Issuu

EIKESTOKKEN OKTOBER 2016

STUDENTAVISA I VOLDA

DET STORE SVEVET DEN EVIGE VOLDASTUDENTEN

HALLOWEENKOSTYME PÃ… BUDSJETT

WHEN A KAYAK GUIDESOKTOBER YOUR2016 WAY

LEIAR: fadderuka er for lengst unnagjort. Som ny student kjennes fadderuka veldig viktig, og man vil så gjerne finne seg gode venner blant sine nye studiekamerater. I denne utgaven har vi snakket med noen studenter som savnet alkoholfrie arrangementer i den hektiske bli-kjent-uka (side 7).

VELKOMMEN HJEM

Mange av dere som nå sitter med den nye utgaven av Peikestokken i hånda, har startet på deres første semester her ved Høgskulen i Volda. Eller Kvinneskolen, som vi har valgt å døpe den til. Fåtallet av dere kommer til å bli her like lenge som «den evige Voldastudenten» Vegard Selheim, som har gått på høyskolen i hele ti år. Han får du lese mer om på side 8 og 9. Vi har i skrivende stund kommet godt i gang med semesteret og

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Natalie Kristiansen peikestokkenmail@gmail.com Nettredaktør Marius Sørgjerd Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Kristine Brandsdal Barane Vilde Aurora Drevland Klyve, Eilin Spolén Juva, Tarjei Engeset Ofstad, Julie Hjermstad, Live Marie Hagen Wold, Marita Solheim, Erling Rognhaugen, Ragnhild Telise Kristoffersen, Lea Sofie Westad, Edvard Ertesvåg, Elise Marina Litlere Eikevik, Mathias Hundeide Hamre, Andreas Søvik Helgeberg, Frida Ravna Rømo, Marlene Huse Renø, Ingvild Reed, Marte Helen Skarshaug, Nora Iris Alm, Veronica Turnage

OKTOBER 2016

Selv om fadderuka er en viktig start på studenttilværelsen, er det likevel fortsatt håp dersom du ikke helt fant din plass til å begynne med. I bygda vår er det nemlig mange muligheter til å finne nye aktiviteter og interesser. Og i denne utgaven av Peikestokken får du høre om flere av dem.

Dubé fant et nytt hjem i Volda på grunn av de gode kayakmulighetene hun finner i området (side 25-27). Musikkelskere har nå fått seg en ny arena hvor de kan dyrke lidenskapen sin – Studrock (side 19). Sist, men ikke minst har vi snakket med to tidligere studenter som brukte mye tid på frivillig engasjement og fikk verdifull erfaring for veien videre (side 38). Så, selv om dere kanskje ikke blir i studiebygda i ti år, håper jeg dere får det fint så lenge dere er her. Mulighetene er mange og tida går fort.

Bleiklie Thomassen, Erling Rognhaugen, Ole Christian Nymoen, Svend A. Aspaas.

Ane Mørk, Helene Solheim, Mariell Midtbø Bøyum, Julie Hjermstad, Pie C. Skagsoset Norseng, Christina Andersen, Hilde Tunge, Ragnhild Telise Kristoffersen, Naledi Forbord, Mathias Hundeide Hamre, Ingrid Hjellbakk Kvamstø, Ingvild reed, Hans Ivar Moss Kolseth, Maria Amundsen

Foto Fotoredaktør: Mats Hjelmeland

International Internasjonal redaktør: Kishore Satwal Lina Marie Heide, Denis C. Merten, Nicole Defranc, Ryan Hamilton, Katrine Skipper Lauritzen, Lucy Jenkins, Vanessa Strehlow, Tina Wilke, Sarra Labidi, Cécile Joulia, Mareike We, Irina Opariuc, Suzie-Ann Bakker, Joline Ludwig, Félix Leseultre, Sharon Hodge, Daniel Peridguero Rodríguez, Mareike Westmeyer Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Katrine Nordeide Kuiper Siri Husby Fiskum, Gunhild Kjeilen Kallevig, Simon Z. Nessler, Brede

Eline Korsnes Sundal, Veronica Turnage, Jonas Been Henriksen, Denis Merten, Karianne Løvlie Tuvmarken, Tomas Liberg Foshaugen, Helene Solheim, Martine Barkved Næss, Sunniva Tønsberg Gaski, Hanna Hauan, Ine Thorgersen Illustratørar Jørgen Fallet Mosand, Denis C. Merten, Håkon Brandal, Linn Hafslien Petker, Christina Wilke, Lucy Jenkins, Sunniva Agnete Trøen, Kristin Robberstad Vangen, Stine Wexelsen Goksøyr, Anna E. Sæbjørnsen, Erling Rognhaugen, Magnus Ruud, Marius Sørgjerd Layout Layoutansvarleg: Martine Vassbotn Evebø Mariell Midtbø Bøyum, Karen Sofie Engesund, Helene Solheim, Karianne Løvlie Tuvmarken, Kristine Brandsdal Barane, Karina Søby Eidukaitis, Hanna Trømbo Grimstad

studentøkonomi 4 God innen rekkevidde

Det uløselige regnestykket

Vil bli kjent uten 7 promille

Vi har møtt to gutter som elsker paragliding og mener det er den beste sporten Sunnmøre har å by på (side 30-31). Kanadieren Nicole

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Sunniva Agnete Trøen

NYHETER

8 studenten 10 Kvinneskulen 12 På lag med UiB

Den evige Volda-

Korrektur Korrekturansvarleg: Even Ørjasæter Dagleg leiar Pernilla Forsman Forsidefoto Jonas Been Henriksen

KULTUR

Sannheten bak Gunerius

14 Månedens 16

Baksideillustrasjon Jørgen Fallet Mosand

Herskapeleg hybelhus

en bysjel til en 18 Fra annen

19 We Will Studrock You 20 Voldas vegetarsafari

INTERNATIONAL

a Kayak Guides 25 When Your Way

28 Small Talk Politics

29 After Afghanistan

Adjusting to Norway

SPORT

30 Sunnmøre fra luften 32 Skytingens underdog 34 Alle stier fører til Volda

kjent med: Den danske 36 Bli friluftsprinsen

SIST, MEN IKKE MINST

Veien videre: Media, IKT 22 Halloweenkostyme 38 og design På butsjett!

Sexspalte: Plastic Fittastic vi må bli bedre 39 24 Hjelp mennesker!

OKTOBER 2016

| NYHEITER |

Sparing er den beste økonomivanen du kan ha. Finn noen lommetyver du kan kutte ut, da får du penger til overs

Det stipendet dere fikk utbetalt i august skal

vare helt til desember. Ikke bruk alt nå, spre det Illustrasjon: Johanne Sofie Amtedal

jevnt utover

Fem på gata om smart studentøkonomi: 1. Hva bruker du mest penger på? Hva bruker du penger på som egentlig er litt unødvendig? 2. Klarer du deg på stipendet vi får?

GOD STUDENTØKONOMI INNEN REKKEVIDDE Tekst: Vilde Aurora Drevland Klyve

Foto: Ine Thorgersen

– Jeg tenker at det er viktig at unge begynner å gjøre de riktige valgene tidlig. Vaner er så vanskelige å snu. Har du gode vaner tidlig har du dem med deg resten av livet. Det vil du ha glede av, sa Magne Gundersen til studentene i Volda da han besøkte Rokken en ettermiddag i september. Gundersen jobber som forbrukerøkonom i SpareBank1, men er mest kjent fra «Luksusfellen».

Kollokvie i Syden – De lommetyvene som sniker seg innpå deg i store folkemengder og tar fra jakka di, det er de som er de snille, mener Gundersen. Han begrunner dette med at du aldri ser disse tyvene igjen. De slemme lommetyvene er de typiske tyggis- og kaffetyvene som gjør at pengene daglig forsvinner i små mengder. En kaffe latte

OKTOBER 2016

Overforbruk, dårlig planlegging, «lommetyver» og ubetalte regninger er typiske ting som ødelegger økonomien. Men med planlegging kan studenttilværelsen bli romsligere, storstipendet skal nemlig vare til desember, ifølge «Luksusfellen»-Magne. til 39 kroner, virker kanskje ikke så mye der og da. Men om man kjøper en latte hver dag i ett skoleår på ti måneder, blir resultatet den nette sum av 7800 kroner. Altså, nok til å ha kollokvien i Syden.

Null hokus pokus med budsjett Økonomen anbefaler studenter å lage budsjett over økonomien. Gundersen viser til referansebudsjettet til SIFO (Statens institutt for forbruksforskning). Her oppgir man kjønn, alder og årsinntekt, og får et forslag til hvordan budsjettet kan se ut. Ifølge Gundersen trenger man ikke å være magisk for å sette opp et budsjett. SIFO legger opp til at man kan bruke penger på lek og moro, og Gundersen er enig i at det er lurt å legge av en 1000-lapp til såkalt sløsing.

– Man føler seg friere om man kan sløse litt og unne seg noen lommetyver likevel, sier han.

God nok kontroll Økonomen mener man ikke trenger å ha stålkontroll. Det viktigste er at man ikke bruker mer enn man tjener, og har en plan for pengene. Han forteller at han har bra kontroll på økonomien, og selv han sløser iblant. – Mine vaner ble lagt tidlig. Da jeg var liten gutt kom pappa hjem med lønningspose og måtte budsjettere. Mamma fikk pengene og brukte de på husholdning. Noen ganger så jeg at hun var lei seg fordi det var lite igjen. Jeg lærte å planlegge pengebruken min bra, slik at jeg ikke havner i en situasjon hvor jeg er blakk. Og det har jeg også sjeldent vært, sier Gundersen.

MALIN KVALHEIM, 2. ÅRET PR OG KOMMUNIKASJON 1. Det går en del penger i kantina på skolen, og så går det jo litt til alkohol også. I tillegg kjøpte jeg nettopp en genser, og bruker ellers penger på dill, det er kanskje litt unødvendig. 2. Jeg har spart opp penger og satt opp budsjett. Det kunne nok gått å leve på bare stipendet, men det ville sikkert blitt knapt. CAMILLA HEGERLAND, 1. ÅRET SOSIALT ARBEID 1. Jeg bruker nok mest penger på mat, og så går det litt på Rokken. I tillegg unner jeg meg kanskje et par unødvendige ting. En brus her eller en chips der, blir plutselig mye penger. 2. Jeg tror det skal gå fint. Jeg har satt opp budsjett og dessuten er det lite å bli fristet med her i Volda. Det er ikke så mange butikker her. STIG EVEN LILLESTRØM, 2. ÅRET MEDIA, IKT OG DESIGN 1. Husleie er nok det jeg bruker mest penger på. Ellers er det mat og alkohol. Og når det kommer til alkohol kjøper jeg noe som er litt bedre fremfor det billige. 2. Ja, jeg klarer meg godt på stipendet.

AGNES GRØNBÆK VIKØERN, 1. ÅRET KUNST OG HÅNDVERK 1. Det går mest penger på mat og alkohol. Og snus. Dessuten lagde jeg cookies her om dagen, det forsvant et par hundrelapper bare der. 2. Har regnet på det og det ser ut for at det blir knapt. Tror det krever planlegning for å klare det helt perfekt. SYNNØVE OLSEN TANGEN, 1. ÅRET KUNST OG HÅNDVERK 1. Mat, alkohol og snus, det er der pengene går. Jeg tror ikke jeg har kjøpt noe i det siste som egentlig var unødvendig. 2. Har aldri levd på stipend før, men tror det kan bli vanskelig. Et triks kan nok være å lage handleliste og følge med på tilbud.

OKTOBER 2016

/ KOMMENTAR /

| NYHEITER |

VIL BLI KJENT UTEN PROMILLE

Fadderveka er til for å bli varm i trøya og for å bli kjent med nye studiekamerater. Årets program la opp til høy aktivitet, men ikke alle syntes tilbudene var like gode.

Tekst: Andreas Søvik Helgeberg

Illustrasjon: Christina Wilke

DET ULØSELIGE REGNESTYKKET Vi drømmer alle om å bli lottomillionærer, eller at vi haren rik, ukjent onkel i Amerika, men for de fleste Tekst: Eilin Spolén Juva forblir det nok bare med drømmen. Vi må kave oss gjennom den økonomiske jungelen, akkurat som de fleste andre. «Finanstilsynet vil gjøre det vanskeligere å få boliglån», skrev Dagens Næringsliv 8. september i år. Artikkelen tar for seg Finanstilsynets bekymringer om at det bygger seg opp en risiko i husholdninger når gjeldsbelastningen blir større og boligprisene øker. Hvis Finanstilsynet får det som de vil må vi som aktuelle boliglånstakere ha en større egenkapital for å få lån til å kjøpe en bolig.

Så, da må vi altså spare. Nå mer enn noen gang før. «Nå er dette den smarte måten å spare på», «Så mye må du spare til pensjon», og «Så lett kuttet vi matbudsjettet med 5.600 kroner i året». Dette er noen av overskriftene man finner i avisene daglig. Men hva skal vi spare? De 20 kronene som tilfeldigvis er til

Oktober OKTOBER2016 2016

overs en måned? Eller kanskje de tusenlappene vi sparte opp i sommer for å ha råd til å spise noe annet enn nudler resten av året? Som student i dag har vi fint lite å rutte med etter at husleien og mobilregningen er betalt. I større byer går nesten hele studielånet til husleie og resten må man komme opp med på egenhånd - etter man har vært på forelesninger, lest pensum og hatt kollokvie, da selvfølgelig. Her i Volda har vi heldigvis noen fordeler. Lavere husleie og få kafeer og klesbutikker hvor det er lett å bruke opp resten av pengene våre. Med litt vilje og en del suppe kan vi få det til å gå rundt kun med Lånekassens generøse bidrag hver måned, men Lånekassen gir dessverre ikke utet «sparestipend» en gang i måneden. Det må vi stå for anskaffelse av selv. For de fleste av oss får sparingen vente til vi har fått oss en fast jobb med fast inntekt. Og det er jo ikke så lenge til det, eller?

