Praktisk teologiske kriterier i prosessen

Dette synes for det andre, å ha sammenheng med at vi befinner oss i et stadig mer økumenisk kirkelandskap der konfesjonelle grenser synes mindre viktige for mange. Terje Hegertun viser f. eks. til at svensk pinsevenner i det siste tiåret også har utrykt større forståelse klassiske kirkers syn på ’sakramentene’. Samtidig synes de ’historiske’ kirkene også å være mer ydmyke i forhold til at vi kan lære av hverandre (Hegertun 2009a, s. 4–5). På grasrotnivå kan det nye økumeniske klimaet likevel ha den problematiske konsekvens at senmoderne kristne ikke lenger anser tilhørighet til en bestemt lokal kirke som viktig.106

Dette kan for det tredje ha sammenheng med en generell tendens til en økende ’individualisering’ av trosinnhold i det senmoderne samfunnet, i den forstand at troens innhold i større grad blir forstått som en subjektiv konstruksjon. Dette er fremtredene i såkalt ’alternativ religiøsitet’ (Heelas mfl 2005), men setter utvilsomt også sitt preg på senmoderne kristentro. Eksempler på at folk lager sin egen personlige dåpsteologi er dokumentert i min egen doktoravhandling (Tangen 2009) og i personlige vitnesbyrd som er presentert i prosessen i Filadelfia så langt.

Endelig kan man også spørre om vi som menighetsledere i denne situasjonen, kunne ha vært mer tydelige på egen tro i forkynnelse og praksis. Denne læreprosessen er derfor etter mitt syn også en viktig form for praktisk teologisk lederskap både lokalt og nasjonalt.

Praktisk teologiske kriterier i prosessen

Menigheten i Filadelfia har hatt som mål å skape bred deltagelse i den lokale prosessen. Prosessen har begynt i en relativ utvidet gruppe av ledere107 og vil i neste fase også inkludere hele menigheten. Menighetens har brukt sine egne ’fagteologer’ som konsulenter i prosessen og har også forsøkt å lytte til dem som på en spesiell måte er berørt av problematikken nemlig de ’ikke — døpte’ (med baptistisk dåp) deltakerne i menighetsfellesskapet. Dette er motivert ut fra det kongregasjonalistiske idealet om bred deltagelse, men

106 Gjennom 15 år som pastor i Oslo og på tre feltarbeider i europeiske storbyer (som forsker) har jeg møtt mange mennesker som går på møter i flere menigheter uten å tilhøre en bestemt lokal menighet. I Oslo kan dette være regelen mer enn unntaket blant mange studenter (I en diakoniklasse er det ofte flere som ikke har en tilhørighet enn de som har det). Dette er trolig mer enn et utrykk for økumenikk. Sosiologiske studier viser at en løsere eller flytende, forbindeleser er vanlig trekk ved det Zygmunt Bauman kaller den ’flytende’ moderniteten (Bauman 2000). 107 Utover eldsterådet som har det endelige læreansvaret i menigheten, har også pastorer og avdelingsledere som ikke er med i eldsterådet blitt inkludert i prosessen.

60

er også inspirert av nyere pentekostal teologi som løfter frem Acta 15 som modell for teologisk refleksjon og hermeneutikk (Archer 2009, Thomas 2000).108

Med utgangspunkt i Filadelfias og pinsehøyskolens (HLT) misjonale visjon (Acta 1:8) har vi forsøkt å identifisere fire kriterier som kan veilede en helhetlig vurdering i en slik prosess;

1.

2.

3.

4. Broderlig/søsterlig sannhetssøken. Utgangspunktet for prosessen er troen på at teologi ikke kan garantere Guds nåde. Teologi er et offer til Gud som må utprøves i bønn til Gud og overgivelse til hverandre (Land 1993). Vi tror at vi er kalt til å søke Guds visdom sammen i kjærlig respekt for hverandre,109 i en prosess som inkluderer bønn, samtale, studier av skriften, og en ærlig beskrivelse av den situasjonen vi faktisk befinner oss i. Teologisk autentisitet. Enda viktigere er det at god praktisk teologi er en autentisk kristen teologi. Praktisk teologi må derfor være god systematisk teologi i den forstand at det gir et relativt koherent (sammenhengende) svar på de teologiske spørsmål som reises, med utgangspunkt i Guds åpenbaring, og dets sentrum, åpenbaringen av Guds rike i det Nye Testamentet (Land 1993). Praktisk og kontekstuell håndterbarhet. God praktisk teologi må likevel være anvendbar. Det betyr at den må kunne redusere relativt komplekse spørsmål til enkle og håndterbare retningslinjer som lar seg gjennomføre i den situasjonen vi befinner oss. Slike ’ordninger’ eller retningslinjer kan imidlertid endres hvis de ikke lenger fungerer i henhold til sine teologiske premisser. Livsforvandlende (transformativ) misjonal effekt. God praktisk teologi kan ikke nøye seg med å gi koherente svar og være håndterbar, den må også søke å bidra til å oppfylle misjonsbefalingen ved å opprettholde eller iverksette livsforvandlende og menighetsbyggende praksiser som skaper ’misjonal endring’ i grupper og enkeltmennesker.

108 Det er imidlertid verdt å merke seg at vi har erfart at bruk av denne konkrete teksten lett kan mistolkes i retning av å være et partsinnlegg for en mer åpen medlemspraksis. 109 Dette inkluderer dyder som ydmykhet, respekt og saklighet. Ydmykhet inkluderer en erkjennelse av at vi ser stykkevis. Respektfulhet kan handle om å utrykke uenighet uten å se ned på eller unødvendig mistenkeliggjøre andres synspunkter. Saklighet er å presentere saklig prøving av andre synspunkter og gi gode grunner for egne synspunkter. I stor grad kan dette også utvides til å gjelde en videre økumenisk debatt i solidaritet med andre kirker.

61