November 2014

EIKESTOKKEN NOVEMBER 2014

STUDENTAVISA I VOLDA

1

HASJTAG VOLDA

VOLLEYBALLSTUDINER AMONG COLORS ERASMUS IMPRESSIONS NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 1

27/10/14 01:08

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER

NYHEIT

Den ukjende fredsprisvinnaren

Kailash Satyarhis birdrag i kampen mot barnemishandling er viktig. Likevel var det få som hadde høyrd om han før prisutdelinga.

Til ungdommen

Den eldre garde gir studentene i Volda råd om hvordan de kan takle stress og forventingspress.

UNGE VALG

KULTUR Hvit vs. brun uke

Er det noe studenter må gjøre mye av, så er det å ta valg. Hva skal du ha til middag? Er det noe vits i å begynne å lese pensum allerede nå? Skal du bruke siste rest av stipendet på den six-packen?

Nykter eller flatfyll? Peikestokken har sett på fordelene og ulempene med alkohol-konsum.

Casa Murilo

Noen valg er vanskeligere å ta enn andre. Hva skal du gjøre etter studietiden? Er det lurt å ta det friåret? Skal du drite i eksamen i år? Skal du ta i mot den jointen?

Noen valg får større konsekvenser enn andre. Derfor kan det være lurt å be om råd, enten fra venner, foreldre eller besteforeldre. I denne utgaven har vi spurt en håndfull ”litt eldre” mennesker om deres råd til ungdommen. De hadde mange ulike råd å komme med, men noen ting går igjen: Ta vare på hverandre, logg av og kom dere ut i naturen.

Marte Pettersen viser deg hvordan du får en studenthybel til å bli både hjemmekoselig og stilig.

INTERNATIONAL

Sophie Reichle Hurlen talks about the life as an art student in Volda.

Selv har jeg bare sett noen få vintre, jeg er ikke den rette til å komme med råd. Jeg tar stadig beslutninger som i ettertid har vist seg å være helt idiotisk, men jeg har i alle fall ikke hatt noen andre å skylde på. Valgene har jeg tatt selv.

2

Lytt til andre, finn ut hva andre har gjort før og spør gjerne de eldre om råd. Til syvende og sist er det likevel du som må ta valgene. Det er du som må leve med konsekvensene.

- Art was the answer

Smart Applications

Tomas Hajek gives away his best advice on how to use your smartphone.

SPORT

Skotest

Test av tre gode joggesko som passer inn i et trangt studentbudsjett.

Tre hobbiter på bomtur

Peikestokkens utsendte måtte ty til på både soundtrack fra Ringenes Herre og store mengder skjokolade for å fullføre denne månedes turspalte.

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Petter Winther peikestokken2014@gmail.com Nettredaktør Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Randi Elise Midtskog Johanne Sandviken, Marte Pettersen, Pål Solheimsnes, Helene Solheim, Kristine Brandsdal Barane, Natalie Kristiansen, Kasper Frøjd, Karoline Ravndal Lorentzen, Martine Furulund, Birgitte Flote, Tonette Haaland, Oda Aasberg Hellumbråten, Gunhild Kjeilen Kallevig, Line Lindheim Tøresby, Benedikte Flataker og Victoria Røren

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Gina Elisabeth Rudsrud

International Ansvarleg: Tomas Hajek

Layout Layoutansvarlege: Emilie Joten, Shervin Danai

Anna Ekre, Charlotte Oliversen, Heather Ørbeck Eliassen, Siril Marie Borgersen, Charlotte Øverli, Marianne Åsheim Friess, Natalie Kristiansen, Thorvald Skaare Aschim, Caroline Tolfsen, Johanne Kristian Sandviken, Ingvild Fjellestad, Gunhild Kjeilen Kallevig, Victoria Røren, Line Lindheim Tøresby, Liv Tone Otterholt, Tonette Haaland, Pål Solheimsnes, Kristine Brandsdal Barane, Sebastian Langvik-Hansen, Helene Solheim, Karoline Ravndal Lorentzen

Christin Frohne, Lidia Jimeno, Martin Nabelek, Miriam NeŠt’astná, Kristina Kalinina, Marlène Tencha

Korrektur Korrekturansvarleg: Sunniva Agnete Trøen

Foto Fotoredaktør: Halvor Solheim Njerve

Webansvarleg Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal

Charlotte Oliversen, Simen Øwre Krubbfelt, Gina Næss Korslund, Eivind Øverås, Ole Andreas Vekve, Ingvild Fjellestad, Siril Marie Borgersen, Victoria Røren, Marte Sandbakk, Karoline Ravndal Lorentzen, Simen Gald, Helene Solheim, Maria Henriksen, Jørgen Fallet Mosand, Liv Tone Otterholt, Valentin Gatlan, Marlène Tencha

Dagleg leiar Anna Ekre

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Simon Zetlitz Nessler Ingvild Fjellestad, Martine Furulund, Gunhild Kjeilen Kallevig, Viljam Brodahl, Yngve Olaussen, Pål Strande Gamlemoen, Sebastian Langvik-Hansen

Illustratørar Silje Ekevall Sandbrekkene Anette Uglum Neset Emilie Joten Markus Odland Robi Wan Elin Åmodt Johanne Amtedal Marte Pettersen Helene Solheim Anna Sæbjørnsen Birgitte Havnsund

Marknadsjef Benedikte Flataker Forsidefoto Karoline Ravndal Lorentzen Baksideillustrasjon Johanne Amtedal

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 2

27/10/14 01:08

| NYHEITER | VOLDA ALUMNI Tekst: Marte Pettersen & Benedikte Flataker Foto: Privat

KOMBINERTE

STUDIER OG FAMILIELIV Studietiden til Elisabeth Aarsæter skiller seg ut fra mengden. Hun var nemlig allerede godt i gang med å stifte familie da hun startet på PR-studiet ved Høgskulen i Volda. Nå er hun assisterende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Suksessen forklarer hun med hardt arbeid, motivasjon og lite sykefravær.

Navn: Elisabeth Aarsæther Studerte: Informasjon og media Nå: Assisterende direktør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet Hvorfor valgte du å studere informasjon og media i Volda?

– I utgangspunktet søkte jeg og kom inn på journalistikklinjen. Dette takket jeg nei til da jeg skjønte hvilke muligheter informasjon og media (nå PR) kunne føre til. Det var en helt ny satsing i Norge, det første studiet som drøftet informasjonsbehovet i befolkningen i utvidet forstand. Nye ting må prøves, og ofte lønner det seg å gjøre noe som ikke alle andre gjør.

Hva var det viktigeste du lærte på studiet?

– Uten tvil journalistikk og kildearbeid. Dette er den aller viktigste lærdommen jeg fikk i Volda, og jeg har tatt med meg denne kunnskapen i

Peikestokken_NOVEMBER.indd 3

alle jobbene jeg har hatt. Jeg kan ikke fordra folk som slurver med fakta.

Hvordan var studietiden din?

– Da jeg begynte på studiet hadde jeg en datter på ett år. Mitt studentliv var dermed litt begrenset, og jeg måtte ha mye fokus på hjemmefronten. Vi bodde i en bitteliten kjellerleilighet ved Volda sjukehus og klarte oss fint med det vi hadde. Musikklivet i Volda kan man uansett ikke komme unna når man studerer.

Min mest skjellsettende opplevelse hadde jeg under en konsert med Bendik Hofseth. Da sa jeg til kjæresten min at om vi noen gang fikk en sønn, så skulle han hete Bendik. Tre uker før min avsluttende eksamen ble vi foreldre til en liten gutt. I dag er han student ved Høgskulen i Volda, og heter selvsagt Bendik.

Hvordan kapret du drømmejobben?

– Her er det hardt arbeid og null sykefravær som gjelder. Det er om å gjøre å være overbevist om at den jobben du har nå, den er topp.

Min nåværende jobb er utrolig spennende. I

3

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har vi ansvar for regulering av elektronisk kommunikasjon i Norge, noe som er et stort ansvar i en enorm bransje. Noen ganger blir jeg full av prestasjonsangst av alt jeg ikke kan, selv etter ti år, men det er derfor det er så gøy.

Hva er unikt med Volda for deg?

– Volda har alt: Topp studiemiljø, dedikerte lærere, billige studenthybler og mye regn.

Kanskje aller viktigst er det likevel at arbeidsgivere vet at de som er utdannet i Volda har gått en god skole, noe som er et rykte det er viktig å ta vare på. Volda er Norges beste studiested. Jeg blir fremdeles varm i hjertet når jeg kommer dit, og jeg bare må gå en tur rundt Rotevatnet hver gang. Jeg har nok lagt igjen noen kalorier der i studietiden.

NOVEMBER 2014

27/10/14 01:08

| NYHEITER | Illustrasjon: Emilie Joten

KOMMENTAR

DEN UKJENDE FREDSPRISVINNAREN

Skal ein kjempe mot fattigdom, må ein ta opp kampen mot barnearbeid. Og skal ein få slutt på barnearbeid, må ein kjempe mot fattigdom. Kailash Satyarhis bidrag i kampen mot barnearbeid er viktig. Likevel var det få som hadde høyrd om han før fredsprisutdelinga.

Tekst: Birgitte Flote

4

Ei jente i miniskjørt Eg går gjennom Phnom Penhs gater, byen som er Kambodsjas største. På kvart gatehjørne sit turistar og drikk billig øl, og langs gatene har mange av byens innbyggarar sett opp bord med alt dei har å selje. Det er bak eitt av desse borda eg ser dei: Ei kvinne sit tolmodig bak eit lass med gamle bøker. Ho har eit spedbarn på arma, og like bak kvinna sit ei tenåringsjente.

Jenta har på seg miniskjørt, i den eine handa har ho ein lommespegel og med den andre handa sminkar ho seg.

I mange andre land hadde nok dette vore lite oppsiktsvekkande. Men i eit land der dei fleste kler seg svært konservativt, skil jenta seg ut.

Kvelden nærmar seg, og hadde vi vore i Noreg hadde eg antatt at ho skulle på fest. Kanskje kan ein seie det er det ho skal, ho skal i alle fall vere ein del av ein rik manns fest.

Kampen mot barnearbeid er langt ifrå ufarleg I Nobelkomiteens kunngjering viste dei til berekningar over barnearbeidarar. Det høge talet, 168 millionar born, syner kor omfattande dette er. Kailash Satyarthi fekk fredsprisen for sin kamp mot barnearbeid, medan Malala Jousafzai først og fremst har kjempa for jenters rett til utdanning.

I kampen mot barnearbeid har eitt av verkemidla Satyarthi har nytta vore tvangshenting av born ut frå bedrifter. Til saman skal han ha frigjort 82 000 barneslavar. Dette er ein langt ifrå ufarleg kamp, som har kosta fleire av medarbeidarane hans livet. Vidare har han starta barneheim for frigjorte barneslavar. Ikkje alle har foreldre å reise tilbake til, og ikkje alle som har foreldre er ønska tilbake.

Fredsprisvinnaren starta tidleg å organisere fredelege demonstrasjonar over heile India.

«Den globale marsjen mot barnearbeid» vaks seg etter kvart større og større, og enda opp i Geneve, der Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) hovudkontor held til.

