Desember 2016

EIKESTOKKEN DESEMBER 2016

STUDENTAVISA I VOLDA Årgang 60

KOLLEKTIV MED SJEL PEIKESTOKKEN 60 ÅR

DET KOSTER Å BLI BEST

THE MAN IN THE DESEMBER 2016 BOOTH

1

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEIAR: Men kanskje viktigst av alt; i år fyller Peikestokken 60 år. Det har vi selvfølgelig viet litt plass til i denne utgaven. På side 10 og 11 kan du se en tidslinje fra 1956 og til i dag. Studentavisa har forandret seg mye på den tiden. Fra å være en studentavis laget for og av studenter ved lærerskolen, ble den på 1990-tallet en avis for både daværende Volda lærerhøgskole og Møre og Romsdal distriktshøgskule.

JUBILEUMSÅR Endelig desember, og snart juleferie!

Med denne utgaven kan du ta en velfortjent lesepause, eller ta den med deg hjem som hyggelig lesestoff i juleferien.

En av tingene du kan lese om, er det typiske fenomenet med studentkollektiv. Vi har besøkt flere av de beryktede husene for at du kan bli litt bedre kjent med dem.

Til å begynne med var redaksjonen mye mindre enn i dag. Redaktøren skrev gjerne flere av sakene selv. På 90-tallet var det omtrent 20 personer i redaksjonen. I dag er vi mange flere, og redaksjonen har lenge vært dominert av studenter fra mediefag.

Det nærmer seg et nytt semester, og vi trenger igjen et nytt styre. Flere av oss skal enten ut i praksis eller på utveksling, så derfor håper vi du engasjerer deg og hjelper Peikestokken på veien videre mot nye jubileer. Vi ønsker alltid flere redaksjonsmedlemmer – og veldig gjerne fra andre linjer enn mediefag. Det er viktig for Volda at Peikestokken er et organ for alle studenter og kan gjenspeile studentmiljøet. Det viktigste for å være med er at du er engasjert og har lyst til å bidra. Ta kontakt med oss på Facebook eller møt opp på informasjonsmøtet etter jul. Håper å se deg der.

PEIKESTOKKEN PEIKAR PÅ: - Den nye julestjerna skin på Rotsethornet

- At Vero Moda blir leigd ut igjen

- At sentrum flyt over med glasskår

- At nye Rokken-reglar kan gjere opphaldet ditt kortare

- At Student-TV framleis glimrar med sitt fråvær

- Men nye lyspærer på jentedoen gjer det lysare

- At nokon ligg og snorkar på skulen i helgane

- Fredag av Kjartan Lauritzen

- At grunnskulelærarutdanninga blir femårig

- At du må bli med i Peikestokken!

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Sunniva Agnete Trøen

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Natalie Kristiansen peikestokkenmail@gmail.com Nettredaktør Marius Sørgjerd Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Kristine Brandsdal Barane Vilde Aurora Drevland Klyve, Eilin Spolén Juva, Tarjei Engeset Ofstad, Julie Hjermstad, Marita Solheim, Andreas Søvik Helgeberg, Frida Ravna Rømo, Marlene Huse Renø, Ingvild Reed, Marte Helen Skarshaug, Veronica Turnage.

2

DESEMBER 2016

Julie Hjermstad, Pie C. Skagsoset Norseng, Christina Andersen, Hilde Tunge, Ragnhild Telise Kristoffersen, Naledi Forbord, Ingrid Hjellbakk Kvamstø, Lea Sofie Westad, Mette Bruaas, Pernilla Forsman, Live Marie Hagen Wold, Sarah Helene Christiansen Ystanes

Ane Mørk, Siri Husby Fiskum, Gunhild Kjeilen Kallevig, Simon Z. Nessler, Brede Bleiklie Thomassen, Erling Rognhaugen, Ole Christian Nymoen, Svend A. Aspaas, Sunniva Agnete Trøen Foto Fotoredaktør: Mats Hjelmeland

Søby Eidukaitis, Martine Evebø, Magnus Ruud, Arielle Demilecamps Layout Layoutansvarleg: Martine Vassbotn Evebø Mariell Midtbø Bøyum, Karen Sofie Engesund, Karina Søby Eidukaitis, Marte Sandbakk Korrektur Korrekturansvarleg: Even Ørjasæter

Nicole Dubé, Marie Harnau, Ryan Hamilton

Eline Korsnes Sundal, Veronica Turnage, Jonas Been Henriksen, Denis Merten, Karianne Løvlie Tuvmarken, Tomas Liberg Foshaugen, Helene Solheim, Martine Barkved Næss, Sunniva Tønsberg Gaski, Hanna Hauan, Ine Thorgersen, Silje-Lisette Tennøy, Simen Gald

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Katrine Nordeide Kuiper

Illustratørar Jørgen Fallet Mosand, Denis C. Merten, Lucy Jenkins, Karina

Baksideillustrasjon Denis C. Merten

International Internasjonal redaktør: Kishore Gajendra

Dagleg leiar Pernilla Forsman Forsidefoto Helene Solheim

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

24

20

NYHETER

trafikk for store og 4 Trygg små.

6

Kan refleksmote være løsningen?

7

Endeleg får studentane etterspurd opplæring

8

26

9

10

Med mål og mening Auka treningspress på instagram

10 Peikestokken 60 år KULTUR

INTERNATIONAL

26 The man in the booth 28 Happiness: What is it?

29 president election 12 Månedens SPORT 14 En liten julegaveguide Ny medlemsrekord for 15 Sexamensforberedelser 30 VSI Bli kjent med: 16 Dronninga av Dokfilm 32 Det koster å bli best

30

18

Vokt deg for vaktbikkjene

Reaction to the US-

SIST, MEN IKKE MINST

videre: Friluftsliv og 34 Veien naturguide

vi må bli bedre 35 Sexspalte: Den lille død 19 Hjelp, mennesker!

20 kollektiv

Det var en gang et

24 si «fuck you»

– Fortsatt ikke redd for å

DESEMBER 2016

3

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

Trygg trafikk for store og små.

Vet du når refleksen må gå?

Det er den tida på året hvor det er på tide å dukke dypt i skuffer for å lete frem gode, gamle reflekser. Men visste du at de går ut på dato?

Tekst: Vilde A. D. Klyve Foto: Ine Thorgersen

Vi kjører på strekningen hvor Aarseth Trafikkskule har opplæring i mørkekjøring. Det er veien forbi skisenteret, med 80-sone og ingen gatelys. I veikanten har vi plassert en mørkkledd person, dekorert med reflekser. Med fjernlysene på, skinner hun opp klart og tydelig.

På 200 meter avstand er hun en skinnende flekk. Når fjernlysene blir erstattet med nærlys, forsvinner hun.

Best før Sigbjørn Røys er kjørelærer for kjøreskolen, han instruerer og forklarer det som kan bety forskjellen på liv og død: Refleks. Dette visste du kanskje allerede. Det som kanskje er mindre kjent, er at den refleksen du har lett fram fra skapet, som du arvet etter din mor da du flyttet for deg selv. Den som ligger i vinterjakkelomma år etter år og bare ser omverden når du husker på det. Den refleksen, kan gå ut på dato.

– Det viktigste er å sjekke når man bruker refleks, er om den er merket med kvalitetsstempelet CE, det skal stå på refleksen. Og så anbefaler vi å ta en hjemmetest, sier Hélène Formo, rådgiver i Trygg Trafikk.

Testen går ut på å stå i et mørkt rom og lyse på

4

DESEMBER 2016

flere reflekser med en lommelykt, i nesehøyde.

De som har svak refleksjon kan kastes.

– Denne testen gir mulighet for å se om ripene det blotte øye ikke ser, har hatt betydning for virkningen, sier Formo.

“

Bruker du refleksvesten din mye og vasker den ofte, burde den også byttes ut ofte HÉLÈNE FORMO

Hun forteller også at refleks er ferskvare og må sjekkes hver sesong. Det er bruken som gjør den slitt, ligger den helt i ro i lang tid, blir den ikke ødelagt. Har du den i veska eller lomma, blir den derimot gammel og ripete.

Ifølge Formo finnes det en tommelfingerregel for refleksvester. Den går ut på at man ikke skal vaske dem mer enn 25 ganger.

– Bruker du refleksvesten din mye og vasker den ofte, burde den også byttes ut ofte, sier hun.

Nesten en ulykke Mens vi står der på den øde veien, kommer

det bil bak oss og kjører forbi. Han legger seg i andre veibane, og blir tydelig skremt når vår mørkkledde person, som har tatt av refleksdekoren, plutselig står nært bilen hans. Hun står utenfor vegbanen og kommer fra det uskadd.

Men uten refleks, så ikke sjåføren henne og svingtebrått unna.

1 av 10 med refleks Vi kjører ned fra skisenteret og inn i de opplyste gatene i bygda, og tar en liten runde for å telle refleksbrukere. Det er ikke mange ute og går nå. Klokka er snart halv åtte og det er helt mørkt, foruten de beskjedne gatelysene. Vi teller ett menneske i skinnende drakt, og ni mennesker uten så mye som en lysende bamse dinglende fra jakkelomma.

– Hadde jeg vært ufokusert og trøtt nå, hadde jeg ikke sett hun som går i mørke klær der borte, sier Røys, og peker på en dame i mørk jakke og skjørt like ved Betel.

| NYHEITER | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

TRE PÅ GATA 1. Hvor ofte bruker du refleks?

2. Visste du at refleks går ut på dato?

JULIANNE OSE FLØ

Studerer Sosialt arbeid, barnevernspedagog

1. Refleksen er på hver gang jeg er ute i mørket. Jeg synes det er skikkelig ekkelt når du kjører bil og ikke ser folk før de er helt nærme. Dette ble jeg mer obs på etter jeg tok lappen.

2. Jeg bruker helst refleksvest, jeg vet ikke om den går ut på dato. Og jeg vet heller ikke hvor lenge jeg har hatt den. Vi har en skuffe med reflekser hjemme, og jeg tror ikke noen har kontroll på når de går ut.

HANNE LØVIK SAURE Studerer barnehagelærer

1. Når vi går tur, bruker jeg refleks. Etter jeg fikk lappen bruker jeg alltid refleks.

2. Jeg visste det faktisk, men vet ikke hvordan man sjekker det. Refleksen jeg bruker ligger i bilen, men vet ikke hvor lenge den har ligget der.

MATS PEDERSEN

Treningsveileder og personlig trener for Stamina Trening Volda

1. Jeg bruker refleks når det er mørkt ute, alltid.

2. Det visste jeg ikke. Det er jo en nyttig ting å vite da, det hadde jeg ikke tenkt over selv. Den jeg bruker nå har jeg fått nylig, men den jeg hadde før vet jeg ikke hvor lenge jeg har hatt.

Viktigheten av refleks NÆRLYS

FJERNLYS

MED REFLEKS

UTEN REFLEKS

Refleksen vises på 150 meter. Det gir 6-7 sekunder til å bremse.

Fotgjengeren blir synlig på ca. 30 meter. Det gir en bilist omtrent 1-1,5 sek til å bremse i en 80-sone.

Du lyser opp på 300 meter Bilisten har 13-14 sekunder til å bremse ned.

Fotgjengeren blir synlig på ca. 120 meter. 5-6 sek på å bremse til bilen står stille.

DESEMBER DESEMBER2016 2016

5

/KOMMENTAR/

| NYHEITER |

Kan refleksmote være løsningen?

Gult, hvitt eller grønt. Refleks kommer i mange farger, fasonger og størrelser. Ikke bare er refleks allsidig, men den kan også redde livet ditt. Så hvorfor er det så få av oss som velger å bruke det?

Tekst: Eilin Spolén Juva

På tross av Vegvesenet og Trygg Trafikks mange forsøk på å få oss til å bruke refleks, er det ifølge en undersøkelse av Trygg Trafikk kun 31 prosent av den voksne befolkningen i Norge som bruker refleks daglig. Det er jo litt merkelig at prosenten er så lav når man tenker på hvor stor forskjell det kan gjøre og hvor lite det koster deg å knipse en rundt armen før du går ut i høstmørket.

I høst har forsikringsselskapet IF hatt en kampanje gående for å prøve å få flere unge til å bruke refleks. I samarbeid med Weekday har de designet alt fra capser til ryggsekker i et reflekterende materiale, som skal gjøre det lettere (og kulere) for unge å bruke refleks. Plaggene og ryggsekkene skal se hvite ut i dagslys, men når de er under lys i nattemørket lyser de opp som en ire i solen.

