Page 1

Nummer 01 2013

et magasin fra Prinfo Communication Group

Salgsfremmende / Side 16 app fester grepet om kundene

Spiss kommunikasjonen med

VIDEO

/ Side 8

Sponsorship til suksess

PCG Interactives Torger Bjørnstad gir en innføring i sponsing, side 22

Fru Berg tar over hos fem byråer

sYV trender for markedsførere

/ Side 18

/ Side 20

UX

User Experience – skap mer nytteverdi for kunden med servicedesign

/Side 24


Duna av Lievore Altherr Molina fr책n Arper


Stockholm, april 2013

Nye muligheter ... Akkurat nå er det i ferd med å skje en endring, som på sikt kan få store konsekvenser, i måten bedrifter og organisasjoner kommuniserer på. De tradisjonelle måtene, f.eks. fysiske utsendelser og annonser i dagspressen, har det siste tiåret gått tilbake – hvert eneste år. De siste 2–3 årene har tilbakegangen vært kraftig. Samtidig – og interessant nok – har de totale investeringene i markedskommunikasjon i gjennomsnitt økt mer enn veksten i samfunnet for øvrig. Markedskommunikasjon utgjør altså en stadig større del av den samlede foredlingsverdien av våre tjenester og produkter. Vi som forholder oss til disse omveltningene til daglig, befinner oss midt i en interessant og spennende utvikling. Dette stiller krav til PCG som organisasjon, og vi må hele tiden utvide kompetansen vår og utvikle arbeidsmetodene våre. Vi har derfor valgt å satse ambisiøst på utdanning: I første omgang er 25 av våre mest sentrale medarbeidere i gang med en ettårig vidareutdanning. Vi har sammen med de to ledende reklameskolene i Norden, Berghs School of Communication i Stockholm og Westerdals i Oslo, utviklet en skreddersydd utdanning som vi kaller PCG Academy. Denne nye kunnskapen er ikke noe vi har tenkt å holde for oss selv. Planen er å være rause med å formidle videre. Etter bare et halvt år ser jeg at vi har fått nye innfallsvinkler til arbeidet vårt, som er å hjelpe kundene våre med å nå ut med deres budskap. I dette nummeret av Communication vil vi gjerne dele noe av det vi har lært, med våre samarbeidspartnere og kunder. Jeg håper du som leser dette, får inspirasjon til å utvikle og effektivisere måten din organisasjon kommuniserer på. Hvis du vil, stiller vi selvsagt opp som sparringspartner og samarbeidspartner, slik at du kan få mest mulig igjen for investeringene dine.

Anders Avenberg administrerende direktør Prinfo Communication Group

Velkommen til Prinfo Communication Group Hos oss finner du spesialister og generalister som sammen utvikler helhetsløsninger innenfor markedskommunikasjon, fra strategi til produksjon. Vår arbeidsmodell tar utgangspunkt i en kompetent kundeansvarlig/prosjektleder som tar ansvar for hele prosessen. Vi er i ditt nærområde og vi forbedrer dine forretninger.

Skribenter Per Torberger, One Man Show Sara Wilk

Hovedkontor: Prinfo Communication Group Holländargatan 21A 111 60 Stockholm

ad Johan Lionell Fru Berg

tlf +46 8 441 86 91 www.pcgnordic.no www.prinfo.no

TRYKK Prinfo Bergs

ANSVARLIG UTGIVER Anders Avenberg Prinfo Communication Group

PAPIR Fra Antalis Omslag: Keaykolour 100% Recycled, 300 g, Camel Innmat: Cocoon Offset, 140 g

REDAKTØR Parasto Sazvar

si d e 3 –

Prinfo Communication Magazine er et klimakompensert magasin. Vi kjøper klimakvoter sammen med papirgrossisten Antalis, noe som innebærer at vi betaler en ekstra avgift for CO2-utslippene forbundet med produksjonen og transporten av papiret i dette magasinet. Les mer om klimakvoter på www.antalis.no


www.keaykolourpaper.com

Explore ⁄ Innovate ⁄ Inspire Artist Ian Wright’s creative and cultural life is the inspiration for a series of artworks which showcase the new Keaykolour collection — now available in 30% Recycled, 100% Recycled and a unique upcycled range. Distributed by

www.arjowigginscreativepapers.com


Nummer 01 2013

24

18

08

22

16

28

Selg mer med video.................. 08 Video er en smart, smidig og ofte kostnadseffektiv måte å kommunisere med målgruppen. Og interessen er økende. Les om utviklingen, mulighetene og hvordan du kommer i gang.

Tenk design – skap bedre tjenester....................... 12 Hvis du vil skille deg ut fra mengden, er det smart å gi målgruppen noe de virkelig trenger. Dessverre har mange oppdaget det – med varierende resultat. Servicedesign er en arbeidsmetode som setter brukeren i sentrum og gjør det enklere å lykkes med tjeneste- og produktutvikling. Vi forteller hva det handler om.

Smart app skaper salg............ 16 I matbutikken får du ofte smaksprøver av skinke, brød eller andre ting. Målet er at du skal få smaken på produktet og kjøpe det. Men hva gjør du når produktene dine ikke kan prøvesmakes? PCG Stockholm gav Hellas kunder muligheten til å teste alle selskapets ekstralys på egen bil.

7 markedsføringstrender i 2013.......................... 20 Vi har samlet de viktigste trendene innen markedsføring i 2013. Er du med?

Spons deg til suksess.............. 22 Mange vil ha. Men kan man ha nytte av å gi? Og hva slags nytte snakker vi egentlig om? Sponsing er i verste fall en god måte å kaste bort mye penger – men det kan også være et viktig steg på veien mot økt omsetning. La Torger Bjørnstad fortelle deg hvordan du lykkes med sponsing.

Med brukerens opplevelse i sentrum.............. 24 Når neste nettside bare er et klikk unna, er det viktig at din egen lykkes på alle områder. Det er der User Experience Design, eller UX, kommer inn i bildet.

”God reklame tar mottakeren på alvor”............. 28

Fem søstre blir én Fru Berg.............................. 18 Nylig slo fem søsterselskaper seg sammen og dannet det nye reklamebyrået Fru Berg. Flere ansatte og bredere kompetanse er blant endringene som kundene setter pris på.

Maria Luthelius er tekstforfatter hos reklamebyrået PCG Stockholm. Hverdagen hennes består sjelden av skriving – men hun er optimistisk med tanke på alle mulighetene som finnes i dag.

si d e 5 –

20


Dyrk kunnskap i

vårsolen Sol. En robåt ved bryggen. Bølgene som klukker mens du ligger og leser. Endelig varme. Tid til å tenke, reflektere. JOHAN WIG hos PCG Stockholm har satt opp en liste over 10 bøker som vil lede deg inn på nye tankebaner 3

1

4

2

1: Den hemlige kocken: det okända fusket med maten på din tallrik (Pocket), av Mats-Eric Nilsson, pris: 79 kr (299 kr inbunden) Synes du smaksforsterkere, emulgeringsmiddel, natriumglutamat og diverse andre E-stoffer høres ut som naturlig mat?

4: The Omnivore’s Dilemma: A Natural History of Four Meals, av Michael Pollan, pris: 114 kr Pollan forsøker å finne ut hvor maten kommer fra. Hvilke lidelser er dyrene blitt utsatt for før de havnet på tallerkenen hans? En uvanlig og informativ matreise.

2: Outliers - The Story of Success, av Malcolm Gladwell, pris: 99 kr En ”outlier” er en person som avviker sterkt fra normen. Hva skyldes det at Steve Jobs, Bill Gates, Beatles mfl. lyktes så til de grader?

5: Onward: How Starbucks Fought for Its Life Without Losing Its Soul, av Howard Schultz, Joanne Gordon, pris: 114 kr En fascinerende beretning om hvordan Howard Schultz har bygd opp Starbucks til det selskapet er i dag. En svært leseverdig bok!

3: Thinking, Fast and slow, av Daniel Kahneman, pris: 149 kr Nobelprisvinneren Kahneman klarer med sin populærvitenskapelige fremstilling å vise hvordan hjernen jobber med system 1, som tilsvarer intuitiv og ubevisst tenkning, og system 2, som er vår langsomme, rasjonelle og fornuftige tenkning.

6: Predictably Irrational, av Dan Ariely, pris: 119 kr Tror du vi mennesker alltid tar rasjonelle beslutninger? Visste du at det faktisk er mulig å forutsi våre irrasjonelle beslutninger?

– si d e 6 –

5


9

7

10

8

7: Positioning (Pocket), av Al Ries, Jack Trout, pris: 117 kr Vil du forstå varemerkebygging? Begynn med boken som innførte begrepet posisjonering. Lettlest, underholdende og full av aha-opplevelser. Det er nærmest tjenesteforsømmelse å ikke lese den.

10: The 4-Hour Chef: The Simple Path to Cooking Like a Pro, Learning Anything, and Living the Good Life, av Timothy Ferriss, pris: 299 kr Effektivitetseksperten Tim Ferriss viser her hvordan du på en systematisk måte kan løse nye problemer og i prinsippet lære deg alt, f.eks. bli en dyktig kokk.

8: Made to Stick (Pocket), av: Chip Heath, Dan Heath, pris: 100 kr Heath undersøker hva som får en idé til å feste seg. Hvordan og hvorfor sprer f.eks. vandrehistorier seg så raskt? Her er det mye å lære for den som vil skape morgendagens farsott. 9: Om jag var din hemmafru, av: Lotta Lundgren, pris: 299 kr Tekstforfatter Lotta Lundgrens kokebok, der hun byr på et utrolig morsomt språk og inspirerende oppskrifter. En underholdende bok med fare for maratonlesing. – si d e 7 –


Rik kommunikasjon med

video

Fra podcasts til foto og video. Foregår det en naturlig utvikling som gjør at vi snart vil se mer videomarkedsføring på nettet? Det ser slik ut. Her kan du lese hva det dreier seg om.

