Peikestokken Oktober

OKTOBER •

ST UD E

OLDA • 2 AIV 02 S I 0 V A T N

FRA BYEN TIL BYGDA

RASPEBALLSESONGEN ER I GANG

INTERVJU: STUDENTEN SOM FIKK KORONA

NYHETER KULTUR SPORT & FRILUFT INTERNATIONAL NYHETER VOLDAS MYSTISKE PENIS ENSOMHET HVA SKJER, MORIA? KRYSSORD SATIRISK ILLUSTRASJON HVA SKJER I VERDEN?

LEIAR Kor var du når det blei shutdown i Noreg 12.mars? Eg bar rundt på den fyrste utgåva av Peikestokken for året, min fyrste avis som ansvarleg redaktør. Det blei også den siste for våren. Sjølv kor mykje ein skulle ønskje at ein vaksine hadde tatt knekken på Covid-19, må me berre innsjå at det ikkje er faktumet akkurat no. Uansett korleis denne perioden har prega deg, så fortjener du ein stor digital klapp på skulderen.

Denne perioden har nok prega alle på ein eller anna måte. Me har tross alt klart oss så langt i ein pandemi og ein må berre sjå framover. Sjå framover er nettopp det me har gjort i denne utgåva av Peikestokken. Skribentane har gjort ein real innsats med å lyse opp studenttida med blant anna å dra på jakt etter ein stad å få tak i nattmat på her i Volda og kva seriar du kan kose deg med denne hausten.

Neidå, me har ikkje gløymt covid-19 heilt, me har faktisk intervjua den eine studenten som har hatt korona!

KULTUR

RASPEBALLSESONGEN ER I GANG VOLDAS NATTMATGUIDE REISEBREV FRA NORDENS PARIS EN BYGUTTS BERETNING NYNORSK KJÆRLEIKSKVAD HELE BYGDAS SUSSEBASS BINGEVERDIGE SERIER TIL SENE HØSTKVELDER “HVORFOR ER JEG ET MENNESKE SOM FOLK ER KOMFORTABEL MED Å HA SEX FORAN?” DEN STORE COCKBLOCKEREN

SPORT & FRILUFT

FRA NATURENS KOLDTBORD: SOPP PÅ MENYEN ELITESERIEN PÅ HEIMEBANE

INTERNATIONAL

FILM REVIEWS THE (SUPPOSED) DEATH OF CINEMA MEET IS MARTE - THE STUDENT WHO GOT INFECTED

Good reading og stay usmitta!

REDAKSJONEN

PR-ansvarlig Olav Amar Sherpa

Ansvarlig redaktør Synnøve S. Hefte

International editor Jainina von Will

Daglig leder Elise Andrea Broderstad Einem

Fotoredaktør Edelborg Reiss

Korrekturansvarlig Øystein Eiksund Frida Ålmåsstø Syrstad

Økonomiansvarlig Juliane Lamvik

Kulturredaktør Victoria Skjemstad

Forsidefoto Mads Thygesen

Layout- og illustrasjonsansvarlig Even Gullerud

Sport- og friluftsredaktør Julie Brænde Helle

Satirisk illustrasjon s.9 Even Gullerud

OKTOBER 2020

NYHETER

Den første uken min i Volda la jeg merke til noe veldig spesielt på høgskoleområdet.

Høyt oppe på veggen på det gamle idrettsbygget, finner du nemlig noe med en uhyggelig likhet til det mannlige kjønnsorgan. Bygget er slitt, og det er flere steder der malingen har prellet av. Det er derfor ikke uvanlig at man kan legge merke til tilfeldige figurer som ligner litt på ting vi kjenner til fra før av. Litt som når du ser opp på skyene og plutselig ser en hund. Dette er av en helt annen karakter. Det ligner faktisk så mye på en penis, at jeg blir sjokkert hver eneste gang jeg går forbi.

Jeg begynte å spekulere i hvordan dette gikk seg til. Hvis penisen er en tilfeldighet, er det en tilfeldighet så spesiell at den fortjener en utmerkelse. Hvis det derimot ikke er en tilfeldighet, må det nesten ses på som et kunstverk og opphaveren må oppsøkes og få sin ros.

Gatekunstneren Banksy, har sjokkert en hel verden med sin gategraffiti siden 90-tallet frem til i dag. Til tross for den enorme mediedekningen, har han klart å holde sin identitet skjult. Banksy er altså et pseudonym. Et ganske kult et også, må jeg si. Kanskje kunstneren bak penisen er Voldas helt egen «Banksy»? Da må vi la vedkommende være i fred, og beundre kunsten på avstand. Det hadde allikevel vært kult, om vedkommende kunne stå frem med et pseudonym i Banksy-stil.

Figuren er såpass høyt oppe, at en eventuell utskrapning måtte vært gjennomført fra de villeste høyder. Det må ha vært store krefter med i spill. Det kan jo kanskje ha vært utført ved hjelp av en heisekran, men ville ikke naboene da ha våknet av lydene?

Eventuelt kunne det vært ved hjelp av rappellering. Hvis dette er tilfellet, tror jeg det må ha skjedd i løpet av natten. Det er rett og slett fordi en så stor jobb må ha blitt lagt merke til av noen området. Så hva skal vi tro?

Er den mystiske penisen på idrettsbygget en tilfeldighet eller et kunstverk?

Som dere sikkert skjønner, lurer jeg altså fryktelig på hvordan dette har gått seg til. Ta derfor gjerne kontakt med meg hvis du vet noe om dette mysteriet: rimelmofty@gmail.com

Tekst & foto: Rim Hjelde El Mofty

OKTOBER 2020

3

4

NYHETER

ENSOMHET Tekst: Gloria Andersen Foto: Mads Thygesen

12. mars stengte Norge.

Folk ble sendt hjem fra skole og jobb. Mange løp til nærmeste butikk for å hamstre hermetikk. Det norske folk ble enige om en ting; isolasjon.

For Magdalena Cohen (24) er sosial distansering det verste som kunne skje.

Jeg gikk flere måneder uten å se folk på min egen alder. D e t v a r veldig ensomt, og ensomhet er noe av det vondeste man kan føle på.

Alene i mengden 23- åringen satt omringet av venner da hun åpnet seg om ensomheten.

Det er i store kretser hun trives best.

– I Bergen var jeg i en stor vennegjeng på over 20 jenter. D e t e r d e s a m m e jentene jeg spilte håndball med på barneskolen og feiret russetiden med på videregående.

Følelsen av å være helt alene kom likevel snikende.

– I en stor gjeng er det alltid noen som føler seg oversett. Det er ikke plass til alle hver gang, og da faller noen dessverre ut. Av og til var det meg.

OKTOBER 2020

Magdalena hadde nettopp ankommet Oslo sentrum. Hun gledet seg til en helg sammen med de nærmeste. Så ringte telefonen.

Du må komme hjem med en gang.

Magdalena beskriver fredagskvelder der man i utgangspunktet er fornøyd med å ta det rolig. Så ser man venner ha det gøy sammen på sosiale medier, og klumpen i magen vokser.

– For meg har det vært en frustrerende følelse. Man føler seg jo litt etterlatt.

– Til tider har jeg blitt så irritert at jeg har vurdert å distansere meg helt fra folk, men det gjør jo vondt verre, ler hun.

Koko i hodet Det var moren til Magdalena som ringte med beskjeden om at landet skulle stenges ned. Det viktigste for 23- åringen var å sørge for at hun gjorde sin del av dugnaden.

Hun ville beskytte besteforeldre og andre i risikogruppen.

- Jeg gikk inn i full isolasjon. Det skulle bare mangle at jeg tenker på fellesskapet, men ensomheten i den perioden var nesten uutholdelig.

Magdalena husker isolasjonsperioden som en evigvarende søndag. Hun fant ikke noe mål eller mening med dagene.

– Jeg er en person som trenger å være med mennesker. 24 timer alene er nok til at jeg blir helt koko i hodet.

Overrasket over Volda På vei over fjellene fra Bergen til Volda, var det én tanke som oppholdt Magdalena. Hva om studentlivet også ville bli uendelig ensomt?

– Jeg så nok for meg et skrekkscenario hvor jeg ikke skulle finne venner jeg føler meg trygge på. Jeg må innrømme at jeg gruet meg til å forlate Bergen for å flytte til en bitteliten bygd Da hun ankom Volda ble hun umiddelbart overrasket.

– Alt har gått i ett! Jeg er så glad for at jeg slipper å være alene.

Det er alltid noe som skjer og noen å være med.

Bergenseren mistenker at alle fra en tid til en annen kan føle seg ensomme. Til dem har hun en viktig beskjed.

– Ofte ser det ut som at alle andre gjør noe gøy hele tiden og har masse venner. Det er sjeldent tilfelle. De fleste av oss nye studenter har lyst til å bli godt kjent med alle. Så husk å si hei og inkluder hverandre, vi er alle i samme båt!

