Issuu

NYHETSKRYSS > S.9

GHOSTING > S.22

UTETRENING > S.30-31

GUTTAKLEM

> S.20-21

LEDER

Karoline Haugland Ansvarleg redaktør

Det å engasjere seg er en viktig del av hele Voldaopplevelsen for oss studenter. Enten om man engasjerer seg i VSI, som frivillig på Rokken eller i de årlige festivalene vi har her, så øker det trivselsnivået vårt og den sosiale kretsen utvides. For noen er det relevant for studiet de går, andre gjør det rett og slett for å ha det gøy. Før jeg kom til Volda elsket jeg å være alene, og trivdes aller best i mitt eget selskap. Det tok gjerne minst en uke i strekk før jeg ble lei av meg selv, og fant på noe med noen andre. Etter at jeg flyttet til Volda takler jeg ikke meg selv lenger. Det høres kanskje grusomt ut, men jeg kjeder meg ihjel dersom jeg er alene i mer enn en dag. Da lengter jeg etter selskap og griper enhver mulighet til å gjøre noe. Derfor er det fantastisk at det er så mange muligheter til å engasjere seg i noe her i Volda, både fordi man da

har noe å gjøre, men også fordi man får et større sosialt nettverk og har flere å finne på noe med. Selv om det i utgangspunktet er disse mulighetene som drepte relasjonen min til meg selv, så setter jeg stor pris på at det alltid er noe å styre med. Noe jeg derimot har lagt merke til, som jeg syns er veldig trist, er at det er få studenter utenom medielinjene som engasjerer seg i Peikestokken. Nyhetsredaktør Ina oppfordrer i denne utgaven studenter fra alle linjer til å engasjere seg mer (side åtte), og det syns jeg er viktig lesning for alle. For poenget med Peikestokken er at det skal være av alle studenter, for alle studenter. Bli med oss!

Peikestokken peker på: - Det var hele 17 grader i slutten av februar i Volda. Ikke bare begynner det å bli vår, men kanskje den globale oppvarmingen sørger for at vi får tidlig sommer? - Øyra Skule har fått ny skoleklokke som heller sørge for at barna sovner enn at de kommer tidsnok inn til timen. - Boy Pablo solgte ut hele Asia og Nord-Amerika, men klarte knapt nok å selge ut galleriet på Rokken. - Under VEKA gikk brannalarmen så ofte at man skulle tro det var en del av sceneshowet. - NRK “stjal” saken vår om at Kamelen kommer på X2Festivalen, men vi satser på å være først ute når det går gale under konserten.

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør

Kulturredaksjonen

Foto

Layout

Kulturredaktør: Karl Biehl

Fotoredaktør: Hanna Thevik

Layoutansvarleg: Frid-Elin Sandmo Johansen

Karoline Haugland

Fredrik Bakke, Kristine Lerdahl, Emil Nordhild

Benjamin Aavitsland, Henriette Isachsen, Kristin

Bim Zachrisson Totland og

Peikestokkenmail@gmail.com

Rønning, Susanne Skandsen, Helena Heimer

Thrane, Karl-Martin Biehl, Henrik Røyne, Simen

Stine Lund Trøan

Rognstad og Espen Roness,

Gald og Georgia Player

Daglig leder

Korrektur

Frid-Elin Sandmo Johansen

International

Økonomisjef

Kathleen Farmer, Monika Motanovà and

Hanne Sofie Økland Andresen

International editor: Lina Heide Helena Heimer Rognstad

Georgia Player

og Hallvard Tryggeset Illustratører

Illustrasjonsansvarleg: Frid-Elin S. Johansen Mathias Karlsen Bratlie, Markus Dahl, Øystein

Sport og friluftsredaksjonen

Nyhetsredaksjonen

Nettredaktør

Silje Holtan Enghaug

Eiksund, Michelle Donkor, Elisabeth Hjelle,

Spor og friluftssredaktør: Dina Storvik

Nyhetsredaktør: Ina Christin Løvseth

Trine Marie..., Karoline Grønvik, Anna Brokstad

Viktoria Hellem-Hansen, Håkon Haugen, Jonas

Håkon Lyngstad, Henriette Isachsen, Beth-Kajsa

og Georgia Player

Karlsen og Andrea Joner Tuft

Løvseth og Tobias Brøste Båkind

Forsidefoto

Henrik Røyne Baksideillustrasjon Kristian Pettersen

MARS 2019

INNHOLD 8

50 DØDSKJAPPE

BARE FOR MEDIESTUDENTER?

