•S TU
NOVEMBER
HVOR BLE DET AV TIKIBAREN?
VOLDA • ISA I 20 V 20 TA N E D
DOOMSDAYPREPPING PÅ STUDENTBUDSJETT
DET (U)FRIVILLIGE SØLIBATLIVET GUIDE: SMARTE TEKSTER
NYHETER KULTUR SPORT & FRILUFT INTERNATIONAL NYHETER DE RØDE DIAMANTENE I VALLDAL HVA SKJER I VERDEN? HVA ER NAGORNO-KARABAKH? SATIRISK ILLUSTRASJON
LEIAR Håpte eigentleg ikkje at alle leiarartiklane mine dette semesteret kom til å handle om korona, men i skrivande stund har politiet stoppa ein fest i Volda med over 30 personar. To ting går gjennom hovudet mitt: Kvifor ha ein fest etter nye tiltak og auka smitte i Volda? Og kvar vart det av min invitasjon? Nei då, men frå spøk til alvor, folkens. Eg er ein person som elskar belønningar, og det er nettopp dette eg vil ta opp med dykk no. Korona har haldt på i nesten eit år og det er greitt folk er lei, men om me held på sånn me har gjort den siste tida, kjem me ingen veg. For min del har det faktisk ikkje freista å feste den siste tida (dette kan òg skuldast eksamen), men eg venter med å feste heilt ut til det forbanna viruset endeleg er vekke for godt. Og då blir belønninga; ein megasvær folkefest utan like. Før den tid skal eg gosse meg med eksamenslesing. Eg kjem til å bruke Edelborgs guide til smarte tekstar for å hjelpe meg på vegen og ete komle som belønning. Om du fortsatt har ein gira dansefot og eit veldig sterkt drikkebehov, bla om og les om jordbærplukkarar med dårlege kår og ikkje syns så jævla synd i deg sjølv!
KULTUR RASPEBALLSESONGEN ER I GANG - DEL 2 FOLK I VOLDA DEN FØRSTE SEKSUALUNDERVISNINGEN EDELBORGS GUIDE TIL SMARTE TEKSTER DOOMSDAYPREPPING PÅ STUDENTBUDSJETT TIKIBAREN SOM ALDRI BLE MELDT SAVNET DEN GANGEN DA JEG FAKET MIN EGEN KIDNAPPING DET (U)FRIVILLIGE SØLIBATLIVET KVA ER EIN SEXY DIALEKT? SPORT & FRILUFT
HVALER HAR BÅDE DIALEKT OG POPKULTUR! ENDORFINBOOST PÅ UNDER ÉN TIME LIVET UNDER SEILENE
INTERNATIONAL SOUND OF PROTEST GENERATION KOKOSBOLLE IT´S TIME TO RE:ACT THE BLACK GOLD
PEIKESTOKKEN PEIKER PÅ - Når antibacen på skolen gir flashbacks til Magaluf 2016. - Når Universitas (Norges største studentavis) forveksler Peikestokken med Rogalands mest kjente turistmål. - Kiwi senker prisene, synd voldakortet kun fungerer på Coop Extra.
REDAKSJONEN
Fotoredaktør Edelborg Reiss
Kulturredaktør Victoria Skjemstad
Ansvarlig redaktør Synnøve S. Hefte
Økonomiansvarlig Juliane Lamvik
International editor Jainina Wildermuth
Daglig leder Elise Andrea Broderstad Einem
Sport- og friluftsredaktør Anne-Kirsti Finstad
PR-ansvarlig Olav Amar Sherpa
NOVEMBER 2020
Layout- og illustrasjonsansvarlig Even Gullerud Korrekturansvarlig Øystein Eiksund Frida Ålmåsstø Syrstad Forsidefoto Mads Thygesen
NYHETER
DE RØDE DIAMANTENE I VALLDAL Perspektiv fra en jordbærplukker sommeren 2020 Tanken om at arbeidsforholdene kan være slik i et så rikt land kom stadig tilbake til meg mens jeg tilbrakte dagene mine på jordbæråkrene i Valldal. Noen dager var det så kaldt at fingrene mine ikke kunne bevege seg, andre dager brant solen i ryggen min. Knærne og ryggen verket, og det skjedde at tårene rant fra øynene mine mens jeg plukket hvert enkelt jordbær og puttet dem i kassa. Og det var en annen ting jeg tenkte på når jeg måtte ta pauser på grunn av hvor forferdelig vondt det var: Kan det være så krevende for personer uten utdanning å tjene penger?
På grunn av at jeg var forstyrret på grunn av tanken på lønnsforholdene, skrev jeg til sommerpatruljen i LO. Etter jeg fikk svar fra dem om alt som var galt med kontrakten og lønnen, gikk jeg til bonden og snakket med han. Først og fremst hadde han ingen klare svar til meg. Han oppførte seg som om jeg forstyrret ham. Det var da jeg visste at jeg ble utnyttet, at jeg tenkte det var på tide å reise derfra. Jeg er en hardtarbeidende person og vil gjøre alt som er lovlig for å tjene penger, men jeg skal aldri la noen utnytte meg. Alt i arbeidslivet må være gjensidig, men da jeg jobbet med jordbærplukking så jeg ikke det.
Som student var jeg glad for å få jobb med å plukke jordbær. Jeg kunne ikke reise hjem til India på grunn av korona. Før jeg begynte å jobbe, sa mange av mine venner og bekjente at det var hardt arbeid, men jeg er en sterk person og var innstilt på det. I forkant fikk jeg opplyst at jeg skulle få 123 kroner pr. time, så jeg var optimistisk og klar for et nytt eventyr i Norge. Alt dette forandret seg da jeg begynte å jobbe. Det mest sjokkerende for meg var at jeg likevel ikke fikk timebetalt, men at det var betaling etter akkord, med bare 12-13,5 kroner for per kilo. Jeg jobbet fra 8 til 10 timer nesten hver dag, av og til 11 timer. Noen av disse dagene tjente jeg bare 50 kr per time. Jeg var også nede i 40 kr når det var kaldt. Mange ganger følte jeg at jeg holdt på med veldedighet for en rik bonde, noe som er ironisk. De fleste av de 25 plukkerne på gården som jobbet der, hadde samme fart med plukkinga som meg, men selvsagt kunne det være noen som klarte å plukke mer. Særlig de som hadde mange års erfaring fra jordbærplukking.
Jeg jobbet der i nesten én måned, og jeg må innrømme at denne jobben ga meg mer forståelse om livet og jordbruksarbeid. Kanskje har jeg tidligere levd i en boble uten å vite hvordan det er for dem som har fysisk krevende arbeid. Å være sympatisk er lett, men da jeg hadde føttene mine i deres sko, erfarte jeg noen annet, nemlig empati. Den følelsen har forandret måten jeg tenker på. De første dagene på åkeren følte jeg meg som en slave, med hardt arbeid og lite betaling. Tittelen på innlegget mitt er metaforisk. På samme måte som slaver plukker diamanter i Afrika, plukker mange utenlandske arbeidere, særlig polske, røde diamanter i Valldal. De siste ukene har det vært oppslag i nyheter og aviser om underbetaling av utenlandske arbeidere i jordbærplukking, men ingenting blir forandret. Mitt spørsmål er hvordan bønder kan gi jordbærplukkerne så dårlig betaling når norske myndigheter har regler som sier at de som jobber i jordbruk skal ha som minimum 123 kroner pr. time? I livet mitt videre skal et jordbær aldri mer være bare et jordbær, det er noe mer. Den representerer jordbærplukkerne som jobber lange dager og plukker hvert enkelt bær med hendene, med verkende rygger og knær. Jeg håper at det harde arbeidet blir bedre betalt neste sommer.
Tekst: Bethel Britto
NOVEMBER 2020
Illustrasjon: Even Gullerud
3
4
NYHETER
HVA SKJER I VERDEN?
Løvene faller fra trærne. Hendene dine skjelver. Det blir kaldere og kaldere. Snøen har lagt seg på toppen av fjellene. Det er høst. Mens vinterkulda kryper sakte fremover for å kvele oss, stormer nyhetsbildet raskt fremover. Heldigvis skal jeg hjelpe deg med å få en god oversikt over de viktigste sakene i verden akkurat nå! Så bare len deg tilbake i godstolen, og bli klokere på denne månedens utgave av «Hva skjer i verden?».
Tekst: Marius Bjørkedal
Illustrasjon: Lisa Fylling
Religionslære + skole = Usant? Læreren Samuel Paty (47) ble fredag 16. oktober brutalt drept. Årsaken er at han tidligere samme uke lærte elevene sine om det grusomme terrorangrepet mot satireavisen Charlie Hebdo i 2015. Paty viste elevene sine noen av de mildere karikaturene av profeten Mohammed som hadde ført til angrepet i 2015. Ifølge muslimsk tro er det ikke lov å tegne Mohammed, og noen ekstreme islamister valgte å reagere på dette med vold. Dessverre skjedde det samme igjen.
NOVEMBER 2020
Noen av de muslimske elevene til Paty reagerte på timen, og både foreldre og andre som hadde fått nyss om at karikaturene ble vist i timen sendte inn trusler til skolen. 18 år gamle Abdullakh Anzorov valgte derimot en annen måte å vise sin misnøye på. Paty ble halshugget av Anzorov utenfor skolen. I ettertid har flere tusen i Frankrike, samt Norge og andre land, demonstrert for ytringsfriheten, og til minne om Samuel Paty. Presidenten av Frankrike, Emmanuel Macron, har fordømt voldshandlingen og står for at man kan vise karikaturer av hva som helst, uten at det skal få konsekvenser. Dette har ført til at flere islamske land, som Bangladesh, har sluttet å handle med Frankrike, i tillegg til at de brenner bilder av Macron. Den 29. oktober skjedde det dessverre tre nye angrep, som mange tror er knyttet til det første. Tre mennesker ble drept utenfor en kirke i Paris, og en av dem ble halshugget med kniv. Det ble gjort et forsøk på å angripe den franske ambassaden i Saudi-Arabia, men ingen ble drept. Et tredje angrep ble forsøkt i Avignon, der terroristen ble drept. Det er fortsatt ikke klart om dette var terror, men alle tegn tyder på at det var tilfelle.