– Som vi sier i 23: ”Video is taking over the web”. Med det mener vi at det eneste vi kan si sikkert om fremtiden på nett, er at kundene kommer til å forvente videomateriale på nettsiden din. Det sier Teddy Falsen Hiis, den norske Sverige-sjefen for den nylanserte videotjenesten 23. Selvsagt har hun, som selger en tjeneste som gjør det enklere for bedrifter å bygge opp et videoarkiv på egen nettside, gode grunner til å fortelle hvor viktig video er i kommunikasjonen. Men det handler ikke bare om å selge. Teddy Falsen Hiis har bærende argumenter for sine synspunkter. – Det er i ferd med å skje noe i Sverige akkurat nå – en videorevolusjon der bedrifter stadig oftere kommuniserer ved hjelp av video. Mange bedrifter og organisasjoner begynner å forstå hvilke behov de har, og hvordan videokommunikasjon skaper verdier for dem selv. Sverige ligger langt fremme innenfor videokommunikasjon, sier hun. En som har vært med på denne revolusjonen lenge, er Björn Falkevik hos Falkevik & Danehav. Han er en av pionerene i Sverige innenfor video på nett. De siste årene har han,

si d e 8 –

sammen med kollega Robin Danehav, gått i bresjen for en gjør-det-selv-revolusjon innen video i Sverige, og blant annet gjort det til en selvfølge å videooverføre arrangementer. Han forteller at utviklingen har gått fra dokumentasjon til kommunikasjon. – For oss begynte det med at vi fikk i oppdrag å filme arrangementer som dokumentasjon. Filmene kunne også spres på Internett som markedsføring, sier han. Björn Falkevik gir mange eksempler på hvordan video kan brukes i en organisasjon. Dokumentasjon er allerede nevnt – ”å ikke filme et arrangement er som å kaste penger ut av vinduet”, sier han – men video kan også brukes til for eksempel effektivisering. I stedet for at noen skal skrive instruksjoner for hvordan du fyller ut en timeliste, kan du filme et intervju med noen som forklarer. Video er også et alternativ til møter langt borte. – Nylig hjalp vi bedriften Intellecta med å lansere rapporten Twittercensus i Finland. I stedet for å bare publisere rapporten på en hjemmeside og prøve å få folk til å gå inn og lese den, sendte vi en presentasjon direkte fra studioet vårt. Sendingen hadde over 500


– Den viktigste fordelen med video er at du kan få sagt mer enn med bare tekst og bilder. Noen ganger er tekst og bilder best, men det som om er felles for våre kunder, er at de ser hvilke ting som kan formidles bedre med video Teddy Falsen Hiis

Teddy Falsen Hiis, Sverige-sjef på 23

seere, som dessuten kunne stille spørsmål direkte via chat. Gjennomslaget ble mye større enn om de hadde leid en konferansesal i Helsinki og presentert rapporten der, sier Björn Falkevik. Han kommer flere ganger inn på videos funksjon som innhold. På nettet er godt innhold, eller content, gull verdt. I motsetning til vanlig reklame har godt innhold veldig lang levetid, og det skaper oppmerksomhet rundt bedriften lenge. – Video er et verktøy for å kunne gjøre ting i perioder med lite aktivitet, sier Björn Falkevik. Publisert innhold er tilgjengelig også mellom periodene med aktiv markedsføring. Det blir en slags ”long tail”-markedsføring. – Hvis du for eksempel bruker YouTube til å publisere filmene dine, blir det også en utrolig effektiv plattform for å få kontakt. Mange kjedesurfer og ser på filmer der. Hvis du da har laget videoen på riktig måte og for eksempel forteller at den hører til et blogginnlegg hos deg, kan det skape trafikk på nettsiden din, forklarer Björn Falkevik. Teddy Falsen Hiis fremhever filmens styrke som kommunikasjonsmedium. – Den viktigste fordelen med video er at du kan få sagt mer enn med bare tekst og bilder. Noen ganger er tekst og bilder best, men det som er felles for våre kunder, er at de ser hvilke ting som kan formidles bedre med video, sier hun. Det handler om å bruke video til å oppfylle de unike behovene hos hver enkelt

si d e 9 –

organisasjon. For en kommune kan det være å gi innbyggerne mulighet til å holde seg oppdatert ved å streame møter. For en butikk kan det være å gi folk mulighet til å klikke og kjøpe når de stopper avspillingen av et klipp, sier Teddy Falsen Hiis. Björn Falkevik forklarer at video kan brukes til å posisjonere seg overfor andre og komme langt opp på trefflistene hos Google. Han gir et eksempel. – Jeg er veldig stolt over kompostbingen min og har laget en liten film om den. Kompost er noe veldig mange snakker om, men få lager film om det. Derfor havnet videoen min langt opp på listene hos Google, forteller han. Teknologien er i rask utvikling. Det gjør at de fleste i dag går rundt med et videokamera i lommen. Steget fra å ha en idé til å ha en film på nettsiden sin er kort – veldig kort. For gjør-det-selv-ambassadøren Falkevik er det et steg alle bør våge å ta. Men fullt så enkelt som å bare ta opp kameraet og filme i vei er det ikke. – Problemet er at mange i dag er tekstmennesker. De er ikke vant til å fortelle med film, sier han. Derfor anbefaler han at du først øver. – Det trenger ikke være så vanskelig. Hvis du gir deg selv 15 forsøk på å formidle noe seriøst, kommer du til å utvikle deg veldig. Allerede på det tredje eller fjerde forsøket vil du ha blitt mye bedre enn på det første. Men hvor mange tar seg tid til det i dag? spør han retorisk. En annen viktig ting er manus. Ved å skrive manus og tenke gjennom filmen på forhånd sparer du tid og øker sjansene for et godt resultat. – Vi lærer i dag opp reportere til å bli mobilvideoreportere. Hvis to personer lager et videointervju, kan det bli veldig, veldig bra, sier Björn Falkevik.


Björn Falkevik Falkevik & Danehav

Teknologien er i rask utvikling. De fleste i dag går rundt med et videokamera i lommen. Steget fra å ha en idé til å ha en film på nettsiden sin er kort – veldig kort. Björn Falkevik

LENKE: Björns kompostfilm: http://bambuser.com/v/4647

Foto: Per Torberger

Med to personer kan den ene holde kameraet, mens den andre tar seg av pratingen. Det innebærer at du slipper å tenke på filmen mens du stiller spørsmål, og kan konsentrere deg om hva intervjuobjektet sier. Et annet konkret råd for filmede intervjuer er å gjennomføre et prøveintervju. Intervju ganske enkelt intervjuobjektet, still de spørsmålene du har tenkt å stille, og lytt nøye til hva personen sier. Deretter slår du på kameraet og stiller de spørsmålene du fikk best svar på. Glem heller ikke lyden. Vind, ventilasjonsanlegg og andre bakgrunnslyder som du ikke tenker over når du står der og skal filme, kan bli veldig tydelige og forstyrrende i den ferdige filmen. Og er det snakk om et intervju der du ikke kan gjøre mange opptak, bør du teste innspillingsutstyret før du gjør selve intervjuet. Få ting er mer irriterende enn å komme tilbake fra et intervju og oppdage at innspillingen av lyd eller bilde ikke har fungert godt nok. Det er en utbredt oppfatning at video er dyrt. Det stemmer hvis vi snakker om SVT-kvalitet. Men det trenger ikke å koste så mye. Mobilvideofilmene Björn Falkevik lager, koster ikke mye mer enn tiden det tar å spille dem inn og publisere dem. Hvis du heve kvaliteten ett hakk, blir det litt dyrere, og så videre, men det er feil å tro at kostnaden for teknisk kvalitet vil hindre deg i å bruke video som kommunikasjonsmedium for bedriften.

si d e 1 0 –

– Den tekniske kvaliteten er ikke avgjørende, med mindre du har konkurrenter som har samme materiale, sier Björn Falkevik. For en markedssjef er det imidlertid ikke produksjonskostnadene som avgjør om noe skal bli virkelighet eller ikke. I stedet handler det om avkastningen: Forsvarer den forventede avkastningen investeringen? For eksempel er en TV-reklame lønnsom hvis kostnadene forbundet med å produsere og sende den er lavere enn inntektene reklamen genererer. Det er vanskelig å komme med konkrete tall for avkastningen. – Det handler om å finne ut hva som er maksimal avkastning for nettopp din bedrift. For noen bedrifter er det antall visninger av et bestemt klipp. For en eiendomsmegler kan det være at noen som ser en film av en bolig, tar kontakt for å komme på visning, forklarer Teddy Falsen Hiis, og fortsetter: – Mange glemmer at avkastning på investeringer ikke nødvendigvis handler om å telle antall klikk, særlig ikke når det gjelder video. Björn Falkevik poengterer også at kontaktkostnaden må tas med i beregningen. – Det tok meg kanskje 20 minutter å lage kompostfilmen min. Jeg hadde ventet meg 2–3 seere, men det ble nærmere 20. Det er ikke mye, men jeg fikk tross alt 20 personer til å se på en kjempedårlig film om kompost. Det betyr at kontaktkostnaden var utrolig lav sammenlignet med mye annet, sier han. Både han og Teddy Falsen Hiis tror video på nett har en lys fremtid. Mulighetene blir stadig flere. – Jeg ser lyst på fremtiden. Teknologien for video på nett er i rask utvikling. Det tror jeg kommer til å føre til enda mer kreativitet fremover, sier Teddy Falsen Hiis.


