Desember 2014

EIKESTOKKEN DESEMBER 2014

STUDENTAVISA I VOLDA

ANGSTFYLT ANOREKSI JUBILEUMSREVYEN

Peikestokken_DESEMBER.indd 1

CHRISTMAS TRADITIONS

SUPERTRENEREN DESEMBER 2014

1

25/11/14 16:33

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEDER

NYHEIT

Et fritt Catalonia?

Fem spanske utvekslingsstudenter snakker om Catalonias framtid.

Sammen for miljøet

På tross av et iskaldt forhold mellom Russland og Vesten, har norske og russiske naturvernere et varmt samarbeid. VEGEN ER MÅLET Vi lever i en tid da det å sette seg mål er viktigere enn noen gang. Vi skal prestere. Ikke bare i jobb- og skolesammenheng, men også på fritiden. For mange av oss blir dette litt for mye. I år har media servert oss hundrevis av historier om «flinke» gutter og piker; de færreste lykkes i å nå målet om perfeksjon. For noen blir ønsket om å ha kontroll over sitt eget liv så intenst at det går over til å bli en psykisk lidelse, slik det gjorde for Torill som vi skriver om i denne utgaven. Den tiden vi er inne i nå er også høysesong for å sette seg mål. I skrivende stund fylles lesesaler over hele landet opp med studenter som ønsker å lykkes på eksamen. Om et par måneder er det treningssentrene som fylles opp, da er det nyttårsforsettene som skal oppfylles.

KULTUR Et hundeliv

Hvordan går det med de som forsøker å kombinere et studentliv og et hundeliv?

Dagens viktigaste måltid

Knekkebrød, leverpostei eller makrell i tomat? Kva et studentane i Volda til frukost?

INTERNATIONAL

Ole Jakob Berg Samuelsen wanted to make a career out of his biggest passion.

Her kunne jeg skrevet at dersom du vil ha A på eksamen, så burde du begynt å lese pensum for en stund siden. Men det gjør jeg ikke, siden jeg selv er en stor tilhenger av prokrastinering.

Portable Gaming

Tomas Hajek gives away his best advice on which games you should play on you mobile phone.

Det er denne lederen et godt eksempel på.

Jeg husker godt hva jeg tenkte da jeg tok over ansvaret for Peikestokken i fjor. Jeg hadde flere mål. Flere av disse målene er oppnådd i dag, men det er ikke det jeg først og fremst sitter igjen med etter ett år som ansvarlig redaktør. Da vil jeg mye heller trekke frem alt det jeg har lært og den erfaringen jeg har fått, i tillegg til alle de snertne minnene som jeg kommer til å huske i lang tid fremover.

SPORT

Så min siste oppfordring som ansvarlig redaktør handler ikke om å arbeide hardt for å oppnå sine mål, tvert imot. Jeg utfordrer deg heller til å slappe litt av. Ikke la de gode opplevelsene gli forbi mens du stirrer deg blindt på målet. Livet, det er nå.

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Petter Winther peikestokken2014@gmail.com Nettredaktør Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Randi Elise Midtskog Johanne Sandviken, Marte Pettersen, Pål Solheimsnes, Helene Solheim, Kristine Brandsdal Barane, Natalie Kristiansen, Kasper Frøjd, Karoline Ravndal Lorentzen, Martine Furulund, Birgitte Flote, Tonette Haaland, Oda Aasberg Hellumbråten, Gunhild Kjeilen Kallevig, Line Lindheim Tøresby, Benedikte Flataker og Victoria Røren

2

Studying Outdoor Life at HVO

Stuper bort beskymringene

En gang i uka drar beboerne i Volda statlige mottak til svømmehallen for å samles til sosialt samvær, læring og hygge.

Tur i åpent landskap

Midt mellom høst og vinter kan det være vanskelig å finne fine turmål

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Gina Elisabeth Rudsrud

International Ansvarleg: Tomas Hajek

Layout Layoutansvarlege: Emilie Joten, Shervin Danai

Anna Ekre, Charlotte Oliversen, Heather Ørbeck Eliassen, Siril Marie Borgersen, Charlotte Øverli, Marianne Åsheim Friess, Natalie Kristiansen, Thorvald Skaare Aschim, Caroline Tolfsen, Johanne Kristian Sandviken, Ingvild Fjellestad, Gunhild Kjeilen Kallevig, Victoria Røren, Line Lindheim Tøresby, Liv Tone Otterholt, Tonette Haaland, Pål Solheimsnes, Kristine Brandsdal Barane, Sebastian Langvik-Hansen, Helene Solheim, Karoline Ravndal Lorentzen

Christin Frohne, Lidia Jimeno, Martin Nabelek, Miriam NeŠt’astná, Kristina Kalinina, Marlène Tencha

Korrektur Korrekturansvarleg: Sunniva Agnete Trøen

Foto Fotoredaktør: Halvor Solheim Njerve

Webansvarleg Charlotte Oliversen, Sigrid Skjerdal

Charlotte Oliversen, Simen Øwre Krubbfelt, Gina Næss Korslund, Eivind Øverås, Ole Andreas Vekve, Ingvild Fjellestad, Siril Marie Borgersen, Victoria Røren, Marte Sandbakk, Karoline Ravndal Lorentzen, Simen Gald, Helene Solheim, Maria Henriksen, Jørgen Fallet Mosand, Liv Tone Otterholt, Valentin Gatlan, Marlène Tencha

Dagleg leiar Anna Ekre

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Simon Zetlitz Nessler Ingvild Fjellestad, Martine Furulund, Gunhild Kjeilen Kallevig, Viljam Brodahl, Yngve Olaussen, Pål Strande Gamlemoen, Sebastian Langvik-Hansen

Illustratørar Anette Uglum Neset Emilie Joten Elin Åmodt Shervin Danai Johanne Amtedal Anna Sæbjørnsen

Marknadsjef Benedikte Flataker Forsidefoto Karoline Ravndal Lorentzen Baksideillustrasjon Johanne Amtedal

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 2

25/11/14 16:33

| NYHEITER | VOLDA ALUMNI Tekst: Marte Pettersen & Benedikte Flataker Foto: Privat

IKKE NOK MED

ETT ÅR I DARLINGTON I studietiden hadde Anders Tvegård ett overordnet mål: Én dag skulle han bli utenrikskorrespondent i Washington D.C. Med utdanningen fra Volda i ryggen ble drømmen oppfylt. Navn: Anders Tvegård Studerte: Journalistikk, fordypning radio Nå: Utenrikskorrespondent for NRK Hvorfor valgte du å studere journalistikk i Volda? – Det var et springbrett inn i arbeidslivet, ingen andre studiesteder hadde samme status for kringkasting. Mange NRK og TV2-folk klekkes ut i Volda. Et lite, intimt og godt miljø med mye praksis er gull verdt. Før jeg kom til Volda studerte jeg ett år journalistikk i Darlington, Storbritannia. Det var en stor overgang fra å gjøre lekser på pub til å gire ned i blandt Sunnmørsalpene. Jeg hadde allerede fått tilbud om

jobb i NRK, men ønsket å ha en formell utdanning i ryggen.

Hva var det viktigste du lærte i studietiden? – Faglig sett tror jeg all fokus på etikk har vært en viktig ballast. I tillegg var det her jeg for alvor begynte å lære og lage mat. Etter hvert skjønte jeg at man måtte ha nok på lager (den gang var nærmeste pol i Ålesund og øl i Ørsta).

Hva har vært høydepunktet i karrieren? – De fire årene som korrespondent i Washington D.C. for NRK. Det har vært førstepremien helt siden jeg begynte med journalistikk. Da jeg kom tilbake til Oslo i september var jeg mett og forsynt, rik på nye opplevelser og erfaringer. Jeg er takknemlig og privilegert som har hatt muligheten.

Hva er ditt beste studieminne? – Volda var en unik plass for varige relasjoner, i hverdagen møter jeg ofte studiekamerater jeg kan mimre med. Et av de morsomste minnene å tenke tilbake på er fra studentrevyen, der jeg hadde den håpløse gleden av å trylle bort medhjelper Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Tryll, tryll! Har du noen tips til kommende Voldastudenter? – Ha det gøy i studietida. Vær dedikert. Volda er et laboratorium. Prøv ut og feil. Det blir tidsnok ganske seriøst ute i det virkelige (jobb)livet.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 3

3

25/11/14 16:33

| NYHEITER | Illustrasjon: Shervin Danai

KOMMENTAR

NYTTÅRSFORSETT

YAY OR NAY?

Nyttårsforsett har nesten blitt et negativt ladd ord. Det er bare en liste med dårlig samvittighet og ting vi ikke får gjort. Det er vel bare de evige optimistene eller «no-lifere» som lager nyttårsforsett, eller?

Tekst: Tonette Haaland

Jeg er verken evig optimist eller «no-lifer» (liker jeg å tro da), men jeg er en av de som alltid lager nyttårsforsett. For å være helt ærlig lager jeg lister oftere enn jeg skifter BH. «Shit to do, husk, i morgen skal jeg…, mål for uken, mål for måneden» og så videre. Så når jeg endelig kan lage «mål for året» gjelder det å slå på stortromma og pønske ut de beste forsettene. Slutte å røyke? Jeg røyker ikke. Kanskje jeg skal begynne å røyke, sånn at jeg kan slutte? Lurt.

Men fra spøk til alvor, jeg tror alle kunne hatt godt av å skrive en liten liste over ting man kan forbedre med seg selv. Man gidder gjerne ikke å lese pensum eller slutte å kjøpe skummelt mange øl på Rokken uansett, men da innser du hvertfall at du ikke er perfekt. Og det er det viktig at ingen tror om seg selv, for da blir du ikke godtatt i samfunnet. Du skal ha dårlig samvittighet. Du skal ønske å forbedre deg. Men du skal ikke klare å gjennomføre det, for da blir du perfekt, og det skal man ikke være. Og om man da mot formoding er perfekt, kan man uansett ha som mål å gjøre noe fint for

4

andre. Jeg husker da jeg var yngre, da skrev jeg «kjøp gaver til venner og overrask dem av og til.» Det var selvfølgelig på den tiden jeg var steinrik fordi jeg lufta nabohunden for 50 kroner i uka. For øvrig kjøpte jeg aldri noen av de gavene. Jeg startet heller ikke bandet «Antibiotica,» så jeg er litt skuffa over meg selv, som man ofte blir av nyttårsforsett.

Vi kan snu trenden, da. Hva med å skrive tre alvorlige nyttårsforsett av typen «les pensum, tren, lag budsjett» og resten gøyale ting: Alltid drikk én øl mer enn *sett inn navn her* – Delta på minst ti kvisser i løpet av året – Se ferdig minst seks forskjellige serier på Netflix – Sov på nye steder – Les Game of Thrones-bøkene – Gå på kino minst én gang i måneden – Reis på festival i sommer

En annen side ved nyttårsforsett mange ikke tenker over, er den tilfredstillende følelsen av å krysse noe av på listen. De fleste vet kanskje ikke hvordan det føles, fordi man bare fører opp uoppnålige mål, som å spare penger. Men det er derfor det er så viktig å føre opp ting man vet man klarer også, slik at du får et kryss. For eksempel «kjøp brød» eller «ta en dusj», for

det gjør du jo (forhåpenligvis) litt automatisk.

Men sånn helt seriøst. Av og til funker nyttårsforsetter veldig bra. Da jeg gikk siste året på videregående, og nyttår nærmet seg, visste jeg at neste år var året det virkelig gjaldt på skolen. Karakterene og eksamen. Det var siste innspurt, og veldig avgjørende om jeg ville komme inn på studiet mitt ved Høgskulen i Volda. Og det var da jeg var ferdig å skrive «nyttårsforsett for 2014» med passe fine, dekorerende og store bokstaver øverst på arket, at jeg visste hva det første målet mitt skulle være. – Få 5 i snitt på VGS, komme inn i Volda.

Og det var da jeg innså at jeg virkelig ville prøve å få det til. Til tross for venner som lurte på hvorfor jeg i det hele gadd å strebe etter noe jeg ikke var sikker på jeg klarte. Hvorfor jeg valgte usikkerheten fremfor et lett valg, en skole med et lavere snitt. For øvrig så har de aldri vært på Rokken da, eller sett livet i bygda. Neida, men joda, Volda er en fin plass å være student. Jeg er glad for at jeg så lyset en kald desemberkveld i 2013.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 4

25/11/14 16:33

| NYHEITER | Illustrasjon: Shervin Danai

FOLKEOPPLYSNINGEN

CATALONIA

– EIT SPANSK PROBLEM Dei siste tre månadane har Europa vore vitne til to store røystingar der små delar av større statar har arrangert folkeavstemming i håp om sjølvstende. Den første tok plass i Skottland i september, og vi kunne sjå at 55 prosent av innbyggjarane meina lausrivelse var ein dårleg idé. Dette var ikkje tilfelle i Catalonia i Spania, der over 90 prosent av dei som stemde ville sjå Catalonia som ein eigen stat.

