Peikestokken Oktober

OKTOB ER •

ST

8

A I VOLDA AVIS T •2 N E 01 UD

INTERNATIONALS FOR DUMMIES > S.25

PRETTYBOI PASHA > S.12-13

PÅ SJEKKERN I VOLDA > S.14

1

LEIAR Nytt skoleår, nye muligheter til å få seg en ny kjønnssykdom eller to!

Av oss som har vært her en liten stund, er det vel få som har glemt den store mykoplasmaepidemien i 2016. En mannlig student hadde unnlatt å ta kontakt med tidligere engangsligg etter å ha testet positivt, og den mystiske kjønnssykdommen spredte seg over hele bygda. Plutselig gikk statistikken blant smittede i bygda til himmels, og Volda ble et enda større seksuelt minefelt enn det allerede var.

Sunniva Agnete Trøen Ansvarleg redaktør

Problemet var ikke at studentene hadde tilfeldig sex med flere partnere, men at flere tydeligvis hadde glemt det lille de lærte i seksualundervisningen på ungdomsskolen. For det eneste som beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer er faktisk kondom. Ja, vi skulle alle ønske vi levde i en perfekt verden hvor man holder seg tørr i stormen uten regnfrakk, men slik er det altså ikke.

Ofte hører jeg jenter snakke om at de syns det er flaut å ha med seg kondom på byen. Når jeg spør hvorfor svarer de ofte at de ikke vil at den de ligger med skal tro de hadde planlagt å ligge med noen.

Og så? Er det virkelig så usexy med jenter som tar kontroll over egen kropp og helse?

Dette måtte jeg sjekke ut og hørte med et lite utvalg av mine mer ærlige kompiser. Etter mye mas om at sex er bedre uten dong og at jenter som har med seg kondom gjerne ligger med flere enn andre, kom det frem at de egentlig syns det var ganske greit om jenta kom forberedt. Så da kan vi vel kanskje begrave den årelange debatten om hvem sitt ansvar det er å stille med kondom og ta litt inspirasjon fra fjellvettregel nr.4. “Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.”

Peikestokken peiker på: - Svelene i kantina har gått opp i pris.

- Kråkeslottet er historie.

Til minne om

- Noen har fjernet store deler av forrige utgaves opplag fra hyllene. Tips mottas med stor takknemlighet.

- Er det bare oss, eller har de sluttet å selge sjokolade i automatene? Eller har de kanskje bare sluttet å selge noe i det hele tatt?

- Studentparlamentet (STiV for alltid) har skrivefeil i den nye logoen sin.

Kulturredaksjonen

REDAKSJONEN

Dina Storvik og Karoline Haugland

Emil Nordhild Rønning, Martine Barkved

Karl Biehl, Hanna Thevik, Bendik Hansen,

Næss, Øyvind Lønberg, Ruth Elise Henden,

Vilde Fagerli, Michelle Donkor og

Emma Marie Witthaker, Ragnhild Telise

Ina Christine Løvseth

Sunniva Agnete Trøen

Mortensen, Hallvard Tryggset, Susanne Njølstad Skandsen og Julie Hjermstad

Martine Barkved Næss Nyhetsredaksjonen

Illustratører

Illustrasjonsansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad Anna Němečková, Astrid Ellensdatter

International

Mork-Knutsen, Trine Marie Melvold, Mia

International editor: Lina Marie Heide

Somby, Michelle Donkor , Live Askim Hansen,

Saida Karimova, Justyna Jendretzka, Janine

Øystein Eiksund, Lina Marie Heide,

McQueen, Vika Pechenegova, Kristina Kirk-

Jørgen Wear og Bim Zachrisson Totland

liauskaite and Azahara Tellez Arjona Sportsredaksjonen

Layout

Nyhetsredaktør: Ina Christin Løvseth

Sportsredaktør: Arne Inge Solgard

Layoutansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

Eirik Gard Endal, Mia Sandnes Nilsen, Sunniva

Lisa Knutsen, Dina Storvik, Jonas Karlsen,

Bim Zachrisson Totland, Marion Gustavsen og

Agnete Trøen og Håkon Lyngstad

Kristiane Kvarstein og Håkon Haugen

Tomás Serra Lindfors

2

Korrektur

Korrekturansvarleg:

Peikestokkenmail@gmail.com

Økonomisjef

Hundehimmelen har fått en ny engel.

Fotoredaktør: Jonas Been Henriksen

Kristoffersen, Kristane Kvarstein, Ingrid Alice

Frid-Elin Sandmo Johansen

16.10.2010 18.09.2018

Kulturredaktør: Bendik Askim Hansen

Ansvarleg redaktør

Dagleg leiar

Foto

Nemi

OKTOBER 2018

Nettredaktør

Karoline Haugland Forsidefoto

Hanna Thevik Baksideillustrasjon Trine Marie Melvold

INNHALD

RAGGEN SJEKKER OPP VOLDA

8 14

N Y E STO L E R M ØT E S MED SKEPSIS

16

KJØLESKAPET MITT

24

BEAR GRYLLS - LIGHT VERSION

30-31

EUROPEAN FESTIVAL GUIDE OKTOBER 2018

3

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke!

Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden.

Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Politisk ladet Lama Selv om han er opptatt av menneskrettighetsspørsmål, har den tibetanske religiøse lederen, Dalai Lama, på en konferanse i Malmø denne måneden uttalt at «Europa er for europeere», og at «flyktninger bør reise hjem for å utvikle sine egne land». Herr Lama har selv vært i eksil fra Tibet siden 1959, og det virker tvilsomt at han endelig skal ha takket ja til en returbillett på det kinesiske regimets regning.

Du och jag, Jimmie

Det svenske valget kom og gikk uten noe regjeringsskifte. Sosialdemokratenes Stefan Löfven fyller dermed fremdeles den svenske statsministerposten, men han sitter langt mindre trygt nå enn før. Den rødgrønne blokken fikk kun ett mandat mer enn de konservative, men det store sjokket var likevel de nasjonalistiske Sverigedemokraternes framvekst. Med sine 17 prosent i oppslutning, er SD-leder Jimmie Åkesson dermed skyld i Löfvens hodepine dagen derpå.

Om Åkesson har like vondt i hodet, skyldes nok det heller lite för mycket Möet.

Mellom bakkar og berg

Stor SoMestorm for Trump

Orkanen Florence gjorde seg denne måneden klar til å feie over den amerikanske østkysten, som en pornoskuespiller over en amerikansk presidentkandidat. President Trump brukte anledningen til å mimre tilbake til fjorårets orkan Maria, som førte til at rundt 3000 mennesker mistet livet på Puerto Rico. Eller, presidenten selv mener det ikke var mer enn fjorten mennesker som døde, og at de ekstra 2986 er diktet opp av demokrater som ønsker å sverte hans plettfrie renomé.

Som Ivar Aasen påpeker i sitt velkjente dikt, har vi nordmenn valgt å bosette oss i hva man best kan beskrive som jævlig ulendt terreng. Selv om en blir andpusten av å gå hjem fra Rokken en lørdagskveld, mener likevel FNs utviklingsprogram at Norge skal ligge øverst på lista over beste steder å bo. Man kan kanskje stille spørsmål ved om de har gjort en feil, gitt at vi mangler både KFC, gode ramenrestauranter utenfor Oslo, og både sol og varmegrader halvparten av året. Likevel får det våre norske, nasjonalromantiske og suverene hjerter til å banke i 17.mai-marsjtakt.

4

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

OKTOBER 2018

Rett i nettet

I US Open-finalen trakk matchdommeren både enkeltpoeng og et helt game fra Serena Williams, da hun slo i stykker racketten og kjeftet på dommeren underveis i kampen. Overskriften går på Williams’ beskyldninger om at avgjørelsen har sjåvinistisk grunnlag, ettersom menn ofte får være så stygge i kjeften de bare vil. Gubbefaktor eller ikke – det er uansett ingen som har lært seg navnet på det japanske tennistalentet Naomi Osaka, som stakk av med seieren.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

FÅR LIKESTILLINGSPRIS Det ble en stor feiring da Ørsta/Volda Pride arrangerte Bygdepride for første gang i mai.

Nå får de Møre og Romsdal fylkeskommunes likestillingspris.

Tekst: Mia Sandnes Nilsen

Foto: Hanna Thevik

Hvordan føles det å vinne denne prisen?

– Vi er glad, litt stolt, veldig ydmyke og ikke minst takknemlige, forteller Farstad.

Positive tilbakemeldinger Tilbakemeldingene har nærmest vært utelukkende positive, og nå blir de altså belønnet med en pris. Flere bygdefolk skal ha kommet bort og takket dem for arbeidet de har gjort med Bygdepride. De skal også ha fått høre flere sterke historier i ettertid om blant annet familier som gikk i paraden for å støtte noen i familien som de visste var skeive, men som ikke ennå hadde turt å fortelle det.

– Jeg tror nok vi traff en nerve ganske hardt, som vi ikke var helt forberedt på

Bygdepride var den første av sin sort som har blitt arrangert i Norge. Tusenvis av mennesker med flagg i alle regnbuens farger var ute i gatene og deltok under feiringen for å vise sin støtte til lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter i bygdemiljøet.

– Vi ønsket å feire mangfoldet og at vi lever i et samfunn der alle er velkommen. Vi var veldig klare på at vi ville vise at det skal være greit å være skeiv, også på bygda, forteller Roy Aleksander Farstad, som sitter i styret for Ørsta/ Volda Pride.

Han forteller at de vet om mange som tidligere har følt at de har måttet flytte fra bygda fordi de var usikre på om de ville bli akseptert og måtte reise vekk for å være den de egentlig er. Ørsta/Volda Pride ønsker nå å vise at dette har endret seg.

Litt stolte Likestillingsprisen blir hvert år delt ut til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, institusjoner, skoler/skoleklasser eller andre som har gjort en særlig god innsats for likestillingsarbeidet i fylket. Prisen vil bli utdelt på fylketingmøtet i Geiranger 15. oktober.

at vi skulle treffe. Feiringen ble mye større enn vi forventa.

Det var rundt 4000 personer som deltok i paraden i Volda. I tillegg var det blant annet konsert på Studenthuset Rokken, Eurovision-party og kirkekonsert i Volda kirke. Det var også over 50 organisasjoner som tok del i feiringen.

– Vi hadde virkelig et samfunn som reiste seg opp og sto for det vi ønsket å feire. Paraden tok helt av og vi er veldig fornøyde!

Både kulturminister Trine Skei Grande og landbruksminister og volding Jon Georg Dale deltok i paraden og holdt appell.

– Det viser at det også er stort engasjement blant politikerne. Vi hadde folk fra både venstre og høyre side i politikken representert under feiringen, forteller Farstad.

Har dere noen planer for neste års Bygdepride?

– Vi har masse planer som vi ikke har fått helt ned på papiret enda, men vi satser på at det skal bli Bygdepride igjen neste år, avslutter Farstad.

Dermed blir det kanskje mulighet for at man kan finne fram regnbueflagget til en Bygdepride neste år også!

OKTOBER 2018

5

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

NO KJEM DET

NYE STUDENTHYBLAR I VOLDA

Tekst: Eirik Gard Endal

Foto: Michelle Donkor

I slutten av neste år kan 120 nye hyblar stå klare til bruk.

Første spadetak kan bli tatt allereie denne hausten.

Også dei noverande blokkene vil få eit ansiktsløft.

Men som følgje av oppussinga vil også leigeprisen gå opp.

Det var i slutten av august at regjeringa kom med løyvingar til nye studentbustader over heile landet. Studentsamskipnaden i Volda (SiVolda) fekk 34,8 millionar til bygging av nye hyblar på Heltne.

Byggeprosjektet vil også seie at SiVolda byggjer nye hyblar i Volda for første gong sidan 1996, då studentheimen i Røysmarka stod ferdig. Dei nye blokkene vil kome rett i nærleiken av dagens blokker på Heltne, som har husa studentar sidan midten av 1970-talet.

Kan stå klart i 2019 Jan Henning Egset er administrerande direktør hjå SiVolda, og er engasjert når han snakkar om planane som no er under utgreiing.

Han fortel at det ikkje er mykje som står att før bygginga kan setjast i gong.

– Vi er i sluttforhandlingar med Vegdekke no, og reknar med å ha dette i

6

OKTOBERE 2018

boks snart. Då er vi avhengig av igangsetjingsløyve frå Volda kommune. Dersom vi får det i løpet av september kan dei nye hyblane stå ferdig før jul i 2019.