NYHETER Må bygge nytt nettverk

Mennesker er født ensomme

Studenthumanist ved Høgskulen i Volda, Lone Knutsen, har snakket med mange elever om det å føle seg alene.

Ifølge studenthumanisten vil de fleste føle seg ensomme fra en tid til en annen.

– Ensomhet er et tema som alltid har gått igjen i de samtalene jeg har hatt med studenter.

Under koronapandemien har det vært enda flere som tar det opp. På grunn av smitterestriksjoner mister man møteplassene, da kan det gå lenge før man får være sosiale.

Knutsen tror at alle kan føle seg ensomme, uansett alder, men at det særlig er et problem blant studenter.

– Mange flytter hjemmefra og kommer til et nytt sted der de ikke kjenner noen. Man bryter med sitt gamle nettverk og må på en måte begynne litt på nytt.

– Vi mennesker kommer til jorden alene, og forlater den alene. Ingen kan høre tankene våre eller alltid forstå hvordan vi føler oss.

Det gjør at vi mennesker er ensomme av natur.

Det er likevel viktig for Knutsen å få frem at selv om ensomhet er naturlig, skal man ikke trenge å tåle den.

– Det finnes løsninger! Dersom du føler deg alene må du finne noen å snakke med. De fleste kommer til å kjenne seg igjen i det.

Videre råder hun studenter til å oppsøke miljøer og engasjere seg i aktiviteter utenfor skoletiden.

Hun legger vekt på at ensomhet kan oppleves forskjellig.

– Ta tak i det du kan ta tak i, og husk at du ikke er alene om å føle deg alene.

– Noen føler seg ensomme fordi de er alene, mens andre er ensomme selv om de er omringet av venner.

Studenthumanisten er en samtalepartner du kan gå til for å lufte tanker med eller diskutere eksistensielle spørsmål. Dersom du ønsker å prate om ensomhet, eller helt andre saker, kan du finne henne på Berte Kanutte-huset eller ringe 99 29 54 80.

– Ensomhet kommer av følelsen å ikke bli sett eller forstått, legger hun til.

“Følelsen avavååvære heltalene alene “Følelsen være helt komlikevel likevel snikende” kom snikende”

OKTOBER 2020

5

6

NYHETER

HVA SKJER,

MORIA? Tekst: Gloria Andersen

Illustrasjon: Lisa Fylling

Natt til onsdag 9. september brant Europas største flyktningleir ned. 13 000 mennesker er nå hjemløse.

Norge tar imot 50. Dette er saken, kort fortalt.

På øya Lesvos i Hellas ligger Europas mest folkerike flyktningleir, Moria.

Leiren åpnet i 2013, på et tidligere militært område. Planen var at leiren skulle fungere som et midlertidig mottakssenter og var konstruert for å romme 2700 mennesker.

Så kom flyktningkrisen. Som et resultat av krigen i Syria økte tallet i leiren kraftig. I 2015 reiste hundretusener av mennesker gjennom øya Lesvos for å komme seg til resten av Europa. Greske myndigheter bruker flere år på å behandle en asylsøknad, og flere mennesker har måtte bli igjen i Moria-leiren.

På det meste har 20 000 mennesker vært presset sammen i det som ligner en gigantisk kloakk. Nå har det blitt verre, og bare skjelettet av Moria står igjen.

Hvordan startet brannen?

Ordføreren i landsbyen som ligger ved Moria, Yiannis Mastroyiannis, sier til VG at 75% av leiren er ødelagt. Det er koronaprotester som ser ut til å ha startet brannen. Helsedepartementet ville sette opp et karantenesenter for virussmittede midt i leiren. Dette reagerte beboerne på. Demonstranter var redd for at smitten skulle spre seg til resten av leiren og jaget de smittede ut av senteret. Så satte de fyr på bygningen. Nå er det ingen som vet hvor de 35 koronasmittede er. Det er svært sannsynlig at de har blandet seg med friske Moria-beboere.

OKTOBER 2020

NYHETER Hvor skal flyktningene dra nå?

Etter brannen har greske myndigheter uttalt at de ikke vil bygge opp leiren igjen.

Så hvor skal flykningene dra nå? Noen har allerede blitt fraktet ut av Hellas og blitt sendt til andre europeiske land. I Norge har arbeidet startet med å ta imot 50 flyktninger. Flere partier, organisasjoner, kommuner og folk på sosiale medier har iverksatt en massiv mobilisering hvor det argumenteres for at Norge kan ta imot flere. Regjeringen står fremdeles fast på beslutningen om at 50 flyktninger, helst syriske barnefamilier, blir hentet til Norge. For majoriteten av menneskene i Moria er situasjonen uklar. Noen har dratt tilbake til ruinene i leiren, mens andre har slått seg ned langs bilveiene.

Hvor kom tallet 50 fra?

Tallet 50 er viktig i debatten om Moria. Mange tolket det som at dette antallet var en reaksjon på brannene i leiren. I virkeligheten er det derimot tilfeldig at det ble offentlig at Norge ville hente 50 flyktninger samtidig som det brant.

Dette var allerede bestemt i vår, da de tre regjeringspartiene forhandlet over hvor mange mennesker Norge skulle ta imot fra Moria. Derfor vil heller ikke disse flykningene bli et eget punkt på statsbudsjettet. De skal nemlig trekkes fra de 3000 kvoteflyktningene som regjeringen har bestemt at Norge skal ta imot hvert år via FN.

Hva gjør resten av Europa?

I dagene etter brannen reagerte Europakonvensjonen. De lovte å betale for transporten av 400 barn til land i Europa. Ifølge tyske medier vurderer den tyske regjeringen å ta imot 1500 asylsøkere fra Hellas. Frankrike varslet først at de ville ta imot 350 flyktninger, men har nå bestemt seg for å hente 500.

Nederland skal motta 100 enslige mindreårige. Samtidig forsøker EU å forhandle frem en ny migrasjonspakt.

7

NYHETSKRYSSORD 1

2

3 4

5

6

7

8

9 10

11

12

13

14 15

16

17

18

VANNRETT

LODDRETT

4. Amerikansk høyesterettsdommer døde.

18. september 2020.

5. Ny leder i Venstre.

6. Nytt politisk parti.

8. Arkeologisk funn i Ørsta.

9. P3-profil testet positivt på korona.

12. Sør-amerikansk-sanger siktet for skatteunndragelse.

14. Tiltalt for angrep på demokratiet gjennom brannstiftelse, skadeverk og trusler mot ledende politikere. Rettssaken mot vedkommende 08.09.20 16. Tidligere norsk fotballspiller skal bli pappa igjen.

17. Toppblogger slutter å blogge for alltid, igjen.

18. Tidligere toppidrettsutøver innrømmet alvorlig rusproblem

1. Hvilken norsk artist slapp nettopp sitt debutalbum: strangers/lovers?

2. Ti nye episoder av denne serien med Herman Flesvig på NRK i oktober.

3. Tidligere Love Island-deltaker som er med i “Skal Vi Danse”.

7. President med korona.

10. Slutt på NRK-serie etter fire sesonger.

11. Mads Hansen er programleder i?

13. Flyktningleir i flammer 15. Trump vs. ?

FASIT

1. DAGNY 2. FØRSTEGANGSTJENESTEN 3. NATE 4. GINSBURG 5. MELBY 6. SENTRUM 7. TRUMP 8. Gudehus 9. JONIS 10. PARTERAPI 11. FARMEN 12. SHAKIRA 13. MORIA 14. BERTHEUSSEN 15. BIDEN 16. CAREW 17. MAMMATILMICHELLE 18. NORTHUG

OKTOBER 2020

NYHETER

HVOR MANGE TUSJER HAR DU, HJEMME?

OKTOBER 2020

9

10

NYHETER

HVA SKJER I VERDEN?

Det er mange nyheter som sirkulerer rundt om i verden, og det kan være vanskelig å få med seg alt. Kanskje vennene dine har en heftig diskusjon om USA, mens du sitter der som et gigantisk spørsmålstegn? Har du dårlig erfaring med nyhetsseksjonen under kvissen på Rokken?

Fortvil ikke! Her kommer et oversiktlig sammendrag av de fire viktigste hedelsene verden rundt.

Peikestokken vil opplyse om at denne teksten ble skrevet 10.09.20 og at informasjonen kan være utdatert.

En av de verste brannene i manns minne August 2020 førte flere lynnedslag til flere branner i de vestlige delene av USA. I tillegg har varme temperaturer og tørke spredt flammene. Dette har kostet 30 mennesker livet, og titusenvis av mennesker står nå uten et hjem å bo i. Skogbrannene kan sees helt fra verdensrommet og røyken kan sees i Europa. Dette er ifølge forskere den største skogbrannen på 18 år i regionen og kan fort bli den største i USAs historie.

President Donald Trump mener brannens årsak er dårlig håndtering, mens de fleste forskere peker på global oppvarming. Hvor mange hjem vil forsvinne under brannen?