K V A L M E

14-15

SOV UTE I SEKS MÅNEDER

32-33

J A M

24-25 MARS 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke! Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden. Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Norske baller i Manchester

Unntak på amerikansk

Siden sist Peikestokken gikk i trykken, har den amerikanske presidenten Donald Trump i et infantilt raserianfall stengt den amerikanske stat, fordi han var fornærma over at kongressen ikke ville innvilge midler til muren han ønsker å bygge mot Mexico. Etter å ha prøvd og feilet med denne strategien, har han nå bestemt seg for å erklære unntakstilstand i hele landet. Da kan nemlig presidenten bruke penger uten godkjennelse fra kongressen. Kong Donald karrer altså til seg stadig mer makt i et demokratisk system han vet å utnytte.

Babord i Grande-storm

I Peikestokken er det lite vi liker mer en foppal, og vi elsker når gutta står på gresset og sparker harde, harde mål. At Ole Gunnar Solskjær, ballsparker og guttatrener gjennom mange år, nå har fått seg vikariat i den kjempestore, verdenskjente ballgjengen Manchester, synes vi derfor er like stas som når man sparker ballen med gusto inn i tverrliggeren. Dessuten gjør det jo at foppallen har vært på framsida av alle landets aviser hver eneste dag hittil i 2019, og jo flere baller vi får i fleisen, jo bedre, synes vi!

NASA vil tilbake til månen

Nerdene i den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, har nå bestemt seg for at de skal tilbake til månen, og bli der. Det er i år 50 år siden de først satte en gubbe i tjukkasdrakt på den aller største satelitten som kretser rundt jorda, men ingen har vært der oppe siden 1972. Hvis amerikanerne virkelig mener alvor om å sende noen opp dit som ikke trenger komme tilbake, kunne presidenten selv kanskje vært en aktuell kandidat. Han har vist mye engasjement i å få etablert en såkalt “Space Force”, men man måtte nok sydd fast håret hans litt bedre først, så hele frisyren hans ikke forsvnner i en annen kurs så fort gravitasjonen endrer seg.

Trine Skei Grande har hatt det som nok må kalles hennes annus horribilis som venstreleder. Først kom anklager om at hun hadde hoppa i høyet med en 17-åring i et bryllup, deretter historier om hvordan hun har baksnakka partikollega Abid Raja og gitt andre merkelapper som “psykopat” og “han homoen”. Meningsmålinger gjort av NRK, viser at partiet nå kun har 2,6 prosent oppslutning. Historisk upopularitet og lederkluss til tross, mener partiet selv at Skei Grande er riktig person i lederstolen. Grande vil gjerne lede partiet gjennom stormen, og har sagt hun vil stille til gjenvalg som venstreleder i 2020. Om de etter stormen finner trygg grunn, eller fører skuta rett utfor et stup, vil snart nok vise seg.

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

MARS 2019

Giske erklærer seg ferdigsona

Tidligere AP-nestleder, Trond Giske, har ligget lavt i over et år, etter at varslingssaker dukket opp mot han da #metoo-bølgen traff norsk politikk på det hardeste. Nå er han imidlertid klar for å ta på seg så mange verv og lypsyl som han bare kan – denne karen er endelig tilbake i partiet, og navnet hans er allerede kasta i hatten i Trøndelags APs lederskapsdiskusjon, hvor han angivelig er aktuell som nestleder igjen. Giske har selv sagt at han synes soningstida hans må være over nå. Vi håper bare han unngår å bruke samme replikk til AUF-jenter som har vært tydelige på at de har plassert han i friendzonen.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Tekst: Ina Christin Løvseth

Foto: Kristin Thrane

Som nyhetsredaktør i Peikestokken er jeg opptatt av at studenter skal få relevant informasjon, noe som angår dere. Informasjon som holder oss, uansett linje, oppdatert om hva som foregår her ved høgskolen, eller om større saker som sirkulerer i nyhetsbildet. Men jeg har et problem. Hvem leser egentlig Peikestokken? Jeg har blitt fortalt at flere studenter ved høgskolen ikke har hørt om Peikestokken. Dette er både sjokkerende og trist. Studentavisen studentene ikke har hørt om. Samtidig opplever jeg at studenter ikke vil ta imot Peikestokken, ved anledninger der jeg og mine medredaktører har stått og delt ut avisen. Akkurat som om det byr flere av dere imot. Hvorfor? Det er ingen tvil om at de aller fleste som er engasjert i studentavisa: som redaktør, skribent, fotograf, illustratør eller annet, er mediestudenter. Som journalistikkstudent mener jeg at de som studerer sosialt arbeid, pedagogikk, musikk, drama, idrett, friluftsliv eller hva det nå enn måtte være, har minst like mye å bidra med, og burde engasjere seg mer. Vil dere ikke lese Peikestokken fordi den ikke er relevant for dere? Er sakene som skrives for lite dekkende, for ensidige? Hva kan vi i så fall gjøre med dette, uten at dere sier ifra? Det er jo ikke sånn at det kun er mediestudenter som kan skrive, ta bilder og illustrere! Det er ikke bare medi-

estudenter som engasjerer seg i hva som foregår i samfunnet og miljøet rundt oss, som lengter etter å bruke stemmen sin til å si noe. Eller?

med mindre dere sier ifra. Vi i Peikestokken ønsker å vite hvorfor dere ikke vil lese, eller hva vi kan gjøre for at flere leser avisen og blir oppmerksomme på den.