Ifølgje Thorbjørn Jagland, Nobelkomiteens leiar, er dette ein direkte årsak til at ILO kom på bana i kampen for barns rettigheiter. Dette arbeidet har igjen resultert i merkeordningar som kan fortelje oss at produkta vi kjøper ikkje er produsert av barn.

Fattigdommens vonde sirkel Kva vil det eigentleg seie at det er 168 millionar barnearbeidarar i verda? Det høge talet inneheld alt frå prostitusjon og narkotikasmugling, til arbeid i tekstilfabrikk eller i familieforretninga til foreldra. Mangfaldet til trass, alt dette har ein ting til felles: barnearbeid er eit resultat av fattigdom. Og i fattigdommens vonde sirkel, fører barnearbeid nettopp til fattigdom. Dette har Satyarthi uttalt og blitt flittig sitert på.

Akkurat det syner korleis dei to fredsprisvin-

narane kjempar den same kampen. Barnearbeid set kjeppar i hjulet for utdanning, og mangel på utdanning gir avgrensa moglegheiter for arbeid i vaksenlivet. Satyarthis kamp mot barnearbeid og Malalas kamp for utdanning, er to sider av same sak.

Den unge jenta i Phnom Penh gjer seg klar til dagens arbeidsøkt, medan eg leitar etter ein koseleg restaurant. Eg stoppar ikkje opp, men går raskt forbi, og tenker ikkje mykje over situasjonen før lenge etterpå. Korleis er det for ei mor å sende eldstedottera i prostitusjon for å brødfø det minste barnet? Det slår meg at det heile verkar ganske kvardagsleg.

Nobels fredspris 2014 • Årets fredspris vart tildelt Kailash Satyarthi og Malala Jousafzai • Dei har kjempa mot undertrykking av barn og ungdom og for alle barns rett til utdanning.

• Satyarthi er hindu og frå India, Malala er muslim og frå Pakistan – dette symboliserer at kampen går på tvers av religion og nasjonalitet.

Berekningar viser at det er 168 mil• lionar barnearbeidarar i verda i dag.

I 2000 var talet 78 millionar høgare.

Dette syner at kampen går framover.

Malala Jousafzai Då ho var elleve starta ho å blogge for • BBC Urdu Ho skreiv om jenters rett til utdanning, • og om livet under Taliban I 2012 vart ho skoten av Taliban. Ho er • den yngste som nokon gong har motteke fredsprisen (17 år)

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 4

27/10/14 01:08

| NYHEITER | Illustrasjon: Shervin Danai

FOLKEOPPLYSNINGEN

EBOLA – DEN OVERSEDDE

KATASTROFEN

I sommar, medan verda var opptatt av Israel sin krig i Gaza og Russland sin aggresjon i Øst-Ukraina, vart det for første gang registrert meir enn tusen smitta av ebola i Vest-Afrika. Det tok ikkje lang tid før talet på smitta i denne epidemien overgjekk alle tidlegare ebola-utbrot til saman. Medan folk såg mot krigar og konfliktar i Midtausten og Europa hadde dei gløymd den kanskje største katastrofen av alle.

Tekst: Pål A. Solheimsnes

Ebola er eit sjeldant virus. Det er vanskeleg å spreie og vanskeleg å bli smitta. Det er ikkje luftbore og for å bli smitta må du ha hatt kontakt med blod eller andre kroppsvæsker frå nokon som er sjuke. Sjølv om viruset kan vere i kroppen i 21 dagar før ein person byrjar å vise symptom har tidlegare utbrot blitt isolert og stoppa før det spreidde seg særlig. Det største utbrotet registrert før denne sommaren var i Kongo i 1974. Då var landet fremdeles kalla Zaire, og resultatet av epidemien var 318 smitta og 280 døde. Viruset er sjeldant, men svært dødeleg. Dødelegheitsraten ligg vanlegvis mellom femti og nitti prosent.

Spreiing Grunnen til at dette utbrotet har spreidd seg langt meir enn tidligare utbrot er mangfaldig.

Det første tilfellet dukka opp sør i Guinea, nær grensa til Sierra Leone og Liberia. Der tidligare utbrot har starta i avsidesliggande landsbyar, dukka dette viruset opp i eit område mange reiser gjennom. Det skjedde også på eit tidspunkt der Afrika gjennomgår ei moderniser-

ing og folk reiser mykje meir enn dei gjorde før. Dette førte til at viruset spreidde seg raskt.

Det tok i tillegg fleire månader frå første tilfelle dukka opp i desember 2013 før Verdas Helseorganisasjon (WHO) fekk bekrefta at det var ein Ebola-epidemi på gang. Då hadde viruset allereie fått eit forsprang.

Det er liten grunn til å tru at Noreg eller andre land i vesten kjem til å oppleve ein utbredt spreiing av ebola, slik fleire bekymrar seg over.

Spreiinga i Vest-Afrika kjem for det meste av manglande kunnskap om sjukdom og smittefare. Tradisjonar med å vaske dei døde sine kroppar, mistanke mot helsearbeidarar og mangel på såpe og reint vatn er nokre av dei andre faktorane som har bidrege til at det har spreie seg så mykje denne gongen.

På brestepunktet Ebola kan stoppast. Nigeria og Senegal hadde òg ebola-utbrudd i sommar, men har klart å stoppe spreiinga og det har ikkje dukka opp nye tilfelle av ebola der på ein og ein halv månad. Det er ikkje nokon heksekunst kva ein må gjere for å stoppe ebola: ein må byggje behandlingssenter for dei smitta slik at folk kan komme dit for å få behandling og samtidig ikkje smitte dei rundt seg. Det er berre eit spørsmål om ressursar og kapasitet. WHO

har igjen og igjen sagt at verdssamfunnet var for sein med å reagere og let viruset få eit forsprang. Ein talsmann frå WHO uttalte at utbrotet kan bli stoppa på seks til ni månader om ein massiv global innsats finn stad, men dette har enda ikkje skjedd og per dags dato ser ebolaepidemien i Vest-Afrika til å vere ute av kontroll.

5

Kan føre til panikk Liberia og Sierra Leone er dei to landa som er hardast ramma av viruset: to land som akkurat har klart å stabilisere seg etter årevis med borgarkrig og interne konfliktar. Faren i desse landa er at befolkninga vil byrje å få panikk og mange fryktar at offentlege institusjonar skal slutte å fungere. I tillegg ser ein allereie no at behandlinga av andre sjukdommar som for eksempel malaria og HIV/AIDS har blitt forsømt. Bill Gates, som har vore tett involvert med bistand til dei ramma landa, har sagt at etter kvart som Ebola sprer seg meir og meir er det større sjanse for at desse landa kan vise seg å ikkje kunne håndtere krisa og vil bryte saman. Vi i Vesten kjem kanskje ikkje til å merke noko særleg til ebola, så fort viruset har blitt stoppa, men i land som Liberia og Sierra Leone er det mulig at alt dei har jobba med å bygge det siste tiåret går opp i røyk og landa blir kasta ut i nye konfliktar og krigar.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 5

27/10/14 01:09

| NYHEITER | «Kom dere ut i naturen.»

«Det er lurt å legge seg tidligere. Og gjerne ikke feste så mye.»

«Man må gjøre sine egne erfaringer.»

6

«Man kommer langt med god folkeskikk.»

TIL UNGDOMMEN Tekst: Tonette Haaland Foto: Helene Solheim

Mediafokuset på at flere unge blir utbrent og sliter psykisk har vært stort den siste tiden. Peikestokken har bedt om råd fra den eldre garde i Volda.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 6

27/10/14 01:09

Torill Hasfjord Bjørneset – Media skaper et bilde av hva som må til for å være vellykka. Det er viktig å roe seg litt ned, og sette seg ned og prate sammen. For eksempel å besøke besteforeldre og bare sitte der, og måtte høre og snakke. Plutselig har man pratet om meninga med livet. Gi deg selv litt fri og ro.

| KULTUR |

– I tillegg er det lurt å være mindre på sosiale medier. Det å skape rom til å tenke og bare være tror jeg er viktig. Logg av, av og til, som de sier i den mobilreklamen vet dere.

– Studentene i Volda er en glad gjeng, og det virker som de trives godt her. Mange går forbi huset mitt når de skal ned til Rokken. Jeg elsker livet de gir bygda.

May-Lis Lade – Jeg tror at den yngre generasjonen sliter på grunn av at alle skal ta seg best mulig ut hele tiden. Derfor er det viktig å komme seg ut i naturen. Å være i naturen gir alltid en god følelse, det er sunt og det kan få deg til å slappe av. I tillegg er det utrolig fin natur her – bruk det for det den er verdt. Også er det viktig å ikke være opphengt i alle andre, hva de gjør, hva de har på seg og så videre. Lev etter evne, pass på at du ikke kommer skeivt ut med penger og lignende. Det kan være lurt å unngå og ta valg som du ikke vet konsekvensene av. Det kan bli dyr lærdom. Jeg vil også si at jeg ikke syns det er bra at de unge bruker så mye tid på data.

7

Narve F. Birkeland – Det er viktig å bli integrert i kameratgrupper og aktiviteter. Dere må ta ansvar for hverandre og trekke med dere de som står utenfor, inn i gruppa. Jeg tror mye av problemene blant de unge i dag ligger i at det er så store krav til å være vellykka på alle slags måter. I Norge har vi en levestandard som gjør at vi har gode muligheter til å lykkes, få en god utdanning, en god jobb og et godt liv. Det er fort gjort å sammenligne seg med de andre på din alder. De som ikke når opp over den terskelen - de som ikke klarer å være vellykka eller perfekte – de føler seg ekstra ille når mulighetene ligger sånn til rette og «alle andre klarer det». Ungdom har store forventninger til seg selv, hva man skal ha og hva man skal gjøre. Det blir et press om å for eksempel ha en motorsykkel, reise jorden rundt, studere, kjøpe nye klær og så videre.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 7

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

8

ER GRESSET GRØNNERE PÅ DEN ANDRE SIDEN? Hun er student, har gode karakterer og er sosialt vellykket. På fritiden røyker hun hasj.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 8

27/10/14 01:09

| ANNONSE |

9

NOVEMBER 2014 Alle bildene i denne saken er illustrasjonsfoto. Personene på bildene har ingenting med artikkelen å gjøre.

Peikestokken_NOVEMBER.indd 9

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

10 Tekst:

Johanne Sandvik

Tekst:

Natalie Kristiansen

Foto:

Karoline Lorentzen

Hun sitter på trikken, en vanlig 17 år gammel jente. Skal bare på håndballtrening, for så å dra hjem for å øve på historieprøven hun har dagen etter. I neste øyeblikk blir hun pågrepet av politiet, kledd naken og havner på glattcelle.

Typisk at de skulle ha narkorazzia akkurat den dagen hun satt der med et par gram hasj i jakkelommen. For en jente som bare var på vei til håndballtrening er det hele en surrealistisk situasjon. Der sitter hun, på den bittelille glattcellen, med en junkie på den ene siden av veggen, og en som prøver å sove på den andre.

Junkien har sannsynligvis abstinenser. Han hamrer i veggen mens han skriker «slipp meg ut!», mens han som vil sove roper at han skal holde kjeft. Midt oppi det hele sitter «Marianne» og småfryser, og føler egentlig ikke at hun har gjort en flue fortred.