• Bæreposen•

•• -den•perfekte•reklameplakaten •• •• •• •• ••

Sørg•for•at•kundene•dine•tar•varemerket•ditt•ut•på•gaten• Bæreposer•med•tvinnede•og•flate•håndtak• Luksus•bæreposer•med•snorhåndtak• Spesialproduksjon•i•mange•formater,•design•og•trykk• Leveres•også•uten•trykk

Vi hjelper deg å finne den bæreposen som passer ditt behov ift. pris, design og funksjonalitet

Bæreposer•med•• tvinnede•og•flate•håndtak ••• Vi hjelper deg å

••Produseres•i•hvitt•eller•brunt•kraftpapir finne den ••Papir•90•-•110•gr/m2•avhengig•av•bæreposens•størrelse bæreposen som ••Formater•fra•14•x•21•til•54•x•50•cm. ••Tvinnede•håndtak•i•forskjellige•farger passer ditt behov ift. ••Flate•håndtak•som•egner•seg•til•tungt•innhold•og•som•cateringposer pris, design (avhengig•av•posens•størrelse)•• ••Tvinnede•håndtak:•fra•2000•stk.• og funksjonalitet ••Flate•håndtak:•fra•5000•stk. ••Trykk•inntil•9•farger•(8•+•lakk)

Luxus•bæreposer•• -styrker•det•etterlatte•inntrykket ••Standard•papir•bestrøket•170•gr/m2.•• • Andre•kvaliteteter•kan•også•skaffes ••Matt•eller•blank•overflate ••Offset•trykk•inntil•9•farger ••Preging•og•embossing•er•mulig ••Formater•fra•7•x•9•til•70•x•50•cm. ••Leveres•også•som•flaskeposer ••Snorhåndtak•i•bomull•eller•polyester.•Forskjellige•farger ••Minimum•opplag•100•stk. ••Leveres•også•med•utstanset•håndtak


Tjen på tjenester Tekst: Sara Wilk Foto: Helene Smedberg Bernstone & Anja Callius

For å utvikle førsteklasses tjenester holder det ikke å se på hva bedriften tilbyr. Det er minst like viktig å finne ut hva kundene trenger og vil ha. Tjenestedesign en metode for forretningsutvikling som virkelig setter brukeren i sentrum.

Vi leverer barna i barnehagen og reiser kollektivt til jobben. Vi finner musikk på Spotify og TV-programmer på SVT Play. Noen ganger unner vi oss å spise ute, leier noen til å vaske leiligheten eller bestiller hjemkjøring av ferdige matkasser. Om kvelden tar vi oss kanskje en tur på treningssenteret eller ringer noen ved hjelp av Skype. Hverdagen vår er full av tjenester, selv om vi ikke alltid legger merke til dem. Derfor er det ikke så rart at tjenestedesign – eller servicedesign, som det også kalles – vinner terreng. Det er en metode som hjelper bedrifter med å konkurrere i takt med at tjenestene blir både flere og bedre. Som navnet antyder, handler det om å designe tjenester, og meningen er at utformingen skal være forankret i tjenestens formål og funksjon – noe som dessuten gjør tjenesten interessant for målgruppen. – Prosessen vi bruker innen tjenestedesign, tar utgangspunkt i brukeren. Vi sitter ikke og gjetter på hva brukeren vil ha. I stedet gjør vi mye research. Vi går ut og spør målgruppen i stedet for å lage et skrivebordsprodukt, sier Hanna Ydremark, industridesigner i firmaet Ydremark designstudio.

si d e 1 2 –

Grunntanken innenfor tjenestedesign er at brukerne selv er best kvalifisert til å bidra til utviklingen av en tjeneste som skal appellere til – ja, nettopp – dem. Mye handler om å virkelig forstå kundenes faktiske behov, drivkrefter og ønsker, i stedet for å gjette seg til dem. Derfor involveres brukerne i hele utviklingsprosessen gjennom blant annet intervjuer og observasjoner. – Tjenesteutvikling handler om å skifte perspektiv og gå fra den tradisjonelle tilnærmingen med fokus på det som leveres, til å sette brukerne i sentrum og ta utgangspunkt i deres behov. Tidligere var for eksempel et treningssenter bare et sted vi gikk for å trene. I dag handler det å drive et treningssenter om en masse ulike tilbud, om å skape en følelse og en relasjon, forklarer hun. Tjenestedesign er en metode for forretningsutvikling som kan brukes til å utvikle nye tjenester og gjøre eksisterende tjenester enklere å bruke, men også til å forklare tjenester på en lettfattelig måte eller til å tilpasse hele prosesser til kundenes behov. Metoden kan brukes av alle. Da Försäkringskassan gjennomgikk sine nettjenester for foreldrepenger og hadde som mål å gjøre kontakten med myndighe-


SVT Play har blitt en bransjestandard for hvordan vi ser på TV på datamaskinen.

Tjenesteutvikling handler om å skifte perspektiv og gå fra den tradisjonelle tilnærmingen med fokus på det som leveres, til å sette brukerne i sentrum og ta utgangspunkt i deres behov. Hanna Ydremark, Ydremark Designstudio

PERSONLIG CHECKLISTA

‡

Vänta barn

‡ ‡ ‡

‡ Mycket att tänka på? Nu när du snart ska få barn är det mycket att tänka på. Här får du tips och råd om hur du ska göra och om din rätt att vara föräldraledig. Vi hjälper gärna till.

Checklista

För blivande föräldrar. Skapa din lista >

Et av konseptene Transformator Design utviklet sammen med Försäkringskassan, var en sjekkliste for blivende foreldre. Den ble lansert nylig.

tene så enkel som mulig, benyttet de seg av tjenestedesign. Som del av prosjektet gjenInformation om att administrera att få barn nomførte tjenestedesignbyrået Transformator Skapa din egen lista Design Vad gäller för mig over hundre kvalitative intervjuer med Information sprids via foreldre for å forstå hva som kunne bli bedre. hemsida, MVC, BVC informella nätverk, Deföräldraforum ville også danne seg et bilde av hva som Skapa förutsättningar för att skjer förbereda sig når foreldre søker om foreldrepenger, og hvordan familiesituasjonen er når et barn blir sykt. De oppdaget at Försäkringskassan og foreldrene hadde svært ulikt syn på foreldrepenger. Försäkringskassan oppfattet det som et gode – og da kan det være greit å kreve at brukerne skal følge kompliserte fremgangsmåter. Foreldrene oppfattet det som en rettighet – og ble frustrerte over rotete skjemaer. Arbeidsgruppen kom også frem til at foreldrepenger er et spørsmål som angår hele familien. Dette resulterte i en idé om en slags familieoversikt der flere voksne kan følge med på alle sakene som gjelder familien. Ved å spørre brukerne fikk man altså mye verdifull informasjon som kunne gjøre tjenestene smidigere og mer brukervennlige. Tjenestedesign er ifølge Hanna Ydremark heller ikke bare nyttig for rene tjenestebedrifter. Også tradisjonelle produksjonsbedrifter leverer ofte tilknyttede tjenester.

si d e 1 3 –

En bilforhandler driver ikke bare med salg av biler, men tilbyr gjerne også forsikringer, serviceordninger og reservedeler – noe som øker kontakten med kundene og forhåpentligvis også omsetningen. – I dagens knallharde konkurranse holder det ikke å se på en del av virksomheten. Du må se på alt. For meg er tjenestedesign en måte å angripe hele organisasjoner på: å begynne med bedriftens tilbud og så gå mer detaljert til verks for å finne ut hva som kan bli bedre, forklarer hun. Tjenestene blir dessuten en stadig viktigere del av tilbudet, konstaterer hun. Gjennomtenkte tjenester har blitt et reelt konkurransefortrinn. – Jo flere konkurrenter det finnes, jo høyere krav stilles det til leverandørene. Det kan ses på som en modningsprosess: Først konkurrerer man på pris, deretter på kvalitet og til slutt på design i form av gjennomtenkt utvikling, noe som også omfatter tjenestetilbud. Da SVT lanserte SVT Play, hadde de for eksempel tilbudt tilgang til TV-programmer på hjemmesiden sin ganske lenge. Men med den nye satsingen arbeidet de aktivt med brukerne sammen med designbyrået Doberman.


De så både på brukernes demografi, på hvordan de oppførte seg på Internett, og på hvor vant de var med å se på TV på nettet. Med utgangspunkt i det, og med fokus på tilgjengelighet og enkelhet, utviklet de et nytt konsept som skule vise seg å bli en bransjestandard.

Hanna Ydremark Arbeidsplass:Ydremark designstudio Eksempler på kunder: Teknikföretagen, Tjeders, Rolling Optics, Popomax og Climatewell.

Ann-Charlotte Geissler Arbeidsplass: Kalas design och kommunikation Eksempler på kunder: Almega, Future City, Bemanningsföretagen og Järnvägsentreprenörerna.

Ann-Charlotte Geissler, prosjektleder, informatør og eier av firmaet Kalas design och kommunikation, har nylig fått opp øynene for tjenestedesign og hva det kan bidra med. – Egentlig er det ganske lenge siden første gang jeg kom i kontakt med tjenestedesign, men da visste jeg ikke at det var tjenestedesign. I organisasjonen der jeg jobbet, samlet vi inn informasjon og kunnskap om brukerne og utarbeidet såkalte personas, oppdiktede brukere som representerer ulike målgrupper. Det er en spennende måte å jobbe på, og det var så enkelt å bruke etterpå. Brukeren var til stede på en helt annen måte, forteller hun. Selv ser Ann-Charlotte Geissler mange fordeler med tjenestedesign, og hun har nylig begynt å samarbeide med Hanna Ydremark. Hun poengterer blant annet at når man finner ut hva brukeren faktisk vil ha, reduseres risikoen for at bedriften bruker penger på ting som de ikke vil lykkes med på sikt. Dessuten gir det mulighet til å kommunisere direkte med kundene. – Det som appellerer til meg, er at det er en kreativ prosess. Man vet ikke helt hva som kommer til å skje, hvis man setter seg ned sammen og tenker ut fra de forutsetningene som finnes. Men resultatet blir ofte bedre enn forventet, sier hun og forsetter: – Dessuten hjelper tjenestedesign oss med å identifisere tjenestens sterke sider. Og ettersom behovene hele tiden endrer seg, må vi følge med på kundene våre og være i kontinuerlig utvikling. Mange store bedrifter jobber allerede med tjenestedesign. Men Ann-Charlotte Geissler ser også at det kan være svært nyttig for både små og mellomstore organisasjoner. – Den forbedringen som gjøres, fører jo til direkte salg, siden det er noe kundene allerede har gitt uttrykk for at de vil ha. Den bedriften som er tydeligst og har det beste tilbudet, er også den bedriften som appellerer mest til kundene, forklarer hun. Hanna Ydremark ser at etterspørselen etter tjenestedesign øker, kanskje fordi stadig flere merker at konkurransen blir hardere, og at alle kontaktflater teller. – De fleste bedrifter som jeg snakker med, forstår at de må gjøre disse endringene og er veldig interesserte. Tjenestedesign er en del av merkevareutviklingen, og når bedriftene gjennomgår hvem de er, hvordan de oppfattes, og hvem de vil være, blir det tydelig at også tjenestene er viktige.

si d e 1 4 –

Designprosessen Designprosessen følger ikke et fast mønster og varierer fra gang til gang. Litt forenklet kan vi likevel dele den inn i fem ulike deler: utforskende fase (når man gjør research, innhenter informasjon om bedriften, gjennomfører brukerintervjuer og identifiserer problemet), skapende fase (når man jobber med konsepter og ideer), analysefase (når man går gjennom ideene med utgangspunkt i tidligere innhentet informasjon og tester dem), utførende fase (når man lager en prototyp og jobber videre med tester) samt iverksettingsfase. Kilde: This is Service Design Thinking (John Wiley & Sons) / HannaYdremark


Tack Fredrik Nyman för ditt fina bildspråk.