Hvor mange mennesker på flammeflukt vil få korona?

OKTOBER 2020

Tekst: Marius Bjørkedal

Illustrasjon: Lisa Fylling

Brennhet flyktningleir Du har mest sannsynlig hørt om Moria-leiren.

I september ble leiren satt fyr på av noen av flyktningene som bodde der. Dette har ført til stor debatt om vi burde ta imot disse flykningene. Noen har sett på brannen som et tegn på desperasjon for å komme seg til et sted der det er trygt. Andre mener at flyktningene er farlige fordi de setter andre i fare ved å tenne på leiren og vil ikke ta imot disse.

Regjeringen har sagt at de vil ta imot 50 flyktninger fra leiren. Flere politikere mener derimotat dette ikke er nok, og at flere kommuner godt kan ta imot 50 flyktninger hver. I sosiale medier har kritikken spredt seg som ild i tørt gress, hektet på emneknaggen #50erikkenok.

Kina – Fødselen til en tragedie?

Ordtaket «Never again» ble tatt i bruk av politikere verden over etter holocaust. Ordtaket skulle forsikre den vanlige borger om at man skulle unngå nye folkemord i verden. Det kan dessverre se ut til at denne betryggende beskjeden ikke var til å stole på. Kina har de siste årene bortført et tall mellom 600 000 til 1,2 millioner uighur-muslimer, ifølge samtlige rapporter. Uighur-muslimene er en folkegruppe man kan finne i vestlige deler av Kina og Asia. Etter bortføringene blir uighurene sendt til «opplæringssentre» i Xinjiang-regionen i Kina.

Flere lekkasjer og rapporter vitner om tvangskastrering, intenst arbeid og inhumane tilstander. Utenfor leirene har kinesiske myndigheter fjernet mulimske gravplasser og bygget de om til store parkeringsplasser. Hvorfor griper ikke andre stormakter inn?

Det er snakk om hundretusener av menneskeliv som kan gå tapt. Deler av svaret ligger nok i at Kina er en av, om ikke den viktigste, handelsparten i verdens-økonomien.

TRUMP VS. BIDEN

NYHETER

DETTE MENER DE Det er snart valg i USA, og i kjent stil fører valget til heftige debatter blant innbyggerne i landet. Valget vekker stor interesse verden over, og mange har et standpunkt på hvem de heier på. Hva står egentlig de to presidentkandidatene for?

Donald Trump er den sittende presidenten i USA. Han er nok mest kjent for nordmenn som presidenten med desidert mest Twitter-tirader i manns minne. Hva er egentlig republikanernes presidentkandidat sine hjertesaker?

På den andre siden har vi demokratenes kandidat, Joe Biden. Den 77 år gamle presidentkandidaten er ikke et ukjent fjes. Han var visepresident under Obama-administrasjonen. Nå gjør han comeback som presidentkandidat.

Hva står Biden for?

Innvandring: Vil gjøre innvandringspolitikken til USA mye strengere.

Innvandring: Vil åpne for mer innvandring til USA.

Helse: Vil jobbe videre med å gjøre billige helsetjenester bedre.

Energi og miljø: Vil satse på olje- og gassproduksjon.

Tror ikke på menneskeskapte klimaendringer. Økonomi: Vil ha økonomisk vekst og skape flere jobber.

OKTOBER 2020

Helse: Vil styrke den alminneliges rettighet til billige helsetjenester.

Energi og miljø: Vil satse på miljøvennlig energi og gjøre USA til et prakteksempel innen miljøpolitikk. Vil også skape en moderne infrastruktur i landet. Økonomi: Vil at alle skal ha krav på minstelønn på 150 kr per time.

11

12

KULTUR

Raspeball, potetball, kumle, komle, kompe, klubb, klot, ball eller kjuke. Kjært barn har mange navn, og når det gjelder noe så hellig som komle så skulle det bare mangle. Ved siden av svele er det ikke mange retter som stiller like sterkt her på Vestlandet som komlen (de sier ball her, men jeg er selv fra Østlandet og står på mitt!).

Men det er ikke slik at det bare finnes her. Jeg har selv konsumert mange komler hjemme i mitt kjære Bamble.

Dette har alltid vært en fantastisk opplevelse, og jeg skal nå finne ut om de smaker bedre her i komlens mekka.

Heldig som jeg er, skal jeg få smake på tre forskjellige komler som produseres i Volda og omegn. Dette er den første i en serie av tre som vil komme denne høsten i Peikestokken. Før jeg kunne ta min første bit av den nydelige komlen, må jeg lære litt om opphavet. Ifølge Store norske leksikon kom den på tidlig 1800-tallet sammen med potetens inntog i Norge. Ved å male opp poteten og blande den med mel, fikk man altså denne fantastiske kreasjonen. Og ikke nok med det, en eller annen genial person valgte å putte en kjøttbit inni(!).

Man må selvfølgelig ikke forveksle en komle med en blandaball, da får du smekk!

Dagens komle er fra produsenten Volda fiskemat AS og kunne ikke blitt mer lokal.

De har holdt på med dette siden 1942 og holder i dag til på Furene. Jeg skal teste deres vanlige potetball, med flesk!

For denne herligheten koster det 135 kroner per pakke. Den koster sikkert litt mer per kilo, men jeg er ingen matematiker! Med en koketid på rundt 60 minutter fikk jeg tid til å reflektere over hva jeg kunne forvente. Jeg skal selvfølgelig spise komlen uten tilbehør, fordi den burde så absolutt stå alene uten noe som kan ødelegge dens fantastiske smak.

Smak av ball Framifrå, makelaus, ypparleg. Jeg måtte ty til litt nynorsk for å beskrive hvor godt dette var. Etter 45 minutter så den lille klumpen med gull klar ut til å konsumeres. Jeg la den på en tallerken og lot den hvile og puste i fem minutter, mens jeg prøvde å få noen bilder av det fantastiske sluttproduktet. (Skal jeg være helt ærlig, er det ikke mange ting som ser mindre appetittlig ut enn en ferdigkokt komle, derfor skal dere slippe å se det). Jeg husket godt hvordan konsistensen skulle være og denne levde opp til forventningene.

Den satt seg fast både til gaffel, kniv og gane. Perfekt!

Etter å ha jobbet meg gjennom den salte og myke overflaten kom jeg endelig frem til den lille gullklumpen i midten: Selve fleskklumpen (det ekleste ordet jeg noen gang har skrevet). Smaken eksploderte i munnen og jeg fikk et tilbakeblikk til en tidligere og enklere tid som ung og naiv. Det var tider det. Det jeg sitter igjen med etter denne sjelebevegende opplevelsen er en god smak i munnen, mange gode minner og jeg er 135 kroner fattigere. Følg med neste måned, kanskje jeg tester med tilbehør? Eller blandaball? Time will show. xoxo Komlegutten

OKTOBER 2020

Tekst & Foto: Bård Sørø Olsen

KULTUR

Jeg er byjente. Jeg vet det nå. Jeg trodde også at jeg visste det da jeg flyttet til Volda i fjor sommer. Men man innser ikke hvor lite man vet om bygda før man sitter skrubbsulten midt i et flyttelass i nytt kollektiv, googler etter nærmeste McDonalds og får realiteten slengt i fleisen. For når folk snakker om BK her i Volda handler det IKKE om Burger King.

Nærmeste McDonalds er 1 time og 24 minutter unna med båt OG ferje. Jeg regner med at det finnes mange fortvilte sjeler der ute som nettopp har flyttet til bygda og spør seg selv de samme spørsmålene som jeg gjorde. Her er en kort nattmatguide:

Circle K: Bygdas navle. Strategisk plassert slik at det er ekstra kjipt å se de mørke vinduene når du snubler ut av Rokken fem over tolv, mer enn klar for burger. Det har ikke alltid vært sånn. Ms. Rona satte en stopper for nattåpen luke ut av bensinstasjonen i helgene. Med god grunn. Køen utenfor Circle K i helgene hadde nok blitt Norges nye episenter.

Circle K er perfekt for deg som: har invitert halve Rokkenkvissen på nach og må løpe hjem i forveien for å hasteskrive nabovarsler, og trenger en matbit på veien.

Betel:

Circle K sin kontroversielle lillebror. Like strategisk plassert. Kokt grillpølse i brød. Det er det som skjer der. Det er gratis. Eller er det egentlig det? Selger man ikke sjelen sin littegrann om man tar imot kokt grillpølse mot å sitte med dempet belysning og se på en powerpoint med bibelvers? Ingen vet når eller om Betel åpner igjen, men den dagen det skjer kan du jo dra og vurdere selv. Perfekt for deg som: har blitt kastet ut av Rokken for å smugle sprit i bokseren og trenger å renses for dine synder kombinert med et måltid.

