Issuu

VOLUNTEERING IN VOLDA > S.24

ALDER, HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG? > S.9

VEKK MED BOKMÅL! > S.5

UT PÅ TUR

> S.28-29

LEIAR Denne måneden har jeg blitt introdusert for en ny greie. Høstferie kaller de det. Gjennom mine fem tidligere skoleår ved Høgskulen har dette gått meg hus forbi. Joda, man sitter kanskje plutselig med et par dager fri, men man kan da for guds skyld ikke kalle dette høstferie.

Sunniva Agnete Trøen Ansvarleg redaktør

Om det er lærere eller studenter som har stått for navngivingen vites ikke, selv om det nok bare er den ene parten som tar i bruk disse fridagene. Min store forakt til denne såkalte høstferien kommer sannsynligvis av at de som har den tror verden stopper opp bare fordi det er ferie. Jeg beklager å måtte si det, men vi går ikke på barneskolen lenger. Forpliktelser forsvinner ikke bare fordi du skal hjem, eller på hytta eller til og med på charterferie til et eller annet undertrykket land i Sørøst-Asia.

Jeg sier bare at om man vet at man skal reise bort så bør man ta visse forholdsregler. For det første bør man dobbeltsjekke at alt man skal gjøre er gjort før man i det hele tatt forlater bygda. Er du med i en organisasjon? Har du et fancy verv? Da bør du tenke så mye at det knirker i hjernebarken over om det er noe du har glemt. For det andre må man si i fra til mennesker man omgir seg med på ukentlig basis at man forsvinner i en uke eller to. Det er nemlig litt kjipt å være den som sitter og venter i det du kommer på at du egentlig skulle ha vært i et møte. Lurer du på om dette ble mye mer passiv-aggressivt enn jeg hadde tenkt? Helt korrekt. Heldigvis skal jeg på høstferie i begynnelsen av november.

Nå sier jeg ikke at du ikke skal kose deg, for jeg er ikke fremmed for å ta meg en oval weekend selv.

Peikestokken peiker på: - Det lekker på Aasen-bygget. Bra at vi får nytt mediebygg om bare to år. - Det skimtes snø på fjellene i oktober. - So Es Bors er lagt ned, enda en gang. Kun to utesteder igjen i Volda. - Den oransje katten som har sneket seg inn i diverse kollektiv her i bygda, har faktisk et hjem. - Det har endelig kommet sjokolade i automatene på Høgskulen, etter at vi pekte på det i forrige utgave.

Peikestokken beklager: I forrige utgave skrev vi i saken «Misnøyen er ikke til å stikke under stol» at man kan trykke Peikestokken i nesten 14 år for den samlede verdien av de nye stolene på journalistikk. Dette stemmer dessverre ikke, da vi trykker for langt mer enn 4100 kroner per utgave. Men man kan likevel trykke avisen i nesten fem hele år.

- Høgskulen er nå sertifisert Miljøfyrtårn. Det har ikke blitt gjort så veldig mye enda, men det planlegges...

Sportsredaksjonen

REDAKSJONEN Ansvarleg redaktør

Sunniva Agnete Trøen

Korrekturansvarleg:

Dina Storvik, Håkon Haugen

Vilde Kristin Fagerli, Hanna Thevik, Ane

Dina Storvik og Karoline Haugland

og Vilde Kristin Fagerli

Thingstad, Bendik Hansen, Karl Biehl, Tina

Kulturredaksjonen

Wilke, Dina Storvik og Pau Pomar Rendón Illustratører

Kulturredaktør: Bendik Askim Hansen

Dagleg leiar

Emil Norhild Rønning, Andreas Søvik Helge-

Illustrasjonsansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

berg, Ingrid Alice Mortensen, Sunniva Agnete

Anna Němečková, Astrid Ellensdatter

Økonomisjef

Martine Barkved Næss Nyhetsredaksjonen

Nyhetsredaktør: Ina Christin Løvseth

Korrektur

Fotoredaktør: Jonas Been Henriksen

Peikestokkenmail@gmail.com

Frid-Elin Sandmo Johansen

Foto

Sportsredaktør: Arne Inge Solgard

Trøen, Hallvard Tryggeset, Emma Whittaker,

Mork-Knutsen, Trine Marie Melvold, Mia

Ane Thingstad, Ragnhild Telise Kristoffersen,

Somby, Michelle Donkor , Øystein Eiksund,

Kristiane Kvarstein, Ruth Elise Henden,

Lina Heide, Mathias Karlsen Bratli,

Susanne Njølstad Skandsen og

Hedda Johansson og Jørgen Wear

Julie Hjermstad

Layout

International

Layoutansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

Hanna Thevik, Hope Jazmin Ask,

International editor: Lina Heide

Bim Zachrisson Totland, Karoline Haugland,

Håkon Lyngstad, Tobias Båkind

Vika Pechenegova, Azahara Tellez Arjona

Frid-Elin Sandmo Johansen og Tomás

Eirik Gard Endalog Beth-Kajsa Elveos

and Saida Karimova

Serra Lindfors

NOVEMBER 2018

Nettredaktør

Karoline Haugland Forsidefoto

Vilde Kristin Fagerli Baksideillustrasjon Anna Němečková

INNHALD 6-7

HEILT PSYKT

BOTANISK HYBEL

12-13

HOW FOOD CONNECTS PEOPLE

16-17

26-27 28-29

SONDRE JUSTAD

FEM FLOTTE TURER

NOVEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke! Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden. Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Norrøn harrytur

– Vo l d t a r himmelen

Fans av HBOs serie Vikings, NRKs Vikingane eller alternativt god, gammel dansebandmusikk, kan prise seg lykkelige over et nytt arkeologisk funn i Halden. Funnet ble gjort ved Jellhaugen, som var gravsted i vikingtida. Praktisk, ettersom det er kort avstand til billig gravøl i Svinesund rett over grensa.

Pengeperson og forretningsmann Kjell Inge Røkke har planer om et nytt signalbygg på Fornebu i Bærum. Bygget går under navnet Havenes Hus, og skal etter planen huse World Ocean Headquarters. Statsminister Solberg sier bygget ser fint og blått ut på tegningene, men lokalbefolkningen er ikke like overbevist. Et styremedlem i ei lokal velforening sier den 200 meter Du gamle høye skyskraperen vil «voldta lufta i Bærum». Vi ser for oss et gigantisk fallusmonument inspimåne Den kinesiske byen Chengdu har rert av James Camerons kinosuksess Avman bestemt seg for at ett stort himatar. Overkompensasjon, eller bare mellegeme på nattehimmelen er ett for en overraskende nerdete lite. Planen er derfor å bygge en ny måne, fetish?

Militær mur på grensa

som kan lyse opp byens gater hver kveld ved å reflektere solstrålene litt lengre opp i atmosfæren. Kanskje høres det mest ut som et sinnsvakt plott fra en B-filmversjon av James Bond, men planen er å sende opp satellitten innen 2020. Om den kommer med innebygd laserkanon, er vi litt opprømte, men mest bekymra.

Tusenvis av migranter er på vei opp gjennom Sør-Amerika, men det som møter dem på grensa er en annen amerikansk drøm enn hva man oftest ser på filmlerretet. Når president Donald Trump har regien, blir migrantene heller møtt av militære styrker enn av løfter om sosial mobilitet og om frihetsgudinnens beskyttelse av de trøtte, slitne massene. Soldater på grensa, kutt i bistand og twittermeldinger om at mange av migrantene er kriminelle er Trumps oppskrift på å håndtere en migrasjonsbølge. 4

NOVEMBER 2018

Kristen nåde

At Knut Arild Hareide skulle spille hovedrollen i høstens desidert største politiske thriller på norsk jord, var kanskje ikke helt selvsagt. Likevel er spenningsnivået høyt når striden innad i KRF spisser seg til i det kanskje viktigste veivalget i partiets historie. Spørsmålet er om de skal gå inn dagens regjering, hvor de må samarbeide med FRP, eller om de skal gjøre en hard venstresving, og felle regjeringa i høyhastighetsskrensen. Svidd gummi lukter det uansett.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

I NARSISSISMENS TIDSALDER Tekst: Hanna Thevik

Illustrasjon: Hedda Johansson

Mads Hansen følger som vanlig med på sosiale medier med sine argusøyne, og har gått hardt ut for å avsløre norske kjendisers retusjering på Instagram. Med dette fremmet han nylig et forslag om et nytt regelverk hvor det kan bli påbudt å merke retusjerte bilder. Hansen får støtte av Forbrukertilsynet, som nå vurderer å inkludere retusjering i sine retningslinjer mot kroppspress. Loven om merking av reklame er gammelt nytt, og er nå godt plantet inn i regelverket. Men merking av retusjert reklame har jeg forøvrig ikke sett så mye av, gitt. Og nå har vi pinadø latt det gå så langt at vi bør få på plass et regelverk som påbyr å merke retusjerte bilder. Den evige strømmen av perfeksjonerte bilderekker på sosiale medier påvirker oss like mye som reklame, enten man vil innrømme det eller ei. Vi kjenner alle til den i gjengen som foretar en mer eller mindre diskret redigering av selfiene sine før de postes. Kanskje gjør du det selv også. Påvirkningskraften i sosiale medier er enorm, og her er det på sin plass

at Forbrukertilsynet kommer på banen. Hvorfor ikke ta tyren ved hornene og lage et regelverk som gjør at en er nødt til å merke retusjerte bilder? Men så over til kjernen av problemet. At vi trenger en slik regel er i bunn og grunn mest trist og unødvendig. Sjukt i-landsproblem. Instagram har blitt en CV i form av bilder, det likes og kommenteres, og vi mesker oss i det som sultne gribber. Hos noen ligner feeden rett og slett på en slags kontaktannonse.

trenger et par nedjekkinger i samtidens fokus på fasadebygging. Vi må kunne ofre en liten tanke til neste generasjon! Regelverket er ikke fremmet for å avsløre eller ta de som hardt prøver å høste inn likes etter likes, ei heller kritisere de som legger opp til dette skjønnhetshysteriet. Men heller fremme gode verdier og god, gammeldags fornuftighet. I et så utseende fiksert samfunn som det har blitt, syns jeg en slik regel er høvelig og på sin plass. Vi får bare vente å se hvordan det skal utføres i praksis.

I SIFO-undersøkelsen ‘Retusjert reklame og kroppspress’ sier 70% av jentene at reklame er det som i størst grad fører til kroppspress. Selvfølgelig forsterker sosiale medier dette fenomenet. Det er ikke noe poeng i å stå og rope til unge at de ikke skal la seg påvirke, når dette er noe en blir utsatt for hver dag. Men er vi nødt til å fremstå så fordømt perfekte hele tiden? Hele opplegget med retusjerte fjes vitner mest om selvopptatthet og usikkerhet. Vi

VEKK MED BOKMÅL! Tekst: Hope Jazmine Ask

Illustrasjon: Michelle Donkor

Vet du hva som er teitere enn å ha to skriftspråk i et land? Mye. Det er mye som er teitere enn to skriftspråk. Som for eksempel alle leserinnleggene. Du vet hvilke jeg mener. Ungdommen lirer av seg tvilsomme grunner for hvorfor vi burde droppe det ene skriftspråket, nynorsk, når de egentlig bare er for late til å lære det. Det er så mye annet å gjøre. Som å klage til vennene sine over hvor lite det er å gjøre. Så klart vil nok ingen innrømme at dette er grunnen.

Men latskap er den største grunnen. Da er det ikke så rart at det er vi som skriker høyest. Oss bokmålsfolk. For er ikke bokmål bygget på nettopp latskap? Knud Knudsen, bokmålets far, forbildet for oss som liker å prestere akkurat nok, og helst mindre. Jeg har ofte tatt en Knudsen på skoleoppgaver. Du tar bare en eksisterende tekst og gjør noen forandringer. Vipps, ferdig! Lett som bare det, akkurat som bokmål. Klart vi kan droppe nynorsk. Flere bruker bokmål og mangfold er oppskrytt.