NYHETER Slaveri skaper sykt billige flybilletter Har du sett at det er noen nye flybilletter som koster under hundrelappen? Det var jaggu billig! Det ungarske flyselskapet Wizz Air har nettopp etablert flere ruter i Norge, til en mye billigere penge enn alle konkurrentene i landet. Hvorfor det? «Vi er et flyselskap uten fagforeninger», sier Wizz Air-sjef József Váradi. Dette er grunnen. Wizz Air vil ikke ansette flyvere eller kabinpersonale lokalt i Norge. Det er fordi de er sterkt imot fagforeninger, og de mener at det er et gruelig system som hører fortiden til. Fagforeninger gir gode arbeidsvilkår, og god lønn til alle ansatte. Og det vil jo ingen ha! Piloter som tjener 12 000 kr i måneden, og kabinbesetning som tjener mye mindre enn det igjen, er de ansatte som nå skal konkurrere mot SAS og Norwegian her i Norge. Det er nesten forkastelig at et selskap som er imot fagforeninger, skal kunne opprette ruter her. Statsminister Erna Solberg har tidligere uttalt at hun vil boikotte Wizz Air som privatperson. Det mener mange ikke er nok. Solberg må ta totalt avstand fra slue, utenlandske selskaper som vil utkonkurrere det norske markedet.
Nabokrangelen som aldri tar slutt Helt siden 90-tallet har landene Armenia og Aserbajdsjan vært i konflikt. I området de kjemper om bor det flere armenere enn aserbajdsjanere. Problemet er at det er Aserbajdsjan som eier området. 10. oktober i år ble det inngått en våpenhvileavtale. Den har allerede blitt brutt, gjentatte ganger. Kampene som har brutt ut i det siste er de aller blodigste som har vært på mer enn 25 år. Det er usikker hvor mange som er omkomne, men sannsynligvis har flere hundre mennesker mistet livet de siste ukene. I en reportasje fra NRK har vi fått vite at Armenia har rekruttert syriske fremmedkrigere. Fremmedkrigerne sier det er den eneste måten de kan beskytte familiene sine på, fordi det er den eneste muligheten de har på å tjene penger. Aserbajdsjans president, Ilham Alijev har uttalt seg om at separatistene må forlate området snarest. Presidenten i Armenia, Nikol Pasjinian, mener at regionen de kjemper om tilhører det armenske fedrelandet og vil ikke gi seg med det første. Tyrkias president, Recep Erdoğan, har valgt sin side og vil gi militær støtte til Aserbajdsjan. Hvordan denne konflikten vil ende, vet vi ikke enda. Men det ser dessverre dystert ut for de to nabolandene. Mer om denne konflikten kan du lese om på neste side.
NOVEMBER 2020
5
6
NYHETER
HVA ER NAGORNO-KARABAKH OG HVORFOR SKAL VI BRY OSS? I Armenia pakker for tiden alle menn over 18 sakene sine. De skal bli sendt til fronten i Nagorno-Karabakh. Der skal de kjempe mot aserbajdsjanske bomber og droner. Konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia er i utgangspunktet en liten geografisk strid, men har potensiale til å utvikle seg til en storkrig. For bak kulissene trekker to av verdens største krigsmaskiner i trådene. Hva er det som skjer, og hvorfor skal vi bry oss?
Tekst: Gloria Andersen
Illustrasjon: Even Gullerud
Hva dreier konflikten seg om? Grensen mellom Aserbajdsjan og Armenia er skillet mellom Asia og Europa. Det er også her den muslimske og kristne verden møtes. Nagorno-Karabakh er et fjellområde i det hovedsakelig muslimske landet Aserbajdsjan. Befolkningen i denne regionen derimot er kristne armenere. Dette har ført til konflikt siden tidlig på 1900-tallet. Da Sovjetunionen ble dannet på 1920-tallet tok Josef Stalin en sjefsavgjørelse. Nagorno-Karabakh skulle tilhøre Aserbajdsjan, til tross for den armenske befolkningen. Da Sovjetunionen brøt sammen, tok landet opp kampen for selvstendighet. Resultatet ble en militær konflikt som kostet tusenvis av mennesker livet, og en halv million ble drevet på flukt. I 1994 gikk partene sammen om en våpenhvile.
Hvorfor blusser konflikten opp nå? Den dag i dag lever 145 000 armenere kulturelt og politisk adskilt fra landet de er en del av. Denne selvstendigheten blir ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet. Det er liten uenighet; området tilhører Aserbajdsjan. Likevel drømmer armenere i Nagorno-Karabakh om å bli gjenforent med resten av Armenia. Aserbajdsjan på sin side nekter å gi opp sine egne landegrenser. I sommer ble 16 aserbajdsjanere og en general drept i Nagorno-Karabakh. Det førte til at tusenvis aserbajdsjanere strømmet til gatene for å kreve at myndighetene får kontroll på området. Aserbajdsjan vil altså kjempe for å ta tilbake kontrollen over et frarøvet landområde. Armenerne på sin side mener de kjemper en frigjøringskamp for å kreve frihet fra landet de ikke vil ha noe å gjøre med.
NOVEMBER 2020
NYHETER Hvorfor skal vi bry oss? Militære konflikter om landområder er ikke noe nytt. Denne striden er likevel spesiell og viktig for resten av verden. For både Armenia og Aserbajdsjan har sterke venner som går i ilden for dem. Tyrkias sterke mann, Recep Erdoğan, har uttalt at landet står bak sine brødre i Aserbajdsjan med hele sitt hjerte. De to landene har lenge hatt sterke bånd og deler ikke bare religion, men også språk. I 2010 skrev de under på et strategisk partnerskap. I det ligger det et «en for alle, alle for en»prinsipp. Det er en pakt som ligner på Nato-avtalen og går ut på at dersom et av landene blir angrepet er det andre forpliktet til å hjelpe. Armenia har også en militær supermakt på sin side. Russland har lovet å overvåke situasjonen og sørger for å utstyre armenerne med våpen. Samtidig som Russland og Tyrkia tar hver sin side i denne konflikten, kjemper de allerede to proxy-kriger mot hverandre i Libya og Syria. Amerikanernes militære nedtrapping i Midtøsten fører til at de får stadig mer makt over regionen. Dersom de går inn i en tredje proxy-krig, er det usikkert hvor mye Tyrkia og Russland sitt forhold tåler før det bryter ut i en storkrig.
Kan det bli fred? Etter to måneder med mekling og utallige forsøk fra USA, Frankrike og FN er det fremdeles ingen våpenhvile i sikte. De har likevel forpliktet seg til noen punkter: · Begge parter skal unngå sivile mål. · Levninger fra slagmarken skal ivaretas og overleveres. · Partene skal legge frem en oversikt over krigsfanger til Røde Kors. Både Armenia og Aserbajdsjan mener de vinner mer enn de kan tape i en krig. Det internasjonale samfunnet ber partene om å stoppe. På grunn av de fatale konsekvensene enda en proxy-krig mellom Russland og Tyrkia kan føre til, er det usannsynlig at de ønsker å ta konflikten til et høyere nivå. Likevel har Erdoğan lovet at det ikke vil bli fred i regionen før Armenia trekker seg helt ut. Noe armenerne nekter å gjøre. Ordforklaring: Proxy-krig: En stedfortrederkrig. Utkjempes offisielt mellom to parter, men hver av disse partene er alliert med større makter som har som mål å flytte maktbalansen mellom stormaktene. Kort fortalt en krig hvor land bruker andre land som slagmark fremfor eget territorium.
RUSSLAND
GEORGIA
ARMENIA ASERBAJDSJAN
TYRKIA
IRAN
NAGORNO-KARABAKH
7
8
KULTUR
Illustrasjon: Adelene Agnette Johnsen
KULTUR
RASPEBALLSESONGEN Raspeballens A-lag Som jeg statuerte sist, så er komler godt i seg selv, det kan vi alle være enige i. Men som de fleste vet, kommer den ofte ikke alene. Om det er bacon, flesk, eller salt kjøtt, har raspeballen mange venner den spiller på lag med. Dermed var det på tide at jeg testet et fullsatt lag til denne månedens raspeballtest. Jeg dro veldig langt for å få tak i dagens tallerken med rykende ferske komler, nemlig Coop Extra på Furene. Selv om dette er relativt kort fra Volda, er det den lengste distansen jeg noen gang har kjørt for å kjøpe et måltid som inneholder komle. Og ja, det var en rykende fersk tallerken, fordi på Coop Extra på Furene har de faktisk en helt egen kafé(!). På Extra Kafé Volda serverer de god, norsk mat hver dag, og på torsdager, (som jeg føler er den nasjonale dagen for dette), serverer de selvsagt komler. For en som har bodd både her og i Sogndal, så vet jeg akkurat dette!
Den fulle tallerkenen Denne månedens tallerken bestod av en potet, to svææære komler, bacon, flesk, kålrabistappe og valget mellom pølse og fårepølse, wow! Og hva ble den toppet med? Du gjettet det: Fett. Så her sitter jeg nå med en hjerterytme ute av kontroll og stappmett mage. Men kan jeg klage? Nei. For etter forrige måned, hvor raspeballen sto alene i kampen mot meg, var dette en helt annen opplevelse. En helt annen kulinarisk opplevelse. Men dette skal jeg komme tilbake til, fordi jeg må først prate litt om detaljene rundt min handel. For 146 kroner fikk jeg en full tallerken, til å ta med, pakket inn i folie så den skulle holde seg varm. Altså takeaway-komle. Dette var helt nytt for meg, men for en fantastisk ting å gjøre. Jeg oppfordrer alle til å gjøre dette, kanskje til og med starte en nattmat-tjeneste ut av dette? Jeg sier JA!
Smaken av ballen
Tekst & Foto: Bård Sørø Olsen
NOVEMBER 2020
Jeg har bare en ting å si: Nam. Dette var som sagt «dagens» på Extra kafé og den slo an i heimen (det er det jeg kaller magen min). For hele sammensuriet av kjøtt, komle og stappe, unnskyld for språkbruken på forhånd, puler deg i munnen. Det salte fra komlen og kjøttet sammen med den søte og fløyelsmyke stappen samarbeider like godt som da Norge vant VM i curling. Mens komlen er steinen, så blir den dyttet videre og videre nedover banen mens kjøtt og stappe sørger for at banen er glatt nok, og til slutt legger den seg i midten av den røde innerste sirkelen på banen. Og helt i bakgrunnen står fettet og skriker på kjøttet og stappen som skal hjelpe ballen nedover den glatte banen kalt sluket. Det er ikke mange retter som komponeres på en slik tradisjonell norsk måte. Men en god, gammel tallerken med ball gjør akkurat dette, og seiersrusen man får etterpå er erstattet med hjerteflimmer og fett på innsiden av årene som når som helst kan tettes. Og dere tror kanskje dette er negativt, men nei, dette er akkurat hva man skal kunne forvente av god, norsk husmanns-kost. Xoxo Komlegutten
9
10
KULTUR
FOLK I «Du ser ikke helt riktig ut» Etter to perioder på folkehøyskole, på teater og filmskuespiller-linjen, får Pernille kontakter som oppfordrer henne til å søke filmskuespillerakademeiet. Drømmen var å bli skuespiller, så hun bestemmer seg for å søke.