Tekst: Pål A. Solheimsnes

Siamesisk tvilling Catalonia er eit område nord-aust i Spania og er på same storleik som Belgia. Sjølv om regionen er ein del av landet har Catalonia sitt eige språk, sine eigne lover og ein heilt spesiell kultur særeigen for dette området. Den største byen er Barcelona og striden om sjølvstende er ein del av grunnen til at «El Clasico» - fotballkampane mellom FC Barcelona og Real Madrid - er så spent og involverar så mange kjensler for supporterane til dei to laga. Catalonia og resten av Spania er på mange måtar to ulike einingar som er sveisa saman til staten vi kjenner i dag. Borgarkrig I 1931 vart Spania ein republikk og ei eiga regjering, «Generalitat de Catalunya», vart danna for å styre Catalonia. Dette varte ikkje

lenge, då den spanske borgarkrigen byrja fem år seinare. Krigen kom til å vare i nesten tre år og kosta ein halv million menneskjeliv. Då krigen var ferdig sat general Francisco Franco igjen som sigersherre og gjorde Spania om til eit diktatur - med støtte frå Nazi-Tyskland og det Mussolini-styrte Italia. Franco var hensynslaus i måten han regjerte på og hadde ingen tid for sjølvstendekrav frå Catalonia. Han undertrykte det katalanske språket, forfylgde politiske motstandarar og forbaud «Sardana» - nasjonaldansen. Ikkje før Franco døydde i 1975 vart det håp for katalanarane som ville ha sjølvstende. I 1979 vart landsdelen gjeve tilbake ei viss grad av sjølvstyre og katalansk vart likestilt med spansk som skriftspråk i regionen. For døve øyrer Sidan den gong har det vore jamlege krav om sjølvstende frå Catalonia. Kvart einaste år den 11. september, nasjonaldagen, demonstrerer millionar av menneskje i Catalonia for frigjering. 9. november i år deltok over 2,3 millionar

katalanarar i ei folkeavstemming arrangert av den katalanske regjeringa. Resultatet viste at eit klart fleirtal ville sjå regionen uavhengig frå Spania, men avstemminga vart ikkje akseptert av spanske domstolar og vert difor ignorert av regjeringa i Spania. Av denne grunn bør ein ta resultatet med ei lita klype salt, då dei som var imot sjølvstende i stor grad ikkje deltok i røystinga og den enda opp med å vert ei symbolsk avstemming for dei som kjempar for å bli fri. Det er eit problem for den spanske regjeringa om Catalonia skulle bli skild frå resten av Spania. Regionen er svært sterk økonomisk og har lenge vore det industrielle hjarte av Spania – i seinare tid på grunn av finansnæringa og dei mange høgteknologiselskapa som finnast seg i regionen. Det er rekna ut at Catalonia står for nesten 19 prosent av staten sitt totale bruttonasjonalprodukt. Ironisk nok er dei økonomiske problema som Spania har hatt dei siste åra både grunnen til dei aukande krava om sjølvstende, men òg grunnen til at resten av landet ikkje vil akseptere krava med det første.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 5

5

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

KATALANSK FRIGJØRING SPLITTER SPANIAS BEFOLKNING Selvstendighet for Catalonia har skapt mye furore i Spania. Peikestokken har møtt fem spanske utvekslingsstudenter for å få et innblikk i deres tanker og meninger om situasjonen i hjemlandet. Tekst: Oda Aasberg Hellumbråten Foto: Eivind Øverås

Katalansk ønske om selvstendighet er et tema som opptar de spanske utvekslingsstudentene i svært stor grad. I et lite kollektivkjøkken på Porse sitter Miguel Ángel Suárez Leiva og Xavi Vegas og diskuterer høylytt. Xavi som er ifra Catalonia ønsker selvstendighet, mens Miguel som er ifra en region helt sør i Spania er imot. Dette er et sak som har utrolig mye å si for Spanias fremtid. Argumentene som taler for katalansk selvstendighet baserer seg hovedsakelig på kulturelle faktorer. – Catalonia er en stolt nasjon med egen historie, kultur og språk, som gjør at vi skiller oss veldig ut fra resten av Spania. Dette er mye av grunnen til at vi ønsker å bestemme over oss selv, sier Xavi. Miguel skyter kjapt inn at han ikke tror at Catalonia er så ulik resten av Spania som mange tror. – Til tross for en del kulturelle særegenheter, så tror jeg likevel at Catalonia har flere likheter med Spansk kultur enn ulikheter. Disse to motstridene synspunktene utgjør et slående bilde på den nåværende politiske situasjonen i Spania.

6

Politisk styring Den spanske regjeringen har ved å avvise katalanernes ønske om en reell folkeavstemning tydelig signalisert at de ikke ønsker at Catalo-

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 6

nia skal forlate Spania. En kan spørre seg om regjeringens strategi for å hindre katalansk selvstendighet er den smarteste, hvis man sammenligner det opp mot hvordan den britiske regjeringen håndterte den skotske folkeavstemningen. Til tross for at studentene har svært ulike meninger angående saken så er de enig om at katalanerne burde få en mulighet til å stemme. I biblioteket på høyskolen møtte vi Cristina Márquez Tabuenca fra Andalucia, som hadde en svært klar mening angående dette. – Spania er jo tross alt et demokrati, katalanerne bør i det minste få lov til å avgjøre om de ønsker å fortsette å være en del av Spania, Generell utilfredshet med den spanske regjeringen er noe som studentene deler i ulik grad. Flere peker på at dårlig politisk styring og korrupsjon er noe som svekker den sentrale regjeringens legitimitet blant befolkningen. Dette er en oppfatning Javier Cazorla Arrabal fra Granada deler. Selv om han i utgangspunktet er imot frigjøringen, uttrykker han en viss forståelse for at de ikke ønsker å være underlagt spanske myndigheter slik den politiske situasjonen er i dag. – Ingen er særlig fornøyd med regjeringen og dens institusjoner, sier han. Enkelte vil nok gå så langt som å si at presidenten Mariano Rajoy er fullstendig inkompetent, noe Miquel Rial Solé gjorde under den opphetede diskusjonen på Porse. Da sa han ettertenksomt at det er umulig for Catalonia å fortsette med å være underlagt den nåværende spanske regjering.

Tiden fremover: Valg 2015 Med tanke på at regjeringen bastant har avvist Catalonias forsøk på løsrivelse, kan hele situasjonen virke ganske fastlåst. Det er derimot viktig å huske på at det er valg i Spania allerede neste år. En eventuell ny regjering kan ha mye å si for hvordan situasjonen utvikler seg. Tidligere i år ble det stiftet et nytt politisk parti som allerede har skapt store endringer i det politiske landskapet. Partiet Podemos har allerede rukket å bli det nest største partiet i Spania når det gjelder medlemstall. Det spesielle med Podemos er at de støtter opp for at Catalonia skal få lov til å holde en reell folkeavstemming. De fremstår som en real «game changer» i spansk politikk. Javier er svært positivt innstilt til Podemos sin politikk, og har stor tro på at partiet kan skape positive forandringer i Spania. Positive og negative følger Det sier seg nesten selv at det er svært vanskelig å komme med noen formening om hva som kommer til å skje i tiden fremover. Det er en komplisert og vanskelig prosess som Spania må igjennom. Hva utfallet til slutt blir, er det svært vanskelig å gjøre seg opp en formening om. En eventuell frigjøring kan ha både positive og negative følger. Argumentene om kulturell identitet og særegenhet har en tendens til å overskygge de økonomiske faktorene som spiller inn. Dette er noe Miquel og Xavi påpeker. – Catalonia er den rikeste regionen i Spania, og utgjør 20 prosent av landets økonomi. Lik-

25/11/14 16:33

UENIGE: Både Xavi Vegas og Miquel Rial Solé tror at Catalonia kommer til å bli en selvstendig stat. Miguel Ángel Suárez Leiva, Javier Cazorla Arrabal og Cristina Márquez Tabuenca er derimot uenig om den omstridte regionens framtid.

| KULTUR |

evel mottar regionen betydelig mindre midler enn det de betaler i form av skatt til Madrid. Dette er noe som gjør at en relativt rik region har problemer med å sørge for grunnleggende tjenester for sin befolkning. Kontroll over egne finanser og økonomisk fremtid er et viktig element. Likeså er det trolig en av grunnene til at den spanske regjeringen nekter Catalonia den samme skattemessige autonomien som for eksempel Baskerland har.

Katalansk selvstendighet: En reell mulighet Som Miguel påpekte, er det viktig å huske på at en eventuell katalansk selvstendighet kan ha en sterk påvirkningskraft på andre regioner. Cristina er veldig sikker på at både Baskerland og Galicia vil kreve selvstendighet hvis Catalonia får det. Selv om mye er uklart på nåværende tidspunkt så er en ting sikkert: Spania som nasjon vil være nødt til å gjennomgå en vanskelig politisk prosess for å kunne hanskes med de problemene de sliter med på nåværende tidspunkt. Om frigjøringsbevegelsen får gjennomslag for sine krav er det foreløpig vanskelig å kunne forutse. Både Miguel, Xavi og Miquel tror at Catalonia kommer til å ende opp som en selvstendig stat. Javier derimot tror at dette er lite sannsynlig, og Cristina er såpass usikker på Spanias framtidsutsikter at hun ikke har noen formening om det. Dette speiler den usikkerheten som preger landet på nåværende tidspunkt.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 7

7

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

– BLANT DAGENS STUDENTER ER DET

ET UNNTAK Å VÆRE FLINK Nå er eksamenstida her igjen, og det blir trangere om plassen på lesesalen. Nå skal vi nemlig lese alle bøkene vi har hatt hengende over oss de siste månedene. Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Gerd Johanne Braadland

Prokrastinering kan defineres som vanemessig utsettelsesatferd, noe mange studenter kan kjenne seg igjen i når de egentlig skal gjøre skolearbeid. Plutselig har man brukt flere timer på Facebook, mens oppgavene bare vokser. Psykologiprofessor ved Universitetet i Tromsø, Frode Svartdal, har sammen med et par andre forsket på prokrastinering. De fant ut at så mange som 50-95 % av studentene driver med dette. – Jeg tipper at de fleste studenter har et problem med at de prokrastinerer. Og det kan få flere konsekvenser. Blant annet mer stress, anger og ubehag, redusert velvære, og over

8

tid dårligere prestasjoner, forteller Svartdal. Men for mange er det kanskje aller helst snakk om en plagsom uvane. Slik er det i hvert fall for tredjeklassingen på PR, kommunikasjon og media, Hanne Hoel. – Særlig hvis jeg skal skrive en oppgave drøyer jeg den ganske lenge. Selv om vi får oppgaven en måned i forveien, begynner jeg kanskje ikke før siste uka, sier hun. Det kan være mange ting man gjør istedenfor å gjøre det man faktisk skal. – Mye kan jo være artigere enn å lese, som for eksempel å være på nettet eller snakke med venner, sier Svartdal.