NOVEMBER 2018

Dessuten er det en norsk rett å knuse minoritetsspråkene. Samisk, kvensk, vi ga det virkelig et forsøk. Gullstjerne for innsats. Nå kjører vi heller over nynorsk. Det er vel ikke egentlig et minoritetsspråk, men vi tar det vi får. Tråkk det ned, dunk det i bensin og sett fyr på det. Vi bryr oss ikke om din identitet, eller? Vi kan nok ikke ha to skriftspråk likevel. Det er visst ikke mye som er teitere enn det. Regjeringen foreslo nylig at mobbere på videregående skole skal kunne tvangsflyttes. Det synes jeg er en flott tanke. Så flott at vi burde dra inn denne ideen i språkdebatten. Og hvem er de største mobberne? Jo oss, bokmålsgjengen. Du hører tross alt ikke så mye fra den andre parten. Så la oss tvangsflytte bokmålet. Kvel latskapen, fjern gullstjerna og dropp bokmål. Vi kan tross alt ikke ha to skriftspråk.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HEILT PSYKT

Resultata frå årets SHoT-undersøking viser at fleire studentar i Volda slit psykisk, men økonomien sett stoppar for at det vert gjort noko med. 6

NOVEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Tekst: Eirik Gard Endal

Tekst: Ina Christin Løvseth

Foto: Karl Biehl

I førre utgåve av Peikestokken tok vi føre oss resultata frå årets SHoT-undersøking. Denne viste ikkje berre at voldastudentar har høgst forbruk av rus og alkohol på landsbasis, men og at studentane slit mest med psykiske utfordringar. Her skil igjen Avdeling for mediefag seg ut. Ynskjer betre tilbod for studentar Simen Jester Langeland er leiar for Studentparlamentet ved Høgskulen i Volda, og studerer Media, IKT og Design. Han har sett seg inn i årets SHoT-undersøking, og fortel oss om resultata.

Vidare fortel Myklebust at det i dag ikkje er ventetid for å kome til psykolog. Kapasiteten er derimot meir pressa på vårsemesteret og ventelista kan bli noko lengre. Anne Brudevoll er rådgjevar ved Studentsamskipnaden i Volda, og er tilsett i ei 80% stilling. Ho er tilgjengeleg for studentar måndag til torsdag kvar veke. – Dersom ikkje studentane har moglegheit måndag-torsdag, så prøver eg å legge til rette for at dei kan kome på fredagen. Der er eg ganske fleksibel. Elles er Brudevoll open for innspel dersom studentane har ynskjer eller tips om noko Samskipnaden burde ta tak i, halde foredrag eller kurs om. Fleire faktorar spelar inn Myklebust seier at det, etter hans oppfatning, har vore ein sosial kultur på medielinjene med mykje aktivitetar sidan han starta å arbeide på Høgskulen i 1986, som ein dermed kan tenkje seg har innehalde ein del alkohol. – Mitt inntrykk er at mediefag tradisjonelt har vore av dei meir «sosiale» linjene på Høgskulen, der det har vore mykje sosiale samvær og aktivitetar. I mange slike samanhengar vert det truleg nytta alkohol, og mange sosiale aktivitetar kan dermed innebere auka bruk av alkohol.

Meiner at tilbodet ikkje er tilstrekkelig: Simen Jester Langeland, leiar for Studentparlamentet ved Høgskulen i Volda.

– Volda hadde negative resultat på einsemd, rus, og generelle psykiske plagar. Mediefag skil seg grovt ut på alle desse områda. I tillegg scora dei lågast når det gjaldt studiekvalitet.

Fleirtalet av dei 4000 studentane ved HVO er kvinner. Myklebust fortel at fleire kvinner rapporterer om psykiske plagar enn menn. Samstundes rapporterer fleire menn om høg bruk av alkohol. Ved Avdeling for mediefag er kjønnsfordelinga nokså jamn. Myklebust trur difor at faktorane nemnd ovanfor kan vere ei forklaring på tala frå SHoT-undersøkinga, og kvifor avdeling for mediefag skil seg frå andre avdelingar og skular i Noreg.

Han forklarar vidare at det er fleire faktorar som spelar inn på kvifor mange unge slit psykisk. – Det er spesielt krevjande å vere ung i dag. Ein har større valfridom enn nokon gong til å bli det ein vil. Tidlegare var det meir samfunnet og det ein vart fødd inn i som definerte kven du vart. I mi tid handla det om å gå inn i seg sjølv, finne ut kva slags talent ein hadde og kva ein kunne bli. No handlar det kanskje meir om å sjå etter eit ideal på kven ein bør vere. Eit døme han nyttar er bruken av sosiale medium. – Sosiale medium kan vere til støtte, men og gje falske inntrykk av korleis andre har det, som igjen kan auke skamkjensla knytt til å ikkje ha det bra. Vi har nettopp hatt verdsdagen for psykisk helse, og noko av det med openheit er ynskje å dempe tendensen til skam med å slite med noko. – Vi har alle ei psykisk helse! Denne hausten skal Student-TV lage ein serie om psykisk helse. I denne serien ynskjer Enya Gundersen og Ida Bjerkan å møte studentar som vil opne seg om sine utfordringar. Dei meiner at det er eit tema som er viktig å setje fokus på. – Vi har alle ei psykisk helse, og den er med oss heile tida. Det er akkurat som å vere dårleg eller godt trent. Ein kan til dømes vere stiv og støl ein dag, medan det andre dagar kjenst ut som ein kan springe i evigheiter. På same vis har alle av og til ein dårleg dag. Og nokon kan ha dårlegare dagar enn andre. Men det er viktig for oss å vise at psykisk helse også er god psykisk helse, seier Bjerkan. Dei seier at det vert ein slags dokumentarserie, der dei ynskjer å kome tett på deltakarane og deira historie og utfordringar. Gundersen og Bjerkan håper at serien skal råke og skape openheit rundt psykisk helse blant studentane i Volda.

Studentsamskipnaden i Volda tilbyr psykologisk helseteneste, samt studentrådgjevar. Langeland tykkjer ikkje dagens tilbod er tilstrekkeleg. – Psykologane ved Samskipnaden er psykologar på fulltid utanom, og dette blir då ein ekstra jobb. På ein del andre skular i Noreg er det psykologar som er tilsett i 100% stilling. Dette burde vi óg hatt ved Høgskulen. I tillegg skulle vi hatt ein studentrådgjevar som også var tilsett på fulltid. Skulle gjerne hatt betre kapasitet Vidar Myklebust har ein funksjon som psykolog ved Studentsamskipnaden i Volda. Han skulle ynskje at tilbodet for studentar som slit var betre. – Mengda timar vi gjev i dag tilsvara om lag ei 60% stilling for ein psykolog. Eg skulle ynskje at vi hadde ei stilling som dekkjer 80-100%, men dette er eit økonomisk spørsmål.

Fleksibel: Anne Brudevoll, studentrådgjevar ved Studentsamskipnaden i Volda.

NOVEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

EN RUSSER OG EN

TYRKER

GIKK INN PÅ ET UNIVERSITET... Tekst og foto: Beth-Kajsa Elveos

Utdannelse er i prinsippet gratis i Norge. I land som Russland og Tyrkia derimot, er også studiestøtten noe man ikke behøver å betale for. Likevel strekker det ikke alltid til.

– Jeg anser meg selv som heldig, jeg har en mor og besteforeldre som hjelper meg økonomisk gjennom utdannelsen, forteller Anastacia Spitsina (20). Hun studerer ved Statsuniversitetet i St. Petersburg, og har et stipend på 1500 rubel i måneden, noe som tilsvarer rundt 185 norske kroner. Med dette beløpet får hun betalt boplassen sin, men ikke stort mer enn det. Hun forklarer at det finnes ordninger for foreldreløse studenter der de kan få utbetalt opp til 4000 rubel i måneden, noe som er i underkant av 500 norske kroner. Selv om utdannelsen i seg selv er gratis, må studentene kunne betale for kost og losji. Pugging eller jobb Anastasia forteller om medstudenter som ikke har det like godt som hun selv. – De har foreldre med dårlig betalte jobber og flere barn. Derfor har de ikke råd til å holde alle barna økonomisk gjennom utdanningen, sier studenten og forteller videre at hun tror dette er grunnen til at mange med ressurssvake foreldre ikke tar høyere utdanning. – I slike familier er det ikke alltid at foreldre og miljøet man er i oppfordrer til høyere utdanning, siden pugging tar mye tid som de ellers kunne brukt til å gå på jobb, sier Anastasia. Hun understreker at selv om utdanningen er gratis for alle, er det hardt arbeid å bestå alle eksamener. Et liv som fabrikkarbeider I Russland kan man etter endt grunnskole be-

gynne rett på college, det som i Norge regnes som yrkesfag. I motsetning til i Norge, er ikke den yrkesrettede utdannelsen mye verdt. – Det er ofte en mangelfull utdannelse. Mange som studerer på college ender opp med å jobbe på fabrikker, eller i andre lavtlønte yrker, sier Anastasia, som mener den eneste måten å komme seg ut av fattigdom i Russland, er å ta universitetsutdannelse. Drømmer om utveksling Selv studerer Anastasia Internasjonale Relasjoner, og har en drøm om å reise på utveksling til Tyskland. – Jeg har egentlig ikke gode nok karakterer til det, men de som jobber på internasjonalt kontor sa de ville prøve å hjelpe meg, sier hun og smiler håpefullt. For å reise på utveksling må Anastasia egentlig ha karakteren 4 i snitt. For øyeblikket ligger hun på 3,9. Om drømmen hennes går i oppfyllelse får hun svar på i begynnelsen av november. Foreldrene betaler Også i Tyrkia er høyere utdannelse gratis. Refik Oğuz Aybars (28) er fra Istanbul, men har studert historie i Russland i tre år, både i Moskva og i St. Petersburg. I likhet med Anastasia får også han økonomisk støtte fra familien sin. – I Tyrkia kan man få stipend, men det er ikke vanlig at alle søker om det, sier han. Stipendordningen er, i likhet med i Norge, penger som må betales tilbake.

NOVEMBER 2018

Ville bli akademiker Oğuz’ foreldre skulle nok heller sett at han studerte økonomi, men han har heller holdt fast på interessen for Bysantinsk historie. Til sommeren er han ferdig på Universitetet i St. Petersburg, og han har allerede begynt å se seg om etter jobber i byen. – Jeg trives godt her, og kunne gjerne tenkt meg å bo her også etter studiene. Derfor har jeg allerede søkt jobb her, forteller Oğuz og smiler fornøyd.

Både Oğuz og Anastasia studerer på Statsuniversitetet i St. Petersburg. Universitetet ble grunnlagt i 1724 og er Russlands eldste. Tilgangen på høyere utdanning i Russland er regnet som god og er i tillegg gratis. I 2011 hadde 53 prosent av den russiske befolkningen mellom 25 og 64 år høyere utdanning. I Norge har 33,4 prosent av befolkningen over 16 år høyere utdannelse. Kilde: siu.no og ssb.no

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

ALDER

- HVORFOR ER

Jeg kan ikke lide at blive ældre og jeg er ikke særlig begejstret over at snakke om alder.

DET SÅ VIGTIG FOR NORDMÆND? Derfor bliver jeg så forbandet over at standard spørgsmålet (lige efter ”hvad studerer du?”) ved et møde med en ny, ung norsk person er: ”hvor gammel er du?”. Hvorfor har du brug for at vide hvor gammel jeg er? Er jeg anderledes efter at du har fået vide at jeg er 24? Jeg tvivler på at det er fordi du gerne vil høre, hvordan det var at vokse op uden computer og smartphone. I min optik er det et overfladisk, ligegyldigt og kedeligt spørgsmål. Det er endnu en måde at sætte folk i kasser, akkurat som man gør når man defineres ud fra sit job, studie eller hvor man kommer fra; ”Du er dansk, har langt hår og studerer friluftsliv? Så elsker du sikkert hash og Christiania!”. Men hvorfor er alder så vigtigt for unge nordmænd? Set fra et dyrisk og reproduktivt perspektiv betyder alder ingenting, men morale, samvittighed og samfundsnormer ser gerne ned på et ’urealistisk’ stort aldersspænd mellem to personer i samme seng. Det skal ikke udelukkes at spørgsmålet ”hvor gammel er du?”, bruges til at sikre sig at man ikke foretager sig noget ulovligt og strafbart når man tager ham/ hende den søde med hjem.