Hvis Finanstilsynet får det som de vil, må de fleste av oss vente en god stund før vi får muligheten til å komme inn på boligmarkedet, og

det med jobb, det kan bli vanskelig det også. Vi har ingen krystallkule vi kan se inn i for å forutse hvordan vår økonomiske situasjon vil være 5, 10 eller 15 år frem i tid, men selv uten krystallkulen ser det vel ganske håpløst ut. Det er som en ond sirkel. De økte boligprisene gjør at vi må ta opp større lån for å kunne konkurrere, og større lån tilsier en større egenkapital. Det får vi kun spart opp med en god inntekt, og for å ha en god inntekt må vi ha en fast jobb og en fast jobb er noe mange av oss kan vente lenge på. Så med andre ord er vi dermed dømt til å leie i mange år fremover. Det er jo ikke veldig økonomisk det heller.

Nei, de fleste av oss blir nok aldri lottomillionærer, og sjansen for at noen av oss har en rik, ukjent onkel i Amerika er nok dessverre veldig liten. Vi må nok kave oss gjennom denne økonomiske jungelen alle sammen, men håpet om at vi kanskje kan få studielån også i juni er der, og hvis vier heldige så får vi oss kanskje en jobb, et lån, en leilighet og økonomisk trygghet, kanskje om 5, 10 eller 15 år.

Tekst: Julie Hjermstad

16. august kickstartet Fadderveka 2016 med åpningsseremoni på dagtid og konsert på Rokken på kveldstid. Utover uken ble det blant annet arrangert dødsekonkurranse i svømmehallen, Doc Lounge, quiz og andre konkurranser på dagtid, i tillegg til populære faddervorspiel og konserter på Rokken hver kveld. De ferske studentene ved Høgskulen i Volda ble organisert i faddergrupper, og nytt av året var at disse var mye mindre enn tidligere. – Vi oppfordret fadderne til å holde seg til den gruppen de ble tildelt, fordi det er enklere å bli kjent med hverandre når gruppene er mindre, forteller Nikolai Hannevik Nordlid (22), leder for Fadderveka 2016. Mye fest, men lite drikkepress Fadderuker generelt har rykte på seg for å inneholde store mengder alkohol. iiiii Dette til glede for noen og til frykt for an-

Illustrasjon: Lucy Jenkins

dre. Nordlid forklarer at det er mange som ikke synes det er så positivt med alkohol involvert, men at alkoholpresset har generelt sunket rundt om ved alle landets høyskoler. Student Camilla Viken (19) opplevde ikke et press om å måtte drikke alkohol, men håpet at det ville være flere alkoholfrie tilbud på kveldstid som teater eller stand-up. – Jeg liker ikke å være på fester og drikke, men aktivitetene som ble arrangert på dagtid, hvor vi ble kjent uten alkohol, var kjempegøy, sier hun. Aina Helgheim (23) er også enig. Hun synes det var for mye fokus på vorspiel og Rokken. De fleste arrangementene på kveldstid skjedde på Rokken og var hovedsakelig konserter med alkoholservering. – Selv er jeg ikke så glad i å drikke når jeg skal bli kjent med folk, så jeg likte fjellturen til Rotevatnet og syntes grillingen ved Årneset var gøy. Jeg kunne gjerne tenkt meg enda flere turer, sier hun.iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii

Ønsker konstruktiv kritikk Styret i Fadderveka 2016 har mottatt mye positiv respons på årets fadderuke.

– Vi har så og si kun fått positive tilbakemeldinger, men vi synes det er beklagelig at ikke alle er like fornøyd med tilbudene, sier Nordlid. Han legger til at det er også mange som velger å ikke delta fordi de er pendlere og reiser langt for å komme til Volda. Fadderuke-styret har i år fokusert på å gjøre programmet tilgjengelig, enkelt å forstå og

“

Jeg liker ikke å være på fester og drikke CAMILLA VIKEN

lett å delta på, som fører til mindre stress for faddere og fadderbarn. En del av målsetningen var også å gjøre programmet variert og tilfredsstillende for alle aldre, uavhengig om du velger å drikke alkohol eller ikke. – Det har helt sikkert vært noen som har følt ubehag i fadderuken og det må vi strekke oss etter for å unngå. Vi i styret ønsker å få all konstruktiv kritikk slik at vi kan jobbe for å gjøre neste års fadderuke enda bedre, sier den engasjerte lederen.

OKTOBER 2016

| NYHEITER |

| NYHEITER | VEGARD SELHEIM (29 ÅR):

07/08 - 09/10 Musikk, bachelor 10/11 Historie, årsstudium 11/12 Praktisk pedagogisk utdanning 12/13 - 13/14 Religionsfag, bachelor 14/15 Master i kulturmøter 15/16 Vikarlærar, og master i kulturmøter (deltid) Planlegg å gå norsk årsstudium neste studieår.

STUDIEPOENG: 480 STUDIEGJELD: 420 000 kroner nen manglar for å kunne undervise i alle samfunnsfag, er norsk. Du gjettar sikkert kva Vegard skal studere neste år, og kor. Den evige Voldastudenten forklarer at det er ikkje er ein bevisst grunn til at han har heldt fram med å studere rekordlenge. – Det har berre blitt slik, eg tek eitt år av gangen, seier Vegard. Han likar ikkje å flytte på seg unødig. I tillegg kjem han sjølvsagt ikkje unna klisjeen som er så sann: betydinga av gode venner. – Dei vennane eg har her no, er den største grunnen til at eg held fram med å vere her, fortel Vegard. Glansdagane i bandet Vegard sett seg på senga si med ein akustisk gitar. Han held ein liten intimkonsert, med sjølvkomponert musikk. Han får tonane til å danse leikent, og akkordane til å treffe nesten presist, som ei bestefarsklokke. – Det er lenge sidan eg har øvd, seier han beskjedent. Vi skrur tida heilt tilbake til studieåret 2009. Vegard og to kameratar har lyst til å stifte band. På Rokken oppdagar dei vokalisten Sandra Mørkestøl. Ho er journalistikkstudent, og skal seinare bli redaktør i Peikestokken. Dei tre kameratane spør

DEN EVIGE VOLDASTUDENTEN Han er inne i sitt tiande år som student i Volda. Bandvennene har for lengst dratt ut i verda. Til gjengjeld har Vegard Selheim endeleg funne kjærleiken. Tekst: Tarjei Engeset Foto: Kristine BrandsOfstad

dal Barane

Foto: Hanna Hauan

Vi går ei rute Vegard kunne ha spasert i blinde: frå Berte Kanutte, forbi Vesle-Kiwi og inn til venstre. Første året han studerte i Volda budde han på Heltne. Etter det har Myrane vore heimen hans. I ni år har han hatt det same rommet.

Den største triumfen Som studentar flest, ryddar han grundigast

OKTOBER 2016

rett før gjestar kjem på besøk.iiiiiiiiiiiiiiiiiii – På kjøkkenet rakk eg ikkje å kome heilt i mål, påpeiker studenten unnskyldande. På veggen heng ei liste der Vegard har oversikt over kven som har budd i hus med han. Det er 27 personar, inkludert andre sine kjærastar. Å gå singel, medan mange av kameratane vart saman med damer, var ikkje lett. Men, i mai 2016, medan biene summande flaug frå blome til blome, var det endeleg Vegard sin tur. Det starta med at ei veninne tok på seg rolla som Amor, og spleisa han. Resten gjekk

av seg sjølv. Han fortel at det å få kjæraste er det største han har opplevd i studiebygda. – I fjor vurderte eg faktisk å gjere meg ferdig med Volda, men kjærasten min er ein av grunnane til at eg blir her neste år også, seier han.

Kunne blitt musikar Mattis Moviken, profesjonell trommeslagar i London, var ein av Vegard sine beste kameratar i studiebygda. Musikkfaget var det som bringa dei saman, og var det første faget han studerte i Vol-

“

TV i Volda, for å sjå Alexander Rybak i Eurovision-finalen. Til alt overmål var det 16. mai. Bandgjengen hadde bestemt seg for å shotte kvar gong Rybak eventuelt klarte å kapre ein tolv-poengar. Rybak slo alle rekordar, drog i land seksten tolv-poengarar og vart historisk. Mattis Moviken var trommeslagar i «Sandra Mørkestøl Band». I dag lev han av å vere musikar i London. Sjølv skulle han jobbe på Rokken dagen etter Eurovision-finalen. Kanskje er det derfor han minnast noko som resten av gruppa truleg var for full til å hugse frå festkvelden: Mattis tok fram trekkspelet, Vegard bassgitaren, og så fekk heile nabolaget høyre «Fairytale» nok ein gong, frå balkongen. – Dagen derpå «reparerte» vi med champagnefrukost. Det var sol og 17. mai. Korpset spelte «Fairytale» – sjølvsagt, fortel Sandra. Vokalisten seier ho gjerne skulle ha samlast med bandet igjen og opptredd på Rokken. – Eg kjem til Volda om dei andre gjer det, seier ho. Då står det berre igjen å sjå om bandet tek utfordringa. Vegard er i alle fall på plass.

I fjor vurderte eg faktisk å gjere meg ferdig med Volda.

da. Mattis hugsar Vegard som talentfull. – Det er forferdeleg at han ikkje satsar på ein karriere som musikar, seier den gamle bandkameraten. Han trur at Vegard er veldig fornøgd med livet sitt i Volda, men påpeikar at han snart bør ut i jobb. Etter åtte år som student er det slutt på lån og stipend frå Lånekassa. Den grensa har Vegard for lengst passert. – Eg jobba som vikarlærar i fjor, legg opp pengar om somrane, og får litt støtte heimafrå, forklarar hovudpersonen sjølv. Det er nemleg lærar han skal bli når han blir «stor». Det har vore planen sidan han fullførte bachelorgraden i musikk for seks år sidan. Det einaste den velstuderte man-

VEGARD SELHEIM

vokalisten om ho treng band. Ho svarar ja, og «Sandra Mørkestøl Band» blir ein realitet. Dei lagar songar som dei opptrer med på Det Grøne Treet, Dokfilm og på Open Mic. – Det er jo heilt utruleg at Vegard framleis er i Volda, seier ei overraska Sandra Mørkestøl, på telefon frå Oslo. Ho er i dag videojournalist i Aftenposten. Sandra hugsar Vegard som ein stille og omtenksam kar, som alltid gjekk rundt med bassgitar på ryggen. Klare for å spela saman igjen? Blant mange gode minne er det eitt som utmerkar seg. Heile bandet var samla kring ein

OKTOBER 2016

n e l u k s e n n i v K

| NYHEITER |

e Sundal Foto: Elin

Over 70 prosent av dei som søkte på Høgskulen i Volda i haust var kvinner, og Volda har femte høgaste del kvinner av alle høgskulane i landet. I fjor var det kvinnefleirtal ved alle utdanningsavdelingane. Tekst: Ingvild Reed

Ein gjeng som studerer for å bli barnehagelærar vert overraska over at det er så stor del kvinner på skulen. – Eg føler eg ser menn overalt, både på skulen og på Rokken. Men så legg ein jo betre merke til det ein ser etter, seier Elisabeth Hoddevik, som studerer i Volda på andre året. Kvinnedominert klasse I klassa tilbarnehagelærarstudentane er derimot kjønnsforskjellen tydelegare. Her er det 88 prosent kvinner; av dei 58 studentane i klassa er det berre sju menn. – Merkar de den feminine dominansen i klasserommet? – Ja, seier Torgeir Osvik og smiler. – Mennene snakkar eigentleg ikkje så mykje,

OKTOBER 2016

det er kvinnene som snakkar. Men klassa vår er delt inn i tre grupper, og lærarane har passa på at alle mennene er samla i ei gruppe. Eg trur nok det er fordi dei ikkje skal miste motet. Også lærarane deira er i all hovudsak kvinner, noko som Kirsten Melseth synast er heilt naturleg. – Før var alle som tok utdanninga kvinner, og då vart det jo òg dei som underviste i det. Fordi det blir meir og meir vanleg å ta førskulelærarutdanning for menn, blir det nok fleire mannlege føreleserar i åra framover, seier ho. Osvik fortel at det var ganske tilfeldig at han valde denne utdanninga. – Eg har nieser og nevøar som gav meg ideen. Det å jobbe med barn er noko eg synast er morosamt og gjevande. – Korleis har reaksjonane vore på at du har valt eit utradisjonelt yrke?

– Eg har fått mange positive reaksjonar sidan eg byrja på denne utdanninga, både frå familien og frå dei eg har vore i praksis hos. Mange er overraska. Sjølv blir eg stadig meir positiv, seier han engasjert.