Det har også blitt holdt en konkurranse slik at folk kan vinne disse produktene. IF er ikke alene om å prøve seg på «refleksmote».Trygg Trafikk har i år samarbeidet med Moods of

6

DESEMBER 2016

Illustrasjon: Magnus Ruud

Norway om en kolleksjon der de blant annet har laget klokker av refleks. Klokkene ser mer ut som de man kjøpte for å midlertidig tatovere på håndleddet som barn, men Trygg Trafikk og Moods skal uansett ha for å prøve å gjøre refleks kult. I en spørreundersøkelse gjort av IF Forsikring sa åtte prosent av de spurte at de synes refleks ser stygt ut, og det var grunnen til at de bestemte seg for å ikke bruke refleks. Så hvis IF og Trygg Trafikk kan klare å gjøre refleks mindre «stygt», så er vel det bare en god ting.

I den samme undersøkelsen sa 78 prosent av de spurte at den eneste grunnen til at de ikke bruker refleks, er fordi de glemmer å ta den på. Kan det være så vanskelig?

Noen tips for å huske refleksen kan jo være å gå til anskaffelse av en refleks med en sikkerhetsnål som konstant sitter fast i jakken, eller hva med å legge refleksbåndet ved siden av nøklene? Det er en ganske dårlig unnskyldning å si at man «glemmer» å ta på

refleksen. Det finnes mange mulige løsninger på det problemet, og hvis man virkelig var interessert i å bruke refleks så hadde man fått det til.

Tolv prosent sa de ikke hadde refleks, noe som også er en ganske dårlig unnskyldning.

I vintertiden kan man finne reflekser i de fleste butikker. Flere steder kan man til og med få dem gratis. Så å ikke ha en refleks er vel i teorien da kun latskap, er det ikke?

På et sted som Volda hvor vi kun har noen få timer med dagslys og svært dårlig opplyste veier de resterende timene, så er det en ganske billig livsforsikring å ta på seg refleks.

Problemet er bare at bruken av refleks aldri har blitt sett på som spesielt kult blant nordmenn, men det kan som sagt redde livet ditt.

En bilist har ti sekunder på å reagere når du bruker refleks, mot kun to sekunder hvis du lar den ligge hjemme. Disse sekundene fra eller til, kan for veldig mange være forskjellen på liv og død.

| NYHEITER |

Endeleg får studentane etterspurd opplæring Frå hausten 2017 vil studentane ved planlegging og administrasjon få opplæring i dataprogrammet GIS. – Då eg kom til Volda vart eg skuffa over at dette ikkje var på timeplanen, seier Oda Næs Skoglund, student på andre året.

– Det er fysisk planlegging eg er mest interessert i, og GIS er eit kjempeviktig program innanfor dette området. Eg antok at det var naturleg å få opplæring i dette, fortel ho.

Ynskje frå studentane GIS, eller «geografiske informasjonssystem», er eit dataprogram det er viktig å kunne bruke i hennar yrke. Det har vist seg å vere ein viktig kvalifikasjon å ha når dei skal søke jobb. Utdanninga i Volda har alltid hatt undervisning i fysisk planlegging på eit overordna nivå, men ikkje i det detaljerte, som til dømes kvifor eit samfunn er bygd opp slik det er. Tillitsvalde og andre studentar i klassen til Skoglund, har i fleire år ynska opplæring i GIS. I fjor var det teke opp i eit møte med fagutvalet på avdelinga at mange studentar har interesse for fysisk planlegging og GIS. Høgskulen var positiv, og frå skuleåret 2017/2018 kan altså studentane velje dette som eige fag.

Tilbakemelding frå praksisplassar – Eg synast både fysisk planlegging og samfunnsplanlegging er utruleg spennande og viktig, og eg trur det er eit område ikkje alle veit så mykje om. Mange tenkjer at dette er byråkratiske kontorjobbar, men det er så mykje meir enn det, seier Skoglund entusiastisk. Å vere prosjektleiar for eit utviklingsprosjekt er draumeyrket hennar. Ho synast at prosjektet «Mellom bygningane i Volda», som Volda Næringsforum driv med, er veldig interessant.

– Dei ser på korleis ein kan få til ei betre sentrumsorganisering. Slik utdanninga har vore lagt opp til no, har det vore alt for lite om fysisk planlegging til at ein kunne fått denne type jobb, meiner ho.

Skoglund fortel vidare at ho kjenner studentar som har fått tilbakemelding frå praksisplassar og mogelege arbeidsgjevarar at mangel på opplæring i GIS er ei stor ulempe. Etter jul skal ho sjølv ha praksisperiode i Volda kommune.

– Det er litt irriterande at eg ikkje har GISkompetansen før eg skal i praksis, men eg er veldig glad at eg får den neste år, seier ho.

Glade for nytt tilbod Roar Amdam er professor ved Instituttet for administrasjon og planlegging, og er nøgd med dei nye tilboda dei snart kan gje studentane.

– Vi har mogelegheit til å tilby dette no, fordi vi har tilsett personale med høg kompetanse innan GIS og fysisk planlegging til å undervise i temaet, seier Amdam.

Han meiner GIS er eit nyttig verktøy, som mange av studentane vil få bruk for i arbeidslivet.

– Vi har fått tilbakemeldingar frå både praksisplassar og studentar at denne opplæringa er ynskjeleg. Det blir utdanna for få med denne kompetansen i dag, seier han.

Attraktive – Vil dette gjere Volda-studentane meir attraktive?

– Ja, studentane som går ut frå Volda vil få med seg ein verdifull kombinasjon av både samfunnsplanlegging og fysisk planlegging.

Dessutan fokuserer vi på planlegging og administrasjon av små og mellomstore stadar.

Også her vil våre studentar ha ein unik og etterspurd kompetanse.

Tekst: Ingvild Reed

Foto: Martine B. Næss

Institutt for planlegging og administrasjon (IPA) - Yrkesretta og tverrfagleg utdanning.

- Gjev eit grunnlag for arbeid i offentleg forvaltning, eller i privat sektor med t.d. rådgjeving og næringsutvikling.

- Til saman 180 studieplassar på bachelorprogrammet i Volda.

- Samfunnsplanlegging: undervisning i blant anna sosiologi, økonomi, statsvitskap. Handlar om effektiv bruk av landressursar og plassering av menneskelege aktivitetar, infrastruktur og befolkningsvekst over store områdar (større enn enkeltbyar).

- Fysisk planlegging: undervisning i GIS, landskapsanalyse og arkitektur. Handlar om bruk og utforming av fysiske omgjevnader.

Dataprogrammet GIS - Står for «geografiske informasjonssystem» - Programvarer for innsamling og analyse av geografisk informasjon/kart.

- Blir brukt i offentleg forvaltning, som kommunar - Høgskulen har fått tilbakemelding frå praksisplassar at opplæring i GIS er viktig.

DESEMBER 2016

7

| NYHEITER |

Med mål og meining Studentmållaget i Volda har no starta opp igjen. Deira første mål er å kjempe for nynorsk som hovudmål i den nye Vestlandsregionen.

– Eg er veldig glad for at han gjorde det, seier Eilev.

Tekst: Tarjei E. Ofstad Foto: Helene Solheim

– Eigentleg er det jo BK som burde heite Ivar Aasen, sidan ingen studentar veit kven Berte Kanutte var, seier Eilev Rossehaug spøkefult.

Han vart nyleg valt som leiar i det ferske Studentmållaget i Volda (SmiV). Fleire har allereie meldt seg inn, mange frå bokmålsbyar som Oslo og Bergen.

– Det første SmiV har gjort er å skrive under på eit opprop for å få nynorsk som hovudmål i den nye Vestlandsregionen, fortel leiaren.

Dette er ein kampsak som sameinar storparten av mållaga i landet.

Ringt opp av bokmålsbrukande professor Mållaget sitt sentralstyre har sendt Hannah Kolås til å hjelpe i oppstartinga.

– Det var på tide vi fekk mållag her igjen, seier ho og smiler.

Ivar Aasen vaks opp på Hovden, og Volda er i nynorsken si vogge. Det har vore studentmållag i Volda tidlegare, men akkurat kva tid det var, er dei usikre på. Eilev og Hannah ser ikkje på seg sjølv som spesielt interesserte språknerdar.

For dei er nynorsk noko personleg. Eilev har særleg eitt nynorskminne han hugsar godt: Ein professor ringte og ga han ros for å ha levert inn ei oppgåve på nynorsk. Sjølv var professoren bokmålsbrukar.

8

DESEMBER 2016

– Ingen snakkar nynorsk Nettopp det å bli akseptert og verdsett er ei kjernesak for mållaget. Å vere stolt av den ein er.

– Det gjeld ikkje berre tekst, for det er viktig å skilje mellom skrift og tale. Ingen snakkar nynorsk eller bokmål, slår Hannah fast.

Eilev vel nynorsk som ligg så nært opp til talemålet hans som mogeleg. Han er frå fjellbygda Lom, og er ikkje redd for å snakke den karakteristiske dialekta.

– Nokre føler seg mobba for dialekta si, sånn kan vi ikkje ha det, meiner Hannah.

Ikkje ei museumsklar målform I samtale med dei to studentmållag-stiftarane blir ein på ingen måte bombardert med museumsklare ord. Dei seier til dømes «einigheit» og ikkje det klassisk nynorske «semje».

– Nynorsken er meir fleksibel enn mange trur, poengterer Eilev.

– Kva er vitsen med nynorsk, om den moderne forma liknar på bokmål?

Hannah tar ordet: – Norsk liknar på dansk, så kva er vitsen med norsk, svarar ho retorisk.

Ein motkultur Hannah og Eilev trekk fram kulturhistoriske røter som ein viktig grunn til å ta vare på nynorsken. Då Norge ynskte å bli ein sjølvstendig nasjon på 1800-talet, var nynorsken av stor politisk betyding. Skriftspråket

representerte folket, altså bøndene, medan det København-orienterte borgarskapet i hovudstaden beherska dansk. «Mang ein mann går fri for Ivar Aasens skuld», skreiv Tarjei Vesaas, og sikta til at også bøndene no kunne skrive, og engasjere seg politisk.

– Vi skal ikkje drive aggressiv misjonering, men vere synlege, og vise at nynorsk ikkje er noko farleg, seier ein Eilev, som føler seg klar for å kjempe for målsaken.

Første slag står om kva for målform Vestlandsregionen skal ha.

Studentmållaga

- Det første vart skipa (stifta) i 1877.

- Dei noverande er Nidaros (i Trondheim), Oslo, Bergen, Agder og no altså Volda.

- Er ein del av Noregs målungdom, Ungdomsorganisasjonen til Noregs mållag.

- Målungdommen jobbar for meir nynorsk i alle delar av samfunnet, særleg skulen.

Helsing frå Riksmålsforbundet: – Vi gratulerer, og sier velkommen til alle

som er interessert i god, norsk språkbruk. Vi

har forskjellige oppfatninger, men også felles interesser.

Sverre Martin Gunnerud, redaktør i Ordet, riksmålsforbundets kvartalsskrift.

| NYHEITER |

TRENINGSPRESS PÅ INSTAGRAM Student Cecilie Aak meiner at Instagram er med på å skape eit større press om å trene. Sjølv deler ho mange bilete frå fjellturar, men ynskjer å motivere framfor å skape eit treningspress.

Tekst: Marita Solheim Illustrasjon: Stine Goksøyr

Aak studerer til å bli barnehagelærar ved Høgskulen i Volda, og synest det er godt med eit lite avbrekk frå skulebenken. Den største hobbyen hennar er nemleg å gå fjellturar, og etterpå deler ho gjerne bilete frå turane på Instagram.

– Eg har hatt ei interesse for trening nesten heile livet mitt, fortel Aak, og legg ikkje skjul på at fjella og den flotte naturen på Sunnmøre er grunnen til at ho har denne hobbyen.

22-åringen frå Åndalsnes er svært bevisst på å ikkje dele bilete der ho tydeleg viser fram kroppen sin. Ho ynskjer at bileta skal motivere andre til å trene, ikkje ta knekken på sjølvtilliten deira.

– Det verkar meir «skrytete» å dele bilete frå treningssenteret enn frå fjellturar. På fjellbilete er det gjerne utsikta og naturen som er i fokus, seier ho.