Johner.se gillar [ tillväxt ]

Hur ser tillväxt ut för dig? I vår bildbank hittar du mängder av inspiration som hjälper dig att visa upp verksamheten på ett nytt sätt. Med bilder du inte trodde fanns. Som kommunikatör och kreatör kan det vara skönt att få byta perspektiv ibland. Välkommen till en bildbyrå med ett naturligare uttryck.


”There’s an app for that” Det var Steve Jobs som sa det i 2009. Hella produserer blant annet ekstralys til biler. Nå øker de salget ved hjelp av sin app.

F u nksjon i fokus for appmakere

Foto: Johan Larsson

Historien om Hellas mobilapp begynte allerede på slutten av 1990-tallet. Da laget selskapet en CD, der potensielle kunder fikk se selskapets ekstralys montert på en rekke ulike bilmodeller. Tanken var at kunder og forhandlere skulle få se hvordan en viss type ekstralys ville se ut på nettopp deres bil. Løsningen fikk navnet Prøverom (Provhytten). Da folk flest hadde fått noenlunde rask Internett-forbindelse, rundt 2005, ble Prøverom flyttet over på nettet. Der kunne brukeren selv gå inn og prøve alle Hellas ekstralys på sin egen bilmodell. Det var en god og selgende løsning å kunne vise hvordan ekstralysene så ut på kundens egen bil. Men Prøverom var også en veldig dyr løsning, siden de ulike bilprodusentene lanserer stadig nye modeller – akkurat som Hella selv gjør. Å holde nettsiden oppdatert og aktuell var både vanskelig og dyrt. Man begynte å stille spørsmål ved Prøverom. Var det virkelig behov for denne løsningen? – Da foretok vi en undersøkelse blant kunder og forhandlere. Særlig forhandlerne var veldig positive – det var et sterkt salgsargument å kunne vise kunden ekstralysene på riktig bil. Ofte var det utslagsgivende, forteller Henrik Feldt, art director hos PCG Stockholm.

Da smarttelefonene slo gjennom, oppstod tanken om å lage en app i stedet. Det kunne innebære nye muligheter for Prøverom. – Vi begynte å se på hva andre hadde gjort. Det viste seg at det fantes en masse såkalte skin-funksjoner, det vil si at en app kan legge til ting på et bilde du har tatt, for eksempel avrundede hjørner eller blide fjes, forklarer Henrik Feldt og fortsetter: – Jeg kom frem til at man kunne ta bilde av sin egen bil og deretter legge på en skin. Da trengte vi jo bare å legge til ekstralysene. Ideen ble presentert for Hella,

som gav sin velsignelse. Så begynte byrået arbeidet med å utvikle appen. – Vi begynte med å se på hva appen skulle inneholde. Det er viktig å bestemme det helt fra begynnelsen, for når du har begynt å utvikle appen, er det dyrt å gjøre endringer, sier Henrik Feldt. Hella har mange ekstralysmodeller med ulik styrke og størrelse. Dessuten ville byrået at appen skulle gi svar på vanlige kundespørsmål, slik at kunden ikke måtte gå veien om en selger. – Igjen ble kunder og forhandlere intervjuet som et ledd i prosessen med å velge ut hvilket materiale som skulle inngå i appen, forteller Henrik Feldt.

si d e 1 6 –

Når vi hadde bestemt oss for innhold, begynte reklamebyrået å lage skisser av hvordan appen skulle se ut. Neste steg var å diskutere planene med produksjonsselskapet. – Der ble det en del frem og tilbake. Produksjonsselskapet, som hadde mye erfaring med å utvikle apper, tenkte litt annerledes enn vi hadde gjort. Det førte til at vi måtte gjøre om på skissene våre og lage tydeligere knapper, færre fliker og så videre, forteller Henrik Feldt. Det er mange feller man kan gå i når man utvikler apper. Én handler om navigeringen i appen. På en hjemmeside kan du hoppe fra startsiden og langt ned i sidestrukturen, og så tilbake igjen. I en app må du imidlertid gjøre alt steg for steg – og tar du mange steg, blir det vanskelig å finne navigere. Til slutt hadde appen fått både innhold og form, og produksjonsselskapet kunne sette i gang med sin del av jobben. Deretter ble appen testet, før den ble lansert for iPhone. Det viktigste var å få appen ut til forhandlerne, men den ble også et fast innslag i Hellas reklame gjennom hele året. Appen fikk en varm mottakelse. – Med tanke på at det er et lavinteresseprodukt, ble det en suksess. Vi hadde regnet med at noen hundre personer – utenom forhandlerne – ville laste ned appen, men vi kom snart opp i nærmere 10 000 nedlastinger. Det er mye for et så lite produkt, sier Henrik Feldt.


– Og forhandlerne var veldig glade, for de fikk et nytt verktøy de kunne bruke til å overtale kundene til kjøp. Til sammen tok det cirka to og en halv måned å produsere Hella-appen. Det er medregnet 2–3 uker med venting på godkjenning fra Apple. – Egentlig tror jeg man kan utvikle en app på rundt en måned hvis man ikke regner med venting på Apple. Man da snakker vi om en ideell situasjon, sier Henrik Feldt. iPhone er heller ikke alt. Hellas app ble også utviklet for Android-telefoner. I alle fall for noen av dem. Siden ulike Android-telefoner bruker ulike systemer og ulik teknologi, er det veldig mye vanskeligere å utvikle apper for Android. – Til slutt måtte vi nøye oss med å lage appen for de vanligste telefonmodellene, forteller Henrik Feldt.

Henrik Feldt tror apper har en lys fremtid. Fremfor alt tror han på stor vekst innenfor to kategorier av apper. – Den ene er økonomi, med banktjenester, betaling, sikkerhet, koder, kryptering og sånt. Den andre er pedagogikk og spill – at du kan spille spill og samtidig lære noe. Akkurat nå er det veldig mange programmerere som bytter ut Cola med tåteflaske når de får barn, og det tror jeg kommer til å påvirke mye, sier han. Hvis du vil utvikle en app, bør du legge mye tanke i den. Fremfor alt bør du tenke på hvilken funksjon appen har for folk: Hvis ikke appen har en naturlig funksjon, blir det lett en ”jaså-effekt”, mener Henrik Feldt. Utviklingen av appen stiller også høye krav, både til gjennomtenkt grensesnitt og andre ting som gjør appen brukervennlig, og til god programmering. Det er heller ikke slik at alle selskaper må ha en app.

Vi hadde regnet med at noen hundre personer – utenom forhandlerne – ville laste ned appen, men vi kom snart opp i nærmere 10 000 nedlastinger. Det er mye for et så lite produkt. Henrik Feldt

Hellas forside: Appens startside på henholdsvis iPhone- og Android-telefoner. Siden Android-telefoner har ulike spesifikasjoner og ulik ytelse, har Hella valgt å utvikle appen bare for noen av de mest populære modellene.

Hella-forhandlere: Appen har blitt veldig populær blant Hella-forhandlerne, men også blant privatpersoner. Siden appen forteller hvor nærmeste forhandler er, stimulerer den dessuten potensielle kunder til kjøp.

si d e 1 7 –

– Mange selskaper har ikke behov for en app. Men hvis du skal lage en, må du sørge for at den har en nyttig funksjon for brukeren, eller at den skaper salg. Det finnes veldig mange tulle-apper som man ikke forstår hensikten med, sier Henrik Feldt. Dessuten kan det være smart å prøve å underholde. – I morges, da jeg satt på t-banen, ble jeg sittende og se på de andre i vognen. Av 23 personer satt 21 med telefonen. Kanskje blir det i fremtiden stadig viktigere å gjøre informasjonen både tilgjengelig og underholdende?


Etter mange år i samme konsern, men med ulike navn, har fem PCG-byråer nå valgt å arbeide under samme varemerke. Derfor finner du nå kommunikasjonsbyrået Fru Berg i både Jönköping, Oskarshamn, Stockholm, Vetlanda og Växjö.