“

Eg føler eg ser menn overalt. ELISABETH HODDEVIK

Tradisjonelle kvinneutdanningar i Volda Ei dame som kan mykje om studentsamansetninga ved høgskulen, erMarit Holstad Aarsæther. Ho er seniorkonsulent ved skulen, og jobbar med studentopptak og søkjarrettleiing. Etter over tjue år i jobben har ho god oversikt over kjønnsfordelinga. – Volda har hatt mange av dei utdanningane som fører til tradisjonelle kvinneyrke, som

administrasjon, lærarutdanning og førskulelærarutdanning. Desse utdanningane har alltid vore dominert av kvinner. Difor er det naturleg at studentsamansetninga er prega av dette, fortel ho. Seniorkonsulenten fortel altså at dette ikkje er noko nytt fenomen. – Kvinneandelen har vore på rundt 70 prosent i over 20 år.

På mannejakt Aarsæther fortel at dei er bevisste på å rekruttere fleire menn til Volda. – Når vi er på studiemesser rundt om i landet prøver vi å snakke med menn. Vi prøver å få dei til å forstå at dette er utdanningar og yrker som også menn kan trivast i, seier seniorkonsulenten. – Men kvifor er det viktig at menn har desse yrka? – Eg synast det er viktig med kjønnsfordeling, særleg i omsorgsfag. Mange elevar møter nesten berre kvinnelege barnehage- og grunnskulelærarar. Dei hadde hatt godt av å ha fleire mannlege førebilete og rollemodellar.

slik at det blir ei jamnare fordeling. Denne politikken har ført til at det er blitt innført kvinnekvoter ved utdanningar som nanoteknologi og teknisk geofag, medan det er mannekvoter ved odontologi- og veterinærstudiet. Aarsæther fortel at det ikkje har vore aktuelt å innføre kjønnskvoter i Volda, sjølv om andelen kvinner er over 80 prosent ved nokre utdanningar. Det er fordi det ved desse utdanningane ikkje er særleg rift om plassane. – Når stort sett alle kvalifiserte søkjarar kjem inn, hjelp det jo ikkje med dei ekstra poenga. Vi får prøve å motivere menn til å ta desse utdanningane på andre måtar, konkluderer Aarsæther.

Kvinner og utdanning - 1985 var det første året det var fleire kvinner enn menn ved høgskular og universitet i Noreg. - På landsbasis var 59,6 prosent av studentane kvinner i 2015. - I Volda var det til sammenlikning 71,5 prosent kvinner i 2015. - Høgskulen i Volda hadde då 5. høgaste del kvinner i landet. - «Vinnaren» var Kunst- og designhøgkolen i Bergen, med 85 prosent kvinner. - Handelshøgskolen BI hadde lågast del kvinner med 20 prosent.

Ikkje aktuelt med kjønnskvotering Stortinget har bedt Kunnskapsdepartementet vurdere kjønnspoeng ved opptak til studium der 80 prosent eller meir er av same kjønn,

OKTOBER 2016

| NYHEITER |

Disse fagområdene vil bli lagt til rette for samarbeid gjennom avtalen: - Mediefag - Pedagogikk og utdanningsvitenskap - Nordisk språk og litteratur - Lærer og lektorutdanning - Etter og videreutdanning og fjernutdanning - Kunstfag - Sosialfag - Andre humanetiske fag

På lag med UiB Tekst og Foto:

Veronica Turnage

En samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Høgskulen i Volda trådte i kraft første september. Rektor Johann Roppen ser frem mot en spennende tid. – Det er et godt utgangspunkt for videre faglig utvikling, forteller Roppen. Avtalen mellom Høgskulen i Volda og Universitetet i Bergen er etlangsiktig samarbeid for å styrke forskning og utdanning. Det vil omfatte samarbeid om blant annet toppstillinger, forskerutdanning, felles forskergrupper og nasjonalt og internasjonalt prosjektsamarbeid.

“

Bergen er for oss på mange måter en storebror.

Dypere samarbeid Utspringet i avtalen er et initiativ fra Bergens side, med ønske om tettere samarbeid. Bergen er et stort universitet med mange ressurser, som også kan dra nytte av HVO sine. Roppen mener noe av det som pirret interessen til Bergen mest var språksamlingene, som Bergen skal overta ifølge planen, og medieutdanningen. – Mange av utdanningene vi har her er tilsvarende UiB sine, derfor er dette en god partner, i tillegg har vi noen grader de ikke har, for eksempel barnevernspedagogstudie. På lik linje har Bergen mange doktorgrader, som vi kan få en bit av, sier han. Høgskulen i Volda har mange samarbeidspartnere fra før av, og samarbeider blant annet allerede med Bergen igjennom Universitets– og høgskolenettverket på Vestlandet (UH Nett Vest). Roppen mener likevel at den nye samarbeidsavtalen vil bli annerledes. – Partnerskapsavtalen med UiB vil gå dypere,

JOHANN ROPPEN

Avtalen er treårig, med mulighet for forlengelse. Nå er signaturene til HVO-rektoren Johann Roppen og UiB-rektoren Dag Rune Olsen på papiret, og alt er klart for samarbeid. – Bergen er for oss på mange måter en storebror. Universitetet har mange styrker, og vi ser et stort potensiale i dette samarbeidet, sier Roppen. Han opplyser om et åpent samarbeid, hvor ikke alle rammene er satt ennå. Samarbeidet vil nemlig starte hos de ansatte. – Samarbeidet skal vokse opp nedenfra. Det er de faglige ansatte som skal gi liv til avtalen.

OKTOBER 2016

Foto: Hallstein De Mala

og vi vil få til et tettere samarbeid enn det vi allerede har, forteller han. Samarbeidsavtalen ble gjeldende fra og med

september, men store endringer skjer langsomt. Hittil kan Roppen informere om at de nyansatte professorene fra Bergen, som i tillegg til stillingen på UiB, vil ha 20 prosent stilling ved Høgskulen i Volda. –Dette er kompetente fagfolk høyskolen og studentene vil dra faglig nytte av, forteller han. Roppen mener at konkrete tiltak blir forskjellig fra de mange avdelingene som avtalen omfatter. Som et eksempel forteller han at hvis de har for få professorer, kan UiB bistå med det. Når de kommer til studiehverdagen til studentene ser rektoren kun et positivt utslag, med høyere faglig kvalitet. Han tror ikke studentene vil merke dramatiske forskjeller i hverdagen.

Sannheten bak «Gunerius» En høykonspiratorisk motvekt mot all hyllesten den griske rapgruppa ellers mottar Karpe Diem + Olav Thon = sant Karpe Diems nye låt «Gunerius» handler i all hovedsak om kjøpesenteret med samme navn. Ikke Karpe Diem kjøpesenter, men Gunerius kjøpesenter på Grønland i Oslo. Kjøpesenteret mellom Brugata og Storgata ble etablert av Gunerius Pettersen i 1852. I 1991 ble virksomheten kjøpt opp av Olav Thon Eindomsselskap ASA.

Positivt for studentene STIV-leder Karoline Strand ser også positivt på samarbeidet. – Dette er noe vi ser frem til. Så langt har vi ikke mange forventninger annet enn at avtalen gir et positivt utfall for studentene på begge institusjoner. Videre for oss vil det være viktig å samarbeide tett med ledelsen slik at dette er noe vi kan få til sammen, sier hun.

Mye tyder nå på at Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid har fått store summer av Olav Thon for både å synge om samt navngi sin nye låt for «Gunerius». Musikkbransjen er truet Skjult reklame, content marketing og produktplassering er velkjente utfordringer den

frie journalistikken står ovenfor. Mye tyder på at det samme kan skje innen musikkbransjen også. Har Chirag og Magdi slutta å synge fra levra? I siste vers synger Chirag om båt, pin-koder og slåbrokk; to tredjedeler av disse produktene er å få kjøpt på kjøpesenteret til Thon. Foruten god eksponering for kjøpesenteret Gunerius, synger gutta også om Sogndal fotballklubb, Jostein Flo, Holmenkollen, radio Oslofjord og Oslo sporveier. Oslo sporveier har stoppesteder rett utenfor hovedinngangen til kjøpesenteret, noe som gjør min konklusjon helt åpenbar. 3 X Oslo spektrum Som første norske hiphop-gruppe klarte karene å selge ut Oslo Spektrum i 2013. Nå har de klart å selge ut Oslo Spektrum hele tre kvelder på rad og håvet inn omlag 16 millioner norske laken på vanlig billettsalg. A-ha har klart å selge ut fire kvelder tidligere og Marcus og Martinus har solgt ut to konserter på en og samme dag nå i november. Det tar omtrent 1 minutt og 48 sekunder å gå fra Gunerius kjøpesenter og bort til Spektrum. Det er trolig strategisk at Karpe har valgt Spektrum som konsertsted og ikke Den Norske Opera eller Revolver. Nå som de tre konsertene er utsolgt kommer omlag 30 000 mennesker til å måtte passere Gunerius på vei til konsert.

Regjeringen vil ha færre høyskoler og universiteter. Stadig flere slår seg sammen, mens Høgskulen i Volda vil stå alene, enn så lenge. – Andre slår seg sammen. Vi lager samarbeidsavtaler, sier Roppen. Han understreker viktigheten av at høyskolen vil fortsette å være en god høyskole, og at denne avtalen tas med små skritt. – Det er en spennende retning vi beveger oss i, og selv om fusjon ikke er noe mål, er det heller ikke utenkelig i fremtiden, sier han.

Av Peder Haugfos

Illustrasjon: Sunniva Sunniva Agnete Agnete Trøen Trøen og og Marius Marius Sørgjerd Sørgjerd Foto: Elise Elise Strålberg Strålberg

OKTOBER 2016

| MÅNEDENS |

Norwegian-piloter: «Ja, mine damer og herrer. Da skal vi snart lande. Vennligst rett opp stolryggen og fest setebeltet». Widerøe-piloter: «Tja, folkens. Det bles en heil del, men me skal no prøva».

Sjekketriks #376: Rull deg inn i et laken, dekk deg til med ost, kjøttdeig og salsa. Du er en taco. Bitches elsker taco.

Måtte jogge fyllesyk hjem i morges for at det ikke skulle se ut som en walk of shame.

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

#raskfest

BOKANMELDELSE:

MÅNEDENS SPISESTED:

Tittel: «Hekta»

Hvor: Westre Sunn og God

Forfattere: Nora Skaug, Sissel Gran

INSTAVOLDA:

Ørstas kulinariske stolthet

Utgitt: 2011

Tre år i Volda kan for mange føles som en evighet, mens andre er mer opptatt av at tiden ikke skal fly for fort. Man haster fra den ene forelesningen til den andre, fra redaksjonsmøter til kollokviegrupper, og fra vors til nach. Dropper frokost, hiver med seg gårsdagens rester til lunsj, og varmer en grandis til middag.

Hekta på et håp om kjærlighet Har du noen gang sagt: «jeg er så ferdig med den personen»? Og neste gang han eller hun vil møtes, banker du på døra et halvt sekund etter meldingen er mottatt? Da har du mest sannsynlig vært utsatt for et hekt. Et hekt er komplisert, men i bunn og grunn går det ut på at all oppmerksomhet rettes mot én person. Det handler ikke nødvendigvis om kjærlighet eller forelskelse, men en avhengighet. Boken «Hekta» er todelt og er skrevet av Nora Skaug og Sissel Gran. Nora forteller om sin opplevelse fra da hun var hekta på Frank, en person hun ikke skulle ha noen kontakt med. Problemet med Frank er at han er bare interessert i Nora når det passer han, og resten av tiden er han kald og fjern. Nora skriver boken dag for dag, helt ufiltrert. Leseren får innsyn i både meldinger og e-poster. Sissel Gran er utdannet psykolog og skriver i den andre delen av boken en analyse av hva som skjer med personer som er hekta, eller har noen på kroken. Hun svarer også på hvilke mennesketyper som har størst risiko for å bli hekta. Boken opplyser og forklarer noe av det mest grunnleggende i menneskets adferd. Den vil treffe deg uansett sivilstatus eller kjærlighetshistorie. Kanskje har du vært utsatt for et hekt? Eller kanskje har du en venn som aldri gir slipp på en person? Historien er brutal og sår, og du lærer deg å se tegnene på et usunt forhold.

Det finnes løsninger på tidsklemma. Mitt første tips er å ta en tur til Ørsta, nærmere bestemt kafeen Westre Sunn og God i første etasje av bygdas kjøpesenter. Jentene bak disken serverer de lekreste retter, alt fra morrburger til svele med smørkrem. Kjøpesenteret ligger helt ytterst på kaia, og utsikten gjennom de store vinduene ut mot fjorden får tankene bort fra studentstresset i nabobygda. Kafeen bærer preg av et fast klientell, men det er sjelden noe problem å finne et ledig bord. Det er også mulig å spise utendørs, hvis sola skulle finne på å titte frem. Den nevnte morrburgeren må nok sies å være stedets stolthet. Oppkuttede skiver av morrpølse omringet av smeltet ost og salat badet i en solid mengde dressing lager en smaksopplevelse du får få andre steder. Et pizzastykke som du selv varmer i mikroen midt i kafeen er heller ikke å forakte, og jeg vil personlig anbefale å avslutte måltidet med en svele, påsmurt et deilig lag med smørkrem. Westre Sunn og God er ikke først og fremst billig, men det er heller ikke derfor man tar turen forbi flyplassen for å få seg et solid måltid. Av og til er det lov til å unne seg noe ekstra. Tekst: Mathias Hundeide Hamre

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

MÅNEDENS APPER: Min renovasjon Er du en av dem som alltid glemmer å sette ut søppeldunken i tide? Eller vet du ikke når det blir tømt i det hele tatt? Nå er endelig redningen kommet for oss glemsomme typer. Appen gir både full oversikt over når alt skal tømmes og en liten påminnelse dagen før. Anbefales til alle private kollektiv.