Naustet Grill: Jada, det finnes jo en grill. Er du en av dem som vanligvis sverger til kebab som nattmat? På Naustet Grill kan du få servert en deilig biffsnaddertallerken. Det er ikke helt det samme, men likevel ganske likt. En liten hake er at det stenger 22 uansett hvilken dag du velger å besøke. Naustet Grill er perfekt for deg som: har vært på vors siden klokka 17 og trenger mat FØR byen.

Nattmatfasilitetene i Volda er av ymse slag. Men: My Kitchen har nattmat! Høstens flotteste nyhet. Restauranten har sushi, tradisjonelt asiatisk kjøkken, karaokemuligheter og nå også nattmat. My Kitchen holder åpent til 01.30 i helgene om pågangen er stor, å sikre deg vårruller på nattestid vil de gjerne at du sender melding på Facebook i forkant, så kan du komme og hente når det er klart. Da undertegnede prøvde ut dette tilbudet en lørdagskveld, ble jeg også tilbudt sushi, pad thai og andre asiatiske retter, og det selv om klokken var over 12. Her kan en sulten student nyte godt.

Happy eating!

Tekst: Juni Johnsen

OKTOBER 2020

Foto: Bård Sørø Olsen

13

REISEBREV FRA Hvor skal man starte? For å si det på en snill måte, har 2020 vært et særegent år. Hvis du hadde spurt meg i januar hva mine forventninger var til året, ville jeg svart at jeg nå befant meg på utveksling i St. Petersburg. Det å få en lang bomullspinne stukket opp i nesen, forderetter å hente ut et negativt prøvesvar på Helsenorge sine sider 36 timer senere, stod ikke på agendaen. For å sammenligne, er det som å bade med haier. Kult å oppleve, men noe jeg helst vil unngå å gjøre igjen.

Da jeg forlot Volda i mai, var det deilig å få senket skuldrene etter en ekstra tøff eksamensperiode, og et generelt tøft halvår. Behovet for å kjenne på tryggheten av å være hjemme var stort. Det å komme tilbake til Tromsø ble starten på en lang og nydelig sommer.

Den nordnorske sommeren er noe for seg selv. Deilige dager på hytta og telttur under midnattssola. Det er lett å drømme seg bort, men også godt å sette verden litt på pause. Upåklagelig selskap har jeg også hatt. Det å være nyforelsket og ruset på dopamin har minsket evnen til å tenke rasjonelt. Det har riktignok vist seg å være en fordel under en global pandemi. Sommeren har vært som en coming-of-age-film med et alternativt indiepop-soundtrack. Da vi satt på taket og så utover byen en sen kveld i slutten av juli, var det akkurat det det føltes som.

NORDENS PARIS Nå som høsten er her og skolen har startet opp igjen, gjør jeg mitt for å få struktur i hverdagen. Som kompensasjon for Russland, studerer jeg et grunnkurs i russisk språk ved Universitetet i Tromsø. I tillegg tar jeg et emne om innovasjon. Jeg skal ærlig innrømme at strukturen ikke enda er helt på plass. På lik linje med mange andre, har jeg en tendens til å gjøre ting vanskelig for meg selv. Små, enkle gjøremål kan fort bli unødvendige stressfaktorer i hverdagen, hvis de ikke gjennomføres.

Målet for de neste månedene opp mot eksamen er å få gode nok studierutiner til at skippertaket ikke blir så enormt. Det bør gå fint, for i utgangspunktet har jeg mer enn nok tid, den bare prioriteres på et alvorlig høyt Tik-Tok-konsum.

Ved siden av studiene prøver jeg å balansere gode treningsrutiner, i tillegg til en stilling som tilkallingsvikar i lokalavisa. Det er vanskelig å sammenligne opp mot St. Petersburg, men med rundt 12 timer skole i uka, en kaotisk døgnrytme og et ferskt Disney+ abonnement, innser jeg at jeg trives godt 69 grader nord. Tiden framover er rimelig uforutsigbar, så det er fint å ha noe stabilt å lene seg på. Det føles godt å lande ordentlig før jeg reiser tilbake til Volda i januar. Jeg savner vestlandsbygda, og det blir herlig å se gjengen igjen.

Fram til da, ta vare på dere selv og hverandre. До свидания!

Tekst & Foto: Julie Bendiksen

16

KULTUR

EN BYGUTTS BERETNING I dag er det en tydelig tendens at mennesker gjerne ønsker å flytte fra rolige omgivelser på landet og inn til et mer pulserende liv i byen. Spesielt attraktivt er det for unge studenter å flytte til Oslo, Bergen, Trondheim eller en av de andre store studentbyene i Norge. I den lille bygda Volda på Sunnmøre er trenden imidlertid en annen. Til tross for sitt beskjedne folketall på omlag 9000 mennesker, trekker plassen til seg over 4000 studenter hvert år. Hva er det egentlig som gjør Volda så attraktivt for unge studenter?

Fra byen til bygda Hele livet har jeg vært vant med at Slottet, Aker Brygge og Karl Johan bare er en kort trikketur unna. Det har vært en selvfølge at et variert og rikt kulturtilbud alltid har vært innenfor rekkevidde. Jeg må innrømme at jeg trives best i urbane omgivelser og ser litt malplassert ut i naturen. Til tross for dette pakket jeg koffertene mine og reiste opp til Volda høsten 2020. Det tok ikke mange uker før jeg fant meg til rette både faglig og sosialt, og følte meg rett og slett ganske hjemme i den lille bygda.

En egen verden «Voldabobla» var noe jeg raskt erfarte var et ganske reelt konsept. Hvis jeg skal prøve meg på en definisjon på dette abstrakte begrepet vil jeg si: Når du blir så opphengt med ulike gjøremål og aktiviteter relatert til studiene, at du glemmer at det finnes en verden utenfor Søre Sunnmøre. I motsetning til byene, hvor konkurransen om å engasjere seg i ulike studentorganisasjoner ofte er stor, er det betydelig lettere å slippe til i Volda. Både student-tv, radio og frivillig arbeid på studenthuset fylte raskt dagene. Ikke bare er dette spennende erfaring, det var også fantastisk sosialt og gøy.

Storbykomplekser Dobbel latte med økologisk mandelmelk er mangelvare i Volda. Det finnes heller ikke et bredt utvalg klubber og barer. Selv om dette kan høres traust ut, er dette i realiteten ikke et stort problem. Det minimale utvalget gir deg nærmest en garanti for å møte kjente hvor enn du farer. I motsetning til de store byene hvor studentene drukner i den resterende befolkningen, utgjør vi en betydelig del av innbyggertallet i Volda. Felleskapet står derfor svært sterkt. Volda uten studenter er nærmest som Vestlandet uten fjorder.

Jeg vil nødig provosere noen lokale, men jeg strekker meg allikevel så langt som å si at vi nærmest ER Volda!

Let it rain over me Personlig leier jeg hybelen min av en ekte sunnmøring, noe som er vanlig praksis i Volda.

Da jeg først ankom en regnfull augustdag, husker jeg godt at han sa: «I bibelen kalte de det for dommedag da det regnet i 40 dager og 40 netter. Her i Volda kaller vi det for sommer.» Jeg erfarte raskt at regntunge skyer og sur vind er å betegne som hverdagskost på Vestlandet. I starten utsatte jeg gjerne både joggeturer og andre ærender i håp om bedre vær i nær fremtid. Med tiden har jeg imidlertid lært å leve livet fullt ut, til tross for oppimot 4,9 mm i timen. For å avslutte artikkelen min med et svært klisjeaktig (men svært fint) ordtak: Livet handler ikke om å vente på at stormen forsvinner, det handler om å danse i regnet. Dette er noe man virkelig lærer seg i Volda.

Tekst: Ulrik Hasselgård Foto: Mads Thygesen

KULTUR

NYNORSK KJÆRLEIKSKVAD

Du freistar meg Med ord som Hugleik Det gjer meg mykje kåtare enn ordet fantasi Ja nynorsken er meint for å bli Sensuell Potensiell Verksam og virtuell Språket er mjukt Og litt laust Ja du treng ikkje vare traust Det heiter heit Og blaut Og bringe Ei bringe er mykje større enn eit heilt vanleg brystparti Det skjønar du vel Samstundes som «ein gut» er mykje meir vaksen og sexy enn «en gutt» Det gjev meir futt Om ein ikkje skal si fres Slik er det når nynorskvinden bles Ja, kva meir kan eg si?

Nynorsk, du er språket for poesi!

(Strengt teken heiter det vel eigentleg seie Det rimar til dømes på samleie Men det får me ta i neste dikt..)

Tekst & Illustrasjon: Julie Killingberg

OKTOBER 2020

17

HELE BYGDAS

SUSSEBASS Etter flere år dypt nede, måtte han vekk. Å flytte til Volda skulle vise seg å bli livets største vendepunkt for Anders «Sussebass» Horvei.

– Volda for meg er først og fremst Rokken og fellesskapet. Da jeg kom hit, følte jeg at jeg hørte til på en måte jeg aldri har gjort tidligere.