I orden for

Fru Berg Foto: Patrik Svedberg & Sara Landstedt

Da PCG byrået FRU BERG ble lansert, brukte de foto aktivt. Både av ideer og konsepter. Marie Fernström var ansvarlig.

si d e 1 8 –


Kreativt ansvarlig i det nye byrået

Fru Berg Fru Berg består av de tidligere byråene Kommunikationsbyrån Vinna (Jönköping), Prinfo Bergs (Vetlanda, Oskarshamn, Växjö) og Raymond Sweden (Stockholm). Til sammen har Fru Berg i dag 19 ansatte. Eksempler på kunder er Mastec, Högskolan i Jönköping, Elmia,Växjö kommune, Erikshjälpen, L2 og Lappset. Mer informasjon på fruberg.se

er Marie Fernström. Hun ser mange fordeler ved at kontoret i Jönköping og søsterselskapene endelig har samme navn. – For kundenes del gir det større trygghet at vi nå er flere ansatte i samme byrå. Det medfører for eksempel at vi får bredere kompetanse, og at vi ikke behøver å leie inn eksterne ressurser i travle perioder, forteller hun. – For vår egen del betyr det at vi får et nærmere forhold til våre kollegaer i konsernet. For å velge de rette personene til en arbeidsgruppe og jobbe kreativt – med konkrete resultater for oppdragsgiveren – kreves det at man kjenner hverandre godt. Nå som vi har organisert oss under samme paraply, har samarbeidet blitt både enklere og mer omfattende. Det nye byrået har allerede fått flere nye oppdragsgivere. – Det tror jeg skyldes at vi har blitt større, sier Marie Fernström. Fire av de fem byråene som nå har blitt til ett, holder til i Småland. Selv om det ikke er langt mellom de ulike kontorene, er det viktig at de er representert på disse stedene. – Den lokale tilstedeværelsen betyr veldig nye. Riktignok kan du i dag sitte hvor som helst og jobbe via Internett, men at vi holder til i nærheten av oppdragsgiverne våre og har god oversikt over både markedet og konkurrentene deres, det er en fordel som er vanskelig å konkurrere mot, sier Marie Fernström. En annen fordel er at det er veldig enkelt for byråene å møte oppdragsgiverne sine. Fysiske møter har fortsatt noen viktige fordeler sammenlignet med kommunikasjon via videokonferanse, telefon eller e-post. Fru Berg har i hovedsak tre

spesialområder: livsstil, industri og offentlig sektor. En direkte merkbar effekt av at byråene nå samarbeider tettere, er en bredere kunnskapsog erfaringsbase. – For eksempel har vi nå intern kompetanse på film og digitale medier, forteller hun. At noen av byråene opprinnelig var trykkerier, gir Fru Berg ytterligere bredde i tilbudet. – Vi er et reklame- og kommunikasjonsbyrå som gjerne jobber med strategi og konseptuell markedsføring, men vi kan også fungere som et rent produksjonsbyrå, sier Marie Fernström. Takket være bredden i tilbudet kan Fru Berg tilpasse tjenestene sine til hver enkelt oppdragsgivers unike behov. – Vårt mål med alt samarbeid er å skape langsiktige relasjoner til alle våre oppdragsgivere. Vi ser dessuten ofte at bransjekunnskapen vi har innenfor spesialområdene våre – livsstil, industri og offentlig sektor – skaper spennende synergieffekter hos våre svært ulike kunder. Det er alle parter glade for, sier Marie Fernström.

si d e 1 9 –

Marie Fernström Creative Director

Noen eksempler fra Fru Bergs portefølje: Högskolan i Jönköping, L2 Design Group, Länstrafiken,Växjö City, Erikshjälpen og Fru Bergs egne interne manifest.

HÖGSKOLAN FÖR LÄRANDE OCH KOMMUNIKATION HÖGSKOLAN I JÖNKÖpING 2013

”sms” stavas numera ”app” Från och med 1 februari 2013 försvinner möjligheten att betala sin biljett via SMS. Med vår nya app betalar du enkelt och snabbt med betalkort eller faktura. I appen hittar du också tidtabeller och andra funktioner som gör resan enklare. Vi ger 10% rabatt på resor för dig som använder appen! Mer information hittar du på www.jlt.se

Ladda ned på din mobil!

Jönköping MobiTime

I appen väljer du om du ska betala med VISA eller MasterCard eller via Klarnafaktura. Mer information om våra mobiltjänster hittar du på www.jlt.se

FRI PARKERING facebook vaxjocity.se

FRÅN LINNÉ TILL TEGNÉR


trender for markedsførere Det er på tide å oppdatere prognosene igjen. Her er SYV sterke trender for 2013 som det lønner seg å følge med på. Konkurrentene gjør det, så pass på at du ikke havner i bakleksa.

01

Noe som er blitt stadig viktigere de siste årene, er at merkevarene må være autentiske. Det nytter ikke å si én ting og gjøre en annen. Det bedriften sier at den står for, må gjelde for hele organisasjonen. Mange bedrifter sliter med omdømmeproblemer – fra klesprodusenter uten oversikt over hva som foregår på fabrikkene, via helseforetak til matprodusenter som ikke har kontroll over råvarene. Sørg for at bedriften din ikke blir den neste som får negativ presseomtale.

Vær deg selv

02

Bedriftens samfunnsansvar, Corporate Social Responsibility (CSR), er et annet punkt som klatrer stadig høyere opp på markedsførerens agenda. På hvilke måter bidrar bedriften din til samfunnsøkonomien (f.eks. etisk), hvordan arbeider dere for miljøet, hvilket sosialt engasjement har dere? Det kan virke urettferdig at bedrifter skal ta ansvar for mer enn å holde hjulene i gang og sysselsette de ansatte. Men faktum er at gjennomtenkt CSR-arbeid ikke bare kommer samfunnet utenfor bedriften til gode – ofte fører det til bedre lønnsomhet ved at ressursutnyttelsen på ulike måter blir mer effektiv. Noe du kan bruke som et argument overfor aksjonærer som bare er opptatt av avkastning.

Merkevaren tar ansvar

03

Big data, research, benchmarking, fokusgrupper, personalundersøkelser og alle andre kilder til informasjon om merkevarens liv og levnet er gull verd i dag. Takket være alle dataene du kan samle inn, har du mulighet til å skaffe deg mer kunnskap om både kunder, konkurrenter og selve merkevaren. Hva kan du gjøre for å styrke bedriftens tilbud?

Full kontroll over data

– si d e 2 0 –


04

Særlig på Internett blir ulike bildetjenester, f.eks. Pinterest og Instagram, stadig mer populære. Mange bedrifter har allerede vist at det er tjenester som kan bidra til vekst for en merkevare. Men det er ikke alltid åpenbart hvordan en bedrift eller en merkevare kan utnytte en tjeneste som krever fotografier eller andre bilder. Hvordan visualiserer du merkevaren din?

Visuelle merkevarer

05

I USA jobber bedrifter og merkevarer allerede med å representere opplevelser for sine tilhengere. En foregangsbedrift er Apple, som med sine produkter, lanseringer, butikker og mye annet har skaffet seg en hengiven tilhengerskare. Det ønsker flere å lykkes med. En av dem er Apples gamle konkurrent, Microsoft, som blant annet åpnet egne butikker i fjor: Microsoft stores.

Merkevareopplevelser

06

Det skal ikke være nødvendig å si det. Du er kanskje allerede lei av å høre det. Og kanskje er du en av dem som ikke trenger å høre det. Men mobile enheter – telefoner og nettbrett – er i ferd med å bli de viktigste verktøyene for surfing på Internett. Ikke i jobbsammenheng, men privat. Det stiller krav til deg og den opplevelsen du klarer å gi dine besøkende. Klarer du å oppfylle kravene?

Mobile merkevarer

07

Jada, video vokser jevnt og trutt. Som du kanskje allerede har lest i denne utgaven, blir det stadig vanligere at bedrifter bruker video på nett i markedsføringen sin. Det er ingen grunn til å tro at utviklingen kommer til å snu med det første. Så hvis du ennå ikke har fått med video i årets markedsplan, er det på høy tid. Hva kan dere gjøre på video som bidrar til å øke salget i 2013?

Bevegelige merkevarer

– si d e 2 1 –


Det er i hovedsak to grunner til at en bedrift sponser: Enten gjør de det fordi hjertet forteller dem at det er riktig. Eller så gjør de det fordi det er en smart investering. PCG Interactives Torger Bjørnstad gir her en innføring i sponsing.

LØNSOMT

– men det kreves en strategi med engasjement. Torger Bjørnstad er strateg hos PCG Interactive i Oslo og har lang erfaring med sponsing. Han har i mange år vært aktiv i ulike organisasjoner og i idrettsbevegelsen, noe som gir ham bakgrunn fra både giver- og mottakersiden i sponsorsammenheng. Hva kan sponsing bidra med for min bedrift?

Det kan for eksempel hende at du får intern kritikk for sponsingen – ”vi skal liksom spare, og så bruker bedriften massevis av penger på sponsing”. Da må du kunne vise internt at sponsingen gir noe tilbake, for eksempel ved å invitere dem du sponser, til bedriften i ulike sammenhenger. Men det må være målrettet, i likhet med alle andre aktiviteter i bedriften.

logo. Det er for enkelt, og det fungerer sjelden. – Det fører til kortvarige samarbeid, og det gagner ingen. Derfor kreves det investering også fra mottakeren av sponsing – innenfor idretten setter vi ofte av mellom 20 og 30 prosent av bidraget til det. Hvordan velger jeg hvem jeg skal sponse?

Hvordan lykkes jeg med dette? – Nesten ingenting hvis du ikke selv er innstilt på å gjøre det som kreves for at det skal bli en vellykket investering. Men hvis du er det, kan sponsing bidra på mange ulike måter. – Hvis du ser på sponsing som en investering, handler det om at du skal få tilbakebetalt for innsatsen med rente. Sponsingen skal øke omsetningen og fortjensten din. Hvilke bedrifter har noe å tjene på sponsing? – Alle som er innstilt på å legge ned arbeid i sponsingen, kan ha nytte av det. Det kreves at du investerer både tid og penger. I tillegg til selve sponsorbeløpet bruker mange bedrifter mellom én og halvannen gang så mye penger på kostnader knyttet til sponsingen. – Om ikke annet så kreves det penger for å igangsette og opprettholde sponsingen.