Dere som studerer praktisk-estetiske fag. Føler dere at disse fagene nedprioriteres? Dere som studerer sosialt arbeid, barnevern og sosionomi, ser dere noen utfordringer enten ved høgskolen eller samfunnet ellers? Har dere noe dere vil fremme, positivt eller negativt, ved høgskolen? Er kantinematen for dyr, stipendet for lavt, opplever dere vanskeligheter ved å bo i kollektiv, eller har dere/kjenner dere noen lærere eller studenter med en fascinerende historie som burde bli fortalt?

Jeg ønsker at Peikestokken skal være for, og interessere, ALLE studenter. En avis hvor alle linjer og studenter er synlige. (kontaktinformasjon for hvor du kan sende inn klager, forslag og ideer: @Peikestokken på Facebook og Instagram)

Om dere ikke vil skrive saker, ta bilder eller illustrere, så er jeg sikker på at dere har gode idéer og tanker å komme med! Ikke bare nyheter. Har dere som går idrett- og friluftsliv kule idéer for å fremme en sport/ aktivitet? Dere som går musikk og drama, har dere noen forestillinger eller konserter dere ønsker å dekke og fortelle om? Er du misfornøyd med Peikestokken, hva som helst, vær så snill å klag i det minste! Bruk stemmen, for vi kan ikke bli bedre

MARS 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

P O L I T I K K P O L I T I E T Tekst og foto: Henriette Isachsen

Er vi på vei i riktig retning når vi nå for andre gang på få år, ser oss nødt til å gå under en parole for å støtte kvinners rett til selvbestemt abort i Norge?

Det er kun få dager igjen til 8. mars, årets kvinnedag. Dagen ble opprinnelig feiret for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, og å bygge opp støtte for allmenn stemmerett for kvinner. Maktkampen som ble spilt i høst, med Erna Solberg og Krf i spissen, åpnet igjen opp for justeringer i abortloven. Lenge var vi uten tydelige svar på hva vi kunne forvente av regjeringen før de til slutt tok til fornuft, og så seg slått av demonstrasjoner rundt om i landet. Kvinners rettigheter er faktisk ikke et kort som kan brukes i dette maktspillet! Heller enn å oppfordre kvinner til å føde flere barn, ønsker jeg å se den norske regjering som en tydelig stemme for jenters og kvinners rettigheter, når vi vet at retten til trygg og lovlig abort er under press flere steder rundt om i verden. Jeg mener det må være kvinnen selv, som har best forutsetning for å avgjøre egen kapasitet og ressurser til å bære frem ett eller to barn. Selv om en kan føle personlig engasjement i akkurat denne saken, burde det være som med så mange andre ting. La oss se at de som benytter seg av denne muligheten har oppriktige grunner for å ta de valgene de gjør, og la oss andre være takknemlig for de valgene vi tar og også de valgene vi slipper å ta. For hva handler egentlig debatten om? I stedet for å bli en saklig diskusjon, hvor folk med nok kunnskap fikk komme til, ble det en meningsdebatt hvor folk sine personlige meninger fikk skinne gjennom, og de høyeste stemmene ikke nødvendigvis var de mest kunnskapsrike.

Symptom på holdninger fra en annen tid Hva skal man tenke om at barne- og familieminister Ropstad, tidligere i karrieren har uttalt at kvinner burde adoptere bort barnet i solidaritet med ufrivillig barnløse, i stedet for å gjennomføre abort? Han har gått bort fra denne uttalelsen, men kom nylig med den mye kritiserte uttalelsen at dersom man klarer å bære fram ett barn burde man klare to. Han sa i ettertid at det var en krøkkete måte å formulere seg på, men i hvor stor grad skal vi se disse utsagnene som uheldige, fremfor symptom på en holdning som drar oss bakover i tid, heller enn mot et mer likestilt samfunn? Så er det kanskje ikke en menneskerett å få barn, men når vi i dag har teknologi som kan hjelpe de som trenger det, burde denne behandlingen stilles likt for kvinner og menn. Eggdonasjon og sæddonasjon kan ikke sammenlignes med tanke på risiko og den medisinske prosessen, men muligheten for kvinner burde òg være til stede. Så hvorfor skal det være et krav at donerte egg må befruktes av en mannlig partner, og dermed diskriminere likekjønnede par? Jeg tror at 8.mars er for alle kvinner og menn og at det finnes en grunn for alle til å feire denne dagen, om det er kampen for likelønn, mot seksuell trakassering og vold, eller nettopp kvinners kamp for selvbestemt abort. Høsten har vist hvor sterkt kvinners rett til å ta egne valg står, og jeg håper at vi fremover ikke trenger å vise politikkens konservative side gang på gang at det ikke nytter å utfordre de grunnleggende rettighetene, som står sterkt i norsk kultur. Jeg håper at én dag vil kvinnedagen være et positivt minne om kampen vi kjempet og vant, vi har tross alt flere utfordringer vi står overfor som trenger alt fokus fremover.