Fra en typisk prokrastinerer til en «flinkis» Men så finnes også unntakene blant oss. De som er kjempestrukturerte og leser jevnt og trutt gjennom hele semesteret. Hedvig Tønnesen,

som også går i tredjeklasse på PR, kommunikasjon og media, er et prakteksemplar på akkurat dette. – Jeg begynner å lese før første forelesning, og leser ellers alt pensum til hver gang. I tillegg bruker hun en del tid på lage planer før hvert semester med en oversikt over alle bøkene og hva som skal leses til gitte tider. Hun tror at uten denne planen hadde det vært lett å bli stresset. – Det skal sies at jeg ikke alltid har vært så strukturert. Jeg er egentlig en naturlig prokrastinerer, forteller hun, og legger til at hun i førsteklasse aldri leste til noen timer og ofte kom for seint. – Da jeg kom for seint til timene, så turte jeg heller ikke å spørre om noe. Det kunne jo hende at akkurat det jeg lurte på stod i pensum. I tillegg satt jeg mye på pc-en i forelesning og

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 8

25/11/14 16:33

| ANNONSE |

gjorde andre ting. Hedvig tok et oppgjør med seg selv da hun var med på reportasjearbeid i India i fjor, og fant ut at hun måtte skjerpe seg. Naturlig nok har karakterene blitt bedre når hun bruker mer tid på skolearbeid. – Jeg forandret også tankegangen på hvordan jeg ser på skole. Tidligere var jeg veldig opptatt av karakterene, noe som stresset meg sykt. Nå fokuserer jeg heller på å lære meg det, og kobler gjerne pensum til det virkelige liv for å forstå hvordan det skal brukes, forteller hun engasjert. Studenter jobber bedre under press Hanne, derimot, leser omtrent én pensumbok i løpet av semesteret og resten i eksamensperioden. – Jeg begynner kanskje å lese tre uker før første eksamen. Og da blir jeg som regel sittende på biblioteket hver dag til det stenger. Hun bekrefter at det er en stressende periode, men likevel syns hun det fungerer ganske greit. – Jeg jobber bedre når jeg begynner å få dårlig tid. Og akkurat det er det flere studenter som også erfarer. Noen mener at de bevisst arbeider bedre under press, og utsetter derfor for å øke motivasjonen. – Studier viser at dette er en lite smart strategi,

og de som utsetter på denne måten vet jo ikke hvordan det hadde gått om de hadde startet tidligere, påpeker Svartdal. Hedvig sier at også hun arbeider godt under stressende omstendigheter, og derfor lager hun tette tidsfrister for seg selv. – Planen min er å ha masse frister utover, for da lager jeg stress for meg selv akkurat der og da, og får i gang prosessen. For impulsive og dårlig målstyring Svartdal mener at en viktig grunn til at man prokrastinerer er at man gjerne er tilbøyelig til å gi etter for andre ting. – De som prokrastinerer mye er impulsive, og vil raskere finne på noe annet enn det de egentlig burde gjøre. I tillegg handler det om målstyring, og de som prokrastinerer er mindre flinke til det, sier han. Dette er noe også Hedvig har tenkt over. Hun mener at det er viktig å sette seg mål før eksamen og tenke gjennom hva man egentlig vil nå. – Du studerer jo egentlig ikke for å gjøre det bra på eksamen, du studerer for å kunne noe og være en ressurs siden, påpeker hun. Et av flere studietips hun nevner, er at man bør stå opp tidlig om morgenen og få unnagjort den verste oppgaven først. Dette er i motsetning til mange andre som utsetter den til sist, og

dermed lett drøyer tiden ved å for eksempel sitte på Facebook.

“

De som prokrastinerer mye er impulsive, og vil raskere finne på noe annet enn det de egentlig burde gjøre.

Unntak å være flink Begge jentene kjenner seg igjen i at det er veldig vanlig blant studenter å utsette ting, slik at man ofte ender opp med skippertak på slutten av semesteret. Hedvig opplever at det ikke er så mange andre studenter som pleier å lese til hver time. – Jeg tror det kunne blitt mange flere kule diskusjoner i klassen om folk hadde lest. Istedenfor at vi som faktisk har lest, må skjerpe oss for å ikke snakke, sier hun. Hanne føler også at det er veldig mange som gjør akkurat det samme som henne, og at det nok er mange som utsetter lesingen enda lenger. – Jeg tror det er en slags trend, og at det nesten heller er et unntak om man er flink og strukturert, sier hun.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 9

9

25/11/14 16:33

| ANNONSE |

VARMT SAMARBEID I EN KALD TID

Mens sanksjoner og krasse utspill mellom Russland og Vesten minner om den kalde krigen, kjemper unge nordmenn og russere sammen for miljøet. Tekst: Tarjei Engeset Ofstad Foto: Sergei Trapznikov

Vi stiger ut av en gammel Lada minibuss, på bakken ligger nysnø. I horisonten ser vi fabrikkpiper og smog over Arkhangelsk by i Russland, men her vokser det skog, lufta er frisk. «Vi» er en journalist fra Peikestokken, fire medlemmer fra Troms og Finnmark Natur og ungdom (NU) og skogbiolog Trude Myhre i WWF Norge. I tillegg kommer Oskar Njaa og Dagny Ås Hovind, begge heltidsansatte i NUs Russlandsprosjekt, som er et 15 år gammelt samarbeid mellom NU og to russiske søsterorganiasjoner. – Myten sier at en buss med nysgjerrige NUere på jakt etter likesinnede, kjørte over da grensene til Russland ble mer åpne på 80-tallet, forteller Oskar. Vi skal delta på «Learn 2b green forum», som varer i tre dager. Prosjektet samler 100 aktivister og eksperter og er arrangert av Aetas, en miljøvernorganisasjon for ungdom i Arkhangelsk. – Aetas kjennetegnes av en enorm og genuin entusiasme, forteller Dagny. Glade, men beskjedne russiske ungdommer tar i mot oss og sier med aksent at de ikke kan

10

engelsk, noe de åpenbart kan. De tar oss med til et stort tømmerhus, som i motsetning til de falleferdige trehusene i byen er moderne. Her skal vi bo, lytte til foredrag, la oss inspirere og diskutere. På en vegg henger et norsk og et russisk flagg. Det vrimler av folk. To fotografer utløser så mye blits at man føler man er på pressekonferanse.

Våre glemte skoger Snart begynner et foredrag med Anna Ushakova. Hun er ledende på skogvern i Aetas, hvor hun tilbrakte mye av sin ungdomstid. Hun sier at det er langt ifra storpolitikk til folk flest. At russere ikke har problemer med andre europeere. – Samarbeidet med skandinavere er godt og viktig. Men svenskene er litt lukkete, sier hun med et forsiktig smil. Anna viser i sitt foredrag bilder og kart som ryster Trude i WWF. Enorme skogområder har blitt industrielt hogd siden 60-tallet. Av hensyn til utrydningstruede arter, klima og mennesker, vil Anna og Trude kjempe sammen for å beskytte skogen som fortsatt står. Etterpå holder Trude foredrag, og russerne følger nysgjerrige med. De får blant annet se bilder av NUere lenket sammen foran hogstmaskiner. – Å fysisk blokkere hogstmaskiner som skal

inn i verneverdig skog virker umulig for oss russere. Ikke fordi vi er redde, det er en mental barriere mot å bryte loven, sier Anna. – Sivil ulydighet startet med Gandhi, svarer Trude. Hun forteller at man siden år 2000 har hatt suksess med frivillig vern av skog, der norske grunneiere får full erstatning fra staten for områder de selv har tilbudt. – Derfor er det hårreisende at regjeringen foreslår å kutte støtten med to tredjedeler, sier hun oppgitt. Den lagrer mer karbon enn den langt mer kjente tropiske regnskogen - taigaen - barskogbeltet rundt den nordlige halvkule. – Barskogene vi deler med Russland er den glemte skogen, sier Trude.

Utenlandsk agent Korrupsjon preger ofte det russiske samfunnet. De med nok rubler får ta seg til rette, mens aktivister fengsles. Det største gjenværende urskogområdet er for farlig å involvere seg i og presidenten selv skal ha direkte interesser i diamantgruver der. – Hvorfor er systemene så forskjellige, når de demokratiske prinsippene er de samme?, lurer Oskar. Men han ønsker ikke å være patriotisk nord-

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 10

25/11/14 16:33

| ANNONSE |

D

NYSKJERRIGE: Foredragene vekker med nyskjerrighet på tvers av landegrenser og folkeslag.

mann. – Hverdagen består av folk, ikke stater. I 2012 innførte Putins regjering en ny lov: Alle organisasjoner som mottar penger fra utlandet og driver med politisk arbeid plikter å registrere seg som utenlandske agenter. De som unndrar seg risikerer strenge bøter eller fengsling. Yuri Sergeev jobber ved norske Bellona sitt kontor i Murmansk. – Jeg må stadig fortelle venner, særlig de yngre, at jeg ikke er noen utenlandsk agent, sier han indignert.

The last pepper Det er siste kveld, og tid for taler og avskjedsgaver. Dette er Oskar og Dagnys siste tur gjennom NU. De holder hver sin gave: Pepperkake med melis, som utgjør en sel - Aetas’ logo. Oskar tar mikrofonen og roper på russisk. – Vi vil alltid ha en del av Aetas i oss. Han jafser hodet av pepperkake-selen så publikum ler. Så er det farvel. Noen har tårer i øynene. Leder Dmitrii Nesterov i Aetas gir Dagny en følelsesladet klem. – For meg er det klart: Nordmenn og russere forstår hverandre og kan samarbeide, sier han. Å få visum var mer omstendelig enn på mange år, for deltakerne fra NU, før denne reisen. Grunnen var strengere lovgivning.

Fakta • Områdene som omkranser Barentshavet og omfatter deler av Norge, Sverige, Finland, og Nordvest-Russland utgjør Barentsregionen (se kart). • Regionensamarbeidet ble offisielt åpnet i 1993, på initiativ fra daværende utenriksminister i Norge, Thorvald Stoltenberg. • I Nord-Norge har man flere undre år lange tradisjoner for felleskap med russere. Russere kom seilende og byttet korn mot fisk og skinn (pomorhandel). • Arkhangelsk er den største byen i Barentsregionen med 350.000 innbyggere og er kjent for stor tømmereksport. • Natur og ungdom har et «Russlandsprosjekt» som i år disponerer 2,2 millioner fra offentlige støtteordninger. NU samarbeider med to søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland: Priroda i Molodezh i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk. Kilder: snl.no/Arkhangelsk og http://en.wikipedia.org/wiki/Barents_Region.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 11

11

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

12

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 12

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

KAOTISK

KONTROLL Psykiske lidingar oppstår ofte i eit forsøk på å ta kontroll over indre kaos. Men kva om kontrollen skaper eit nytt kaos? Tekst & Foto: Victoria Røren Tekst: Birgitte Flote

– Dette var året eg skulle stå på eigne bein. Heime på Hareid hadde eg trygge rammer og gode omgivnader. Brått tok livet ei vending, og eg var ikkje så trygg lenger. Innvendig kjende eg at alt var eit einaste kaos. Då søkte eg tryggleik i å ta kontroll over meg sjølv, seier Torill Oda Ringstad.

Verdsmeister Det er svart november, og ikkje lenge igjen til jul. Torill har kjempa seg igjennom tre månader på Viken folkehøgskule, trass i at ho ikkje trivast. Dette har ho gjort for å få drive med musikken, som betyr så mykje for ho. No har rektor ringt foreldra hennar i fortviling. Torill har nemlig gått ned to kilo i veka, i fleire veker. Etter kvart som kiloa har rasa, har meistringskjensla vakse. No vert den store prestasjonen årsaka til at ho må pakke sakene og reise heim. Vekk ifrå folkehøgskule, frå Gjøvik, og frå musikk, dans og drama. – Eg var rasande, og meinte eg var langt ifrå sjuk. Eg hadde vore dritflink, fortel Torill. I dag er Torill 24 år, og fem år har gått sidan ho fekk anoreksi. Når ho snakkar om sjukdomsåra, merkar ein at ho har kunnskap. Innimellom må ho stoppe opp og tenkje, ho må konsentrere seg for å unngå dei vanskelegaste

faguttrykka. Ho har reflektert, analysert og leita etter forklaringar. – Når eg først hadde fått ei diagnose, skulle eg forstå den òg, ler ho.