– De skulle vel bare gjøre et eksempel ut av det, fordi jeg var så ung. Jeg følte ikke helt at jeg behøvde å være der. Det er en veldig rar følelse å se på seg selv som kriminell, bare fordi du liker å ta deg en joint og spille gitar, ler Marianne.

Hun er student i Volda, har gode karakterer og er sosialt vellykket. Hun svarer ja når vi spør henne om hun er lykkelig. Samtidig har hun røyket ganske regelmessig de siste syv årene, gjerne flere ganger i uken.

– Jeg kan godt røyke alene, som regel hjemme eller i hagen utenfor huset. For meg er det liksom helt naturlig, forteller hun.

– Ikke så uskyldig Ifølge politioverbetjent og etterforskningsleder for Driftsenhet Søre, Grete Hjelle, ved Volda og Ørsta lensmannskontor er ikke cannabis så uskyldig som mange tror.

– Det er et fettløselig stoff, noe som gjør at det tar 30 dager før stoffet er ute av kroppen.

Hjernen jobber på høygir for å kvitte seg med det, sier Hjelle.

Videre forteller hun at cannabis ofte er det første stoffet folk prøver, og veien videre til andre narkotiske stoffer kan være kort. I starten kan det for mange virke som det bare har positive sider, ved at man for eksempel slipper fyllesyken dagen derpå.

Professor i rusmiddelforskning ved Universitetet i Oslo, Jørgen Bramness, har forsket på de medisinske effektene ved cannabisbruk. Hans forskning viser at cannabis har effekt både på evnen til læring og hvordan du tenker, samt at det over lengre tid kan føre til psykiske bivirk-

ninger og avhengighet.

Feilaktig fremstilling – Altså, det er jo noen som får psykiske problemer av å røyke mye. Du må liksom være litt i vater, du må være enig med deg selv for at du skal kunne nyte det, tror «Marianne».

Hun er bevisst på at hasj kan være vanskeligere å håndtere enn alkohol, og tror ikke nødvendigvis at alle fikser det. Samtidig syns hun fremstillingen av hasjbrukere i media sjelden er representativ.

– Det er viktig å presisere forskjellen mellom han som bare røyker hasj, og han som røyker til frokost. I likhet med en person som drikker med en gang han står opp, mener jo folk at han bør tilbys hjelp, mener «Marianne».

Bramness mener imidlertid at det har vært en overdreven skremselspropaganda rundt cannabis i mange år, men påpeker at friske mennesker ofte er dårlige på å vurdere risiko ved det de holder på med.

– Snakk med en som klatrer i fjellet og aldri ramler, og han vil påstå at det han gjør ikke er noe farlig. Eller snakk med en som røyker sigaretter, han vil si at han tror det er litt overdrevet hvor farlig det er. Det samme gjelder for en som kjører for fort eller en som drikker mye vin. De vil kanskje si at de vet hvor farlig det er, men at de selv greier å kontrollere det.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 10

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

Var vitne til knivstikking Man skulle kanskje tro at «Marianne» er for legalisering, men det er hun ikke.

– Jeg er for et lovverk som oppfordrer til måtehold. Samtidig har vi en regjering og en justisminister som jobber hardt for å legalisere hjemmebrent, noe som er litt ironisk.

Lovverket bør ifølge henne reguleres etter hvilke handlinger man gjør, ikke bare etter hvilke verdier og statussymbol det har. Ettersom cannabis er ulovlig i Norge, har hun ofte vært nødt til å oppsøke miljøer hvor man også møter på en del tyngre rusmisbrukere, i tillegg til de som kun bruker hasj.

– Jeg har vært vitne til to knivstikkinger, og snakket med jenter som har blitt voldtatt. Men det har aldri vært på grunn av at noen har røyket hasj. Disse tingene har skjedd fordi folk har drukket eller tatt tyngre rusmidler, forteller «Marianne», som presiserer at man blir det motsatte av voldelig når man røyker.

Disse hendelsene har hun fått se som en følge av at man som hasjrøyker må oppsøke kriminelle miljøer man egentlig ikke føler seg som en del av.

– Det er hele den pakken med dealere og sånn som er den kjipe siden av det, kan du si. Man kriminaliserer en gruppe det egentlig ikke er noen grunn til å kriminalisere, mener hun.

Enkelte forskere hevder at det farligste ved å bruke cannabis ikke er helseeffektene, men

nettopp den illegale kulturen og økonomien man kan bli viklet inn i. Jørgen Bramness er enig i at kriminaliseringen av stoffet er en risikofaktor, ettersom man kommer i kontakt med kriminelle miljøer. Likevel har han ikke sett noen undersøkelser som på en god måte klarer å sammenligne de medisinske, negative konsekvensene med de negative konsekvensene som følge av det illegale miljøet.

– Dermed står dette igjen som en påstand, ikke en urimelig en, men en påstand og en mening som ikke kan underbygges med forskning.

Lite kriminalisert – Det er ikke slik at det er stor kriminalisering i Norge av de med små brukerdoser. Det er en myte som liberalistene elsker å hente fram, men som regel opplever jeg det ikke slik

Har du røyket cannabis i Volda?

24%

Ja

Nei

at folk som har små kvanta til eget bruk blir straffeforfulgt, hevder Bramness.

Avslutningsvis legger han til at politiet gjerne tar førstegangsforseelser litt tøffere, men hevder at det ikke er det store problemet med kriminalisering av cannabis.

11

«Mariannes» inntrykk er at de fleste unge har et relativt liberalt forhold til hasj. På spørsmålet om hun er redd for å bli oppdaget når hun røyker, svarer hun at det driter hun i.

– Hvis du har problemer med at jeg røyker hasj, så er det ditt problem, ikke mitt.

Hadde du røyket cannabis før du kom hit?

51,5%

49,5%

Ja

Nei

76%

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 11

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

Håkon Østmoe

Jonathan Falk

Svein Egil Fatnes

Sverre Liestøl

Kasper Frøjd

Emil Petersen

Joakim Graham

Kine Østli

Emma Stolinski

Julianne Kahrs

– Jeg er for, fordi det er bra for samfunnet. Jeg tror legalisering vil fjerne det ulovlige markedet som blant annet selger farligere rusmidler. I tillegg vil staten både tjene penger på og kunne kontrollere styrken på cannabisen.

– Jeg syns det skal legaliseres. Jeg har lest at i Nederland, der de har legalisert det, har de fint styr på det. I tillegg har jeg lest at skadene ved det og de samfunnsmessige omkostningene sammenlignet med alkohol er små.

12

– Det er jo kjempevanskelig å svare på, fordi det finnes uendelig med argumenter for og imot.

Men hvis det kunne skjedd under kontrollerte og regulerte rammer, så synes jeg kanskje at det burde vurderes.

– Det er det vanskelig å svare kort på. Jeg er egentlig ikke for legalisering, men på en annen side er jeg litt for det også. Men det er jeg altfor trøtt til å svare ordentlig på nå.

– Jeg er mot legalisering av cannabis, fordi jeg tror det vil skape et større behov blant folk om det blir så tilgjengelig. Det kan bli et samfunnsproblem på sikt.

– Jeg heller mer mot nei-siden, fordi hvis det blir legalisert så kan det føre til at ungdom eller voksne prøver seg mer på andre stoffer også som har sterkere påvirkning.

Så jeg føler at det kan føre til at man prøver mer.

– Nei, vi har nok legaliserte rusmidler i Norge.

– Jeg er imot. Jeg syns generelt det er ubehagelig med vanlig røyk i offentligheten, så hvis cannabis også skal bli lovlig så må jeg jo begynne å akseptere det også. Det har jeg nulltoleranse for.

– Det var et vanskelig spørsmål.

Men jeg svarer i utgangspunktet nei.

– Jeg er for, faktisk. Folk får styre selv hvor mye de vil ta. Folk gjør det jo uansett. Det blir jo som med alkohol, det er jo det rusmiddelet som dreper flest folk liksom. Jeg føler hvert fall at jeg har lest det, at det er alkohol som dreper flest folk.

Er du for eller i mot LEGALISERING AV CANNABIS?

Birgitte Kalvatn

Tobias Evebø

Caroline Atkins

– Hvis det er for å hjelpe, så kan jeg delvis være med på det. Men jeg er ikke noe særlig for det.

Caroline Enersen

– Jeg er imot. Jeg skjønner poenget om at man kan få det i trygge omgivelser og sånn, men jeg er imot allikevel.

Merete Aarflot

Thomas Alfonzo Olsen

Amanda Orellana Larsen

Sunniva Hansen

Hanna Gjelsvik Berg

Marit Eide

– Jeg syns ikke det skal være lov, men det bør ikke være så strengt heller. Problemet er at folk kanskje går på andre sterkere ting. Folk får gjøre det om de vil, men ikke sammen med folk som ikke gjør det.

– Jeg er for, fordi rent politisk så slipper de å gå til kriminelle miljøer. Og såpass farlig som cannabis er, så ser jeg på det som en positiv ting om man regulerer det på lik linje med alkohol.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 12

– Jeg har ikke noe god grunn, men min egen personlig mening er at det ikke bør legaliseres.

– Jeg er egentlig nøytral, men dersom det blir lovlig så vil miljøet ekspandere. På en annen side er det mer risikofylt når det er ulovlig.

– Jeg er for. Det er litt på grunn av – Jeg er imot. Det kan være det kan hjelpe noen når det gjelder inngangsporten til rusmisbruk, så helse. Jeg mener at det ikke er så jeg er veldig imot. farlig som folk skal ha det til. Man blir ikke så fort avhengig som man kan bli av alkohol.

– Jeg er imot. Grunnen til det er at det vil ha negative konsekvenser for samfunnet, og ved laglisering gjør man det greit å bruke cannabis. Jeg tror også at flere vil begynne siden det ikke lenger er ulovlig.

– På mange måter så er ikke hasj så ille for deg, fordi det er naturlig.

Du blir for eksempel ikke fyllesyk av det. Men samtidig så kan det være en gateway til hardere stoffer og narkotika. Derfor syns jeg det er best å ikke legalisere det. Vi har alkoholen, det er nok.

27/10/14 01:09

| KULTUR | ANMELDELSER

APP

Cuddlr

BOK

Vidunderbarn

MOBILTELEFON

Nokia Lumia 520

Av: Anna Ekre

Av: Gina Elisabeth Rudsrud

Av: Heather Ørbeck Eliassen

Cuddlr er veslebroren til Tinder, og kjem med lovnader om litt intimitet utan sex og andre forpliktingar. Tanken er at ein kan finne menneske i nærleiken som er interessert i litt nærkontakt. Som for eksempel å halde hender, liggja ved sidan av kvarandre, gje ein klem eller leika med kvarandre sitt hår (Cuddlr sine ord). Om kosinga går mot å bli uanstendig mot di vilje, kan du gje vedkommande pil ned på appen for å åtvare andre. Heile konseptet kan vel moglegvis verte kleint, men det veit ikkje underteiknande noko om.

Det er Berlinmurens, president Kennedys og Jurij Gagarins år. Finn og moren bor i en boligblokk på Årvoll i Oslo. Sammen lever de et tilsynelatende rolig liv.

Er du overrasket over at dette er en Nokia-mobil, fordi den er så slank og fin? Du tror kanskje at Nokia-telefonen døde av mangel på innovasjon. Det stemmer ikke. Nokia har kommet langt etter Nokia 3310. I dag har også de smarttelefoner, som de fleste andre mobilprodusenter. Dette er en Nokia Lumia 520 og mobilen anbefales på det sterkeste, spesielt til en fattig student.