Egset fortel at dei nye hyblane er viktig for SiVolda.

– Volda skal vere ein attraktiv studiestad, og studentsamskipnaden skal ha ei bra dekning. Dekninga er ikkje så verst no, men alt av hyblar er gamalt. Mange av dagens studentar var ikkje ein gong fødde då Røysmarka stod ferdig, seier Egset.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Heltne blir pussa opp Han har også ei gledeleg melding når det gjeld dei eksisterande blokkene på Heltne.

– Når Heltne 2 er ferdig, vil vi setje i gong med å pusse opp dei eldste hyblane våre. Desse har vi tidlegare rehabilitert fleire gonger. No set vi i gong eit større prosjekt som går ut på at dei skal setjast i ein stand som tilfredstillar krava ein har i 2018. Desse krava går mellom anna på

120 hyblane, for då kan vi pusse opp ei og ei blokk utan at det vert krise på hybelmarknaden. Skulle vi ha starta rehabilitering no og tømt eksisterande blokker for leigetakarar, ville vi ha fått ein heilt annan situasjon. Men vi må først vente og sjå kva rapporten seier om tilstanden, seier Egset.

stader. Det vil bli litt fleire personar som deler på kjøkena enn på dei andre hyblane våre, men ut frå sonderingane vi har gjort på studenthyblar som er bygde andre stader i landet, trur vi at det kjem til å gå bra.

Dyrare husleige Ei mogleg bakside med oppussing og nye hyblar er at leigeprisen kjem til å auke.

– Dei blir dyrare enn dagens hyblar, og også dei gamle hyblane vil stige i pris når dei er rehabilitert. Vi må finne eit nivå som gjer at vi kan forsvare kostnadane våre. Samtidig vil vi prøve å behalde Volda sitt rykte med at det ikkje skal vere altfor dyre hyblar, seier Jan Henning Egset.

lyd, brann og ventilasjon, fortel direktøren.

I samband med oppussinga, seier Egset at SiVolda har leigd inn eit firma som skal gje ein tilstandsrapport på dei noverande hyblane. Denne rapporten håper dei å få før jul. Vidare vil neste år gå til planlegging av kva som skal gjerast. Egset seier at oppussinga ikkje skal gå ut over hybeltilbodet til studentane. Studentane i dagens blokker på Heltne kan nemleg verte flytta over til det nye bygget medan ei og ei blokk vert rehabilitert.

– Difor er det fantastisk at vi fekk desse

Heltne 2 vil bli bygd i massivtre, ein byggemåte som vil gi eit godt inneklima og er miljøvenleg.

Av dei 120 hyblane vil 24 bli tilrettelagd for personar med nedsett funksjonsevne.

Det blir ni store felleskjøken i endane av kvar etasje. Direktøren seier at dette ikkje er tilfeldig.

– Dei sosiale sonene er i enden, slik at ein går forbi inngangen til hyblane for å kome til denne sona. Dette er for å prøve å skape eit godt miljø, og har vore vellykka andre

OKTOBERE 2018

Jonas Olsen Withbro, som studerer journalistikk, og historiestudent Vidar Skarbø Longva er leigetakarar på Heltne. Dei synest at hyblane er heilt greie slik dei er i dag, men seier og at det kan vere greitt med oppussing.

– Det fungerer som studenthybel. Eg har hatt det bra her i litt over eit år no, men sjølvsagt er det greitt at det blir litt forbetringar, seier Skarbø Longva. Han legg til at det er naturleg at leigeprisen går opp etter ei oppussing.

Dei er begge nøgde med at det er korte avstandar frå Heltne.

– Det er jo veldig nært skule og butikk, så det er fint, seier Skarbø Longva.

Olsen Withbro har ei ganske grei oppsummering vedgåande avstandane.

– Eg har med bil, men har ikkje hatt bruk for den sidan eg flytta hit.

7

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

MISNØYEN ER IKKE TIL Å STIKKE UNDER STOL Fjonge kontorstoler i både grått, rosa og turkis pryder

redaksjonen og kontorene for journalistikk. Disse ergonomis-

ke, svensk-designede stolen har erstattet de utslitte små blå, som tidligere regjerte.

Nærmere hundre stoler har gjort sitt inntog, men i stedet for be-

geistring, har stolene blitt møtt med skepsis.

8

OKTOBER 2018

Tekst og foto: Ina Christin Løvseth

Verdt pengene?

Journalistikkstudent Ragnhild Telise Kristoffersen uttrykker noe annet enn glede når jeg spør hva hun synes om de nye stolene.

– Personlig synes jeg ikke de er noe behagelige. De er litt vanskelig å stille inn, og så savner jeg armlener. Det er nesten bedre å snu de, men dette er vel bare en vanesak.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Syns du ikke det var en god investering?

– Jeg synes de gamle stolene var helt greie, så en kunne nok ha prioritert annet utstyr enn nye stoler. For eksempel ny Digas-PC, og annet teknisk utstyr som vi har behov for. I tillegg så er luften i redaksjonen veldig dårlig. Vi får vondt i hodet av å oppholde oss her. Vi savner god luft.

Flere av studentene i redaksjonen er enige med Ragnhild, og det spekuleres i hvor mye penger som faktisk har blitt brukt til disse nye kontorrekvisittene, og hvordan de er blitt finansiert.

Stolkjøp på budsjett Margrete Apelseth jobber ved Avdeling for drift på Høgskulen, og er ansvarlig for innkjøpet av de nye stolene.

Hvor mye koster en stol?

– Det kan jeg ikke svare på. Vi bruker ikke å oppgi enhetspriser. Det er forretningshemmeligheter.

Stoler til over 3000 kroner?

Modellen som er innkjøpt er en HÅG Capisco Puls (basic model). På nettsiden www.kjellmann.no, en nettbutikk for kontormøbler og annet interiør, selger de slike stoler. Der viste det at en stol i fargen rosa eller grå koster 2790,- eks.mva. og pris inkl. mva. er 3487,50,-. Om det er dette skolen har betalt per stol kan ikke bekreftes.

Både lærere og studenter ved mediefag har uttrykt skepsis overfor den eventuelle summen som har blitt brukt på de nye stolene.

Et spørsmål som går igjen er om dette vil gå utover Mediepakken, altså midler som Avdeling for mediefag får til å investere i nytt utstyr. Til dette svarer Apelseth: – Ikke som jeg vet om. For dette var en ekstra bevilgning som kom ekstraordinært utenom investeringsbudsjettet.

De ferske kontorstolene går likevel en usikker fremtid i møte. Planene for nytt mediebygg i 2020 garanterer ikke en plass for disse nyinnflyttede.

– Forhåpentligvis kan vi ta de med inn i det nye mediebygget. Men hvis det blir helt krasj med farger og sånt, så må de nok en annen plass. Det er jo også stor slitasje på stoler, sier Apelseth.

Flere oppgraderinger Det ser imidlertid ikke ut til at flere av Høgskulens avdelinger kommer til å få samme stol-oppgradering, foruten at det kommer noen stoler til Paviljong C. Derimot kan Kaarstad-bygget forvente seg en oppfriskning i nær fremtid.

– Jeg holder på med et stort innkjøp av møbler borte på Kaarstad. Vi holder på å oppgradere disse fellesarealene. Dette har blant annet blitt gjort på Strøm, der vi har fått disse sofaene med høye rygger. Så nå fortsetter vi borte på Kaarstad. Det kommer til å bli veldig fint!

Hvorfor var det journalistikk som fikk nye stoler?

– Fordi at de stolene som var der var veldig slitte, og så kom det ekstra bevilgning fra direktøren slik at vi fikk midler til å kjøpe inn nye stoler.

Videre forklarer Apelseth at grunnen til at det ble akkurat denne modellen var på grunn av stolens allsidige egenskaper som arbeidsstol, og det at prisen gikk akkurat innenfor budsjettet som hun måtte forholde seg til.

Andre ting du kan kjøpe for prisen av en stol: • En måneds husleie for et enmannsrom på Heltne med delt bad.

• 74 Hansa 0,4 på Rokken.

• Brødfø 58 barn fra krigs- og konfliktområder i en måned via Røde Kors.

• 9145 utskrifter på høgskulens printere i svart/hvitt.

For den samlede verdien av alle stolene kan man betale trykk av Peikestokken i nesten 14 år.

OKTOBER 2018

9

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

ÆRLIGHET VARER LENGST - ELLER? Som regel varer fadderuken i en uke eller to.

Blant Voldas mediefagstudenter virker det derimot som om den varer helt til påske, og vel så det.

Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Tidligere i år hadde elever ved Høgskulen mulighet til å delta i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Helt Ærlig. I denne undersøkelsen fikk man svare på spørsmål rundt sin egen fysiske og psykiske helse, i tillegg til livskvalitet og studieprestasjon. Nå har resultatene kommet, og en av avdelingene skiller seg særskilt ut på et av emnene.

På forbruk av alkohol og narkotiske stoffer har nemlig Avdeling for mediefag scoret svært høyt sammenlignet med resten av skolen og på landsbasis generelt. Mens antall studenter som drikker to til tre ganger i uken ligger på 14% både på landsbasis og ved Høgskulen, er det hele 23% på mediefag som gjør det samme. Prosentandelen studenter som drikker fire ganger i uken eller mer er dobbelt så høy ved mediefag.

Foto: Jonas Been Henriksen

Illustrasjon: Bim Zachrisson Totland

Mest aktive i studentmiljøet Leder for Studentparlamentet i Volda, Simen Langeland, er en av dem som har lest rapporten med de interne tallene for Høgskulen.

Han virker ikke sjokkert over at mediefag har det hyppigste forbruket, men er likevel overrasket over hvor mye som skiller dem fra resten.

– Jeg tror at noen av årsakene til det høye forbruket kan skyldes at det er et større sosialt press på mediefag enn hos andre avdelinger. Mediefagstudenter er de studentene som er mest aktive i studentlivet, og vi ser at mediestudenter er aktive i det meste som skjer i Voldas studentmiljø.

Han forteller at forbruket kan forklares med at studentene ikke har et like stort eksamenspress, eller har like krevende fag som for eksempel lærerutdanningen eller sosialt arbeid.

– Dette er noe som nok gjør at mulighetene for å Med disse tallene i bakhodet kommer det kanskje gå ut flere ganger i uken er en del større hos studenikke som noe sjokk at studentene ved mediefag tene på mediefag, påpeker Langeland. også ser på sitt eget forbruk som problematisk.

Hele 51% sier de har et risikofylt forbruk av alko- Drug of choice hol, mens 12% mener de har et skadelig forbruk. Også i forhold til narkotika er mediefag klare verDet er altså bare 36% som mener de har et normalt stinger. Mens det på landsbasis bare er 5,8% av forbruk av alkohol, mens det på landsbasis ligger på hele 57%.

studentene som har brukt narkotika eller legemidler som gir rus minst fem ganger det siste året. Hos mediefag ligger denne prosentandelen på 12,3.

Både Helsing og Midtgard Moe har observert at det brukes diverse ulovlige substanser i studentmiljøet, men føler ikke det er så mange som holder på med det som undersøkelsen tilsier. I hvert fall ikke åpenlyst.

– Det virker som om alkohol er “the drug of choice” her, så man ser det ikke så ofte. Men man har jo så klart de med andre interesser.

De to er enige om at det må være snakk om hasj i de fleste tilfellene, og tror dette er noe flere får et økt forbruk av i studietiden.

– Jeg tror det har vært en kultur for det her allerede, og når det kommer nye folk til bygda trekkes de inn i den samme kulturen. I tillegg er det nok en del liberale folk på mediefag, og det kan jo være slik at folk ikke tenker det er så farlig i forhold til jobb. Det er liksom ikke så mange som har planer om å bli politikere eller noe sånt, konkluderer Helsing.

Glad i det sosiale Robin Tobias Helsing (22) og Marthe Midtgard Moe (21) går førsteklasse Medie, IKT & Design, og har akkurat fått Fadderveka litt på avstand. Men etter en drøy måned i bygda har ikke nødvendigvis alkoholinntaket avtatt så veldig av den grunn.

– Vi på mediefag er nok litt ekstra glad i det sosiale og er kanskje ikke like seriøse som de andre avdelingene, forklarer Midtgard Moe. – Jeg føler vi bare møter på mediefag når vi er ute.