– Du må være veldig flink til å identifisere hvilke sponsoraktiviteter som vil gi noe tilbake. Du må sette deg ned og tenke over hvordan du kommer til å tjene på sponsingen. Du kan høste både materielle og immaterielle gevinster. – Materielle gevinster handler om å øke omsetningen gjennom sponsingen. Sponsingen bidrar til at du blir synlig for målgruppen, og at de blir bevisste på at du finnes. Da er det også viktig å velge riktig sponsorobjekt. – Hvis jeg selger merkeklær, for eksempel Gant eller Lacoste, sponser jeg ikke boksing, men heller tennis eller golf. Finnes det noen vanlige feil som mange gjør? – Det er vanlig at den som sponses, ser på det som en gave, eller som betaling for å vise frem en

si d e 2 2 –

– For å velge riktig må du forberede deg godt og forsøke å finne et sponsorobjekt som du kan ”eie”, noen du kan være en dominerende eller eneste sponsor for. Hvis du blir en av mange sponsorer, får du mindre selvfølgelig effekt av sponsingen. – Dessuten må du velge et sponsorobjekt som representerer den posisjonen du ønsker at varemerket ditt skal ha. Hva regnes som et godt resultat av sponsing? – Som et minimum bør du få tilbake 1,5 ganger det investerte beløpet. Da snakker jeg ikke om fancy eller symbolske ting som reiser til Nice eller tilfeldig plasserte reklamebannere, men om ren omsetning. Dette må komme i tillegg til økt kjennskap til sponsorens langsiktige budskap eller logo.


Sponsing gjør at du kan bli synlig for riktig målgruppe, men det kommer ikke av seg selv. Torger Bjørnstad

– Jeg synes også du kan kreve at sponsorobjektene på en eller annen måte engasjerer seg i bedriften i sponsorperioden. Og det handler om mer enn å holde et foredrag. – Arbeidet mitt består ofte i å gi kreative råd om hvordan en sponsoravtale kan synliggjøres eller brukes internt. Blant annet kan det virke direkte inn på omsetningen. – La oss for eksempel si at jeg sponser skiløperen Petter Northug, og at han kommer til bedriften min og sier: ”Hvis alle tar trappen i stedet for heisen i to måneder, får en av dere bli med meg til Hawaii på treningsleir”. Hvis det fører til at flere tar trappen, kan bedre kondisjon og oksygenopptak føre til økt effektivitet og kreativitet, noe som blir lønnsomt for bedriften. – Hvis du ved hjelp av slike tiltak kan redusere sykefraværet i bedriften med så lite som 0,5 prosent, kan du spare veldig mye penger hvis bedriften er stor. – For B2B-bedrifter finnes det en annen god mulighet: Den som sponses av flere ulike B2B-bedrifter, bør tilby sponsorene møteplasser. Slik kan de komme i kontakt med nye kunder eller leverandører – og sponsingen går direkte fra å være en kostnad til å bli en investering.

Godt eksempel!

Tandem utvider kontaktnettet gjennom sponsing PCG-byrået Tandem Reklame i Trondheim har valgt å sponse en av kundene sine: nyetablerte Senter for tidligmusikk. Tandem Reklame sponser senteret med kreative tjenester. Blant annet har de jobbet med kommunikasjonskonsept og grafisk identitet. Gjennom sponsingen får Tandem Reklame kontakter innenfor universitetsog forskningsmiljøet i Trondheim, noe som er verdifullt for reklamebyrået.

Oops!

Red Bull

Nike

Energidrikkprodusenten Red Bull har lenge vært storsponsor av actionsport. Så snart det arrangeres skating, snowcross, utforsykling eller annen idrett for våghalser, er Red Bull på plass. Gjennom denne sponsingen har Red Bull gjort actionsport til sin egen plattform. Selvfølgelig finnes det andre sponsorer, og selvfølgelig finnes det arrangementer de ikke sponser, men det er klare koblinger mellom selskapet og denne typen idrett.

Nikes sponsing av sørafrikanske Oscar Pistorius førte til negativ publisitet etter at han ble mistenkt for å ha skutt og drept kjæresten sin. Plakaten med Pistorius og teksten ”I am the bullet in the chamber” – ”Jeg er kulen i kammeret” – ble ekstra uheldig fra et PR-synspunkt etter den tragiske hendelsen.

si d e 2 3 –


UX gir brukeren makten over nettsidene

Målet med UX er at du skal levere et bedre produkt til brukeren. Hvis du tenker UX når du utvikler digitale tjenester, kan du for eksempel unngå at det oppstår behov for å gjøre om nettsiden hvert tredje år. James Royal Lawson

Foto: Charlie Drevstam

UX, eller User Experience Design, ligger som begrep nær servicedesign. Men mens servicedesign handler om helheten og om å utvikle tjenester fra bunnen av, er UX mer spesifikt. Det dreier seg ganske enkelt om å skape gode digitale brukeropplevelser. Det er imidlertid vanskelig å si nøyaktig hva UX er. – User Experience er et paraplybegrep. Hva det betyr eller omfatter, har folk ulike oppfatninger om. For enkelte kan det være å lage wireframes, eller det kan handle om brukervennlighet, tilgjengelighet, grensesnittet mellom menneske og datamaskin, interaksjonsdesign, grafisk design og andre ting, sier James Royal Lawson, digital strateg og UXekspert i Beantin Webbkommunikation. Sammen med Per Axbom, digital rådgiver med vekt på UX i Axbom Innovation, driver han UX Podcast, en podcast som handler om nettopp design av brukeropplevelser. Med den bakgrunnen har sikkert James måttet definere UX mange ganger, og vi ber ham derfor om å gjøre det igjen.

– Jeg pleier å si at UX er det som vises på skjermen og møter menneskene. Det er noe som inngår i alle definisjoner av UX, sier han. Deretter understreker han at det ikke bare er det som synes, som er viktig. – Også back end-programmeringen spiller en viktig rolle, for eksempel tiden det tar å laste inn en nettside, eller at en digital applikasjon fungerer like godt på dataskjermen som på mobilen og nettbrettet, forklarer James Royal Lawson. Per Axbom tar ordet og nyanserer ytterligere. – For meg betyr UX brukerbasert utvikling. Til syvende og sist handler det om å forstå mennesker og menneskers atferd, sier han. Målet er, ifølge Per, på best mulig måte å oppfylle brukernes behov med de ressursene som er tilgjengelige. – Nytteverdi, prosess og budsjett er alle viktige faktorer for UX. Det gjelder å finne ut hva som er mulig å gjøre ut fra forutsetningene. Alle kan ikke gjøre alt, og da gjelder det å velge den løsningen som gir mest effekt for pengene, forklarer Per Axbom. Det vrimler av begreper og moteord innenfor markedsføring og design. Spørsmålet er derfor hvorfor vi skal bruke tid og krefter på UX.

si d e 2 4 –

Kanskje er det ganske enkelt fordi UX faktisk kan måles i penger. – Målet med UX er at du skal levere et bedre produkt til brukeren. Hvis du tenker UX når du utvikler digitale tjenester, kan du for eksempel unngå at det oppstår behov for å gjøre om nettsiden hvert tredje år, sier James Royal Lawson. Det kan også redusere kostnadene i utviklingsfasen. – Hvis du bruker UX-prinsipper når du utvikler en ny nettside eller tjeneste, kan mange problemer være løst før selve utviklingen – kodingen – begynner. Det er veldig dyrt å bygge om en ferdig løsning hvis du har gjort noe feil. Med UX slipper du det, forklarer Per Axbom. Per nevnte brukerbasert utvikling. For UX-spesialisten handler det om grundige forundersøkelser. – Målet er finne ut hva brukerne ønsker å oppnå, og hvordan de tenker. Før utviklet man ofte en nettside ved å snakke med folk i egen bedrift. Men du kan ikke skape en opplevelse på samme nivå for brukerne hvis du ikke snakker med dem, forklarer James Royal Lawson. Ideelt sett kommer UX-spesialisten inn tidlig i prosessen og er en del av prosjektet inntil det er ferdig.


For meg betyr UX brukerbasert utvikling. Til syvende og sist handler det om å forstå mennesker og menneskers atferd. Per Axbom

– Ofte dukker det opp uforutsette problemer under utviklingen, og da er det viktig å kunne håndtere dem, sier Per Axbom. – Men, legger han til, hvis du skal leie inn en UX-rådgiver, må du sørge for å få klare og tydelige svar på hva nettopp denne rådgiveren faktisk leverer til kunden. – Det varierer veldig hva rådgiverne til slutt leverer fra seg. Derfor er det viktig å være enige om det før man inngår en avtale om samarbeid, sier han. Netflix er et eksempel på vellykket UX, ifølge James og Per. – Tjenesten fungerer like godt på ulike enheter, for eksempel TV, mobil og nettbrett, sier Per Axbom. – Hvis jeg for eksempel begynner å se en film på mobilen på vei hjem fra jobben og senere kommer hjem og slår på TV-en, kan jeg fortsette der jeg slapp på mobilen, forklarer James Royal Lawson. Fra et UX-perspektiv finnes det mange gode apper. Men også mange dårlige nettsider. – Alle tidsrapporteringssystemer, for eksempel. Men generelt er det vanskelig å trekke frem gode og dårlige opplevelser. De gode tenker jeg jo ikke over, de er bare gode, avslutter Per Axbom.

si d e 2 5 –


Kort sagt nyheter i korthet

Swish

– enkel betaling via mobilen Betalingsappen Swish er i ferd med å erobre det svenske bankmarkedet. Med denne appen kan du sende penger fra din egen bankkonto til en annen persons konto, ganske enkelt ved å taste inn personens mobilnummer i appen. Mange svenske banker har allerede begynt å tilby tjenesten. Appen finnes for både iPhone og Android.

Slide Shark

– smidige presentasjoner på iPad

Slide shark er et smidig verktøy for den som vil lage presentasjoner og vise dem på iPad eller iPhone. Du laster ganske enkelt opp en PowerPoint-presentasjon via en nettleser til kontoen din hos tjenesten, og så kan du vise presentasjonen på iPad eller iPhone. Smidigere blir det faktisk ikke.

Accidens samarbeider med Sundsvall Elnät Sundsvall Elnät har ca. 28 000 kunder. Likevel er kunnskapen om hva man egentlig betaler for, veldig begrenset. Mange vet ikke forskjellen på strømleverandør og nettleverandør. Accidens fikk mot slutten av 2012 i oppdrag å lede arbeidet med å informere om Sundsvall Elnäts kjernevirksomhet: å transportere strøm. I forbindelse med dette fikk byrået også ansvar for å oppdatere logoen samt utvikle en grafisk profil med tilhørende budskapsplattform.