PERNILLE FYNBO GAJHEDE Teater og drama har alltid vært Pernille sin store lidenskap, men å bli skuespiller drømmer hun ikke lenger om.
– Man tror man skal være en hel masse, men det skal man slett ikke, man skal bare være. Hvordan ender en voksen og allerede ferdigutdannet danske opp som student i Volda? Vel, «life happens», som Pernille selv sier det. Er det én ting hun har fått erfare gjennom sitt 33 år lange liv, er det at livet former seg underveis og at ting ikke alltid blir som man har sett for seg. Da Pernille ble utbrent i lærerjobben sin tilbake i Danmark bestemte hun seg for å ta en pause fra arbeidslivet. Hun savnet studentmiljøet og havnet litt tilfeldig opp her.
– Oppveksten min var god, men det var nok også mye som ikke fungerte. Pernille vokste opp på Sjælland, like utenfor København. Halvannet år inn i livet blir foreldrene skilt og moren stifter etterhvert ny familie. – Jeg var mye eldre enn søsknene mine, og det var vanskelig å være en del av det hele. Ifølge Pernille selv er hun den typen som ønsker å bli sett når hun entrer et rom. Og til tider følte hun at hun ikke ble sett nok i barndommen. – Vi spøker alltid med at vi som ikke ble sett som barn, går teater og drama. Allerede i barnehagen begynte Pernille med teater og drama. På skolen ble lidenskapen dyrket ytterligere. Planen var klar fra starten av. Det var dette hun ville drive med.
NOVEMBER 2020
Men ting blir ikke alltid som man har tenkt. Pernilles første møte med bransjen satt henne i tenkeboksen. Verken talent eller viljen ble betvilt, men på opptaksprøvene fikk hun likevel en nedslående beskjed. – Du ser ikke helt riktig ut. Denne perioden skulle vise seg å bli et vendepunkt i danskens liv. Hun innså at kjærligheten for teater ikke handlet om at hun selv skulle bli skuespiller. – Mange tenker at de liker drama og teater fordi de kan være en annen, men det jeg brenner for er at man må jobbe mye med seg selv for å kunne spille foran andre. Et halvt år senere ringer telefonen. Akademiet har fått en ledig plass, men Pernille takker pent nei. Det var på tide å prøve noe annet. – Lidenskapen mistet jeg aldri, men planen ble endret. Jeg fikk litt avsmak av bransjen og ville ikke være skuespiller. Men hvordan kunne jeg likevel jobbe med dette?
KULTUR
VOLDA Valget falt på lærerstudiet. Pernille flytter til den lille bygden Ollerop, og blir værende i fem år. Studietiden omtales som fantastisk. – Jeg elsket det fellesskapet der. Det er et lite sted, men med muligheter for å gjøre alt mulig sammen, litt som her i Volda. I Ollerop begynte planen å klarne. Det var lærer Pernille skulle bli. Hun elsket å jobbe med folk. Den gleden teater ga henne, ville hun gi til andre. Kort tid etter studiene fikk hun seg jobb, som lærer på en ungdomsskole. – Jeg følte jeg hadde fått drømmejobben. Men det ble tøft. Selv om hun trives i jobben, finner hun seg aldri helt til rette i bygden. Arbeidssituasjonen blir også etterhvert usikker. Siden det ikke var nok elever på dramalinjen, fantes ingen garantier for at stillingen ville bestå i årene som kom. Pernille jobber ekstra hardt for å bevise seg, men det går for langt. Hun blir utbrent og innser til slutt at hun må tre av.
– Først når man er glad og tilfreds med seg selv, har du overskudd til å gjøre bra ting for andre. Hvorfor kom du til Volda?
– Jeg savnet å studere. Etter jeg ble utbrent tok jeg et steg tilbake og tenkte, okei, hva er det egentlig jeg har lyst til? En tanke var at å bli folkehøyskolelærer kunne vært kult. Jeg vil jobbe interaktivt med mennesker, på gulvet og ikke sitte å rette prøver. Pernille trengte å ta et steg tilbake, gjøre noe nytt, dra et helt annet sted. – Jeg kjenner meg selv så mye bedre nå enn for ti år siden, og jeg er glad for alle mine erfaringer, også de vanskelige. Pernille er utdannet grunnskolelærer, med drama som hovedfag, har jobbet som lærer i tre år og undervist i engelsk, media, drama og teater og dansk. Hun har også grunnutdannelse som sexolog. Men at hun valgte å bli student en siste gang, angrer hun slett ikke på. Volda har gitt nye venner og hun trives på studiet. Det har også hjupet henne med å koke meningen med livet ned til det aller viktigste: å trives med seg selv. Etter Volda bærer det nok tilbake til Danmark. Men Pernille utelukker ingenting. Kanskje møter hun en fisker og flytter til Lofoten? – Livsplanen er under konstant endring. Man tror man har kontroll, men det har man ikke, og det er fint. Du kommer nok dit du skal, hvis det er meningen.
Tekst: Aksel Halmøy
NOVEMBER 2020
Foto: Privat
11
12
KULTUR
DEN FØRSTE SEKSUALUNDERVISNINGEN Husker du det? Jeg fikk i alle fall ikke fred Etter den første seksualundervisninga på skolen Jeg var varmere enn solen Rødmen steg og blodet presset seg ut i alle delene av kroppen Det kokte i toppen Jeg som ellers var så staut ... Men dette var flaut! Ja, jeg husker ennå da klassekameratene mine kom bortover gangen ... Bortover min veg ... Bare for å fortelle det til meg! Det var som om lufta gikk ut av alle slanger Det var da de sa: mammaen og pappaen din har gjort det fem ganger
NOVEMBER 2020
Tekst og illustrasjon: Julie Killingberg
EDELBORGS GUIDE TIL SMARTE TEKSTER
10 step guide to success Step 1: Hva er oppgaven? Lim oppgaveteksten inn i dokumentet, kanskje bearbeid den til en punktliste for å få oversikt over hva du faktisk må ha med.
Step 2: Finn ditt tema Finn ut hva du vil skrive om. Hva vil du ha med? Hva er viktigst? Hvordan skal oppgaven vinkles? Skriv ned stikkord, sett opp arbeidstittel. Føler du deg inspirert, kan du begynne å skrive innledning eller temasetningen i avsnittet.
Step 3: Byggmester Bob har alltid en blueprint Sett opp disposisjon. Seriøst, disposisjon er din beste venn! Tenk på oppbyggingen og hva avsnittene skal inneholde. Hvordan er gangen i teksten? Her er det lurt å referere seg med oppgaveteksten. Hvor mye av disposisjonen kan bygges på den?
Step 4: Hvordan skal dette framstilles? Gjør litt research på området. Litt. Hva er viktige fagbegreper som må med? Skriv dem ned i punktliste i dokumentet, slik at du kan velge og vrake, og putte dem inn i teksten der de trengs.
Step 5: Skriv! Her er det bare å skrive. Få ut så mye tekst som du absolutt kan. Det er ikke viktig at det er bra, bare husk: Innledning, hoveddel, avsluting.
Step 6: Revurdering Når du har fått skrevet en del, ikke nødvendigvis hele, er det viktig med mer research. Er det du skriver korrekt? Har kildene blitt sitert riktig? Sjekk ut disse tingene, gjør endringer og reformuler eventuelle språklige ting. Ikke sett spørsmålstegn ved teksten. Det er ikke konstruktivt.
Step 7: Work it out Nå har du hele oppgaven. Gå gjennom og sjekk at alt som skal være med i oppgaven er med i oppgaven. Endre på avsnitt som ikke passer inn, dobbeltsjekk at den røde tråden er der og at fokuset holdes på rett plass. Henger teksten sammen? Gå i gjennom innledningen og tittelen, samt avslutningen. Der vil man gjerne gjøre et par endringer. Step 8: Finpuss Gå i gjennom hele teksten nøye, finn skrivefeil og sjekk lengden på setningene. Sett litt flere punktum! Omformuler setninger som kan være bedre. Dobbeltsjekk at tittel, kilder og fagbegreper er med. Har du et ok navn på dokumentet? Sidetall? Header-tekst? Dato?
Step 9: Lever Enkelt og greit: Lever inn oppgaven. Dette er veldig viktig, siden alt arbeidet blir for ingenting om du ikke leverer!
Step 10: Gratulerer Du har nå forberedt, skrevet og levert tekst. Gratulerer! På tide å finne seg en belønning og slappe av. Fram til neste oppgave.
Tekst: Edelborg Reiss
Foto: Even Gullerud
DOOMSDAYPREPPING Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bør vi alle være klare for at en krise skal inntreffe. Som vi så da koronaviruset brøt ut, kan man alltid risikere å bli ufrivillig hjemmeværende. Da viruset herjet og landet stengte ned, ble det ramaskrik blant mange. Folk strømmet ut til butikkene og hamstret matvarer og andre husholdningsartikler (bl.a. dopapir). DSB lanserte i 2018 en kampanje kalt «Du er en del av Norges beredskap». Dette skulle engasjere folk til å være klare hvis en krise skulle inntreffe. De mener at alle burde ha et eget beredskapslager for å klare seg i tre døgn uten vei, strøm og vann. Men hva med oss studenter? Jeg tror de fleste av oss ikke sitter på et 72 timers kriselager i hyblene våre. Hvordan kan vi tilpasse beredskapslageret til et studentbudsjett? Ved, gass- eller parafinovn til oppvarming: Okei, her har vi vårt første problem. Jeg kan vedde på at ikke en eneste student gidder å bruke verken storstipendet eller Voldakortet på en ovn som skal stå i kjelleren hvis dommedag melder seg. Det er dyrt og vil mest sannsynlig oppleves som unødvendig. Jeg har sendt mail til DSB om denne. Svaret fikk jeg fra fungerende kommunikasjonsdirektør Tore Kamfjord. – Hvis du ikke har en alternativ oppvarmingskilde, anbefaler vi at du avtaler med naboer, familie eller venner om å gi husly i tilfelle det skulle bli virkelig kaldt og strømmen skulle falle ut. I tillegg kan det være lurt å ha varme klær, pledd og soveposer.