I tillegg til oss er det jo en del journaliststudenter som liker å ta seg en fest. Ellers er det sjelden vi møter på folk fra andre avdelinger, legger Helsing til.

Likevel tror de ikke det er mer forventet at man skal drikke på mediefag enn på andre studier.

– Det er ikke sånn at folk syns det er teit når folk ikke drikker. Det er mer press om at folk skal være med enn at de skal drikke, sier Midtgard Moe.

10

Oppsiktsvekkende tall: På spørsmål om hvordan de beskriver sitt eget alkoholforbruk, sier hele 63% av studentene på mediefag at det har enten et risikofylt eller skadelig forbruk.

OKTOBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

JEG BLIR

PRISDISKRIMINERT Nå har det skjedd igjen. Nok en tur på byen der jeg feilkalkulerte alkoholprosenten i blodet mitt, og endte opp edru innen jeg hadde kommet fremst i inngangskøen.

Finnes det en enkel løsning, sier du? Billig øl i baren, sier du? Bare et lite problem.

Jeg. Drikker. Ikke. Øl.

Tekst: Ruth Elise Henden

Øl er som lakris er for godteri, som lutefisk er for sjømat, som den oransje mentosen i pakken, som rosinene er i Polly turmiks. Helt jævlig, ubeleilig, og unødvendig. Jeg er totalt overbevist om at ingen noensinne har smakt øl for første gang og tenkt ”nam, dette var dritgodt!” Det finnes ikke en sjel som ikke har måttet venne seg til den forferdelige smaken, som nå prøver å overbevise meg om at det faktisk smaker himmelsk. ”Jaja, buhu” tenker du. Stakkars lille deg som ikke liker øl, ”kjøp deg en Breezer i stedet”. Aahh, for det er her den andre siden av problemet kommer frem. Misforstå meg rett her; jeg digger Breezer og cider. Søte drinker er tipp topp for meg. Greia er at det blir så innmari dyrt i lengden.

Ja, for det første er jeg ganske klar over at jeg faller rett inn i stereotypen om at jenter ikke liker øl, noe som for øvrig bare er en utdatert myte. Sannheten er at jeg egentlig føler meg ganske alene i dette fakkeltoget, da samtlige av jentene jeg kjenner konstant har en halvliter i høyre hånd når vi er ute på byen. Og ja, jeg ser blikkene dere gir meg, og er fullt klar over at jeg helt på egenhånd drar kvinnekampen et par tiår tilbake.

En Breezer koster 76 kroner på et tilfeldig, lokalt studentsted. En øl koster 47 kroner på samme sted.

Det er en økning på over 60 prosent. Jeg er overbevist om at det er dette de kaller rosaskatten, eller kanskje oransjeskatten ... Det avhenger av hvilken Breezer du kjøper, tror jeg. Øl på glass koster for øvrig 68 kroner, så hvis det da er lik pris på glass – bare følg med folkens, fordi dette er matematikk på høyt nivå – vil glasset være verdt 21 kroner. Hvis man da trekker fra 21 kroner

fra Breezer på glass, vil den nye prisen på Breezer uten glass være ... (trommevirvel) ... 55 kroner!

Eller så kan vi regne prosentøkingen fra øl på tapp til glass (jeg må bare beklage, men når jeg først begynte å regne på det ble matte plutselig jævlig spennende). Prisen på øl stiger med nesten 45%.

Snur man det til en prisnedgang i prosent på Breezer vil den nye prisen bli ... (trommevirvel) ... 41,8 kroner! Dette er jo helt kurant (hvis vi ser bort i fra essensielle fakta som at ølen i glass er en annen type enn den på tapp, at jeg burde ta i betraktning forskjellen på prisen av en 0,4L øl og en 0,33L drink, og at matte kanskje ikke fungerer på denne måten??)

For øvrig er jeg ikke en av de som har lyst til å spare penger ved å kjøpe en Breezer-bøtte heller.

Mye fordi jeg ikke har motet eller selvtilliten til å bære på den bøtta uten å føle at jeg burde hatt både rulleplass og bachelor i økonomi og administrasjon fra BI. Jeg tror jeg klarte å resonnere meg frem til at det er glasset rundt drinken som er dyrt. Hvordan eliminerer man da glasset? BREEZER PÅ TAPP! Se for deg det, et helt fat kun med den søte sødmen fra Breezer med mangosmak, som tappes på et 0,5 liters glass! Hele 0,5! Hvor mange hadde ikke endelig gitt inn for sine lyster om å drikke noe som faktisk smaker godt, i stedet for å pines atter en gang med lunken gjærsaft i håp om å holde på rusen. Jeg ber om den dagen man får lov til å være seg selv, den dagen man kan drikke det man vil uten å bli prisdiskriminert. Lik pris for lik alkoholprosent!

ER DERE MED MEG? Dette er min formelle søknad om Breezer på tapp, til et tilfeldig studenthus i nærheten. Plisern.

Merknad: Denne teksten ble skrevet før det ble kjent at Rokken skal selge Bulmers på tapp.

Men fremdeles ikke like billig som øl.

OKTOBER 2018

11

Illustrasjon: Anna Němečková

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

FRA MA OG

– Scene mye fo opp og

Rykkinn-rapperen Pasha er i Volda for første gang fo sert på Bygdesus. Selv om han ikke har vært her i har han allerede fått et godt inntrykk av bygda seg veldig til å spille på Rokken. Men det vik ha er ikke at han får spille på store scener. D at folk kommer og ser på - og at de er gira.

Pasha Nadjafi ble Ukas Urørt på P3 for t siden har artistkarrieren skutt fart. Han oppmerksomhet både nasjonalt og inte etter sin første utenlandskonsert i Danm glimrende anmeldelser. Rapperen fra B med å opptre på små klubbscener, men ner som Parkteateret helt alene. Med op X-Games to år på rad, har Pasha marke favoritt i ekstremsportverdenen. I somm på en rekke festivaler, blant annet Slottsf og Øyafestivalen. For tiden har han også spilte låtene på P3, og har blitt et synonym stemning og eksplosivitet. Med sine kari tredener og energien han har på scenen nert publikum og anmeldere gang på ga han er kjent for å være best live.

Nå er Rykkinn-artisten på turne med sit PARK, som er en blanding av live-album bum. PARK er en hyllest til veien han ha han skal fortsette videre. Det består av m fra klubbgangere til mer rolige låter, me liveklipp fra Parkteateret ble det en rød hele albumet.

– Jeg vil prøve å få lytterne til å se for tredenen live, med hvordan publikum se

12

OKTOBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

AMMAS KJELLER G UT I VERDEN

estørrelse betyr ikke så or meg, så lenge folk møter g er gira er jeg fornøyd.

or å holde konmange timene og han gleder ktigste for PasDet viktigste er

bandet ser ut, hvordan energien er og hvordan lyset er, forklarer han.

– Å bruke liveklipp fra Parkteateret var en god måte å få inn min personlighet på. Det er så stor forskjell mellom studio og live, og jeg føler at jeg skinner mer live enn det jeg gjør på Spotify, så jeg ville finne min måte å gjøre det på.

to år siden, og n har fått mye ernasjonalt, og mark fikk han Bærum startet n fyller nå scepptredener på ert seg som en mer spilte han fjell, Kadetten å en av de mest m for fest, god ismatiske opphar han impoang. Så mye at

Begynte tidlig Pasha begynte med musikk allerede i andre klasse på barneskolen, og startet å skrive egne låter som åtteåring.

– Jeg var superfan av Eminem da jeg var liten, og hørte på han hele tiden. Etterhvert begynte jeg å skrive litt selv også.

tt siste album, m og studioalar gått og som mye variert, alt en ved å bruke tråd gjennom

r seg sangopper ut, hvordan

Jo eldre han ble, jo mer ville han drive med musikk, og han så ikke for seg at han skulle gjøre noe annet enn akkurat det.

Sammen med to venner ordnet Pasha et hjemmestudio i kjelleren til moren, og derfra bare ballet det på seg.

– Det eneste jeg brydde meg om var hiphop, og alt rundt det.

Jeg fikk med meg alt som hadde skjedd i hiphopmiljøet de siste 30 årene, og ble gira på å begynne å lage musikk selv, for det var ikke noe annet jeg hadde lyst til å gjøre.

Utenom musikken er det ikke så mye annet rapperen fyller tiden sin med. Når han ikke er i studio og jobber med musikken, spiller han enten konserter eller jobber med musikkvideoer. Han har ikke noen andre hobbyer ved siden av musikken.

– Musikken tar mye tid, og det er ikke så mye annet jeg synes er noe gøy å gjøre. Hvis jeg skal kunne leve av det, så må jeg bare jobbe med musikken konstant.

tisk og masete til tider. Da er det godt at studioet ligger i Sandvika, og at det ikke er langt hjem til familien og venner.

–Jeg har bodd i Oslo i to måneder nå, og trives greit. Men jeg savner litt å bo på Rykkinn, for der er det litt roligere og ikke like mye som skjer. I Oslo skjer det noe hele tiden, og man får på en måte aldri slappet helt av. Jeg tror likevel det er viktig å finne en balanse mellom de to.

–Vanskelig å bare nevne ett idol Kendrick Lamar, Tyler the Creator, Kanye West, Smino og Eminem er alle til stor inspirasjon for Pasha. Samtidig sier han at det varierer veldig fra hvilken fase man er i livet. Rapperen syns det er vanskelig å bare skulle nevne en spesifikk person, for det er ulike ting han liker av forskjellige folk og ulike perioder i karrieren deres. Samtidig blir han mye inspirert av vennegjengen og hva de hører på.

– Eminem har vært idolet mitt siden jeg var en liten guttunge, mens i det siste har det vært Kendrick Lamar som inspirerer meg mest, og akkurat nå om dagen er jeg helt fanboy av Smino, så det varierer veldig, sier han.

Pasha har store forventninger til seg selv og musikken. Han drømmer om at unge skal ha plakater av han på rommet sitt, analyserer tekstene og er superfan, slik som han gjorde med sine idoler da han var liten.

– Målet med musikken er å opptre på store arenaer, dra på verdensturne og ta det til et veldig stort nivå.

Endelig kan Pasha leve av bare musikken, og i sommer flyttet han ut fra barndomshjemmet på Rykkinn og inn til Oslo. Rapperen trives i hovedstaden, men synes storbylivet kan bli litt hek-

OKTOBER 2018

Tekst: Martine Barkved Næss

Foto: Karl Biehl

13

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

#1 Christian

VOLDA

RAGGEN

DATER

Jeg er utrolig dårlig på dating, noe jeg tror resten av dagens ungdom også er generelt helt ræv på. For min del møter jeg kjærlighet på to forskjellige måter. For det første har vi Tinder. Jeg hater Tinder mer enn noe annet, men på tross av det er jeg støl i tommelen hver kveld etter for mye ”sveiping” og en radius på 180 km. For det andre har vi one night stands. Det syns jeg er enda rarere enn Tinder. En fremmed skal få dele noe av det mest intime jeg kan tenke meg, i stedet for å kanskje ta en kopp kaffe. Hvorfor er det mer vanlig å dra med en fyr hjem mens begge to er full og svett, enn det er å spørre om den jævla kaffekoppen?

Derfor skal jeg på date. Ikke for å finne kjærligheten, men for å finne ut hvorfor ungdom nå til dags unngår det mer enn, det jeg mener, er nødvendig. Jeg har tre regler: 1. Jeg skal ikke kjenne gutten jeg skal på date med.

2. Jeg må invitere personen ut ansikt til ansikt.

3. Jeg kan ikke se for bra ut. Ellers er det stupbratt nedoverbakke til noen uker senere hvor jeg spiser ostepop i senga uten å ha byttet truse på tre dager.