Negativ innverknad på sjølvbiletet Stipendiat Kethe Marie Elgesem Engen held på med eit prosjekt i regi av Norges Idrettshøgskule for å bidra til sunne kroppsbildar, og til å fremme vidaregåandeelevar sin helserelaterte livskvalitet. Ho meiner at ungdommen må verte meir bevisst på korleis verkelegheita ofte vert framstilt på sosiale medium.

– Det er viktig å bli bevisst på kva ein personleg vert påverka av, slik at ein i størst mogleg grad kan unngå å eksponere seg for innhald på sosiale medium som ein veit har negativ innverknad på sjølvbiletet, fortel ho.

– På Instagram florerer det med lettkledde bilete og det er stor konkurranse om å få flest likes.Kvar går eigentleg grensa for kva som er akseptabelt å legge ut?

– Kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom er viktig for å forhindre at enkelte legg ut upassande bilete. Det er viktig å vere klar over kva konsekvensar ukritisk deling av bilete og innlegg kan få, svara Elgesem Engen.

Ho legg til at det er uheldig med så mange urealistiske ideal på sosiale medium, og at desse kan vere ein medverkande årsak for at nokon utviklar eit dårleg sjølvbilete.

Urealistiske ideal Studenten Aak trur at modellbransjen, og i sein-

are tid sosiale medium, har ført til at fleire unge jenter får eit forvridd syn på sin eigen kropp, og at langt fleire slit med ei eteforstyrring. Det kan Elgesem Engen ved Norges Idrettshøgskole bekrefte.

“

Det verkar meir «skrytete» å dele bilete frå treningssenteret enn frå fjellturar. På fjellbilete er det gjerne utsikta og naturen som er i fokus CECILIE AAK

– Det er ofte ein droppar å gå ut døra fordi vêret er dårleg. Det er heilt feil innstilling, svarar Aak. Eit av Aak sine aller største førebilete er den spanske løparen Kilian Jornet, som er i verdstoppen. Han har nyleg flytta til heimbygda hennar, Åndalsnes. Jornet sa til Dagens Næringsliv at han flytta til Noreg for å leve nærmare urørt natur.

– Det er viktig med gode førebilete som kan motivere deg til å nå måla dine, seier Aak.

– Det å samanlikne seg sjølv med urealistiske og uoppnåelege ideal aukar risikoen for redusert tilfredsheit med eigen kropp, redusert helserelatert livskvalitet og kan trigge uheldig åtferd knytt til å endre på vekt eller størrelse, fortel Elgesem Engen.

Aak har eit bevisst forhold til kosthald, og ho meiner det er viktig når ein trenar aktivt.

– Sunn i vekedagane og usunn i helga. Det må vere lov, seier ho og smiler.

– Har du eit tips til dei som slit med å komme seg opp av sofaen?

DESEMBER 2016

9

| NYHEITER |

PEIKESTOKKEN 60 ÅR

PEIKESTOKKEN HAR FORANDRA SEG MYKJE GJENNOM TIDENE. NO ER DET 60 ÅR SIDAN PEIKESTOKKEN BLEI STIFTA, OG SIDAN DEN GONG HAR VI GÅTT FRÅ Å BLI TRYKT PÅ AVISPAPIR TIL MAGASIN. VI HAR I ANLEDNING JUBILEET SATT SAMAN EIN LITEN TIDSLINJE MED FORSKJELLIGE UTDRAG.

1960

1956

Slik såg Peikestokken ut i 1960.

På framsida var det mykje tekst og likna meir på ei innside.

Peikestokken blei stifta, men første utgave kom ikkje før i 1958. Her måtte ein betale og abonnere på avisa. Opprinneleg var Peikestokken laga for og av studentar ved lærarskulen. På 90-tallet blei det ei avis for dåværande Volda lærerhøgskole og Møre og Romsdal distriktshøgskole i Volda. Redaksjonen var dominert av mediefagstudentar og namnet “Peikestokken“ kom etter forslag frå lesarane.

1989 I 1989 var innhaldslista kreativ med innslag som “Peikeblomen“ og “Peikeprisen“. I tillegg til “Vi Peikar på“, der små og store hendingar blei fremma.

I 1985 kom VSI til landsfinale.

1992

Slik såg redaktør-sidene ut i 1985.

Desse blei kalla for “Pæresider“.

1995 I 1994 var framsida og logoen annleis enn tidlegare år.

Avisa var opprinneleg eit organ for lærarskulestudentar, men frå 1992 har det vore eit organ for studentar og lærarar i Volda.

2016

Visst du har lyst til å sjå meir og fleire tilbakeblikk kan du gå inn på knaggen.no/peikestokken

10

DESEMBER 2016

2012

Peikestokken starta i perioden 20092011 med å bruke Facebook som marknadsføringskanal.

I 2012 fekk Peikestokken ny drakt, når det kjem til logo og layout. I tillegg blei utgåvene trykka med ei kvit kantlinje rundt.

| NYHEITER |

1966 var det 10-årsjubileum.

Slik såg jubileumsnummeret ut.

I 1974 kosta Peikestokken 3 kr.

På slutten av 80-tallet blei avisa gratis.

1966

1974

1973 I 1973 var det “jammen keisamt å spela sjakk når motstanderen har diaré!“.

1985

1984 Framside i 1984 : “Eit bilete seier meir enn tusen ord“.

1995

1997 I 1997 blei det trykka 1000 eksemplar av kvar utgåve av Peikestokken.

I 1995 var spaltene “Tre på Treet“ og “Jonas i kyrkja“ å finne i utgåvene.

2003

1999

I denne utgåven var temaet mat, kor alt av innhald omhandla temaet.

To internasjonale studentar synast i 1999 at nordmenn brukar potet til alt.

Dette stemmer vel framleis?

Fjerde utgåve i 2003 si framtide, med årgang 47.

DESEMBER 2016

11

| MÅNEDENS |

“Man trenger ikke alkohol for å ha det...”

NEI. Man trenger ikke å studere for å stå på eksamen heller, men faen som det hjelper.

Den følelsen når du endelig får en følger på Instagram som ikke er en russisk pornostjerne.

Vi føler med deg, Magnus Carlsen.

Vi vet alle hvor jævlig det er å tape i brettspill.

BOKANBEFALING:

MÅNEDENS SPISESTED:

Tittel: «Så lenge det er stjerner på himmelen»

Hvor: Circle K

Forfattere: Kristin Harmel

«Kom tilbake når du har tatt deg en tur på benser’n» Denne frasen har nok et par heldige utvalgte fått slengt i fleisen når man har prøvd

Utgitt: 2013

å komme inn på Rokken, en smule for full. Det er jo en kjent sak at det som oftest

Så lenge det er stjerner på himmelen

hjelper å få i seg noe ordentlig fettete mat når man skal døyve partyfaktoren som

Hope McKenna-Smiths liv er komplisert for tiden. Hun er en nyskilt mor som driver

suser i hodet.

et bakeri og passer på sin syke bestemor, Rose. Datteren Annie har humørsvingninger

Siden det ikke er så mye å velge mellom av spisesteder i Volda, spesielt ikke på

som bare en tenåring kan ha, og bakeriet som har vært i familien i alle år er på vei til

nattestid, måtte vi denne måneden se oss nødt til å inkludere Circle K (tidligere

å gå konkurs.

Statoil). Jeg vil anta at minst ¾ av skolens studenter, på et eller annet tidspunkt,

Rose er på vei inn i Alzheimerens mørke skygge, men på de gode dagene oppdager

har tatt turen innom og enten spist en «medium superburger» eller ei baconpølse

Hope at bestemoren har en dyster fortid. Rose skriver en liste med navn til Hope og

i brød. Førstnevnte er det eneste de selger etter butikken stenges for kvelden, og

ber henne dra til Paris for å finne ut hva som skjedde med, den hittil ukjente, familien

man må derfor se seg nødt til å betale de 97 kronene burgeren koster. Men fy,

under krigen. Og overlevde elskeren til Rose?

så god den er! Sprø salat, saftig burgerkjøtt og ferskt brød. Også kan du ta på så

Hope reiser til Paris og det blir som en reise tilbake i tid. Hun går i gatene bestemoren

mye hamburgerdressing du bare orker. Jeg bruker masse. Jo høyere promille, jo

gikk i og møter mennesker som hjalp familien når de trengte det som mest. Hun får

mer dressing.

lære om hvordan slektningene flyktet fra nazistene og hvordan muslimene hjalp jødene.

Køen bruker som regel å være på sitt lengste mellom to og tre, og det med god

Hvorvidt alt er helt historisk korrekt kan diskuteres, men historien er god.

grunn. Burgeren hjelper deg på veien hjem til senga og den er sykt god. Når man

En hjerteskjærende bok om familiehemmeligheter og samarbeid på tvers av religioner.

er full, smaker som regel alt godt – men denne burgeren er like god selv uten

Dette er en historie om kjærlighet som er så ufattelig trist. Det er aldri for sent å gi

promille i blodet.

kjærligheten en sjanse, verken ny eller gammel trenger å ruste. De komplekse karakterene

Sett bort ifra lukedriften og minimalt utvalg om natten får du kjøpt deg mye digg

skaper en troverdig historie, uten at det blir klisjéaktig. I tillegg er det i begynnelsen av

snacks og mat på dagtid. De er flinke på å holde både butikken og toalettet renslig.

hvert kapittel, oppskrifter på bakervarene Hope selger i bakeriet sitt. Boken får tårene

Ja, jeg sjekker alltid toalettet på spisesteder først, da det gir en indikator på ren-

til å trille, men hver tåre er verdt det.

holdsnivået på kjøkkenet også. Kassafolket er joviale folk og stort pluss for at de har ordentlig softis-maskin med masse forskjellig strøssel å velge mellom.Terningkast 5!

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen Tekst: Julie Hjermstad

MÅNEDENS STUDENTTIPS: HAVARISTEN.NO

TREN I KULDA

SPRE JULEGLEDEN

Hos Havaristen i Ytre Enebakk i Akershus selger de havarerte varepartier til sterkt reduserte priser. Det vil si at butikken kjøper opp varer fra blant annet overskuddslager og trailervelt.Varene er helt fine og de blir sendt rett hjem i postkassa di for 79 kroner.

Å løpe ute gjennom vintersesongen hjelper på formen og forhindrer vinterdepresjoner. Pakk deg godt inn med klær, gode joggesko og en hodelykt, og kom deg ut.

Humøret er tusen ganger bedre når du er ferdig, samtidig som du forbedrer kondisjonen!

Eksamenstiden kan være en stor belastning. Da er det viktig å ta seg pauser for å senke stressnivået. Inviter et par venner over på besøk og få ordentlig julestemning ved å bake julekaker. Godt.no har mange gode og kreative oppskrifter som er enkle å følge.

Tekst: Julie Hjermstad

12

DESEMBER 2016

| MÅNEDENS | INSTAVOLDA:

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA.

MÅNEDENS RADIOPROGRAMMER:

MÅNEDENS STUDENTMIDDAG:

«Raae og Osnes» Hvor: NRK P3 Når: Mandag til torsdag, fra 11:00 – 13:00 Raae og Osnes er radioprogrammet som sender direkte fra kaikanten i Bodø, og med mottoet om å spre måkeskrik og kjærlighet har de sending to timer hver dag, fra mandag til torsdag.Totningen og nordlendingen skaper god stemning, og latteren sitter løst når disse to diskutere aktuelle nyhetssaker eller gir tips til hvordan man kan gjøre det slutt med kjæresten. Alle lyttere blir kalt lytterfjes og tirsdager for middelmådig Moldova.

Du kan ikke unngå å kose deg når du hører den pessimistiske humoren til Osnes og latteren til Raae.

«Politisk Kvarter» Hvor: NRK P2 Når: Mandag til fredag, fra 07:45 – 08:00 Dette programmet er for deg som liker å holde deg oppdatert på samfunnet, men ikke har tid eller tålmodighet til å få med deg alt som skjer. Hver morgen fra 07:45, mandag til fredag, kan du høre debatter, intervjuer og analyser live. Programlederne inviterer politikere, offentlige tjenestemenn og andre til å diskutere dagens tema. Og siden det bare varer i et kvarter slipper du unødvendig lange debatter for å få med deg kjernen i saken. Etterpå kan du snakke med vennene dine og late som du har lest deg opp på temaet.