To pakker knekkebrød, en pakke havregryn, tre bokser middagshermetikk og tre bokser pålegg med lang holdbarhet: Altså, dette passer jo perfekt. De fleste studenter har allerede dette! Det er også billig, så om du ikke har det fra før av, tærer det ikke så alt for mye på lommeboka å gå til anskaffelse av dette. 9 liter vann per person: Fyll opp! Dette er gratis, men det som kan være dyrt er beholdere. Bruk eventuelt pant du har fra før av. Tomme ølbokser funker også. Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade: Dette er dyrere og kanskje ikke noe vi alle koster på oss til vanlig. Her anbefaler jeg å tørke sin egen frukt. Ikke spør
PÅ STUDENTBUDSJETT Kokeapparat på gass: Her ville jeg anbefalt et turkjøkken. Det er jo faktisk ikke dumt å ha hvis du skulle få lyst til å spise en bedre romantisk middag for to i skogen (utenom dommedag da, selvsagt). Det er også litt dyrt dessverre, jeg har spurt DSB om alternativ. – Vi anbefaler at du har litt ekstra av matvarer med lang holdbarhet, som kan lagres i romtemperatur og spises uten varmebehandling. Gode eksempler er knekkebrød, påleggs- og middagshermetikk, energibarer, tørket frukt og nøtter. Stearinlys og fyrstikker: Dette synes jeg alle skal ha uansett. Det er superkos. Man må jo holde romantikken i live under en unntakstilstand også!
Dopapir: En annen ting vi har lært av ms. rona, er at folk har et fryktelig behov for dette. Kjøp en pakke som bare skal brukes ved dommedag, så slipper vi hamstring i siste liten. Litt kontanter: Gammeldags, men greit nok. Gå til nærmeste minibank, ta ut litt cash og gjem det under madrassen! Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser): Uff da, denne var litt skummel. Vi trenger ikke å gå nærmere inn på det. Det koster 250 kroner for ti tabletter på apoteket. Mine egne forslag
Varme klær: Godt vi bor i Norge, de fleste har vel dette. Førstehjelpspakke: Ve l di g kj e kt å h a, m e n hvis du ikke gidder å kjøpe det kan du jo prøve deg på en DIY-versjon. Plaster er veldig overvurdert, papir med litt teip funker like fett. Batteridrevet DAB-radio: Faktisk veldig viktig i en unntakstilstand/dommedag. Kan meddele at jeg allerede har en. Det skaper en veldig «morgenstund har gull i munn»-stemning hjemme hos meg. Antibac: Veldig kjekt å ha til neste pandemi! Kan også slenge på munnbind eller en slags vernemaske av noe slag. I koronaens navn.
Snus: Vi vet alle at nikotinavhengige kommer til å klikke totalt hvis de må klare seg uten det i 72 timer. Stack up, så de du bor med slipper å leve med et monster, i tillegg til at det er dommedag. Brettspill: Vi må jo prøve å ha det så hyggelig som mulig. Engangskamera: Fange de viktige øyeblikkene. <3 Dommedagsprepping er kanskje å sette det på spissen, men man vet aldri hva som kan skje! Samle kollektivet og spleis på et beredskapslager til husstanden deres. Når krisen inntreffer, vil dere ikke angre. Happy prepping!
Tekst: Rim Hjelde Elmofty
Foto: Mads Thygesen
16
KULTUR
Tekst: Nora Skavhaug
Foto: Mads Thygesen
Kjære Peikestokken. Okei, okei! Jeg innrømmer det! Det var meg! Det var jeg som gjorde det! Tom Hagen uttalte seg for første gang på NRK. Jeg har valgt Peikestokken. Det var jeg som tok tikibaren fra Fadderveka. Endelig er katten ute av sekken! Jeg vet dette har vært et stort mysterium, og mange har lurt. Så nå var tiden inne til å fortelle min historie. Jeg vet ikke hva jeg tenkte! Et savn til gode, gamle festdager? En trang til å toppe en slags kleptomanisk napperekord? Et mislykket rop om oppmerksomhet? Samme det. Nå er det ute i verden, og det er bare å anmelde! Jeg skal ta den straffen som ses riktig. Jeg skal innrømme at planen ikke var den aller mest gjennomtenkte. Den bar så absolutt preg av at den var en impulsidé, uten mye mål og mening. Men det var noe gøy ved det! En artig skøyerstrek i en tung tid. Og ikke minst var det et felles prosjekt for huset jeg bor i. Vi brukte over én time fra Årneset og hjem, en strekning som vanligvis kanskje tar 7 min. Teambuilding på sitt beste! Det at tikibaren verken sto oppreist av seg selv eller satt sammen lenger, hadde vi kanskje ikke regnet helt med ... Men vi brydde oss ikke.
Jeg tror jeg trengte denne tikibaren. Og den trengte så absolutt meg. Den ligger i hagen vår som et symbol om at det har vært, og vil bli lysere tider igjen. Den skal pusses opp og bli brukt på en diger hagefest når tidene blir bedre. For det må bli bedre! Så i de ukentlige koronaknekkene, nå som smittebølgen er oppe og nikker, kan jeg gløtte bort på tikibaren min, og huske at det vil bli bra. Men okei ... Jeg overdrev nok litt i stad. For det er jo egentlig ingen som har savnet tikibaren. Og akkurat det synes jeg er litt synd. Var det virkelig ingen andre som ville ta eierskap av en potensielt så festlig innretning?! Og var det ingen som skulle si noe på at den plutselig var borte? Er det ikke nøyaktig dette vi trenger i disse tider? Symbol på håp og fremtidige festligheter? Har koronaen virkelig tatt så knekken på oss? Enten det; eller så har bare alle andre innsett at det er jævlig upraktisk med en stor, stygg, partert tikibar liggende i hagen, som mest sannsynlig vil råtne før man får gjort noe annet med den... Men det var jo en artig idé, da!
NOVEMBER 2020
Før jeg beretter ut om en av mine dypeste hemmeligheter vil jeg bare si; jeg anser meg selv som et (ganske) bra menneske. I likhet med alle andre ganske bra mennesker har jeg en sterk rettferdighetssans, og jeg klarer vanligvis å skille mellom hva som er rett og galt. Til tross for dette gjorde jeg en gang helt bevisst noe jeg visste var veldig galt. Jeg skal nå ta dere med på en reise mange år tilbake i tid. En tid før både Trump og korona begynte å gjennomsyre nyhetsbildet. Året var 2009 og jeg gikk på barneskolen. Det var en varm sommerdag og jeg var på vei hjem fra en klassekamerat.
Det var det året hvor du akkurat hadde blitt gammel nok til å utforske lokalmiljøet i større grad på egen hånd. Jeg tok farvel med min venn og tok fatt på hjemveien, men plutselig kjente jeg meg slett ikke igjen. Husene, trærne og alle omgivelsene virket fjerne og ugjenkjennelige. I desperasjon løp jeg gråtende tilbake til huset til kompisen min. Han så min store fortvilelse og spurte hva som var galt. Det kom en mann i en svart bil som prøvde å kidnappe meg! sa jeg, skamfull over å ikke ha funnet veien hjem. Det tok ikke lang tid før mine foreldre, politiet og skolen ble kontaktet. Saken vokste rett og slett ut av proporsjon rett foran øynene mine og jeg sto nærmest maktesløs til å rette opp i det stadig voksende problemet. Så hva gjorde jeg? Ingenting. Det vil si, ikke absolutt ingenting. Jeg gikk rundt med dårlig samvittighet for å ha løyet til alle mine nærmeste i årevis. En gnagende følelse i magen, som ikke forsvant på mange år. Det er imidlertid ikke før i ettertid at jeg har stilt meg selv spørsmålet; hva fikk meg til å gjøre det? Noe alle oss mennesker har til felles er ønske om å bli sett. Vi er alle avhengig av bekreftelse og anerkjennelse for å føle oss bra og tilfreds. Som en ung gutt på en barneskole, med lav interesse for fotball, opplevde jeg til tider å ikke alltid få denne bekreftelsen. Kanskje kidnappingsforfalskningen ikke bare var et spontant innfall, men et utrykk for at jeg ville bli sett? Det er ikke like lett å reflektere rundt dette, da situasjonen ikke er like friskt i minnet etter 11 år. Men for at denne artikkelen skal ha en samfunnsmessig betydning og ikke bare være en sær historie, vil jeg komme med en klar oppfordring: Se rundt deg. På skolen, butikken, treningssenteret, på fest eller biblioteket. Et grunnleggende fellestrekk for alle mennesker er behovet for å bli sett, og jeg tror vi alle kan bli litt flinkere til å legge merke til, og ikke minst anerkjenne hverandre. Hvis du smiler og slår av et par ord med en fjern bekjent på butikken, kanskje de ikke trenger å fake sin egen kidnapping?
Tekst: Ulrik Hasselgård
Illustrasjon: Øystein Eiksund
NOVEMBER 2020
«En nonne er en kvinne som har viet seg til et religiøst liv. Det er vanlig blant nonner å gi et evig løfte til Gud om å avstå fra sex.» (Sølibat) Shoutout til Store Norske Leksikon og Dagen.no for å ha hjulpet meg å kunne definere denne ufrivillige posisjonen jeg har havnet i siden jeg flyttet hit til Volda. Ja, jeg er kanskje ikke kvinne og jeg har kanskje ikke gitt et evig løfte til Gud om å avstå fra sex, i alle fall ikke frivillig, men her er jeg da.
Misforstå meg rett, jeg elsker Volda og alt Volda har å by på, men sant skal sies når jeg sier at du som homofil i Volda skal lete jævlig godt dersom du skal prøve å finne deg en, som Bent Høie sa det så fint, «du vil satse på gjennom hele pandemien». Før jeg kom til Volda, hadde jeg tilbrakt 8 måneder av livet i Nepal, 18 år i Oslo og 1 år i USA (at jeg har bodd ett år i USA utgjør 90% av personligheten min, beklager), og aldri har jeg opplevd det som noe problem å finne gutter av samme kaliber som meg selv. Derimot her i Volda vokser ikke akkurat de med homofil legning på trær. En skal også gjerne være ekstra dedikert i jakten på å finne noen som ikke bor 5 ferjeturer unna.
NOVEMBER 2020
Tekst: Olav Amar Sherpa
Illustrasjon: Even Gullerud
Det såkalte Voldasyndromet har vel de fleste hørt om til nå. Voldasyndromet, om jeg forsto det rett, går vel grovt sett ut på at jentene i Volda legger listen ganske lavt, ettersom at antallet av gutter i Volda ikke akkurat tilsvarer antallet av jentene her. For å sette det i perspektiv, vil jeg da si at jeg som homofil i Volda føler på Voldasyndromet ganget med 5000. Føler at det sier nok, når det å lese «jakt meg» på Troika-sjokoladen får hårene til å reise seg. Jeg vet nok hva du tenker, og ja, det er faktisk mulig å være så desperat. Datingapper har jeg heller ikke hatt noe flaks med her i Volda, og kan mildt si at det heller ikke var en løsning på problemet. Dessverre er det en lei tendens at alle i området har en gjennomsnittsalder på 57. Og selv om jeg som sagt har opplevd Voldasyndromet til de maksimale grader, kommer det nok til å være i et annet univers før jeg i det hele tatt begir meg ut på å sjekke ut den eldre generasjonen med diverse eldre menn som Roger-Gunnar (60), Knut-Robert (56) osv.
