1
2
3
4
TRONDHEIM-MYSTERIET
5
D EN N E BOKA T I L HØR E R
6
BJØRN SORTLAND
NE VE
KUN S
ETEKTI TD
Y
R
PÅ
N
YE
EVEN
T
TRONDHEIM MYSTERIET I L L U S T R E R T AV T R O N D B R E D E S E N
7
INNHOLD
1. Veldig rosa
10
2. Bare en sulten tyv med ganske store bryster?
12
3. Per og Pål
16
4. Det knyter seg i magen på den vanlige, vonde måten
21
5. Har dere ordentlige pigstoler?
25
6. Au!
30
7. Gerhardt Getalife er nok ikke klar for å gi oss en stor
34
Teletubbies-klem 8. Besynderlig
40
9. Det er politiets oppgave å ordne opp med psykoer
45
10. En liten film
50
11. Ikke mulig å tvile
53
12. Ikke ekte
57
13. Vart du skrææææææmt?
62
14. Skikkelig psyko
65
15. Trekk deg rooooooolig tilbake!
69
16. En dårlig skuespiller i et barneteater
74
17. Totalt sjokk
78
18. Siste advarsel
80
8
19. Helt i ko-ko-land
83
20. Lokkemat
86
21. Angst
93
22. Totalt tutti-frutti!
100
23. Stor-reven
105
24. Det er ikke noe bilde på veggen lenger!
107
25. Vi har en terrorist iblant oss!
109
26. Akkurat ett sekund for sent
112
27. Hatee-hatee-hatee-ho!
116
28. Glitch
119
29. Jeg sitter ikke hjemme i stua og ser en James Bond-film
121
30. Bløt
125
31. Er onkel William uskyldig?
128
32. Jeg håper det ikke betyr det jeg er redd det betyr
133
33. Ta heller meg, Stig!
135
34. På ett sekund
140
35. Og så …
148
36. Tuja
151
37. Det er ikke én plass på kroppen jeg ikke har vondt
154
38. Hæ? Seriøst? Har dere tatt Stig Svartvik?
157
39. Sitter han bak gitter og har på seg sånn drakt med
161
striper og har ei kule i en kjetting rundt foten?
9
1 VELDIG ROSA Jeg svetter som en gris, hjertet herjer bankehardt i brystet, jeg løper rundt i en utrolig rosa kanindrakt. Kanindrakt er veldig morsomt – NOT. I tillegg til å være teit er den glatte, fluffy kanindrakten altfor trang. Jeg ser noen andre rundt meg, de skyter! Skudd etter skudd smeller i kroppen, men jeg dør ikke. Jeg er hele tiden så redd for å bli våt – stopper jeg, kommer jeg til å synke ned i den tunge, surklete myra jeg løper i. Jeg er varm, svett, tissetrengt – og det er umulig å gå på do på grunn av kanindrakten. Plutselig klarer jeg ikke mer, jeg prøver å få av meg drakten, men for sent, jeg snubler i den klissvåte myra og … våkner i senga hjemme og bare vet at jeg igjen har … NEEEEEI!
10
11
2 BARE EN SULTEN TYV MED GANSKE STORE BRYSTER? Trenger ikke å sjekke engang. Det er vått i senga. Og dødningskalle-boksershortsen er varm og klam. Jeg fikk et tullebilde på snapchat i går kveld, et bilde av en redd kanin og en rev med maskingevær. Jeg vet ikke hvorfor jeg synes det var creepy, så det bare i noen sekunder. Ikke vet jeg hvem som sendte det, heller. Jeg står opp, klokka er ti på halv fem, heldigvis sover alle tungt. Eller? Lave lyder fra kjøkkenet?
12
13
Noen er oppe. En svak lysstripe fra kjøkkendøra som står på gløtt, og det trekker, som om noen har åpnet døra ut til terrassen fra kjøkkenet. Den låser vi alltid. Jeg står helt stille. Hvem noen er inne på kjøkkenet nå – midt på natta? Thor? Mamma? Pappa? Sissel? Jeg kjenner jeg blir stiv som en frossen fiskepinne. Jeg river opp døra. Skyggen av den voksne dama som står borte ved kjøleskapet, smekker kjøleskapsdøra igjen, og i et stort byks forsvinner hun ut den åpne terrassedøra. Jeg rekker nesten ikke å tenke før hun er borte som en kanin i natta. Det var ei dame. Hun hadde på seg en svart, tettsittende drakt. Jeg kunne tydelig se de store brystene. Jeg har ikke så veldig lyst til å løpe ut etter henne i min klisse-tissevåte boksershorts. Dødningskallene hadde neppe skremt henne noe særlig. Jeg lukker og låser terrassedøra. Hvem var det? Bare en sulten tyv med ganske 14
store bryster? Hva gjør jeg? Jeg tar en rask dusj. Først da jeg merker at kroppen skjelver selv om vannet er varmt, vet jeg at jeg er redd. At det har vært et innbrudd hos oss. At det er alvor. Jeg tørker meg raskt, går inn og vekker pappa.