Studentbevis Hvert semester sender høgskulen ut semesterbevis i papirform, og hvert semester forsvinner det mirakuløst etter kort tid. Heldigvis har det nå kommet en app som kan hjelpe deg å få de etterlengtede kronene i avslag på Marias og Rokken. Kan sikkert brukes til langt viktigere ting også.

MÅNEDENS STUDENTTIPS:

HJEMMEMEKK

STUDENTRABATT

USE(D)LESS

Lag dine egne hudpleieprodukter. Ansiktsmasker, hårkurer og liknende er ekstremt enkelt å lage hjemme med enkle ingredienser. Her i Volda er ikke utvalget av produkter stort uansett, så finn fram havregrynet og sukkeret! (google it)

Spør ALLTID etter dette! På arrangementer, butikker, nettsider, tjenester. Det er bedre å spørre en gang for mye. På www.studentkortet.no kan du også hooke opp med mange butikker som gir deg rabatter ved å bruke studentkortet.

Handle brukt! Klær, sko, ting du trenger til kåken etc. Sjekk ut finn gis bort og dra på loppis. Sjukt mye bra ting som folk bare kaster etter deg.

OKTOBER 2016

Too good to go

Tekst: Julie Hjermstad

MÅNEDENS STUDENTMIDDAG:

Studentbudsjettet holder som regel ikke til å spise ute på kafé så ofte, men med denne appen kan du få påsmurt og bakverk til en billig penge. Her kan spisesteder legge ut maten som ikke forsvinner i løpet av dagen, og selge det for en brøkdel av prisen. Godt for både lommeboka og miljøet! Desverre er utvalget særs dårlig i Volda, men tar du turen til mer urbane strøk skal du se det blir bedre.

Italiensk kylling med pesto og spinat Denne retten er perfekt som lunsj eller middag og tar maks 15 min å lage!

Her er hva du trenger: Spinat Kylling Grønn pesto Balsamicodressing Fersk eller frossen blomkål Valgfritt krydder til kyllingen. Jeg brukte gastromat.

Slik gjør du: 1. Sett på to stekeplater: en stekepanne med olje, og en kasserolle med vann. 2. Kutt opp blomkål og kylling i passelige biter. Stek kyllingen i pannen, gjerne under lokk i ca. 10 minutter. Legg blomkålen i vannet når det fosskoker. La koke til blomkålene er blitt møre, ca. 8-10 minutter. 3. Anrett spinat på en tallerken og legg blomkål og kylling oppå. Skvis over litt balsamicodressing og en klatt med pesto. Nyt! Tekst: Julie Hjermstad

OKTOBER 2016

| KULTUR |

| KULTUR | 1.

4. Sorenskrivargarden i heilhet. 5. Torgeir har det mest spesielle rommet fyllt med fargar. 6. Desse sauene er malt på innsida av senga til Torgeir.

Tekst: Mariell Midtbø Bøyum

HERSKAPLEG

Hybelhus

OKTOBER 2016

1. F.v Amalie Hagen, Olve Storlykken, Bernard Pedersen, Torgeir Espedal og Synnøve Bustad. 2. Torgeir i den flotte vinterhagen med utsikt over Volda. 3. Synnøve og Bernard i 2. etasje av hybelhuset.

Tekst/Foto: Helene Solheim

Knappe ti minutt gonge frå høgskulen, ligg det eit særdeles spesielt hus. Det er stort, kvitt, og over 200 år gammalt. Der bur fem studentar i kollektivet som tidlegare har vore bustad for sorenskrivarane i Volda.

Delar av huset er frå ein tidlegare prestegard, og er no innreia med antikvitetar frå heile Europa. Husvert og eigar Kjell Fure kjøpte garden nokre år tilbake, og brukar det no som fritidsbustad i tillegg til midlertidig utleige. Studentgjengen kjenner seg privilegerte som får lov å bu der. – Dei fleste som kjem på besøk er ganske fascinerte, seier musikkstudent Torgeir Espedal. Han og resten av gjengen har ofte små festar i sorenskrivargarden, og då gir dei grei beskjed om at folk må vere forsiktige. – Det er så mange fine ting her, så det er jo litt skummelt dersom noko skulle bli øydelagt, seier Amalie Hagen. Knirking i krikar og krokar Med gamle hus følgjer det ofte med ein del knirking i krikar og krokar. Studentane har mykje skryt å komme med til huset, men kan det bli skummelt å bu i eit så gammalt hus? Noko av det første Amalie fekk høyre då ho flytta inn, var at det vertfall ikkje spøka. Ingen av dei er overtruiske, men jentene innrømmer at det er litt skummelt når dei er aleine heime. Det er seks soverom, og gjengen teller at det er minst seks stover i tillegg. – Det er så stor og god plass, at når nokon plutseleg står rundt hjørnet skvett eg skikkelig, seier Synnøve Bustad. Torgeir har soverom i 2. etasje, og meiner huset er svært lydtett. Dette er ikkje jentene heilt einig i. Synnøve fortel med latter at alle høyrer vertfall når Torgeir spelar på elgitaren sin, og Amalie meiner ho høyrer alt uansett. – Jaså? Høyrte du at eg hadde nachspiel i natt?, skyt Olve Storlykken inn. Amalie ser litt overraska ut, og gjengen bryt ut i latter. Ho raudnar litt og fortel at ho trudde kanskje vaskemaskina hadde laga litt rare lydar. Med fleire unike rom i huset er det ikkje

“

mangel på plass. Nesten alle har kvar sitt bad, og dei ulike romma har forskjellige særpreg. Det mest spesielle rommet har Torgeir.

Det er nok alle verdas fargar samla på eit rom. TORGEIR ESPEDAL

– Alle er misunnelege Torgeir har blitt fortalt at rommet er måla av ein kunstnar for mange år sidan. Veggane har ulike mønster i blått og grønt, og alle dørene har ulikt design. Midten av rommet er pryda av ei himmelseng som er skoren ut i tre. Når ein ligg i senga og ser opp i taket, er det måla sauer som skal hjelpe ein å falle i søvn. Oppi alt dette står elgitaren til musikkstudenten. Kontrastane mellom hans moderne saker, og sjela i det gamle rommet er slåande. – Alle er misunnelege på hyblane våre, skyt Amalie inn og gjengen nikkar. Ute har dei ein stor hage, med både plommeog epletre. Dei skryt mykje over utsikta, og kor herleg det er å bu litt utanfor alt maset i sentrum. Her har dei like lang veg til Rotsethornet som til Rokken. Men sjølv om dei elskar hyblane sine, blir kanskje Torgeir og gjengen dei første og siste studentane som får bu i huset. Eigaren skal sjølv byrje å bruke det, og kan seinare førestelle seg å bu i det herskapelege hybelhuset.

Sjå biletserie på nett >>

www.knaggen.no/peikestokken

OKTOBER 2016

| KULTUR |

| KULTUR | et landskap tatt rett ut av et Astrup-maleri og når dere ankommer sentrum, kan du skimte fergen som elegant flyter over fjorden til det akk så fjerne Folkestad. Når dere til slutt er fremme og du trår ut av taxien, blir du nesten slått i bakken. Det nye nabolaget ditt er ødere enn hyttefeltet deres i Hemsedal.

FRA EN

BYSJEL TIL EN

ANNEN Tekst: Naledi Forbord

Fadderveka nærmer seg slutten og hjemlengselen river litt i hjertet når jakten på et realt måltid sushi går til helvete. Igjen står du der og må ta til takke med dagens rett i kantinen, potetball. Du hiver i deg to på rappen og angrer bittert på at du fortærte vestlandsdelikatessen like før du skulle ut. Oppfostret på økologisk, raw, low-carbs ble denne kraftkosten i overkant for en enkel bysjel. Deprimert subber du nedover Røysbakken. Open Mic gleder du deg hvert fall til, da du har hørt rykter om et yrende kulturliv her i bygda. Etter fem lange timer med akustiske coversanger og kjip standup har hjemveien fra Rokken aldri føltes lengre; halvdøv og lengtende etter en kebab du trolig ikke vil smake igjen før

juleferien inntreffer. Baconpølsene på Statoil føles allerede utrøstelig kjipe, noe selv ikke agurkmixen kan rette på. Panikken tar deg når du innser at det bare er torsdag og du fortsatt har en halvmaraton med sosialisering og rokkengåing igjen. Forventingene du hadde til Open Mic var i overkant høye, da ikke én eneste tropical house-låt ble spilt. Til gjengjeld fikk du høre middelmådige John Mayer-klassikere en gang for mye. Gjenskinnet av pyroeffektene etter sist helgs super-duper-klikkedisko flimrer fortsatt på netthinnen og regnet pisker mot den tynne vaffeljakken din. Selv om vindkastene bak deg kommer i hopetall, hjelper de ikke mye til med å skyve den kalde kroppen din oppover de uendelige bakkene. Det er i det øyeblikk du hører den nye klassekameraten din pese i midten av Helvetesbakken at «Volda er en eneste stor oppoverbakke», at du lurer på hvorfor i huleste du søkte hit. Det er da du må huske, med freidig mot, at det er i motbakker det går oppover.

WE WILL STUDROCK YOU Tekst: Hans Ivar Moss Foto: Denis Merten

Tekst: Ingrid H.

Kolseth

Kvamstø

I salen i Kaarstadbygget er scenen rigga og klar for å vise fram den store variasjonen av band som held til på skulen. Både blåseensensemble, rock, metal og jazz fusion er representert. Dette er ein ny arena for band som ønskar å spele fleire låtar samanhengande og framfor eit musikkinteressert publikum. Her får alle typar sjangrar ein moglegheit.

Snøen på fjellene glitrer i lyset fra sensommersolen. Det vesle propellflyet du besteg fra en av landets største flyplasser summer faretruende hele turen til Hovden. Flyet smeller i asfalten og kapteinen erklærer at dere er fremme. Destinasjonen var ikke helt som forestilt, da utsikten fra de små flyvinduene er ødere enn Karl Johan en tidlig søndagsmorgen. Du sjangler ut av det lille flyet og bort til velkomsthallen som er så liten at du er ute før du kom inn. Så står du der. Alene. Med fjell rundt deg av en slik dramatisk karakter at du aldri har følt deg mindre. Etter litt om og men gir du opp i din søken etter bussen som skulle ta deg til ditt nye hjemsted. Når en tilfeldig taxisjåfør kommer bort og mumler noe uforståelig, skulle du ønske du hadde tatt en ekstra titt i den «spynorske mordlisten» før du kom. Du håper du har tolket ham riktig da han tar tak i koffertene dine og kaster dem i bagasjerommet. I baksetet sitter det allerede en eldre kar som enten er en animasjonslærer-klisjé eller en lite tidsriktig bonde fra Ørsta. Du krysser fingrene for alternativ én da du fortsatt er usikker på om taxisjåføren virkelig sa Volda. Forbi dere suser

OKTOBER 2016

Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

Illustrasjon: Linn Hafslien Petker

Får vise fram eigne låtar Hendingsansvarleg Anders «Sussebass» Horvei, tubaist Bård Inge Myklebust fra gruppa «Heilt Blåst» og vokalist i «Popaganda» Sondre Arnesen har lenge sakna eit tilbod som «Studrock» i Volda. – I byrjinga var det berre bandet mitt «IRD» som ønska å arrangere ein konsert kvar vi kunne få vist fram våre eigne låtar, men så viste det seg at vi ikkje var aleine om dette, seier Horvei. Etter kvart var det fleire band som meldte interesse, og då skjønte dei at det var behov for eit lågterskeltilbod kvar studentbanda kunne vise seg fram. – Ideen bak konseptet er å spele eigne låtar, men ettersom nokre av banda ikkje har nok materiale tillèt vi også eit par coverlåtar, fortel

«Open Mic» har fått ein konkurrent for ekte musikkelskarar. «Studrock» er eit nytt gratis- og alkoholfritt arrangement for studentband som ønskar å vise seg fram for resten av bygda med eiget materiale. Horvei som opptrer i fleire band i løpet av kvelden. Høgskulen lånar vekk både utstyr og konsertsal til arrangørane slik at dei kan gi studentane ei gratis oppleving av høg kvalitet.

Vil være ein arena for å vokse Musikkstudentane på høgskulen i Volda er ein samansveisa gjeng som gjerne spelar i fleire band innan forskjellige sjangrar. Horvei sjølv spelar både metal og jazz fusion i banda «IRD» og «Mordi og Disiplan». – Det har mangla ein arena kvar studentband kan få øving i å spele eit skikkelig «set». På «Open Mic» må ein skrive seg opp fleire gongar iløpet av kvelden om ein vil spele fleire låtar. «Studrock» ønskar å vere ein arena kor studentbanda kan vekse som liveartistar og dei andre studentane kan få eit innblikk i kva vi driv med på musikklinja, seier han. Planen er å ha tre til fire konsertar i året, og ifølgje Horvei vil det være gratis også i framtida. Nå håpar han at enda fleire band blir med neste gong. – Og sjølv om vi er svært nøgd med oppmøtet, håpar vi at det blir full sal neste gong, seier Horvei optimistisk.