Tekst: Emil Nordhild Rønning

alder. Om en person er 18 eller 28 er irrelevant, hvis vedkommende opfører sig som i børnehaven. Men hvis det ikke handler om sex, mindreværdskomplekser eller retning i livet, hvad handler det som om? Small talk og undværlige samtaler er ikke et dårligt bud. Det kan være fristende at stille de sikre (men røvsyge) spørgsmål, når man i bund og grund bare skal udfylde et tidsrum med tom snak; fra samtalen der skal sikre dig et one night stand uden følelser til høflig konversation ved busstoppestedet. Personligt mener jeg at der er alt for meget smalltalk i denne verden. Tag nogle chancer og stil nogle mere interessante spørgsmål – jeg vil

Illustrasjon: Øystein Eiksund

langt hellere høre hvilket stort dyr du ville skrumpe ned til størrelse med en kat, end at vide hvor gammel du er eller hvad du studerer. Er personen over for dig interessant nok, så skal du nok finde ud af hvor gammel vedkommende er, men du må væbne dig med lidt tålmodighed. Prøv selv – måske er alder ikke så vigtigt som du gik og troede? Og er der nogen der kan forklare hvorfor i alverden man svarer med hvornår man er født og ikke hvor gammel man rent faktisk er?

Ser man på det moderne samfund, så er det et samfund af forventninger, og vi ser et foruroligende højt antal studerende med stress og angst; måske er spørgsmålet en måde at finde jævnbyrdige uden livsretning? Et mentalt klap på skulderen og en trøst at man er god nok? Eller er spørgsmålet en indikator på et sammenligningssamfund af folk med mindreværdskomplekser? ”Wow – hun har rejst så meget, og hun er tilmed yngre end mig… Mit liv er jo ingenting i forhold til hendes!”. Alle løber sit eget livsløb, og i det løb er der ingen konkurrenter, ergo; Du løber ikke for langsomt. Du løber ikke for hurtigt. Du løber akkurat så hurtigt som du skal. Hvis du endelig skal bekymre dig om alder, burde du hellere bekymre dig om vedkommendes mentale

NOVEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

NYTT MED PLANLEG Selv om det lenge har vært klart at Volda får et nytt mediebygg er det ingen som har visst hvordan det kommer til å se ut. Nå har Høgskulen og Statsbygg fått forslag fra fire entreprenørfirmaer. Dette er kandidatene: Veidekke og Arkitektgruppen Lille Frøen Hent, MAD Arkitekter og Oslo Works

Hvis alt går etter planen skal det nye mediebygget stå klart høsten 2020 og studentene får flytte inn januar året etter. Men før den tid skal høyskolen bestemme hvilke av entreprenørfirmaene som får tegne og bygge huset. Hvem som vinner konkurransen om å tegne og bygge det nye mediebygget blir avslørt i november. Yrkesrettet medieutdanning Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdelingen for Mediefag, forklarer at den nåværende medieutdanningen holder til i gamle hus og spredt utover hele campus. – Det gir ikke bra læringsmiljø og er veldig tungvint. I tillegg har det kommet en medierevolusjon som vi må henge med på. Da ønsker vi å satse på fremtiden til mediefag, men vi trenger et nytt bygg for å få til dette. Bygningen skal samle hele medieutdanningen under ett tak, bortsett fra verkstedene til animasjon og TV-studioet.

HS bygg og HLM Arkitektur

– Bygningen skal inneholde alt Avdeling for Mediefag trenger for å få en yrkesrettet medieutdanning. Det vil si klasserom, flerbruksstudio og redaksjonslokale, samt tegnesal og baseklasserom for anima-

Peab K. Nordang og Link Arkitektur.

Tegning: Statsbygg/Veidekke og Arkitektgruppen Lille Frøen

Veidekke og Arkitektgruppen Lille Frøen

Tegning: Statsbygg/Hent, MAD Arkitekter og Oslo Works

Hent, MAD Arkitekter og Oslo Works

NOVEMBER MAI 2018 OKTOBER 2018 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

DIEBYGG GGES Tekst: Tobias Brøste Båkind

sjon. I tillegg blir det egne rom for Mediedesign og PR, Kommunikasjon og Media. Vi skal også bygge en fremtidslab. Det skal være et fleksibelt rom der vi kan drive med utforskning og innovasjon på ny medieteknologi.

Nærhet er viktig Sundal understreker at et bygg med få etasjer er viktig. God oversikt over hele huset, nærhet mellom funksjoner i bygget og nærhet mellom lærerne og studentene er nøkkelord.

Bygningen skal huse 500 heltidsstudenter, 50 ansatte og vil koste cirka 200 millioner kroner. Det skal finansieres gjennom lavere husleie hos Statsbygg.

– Man har sosiale soner som henvender seg ut til forplassen. Det er også lagt opp til mange og varierte sosiale møteplasser i bygget. I medieproduksjon handler det mye om puls. Derfor ligger redaksjonen i nær forbindelse til foajeen og forplassen.

Skape rammer for læring Kyrre Sundal er arkitekt og partner i MAD Oslo, og prosjektleder for samarbeidsprosjektet mellom MAD Arkitekter, HENT, Oslo Works og SLA. For han handler prosjektet om å skape rammer for læring som vil tåle forandring over tid, samtidig som det vil bli det nye knutepunktet på campus, midt mellom Berte Kanutte og HansStrøm bygget. – Det skal bli et godt bygg for brukerne, men også et bygg som signaliserer de verdiene høyskulen har: kunnskap for framtida, åpent for alle, invitere til samarbeid mellom studenter - og lærere og studenter.

Ingen tid å miste Høyskolens drøm om nytt mediebygg er eldre enn Rotevatns tid som dekan. Hun tok over stillingen for to år siden og forteller at hun, på mange måter, måtte starte planleggingsprosessen på nytt. – Da jeg så romprogrammet skjønte jeg at vi måtte starte på nytt. Da så vi at dette klarer vi å få til, men det tar mange arbeidstimer å gjennomføre et prosjekt der du skal planlegge rom for rom. Det må man ta seg tid til. Samtidig sier Rotevatn at tiden er moden for et nytt mediebygg og at det er ingen tid å miste.

Tegning: Statsbygg/HS bygg og HLM Arkitektur

HS bygg og HLM Arkitektur

Tegning: Statsbygg/Peab K. Nordang og Link Arkitektur

Peab K. Nordang og Link Arkitektur.

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Hvordan kombinerer man egentlig jungel og soverom? 12

OKTOBER 2018 NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Foto: Hanna Thevik

Høsten har inntatt bygda for lengst og ute pøser regnet ned. Bladene skifter farge i takt med at temperaturen synker, og ble det forresten nevnt at det regner noe innmari? For de fleste av oss har våren aldri føltes lengre unna. Men så har det seg faktisk slik at det er noen som oppholder seg i eksotiske omgivelser året rundt - til og med her i Volda. I et koselig kollektiv i Storgata finnes det nemlig et rom hvor man ikke skulle trodd det var sensommer en gang om det ikke hadde vært for de grå skyene utenfor vinduet. Rommet tilhører dramastudent Enya Gundersen. Tolv romkamerater – Jeg vet ikke helt hvordan jeg ble så interessert i planter, og jeg har tenkt mye på det de siste dagene. Men både mamma og mormor har jo alltid vært opptatt av det, og det henger kanskje igjen fra barndommen. Godt plassert i senga sitter Enya med beina i kryss. I utgangspunktet er det en ganske vanlig hybel med hvite vegger og akkurat nok plass til det en student

trenger. Likevel skiller den seg ut. Ikke bare på grunn av de mange skattene hun har plassert rundt omkring i rommet, men også på grunn av de TOLV(!) plantene hun har klart å få plass til. Av disse er mange små og søte, men noen kan nok også klassifiseres som trær. Favoritten Hallvard, en massiv Monstera, har fått hedersplassen i hjørnet. – De fleste var mye mindre da jeg kjøpte dem, men de vokser seg bare større og større, forteller hun. Akkurat som barn Enya innrømmer at hun har et nært forhold til plantene og er ikke fremmed for å slå av en prat med sine grønne venner. – Jeg vanner plantene en gang i uken og har det som et fast morgenrituale. Da står jeg opp og lager meg en kopp kaffe, for så å vanne plantene. Da sier jeg “god morgen” og spør dem hvordan de har det. De er jo akkurat som barn, du må gi dem kjærlighet, vann og mat. Eller kanskje mer som en katt da. Dramastudenten er nøye på at plantene får det de skal ha. Hun har full kontroll på hva de forskjellige plantene trenger, og har kjøpt inn både plante- og kaktusnæring. I tillegg leser hun seg opp på hva de trenger av lys og endringer i vanningsesongen. Også når hun reiser bort sørger hun for at plantene har det

så godt som overhodet mulig. – Når jeg reiser hjem om sommeren tar jeg med meg alle sammen. Jeg er jo så heldig som har bil og da fyller jeg den til randen med planter. Ellers avtaler jeg med venner som kan passe på dem når jeg er borte, forteller Enya. Bry deg For Larvikingen er veldig klar på at man må ta ansvar for plantene sine, og hun tror mange glemmer dem siden vi i Norge er vant til at naturen ute går sin gang uten hjelp fra oss mennesker. – Inneplanter er jo noe helt annet enn uteplanter, og de er derfor helt avhengige av at vi tar vare på dem. Mange kjøper nok planter for at de skal stå og se fine ut, men så går de i glemmeboken etterhvert. Plantene kan jo ikke si ifra slik som oss når de trenger vann og næring, men de viser at de mistrives på andre måter. For eksempel ved at de tørker ut eller råtner, forklarer Enya. Hennes beste råd er å spørre om hjelp av fagpersoner, og hun forteller at hun snakker en del med de på Plantasjen når hun er der. I tillegg er det smart å lese seg opp på plantene man har, både gjennom bøker og internett. – Men det aller viktigste er å bry seg og tørre å knytte litt følelser til dem. Da kommer resten av seg selv.

Tre nybegynnertips til deg som ønsker grønne fingre:

1. Forskjellige planter skal vannes forskjellig, både med tanke på mengde og hvor ofte du trenger å vanne. Noen planter trenger vann flere ganger i uka, mens andre kan gå flere uker uten påfyll. Les deg opp på hva din plante trenger. Et godt tips kan være å legge inn vanningen i kalenderen på telefonen, slik at du får varsel når plantene trenger mer vann. 2. Velg plante etter hvor vanskelig det er å ta vare på dem. Begynn med en som trives godt i varierende omgivelser og som ikke trenger å vannes så ofte. Etterhvert kan man avansere og skaffe seg planter som krever mer oppmerksomhet. 3. Ikke skaff deg flere planter enn du klarer å beherske. Ja, det ser utrolig fett ut med rommet fullt av planter, men om du ikke klarer å passe på dem varer det ikke lenge. Ikke kast dem om de ikke trives hos deg. Se heller om du finner noen som kan gi planten et bedre hjem.

NOVEMBER OKTOBER 2018 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

#2 Eirik

VOLDA

RAGGEN

DATER

Jeg er utrolig dårlig på dating, noe jeg tror resten av dagens ungdom også er generelt helt ræv på. Tinder og one night stands er normalen, og det er jeg drittlei av. Derfor skal jeg på date. Ikke for å finne kjærligheten, men for å finne ut hvorfor ungdom nå til dags unngår det mer enn, det jeg mener, er nødvendig. Jeg har tre regler: 1. Jeg skal ikke kjenne gutten jeg skal på date med. 2. Jeg må invitere personen ut ansikt til ansikt. 3. Jeg kan ikke se for bra ut. Ellers er det stupbratt nedoverbakke til noen uker senere hvor jeg spiser ostepop i senga uten å ha byttet truse på tre dager.