14

Denne gangen skulle jeg teste ut gåtur

tian, som er en herlig fyr. I tillegg er gå-

rundt Rotevatnet som datingform. Den

tur en perfekt mulighet til å gripe hånda

heldige utkårede heter Christian, og er

til den andre personen, ikke at Christian

litt mer erfaren enn meg på datingfront-

var interessert i det, eller at jeg turte.

en. Det vil si han har gått på mer enn én date. Jeg skal være ærlig og si at jeg

Jeg ble veldig andpusten av å gå, det er

kjenner han litt, men det gjorde daten

negativt. Om Christian hadde prøvd å øke

litt enklere å gjennomføre. Fordi jeg var

tempoet vet jeg ikke hva jeg ville ha gjort.

nervøs for å be noen ut på date. Allerede

Det er ingenting mindre sjarmerende enn

her brøt jeg første regel. Og jeg spurte han

en rødsprengt og svett Ragnhild. I tillegg

ut på Snapchat. Der røyk regel nummer

er man jo ikke alene, så hvis vi plutselig

to. Men jeg klarte å få noen med meg ut.

hadde blitt dødsforelsket og ville hjem for litt kos, måtte vi ha gått enda fire ki-

Før daten fikk jeg melding fra Christian

lometer til før vi var hjemme. Da ville jeg

om at han var forsinket. Fotografen og jeg

garantert vært for sliten til mer aktivitet.

kjørte for å hente han, ingen tid å miste her i gården. Det positive med dette var

Alt i alt, så kan jeg anbefale denne dating-

at den kleine smalltalken var ferdiggjort i

formen. Vi møtte flere kjærestepar som

bilen, så jeg kan anbefale dette. Hvis du

gikk tur rundt vannet. Vi så til og med et

noen gang skal på date, og har med en fo-

par i het omfavnelse på en benk, og jeg

tograf som har lappen og bil, da.

tror de også vil anbefale denne turen. Så

Det er flere positive sider med å gå på tur.

Jeg trengte kun se på Christian hvis jeg følte jeg ville, så vi slapp unna den kleine blikkontakten for så å se vekk. Om det

da gjenstår det kun én ting til å si: Legg fra deg Tinder, og spør personen du alltid har hatt lyst til å spørre ut på date - om å gå tur!

ble stille kunne vi alltids se på utsikten.

Men det er mye rom for snakk, og jeg følte jeg ble enda bedre kjent med Chris-

OKTOBER 2018

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

Foto: Hanna Thevik

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

«Du er stygg, du er feit, du er bleik. Hva faen? Du drar ned håret ditt og tror du er deilig. Du hakke en dritt bitch, bare hør her!» (Melina, 2018).

Wow! Dette sitatet alene fortjener en Gullruten-nominasjon for årets beste TV-øyeblikk. «Ex on the Beach», et program skapt for å booste selvtilliten til seerne ved å drite ut deltakerne. Er du usikker på hva serien handler om? Silikon, restylane, rumper, penis, sex, alkohol, svette panner og utsagn som: ”nei, jeg har ikke følelser for han/henne.” Ta en shot hver gang en deltaker sier dette, da vil du garantert merke det på kroppen. Dette er en kort innføring i hva serien dreier seg om. Vi trodde kanskje Paradise Hotel var drøyt, men der tok vi feil. Jeg trodde ærlig talt ikke vi nordmenn hadde det i oss.

Tekst: Kristiane Kvarstein

Illustrasjon: Michelle Donkor

overlegent menneske av å se på deltakerne, er urovekkende. Jeg føler meg totalt suveren der jeg sitter og betrakter kremen av lavkultur.

Jeg tror ikke deltagerne vet hvordan de faktisk oppfattes av oss. De later til å ha selvironi, men jeg tror ikke vi behøver å vente lenge før noen uttaler seg om hvor urettferdig klippet de er blitt eller hvor vanskelig livet har vært etter premieren. Vi seere gidder likevel ikke å ta stilling til dette.

Deltakerne får klare seg selv. Vi vil ha drama, og bryr oss kun om det som gir oss glede og nytelse.

Jeg så aldri på Paradise Hotel. Eller pærra. Det holdt jeg meg for god til.

Men med «Ex on the Beach» er tabuet opphevet. Jeg tillater meg selv å se på det uten skam. Til og med snakke om det. For meg oppleves programmet som en science fiction-serie med tanke på hvor virkelighetsfjernt og fascinerende det er. Jeg elsker å se på det, men hater at jeg elsker det. Det er på grunn av to ting. For det første mener jeg (og mest sannsynlig 98% av Norges befolkning) at programmets innhold skaper usunne holdninger og en demoraliserende kultur. Dette er allerede blitt mye diskutert i media. Like redd er jeg for holdningene som skapes av å se på programmet. Programmets fremstilling av deltagerne skaper et skjevt forhold mellom deltager og seer. Vi sitter og ler av medmennesker som driter seg ut i vinkel foran hele Norge.

Hvordan jeg føler meg som et

Samtidig som vi er kritiske til programmet og ler hånlig av deltakerne, overøser vi dem med oppmerksomhet. Etter å ha himlet med øynene over atferden deres, følger vi dem på Instagram og berømmer dem med likes og kommentarer. At vi i det hele tatt gir dem denne oppmerksomheten er både ironisk og hyklersk. Ironisk, fordi vi berømmer dem, og ikke fordi vi synes de fortjener det. Hyklersk, fordi vi er med på å glorifisere en kultur vi egentlig er kritiske til. Dette virker som den eneste måten vi berømmer folk på i 2018. Så lenge du er «lættis» har det ikke noe å si hva du gjør eller hva du har gjort. De som skaper sensasjoner og skandaler er sikret tilhengerskare og en plass i offentligheten. De moderate og viktige stemmene overdøves totalt. Se for eksempel på USA der en realitypersonlighet blir president. Skal Henrik fra «Ex on the Beach» bli Norges neste statsminister?

Måten programmet fremstiller deltakerne på skaper en konstruert og skjev maktbalanse mellom deltaker og seer. Det bidrar til større og unødvendige motsetninger, fordi at seerne føler seg mer intelligente enn deltakerne er jo ikke nødvendigvis sant. Her har produsenten et ansvar for å følge enkelte etiske retningslinjer og tenke mer langsiktig. Vil vi ha en kultur hvor vi latterliggjør hverandre hensynsløst? Hva slags innflytelse vil dette programmet ha? Hovedansvaret ligger ikke hos seerne. Er tilbudet tilgjengelig for oss, forsyner vi oss av det.

Endringen må skje høyere opp.

OKTOBER 2018

15

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Gjennom tre utgaver av Peikestokken skal vi bli bedre kjent med et par av våre studenter, ved å gå inn i noe av det helligste studenter har. Åpne dørene, se inn i lyset og skimte det som måtte komme til syne der inne. Vi skal ta et dypdykk inn i noe grunnleggende, som gjør at den vanlige studenten kommer seg gjennom hverdagen.

La meg presentere: En student. Et kjøleskap. En historie.

Navn: Eileen Connor Alder: 21

Tekst: Ingrid Alice Mortensen

Foto: Bendik Hansen

Smøremyk rapskokos: Her kan Eileen imponere med en smøremyk rapskokos fra merket “Berit fra Nordstrand”.

–Vi snakker kvalitet.

Studerer: Barnevern Bor: Kollektiv i Røystunvegen

En stor salatbolle: –Salaten ble laget på mandag, sier Eileen. Det er fredag og hun har spist salat til lunsj og middag hver dag siden.

–Avokadoen oppi er brun, men det går fint.

Førsteinntrykket av kjøleskapet tilsier at det her er mye gøy å ta tak i. Kjøleskapet består av tre hyller, der alle er ganske overfylte - bortsett fra Eileen sin. Gøy! Selv om den ikke inneholder all verden og ikke er så stor, får vi inntrykk av at Eileen hadde alt hun måtte trenge.

–Jeg hater å lage mat, så når jeg først lager det, så lager jeg for hele uka.

Trankapsler: –Jeg drikker ikke tran, men tar trankapsler. Tran er helt forferdelig vanskelig å få ned.

Kalkunfilet: Denne er god å ha, og Eileen innrømmer at det innimellom blir knekkebrød med kalkunfilet til middag.

Egg: –Jeg må ha egg i kjøleskapet! Eileen lager seg ofte omelett med gode råvarer.

16

Ostehøvel: En ting å merke seg er ostehøvelen som ligger taktisk plassert oppå brunosten i hylla under. Eileen forklarer med entusiasme om deres nye taktikk for å få roomien til å slutte å vaske ostehøvelen for mye når den uansett brukes til samme produkt.

–Det er en psykologisk greie, sier hun.

Eileen innrømmer også at det er vanskelig å tenke fornuftig og økonomisk når det kommer til mat. Hun velger ofte merkevarer over First Price, og peker spesielt på salaten i kantina som en real pengetyv.

Likevel er hennes største tips til studenter å lage store porsjoner med sunn og god mat som kan fryses ned og tines når det trengs. Dette er noe hun startet med i år, og noe som igjen gjør det enklere å spise sunt.

–Jeg har begynt et nytt og bedre liv, sier hun og ler.

OKTOBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Strimlet svinekjøtt med bulgursalat Leter du etter en middag som passer til studentbudsjettet og som samtidig smaker godt? Da er strimlet svinekjøtt med bulgursalat kanskje noe for deg. Det er en veldig enkel rett å lage, og krever lite kjøkkenutstyr. Den kan også passe fint til vegetarianere eller de som lever på budsjett, for svinekjøttet kan sløyfes og du kan bruke grønnsaksbuljong i stedet for kyllingbuljong.

Tekst: Emma Marie Whittaker

Foto Hanna Thevik

Ingredienser: 350 - 400g strimlet svinekjøtt 1ss olje Salt og pepper etter smak 1 liten løk 1 hvitløksfedd 1 liten boks tomatpuré (ca. 140g) 1 kyllingbuljongterning 6 dl vann 2 dl bulgurhvete 1 liten pakke cherrytomater Salatblader Fetaostterninger etter smak

Fremgangsmåte: 1. Finhakk løk og hvitløk som du deretter steker i litt olje. Tilsett så tomatpuré og stek det videre i noen minutter.

2. Bland ut buljongterningen i varmt vann og tilsett dette i tomatpuré og løkblandingen. Kok opp blandingen. Hell deretter i bulgurhveten, og la det koke videre i rundt 10-15 minutter - til bulguren er ferdig kokt.

3. Brun svinekjøttet i olje og tilsett salt og pepper etter smak.

4. Tilsett hakkede cherrytomater og fetaost når bulgurblandingen er ferdigkokt.

5. Server så bulgursalaten med svinekjøttet og valgfri salat.

OKTOBER 2018

17

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

- OM DET SOM HAR VÆRT O

18 14

OKTOBER APRIL 2018 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

OG DET SOM KOMMER – Halla!

Mossingene er jevnt fordelt rundt i sofaene på backstagen. Tallerkener og bestikk etter kveldens middag ligger strødd på bordet blant tomme ølbokser og snaks.

Jeg slår meg ned i den ledige stolen foran meg og fisker opp laptop og mobil før jeg setter på opptak.

Om navnet og lappesystemet Death By Unga Bunga? Stemmer det at det er rappa fra en Mummies-skive?

– Ja, du er den første som har sagt det riktig.

Det høres kanskje ut som jeg veit hva jeg snakker om, men fakta er at jeg leste det på Wikipedia tidligere på dagen. Sebastian, vokalisten, lot seg imponere, eller lure, alt ettersom.

Er det noen dypere mening bak eller er det bare…?

– Neida, det er ikke det. Det er bare et dumt navn.

Vi var jo bare kids da vi startet, ikke sant.

Foto: Hanna Thevik

stable oss på scena på den Psytrancefestivalen vi skulle spille på, så gikk jeg på snørra under konserten. Etter det ga vi oss og så dro vi hjem. Det var en veldig rar tur.

Etter flere år på veien har de også rukket innom Volda ved et par anledninger. Jeg måtte høre hva slags minner bandet har fra bygda.

– Jeg husker en gang jeg deltok på en quiz hjemme hos noen studenter her, også saboterte jeg hele quizen med å svare Wenche Myhre på alle spørsmålene, minnes Sebastian.

– Ja, også var det den gangen vi klatra opp på en blokk her borte for å komme på nach, mimrer Preben.

– Jeg lurer på om det var den samme gangen som vi låste lydmannen vår ute, undres Even.

– Jeg husker jeg fikk pult her en gang, konstaterer Ole

Det er litt ulik alder på bandmedlemmene, dog har alderen ingenting å si for makthierarkiet innad i bandet.

Det råder ingen tvil om hvem som egentlig bestemmer.

– Nei, det er jo kjærestene våre da. Vi får jo med lapper hjemmefra. ”I dag kan Sebastian drikke fem øl”, for eksempel.

sjanger. Du kan sitere oss på dette, sier Ole, og siterer: ”alle i Death By Unga Bunga, inkludert lydmannen, Erik Dudek, er enige i at grunge er en jævlig sjanger”.