90%

Så stor andel av nettbrukerne har en skjermoppløsning på over 1024 x 768 piksler per tomme. Dette ifølge statistikk fra W3Cschools.com

Ikke bare et byrå i Malmö Det nyetablerte reklamebyrået PCG Malmö satser stort med mye kraft og entusiasme. Nyrekruttering pågår og målet er å raskt bli en strategisk kompetent arbeidsgruppe som kan hevde seg i den harde byråkonkurransen i regionen. ”Vi er ikke bare et byrå i Malmö. Vi jobber på tvers av grenser, og Öresundbroen binder oss sammen med kontinentet”, sier Daniel Karlsson, prosjektleder og strateg hos PCG Malmö.

Crowdsourcing Dokumentar-Oscar med ny vri

For mange svensker bød årets Oscar-utdeling på en hyggelig overraskelse, da filmen ”Searching for Sugar Man”, med den svenske regissøren Malik Bendjelloul, vant Oscar for beste dokumentar. Men årets Oscars-utdeling inneholdt også en annen nyhet: For første gang ble nemlig en film basert på nettdugnad (crowdsourcing), kortfilmdokumentaren ”Inocente”, belønnet med en Oscar. Det er første gang en film som er delfinansiert gjennom nettdugnad, via nettsiden Kickstarter, har vunnet en Oscar. Også to andre dugnadsfinansierte filmer var nominert, men de vant ingen priser.

si d e 2 6 –


Kort sagt nyheter i korthet

Skriv ut barnas presanger 3D-skrivare er på full fart inn. De siste årene har utvikling av denne typen skrivere, som altså kan skrive ut tredimensjonale objekter, gått i rasende fart. I dag kan du få en avansert hjemmeskriver til rundt 12 000 svenske kroner, men hvis du velger en enklere variant, slipper du unna med betydelig mindre. 3D-skrivere vekker stor interesse, og det dannes til og med klubber og foreninger som kjøper inn skrivere som flere deler på. Men det er også mørke skyer i horisonten: Den samme skriveren som kan skrive ut legoklosser til barna, kan også skrive ut deler som kan brukes til å bygge våpen.

Norwegian mest populære i Norge! Hvem lager mest effektiv reklame – private selskaper eller offentlige virksomheter. Da KAMPANJE gjennomførte sin undersøkelse, ga de Norwegians webreklame toppkarakter med 45 poeng i ”liking”. Kunnskapsdepartementets ”Bli lærer”-kampanje kom på 2. plass.

Chrome fortsetter å vokse Stadig flere nettbrukere velger nettleseren Chrome, hovedsakelig i stedet for Internet Explorer og Firefox. I 2013 økte Chromes brukerandel med nesten 10 prosent, mens IE og Firefox opplevde en nedgang på henholdsvis 5 og 6 prosent.

En fucking værapp... Designeren Tobias van Schneider, som holder til i Stockholm, er opphavsmannen til en ny værapp – en app han kaller ”den ærligste og mest menneskelige værappen” som finnes. Appen er helt klart laget med glimt i øyet og passer neppe for den som har ambisjoner om å bli TV-meteorolog, men morsom er den. I første omgang finnes appen bare for BlackBerry, men ifølge van Schneider er den sendt inn til godkjenning hos Apple. Forhåpentligvis kan du altså snart laste den ned på din iPhone. Det er usikkert om den vil bli tilgjengelig for Android.

9 millioner i desember 2011 > 48 millioner i desember 2012 Antall brukere som besøkte nettjenesten Pinterest, ble mangedoblet i 2012. Tjenesten har også blitt en viktig trafikkilde for mange bedrifter, siden brukerne ofte klikker seg frem til e-handelssider og andre bildekilder via Pinterest.

Tandem

Reklamehuset Stjørdal blir Tandem Reklame Reklamebyrået Reklamehuset Stjørdal bytter navn til Tandem Reklame. Bak navnebyttet ligger det en ny, ambisiøs satsing på å styrke byrået og dets tjenestetilbud. – Vi vil bli det nye nordiske byrået i Trøndelag. Det skal vi bli ved å styrke vår egen kompetanse og ved å samarbeide med resten av PCG, forteller Trude J. Arntsen, byråleder hos Tandem Reklame.

si d e 2 7 –


Maria Luthelius Navn: Maria Luthelius Tittel: Tekstforfatter og prosjektleder Arbeidsplass: PCG Stockholm År i bransjen: 25 Eksempler på kunder: Svenskt Näringsliv Försäkringsinformation, Skandia, Previa, Prebad, Djurgårdslinjen, Ahlsell. Utenom jobben: Gjerne i ridehuset, der hun henter ny energi. Morsom anekdote: Maria delfinansierte stallplassen til hesten sin ved å skrive månedlige kronikker for Hästmagazinet. Nå skriver hun i Hästmagazinet bare fordi det er gøy. Foto: Johan Larsson

Problemløser med

kvass penn

si d e 2 8 –


Noen eksempler fra porteføljen:

Ofte er det de løsningene som ikke er åpenbare – som gir det beste resultatet. I den kreative prosessen må vi se utfordringen fra uventede vinkler.

Hei, Maria Luthelius! Du er tekstforfatter hos PCG Stockholm. Hva driver en tekstforfatter egentlig med?

av reklameskolen Berghs, kunne jeg egentlig ikke så mye, men i løpet av årene har jeg lært mer. Og jo mer jeg jobber, jo mer lærer jeg.

– Jeg er den i arbeidsgruppen på reklamebyrået som skriver tekster. Men før jeg kommer så langt, er det mye annet som må gjøres. Jeg sitter i møter med kunden, gjør mye research og utarbeider forslag til mulige kreative løsninger på kundens problem sammen med de andre i arbeidsgruppen.

Hva betyr ”å kunne skrive” – hva er det du kan som andre ikke kan?

Hva innebærer ”kreative løsninger”? – Ofte er det de løsningene som ikke er de mest åpenbare. Å være kreativ handler om å se et problem fra andre vinkler enn forventet. – La oss si at en kunde kommer til oss og har en idé om å lage en brosjyre. Når vi så gjør vår research og diskuterer ideer, oppdager vi kanskje at det ville være mer lønnsomt å satse på opplæring av selgerne i bedriften. – En kreativ løsning kan også handle om måten noe presenteres på, i tekst og form. Du kan si ting på ulike måter, og noen er mer effektive enn andre. Hvordan kommer du frem til disse løsningene? – En viktig del av jobben min er å stille spørsmål. Ved å gjøre det går det an å komme frem til det jeg kaller det virkelige problemet – og det er ikke alltid det samme problemet som kunden selv ser. – Dette er noe mange kunder ikke er forberedt på. De kommer som regel og sier at de vil ha en brosjyre, i stedet for å legge frem problemet og be om en løsning. Hva gjør deg til en god tekstforfatter? – Jeg er nysgjerrig, nøye og tåler stress. Det viktigste er å være nysgjerrig på kunden og kundens verden. – For å bli en god tekstforfatter må du dessuten kunne skrive. Det er en kontinuerlig læreprosess. Da jeg for mange år siden gikk ut

– Mye handler om å forenkle og å gjøre teksten tiltalende. En god tekst vekker interesse og kan føre til at leseren tenker ”dette skal jeg jammen gjøre”. – Dessuten tror jeg det er som med musikalitet. De fleste har det i seg, men for å bli veldig flink må du øve. Jeg har øvd i 25 år. – Noe annet som kjennetegner en god skribent, er at det finnes en personlig stemme i teksten, et personlig språk. Hva er god reklame? – God reklame er smart og tar mottakeren på alvor. Som reklameskaper handler det om å løse oppgaven på best mulig måte. Hva som er den beste måten, vil variere. Vi må ikke gjøre ting av gammel vane, det må ligge en tanke bak hver løsning og hver del av en løsning. – Å gjøre ting av gammel vane innebærer at du ikke tar kunden på alvor. Jeg mener det er viktig å ta kundene på alvor, og jeg ønsker virkelig at de skal fremstå på best mulig måte.

Installasjonsselskapet Incoord trengte nye medarbeidere, samtidig som de ville styrke sitt image, både internt og eksternt.Vi foreslo at Incoord burde henvende seg til folk på t-banen, siden kontoret lå i Mörby Centrum. Incoord var ikke på jakt etter hvem som helst, så det måtte bli en tøff kampanje. Temaet ble: Har du det som kreves? Prosjektleder: Bosse Eriksson AD: Johan Wig Tekst: Maria Luthelius

Moramast ville oppdatere produktkatalogen sin. – Nja, tenkte vi, som visste at de snart skulle feire 40-årsjubileum.Ville det ikke vært morsommere å lage en bok? De så spørrende på oss – og hva skulle den så handle om? Belysningsstolper, selvfølgelig! Prosjektleder: Ellinor Alicesson AD og fotograf: Johan Larsson Tekst: Maria Luthelius

Hvordan har reklamen endret seg i senere år? – På én måte er det vanskeligere i dag. Da jeg begynte med reklame, var det ofte side 3 i Dagens Nyheter og en reklametavle som gjaldt. Det var nok til å synes og til at folk skulle snakke om det. I dag finnes det så mange flere kanaler og et enormt tilbud. – Samtidig finnes det også mye større muligheter. Du kan for eksempel sende direkte reklame til alle som har en rød Volvo og bor i en bestemt gate. – Til sammen stiller dette større krav til oss som skaper reklame. Vi må ha kunnskap til å håndtere alle kanaler og tilbud og samtidig dra nytte av alle nye muligheter.

si d e 2 9 –

Svenskt Näringslivs hjemmeside med forsikringsinformasjon til arbeidsgivere trengte å fornyes og få mindre fokus på kurs. Det ble en helt ny side: ny form, ny teknologi og nye tekster. Nå får arbeidsgiverne matnyttig informasjon om hva de må gjøre og tenke på når det gjelder forsikringer for de ansatte. – Det var virkelig et omfattende manusarbeid. Jeg tror jeg skrev rundt hundre sider, forteller Maria Luthelius. Prosjektleder: Björn Melin AD: Jimmy Fridsén Tekst: Maria Luthelius


kronikk Sigge Birkenfalk

doktorgradsstudent ved Hanken Svenska handelshögskolan, Helsinki sigge.birkenfalk@hanken.fi