Men slik har han ikke alltid følt det.

Med sitt karakteristiske skjegg, sprudlende humør og spenstige kallenavn er ”Sussebass” blitt et kjent fjes blant mange i studentbygda Volda.

I august 2015 kom bergenseren til Volda for å studere musikk.

Anders er tekniker og går nå inn i sitt sjette år som teknisk sjef på studenthuset Rokken. Man finner han stort sett på huset, hvor han tilbringer mesteparten av tiden sin.

– Jeg slet med å finne min greie

– Jeg hadde ingen forventinger overhode.

Faktisk hadde han ikke engang hørt om bygda. Den gang handlet det nemlig ikke så mye om selve destinasjonen, men heller om å komme seg vekk.

– Fellesskapet på Rokken er helt spesielt. Folkene her er blitt som en familie for meg.

– Sannheten er at jeg var ganske dypt nede da jeg først kom til Volda.

Passende nok er det utenfor nettopp Rokken at jeg møter Sussebass for intervjuet, der han i kjent stil sitter med en kopp kaffe og en sigarett i munnviken, slik man så ofte finner ham.

Vi må spole litt tilbake.

Verdens hyggeligste satanist

Anders interesserte seg for musikk, men å finne ”sin greie” skulle likevel vise seg å bli en vedvarende utfordring.

Anders kan beskrives som en dyktig tekniker, med et brennende engasjement for det han driver med. Selv omtaler han seg som arbeidsnarkoman og en ”generelt sett ganske glad fyr”.

Man kan ellers tilføye at sakens hovedperson må være verdens hyggeligste satanist. For ja, satanist er han også.

Folk i Volda kjenner han som positiv, hardtarbeidende og målrettet. Sussebass er tekniker, og skråsikker på at det er det han vil fortsette å drive med.

– Drømmen må være å turnere som fast lystekniker for et stort band eller noe. Jeg elsker jobben min.

OKTOBER 2020

– Jeg hadde en veldig fin og trygg oppvekst, men helt siden jeg var liten, har jeg slitt med å passe inn.

I 2010, like etter videregående, starter Anders på biologistudier i Bergen. Men i februar samme år dropper han ut. Høsten 2011 forsøker han seg på ny, denne gang på et årsstudium i musikk. Han liker studiet bedre enn det forrige, men er virkelig skolelei, og velger derfor å droppe ut på nytt.

– Det var tungt fordi jeg følte at jeg feilet. Det var da det begynte å gå nedover for meg, sier han.

I samme periode ble det slutt med hans første kjæreste.

Lavpunktet Horvei beskriver perioden fra 2011 til 2015 som den tyngste i livet.

– Jeg var en del deprimert og hadde det mye kjipt.

Jeg jobbet med litt forskjellig ting og trivdes godt i noen av jobbene, men jeg fant liksom aldri mitt felt.

Etter to år borte fra skolen, bestemmer Anders seg for å gjøre et nytt forsøk. Nok en gang faller valget på årsstudium i musikk, og denne gangen fullfører han.

Likevel er det fortsatt noe som ikke stemmer.

– Jeg trodde jeg var skolelei, men skjønte at jeg var generelt lei. Lei av livet mitt og lei av Bergen.

Anders ville fortsette å studere musikk, men bestemte seg for at han måtte flytte vekk.

Rokken – mitt andre hjem Valget falt noe tilfeldig på en hittil ukjent plass på Søre Sunnmøre. Hvilken betydning det valget skulle vise seg å ha, hadde Sussebass ingen aning om den gang.

– Å flytte til Volda ble det største vendepunktet i livet mitt. Han husker godt hvor fort han ble en del av fellesskapet på Rokken.

– Jeg skulle jo bli lærer, men så kom Rokken. Fra første dag på jobb var jeg «hooked». J e g s k j ø n t e f o r t a t dette vil jeg drive med og så meg aldri tilbake.

OKTOBER 2020

Det gjorde han heller ikke. Etter fullført bachelor i musikk, valgte Anders å fortsette i Volda.

– Jeg tok et årsstudium i historie først. Deretter PPU, som jeg etter hvert hoppet av. Og så historie igjen, sier han og ler.

– For å være ærlig handlet det bare om å fortsette å være student og fortsette å være her på Rokken.

Når han sluttet på PPU bestemte han seg for å satse alt på jobben som tekniker.

– Hele livet har jeg slitt med å passe inn, men det endret seg da jeg kom hit.

Etter seks år i Volda, tenker Sussebass nå på å takke for seg.

– Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli her så lenge.

Samholdet er unikt. Men nå er det kanskje på tide å se litt fremover.

Men la det ikke råde noen tvil. Sussebass ville aldri vært foruten sine seks år i Volda. Ifølge han selv, forlater ha n byg da s om en bedre u tg a ve a v s eg selv.

- Volda har lært meg mye. Jeg har funnet noe jeg er god til, fått utfordret meg selv og opparbeidet en selvtillit jeg aldri hadde før

Tekst & Foto: Aksel Hallan Halmøy

20

KULTUR

BINGEVERDIGE SERIER Det er høst. Du kommer inn døra og tar av deg ytterklærne. Du kjenner det klør litt i halsen og renner fra nesen. I frykt for at det ikke bare er en vanlig høstforkjølelse lager du deg en kopp med varm te med honning, legger deg på sofaen og håper det blir bedre. Dessverre gjør et eller annet virus, som jeg ikke husker navnet på, at du må sitte hjemme i karantene helt til du er frisk igjen.

Schitt’s creek

Denne humorserien må selvfølgelig stå på listen. Under Emmy-utdelingene stakk den av med hele syv priser, blant annet for beste komiserie. Den må jo være bra!

Personlig har jeg, i skrivende stund, bare sett de tre første episodene, men jeg må innrømme at det lover godt. Serien følger en familie som havner i økonomisk krise og tvinges til å flytte fra sitt luksuriøse liv og til et slitt motell i den lille byen Schitt’s creek.

Tekst: Viktoria Skjemstad

Foto: Even Gullerud

Sjanger: Komedie, sitcom Hvor kan du se den?: TV 2 Sumo

Mysteriet Marianne

Synes du det er spennende med uløste kriminalsaker? Seks år gamle Marianne forsvant i august 1981, da hun skulle til butikken for å kjøpe is og godteri. Siden har ingen sett henne. Gjennom seks episoder følger vi Anne Marte Adolfsen og hennes forsøk i å finne ut hva som kan ha skjedd med Marianne. Til forskjell fra for eksempel «Gåten Orderud» og «Hvem drepte Birgitte Tengs?» dukker det i løpet av filmingen opp nye spor.

Sjanger: True crime Hvor kan du se den?: TV 2 Sumo

The Haunting of Bly Manor Er du en sånn som liker å kjenne følelsene litt utpå kroppen? Liker du å ikke føle deg hundre prosent trygg der når det er helt mørkt rundt deg? Da liker du nok helt sikkert «The Haunting of Bly Manor».

Dette er nemlig oppfølgeren til «The Haunting of Hill House», som kom ut på Netflix i 2018.Det var serien som gjorde at jeg sov dårlig i minst en uke etter jeg var ferdig med den, og jeg regner med at denne nye sesongen ikke kommer til å bli noe snillere mot nattesøvnen. Serien handler om en ung au pair som ramler ned i en avgrunn av gysende hemmeligheter.

Sjanger: drama, overnaturlig, skrekk Hvor kan du se den?: Netflix

KULTUR

TIL SENE HØSTKVELDER Game of Thrones

Har du, som jeg, endelig fått den verste slutten på verdens beste serie litt på avstand? Etter ett og et halvt år frister det kanskje å se den en gang til? Eller er du en av dem som ennå ikke har sett Game of Thrones?

Gjør det! Serien følger små og store karakterer og maktkampen om «the iron throne» i hovedstaden King’s Landing. Det er drager, nakne mennesker, krigføring og mye annet snacks i denne serien. Men du er kanskje redd for å bli skuffet av slutten? Fortvil ikke, innen den tid er karantenetiden mest sannsynlig over og du kan igjen gå tilbake til den travle studenthverdagen. Da slipper du å se slutten – perfekt!

Sjanger: Fantasy, drama Hvor kan du se den?: HBO Nordic

Ratched

Var du fan av «American Horror Story» da det kom ut?

Hvis svaret er ja, kommer du til å like denne serien.

Det er nemlig Ryan Murphy og Evan Romansky, samme serieskapere som «American Horror Story», som står bak. Handlingen finner sted på et psykiatrisk sykehus nord i California i 1947. Nurse Ratched, som er hovedkarakteren i denne serien, spilles av den Emmyprisvinnende skuespilleren Sarah Paulson.

Sjanger: Drama, Krim, Thriller Hvor kan du se den?: Netflix

Norsk-ish

Norsk-ish handler om tre venner bosatt i Oslo. Serien setter lys på utfordringene ved å være norskfødt med innvandrerforeldre. Helin, Amarit og Fariba må prøve å finne ut hvem de er, men det å vokse opp mellom to kulturer er ikke alltid like enkelt. Heldigvis har de hverandre.