Prestasjonsangst Ifølgje psykolog, Vidar Myklebust, oppstår etevegring ofte i eit forsøk på å handtere vanskelege kjensler. – Det vert ein strategi for å kontrollere indre kaos. Og strategien fungerer, det vert for mange ein effektiv måte å handtere vonde kjensler på. Ein vert kjenslemesseg flat, fortel han. Torill fortel at dei vonde kjenslene frå folkehøgskulen var den utløysande årsaka til at alt rasa i hop. I ettertid ser ho at dei grunnleggjande årsakene tok til allereie i barndomen. – Psykiske lidingar er ikkje noko som plutseleg oppstår, dei utviklar seg gradvis, seier ho. Ho trur enkelte tåler nederlag betre enn andre. – I turn og ballett var det vanskeleg å sjå at andre var betre enn meg, at eg ikkje kunne bli best. Det er ikkje slik at eg gret av eit tap i Ludo, det handlar meir om eit behov for å prestere. Når eg tenker meg om, har eg alltid slite med prestasjonsangst. Dette meiner ho i stor grad kjem av genetisk sårbarheit, at enkelte menneske har enklare for å utvikle psykiske lidingar enn andre. Samfunnspress Behovet ho har for å prestere og for å få verdsetjing har altså ikkje oppstått på eit bestemt

“

Eg var rasande, og meinte eg var langt ifrå sjuk. Eg hadde vore dritflink, fortel Torill.

tidspunkt. At det resulterte i anoreksi, meiner ho mellom anna heng saman med ei uheldig utvikling i samfunnet. – Gjennom sosiale mediar vert slanking meir tilgjengeleg, og vi vert stadig eksponert for det, anten vi vil det eller ikkje. Sjå til dømes på «Hjemmet». Eit blad som eigentleg er meint å vere koseleg, men så får du servert slankekur på den eine sida og oppskrift på kake på den neste. At det statistisk sett er fleire jenter som får etevegring, er langt ifrå tilfeldig. Vidar Myklebust fortel at dette mellom anna heng saman med tradisjonelt høgare kroppsfokus hos jenter. Vidare forklarer han at ein kan sjå eit tydeleg mønster i måten jenter og gutar reagerer på i møte med vanskelege situasjonar. – Medan gutar ofte utagerer, er det vanleg at jenter trekk seg inn i seg sjølv. Den utagerande åtferda er enklare å få auge på, og blir dermed raskare oppdaga, fortel psykologen. Kaotisk gryterett – Gryterettar var det verste. Det innehaldt ei heil mengd ingrediensar, utan at eg visste sik-

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 13

13

25/11/14 16:33

| NYHEITER | Namn: Torill Oda Ringstad Alder: 24 Utdanning: Har bachelorgrad i barnevernspedagogikk. No tek ho vidareutdanning innanfor rus ved Høgskulen i Volda. Heimstad: Hareid

kert kva som var oppi. Der kunne vere flesk, bacon eller fløte. Det var umogleg å ha kontroll på ingrediensane berre ved å sjå, då vart det vanskeleg å telje kaloriar. Eg kunne verkeleg ha mareritt om gryterett, seier Torill. Vidar Myklebust fortel at alle sosiale samanhengar der mat vert servert, ofte vert vanskeleg. – Den manglande kontrollen på korleis maten er laga, og forventingar til kor mykje ein skal ete, vert ofte frustrerande. Særleg i jula er det eit kjent fenomen at ein et seg stappmett. For personar med etevegringar, kan dette gje kjensla av å føle seg skitten innvendig, seier psykologen. Trygt og godt tilbake hos foreldra på Hareid, har Torill kome i behandling og innsett at ho er sjuk. Ho seier til familie og vener at ho skal bli frisk. På den eine sida ønskjer ho å kome seg ut av den vonde sirkelen, samstundes held ho fast på tanken om å framleis vere tynn. Ved middagsbordet lurer ho unna mat som ho gøymer på soverommet i plastikkpostar. Dei legg ho under senga og i klesskapet. – Det gjaldt å kaste litt etter litt, då var det ingen som oppdaga kor lite eg åt. Mamma merka det aldri då det sto på, det er først i ettertid eg har fortalt kor utspekulert eg var. «Ho tynne» I tre månadar går Torill heime. Ho går ikkje på skule, og ho jobbar ikkje. På ein måte har kontrollen, den kontrollen som ein gong kjendes som ein siger, skapt eit nytt indre kaos. Ho er frustrert over alle tinga ho ikkje kan gjere og vere med på, og lei av å berre vere «ho tynne». – Det tok så mykje tid. Store delar av dagen gjekk med på å planleggje kaloriinntaket for neste dag. Etter kvart vart eg også dritlei av å ikkje gjere noko. Eg kjende eg mangla eit mål med livet. Ein ting var det å innsjå at ho var sjuk, noko anna var det å innsjå kva dette faktisk innebar.

14

– «Du er sjuk, Torill, du må gjere noko med det», kunne folk seie. På ein måte kjendes det som dei skulda meg for å ha gjort noko gale, seier Torill. Ting begynte ikkje å snu før ho hadde lært meir om anoreksien. Etter kvart vart ho gjengangar på biblioteket, der ho lånte bøker om sjukdomen. Hadde ho ein gong fått ei diagnose, skulle ho i det minste ha kunnskap om den. – På ein måte heng jo dette saman med behovet for å prestere og «flink-pike-syndromet» som ligg og ulmar under overflata. Eg skulle ikkje gå rundt uvitande om kva sjukdommen min innebar, smilar ho. I denne fasen var behandlaren hennar svært viktig. Ho fekk møte eit menneskje som ikkje fortalde ho at ho var sjuk, men som møtte ho med kunnskap. – Med kunnskapen vart det enklare å ta det innover seg. Behandlaren min bevisstgjorde meg så mykje at eg til slutt sa orda sjølv, og der og då var det akkurat det eg trengde. Etter kvart som eg forsto, tenkte eg at dette gidd eg ikkje lenger å bruke tida mi på, fortel Torill.

Neste år, Torill. Neste år Det er igjen svart november, og ikkje lenge til jul. I år har fem år har gått sidan Torill vart henta på folkehøgskulen. I dag gleder ho seg veldig til jul, men jula har ikkje alltid berre vore enkel. Torill fortel om den første julaftan etter ho fekk diagnosen. Ho hadde vore innlagd på sjukehuset, men fekk kome heim til jul. – Mamma foreslo at eg og ho skulle vere heime og passe julemiddagen, medan resten av familien gjekk i kyrkja. Eg vart frustrert fordi det å gå i kyrkja på julaftan er ein tradisjon som betyr mykje for meg. Etter å ha trygla lenge sit Torill i kyrkja saman med resten av familien. Ho veg 39 kilo, men har fått seg ei heilt ny kåpe som skal skjule kor tynn ho er, unngå å skremme alle som har kome for å få julestemning. Alle reiser seg, Torill vert

sitjande. Ho er den einaste som sit, men ho har ikkje anna val då ho er nære ved å svime av. – Då vi kom heim ba eg mamma ta eit bilete av meg i den nye julekjolen. Eg spurte om det var fint, og ho viste meg biletet. «Er det verkeleg så ille,» braut eg ut etter å ha sett det. Mamma svara «neste jul, Torill… Då ser du mykje, mykje betre ut».

“

«Er det verkeleg så ille,» braut eg ut etter å ha sett det. Mamma svara «neste jul, Torill... Då ser du mykje, mykje betre ut».

Songen som gåve Nøyaktig eitt år seinare er Torill tilbake i kyrkja. I år sit ho på fremste rad og glisar, snart skal ho gi mor si årets vakraste julegåve. Mykje har skjedd det føregåande året. Kåpa er vekke, og ho har tatt til med lidenskapen att, musikken er igjen blitt ein viktig del av livet hennar. Plutseleg røyser Torill seg, og pianisten begynner å spele. Ho syng «Himlen i min favn». Året før vart ho sitjande når dei andre reiste seg. No er det ho som står, heilt åleine. – Eg hugsar folk sat med store auger, og enkelte tok til tårene. Eg såg ikkje på familien min då eg framførte, men etter gudstenesta møtte eg ein tårevåt gjeng.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 14

25/11/14 16:33

| KULTUR |

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 15

15

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

Runar Einarson Venjum– - Etter mine observasjoner ser de på barnevern veldig bra ut.

Lidia Ruiz

Juliane Lefdal

Randi Røyset

Anne Jorunn Garmo

Marius Habrock

Marina Borovaya

Johanna Magdalena Husebye

Cathrine Kråkenes

Kristian Rindheim

- Journalism. I’m always in the media building, and there’s always pretty people there.

- Journalism. They meet a lot of people and seem to care about how they look.

- Psychology and art. I feel like pretty girls choose those studies.

- Sosionom, siden jeg går sosionom selv.

- Har sett mange kjekke folk på friluftsliv.

- De som går idrett er jo veldig kjekke. Veltrente og store muskler.

- Sosionom. Har observert mange pene der.

- Tror jeg må si de som går friluftsliv.

- Medialinjene. Spesielt journalistikk og PR andre- og tredjeåret (+ førsteåret da).

Hvilken studieretning har de PENESTE STUDENTENE?

Jon Magnus Lindløkken

Vemund Næss

Erlend Tro Klette

- Sosionom og mediefag. Vil si at Volda generelt har pene studenter.

- Sosionom. Har et klart inntrykk av at de er pene, men viktigst: Klar overvekt av jenter. PR på en god andreplass.

Janne Løseth

Aashild Aas

Xavi Vegas

- De som går på mediefag generelt egentlig.

- Det må være journalistikk. Mange som liker å eksponere seg selv. TV-folk for eksempel.

16

- Idrett og friluftsliv. Folk i fysisk aktivitet ser ofte litt friskere ut enn de som sitter mye inne.

- Media, because that’s my degree. Journalists have to be outgoing, and their looks are important when meeting the people they interview.

Hedvig Heitmann

- Mediefolk generelt, men tenker ikke over hvilken linje de jeg møter går.

Miquel Rial

- Journalists. They have to be able to communicate with the audience, and represent themselves and their job in a good way.

Eirik Fure

- Det er journalistikk. Det er viktig for mange å ta seg bra ut i den bransjen.

Mukta Sofie Midtflø

Idrett og friluftsliv. De er godt trent, og jeg liker sporty folk. Er også glad i naturen, og jeg liker når andre er det også.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 16

25/11/14 16:33

VEIEN TIL JUBILEUMSREVY

| NYHEITER |

Det er foreløpig mye fokus på kreativitetsøvelser under øvingene til årets Vekerevy. Men med flinke skuespillere og engasjerte sjefer lover det godt for arbeidet frem mot premieren under årets 30-årsjubileum.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 17

17

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

Tekst: Natalie Kristiansen Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

Øvinga er allerede i gang når vi ankommer konsertsalen på Kaarstad en kald høstkveld i november. Fem skuespillere står midt på gulvet i en stor floke med armer og ben flettet inn i hverandre. En annen spiller piano, mens regissør Magnus Waaler sitter sammen med instruktøren sin, Andreas Augdahl, og drodler sketsjideer. – I dag skal vi ha flere kreativitets- og improvisasjonsøvelser, forteller Magnus før han gir skuespillerne en ny oppgave. Nå skal de stille seg på en rekke, hvor den første mimer en person, et drapsvåpen og et sted. Nestemann skal mime det hun trodde det var videre. Den som er til sist mimer for resten og forteller hva som ble mimet. Til tross for litt forvirring underveis, virker det som oppdraget var vellykket. – Det er en ballerina som ble drept i kirken,

18

sier han og får applaus fra de andre.

God stemning I årets revy er det åtte skuespillere, fire gutter og fire jenter. De ble valgt ut av tretti personer på audition. Magnus forteller at skuespillerne er veldig flinke og lette å jobbe med. – De er veldig utadvendte alle sammen. Alle er forskjellige på hver sin måte, sånn at de utfyller hverandre. Han kan også forsikre om at ingen hater hverandre, foreløpig. – Men det vil nok skje etter hvert. Det er alltid sånn som skjer. At man blir litt sånn «blæ, skal jeg jobbe med han?» Nå er det riktignok mye latter og humor på øvingen, så det tyder på at det ennå er god stemning i gruppa. I tillegg er skuespillerne flinke til å hjelpe hverandre videre i improvisasjonen hvis noen står fast. En engasjert revysjef Musikkstudent Kristina Juul har tatt på seg den store jobben som revysjef i år når det er

30-års jubileum for VEKA og Vekerevyen. Med erfaring fra en stilling som butikksjef på Carlings i to år er hun vant med å ha ansvar og delegere oppgaver. – Jeg merker at det er mye som går igjen. Hvis det er noe galt eller noen som har gjort noe galt, må jeg sette meg ned og gi beskjed om hvordan det skal gjøres, sier hun. Det er mye å holde styr på som revysjef. Alt fra skuespillere til band, manusgruppe og kostymefolk. Men for Kristina er det akkurat det at hun får være med på alt som er det beste med jobben. – Jeg tror jeg har vært med på alle øvingene som har vært, både skrivemøter og bandøvinger. Det ser veldig lovende ut så langt, forteller hun engasjert. At et 30-års jubileum kan skape et ekstra press, skulle man tro, men Kristina syns det er stas å være med på nettopp dette. Dessuten vet hun oppskriften på suksess. – Vi har jo med Magnus, da, sier hun lattermildt. Det tok litt tid å finne en regissør i år. I ut-

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 18

25/11/14 16:33

| NYHEITER |

KREATIVE: Revysjef Magnus følger med mens skuespillerne utfolder seg i kreative øvelser. gangspunktet hadde Magnus et ønske om å bli skuespiller, og derfor nølte han litt med å melde seg. Men når han etterhvert ble spurt, sa han ja. – Men det er jo gøy, og jeg trives! Det er et veldig stort ansvar og en jobb som krever mye tid sier han, som fra før har spilt i flere revyer og vært regissør én gang. I øvinga er det tid for en pause, men Magnus gir skuespillerne beskjed om å komme tilbake i rollen som en valgfri karakter. Etter fem minutter entrer blant andre en av guttene rommet kjørende på en tralle. – Jeg heter Alvid, er fire år og er ute og kjøler tlaktor, sier skuespilleren fornøyd. I tillegg er hyperaktive og engasjerte «Tonje» på 16 år tilstede. Hun klarer ikke å stå stille et sekund og både hopper, tøyer og bøyer. – Jeg går blant annet på jazz, ballett, hip-hop

“

Vi har liksom alt det beste Volda har å by på.

og moderne, ramser hun opp mens hun higer etter pusten. Etter hvert gir Magnus en ny instruksjon. – Når jeg knipser skal dere spille nøyaktig motsetning av hva dere er nå. Plutselig blir fireåringen til en gammel mann med krum rygg, og «Tonje» er utslitt og giddelaus. Ideene til alle de ulike kreativitetsøvelsene har Magnus fått mens han har øvd til eksamen. Nå har han altså flere lapper med ideer til hva som kan gjøres. – Det er mange forskjellige grunner til at vi gjør slike øvelser. Det utvikler kreativitet, man tør å spille en rolle, lærer å bruke stemmen, og vi kan se hvem som passer bra til hvilke roller. I tillegg kan man få nye ideer til revyen, forteller han. Hemmelighetsfulle om årets tema Til tross for at de har mange ideer har de ennå ikke begynt å øve på noen sketsjer, men Magnus kan avsløre at de har funnet både navn og tema. Stort mer vil han ikke si.