Den kostet 700 kroner, men den var riktignok på halv pris hos CDON.com.

Det vart ingen spooning på denne prøvekaninen. ”There isn’t anyone cuddling near you…” får eg beskjed om.

Så om du bur i Volda, er nok framleis Rokken det beste alternativet. Utan at eg vil garantere at desse Rokkenkjennskapane er fri for sex og andre forpliktingar.

En dag får Finn vite at han har en halvsøster. Faren hans, som han aldri har møtt og som nå er død, fikk en datter etter at han forlot Finns mor. Linda, som halvsøsteren heter, har en mor som ikke kan passe på henne. Dermed blir det bestemt at hun skal flytte inn til Finn og moren. En ny hverdag starter i den lille leiligheten på Årvoll. Linda er ikke som alle andre seksåringer. Dette skaper uro, tvil og ikke minst glede for den vesle familien.

Handlingen i den prisvinnende romanen er lagt til Oslo på 1960-tallet. Likevel er det lett å kjenne seg igjen når Jacobsen skildrer Finns oppvekst. Morens trygghet, trusselen han blir utsatt for når han får et nytt familiemedlem og ansvaret han føler overfor halvsøsteren.

Man kan laste ned flere apper, alt fra Facebook til NRK-Radio. Det meste er gratis, akkurat som på App Store, men dessverre må man betale hele seks kroner for Snapchat. Telefonen har både panoramakamera, rask touchfunksjon og viktigst av alt, et velfungerende tastatur. Mobilen er også svært solid, og det skal mye til før den knuses.

Derfor kan man trygt ha den med ut på byen, og det skulle ikke forundret meg om den tålte en tur i do også.

13

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 13

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

14

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 14

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

15

Hﾃ郎TSVEVENDE OG SCHIZOFREN MUSIKK Fem forskjellige personligheter, fem forskjellige musikkstiler, fem forskjellige Non Stop-smaker. De sier selv at musikken deres er vanskelig ﾃ･ definere. Ikke fargerik, men noe som befinner seg blant fargene.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 15

27/10/14 01:09

| NYHEITER |

Tekst: Karoline Ravndal Lorentzen Foto: Victoria Røren

16

– Skjebnen brakte oss sammen, sier Marius Jørgenstuen som spiller keyboard i Among Colors.

Alle gutta bryter ut i latter, og det merkes fort at dette er en gjeng som tar lett på det meste. Bortsett fra musikken, da er de seriøse alle mann. Resten av bandet består av Preben Dale som er vokalist og gitarist, Timmy Aass på gitar, Magnus Solheim som spiller trommer og Magnus Løseth Magnússon på bass.

Sammensatt musikk – Vi lager litt schizofren musikk vil jeg si, forteller Preben. Her bryter gitaristen Timmy inn og er helt uenig: – Nei, nei, nei. Dette kommer vi til å krangle om lenge tror jeg.

– Det Preben mener med at musikken er schizofren er at alle i bandet har så mange forskjellige meninger om hva som bør være med i låtene, og hva som høres kult ut. Da blir musikken veldig sammensatt sjangermessig, forklarer Marius.

– Men vi har sanger som er helt enkle pop/ rock-sanger også, legger Preben til og forklarer at bandet bruker mye tid på å finne den riktige

sounden for hver enkelt låt.

– Vi kommer alle fra forskjellige bakgrunner, der vi tidligere har spilt i andre band som ikke har samme stil som Among Colors i det hele tatt, legger bassist Magnus til.

Magnus Solheim bruker uttrykk som «høytsvevende, svære greier» når han snakker om musikken som bandet komponerer. Alle gutta er enige om at det er en god beskrivelse, og så er det problemet ute av verden, for denne gang.

Sterke meninger Gutta forklarer at grunnen til at de funker så godt sammen er at de er så forskjellige, noe som skaper friksjon som det kan bli god musikk av.

– Vi tørr å stå på våre egne meninger, og vet når vi kan pushe dem og når vi må trekke oss unna, forteller Magnus Solheim.

Magnus er den eneste i bandet som ikke studerer musikk. Han har valgt å ta et årsstudium i historie, og har tidligere studert engelsk.

– Det var litt ubehagelig da jeg startet i bandet, fordi jeg hele tiden følte at jeg måtte bevise noe. Det er bedre nå. Nå kan jeg komme med ideer uten å føle at de ikke blir tatt seriøst, smiler Magnus.

Ny singel Among Colors avslører at de skal ha konsert på Rokken den 13. november der de blant annet

skal spille en rykende fersk singel.

– Låten heter «Indefinite» og handler om følelsen av å stå overfor et valg, og det å være redd for å gå inn i noe nytt, sier Preben som har skrevet teksten til låten. Han forteller videre at det var han som kom med de fleste ideene til låter i starten, og grunnen til at han begynte å spille med tre av de andre gutta, var fordi han ville spille selvkomponerte låter.

– Ja, bandet skulle jo egentlig hete «Preben Dale and band», legger Marius til, og alle bryter ut i latter igjen.

Gutta er også godt i gang med en EP-plate som kommer ut til våren, men akkurat når det blir er de ikke helt sikre på.

Gjenkjennelsesfaktoren – Når vi er uenige om noe, så tar vi en avstemning på det. Det er fordelen med at vi er fem stykker. I verste fall så bryter vi ned låten og bygger den opp fra «scratch», men det skjer ikke så ofte, forteller trommis Magnus Solheim.

Alle i bandet er enige om at når de lager musikk, så gjør de det i utgangspunktet for seg selv. De lager musikk som de selv liker, og fordi de selv synes at det er gøy.

– Vi har selvfølgelig lyst til å nå ut til folk gjennom tekst og musikk som de kan kjenne seg igjen i, legger Preben til.

Gutta forklarer at de ikke har tekster som prøver å svare på de dypeste spørsmålene

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 16

27/10/14 01:09

Navn: Preben Dale Alder: 23 Hjemsted: Valen, Kvinnherad Studieretning: Bachelor i musikk Sivil status: Kjæreste Tidenes band/artist: David Bowie Tidenes album: Radiohead – Kid A. Tidenes låt: The Beatles – A Day in The Life

| NYHEITER |

Navn: Magnus Solheim Alder: 26 Hjemsted: Ski Studieretning: Bachelor i musikk Sivil status: Singel Tidenes band/artist: Led Zeppelin Tidenes album: Pink Floyd – The Wall Tidenes låt: Stairway to Heaven

i livet, men litt mer hverdagslige tanker og problemer.

– På grunn av vår ulike musikkbakgrunn, så tror jeg at musikken vår består av en slags miks som gjør at flere kan kjenne seg igjen i den. Vi har noe vi vil formidle, forteller Magnus Solheim.

Non Stop på raidern Gutta snakker litt sammen om hvilke fremtidsplaner de har, og alle er enige om at de har lyst til å fortsette med dette etter at de er ferdige i Volda.

– Det hadde vært gøy om vi kunne ha levd av musikken. Hva er vel bedre enn å kunne tjene penger på det man elsker å drive med, sier bassist Magnus.

– Drømmen er oppnådd når man har satt opp røde Non Stop på raidern, og man faktisk får det, ler Timmy.

Trommisen Magnus legger til at han er mest glad i de grønne, men alle er enige om at de virkelig har klart det hvis man kan velge bort de brune Non-Stopene i posen.

– Hva skal vi gjøre hvis vi ikke har musikken liksom? Vi kan jo ikke noe annet, fastslår Marius.

Peikestokken_NOVEMBER.indd 17

Navn: Timmy Aass Alder: 22 Hjemsted: Oslo Studieretning: Bachelor i musikk Sivil status: Har ei ven frøken Tidenes band/artist: The Mars Volta Tidenes album: Muse - Origin of Symmetry Tidenes låt: The Dillinger Escape Plan – Farewell Mona Lisa

17

Navn: Magnus Løseth Magnússon Alder: 22 Hjemsted: Husnes, Kvinnherad Studieretning: Årsstudium i historie Sivil status: Singel Tidenes band/artist: Led Zeppelin Tidenes album: Pearl Jam – Ten Tidenes låt: Kings of Leon – Cold Desert

Navn: Marius Jørgenstuen Alder: 23 Hjemsted: Dokka Studieretning: Bachelor i musikk Sivil status: Singel Tidenes band/artist: Bon Iver Tidenes album: Pearl Jam – Ten Tidenes låt: Radiohead – All I Need

NOVEMBER 2014

27/10/14 01:09

HVIT VS. BRUN UKE

| KULTUR |

Tekst: Lisa Mathilde Donoghue og Natalie Kristiansen Foto: Halvor Solhjem Njerve

Fotballkamp, pils og popcorn. Mandag.

På vei hjem så jeg en fyr komme ut av et hus i morgenkåpe og crocs. Dette midt på natta altså. Han satt seg inn i en bil og jeg tipper han kjørte avgårde.

Turte ikke glane. Booty call much.

18

MANDAG

Startet min hvite uke med godt mot. I utgangspunktet skal det ikke være så vanskelig å være edru en uke, men her i Volda pleier det å være på grensen til umulig. Allerede i dag var det tid for en kveld på Rokken, med åpning av Doc Lounge. Jeg ble tilbudt velkomstdrink, og måtte spørre etter noe jeg sjeldent har spurt om før: Har du noe alkoholfritt?

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 18

Ny dag, nye muligheter. Grep dagen med begge henda. Jazz, sjakk og vafler på Rokken. Følte meg som en del av eliten. Eller når jeg tenker meg om – nei. Kastet i meg vaflene så syltetøyet spruta, spilte ikke sjakk, og jeg forstår meg ikke på jazz. Det er kult, men jeg forstår det ikke. Drakk også god (les: ganske drit) øl og hørte et par gode låter. På vei hjem lette jeg etter Karlsvogna. Fant ikke den, men to tredjedeler av Orions belte. Var fornøyd med det.

TIRSDAG

En rolig mandagskveld resulterte i en effektiv tirsdag. Da kvelden kom tenkte jeg at jeg kunne finne på noe annet enn å dra ut og drikke øl. Istedenfor ble jeg hjemme med to av mine beste venner: Netflix og sjokoladen. Mens jeg lå der på sofaen, gikk jeg for øvrig glipp av nordlyset man visstnok kunne se over hele bygda.

Stipendet har ankommet sin rettmessige eier! Quiz og hopp og hurra meg rundt. Tapte quizen overlegent, men valgte å ikke sutre av den grunn. Feira heller sammen med vinnerne. De var garantert best. De vant jo! Om de ikke jukset, da. Juksemakere kan forøvrig holde seg hjemme på quiz. Og alle andre dager. Vi jukset ikke. Men så tapte vi, da. Kanskje vi skal begynne å jukse?

Er jo så deilig å vinne. Men samtidig er det jo deilig å ha noen å hate.

Kvelden tok en brå slutt da lysene ble slått på. Jeg trodde et sekund jeg var kommet til himmelen, men så kom jeg på at jeg tror ikke på himmelen.

Da jeg omsider kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde glemt nøkkel. Ringte på – ingen åpnet. Mobilen var dø etter jeg mista den i do, så jeg kunne ikke ringe etter hjelp. Vurderte å ty til røyksignaler, men valgte omsider å ta i bruk fjellvettregel nr. 8, og la ut på leting etter et alternativt sted å sove.