«Kjærlighet uten grenser» Hvor: P4 Når: Søndag til Torsdag, 21:00 – 01:00 Etter en lang dag er det ikke noe som er bedre enn å slappe av litt før du legger deg, gjerne med god musikk.

Mikser du det sammen med litt kjærlighet blir du også minnet på at verden ikke er et så ille sted likevel. Programmet går på P4 hver søndag til torsdag, fra 21:00 til 01:00, og spiller sanger du garantert kan, både gamle og nye. Mellom hver sang leser programlederen opp hyggelige hilsener med myk stemme. Uansett hvordan dagen din har vært, vil du garantert avslutte tannpussen med et smil om munnen etter dette radioprogrammet.

Proteingrøt Den ultimate tom-lommebok-middagen. Hvor mange av oss har ikke opplevd å være raka blakk, og ikke hatt råd til verken dopapir eller ordentlig fôr? Derfor gir vi dere denne måneden tidenes billigste middag. Den har masse næring og gir energi til siste innspurt før juleferien. Perfekt etter en treningsøkt for å fylle på med proteiner. Kniper det enda mer, kan du bruke helt vanlig melk og havregryn, og heller droppe proteinpulveret.

Dette trenger du:

Havregryn (Her har vi brukt Bjørns havregryn med quinoa og rug) Tine Styrk-melk En scoop proteinpulver (med sjokoladesmak) Salt Valgfri topping

Slik gjør du:

For én person blander du 1 dl havregryn, en scoop proteinpulver og 2 dl melk. Kok opp i 3-4 minutter og tilsett en liten teskje salt. Deretter topper du grøten med alt du synes er digg. Et godt tips er å ha noe bløtt og noe sprøtt. Syltetøy, kokosflak eller peanøttsmør passer perfekt.

Tekst: Julie Hjermstad

Tekst: Pernilla Forsman

DESEMBER 2016

13

| KULTUR |

SUSANNE SUNDFØR En litEn julE gavEguidE Julen nærmer seg med stormskritt, noe som betyr at det er på tide å begynne på julegavene.

Som student er det ikke lett å finne gaver til alle man ønsker. Og hvor mange ganger har du ikke endt opp med å bare kjøpe noe fordi det var billig? Vi har prøvd å finne idéer til noen kreative gaver som du til og med kan lage selv.

Tekst: Christina Andersen

Tekst: Lea Sofie Westad

Foto: Jonas Been Henriksen

Blåbærlikør Du trenger: 1,2 liter blåbær 7 dl sprit 3,5 dl sukker Slik gjør du det: 1. Skyll og rens bærene før du heller dem over i en tett boks med lokk. Boksen bør romme ca. 2 liter.

2. Deretter fyller du på 5 dl sprit og setter på lokket. Det er viktig at det ikke kommer inn luft.

3. Sett boksen bort i ca. 4 uker.

4. Sil så ut det drikkelige innholdet og tilsett 2 dl til med sprit og 3,5 dl sukker.

5. Rør godt om og hell innholdet over på flasker med kork. Likøren må lagres i ca. tre måneder før den er klar for servering.

Den fyldige drikken kan gis bort i vennegave med tilhørende festinvitasjon. En god idé er å lage flere flasker slik at du kan invitere vennene dine på hjemmelaget likør. Dersom du er sent i gang kan du skrive på invitasjonen at festaftenen finner sted tre måneder frem i tid slik at likøren rekker å godgjøre seg.

1.

14

Følg med på hva familie og venner sier de ønsker seg. De kommer nok til å bli både overrasket og svært fornøyde når de pakker opp DESEMBER 2016 tøflene de klaget over at de manglet i februar.

Happy-pills Nei, vi oppfordrer ikke til å gi bort faktiske lykkepiller, men små søte kapsler med lapper i. Lappene skal fungere som en slags medisin.

Her skriver man ord til motivasjon og inspirasjon, som mottakeren kan åpne og lese hvis han eller hun har en litt tung dag, eller bare trenger noe å smile eller undre over. Kapslene kan man bestille på nettet, men også lage selv ved å rulle sammen bittesmå lapper, gjerne i farger, og sette på metallring. Små glass med lokk er det perfekt til oppbevaring. Pynt gjerne glasset, eller teip på en koselig lapp med en personlig hilsen eller en liten forklaring.

Forslag til ting du kan skrive:

«If life gives you lemons, go make some lemonade and have a party» «Et sted der ute er det en i dette øyeblikk som tenker på deg og smiler» «Det blir ingen regnbue uten regn» «Husker du da vi...»

2.

Si til personen du skal gi gave at du allerede har kjøpt noe og be dem gjette hva det er. Det første personen svarer er vanligvis det personen ønsker å få fra deg.

Ansiktsskrubb Du trenger: 1 dl kokosolje 4,5 dl sukker 1 teskje peppermyntekstrakt (eller annen ekstrakt) 1 drypp konditorfarge Slik gjør du det: 1. Ta kokosoljen i en skål og sett den i mikroen på høy varme i ca. 20 sekunder slik at den er smøremyk.

2. Tilsett 3,5 dl av sukkeret i oljen sammen med konditorfarge og peppermynteekstrakt.

Ekstrakten bestemmer lukten, så det er fullt mulig å bruke en annen. Bland ingrediensene godt. Dersom skrubben er rennende tilsetter du mer av sukkeret.

3. Bruk en skje og legg skrubben over i syltetøyglass eller andre glass med lokk. Dekorer med hyssing eller silkebånd.

Bilde av deg selv på tekstiler Hva er vel bedre enn at din utkårede kan stirre på trynet ditt før han eller hun sovner omkvelden? Ta frem selfiekameraet og knips i vei. Deretter går du inn på en fotobutikk på nettet, og finner en passende tekstil til å bære ditt vakre fjes. Klikk hjem gaver i form av puter, handlenett, t-skjorter eller annet til kjære og kjente som savner ditt vennlige smil. Her er det bare kreativiteten som setter grenser.

3.

I stedet for å kjøpe gaver til alle vennene dine kan dere heller ta en runde med pakkeleken. Bestem dere for antall gaver og pris på forhånd.

o

re est e d eik e ll i P A ss l: Ti a: O Fr

n

e kk

| KULTUR |

Sexamens FORBEREDELSER Det er seint og dei fleste har gått heim for dagen. Utanfor piskar regnet mot glasrutene, og det einaste ein kan sjå er det svake lyset frå lyktestolpane. Side etter side etter side. Det tek aldri slutt. Fingrane suser over tastaturet og klikkinga kan høyrast frå lang avstand. Faen, eg klarer ikkje meir. Eg må ha ein pause.

På veg til kaffimaskinen går eg forbi skranken. Der står ho - bibliotekaren. Det lange håret hennar, dei runde brillene. Ho er eigentleg ganske deilig der ho står og sorterer bøker. Eg fiksar meg ein kaffi. Ekstra sterk. Det er det einaste som hjelp akkurat no.

Forstår ikkje korleis eg skal klare å halde meg vaken, men eg må bli ferdig med eksamensoppgåva.

På veg tilbake til lesesalen møter eg på ho igjen. Blikka våre møtast. Og så rett før vi passerer kvarandre skjer det. Ho blunkar til meg.Wow. Eg snur meg raskt om. Ho smiler og signaliserer med peikefingeren at eg skal følge etter ho. Ho går inn på bakrommet, og eg ligg ikkje langt bak.

Eg kjem inn i eit stort lager med enorme mengder med bøker. Hylle etter hylle etter hylle. Og imellom to av dei hyllene står det ein stol. Ein stol som eg skal setje meg på.

Den er ikkje mjuk, men framleis behageleg.

Ho byrjar med å knappe opp skjorta mi. Så riv ho den av meg som om det skulle ha vert bokbindet på ei gammal skulebok. Deretter kler ho av seg sjølv. Sakte, slik at eg skal sjå på ho. Brysta hennar kjem til syne. Runde og flotte, akkurat som sirkeldiagramma i eksamensoppgåva mi.

Så står ho der. Heilt naken. Ho sit seg ned på kne og dreg ned glidelåsen på buksa mi.

Nesten som eit penalhus, berre at det er ein annan type fargestift som skjular seg ba denne smekken. Ho grip tak i «kulepennen» min og lar handa gå fram og tilbake over skaftet, i takt med klikkinga frå tastaturene der ute i biblioteket.

Eg stønnar. Herregud, så deilig. Ho høyrer at eg likar det. Tek tak i buksene mine og dreg dei heilt av. Så sit ho seg over meg med spreidde bein og plasserer blyanten min djupt inn i blyantkvessaren hennar. Eit støt, to støt, tre støt. Ho set opp tempo. Pulsen stig. Det nærmar seg no, snart skjer det.

Eg kjem, ho kjem, og det kan høyrast i heile rommet.Vi pustar og pesar begge to, men får raskt igjen pusten. Men så plutseleg høyrer vi det. «Hysj, ver stille. Det er faktisk nokon som prøver å lese her».

Av Roger Renè Rudberg

DESEMBER 2016

15

DRONNINGA AV DOKFILM | KULTUR |

Hvem: Johanne Kristensen Sandvik (22) Hva: Leder for Dokfilm Det var journalistikkstudiet som lokket Johanne til Volda, men nå er det Dokfilm som tar opp mesteparten av tiden hennes. Vi slo av en prat med den travle Oslojenta.

Hva er du mest interessert i for tiden?

Jeg er alltid veldig opptatt av SKAM, og lurer fælt på hva som skjer der. Jeg er både administrator for Volda SKAM Samfunn og har gått på Nissen, så det skulle kanskje bare mangle. Ellers er jeg veldig interessert i dikt og slam-poesi for tiden. Jeg har alltid lest en del, men nå er jeg inne i en periode hvor jeg leser mye dikt. Slam-poesi fremføres jo muntlig, så jeg ser en del videoer av det på nettet. De blander på en måte ord med fremførelse, og jeg synes det er en veldig kul måte å uttrykke seg på.

Hvordan ser din drømmestudiedag ut?

Ideelt ville dagen begynt med en god kopp kaffe, og et enormt fokus og engasjement rundt oppgaven jeg skriver. Alle digger det vel når man klarer å konsentrere seg og er inne i en god flow. Når vi har praksis er derimot drømmestudiedagen å ikke ha praksis, men å heller skrive oppgaver og metoderapporter.

16

DESEMBER 2016

Hvordan ser din reelle studiedag ut?

Jeg kommer alltid 20 minutter for sent, kledd i noen stygge klær jeg fant liggende rundt.

Den første timen går som regel til å drikke kaffe og sjekke Facebook. Etter det bruker jeg helst tiden min på å jobbe med Dokfilm, siden jeg er mye mer motivert til det.

Hva er den siste meldingen du fikk?

Snakker egentlig bare med mamma på SMS, så der har jeg bare kjedelige meldinger. Men på Tinder er det mer spennende. Den siste jeg fikk der var «Kor i all verden er du enkli?

Sjukt langt vekke.»

Hvorfor kom du til Volda?

Hovedgrunnen til at jeg kom til Volda var at jeg hadde hørt det var det beste stedet å studere journalistikk, men også fordi det gikk rykter om at studiemiljøet var sykt bra.

Akkurat som å gå på folkehøyskole bare mer frihet. Forhåpningene innfridde for å si det sånn.

Hva er g reia med Dokfilm og hvordan ble du involvert?

Da jeg først kom til Volda for to år siden fikk jeg høre en del om Dokfilm. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg tenkte i hvert fall at det var noe jeg skulle være med på. Så da søkte jeg meg inn i styret. Grunnen til at jeg elsker å jobbe med Dokfilm er at man får være med på å skape en hel festival. Det er nesten som å gå gravid. Når festivalen endelig går av stabelen så tenker man sånn «shit,

har jeg vært med på å lage dette». Det er veldig givende å lage noe folk setter pris på, men også å skape et så viktig arrangement for dokumentarbransjen.

Hvilke planer har du for neste års festival?

Vi er fremdeles i startfasen av planleggingen, men Dokfilm har et veldig kreativt styre i år. Jeg kan ikke si så mye mer enn at vi har mange planer på gang. Dere får vente og se. Melde dere som frivillig og alt det der.

Hva er en bra dokumentar?

For å skape en god dokumentar tror jeg man må ha et godt øye for både de små og store historiene. Det at man klarer å lage en film rundt en liten historie man aldri ville hørt om ellers, og i tillegg få det til å virke som en stor greie. Selv om de fleste kanskje ikke kan relatere seg til handlingen, klarer man likevel å ta tak i den ene lille følelsen som alle kan kjenne seg igjen i. Dette er ting som går igjen i flere av mine favorittdokumentarer.