Hittil har jeg vært på én date. Forrige måned testet jeg ut turdate med Christian, noe som var en veldig god start, men jeg kjenner at jeg kan utfordre meg selv enda mer. Likevel gjennomførte jeg med stil og brøt bare to av tre regler. I forkant av dette prosjektet annonserte jeg på Facebook at jeg trengte noen å teste ut dates med. Det føltes litt ut som avisannonsene der folk før i tida skrev «liker tur i skog og mark» for å finne andre som holder på med S&M, noe som ikke akkurat er målet med denne spalten.

Eirik sendte meg en melding og sa han ville vise meg hvordan en date skulle gjennomføres. Han ba meg om å møte opp på Munken badeplass og kle meg godt. Mer fikk jeg ikke vite. Jeg tror ikke jeg bryter noen regler denne gangen, fordi jeg kjenner egentlig ikke Eirik, og han inviterte meg! Og gode, varme klær ser aldri bra ut. På Munken stelte Eirik i stand grilling av pølser, drikking av øl og ... fisking! Mens pølsene lå på grillen var det god tid til å snakke om livet, og da spesielt kjærlighetslivet i Volda. Selv om jeg bare er 21 år får Volda meg til å føle at den biologiske klokken løper av gårde. Jeg har aldri hatt så dårlig tro på kjærligheten som det jeg har nå. Eirik hadde virkelig noen kloke ord om akkurat dette. Volda er plass numero uno der rykter går. Før man har våknet opp på morgenen vet hele bygda at dere dro hjem i lag. Jeg har selv opplevd å gå hjem fra en fyr dagen derpå for så å motta en snap med bilde av meg selv tatt fra et vindu, der det sto: «Jeg vet hvor du har vært ;)». Dette gjelder ikke bare det å sove i lag, men også hvis man prøver seg litt på noen. Alle får vite hvis du sender en melding til en jente eller gutt. Det gjør at flere sannsynligvis holder tilbake på sjekkefronten.

NOVEMBER 2018

Det absolutt beste med hele daten var at jeg endelig fikk mulighet til å fiske igjen. Det har jeg ikke gjort siden jeg var 14 år. Jeg var så jævlig dårlig, men det skapte mye latter og løsnet virkelig opp stemningen. Jeg klarte på et tidspunkt å treffe skogen i stedet for vannet, så Eirik måtte opp i fjellsiden for å løsne snøret. Fisking er også en ypperlig mulighet til å slå av dårlige vitser om hva man har fått på snøret. Pølsene gir like mange dårlige groviser. I tillegg var det veldig deilig å være på en date der jeg ikke trengte å planlegge noe, så jeg kan anbefale alle å dra på en date der alt du vet er at du er nervøs. Hvis jeg skal si noe negativt om daten var det været. Vi traff akkurat et tidspunkt der det ikke høljet ned, men på slutten småregnet det. Det var vått uansett hvor vi gikk eller satt. Men helt ærlig, hvis været er det eneste jeg kan klage på, da var det absolutt en suksess! Nå er det bare å hive ut snøret og se hvilken pølse jeg drar i land neste gang.

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

Foto: Hanna Thevik

Illustrasjon: Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

En fattig, men sexy by “You are crazy, my child. You must go to Berlin” sa den østeriske komponisten Franz von Suppé på 1800-tallet. Siden den gang tror jeg alle «crazy children» har hørt på ham og gjort nettopp det. I Berlins skitne og nedtaggede gater skal det nemlig godt gjøres å skille seg ut og bli lagt merke til. Der kan du krabbe på alle fire, ikledd intet mer enn hundeører og lærdrakt mens du bjeffer på forbipasserende og kompisen din leier deg i en metallkjetting. Du kan danse og synge til musikken i øretelefonene dine med den største innlevelse på U-Bahn. Eller du kan spankulere rundt i kun stiletthæler og fishnet, likegyldig om du er han, hun eller hen. Alt uten at noen hever et øyenbryn (bortsett fra nylig tilflyttede nordmenn). For folk som ønsker å leve ut sine alternative sider er Berlin et paradis. Et sted der det meste får det vi tenker på som hipstere til å se streite ut. Der alle jobber i en eller annen start-up, med et kunstprosjekt, som DJ eller noe annet hipt og kreativt. Som forfatteren Stuart Braun beskrev det er Berlin "that rare 21st century city in which you can still be an alien", og som den trauste nordmannen jeg er, sier jeg meg helt enig. Ikke vet jeg, men det er ikke mange andre steder jeg har vært der det er helt innafor å dra på rave i et par timer før man slentrer videre til jobb. For Berlin er en by som aldri sover. Om det så er mandag morgen, onsdag kveld eller søndag formiddag dunker tung tekno ut av høyttaleranlegg i byens undergrunn. I gamle, mørke, industrielle hundekjeksfabrikker og kornmøller, som etter murens fall ble gjort om til fristeder av og for gjenforente og feirende ungdommer. Dersom man er villig til å vente opptil flere timer i kø for så å forhåpentligvis slippe gjennom

den ofte svært selektive dør-policyen mange klubber praktiserer, er det ingenting annet enn din egen kropp som stopper deg fra å feste i dagevis. Etter å ha tilbrakt et par måneder i Berlin blir man vant til være omgitt av all mulig slags kunst, musikk, kultur og folk, til en hver tid. Men man blir også vant til synet av mennesker som virkelig sliter. Hjemløse på nærmest hvert hjørne, folk som røyker crack på åpen gate, og søppel og drit som flyter om hverandre i enkelte deler av byen. For mens andre hovedsteder gjerne fungerer som landets økonomiske lokomotiv, er Berlin for Tyskland det rake motsatte. Etter gjenforeningen hadde den industrien som før krigen eksisterte i byen, etablert seg i andre deler av landet og etterlatt seg tomme lokaler som de ikke returnerte til. Der flyttet i stedet kunstnere og artister inn. Folk som ikke tjente særlig mye eller betalte betydelig skatt, noe som er med på å forklare hvorfor Berlin fremdeles i dag blant annet lider av utbredt fattigdom og høy arbeidsledighet. Dette var bakgrunnen for at Berlins tidligere borgermester ga byen slagordet «fattig, men sexy». For den sexy friheten som trekker uendelig mange mennesker til Berlin, blir for andre begrenset av en tøff og nådeløs realitet.

Tekst og foto: Ane Thingstad

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

SONDRE JUSTAD LINDMO O Tekst: Andreas Søvik Helgeberg

Tekst: Ingrid Alice Mortensen

Foto: Vilde Kristin Fagerli

Sondre Justad er i gang med sin høs gang i karrieren står Volda på reiseru var så heldige å få være flue på veg intervjuet ham backstage noen time

Velkommen til Volda, Sondre. Hvordan har du det? – Akkurat nå er jeg er litt sliten. Jeg pleier å ta meg en dupp midt på dagen og så jobber jeg meg oppover på ettermiddagen. Litt sånn som eldre mennesker gjør? – Ja, det er kanskje litt sånn. Jeg er ganske gammel i sjelen og i livsstilen min. Jeg ser på Dagsrevyen hver kveld før jeg legger meg. Det er noe med det å få kobla seg på verden. Veldig typisk. Du har vært i Volda før du! Har du en favorittbygd? – Volda.. Nei. Eh.. Det er jo selvfølgelig hjemstedet mitt Henningsvær og Borg i Lofoten som uten sidestykke er mine favorittplasser på denne jord. Vestlandet har også veldig fin natur, men det er ikke helt på Lofotmåten. Lofoten er liksom litt hardere.

En vanlig dag

Du står opp en vanlig dag. Hva er klokka og hva gjør du? – Det finnes ingen vanlige dager. Men på en vanlig turnédag våkner jeg som regel av at bussen stopper. Så drar jeg opp gardina i senga mi og ser at vi er på et nytt sted. Deretter sjekker jeg mobilen og ser at det er lunsj om en time, eller bading om en halvtime. At du skal bades? Har du din personlige bader? – Ja ass. Haha. Neida, men vi har en veldig god turnéleder som setter opp fine aktiviteter. I dag har vi vært i bassenget i Volda og svømt litt. I går spilte jeg fotball. Vi har kutta litt ned på alkohol og prøver å få en litt sunnere livsstil. Da har vi energi til å gjøre slike ting.

Hos Lindmo

Sondre, du var hos Lindmo i vår. Der sa du at du føler at kjærlighet rommer mer for deg. Hvordan har tilbakemeldingene vært?

– Det er jo annerledes å åpne seg for mange mennesker kontra å snakke om tankene sine til de nærmeste. Jeg har opplevd å få veldig mye kjærlighet og hyggelige meldinger, men opplevde at det var ganske massivt trykk dagene etter, både i nettaviser og på sosiale medier. Jeg var ikke forberedt på det. Jeg følte at du ville ha mer åpenhet og at man ikke alltid trenger å definere seg selv, og så kommer avisen og bare bæm - this is you boy! – Ja, det var ganske ironisk med overskrifter som «Sondre Justad er bifil» når jeg snakka om en kultur som setter ting i system. Faren med det er at vi mister mye av det som ligger mellom disse boksene. Jeg kontaktet faktisk en journalistkompis og spurte om det per definisjon er innafor å skrive dette her. Men det er i grenseland, i hvert fall utifra det jeg sa på Lindmo.

Er det noe sp – Siden jeg va gatebarn i Br vil gjøre det l

Har du vært i – Aldri, me dig lyst til de egentlig burd net land. Jeg spansk og der

Hvordan kjen – Gode refer det? Det kan være sjukt vo kjenne at det

Det er jo litt sånn overskriftskultur da. Man skal få mest mulig klikk med triggende ord. – Ja, som faen. Det er jo en slags frykt i bunn som gjør at vi ikke stoler på det folk sier. I dag må man liksom sensasjonere overskriften for at vi skal klikke inn på det. Det er nødvendigvis ikke sant, for jeg tror vi er interessert i ting som de er. At de har en verdi i seg sjøl.

Avslutningsvis jeg har tatt d tekster: var al – Overhodet

En innsats for verden

Ferdig. Tusen – Takk sjøl.

Hvis du visste du skulle dø snart, hadde du da vært fornøyd med måten du levde på? – Det er ikke så mange uker siden jeg tenkte på det faktisk. Jeg fikk plutselig en intens følelse av at jeg skulle dø. Jeg vet ikke hva det var. Men da kokte det ned til at jeg er fornøyd med livet. Jeg har hatt det veldig bra. Jeg føler jeg har fått laga musikk jeg liker og har spilt med en gjeng jeg er veldig glad i. Jeg har det sykt artig på tur hvor jeg treffer jævlig fine folk og har et bra forhold til familien min. Men jeg har også veldig lyst til å gjøre en litt større innsats for verden før jeg takker for meg.

NOVEMBER 2018

Da har vi kon – Ferdig.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

D OM LEGNING, OG LIVET

stturné og for andre uten. Peikestokken ggen da Student-TV er før showtime.

pesielt du har tenkt på? ar liten har jeg hatt lyst til å jobbe med rasil. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg litt bedre for dem.

Brasil? en jeg har velet, selv om jeg de dra til et ang kan nemlig litt r snakker de jo portugisisk.

nnes det ut når det rives i et hjerte? ranser her nå. Ja, hvordan kjennes jo være sjukt deilig og så kan det ondt. Og det er jo et privilegium å river i det hele tatt.

s på denne fantastiske reisen deg med i dine egne sanglt bedre før? ikke!

nkludert med det at …

n takk, Sondre.

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

TA DEG EN BOLLE

Tekst: Ruth Elise Henden

Det er høst, det blir kaldere, og verden går til helvete. Dermed anbefaler jeg samtlige å ta seg en bolle i begrepets vide forstand, både metaforisk, poetisk og bokstavelig. Ta deg en bolle. Hold kjeft, stay in yo lane, mind yo damn business, fjern deg fra situasjoner du ikke burde befinne deg i, accept Jesus Christ as your Lord and Savior, og gjør som Ghandi. Ta deg en bolle. Ta deg en bolle. I Otto Gails bok ”Til månen i rakett” fra 1950 brukes uttrykket ”Ta deg en bollesuppe”, i betydningen ”ro deg ned”. Konsumer en chille-pille. Gi blaffen i bekymringer og strev, for alt du trenger å gjøre er å ta det som det faller seg. Ta deg en bolle.