Edvard Myrseth og Amanda Aasen Planlegging og administrasjon Hvilken betydning har kvinnedagen i dag? – Jeg tror det både er en markering for hvor langt kvinner har kommet seg opp i samfunnet og likestillingen i dag, samtidig er det en påminner om at ikke alt er perfekt enda, at det fortsatt er ting som må tas tak i, forteller Edvard. For Amanda er kvinnedagen en slags påminner i disse tider om at kampen for likestilling ikke er over, og er kanskje i ferd med å ha en større betydning for hele samfunnet enn det som før bare var kvinners kamp.

MARS 2019

Hvilke parti er i regjering i dag? Er det FrP, Høyre, KrF og Venstre? Hva irriterer deg mest for tiden politisk? At alle klager så jævlig mye, sier Edvard. Hvem er Kjell Ingolf Ropstad? Vet ikke? Hvis dere kunne vært statsminister for én dag, hva ville dere endret? Skal jeg være ærlig? Legalisere marihuana, sier Edvard. – Økt studielånet, sier Amanda.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Jenny Moksnes Sosionom

Hva betyr kvinnedagen for deg? Jeg tror at kvinnedagen fortsatt har stor betydning i dag. I Norge har vi kommet langt, men vi har fortsatt en vei å gå. Jeg tenker spesielt at kvinnedagen er viktig for å sette lys på undertrykkelsen av kvinner i andre land, der jenter ikke får gå på skole og blir giftet bort i ung alder. Hvilke parti er i regjering i dag? Høyre, FrP, Venstre og KrF. Hva irriterer deg mest for tiden politisk? Abortsaken som har pågått. Men generelt er jeg irritert på innvandringspolitikken

som regjeringen fører. Spesielt med at Sylvi har vært så streng og holdningen de har, jeg føler at de ikke verdsetter dem. Hvem er Kjell Ingolf Ropstad? KrF- politiker, barne- og familieminister. Hvis du kunne vært statsminister for én dag, hva ville du gjort? Jeg føler det går bra i dag med Erna som statsminister, men jeg ville hatt et likere samfunn med like muligheter for alle. Mindre forskjeller.

Morten Arborg Sosionom

Hvilken betydning har kvinnedagen i dag tenker du? Det er jo symbol på likestilling og at Norge har kommet langt når det gjelder likestilling i forhold til andre land. Det er jo fortsatt forskjeller i lederstillinger for eksempel. Hvilke parti er i regjering i dag? Høyre, FrP, KrF. Og Venstre? Hva irriterer deg mest for tiden politisk? Jeg følger ikke så mye med, jeg føler meg litt heldig med å kunne leve i en sånn

fredelig boble. Hvem er Kjell Inge Ropstad? Vet ikke? Hvis du kunne vært statsminister én dag, hva ville du endret? Jeg går jo sosialt arbeid, så hvis jeg skal ha det i bakhodet må jeg velge noe for svakerestilte grupper. Blant annet gjøre det lettere for enslige mindreårige asylsøkere å få opphold i Norge.

Bim Totland Journalistikk

Hva betyr kvinnedagen for deg? Jeg tenker at den kanskje ikke er like nødvendig som den var før, men med regjeringen vi har nå så har vi kanskje også gått noen skritt tilbake med tanke på abortloven, siden kvinners rettigheter innskrenkes. Samtidig er nesten alle lederne i regjeringen kvinner. Jeg syns det er en viktig dag å markere, men samtidig har den ikke samme effekt som den hadde før. Hvilke parti er i regjering i dag? – Eh, det er jo Høyre, KrF, Venstre og FrP? Miljøpartiet de grønne, er de i regjering egentlig? Hva irriterer deg mest for tiden politisk? Det som faktisk irriterer meg litt er at når

vi først har en kvinnelig statsminister, synes jeg det er teit av henne å gå bort fra abortloven slik den har vært til nå. Kanskje fordi hun vil fortsette å sitte som statsminister og ha makt, men hun er jo kvinne selv og har født barn, så hun må jo skjønne konsekvensene. Hvem er Kjell Ingolf Ropstad? Han er minister, litt usikker hvilken ministerpost han har nå. Han sa vel at om du kan føde ett barn, kan du føde to? Hvis du kunne vært statsminister for én dag, hva ville dere endret? Jeg ville latt ulven leve. Og latt abortloven ligge, for det skaper så mye problemer blant befolkningen.