– Men vi må begynne med det snart. Det ender vel i en rockeopera på en eller annet måte, konkluderer de.

Fra spøk til alvor sier gutta at det egentlig er nyere band som inspirerer dem mest i dag. De vil også gjerne få trekke frem tre band de synes folk burde sjekke ut akkurat nå, og lista er som følger:

1.Bitch Hawk 2.White Reaper

Trommis Ole må innrømme at han har mista lappen sin og ikke veit helt hva han kan og ikke kan si videre i intervjuet.

Om livet på tur og Volda-minner Ti år på veien fører ofte til mange bra historier. De har opplevd nordnorsk raseri på nært hold i Hammerfest, med slåssing både før, under og etter konsert. De har også vært i Steinkjer og opplevd det samme. Begge hendelser som blant annet sådde frø til låta Fight fra EP-en med samme navn. Men det rareste hendte under en visitt til England, forteller Sebastian.

– Vi dro rett fra Malakoff til England, rakk akkurat å

Tekst: Øyvind Lønberg

3.Sheer Mag Om inspirasjon og veien videre Tidlig i karrieren var bandet tydelig inspirert av garasjerocken, men har senere beveget seg mer mot 70-tallet, og endrer seg stadig i en retning av det de selv omtaler som power-pop.

De sier de tar musikken videre et tiår av gangen, og er enige om hvilket tiår de gruer seg mest til.

– Det er 90 tallet. Grunge er en så jævlig patetisk

A P ROKTOBER I L 2018

Jorden rundt Etter å ha erobret Europa og USA er de klare på hvordan veien blir videre – Vi tenker å starte Mariachiband og ta over Mellom-Amerika. Også hender det vi ferierer på hytta til Stian på Hvaler, så det blir vel en erobring av Hvaler også. Japan hadde også vært kult, legger Stian til.

Det gjenstår å se da, om det blir Japan eller Hvaler - det som er sikkert er at Death By Unga Bunga ikke kommer til å gi seg med det første.

19

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Fingrene flyver over tasterne med lysets hastighed. Du er overrasket over hvor godt det du skriver faktisk er, og måske stiller du dig selv spørgsmålet om nogen har hacket sig ind i din krop?

Det her er ikke normalt, og du mindes time efter time med lektier, opgaver og andet arbejde som sløver sig afsted, langsommere end en snegl med en tonstung kampesten på ryggen, og som ikke gøres lettere af at Facebook, Snapchat og Instagram skal opdateres hvert 15. minut.

18 20 22

Illustrasjon: Mia Somby

MAI 2018 2018 OKTOBER

Deep Work

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Tekst: Emil Nordhild Rønning

Vi skal snakke om deep work og shallow work, og hvad det kan have af betydning for dig.

Begreberne stammer fra bogen Deep Work: Rules for Focused Success in a Distracted World, som er udarbejdet af Cal Newport; amerikansk forfatter, blogger (Study Hacks) og professor i computer science.

Vi skriver 2018, og deep work er værdi- og meningsfyldt, men det er også sjældent. J.K. Rowling skrev ikke Harry Potter bøgerne på et par timer, mens hun checkede newsfeeds, Albert Einstein fandt ikke frem til relativitetsteorien ved at lave papirsfly og The Beatles producerede ikke Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band ved at springe over hvor gærdet er lavest. Alle disse personer har ændret verden gennem deres arbejde, og er gode eksempler på hvad deep work kan gøre. Deep work har mange ansigter, men fælles for dem er fokus, dedikation af tid, resurser og viljekraft.

Shallow work skal man ikke lede længe efter, for vi ser den overalt, og er ofte selv ofre for det.

Råt nyt profilbillede på Instagram, check.

Email-indbakke ryddet, check. Scrollet igennem dit Facebook newsfeed i 10 minutter, check. 3 timers kattevideoer på YouTube, check.

Alle disse giver sandsynligvis en stor tilfredshed, og mange af disse overfladiske opgaver kan føles meningsfyldte; men hvor meget har det hjulpet dig på vej mod indleveringen af dit bachelorprojekt, forberedelse til eksamen eller dit eget fritidsprojekt, som du håber kan blive dit job i fremtiden (men du altid finder grunde til at udsætte)?

Deep Work – 4 principper 1. Arbejd i dybden

Arbejdsmetode er personligt, og afviger fra person til person.

Her er de to lettest tilgængelige eksempler: Bi-modalt: Afskærm dig fra resten af omverdenen i et længere tidsrum (mindst en hel dag) og arbejd

så intenst og fokuseret som din hjerne kan kapere.

Rytmisk: Planlæg deep work ind hver dag, samme tid og gerne samme sted. Stå tidligt op og arbejd dybt, fokuseret og uforstyrret (ingen sociale medier eller YouTube) inden første forelæsning, hvilket vil give en mellem 2-3 timers produktivt arbejde (studier viser at en øvet ’deep worker’ har kapacitet til ca. 4-5 timers fokuseret, hjernevridende arbejde på en dag, men realistisk kan man regne med 1-3 timer når man begynder).

Ritualer er en vigtig del af deep work, og de består hovedsagligt af: Arbejdsomgivelser: Gør alting klar før du starter og bestem dig for hvor lang tid du skal arbejde (ved at give dig selv en deadline, hjælper det ofte fokus).

Arbejdsmetode: Hvad skal du arbejde på, og hvilke værktøjer skal du bruge?

Akkompagnement: Gør mad, drikke, musik og andet klar før du starter for at undgå forstyrrelser og beslutninger Yderligere discipliner: Fokuser på det allervigtigste: Hvad får dig tættere på dit mål?

Mål dine resultater: Hvor meget arbejde får du lavet?

Tæl point: Eksempelvis sæt et kryds for hver deep work-session du gennemfører, eller hver 25 sider pensum læst

2. Omfavn kedsomhed

Hvis hvert eneste ’kedelige’ øjeblik bekæmpes med en smartphone, gør vi det sværere for os at koncentrere når vi skal. Lad telefonen blive næste gang du står i kø, venter på en ven eller sidder på toilettet.

Prøv at trække stikket, og vær offline en hel dag.

Kedsomhed kan bla. bruges til: Lære noget du altid har drømt om Læse en bog eller lytte aktivt til et helt musikalbum Meditere

3. Undgå sociale medier

Det kan virke ekstremt at forsvinde helt fra internettet, men stil dig selv spørgsmålet om hvad du egentlig får ud af sociale medier? Kan du gøre noget for at begrænse dit forbrug? Er du ikke klar til at trække stikket, kan du:

OKTOBER 2018

Deep Work: Arbejde udført i en distraktionsfri tilstand som presser dine kognitive evner til det yderste. Disse bestræbelser skaber ny værdi, forbedrer dine færdigheder og er svære at efterligne.

Shallow Work: Ikke kognitivt krævende arbejde, ofte udført i distraheret tilstand.

Disse handlinger skaber sjældent ny værdi i verden og er lette at efterligne.

Lave regler om hvor meget tid du har pr. dag på SoMe Download en app der begrænser dit forbrug Gå uden sociale medier i 14 dage, og se hvor meget/lidt du er gået glip af

4. Dræn det overfladiske

Jo mere ustruktureret tid du har, jo mere tid skal ’fyldes ud’.

Prøv at planlægge hvert minut af din dag så du ikke har tid til det overfladiske.

Uanset om du vil skrive bøger, blive musiker, få det job du drømmer om eller et A til eksamen, så kræver det en fokuseret indsats. ”A deep life is a good life”.

Værktøjer og inspiration: Ted Talk: ”Inside the mind of a master procrastinator” Study Hacks blog News Feed Eradicator Freedom Blocker Stay Focusd Momentum Dashboard Pomodoro technique

21

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

LILY AND THE OCTOPUS Text: Saida Karimova

All of us have lost something, or someone important, at one point in our lives. The guy in this story is not an exception. Lily is a very special dog to her owner Ted. She’s got an octopus growing on her head, which is now disturbing the flow of her and Ted’s life. I must be careful to not reveal too many details, so that the magic of this unforgettable novel could be ruined. It is not exactly a book about the dog, but a person who forgot how to live, and the dog that made him remember.

“She taught me everything I know about patience, kindness, strength, and unconditional love. For that, I am forever in her debt.

Lily, you were, quite simply, the greatest to me.” What I know is that this book will let you acknowledge the universal truth: We all grieve for what we lost, and that’s okay.

But you just keep going, remembering instead of forgetting. Because everyone has their Lily. And life is beautiful.

EN TID FOR ALT Tekst: Hallvard Tryggeset

Visste du at Karl Ove Knausgård, ‘Min Kamp’-forfatter, selvhater ekstraordinario, skrev sin første bok her, i Volda? Det gjorde han nemlig! Og jeg, som fascineres av selvhatende sørlendinger som skriver bøker i Volda, har lest Knausgårds andre bok: ‘En tid for alt’ Boken på 560 sider tar for seg en halvveis oppdiktet, halvveis korrekt historie om Bibelens engler. Englene som en historisk virkelighet! Komplisert? Ikke når man leser, heldigvis. De første femti sidene er et essay, hvor Knausgård begynner å besvare spørsmål som ikke stilles i vår tid: Hva var, eller er, englene, og hvordan så de ut?

Illustrasjoner: Mathias Karlsen Bratli

Vårt første møte med Knausgårds hypnotiserende fortellerstemme er Antinous Bellori, en teologisk forsker, som i 1584 gir ut boken Om englenes natur, Knausgårds oppdiktede ‘hovedkilde’ til essayet som danner strukturen i boken. Om englenes natur utgis i samme tidsalder som Newton oppdaget naturlovene; grunnfundamentet til verdenssynet vi har i dag.

22

Knausgård skildrer Bellori’s møte med to engler en kveld han går seg vill i skogen

OKTOBER 2018

som 11-åring, en formativ opplevelse som inspirerer Bellori til å etterforske englene.

Englene eksisterer, og bokens univers lar deg slippe inn i en verden befolket av dem.

Med karakterer like virkelige som mennesker, og med en gud like virkelig som Newtons tyngdekraft, blir du bortført til denne verdenen.

Fortellingen om Cain og Abel, og Abels oppdiktede møte med kjerubene ved porten til Edens hage, starter historien på ordentlig. Han setter bibelske karakterer i norsk natur og lykkes! Jeg leser og leser, alt er like interessant og hypnotiserende.

Selv med en så komplisert historie, klarer Knausgård å gjøre det enklere enn kjøttboller og potetmos.

En fantastisk bok, som burde leses av alle som kan lese norsk. Du finner eksemplarer av den hos ‘Bokmannen’ her i Volda. Og kanskje tenkte Knausgård på Rotsethornet da han skrev om bygdefolkene som flyktet opp i fjellene for å slippe unna syndefloden i historien om Noah. Han har jo tross alt bodd her og sett på det fjellet hver dag, han òg.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

GRAMMOFONEN PRÆSENTERER: AMBIENT/DRONE Tekst: Emil Nordhild Rønning

Ambient og Drone – musikken der kan trænge ind i de mørkeste og dystreste afkroge af sindet, lede os ind i trancelignende fokus, tæmme det indre bæst og utallige andre sindstilstande.

Begrebet ambient blev første gang brugt om musik i 1978 af den britiske musiker og producer Brian Eno. Han udgav albummet Ambient 1: Music For Airports; nok det vigtigste værk indenfor ambient musik til dags dato. Udover sine ambient værker, er Brian Eno kendt for sin korte tid i Roxy Music og sin rolle som producer for bla.

Talking Heads, Grace Jones, Slowdive, Coldplay og U2. Og som en lille fun fact, var det Eno der skabte den karakteristiske startup lyd til Microsoft Windows… på en Mac. Ambient findes i mange former, men nogle karakteristiske grundtræk for genren er et langsomt tempo, store mængder echo og rumklang, oftest instrumental, og er i langt størstedelen af tiden uden rytme. Ambient og drone er på mange måder en opløsning af musik som vi kender det – for det handler ikke om musikken, men om de følelser der opstår af musikken.

Drone kan på nogle måder beskrives som

ambients grovere, mindre polerede bror.

Drone byder oftest på en mere sparsom, minimalistisk lyd, der ikke nødvendigvis behøver at være behagelig at høre på. Ordet ’drone’, betyder ”konstant lavtklingende tone”, og er brugt af mennesker igennem tusinder af år. Et eksempel på dette er drejeliren, også kendt som ”hurdy gurdy”.