Da jeg flyttet til Volda, sa vennene mine hjemme i Oslo at det sikkert er noen gutter her oppe for meg, og at jeg kanskje bare er litt kresen når jeg ser etter en likesinnet. Men når jeg sier at jeg ikke har høye standarder eller er kresen, så er det ikke bare noe jeg sier. Hvorfor skulle jeg siktet etter høyt, når jeg selv kanskje er en solid 3/10 på en veldig, veldig god dag? Det verste er vel at Oslo-vennene mine nok tror at kjærlighetslivet mitt i Volda er som en stereotypisk film om homofil romanse, der Timothée Chalamet er hovedpersonen. Om jeg faktisk skulle sammenlignet kjærlighetslivet mitt i Volda med en film, hadde det fort blitt en av Istid-filmene: Ganske mange morsomme momenter, men med et underliggende budskap om at jorden snart går under. I tillegg har jeg samtidig like ansiktstrekk som dovendyret Sid, en av hovedkarakterene fra filmen, og det gjør jo bare filmen enda mer relaterbar.
OKTOBER 2020
Samtidig som jeg håper at noen kjenner seg igjen i det jeg skriver, håper jeg at det ikke er noen som kjenner seg igjen i det, mest for deres egen skyld. Dersom noen føler på det samme, og vil slå av en prat om dette, så finner dere meg nok på Circle K klokken 23.50 mens jeg spiser på en vegetarburger en onsdag- eller torsdagskveld. Kanskje en dag finner dere meg også på Betel, dersom den nye livsstilen drar meg i den retningen. For de på Betel sin skyld, for så vidt også for hele lokalsamfunnets skyld, håper jeg virkelig ikke at det blir utfallet. Jeg gjorde litt research på dette med å leve i sølibat også. Der dukket det opp artikkel på artikkel om hvordan sølibat er en god ting. Blant annet leste jeg på bloggen til Espen Hilton at sølibat, for hans del, var nøkkelen til mer selvfokus, selvdisiplin og selvutvikling. Tre egenskaper som jeg personlig i en alder av 19 år ikke ser helt ut til å ha mestret helt enda. Kanskje jeg skal plukke opp denne nøkkelen og la den låse opp døren til et nytt liv? Eller kanskje jeg bare skal la det bli min undergang? Personlig er jeg mest åpen for det siste.
20
SPORT & FRILUFT
KRISTINES KURIOSA;
HVALER HAR BÅDE DIALEKT OG POPKULTUR!
I denne spalten ønsker jeg å kile deg i nysgjerrigheten! Som en oppfølger til P3-aksjonen mot plast i havet vil jeg fortelle dere litt om havet, og da hvaler spesifikt. Havet dekker 70% av kloden og er livsviktig for at vi og alle andre arter kan overleve. Vi kan takke havet for mange ting, blant annet at vi har oksygen å puste inn. Ta et øyeblikk og lukk øynene mens du tar fire dype åndedrag. Tenk deg at de fire pustene er all oksygenet du trenger i løpet av livet. Det første pustet kan du takke skogene, gresset og alt det grønne du ser på land for. Det andre kan du takke tareskogene for, de er havets skoger. De to siste pustene kan du takke en liten alge som det finnes veldig mye av, nemlig planteplankton. Utrolig at et så lite vesen kan skape så mye oksygen! Videre til det jeg egentlig skal fortelle om i denne spalten, hvaler! Hvaler er veldig interessante dyr, og det finnes veldig mange forskjellige typer hvaler. Blåhvalen er som mange vet det største dyret på jorda, men det gjelder ikke bare nåtidens dyr. Blåhvalen er det største dyret som har levd på kloden noensinne, til og med større enn dinosaurene! Det som er så morsomt med evolusjonen er at arter utvikler spesielle tilpasninger for å kunne overleve. Blåhvalen spiser krill på rundt 500 meters dybde og der er det ganske mørkt. For å kunne se, har den dermed utviklet en måte å bruke lydbølger på samme måte som flaggermus. Hvalen sender ut lydbølger som igjen reflekteres av det som er i veien for dette store dyret. Gjennom en fettvæske i kjeven tar hvalen opp de lydbølgene som blir reflektert og danner et bilde av hvordan det ser ut. Genialt, eller hva? Noen hvaler kan òg dykke ekstremt dypt. Gåsenebbhvalen, for eksempel, kan dykke ned til 3000 meters dyp! Til sammenligning har mennesker bare dykket ned til 130 meter uten ubåt eller lignende. Hvalene kan ikke bare se ved hjelp av lydbølger, de kan også snakke sammen. Fettvæsken i kjeven kan ta opp lydbølger fra andre hvaler, og hjernen tolker hva det betyr. Dette i seg selv er ikke så imponerende, men det som er utrolig er avstanden de kan snakke sammen på. Denne basslyden som lydbølgene er kan gå helt ekstremt langt. To hvaler kan nemlig snakke sammen på 10 000 km avstand. Det er like langt som herfra til Mexico! Så en hval som chiller utenfor norskekysten kan fint ha en samtale med en hval utenfor Mexico! Er ikke det sjukt? Det som gjør dette enda mer spektakulært er at hvalene også kan synge. De lager både klikkelyder, nynner melodier og har denne basslyden. De setter sammen alle lydene og mer trenger man ikke for å lage en popsang! Det som er gøy er at disse ulike sangene blir spredt ut på jorda til alle havets hvaler. Se for deg at en hval, vi kaller han Willy, som er på vinterbeite utenfor Lofoten og som har en sang på hjernen. Han går og synger på den, og etterpå er det tid for å svømme ned til Karibien for å pare seg. Der møter han en nydelig dame, og han synger denne sangen for å imponere henne. Hun får da også denne sangen på hjernen, og når de sier farvel og drar hver sin vei, så tar hun med seg sangen ned til for eksempel Antarktis hvor hun synger sangen for andre hvaler hun møter. Plutselig har Willy blitt hvalenes Elvis! Men det tar sikkert ikke lang tid før det er en ny sang som er trendy. På samme måte er det ulike dialekter blant hvalene rundt om i verden, og de blir spredd og blanda når de forflytter seg. En global dialektutvasking? Over til en annen type hval, spekkhoggerne. I motsetning til blåhvalen er spekkhoggeren et rovdyr som lever i flokk. De har veldig sterke bånd innad i flokken, som kun består av damer. Guttene blir kasta ut når de når en viss alder, og må finne seg sin egen flokk. Et godt eksempel på at denne arten er veldig familiekjær er en historie fra en dyrepark. Der var det en spekkhogger i fangenskap som fikk en unge. Dyreparken solgte ungen videre til en annen dyrepark, og da begynte moren å lage lyder dyrepasserne ikke hadde hørt før. Det var sørgelige lyder, som om hun var i smerte. Det var hun nok også, for det endte med at mora svømte ned på bunnen av akvariet og kom aldri opp igjen for å puste. Det sier mye om hvor bevisste de er og hvor sterke familiebånd de har. Alt i alt er havet generelt, og hvaler spesielt, meget fascinerende, og antagelig er det mye vi ikke vet enda. Håper du også kjenner nysgjerrigheten krible og at du har latt deg inspirere til å ta en ekstra titt utover fjorden neste gang du er ute og går. Kanskje er det en nise, eller til og med en hval der?
Illustrasjon: Adelene Agnette Johnsen
NOVEMBER 2020
Tekst: Kristine Selbervik Lund
SPORT & FRILUFT
ENDORFINBOOST PÅ PÅ U UN ND D EE R R ÉÉ N N TT II M M EE
Her er tre forslag på noen økter med kun kroppsvektøvelser. Det er tatt utgangspunkt i 16 forskjellige øvelser som kan gjøres både ute og inne. Har du en travel studenthverdag krever disse øktene liten tid av dagen din der du får skvist inn både styrke- og kondisjonstrening på under én time!
AMRAP 10 min
TABATA 20 sek arbeid – 10 sek pause x 8 (8 stasjoner med 2 øvelser pr. stasjon) Eks: 20 sek knebøy – 10 sek pause – 20 sek armhevinger – 10 sek pause ... osv … x8 Tips: For mer flyt underveis i økta; last ned Tabata-appen og still inn arbeidstid og pause. Varier gjerne på øvelsene etter ønske. Ekstra utfordring: Hvis du ønsker ekstra utfordring på enkelte øvelser, kan du kjøre kun én øvelse på en stasjon. For eksempel; 8 x 20 sek burpees (dette er en bra avslutning om du ønsker å puste og pese litt ekstra).
3 bolker med 3 øvelser pr. bolk, med 6, 9 og 12 repetisjoner. Jobb sammenhengende i 10 min på hver bolk. Her bestemmer du tempo selv, jo større intensitet, jo større utbytte vil økten gi kondisjonsmessig også. Her kan du også gjerne bytte ut og variere på øvelser etter ønske. BOLK 1 REPETISJONER
ØVELSE
6
ARMHEVING MED TOUCH PÅ SKULDER
9
HOPPENDE KNEBØY
12
1. Knebøy/hoppende knebøy Sykling – mageøvelse
BOLK 2 REPETISJONER
ØVELSE
6
BURPEES
9
PIKE PUSHUPS/SKULDERPRESS
12
PLANKE MED HOFTEVRI
2. Mountain climbers Rygghev
3. Utfall/hoppende utfall Gående planke
SITUPS
BOLK 3 REPETISJONER
ØVELSE
6
INCH WORM
9
DIPS
12
SKØYTEHOPP
4. Inch worm Skøytehopp AMRAP 20 min
5. Dips Situps 6. Pike pushups/skulderpress Glutebridge
REPETISJONER
ØVELSE
5
ARMHEVINGER
10
BURPEES
15
SITUPS
20
HOPPENDE KNEBØY/KNEBØY
7. Saksa – mageøvelse Armhevinger – med eller uten knær i bakken 8. Planke med hoftevri Burpees
Tekst: Åshild Skallebø Foto: Synne Saltnes Nedrebø
NOVEMBER 2020
21
22
SPORT & FRILUFT
LIVET UNDER
SEILENE Det er ettermiddag, nesten kveld, når jeg kommer ned til havna i Volda. Det er stille på vannet, og det hvite melislaget på fjelltoppene står i sterk kontrast til den fortsatt høstkledde skogen. I forgrunnen, fra dekket på en av seilbåtene, ser jeg en skikkelse i t-skjorte som vinker til meg. Det er andreårsstudent på friluft, Peder Aspenes, som ønsker meg velkommen inn på seilbåten «Beverly». Peder Aspenes t.v og Markus N. Håkerud t.h
Inne i båten, under dekk, finnes det to benker med et bord i midten, en liten vask, og vel, det er det. Hvert fall av «husting» man legger merke til ved første øyekast. På benken overfor der Peder har satt seg ned sitter klassekameraten og samboeren hans, Markus Nordberg Håkerud. Begge karene er nokså høye, jeg vil tro nesten to meter, men jeg får fortsatt overraskende god plass ved siden av Markus på benken som også er uventet myk.