Tekst: Sunniva Agnete Trøen Foto: Simen Gald

| KULTUR | MED/ /BLI KJENT

DESEMBER 2016

17

/KÅSERI/

| KULTUR |

VOKT DEG FOR VAKTBIKKJENE

Her i Volda møter du som regel på en journalistikkstudent hvor hen du snur deg. Hvert år blir et nytt kull med over 50 nye vaktbikkjer dressert, og det er ikke til å skyve under teppet at journalistene er og blir Voldas stolthet.

Som PR-studenter merket vi at det lå i kortene allerede første skoledag. Etter en kort innføring i beundringsverdige dyder gjort av gravejournalister, slue lobbyister og forholdet dem i mellom, spurte JOU101-foreleseren sine nye elever: «Veit dokke eigentleg kven dokke e?». Med blussende kinn visste journalistikkstudentene svaret allerede så altfor godt; Norges fremtidshåp. Bakerst i auditoriet satt tjue litt slukørede PR-studenter som foreleseren hadde glemt var en del av faget, med blikket mørkt ned i pulten. De visste at han absolutt ikke snakket til dem.

Hvem er egentlig disse journalistene? Vi vet ikke, for vi kjenner ingen. Men det hindrer ikke to flittige PR-studiner i å skue vaktbikkjen på hårene, ei heller lage en overlevelsesguide til dere andre dødelige.

Første tips er såre enkelt; vær obs på falkeblikk i gangene. Du ser dem sprade nedover Lille-Strøm med lave Vikingstøvler og Marius-gensere, mens de deler ut Nærmagasinet. Svela, PR-linjens øvingsavis, blir knapt viet et blikk. Reklame spør du dem, da den tross alt er skrevet av fremtidens lobbyister. Journalistiske tekster i fåreklær. Kor-

Illustrasjon: Martine Evebø

18

DESEMBER 2016

rupsjon og annen jævelskap er et samfunnsproblem om dagen, noe journalistene har som oppgave å avdekke. Gjerne gjennom en krass topp ti-liste eller et skråblikk på Mette-Marits kjolevalg under statsbesøk i Canada.

Vårt andre tips lyder som følger; forvill deg for guds skyld ikke inn i redaksjonen. Her kryr det av samfunnsengasjement, talent og selvgodhet. Du får ingen smil tilbake fra de følelsesløse ansiktene deres. Ikke før etter deadline. Opptak skal tas og saker skal skrives. Tastaturene går varme i produksjonen av det beryktede magasinet. Endelig får journalistene boltret seg i selveksponeringens tegn. Lokalbefolkningen har rett på å opplyses om hva som foregår. Kvivsvegen, symjehall og lokalfotball er alle saker som er svært aktuelle og nytenkende. Andre klikkvinnere som «Slik lager du en gresskarlykt» og «Fire meter langt gjerde brant ned» står også høyt på listen over saker som engasjerer.

Det tredje tipset angår utelivet. Trodde du det var ille på skolen? Da har du enda ikke hatt gleden av å være på Rokken en sen komikveld. I overkant joviale og med tyveluen på snei, sitter

Tekst: Ingrid H. Kvamstø Tekst: Naledi Forbord

de med en Indian pale ale og lirer av seg fraser og fremmedord mellom innslagene. Maktfordelingsprinsippet, offentlig elektronisk postjournal, ytringsfrihet. Ord en vanlig student knapt forstår betydningen av. For ikke å glemme innslagene.

Påfallende mange journalistikkstudenter har en standup-komiker i magen, og sjeldent har vi hørt så mange gullkorn om one night stands og værvarsom-plakaten på én kveld.

Men når de uteksamineres tar det brått slutt.

Den håpefulle gravejournalisten priser seg lykkelig over den ledige stillingen i ABC Nyheter og innser at utestedene rundt om i landet er ikke like oppglødde over halvgode tolkninger av Elton John.

Derfor er det viktig at vi andre tar ansvar. At vi jekker ned journalistene slik at de ikke går på smellen som er dømt til å komme. For er det noe de skal ha, så er det at journalistene er selve hjertet til studentmiljøet her i bygda.

Uten journalistene ville ingen visst hvor Volda var. Ikke minst ville komikveldene vært helt uten komedie. På vegne av oss og skolen roper vi et stort tusen takk!

P.S.: Fortvil ikke. Det er alltid plass i PRbransjen.

/BEDRE MENNESKER/

| KULTUR |

HJELP! Vi må bli bedre mennesker Tekst: Hilde Tunge, Naledi Forbord og Ingrid Kvamstø Foto: Eline Sundal

I vårt søk etter å bli bedre mennesker bestemte vi oss for å ta fatt på Maslows behovspyramide. En pyramide med formål om å vise hvordan menneskers behov styrer ens utvikling og motivasjon. Gjennom denne høsten har vi bestemt oss for å ta tak i tre av disse punktene: sosiale behov, fysiologiske behov og selvrealisering.

uke uten noen produkter som stammer fra dyr.

Kjøttdelen var ikke så vanskelig, da jeg vanligvis ikke spiser mye av det. Livet uten melk, sjokolade og yoghurt derimot, ble etterhvert en prøvelse.

For å nå vårt mål om å bli bedre mennesker har vi denne gangen fokusert på siste og det mest krevende steget; selvrealisering.Her satte vi oss individuelle mål for vår ultimate selvrealisering og utfoldelse. Nå skal vi faen meg bli bedre mennesker!

Hilde: At du oppdager som 23-åring at du faktisk ikke kunne lese, men bare trodde det, Naledi? Jeg feiret en del av 24-årsdagen min i en skatehall.

Det trodde jeg aldri i livet var en greie jeg skulle gjøre. I tillegg har jeg fremdeles ikke brukket et ledd, så jeg skjønner egentlig ingenting.

Hvordan synes du uken gikk?

Naledi: Jeg bestemte meg for å fokusere på å få lest ei bok. Av alle stegene har dette vært den jeg har sett fram til, og den jeg faktisk føler

Ingrid: Når jentene skulle ha sushikveld ble jeg sittende å spise ingefær og ris. Ikke så veldig digg, men vet nå at jeg selv burde ha forberedt meg bedre.

Lese ut en god bok

1

jeg har klart (best). Jeg tar alle utfordringer som ikke involverer sosialisering eller fysisk aktivitet på strak arm.

Hilde: Som en del av kvartlivskrisen min bestemte jeg meg for å lære å skate. Således gikk uka egentlig over all forventning. Nå har jeg hatt et kvart liv på å manne meg opp til denne uka, så det leverte deretter med sine oppturer og nedturer.

Ingrid: Jeg har alltid sett opp til den viljesterke ungdommen som foretrekker hvetegress fremfor biff og tar et tak for miljøvern og dyrenes rettigheter. Jeg følte jeg ville oppnå en slags mestringsfølelse og selvrealisering av å leve en

Kom du opp i en uvanlig situasjon?

Naledi: Hvilke uvanlige situasjoner kan man komme opp i når man leser en bok?

Lære å skate

2

Noe som ikke var fullt så bra?

Naledi: Ved flere anledninger mistet jeg bokmerket til boken min. Det resulterte i flere intense leteaksjoner hvor jeg desperat løp rundt på hybelen på leting etter en ledig papirlapp eller post-it. Frykten for å miste siden var forferdelig.

Hilde: Jeg tror jeg muligens skaffet meg en mindre hjerneskade da jeg skulle prøve på et triks jeg ikke engang vet hva heter, #KøyrRullebrettOgDøy.

Hjerneskaden vil forklare så mye av handlingene mine de siste ukene, så jeg håper nesten det.

jektet. Veganvennene mine jekket meg heldigvis ned og sa at det sannsynligvis var søvnen jeg burde skylde på.

Ble vi bedre mennesker etter å ha gjennomført prosjektet?

Naledi: Siden vi startet prosjektet har jeg lært mye om meg selv. Det aller viktigste er at jeg ikke er så glad i andre mennesker. Og det er greit. Om jeg har blitt et bedre menneske kan diskuteres, men så skal det sies at jeg var et ganske shitty menneske før det hele startet. Så jeg har i alle fall blitt bevisst dét, da.

Ingrid: Det sosiale henger nok mest igjen. De nye vennene fra uke én kjenner jeg fortsatt, og jeg liker å tro at jeg har blitt flinkere til å ta initiativ når det kommer til sosiale sammenkomster.

Sunnheten er så som så, og meditasjonen har gått skeis. Men jeg fikk i det minste oppfylt ve-

Prøve ut en vegansk livsstil

3

ganplanen, noe jeg fortsatt holder på med. Jeg tar både prøvelsene og mestringsfølelsen med meg på veien videre, og føler jeg er et skritt nærmere å bli et bedre menneske, på noen områder.

Hilde: Jeg tror ikke jeg ble noe bedre menneske av dette, men trenger vi alle å være så sinnsykt bra hele tiden? Hurra for alle dere som heller ikke står opp tidlig, trener hver dag og, best av alt, ikke følger en diett. Jeg tror at vi bør akseptere at vi ikke er verdens beste mennesker, men at vi i det minste gjør så godt vi kan.

Ingrid: Jeg merket ved noen anledninger da jeg følte meg sliten, at jeg fort la skylden på kostholdet og var på randen til å avslutte hele pros-

DESEMBER 2016

19

| KULTUR |

Det var en gang et kollektiv...

Studentkollektiv med ulike navn har eksistert i Volda så lenge det har vært studenter her. Tidlig på 2000-tallet hadde Peikestokken en sak om datidens bofelleskap, og på de neste sidene kan du lese om noen av kollektivene som finnes i dag.

20

DESEMBER 2016

| KULTUR |

Illustrasjon: Martine Evebø

Vi har alle snublet innom et kollektiv eller ti i løpet av studietida, og i stedet for en adresse har du nok ofte bare hørt et navn. Hvert år oppstår det nye navn og gamle forsvinner. Noen har holdt ut i mange år, mens andre bare overlever ett semester. Store navn som Vero Moda, Rhodos og Mekka eksisterer ikke lenger. Andre, som Kråkeslottet og Krakow, lever i beste velgående.

Tekst: Mette Bruaas

Tekst: Pernilla Forsman

Foto: Jonas B. Henriksen Foto: Helene Solheim

Selv nye studenter som aldri har hørt om fenomenet plukker dette fort opp, og ønsket om å markere seg i mylderet av kollektiv er stort. Tanken på hvor mye enklere det er å lokalisere seg ut ifra navn og ikke adresse, gjør at de fleste velger å døpe sitt kjære, midlertidige hjem. Det blir et referansepunkt med identitet. De fleste navn virker ganske tilfeldige, mens andre har blitt tydelig inspirert av huset.

Til slutt kan navnet ende opp med å bli mer kjent enn beboerne.

Selv om de fleste er enige i at det er koselig om navnet på huset lever videre, er det

ikke så farlig. Det handler om at navnet forteller noe om samholdet og forholdet man har med sine romkamerater. Og da er det kanskje ikke så farlig om navnet byttes ut? De nye studentene må tross alt få finne seg selv de også, i mylderet av alle studentkollektiv.

Vi har besøkt noen av de nåværende kollektivene i bygda. De du kanskje har hørt om når du vandrer rundt en sen kveld i Volda, på jakt etter nye eventyr.

DESEMBER 2016

21

| KULTUR | RIO I et hvitt hus midt i helvetesbakken finner du kollektivet til Kristian, Arne Inge og Marius, bedre kjent som Rio. PR-Gutta har kun bodd sammen ett semester, men har allerede klart bragden å markere seg på kartet. Idémyldring måtte til da kollektivet skulle døpes, og navn som «Bali» og «Kalkutta» ble foreslått. Men da Arne

DRØMMEHAGEN Med navnet Drømmehagen strømmer det inn tanker om barne-tv, farger og barnslighet, men det var ikke dette journalistikkjentene tenkte på da de døpte kollektivet. Utenfor det store hvite huset til kollektivet, er det nemlig en stor og flott hage. Huset har også hatt andre navn, og før Trude, Tiril, Siril, Lisa og Ingvild flyttet inn hadde det gått under mindre hyggelige navn som «Crack House» og «Det gule huset».

Kollektivet er absolutt en sammensveiset gjeng, og bruker tiden de har sammen på å spise middag, gå turer og fiske. De legger heller ikke skjul på at de også tilbringer kveldene i sofakroken med tv-serier som SKAM og Nobel.