Ta deg en bolle. I bladet ”Pondus” ble det for en stund siden forklart at ordtaket stammer fra vikingtiden. Boller fantes ikke da, så i stedet fikk du beskjed om ”ta deg i tasken”, altså å ”gå og runk”. Så – gå og runk, avreager, få ut alt stresset du bærer på. Ta deg en bolle. Ta deg en bolle. Boller er gode, spesielt de med vaniljekrem og sjokoladebiter. Kanelboller er også gode, og de smaker ekstra godt når de er nybakte og det er kaldt og mørkt ute. Og la oss innse det: Man trenger ikke å jobbe noe mer med sommerkroppen før ut i mars en gang neste år. Ingen ser de par ekstra kiloene når man har på seg strikkagensere uansett. Ta deg en bolle.

TRE SERIER Å VARME SEG PÅ I NOVEMBER Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Queer Eye

Fem homser som skal redde håpløse machomenn fra undergang høres kanskje litt 2003 ut, noe det også er. Men i rebooten som kom tidligere i år argumenteres det for at de nå også går i dybden og finner de egentlige grunnene til hvorfor det har gått så innmari til helvette med de deltakende guttebassene. Sannheten er nok heller at de bare syns det er grådig morsomt å fortelle en heterofil mann hva han gjør feil i livet, noe som også er grådig morsomt å observere. Har du ikke fått med deg Queer Eye enda, så ligger det hele to sesonger på Netflix, og ordet på gata er at tredje sesong kommer allerede på nyåret. Can you believe?

Team Ingebrigtsen

Skulle du ønske det fantes en norsk versjon av Keeping up with the Kardashians? Da trenger du ikke vente et sekund lenger. Team Ingebrigtsen er en dokuserie som gir deg alt du måtte ønske av spenning, drama og krangling. Tar man bort pappamagen og slenger på en svart parykk er nemlig ikke pappa Gjert særlig langt unna momager Kris Jenner. Henrik er selvfølgelig Kim og Jakob er åpenbart en Kylie, men det er ikke det som er viktig akkurat nå. Det som er viktig er at dette er en alletiders serie, både for sportsidioter og andre uvitende. Serien finner du GRATIS på NRK Nett-TV. GRATIS. Altså ingen penger. Du trenger ikke engang å låne kontoen til broren din sin svigerfars nabo. Det blir nesten for lett.

Hvite Gutter

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Denne serien er akkurat det du tror det er. En guttegjeng på fire som du elsker å hate, men som du i hemmelighet sakte men sikkert får en soft spot for. Serien følger kvartetten som bor i et kollektiv på Oslos beste vestkant. Rike fedre, store champagneflasker og det store skumle voksenlivet er bare noe av det vi møter på i løpet av første sesong. Samtidig som de til tider lever et liv ganske utenkelig for de fleste studenter, kan man fremdeles kjenne seg litt igjen fra tid til annen. I tillegg er gjesterollen til Emilie Nicholas god nok grunn til å se hele greia.

Hvite gutter kan streames på Dplay. Hvem faen er det som gidder å kjøpe seg Dplay spør du kanskje? Det lurer vi på også. Heldigvis ligger hele første sesong ute gratis. I andre sesong ligger de to første episodene ute gratis, men resten åpnes nok for allmennheten etterhvert.

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

GRAMMOFONEN PRÆSENTERER: MODERNE JAZZ Tekst: Emil Nordhild Rønning

Jazz. Elitens og de prætentiøses genre. Sofistikeret kunst eller prætentiøs navlepilling? Ordlyden alene signalerer indforståethed. Men hvad er det ved jazz der er så fascinerende, og hvordan kan man begynde at lige jazz? Jazz findes i utallige former og afskygninger; swing, bebop, free jazz, smooth jazz, modal jazz, fusionsjazz, acid jazz, und so weiter und so weiter. I denne udgave skal vi beskæftige os med moderne jazz, hvilket i denne spalte dækker over alle de genresammensmeltninger man har set inden for de sidste ca. 20 år, og inkluderer blant annet nu jazz, avant garde jazz, experimental jazz og dark jazz. Moderne jazz stikker i alle retninger, og mængden af subgenrer vil ingen ende tage. Ikke meget er fælles for disse artister, men den største fællesnævner er nok en udforskning af andre genrer og hvordan de kan bruges i jazzverdenen. Eksempler på dette kan bla. findes hos Thundercat (jazz, R&B, funk, soul), Portico Quartet (jazz, ambient, electronica) eller The Kilimanjaro Darkjazz Ensemble og The Mount Fuji Doomjazz Corporation (jazz, dark ambient, trip hop, IDM, avant garde). Band- og orkestersammensætningerne er også i øst

og vest, og tager man til koncert vil man kunne se alt fra trioer og kvartetter til big bands, og med sig på scenen er det ikke unormalt at se både trommemaskiner, samplere, hang drums og pladespillere ved siden af de mere traditionelle instrumenter som trommer, flygel, bas, guitar og blæserinstrumenter. Det som den nye bølge af jazz i mine øjne (eller ører) gør er at det invitere ikke-jazz-mennesker ind i den fantastiske verden jazz er. Her er jazz hverken elitært eller for connaisseurs. Her er jazz cool. Her ser man jazzmusikere i sneakers, Doc Martens, guldkæder og grafiske t-shirts. Her er der større sandsynlighed for at fange bands og orkestre på en festival, end en røgfyldt jazzklub med brune lædersofaer (hvilket ikke nødvendigvis er en dårlig ting). Jazz startede som folkets musik i slutningen af 1800-tallet, men blev igennem det sidste århundrede mere og mere elitært. Moderne jazz giver musikken tilbage til folket. Subgenrer findes i enorme mængder, og er ofte unødvendige. Men det er vel sådan lidt med subgenrer som med reglen om jazz; man må kende reglerne for at kunne bryde dem.

Tre essentielle albums GoGo Penguin – V2.0 Christian Scott – Stretch Music Yussef Kamaal – Black Focus

S K R E K KKABINETTET Tekst: Susanne Njølstad Skandsen

Norge står i brann, det er skudd over alt Vi er i krig, Kong Harald har falt Mamma er borte, og pappa har rømt Nei det er ikke tull, du har ikke drømt Huset hvor du lærte å snakke og gå Er bomba i filler, hvor skal du nå? Du løper langs vegger dynka i blod Hvor skal du rømme, hvor skal du bo? En kompis ligger livløs i gata Begynner å bli lenge sida sist dere prata Og pilsa og du fortalte om hun jenta du liker Nå er han dekket av splinter og spiker Magen er sulten og kroppen er kald Hjem er et fleecepledd oppå en pall Alt du vil ha er naboens niste Og alt du er, er et navn på en liste Drømmene handler om det som var Om turer i fjellet, bål og gitar Kanskje vil de innvilge søknaden snart Kanskje er i morgen en helt ny start Du hører det stadig fra alle de andre Kom deg videre, på tide å vandre Ruta er tegnet på ulovlige kart Dere ligger og venter til himmelen blir svart Du sitter alene i en liten kjeller Du har mat og dyne, det er det som teller Håper søster og pappa kommer en dag Men håp kan svi mer enn det hardeste slag De vil ikke ha deg, det har du forstått Vil sende deg hjem dit du kom fra for godt Men hjem var et sted med fotball og COD Der fredag var taco og søndag var sodd Men hadde du reist dit ville du sett Et mørkt, ugjenkjennelig skrekk-kabinett Av bygningsruiner og nedrusa jenter Det er bedre at du sitter her og venter

NOVEMBER 2018

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Mammas portrett henger innerst i rommet Bortsett fra henne er veggene tomme Du har lagd deg et liv du kan løpe fra Så pass på å ikke ha det for bra

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Cookie Bars

Vi har kommet til den tiden på året hvor det er blitt kaldere ute og vi bruker mer tid på å kose oss innendørs. Da er cookie bars et perfekt alternativ til høstbakst. Når regnet hamrer på ruta er det bare å ta frem denne oppskriften. Den er veldig enkel og rask å lage. Oppskriften gir rundt fire porsjoner, så den kan godt deles med venner - eller ikke.

Tekst: Emma Marie Whittaker

Foto: Hanna Thevik

Ingredienser: 275g mel 1ss natron 1ss Maizena 115g smør 55g sukker 135g brunt sukker 1 egg 250g valgfri sjokolade (spar litt til pynt) 1/2ts salt 1ss vaniljesukker eller noen dråper vanilje-essens

Fremgangsmåte: 1. Bland mel, natron, salt og maizena sammen i en bolle. 2. Smelt smøret og bland det godt inn med hvitt og brunt sukker. 3. Tilsett egg og vanilje til smørblandingen og pisk godt. 4. Bland de tørre ingrediensene inn i smørblandingen og tilsett deretter hakket sjokolade. 5. Trykk deigen flat i en liten ovnsform og tilsett gjerne litt mer sjokolade på toppen. 6. Bak deigen midt i ovnen på 190 grader i ca. 17 minutter, og la den kjøle seg ned i rundt ti minutter når den er ferdig. 7. Til slutt er det bare å skjære den opp i biter og spise så mye man orker! 20

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Gjennom tre utgaver av Peikestokken skal vi bli bedre kjent med et par av våre studenter, ved å gå inn i noe av det helligste studenter har. Åpne dørene, se inn i lyset og skimte det som måtte komme til syne der inne. Vi skal ta et dypdykk inn i noe grunnleggende, som gjør at den vanlige studenten kommer seg gjennom hverdagen. La meg presentere: En student. Et kjøleskap. En historie.

Navn: Live Festing Dale Alder: 19 Studerer: Medieproduksjon Bor: Alene i en kjellerleilighet i Prestegata

Tekst: Ingrid Alice Mortensen

Foto: Bendik Askim Hansen

Creme Fraiche-dressing: Denne flasken er nevnt i reportasjen som en advarsel. I følge sikre kilder, også kjent som Live Fasting Dale, anbefales det på det sterkeste å ikke kjøpe denne da den ikke smaker godt.

Salatkjøtt: Denne er lur og ekstremt tidsbesparende. Live kjøper ofte salatkjøtt fordi det 1. er ferdigstekt og 2. er ferdigstekt. Vinn-vinn!

Chili: – Denne kjøpte jeg ved et uhell. Jeg skulle kjøpe paprika, men var i transe og kjøpte chili. Live forteller videre om hvordan hun skar opp chilien og senere brukte hendene i både øynene og rundt munnen. Ikke en hyggelig opplevelse med andre ord.

Sminke: Det første jeg MÅ ta tak i er sminken i øverste hylle til høyre i kjøleskapet. Der man vanligvis ville oppbevart egg (fra frittgående høns, seff) har Live valgt å oppbevare sminke. – Min mor har sverget til dette trikset siden jeg ble født, skyter Live inn for å forsvare valget overfor meg og fotograf. Det godkjennes under tvil. Sjokolademelk: Sjokkismelken er viktig for Live som med begeistring forteller om at sjokolademelk er billigere enn laktoseredusert melk, og at det i det siste har vært kjempebillig med sjokolademelk. – Denne kjøpte jeg på Coop for 9 kr, forteller Live. Løp og kjøp! Danomino: Min første reaksjon da jeg så denne var “finnes denne fortsatt, og kan jeg få den?”, helt til jeg skjønte at Live sin enslige danomino var et resultat av forglemmelse, og hadde gått ut på dato. Den var opprinnelig en del av en pakke på fire, men hadde i påvente av en spesiell anledning blitt glemt. Skjerpings!

Runde to av denne serien har jeg gledet meg til, for i denne utgaven av Peikestokken besøker vi nemlig ei som bor alene. Og det å bo alene, med et helt kjøleskap for seg selv, det medbringer sine fordeler. Blant annet at man kan ha hva man vil i det, når man vil, helt til en irriterende journaliststudent kommer og spør om hun kan skrive om det. Her har du kjøleskapet til Live.