– Jeg kan si at temaet er veldig aktuelt for absolutt alle. Eller, kanskje ikke de på 90 år, men de vil likevel kjenne seg igjen i det med sine barn og barnebarn. Det er fortsatt en liten stund til premieren 11. februar, og verken revysjefen eller regissøren er stresset ennå. – Hvis vi ikke har en del klart innen slutten av november, da blir jeg nok stressa. Jeg håper vi er godt over halvveis med antall ferdigskrevede sketsjer og har en klar tanke om hva som mangler innen jul, sier Magnus. Kristina føler at de foreløpig ligger godt an i ruta, og benytter enhver anledning til å skryte av alle som er en del av revyen. – Vi har liksom alt det beste Volda har å by på. Jeg gleder meg veldig til premieren! avslutter hun begeistret.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 19

19

25/11/14 16:34

| NYHEITER |

20

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 20

25/11/14 16:34

ET HUNDELIV

| KULTUR |

Undervisning, lesing, quiz, fester og konserter. Det er mye som skjer i Volda og mange føler at man ikke rekker å være med på alt. Hvordan er det for de som i tillegg har ansvaret for en hund?

Tekst: Karoline Ravndal Lorentzen Foto: Gina Næss Korslund

Det er en kald novembermorgen, og tåka ligger lavt over Volda. Minusgradene nærmer seg og frostrøyken står som en sky ut av munnen på alle studentene som er på vei til en ny studiedag ved Høgskulen. Mange av disse har drøyd i sengen litt ekstra slik at de rekker skolen akkurat på slaget. For de som har en firbent venn krever morgenen litt mer. – Så søt han er! Fotografen er begeistret. Oliver snuser forsiktig når hun bøyer seg ned og strekker ut hånden sin. – Han er litt skeptisk til nye mennesker, men det pleier å gå veldig bra, forteller Marie Bjørke som har hatt hunden Oliver siden hun var 16 år gammel. Marie er 20 år og studerer til å bli sosionom. Hun bor sammen med kjæresten Yngve som hun nå deler ansvaret for Oliver med. Alltid en som venter hjemme – Mamma og pappa advarte meg om at det kom til å bli vanskelig å ha hund mens man studerer, men jeg husker at jeg tenkte at det kom til å ordne seg. Det har det jo gjort også. Mye fordi jeg og Yngve kan dele litt på ansvaret. Oliver er en blanding mellom Tibetansk Spaniel og Toypuddel. Han er bitteliten og søtere enn sukker. Han tripper lett bortover og snuser på de fleste buskene og trestammene som befinner seg langs veien. – Det beste med å ha Oliver boende med oss her i Volda er at det alltid er noen som er kjempeglad for å se oss når vi kommer hjem, smiler Marie. Hun legger til at det også er veldig positivt

at man får kommet seg ut og gått tur selv om man er sliten og egentlig ikke har lyst. Hun sier at man ikke har noe valg når man har hund.

Vanskelig å finne hybel Sunniva Hansen går barnevernspedagogikk og har alene ansvaret for hunden sin Shadow. Han er en energisk Huskyblanding på 4 år og er Sunnivas aller beste venn. – Jeg kjøpte meg hund for å ha en turkamerat og en bestevenn. Litt kleint å kjøpe seg en bestevenn kanskje, ler Sunniva. Hun forteller at noe av det mest positive med å ha hund når man studerer er at man må ut for å gå tur. Og at det er verdens beste unnskyldning til å ta en pause fra all lesingen. Videre forteller hun at det å ha hund også byr på noen utfordringer. – Det var kjempevanskelig å finne seg en plass å bo i Volda hvor det var tillatt å ha hund. Helt ekstremt faktisk. Vi fikk så mange avslag. Etter mye om og men fant vi endelig et hus to uker før studiestart.

Dårlig samvittighet Det merkes på Oliver at han mistrives når vi stopper opp for å prate. Han setter seg ned og begynner å skjelve. – Han kjeder seg skjønner du. Han vil helst gå hele tiden, forteller Marie. Marie snakker mye om den dårlige samvittigheten hun går og føler på. Hun forteller at det ikke alltid er like lett å ha ansvaret for en hund mens man studerer og i tillegg prøver å være med på arrangementer og sosiale sammenkomster. – Man må planlegge veldig mye. Man kan ikke være veldig spontan eller sitte på skolen og lese til langt på kveld, selv om jeg gjerne skulle ønsket at jeg kunne det, forteller hun.

Måtte kjøpe bil Sunniva forteller at hun har ordnet et hundehus til Shadow i hagen der han kan oppholde seg om dagen. – Shadow er ute hele dagen mens jeg er på skolen. Da slipper jeg å bekymre meg for at han sitter inne og sturer eller ødelegger ting i huset mens jeg er borte. Hundehuset er isolert og har tepper, så han lider ingen nød, selv på vinteren, smiler Sunniva. Selv om Shadow er ute i hagen mesteparten av dagen, så forteller Sunniva at han legger seg godt til rette i senga hennes om natta. – Jeg må jo ha noen å dele seng med når jeg ikke har noen kjæreste, ler hun. Hun forteller videre at hun måtte kjøpe seg bil da hun kjøpte seg hund, og at hundeholdet på den måten påvirker studentbudsjettet. – Jeg hadde jo aldri hatt bil hvis jeg ikke hadde hatt hund, for man trenger jo ikke å ha bil i Volda. Men på en annen side kan jeg kjøre hjem i helgene for å jobbe. Dessuten trenger jeg ikke å betale for medlemskap på treningssenter fordi jeg går turer hele tiden, så det går jo opp i opp, forteller Sunniva. Anbefaler å ha hund Når vi begynner å gå videre, kvikner Oliver til og er like glad som før. Halen går raskt frem og tilbake og det er lett å se at det å gå tur er noe av det beste han vet. – Hvis man har litt kortere dager, så tror jeg at det passer veldig fint å kjøpe seg hund mens man studerer. Da har man jo muligheten til å være en del sammen med hunden. Men man må tenke på at man må ha et sted å bo der det er tillatt å ha hund. Man må også tenke på at det ikke er alle hunder som liker å være alene hjemme, avslutter hun.

HUNDEEIERE: Marie Bjørke (øverst) deler ansvaret for Oliver med kjæresten sin. Sunniva Hansen ville ha en turkamerat og en bestevenn.

Peikestokken_DESEMBER.indd 21

DESEMBER 2014

21

25/11/14 16:34

| KULTUR | MIDDAG HOS

Tekst: Johanne Kristensen Sandvik Foto: Liv Tone Otterholt

SINGEL PØLSEKLYPE

Hos revyregissør og «dramaførstis» Magnus Waaler står døra alltid åpen for gjester, selv i dagens tidsklemme. Det første Magnus gjør når vi kommer inn døren, er å prøve og imponere oss med å kaste jakka opp på knaggen på to meters avstand. Trikset har han øvd på en stund, men forsøket på å imponere oss går likevel dårlig. Heldigvis veies det hele opp med den hjemmebakte kringla som venter på kjøkkenbenken. I det overraskende ryddige og hjemmekoselige guttekollektivet har han dessuten disket opp med både stearinlys, stemningsmusikk og kaffe i påvente av maten. – Jeg er den beste kokken i klassen, på den dårlige kokkeskolen, forklarer han i det han setter i gang med maten. Snikskryt Middagen gjør han enkel: En pakke kylling slenges i en haug i panna og fullkornsrisen settes til koking. Grønnsakene er ikke så viktig, men med nanbrød og tikka masala-saus på glass ser det hele ut til å bli et eksotisk og fullkomment måltid. Tidsklemma syns Magnus er slitsom, og han liker å gjøre litt opprør mot det han kaller samfunnets streben etter perfeksjon. Om muligheten byr seg tar han gjerne fylla og skrekkfilm på dagtid, bare for å snu ting litt på hodet. – Bryter du ut av mønsteret, blir du sett gan-

22

ske rart på. Du blir en smeltende snømann, forklarer han, selv om ingen av oss helt skjønner metaforen eller hvor seriøst vi egentlig skal ta det. Til tross for at han er lei av både tidsklemma og å måtte imponere alle hele tiden, legger han gjerne inn litt snikskryt både her og der. Han er aktiv, og står mye på rulleski i påvente av skisesongen. Dessuten løper han opp Rotsethornet på en halvtime, og passer i samme slengen på å nevne at han er singel.

Sixpack av forstoppelse Det serveres First Price-saft til middagen, og alle ser ut til å være fornøyde, selv om kokken syns at risen er litt tørr. Praten går dermed over fra å være et forsøk på en kontaktannonse fra Magnus sin side, til ubehagelige matopplevelser han har hatt. At han ikke har så veldig mange sosiale hemninger bekreftes raskt i det han setter i gang med å fortelle om da han hadde forstoppelse i Nepal, og måtte bli hentet i helikopter 3500 meter over havet. – Jeg pressa og pressa i tre dager, og trodde nesten jeg skulle få sixpack. Mens vi forsyner oss med mer kylling, fortsetter han like så godt med historien om da han fikk diaré av en litt dårlig Mars-sjokolade i samme land. I et forsøk på å bytte samtal-

eemne, spør vi om han ikke heller kan fortelle om en av sine bedre matopplevelser. – Det må være da jeg var i Dubai på et syvstjerners hotell, og fikk servert kamskjell og laks til forrett, australsk lam til hovedrett og sjokoladefondant og kaffe til dessert.

Kulinarisk helaften Med stappfulle mager og mye prat har vi nesten glemt kringla som venter på oss på kjøkkenbenken. Mens vi venter på at den skal steke, er vi nysgjerrige på hvilket kjøkkenredskap Magnus vil sammenligne seg med. Han plukker opp et tilfeldig redskap i skuffen og svarer pølseklype, men angrer så fort han har sagt det til en god del latter fra samboerne i stua. Det er ganske lytt i huset, og han forteller at han kan høre når de andre snur seg i senga i etasjen over. – Men det er greit, for vi er veldig åpne. For hverandre, spøker han. Den velsmakende kringla er fortært, og døsige avslutter vi kvelden med litt kortspill i sofaen. Det skal ikke stå på gjestfriheten i dette huset. Mette og slitne kan vi konkludere med at det har vært en kulinarisk helaften, sett fra tre fattige studenters øyne. Tidsklemma er heldigvis glemt i kveld.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 22

25/11/14 16:34

| KULTUR | ANMELDELSER

FILM

37 1/2

MATBOKS

Foodbook

DAGENS MIDDAG

Biffsnadder

Av: Emilie Joten

Av: Heather Ørbeck Eliassen

Av: Thorvald Skaare Aschim

Denne filmen fra 2005 er en godbit for «norsk film»-entusiaster, og legger opp til en skikkelig nostalgisk humor-aften. Vi blir kjent med Selma, en kvinne i sene 30-åra som får kjenne på hvordan det føles når «huden løsner litt fra benet».

Dette er den såkalte foodbooken, som jeg også liker å kalle for «Verdens smarteste matboks». Den er egnet for deg som hver dag irriterer deg over hvor upraktisk det er å måtte ha med den klumpete matpakken i skolesekken.

Som liten jente hadde Selma planer om å bli kronprinsesse, men endte opp som ansatt i Dagbladet. Ikke med drømmejobben som spaltist, men som ansvarlig for spørreundersøkelsen de har i hver utgave. Ansvarlig redaktør, Irmelin, mener spalten til Selma mangler snert. Spalten ble selvfølgelig ikke godkjent, men den livløse, grå genseren hun har på seg - «Den svinger det av». Det hele tar en stor vending når Selmas gamle barndomsvenner kommer inn i bildet og vil realisere drømmen hennes som spaltist. Her får vi en god dose humor, spekket med de beste skuespillerne vi har i Norge, klistret sammen med litt kjærlighet. For ikke å glemme at snertfaktoren er skyhøy.