– I kollektivet er det mye mor- og datterhumor, noe som passer med interiøret.

Det er litt bestemorhus, forteller Trude, og alle er enige om at kollektivet er sjarmerende og vimsete, med et hint av struktur.

22

DESEMBER 2016

bestilte et stort brasiliansk flagg på nettet, var det gjort. Navnet måtte bli Rio. – Det er viktig å ha et navn. Identiteten kommer gjerne med navnet, forteller Kristian.

Alle guttene var venner fra før av og sammen har de et radioprogram, passende kalt «Rio-Kollektivet». Gutta har også faste

taco-kvelder, gjerne sammen med broderkollektivet Roma.

Til tross for at Arne har tatovert Rio på låret og at gutta skamløst promoterer navnet, har de derimot aldri satt sine føtter i Rio De Janeiro.

– Ingen av oss har vært i Brasil engang, forteller Marius lattermildt.

| KULTUR |

VILLEKULLA – Det har aldri bodd studenter i huset før, forteller Ingelin og Lise.

Sammen med Christine, Bastian og hunden Nala bor de i det gule huset i Seljebakken, også kalt Villekulla. Selv om stedet var umøblert og hadde en smule slitt fasade var huset så perfekt at jentene valgte å betale dobbel husleie i to måneder, fordi de fortsatt bodde andre steder. Med unike møbler, retro stemning og litt tropisk pynt ble huset omgjort til et hjem, og ikke bare et kollektiv.

På kveldene henger vennegjengen sammen i stua, og drikker te og ser på tv. Bastian og Ingelin jammer ofte sammen på det gamle vakre pianoet i stua. Andre kvelder inviterer de venner og har spillkvelder.

Familiefølelsen er stor i Villekulla, og alle er enige om at det viktigste familiemedlemmet er hunden Nala.

– Det kommer folk på døra og spør om de kan gå tur med hunden, forteller Ingelin.

Hun syns det er koselig at folk føler seg hjemme i kollektivet.

HEKSEHUSET Fem rom, fire jenter, en do og et lite kjøleskap. Et massivt maleri i hagen og vegger tapetsert med forskjellige plakater og tegninger. I Heksehuset tvers over Strøm/Aasen-bygget bor Tilda, Emilia, Anna og Guro. Tilda forteller at navnet kom naturlig fra en Facebook-gruppe de hadde, som het «Wild Volda Witches». Derfra gikk det naturlig over til Heksehuset, noe jentene mener passer bra med tanke på tilstanden til huset og alle edderkoppene. Jentene gjør stort sett alt sammen, og slapper ofte av med en kopp te og tegner. De beskriver seg selv som et åpent animasjons-/internasjonalt kollektiv, og med to nordmenn, en australier og en svenske hvor nesten alle studerer animasjon er det ikke så rart. Mange couchsurfere har vært innom, og de har jevnlig folk på besøk, men jentene er enige om at det er de som bor der som bestemmer. «Witches over bitches» er husregelen.

«Du kan lese om flere nåværende og gamle kollektiv på Knaggen.no/Peikestokken» DESEMBER 2016

23

| KULTUR |

“

Volda er jo et sånt episk sted som man har hørt om lenge, det er liksom «the shit» av alle studiesteder.

24

DESEMBER 2016

JAA9

| KULTUR |

– FORTSATT IKKE REDD FOR Å SI «FUCK YOU» Tekst: Live Marie Hagen Wold og Sarah Ystenes

Foto: Eline Korsnes Sundal

Foto: Jonas Been Henriksen

– Vi er bare halvveis, og vi gir oss ikke før de drar oss ut av pianobaren, som vi pleier å si, konstaterer OnklP mens han tar seg en slurk øl.

I et mørkt kjellerrom på Rokken møter vi Johnny Silseth og Pål Tøien, gutta du kanskje kjenner bedre som Jaa9 og OnklP. I det vi kommer inn i rommet får vi en følelse av at vi er på gutterommet på Lillehammer i 2001. Vi blir tilbudt både øl og fri tilgang på posen med smågodt de har foran seg, og vi skjønner at her er det god og rolig stemning.

Klare for konsert Selv etter en hard natt med lite søvn, og en lang reise til Volda, sier guttene at de gleder seg til å spille på Rokken.

– Volda er jo et sånt episk sted som man har hørt om lenge, det er liksom «the shit» av alle studiesteder. Så dette har vi gleda oss til, sier Jaa9, som i motsetning til OnklP aldri har spilt her før.

– Jaa9 gleder seg nok mest til å se på alle de pene studinene her, sier OnklP, han ler og smiler lurt.

Tidlig krøkes – Hvem var dere som barn?

– Jeg prata mye. Jeg likte å trykke på instrumenter og sånn. Snakka mye. Spilte litt gitar, ting som lå rundt.

– Og du da, Jaa9?

OnklP ser bort på kompisen sin og smiler.

Tidligere rivaler i hver sin gjeng på Lillehammer, nå musikkpartnere og bestevenner.

– Jeg var vel, nei vet ikke...

Med sanger som handler om alt fra kjendiser i kokainrus på fest til låter om vonde, ekte følelser og dritt, viser Jaa9 og OnklP at låtene deres er i stadig utvikling. Og de vil ikke gi seg ennå.

– Stille og grei, skyter OnklP inn.

– Kreativ og utspekulert. Jeg gjorde aldri noe gærent da, men det som gikk galt var kanskje min idé, sier Jaa9 og flirer.

Duoen møttes på Lillehammer da de holdt på med rap på hver sin kant.

– Jeg var en del av en rapgruppe som rappa på norsk, og Pål var med i en rapgruppe som rappa på engelsk. I utgangspunktet hatet vi hverandre, litt i hvert fall. Det var jo ikke så mange som gikk med hettegenser der. OnklP nikker med, og fastslår at de fulgte hiphopreglene.

Slo seg omsider sammen Etter en periode med rivalisering frem og tilbake, slo de to gruppene seg sammen. En av grunnene var at det var mulig å få spilt inn låtene sine hjemme hos Jaa9, men de var også ganske lei av å krangle med hverandre. Flere av medlemmene falt etterhvert av, og gruppa ble mindre og mindre. Til slutt var det nesten bare Jaa9 og OnklP igjen, og siden den gang har de holdt sammen.

– Vi er jo alltid sammen, selv når OnklP er på turné med slekta, er jeg med. Da reiser vi land og strand sammen, og tar gigger der folk vil ha oss.

OnklP har de to siste årene gitt ut tre album sammen med De Fjerne Slektningene, en videreføring av et samarbeid med bandet Oslo Ess. De hadde spesielt stor suksess med låten «Styggen på ryggen», noe som førte til en bredere fanskare. OnklPs deltakelse i TV2-programmet «Hver gang vi møtes» i 2015 brakte også med seg nye fans.

– Vi møter alt mulig når vi er på turné, alt fra sekstiåringer som fikk øynene opp for Pål da «Hver gang vi møtes» gikk på TV-skjermen, til de som har holdt med oss siden Dirty Oppland.

Jeg har sett både sjuåringer og sekstiåringer som nesten kan tekstene bedre enn oss, sier Jaa9. Han legger til at sangene fortsatt blir laget sånn som tidligere. De kommer fra samme sted, nemlig sjela.

– Det har kanskje blitt litt mer folkelig med årene, men vi er fortsatt ikke redde for å si «fuck you», understreker OnklP.

Nytt album Guttene er på turné i forbindelse med det nye albumet «Gamle hunder, nye triks» som kom ut i slutten av oktober. Albumslippet ble feiret med utsolgt konsert på Krøsset i Oslo.

– Det er sånn vi måler suksess, i antall album, sier Jaa9.

– Det å ha noe fysisk i hendene som man har gjort, ikke bare et lydspor på dataen.

Albumet har fått gode anmeldelser så langt, og guttene. Tror ikke det er det siste de kommer til å gjøre sammen.

Husleie var gjeldende På spørsmål om når de skjønte at dette var noe de kunne leve av, kommer det høy latter fra begge to.

– Leve av! utbryter Pål.

– Nei, det var vel i fjor eller noe sånn. De hadde ingen ambisjoner om at de skulle bli noe stort, men når de ble tatt under vingene til hiphop-gruppa Tungtvann, skjønte guttene at noe kom til å endre seg. Først var det bare småpenger, som føltes fantastisk. Men når det endelig ble sånn at det gikk an å betale husleia, det var da de skjønte at dette gikk.

– Det skjedde jo så fort, og plutselig var vi i mål, utfyller Johnny.

– Gamet bare valgte oss, sier Pål med et smil.

DESEMBER 2016

25

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

THE MAN IN THE BOOTH

DJ Bachka

Taking a look into the life of a man who makes a living with his turntables. Who is DJ Bachka, and what’s he doing in Volda?

Text: Ryan Hamilton

Photo: Mats Hjelmeland

Batjargal Nyamsuren performs under the stage name DJ Bachka and if you’ve gone to Rokken at all this semester, there’s a good chance you’ve danced your heart out to one of DJ Bachka’s sets. What you may not know is that Bachka is a well-known DJ within the Mongolian club scene.

DJ Bachka Begins Batjargal began his journey into the world of DJ’ing at a relatively young age. Growing up, many of his friends became interested in breakdancing. They began dancing more and more

26

DESEMBER 2016

seriously, and while Batjargal decided that the life of a B-Boy wasn’t for him, he realized that he had a knack for putting together playlists for them to dance to. Shortly thereafter, he began working at a club near his home under the resident DJs there. For 5 months, he did nothing but observe what the resident DJs did; trying to memorize all the secrets and tricks that these musicians could teach him.

While he was learning under a DJ one night, opportunity knocked on Batjargal’s door. The DJ on duty was sick and had to excuse himself, leaving Batjargal alone in the booth for several songs. Luckily, Batjargal had soaked up the art of mixing a track like a sponge, and passed this critical test easily. That night, DJ Bachka was born. Shortly after that, Batjargal received a resident position at this club, and as they say: the rest is history.

His Groove When Bachka was starting out, 80-90s dance music was hugely popular in Mongolia. People wanted to get down to familiar pop songs from the previous decades. Disco was all the rage.

Trance music hit the scene a couple of years after that, and that’s when Bachka really came into his own as a full-time DJ. Before too long, the popular focus shifted from trance to EDM and hip-hop music. The popularity of these two genres became the renaissance of DJ Bachka.

As a big fan of hip-hop music himself, he was enthused to be able to play one of his favorite genres in the club. According to Bachka, deep house and electro are the musical movements gripping the hearts of the public currently. He finds himself mixing those and hip-hop most often now.

| INTERNATIONAL | KULTUR |

An Expanding Presence DJ Bachka has made quite a name for himself in the Mongolian club scene. Since he began, he’s been a resident DJ at more than 8 clubs, as well as working countless one-time gigs at weddings, private parties, and festivals. It wouldn’t be uncommon for him to pack up his gear when he ended a shift at one club just to drive over to the next club he’d be performing at that night to get ready for his second show.

– It’s a close community, he told me. Everybody knows each other in the club scene. I’m friendly with all the managers and promoters [in my area].

Batjargal is indeed embedded in the music scene in Mongolia. He’s been helping out at the annual Sunset Festival in Mongolia for the last 12 years. The festival was created by Bachka’s childhood friends-turned colleagues. Bachka

has participated in the planning and logistics of the festival as well as performed at it for more than a decade.

A Place You’ll Never Forget This year, Batjargal is a Norwegian Language and Civilization for International Students (NIS) student. The NIS program is an intensive language course designed to bring foreign students with little or no Norwegian language experience up to a B2 level of language proficiency in just two semesters. The program is a full-time commitment, so Batjargal has put his career aside for the year to focus on improving his language skills as much as possible.

He hopes to live in Norway after this year, so knowing Norwegian is a necessity. As a non-EU citizen, Batjargal needs a concrete reason for any extended stay in the country, so next year

he’d like to study sound engineering in Oslo in order to expand his range of skills.

Show Some Love For now, DJ Bachka’s plan is to be with us in Volda for the remainder of the year. He’s performed at Rokken several times already, and will likely volunteer next semester as well.

Bachka’s been in the business for a while and some of his tricks are rather subtle. However, you may notice him fade the music in order to throw in atmospheric sound effects or to usher in the next song seamlessly. Look out for this musical maestro next time you’re at Rokken and dance extra hard to show him you appreciate his commitment to the art.