Sjanger: Drama Hvor kan du se den?: NRK TV

Grey’s anatomy

En klassiker! Med sine 16 sesonger får du være med på den ville hverdagen til Meredith Grey og hennes venner og kollegaer. La oss være ærlige, de første sesongene er uten tvil de beste. MEN det betyr ikke at de nyeste er dårlige. Produsent Shonda Rhimes mestrer fortsatt kunsten i å fange oppmerksomheten til seeren og gjøre deg interessert i hva som skjer. (Tips: aldri, aldri se sammen med noen som studerer eller jobber innenfor helsevesenet. Det har seg tydeligvis slik at noe av det de gjør «er feil» eller «er umulig», og det er sykt irriterende å høre på).

Sjanger: Drama Hvor kan du se den?: Viaplay

21

22

SPORT & FRILUFT

FRA NATURENS KOLDTBORD: Tekst & Foto: Julie Killingberg

SOPP PÅ MENYEN Høsten betyr for mange soppsesong, og mye av soppen vokser langs stiene der folk ferdes. Mange tenker kanskje ikke over at dette er mat, men det er det jo! Det gjelder bare å plukke de riktige artene.

Peikestokken har vært i kontakt med en ekspert.

Meldalsjenta Solveig Svorkmo-Lundberg, nå bosatt i Oppdal, ble som 11-åring landets yngste soppsakkyndig. Nå er hun 17 år, og med 6 års erfaring som soppsakkyndig kan hun svare på det meste.

Svorkmo-Lundberg forteller at man kan begynne med turen. En bør ta med seg en kurv eller papirpose, slik at soppen holder seg tørr og fin. Ikke plukk i plast, da blir soppen fort litt sleip og dårlig.

Ellers må en jo vite hva en plukker. Det finnes soppkontroller, også digitale. «Digital soppkontroll» er en gratis app, utviklet av Norges sopp- og nyttevekstforbund, hvor man tar bilde av soppen, både på over- og undersiden og sender inn. Det er opprettet en vaktordning, der kvalifiserte soppkontrollører sjekker bildene man sender inn.

– Vi ser stor pågang nå som folk har fått øynene oppe for matvanenes innvirkning p å m i l j ø e t . S o p p e n e r re tt o g s l e tt e n uutnyttet ressurs, sier Svorkmo-Lundberg.

Hvor finner du den beste soppen?

– Soppen vokser jo nesten overalt. Man må bare ha øynene med seg, forteller Svorkmo-Lundberg.

OKTOBER 2020

Illustrasjon: Lisa Fylling

Ellers er soppen svært artsspesifikk. Det vil si at den er avhengig av riktig vegetasjon. Man finner gjerne ulike sopper i ulike typer terreng. Kantarellen for eksempel, den liker seg gjerne best i bjørkeskogen, mens i granskogen finner man oftere steinsopp og lyse piggsopper.

Men man bør være litt forsiktig når man er ute på sopptur. I Norge har vi sju kjente dødelige sopparter. Eksempler på dette er spiss giftslørsopp, hvit fluesopp og flatklokkehatt.

Kun en liten dose kan gi dødelig utfall.

Svorkmo-Lundberg anbefaler derfor nybegynnere å styre unna hvite og brune skivesopper, for å være på den sikre siden. Det finnes imidlertid også mange giftige sopper som ikke er direkte dødelige, men som gir influensalignende symptomer.

– Det er viktig å skille de ulike soppene i kurven, særlig hvis man er usikker. En eneste farlig sopp kan nemlig forgifte en hel kurv, sier Svorkmo-Lundberg En annen ting en bør tenke på er at de fleste sopper kan bli giftige hvis de blir for gamle.

Hvis soppen er vassen, altså at den har slapp konsistens, uvanlige farger og/eller lukter vondt er dette et tydelig signal på at soppen begynner å bli overmoden.

SPORT & FRILUFT Hvordan tilbereder man sopp?

Det er mange måter å tilberede sopp på. Hvis en ikke har anledning til å spise soppen mens den er fersk, bør man helst varmebehandle den før frysing. En kan forvelle og fryse soppen med vannet, eller en kan hermetisere og oppbevare på glass. Noen sopper kan også tørkes. For å få tynne elegante skiver kan man bruke en ostehøvel før man setter soppen inn i ovnen på 50 grader med åpen dør.

– Mitt tips er å helle oppi litt vann først for å forlenge steketida til de soppene som krever dette, i tillegg kan en gjerne tilsette litt olje eller smør til slutt.

– Har du noen sikkerstikk?

Svorkmo-Lundberg forteller at kantarellen er lett å lære seg.

– En kjenner den igjen på både på den påskegule fargen, rillene under hatten, den milde lukta, og at den er hvit i soppkjøttet når man deler den i to.

Det samme gjelder matrisken. Den oransje skivesoppen med gulrotfarget saft er også svært lettgjenkjennelig. Videre må jeg nevne piggsoppene, både den bleke og den rødgule. Steinsoppen er også artig.

– Formen og fargen på hatten ligner mest på en sånn bolle du får på Circle K.

JULIES MAGISKE SOPPSUPPE (SÅ GOD AT DU NESTEN BLIR SVIMMEL!)

1. Kok opp litt rødløk (små biter) i frokostjuice og en buljongterning 2. Tilsett kremfløte og litt rømme eller crème fraîche 3. Stek soppen du skal ha i suppa (kantareller er et must) 4. Putt soppen, litt hakket vårløk, noen tynne gulrotskiver og litt ferske persilleblader i sausen 5. Smak til med kvernet pepper Server gjerne med en god hvitvin og noen varme rundstykker.

PS: Suppa skal være lett syrlig, og fargen skal være lys oransje. Det er derfor viktig at en ikke tilsetter for mye fløte. Hvis du ikke vil plukke all soppen selv, kan du bruke noen sjampinjonger og litt aromasopp fra butikken. Soppen bør stekes i lettsaltet smør.

OKTOBER 2020

23

24

SPORT & FRILUFT

ELITESERIEN PÅ HEIMEBANE Julie Brænde Helle fra Volda har mange baller i lufta, både som proff volleyballspiller o g f e r s k j o u r n a l i s t i k kstudent i hjembygda. Nå er hun klar for andre sesong på det norske toppnivået i volleyball.

Tekst & Foto: Trond Odin Johansen

Det mektige vestlandsværet slår til når Peikestokken svinger inn på parkeringsplassen utenfor det Julie Brænde Helle omtaler som sitt andre hjem. Vi snakker selvfølgelig om Voldahallen, plassen hvor hun nesten hver dag er på volleyballtrening. Sammen med lagvenninnene i Kristelig Forening for Unge Menn Volda Volleyball, bedre kjent som KFUM Volda Volleyball, gjør de seg klar for sin andre sesong i Mizunoligaen, volleyballparallellen til fotball-Norges eliteserie.

Vi setter oss ned på benken hvor Julie og lagvenninnene bruker å gjøre seg klare til trening.

– Volleyball har alltid vært en familiesport. Hvis det ikke hadde vært for volleyballen hadde ikke jeg eksistert, bokstavelig talt, smiler Julie.

Hun viser til at både hennes mor og far har en stor interesse for volleyball og møtte hverandre for første gang på volleyballturnering.

– Og resten er historie, ler hun.

En helt ny tilværelse – Hvordan startet din interesse for volleyball?

– Da jeg gikk i fjerdeklasse var jeg inne i en «prøve ut»-periode, med fotball, jazzballett, speider, men det var volleyballen som jeg interesserte meg mest for, forteller Julie.

Julie forteller at det var da treneren deres, Vladislav Todorov, kom til Volda at alt ble mer seriøst.

– «Vlado», som vi kaller han, ønsket å gjøre damelaget profesjonelt. Det var da jeg bestemte meg for at dette var noe jeg ville være med på.

I tillegg til interessen for spillet er samholdet noe av det som har gjort at Julie valgte volleyball.

Men hvordan kommer egentlig et volleyballag fra bygda med i Mizunoligaen?

Julie forteller at det ikke er vanskelig om man setter seg klare mål og jobber hardt.

Hun sikter også til at treneren har gode metoder og et godt blikk for spillet.

Julie valgte å studere journalistikk i hjembygda for å kunne fortsette med volleyballen.

– De siste årene har jeg vært helt oppi skyene. Planen er å fortsette med volleyball så lenge jeg synes det er artig, for det kommer nok en tid hvor jeg enten blir lei eller får for mye annet å gjøre, smiler Julie som har et håp om at hennes egne barn kommer til å spille volleyball.

På den måten kan hun fortsette med volleyballen som trener.

OKTOBER 2020

SPORT & FRILUFT – Hvordan kombinerer du studier og volleyball?