Krem: Krem er alltid digg å ha i kjøleskapet, uansett om man drikker kakao eller lager brownies, mener live. Hun er ofte den som tar med krem hvis hun skal lage brownies med gode venner (#protip for deg som sliter med sosialisering). Live innrømmer at hun ofte er dårlig til å handle inn og planlegge mat, og at det derfor er lurt å ha basisvarer i kjøleskapet som kan brukes til mye. Dette inkluderer blant annet egg og salatkylling. Når det kommer til økonomi kjøper Live svært lite First Price-produkter, men prioriterer heller gode og ferske råvarer fra store leverandører. Live sitt hotteste tips er å drikke mindre alkohol, noe som gjør at hun har muligheten til å prioritere dyrere mat (merk: hun har både gulost og brunost). NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Tekst: Hallvard Tryggeset

Illustrasjon: Anna Elisabeth Brokstad

Hva er det egentlig folk absolutt må snakke om når de er på konsert? Hvilke samtaler gjemmer seg mellom alle de nikkende hodene? Dette måtte vi finne ut av. PS. Alle samtaler i artikkelen er ekte. Å føre en dialog i et hav av gitar-, bass- og trommelyd synes meg å være en dårlig ide, men stiller man seg nært nok, kan man faktisk høre de fleste i publikum slå av en prat på konsert. Musikk på scene er jo en sosial opplevelse, det foregår kommunikasjon mellom artist og publikum, men tydeligvis også mellom publikum og publikum. Akkurat som å fortelle en vits til kompisen på kino, er bruddstykker av samtaler med sidemannen under konsert standard prosedyre. Oftest er det en hilsen, en kommentar om musikerne, om gitaristen er flink eller ikke. Men av og til dukker det opp noen gullkorn av samtaler.

vanskelige å føre i et desibelbelastet miljø, blir setningene en slags parodi på seg selv. Kanskje fortjener vi vanskelige samtaler - for vi er jo egentlig ikke i salen for å snakke?

– Hva synes du om konserten? – Hæ?! – Hæ? – Hæ!? – Hyggelig å møte deg.

– Hva heter du? – Adolf Hitler. – Hæ!? – Adolf Hitler. – Haha!

Eller to av vennene mine, som lirte av seg denne:

Death by Unga Bungalow Death by Unga Bunga spiller indierocken sin på fullt volum. Det står mennesker fra kanten av scenen ut til lydboden. Rommet er halvtomt, konserten er... helt OK. Jeg står bakerst, skriver ned det konsertgåerne har sagt til hverandre, mens bandet spiller.

– Dårlig moshpit! – Helt innafor, helt innafor, synes jeg. – Rokken-moshpit! – Ække lov med moshpit på Rokken.. En parodi på seg selv 60% av alle samtaler går tapt under en konsert på Rokken, det regnet jeg ut i hodet mens jeg gikk rundt og søkte dem. Selvfølgelig var det mye kjedelig å høre, og av og til måtte jeg avbryte. Plutselig snakket noen om noe privat. Men, siden ord er så

– Godt å se deg. – Ja, mann. – Hva er greia med øreproppen? – Tinitus! – Åja, haha, har det allerede! En mann foran meg pirker mannen ved siden av på skulderen. Mann to kjenner ikke igjen mann én.

En gutt svinger seg forbi meg. Han har kjøpt øl i baren og dulter borti ei jente. – Oi, sorry! Roper han.

NOVEMBER 2018

Jenta gestikulerer vennlig. Gutten blir stående ved siden av henne. Etter en stund lener han seg inn mot øret hennes: – Hvilket band er dette?! – Death by Unga Bungalow! Gutten nikker og er stille. Så lener jenta seg inn. – De høres så ut som Green Day! – Nei, det gjør de ikke. ”...” ”...” – Jo! – Jo, faen de gjør det, shit ass! De gjør faktisk det! Så går jenta. Helbom på herrene Kanskje er det bare de desperate, forvirrede eller fulle mennesker som benytter seg av konserten til å snakke, for det er mange dårlige forsøk på å kommunisere med det andre kjønn. Spesielt fra guttenes leir: – Halla, hva synes du om konserten? Som vanligvis svares med et himlende blikk. – Er du drita? Hvor jenta ofte vifter med hendene og flytter seg vekk. Eller: – Kan jeg stå her? Som rett og slett bare får meg til å le.

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

COUNTRIES

NO ONE KNOWS Kazakhstan

“Have you ever heard of Borat?” is one of the first questions I hear when people find out where I come from. I am from Kazakhstan. Just for the record, real Kazakhstan has absolutely nothing to do with Borat. Let me tell you a little more. Kazakhstan is a country in Central Asia, and it is the ninth biggest country in the world. It was a part of the Soviet Union until its fall and is now one of the most dominant countries in the region. Unfortunately, not many people know that about us. Unlike what some people might assume, we are as progressive as our European friends. We do have cars, Internet, and even skyscrapers. Our kids also grow up with iPads in their hands and we have all heard of A-ha. The only reason for you to live in a yurt in a rural area is if you are seeking an “authentic cultural experience” that takes you back through the history of nomadic tribes. One of the confusing parts for foreigners is the language. Even though we have our own language, Kazakh, a majority of the country is fluent in Russian. More or less, most of us use both languages in our daily lives. And not all people from Kazakhstan look the same. We come in all different shapes and colors. And you know why? Kazakhstan is home to more than a hundred ethnic groups who share the Kazakhstani culture while still retaining their own.

zed by the Tian Shan mountains, mountain lakes, rivers, and canyons. Or if you are a person who loves new interesting food, it is also a place for you. Kazakh food is a relative to other Central Asian cuisines, though adding some very special dishes of our own. And as I said we have more than 100 ethnic groups who also would be very happy to offer a taste of their cuisine. Are you a culture or a history geek? Come on here! The best time to visit might be in the end of March, so you catch Nauryz, or a Turcic New Year, which is a shared holiday among a number of Central Asian countries. However, every country celebrates in their own way: It is a great chance to experience traditional dances and games, to try special festival food and, of course, to take a gulp of old traditions mingled in with the modern culture. So, folks, pack your bags for your next exciting trip! Visiting Kazakhstan is definitely an experience you want to acquire in your life and even share with your friends. Just imagine, you would be able to tell people that you have been to Kazakhstan, a mysterious country, and leave the impression of being the coolest person. And then… you can tell them how lovely it was.

We are famous for our hospitality and great food, our incredible nature and rich culture. If you are a person who loves hiking, you will be ama-

MARS 2018 NOVEMBER 2018

Text: Saida Karimova

Illustration: Lina Heide

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

An inspiring interview with Inês Lobo Antunes

Do you know about all your possibilities in life? We interviewed Inês from Portugal about her experience in charity work.

n: tio y tra mb s Illu ia So M

How did you become a volunteer in Volda? – It was actually by accident. I heard about European Voluntary Service (EVS) some years ago when I was in Germany, while I attended a workshop. EVS belongs to Erasmus+ Group, but it’s for volunteers. And where I’m working now it’s also a part of this group. There are so many possibilities, but very few people know about it. We have a whole world of opportunities. And one of them is EVS. – So, I heard about it and kept it in my mind. In 2016 I finished my Master‘s degree and came back home. I felt like this is the time for EVS. I started searching and there was an open position here. The tasks with charity work seemed attractive. I just wondered ‘why not come here?’. I was supposed to be here for four months and I’ve been here for a year now.

organisation that has an idea of social work in the community, aimed at integrating young people belonging to minority groups, such as refugees, through organic farming. – Also, I’m a member of the board of RE:ACT. It’s a volunteer group, mainly consisting of students. We work for integration with refugees, which is also the same thing as with Green Fingers. It makes a lot of sense to join it together! One of the best activities is called “mat og prat” which means “food and chatting”. We are a group of people of different nationalities, we gather to cook one specific type of food Thai, Portuguese, etc. And then we eat and talk, and that’s very nice. I like cooking and I like food very much! – And we also conduct swimming for ladies on Thursdays at 16:15, feel free to join!

What projects are you involved in today? – I’m the leader of Green Fingers Project. It’s again Erasmus+ project, everything funded by European Commision. Basically, it’s an

MARS 2018 NOVEMBER 2018

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

What are your goals and values? What would you like to achieve? – We want to promote integration. The main goal is to have refugees working together with Norwegian local youth. They talk, make friendships. It’s not easy to be a foreigner. For example, if you are Syrian or Iranian you can be considered a terrorist. It’s very important for them to be seen as anyone else. We’d like them to be established. The people I work with are really making an effort to speak Norwegian, to think Norwegian and to be Norwegian. They’re so lovely, so caring, full of ideas and energy. The ideal situation would be to have as much local youth as refugees. How can one individual person be helpful? – It depends on what you are comfortable with and what you want to do with us. You may come at any time you can and do activities you prefer - outside or inside. Each person is essential in our projects because you are making friends and you are integrating with others.

What tasks do you set for the coming year? – We are going to try “Green minds” workshops. What we are planning is to talk about every possible thing you could do to make more sustainable and green life, e.g., have your own reusable bag for shopping instead of the plastic one. – We want to find out the art way of how to use reusable materials. We’ll make this concept of green life. Can others join these projects? Do you need it? And why? – Yes, we do need it. If you are curious and want to try it out just join us one of the Wednesdays, you may find the calendar in our Facebook page or on our website: www. greenfingersproject.org. We really need different people to join, it can raise the interest to meet people, to get acquainted with someone new. Just check the calendar and show up at Uppheim!

MARS 2018 NOVEMBER 2018

Why do people need to join projects? What benefits will they have? – You know you will make differences in someone else’s life, someone who has problems so far. We give certificates, it’s something which will prove that you worked a lot. It’s a project of European Commission, it counts for something. And you get free food, new friends and knowledge about the culture you didn’t know before. Please, continue the sentence “A volunteer is…” – A volunteer is a person who has extra energy and goodwill. I think, that’s pretty much it.

Text: Vika Pechenegova

Photo: Jonas Henriksen

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

HOW FOOD CONNECTS PEOPLE People love food. Food makes us happy.

Photo: Pau Pom

ar Rendón

Food is an important element in our daily life and meals are points of reference to structure the day. The purpose of the food is not just to eat. We feed ourselves through food, but that is in one way, we also look for the pleasure and joy of eating. This, at the same time, involves doing different tasks (at different levels): making the purchase in a varied way without spending a lot of money, cooking, feeling satisfied after eating, tasting the food and trying different and new flavours but… Have you ever realized that we generally experience that satisfaction when we do it in company? It is one of the greatest pleasures of life. In good company At the same time, food reveals many aspects of our personality. Depending on what you eat, how you eat it, what time you eat, what kind of food you eat, how long you take to eat, whether you do it alone or accompanied .... We get to know each other better while we are having a good time. This is why we consider it important and maybe that is the reason we are almost always willing to invite someone over to eat.

Yes, food connects us because it is something important that we all have in common. Who can resist the smell of a hot cup of coffee, tea or chocolate or a freshly baked cake? Who says no to a slice of pizza or gourmet food? There are as many opinions, options and possibilities as people. Gluten intolerance, lactose intolerance and other allergies, vegetarianism and veganism; sweets, salads or meat. Everyone, every dish and every taste is welcome, and I’m sure you have your own temptation. Home is where the food is We miss home and our families, of course, but also our awesome country’s food. As a student, I can say that we want to eat in a simple way and as fast as possible, that’s why we are so happy wherever and whenever we find free food. Even more when we are far away from home, we don’t have too much time to cook, and food in other countries never seems as tasty as in our home country. But if you want to eat in a good way (and when I say in a good way I mean, healthy, tasty and fast, in that order) you just have to use your imagination. It’s not so hard to prepare a dish with simple ingredients that you

MARS 2018 NOVEMBER 2018

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Photo: Pau Pomar Rendón

commonly have in your kitchen, but you must be creative and use them in another way. Don’t stay stuck in the same, open your mind and your senses and you will discover a completely different culinary experience. Food brings people together We use food to celebrate a lot of events such as birthdays, dates or important days like Christmas. Actually, we can find a lot of examples of socializing through food in the international community in Volda. For example, the “International Nights” at Rokken, a great event where people from different countries meet to get to know each other better and the culture of a specific country, but where the main attraction is food, since you are going to eat something typical of that country, for free and in good company.

of preparing a dish together. Volunteers, students, and citizens of Volda linking with each other, where conversations start naturally while cooking. Food is one of the main common languages that a human being has and it has a lot of advantages. Some of them are meeting new people and learn about different cultures, respect all kind of decisions, problems and opinions related to food, having fun and sharing time together, improving your creativity, skills and taking care of you and people you love. So, I think that being an international student in Volda, is one of the best ways to put this into practice. Picking mushrooms or different kind of berries can be a good start. Do not hesitate to socialize through food.