Instrumentet gør brug af 1-4 dronestrenge, der spiller den samme tone konstant, og som agerer baggrund for melodistrengene der spilles på et klaviatur.

Dronemusik i moderne forstand afviger ikke så langt fra folkemusikken, men i dag er den oftest elektronisk og er gerne dyb, langsom, forvrænget og gentagende.

Er man ikke vant til denne form for musik kan man godt ryste på hovedet og trække på skuldrene, for hvad skal man egentlig lytte efter? Hemmeligheden ligger i detaljerne. Lyt til teksturen og udformningen af lydbølgerne, nuancerne i frekvensspektret og den langsomme modulation af filtre og volume.

Eller så kan du bare læne dig tilbage og lade musikken vælde ind over dit sind, uden at gøre modstand.

Tre essentielle albums Ambient: Brian Eno – Music For Airports Drone: Kristoffer Lo – The Black Meat Ambient/Drone/Avant Garde: Ulver – Shadows Of The Sun

INTERMETT Tekst: Susanne Njølstad Skandsen

Å være eller ikke være Aktiv på nett Å være eller ikke være Den som blir sett I mengden av sminkede ansikt På lykkekonkurranse Rundt roboter Fanget i internettranse På en arbeidsplass der alle kan se deg Selv etter stenging Hvor feilgrep straffes med sosial henging Å se eller ikke se På søppel-TV Du har jo en sosial posisjon du skal heve I kantina Hvor det snakkes om gårsdagens episode I en parallell verden Der dørvakta krever en abstrakt, kryptert kode På fest med mobilen som fast rekvisitt Når hirarkiet er tegnet med blodrødt kritt Å føle eller ikke føle Undermakt Når omverdenen taster i økende takt I bilen Mens du tekster og kjører med tærne I mørke rom på nett Der 13-årig jenter kaster klærne I debatter Drevet av rå narsissisme Når du smiler til tvetydig mannsjovinisme Å være eller ikke være Sånn som de andre Å være eller ikke være Den som vil forandre Å godta eller ikke godta At vi lever så vidt Å godta eller ikke godta Ordet er fritt

OKTOBER 2018

23

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

EUROPEAN FESTIVAL GUIDE Text: Kristina Kirkliauskaite

Illustration: Jørgen Wear

Tired of hiking, weather like champagne showers and the taste of Hansa? We present to you our top unmissable music festivals in Europe. Start already now by planning your next summer and autumn for amazing music experiences!

AMSTERDAM DANCE EVENT - ADE

OPEN’ER FESTIVAL

17-22nd of October 2018 NOTE: THIS FALL! Location: Amsterdam, Netherlands.

About: The festival is focused on Electronic music lovers. During the 5 days of ADE you will be able to feel the day & night non-stop programs of music shows. ADE includes well- known Techno and House events as Awakenings, Elrow, Afterlife etc. It is a perfect opportunity to check the world’s famous events from USA, Ibiza and London. Another thing - you can buy a ticket for all days or just for specific events.

Prices: It’s possible to go to some events just for 245 NOK, but usually tickets are between 340 NOK and 585 NOK. For festival passes, it’s 21905350 NOK. Tip: Plan your next year’s ADE during summertime, because most of the events are sold out about this time of year. If you are late, and want to go already this year, you can also use Ticketswap to catch some tickets!

3-6th of July 2019 Location: Gdynia-Kosakowo Airport, Poland (flight from Ålesund is only 160 NOK) About: This is one of the most popular music events in Poland. The event gives an experience of unmissable Pop, R & B, Rap and Dance shows. It gives 5 stages with international stars like Bruno Mars, Arctic Monkeys or Post Malone, who were the headliners of this year. Each summer, the festival welcomes almost 120 000 visitors.

Prices: It’s possible to get the 4 days pass + camping for 1400 NOK or 2 days pass + camping for just 1060 NOK. Tip: It’s super close to Gdynia! You can take a shuttle bus to the city centre anytime you want.

SZIGET FESTIVAL

ROCK EN SEINE

7-13th of August 2019 Location: Island of Freedom, Budapest, Hungary.

About: A sick experience with over 400 000 multinational people each summer. A show gives more than 60 stages, showcasing literally everything from Pop, Rap and Indie to Dance or even Opera. It’s an extraordinary chance to hear the artists like Dua Lipa, Gorgon City, Cigarettes After Sex or even Don Diablo and more. Additionally, the Island of Freedom includes many activities like dance therapy, vogue workshops, foam baths etc.

Prices: If you are fast enough, it’s possible to get the 7 days pass for 2200 NOK and 5 days pass for 1900 NOK. Usually, day tickets are available from 500 NOK. Tip: Tickets are the cheapest during the first 24 hours of sale. Don’t miss a chance to be the early-lucky bird!

Last weekend of August (3 days) Location: Parc de Saint-Cloud, Paris.

About: It’s a 3-day Rock and Metal music festival in a park, which has been listed as a historic monument for its’ extraordinary gardens. The world’s famous artists as System Of A Down, Green Day, The Prodigy make you feel the real taste or Rock shows. Almost 40 000 visitors enjoy insane performances on the 6 different stages.

Prices: The day pass is around 600 NOK. The 3-day-pass will probably start around 1200 NOK. A camping isn’t included, but some housing companies offer cottages, caravans and tents.

Tip: Don’t miss the opportunity to visit the wonderful Paris. It’s easy to reach the city centre just by the public transport.

24

MARS 2018

OKTOBER 2018

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

GUIDE FOR NORWEGIANS WHO WANT TO HANG OUT WITH INTERNATIONALS You see them around Pangaia, laughing and speaking around 14 languages at the same time. The mysterious code they speak triggers you at every party. They look different, act different. Fascinating, weird, full of secrets. International students. Have you ever thought “I want to know them” ?

So here you are, entering a room full of people which are not born in Norway. You are ready to meet the international students. Are you terrified? Are your knees shaking? Are you losing your confidence? Well, we have a great solution. Follow this little guide and before you know it you will be part of the secret society, which is more powerful than you could ever imagine.

1. Enter the room A lot of international students hang out in the special little place called Pangaia, situated in the Berte Kanutte building (BK). As soon as you enter the room you will see people from all the countries that you’ve heard about, and some people from the countries you had no idea existed.

if they have vodka for lunch is a good conversation starter, you will need to think a little bit harder.

3. Stop talking Norwegian Engelsk, man, engelsk.

5. Food and drinks, essentials of life For us food is like gold. You can use it as your credit card in the world of different languages and cultures. Bring some chocolate or a cookie and you are accepted to the Community. The perks of sharing food traditions is that you get a chance to try unique dishes from all around the world. Of course alcohol is a shortcut to get into the International Community.

But be careful! Some members are well-trained drinkers.

4. It’s okay to ask where we’re from, but ditch the stereotypes If you think asking Polish people

6. Friends who sit together, stay together Now, this is something that might

2. Start talking Contrary to the popular belief, internationals can’t read your mind.

And if you approach and start a conversation everyone will be happy to talk.

shock you. The bench rule doesn’t exist in the International Students world. three people next to each other ? Yes, that’s normal. Same thing with the bus. We don’t care if you sit next to us. You might even start talking to us, and we will not be very surprised. So go ahead, sit next to us. Yes, you can!

7. It’s not so obvious After you go through the first steps, you might actually expect that your new friends will stop by at that Friday party everybody talks about. But surprise, surprise, they will not, if you don’t invite them. Don’t be afraid of inviting! International Students will not arrive somewhere just because they heard of it. That is our version of being polite.

It might be hard to understand those weird rules at first. But once you get into International Students society, you will meet people you will never forget. You will learn things that are hard to find on Wikipedia, languages you have never heard of, and traditions you probably will be jealous if you aren’t able to take a part of. What are you still waiting for? Head to Pangaia, and say “hi” to everyone there!

Text: Saida Karimova

Text: Justyna Jendretzka

MARS 2018 OKTOBER 2018

Illustration: Anna Brokstad

25

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

COUNTRIES

NO ONE KNOW BELARUS

I feel there is a need for saying something about my home country – Belarus. Here in Norway I heard a statement from a person that Belarus is in the Middle East. It seemed to me very unusual, because I used to hear that Belarus is somewhere in Russia. Yes, I’m from Belarus and not from Belorussia or White Russia. I always have to name our bordering countries (Latvia, Lithuania, Poland, Ukraine and Russia) in order to explain where it is located.

low the path of reforms and changes as our western neighbors, because of the policy of our only president Lukashenko. I’m 18 years old and I have never known another president. He decided to maintain strong relationships with Russia, and today we are suffering from Russian propaganda which, unfortunately, imposes its world view on us. However er are an independent state and are proud of our language and culture.

We have a national identity which differs from the Russian one.

Actually, Belarus is so close to the EU countries – only one hour by car and you cross the border, two-three hours by plane and you can get to any European country. In recent years also Belarus has become more open for tourism, now you can visit the country without Visa for 30 days. You will see a simple, but picture worthy nature with huge amount of lakes, forests and ancient castles, which are registered in the UNESCO World Heritage List.

If it is not White Russia, I hear you think, what is it then?! To keep it short and simple, while ‘Bela’ does mean white, ‘Rus’ has a different geographical and political meaning than Russia. ‘Rus’ refers to Ruthenia, the Eastern Slavic lands that nowadays mostly belong to Belarus and Ukraine. In the modern Belarusian language there is a clear distinction between Rus and Russia. Therefore, it would be correct to call Belarus “White-Rus” rather than White Russia — or just stick to Belarus. For instance, in Norwegian the correct name is Kviterus instead of Hviterussland; in German - Weißrus, not Weißrussland; in Spanish – Biélorus instead of Bielorrusia and in Lithuanian – Baltarus, not Baltarusija.

There are many inaccurate and funny stereotypes concerning my country. Many foreigners often confuse Russia and Belarus and think that we are talking about one and the same country. For example, do some people think that Belarus is Russia; others just think that Belarus is a place inside Russia. However, the correct pronunciation of the name of the country is important for its identification.

This confusion often causes much frustration to many Belarusians living within and outside Belarus. In many countries Belarus is translated in the wrong way, for example ‘White Russia’ instead of the legal name the Republic of Belarus. Both countries in Europe and elsewhere make this mistake.

So dear reader, I hope that you now know that Belarus is close, and always waits for you. Remember the beauty of each country and explore the world. Look into every corner of our planet!

Belarus gained independence at the same time as the Baltic countries, after the collapse of the Soviet Union in 1991. However, did we not fol-

26

MARS 2018 OKTOBER 2018

Text: Viktoryia Pechanehava

Illustration: Lina Marie Heide

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

VOLDA STUDENTS VS. AUSTRALIAN STUDENTS

Coffee is life. Life is coffee. And here in Volda the students huddle around the vending machines.

Now that’s something you won’t see in Australia.

I think it’s pretty easy to say that depending on where you go, university life is going to be different from place to place. Yeah, I know, either way you’ll probably be stressed about those deadlines. Maybe you’ll be less stressed with a barista made flat white in your hand instead. Ok, I don’t mean to hate on the coffee at the university, it’s great and it does the trick. What I actually want to do is give you guys a little insight of what I’ve noticed from my home university in Australia compared to Volda. From the food, drinks and even the education system itself, I’ve seen differences that may enlighten you.

Let’s start off with something that might shock a few, I’ve never experienced a canteen before.

Growing up in Australia we have tuck shops at school but after watching SKAM (the Norwe-

gian drama web series) it seems that schools in Norway typically have canteens. Being able to just pack it all the way to the top with such a variety of stuff, at such a reasonable price - it’s amazing! I wish we had that at my university, instead we have food franchise stores on campus. We’re able to choose from Mexican stores, burger stores, multiple different coffee shops, and a delicious sushi place. Variety is key. Don’t get me wrong though, I love that they have a canteen menu that has stuff like ‘Potetball lokalt produsert’. Hearty food for the cosy Volda weather. I think that’s just part of it too, creating food that fits geographically for the people. Maybe you’d prefer a cold slushie in the 30°C heat, rather than 10°C. I got talking to another Aussie who lived in Volda last year, and I asked if she had noticed any big differences between students living in Australia versus Norway.

She said: “We pay a lot in Australia for most degrees, and it’s free for most Norwegians and Europeans! Right? That’s nice.”