Med en Foodbook unngår du den gamle matpakkevarianten, en med tykke brødskiver som er pakket løst inn i matpapir, som både griser til sekken og bruker opp all plassen. Foodbooken er en matboks som er enkel og slank, og som passer perfekt mellom bøkene dine. Du vil spare tid om morgenen siden du bare kan slippe den rett ned mellom bøkene. Du sparer penger på matpapir og sparer miljøet for klimautslipp. Boksen tåler maskinvask, og har plass til hele fire skiver. Ergo, alt godt i en boks.

Biffsnadder med pommes frites, salat og bernaisesaus til 79 blankpolerte norske kronestykker var «dagens» i kantinen onsdag 12. november. Det var fullt av forskjellige farger og dufter i retten som er satt sammen i veldig post-moderne stil. Servicen var rask som pokker. Biffen var tilstede og de fleste bitene var veldig gode. Salaten var uten dressing, noe som var en liten skuffelse. Etter hvert dannet det seg et lite basseng med bernaisesaus i bunnen av tallerken. Sausen blandet seg med salaten, til noens glede og andres ergrelse. Pommes fritesen ble fritert rett før den ble servert, noe som var veldig bra. Alt i alt gjorde retten det den var laget for, den gjorde meg mett og gav folka i kantina masse penger. Det var litt for mye salt på pommes fritesen og prisen var rett og slett for stiv for en stakkars student en onsdags formiddag. Derfor får retten en 4’er.

Forresten. Sliter du med å finne julegave til lillebror på fem år, er dette den perfekte gaven. Foreldrene dine vil takke deg senere.

18:33 Åra mellom 18 og 33 er kanskje dei mest spanande i livet ditt. I denne fasen ønskjer banken å bidra med gode råd - ikkje berre tal og pengar. Fordelsprogrammet 18:33 gir deg rett til oppfølging frå ein personleg rådgjevar i banken som gir deg særs konkurransedyktige vilkår. Banken er alltid nær - same kvar du er!

Bank. Forsikring. Og deg.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 23

23

25/11/14 16:34

| KULTUR |

24

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 24

25/11/14 16:34

| KULTUR |

ØRSTAS MEST IRONISKE RÅNER I løpet av sine 34 år har musikeren fra Ørsta blitt listet på NRK P3, blitt kjendis i Asia, fått et hyllestalbum, blitt stemplet som en «freak» og forvekslet med Drillo. Selv vil han bare være Egil Olsen.

Tekst:

Liv Tone Otterholt

Tekst:

Charlotte Øverli

Foto:

Halvor Solhjem Njerve

Egil sitter i en sofa foran scenen på Rokken. Han nipper til et glass rødvin. Skjegget hans er rufsete og det matcher den avslappede stilen hans. – Jeg startet med musikk på ordentlig da jeg var tjue. Jeg hadde lekt med det da jeg var yngre, men mente aldri noe med det. Ingen parodi Låtene hans handler for det meste om Egil selv og livet hans. – Jeg har prøvd å skrive om andre ting, men det gir ingen mening. Det er en kunst. Jeg liker veldig godt låtskrivere som klarer å skrive om fiksjon, så det er et mål. Foreløpig er jeg litt for selvopptatt. Jeg klarer ikke gjøre noe annet enn å skrive om mine egne ting. Han legger til at det må føles viktig nok til å spille det om og om igjen. Egil forteller at folk ikke helt vet hvor de skal plassere musikken hans. Han mener selv at han har en typisk tradisjonell, stilisert singer/ songwriter-stil. – Men musikken min er ikke en parodi, jeg er dødsseriøs når jeg skriver låtene mine. For det meste. Litt humor er jo lov, humrer Egil. Albumtittelen «I am a singer/songwriter» kan oppfattes som en parodi, men det er ikke det, det er hvert fall ikke meningen, sier han bestemt. Bare Egil Olsen Egils store drøm var å bli filmskaper. At han havnet i musikkbransjen var ganske tilfeldig. – Jeg var med på en jam da en musikkfyr fra Ørsta kom bort og sa til meg: «Du må bli

superstjerne.» Etter dette fikk musikeren hjelp til å sette sammen et lite hjemmestudio, hvor han spilte inn sin første låt «Mike and Ike.» Sangen ble listet på NRK P3 hvor den lå i flere måneder. På den tiden gikk han under navnet Uncle´s Institution. – Plutselig var jeg på turné og måtte forholde meg til å være popstjerne. Videre bare ballet det på seg. Jeg gav ut en plate, men deretter dalte det nedover med Uncle´s Institution, små-ler Egil. Tre år senere ga han ut plate nummer to, og den gikk det ikke så bra med. Hypen hadde lagt seg, noe som førte til at Olsen satt hjemme et år og syntes synd på seg selv. Så bestemte han seg for å dra på road trip i USA. Alene. – Det var på denne tiden jeg skrev «I am a singer/songwriter» og flere av de sangene jeg fremdeles spiller. Jeg ville bare være Egil Olsen, spille gitar, synge fint og prøve å være morsom. Oppturer og nedturer Har du noen gang tvilt på musikkarrieren din? – Hver dag. Man er dum om man ikke tviler på det, musikkbransjen er alltid ustabil. Men det har jo gått bra med meg, heldigvis. Det har gått fire år siden han slapp forrige plate, og siden har han turnert mye i Norge og blant annet i Japan og Kina. – Etter hvert følte jeg at livet stod stille. Jeg gjorde det samme hver dag, både på scenen og i hverdagen. Så, en dag tenkte jeg: «Shit, det har gått tre år, nå må jeg bare gjøre noe nytt og utfordre meg selv.» Da skrev jeg låten «Autopilot» som er på den nye plata. Nå er det nytt album på gang og etter planen kommer det ut i januar. – Jeg prøvde en stund å lage pop-sanger som kunne skli inn på radio, men jeg ble bare flau av å lage slike låter. Platen er vel egentlig ganske

mørk og trist, men jeg gleder meg veldig til å gi den ut, forteller ørstaværingen.

En del av rånemiljøet Egil vokste opp i Ørsta og forteller at det var kjedelig på en bra måte. – Jeg hadde en Opel Manta og var en del av rånemiljøet, men det var med et snev av ironi. Jeg var jo en kreativ fyr som likte å tegne, lage filmer og musikk. Etter mange år i Ørsta og så i Oslo har Egil og kona kjøpt seg hus på Nesodden. – Jeg er veldig glad i Ørsta, men jeg og kona fant ut at det er mer spennende å dra til Nesodden. Jeg kjenner ingen der, og alt er nytt. Det er mer spennende enn å dra tilbake til et sted du vet alt om.

Magiske Rokken Egil Olsen er begeistret for konsertscenen i Volda. – Ikke for å smiske, men jeg vil si at Rokken er den fineste scenen i Norge. Den har perfekt størrelse. På Rokken er det også lett å få god kontakt med publikum, noe som betyr mye for meg. Og studentene er alltid med. Musikken er en livsstil for Egil og i følge han selv er han alltid på jobb. For å slappe av tar han seg et bad. – Jeg gjorde det i natt da jeg kom til hotellet her i Volda. Jeg var utrolig trøtt, men siden det var et badekar på rommet, måtte jeg ta et bad, smiler Egil lurt.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 25

25

25/11/14 16:34

| KULTUR | BILSPALTE

Tekst: Thorvald Skaare Aschim Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

DET MODERNE GUERNICA

Da Citroën i 1999 lanserte Picasso-bilene saksøkte Marina Picasso onkelen Claude for å ha solgt rettighetene til familienavnet. Det bryr ikke sosionomstudenten Bendik Deniz Dincer Barstad seg om. Han kruser lykkelig rundt i sin Citroën Xsara Picasso. Hva tror du Pablo Picasso ville syntes om bilen? – Jeg tror han ville syntes den var veldig fin med unntak av én ting. Jeg har klart å brekke av bensinlokket.

Hva er det beste ved bilen? – Alle baksetene er like store, og det er overhode ikke trangt i midten. Bilen er veldig romslig. Og så er det kult at girspaken sitter veldig høyt oppe.

Hva er det verste med bilen? – At den ikke hever seg før man kjører. Bilene til Citroën har alltid løftet seg hydraulisk opp når man startet de, det er noe jeg savner ved denne. Føler du deg som en fransk familiemor med denne bilen? – Ja.

26

Hvordan er den å sladde med? – Ikke så veldig god. Jeg har prøvd, men den har overraskende godt grep på vinterføre. Hva sier de lokale rånerne når du kommer i denne? – De syntes nok det er rart. Det er Volvo og Audi som gjelder for de. Xsaraen sin evne til å skille seg ut er noe av det som gjør at jeg liker den så godt som jeg gjør. Hva tror du designeren tenkte med denne bilen? – Jeg tror tanken var at plassen skal utnyttes så godt som overhode mulig, derfor er den boblete og stor. I motsetning til andre store biler har denne faktisk utnyttet plassen. Det er også panoramautsikt.

Drømmebil? – Jeg er ikke noe sportsbilfyr. Det hadde faktisk blitt en liknende bil hvis ikke den samme i nyere modell. Den nye versjonen har glasstak. Det er kult. Hvilket dyr er bilen? – Den er en stor fransk padde.

Er driftsikkerheten like dårlig som ryktene om franske biler sier? – At brekket ikke fungerte helt som det skulle fikk jeg merke da jeg parkerte bilen i en bakke. Den begynte å rulle da jeg hadde gått ut. Da gjaldt det å hoppe inn i bilen så fort som mulig for å stanse padda. Utenom det har det ikke vært noen problemer.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 26

25/11/14 16:34

| KULTUR |

UTAN MAT OG DRIKKE

DUG STUDENTEN IKKJE

Det er mange brødblingsar ute og går i kjappheitas namn, men det eksisterer òg folk som kan kose seg. Dagens viktigaste måltid seiast det, og mange Volda-studentar tek frukosten på alvor. Tekst: Anna Ekre Foto: Ole Andreas Vekve

Peikestokken_DESEMBER.indd 27

DESEMBER 2014

27

25/11/14 16:34

| KULTUR | Astrid Singstad Hagen (23) – Frukost er veldig viktig, det får ein jo høyre heile tida, seier Astrid. Ho er fostra opp på appelsinjuice, så den må med, i vertfall så lenge ho ikkje tek med seg frukosten på skulen, da blir det vatn. Knekkebrød med smør og morrpølse er favorittfrukosten. Ho kan variere med salami, men nå har morrpølsa vore fast følgjesven sia april. I helgane oppgraderer ho måltidet med ein kopp te og kanskje litt syltetøy, men drøymen er likevel frukost heime på Orkanger. – Når ein kjem heim til frukost er det snakk om ein heilt anna dimensjon, bedyrar ho.

Ivar Furnes Ness (21) – Frukost er nødvendig for at eg skal fungera. Frukost er ikkje eit favorittmåltid, men det er greitt med ein roleg start før eg skal på skulen. Ivar sver alltid til lettmjølk, men han varierer litt meir på påleggsfronten. I dag vart det ei skive med dansk salami og potetsalat, og ei med leverpostei og agurk. – Dei har fått inn juleposteien, så da vart det fort den. Er det ein favoritt? –Leverpostei går jo heilt attende til barndommen, den sviktar aldri, smiler den morgontrøytte musikkstudenten.

Silje Kristine Jacobsen (20) – Vil dykk ha svart te, grøn te, karamell te? Utvalet av te er ganske stort, men det er kanskje ikkje så rart med tanke på at dramastudenten drikk oppimot ti koppar om dagen. Frukosten er ikkje noko unntak. – Det er ikkje så nøye kva eg et til frukost, så lenge eg et. Har eg forsove meg vert det berre ei frukt, fortel Silje Kristine. I dag som ho har god tid, set ho på radioen. Der oppmodar Taylor Swift til å ”Shake it off”, medan brødet frå frysaren vert tina i brødristaren. Det vert ofte syltetøy, men i dag vert det noko meir eksklusivt med brie og kirsebærost.

28

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 28

25/11/14 16:34

Marius Stene (26) Marius brukar meir tid på frukosten enn på å ordne håret om morgonen. – Eg slit med appetitten så eg må ha noko ordentleg, fortel han. Og eg har ingenting i mot å bruke litt tid på mat. Eg synes det er kjekt. På dagens meny står det makrell i tomat stekt med chilibønner, grøn chili og raude linser, servert saman med grønkål og speilegg. Og ikkje minst ei presskanne med kaffi. – Eg er ikkje slik som instagrammar maten min altså, smiler han. Mens underteikna meiner at om nokon skal gjere det, er det han.