Another example that happened in October, was the “Lazy Brunch” organized by the student organization ISU Volda, or just when we meet roommates and friends in the kitchen to gather and eat together. And an amazing one is what the organization RE:ACT do with refugees. They have an activity called “mat og prat”, which means “food and talk”, and basically consists

MARS 2018 NOVEMBER 2018

Text: Azahara Telléz Arjona

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

FEM FLOTTE TURER En turguide for Voldastudenter

Sunnmøre fråtser i turmuligheter for friluftsglade studenter. Alt fra korte fotturer og fine topper, til de høyeste og mest spektakulære tinder. Nærområdet byr på utsikt i verdensklasse om det så skulle være fra lette søndagsturer til de mest krevende toppturene. Her kommer et lite utvalg av de fineste turene i området; alle bare et steinkast unna!

Storevatnet, Molladalen Topphøyde: 774 moh Stigning: 570 høydemeter Lengde: 6 km tur/retur Vanskelighetsgrad: Middels Molladalen er en vakker dal omringet av de mange kjente Molladalstindane. I Molladalen ligger Storevatnet som er en svært populær turdestinasjon og teltplass for både turgåere, skikjørere og fjellklatrere. Man kommer seg hit ved å følge merket sti fra Barstadsætra (Melbøsætra) som ligger innerst i Barstaddalen. Herfra har man tilgang på mange topper, deriblant det spektakulære Jønshornet som er den høyeste av Molladalstindane på hele 1419 moh.

MARS 2018 NOVEMBER 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Jønshornet via Molladalen

Melshornet

Topphøyde: 1419 moh Stigning: 1200 høydemeter Lengde: 9 km tur/retur (fra Barstadsætra) Vanskelighetsgrad: Ekspert

Topphøyde: 807 moh Stigning: 662 høydemeter Lengde: 9,1 km tur/retur Vanskelighetsgrad: Lett

For de litt mer turvante er Jønshornet, også kjent som Ramoen, en av de fineste turene du kan gå. Fra Storevatnet er veien opp bratt, lang og krevende. Det siste stykket opp mot toppen er ikke for de med mest høydeskrekk. Det er en luftig vei, med en enda luftigere utsikt (et populært alternativ med en mindre bratt oppstigning enn å gå fra Vollane ved Barstadvik). På toppen kan man krype gjennom et lite hull dannet av noen steinheller. Utsikten fra toppen av Jønshornet er vanvittig vakker. Du kan se utover mot Sunnmørsalpene som brer som en rekke av tinder, og utover mot Molladalen som er omringet av et egg av kvasse tagger!

Melshornet er et av de mest populære turmålene i Volda, og ikke uten grunn. Fjellet er like fint å gå i på sommeren som det er å stå på ski på vinterstid. Og best av alt; det ligger så og si i Voldas egen bakgård. På sommertid kommer du deg hit ved å følge grusveien fra Håmyra til Dinglavatnet, og stien herfra opp siden til Melshornet. Dette er den vanligste ruten å ta på sommeren, men på vinterstid benyttes en kortere rute av skigåere. På vinteren er Melshornet lett tilgjengelig fra Volda skisenter. Derfra har man gleden av å følge de tre kilometerne med preppet løype helt opp, og helt nydelig frikjøring ned igjen!

Romedalen

Sylvkallen

Topphøyde: 480 moh Stigning: 360 høydemeter Lengde: ca 8 km Vanskelighetsgrad: Lett

Topphøyde: 1310 moh. Stigning: 1010 høydemeter Lengde: 8 km tur/retur Vanskelighetsgrad: Krevende

Romedalen er en vakker og idyllisk fjelldal omringet av fjell og tinder. Før var det en seterdal, og selv om det ikke lenger drives seterdrift der, blir kulturlandskapet holdt ved like da det fortsatt beites av storfe og sau. Fra Kolås i Follestaddalen kan du velge om du vil gå eller kjøre innover Romedalen. Grusveien innover går helt inn til Steinestøylen, og herfra kan du gå videre til andre fjelldaler som for eksempel Molladalen via Steinstøyskalet, Barstaddalen via Barstadskaret, og Ytre-Standal-Dalen via Romedalsskaret. Romedalen er et perfekt turmål for folk i alle aldre. Du kan velge om du kjører inn bare for å nyte utsikten, gå en lett fottur innover den flate dalen eller du kan velge å gå en av de mange toppene rundt. Deriblant er Romedalstinden (1295 moh), Kolåstinden (1432 moh) og Hallehornet (913 moh) populære destinasjoner fra Romedalen.

Sylvkallen ligger rett ovenfor Store-Standal med utsikt over Hjørundfjorden og de mange toppene som ligger rundt. Dette er en litt mindre krevende og ikke fullt så bratt tur i forhold til hvor høyt den ligger. Fra Follestaddalen går det sti oppover mot Sylvkallen. Stien er vanskelig å se og følge deler av veien, så det er lurt å vite sånn omtrent hvor man skal gå før man starter turen. På toppen har du nydelig utsikt og ser utover både Folladalen, Hjørundfjorden og Standal.

MARS 2018 NOVEMBER 2018

Tekst og Foto: Vilde Fagerli

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Foto: Tina Wilke

Volda har også hatt en del utøvere og lag som utmerket seg under studentlekene: Kremen av Volda – Gull i kanonball Heite Kanonar – Bronse i kanonball Volda City – 7. plass futsal Christian Christiansen – Gull i 50 m rygg og sølv i 100 m rygg Lauren Oude Nijhuis - 5. plass bordtennis damer Jolijn Nikken – Bronse for bordtennis damer

Studentlekene ble først arrangert av NTNUI i Trondheim i 1999 og har blitt arrangert årlig siden 2010. Vinnerne av studentmesterskapene får tittelen «norsk studentmester» og blir i enkelte grener kvalifisert til Student-EM. I år ble studentlekene arrangert i Bergen, og Høgskulen i Volda var representert med utøvere i forskjellige idretter. Vi tok turen til Bergen for å følge våre studenter gjennom dette prestisjetunge mesterskapet. Her tok vi en prat med 33 år gamle Edward El Hayek fra Libanon som var på plass for å representerte Volda.

Tekst og foto: Håkon Haugen

- Jeg er ingen profesjonell idrettsutøver Navn: Edward El Hayek Studerer: Master in Media Practices Idrett på studentlekene: Bordtennis og halvmaraton Hvorfor bestemte du deg for å bli med på Studentlekene? – Da Christian (leder i VSI) fortalte oss om Bergen Challenge, følte jeg at det kunne være veldig interessant. Fra VGS husker jeg at jeg brukte å være med på mange sportsarrangementer, noe jeg synes er veldig gøy og motiverende. Jeg synes også det virket veldig kult å kunne representere Volda der. Hvorfor valgte du å bli med på halvmaraton og bordtennis? – Jeg så gjennom alle idrettene som var med på Studentlekene og følte det var halvmaraton jeg kunne gjøre det best i. Jeg liker å løpe, så hvorfor

NOVEMBER 2018

ikke prøve dette på Studentlekene? Bordtennis ble jeg med på fordi jeg pleide å spille det for mange år siden og tenkte at det ville være veldig gøy. Hadde du noen mål for Studentlekene? – Jeg er ingen profesjonell idrettsutøver. For min del var jeg derfor mest med for å ha det gøy, bli kjent med nye mennesker, og støtte de andre utøverne fra Volda. Det var jo også veldig kult å se Bergen by. Jeg er jo en internasjonal student som bare har vært her i tre måneder. Jeg ville også teste meg selv for å se hvor bra jeg kunne gjøre det. Hva syns du om Studentlekene i år? – Alle utøverne er veldig vennlige og vi har det hyggelig sammen. Jeg har blitt kjent med mange ved at vi for eksempel shopper sammen og spiser middag sammen. Jeg er omringet av hyggelige folk som er glad i sport, så jeg er veldig glad for at jeg ble med.

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

BESTE

Sommeren er for lengst forbi på Vestlandet, og før vi hopper over til vinter og hvite fjelltopper, kaster vi et tilbakeblikk på høsten, og noen av aktivitetene den kan by på i friluft. I denne utgaven får du lese om hverdagstelting, havkajakk og et møte med ville dyr.

FRILUFTSMINNE Illustrasjon: Anna Němečková

HØST

Tekst og foto: Dina Storvik

Julien Da Møta

Foto: Privat bilde

Journalism, Exchange student from France What’s your best memory from a trip in nature during fall? Last fall I was visiting a friend in the mountains near Grenoble in France. We did a late-night hike, and suddenly 50 ibex (steinbukker) appeared in front of us. I´ve always wanted to see wild life close, so the situation was absurd, and I cried tears of joy. We had to pass in between the group of animals to continue towards the summit, which was quite a scary experience, with such big animals. What kind of knowledge did you achieve from this experience that you can share with others? I would recommend others to treat the animals respectfully, just as you treat other humans. If you are out at the right time, especially in the early morning or late at night, and you see them, make sure you think twice before you act. You don’t have any control on how the big, wild animals behave. What’s your next dream trip? Earlier I had a big beard and my personality is pretty calm. Therefore, I´ve often been told that I remind people of a bear. I would really like to visit the Rocky Mountains in Montana, because my dream is to see a bear in real life.

Solveig Løken

Ole Petter Ribe

Friluftslivstudent, 1. året

Animasjon, 1. året Foto: Privat bilde

Hva er ditt beste friluftsminne fra høsten? Jeg har nettopp levd en ukes hverdagsliv i telt - et lite Hannah Montana-liv. På dagen har jeg vært lenge på skolen, om kvelden har jeg gått til teltet mitt i skogen, og tatt middagen og natten ute. Det er perfekt for å kunne være mer i omgivelser som jeg liker godt. Jeg elsker naturen og det den har å by på, og nå som den ligger rett utenfor døra kan jeg hver kveld ta fatt på nye friluftsopplevelser. Kveldene har i det siste bydd på blant annet fiske og sopptur. Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om? Til vanlig bor jeg i seilbåt, og i fjor bodde jeg i bil. Ønsker man å få friluftsliv som en større del av hverdagen, er alternative bosteder som dette en god metode. I tillegg er det viktig å huske på at akkurat som med en leilighet som må ryddes og rengjøres, må også teltet vedlikeholdes, fordi det etter hvert føles som et hjem. Hva er neste drømmetur? Jeg liker å være spontan, men ønsker å ta fatt på flere klatreruter i området. Sammen med min romkamerat i båten, Johannes, ønsker jeg også å gjøre mer sjøsport, som for eksempel havkajakk og seiling.

Foto: Privat bilde

Hva er ditt beste friluftsminne fra høsten? Jeg gikk på folkehøyskole i fjor, og var på en flere dagers kajakktur ved Flåm, der vi padlet fra sted til sted, og bodde i telt om natten. Til vanlig padler jeg mye i elv, men her fikk vi bruke havkajakk på sjøen, som er en del stødigere. Underveis blåste det opp til storm. 50 elever og lærere måtte evakueres fra vannet, og vi dro hjem en dag tidligere enn planlagt. Jeg koste meg svært, med å spre godt humør, under både gode og dårlige forhold, men det var ikke alle som likte den uforutsette stormen like godt.

Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om? Til en eventuell neste gang har jeg skjønt viktigheten av å ha god kontroll på en stor gruppe på vannet. Det blir fort uorganisert og farlig dersom man ikke forbereder seg før uhellet er ute. I tillegg er det alltid et tips å vanntettpakke tingene sine godt når man skal ut i det våte element. Hva er neste drømmetur? Det er så mange topper i området jeg ønsker å bestige, blant annet den populære Slogen. Jeg tar dem gjerne både til fots og på ski, og gjerne med en speedrider i sekken, så jeg kan fly ned igjen.

NOVEMBER 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

FRA KATTEVIDEOER TIL

SPORTSNYHETENE

NOVEMBER 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Du har kanskje sett en ny lyshåret lugg på TV-skjermen det siste halvåret. For Simon Nitsche har veien fra skolebenken i Volda til sportsanker i TV2 vært både variert og lærerik. Simon venter på oss hos Media City Bergen, Norges første store mediesenter. Han er ikledd en lyseblå pique og enkle svarte jeans, et antrekk som skiller seg fra dressen som man er blitt vant til å se han i på TV. – Dette er drømmejobben. TV2 er etter min mening den sportsredaksjonen i landet som leverer på det høyeste nivået, sier han. Idrett har alltid vært viktig for Simon, og ifølge et intervju med Nyheter 24 tidligere i år, har han lekt reporter helt siden han satt på gutterommet i Sandefjord. Der arrangerte han OL, og satte over til TV2 Sportens studio. Det er nok derfor også litt nostalgi i stillingen som han nå har kapret. Fikk bruk for kreativiteten Simon har hatt en rekke spennende jobber etter tiden i Volda. Han har blant annet vært reporter under årets vinter-OL, jobbet i DBTV og NRK, samt i Senkveld-redaksjonen som foreløpig er hans favoritt. Her fikk han jobbe med manus og ideer, og programmets to siste sesonger passet bra med Simons kreativitet og humor. Hyppige utskiftninger av jobb har vært nødvendig i en bransje der det er få faste arbeidsavtaler. På denne måten har han vist arbeidsgiverne at han blir rastløs hvis han ikke får en lengre kontrakt, så det har han heldigvis fått nå. Fra humor og vits, til hverdag med slips Tar man en titt på Simons tidligere verker, og særlige sosiale medier, ser man at humor og kreativitet har vært en viktig faktor for det ferske sportsankeret.

Du fikk en kickstart på arbeidslivet under praksisperioden i DBTV, hva gjorde du egentlig der? – Oppgavene mine bestod mye av å redigere og publisere kattevideoer, som var i vinden for noen år siden. Hva tenker du om å gå i dress og slips og snakke saklig hver dag, og ikke bruke humoren på samme måte som før? – Det er jo journalist jeg er utdannet, så det er helt i orden å ikke måtte prestere på humorfronten hver dag. Da blir det heller en bonus når jeg får bruke det av og til. Skryter av tiden i Volda Det er ingen hemmelighet at studenter i Volda ønsker å vite hva Simon har gjort for å lykkes. Hva tenker han selv om sitt opphold på studentenes «springbrett»? Den tidligere HVO-studenten er heldigvis ikke fremmed for å skryte av oppholdet sitt i studiebygda. Det viktigste av alt har vært nettverket han skaffet seg. Han trekker frem bestekompisen Emil Gukild, og forteller at vennskapet deres har betydd mye i tiden etter studiene. I dag er både Simon og Emil å finne i sportsjournalistikken, sistnevnte i NRK. Selv om de begge har trukket lange strå nå, har de ikke alltid hatt gode jobber. Simon mener dog at det ikke har bydd på et misunnelsesproblem, da han alltid har hatt troen på at nye og spennende oppdrag ligger og venter. – Vi støtter og hjelper hverandre, og særlig

Tekst: Dina Storvik

da vi har samme type jobb. Det er supert å kunne motta tilbakemeldinger etter å ha vært på skjermen, sier Simon. En god anbefaling til studentene Selv om han har vært inne på flere spennende arenaer i sin korte karriere som journalist, så er det fortsatt mulig å sikte høyere. – Drømmen vil være å rapportere fra EM, VM og OL en dag, innrømmer han. Han legger til at journalistyrket har mistet en del arbeidsplasser de siste årene. Det er derfor blitt vanskeligere å få relevante jobber enn før.

Hvordan råder du studenter til å være de som skiller seg ut og får drømmejobben? – Som student brukte jeg tid på å lage kreative og litt «tullete» produksjoner på siden av studiene. Jeg anbefaler også andre å gjøre dette. Da kan man vise sin kompetanse med fysiske eksempler til potensielle arbeidsgivere, forklarer han. Avslutningsvis trekker Simon frem studentradioen med gode venner på toppen av listen med gode minner og lærdomskilder. Det kan virke som det er håp for Volda-studenter enn så lenge. Kanskje følger noen av oss i hans fotspor en vakker dag. Når Simon Nitsche er reporter i OL om to år, vil du kanskje se navnet mitt eller ditt i bylinen til en kattevideo på Dagbladet.

Foto: Karl Biehl

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

VO L DA H I P ST E R :

MISS UNIVERSELL

«En hipster er en person som ikke ønsker å være lik alle andre, de ser bort i fra motebildet og lar seg ikke påvirke» (Wikipedia). Hipstere finnes overalt. Det nærmest kryr av dem, og Volda er intet unntak. Også her huser vi forskjellige hipstere, og jeg vil ikke la de gå ubemerket hen. I denne spalten skal jeg derfor dissekere hipstertypene her i Volda og bedømme troverdighet deres. NB! Krenking tas på eget ansvar. Tekst: Kristiane Kvarstein

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

Oslo-hipsteren, en ferdigpakke skreddersydd for engasjert og tidsriktig ungdom som inkluderer både klesstil og politiske syn, har nådd Volda. Men på veien hit til Volda har den mistet vesentlige elementer. Dette har resultert i en heller utvannet ferdigpakke, som jeg i denne spalten kaller for «Miss Universell». Klesstilen til «Miss Universell» skal implisere: «Jeg handler kun brukte klær fordi jeg er retro og miljøbevisst». Klærne skal se ut som de er brukt, men sjeldent er de det. Som oftest er de Bikbok eller Weekday sitt svar på loppemarkedstil. Denimbuksene skal se ut som den moren din brukte på 80-tallet. Joggeskoene skal være sporty og slitte, og rumpetasken er selvfølgelig et must. Det årringer er for et tre, er rumpetasken for «Miss Universell». For jo mer herjet rumpetasken er, desto flere festivaler har «Miss Universell» deltatt på.

eksponeringsbehov med selvironi og uhøytidelighet. «Miss Universell» er tilsynelatende politisk engasjert, og har mange meninger om mange ting. Hvor selvstendige disse er kan man bare spekulere i. Antakelig har hun adaptert populærkulturens meninger, mener det «alle» mener, og faller nok under kategorien PK (les: politisk korrekt). For å oppsummere dette kort: Yay: Ulrikke Falch, nay: Sylvi Listhaug! Hot: «free the nipple», not: homofobi! PK-siden hennes har en tendens til å utfolde seg på fest, som om dette er en nødvendig konsekvens av alkoholkonsum. Dette kan by på noen intense diskusjoner der «Miss Universell» sin skjærende og gnålende stemme prøver å overdøve den høye musikken (vi har vel alle vært der). Deretter lurer hun seg bort til dansegulvet og synger like gnålende og skjærende til sanger av Queen og Outkast. Sangtekstene sitter selvfølgelig som spikret for å kunne briljere på fest og få utløp for sitt tidligere nevnte eksponeringsbehov. Ikke la deg lure av «Miss Universell». Hun er en dyktig imitator, men blir gjennomskuet av mangelen på originalitet og sin lite selvstendige posering. Det Oslo-hipsteren gjør, gjør «Miss Universell» halvhjertet. Hun er ikke særegen og sjelden, hun er blitt konform. «Miss Universell» er den nye mainstream.

«Miss Universell» er nemlig en ivrig festivaldeltaker. Alle Norges sommerfestivaler må hun ha vært på i løpet av sommerferien. Dette er viktig for Instagram-gamet hennes. Å delta på festivaler er essensielt for å opprettholde en god feed (og innerst inne skryte av livet sitt). Instagrammen er nemlig prydet med sosiale fyllabilder fra festivaler (og fester). Disse bildene er «trashy», selvironiske og uestetiske, med en bildetekst som enten er kryptisk eller helt urelatert til bildet. På denne måten kamuflerer hun sitt indre 34

TROVERDIGHETSBAROMETER: 2

NOVEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

BAKLUKA TIL HIMMELEN Tekst: Julie Hjermstad

Illustrasjon: Anna Brokstad

” Du kan ikke pøke penisen (eller andre objekter) rett inn i en uforberedt rumpe”

Hva er det første du tenker på når ordet analsex dukker opp? Er det den berømte vandrehistorien om gutten som trakk seg ut for raskt og fikk avføring på hele understellet, eller at det er Henrik fra «Ex on the Beach» sin største lidenskap? Uansett hvilken assosiasjon du får, er anus en av kroppens deilige erogene soner. Noen digger analsex, noen har aldri prøvd, og andre er ikke fans i det hele tatt. Jeg tror analsex er sterkt undervurdert av mange. Det kan nemlig være helt nydelig, om en selv er klar for det, og om kjørereglene overholdes. For det første er det ikke mulig å ta’n tørt i gørtern. Hvilket er et forferdelig utrykk jeg skulle ønske jeg aldri kom over. Du kan ikke pøke penisen (eller andre objekter) rett inn i en uforberedt rumpe. Den må klargjøres, smøres og varmes opp – på samme måte som et annet kjært område på kvinnekroppen. Første bud er å være sikker på at du ikke må gå på do. Det er dårlig business. Pass derfor på å ha gjort deg helt ferdig før du skal nyte analsex. Om en skal bruke tunga under forspillet er det også viktig å ha vaska seg ordentlig på forhånd. Når du og partneren roter rundt og er gira på å ligge, begynner moroa. Begynn gjerne med å massere rumpa før du beveger fingrene nærmere anus. Anusen produserer ikke naturlig glidemiddel som skjeden gjør, derfor trenger dere glidemiddel. Det finnes så mye digg glidemiddel der ute som er verdt å

investere i. Ikke bare for analsex, men også for vaginal eller onanering. Smør på glidemiddel og start forsiktig å stimulere området rundt anus. Her ligger det mange følsomme nerver som virker opphissende. Noen bruker tunga – rimming, som også kan være herlig. Forsøk så med én finger inn i anus. Om partneren digger det, kan du etter hvert prøve deg på to fingre. Får du inn hele knyttneven, så er vi over på noe annet – fisting. Uansett. Når klarsignalet gis kan den kondomkledde penisen sakte føres inn. Og da mener jeg sakte. Om partneren synes det er vondt, er ikke lukkemuskelen i anus slapp nok. Det kan tyde på dårlig forspill eller lite lyst. Husk at det er aldri for seint å snu! Om det er digg for begge parter derimot, så er det bare å gønne på. Det elskede kondomet bør være tredd på penis av flere gode grunner: Smittefare av seksuelt overførbare sykdommer, graviditet i rumpa (neida) og forhindre at man får rennaræv som følge av sæd i anus. Det er en kjip situasjon. Om den ene parten kommer inni rumpa og dere ikke har brukt kondom, er det fælt å gå rundt og vente på at sæden skal renne ut i underbuksa. Om kondomet derimot har vært på hele veien, er det bare å slappe av, puste med magen og nyte baklukas fantastiske egenskaper! Husk at som all annen sex, skal analsexen være digg for begge parter. Snakk med hverandre underveis og lek med det hellige bakrom. Det kan være helt fantastisk.

NOVEMBER 2018

VIL DU ANNONSERE I PEIKESTOKKEN? SEND EN MAIL TIL PEIKESTOKKENMAIL@GMAIL.COM FOR PRISANSLAG