DESEMBER 2016

27

KULTUR | | INTERNATIONAL |

What is happiness?

Happiness. Some say that it’s the ever elusive pot of gold at the end of the rainbow. Influenced by religion and culture, one’s philosophy of happiness varies a lot around the world. So, what is it exactly?

How can one reach a state of happiness?

How do we reach a long lasting state of happiness? There was a guy who did a lot of thinking, now proclaimed as one of the greatest thinker of all times. Aristotle dabbled in the studies of happiness. He introduced a western perspective on happiness defined as:

«...a final end or goal that encompasses the totality of one's life. It is not something that can be gained or lost in a few hours, like pleasurable sensations. It is more like the ultimate value of your life as lived up to this moment, measuring how well you have lived up to your full potential as a human being.»

According to book, «Glück», Buddhism also has a large influence on happiness. Quite different from the western philosophies, Buddhism de-

fines happiness as a continuous healthy state of mind. In Buddhism, happiness is achieved through practiced refrainment of negative emotions and by being compassionate.

Today, it is commonly agreed upon that happiness is defined by a high level of well-being, quality of life and life satisfaction.

One cannot write about happiness without mentioning the latest «hot-tips-on-how-tohappy». Unlike a quick and easy lentil-andcabbage diet, it’s not as easily accomplished as said. It certainly takes practice and a large dose of self-awareness.

With this simple list from Mark Setton, founder of the website The pursuit of happiness (2016) and a professor in philosophy who has extensively researched happiness, one can take a few minutes every day to reflect and perhaps become a little happier.

Tekst: Nicole Dubé

Foto: Arielle Demilecamps

7 + 1 Habits of Happy People 1. Cherish Relationships 2. Cultivate Kindness 3. Exercise often 4. Find a flow in an activity 5. Meditation (being spiritually engaged) 6. Discovering personal strengths and virtues 7. Optimism + Gratitude

Perhaps after reading these simple «hot-tipson-how-to-happy», you might wonder where material possessions and financial income come into play. Although proven to increase joy, it’s temporary. Financial income increases happiness until the threshold for survival is met. So, get out there! Run to school, high-five your buddy, draw, take a minute to disconnect, make friends at volleyball practice, practice so you get better, and believe that you can! Then, surely, you will definitely have found happiness.

Students at Volda University College’s perspectives We asked students on campus a few questions.

1. What makes you happy?

2. How would you describe happiness?

3. Would you consider yourself happy?

Christian, Norway, 22 1. The feeling of accomplishment or making a difference.

2. A good feeling that makes you smile.

3. Yes, I consider myself happy.

Nicolai, Norway, 33 1. Happiness is what we all want and search for, yet it is always there. I learned from the nature in Volda that true happiness is only real when shared.

2. For me that comes when there is a shift from struggle or sadness to joy or love.

28

DESEMBER 2016

Ajia, USA, 23 1. When I witness small acts of kindness that others give without a second 2. Happiness is to find some form of peace within yourself, regardless of the situation.

3. I don't know what to say besides, yes absolutely!

/OPINION/

REACTION

to the US president election

Tekst: Marie Harnau Illustrasjon: Lucy Jenkins

W

ednesday morning 7 o’clock, my alarm rings. Before I am able to open my eyes, I immediately grab my phone to check who won the US elections.

While I bewilderedly stare at the result, an apocalyptic feeling of panic and fear rises inside of me. Donald J. Trump is the presidentelect of the USA. On a YouTube livestream I watch Democrat supporters standing upset and in tears on streets.

They lost this election, as did supporters of liberalism, of women’s rights, of LGBTQ rights, of civil rights, of progressivism, simplified: supporters of equality.

Among the winners of this election are supporters of populist ideas, of walls, of guns, of anti-abortion, of a homophobic vice-president, and of a man who does not shy away from racist and sexist comments.

In the next couple of days, I calm down a little bit. He is going to keep parts of Obama’s healthcare reforms. And would Hillary Clinton have been a considerably better option? President Obama warns to not already condemn Trump. Somehow I end up with a reserved «give him a chance»-attitude. I find myself trapped in the process of normalizing what I used to find inconceivable.

However, the announcement that Stephen Bannon will be Trumps strategic advisor and therefore have one of the most influential positions in the White House woke me up from this trance. Mr. Bannon, who led the election campaign for Donald Trump, used to be the executive chairman of Breitbart News, a platform for far-right views. Furthermore, he is connected to the alt-right movement. Members of this nationalistic movement see their white identity threatened by multiculturalism.

The president of the National Policy Institute Richard B. Spencer celebrated this appointment with the words: «Hail Trump, hail our people, hail victory!»

I refuse to normalize this political development in the USA. I think it is outrageous and dangerous. It scares me. But the political development in Europe worries me as well. Especially during the refugee crisis, the success of right-wing movements and isolationist tendencies increased and it is a challenge for the right-wing and the center-left to engage in a conversation.

empowers a far-right-wing movement already got elected president, in European states there is still the chance to shift politics in a direction that tries to solve issues by appreciating multiculturalism, respecting equal rights and establishing anti-discrimination protection for everyone.

It is easier to come together on a basis of fear and hate than to come together on a basis of love for diversity with a discourse that tries ideally to include everyone who agrees to respect human rights. In the U.S., self-proclaimed socialist Bernie Sanders mobilized many young people with his progressive ideas to support him during the primary elections. Neither in Europe nor in the USA is it the right time to stick heads in the sand in hopes that the storm might just pass. Hence, I invite Europeans and Americans to keep their eyes and ears open and to engage in uncomfortable discussions in the search for change motivated by universal love.

Right-wing parties, however, are not the only ones who endorse changing the established system, progressive left-wing movements do so as well. While in the USA now a person who

DESEMBER DESEMBER2016 2016

29

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

Ny medlemsrekord for VSI

Ved å satse på et bedre og bredere tilbud har Volda Studentidrettslag satt ny medlemsrekord. Håndball, innebandy og volleyball er sportene med størst pågang.

Tekst og foto: Svend Andreas Aspaas

Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Volda studentidrettslag (VSI) er kjent som en av de større studentorganisasjonene i bygda og har bidratt til å aktivisere studenter ved høyskolen siden 1972.

30

Samholdet gir rekorder Leder i VSI, Christian Tang Christiansen, er fornøyd med semesterets medlemstall. Etter perioder med dårlig oppmøte, ser det nå ut som studentidrettslaget er i vinden igjen.

– Forrige semester hadde vi 189 medlemmer, som den gang var ny rekord. Men oppmøtet dabbet litt av etter hvert. Dette semesteret har vi derimot fått nesten 260 medlemmer, så vi ser veldig positivt på fremtiden til VSI. Nå håper vi bare at folk fortsetter å møte opp på treningene.

Christiansen tror samholdet er det som holder VSI gående, og at det er nettopp derfor

DESEMBER 2016

medlemmene strømmer til.

– Erfaringen er at folk har det gøy så lenge det er et lavterskeltilbud. Hos oss er det åpent for alle nivåer, enten du er helt fersk eller har holdt på med idrett hele livet. Det må være lov å gjøre feil, men man får også hjelp av de mer erfarne til å lære av sine feil, forteller lederen.

“

Det sosiale miljøet vi skaper på treninger er bra.

SINDRE REINHOLT

– I tillegg til at medlemstallene lyser grønt, er vi svært fornøyde med at treningsrommet er forbedret. Etter at det ble pusset opp i sommer, kan vi tilby gode fasiliteter som gjør at man ikke må på et studio for å få trent ordentlig.

Jeg tror det trekker flere til VSI. Gode resultater i studentlekene Den 12. til 16. oktober i høst ble studentlekene, Bergen Challenge, arrangert av Norges

handelshøyskole. Målet var å samle hele studentidretts-Norge, slik at idrettsinteresserte studenter kunne møtes. Under lekene i Bergen, reiste 19 studenter fra Høgskulen i Volda for å konkurrere i svømming, volleyball og innebandy. De reiste tilbake med to gull- og en bronsemedalje i treningsbagen. Neste mulighet for medaljefangst blir under studentlekene i Trondheim.

– Jeg vil anbefale alle å være med på studentlekene. Neste gang er i Trondheim 22. til 26. februar. Det er en fet tur som kommer til å bli skikkelig gøy. Det er et lavterskeltilbud, du trenger ikke å være supermann for å delta. Det eneste kravet er at du er glad i sport. Studentlekene er ekte idrettsglede, forteller Christiansen.

Til Peikestokken forteller han at VSI ønsker å invitere studentlekene til bygda i løpet av høsten 2017.

– Til tross for at Volda ikke er verdens navle med alle fasiliteter som arenaer og haller, har vi et mål om å arrangere lekene i Volda høsten neste år. Vi håper å få støtte fra skolen og nærområdet slik at vi kan få realisert det.

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | Fornøyde medlemmer Under en innebandy-økt møter vi journalistikkstudent Sindre Reinholt som er en av studentforeningens nye medlemmer dette semesteret.

Han er godt fornøyd med VSI sine tilbud og det sosiale miljøet.

– Jeg er medlem fordi jeg ønsker å holde meg i form og VSI tilbyr de aktivitetene jeg liker å holde på med.

Han synes det er moro å være med på treningene til VSI, og det er et pluss at det er rimelig også.

– Det sosiale miljøet vi skaper på treninger er bra. Du blir kjent med andre studenter på tvers av avdelinger, alder og sosiale kretser. Jeg vil anbefale alle å bli med i VSI, forteller Reinholt.

OPPDAGA PÅ VOLDA STUDENTIDRETTSLAG

En lysende fremtid Både styret og medlemmene i VSI ønsker at studentforeningen kan tilby enda flere idretter. Christiansen tror det vil være mulig å øke tilbudet i fremtiden.

– Vi har ikke drømmer, men mål. Vi vil ha mulighet til å ha sporter som for eksempel bordtennis, basketball og vannpolo. Det kreves både kapasitet og vilje for å få det til, men det skal vi klare å levere, presiserer Christiansen.

Fornøyd: Sindre Reinholt er meget fornøyd med VSI sine tilbud.

DESEMBER 2016

31

| SPORT |

/KOMMENTAR/

/KOMMENTAR/

DET KOSTER Å BLI BEST Idrettsprestasjoner blir begrenset av foreldrenes økonomi.

Tekst: Erling Rognhaugen

Illustrasjon: Karina S. Eidukaitis

En kjølig novemberdag gikk alpinist Henrik Kristoffersen ut i media og fortalte at han hadde saksøkt skiforbundet. Grunnen var at han ønsket en særegen sponsoravtale som skiforbundet ikke ville godta. Til NRK forklarte han hvordan foreldrene hadde hjulpet ham økonomisk til han vant to europacuprenn som 17-åring.

– Min mor og far har tatt opp nye lån og skrapet sammen alt de hadde, for at jeg skulle kunne stå på ski, sa Kristoffersen.

Nyheten har gjort at temaet nok en gang har blitt diskutert i media. Er sport for dyrt?

Få støtteordninger Jeg har selv holdt på med seiling, og konkurrert på et internasjonalt nivå. Det er dyrt, tar mye tid og for meg ble det i stor grad bestemt av mine foreldres interesser og ønske om å bidra økonomisk.

Barn med foreldre som har dårlig økonomi, kan se langt etter muligheten til å delta aktivt i visse idretter og sportsgrener. Dette er dessverre ikke noe nytt. Omtrent 82.000 norske barn er fra familier med en vedvarende lavinntekt ifølge tall fra SSB. Kommuner og sportsklubber har få støtteordninger for unge idrettsutøvere. Det er lagt opp til at foreldre skal betale. Olympiatoppen gir ut egne stipend, men harde kriterier som toppresultater i EM, VM, OL eller Paralympic, gjør at få oppnår dette. Når et visst nivå er nådd, blir det etter min mening dyrt uansett hvilken idrettsgren man holder på med. På fem år hadde foreldrene mine brukt ca. 120 000 kr for at jeg skulle kunne seile. Det er mye penger, og mange har ikke den økonomiske støtten for å utvikle seg til en bedre idrettsutøver.

Halvor Lea, medierådgiver fra Olympiatoppen, skriver i en e-post at mange utøvere har det tungt økonomisk.