The amount of debt that we Aussies accumu-

MARS 2018 OKTOBER 2018

late from being at university is something we just want to kindly put in a corner and forget about. This is especially the case if an Australian student decides to change their degree half way through the year. For any student, no matter where you are, changing your degree means spending more of your time behind books. In Australia, changing your degree means more time and more debt. Even if you didn’t finish the degree you were studying, you’ll still have to pay for those classes you took. Now how’s that for an insight on the stresses of Aussie student life, if you didn’t choose the right degree in the beginning, you’ll be swimming in future debt.

In conclusion, I’ve learnt that the world for Australian students may be better by simply substituting our fancy cafés for your glorious coffee making machines. We’d spend less on barista made coffees and maybe be able to pay off our debt sooner. We’ll still buy that barista made flat Text: Janine McQueen

Photo: Maralin McQueen

27

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

WELCOME A

F

T

E

It’s been a long time since I was an Erasmus student, six years actually. I still remember the moment when I started studying at my home university for the first time, asking myself what I should do to get an Erasmus scholarship, and they said: ”wait, you have to wait“. A year later, in 2011, I started my adventure preparing all the documents I would need for the upcoming year. In the summer of 2012 I was ready to begin my experience, and a mixture of feelings came to me at the same time. I was excited, scared, happy... But as soon as I boarded the plane, the uncertainty grew thinking about next year.

Finally, I came to Volda with a luggage full of illusions and dreams to fulfill. I still remember the first day when they accompanied me to the residence and gave me some things I would need, like sheets, a laundry card and some kitchen-stuff. In those moments, when you really land and are alone in the room, you ask yourself: What am I doing here? I want to go home. Your comfort zone is in ruins (in all the senses) and you must rebuild it again. However, little by little, that feeling vanishes and leads to good times.

28

R

S

I

X

Y

The key is to meet people through the different and fun activities that the university offers the first days of the course, by joining organizations and sharing quality time with the people you live with.

This, at the same time, leads to the quick formation of groups, sometimes inaccessible for people who take longer to find their place or who like different things and who do not become part of any group 100%. The feeling of belonging to a group in which you feel loved, accepted and supported when something is not right means that these people become your family during the time you are here. And when that’s missing, you feel lonely even if you’re surrounded by a lot of people.

Nationality also helps a lot to get closer to some than to others, because you feel more comfortable speaking in your own language, and that helps you to establish closer relationships. Not a lot of things have changed since the last time I was here - almost everything is the same. I experienced the same feelings again when I came the first time, but now everything is different. Now I am studying Norwegian for International Students because I would like to work in Norway and start a new life

MARS 2018 OKTOBER 2018

E

A

R

Photo: Alena Linhartová

S

here. Although the role is still student, the feeling is not the same as when you are Erasmus; you do not share subjects, nor schedules, and not even the free time is the same. But above all, the final goal is different. When you are an Erasmus student you are here just for a while, because you are finishing your Bachelor or Master’s Degree. When you come back, it is usually because you want to stay, and what you study leads you to achieve that final goal.

At first, we all got on the same boat but each one stays in a different port; that makes the journey look different. The confidence, security, peace, nature, environment and the lifestyle that this country offers, make you feel that you are at home.

That’s why you want to come back as soon as possible, because in the end, Volda is the place you’ll never forget.

Text: Azahara Telléz Arjona

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

BESTE

FRILUFTSMINNE

SOMMER

Susanne Kingren Storaker

Som innbygger på naturrike Sunnmøre er du kanskje interessert i å ta en litt større del i det naturen har å tilby. Gjennom tre utgaver av Peikestokken vil du få muligheten til å hente inspirasjon fra de som har vært på tur før. Først ut er et tilbakeblikk på sommerferien.

Tekst: Dina Storvik

Foto: Vilde Fagerli

Foto: Privat bilde

Friluftslivstudent, 2.året

Hva er ditt beste friluftsminne fra i sommer?

I regi av Natur og Ungdom, seilte fire kompiser og jeg fra Oslofjorden til Bjørnøya utenfor Svalbard. Etter å ha brukt noen døgn på å krysse Barentshavet, kunne vi endelig skimte fjellene til Bjørnøya bak tåkehavet. Det var en veldig fin opplevelse. Å se slik uberørt natur fikk meg til både å le og gråte.

Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om?

Jeg vurderte å ikke dra på tur, fordi jeg ikke kunne seile fra før.

Likevel valgte jeg å dra, og skjønte at det er når man går ut av komfortsonen man får de beste opplevelsene. Mitt tips til andre som er usikre på å prøve noe nytt, er å dra med noen man stoler på og som man kommuniserer godt med.

Hva er neste drømmetur?

Fremover ønsker jeg å kunne seile enda mer, og drømmeturen går selvsagt enda litt lenger; til Svalbard.

Ole-Kristian Nordgård Medieproduksjon, 1. året Foto: Privat bilde

Hva er ditt beste friluftsminne fra i sommer?

I sommer tok jeg en spontan busstur til Trondheim alene. Jeg hadde ingen plan, utenom å finne en avsidesliggende foss jeg hadde sett på Instagram året før. I og med at jeg tar mye bilder som en hobby, så var det et minneverdig øyeblikk da jeg rundt midnatt fikk muligheten til å fotografere fossen i all sin prakt, og nyte opplevelsen kun med fuglekvitter og duskregn som forstyrrelser.

Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om?

Jeg har lært meg å utnytte flere typer værforhold, som igjen har gitt opplevelser enda sterkere enn hva sol og blått vær ville gjort. Mitt tips til andre er å ikke la været bestemme hva slags tur du drar på, så lenge det ikke påvirker fremkommeligheten eller sikkerheten.

Hva er neste drømmetur?

Min drømmetur i Norge er Lofoten og Senja. Jeg tror at deres majestetiske landskap kan by på gode naturopplevelser kombinert med alle typer værforhold. Snø er også et element jeg ikke egentlig er så glad i, men jeg hadde gode opplevelser med det i fjor, så det vil jeg også bruke mer tid på.

OKTOBER 2018

Charlotte Doczi Friluftslivstudent, 2. året

Hva er ditt beste friluftsminne fra i sommer?

Jeg brukte sommeren på å gå ruta som kalles GR5, fra fjell til sjø gjennom Alpene i Frankrike. Fokuset mitt på turen var kun å leve i øyeblikket. De beste minnene ble derfor skapt hver morgen, da frokosten ble fortært i mørket, og solen sto opp i det jeg startet å gå. Jeg ble gradvis mer kjent med naturen.

Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om?

Etter hvert som jeg ble vant til å være ute i all slags vær, så tok jeg også flere sjanser. Det jeg først hadde sett på som risikofylt, ble ikke lenger så farlig. Dette er noe jeg anbefaler andre å være forsiktig med, fordi vi har ikke kontroll over naturen selv om vi tror det.

Hva er neste drømmetur?

Mange sier jeg er tøff som reiser rundt alene, men det som skremmer meg er å stasjonere meg. For meg vil målet nå være å heller trives i rutinene, og ikke føle trang til å oppleve noe nytt hele tiden. Likevel vil jeg alltid drømme om å kunne gå enda lengre distanseturer.

29

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Tekst og foto: Jonas Karlsen

Tekst og foto: Håkon Haugen

Tekst og foto: Dina Storvik

På Voldas mest regnfulle dag denne sesongen ble vi, med bind for øynene, kjørt ut av Volda med målet om å finne tilbake gjennom nattetimene. Underveis hadde vi to kriterier: 1. Etablere camp for et forsøk på å sove i 3 timer.

2. Innta et måltid av selvvalgt størrelse.

Vi var to lag, guttene mot jentene, og det var førstemann tilbake til Høgskulen.

30

OKTOBER APRIL 2018 2018

Tekst og foto: Lisa Knutsen

Illustrasjon: Live Askim Hansen

PAKKELISTE

- 1,5 liter vann - Kniv og tennstempel - Kart, kompass og førstehjelpsutstyr - Ellers det vi sto og gikk i

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Guttaboys:

19.55: Godt på vei til destinasjon.

20.20: Øyebind av. Ser massive fjell, og regnet høljer ned. Hvor pokker er vi?

20:30: Mange hytter i området. Studerer kartet lenge. Ser til slutt en gård merket «Standalsgården». Der er vi; Indre Standal, Nord-Øst for Ørsta.

21.05: Gjennomvåte allerede. Humørløft når vi ser første veiskilt... Riktignok et veiarbeidsskilt.

21.20: Hodelykt og refleks på, nå er det bekmørkt, og det blåser. Vil ha snus.

21.42: Endelig sett vår første lyktestolpe.

22.02: Humøret på topp i møte med første menneske. Gammel dame i Ford kan bekrefte at vi er på riktig vei.

22.22: Første bæsjings, godt plassert på et åpent jorde.

22.41: Det har sluttet å regne.

22:53: Strofene går. Blir mer slitne av å synge enn å gå.

23.58: Ankommer Ørsta. Motstår fristelsen med pølse til 15 kroner på Shell.

00.06: Straka vegen fra Ørsta mot Volda! Kaldt å stoppe. Jonas sliter med en gammel akillesskade.

00.20: Da har det sluttet å regne igjen, deilig!

10 sek. senere: ... eller nei, det varte ikke lenge...

00:41: Nytt medlem med på turen. Hils på frosken Freddy. Tungvekter på 12 kilo, han er svæær!

00.56: Ankommet Hovden flyplass. Det var vel ikke noen regler om å stjele et fly, så vi kan fly til Volda?

01.03: Slår camp under benker ved et NAF-bygg.

Prøver å fyre opp et bål. Fungerer særs dårlig.

01.15: Jonas sovner raskt, og blir godt påkledd av farsfiguren Håkon.

02.39: Dårlig med søvn når man er kald og våt.

Bestemmer oss for å dele opp campen i to. Prøver å gå videre, men Jonas akilles vil ikke. Han må bryte. Håkon fortsetter alene.

02.49: Ser etter epletrær for å gå på slang.

03.08: Campplass nr. to funnet. Setter meg i et busskur. Får til et lite bål. Sover ikke en dritt.

04.27: Starter non-stop spurt inn mot Volda.

04.33: Bollepakke funnet ved søppelkasse. Nam! 04.43: Endelig fremme ved Høgskulen! Ingen tegn til jentene, er jeg før dem? Litt sliten, men det går greit. Bra opplevelse, jævlig vær. Nå skal jeg hjem å dusje før jeg kan hoppe i seng!

Jentagirls: 19.55: Kjører vi i sirkler? Vi kan høre sjåføren humre.

20.20: Sier farvel til snill sjåfør og deilig saueskinn på setene. Hun skulle hjem og se på Netflix. Hehe.

20.21: Sluppet av. Allerede sulten.

20.22: Møtt kids. De hadde sjokolade. Vi fikk ikke.

Spurte om veien. Funnet ut at vi er på Sæbø. Yes, lett!

21.00: Dette var jo ingen sak!

21.20: Skilt til Ørsta. Straka vegen. Pøseregn.

21.26: Vått. Våt. Stormtendenser. Mørkt. Vei. Sett noen rånere. Kommer på at jeg er mørkeredd.

22.42: Vi snakker, beina går. Dette er gøy!

23.27: Bli-kjent-leken runde ti. Bekmørk veg.

23.40: Første vannpause. Kaldt. Stive fingre.

Bil stoppet, vi løp.

23.51: Ikke sulten, bare kald.

00.00: På tide å tenke overnatting.

00.10: Ikke sliten, bare kald. Ser en låve. Tør ikke.

00.11: Vurderer å bare gå til Volda. Bratt og mørkt.

00.40: Begynner å tørke. Blir enda kaldere. Konstaterer at vi begge er glad for at vi har en positiv makker.

00.53: Vi ser lys! Glisefjes :D 01.19: Ser et åpent vindu. Kjenner noen som bor der. Skal vi klatre inn??

01.30: Vi ser Høgskulen!! Dette gikk for fort. På tide å finne overnatting på ordentlig.

01.42: Prøver å lete etter mat rundt lille-Kiwi. Det går ikke. Spiser gress just in case.

01.49: Prøver å lete etter mat ved Spar. Det går heller ikke. Tenker på folk som kan være våkne – vi går dit.

02.07: Christian i underbuksa åpner døren med et smil. Får brødskive med gulost. Han rydder plusspoeng. Minus til oss for ikke å hjelpe til. Han sier vi kan stjele en marshmallow. Omg. Tilbud om dusj! Vi sa nei! Kom på at det var konkurranse.

02.22: Vi treffer sofaen. Et teppe og sjeselong til hver. Guri malla! Legger oss med bena høyt.