Annleis enn «Open Mic» Vokalist Arnesen trivst godt på «Open Mic» scena, men er glad for at «Studrock» er alkoholfritt og sett krav om at banda spelar mest mogleg eigne låtar. – Vi ønsker at fleire studentar skal få augene opp for at vi faktisk har ei musikklinje på høgskulen. Vi er litt isolert fra resten av skulen sidan vi held til på Kaarstadbygget, seier han. Han legg til at dei er vant med å spele framfor mange typar publikum og ikkje har noko problem med å spele foran brisne folk. – Det er hyggelig å spele på forskjellige hendingar, og viktig for oss å vise fram våre eigne låtar, men også å gi folk nye vriar på låtar dei har vakse opp med. På «Open Mic» pleiar vi å spele coverlåtar, men på «Studrock» handlar det om å vise fram sitt eige materiale seier Arnesen og smilar lurt. Hendingsansvarleg Horvei er nøgd med første kveld og håpar at hendinga vil motivera banda i studentmiljøet til å produsere meir eigen musikk og gi publikum ein unik oppleving i kvardagen.

OKTOBER 2016

| KULTUR |

VOLDAS Vegetarsafari

Só és Bors

Rokken Kafé

Tar du turen innom denne ungarske restauranten kan du forvente gode drinker, Voldas kanskje mest urbane innredning, samt ekstremt variert musikk. Men hvor variert er det vegetariske utvalget? I deres tapasmeny kan du velge mellom to småretter. Og blant hovedrettene består det fantastiske utvalget av null retter. Ikke en. Stryk i karakterboka til Só és Bors med andre ord.

Blant hovedrettene kan en blant annet finne både vegetarburger og vegetarbruchetta. Disse rettene, sammen med to vegetariske småretter, gjør rett og slett studentenes eget studenthus til bygdas beste vegetarrestaurant. Ikke verst! Sammen med de hyggeligste prisene på både mat og drikke, og helt nye lokaler, er Rokken Kafé stedet for en fattig, vegetarisk student.

HAMNEGATA 6

INDUSTRIGATA 12

Det Grøne Treet

HALKJELSGATE 8B

Stedet kjennetegner seg muligens mest med stedet du går når du er litt lei Rokken, og så klart det store treet ved inngangen. Blant salatene er det en som er vegetarisk, du kan mikse din egen pizza, men det er bare til å glemme deres «gratinerte bagettar». Matopplevelsen på Treet er muligens litt omstridt, men døm selv!

Georgios Kjellar Den beste (og eneste) veggisburgeren i bygda får du på Rokken.

Tekst: Hilde Tunge

Foto: Hanna Hauan

Foto: Karianne Løvlie Tuvmarken

Hvordan er vegetarutvalget utenfor husets fire vegger i Volda? Vi har sjekket det for deg.

OKTOBER 2016

Et økende antall personer går ikke bare uker, men år uten mat fra dyr, vitende eller uvitende om å gjøre det Live Nelvik så fint kaller å «redde verden. Litt».

I Oslo har byrådet innført en fast vegetardag i alle kommunale kantiner. Matbutikkene opplever en økning i salg av vegetarprodukter, de fleste på over femti prosent på noen få år. Men hvordan er det egentlig å leve som vegetarianer i Volda?

For å finne ut av dette har vi tatt turen til Voldas beste (og eneste) restauranter for å lodde stemningen og ta en titt på menyene.

Hjemme i våre studentboliger er det enkelt nok å mikse sammen det mange kaller for «kaninfôr», men når man skal ut på et sjeldent restaurantbesøk kan det være greit å vite hvor en skal gå. Her er den ultimate guiden.

HALKJELSGATE 16

I dette etterlengtede greske innslaget er det andre greske boller. I barnemenyen finnes det ingen vegetariske forslag, men jeg regner med at få av oss studenter identifiserer oss som barn. Skal du derimot finne vegetariske retter her må du til pizzamenyen, hvor hele to pizzaer og en calzone er vegetariske. Her kan du også mikse din egen pizza, en gresk vegetar omelett eller velge fritt mellom forrettene som alle er vegetariske.

| KULTUR |

Kantinen på Berte Kanutte

JOPLASSVEGEN 11

Kantinen er kanskje det stedet man med mest mulig sikkerhet kan si at de fleste studentene er innom. Hvor tilrettelagt er den for de som ønsker et kjøttfritt alternativ? Først og fremst er det salatbaren, med et passe stort utvalg av grønnsaker, pasta og nudler. En kan også merke seg at det er stadig flere innslag av bønner og linser som finner veien hit. Om du derimot ønsker brødmat bli det verre. Etter mine undersøkelser var to av sandwichene uten kjøtt. Men er det en av disse du sikter deg inn mot bør du være rask. De er borte innen lunsjtimen er over. De ansatte kunne fortelle at det ikke var noen fast vegetardag i uka, men at de prøvde så godt de kunne å ha noen vegetariske tilbud. De ønsket at tilbudet var bedre, og at studentene kontaktet STiV for å få mer på menyen. Her er det også verdt å nevne at de ansatte var svært behjelpelige, og uttrykte at de skulle ønske de kunne tilby meg mer.

Fakta: Veganisme: Veganisme er et kosthold helt fritt for alle animalske produkter kjøtt, fisk, egg, melk og så videre, og normalt også en etisk livsstil der man søker å utelate animalske produkter i så stor grad som mulig. Vegetarianisme: Et kosthold uten kjøtt og fisk, og eventuelt andre animalske matvarer. Det er over 100.000 vegetarianere i Norge ifølge en SIFO-undersøkelse fra 2004. Dette er en fordobling på ti år. Pescetarianisme: Betegnelsen pescetarianer brukes om dem som konsekvent ikke spiser kjøtt, men som spiser fisk. Faller utenfor betegnelsen vegetarianer, altså er pescetarianisme ikke en av formene for vegetarisme, slik veganisme er. Skeptisisme: Ifølge Store Norske Leksikon er dette først og fremst en filosofisk posisjon man inntar når man benekter eller stiller seg sterkt tvilende til muligheten for objektiv og/eller sikker kunnskap. I dette tilfellet kan uttrykket skeptisisme for eksempel brukes til mennesker som ikke tror at en kan bli mett av å spise vegetariansk, eller at en ikke får i seg nok protein.

Marias Restaurant og Pizzabar HAMNEGATA 19

Marias er kanskje restauranten man først blir kjent med i Volda, spesielt på grunn av deres hjemmelevering på late søndager. På menyen finner du én vegetarisk forrett, ingen salater og på kjøtt- og fiskemenyen kan du vel gjette selv. Pastarettene kan du utelukke, det samme gjelder kebab, calzone og hamburger. På pizzamenyen derimot, finner du både en Margarita og en vegetarpizza. Dessverre går restauranten i den samme fella nesten alle andre restauranter går i mangel av kjøtt tror de at den eneste løsningen er å erstatte dette ved å putte på så mange grønnsaker sammen som mulig, uten hensyn til smak. Prøv igjen, kjære Maria.

OKTOBER 2016

| KULTUR |

Drueklase

Dersom du ikke er så begeistret for nærkontakt, er en drueklase det ultimate festantrekket for deg. Blås opp ballonger i passende farger og fest dem med sikkerhetsnåler til et nøytralt antrekk. Med ballongene festet til kroppen vil du vandre rundt som en tikkende bombe, klar til å eksplodere dersom noen prøver å kaste seg om halsen din! Det kan være en fordel å ikke feste så mange ballonger på baksiden av kroppen, da du vil risikere å måtte stå oppreist hele kvelden. Antrekket er et godt valg for deg som ønsker et kostyme med en dypere mening. Druene er nemlig en viktig ingrediens i vin, og du kan derfor hedre den deilige frukten ved å ikle deg druens drakt på denne festdagen. Topp det hele med en egenfunnet gresstuste for den ultimate festlooken!

Halloween handler om kostymer, kostymer handler om å gi: å gi av seg selv, eller kanskje rett og slett å gi seg selv? Kle deg i dine flotteste klær, pakk deg inn i en gaveeske og skriv på «Guds gave til menn/ kvinner» (kommer an på hvem du ønsker å skjenke din skjønnhet). Gaveesken din lager du enkelt ved å sette opp en flytteeske som anvist, med unntak av en side som du lar være ‘åpen’. Klipp eller skjær et hull til hodet i den andre enden, pakk inn esken i gavepapir og vips, der har du innpakningen din. Uansett om målet er å melde din ankomst på markedet eller å kunngjøre din tilhørighet til en spesifikk dame eller mann, er dette kostymet ikke bare enkelt og billig, men også garantert å få mye oppmerksomhet og creds. Ønsker du å tone det litt ned, er det mulig å droppe gaveeska og bare knyte på seg et fint, rødt silkebånd. Men ikke glem til-og-fra-lappen!

Ninja

ALLOWEENKOSTYME PÅ BUDSJETT! Tekst: Maria Amundsen

Tekst: Christina Andersen

Foto: Veronica Turnage

Halloween nærmer seg raskere enn en Ørstaråner på vei mot bensinstasjonen for å kjøpe burgermeny. Noen ser på den storslåtte høytiden med skrekk og gru, mens andre bruker den som en god anledning til å få med seg gratis smågodt hjem en sen høstkveld. Dersom du er en av dem som er ute i siste liten og i tillegg har en bankkonto som hadde trengt en kollektinnsamling eller to, så frykt ikke! Denne guiden vil vise deg noen spreke antrekk som kan gjøre deg til festens midtpunkt for en liten slant.

Voksen baby Med dette vågale antrekket vil du garantert tiltrekke deg masse oppmerksomhet,

Gave fra Gud

OKTOBER 2016

og det er derfor et godt valg for deg som liker å vise kropp. Klipp til en avfallssekk slik at den ligner ei truse og fyll den med dopapir til den dekker det nødvendige. Det kan være en fordel å bruke teip for å holde det på plass. Bleia kan være litt vanskelig å feste igjen dersom du tar den av, så en godt opparbeidet partyblære er et «must». Likevel er antrekket både rimelig og utfordrende, en perfekt kombinasjon for en heidundrende feiring. Finn frem smokk og bamse og bær kostymet med stolthet! For den sjenerte kan en singlet eller en magetopp gjøre antrekket noe mer formelt og tildekket.

Å kle seg ut som en ninja er perfekt for deg som liker å se - uten å bli sett! Her kan du utøve dine stalker-skills i full offentlighet uten at noen vil legge merke til at det er deg. Kle deg i sort fra topp til tå og bind en enkel genser om hodet (tutorials finnes på YouTube). Du vil dra fordel av å ikke være spesielt varmblodig ved å kle deg i dette antrekket, da pusten din varmer opp ansiktskledet under bruk og kan medføre hetetokter (dette er basert på erfaring). I tillegg kan det bli en utfordring å innta drikke, så kostymet er et gunstig valg for deg som er avholds og/eller deg som ikke er så glad i å snakke.

Creepy kid

Kle deg i Halloweens ånd, og skrem livskiten ut av venner, bekjente og (u)heldige forbipasserende. Dette kostymet er for deg som dyrker kaos og redsel, og som ikke er redd for å få rare blikk fra de (taperne) som ikke kler seg ut til Halloween. Her er det stort rom for kreativitet: Bruk en nattkjole, en vanlig sommerkjole, eller nesten hva du måtte ønske. Om du har hvit sminke, dekk ansiktet ditt jevnt med dette, og smink deg deretter mørk rundt øynene. For hva er vel mer redselsfullt enn mørke ringer?

DETTE TRENGER DU:

Ninja Klær: helsort antrekk fra skapet Hodeplagg: sort genser

Drueklase Lilla/blå ballonger: Rema 1000

Sikkerhetsnåler: Europris Gresstuste eller greiner Gave Gaveeske med bånd: pappeske, bokbind, gavebånd - Europris Til/fra-lapp: Utklippa papeske og tusj

Creepy Kid Klær: En kjole eller nattdrakt fra skapet

Voksen baby

Bamse Sminke: sort rundt øynene (gutter: lån øyenskygge fra ei i kollektivet), og hvitt for resten av ansiktet. Bleie: laget av avfallssekk fra Toalettpapir fra hybelen Smokk: Kjøpt på Europris Hårstrikk eller annen hårpynt Bamse

OKTOBER 2016

/BEDRE MENNESKER/

| KULTUR |

When a Kayak Guides Your Way

HJELP! Vi må bli bedre mennesker Tekst: Hilde Tunge, Naledi Forbord og Ingrid Kvamstø Foto: Eline Sundal

I vårt søk etter å bli bedre mennesker bestemte vi oss for å ta fatt på Maslows behovspyramide. En pyramide med formål om å vise hvordan menneskers behov styrer ens utvikling og motivasjon. Gjennom denne høsten har vi bestemt oss for å ta tak i tre av disse punktene: sosiale behov, fysiologiske behov og selvrealisering.