MARS 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

ERNA ØNSKER FLERE BARN Flere kvinner reagerer på statsministerens nyttårstale i mediene. Spesielt unge kvinner føler at Erna Solberg legger et unødig press på dem. Eldrebølgen vil føre til at det ikke blir nok arbeidere til å ta vare på pensjonistene. Derfor vil ikke velferdsstaten lenger være økonomisk bærekraftig i nær framtid, påstår statsministeren. I Norge føder kvinner i dag 1,5. barn i snitt. Erna mener løsningen er at kvinner føder flere barn, og gjerne tidligere enn de gjør i dag. Ikke lønnsomt Britt Roselyn Camillo Rekkedal er 27 år, og studerer journalistikk ved Høgskulen i Volda, og er nybakt mamma. Britt er usikker på om den lille økningen i velferdsgoder som er planlagt kommer til å føre til at flere studenter får barn. Det er ikke nok til å dekke den økonomiske tryggheten som man får av en utdannelse. - Det jeg vet noe om er penger jeg får fra lånekassen og det jeg får fra NAV. Og så får jeg en engangsstøtte på 80.000 kroner. Men om den ekstra 1000-lappen i barnetrygd kompenserer for at man skal utsette å få ferdig bachelor eller få master – om det er verdt det? - Jeg vil ikke si det er lønnsomt å få barn tidlig. De fleste vil ha muligheten til selvrealisering og å skape sin egen identitet før en skal ha ansvar for et

Illustrasjon: Markus Dahl

Tekst: Tobias Brøste Båkind

lite barn. En vil gjerne reise, ha utdanning, stabil jobb i minst ett til to år, og gjerne fast bopel, før en vil etablere familie. Med det som utgangspunkt er det kanskje ikke realistisk å få barn før man fyller 25 år.

når dette ikke er godt nok tilrettelagt. Da må i så fall disse kravene senkes.

Erna må endre fokus Kristina Hansen og Astrid Breivik er enige i at statsministerens uttalelse er motstridende med tanke på at man ideelt sett helst skal ha mann, utdanning, bolig og fast jobb før man får barn. I dagens samfunn er det ikke lett for unge, nyutdannede å komme seg på boligmarkedet, og det er heller ikke gitt at du etter studier kommer rett i fast jobb.

- Jeg lar meg ikke stresse av at Erna sier det, men jeg kan forstå at det er et provoserende utsagn. Noen føler kanskje at det ikke er veldig tilrettelagt for at man skal få barn.

Kristina er 31 år, studerer sosionom og har ikke barn. Hun føler på et press, ikke fra statsministerens tale, men fra samfunnet. - Det er ikke helt akseptabelt å være 31 år, ugift, singel og ikke ha unger. Men det er så mye annet som skal være på plass for at vi skal kunne føde unger tidligere. Det er vanskeligere å komme seg ut på boligmarkedet, og så skal man helst være to. I tillegg forventes det høyere utdanning i dag dersom en skal få fast og godt betalt jobb. Hun kan ikke legge press på oss MARS 2019

Astrid er 27 år, studerer barnevernspedagog, og er alenemamma. Hun forstår at folk kan føle et press.

Videre forteller Astrid at støtten hun får er bedre nå, enn da hun var sammen med barnefaren. Dette på grunn av mannens inntekt og det da var forventet at dette var godt nok for å forsørge dem. - Da jeg fremdeles var sammen med barnefaren, var det vanskeligere å studere. Du får mindre i støtte, og det var forventet at mannen skulle forsørge. Da passer det ikke å oppfordre folk til å få flere unger, i hvert fall ikke mens du studerer. Peikestokken har spurt 45 studenter ved Høgskulen i Volda om de ønsker barn. 35 svarte at de ønsker barn, og 26 vil ha barn i 20-års alderen.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

PEIKESTOKKENS NYHETSKRYSS Tekst: Beth-Kajsa Elveos

SPØRSMÅL

FASIT

NED

1. Digitaliseringsminister 2. Sølvmedaljevinner 3. Terrorangrep 4. Unntakstilstand

1. Helsedirektoratet ønsker å forby det 2. Sesongstart 17.februar 3. Siste jurysaken i Norge 4. Ole Gunnar Solskjær 5. Forkortelse for lokal avis 6. Fikk flaggavslag på Volda Rådhus 7. Hun lagde TV-program om døden. 8. Hacket før valget i mai 9. 25-års jubileum i år 10. Fylt med vann og kjemikalier 11. Funnet i norsk melk 12. Undertrykkingsapp 13. Komiker som gikk til feil skritt 14. Verdens Gang

BORTOVER 1. Pappvin 2. Heimebane 3. Jensensaka 4. Fotballtrener 5. Smp 6. Bygdepride 7. Kloppen 8. Australia 9. Lillehammer-ol 10. Torsk 11. Flåttvirus 12. Absher 13. Burøe 14. VG

BORTOVER

1. Ny ministerpost 2. Aksel Lund Svindal 3. Ilddåpen i Nairobi 4. Donad Trump erklærer

NED

MARS 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Kunsten å velge hva som er bra for deg

Prokrastinering, selvmedlidenhet, latskap? Hva er grunnen til at vi mennesker ofte velger den «letteste» veien i stedet for hva som er bra for oss?