Null forhåndserfaring Ideen om å kjøpe seilbåt, forteller de, kom etter ukene på Yksnøya i fjor. Det er en øy rett utenfor Voldsfjorden, som friluftstudentene oppholder seg på i to uker for å lære om sjøliv og seiling. – Det begynte med litt tomprat, sånn “aaaa, hadde vært gøy med båt da?” Også la vi inn et søk på Finn og fulgte litt med. Etter en stund fikk de napp på en båt som, av alle steder den kunne ha befunnet seg, lå til i Ørsta. Pluss at eieren hadde en båtplass de kunne få leie i Volda. Det var, som de sier, «meant to be». Utenom den korte introduksjonen på Yksnøya hadde de ingen erfaring med seiling. Heldigvis fikk de et firedagers kurs av den forrige båteieren. Men, som Markus påpeker: – Han gir vanligvis kurs som varer i over en uke. Og vi måtte jo lære oss alt det tekniske i tillegg, ikke bare selve seilingen. Så det gikk litt fort i svingene.
– Vi fikk også et intenst kurs tidligere i høst, legger Peder til på sin rolige tromsødialekt, og smiler lurt. Markus ler når han også minnes hendelsen, og forteller at de skulle til Geiranger for en tur med klassen. Da klokken viste 00, altså midt på natten, hadde de seilt i 13 timer. Tre kvarter før de var fremme, streiket motoren. – Da var det bare å skru på alt som var. Men vi fant ingenting. På dette tidspunktet var det helt vindstille, så det var ikke noen mulighet å seile i land. Til slutt hadde vi ikke noe annet valg enn å tilkalle hjelp.
NOVEMBER 2020
SPORT & FRILUFT
Intim plass Jeg spør hvor de sover, for utfra det jeg ser er det ingen åpenbare senger eller «soverom». Det viser seg at Markus sin seng er det jeg først trodde var en innebygd hylle. Ved nærmere øyekast ser jeg at det ligger en dyne der, men «senga» har så lav høyde at selv når dyna ligger utstrakt når den nesten i taket. Det er et virvar av ledninger på siden, og Markus forteller at han i begynnelsen var litt engstelig for å rive dem ut. Jeg synes det er et mysterium at han ikke har gjort det enda. Og at han, med sine veldig mange centimeter, får plass sammen med dyna der. Peder sover på andre siden av båten, og har en hel dobbeltseng for seg selv. På spørsmål om hvordan de ble enige om denne fordelingen, flirer Markus.
– Jo, nå skal du høre. Det har seg slik at jeg har kjæreste, og skal dermed ikke ha med noen hjem hit. Men Peder, derimot.. Det finnes også et toalett på båten, og dette befinner seg på Peder sitt «rom». Det blir intimt om morgenen, med andre ord.
På eventyr Markus og Peder har som mål å bruke båten så mye som mulig. De bruker den allerede som framkomstmiddel til friluftskurs, som var det de skulle på i Geiranger. Til vinteren vil de kunne seile til steder og stå på ski. – Vi har som mål å først og fremst bli flinke til å seile, og vi har planer om en lengre tur til sommeren. Også er det jo klart at når man først har en seilbåt, er jo det å krysse Atlanteren absolutt i tankene. De avslappede karene synes tanken på at de eier en båt egentlig er utrolig. De ser på hverandre og nikker bestemt når jeg spør om de vil anbefale det til andre. – Før har jeg sagt at man burde være innstilt på det. Men jeg tror faktisk at hvem som helst, hvis man bare prøver det, vil få noe ut av det.
Tekst: Anne-Kirsti Finstad Foto: Pernille Holsvik Ingebrigtsen
NOVEMBER 2020
23
24
INTERNATIONAL
SOUND OF PROTEST A war took place in the US in 1992. A cultural war between a young black rapper named Ice-T on one side, and the combined might of Americas white police unions on the other. The issue was with the 18th track on the debut album of his heavy metal band Body Count. It lasted just over 4 minutes and was called “Cop Killer”. On the track, Ice-T, an affable and well-spoken rapper, portrayed a young African American that was fed up with police brutality and had decided to take matters into his own hands. I’m ‘bout to kill me somethin’ A pig stopped me for nothin’! Cop killer, better you than me. Cop killer, fuck police brutality! Words that for a police officer sounded like death threats against him and his colleagues. Death threats that Ice-T and Time Warner were profiting from. They threatened with a boycott of all Time Warner owned subsidiaries unless the track was withdrawn. The executives at Time Warner, at least outwardly, if not always internally, took the side of their artist. Their argument was one of freedom of speech and the freedom of artists. On the opposite side was almost the entire law enforcement community in the US, along with countless politicians, the President and most of the board members of Time Warner. Their argument was simple, yet effective. Would you tolerate the same song if the title and target of its hatred was changed to “fag-killer”, as Charlton Heston opined? Of course not. So why would you tolerate it when the song was aimed at the police? In order to answer this question, and dismiss this line of thinking, we need to talk about power. Both in the literal and abstract sense of the word. The police are commissioned to uphold the law and they have a monopoly on violence in order to do so. A cop is for example allowed to exert violence on a suspect in order to arrest them, while any citizen doing the same would go to jail for causing bodily harm to another person. The police also have a higher status in society, especially compared to gay people. For many decades you would face violence or threats if you were openly gay; or even just “suspected” of being gay or “different”. I sincerely doubt very many police officers in western societies have ever been shunned by their entire family for picking a career in law enforcement. Power is the key. Without power you become one of the voiceless, one of the millions whom society neglects and forgets. Ice-T was simply voicing his frustration and anger at how African Americans had been treated by their oppressors for hundreds of years. His only crime was doing so in an era where his voice could be heard by millions. In the end, Ice-T relented, citing that he didn’t want anyone else to fight his battles for him. He had withstood over two months of constant media pressure and attacks from enemies and friends until he withdrew the track, following numerous bomb threats directed at the Time-Warner offices in California.
Illustrasjon: Lisa Fylling Tekst: Bendik Almås
NOVEMBER 2020
The track is, sadly, still relevant today. 28 years later.
INTERNATIONAL
Tekst og foto: Fady Gemayel
GENERATION KOKOSBOLLE
As an international student from a different continent and a middle-eastern country, Lebanon, I have been preparing myself mentally to avoid any culture shock that could occur once I reach Volda and get in touch with other students. For over a month now, I have been living on the third floor of Porse student residence along with three other students: Jenny from Norway, Matteo from Italy and Alicia from Germany. Surprisingly, it did not take much time for us as neighbours to become friends who cook for each other and hike together on Sundays. One Saturday night right after our communal dinner, we had chocolate-covered marshmallow treats for dessert. After gulping almost half of the box, we realized that we are all familiar with this treat. In fact, it exists in our home countries under different names: “Kokosbolle” in Norway, “Chicchirichì” in Italy, “Schokokuss” in Germany, and “Tarboosh” in Lebanon. We didn’t stop at the who-invented-them question because we got taken by the memories and feelings these treats evoke in us, which some of them, to our greatest surprise were common. “Chicchirichì”, being the Italian onomatope of a rooster crow, is the first word Matteo has ever learned. “Kokosboller” remind Jenny of her family weekend trips where she was allowed to have “something really sweet and good” as she describes. A quick research revealed that these sweets symbolise “home” for Scots around the world. In Denmark, these confections are traditionally handed out in school by children on their birthday. In Israel, sociologists have found that these delicacies are consumed as a comfort food by Israeli expatriates in the United States, evoking nostalgia for their childhood. Peculiar and fascinating for me, was to find out how a small treat could reveal so many things. A treat, which I thought only Lebanese knew about, was almost universally consumed. A treat, that, despite our nationality or geography, connected us and unified our stories. Being in this place, discovering our differences is an inspiring and enriching experience on its own. However, I think that we need to focus as well on searching for and recognizing our similarities. I believe we will be astonished by our findings. After all, having differences doesn’t necessarily mean being different. And, being an international doesn’t necessarily mean being a foreigner.
25
26
INTERNATIONAL
v Eg sna føla ma r ng
Very niiiiice!
De t Wawawewa! Sacha Baron Cohens new film De var i t “Borat: The subsequent moviefilm” has just Vid gjord recently been released by the Ministry of a del re, so Agriculture on Prime Video and it has caused h som ar o m a lot of buzz online. The movie is a sequel to g pra ville så the 2006 hit comedy/mockumentary Borat. ksis eg ... Borat 2 came out of nowhere with only a couple Me of weeks between the announcement and the n me spør release of the film. There has been news from d rø sm uta earlier this year about a Trump impersonator n å ysta målet m crashing events or a person dressed as Borat i? un tvil driving a car around. These might have been du nen, e. He Eg r s clues that this movie is happening, but they mu kal få ein sk reg a went mostly unnoticed. The movie also features n nok n i fle meg rrevery recent themes, such as the Covid-19 ti o m ire tim l å ha pandemic, which tells something about the ed den ar. E Eg speed at which they rushed the production. som g kan du h gje e l det as ret ller ik t k på . Kva v . Eg h je sjå k a a vifo r de r ei bor Borat is a journalist from Kazakhstan, and he has an important mission to achieve: Deliver a present vice president ikkfor the g rm je v like of USA. If you are any familiar with Cohens previous films, you can expect this present to be something a monkey e b t som entle H e r a g (or his own daughter) and the journey ends up being hilariously complicated, chaotic and ridiculous. e li g r slau du ik sjølve r tent jorde a st? realklife je situations Most of this film takes place in real life situations, where Cohen was living as his character and infiltrating sjø diale v måt ( P lv o kta and events, for example Trump rallies and homes of Americans. The story works surprisingly well and it isle very e asecoherent, De considering most of the footage is from hidden cameras and they had to piece the material , se pple som t er together afterwards. e i no vd Kan The technical success can only be admired. ein kon at noM s g k r j di ed unn kje m leklimits Cohen is a master of dark humor and he is always willing to take a step further to testathe of he can get etwhat nne t i t l e ? E nationalities, at ind utar away with. His previous films have been filled with stereotypes and impersonations of different g h r ei kalike e t Brothers Grimsby, where he turned himself into a drunken football fan. m add r fi u e ia riere å nst sdåu n sk llfaevil sta m m Borat 2 comes out as very offensive, controversial and sometimes even painful to watch. Cohen, dressed as an ll ik u r n t e n Jewish demon, walks into a real synagogue meeting unaware people. In another example he wears a KKK robe in an kj e k nokfoom American political convention, and certainly makes you wonder how he is not in jail yet. Disregarding the outside lag r appearance, he is actually trying to ridicule and fight the systematic racism in the political system of USA. Cohen has Eg a å k
du an he l det as ret . K v t. på kvif a var ikk or m j Ha e vere e b r slau du ik sjølv st? kje s (Ple jø ase De , se t er Kan ein s dia kje d grun n lek t? E et er e til gh i ka add r Tekst: Heikki Ketola e ia ll
been loud in his protest against the political scheme in USA in the last few years, which might be the reason he took the job to make this film.