12 34

Snakke med minst en ny person hver dag

Takke ja til alle sosiale invitasjoner

Småprate mer med butikkansatte og andre vi møtte på veien

Invitere en gjeng helt ukjente mennesker på middag

Vi startet første uke med å prøve å fylle våre sosiale behov med en sosialiseringsuke. Vi kan si at suksessraten på dette var... varierende. For å bli mer sosiale la vi ned noen retningslinjer. Hvordan synes du uka gikk? Naledi: Jeg ble raskt klar over at det bare var

OKTOBER 2016

jeg som hadde sosialiseringsuke på skolen. Da jeg prøvde å smile til noen forbipasserende, så de rart tilbake. På måten de reagerte på skulle man tro jeg prøvde å lokke dem inn i bilen min med godteri. Ingrid: Jeg synes uken gikk bra.Ved flere anledninger kom jeg i snakk med både eldre lokale og yngre førsteklassinger jeg aldri hadde snakket med om det ikke hadde vært for dette prosjektet. Hilde: Jeg ble kjent med en del mennesker jeg ellers ikke hadde møtt. Ellers kan jeg tipse om at fremmede på biblioteket ikke er så ekstremt keen på å snakke med folk de ikke kjenner (bortsett fra bibliotekarene som gjerne snakker litt ekstra). Kom du opp i en uvanlig situasjon? Naledi: Det var skummelt å invitere fire vilt fremmede på middag, men i ettertid kan jeg mimre tilbake til en hyggelig aften med meksikansk suppe, eplekake og kortskalle. Ingrid: Middag med fire helt ukjente førsteklassinger. Tre ord: venner for livet. Hilde: Jeg fikk høre en lengre historie om da en dame jeg traff på gata holdt på å knivstikke en kar som truet venninnen hennes. Det skilte seg tålig ut vil jeg si. Noe som ikke var fullt så bra? Naledi: Jeg gikk i kjelleren etter å ha blitt avvist gang på gang og mistet totalt lysten til å møte nye mennesker. Da jeg tenkte meg litt om syntes jeg faktisk at livet var bra som det var, og at de menneskene jeg kjente holdt i massevis.

Ingrid: Fra ukestart bestemte jeg meg for å si «hei» til alle jeg visste jeg hadde snakket med tidligere. Et par ganger hendte det at vedkommende ikke sa «hei» tilbake. Dette har alltid vært en av mine største skrekk og en av grunnene til at jeg ikke har hilst på alle jeg kanskje burde ha hilst på. Hilde: I mitt forsøk på oversosialisering stakk jeg på et nach hvor jeg ikke hadde møtt noen av de 30 menneskene før. Dette ble litt mye sånn på morgenkvisten, så jeg tok turen hjem ganske kjapt. Ble vi bedre mennesker? Sosialiseringsuken ble samlet sett bra, selv om de individuelle opplevelsene var litt varierte. Vi er alle enige om at hverdagen ikke blir dårligere av å være mer sosiale. Det felles høydepunktet var da vi inviterte fire helt fremmede på middag den siste dagen og satt igjen med en følelse om at dette måtte gjøres igjen. Det samme gjelder å takke ja til sosiale invitasjoner fra andre. Når det kommer til å snakke med nye mennesker hver dag, er vi fortsatt litt delt. Etter vår første uke i Maslows tegn har vi utviklet oss både personlig og sosialt, og fått motivasjon til å fortsette sosialiseringen på ulike nivåer. Avslutningsvis sier vi som Oscar Wilde: «True friends stab you in the front».Vi har møtt ganske mange mennesker denne uka vi gjerne vil stikke både foran og bak og konkluderer med at vi føler oss som litt bedre mennesker.

OKTOBER 2016 OKTOBER 2016

| INTERNATIONAL | KULTUR |

A NEW HOME BY THE WATER

Going to new places, experiencing new cultures and paddling through gushing rivers are few among the many aspects of whitewater kayaking and Norway provides all of it and much more for this kayaking enthusiast. Nicole Dubé found her home in another country. Text: Mareike Westmeyer and Vanessa Strehlow Foto: Jonas Been Henriksen, Mats Hjelmeland and Karianne Løvlie Tuvmarken

A bag full of rope, a first aid kid, a knife and a split paddle are the four essential things that Nicole Dubé packs when she goes on a trip. The 25-year old Canadian travelled to Norway for one reason – whitewater kayaking – but she ended up staying for more than just the water. – It’s the best place in the world for whitewater kayaking, she explains with a big smile on her face. She fell in love with the country, its people and rivers when she first came to Norway in 2012. She plans to make Norway her adopted home soon.

The Onset of a New Adventure It all started out with an internship Nicole did for a company called Kayak Voss, located in the eponymous town at the Norwegian West Coast, Voss. A district virtually surrounded by great scenery, people and with incredible kayaking spots always around the corner, made her want to never leave. It helps that Norway’s working conditions enabled the perfect balance between working, living and kayaking here. Her eyes start to sparkle when she says: – It might sound funny but I feel like I’m almost made to be in this country. Learning Norwegian was what opened the door to a long term residency for Nicole. She now studies Norwegian language and civilization for international students (NIS) at the Volda University College. After finishing the NIS program, Nicole hopes to study to become a teacher in Norway.

OKTOBER 2016

– I think you have to work hard for it but it’s possible, she says.

Challenging in Many Ways The source of her strength and motivation is certainly whitewater kayaking. – I become sad and miserable after a time of not kayaking, she says. In her eyes it’s the best extreme sport because it’s challenging in many ways. – The combination of mental, physical and technical strength makes the sport unique. At the same time, you have to look out for each other and be aware of the skills of each person in the team. You are in a way co-dependent. If something happens it happens fast, you’d have to know how to react.

“

It’s important to represent girls in extreme sports.

Nicole’s First Glimpse into Something Special When Nicole was 16 years old, she went to an outdoor shop in her home town Ottawa, where a poster of a kayak course caught her attention. – I joined the course and after the weekend I was like whoa, this is it! It all began from there. Since then kayaking turned into her greatest passion. She now works part-time as a kayak instructor and recommends everyone to take a beginner’s course and put themselves into this completely new situation of being in the river in basically just a «plastic Tupperware». From her experience, beginners usually succeed and

overcome their expectations. For Nicole, kayaking is also about experiencing the nature and about the matchless feeling of being in places where only a few people have been before, somewhere in the middle of nowhere. So far she has travelled with her kayak to Chile, Nepal, Austria, the United States and, of course, Norway. Still, there are many more places on her list. – Kayaking makes you tough and grateful. You really learn to appreciate small things and it always reminds me of how lucky I am to be healthy and in good condition. It definitely builds character.

Nicole Dubé thinks the combination of mental, physical and technical strength makes the sport uniquie.

Nicole’s Upcoming Adventures Right now she is focusing on the Adidas Sickline World Championship in Austria, to be held in October. It will be her second time at the championship, but for her it’s more about representing women in extreme sports than winning the competition. For the X2 extreme sports festival here in Volda next April, Nicole would love to practice more and do well as she she is going to represent Volda and the University College. Nevertheless, it’s still a hobby and all about the fun of it. – I love the challenge in the competition but I’m not expecting to win at all.Also there are a lot of other things the 25-year-old loves to do. Camping, skiing, cooking food and being with friends are only a few other activities the open-minded and always smiling Canadian enjoys. What does she miss about Canada? Nicole is laughing. – I miss the cheap beer, the warm summers, certain foods and my family. But I don’t miss the Canadian lifestyle and the city life much.

OKTOBER 2016

/ OPINION /

| INTERNATIONAL | KULTUR |

KULTUR | | INTERNATIONAL |

ADJUSTING TO NORWAY AFTER AFGHANISTAN Text: Suzie-Ann Baker Text/Photo: Kishore

Moving to a foreign country can be a challenge. Adapting to new cultures, local customs and foreign languages is already an overwhelming task – even more so for refugees fleeing from war.

Gajendra

For the last few weeks, the open area around Volda University College has been buzzing with students enjoying the last strands of summer sun before autumn takes over. In the damp grass in front of the cafeteria, we met Jawid and Raziq who were chatting with words of Persian Dari interspersed with Nynorsk. Jawid and Raziq are war refugees, who fled the devastating war of the Taliban in Afghanistan.

SMALL TALK POLITICS Text: Ryan Hamilton

Illustration: Denis Merten

The first time I came to Norway in 2014, a lot of people were eager to tell me about their trips to California or New York and ask me about the Grand Canyon or if every party in America actually had those red plastic cups they see in all the movies (they do). Occasionally, people asked me if I owned any guns or what I thought of Texas. But this time around, I seem to hear the same question every time I meet somebody new. Are you voting for Trump or Clinton? I’ve been asked about my political stance on a plane by the passenger sitting next to me. I’ve been asked about Trump outside of Rokken by somebody I wasn’t talking to. I was even asked whether I was voting for Hillary or Donald by the elderly gentleman who was processing my «personnummer» application. At this point, I’m starting to think I should just start telling people that I’m Canadian. But, I think I get it. People all over the world learn about the USA. Many of the policies and practices that the country implements have far-reaching impacts. Many of the people

OKTOBER 2016

When you’re traveling outside of your country and you tell somebody where you’re from, how do they usually respond? Do they ask you about the weather or about common meals back home? Maybe they ask you what kind of currency you use or about your favorite football team? who speak to me come from countries that are directly or indirectly affected by our foreign policies or trade agreements. It only makes sense that when they meet somebody from America, they’d like to exercise all the facts they’ve learned and viewpoints they hold. However, I don’t think it’s a good idea. Maybe they forget we’ve just met and it’d be a safer route to talk about our studies. Maybe they forget that discussing governmental policies isn’t great small-talk in the first place. Maybe

“

Asking about somebody’s political beliefs is on par with debating religion.

they forget that I can Wikipedia controversial things about their country too! In my opinion, asking about somebody’s political beliefs is on par with debating religion. At its core, it’s a conversation about what ought to be in the world. I understand that people want to share

their opinions, and that Americans are relatively rare in Volda. I guess it’s only natural to want to discuss politics with an American when you have one in front of you. I don’t fault people for the impulse. I know I’ve crossed my fair share of conversational taboos too. I think the biggest issue that I have with the whole thing is that it’s just so impersonal while simultaneously being so intrusive. My answer doesn’t tell you much at all about who I am as a person or whether or not we have much in common in our day-to-day lives. It’s a question that either has a right answer or a wrong answer for many people. And that is not the kind of conversation that I’d want to have with somebody I’ve just met at a party. I’d rather talk about your hobbies or play a game of beer pong with you (some stereotypes are true). So please, if you meet an American at a party between now and November, just ask them about the weather or something boring like that. And then ask if they’d like to play a game of beer pong.

Torment forces teenagers to flee Jawid lived his whole life in a village the same size as Volda in Afghanistan. He had a full time job as car washer – the Taliban stopped him from pursuing his dream of going to school. At the age of 16, he decided to flee his homeland. His journey to Norway was a tough one, having to enlist help from human rights organizations. – We also had to rely on the mafia back in Afghanistan. They led us to the borders and pointed us in a direction. We started walking and hoped for the best. Although Jawid fled his home country with 30 people, he arrived unaccompanied in Norway. – After the border in Turkey, we split up; of course many didn’t make it. Those of us who were remaining decided to go our separate ways. Teenage refugees seek a fresh start in Volda Now Jawid and Raziq live with around 40 other refugees under the age of 18 in the reception centrein Volda. Every weekday, the boys and girls have lessons in Nynorsk, which allows them to engage with refugees from other countries like Eritrea, Syria, Iraq and Kurdistan. The boys enjoy learning Nynorsk, but think it was difficult in the beginning. – We had a good course so we’re slowly get-

LOVE PLAYING FOOTBALL: Jawid and Raziq love playing football and meeting friends.

ting the hang of it. After the lessons, they can choose from a range of activities: from fishing, playing cards, reading and engaging in sports. – I like talking to Norwegians the same age as me, but that can be challenging sometimes. I hope to make new friends here in Volda. It would also help us to practice our Norwegian. They love playing football Being part of an active sports community is helping Jawid and Raziq bond with other refugees and students from Volda. From Monday until Friday, the reception centreorganizes sports activities. – Football is my favourite outdoor sport. Sometimes international students and Norwegian students join us and that is always nice. Additionally, they think it is peaceful to go fishing here in Norway. – We feel relaxed and enjoy the calm waters in the fjord. I also like to «gå på tur» in these beautiful mountains, Jawid says.

Wants to become an engineer Jawid’s greatest joy comes from the fact that he is back at school now. Both Jawid and Raziq have an important event coming up soon. The duo has been invited for an interview which will decide whether or not they are entitled to a residence permit. Both these youngsters are uncertain about what the future holds for them as turmoil continues in their homeland. The official end of the war, December 28, 2014, has done little to spread stability in the country. If Jawid gets granted citizenship and when he reaches the age of 18, he hopes to continue school and study to become an engineer. – I feel very lucky to be in Norway now. The reception centre puts so much effort integrating us into society, giving us opportunities I never had in Afghanistan, Jawid says. Amidst uncertainty, there is hope for a new home for Jawid, Raziq and all the teenage refugees here in Volda.