05.22: Alarmen ringer. Host, hark og groggy stemme. Nå er det på på’n igjen! Siste innspurt mot skolen. Fortsatt mørkt. Tror vi har vunnet...

05.52: ... har ikke det. Konkurranse avsluttet, vi er på skolen. Flaks vi ikke har konkurranseinstinkt.

I alle fall ikke en av oss. Bare litt...

Takker for engasjement og eventyr! Hvis du vil ta med deg lærdom fra dette, så begynn å tenke muligheter fremfor begrensninger. Takk for husly. Synd vi ikke slapp unna sykdomskula. God bedring til Jonas og akillessene. Gleder oss til å gi oppdraget videre.

Neste gang bør dere kjøres et sted som er enda mer øde.

OKTOBER 2018

31

peng

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Her ligger fremtidens

E-sport handler om blod, svette og tårer.

Både foran og på skjermen.

Tekst: Lisa Knutsen

Tekst: Jonas Karlsen

Illustrasjon: Øystein Eiksund

Foto: Karl Biehl

Saftige summer Emil Skog Sandø er student i Volda og er en aktiv gamer. Han forteller at flere og flere driver med E-sport på et profesjonelt nivå, og at dette er noe man kan tjene gode penger på. I løpet av de siste årene er det mange som har lykkes som utøver, og verdien i sporten har økt fra 130 millioner dollar til 906 millioner dollar de siste seks årene. I følge Statista.com vil trolig verdien øke til kolossale 1615 millioner dollar innen 2021.

Grunnen til den store populariteten er at gaming generelt sett har blitt mye mer akseptert i dagens samfunn, forteller spillentusiasten.

– I dag er det enklere å følge med på E-sport enn noen gang, på grunn av streamingtjenester som YouTube og Twitch, legger han til.

Sistnevnte er verdens største plattform innenfor E-sport og helt gratis å bruke. Likevel er det mulighet for å kunne betale for å abonnere på kanalene og donere til de som spiller.

Noen av de mest populære spillene innen E-sport er blant annet League Of Legends, DOTA, Counter Strike og Fortnite. Flere store spillere tjener godt av å streame seg selv gjennom Twitch, og det er stor variasjon i innholdet. Man har for eksempel Shroud som er en profesjonell gamer fra Canada. Han har 120 000 streams i gjennomsnitt på sine videoer og prøver verken å underholde eller være særlig karismatisk. Det er også mulig å finne rake motsetningen, i for eksempel DrDisRespect, som spiller en karakter når han streamer.

Selger lag for tusenlapper – Noe annet som har blåst seg opp de siste årene er kommersielle avtaler og sponsorer.

Det har blitt høy verdi i reklame, og ikke minst sponsoravtalene som spillerne har. Det gjelder alt fra utstyr til bekledning. Flere som

32

OKTOBER 2018

ger

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

streamer på Twitch har også personlige sponsoravtaler. For eksempel avtaler med energidrikkleverandører, der de har kjøleskap fylt opp med drikke fra sponsorene, samt klistremerker med logoen på, som synes på skjermen når de streamer. De kan de tjene flere millioner på å få gratis drikke, klær og utstyr.

I Norge har vi vår egen E-sportsliga som heter Telenorligaen. Der spilles det kamper jevnlig som blir sendt på Twitch, og i fremtiden vil disse kampene også sendes gjennom TV2. Under disse sendingene er det castere og kommentatorer som underholder mens spillet går. Telenorligaen er foreløpig ubetalt, men om man klarer å spille laget sitt høyt opp i divisjonssystemet kan man selge laget og få utbytte av det.

– Jeg vet om flere som har solgt laget sitt for rundt 15 000 kroner, forteller Emil.

E-SPORT Elektronisk sport, bedre kjent som E-sport eller gaming, er alt fra verdensturneringer til ligaspill hvor alt foregår på én skjerm.

Utøverne konkurrerer på et profesjonelt nivå mot hverandre i ulike spill på datamaskiner eller spillkonsoller.

Ofte spilles det turneringer som belønner de sterkeste utøverne med pengepremier.

E-sport har vokst utrolig mye de siste årene, og det har blitt svært populært å følge kanaler på YouTube og Twitch. De viktigste turneringene sendes live på disse sidene, og følges av mange millioner seere fra hele verden.

På verdensbasis derimot er det langt større penger på spill. I den siste turneringen i spillet DOTA var vinnerpremien på omlag 26 millioner dollar. De pengene blir da fordelt på organi-

sasjonen og de spillerne som var med på vinnerlaget. Denne turneringen kalles International DOTA og spilles hvert eneste år. Der må lag gå igjennom

OKTOBER 2018

kvalifiseringer og eventuelt spille seg frem til en finale. Det vil si at gjennom å spille turneringer, kan man tjene mye mer enn et gjennomsnittsmenneske tjener på ett helt liv.

Gryende vekst De som streamer på Twitch tjener ekstremt mye penger gjennom abonnementer og donasjoner. De vanligste abonnementtypene ligger på mellom 3 og 10 dollar. Flere streamere har hundretusener av abonnementer, og om du ganger det beløpet med abonnementsprisen vil du få et klarere tall på hvor mye streamere tjener bare gjennom det. I tillegg kommer det donasjoner fra folk som sender penger i bytte mot at deres beskjed kommer opp på skjermen så alle ser den.

E-sport har for alvor meldt seg på, og kan bli en stor konkurrent for andre idretter i løpet av de neste årene. Det er et konsept som vil vokse videre, og flere vil interessere seg for det i fremtiden. Det har stort potensiale og har allerede kommet godt på vei.

33

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

VO L DA H I P ST E R :

F J E L L G E I T

«En hipster er en person som ikke ønsker å være lik alle andre, de ser bort i fra motebildet og lar seg ikke påvirke» (Wikipedia). Hipstere finnes overalt. Det nærmest kryr av dem. Volda er intet unntak. Også her huser vi forskjellige hipstere, og jeg vil ikke la de gå ubemerket hen. I denne spalten skal jeg derfor dissekere en av hipstertypene her i Volda og bedømme troverdighet dens.

NB! Krenking tas på eget ansvar.

Tekst: Kristiane Kvarstein

stilen skyldes at fjellgeiten er en lett inspirert sjel, og spesielt svak for alt som romantiserer friluftslivet.

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

Du har sikkert lagt merke til friluftslivstudenten med den bohemske turklesstilen som alltid er ute på tur. Jeg vil i denne spalten kalle han «fjellgeiten». Fjellgeiten har halvlangt, halvskittent hår og skjegget er alltid en uke gammelt. Klesskapet til fjellgeiten er nøye gjennomtenkt. Han er alltid ikledd sin rutemønstret flanellskjorte eller den godt brukte ullgenseren sin. Klesskapets fargepalett er jordfarger, dette for å representere hans livsstil. Turtøyet hans består kun av merkene Norrøna eller Patagonia, og det skal helst være gjenbruk. Har klesplagget et hull, er det ingenting litt gaffateip ikke kan fikse.

Gaffateip er fjellgeitens beste venn.

Det startet i barndommen da ellers halvironiske fraser som «ut på tur, aldri sur», «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» og «ull er gull» fikk en unormalt stor gjennomslagskraft hos fjellgeiten. Senere i ungdomsårene har filmen «Into the Wild» og boka «Walden» gitt ham et kall til å oppsøke denne antimaterialistiske livsstilen. Spotifylista hans er skreddersydd deretter, og består kun av Bon Iver og Simon & Garfunkel. Ellers er fjellgeiten påpasselig med å fastslå sin lidenskap. Samtaleemnene går kun i ski- og klatreutstyr, hvor dyp snøen var sist helg, buldring og det neste fjellet han skal klatre.

På tur viser han bevisst sin elsk for naturen ved å rope svulstig ut: «så fantastisk!», «for en utsikt!» eller «JOOHO!». Selv Facebook-profilen er gjennomført etter dette temaet. Den er prydet med bilder av fjellgeiten enten på vidda eller i alpine omgivelser. Og på hvert bilde smiler han stort med hvite tenner og solbrente kinn.

Fjellgeiten er en idealist som alle hipstere. Han er ikke en feministhipster, men en miljøvernhipster. Han kjøper kun økologisk mat, og helst vegansk. På vei hjem fra butikken er fjellrevensekken hans plastpose. Fjellgeiten er nemlig en sterk motstander av plast. Han pakker heller maten inn i tøystykker og lager sin egen matboks av tre. Anorakken hans er ikke laget av polyester, men 100% økologisk bomull. Dessuten har han deltatt på en rydde-stranden-aksjon minst én gang og driver med dumpster diving ukentlig.

Så hvor troverdig er fjellgeiten? Livsstilen er så gjennomsyra at det nesten blir urettferdig å utsette noe på fjellgeiten. Kun en poserende Facebook-profil og nøye utvalgte kulturpreferanser trekker ned scoren.

Engasjementet er for stort og livsstilen for krevende til å forfalskes. Dette er en troverdig hipster.

Dette engasjementet er beundringsverdig, men også en selvfølge. En ikke-økologisk livsstil ville vært utakknemlig ettersom fjellgeiten er en storforbruker av naturen.

Valget av denne livs-

34

TROVERDIGHETSBAROMETER: 9

APRIL 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

ARMHULEKÅTSKAP Tekst: Julie Hjermstad

Illustrasjon: Anna Brokstad

”Mange foretrekker veldig svette og ubarberte armhuler”

I det øyeblikket det skulle til å gå for ham, stakk han hodet sitt i armhulen min og sniffet godt inn. Sjukt svett og intens sex ble avsluttet under min arm. Fra misjonær, og boom, nesa rett i hulen. Etter sexen spurte jeg ham om han hadde noen spesielle fetisjer. Ledende spørsmål. Jeg lå på sida med armen tilfeldig slengt over hodet. Han strøk meg på armhulen og sa sjenert: –Tjaa, det er vel kanskje armhuler. Jeg synes det er jævla sexy.

Jeg innså da at jeg akkurat hadde ligget med en fyr som har fetisjen «maschalagnia».

I en verden full av alle slags fetisjer var denne opplevelsen jomfruturen for min del. At noen kan tenne på armhulen min var helt fjernt for meg, fordi jeg forbinder armhulen med svette, og en kroppsdel som ikke nødvendigvis er den mest sexy. Men er det én ting som er sikkert, er det at folk er så sabla forskjellige.

Jeg dømmer ingen, selv om de har de særeste fetisjene. Jaja, så var det armhulen min som var greia hans da. Ut ifra sexen vi hadde hatt tidligere så tenkte jeg at han kom til å svare at han var en klassisk BDSM-type som bare digger røff sex. Det at armhulen min var fetisjen hans, var jo på en måte et kompliment. Folk tiltrekkes av hverandres naturlige dufter, og armhulen er et av de største punktene på kroppen som oser naturlig aroma. Du kan jo tenke deg selv hvor ofte du tiltrekkes av noen

på grunn av hvordan de lukter. Jeg er i hvert fall ekstremt opptatt av duft og dets fantastiske kraft! Venninna mi fortalte meg en gang at hu digga morgenånden (ugh) til typen sin. Nettopp fordi det er sånn han lukter helt naturlig. Jeg tør ikke tenke på hvordan jeg lukta under armhuleakten, men det var tydeligvis et boost for han jeg lå med.

Etter noen kjappe søk på diverse pornosider fant jeg fort ut at dette var virkelig en greie mange har. Merkelige videoer av menn som «penetrerer» armhuler eller slikker dem. Kvinner som barberer seg foran kamera forbindes også med denne fetisjen. I et forum på Reddit.com skriver flere menn at de tenner på kvinners armhuler. Mange foretrekker veldig svette og ubarberte armhuler, mens andre foretrekker nydusja og barbert.

Typen jeg lå med var veldig klar på at den måtte være barbert.

(Akk, feminismen!)

Kanskje du som leser denne teksten brenner inne med armhulefetisjen uten å kjenne at det er helt innafor å få utløp for den. Frykt ei! Det er så mye forskjellig vi mennesker blir tent av at armhulen - det er bare blåbær. Prøv med partneren din og sjekk ut om det er noe for deg. Kanskje blir det en stor og svett suksess!

MAI 2018

35

VIL DU ANNONSERE I PEIKESTOKKEN? SEND EN MAIL TIL PEIKESTOKKENMAIL@GMAIL.COM FOR PRISANSLAG

36