Borat 2 is a non-stop hilariously painful-to-watch comedy, where the viewer needs to have a very good sense of dark humor to actually enjoy the story. It is definitely not meant for the most politically correct people. I felt the movie tried a little too much to have a family relations story to it, which felt tiring in the middle of laughing out loud. It is of course nice to see the contrast and to have some meaning to the film, but I don’t feel like it fits the style.
So sit on your loyal Azamat Bagatov chair and relax.
NOVEMBER 2020
INTERNATIONAL
IT´S TIME TO RE:ACT!
27
vK re a e i sn yxe d i uD« la h e a k r s ?t rav Re:act Volda is a place to find friends, have fun and es o ellits gE x y u make a real contribution to society. The youth social d elai h redn ratarp ans k organization Re:act has the aim to make the world a t » lie ov k, kk better place where everyone is equal. They have 8 local ksiv ,atkø e amass idlev a raløf r a h e lo organizations spread around Norway. Peikestokken met i na rav avk ev ie , krøm g gem g gnam with the leader of the local Re:act Volda organization eryø l t id m t he ed it i Shehan Kolambage to find out how our fellow students tim nah t ierb g .ggell gidna nav ra t f ø n s d n eD can contribute to their work. ah r potte .tkelai e mO ge rå gelek ni av t D n r f i g p s ø e s øy etr ?as il elieH nur re akkan å dem dut rojg t iV p e e t ha ret m n r f in td ed ev ro ad K. art it n nes oid ttil lev os ,er led im t os klof jks av ah ,åts t s e i t ale netto t før h n n e h r i m h e e kt. e ra kans m m edd e ttilb i nn pp an f b g a artsk geldit sgo ra mos g y r H m a j i l What are the main aims and values that Re:act is promoting? What are the main and most popular activities or events ø e r ru å t s e tl ra ak r .ge åa es lliv ndt ile liv a? s di ltsua r ed ta d id yxthat øh sal ge men e p akiep s ge e iskarp gEte pe y you have rorganized? y n t a e et want l e o neistthat k tn å a sk folk – We na ... s ennfree ?from mitto create a world tke esneis,full e ta ore pp e rah , åm ta s ellu ksdof justice idand g g spoverty. jed a l h t « o u l t t s e p havekmany ginvolving by giving them – We M m s We htryato ra people in,mentally, si events egimmigrants and d litt neminorities, rel both ai tk r ehelp stul on eFor e an gel we had s ne ahcalled nakso that p« aware e g ei s e mknowledge p n n they are ofs thenproblems in the world, ele refugees. example, activity “Mat og prat” o e g f ø p n v m r r m e im e s allgt e different events e a le people exy or dphysically, ar,»atwe øorganize h »g ,relwhere idro eat, communicate and aimed toahelp ratgather e at d kwhen n d åcould f id låm tsyør d a etogether, g d o p e l g dipeople. t k m d . u a s o e e h r e a n st focuses,ynhere ale Asefor n friends. main in Volda, work to a those who live in refugee-centers n evWe also gdon nnour åfwe E k ,r te integration. os find ddhelp ?im .elivt å n kt? development eg lekrwithåstheelocal e d lanand nafor e tt reWetetry m i E d e sustainable culturals to integrate communities. We offer them example f t e g s g s « n o r iale international k xe egahilocal e e e with H d v g ajrfor ybwomen. ke pluts involve everyone: immigrants, n ar astudents ggihomework for kids and swimming dug .yxes r help kre activities ktealaid, eyllear nand erre s nie ,n lak s e nov j d l g eleand refugees in order to .work i d ø e u a take them to museums and i lWe f k D goals. can tk ,together ,d explore sootsih to«tachieve å vl they åf gtours d n elle g» h kpeelan rour t where vkwe v te aK .tke Norway and get to know erra gem å i e a m a a r r n local communities. Now organize e .eir m t oko r, m e add s s k t fl ggfoø li », ejksn l g p ej e lak mo awhich å lit it erie o ,im giactivities you have aetarget group that your activities are aimed to? a lot of interesting together with Green Fingers å k g g h rke n so Doen i g l n l ajkrk p få s u vk ra+tand de em nie l m .ram ned de is the Re:act. m å under t rarr For k ed gthis id aErasmus jexample, åproject E e er e tt ei seyf nie d bna å e a s t e l dig eg er – fRe:act ? org is tmade f e e t e s n tk had “Potato-picking” people r xy from s , really jks ieD tleusnwhich sex gd uda ofi ayoung ewas fe 15 to 30 years and we p gesemester øsuccessful. mo e we t a t n g l m g n j a j d e e s i r y D are looking iale mainly na people i iasalvolunteers and organizers lle diafor young ny k eku aryø dis ni ejkki r ta re rata tsetHow ektare devoted åtopeach hour kt. of .different et vcampaigns. i re d o l i k d e s But activities can the students of Volda university contribute? k i e n k m e t t j i v . s ? s k Kan orie a t t js e h gE . eors r tnano *S .en fmarf mos a l raltik aHgender r x and everyone, religion, nationality, å skje rregardless il o aofmage, y . . e b i, o to joinieourgactivities ro isropen tti ** organization gismwelcome trohelpegie ra ted r atSand help ena of –,nOur ejg for e anything else.ikEveryone everyone. If you want to f m v g k r g e a s j må m å k ,g em lifestyles, e å ed etka einsregn em re h ie r people art to make somenimpact ltn mos ed ongethem, creating a better jworld! ten åd tortchange it g their åp l s lb k g i e a a , i g t v r l n i o l n e e v s eg nhere and find rojg tnet ri l rd something kis the place sfor you. You can come bef fyr i tå id ge d ge Re:act i t g d e e e h a s v syn g pra n v yourself t ale re tta whogeyoutawantm la to va de i n and ada regardless ofavwhat kraohn test tar p a t geyouostudy o r tke dem ennedfor l . i å ! t k j t e become in the future. g If you thenpassion O n havelitanpassionginside as o laid er s å? atke po vlø navyou, p m e s i e e aSr d noinøa i k o n n h e n if iyou to change thegworld; about yrn exy Har p therefairmand velp ies tynshareåour navalues e e ,atk u everyone, n Re:act tfor storefulfill . e d g rei***tnhan tt amnite s t o p i S free world can help you g l t e r n i t ta d okon t t l a å t s yxethatkpassion. n n e ge , ddiale,kfonretto føgrjhe avan ei m s n re o h o n a n n r e g e å t. H ei pp arnm akt ger kka em ,d aldro p rakk ,rell ns no nnejk e f h ø s r s e t n We are looking for both members and participants. If you want i e r e m a r n sk, eark. tK untdegile li rle? n tg ,å re e sadmember, kka gor sInstagram. ta li etå ussonraFacebook myou ldro rukkato become k e n d e ? a vaav t fol d vet mg d pveåntis can contact e n n e i å d s a gE kon ns ni haar ien s k e itt h iale ejgget much moretsnfi t reirra nyou xes ).but 50kr per semester, j ,ks nah t i nakMembership o costs r. blitt kdjeedndneesormm . a in i y a . a , k k e e a ås s å e llai r r k s k k t t n eg ! O ei s me nad d it. And racourse,uwe d are looking forward to seeing mmany from of t f del jg ejk .te aas p allt m n i me diaal kkaorpe exy d n d å h e g a D etra jkki lla h as possible r on our next events: Cooking yre e and rTheme g. E f f e rt te people a dia tedket ausn id sy l r v a o y i s s e i at e ò g et t nan,e tlan lek g lla gour ne oed more. alk n ddeiat dsk ntest e t? g« rloåt ramuch nk å Plastic-picking activitiesoand d e Check h g ejkym evenings, a isskn p u e g e l , l r å l l l l e u e e h mthe upcoming e nk tse eInstagram and Facebook to follow events. u l h krta em re es å me a ovkee leg , so ler «p ar ied Welcome to Re:act! usnes os et til tryø i e h e d . e l » m e l n n m e a t n n h l på t» eg s a sn h ? ve aokko or,omrd føla , enla dde f -tki pyh ttåf ra klatxe n e sEgrkeleknursa o d n å r s t ed si t s te å d ka g e m va t øh igg n i r s hfoarn etu ta try rf nie er d gud erke,i jaa i sexy p e k d å x , å n k e ia kj y. De laeddia na h diale n ied tS har t. Delekte. Kg ette ie rah gnava t va dleekt isto kt. t j . e a a m rie t t n fa r t s ò !re yxe kgnpå mg m rengskje iskitiel ong m i, og .
ale ulleåte ykje hel kje å ed e ein kt e dn e ler anbe in fy å juk g syei g pra seie fale r ek ntehe t i min ons st ensairkpå . ona e. r se t- ? H S a or m *** ut eg n, fontane gxy. Stav r eg ei a , jer ma r ei g tie p m nge kt lt ådå s h ei sharekt aneittteeg erleg eg vå rsk, tadr e v d td t d e i r! ar. i sexenne. r med ialekt! y diale ope Om gut kta n t , de nor il å sn t er d, m akk e n Tekst og foto: nds en ord a k laJermacane nok ? Eg kkurDaria a t h nds k o a ar p er de n ikkj an kl k, ja, edd e t. å e e yst har ò Det t gjNOVEMBER 2020 g m ren fasite åk nul gh n y k le d je å elle r ei h s e eie.