OKTOBER2016 2016 OKTOBER

PARAGLIDERSERTIFIKATETS 5 TRINN Paragliding er knyttet til Norges Luftsportsforbund (NLF). For å drive lovlig med må man sertifiseres via deres godkjente Hang- og paragliderklubber. Parapro 1: Du er elev, og har ikke lov til å fly langdistanse, men kun glideturer i slake bakker i lett motvind. Du vil etterhvert kunne begynne fra større høyder med walkietalkiekontakt med instruktør. Parapro 2: Du behersker glideturer uten å fly i oppadgående luftstrømmer og har lov til å drive dette alene. Du kan begynne å utnytte oppadgående luftstrømmer og fly ”hang”, som vil si at du flyr langs en skråning og den oppadgående vinden holder deg flyvende over lengre tid. Du uteksamineres ved en kortere teorieksamen. Parapro 3: Du begynner å bli en erfaren flyver. Etter rundt 30 flyturer i hang og en eksamen er du selvstendig pilot som har lov til å utnytte hang. Samtidig skal du lære å beherske termikkflyvning. Parapro 4: Du har nå lov til å fly termikk, samt distanseflyvning (fly fra termikkboble til termikkboble). Du kan tilbakelegge lengre distanser. Pass deg for Ikaros-syndromet for det er lett å bli tøff i trynet og tro at du behersker mer enn du egentlig gjør. Parapro 5: Gratulerer, du er nå en ekspert! Neste oppdrag blir å aspirere til instruktør og kvalifisere deg til å fly tandemhopp.

SUNNMØRE FRA LUFTEN Tekst: Svend Andreas Foto: Jonas Been Aspaas

Henriksen

Foto: Mats Hjelmeland

Peikestokken er på tur med Hallvard og kompisen Eivind Frafjord, som er politistudent. De har begge mange års erfaring som paraglidere og flere titalls timer i luften bak seg. I perfekt flyvær går turentil Sandhornet i Ørsta. – Paragliding er en utrolig gøy sport. Den styrker deg mentalt og gir en stor mestringsfølelse, forteller Eivind mens vi går opp en bratt stigning på fjellet. Luftsporten ble utviklet på slutten av 80-tallet. Det er en videreutvikling av fallskjermhopping

OKTOBER 2016

Den mentale utfordringen gjør paragliding til den beste ekstremsporten Sunnmøre har å by på. Det mener i alle fall lærerstudent Hallvard Magerøy Seljebotn.

der paraglideren benytter både termikk og laminær luftstrøm for å holde seg oppe. En paraglider kan derfor fly langt og legge bak seg distanser på flere mil.

En «Snill» sport – Det kan fint kombineres med turer i fjell og mark, hvor turen ofte kan være over når du er på toppen. Du nyter utsikten, spiser matpakka, pakker ut skjermen og gjør klart utstyret. Så flyr du hjem. Enkelt, effektivt og en fantastisk

avslutning på fjellturen. Også blir du sterk av å bære sekken på rundt 20 kilo, legger Hallvard til med et smil rundt munnen. I motsetning til basejumping er paragliding en «snillere» sport, ifølge Hallvard. Liker du ikke at det røsker i skjermen eller syns kastevinder er ubehagelige, unngår du å fly ved slike forhold. Planlegger du ruten din og varsler nærmeste flytårn slik at motoriserte flyfartøy er oppmerksomme på deg, mener Hallvard det er en meget trygg sport.

– Årsaken til at paragliding fortsatt regnes som en risikosport på linje med for eksempel klatring og dykking er at konsekvensene av feil ofte kan være fatale, forteller Hallvard. Fra tanke til handling Hallvard og Eivind er en del av det lille paramiljøet i Volda. De er fem studenter som ofte samles for å fly, men de ønsker gjerne å få med seg flere i fremtiden. – Det er gode muligheter for å bli med i vår eksklusive gjeng. Vi er flere med erfaring som gjerne hjelper «ferskinger» med å bli dyktige flyvere. Er du glad i høyde, fart og spenning er denne sporten noe jeg anbefaler på det sterkeste, sier Hallvard. På Sunnmøre er det flere klubber man kan melde seg inn i, som holder kurs for å ta sertifikatet. Himmelseglarane er lokallaget i Volda og Ørsta.

– En investering for livet For å kunne paraglide er det noen kurs og utstyr som er «must haves», men mye av tilleggsutstyret er valgfritt. En skjerm koster for eksempel mellom 15 000 og 25 000 kroner, og kommer i mange størrelser med ulike

“

Det er gode muligheter for å bli med i vår eksklusive gjeng. Er du glad i høyde, fart og spenning er denne sporten noe jeg anbefaler på det sterkeste. HALLVARD MAGERØY SELJEBOTN

– Ved ditt første kjøp av paraglider er det ikke nødvendig med det dyreste. Det er bedre å kjøpe en rimeligere skjerm som er enkel å fly. Da er det lettere å bli «solgt» til sporten, så kjøper man mer komplisert utstyr senere. Sporten krever også utstyr som gode klær og sko. Det kan og være en fordel med blant annet gode solbriller og en høydemåler for å øke komforten. – Det er ikke gratis å holde på med denne sporten. Fordelen er at vi investerer utstyr som gir oss muligheter til å se verden fra en ny side. Jeg har aldri angret på min investering, avslutter Hallvard før han kaster seg utfor fjellkanten på Sandhornet.

egenskaper. Hallvard forteller at det er vanlig å ha flere paraglidere til ulik bruk.

OKTOBER 2016

| SPORT |

Foto: Privat

SKYTINGENS UNDERDOG Tekst: Ane Mørk

Foto: Tomas Liberg Foshaugen

– Det var litt gøy å kunne overraske alle. Det var ingen som trodde jeg skulle vinne. Det forteller Trine Ramsvik Stette om seieren i det nordisk mesterskap som ble arrangert i Sverige i starten av september. Stette har drevet med skyting siden hun var 8 år gammel og kommer fra Skodje på Sunnmøre. Nå har hun startet på andre året på lærerstudiet ved Høgskulen i Volda. Da hun var 16 år bestemte hun seg for å satse for fullt på skyting. Først gikk hun ett år på idrettslinjen i Meråker med skyting som hovedfag, før hun flyttet ned til

OKTOBER 2016

Etter å ha lagt skytingen på hylla til fordel for lærerstudiet, kom Trine Ramsvik Stette sterkt tilbake denne høsten. Den ferske nordiske mesteren nyter nå tittelen og studentlivets glade dager i studiebygda Volda. Kongsvinger og tok de to siste årene der. – Jeg satset jo for å bli best. Til sammen skjøt jeg rundt tusen skudd i uka, mens jeg gikk på skole i Kongsvinger. Så det ble en del skudd i løpet av de tre årene på videregående, forteller Stette.

Konkurrerte i Europa Siste året på videregående klarte hun å kvalifisere seg til større konkurranser i Europa. For to år siden representerte hun en norsk klubb i konkurranser i Sverige og Tyskland. Ting så

ut til å gå bare en vei for sunnmørsjenta, men så klarte hun akkurat ikke å kvalifisere seg til EM i 2014. – Det var veldig kjipt. Da hadde jeg satset hardt i tre år, og så gikk det akkurat ikke. Jeg og en annen hadde lik poengsum under kvalifiseringen, men så ble hun prioritert over meg. Da var det greit å komme inn på høyskolen her i Volda og gjøre noe helt annet. Det har vært deilig å ta en pause og få ladet batteriene litt, sier hun. Hele fjoråret ble skytingen noe hun kun drev med i jule- og påskeferiene. Det var en stor

overgang fra tusen skudd i uka til rundt 3000 på ett år. Likevel klarte hun under Landsskytterstevnet i sommer å kvalifisere seg til juniorklassen i Nordisk mesterskap. Kun de fem beste ungdommene fra Norge reiste til Sverige for å konkurrere mot danske og svenske skyttere. Underdogen Det var Norge som hadde de beste skytterne under det nordiske mesterskapet. Stette forteller at det største var å vinne mot sine egne og vise at hun hadde noe i en slik konkurranse å gjøre. – Folk visste ikke helt hvem jeg var, «Hvem er hun Trine, liksom?» Så det føltes bra å kunne overraske litt, sier Stette og smiler bredt. Etter nedturen i 2014 var det fint å kunne slå tilbake. Skyting er en sport der det virkelig er marginene som teller, en feil bevegelse eller feil pusteteknikk så kan seieren glippe på et blunk. Under mesterskapet sto det mellom

henne og en annen jente fra Norge om seieren. De måtte ha tre omskytinger, der Stette var den som klarte kunsten å holde hodet kaldt. Hun skjøt tre blanke niere på rad i motsetning til konkurrenten som kom skjevt ut på den siste skytingen.

“

Litt konkurranseinstinkt er viktig. Du må virkelig ønske å gjøre det bra, ellers klarer du ikke å hente ut det lille ekstra under konkurranser. TRINE RAMSVIK STETTE

– Når du står der på standplass og det er omskyting mellom deg og en annen, hvordan klarer du å holde nervene i sjakk? – Jeg finner enkelte oppgaver som jeg skal fokusere på for å tenke på andre ting enn

nervøsiteten, forteller Stette. Det virker som om dette ikke egentlig er noe problem for henne.

Veien videre Skyting er ikke en sport man kan leve av i Norge forteller Stette. – Selv ikke de aller beste som konkurrerer i OL eller VM kan leve av det, sier hun. Hun forteller at det fint går an å kombinere sporten med studietilværelsen, eller i fremtiden, en jobb. Men det er ikke noe hun egentlig ønsker. Det frister ikke å gå tilbake å skyte tusen skudd i uka. – Jeg vil nok ikke satse på nytt, men det er gøy å komme tilbake og gjøre det så bra i forskjellige konkurranser og stevner. Jeg får mye igjen for all mengdetreningen jeg har gjort tidligere, sier hun med et smil.

OKTOBER 2016

VOLDA

Alle stier fører til

| SPORT | Volda, kjære Volda. Mulighetene for å trene og holde seg i form er en av grunnene til at det er så fint å være student i bygda. Til og med de ferskeste førsteklassingene har allerede løpt rundt Rotevatnet. Derfor har Peikestokken tatt seg bryet med å teste to alternative løyper for både nye og gamle studenter. Her kommer du ikke unna å løpe i litt oppoverbakker, men tar du utfordringen på strak arm er disse turene for deg. For heldigvis, etter hver motbakke kommer det en nedoverbakke.

Tekst: Erling Rogn- Foto: Mats Hjelmeland haugen

Begge løypene har et endemål og Volda vil vise seg fra en ny vinkel. Du kan snu når som helst om du føler at din grense er nådd, men det anbefales å komme seg helt opp til toppen. Dette kan gjøres alene eller med andre, dette velger du.

Høgskulen – Dinglavatnet - Høgskulen Løype nr. 1 Løp oppover fra Høgskulen, til du kommer til gata som ligger høyest; Raudemyrvegen. Har det vært en stund siden forrige løpeøkt merker du fort at melkesyren bygger seg opp i lårene. Bakkene i Volda er tøffe, men kjempegod trening. Når du kommer opp begynner en grusvei, følg så merkingen mot Dinglavatnet. Grusveien du er på vil føre deg helt opp til vannet. Etter en kilometer kommer du til Prestesætra, et fint utsikts- og hvilepunkt. Stigningen opp herfra er rimelig bratt, men den retter seg ut før Dinglavatnet, og det er der det virkelig blir fint. Lite skog, åpent terreng og utsikt over alpinanlegget og Rotsethornet. Du er nå midt mellom Volda og Ørsta sentrum. Du kan ta samme vei ned igjen, men ønsker du deg en lengre tur kan du løpe både opp til Melshornet, eller en rundtur om Vardehornet og ned til Volda.

Høgskulen – Horndalsvatnet - Høgskulen Løype nr. 2 Start fra Høgskulen og ut på Vikebygdveien. Etter en kilometer tar du til høyre mot Vassbotnen. Herfra løper du nedover og passerer golfbanen for så å løpe halvveis rundt Rotevatnet. Når du har kommet forbi første grind, ta til venstre ved stikrysset lengre framme. Det er nå det braker løs oppover dalen. Sauer beiter. Du løper. Fra den brede grusstien er det to kilometer opp til første veikryss, velg veien som går til venstre. Herfra vil du se Volda fra øst, som muligens er den beste siden å se Volda fra. Du har god utsikt over hele dalen, fjordarmen og en fjellkjede lengre øst som ligner mistenkelig på fjellene i Mordor. Utsikten vil får deg til å stoppe og tenke my precious. Kanskje løper du med en ring i lommen?

DINGLAVATNET Rute: Høgskulen – Dinglavatnet – Høgskulen Lengde: 10 km. Varighet: ca. 1 time – 1 time 30 min. Vanskelighetsgrad: Middels/Hard Stigning: ca. 580 m. Underlag: Grus Passer når: Løpes uavhengig av vær. HORNDALSVATNET Rute: Høgskulen – Horndalsvatnet - Høgskulen Lengde: 12 km. Varighet: 1 time 15 min. – 1 time 45 min. Vanskelighetsgrad: Middels Stigning: ca. 490 m. Underlag: Grus Passer når: Løpes uavhengig av vær.

OKTOBER 2016

Nå er det ikke så lenge igjen, først kommer du til enda et stikryss. Velg stien mot Litlesætra/Vassbotnen. Ta så første til høyre. Her er det flere stier som springer ut, men hold tungen rett i munnen så du ikke løper feil. Ved første stikryss hold deg i midten, og følg Høgedalselva som renner ned fra Horndalsvatnet oppover. Når du er oppe kan du skrive deg opp i boken, som skaffer deg skryterett i et par dager framover. Horndalsvatnet er innelukket i en dal, skjermet fra omgivelsene og det er fine muligheter for å bade her. Det er flere løyper du kan velge herfra, om du er så sprek eller bare veldig ivrig på en lengre tur. Ned igjen kan du velge mellom flere løyper, men grusstien tilbake er det sikreste.