– Det er en helt ny tilværelse for meg. Så langt er det vanskelig, spesielt i sesongstarten. Jeg bruker mye av dagene mine på studier og forelesninger, mens resten av dagen går til trening, sier Julie som kjenner på et stort behov for å hvile om dagen.

– Det fører til at jeg går glipp av mange sosiale ting, spesielt det som skjer midt i treningstida. Det er litt trist. Jeg føler at det er viktig å være sosial når man er student. Man blir litt redd for at man ikke helt kommer inn i miljøet.

Julie sier at hun uansett prøver å gjøre det beste ut av situasjonen og er med på det hun klarer.

Tror dette blir lagets comeback

KFUM Volda Volleyball hadde sin debutsesong i Mizunoligaen i fjor. Nå er deres andre sesong på toppnivå rett rundt hjørnet.

– Målet vårt i fjor var å holde oss i serien, men når vi kom halvveis og så at vi hadde vunnet mange kamper måtte vi endre målet, forteller Julie.

Laget hennes skulle egentlig spille sluttspill i Tromsø, men dette ble avlyst på grunn av koronapandemien.

– Det var litt skuffende å ikke få spille sluttspillet, fordi det var en mulighet for oss til å vinne ligaen. Jeg tror vi kunne nådd mye lengre. På den andre siden forventet vi at ligaen ville bli avlyst på grunn av situasjonen. Å prioritere helse og holde pandemien under kontroll er det viktigste.

– Er du god?

Julie forteller at det laget som i år skal kjempe i Mizunoligaen er et helt annet fra fjorårets lag.

Julie tenker seg om.

– Det blir utrolig spennende.

– Vi er et godt lag med spillere som er på samme nivå. Ofte diskuterer vi hvem som skal ha de forskjellige plassene, men det kommer helt an på hvordan man føler seg den dagen og hvordan man gjør det på oppvarming.

Det er viktig å huske på at dette er et lagspill; alle på laget jobber like hardt, i tillegg til at alle møter opp på treningene.

– Tror du dette vil bli et «comebackår» for KFUM Volda Volleyball?

MARS 2020

– Absolutt! Vi har trent nesten hver dag siden april. I perioden har vi trent alternativt med tanke på smittevern.

Jeg tror vi har et mye sterkere lag i år enn vi hadde i fjor, avslutter Julie.

25

26

INTERNATIONAL

FILM REVIEWS Uncomfortable and twisted – Charlie Kaufman’s “I’m Thinking of ending things”

Tekst: Franziska Schminke

If you own a Netflix subscription, you might have stumbled upon “I´m thinking of ending things” and wondered: Is this film worth its 134 minutes? Before you do press play to dive into the unsettling screenreality of Charlie Kaufman´s (Being John Malkovich) newest psycholocal drama, you should ask yourself another question: Am I ready to get my mind twisted?

The story, based on the same-titled novel by Iain Reid, starts out with a simple conflict. A young woman, already doubting her new relatioship, travels with her boyfriend Jake to meet his parents at their secluded farm.

As they drive through an upcoming snowstorm deeper into the countryside, the viewer is quickly confronted with a seemingly endless scene of pseudophilosophical, halting and emotionally exposing dialogue. The distance created by this is underlined by an isolating framing technique, rarely showing the two characters together. Without explanation, this is occasionally combined with scenes out of a high school janitor´s daily life.

The closer the couple gets to the farm, the more this film introduces the strangeness and confusion that is ruling its narrative until it completely unlocks from a simple understanding of reality once they arrive. Throughout the evening names, clothes, rooms and ages change while time and identity become disjointed.

What appears to be a drama at first quickly turns into a psychological and lynchesque experience that leaves the viewer in discomfort, wondering what this film is really about.

TENET Christopher Nolan’s new actionpacked sci-fi movie has recently been released in cinemas all around the world. Amidst the pandemic it is one of the few blockbuster movies that are getting released this year. Like Nolan’s previous masterpieces, Inception and Interstellar, Tenet is thrilling action and nonstop excitement that follows the idea of playing with time and different forms of warping it.

Tekst: Heikki Ketola

Nolan is known for his time related films. Inception was about slowing time and Dunkirk introduced different timelines for different people. Tenet gives you a pleasant headache with its new concept, inversion, where time starts to run backwards.

John David Washington plays the role of the Protagonist, a nameless character who has to save the world in this spy-like thriller.

The film is completely based on a concept of time inversion and the story around it, but completely leaves out any character development. This breaks many storytelling rules, but the film is nonetheless great with its complex design.

A rule breaking film is always a pleasant sight in my eyes and I must applaud Nolan for his crazy experiments in his films. The movie feels fresh compared to most blockbusters this year.

The last act of the movie is full on intensity that is one of my favorite action scenes in the last few years. That being said, the movie does not leave as big of an emotional impact as Nolan’s previous movies. Compared to the likes of Inception, it doesn’t satisfy you as much in the end.

OKTOBER 2020

INTERNATIONAL

Tenet was a box office fiasco.

That is, if you count only making $20 million, just under half of what your previous movie did in its opening weekend, as a fiasco. And that during the worst pandemic since the Spanish Flu. The current epidemic is the second hit in a long drawn out one-two combo that threatens to destroy the cinema as an institution. The first hit in this combo was initiated when streaming companies started making their own movies and releasing them directly on their own platforms. Thereby disregarding the cinematic distribution model that has been at the core of the film industry since its inception. Analysts fear that with the cinemas closed, Netflix is busy not only eating their lunch, but carrying away the dining room furniture as well. Leaving the cinema as a husk of its former self.

A cursory inspection of their financials will give some credence to this story, as Netflix’ net worth grew to $194 billion by March, surpassing Disney at $184 billion after they were forced to shutter their theme parks and resorts, a major source of income for them, and delay movie releases. But Disney just entered the streaming market last year with a subscription service that is slowly expanding to new markets. Markets where Netflix have only faced meager competition from regional streaming services, who have had trouble putting up a serious fight as Netflix can offer international publishing deals and have the money to scare away competitors.

Disney is one of the first streaming services to seriously threaten Netflix’ dominance in this market. Previous attempts, like Hulu, haven’t had a library wide enough to offer real competition to Netflix, and services like HBO are in the same position as they mainly offer a deeper library with self-produced content from their decades long run as the home of prestige television, not the width we’ve come to expect from Netflix.

This is the market that Disney, the largest multimedia conglomerate in the world, has decided to enter. Their library is immense. Disney doesn’t just own properties like Mickey Mouse and Donald Duck, they also own Star Wars, Marvel, whole movie studios like 20 th Century and Pixar. The list goes on, almost indefinitely.

While Netflix may run away with the kitchen furniture from cinemas, Disney is running away with the walls and roof from Netflix as they pull more and more shows off Netflix and put them on their own platform. And Disney has a vested interest in cinemas as they have been championing the idea that box office success = good movie for the past 30-odd years, a position they are unlikely to change any time soon.

At the same time cinemas are undergoing renovations to cut the number of seats per screen, but up the number of screens in total. Instead of having two screens with 500 seats each, they now have 10 screens with 100 seats each, allowing them to show more movies at the same time. They’ve adapted and evolved. A strategy Netflix needs to learn.

Quickly.

OKTOBER 2020

Tekst: Bendik Almås

27

28

INTERNATIONAL

MEET MARTE - THE STUDENT WHO GOT INFECTED On the 26 th of August, students and staff, including me, faced what we dreaded the most: The first coronavirus case at Volda University College.

While the newsarticle published on hivolda.no had reached its objective to inform us about the current situation, it left some unanswered questions to me: How is that person feeling?

Are they going to be ok?

Do they need anything?

What about now, have they recovered?

Have they joined us?

After all, it could have been anyone of us. As there was no update on that topic to be expected, I decided to reach out for that student on my own.

Would I be invading one’s privacy by doing that? Many said so. Today, with their consent, I am sharing with you their full story: Her name is Marte Nesfossen, 22 years old, studying Journalism in the 3 rd year at VUC. During the summer, Marte has been working in an insurance company in Bergen, her hometown. One of her co-workers took part in the “Buddy Week” at Bergen University and she was in charge of the 20-members-group, which became later renowned to be entirely infected with Covid-19.

Marte remembers: My co-worker took a test on Friday and was told that if the test is positive, she would be informed by Saturday evening, latest Sunday morning. Since I didn’t hear anything from her by then, I assumed the test was negative. Consequently, I decided to take the bus back to Volda the same day. On Monday, after her arrival in Volda, Marte got a call from her co-worker informing her about her positive test result. They took more than the expected time to tell her. At that moment, she noticed her first symptom: She could not smell.

– Usually, you don’t notice that symptom directly. So, I took some liquor I had in my room and tried to smell it: F*** I could not smell this liquor! I was scared because I could not feel my nostrils blocked, I just could not smell! Marte went into quarantine and scheduled a test on the same day.