MARS 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Se for deg et scenario der du ikke kom inn på den skolen du ville, eller ikke fikk den jobben du ønsket deg. Inntekten er lav, kanskje har du ikke foreldre som kan støtte deg fullt økonomisk. Hva gjør du? Eller et forhold du ønsket skulle vare, tar slutt. Dine beste venner får andre prioriteringer enn deg. Kanskje stryker du i ett eller flere fag. Muligens har du vært syk over lengre tid, eller verre, noen du er glad i går bort. Er du som meg? At det da er best å begrave seg under dyner av dun og depressive tanker? Se Netflix tom, for så å begynne på en ny strømmetjeneste etterpå, for å unngå den snikende, dårlige samvittigheten for at man «kaster bort livet sitt»? Disse hendelsene vil skje med oss alle på et eller annet tidspunkt. Livet er, som kjent, mange oppturer, men også et alpin-VM av nedturer. Jeg må spørre meg selv: Hva er det som gjør at selv om vi er skapt for å håndtere disse nedturene, så er det likevel så vanskelig å velge det som er bra for oss? Det er ikke mangel på «bevis» for at positivitet avler positivitet. Filmer som Pretty Woman, Karate Kid og Løvenes Konge viser oss eksempler på at hvis man endrer oppførsel og innstilling, ikke minst også tar mulighetene når de byr seg, vil en verden av nye muligheter åpenbare seg.

Julia Roberts tok sjansen på kjærligheten og valgte å fullføre skolen. Daniel-san lærte seg at gjennom å legge all sin konsentrasjon og tid i treningen at livet ble bedre med karate. Løven Simba valgte til slutt å gi opp å synes synd på seg selv, trosse skammen han følte over å angivelig skulle ha drept sin egen far, for å dra tilbake til flokken sin og bli konge. Vi vet hva som er bra for oss, men hvorfor tar vi ikke de valgene? Vi vet at fast food gjør oss fete, røyking gir oss kreft, gjentatt skulking av jobb eller skole gir dårlige resultater. Og mange blir liggende og drukne i egen elendighet, selv om vi har et støtteapparat som kan hjelpe med det meste. Det finnes mye forskning på emnet, men dessverre ingen konklusjoner. Man kan si at dette fenomenet er en form for selvdestruktivisme. Søker man det opp, finner man mange artikler som linker dette til psykiske lidelser. Jeg slet med å stå opp om morgenen da jeg var yngre. Jeg snakket med en god venn av meg som begynte på jobb klokken 05.00 hver morgen. Jeg spurte han om hvordan han klarte å komme seg opp. Han svarte: «Jeg bryr meg ikke om hva den indre stemmen min sier om at jeg vil sove lenger. Det er jeg som bestemmer, og derfor står jeg opp uten å krangle med meg selv om jeg skal sove fem minutter lengre eller ikke». Jeg tenkte at dette hørtes kanskje litt vel enkelt ut, men jeg MARS 2019

prøvde det likevel. Og det fungerte. Dr. Fredric Neuman har skrevet en artikkel på psychologytoday.com. Der påstår han at mange mennesker som handler på selvdestruktive måter, alt fra smånasking, røyking eller å gjentatt komme fem minutter for sent, ofte har et behov for å straffe seg selv. Han skriver også om mer alvorlige tilfeller av destruktiv adferd, hvor mennesker som allerede har gjort en feil eller et lovbrudd, fortsetter å gjøre den samme typen. Noe som kan resultere i alvorlige konsekvenser, som fengsel. Dette, sier han, finner ikke forskere noe svar på hvorfor skjer. Det er som om elendigheten har blitt en del av personligheten, og vedkommende har behov for å holde det intakt som en slags selvvalidering. Jeg mener ikke at om man velger å se alle sesongene av Game of Thrones i stedet for å lese til eksamen, eller har grandis til middag, så er det fengsel neste. Men om man gjentagende tar valg som ikke er bra for en selv i det lange løp, bør man se på hvem det egentlig er som bestemmer i forholdet mellom «jeg og meg». Ikke gidd å krangle mer med deg selv, sett inn i oppvaskmaskinen med en gang, ikke ring eksen på fylla, og stå opp og kom deg på forelesning. Så kan du kjenne hvor godt det føles når du har gjort et valg som er bra for deg.