OKTOBER 2016

/BLI KJENT MED/

Den danske

friluftsprinsen

Hvem: Emil Munthe (27) Hva: Leder for Natura

klatre, eller lære om pedagogikk, som jeg synes er interessant.

Emil Munthe er ny leder i Natura. Peikestokken møtte 27-åringen fra København for å snakke om naturen, Danmark og drømmedagen på Sunnmøre.

Hvordan er din reelle studiedag? – Studiet varierer veldig fra uke til uke. Det er mange turer så det blir veldig ulike dager. Forrige uke var vi på Haugabreen og hadde leksjoner om ferdsel på isbreer, samt om geologien.Vi lærer mye som er relevant for turene vi er på, og har forelesninger om temaet før, under og etter turen. Denne uken har vi mer skoleundervisning, med fokus på ferdsel i bratt terreng og fjelltopper. Da har vi også om sikring når man klatrer. Starten på studiedagen varierer ut i fra hva vi gjør. Den kan starte 06:00 og den kan starte 13:00. Min reelle studiedag er nok en blanding av praksis og teori.

Hva er du mest interessert i akkurat nå? – Fritid har jeg mer enn nok av, og den bruker jeg mest på klatring. Jeg er medlem i klatresiloen og vil anbefale alle å bli medlem hvis de vil inn i det lokale klatremiljøet. Buldring og sportsklatring driver jeg mye med. Så er naturen rundt Volda nydelig, Molladalen er jo en perle på Sunnmøre. Utrolig fint hvis man liker å klatre i fjellet. Kan du beskrive din drømmestudiedag? – Jeg går friluftsliv, så det er ingen tvil om at jeg trives best ute. Min drømmestudiedag må være i en setting som er relevant for det man studerer. For friluftsliv er det å være ute. Det må også omhandle et relevant emne og bli stilt krav til studentene. Blir man ikke utfordret utvikler man seg ikke. Jeg vil ha tilbakemeldinger på ting jeg gjør, slik at jeg kan lære. På drømmestudiedagen vil jeg gjerne

Hva står det i den siste meldingen du fikk? – Det er en melding fra Håkon, som jeg fikk for to timer siden. Der står det: «Yo! Være med å drytoole på Toskefloget? Jeg og Tobias stikker nå om noen øyeblikk.» Hvorfor flyttet du fra Danmark til Volda? – Jeg har gått ingeniør tidligere, og har en bachelorgrad i det. Jeg ble veldig i tvil om jeg ville ha en kontorjobb og en typisk ingeniør-

jobb hvor man sitter inne hele dagen. Så fikk jeg jobb som lærer på en videregående skole, og likte det veldig godt. Derfor valgte jeg å søke friluftsliv, og det er det ikke noe poeng å gjøre i Danmark. Da ble det heller fjellene på Sunnmøre. Jeg liker meg på fjellet, enten på ski eller gå toppturer, så hvor ellers enn i Volda og på Sunnmøre? Her er det en helt unik natur, vi er så heldige som får bo midt blant alle disse fjellene. Er det deilig å være dansk i Norge? –Ja, det går veldig bra det. Naturen er det desidert beste med Norge. Jeg kommer jo fra København, en svær by, så kontrasten til Volda er stor. Jeg savner å bo i en by og de gledene man får av det. Hva er din turanbefaling til studentene? – Jeg har ikke lyst til å anbefale en topptur fordi det i dag er alt for mye fokus på slike turer. Jeg vil anbefale Skorgeura, den ligger på andre siden av Ørsta. Det er en av Europas største steinrøyser, virkelig en perle. Jeg tror mange studenter i Volda vil kose seg der. I tillegg er det mye blåbær der.

Tekst: Ole Christian Nymoen og Brede Bleiklie Thomassen Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

OKTOBER 2016

| SIST, MEN IKKE MINST |

eien idere

Media, IKT og Design

De fleste av oss kjenner til Thomas Numme, Sylvi Listhaug, Silje Nordnes og Erik Solbakken. Jeg kunne nevnt flere, og fellesnevneren for alle disse er at de har studert ved Høgskulen i Volda. Hvert år uteksamineres det rundt 550 studenter fra høyskolen i bygda vår, men hvor blir de av etter at vitnemålet er utlevert? Det skal jeg finne ut av i månedene fremover.

Som student på Media, IKT og Design (MID) falt det meg naturlig å først undersøke hva andre MID-studenter har endt opp med å gjøre. Det er ingen hemmelighet at mange velger å studere videre etter at de er ferdige i Volda, men ikke alle har hatt behov for det. Silje Ekevall Sandbrekkene (22) skrev bacheloroppgaven sin våren 2016. På MID kan man velge mellom design og produksjon etter første året, og planen da Silje begynte på MID var egentlig å fordype seg i film- og tvproduksjon, men det endret seg underveis. Etter en innføring i design og som aktiv i både Fadderveka og Peikestokken fant Silje fort ut at hun heller ville bli grafisk designer. Etter hva jeg har hørt, kan det lønne seg å gi jernet der man får praksisplass og dette viste seg å være et sjakktrekk for Silje. Hun hadde praksis hos

Nordic State i Tønsberg, hvor hun fortsatte å jobbe som designer etter studiet. I tillegg tipset en av Siljes klassekamerater lillesøsteren sin om at Silje var god til å tegne. Derfor ble hun spurt om hun kunne lage russelogo for dem. Russejentene tipset sine venner igjen og etter hvert la Silje ut logoene på porteføljenettverket Behance. Ballen hadde allerede begynt å rulle, og Russedress fant henne via nettverket og spurte om hun ville begynne å jobbe for dem. Per dags dato jobber Silje freelance og har kontrakter med både Nordic State og Russedress. Bergenseren Chris-Håvard Berge (25), visste derimot fra første gang han fikk et fotoapparat at dette ville bli en stor del av livet hans. Han kom fra medielinja på Akademiet i Bergen og ønsket å fortsette med medieproduksjon innen enten web, foto eller film. Våren 2013 skrev Chris-Håvard bachelorgraden sin på MID og begynte rett på en mastergrad i Dokumentar og Journalistikk i Volda. Planen hans var å fullføre mastergraden, men da han fikk et jobbtilbud i VGTV som liveprodusent i en alder av 22 år, kunne han ikke takke nei. En bekjent jobbet allerede for VGTV og hadde anbefalt Chris-Håvard til stillingen. Han jobbet som en «altmuligmann», blant annet med større redaksjonelle livesendinger og prosjekter som sjakk-VM i Sotsji. Han var også involvert i VGTVs droneavdeling og var i hovedsak i en teknisk stilling opp mot redaksjonelle prosjekter. Han drev med alt fra livestreaming av nordlys i Tromsø til å bygge en helt unik TV-bil som ble utstilt i Amsterdam denne sensommeren. Etter halvannet år i VGTV valgte han å begi seg ut i gründerlive og startet opp produksjonsselskapet Oclin sammen med en tidligere MID-student, Atle Remmereit. Oclin ble opprettet februar 2016 og har hatt en jevn og god vekst siden. De er kun

/VEIEN VIDERE/

/SEXSPALTE/

| ANNONSE |

to ansatte, hvor Chris-Håvard igjen har tatt på seg rollen som «altmuligmann». Mer spesifikt står han for det tekniske, mens Atle står for innholdet. Det er ikke snakk om en åtte-til-fire-jobb. Alt fra å fakturere, lete etter forvunnede kvitteringer, filme, klippe, reise og prøve å ha et liv ved siden av er ting guttene må sjonglere. Ikke nok med det, Chris-Håvard studerer også videre på mastergraden sin ved siden av. Gründeren og masterstudenten sier han likte MID fordi man virkelig kan fordype seg i det man interesserer seg mest for, men som Silje også påpeker, så er det generelle studiemiljøet og frivilligarbeidet en gullgruve av erfaring man aldri ville skaffet seg bare på studiebenken. Jobbene deres virker å være deres store lidenskap og hobby, men dette har ikke kommet gratis. Det er timevis med øving og praksis og engasjement for frivillig arbeid allerede fra første studiedag. Sene kvelder, lån av utstyr, rigging og «lek» på tvers av linjer. Begge råder alle til å engasjere seg i andre ting enn bare studiet. På den måten bygger man et enormt nettverk og får et tonn med kompetanse man ellers ikke ville fått. Ikke minst er det greit å få seg en ekstra venn som kan tipse andre arbeidsgivere om dine ferdigheter. Her

Illustrasjon: Jørgen Fallet Mosand Tekst: Julie Hjermstad

HVA GJØR DE NÅ?

Silje Ekevall Sandbrekkene Hva: Freelance-grafisk designer og har kontrakter med Nordic State og Russedress. Chris-Håvard Berge Hva: Eget produksjonsselskap og masterstudent i dokumentar og journalistikk.

Plastic Fittastic Jadda dere! Da var det meg som ble den heldige vinneren av å bære tittelen sexspaltist. Det er med ydmykhet og en smule frykt jeg velger å sitte bak spakene på den mest leste (ja, det vil jeg påstå) teksten i hele studentavisa. Jeg er et menneske som sjeldent blir klein og snakker høyt og åpent om alt. Derfor går jeg inn i denne spaltistrollen med ett mål for øyet: Å bryte alt som kalles tabu om sex. Vi lever i 2016 og da mener jeg det er på HØY tid at samfunnet blir mer åpent når det snakkes om alles favorittgreie, nemlig sex. Jeg vil denne høsten ta for meg forskjellige temaer, slik at vi alle blir litt mer kunnskapsrike sexbrukere. Gjerne med litt hjelp fra folk som er eksperter på området. For tiden er jeg blitt omringet med nyhetsartikler og reportasjer om jenter som er misfornøyde med utseendet på underlivet og derfor opererer seg. Altså ja, du leste riktig, jenter betaler store summer for å endre på underlivet sitt. Mange plages i situasjoner som sex. De er flaue, synes at underlivet er ekkelt og stygt, og er redde for at partneren skal tenke det samme. Jeg har snoket litt rundt på ung.no hvor de får mange henvendelser av jenter som synes «underlivet er stygt» og plages med «hengende kjønnslepper». Hvor kommer disse bekymringene fra? Da jeg hadde seksualundervisning på ungdomsskolen fikk vi se både store og små lepper, hårete og hårløse, og jeg

38 38

OKTOBER OKTOBER 2016 2016 Foto: Eirik Langlo Jeppesen Foto: Eirik Langlo Jeppesen Tekst: Pie C Skagoset Norseng Tekst: Pie C Skagoset Norseng

syntes verken det var noe spesielt fint eller stygt. Med hånda på hjertet har jeg aldri tenkt over at dette er noe jenter kan plages med – frem til jeg leste avisartiklene om kosmetisk kirurgi for å gjøre underlivet penere. Som om det ikke var nok utseendepress med trusa på, skal vi nå begynne å stresse over utseendet UTEN trusa også?! Hos en plastikkirurg i Oslo kan du velge mellom klitorisløft, fettsuging på venusberget og forminskning av indre kjønnslepper og forstørring av ytre kjønnslepper. Operasjonene tar rundt én time og koster mellom femten og tjue tusen kroner. Det vanligste inngrepet er å redusere størrelsen på de indre kjønnsleppene. Kanskje kan en av grunnene til at så mange jenter velger å bekymre seg for dette er nettopp fordi de kalles indre kjønnslepper.

“

Nå får du heller musearm etter intens onanering

utenforhengende, indre kjønnslepper har til og med flere fordeler. De indre kjønnsleppene kan bidra til at man får bedre seksuell nytelse nettopp ved at de får mer berøring enn hvis de var på innsiden. Drit nå i om de er på utsiden eller innsiden. Jeg har aldri overhørt en eneste gutt snakke om at sexen ikke var noe digg fordi jenta hadde «stygg mus». Tenk på alle nervene du har i underlivet og hvor risikabelt det er for disse når man skal begynne å skjære og kutte der nede. Da kan man jo miste mange av nervene som gir deg gulroten etter onanering, nemlig orgasme. Nå får du heller musearm etter intens onanering. Jeg sier slutt å bekymre dere og la jenter være forskjellige. La underliv være forskjellige. Vær glad for at du er utstyrt med dette fantastiske verktøyet og lev livet enten du har hengende kjønnslepper eller stort venusberg.Viva la vagina! Har du noe knytta til sex du gjerne vil at skal bli skrevet om i sexspalten? Gi meg et vink på juliehjermstad@gmail.com

Men hallo! Ta et skritt (hehe) tilbake og tenk på hva en av oppgavene til dette fantastiske underlivet er: Å oppleve nytelse. De som har

OKTOBER 2016

KVA SKJER I OKTOBER ? 01.10

05.10

06.10

Disko

Kviss

Fri Flyt Film Tour

Azerbajan - Norge

11.10

12.10

13.10

14.10

Norge - San Marino

Oktoberfestkviss

Komiklubb

15.10

17.10

19.10

Oktoberfest

Kviss

m/ trubadur Peter RĂ¸nning

Liverpool Manchester United

Manchester City Barcelona

22.10

26.10

27.10

Kviss

Open mic

Disko

08.10 Disko

Julie Bergan

20.10 Highasakite

29.10

Halloweendisko