OKTOBER 2020

INTERNATIONAL

– The testing facility in Volda is really weird because it is only meant for cars. So, there was this queue of cars, and there I was standing with my umbrella in the rain. I was asking myself where I was supposed to go? I was very confused, so I just snogged in between cars. On the next day, Marte got the call: She tested positive for Covid-19.

– My family and I were mentally prepared for this possibility, but at the same time I was afraid of having transmitted the infection to my grandparents. I met them before I came to Volda.

Marte was requested by the health authorities to go into isolation. Also, her three flatmates needed to quarantine – The health authorities have told me that the quarantine facility in Volda is full, and the only choice I had was to isolate myself in our shared apartment. We were 4 girls stuck in a basement flat for 2 weeks. There were common spaces like the kitchen and the bathroom, which, despite my isolation, I needed to use. So, I had to wipe down everything I touch before the others touch it. That was very hard. You don’t think about how much stuff you are touching until you actually have to think about it.

On a positive note, that confinement has helped Marte bond with her flatmates.

– We had some deep conversations about childhood and love life. That was interesting, especially as a Norwegian, you couldn’t open up to anyone unless they are your best friend or if you were at a party. However, and to Martes disappointment, nobody from the university had reached out for her. Marte has recovered without infecting anyone else and she has been back to attend her classes at Volda University College.

– People assumed that I went out partying. But I went to work, I went to my office, I went to my workspace. I did not go out to party. That was annoying. While it is very important to respect one’s privacy, checking on each other is about caring. After all, anyone of us could be infected, and I suppose no one would want to go through such a journey alone.

Tekst & Foto: Fady Gemayel

OKTOBER 2020

29

30

KULTUR

HVORFOR ER JEG ET MENNESKE SOM FOLK ER KOMFORTABEL MED Å HA SEX FORAN? Det er ikke en ny erfaring for meg at mennesker har sex foran meg.

Hvorfor? Ikke vet jeg. Det skjer hvertfall fra tid til annen. Det startet på barneskolen da jeg fikk øyenkontakt med en gutt som tok penisen sin og presset den opp mot en klassevenninne sin vagina.

Jeg stod 5 meter unna. Hvorfor? Ikke vet jeg. I etterkant er det en episode som jeg har tenkt over flere ganger. Bildene dukker opp i minnet mitt mens jeg fyller ut selvangivelsen.

Hvorfor? Ikke vet jeg, det skjer bare fra tid til annen.

Tekst & Illustrasjon: Even Gullerud

Jeg startet på en folkehøyskole i Danmak og flyttet inn på et værelse med to andre gutter. Begge har kjærester. Han ene bor hos sin kjæreste på hennes rom. Han andre bor sammen med meg. Hans kjæreste bor ikke sammen med oss, hun sover her kun. Hvem er jeg til å sette en stopper for kjærlighet? Jeg elsker at folk elsker hverandre, og ville aldri sette en stopper for det. Hva med når jeg ligger rett ved siden av? Er jeg motsiende ved å sette en stopper ved det eller er jeg bare et normalt menneske. Jeg vet ikke lenger hva som er normalt. Alle jeg snakker med er mer opprørte enn meg og mener jeg må være strengere, men de vanskelige samtalene er allerede tatt. Jeg får den rette respons av samtalene men resultatet er ikke i nærheten av det som er ønsket; søvn. I ettertid har jeg sluttet meg til ro med at det var to hedonister som også tenner på at andre folk er i nærheten og ser på akten. Jeg har andre hendelser som bakker opp denne påstanden men det angår ikke denne saken.

Jeg har vært på andre siden av lakenet.

Fra egne erfaringer vet jeg at det å si nei til en annen person som ligger ved din side og ønsker deg, og kun deg. Din kropp og lukt. Smak, bevegelse og følelse. Ingen ting kan stoppe deg og vedkommende. Herregud, hvis de blir så plaget kan de jo gå! Altfor lett tankegang å bevege seg inn i når det er lystene som viser vei. Nytelse. Alt annet er uviktig.

Fra egne erfaringer da jeg vet at denne situasjonen oppstår tar jeg frem headset og setter på musikker jeg ikke liker.

Grunnen til at jeg setter på musikk jeg ikke liker er for at jeg ikke skal forbinde hendelsen med gode minner. Når jeg hører på favorittsangene mine tar det meg til gode steder hvor jeg smiler og ler, med vennene mine. solen skinner og bølgene slår opp mot svaberget. Nå hører jeg på James Blunt og stemmen hans er mye mer irriterende enn å høre små stønn fra bestevenninnen min som ligger i sengen ved siden av meg. Jeg slår meg til ro med at jeg aldri skal høre på han igjen. Bortsett fra de to gode sangene hans. Goodbye My Lover er jo en klassiker. Vet ikke om tåren rant på grunn av han eller situasjonen. Likevel ligger jeg her med dynen over hodet og puster inn den tunge og innestengte lukten. Åpner en glippe og jeg kan se lyset igjen, jeg skammer meg fordi dette er realiteten. Men er det greit, fordi det tristeste er at jeg skulle ønske det var jeg som stod på den andre siden. Deres side. Den som måtte ta valget.

Kunne ha muligheten til å ta et valg. Valget om å kunne ha det deilig og kanskje utsette en person for noe utenfor deres kontroll eller ikke? Men jeg fikk jo spørsmålet om å joine. Uaktuelt som faen Det er viktig som menneske å stille seg selv etiske og utfordrende spørsmål. Eneste grunnen til at vi kan utvikle oss og vokse fra gamle tanker. Men det er irrelevant. Det endrer ikke det faktum at ting skjer rett ved siden av meg.

Glad på deres vegne.

Aldri la det skje igjen.

Håper noen vil pule meg snart.

DEN STORE KULTUR

COCKBLOCKEREN Tekst: Synnøve S. Hefte Illustrasjon: Tobias Elgaaen 12.mars 2020, ein dag Noreg seint vil gløyme.

Covid-19 hadde nettopp kome til Noreg og gjer at heile landet går i lockdown. Eg satt på hybelen min åleine i Volda, nettopp blitt ditcha av daten min for andre gong. I frykt byrja eg å tenkje på kva som kom til å skje framover. Kor lenge vil denne pandemien vare? Når er neste gong eg kjem til å ha nærkontakt med eit anna menneske? Og viktigast av alt; når blir neste gong eg kan ta på ein penis?

Det surra i hovudet mitt.

Ein dag, ein veke, ein månad. Tanken på i det heile tatt å klemme nokon utanfor familien var skummel.

Sex i seg sjølv kan være skummelt, men tanken på at det denne gongen kunne forårsake død, var desidert skumlare. Kva gjer ein singel i ein pandemi, er spørsmålet mitt.

Når sommaren endeleg kom, letta Noreg opp igjen og me kunne gå på bar med strenge instruksar.

Dessverre følte single nordmenn seg jomfru igjen.

Mange byrja å flørte som om dei var på ungdomskulen, usikker, useriøst og klumsete.

Fyrste gongen på fire månadar når ein gut overnatta hjå meg, enda me berre opp med å kose. Ingen kyssing eingong. Me hadde behov for nærkontakt.

Det er greitt nok det, men dette er fyrste guten som har vore hos meg til klokka halv tre etter ein natt ute, utan at noko skjedde. Har korona gjort meg mjuk?

Til slutt blei min «karantenejomfrudom» teken. Han blei med meg heim, men så fekk eg kalde føter.

Han sa me berre kunne kyssa. Kyssing blei til klining, klining blei til knulling. Endeleg tenkte eg, usikkerheita mi rundt det motsette kjønn hadde roa seg ned, sjølvtilliten var på topp! Etter dette blei sommaren fylt med roadtrips og fylleturar. Noreg hadde gløymt den store cockblockeren som hadde prega landet. Dette heilt til hausten kom og det blussa opp igjen. Då kom Bent Høie, årets wingman, og råda folk at ein berre skulle bli med nokon heim viss ein haldt seg forelska ut heile pandemien. Her hadde eg to val: enten gå i sølibat på uavgrensa tid, eller gå inn i eit forhold. Eg veit ikkje kva som er verst. Slutten på 2020 for min del vil bli dystert uansett korleis ein vrir og vendar på den.

Nei då, men er det noko Covid-19 har lært oss, er det å vera kreativ. Kanskje me skal investere i medbrakt gloryhole når me drar ut? Bruke antibac som glidemiddel og kline med munnbind? Spørsmåla surrar fortsett i hovudet mitt. Uansett korleis denne hausten blir, er det iallfall ei lita trøyst å tenkje at her i Volda er det større sjanse med å få klamydia enn korona.

31

PEIKESTOKKEN STUDENTAVISA I VOLDA SØKER MOTIVERTE OG ENGASJERTE STUDENTER SOM ØNSKER Å BIDRA TIL Å GJØRE AVISEN ENDA BEDRE.

VI SØKER

NYHETSREDAKTØR for spørsmål eller andre henvendelser kontakt:

peikestokkenmail@gmail.com

@peikestokken