Og folkens, la meg bare fortelle at det var kaldt. Kan informere om at det hele endte godt.

Har igjen drukket for mange øl. Ble ikke åtte timer søvn i natt heller nei.

Open mic var som det pleier - magisk.

Sykt mange flinke folk. Er litt bitter. Jeg mener, om Gud finnes, hvorfor fordele så skeivt på talent? Urettferdig.

Syklet hjem! Det var deilig. Skole og radiosending i morgen tidlig. Alt for tidlig. Er dog rein, så jeg slipper å stå opp ekstra tidlig for å dusje, det beroliger meg. At jeg ikke har mat i hus holder meg våken. Dét og at det er minusgrader på rommet mitt. I morgen må jeg på butikken. Tom for brød og øl.

ONSDAG

TORSDAG

Her i Volda regnes onsdag som starten på en veldig lang helg. På kvissen kommenterte en av mine lagkamerater at jeg alltid drikker vann på onsdager.

Ja, sant nok det, men denne gangen følte jeg at jeg måtte unnskylde meg med at det var på grunn av et hvit uke-prosjekt jeg holdt på med. Det er egentlig veldig rart at jeg må begrunne hvorfor jeg ikke drikker.

Da jeg våknet på torsdag fikk jeg en rar følelse av at jeg hadde fylleangst, men så kom jeg ganske raskt på at jeg ikke drakk dagen før. Derfor burde jeg jo strengt tatt ikke ha noe å bekymre meg for. Strålende. På kvelden var det tid for Open Mic. Det er ikke noe problem å glede seg over de flinke studentene med et glass vann, men etter hvert som promillen økte hos de andre steg også støynivået. Mulig det bare var fordi jeg var klin edru, men det er faktisk ganske irriterende med folk som ikke klarer å holde kjeft når det står noen på scenen. Jeg fikk mye medfølelse fra andre fordi jeg hadde «hvit uke» på gang. Stakkars deg som drikker vann, var det en som kommenterte. Egentlig så er det vel mer synd på de andre som våknet fyllesyke og ekle fredagsmorgen. Jeg klarte meg helt fint. Det finnes verre ting enn å unngå alkohol. Allikevel, det er noe med det at senga frister raskere når man er edru. Dro derfor hjem litt over elleve.

27/10/14 01:09

| KULTUR |

Alarmen går 07.45! Gjett hvor mange timer søvn det ble i natt ’a? Så mye som oppimot åtte timer for lite.

Vel, opp å stå, gode karakterer skal du få. Er det ikke det de sier? De gjør ikke det, nei. Flott. På skolen dro jeg uansett. Med poser på størrelse med Kiwis under øya. Godt jeg har radio og ikke tv. Lurer på om detta trynet er definisjonen på et radiotryne?

Økonomi Stipendet kom. Jeg så, jeg seiret, men det dro. Det har gått mye penger. Alt for mye.

Casa Murilo var forresten dritbra.

Rykka i dansefoten og slang med armene. Smakte også gin tonic med argurkskiver for første gang. Fra glasset til gitaristen. Dro på nach i bitende kulde. Kom dog frem til oppvarmet hus, peiskos og pizza.

Våknet heldigvis opp i dag tidlig, men ikke alene. Å nei, da. Senga var full den.

Av brødsmuler. Lyset var på og døra var åpen. Vurderte å spise skiva jeg sov med til frokost. Glemte nemlig å handle. Tipper det var en god kveld.

Reprisemateriale. Svett diskodans og russiskdisiplinert drikking står på agendaen i dag.

Takk Gud, for at søndag er hviledag.

Moro Årsaken til raus pengebruk ligger nok her. Moro ska’n ha. Livet er ikke bare en lek, det er også en dans på roser.

FREDAG

LØRDAG

SØNDAG

OPPSUMMERING

På fredag oppstod ukas største utfordring. Det var konsert med Casa Murilo og god stemning på dansegulvet. Jeg fant fort ut at det er mye enklere å danse med litt alkohol innabords. Altså, det ser sikkert ikke noe bedre ut, men det føles hvert fall mer naturlig. Jeg følte meg nemlig ganske utilpass der jeg stod midt blant en gjeng festglade studenter og nikket forsiktig på hodet mens jeg kikket flaut rundt meg. Jeg konkluderer med at det er lite gøy å få øl i håret i edru tilstand.

For første gang dette semesteret dro jeg på skolen på en lørdag. Der lekte jeg flink noen få timer, før jeg dro hjem og sovna på sofaen. På kvelden gikk jeg på en smell… Sjokoladesmell, riktignok. Jeg så på kvalitetsprogrammer på TV, og mens Skal vi danse og God Kveld Norge rullet over skjermen slo det meg at det var deilig å ikke være en del av den fulle gjengen på Rokken som desperat lette etter kveldens erobring.

Energinivå På topp om kvelden, på bunn om dagen.

Hurra! Endelig våknet jeg en søndag uten å bekymre meg for hva jeg gjorde dagen før. I tillegg var det den beste og mest effektive søndagen på lenge. Fikk unnagjort både skolearbeid, klesvask og husvask. Klapp på skuldra.

19

Økonomi: Har ikke lagt igjen en eneste krone på Rokken denne uka, men har derimot unnet meg litt mer sjokolade enn ellers.

Energinivå: På topp om dagen, på bunn om kvelden. Den mest effektive uka på lenge, var tross alt ikke fyllesjuk.

Moro: Det har vært mest moro når de andre ikke har vært så fulle.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 19

27/10/14 01:09

| KULTUR |

KREATIV

FILMVISNING 20

En ny møteplass hvor man kan se spennende dokumentarfilmer i en litt annerledes setting, har nå inntatt bygda. – Vi ønsker å gjøre Volda til Norges «Dokumentarfilmhovedstad», sier initiativtakerne.

Tekst: Kristine Barane

Tekst: Gunhild Kallevig Foto: Gina Korslund

– Vi vil få dokumentarfilmen ut av kinosalen og inn i en sosial setting, sier Guro Sollie Hansebakken. Vi ønsker å tilby en hel pakke med dette arrangementet, og vi kommer til å ha ulike temaer for hvert månedlige møte, med mulighet til å diskutere filmene etterpå.

Studentinitiativ Det er høgskolestudentene Ingeløw Elise Kopperud og Guro Sollie Hansebakken, i tillegg til tidligere masterstudent Øystein Frøyland som er initiativtakere til å få Doc Lounge til Volda.

Alle er svært interessert i dokumentarfilm.

Det vises både i valg av studier og i frivillig deltakelse på DokFilm-festivalen som arrangeres hver vår.

– Det var via DokFilm at Guro og jeg ble tipset om Doc Lounge, videre fikk vi med oss Øystein, sier Kopperud. E-post ble sendt til Malmö og planleggingen var i gang.

Doc Lounge ble opprettet i Malmö i 2006, og siden den gang har det startet opp 16 andre steder i landene Sverige, Finland, Danmark og

Norge. I Norge har arrangementet bare vært aktivt i Bergen, men har nå også kommet til Volda.

Utilgjengelige filmer – Vanligvis har man ikke tilgang til gode dokumentarfilmer andre steder enn på tv, sier Frøyland, som også nevner at dokumentarfilmer vanligvis ikke er gratis, slik som Doc Lounge Volda foreløpig er.

Initiativtakerne forteller at det har krevd en del planlegging for å få arrangementet gjennomført. Nylig var de på møte i Malmö, der fikk de tips av andre Doc Lounge-arrangører om hvordan de kunne gjøre filmvisningene best mulig i Volda.

– Doc Lounge er et profesjonelt varemerke som vi skal bringe videre, sier Hansebakken.

Doc Lounge-møtene skal arrangeres hver måned, bortsett fra i desember og i sommermånedene når studentene er bortreist. Hvilke filmer som blir vist, velges ut fra en liste sendt fra styret i Malmö. Det gjør at de kan velge blant noen av de beste dokumentarfilmene i verden.

– Vi vet at interessen eksisterer i Volda, derfor ønsker vi å utvide den til ikke bare under DokFilm-festivalen, men også gjennom hele året, sier Frøyland og fortsetter: – Det er et tilbud til alle, ikke bare de som

studerer dokumentar. Dokumentarfilm kan handle om ekstremt mye, man trenger ikke ha noen spesiell interesse. Det er tematikken som er spennende.

Godt gjennomført Første Doc Lounge-kveld gikk av stabelen i oktober på Studenthuset Rokken. Før åpningen var studentene bak prosjektet spente på oppmøte. De hadde ingen grunn til å være beskymret, for med fullsatt sal, vel gjennomført tema og fornøyd publikum var kvelden en suksess.

– Arrangementet var veldig bra gjennomført, sier Martine Haavi.

Sammen med venninnene Benedikte Vågane og Silje Thoen synes de at konseptet var kult.

– Men det er litt vondere stoler her enn i en kinosal, ler jentene.

Dette hindrer dem allikevel ikke i å gå på neste filmvisning. Åpningsfilmen ”Narco Cultura” handler om narkotikakulturen i Mexico, dermed ble kveldens tema mexicansk. Med tortillachips, hjemmelaget salsa og Corona som velkomstdrink, ble gjestene ønsket velkommen.

– Filmen var spennende. Jeg syns måten de viste frem to forskjellige sider av situasjonen på, var utrolig kult, sier Haavi og resten jentene på første rad.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 20

27/10/14 01:09

| KULTUR | MIDDAG HOS

Tekst: Charlotte Oliversen Foto: Siril Marie Borgersen

VASKEEKTE TACO-MANDAG – Hvis

jeg skal beskrive meg selv som en tacosaus, så er jeg hvertfall ikke hot.

Astrid Riise Ulvestad er streng mot seg selv når hun blir bedt om å sammenligne seg med Old Del Paso sine røde salsa-flammer. Hun liker ikke å skryte av eget vesen, men ett kompliment er hun villig til å smykke seg med.

– Jeg er sta som bare rakkern. Ser jeg en flekk, så skal den vekk.

Og med det er det tid for å spole litt tilbake.

For du lurer sikkert på hvem denne bestemte fruen er, og hvorfor vi prater om flekker. Astrid har vasket Ivar Aasen-bygget i ti år. Fredag 3. oktober serveres det kaffe og kaker på jobb.

Høgskulen i Volda har skiftet renholdsfirma, og Astrid forlater ti år med Aasen, kollegaer og studenter. Det synes hun er litt vemodig.

Minner om en sovende journalist Klokken har akkurat passert kvart på tre, og tacoen er et forførende syn for to sultne kropper. Astrid setter seg ned ved bordet. At hun har skrubbet høyt og lavt i flere timer i dag er nærmest umulig å se. Håret er gredd pent bakover og den gullfargede neglelakken er ripefri.

– Det rareste jeg har opplevd må være da jeg vasket journalistikkredaksjonen og fant en sovende journalist under et bord. Det var fredag og klokken var rundt syv om morgenen.

Jeg vekket han ikke. Det så ut som han trengte søvnen.

Astrid er litt beskjeden, men hun har historier som kan krydre taco-middagen minst like godt som et par jalapeños-biter. Hun forteller at det var journalistikkstudentene som var verst da hun startet som renholder på Aasen i 2004.