Tekst: Beth-Kajsa Elveos

Illustrasjon: Øystein Eiksund

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

NORSKE ANMELDELSER FOR DUMMIES Vi har alle været der. Vi har alle stået i en situation, hvor vi har haft brug for et andet menneskes tanker og holdninger om noget vigtigt.

Tekst: Emil Nordhild Rønning

Vi har alle været der. Vi har alle stået i en situation, hvor vi har haft brug for et andet menneskes tanker og holdninger om noget vigtigt. Hvilken uddannelse skal jeg tage? Hvad er meningen med livet? Gin & Tonic eller Rom & Cola? Et ordenligt og ikke mindst ærligt svar kan være forskel på liv og død. Men hvis der er en beslutningsproces hvor vi sætter vores lid til et andet menneske mere end noget andet, så er det når vores overforbrugeriske sult skal stilles og vi skal købe noget! Men du er ikke helt dum, så inden du råber ”Shut up and take my money!” og febrilsk kaster penge mod PC-skærmen (hvem går i fysiske butikker i 2019?) undersøger du hvad de såkaldte ’eksperter’ siger om netop den dunjakke, paneret fisk eller snefræser du overvejer at købe. For hvad nu hvis du købte den forkerte? Hvad nu hvis den ene jakke vejer 14 gram mindre end den anden? Er den panerede fisk du plejer at købe lidt mere sej i kødet end de andre mærker? Har din perfekt fungerende snefræser – som du ikke behøver at udskifte før om 30 år – færre funktioner – som du aldrig kommer til at bruge – end dette års model? Disse alvorlige beslutninger kræver professionel hjælp. Derfor er det heldigt at vores forbrugersamfund har opfundet en hel branche med blogs, magasiner og hjemmesider der anmelder (lige)gyldige ting, og hjælper os med at fortælle

12 12

hvilke unødvendige ting vi skal købe. Men når det er et så vigtigt erhverv (samfundsøkonomien skal jo køre rundt) kan jeg ikke forstå hvordan nordmænd bliver ved med at finde sig i det. Helt almindelige og uskyldige nordmænd bliver snydt og løjet for på daglig basis. De såkaldte ’eksperter’ har nemlig ikke styr på hvad de tester – de bruger terninger for helvede! Hvor anmeldere i alle andre lande researcher, vejer, måler og tester ned til mindste detalje, for derefter at give et nøje valgt antal hjerter, stjerner, grydeskeer, flammer osv., kaster norske anmeldere en terning, skriver lidt intetsigende tekst og ler hele vejen til banken. En hel nations samfundsøkonomi baseres altså på en lille klump 6-kantet plastik med til sammen 21 øjne, hvor sandsynligheden for at slå en 6’er er ca. 16.7%. Det er så nemt at anmelde efter norske standarder at selv en dansker kan gøre det. Og det er lige præcis det jeg har gjort. Jeg har anmeldt en række ting jeg absolut ikke har nogen anelse om eller erfaring med, og sammenlignet mit resultat med anmeldelser fundet på Klikk.no. Og som Cæsar sagde inden han krydsede floden Rubicon og startede den store romerske borgerkrig: Alea iacta est – ”Terningen er kastet”.

MARS 2019

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Illustrasjon: Elisabeth Hjelle

Turtle Wax Showroom Shine Shampoo Jeg ejer ikke en bil og har ikke kørekort – derfor er bilshampoo perfekt for mig at anmelde! Resultater fra Klikk.no Resultat: 6 Miljø: 5 Brugervenlighed: 4 Pris: 5 Mine terningkast Resultat: 6 Miljø: 5 Brugervenlighed: 2 Pris: 1 Begrundelse: Min imaginære bil skinner så voldsomt at jeg har fået kontakt med rumvæsner fra fjerne galak-

ser. Shampooen har kun givet mig diarré (ingen amputationer denne gang), men for at få shampooen ud af beholderen måtte jeg åbne 4 kodelåse. Ifølge producenten skal påførelse af produktet ske med en hjemmelavet træske af russisk gran og smøring må kun ske vertikalt. Shampooen var så dyr at jeg måtte sælge min anden bil for at købe den. Stor test af læbestift Som hyppig bruger af læbestift kunne jeg ikke vente med at teste vinterens nyheder! Resultater fra Klikk.no L’Oréal Paris Color Riche: 3 Urban Decay Matte Revolution Lipstick: 5 Giorgio Armani Rouge Ecstasy: 5 MARS 2019

Mine terningkast L’Oréal Paris Color Riche: 6 Begrundelse: Wowowow! Mine læber havnede på forsiden af Rolling Stone Magazine. Urban Decay Matte Revolution Lipstick: 1 Begrundelse: Akkurat som mærket Urban Decay hentyder, er mine læber begyndt at rådne og visne bort. Kan ikke anbefales! Giorgio Armani Rouge Ecstasy: 6 Begrundelse: Efter at jeg brugte læbestiften kom et overraskende antal personer hen for at få min autograf, i troen om at jeg var Angelina Jolie.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

DØDSKJAPPE

DAGNY Hvem er du? - Æ e ho Dagny.