15
3 PER OG PÅL DING-DONG! Det ringer på mens Thor tar tre veldig toppa spiseskjeer Nesquick i melken. Noen andre enn meg må åpne. Mamma og pappa er på badet. Sissel har ikke stått opp. I natt var de helt bananas, særlig mamma. Ringte politiet selvfølgelig. Som kom. Hepphepp. De fant ingen spor, annet enn at glasset med gåselever var åpnet. Mamma har bestemt at vi ikke skal snakke så mye mer om det, så Thor ikke skal bli redd. Vi skal ikke gå rundt i angst, sier mamma. DING-DONG! 16
17
Jeg går litt rundt i angst likevel. Etter nattas komisk-nifse, uforståelige innbrudd, der tyven kanskje bare har åpnet glasset med gåselever som pappa liker så godt, er jeg skvetten som et lite ekorn. DING-DONG! Faktisk er alle i familien alltid redde. Litt. Hele tiden. Vi er redde på grunn av en nifs, livsfarlig fyr som har plaget oss så lenge. Han er så fæl at det nesten er som i Harry Potter med Voldemort; vi sier helst ikke navnet hans høyt lenger. Jeg tvinger meg likevel til å si det mens jeg pusser tennene: S-t-i-g S-v-a-r-t-v-i-k. Stigsvartvikstigsvartvikstigsvartvik! DING-DONG! for tredje gang. Hører ikke mamma og pappa at det ringer på? Jeg går sakte ut i gangen, kikker med ett øye gjennom kikkhullet. Det er en stor skygge der ute. Nei. To skygger. Jeg åpner døra. En liten og en stor mann. De ser helt Men in Black ut. – Hei, vi er Per …, sier den høyeste av dem. – … og Pål, sier den andre. 18
– Vi er fra politiet, sier Per. – På tide! sier en alvorlig stemme. Mamma står plutselig ved siden av meg. Med vått hår. Hun ser på Per og Pål med svarte øyne. – Eh … ja, sier Per. – Vi er her selvfølgelig på grunn av nattas innbrudd, sier Pål. – Men jeg forstår ut fra rapporten fra dem som var her i natt, at ingenting er stjålet eller ødelagt. 19
Og at det var umulig å beskrive tyven, bortsett fra at vedkommende hadde relativt … tydelige, kvinnelige former. Så … Per hoster litt. – … akkurat denne saken legger vi litt på is, sier Pål. – På is? spør mamma med kald stemme. – Det er bare å lese alle filene dere har på familien Bergvik, de er tykkere enn gamle telefonkataloger. Ingenting skal legges på is! – First things first, sier Per. – Vi har oppdaget noe som er farlig for dere, men som vi kan hjelpe dere å ordne opp i, sier Pål. – Ja vel? sier mamma med isete stemme. – Om vi kan få komme inn, så …, sier Per. – … hadde det vært det beste. Vi må snakke med dere om noe veldig alvorlig, sier Pål. – Noe veldig, veldig alvorlig, sier Per. – Vis meg identifikasjonsbevis, sier mamma. Per og Pål ser på hverandre, nikker. Så tar begge, samtidig, fram kortene sine fra innerlommene og holder dem opp. De smiler som to synkronsvømmere som akkurat har vunnet VM. 20
Trondheim-mysteriet blir lansert 10. mars på hovedbiblioteket i Trondheim. Vil du vite mer om David og kunstdetektivene, følg oss på Facebook: https://www.facebook.com/kunstdetektivene
Boka finner du ellers i bokhandelen. Den fnnes også som lydbok.
-
© 2014 Piggsvin Forlag as www.piggsvin.no ISBN 978-82-93323-05-1
21
NE VE
KUN S
ETEKTI TD
Y
R
PÅ
N
YE
EVEN
T
DENNE VIL DU LESE! Politiet vet at den berykta kunstbanditten Stig Svartvik vil dukke opp på en stor Pollock-utstilling i Trondheim. David er den siste som har sett ansiktet til Stig Svartvik, og politiet trenger bare bittelitt hjelp til å være sikre på at de tar rett mann. Men Stig Svartvik en lur rev. Og et nådeløst rovdyr.
I L L U S T R E R T AV T R O N D B R E D E S E N
www.bjornsortland.no
ISBN 978-82-93323-05-1
www.piggsvin.no
9 788293 323051
22