Fredrik M. Arnesen (21) Fredrik må ha i seg frukost for å få ein god start på dagen. Basisfrukosten består av brødskive. Skal han kose seg litt ekstra, er bananpannekaker servert med bær ein favoritt. Men han har òg noko anna på lur for å redde kvardagskosen. – Eg tykkjer det er deilig å ha rundstykker i frysaren, fortel PR-studenten. Rundstykka bakar han sjølv og han likar dei best med brunost på. I helgane føretrekk han lange frukostar. I vekedagane handlar det mest om å kome seg på skulen så fort som mogleg, utan at det nødvendigvis gjer måltidet til ei mindre triveleg affære. – Vi brukar å tenne stearinlys til frukost, vi synes det er litt koseleg.

Ieva Boružytė (20) Frukosten til denne utvekslingsstudenten er noko meir spenstig enn dei kvite kjøkenskapdørene på Porse. Bitte små pannekaker med rømme og syltetøy ligg på ein tallerken, medan det ryk frå ein bamsekopp med kakao. Men som regel vert det berre ei brødskive eller to, om ho ikkje droppar heile måltidet. – Eg likar betre å sove enn å ete frukost, så eg hoppar ofte over det, og går rett på skulen. Men frukost er viktig, det vert ein sterkare av, meiner litauaren.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd 29

29

25/11/14 16:34

VOLDAAUGENBLINK

| ANNONSE |

Foto: Halvor Njerve

NB! Gjeld ikkje feriar og helligdagar!

30 30

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3030

25/11/14 24.11.14 16:35 21:09

peike

| INTERNATIONAL | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

CHRISTMAS AROUND THE WORLD Text: Christin Frohne

In order to get to know more about Christmas and the different traditions all over the world, 6 people were interview and are now representing their countries and their traditions. When do you celebrate Christmas? China (Daisy): We don’t celebrate Christmas at all. Spain (Xavier Vegas): In Spain we celebrate the night of the 24th but unlike most others, we do not have Santa Claus and presents then. We have a bigger celebration in the night of the 5th of January. Kenya (Beverlyne Wanjala): We celebrate from the 24th to the 26th. Romania (Foxi): We celebrate Christmas on the night of the 24th to the 25th. Russia (Marina Borovaya): 7th of January Somalia (Ali Abdi): Since Somalia is a Muslim country we do not celebrate Christmas.

What is your typical food? Spain: Yeah, a lot of food! All kinds of Spanish dishes and sweets. Kenya: Roast beef, fried bread, chicken and a bit of everything. Romania: Meat and cheese, something typical Romanian. Russia: Goose with apples inside, pork, a lot of meat and pies, like apple-pie. Do you get presents and give presents away? Spain: Yes, sure. Kenya: Yes, and actually you get mainly clothes. You can open them on the 26th. Romania: Yeah of course, with family and friends. And sometimes also at school. Russia: No not really, we do that on New Year’s Eve.

With whom do you celebrate it? Spain: My family. Kenya: Mostly my family and other relatives. Romania: Family and later on with my close friends. Russia: With my family.

How would you describe the atmosphere? Spain: It is a familiar and confident place. The whole family is together talking about memories. Kenya: Enjoyable, everyone is very happy. Romania: It is relaxing and cozy with my family and more funny and social with my friends afterwards. Russia: Nice and warm family atmosphere, but there is also this feeling that the holidays are coming to an end.

Illu str

What should not be missed on Christmas? Spain: Food. Kenya: Cake. Romania: Family. Russia: Christmas tree.

ati ilie m

yE

b on ten

Jo

How do you celebrate Christmas? Spain: We have a really big lunch with the family and the kids get presents because the three Magi have arrived. You wake up really early because you are so excited. We have a Christmas tree with a lot of presents. During the Christmas time we always sing typical Christmas songs, and there is always a lot of food. Kenya: On the 25th we get together with the family at my grandmas place. The women are cooking and the men are taking care of the meat. In the morning we have a big cake. It is decorated with a lot of balloons. We have a Christmas carol competition, a youth and drum competition organized by the church on the 26th. Romania: I celebrate with my parents. Later on I go out with my sister and my friends to drink. Not too much though, as it is Christmas Russia: We get our presents on New Year’s

Eve. When I was younger my parents put the presents under the Christmas tree and when I woke up the next day, I found the presents. On Christmas we have dinner with the family.

DESEMBER DESEMBER2014 2014

21:09

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3131

31 31

25/11/14 24.11.14 16:35 21:09

ANNONSE | | INTERNATIONAL |

FREE TIME SCORING Text & Photo: Tomas Hajek

Everyone needs some relaxation during the exam period, right? Last time I told you about some apps for your smartphone that can help you with daily projects and needs, but now it is a time to chill a little bit. Here is a list of games that I would suggest for you to clear your head a bit, or just kill some spare time while waiting for a bus or so. And best of all, they are all free. Shapist Available: IOS & Android Shapist is a colorful and logic game. What you have to do might sound pretty easy, but with getting further and to higher levels, you will get some challenges. The game is basically about moving Tetris shaped figures around the screen and try to fit it into a given space. Smash Hit Available: IOS & Android With easy ideas comes harder levels, right?

32 32

In this game, you are moving through different dimensions and the rest is pretty easy – just smash everything in your way. You will have to get through glass walls and glass shaped obstacles to get to the next level. Very addictive and very effective on training your reaction ability.

Dots (and Two Dots) Available: IOS & Android Minimalistic brilliant game. As you might guess from the name, this whole game is just about dots and connecting them with each other. Either with given number of moves or with time limit, but always remember, more dots connected will take you to higher score. Just recently the game creators surprised their fans by introducing another volume. Two dots brings a story, many different ideas but still keeps it’s clean and minimal design.

Where is my water? Available: IOS & Android This game you can find in many different varieties of characters and scenes. The version I suggested is the one with a crocodile that desperately waits for water so he can take a

bath. You can help him by swiping with your finger through the ground, transferring water from one place to where it is needed. It includes a lot of different characters and challenges and helps to make time go by, when you need to. Sky Force Available: IOS & Android Sky Force builds on the classic arcade game 1942. In this game you are moving a space ship on the screen with your finger, see the surroundings from bird perspective, but with nice futuristic touches, like the possibility of upgrading your weapons, shield and other stuff that might help you to pass all your enemies.

Smash Bandits Racing Available: IOS & Android If you are more into action games or racing, and none of the previous tips was up your alley, this one might please your eyes. This is just about driving around, smashing the barriers, other cars and the cops. Simple, well done and very entertaining.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3232

25/11/14 24.11.14 16:35 21:09

peike

| INTERNATIONAL | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

“Outdoor life is a place where I can find peace”

Text & Photo: Marlène Tencha

Ole Jakob Berg Samuelsen, 21 Where are you from? - I´m from Bergen.

Why did you decide to study outdoor life? - I wanted to make outdoor life more than just a hobby and then I thought that if I studied it I would be able to work with it. I was hiking a lot and realized that this is what I really want to keep on doing in my future. It just has been a huge interest during my whole life. I just love being outside. Why did you decide to study in Volda? - It´s close to the Sunnmøre Alps, which are amazing for hiking, and I only heard good

things about the community and the student life in Volda. This town is pretty small but that is why it is so easy to get to know people and everybody seems to want to get to know each other. There are some other universities where you can study outdoor life, but I have never visited this part of the country and I wanted to experience something new.

Was it difficult to get into outdoor life here in Volda? - No, usually outdoor life isn’t that popular. It is possible to study this course for a year and after that it gets more difficult to get in, but I applied for the bachelor degree and got in easily. What exactly is the course about? Are there some challenges while studying this course? We often go on trips for a couple of days, where we sleep outside and do activities. If

you want to study this course it´s important that you´re really passionate about it. We mostly sleep in tents and if you don’t like that, this is the wrong course for you. The course is about how to be outdoors safely and how to move through nature. For example, we learn how to take a group of people safely up to the mountains. We´ve also went out to an island and had a sailing course, where we also learned how to rescue people while they were paddling with canoes. For me outdoor life is a space where I can forget about all the routine stress. What hopes do you have for your future? - At first I would like to become a mountain guide, but my dream is to become a Folk high school-teacher in sports and outdoor life.

DESEMBER DESEMBER2014 2014

21:09

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3333

33 33

25/11/14 24.11.14 16:35 21:09

| SPORT |

STUPER BORT BEKYMRINGENE Tekst: Pål Strande Gamlemoen Yngve Olaussen Foto: Simen Øwre Krubbfelt

Forestill deg at du når som helst kan bli kastet ut av Norge. Du kan kanskje ikke reise tilbake dit du kom fra av sikkerhetsmessige grunner. Dette er hverdagen for beboerne på Volda statlige mottak. En gang i uka drar de til svømmehallen i Idrettsbygget for å samles til sosialt samvær, læring og hygge. – Det som er så fint med å svømme her er at jeg får brukt hele kroppen min, forteller Ahmed Alwarfali. Han er blant de mange asylsøkerne som benytter svømmetilbudet til Volda statlige mottak. Han har vært i Norge i tre år, etter å ha kommet fra Libya da det brøt ut borgerkrig i 2011. I Norge har han måttet amputere det

34 34

ene beinet fra kneet og ned, grunnet feil med blodsirkulasjonen. Men i svømmehallen stortrives han. – Opplæringen vi får her er veldig bra. I tillegg er det gøy og sosialt for oss også. Grunnet beinet mitt er svømming en veldig bra måte å trene på, sier Alwarfali. Saltomortaler og fleip Å si at energinivået i svømmehallen er over gjennomsnittet vil være en enorm underdrivelse. Hver mandag samles rundt 20 menn fra asylmottaket for å svømme, fleipe, le, og ikke minst stupe. I løpet av kort tid viser de ivrige asylsøkerne fram et bredt spekter av imponerende saltomortaler og stup. En som stuper fra fem-meteren viser nesten olympisk kvalitet når han glir perfekt gjennom vannoverflaten med minimal sprut. – De er en positiv gjeng med godt humør, sier instruktør Esben Gjesteland Tipple (25). Tipple har vært instruktør for herresvøm-

mingen siden høstsemesteret 2011. I løpet av sine fire år i Volda har han tatt hele tre årsstudium, og har nå begynt på pedagogikk.

Drives av læringsgleden – Det er veldig motiverende for meg å se hvor ivrige de er, sier Tipple entusiastisk mens han peker på en av asylsøkerne i bassenget. – Han der borte har øvd seg på beinspark over en lengre periode nå. Han mestrer det ikke helt enda, men man kan tydelig se hvor motivert han er. For min del det oppløftende å se denne holdningen, sier Tipple med et stort smil om munnen. 25-åringen forteller at han nærmest har en sjette sans for når noen trenger tips. – Jeg har et par yngre søsken og noen andre yngre familiemedlemmer, så jeg har god erfaring med å lære bort ting, forteller han.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3434

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10

peike

| SPORT |

Få utfordringer Han påpeker at de treffer på få utfordringer til tross for de store kulturelle forskjellene. – De eneste problemene vi har kan egentlig knyttes til språket. Naturlig nok så kan ikke alle norsk, og du har også de som ikke har de helt store engelskferdighetene heller. Dog, i slike situasjoner forteller han at man alltids kan ty til kroppsspråket. – Når man skal lære bort svømmeteknikk så går det fint å bruke kroppsspråk. Å illustrere teknikken for brystsvømming er egentlig veldig enkelt, og når de først har lært seg den klarer de seg som regel fint på egen hånd, forklarer Tipple mens han demonstrerer bevegelsen for brystsvømming. Til tross for at det ikke er mange utfordringer rundt opplegget, kommer den mangeårige instruktøren på en minimal problemstilling. – Menn og kvinner må ha adskilte grupper for svømming. Dette bunner ut i helt andre holdninger til nakenhet i deres kultur og re-

ligion. Større utfordringer for damene Hver torsdag samler kvinnene fra asylmottaket seg i svømmehallen for en tilsvarende økt. Grunnet nevnte årsaker er opplegget her langt strengere, og de har stort fokus på at kvinnene skal føle seg trygge mens de er inne i hallen. – Vi bygger mye av dette opplegget på tillit, og prøver derfor til beste evne å holde hallen stengt mens kvinnene befinner seg inne i svømmehallen, forklarer Maria Røvik Dyrli (24), leder for kvinnenes svømmeopplegg. Dyrli tar for øyeblikket en master i kulturmøter ved høgskolen. Hun har ikke livredningskurs, men ettersom kompanjongene hennes har det byr ikke dette på noen problemer. – Jeg er med på dette hovedsakelig for å oppleve kulturmøtene jeg leser om til daglig, og for å lære noe utenom den teoretiske praksisen min, forklarer Dyrli.

