Kun radiomaster og piper stakk opp av snøen fra Maudheim etter den første vinteren. Stasjonen ble liggende igjen da ekspedisjonen forlot kontinentet.
å innta en streng kommandorolle overfor så mange vitenskapsmenn og andre velutdannede personer. Hans forsiktige lederskap så ut til å fungere bra, da alle i de fleste situasjoner forstod nødvendigheten av å trekke sammen og finne løsninger på uenigheter. Da vinteren var over, begynte sommerens vitenskapelige arbeid. I september brukte de hundespannene og fant et sted for «departure depot» ca. 75 km øst for Maudheim, og deretter beltevogner med transportsleder for å legge ut ca. 12 tonn med forsyninger og utstyr. I oktober og november drog hundespann ut for å finne en sikrere rute til Advanced Base, nær en nunatak formet som en pyramide, derfor også kalt «Pyramiden», ca. 300 km sør for Maudheim, og markerte ruten med små flagg. I begynnelsen av desember brakte tre beltevogner i alt 15 tonn forsyninger til Advanced Base, og derfra gikk feltpartiene med hundespann mot fjellene for å drive geologisk, topografisk og glasiologisk arbeid. Den svenske mekanikeren Bertil Ekström holdt beltevognene i gang selv om de tilsynelatende var brukt langt utover grensen for det forsvarlige. Midt i desember, da det er midtsommer i Antarktis, satte vitenskapsmennene og deres assistenter i gang. To firemannslag startet fra Advanced Base med 50 hunder. Det ene ble
360 p o l a r t f e l l e s s k a p ?