32

NOVEMBER2016 2016 DESEMBER

– Økonomien til utøverne på Olympiatoppen består i hovedsak av studielån, stipend fra Olympiatoppen og støtte fra foreldre. Det er en rekke idretter som har et svakt markedspotensial, som knapt får på plass et godt nok sportslig opplegg i landslaget, og kanskje ikke har en sponsor. Det er jo de aller færreste utøverne i Norge som har en høy inntekt fra idretten sin, men det er lett å tenke at toppidrettsutøvere flest tjener godt, men for de fleste er ikke dette riktig.

Hva med hobby-utøverne? Én av tre som har barn under 18 år i organisert idrett, sier de har valgt å ikke introdusere barna sine for dyre idretter, kommer det fram i en undersøkelse gjort av Respons Analyse.

Dette viser at økonomi ikke bare er viktig for profesjonelle, men at det óg går utover de som bare holder på for gøy. Jeg ser ikke for meg at staten skal betale alt av utgifter, men jeg ønsker at de kan bidra mer. «Idrettsglede for alle» er visjonen til Norges Idrettsforbund, og

| SPORT |

da trengs det mer statlig hjelp for at barn og unge, uansett idrett, kan oppleve idrettsglede uten å bli stoppet av en stor regning. Anja R. Veum, utviklingssjef i Norges Idrettsforbund, skrev dette i VG i fjor.

«Vi i Norges idrettsforbund er bekymret for at høye kostnader er et hindrer for barn og unges opplevelse av idrettsglede. Når familiens økonomi hindrer barn i å delta på «vanlig» breddeaktivitet i de mest utbredte idrettene, så må dette løses i et samarbeid med det offentlige, og det er en utfordring vi må løse.»

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier ifølge tall fra SSB. Dette kan selvfølgelig påvirke integreringen, spesielt når det gjelder barneidrett. I leserinnlegget påpekte Veum også at kostnader som blant annet medlemskontigent og treningsavgift er en av flere faktorer som hindrer barns deltakelse.

Håp om endring Lea i Olympiatoppen konstaterer at det er en sammenheng mellom penger og resultat.

– I det store internasjonale bildet er det i en rekke studier dokumentert at det er sammenheng mellom tilgjengelige økonomiske ressurser og resultater over tid.

Kristoffersen var veldig avhengig av foreldrenes lommebok og engasjement, men heldigvis har han i ettertid prestert bra innen alpinsporten.

Nå ønsker han å kunne tjene bedre på idretten sin. Jeg håper det skjer en endring i idrettsNorge. Mangfold og valgfrihet er viktig.

DESEMBER 2016

33

V

| SIST, MEN IKKE MINST |

eien idere

Friluftsliv og naturguide

De fleste av oss kjenner til Thomas Numme, Sylvi Listhaug, Silje Nordnes og Erik Solbakken. Lista er lang og fellesnevneren for alle disse er at de har studert ved Høgskulen i Volda. Hvert år uteksamineres det rundt 550 studenter fra høyskolen i bygda vår, men hvor blir de av etter at vitnemålet er utlevert? Det skal jeg finne ut av i månedene fremover.

Personlig har jeg alltid tenkt at de som er glad i naturen, er relativt enkle å kjøpe gaver til. De tygger kvaetyggegummi, pynter veggene sine med kart og bruker sola som klokke. Når det er sagt, liker jeg også å lage mat på primus og campe i skogen. Å studere friluftsliv er kanskje mer enn læren om stein- og blomsterarter og iskalde fjellturer. Man kan først studere hobbyen sin, for så å jobbe med den. Det var i hvert fall tilfelle for Sol og Jonas.

Sol Idland (25) fra Figgjo i Rogaland begynte å studere ved Høgskulen i Volda i 2012. Hun studerte friluftsliv, som er et toårig studie, og tok seg deretter et friår for å reise. Høsten 2015 returnerte hun til bygda for å fullføre det siste året på bachelorgraden med det helt ferske natur-

34

guidestudiet de tilbyr på Høgskulen. Naturguidestudiet er perfekt for den som ønsker å drive med naturguiding som egen næring eller for å få god kompetanse til å arbeide hos eksisterende reiselivsaktører. Det var naturen og tilbudet som lokket Sol til Volda. Planen hennes var å satse på rehabilitering, arbeide med vanskeligstilte barn og unge, og vise dem naturens beroligende side.

Etter det første studieåret fikk Sol en relevant sommerjobb som satt i gang andre tanker. Sommeren 2014 ble hun ansatt som guide i Trolltunga Active, og har siden den gang gjennomført tre sesonger i firmaet. Drømmen er nå å jobbe som guide året rundt.

Bodøværingen Jonas Haugmo Storvand (29) studerte også friluftsliv og naturguide på Høgskulen i Volda fra 2014 til 2016. Han hadde allerede en bachelor i idrett, men ønsket mer kompetanse for å jobbe med hobbyen sin. Interessen for friluftsliv er stor, og dermed ble det et lett og naturlig valg. Studiet er preget av mye frihet, og god egenutvikling er noe den tidligere studenten roser studiet for. Volda er et sted med perfekt utendørsliv alle årstider. Å være ute i friluft er noe av det viktigste for Jonas, og som ekstremsportlærer og guide er livet ganske ålreit. Han søkte lærerjobb i Tromsø, og i dag underviser han på X-sportlinja ved en videregående skole i Tromsø. Her underviser han blant annet introkurs i klatring, ski og kajakk. Han underviser også i fordypningsfag hvor han har ansvar for ski. Ved siden av å undervise, jobber Jonas også som guide.

/VEIEN VIDERE/

å se andres mestringsfølelse er bare noe av gleden i studiet og yrkene. Å møte nye mennesker, reise rundt omkring i Norges langstrakte land og se helt unike steder blir den nye hverdagen. Og for de som måtte være bekymret for været, betyr dårlig vær bare læringsvær mener de tidligere studentene. Men jeg har en mistanke om at vi har en ulik definisjon på dårlig vær. I Norge er det vel flere gråværsdager enn finværsdager, så man bør ikke være redd for å bli våt i håret hvis man skal drive med friluftsliv, i hvert fall på fulltid.

HVA GJØR DE NÅ?

Sol Idland Hva: Sesongguide i Trolltunga Active fra marsoktober. Vinterguiding hos Uteguiden på Stranda.

Jonas Haugmo Storvand Hva: Lærer i ekstremsport ved Tromsdalen videregående skole, og guide om sommeren. Deltid masterstudie i Rus.

Begge påpeker at uteklasserom er det beste, og roser lærerne og deres kompetanse. Gleden over

OKTOBER DESEMBER2016 2016 Foto: Eirik Langlo Jeppesen Tekst: Pie C Skagoset Norseng

/SEXSPALTE/

Illustrasjon: Jørgen Fallet Mosand Tekst: Julie Hjermstad

DEN LILLE DØD Eller «la petit mort» som det også kalles på fransk - orgasmen altså. Noen jenter besvimer når de kommer, og derfor har klimakset fått det vakre navnet «den lille død». Denne døden er det vi alle puster og peser oss til for å oppnå, minus besvimelsen da. Den optimale nytelse og frigjøringen av endorfiner. Lykkerus. Muskelkramper. Sprut.Vått. Men hva gjør man når man ikke oppnår den og hvorfor er det vanskeligere for noen å få orgasme enn andre? For meg tok det seks måneder fra første samleie til den første orgasmen. Jeg husker at jeg følte jeg hadde kastet bort utallige runder i senga til hans nytelse. Ja, man har jo sex fordi man elsker hverandre og alt det der, men hallo! Når du ikke har visst hva en orgasme er før etter et halvt år med sex, da åpner en ny verden seg.

Jeg fikk besøk av denne overveldende følelsen hvor kroppen krymper seg sammen, tærne krøller seg og man håper det aldri skal ta slutt. Men det gjør det jo. Som regel etter 10-20 sekunder. Et annet fenomen som viste seg for meg var vaginal orgasme. Som regel er det vanligst for jenter å komme gjennom stimulering av klitoris, men én av tre jenter klarer å oppnå vaginal orgasme. Så den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Dette betyr at jenta kan komme hvis penisen treffer jentas g-punkt, noe som ikke er alltid like lett å få til i visse stillinger. Men når man først

får det til, DA smeller det, og det smeller lenge.

Det er vanskelig for utenforstående å prøve å forklare forskjellen på orgasme via klitoris og orgasme via g-punktet. G-punktsorgasmen er mye mer intens og noen ganger er det nesten litt vondt. Klitorisorgasme er derimot mer «lett» og kilende.

å få dette til. Med en partner (penis) er gode stillinger at jenta rir eller ligger på ryggen, med rumpa på en pute, så hun kommer litt høyere opp. Her skal ikke gutten sikte, men jenta må gi beskjed når penisen faktisk treffer g-punktet (dette kjenner man raskt).

Som et par tips på veien for å oppnå denne sensasjonen av en orgasme, vil jeg anbefale følgende; finn g-punktet. Det sies at ikke alle har et g-punkt, men jo – alle har et g-punkt, både gutter og jenter.

Stimuler klitoris GJERNE samtidig. Dette øker bare sjansen for å komme. Når jenta rir, blir klitorisen naturlig stimulert ved berøring på guttens over-penis-parti. Nå er det om å gjøre å slappe mest mulig av og ikke tenke på at man skal komme. For noen gutter kan det være litt ubehagelig at jenta rir og gnikker, og at penisen bøyer seg. Da kan man heller ta stillingen hvor jenta ligger på rygg, som også er dritdigg! Når en kommer vaginalt er det også helt normalt at man, på pornospråket, squirter. Altså at det kommer ut en gjennomsiktig væske fra skjeden.

I urinrørssvampen ligger det flere kjertler som ved orgasme kan utløse væske, på samme måte som mannens utløsning. Det blir med andre ord litt gris når begge parter kommer. Så da er det bare å stålsette seg for å oppleve noe av det sjukeste ei jente kan kjenne på seksuelt: Den lille død extended version.

“

Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves Det er bare ikke alle som reagerer på at det stimuleres. Siden jeg er av det kvinnelige kjønn kan jeg kun anbefale stillinger for jenter å komme gjennom g-punktet, selv om jeg gjerne skulle prøvd å være gutt for en dag. Altså, G-punktet må lokaliseres. Det er fullt mulig å komme på g-punktet uten andre redskaper enn hendene, men det er greit å ha en penis eller en dildo for

DESEMBER 2016

35

PEIKESTOKKEN TRENG DEG! For at Peikestokken skal bli den fantastiske studentavisa den er, er det viktig at vi har flinke journalistar, fotografar og illustratørar som lagar innhaldet. Vi er også på jakt etter dei som vil engasjere seg litt meir. Vi treng fleire nye styremedlem som står bak og dreg i trådane.

Etter jul kallar vi inn til allmøte, der alle som vil involvere seg i Peikestokken kan komme for å få vite meir. Det er det same om du er nybegynnar eller har masse av erfaring, vi har rom for alle!

Dagleg leiar Ikkje-redaksjonell rolle, som held kontakt med trykkeriet, styrer med økonomi og er ansvarleg for at Peikestokken går rundt. Den høgre handa til ansvarleg redaktør.

Ansvarleg redaktør Sjefen over alle sjefar. Organiserer styremøter, og held i alle trådar. Passar på at alle gjer jobben sin, og gir tilbakemeldingar til journalistar og under-redaktørar. Bør ha journalistisk erfaring frå før.

Nyheitsredaktør Finn den hardbarka nyheitsjournalisten i deg, og ta ansvaret for nyheitsredaksjonen.

Her får du moglegheit til å grave fram dei viktigaste nyheitene for studentar i Volda.

Sportsredaktør Likar du sport, fart og spenning? Det er eigentleg ikkje så viktig, men ei interesse for idrett er ein stor fordel. Som sportsredaktør får du ansvar for sportsredaksjonen, som inneber å halde redaksjonsmøter og gi tilbakemeldingar på journalistane sine tekstar.

International editor Peikestokken needs you to be editor for the international section. The editor is responsible for arranging meetings with the international journalists, and read through the texts before publishing.

Layoutansvarleg Har det fulle ansvaret med layoutarbeidet, og har si eiga gruppe med designarar.

Denne stillinga krev erfaring med InDesign og Photoshop.

Nettredaktør Som nettredaktør er du ansvarleg for å legge ut sakane i Peikestokken på Knaggen.

Du har óg ansvaret for å oppdatere Peikestokken sine profiler på sosiale medium.

Følg med på vår Facebook-side for meir informasjon. Heia Peikestokken!