Halvspiste brødskiver, kaffekopper gjemt i vinduer og rester fra balltorsdag var blant gullet som lå igjen i redaksjonen.

– Det virket som om de tenkte at kaffekoppene bare ble borte hvis man satt de bak gardinene.

Men jeg fant dem jo alltid.

Flaksende hybelkaniner To tacolefser ligger på hver sin tallerken. Astrid er ikke kresen og har brukt alle taco- ingrediensene, bortsett fra jalapeñosen. Det blir litt i det sterkeste laget, mener hun. Da hun jobbet på høgskulen hadde hun alltid med seg den samme nista. To brødskiver med gulost som ble spist i blåsofaen utenfor medieavdelingen.

Sammen med en kopp kaffe. Men den hentet hun aldri på Kiwi.

– Sånt hadde jeg ikke tid til. Det var høyt arbeidspress, og jeg hadde mye jeg skulle rekke i løpet av en dag. Nesten litt for mye.

Astrid tar en slurk av vannet og fortsetter.

– Jeg er vel også av den gammeldagse sorten.

Liker ikke at så mye av vaskingen i dag skal skje via maskiner. Det blir renere om man gjør det

21

for hånd, det er jeg sikker på.

Tallerkenene er tomme, to lefser har gått ned i en fei, og det uunngåelige spørsmålet må stilles. Hvordan er det egentlig å vaske sitt eget hus rent når man jobber med renhold hver eneste dag?

– Hjemme kan det gjerne være litt flygende hybelkaniner. Der er jeg ikke så streng!

Vemodig avskjed og drømmer Tacoen er fortært og vi lener oss tilbake i hver vår kjøkkenstol. Astrid avslår kaffe. Når man har spist et godt måltid er det greit å drømme litt.

– Jeg ville egentlig jobbe til sjøs. Pappa jobbet på båt, og jeg var alltid så fascinert av havet.

Astrid ser lurt på meg.

– Men jeg har litt sjøskrekk da, så kanskje det er like greit at det ikke ble sånn likevel.

Astrid vinker adjø og kjører hjemover. Hun kommer til å savne kollegaer og studenter. Spesielt alle utvekslingsstudentene, de synes hun var ekstra spennende. Og kanskje Peikestokken litt også. Den har hun lest hver eneste utgave av de siste ti årene. Enten over to brødskiver med gulost i blåsofaen eller på ferja hjem til Lauvstad. I dette nummeret kan Astrid lese om seg selv. Og taco.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 21

27/10/14 01:09

| KULTUR |

2222

VOLDA I HJARTA Tekst: Anna Ekre & Heather Ørbeck Eliassen Foto: Liv Tone Otterholt

Voldaelskarar og barnehageonklar. Casa Murilo er meir enn berre musikantar.

– Vi trudde vi hadde vore her seks gongar, men nokon sa sju, så da seier vi åtte. Dei to britane Chris Winfield og Daniel Hesketh smile frå øyra til øyra. Sola steiker sjølv om vi er langt ut i oktober. Vi er på piknik. Dan stappar i seg solskinsbolle, mens Chris held seg til kaffi. Utsikta er 365 grader Volda. Dei to er einige om at det er vakkert.

– We love Volda Det er ikkje tilfeldig at Casa Murilo kjem attende til bygda semester etter semester.

– Rokken er eit av dei beste stedane å spele.

Dei som jobbar der er dyktige og veit kva dei driv med, fortel Chris mens han ligg lettare hengslengt på eit rutete teppe. Dei har og vore på ein del av Volda sine nachspiel, men vil ikkje seie så mykje meir om den saka.

– Det er nok ikkje alle av dei historiene som bør koma på trykk, ler Dan med sin ikoniske sixpensehat og firkanta briller. Sjølv om dei to britane har vore her nokre gongar nå har dei enda ikkje vore på Rotsethornet, men neste gong, bedyrar dei.

Ja til lengre stopp – Vi får ikkje så mykje tid når vi er på turne, neste gong vi kjem kan vi kanskje vere her i to dagar, kanskje spele huskonsertar.

Huskonsertar er noko Casa Murilo gjer med jamne mellomrom. Dei kjem heim til folk og spelar i stova deira. Dei som har hatt gutane på besøk fortel om god stemning. Det er berre å krysse fingrane for at dei tek ein litt

lengre stopp neste gong dei er i Volda.

– Vi har veldig lyst til og fiske òg, men ikkje alle i bandet var like interessert, fortel ein skuffa Dan. Peikestokken lovar at neste gong dei kjem skal vi ordne det, men innrømmer at så lite båtkyndige desse journalistane er, så er det fare for havari.

– Det gjer ikkje noko, seier Chris.

Han kan google oss ut av ein slik situasjon forsikrar han. Det gjorde han så seint som i sommar.

Vanskeleg album Det nye albumet «Ignition» har vore vanskeleg, det gjekk faktisk lenge under namnet «The difficult third». Bandmedlem har vorte bytta ut, albumet skreiv seg ikkje sjølv, men nå er det endeleg ute. Dan og Chris fortel at dei har vorte meir «groovie».

– Vi har to låtar på det nye albumet som er

NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 22 22 peikestokken_mal_oktober14.indd

27/10/14 01:09 27.10.14 00:42

pe

.14 00:42

| |KULTUR KULTUR| |

2323

meir enn å berre hoppe opp og ned, dei er meir dansbare.

Nokon av tekstane deira er fiksjon, men det aller meste har hendt. Dei meiner det blir betre musikk av noko som er ekte.

– Det er ikkje nødvendigvis noko vi har opplevd sjølv, det kan og vere nokon vi kjenner sine opplevingar, ting vi kan ha medkjensle med, fortel Chris.

«Sleeping with the lights on» er eit eksempel. Ein ven vart brutalt dumpa av dama.

Chris og Dan åt middag med han, og dagen etter hadde dei ei låt.

– Kva råd har dykk til folk med eit knust hjarta?

– Kom til oss og vi lagar ein song ut av det, ler Chris, før han seier litt meir seriøst: Om du har vorte dumpa, så var det nok for det beste. Ein skal vel ikkje si dette, hehe, men get over it.

Barnehageonklar I haust er det turnélivet som står på agendaen, men det har ikkje alltid vore sjølvsagt at dei skule bli musikarar. Før Dan og Chris møttest i Brasil var Chris rørleggar i England, Dan arbeidde med marknadsføring og sal av frukostblanding. Då dei kom til Noreg var arbeidsmoglegheitene få, så dei arbeidde i barnehagar.

– Vi vart plasser med dei minste, dei som var så små at dei ikkje kunne prate. For hadde dei vore noko større enn det ville dei forstå at vi høyrdes ut som tullingar.

Casa Murilo har spelt for alt fra eit par stykk til fleire millionar av tv-sjåarar i Bangladesh.

– Vi burde ha øvd før det, ler dei, men vi fokuserer på å gje eit bra show uansett.

Ulike fans Det fins ikkje ein typisk Casa Murilo -fan, sjølv om det er mange studentar. Ein tilhengar kan

vere alle type menneske. Folk i Bangladesh, folk over 50, barn. Med auka popularitet har det òg kome nokon merkelege henvendigar, serleg etter turneen i Bangladesh.

– Ein fyr kontakta meg på facebook og skreiv «Er du homofil, for det er eg.» Å vere homofil i Bangladesh er ikkje enkelt og han trengte nokon å snakke med. Eg hadde ikkje så mange råd å gi til ein homoseksuell mann dessverre, fortel Chris.

Men vanlegvis er det mest kake og andre bakverk dei får av fansen. Nordmenn er litt meir nedtona enn Casa Murilo sine Bangladeshiske fans. Men for fanskaren i Volda med ynskje om å stalke, kan gutta avsløre at dei bur på turisthotellet når dei er her.

– Vi har prøvd Aasen i Ørsta òg, men ingenting slår turisthotellet i Volda. Det har sin unike sjarm, og nå har dei til og med flatskjermar, ler Chris.

NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 23 23 peikestokken_mal_oktober14.indd

27/10/14 01:09 27.10.14 00:42

BILSPALTE Tekst: Thorvald Skaare Aschim Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

|| KULTUR | | ANNONSE

L b

B Læ

Pris

24 24

BLÅBÆRET I en liten Toyota Starlet farter Sara Kjelstad rundt i Voldas gater. Bilen har det enda ikke vært noe galt med siden hun kjøpte den for to år siden. – Men i desember skal den på EU-kontroll, sier hun mens hun stryker Toyotaen trøstende over dashbordet.

Hvorfor valgte du denne bilen?

– Den var billig. Jeg har blitt så komfortabel med å ha bil, så da den gamle gikk i stykker måtte jeg finne meg en ny. Jeg gikk inn på FINN.no og der fant jeg denne. Jeg hadde med meg en mekaniker da jeg så på den.

Han sa at bilen kom til å funke og det gjør den så absolutt.

Hvorfor har du to bildekk i baksetet?

– Det vet jeg ikke selv. Har bare blitt sånn.

VOL

Toppfart?

– Jeg har hatt den i 120 km/t, men da rister den veldig. Kjører stort sett korte turer så med unntak av Volda-Trondheim og tilbake går det veldig fint.

Hvis bilen din hadde vært et dyr, hvilket hadde det vært?

– Jeg vet ikke om den er et dyr. Jeg tenker mer at den er et bær, et lite blåbær. Kallenavnet mitt på bilen er nemlig «Blåbæret».

Det er en «Summer Blue Edition» i følge klistremerket på siden, hva betyr det?

– At den er blå.

Er den lett å sladde med?

– Det har jeg ikke prøvd.

Hva liker du best ved din Toyota Starlet?

– Den er så liten og lett å parkere med. Og selvfølgelig fargen.

Hva er mest irriterende med bilen?

– Det ikke er sentrallås på den. Hvis jeg har med folk i bilen må jeg sitte igjen til alle har gått ut og trykke ned alle låsene. Det er irriterende.

Foto

Hvorfor syntes du «Ed Hardy»-setetrekk passet bra med bilen?

– Passer og passer... Når man først skal kjøre litt «harry» så kan man like gjerne gå hele veien med «Ed Harry» som jeg liker å kalle det. Jeg fikk også med en mappe til å ha CD-er i da jeg kjøpte setetrekkene.

Hva er din drømmebil?

- En ny Toyota Starlet.

Hva gjør en pose med ostepop i hanskerommet?

– Ingen kommentar.

NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 24

27/10/14 01:09

| ANNONSE |

Lei av burkollektiv?

Bustadlån for unge på 1-2-3-4.

Lær om bustadkjøp på ungbolig.no

Priseksempel: Eff.rente 3,35 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2.938.897 kr

25 25

VOLDAAUGENBLINK

Foto: Gina Næss Korslund

NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 25

27/10/14 01:09

| ANNONSE |

IMPRESSIONS OF VOLDA 26 Text & Photo: Christin Frohne

14,7 billion euros are invested in the concept of Erasmus. This gives about four millions Europeans the opportunity to study, volunteer or work abroad and to widen their horizons. Through this scholarship students get the chance to improve their language skills, get to know a new culture, learn how to interact with people with completely different backgrounds and get some unforgettable experience.

Right now 53 Erasmus students are attending the Erasmus program in Volda.

It is about two months since they arrived, so now it is time to hear what they think so far. Peikestokken has talked to twelve different international student. Here are their impressions of Volda.