Mange nordmenn har et naturlig forhold til vann og sjø, men det er ikke alle deltakerne på svømmeopplæringen som har de samme forutsetningene som nordmenn flest. – Mange er fra land helt uten kystlinje, og har aldri hatt et behov for å svømme. De har aldri hatt et forhold til det, og det har vært episoder hvor de har fått panikkanfall i bassenget, forklarer 24- åringen. Vil ha flere praktikanter Tilbake på herresvømmingen nærmer timen med svømming, stupning og læringsglede seg slutten, og Tipple tar farvel med asylsøkerne som smiler fra øre til øre. – Jeg skulle egentlig ønske meg at vi hadde flere idrettspraktikanter her. Noen ganger er vi over 30 personer, og da blir det litt lite med kun to instruktører.

DESEMBER DESEMBER2014 2014

21:10

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3535

35 35

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10

| SPORT |

STORSCORER BLIR STJERNETRENER Tekst: Pål Strande Gamlemoen Sebastian Langvik-Hansen Yngve Olaussen Foto: Jørgen Fallet Mosand

Volda-stjernen Tommy Malins forteller om en blomstrende trenerkarriere, ser fram mot neste sesong med Volda fotball og mener norske fotballspillere må spille flere kamper. Mannen som Sunnmørsposten har utnevnt til Voldas beste spiller har nettopp unnagjort en kjempesesong for Volda som ble kronet med opprykk og 17 scoringer. Det er imidlertid et annet aspekt innen fotballen som opptar den britiske storscoreren mest. – It’s not about how good you are with the ball; it’s about how smart you are, roper Malins. Volda gutter 2000 er midt i sin søndagsøkt i Mørehallen. Malins gestikulerer mens han

36 36

øser sin imponerende fotballkunnskap over på de lovende ungguttene. Det er knyst blant ungguttene når briten åpner munnen, noe som ikke nødvendigvis er en selvfølge i denne aldersgruppen. Gjennom en rekke formasjonsøvelser fremstår Malins som en autoritær og kunnskapsrik lederskikkelse.

Fra rushtid i London til E39 Etter å ha tilbragt et år i Volda setter Malins tydelig pris på forskjellene mellom London og Vestlandet. – London er alt for travelt. Jeg måtte stå opp klokka seks på morgenen, for så å kjøre gjennom rushet. Her går det litt saktere, på en bra måte. Malins kommer i utgangspunktet fra byen Stevenage, nord for London. Hans første møte med Volda kom faktisk på Dana Cup, da laget han trente møtte et annet guttelag fra Volda. Lagene møttes siden i treningskamper

både i Stevenage og Volda, og etter den første turen til Volda ble han tilbudt en trenerjobb i den da nyoppstartede fotballfritidsordningen i Volda. Malins hadde begynt å se seg lei av lærerjobben han hadde i hjemlandet, og hadde lyst på en forandring. – Jeg bestemte meg for å gripe muligheten. Det var skremmende til å begynne med, men i etterkant er jeg glad for at jeg gjorde det, reflekterer Malins.

Vokste aldri opp Det er tydelig at Malins er en type som er glad i å lære bort. Muligens fordi han aldri har kommet seg bort fra skolen. – Først gikk jeg på skolen da jeg var liten, så universitet og så ble jeg lærer. Jeg forlot aldri skolen, og på en måte kan man si at jeg aldri vokste opp, ler Malins. Gleden over å lære bort kunne Malins føre videre gjennom trenergjerningen. Samtidig

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3636

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10

peike

| SPORT |

gjorde hans kjærlighet for fotball at treneryrket ble et naturlig valg. – Det som er best ved å være trener er når du ser at barna lærer noe. Jeg lærte bort noen formasjoner her om dagen, og i går var vi med i en turnering der vi slo mange lag som gikk for pokalen. I tillegg slo vi jo Ørsta, som alltid er gøy! Antall kamper er patetisk I den pågående spillerutviklingsdebatten har Malins et klart standpunkt om hvordan ting skal gjøres. – Problemet mitt ligger i antall kamper. Juniorlagene her spiller kun 16-20 kamper i sesongen, noe som er et patetisk antall. Rent teknisk synes jeg ikke norske fotballspillere står tilbake for engelskmenn, men med så få kamper klarer de ikke å utvikle god nok spilleforståelse. De er gode med ballen, men vet ikke helt hva de skal gjøre med den.

Malins sier selv at han har spilt så mye som 78 kamper i løpet av en sesong da han var ung. Han tror det muligens var litt i overkant, men at han samtidig lærte mye. – Vi forsøker å løse dette med hospitering. De som er gode og villige flytter vi opp på eldre lag. Slik får de prøvd seg på et høyere nivå, samtidig som de får flere kamper. Trenertalentet forteller at han forventet utfordringer i forbindelse med engelsken, men at dette har blitt unngått. – Det er heller jeg som har fått problemer med å lære meg norsk. Jeg har for få steder jeg får praktisert språket. Engelsknivået her er latterlig høyt, og til og med 14-åringene ønsker å snakke engelsk med meg. Da blir det til at jeg kun snakker engelsk i frykt for å gi en utydelig beskjed på gebrokkent norsk, forklarer Malins.

Optimistisk foran neste sesong Malins forteller at han føler seg trygg på at Volda klarer nivået i tredjedivisjon. – Laget vi har nå er mye bedre enn det som rykket ned fra tredjedivisjon i fjor. Vi har en ny engelsk trener denne sesongen som har vært trener i League 2 i England, og hans kunnskap om fotball er helt utrolig, skryter Malins. Han skryter også av den nye Mørehallen som åpnet i mai. – Kvaliteten på treningsanlegget her er fantastisk, og det er imponerende at de har klart å finansiere det. Foreløpig er det usikkert hvor lenge Malins blir i Volda, men en ting er sikkert. Til tross for en potensielt lysende framtid som spiller står Malins fast på at det er trenerkarrieren som står i fokus.

DESEMBER DESEMBER2014 2014

21:10

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3737

37 37

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10

Egnet for:

Fottur

| SPORT |

DEN MAJESTETISKE LYDEN AV STILLHET Tekst & Foto: Simon Zetlitz Nessler

Vinteren er i full anmarsj, men foreløpig blir skiene stående i boden. Toppturene til fots virker også stadig mindre forlokkende med den kalde, klare novemberlufta. Du er i det hele tatt heldig om du får se solen i noen minutter, mens den titter fram rundt Rotsethornet. Så, fritt etter Viggo Valle, ”kor ska vi på tur da?” Vi skal bak toppene. Med et par utvalgte punkter valgt ut fra kartet, gikk jeg noe sent til verks på en lengre utgave av Rotevatnet rundt. Da jeg hadde sagt farvel til to undrende damer ved golfbanen, tok jeg turen opp langs Storelva. Etter en noe klønete kryssing av elva like nedenfor Donkafossen, kom jeg meg etter hvert inn på en liten koselig skogssti som førte meg opp til Storebrua. Her var jeg plutselig inne på en kjerrevei, som ledet meg opp til dagens første mål: Kråkenakken. Da jeg hadde kavet meg opp til toppen, fikk jeg dagens første, og eneste, glimt av solen som tittet fram over Skarphornet.

38 38

Åpent landskap Etter en bratt oppstigning, var det en lang og fin nedstigning ned mot Rotevassætra. Det er fint å stå på toppen av en topp og beundre utsikten. Men det er også veldig fint å gå innover det som nærmest virker som et endeløst dalføre. Hadde det ikke vært for de synlige menneskelige inngrepene, som strømmaster og hytter, kunne jeg nesten trodd at jeg var det første mennesket som noen gang hadde satt sin fot der. Stillheten er total og alt dyreliv er tilsynelatende ikke-eksisterende. Det er absolutt noe eget med det å traske inn over et slikt rolig landskap, nynnende på Ulf Lundells «Öppna landskap».

Spektakulært skar og islagte vann Vadsteinsdalen førte meg opp til det islagte Vadsteinsvatnet, hvor jeg i min egen barnslighet ble værende i et kvarter for å kaste stein på isen. All den tid de frosttunge myrene til nå jevnlig hadde gitt etter for mine 85 kilo + sekk, var jeg smart nok til å gå rundt vannet og videre ned til Vassteinsætra, hvor jeg traff på en ny sivilisasjon. Etter å ha forsert noen nye høydemeter, kunne jeg se ned på turens siste mål, Honndalsvatnet. Og hvilket syn! En latterlig bratt nedstigning til et nytt islagt vann, med både Rotevatnet og store deler av Volda i bakgrunnen. Av og til er faktisk

utsikten finest fra toppen av et skar. Etter å ha kommet meg ned til den store barskogen ved vannet, bestemte jeg meg for å se om det var mulig å få grillet noen av de nyinnkjøpte pølsene. Selv om jeg var utstyrt med en peislighter, i mangel av tilgjengelige fyrstikker, måtte jeg etter det som føltes som en evighet, innse at den tilgjengelige veden var noe våt og frossen. Resultatet ble derfor to pølser: én halvlunken og én kald, i tillegg til en mild røykforgiftning.

Skogsmysteriet Mørket kommer for tiden like fort som julekvelden på kjerringa og da jeg kunne se at de øvre delene av Volda kunne nyte en lett rødlig solnedgang, var det bare til å hive på seg sekken og småløpe gjennom skogen. Så langt på turen hadde jeg ikke sett andre tegn til dyreliv enn avføring. Gjennom skogen var det plutselig en uidentifisert skapning som spratt noen meter foran meg. Bevares, sjansen for at det skulle være noe farlig er vel omtrent like stor som at Trolljegeren er en sann historie. Men når du har gått uten andre naturlige lyder enn rennende vann i fire timer, så var det nok til at jeg skrudde opp farten ytterliggere. Vel ute ved enden av vannet, var det hele en rask tur ned til Rotevatnet og til det som nå virket som metropolen Volda.

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3838

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10

peike

| SPORT | | SMÅGODT Foto: Charlotte Oliversen Tekst: Oda Ording

SEXSPALTE

FROM BRUSSELS WITH

DIRTYTALK Det er flere faktorer som gjør det verdt å dra på utveksling til Brussel. Belgiske vafler på hvert gatehjørne, verdens beste french fries og et utvalg av øl som setter Rokken i et særdeles dårlig lys. Og ikke minst - gutter som snakker fransk til deg. I senga. Nå ligger det kanskje en viss sannhet i Yoplait-yoghurtens ordtak «noen ting er bedre på fransk.» Men da jeg for noen helger tilbake nøt lyden av frekke og forførende franske fraser etter en våt kveld på byen, slo det meg hvor dårlige norske gutter er til å snakke i senga. Dirtytalk har blitt tabu, og man forsegler munnen med syv segl i fare

INSTAVOLDA

for at man skal brase ut med noe kleint. Jeg tror folk misforstår. Det er ikke sånn at man må planlegge hva man skal si til hverandre i senga, slik man planlegger dagens middag. «500 gram storfé, basilikum» og «jeg liker når du tar meg bakfra» hører liksom ikke sammen på handlelista. Uttrykk som «få kjenne kuken din inni meg» og «så skitten du er» får plutselig en annen klang når det blir hvisket i øret sekundene før du når klimaks, enn når det står skrevet svart på hvitt. Nøkkelen til god dirtytalk ligger nettopp i å si akkurat det som faller deg inn i øyeblikkets hete. Om det så måtte være å konstatere det åpenbare, som at du er våt,

han er stiv eller det var deilig, det kan være nok til å sprenge opphisselsesbarometeret og sette fantasien i sving. Du trenger ikke lirke ut av deg den mest vulgære strofen du overhørte da du lusket rundt på Porntube kvelden før. Å snakke sammen i senga er kanskje den aller beste veien til å få innsikt i hva den andre tenner på. I mine øyne er Illustrasjon: Emilie Joten sex uten dirtytalk som taco uten krydder. Det kan være både variert og godt, men det mangler det lille ekstra. Det er fullt mulig at noen ting høres bedre ut på fransk. Men litt snakk i senga har alle godt av - på tvers av landegrenser.

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

DESEMBER DESEMBER2014 2014

21:10

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd3939

39 39

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10

| SPORT |

VI SØKER SNERTENT STYRE!

Store deler av det nåværende styret takker for seg. Det betyr at vi kommer til å trenge et nytt styre over nyttår, da det også vil bli holdt et allmøte med informasjon om de ulike styrepostene. Mer informasjon om dette kommer på vår facebookside.

40 40

DESEMBER 2014

Peikestokken_DESEMBER.indd peikestokken_mal_oktober14.indd4040

25/11/14 24.11.14 16:35 21:10