Hvis målgruppe er svaret, hva blir da spørsmålet? Still følgende spørsmål til en administrerende direktør, en markedsfører, en reklameskaper eller en medierådgiver: Hvis målgruppe er svaret, hva blir da spørsmålet?” Svaret du får, er garantert av typen ”Ehh, hva da?”. Få ting i markedsføringens verden er så selvsagte og tas så for gitt som målgrupper. Målgrupper, det er bare noe man har. Det er som å spørre fisken om vann. Den kan ikke svare på hvordan man kan forstå vann, siden den lever i vannet. Man kan ikke vurdere et system man selv er en del av. Du kjenner deg sikkert igjen i følgende: ”Tenk, pappa, at så mange hermer etter oss!” sa familiens yngstemann for noen år siden. ”Etter at vi kjøpte en Hyundai Santa Fe, er det mange andre som også har gjort det.” En smigrende tanke, men det var vel strengt tatt ikke slik det hang sammen. Et annet eksempel, denne gang en uttalelse fra min svigerfar: ”Det er helt utrolig. Dagen etter at jeg prøvde en seng fra Hästens, så begynte Hästens med annonsering.” Jeg svarte: ”Tror du virkelig at det stemmer?”. ”Tja, hva vet vel jeg? Men jeg har i alle fall ikke sett reklamen før!” Er det ikke ofte også slik at alle mager du ser, blir veldig gravide i det øyeblikket du ser den blå streken på Clearblue-testen, eller hvis streken ikke dukker opp? Det disse eksemplene tydelig viser, er at: Vi ser ikke det vi vil se, vi ser det vi kan se. Det vi ser av alt det som treffer netthinnen vår, er ikke styrt av viljen vår. Det som påvirker hva vi ser, er hva som opptar oss. Hvis vi hele tiden tenker på å bli gravide, legger vi merke til andres mager. Hvis vi har kjøpt oss en Santa Fe, ser vi andre slike biler. Svigerfars øyne har nok blitt truffet av lyset fra mange av Hästens’ annonser, men han så dem ikke før han hadde prøvd sengen selv. Vi ser ikke med øynene. Vi ser med hjernen, og hva vi ser ved hjelp av hjernen, avhenger av hva som opptar oss. Det er akkurat slik det er.

si d e 3 0 –

Dette får, eller burde få, konsekvenser for oss som jobber med markedsføring. Det er ikke hvor mye vi tjener, som avgjør hva vi ser. Ei heller vår sivilstand, eller hvilken utdanning eller hvilket postnummer vi har. Det spiller ingen rolle om vi foretrekker viner fra den nye verden, om vi er kollektivister eller individualister, hvilke verdier vi har, om vi helst spiser vegetarisk, eller om vi kjører BMW eller Volvo. Heller ikke jobben vår sier noe om hva som opptar oss. Personalsjefer ser ikke bedriftens utfordringer på samme måte bare fordi de er personalsjefer, eller fordi de er ”beslutningstakere i økonomiske spørsmål”. Det er som sagt hva som opptar oss og tankene våre, som avgjør hva vi kan se. Derfor må vi tenke annerledes når det gjelder målgrupper. I stedet for å dele inn mennesker etter formelle kriterier, for eksempel sosioøkonomiske eller demografiske faktorer, verdier, livsstil eller psykografiske variabler, må vi komme nærmere kundene våre eller rettere sagt markedet vårt. De vi som markedførere må finne ut noe om, er de personene vi vil at skal bli våre kunder. Kanskje er det så enkelt som at vi må begynne å forstå menneskers resonnementer og motiver i stedet for å spørre hvilke biler de kjører, og hvilke partier de stemmer på. Vi må forstå dem – hva de ønsker i livet, hvilke verdier de prøver å skape – kanskje med hjelp av oss og/eller konkurrentene våre. Vi må skaffe oss denne forståelsen, men det gjør vi ikke gjennom tradisjonell kartlegging eller spørreundersøkelser. Vi må gå ut og møte dem, lytte til dem, stille spørsmål av typen ”Hva mener du, da?”. Gjør vi det, kommer vi til å se nye mønstre og en ny type målgrupper. Det er variasjoner i de kommunikative forutsetningene vi må prøve å fange opp. Jeg velger å kalle dem kommunikative målgrupper. Men det krever at vi tar oss tid til å møte menneskene i markedet vårt, i stedet for bare å måle dem. Det er gjennom å møte dem – og fremfor alt å lytte til dem – at forståelse er mulig. Det er gjennom denne forståelsen vi selv vil kunne skille mellom hva vi vil si, og hva vi bør si.


Prinfo Communication Group er Nordens største nettverk av kommunikasjonsbyråer. Vi kan hjelpe deg med alle dine markedsføringsbehov, og vi behersker alle typer produksjon, innenfor både trykte og digitale medier. De fleste av kundene våre er mellomstore bedrifter som dekker noen av eller alle sine markedsføringsbehov via oss. Vi er der du er – og der kundene dine er.

Les mer om Prinfo Communication Group www.prinfo.no

Reklamebyrånettverket PCG har som ambisjon å være ledende innen markedskommunikasjon i Norden. Sammen med våre kunder bidrar vi hver dag til å skape varige verdier. Med lokal forankring og et integrert kompetansenettverk er vi din beste partner – uansett hvilken bransje du tilhører, eller hvilken del av Norden du definerer som ditt marked. Du finner våre PCG-kontorer i byer som København, Stockholm, Malmö, Oslo og Bergen, men også på mindre steder som Jönköping, Gävle, Nordfjordeid, Haugesund og Stjørdal.

Les mer om Prinfo’s nettverk av Reklamebyråer www.pcgnordic.no

Det er vi som sender ut magasinet: norge

Bergen Brønnøysund Haugesund Haugesund Haugesund Horten Kongsberg Larvik Mosjøen Nordfjordeid Oslo Oslo Rosendal Sandvika Sofiemyr Stjørdal Stord Ølen

PCG Bergen Prinfo Rønnes DHR Saga PCG Skarpsinn Nils Sund Trykkeri Prinfo Unique Prinfo Vanberg Prinfo Unique Prinfo Rønnes InMedia PCG Interactive PCG Oslo Prinfo Media Prinfo Profflink Prinfo Kolbotn Tandem Reklame Ibox Reklamebyrå Grafisk Idé

Skuteviksboder 17 Havnegata 32 Oasen Storsenter 3 etg. Austbøveien 16 Oasen Storsenter 3 etg. Austbøveien 16 Fjellveien 1A Bromsveien 5 Myntgaten 9 Borgejordet 21 Kirkegata 22 Øyane 11 Sagveien 21A Sagveien 21A Kyrkjevegen 50 Hamang Terrasse 55 Sofiemyrveien 4 Teglgata 5 Bjellandsvegen 92 Sentrum

+47 92 43 43 00 +47 75 00 91 50 +47 52 84 54 84 +47 98 45 81 00 +47 52 70 33 70 +47 33 02 01 00 +47 32 72 51 50 +47 33 13 22 00 +47 75 17 53 00 +47 57 88 56 80 +47 22 38 70 58 +47 22 38 70 50 +47 53 47 02 40 +47 67 55 03 92 +47 66 89 29 80 +47 92 62 93 97 +47 53 45 67 50 +47 53 76 60 80

BlowUp Prinfo Anderstorp Prinfo I&N PCG Gävle Fru Berg Prinfo Grafiskt Center PCG Malmö Fru Berg PCG Stockholm Fru Berg Accidens Fru Berg Prinfo Bergs Prinfo Vårgårda Studio´81 Fru Berg Prinfo Welins

Verkstadsgatan 4 Allégatan 47 Skidvägen 5 Drottninggatan 34 Brunnsgatan 24 Stortorget 8 (Lejonetpassagen) Stortorget 8 (Lejonetpassagen) Varvsgatan 14 Holländargatan 21A Östgötagatan 67 Östra Långgatan 3 Östra Nygatan 19 Verkstadsgatan 3 Parkgatan 16 Parkgatan 16 Kungsgatan 6 B Dialoggatan 10

+46 322-194 02 +46 371-58 89 00 +46 278-63 65 00 +46 26-420 68 00 +46 36-30 51 20 +46 40-650 97 00 +46 40-650 97 13 +46 491-76 96 50 +46 8-441 86 80 +46 70-728 28 22 +46 60-64 70 70 +46 383-56 61 10 +46 495-24 94 80 +46 322-66 70 60 +46 322-64 40 80 +46 470-57 13 10 +46 19-25 44 00

Sjömansgatan 26 Bredgade 20 Lauvas street 9

+358 9 681 18 20 +45 33 11 26 00 +371 67 28 38 39

Sverige

Alingsås Anderstorp Bollnäs Gävle Jönköping Malmö Malmö Oskarshamn Stockholm Stockholm Sundsvall Vetlanda Virserum Vårgårda Vårgårda Växjö Örebro

danmark, Finland & Lettland

Helsingfors Köpenhamn Riga

Kaktus Integral Balthaus Poligrafija


HÖGSKOLAN FÖR LÄRANDE OCH KOMMUNIKATION Fru Berg

HÖGSKOLAN I JÖNKÖPING

Läs m er på hlk.h j.se

LUST ATT LÄRA HÖGSKOLAN FÖR LÄRANDE OCH KOMMUNIKATION (HLK) är en av fyra fackhögskolor vid Högskolan i Jönköping. På HLK finns utbildningar för dig som vill arbeta som lärare, med information, marknadsföring och journalistik, inom internationellt arbete eller med personalfrågor. Välkommen till oss!

Läs mer om HLK.

Communication Magazine nr.1-2013  

Norsk edition

Communication Magazine nr.1-2013  

Norsk edition

Advertisement