What is the biggest difference between studying in your home country and in Volda?

Teachers care more about you, they are more supportive. Lots of homework in groups. No people, compared to my city. I go to class

alone, without talking to somebody. At home I really study. One big English class instead of different subjects. It’s easier. Studying is more practical. The language. The weather.

Very boring here. Alcohol is more expensive.

What do you enjoy most of your Erasmus year?

Most activities are sober, you also have fun without alcohol. I recognized that we are enjoying each other more than the nature or the view, I like that social part. Parties in the kitchen. Learning English. Meeting new people. Drinking. Parties. Nature, it is crazy nice.

Activities held by students. Learning from other people and people learning from me. I learn new things about other countries. Norway. Travelling. I can do a lot of things and nobody can control me.

Have you done anything in Volda that you haven’t done before?

Seeing the northern lights. Taking a bath in the Fjord. I went under the cover of a mattress with a guy and sang a German song. I made my own wine; never knew how to do that before. Fishing in the sea. Mountain hiking. Cooking for a lot of people. I take my course outside. Hitchhiking. Having responsibility. Speaking English for the first time.

Trying to get things for free.

What do you get from the experience in Volda so far?

I met a lot of people. Improving my English. Friends. I look differently at myself, the world and the way of living. Great impression of Norway. Different views. That I will definitely come back to Norway. I learned to value things, even apples.

What is the first word that comes to your mind if you think of Volda and Erasmus here?

Qué pasa? Calm. Isolated. Bizarre. Nature.

Freedom. Girls, blond girls! Rotsethornet.

Fun. Nice. Village. Frozen hell. Expensive.

Magical.

Why did you come here?

I wanted to go as far away as possible from my home town, to learn more about Europe.

I wanted to go to Norway. I needed to find something that I couldn’t find in my city.

Are you happy with your decision to come here?

Bad decision, I don’t like this village. It is okay. Yep. Yes. Yes, i love it! Yes of course, 100 percent. I never want to leave.

NOVEMBER 2014

peikestokken_mal_oktober14.indd Peikestokken_NOVEMBER.indd 2626

27.10.14 27/10/14 00:42 01:09

peikes

| INTERNATIONAL | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

STUDYING ARTS AT HVO Text & photo: Marlène Tencha

As a new student at the Høgskulen i Volda I am very curious about the different studies which are offered at this University. Every month I will explore one different degree course and therefore interview students. Enjoy!

Sophie Reichle Hurlen, 20.

Where are you from?

- I was born in Ålesund and I have lived there my whole live so I consider myself from Ålesund. But I actually have some German roots as well.

Why do you study Arts?

- I first applied for psychology in Bergen and social anthropology and I actually got in.

Then, one month before I should have started there I decided to not do it. I was strug-

27 27

“I simply feel art – for me it is everything”

gling a lot with myself because I was very unsure about my chioce of career. Then I asked myself: “what is right for me?” Art was the answer.

Why did you decide to study arts in Volda?

- I heard many good things about studying here. The location as well was important to me; Volda is not so far away from Ålesund.

Here you learn about arts in so many different ways. It is not only about drawing, we also have a lot of different courses. I have been studying arts for one year, but I would love to keep doing this for ever.

Was it difficult to get accepted to study arts here in Volda?

- Since I was late, I just applied with my grades and got in because they are pretty good. A student who was already accepted did not want to take the class after all, so I got his place. Our course is full. We all learn a lot from each other and I admire everyone in

my class because they have so many different and personal styles.

What hopes do you have for your future?

- I don’t want to be an artist. That’s why I am taking the one-year course. As I am still interested in psychology it would be great for me to combine my two biggest passions and become an arts-therapist. There are not too many of them in Norway and there is even a special school for this job. But while studying here I learned that I don’t need to get stressed out thinking about my future.

It makes no sense to get lost in our worries, you don´t need to realize what you want right now. I have the feeling that if I push myself to much, I will end up doing the wrong thing. Actually studying something I did not plan to has made myself feel much more confident.

NOVEMBER NOVEMBER 2014 2014

00:42

peikestokken_mal_oktober14.indd 27 Peikestokken_NOVEMBER.indd 27

27.10.14 27/10/14 00:42 01:09

ANNONSE | | INTERNATIONAL |

GET THE MOST OF YOUR SMARTPHONE Text: Tomas Hajek Photo: Valentin M. Gatlan

28

Some of us are having our phone at our fingertips the whole day, some even sleeps with their phone in bed. There is a lot your mobile phone can do. Look below to find some tips that might make your life easier.

Ok, so almost everyone these days have a smartphone, right? If you asked different people what they use their mobile for, the answer would probably be camera, music, Facebook, Instagram or maybe emails. However, there are plenty of other apps that you can use daily that are super handy to have. If you try them, you will see how useful your smartphone can be if you know how to use it properly. Here you can find some of the apps that I found both useful and easy to operate.

Mattilbud Most people want to know where they can buy the cheapest food, but how often do you check the flyers that are coming to your mail box? “Mattilbud” is an app that shows most of the stores in Norway and their actual offers on groceries. You can search by shop or category of food, but either way, you will see right away where you can get the cheapest

cheese, meat or whatever you need.

CamScanner The CS app is extending your camera on a higher level. Now you can use your phone as a scanner, in just a second. Whatever document you need to scan, just take a picture of it with this application, adjust the format and shape, and share. No one will ever notice that you actually spent just few seconds on it. It’s in high quality and the app makes it into a PDF-file.

Zedge Are you the kind of person that quickly gets bored with your ringtone, wallpaper or the notification sound? Use the Norwegian app Zedge, search by categories of sounds, photos, etc. and change the appearance of your phone in a few minutes.

Shazam / Soundhound You are in a store, sitting in the car, drinking with your friends and you hear a song that sounds good. The problem is that you have no idea what the name of the song, or who the artist is? No problem, just open one of these two apps and in a few seconds you will know the artist, name of the song and quite often even what remix it is.

Remote for iTunes You know the feeling when you are at home,

just chilling on the sofa or cooking some magic in your kitchen. Your computer is connected to your speaker and you don’t want to go all the way over to the computer to change the song. All you have to do is to download this little helper, and then you can control your iTunes from the other side of your flat. You just have to be connected to the same Wi-Fi. Facebook Messenger/Skype Almost everyone has internet connection on their smartphone or is close to some Wi-Fi. Well if so, use your smartphone to call for free as well. The Facebook’s Messenger app improved a lot lately, and the sound quality is pretty good.

Travelling Apps: Two apps that I would suggest are Skyscanner and Hotel Tonight. Skyscanner will help you to find cheap flight tickets. The app Hotel Tonight is mapping and showing you available rooms at hotels nearby you or your choosen destination. The advantage of this one is the fact that if someone will cancel their reservation at for example a four stars hotel, the hotel will offer the room for a much lower price. Then you can get a luxurious hotel for the price of a middle priced hotel.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 2828 peikestokken_mal_oktober14.indd

27/10/14 00:43 01:09 27.10.14

peike

| INTERNATIONAL | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

29

STUDINEINVASJON I VOLDAS VOLLEYBALLMILJØ NOVEMBER 2014

00:43

Peikestokken_NOVEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd 2929

27/10/14 27.10.14 01:09 01:03

| SPORT |

30

Tekst: Sebastian Langvik-Hansen & Viljam Brodahl Foto: Ole Andreas Vekve

Et nytt semester betyr store utskiftninger for KFUM Volda. Studenter kommer og går, mens de lokale består. Tidligere har studentene uteblitt fra damelaget i volleyball, men i år kan det se ut som trenden snur.

– Nå som vi er så mange studenter er vi flere på samme alder. Jeg er vant til å spille med eldre damer, fra 18 år og oppover. Jeg trodde dette var et lag med eldre spillere, men flere av spillerne er veldig unge. Likevel er det høyt nivå, sier Mali Tencha.

Mali er 21 år og kommer fra Spania. Hun er utvekslingsstudent ved Høgskulen i Volda og skal være i bygda ut dette semesteret.

Hun har tidligere vært utvekslingsstudent i Tyskland, der hun måtte spille volleyball for herrelaget siden det ikke eksisterte et lag for damer. Mali har også spilt tre år i Barcelona, der det ofte ble fire timer med volleyballtrening hver dag. Nå trener KFUM Volda tre ganger i uken, men har ikke fått testet kampformen i noen treningskamper. Mali er derfor usikker på hvor laget står før den nye sesongen.

– Vi har ikke spilt noen treningskamper. Så langt har det bare vært treninger, derfor vet jeg ikke hvilket nivå laget vårt er på i forhold til de andre lagene i serien.

Utskiftninger preger laget – I fjor endte vi i toppen, men det har vært en del utskiftninger på laget, som det ofte er.

Studentene er her midlertidig, så det er vanskelig å ha dem med i lengre perioder, sier Svein Olav Humberset (31).

Han er en av trenerne for damelaget til KFUM Volda volleyball. En som setter pris på studentenes tilstedeværelse er Trine Bernås.

Hun er en av de lokale spillerne på laget og er kun 16 år. Hun har spilt volleyball i fem år og har merket at studentene skiftes ut ganske hyppig.

– Det er jo dumt at de blir her i så korte perioder, men jeg synes jo det er bra at de blir med i det hele tatt. Det er veldig hyggelig å ha dem her og når vi trener med de som er eldre blir vi bedre også, sier Trine.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd 3030

27/10/14 27.10.14 01:09 00:43

peikes

| SPORT |

31 31

Studentene gjør oss bedre Gruppen er sammensatt av spillere med et aldersspenn fra 16 til 34 år. I følge Trine er ikke det en utfordring.

– De som er eldre har mer erfaring og kan hjelpe oss som er yngre til å bli bedre. For trivselen har ikke alderen noe å si, men for spillet så blir laget bedre. Ifølge Humberset er det flere studenter i år enn det har vært tidligere år. Det har også kommet flere lokale spillere som er litt eldre. Dermed består stallen av flere seniorspillere enn tidligere. Dette gir laget mer rutine.

Beskjedne ambisjoner Laget har skiftet mange spillere som følge av at studenter har dratt. I tillegg til dette er det mange nye, lokale seniorspillere som har

blitt med. Ambisjonsnivået er derfor ikke veldig høyt. Humberset kan også fortelle at mange lag ikke ønsker å rykke opp fra divisjonen på grunn av de økonomiske forskjellene.

– Dersom man rykker opp må man regne med et budsjett på minst 100 000 kr i året.

Dette er fordi det blir flere lengre reiser for å møte motstanderne. Et slikt budsjett blir for høyt for mange lag, inkludert vårt. De lange reisene kommer av at det i 1. divisjon bare er 3 avdelinger, mens det er 19 avdelinger i 2. divisjon, en for hvert fylke. Derfor slipper man de lengste reisene og kostnadene som følger med reisingen når man holder seg i 2. divisjon.

Håper på mange tilskuere Kampene vil være litt sjeldnere enn annenhver helg. Seriespillet spilles gjennom hele helger. Det fungerer sånn at man reiser på bortekamp hos en av de andre lagene, der tre lag stiller. Så spiller alle lagene mot hverandre, altså en kamp mot hvert lag. Til sammen vil det bli spilt to kamper totalt i hver kamphelg. I løpet av sesongen vil KFUM Volda arrangere to kamphelger i Voldahallen, der de fire andre lagene kommer på besøk.