28
INTERNATIONAL
THE BLACK GOLD
Bergen has it, Tromsø has it, and even Lillehammer has it. Only Volda University College is lagging behind. VUC is the only high-level educational institution in Norway without a coffee bar. But you can start breathing again. There are plans to fix this problem. The unique smell, the intense taste and maybe a nice mug to keep the hot in the pot: Drinking coffee is a usual and beloved habit among many students worldwide. While taking a break from studying in the library, or just to have something to sip on when meeting up with friends - this is where coffee becomes as natural as breathing. But when it comes to coffee, opinions differ. Some want a strong Espresso; some are fine with cheap filter coffee from the machine and some like to have a fancy Latte Art. Design, Art and Handicraft student Veronica Øverli usually goes for the Americano in school. – The quality is quite ok, but a real coffee bar would be amazing, she says. I think, in 2020 we might desire more than just cheap coffee from the machine. And this might actually be on the agenda. Last year, the university hired an architecture company to reinvent the common areas in the heart of the university college – Berte Kanutte. According to the analysis from January, there is a need for more common flexible areas, like Rokken and the cafeteria, where students can meet. Until now, those places make only 1% of the university. The changing proposals range from new room facilities for student organisations in the “idrettsbygget” to putting the cafeteria together with the library. And the plan for a coffee bar inside the library can be found their too. This proposal also pleases the head of canteen, Trond Bratteberg, as he tells me: – The first draft makes a good impression. It is time for us to get a real coffee bar, so that we can spread our offer locally in the university. We also might be able to stretch the opening hours. A big problem until now is that the canteen always needs at least two staff members to stay open. “A coffee bar could be run by just one salesperson and therefore have longer opening hours, Trond explains. This would not just be positive for the canteen, but also for the feeling inside the university in the afternoon. It is quiet odd for me to see how BK is getting extremely quickly empty after the clock strikes three. A coffee bar opening in the afternoon might attract more students to stay at school. And the coffee lovers make advantage of better quality. However, this is so far just a plan. Johann Roppen, principal of VUC, mentions two possible places: The coffee bar could either be moved to the library or inside the old “grisehus”, the brick building by the library. Whether and when this might be turned into action, is not sure. At the end it all depends on the motivation to bring this idea forward and on providing the money. All we can do as students is to keep reminding the responsible persons, so that our simple dream might come true.
Tekst: Janina Wildermuth
NOVEMBER 2020
KULTUR
KVA ER EIN SEXY
DIALEKT? «Du har so sexy dialekt», kviskra han i øyret mitt før han førte penisen sin inn i meg. Eg var stille under heile økta, kva var det han nettopp sa? Eg pratar vossamaol, ei veldig brei dialekt. Heile livet mitt har eg alltid syntest eg har snakka veldig mørkt i tillegg. Om eg er rundt folk som snakkar austlandsk, eller «pent», følar eg meg mandig når eg snakkar. Kva skjedde med at denne dialekta, som eg følar mange har vanskeleg med å forstå, har blitt ei sexy dialekt?
K v a er e in s e «Du x y dia var har s lek t? o Eg stille u sexy p n d r d a i a s t e n lek a r a r h føla kka ve vossa eile ø t», kv i m ma r eg m ldig m aol, kta, k skra h va nge ei an ø e har g ma rkt i ti veldi var d i øyr g n e e l v d t t De b a m i h n g leg r s t k ele når e g. Om ei dia an ne itt før De var i gm gs h s t gj eg lekt. ttop n e V p a o tud d e i r d d n å fo akkar er run Heile sa? a . Kv del re, so e vel tradio live dt f rst l å a o t , m l s h k som har o m tid itt eks en eg k a r g l t blit jedde som it sn pra ville så pe egare ra at e byrja t ei å eg ks ik n se med a g i s x s y kul a på a emnt las o høyre ... dia at d , l p e lek Me s uge t måte har eg p ero at eg t? ns tisk «pl n p m h le e a ø e n r d ford g pra ge me e nov utsele uta røys småle i eg tar p d n elle g» h n t mu å tvi a mi? t er, ka h add å ver okon r, men a l n e s kele som du nen e. He Eg b n eg det , y å v r s d igg g er s forgu mu kal få ein sk regud rja sjø erkel nn dia exy. me arre , kv lv å eg få n i l o e k k t. K Det o m fleire g til å r som ar ska tenkje meg ans ti l h li ed k på kj de mar. alde nur eg s kv gg p E t r g n som Eg sk kjeft, ar sen arte? a dia å må k du an he gje jønar sett e suel Dei m lekt e ten e l t g r g i i de as re ller i i j n k a u p s ø k t k k s y r t y t j d t k e t ki e kva iddis ra mi e kon ntest atar p på . Kva v . Eg h je sjå tlar son er s å som fram ne. kvif ar d ar e bor ik li a e o S f i t t n e x g k r t f t j e e m r kst gjer m or me ***n, tane y. Ha e vere e bl som g ntleg å den ra p for g gje eg r du ald sjø ir te jor go ei r å ti , då s n v d l n l r a i s u se ltrekt sit eg herleg st? ikkje s ve dia t av m e at e i hatt gen e sta nok (Ple jølv lek g tv da av de der m ta åten g tv o a a r o a n De . s n e ed e , se pple som ein p ng ha n tilkn ng e t in iale vd er in er Ka er e n yt g o i n n k k on at no sexy h son sn å prat ing til ut til dia skje d grun k kje en å sn lek et e n til nn on s eller, akka or nord a t n r d ? , k e r E seg akka måte på, m land men ke no g h r ei ka at det add r fi igje r så s n ein en sk? E akku rdla n e riere nst n e n g r o s a x i a . y . llfa å sta så ma .) at d nakka ko er kan i t han ll ik rte ng kk r d kl u p e j k h j a e k for a e vid r ly å har t. De e gje lag e st å òg t tre fa a å lle de oar n k m n h u øyr r ute om se lle ykje g h t lit som nsu de å se t i a s h h l e e x nsi ie t alk ar få hyp kta v e tt høy nosis in f u rå S rt at d te på e t a v ang i har e nettet er! i se . xy
Det var i studentradioen eg byrja å høyre at eg «plutseleg» hadde fått ei sexy dialekt. Det gjorde vel litt ekstra at eg las opp erotiske noveller, men det er ei anna historie. Vidare, som tidlegare nemnt, har eg lege med nokon som forguda dialekta mi, og ein del har også peika på at måten eg pratar på verkeleg er sexy. Det var til og med ein fyr som ville eg skulle suge han fordi eg hadde så digg dialekt. Kanskje ikkje å anbefale i praksis ...
Men spørsmålet er, kan eg verkeleg få meg ligg på måten eg pratar på? Har eg ei makt med røysta mi? Eg byrja sjølv å tenkje på kva dialekt eg syntest er sexy. Stavangersk, utan å tvile. Herregud, kvar skal eg starte? Dei mjuke konsonantane gjer meg våt i munnen, ein skarre-r som knurrar sensuelt i øyra mine. S***n, for ei herleg dialekt! Om du skal få meg til å halde kjeft, sett ein siddis framfor meg, då sit eg der med open munn i fleire timar. Eg skjønar ikkje kva som gjer meg tiltrekt av denne dialekta, det er noko med den som gjer at det kitlar litt ekstra på visse stadar.
Tekst: Synnøve S. Hefte
Illustrasjon: Tobias Elgaaen Eg kan heller ikkje sjå bort frå den gongen eg tvang ein gut til å snakke nordnorsk, ja, du las rett. Eg har eigentleg aldri hatt nokon tilknyting til nord, men akkurat han kledde det. Kva var det som gjorde at eg tvang han å prate nordlandsk? Eg kan ikkje gje fasiten på kvifor me blir tent av måten ein person snakkar på, men noko er det. Det treng heller ikkje vere sjølve dialekta som er sexy heller, måten ein snakkar på har òg mykje å seie. Har du ikkje sjølv opplevd at nokon snakkar så sexy at du har lyst å knulle dei hensiktslaust? (Please, sei nokon kjenner seg igjen ...) Det er ein grunn til at det finst så mange videoar om sensual hypnosis ute på nettet. Kanskje det er ei karriere å starte for alle der ute som har fått høyrt at dei har ei sexy dialekt? Eg hadde iallfall ikkje klaga å høyrt litt sextalk av ein frå Stavanger!
29
( ]SÈ LEZ¸ :SPH´ Æ GSzMIWÇ FIHVSSQ? d «È ¾Ę ÂĘ ±ª « ÷Ęs« ĘI ¢ Âȱ¢¢ «Ę ÂĘ ±¤ « ĘsĘ ±ª» È È ±«Ę s¾ « Ę ±¾ĘÈ Ę ±â ÂÈĘ~ ¾±±ªĘ «Ęc±¤ sù ¤¤ĘݱÍĘ sÖ ĘÈ±Ę ±Ę ÂĘȱĘ « ĘÈ±Ę s Ý ĹÂÈÍ ü Ö±¤ sü«±ö éĊĘ?« Ę č¾ Â±¤ÍÈ ±«Ę» ±È±Ę± Ęݱ;Ę~ ¾±±ªĘ «Ę× Ę× Ęs¤Â±Ę s«Ę ĘݱÍüĘ Ę ¾ sÈ Ö ù êĊĘ?« Ę č¾ Â±¤ÍÈ ±«Ę» ±È±Ę± ĘÝ±Í¾Ę sÖ±¾ È Ę±~¡ ÈĘ «Ęݱ;Ę~ ¾±±ªĘıĘ ±Í»¤ ʱ Ę «È « ÂĘ Â ¾ ~ « ĘÈ Ę ±~¡ È÷Ę× ¾ Ę ĘݱÍĘ ÈĘ ÈĘ ¾±ª÷Ęs« Ę× sÈĘªs¢ ÂĘ Èʱʻ s¤ĘȱĘݱÍü Ę¡Í¾Ýʱ ĘÈ s ¾ÂĘsÈĘc±¤ sĘZ« Ö ¾Â ÈÝĘ ±¤¤ Ę× ¤¤Ę Ös¤ÍsÈ Ęݱ;ĘÂÍ~ª  ±«ÂĘs« Ę ¾s ʱ« Ę× «« ¾ü I¾ â öĘ ĘëèèĘ¢¾Ę/ ¾« sĘ È s¾ ù I¾ U Ęȱ»ĘëĘ~ ¾±±ªÂĘ× ¤¤Ę~ Ę ±× sÂ Ę «ĘÈ Ę ª~ ¾Ę ÂÂÍ Ęs« ʱ s¤Ęª sĘ»s Âʱ ĘI ¢ Âȱ¢¢ «ü s ¤ « öĘêìüĘ9±Ö ª~ ¾
1PTUFS CZ +VMJF 8JLFO ,SPHTUBENP