Mali er optimistisk og håper at det kommer mange tilskuere på kampene.

– Jeg synes det ville vært kult om folk som bor her kom for å se oss spille. Vi har noen veldig gode spillere på laget, avslutter Mali.

NOVEMBER 2014 2014 NOVEMBER

00:43

Peikestokken_NOVEMBER.indd 31 peikestokken_mal_oktober14.indd 31

27/10/14 00:43 01:09 27.10.14

| SPORT |

32

LØPESKO PÅ STUDENTBUDSJETT Tekst: Pål Strande Gamlemoen Sebastian Langvik-Hansen Ingvild Fjellestad Foto: Simen Øwre Krubbfelt

Joggesko er som regel ikke høyeste prioritet når man sitter med studielån opp etter ørene og tomme hyller i kjøleskapet. Vi har prøvd å finne ut hvilke joggesko som kan passe inn i et ellers stramt budsjett. Gjennom testen har vi undersøkt hvor mye du faktisk må betale for å få en god sko.

Vår løpsekspert Thomas Riis (23) studerer friluftsliv ved Høgskulen i Volda. Han er en

aktiv mosjonist som er opptatt av godt skotøy under sine treningsøkter. Ettersom den gjennomsnittlige studenten ikke kan ta seg råd til de dyreste toppmodellene, valgte vi ut sko i en lavere prisklasse. Vi plukket ut tre ulike modeller for personer med normalt løpesteg til en pris på rundt 1000 kroner.

Løpetesten ble gjennomført rundt Rotevatnet på grus, hvor testeren løp to kilometer med hvert par. I vurderingen har vi vektlagt faktorene demping, stabilitet og komfort, og kommet frem til hvilken modell som gir mest for pengene.

Man får det man betaler for Det er ingen tvil om at det er en forskjell i kvalitet ved å gå opp i pris mellom de to modellene fra Asics. Den dyrere modellen er en god del bedre, men det krever et prishopp på 200 kroner. Nike Listo slår likevel begge skoene fra Asics, og er den beste skoen for løp på grus og asfalt. Den er veldig komfortabel og har veldig myk demping. Skal du derimot løpe i litt mer krevende terreng kan det være lurt å bruke de ekstra 200 kronene for å få en sko med litt mer stabilitet.

Det er viktig å merke seg at dette er vår løpeeksperts, subjektive mening. Andre kan ha ulike preferanser.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd 3232

27/10/14 27.10.14 01:09 00:43

peike

| SPORT | Nike Listo Pris: 999 kr

Nike har laget en myk og komfortabel sko som sitter godt på foten. Den får pluss for veldig god demping, men komforten går dessverre utover stabiliteten. Den myke sålen gjør at skoen ikke gir nok støtte, og egner seg derfor best for løping på jevnt underlag. Grepet kunne vært bedre. Ved fraspark sitter skoen godt, men den biter ikke like god på underlaget under vendinger og brå bevegelser. Skoen får pluss for praktisk og fin lisseløsning som er enkel å justere.

Asics Gel Pulse 5 Pris: 999 kr

Asics har utarbeidet en rimelig løpesko som fungerer fint dersom man løper noen få ganger i uken. Skoen har god stabilitet og passform, og den gir en god løpsfølelse med godt grep på underlaget. Det som trekker denne skoen ned er at den er dårlig dempet, og egner seg derfor ikke for aktive løpere.

33

Asics Gel Kusmo 3

Pris: 1199 kr

Gel Kumo 3 er stivere enn Gel Pulse, og gir derfor bedre stabilitet. Dette gjør den mer egnet til løping i litt mer krevende terreng. Skoen er smalere, noe som gir god passform for en smal fot. Dempingen er meget bra, og den griper godt på underlaget. Det merkes et klart skille mellom denne modellen og Asics Gel Pulse 5.

Demping og stabilitet er det som utmerker seg mest.

NOVEMBER 2014

00:43

Peikestokken_NOVEMBER.indd 3333 peikestokken_mal_oktober14.indd

27/10/14 00:44 01:09 27.10.14

| SPORT |

34

TRE HOBBITER PÅ BOMTUR Tekst: Viljam Brodahl Sebastian Langvik-Hansen Foto: Pål Strande Gamlemoen

Tre urutinerte turgåere fikk i oppdrag å klyve seg til toppen av Saudehornet, 1303 meter over havet. Det skulle vise seg å bli en fin, men slitsom tur. Godt hjulpet av kvikklunsj og hobbitmusikk, besteg vi ikke bare én topp, men to.

– Turen er aldri over før dere har kommet tilbake igjen.

Disse ordene fra en rutinert, kvinnelig turgåer gikk rett gjennom det ene øret og ut det andre. Vi lo litt, og tenkte at dette skulle nok gå bra for spreke østlandsgutter med god mosjonserfaring fra fotball på et noenlunde middels nivå. Kvikklunsjen forsvant raskt på den uendelig lange turen opp mot Saudehornet. Etterhvert innså vi at det ikke var så lett som vi hadde forestilt oss og at vi burde hørt på ordene fra den rutinerte kvinnen vi møtte før turen.

Feil topp Kreftene begynte å minke og musklene ble stive, men etter å ha gått i en time, begynte vi så smått å skimte toppen. Vi kjempet oss

videre opp og etter en halv time var vi på toppen. Vi gratulerte oss selv med en smått sensasjonell tid opp en topp det i utgangspunktet skulle brukes 4-5 timer på opp og ned. Bilder ble tatt, sjokolade ble spist. Vi hadde greid det… trodde vi. Plutselig fikk vi besøk av et kjent fjes.

– Har dere allerede vært på Saudehornet?

Sa den erfarne turgåeren vi møtte ved bunnen av fjellet.

Hjertene våre sank i et kollektivt sukk da vi måtte innse at vi ikke befant oss på Saudehornet, men på Vallahornet, ynkelige 833 meter over havet. Med en moral som plutselig lå langt nede i Ørsta ønsket to av oss å være fornøyde med det vi hadde prestert så langt. Sistemann overtalte dog de to andre på reneste Askeladden-vis, og turen bar videre mot knausen vi fem minutter før trodde var umulig å bestige.

Vår egen vekt i sjokolade Til lyden av sangen «Concerning Hobbits» fra Ringenes Herre-filmene på en helt grei mobil-høytaler klatret vi oppover mot toppen i reneste Hobbit-stil. Men istedenfor en tung ring bar vi tilsvarende vekt i sjokolade, boller og enda mer sjokolade. Vi hadde til og med sjokomelk som drikke. Som det heter: «Uten mat og drikke, duger helten ikke.»

Akkurat som for Sam og Frodo på vei opp Dommedagsfjellet ble det stadig tyngre, men med vårt nye «sjokomot» var vi umulige å knekke.

Riktig topp, for en gangs skyld Det gikk sakte men sikkert opp mot toppen og trøstet vi oss med at selv om det virket som det gikk sakte, så var hvert skritt et steg nærmere toppen. Vi møtte fornøyde turgåere som var på vei ned, og vi levde i håpet om at vi skulle bli like fornøyde. Det virket imidlertid ikke sånn på dette tidspunktet.

Enkelte bekymret seg også over at det var et fall på rundt 50 meter rett ned på den ene siden av stien. «Jaja, alt for Peikestokken!». Til slutt var det ikke flere høydemeter å gå og solen skar vakkert gjennom himmelen. Vi hadde klart det. På ordentlig denne gangen. Strålende fornøyde nøt vi utsikten, før vinden ble såpass kjølig at vi måtte ta turen nedover.

Med trøtte bein var enkelte fristet til å rulle ned til bunnen igjen, men vi ble enige om at det ville være litt bortkastet når man først hadde overlevd turen opp. Vel nede kunne vi konstatere at det var en fin tur, men at skiltingen i Ørsta og omegn burde forbedres.

NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd 3434

27/10/14 27.10.14 01:10 00:44

peike

| SPORT | | SMÅGODT Foto: Charlotte Oliversen Tekst: Oda Ording

SEXSPALTE

UBETYDELIGE

ULYDER

Du har opplevd det før. Du er sekunder unna å nå klimaks. Svetteperlene renner nedover ryggen, du lener hodet bakover i ren ekstase og stønner høylytt. Og så kommer den. Uten noen som helst form for forvarsel. Som når luften slippes ut av en ballong. En gjennomtrengende, nådeløs fanfare i en cocktail av pesing, svette og kjønnsvæsker. Den står som årsak nummer én til kleine øyeblikk, akutt slappe peniser og rødmende jenter som prøver å forklare at ”Det var ikke det det hørtes ut som!”.

Selvfølgelig ikke. Enhver som er gammel

INSTAVOLDA

nok til å ha sex, bør også være gammel nok til å forstå at fittefisen er et resultat av at penis har presset for mye luft opp i grotta. Og det er som de sier: det som går inn, må på et tidspunkt også komme ut.

Det kalles vaginal flatulens, eller vakuum på godt norsk. Og det er like naturlig som at slimhinnene setter produksjonen i høygir når de enser et erigert kjønnsorgan innenfor en radius på 30 centimeter.

Dermed plager det meg grenseløst at det som regel er jentene som må bære skyld og skam for noe som åpenbart er et produkt av begge parters anstrengelser.

Det er som om folk glemmer at det må to

til for å danse tango. Nå er det jaggu på tide å bagatellisere fittefisen som den luktfrie, ufarlige ulyden den er. Hva er vel litt vakuum mot en overveldende orgasme? Filmopplevelsen er ikke ødelagt selv om noen i salen rasler i chipsposen. Og mens vi er i gang med en stadfesting av hvor ubetydelig Illustrasjon: Emilie Joten fittefisen er, er det også på tide å reevaluere skyldspørsmålet.

Så kjære gutter: Neste gang dere bestemmer dere for å trekke forplantningsorganet litt for langt ut før dere setter inn støt nummer syv og tyve, vær forsiktige med å klandre jentene for de lydene som måtte finne på å unnslippe. Det er tross alt dere som er fisens rette far.

35

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

NOVEMBER 2014

00:44

Peikestokken_NOVEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd 3535

27/10/14 27.10.14 01:10 00:44

| SPORT |

HVA SKJER I VOLDA? NOVEMBER

1

5

5

KONSERT

KONSERT

D’Sound Rust Club & Scene, Ørsta

Støv Rokken

Klubb Mittwoch Det Grøne Treet

7

12

13

14

14

Kviss Rokken

Among Colors, Radiofire & Catching Cooper Rokken

Ståle Dimmen & Blaa Mixture Det Grøne Treet

Ladies Night Rokken

15

19

20

20

Klubb Mittwoch Det Grøne Treet

Sigrid Moldestand m/ band Ørsta Kulturhus

Open Mic Rokken

26

26

27

29

Kviss Rokken

Klubb Mittwoch Det Grøne Treet

Jazzklubb Rokken

KONSERT

Snap! + 90’s party Rokken

36 36

16 Norges Låver Aasen-tunet

21 KONSERT Cinnamon City Rokken

KONSERT Niterain & Hard Rock Disko Rokken

6 Boknatta Aasen-tunet

6 LinkedIn-kurs m/Even Sandvold Roland BK (store aud.)

KONSERT 22 Rokken

NOVEMBER 2014 NOVEMBER 2014

Peikestokken_NOVEMBER.indd 36

27/10/14 01:10