Hvem burde skjerpe seg? - Hele regjeringa bør skjerpe sæ.

Hvordan slutter man å være avhengig av Pepsi Max? - Æ drikk ikke så mye brus, æ drikker heller vin.

Kunne du vist loggen på telefonen din til faren din? - Næ... haha.

Kan du beskrive deg selv med 30 tegn, inkludert mellomrom? - Utropstegn, mellomrom, utropstegn, mellomrom, helt til det e 30 tegn med mellomrom. Hva provoserer deg? - Forsøpling. Hva skulle du ønske provoserte deg mer? - Forsøpling og alt som har med det å gjør. Hvor var du egentlig for 10 år siden? - Jobba på blårock i Tromsø. Beste spriten? - Gin.

HADDAWAY Who are you? - I don’t know How do I get into Berghain? - You really want to know? Well… You want to know all the secrets? No! What would you like to bring back from the 90’s? - People working together, and the tolerance we had in the 90’s. What is love? - Large testicles and beautiful breasts. What kind of person are you? - I have short patience, and I don’t

14 14

Hva er du avhengig av? - Æ e avhengig av å ha ting å gjøre... Og snus. Ananas på taco? Mangosalsa e jo godt, så æ trur ananassalsa kan være godt det og. Hva er nøkkelen til et langt og lykkelig liv? - Gjøre nokka man elske å holde på med. Hvor er nøklene til huset ditt? - Dem ligg i ei av de FÆM væskan æ har med mæ på den her turneen. Har du hørt at du ligner på Veronica Maggio? Nei, men TAKK!

tolerate stupidity. What’s the key to a long and happy life? - Communication, and accepting that your ego isn’t the only ego. What’s the key to your life? - Those things I just told you. What’s the key to a great comeback? - The trick is to only allow the press to believe that you are gone. Where are the keys to your house? - I have a remote control system from my phone, and right now my phone is in my backpack over there. MARS 2019

Describe how many concerts you have played. - On an average; never less than 90 concerts per year.

Tekst og foto: Karl Martin Biehl

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

BOY PABLO Beste sangen på vors? - Please Mr. Postman av The Carpenters. Beste sangen på Nasj? - Bombadilla the Main Level. Best på B-laget eller dårligst på A-laget? - Best på B-laget. Hva er den beste sangen du har laget? - Ehhh... Everytime. Hvorfor heter det VEKA når det varer i to uker? - Fordi at folk e rar. Hva provoserer deg? - Idiotar. Hvor var du egentlig for 10 år siden? - Eg var på skolen i femteklasse

og hadde nettopp hatt bursdag på Baluba i Bergen. Hvor var du for 24 timer siden? - Eg var i Bergen, på salsakurs. Hvordan ikke bruke for mye penger? - Gå til banken og spør ka du skal gjøre med pengene dine. Liker du sterk mat? - Ja! Jajaja. Hva er den beste gaven du har fått? - Det var kanskje den bursdagen på Baluba i Bergen. Hva er du avhengig av? - Hassje peiling. Eg e issje avhengig av noe... eller jo! Kanskje Fifa19. Oslo, Bergen, eller Volda? - Wow… Bergen.

KJARTAN LAURITZEN

gutar. Den er faen meg bra. Er fellessnapper fett? - Vettuka, eg hatar snapchat. Det er cancer.

Drømmeferie? - Bahamas uten kjønnshår. Eg må ha barbert meg på forhånd.

Kan du beskrive deg selv med 30 tegn, inkludert mellomrom? - Eg e ein veldig snill gut som har fått litt for mykje kjønnshår i det siste. Hva skulle du ønske provoserte deg mer? - Folk med mykje kjønnshår. Hvor var du for 24 timer siden? - Eg var på kino. Eg så den animasjonsfilmen om Spider-Man. Den må dekan faen meg sjå,

Liker du sterk mat? - Eg har blitt heilt avhengig av sterk mat etter at me fekk ein sånn hot-sauce frå stavanger. Assa, rævholet mitt sliter for tida.

skjerm når eg ser på porno. Hva er du avhengig av? - Utenom porno: Gaming og ejakulering – sånn som alle andre menn. Hva liker du best i hele verden? - Kjønnshår. Kan du lage maskingeværlyder med munnen din? - Pprrrrrprrrrprrr pfhh pfhhhhh pfhhh brrrrr. Og AK47 khhhhhh, nei venta prrrprrrrprprrr.

Hvem burde skjerpe seg? - Utenom rævholet mitt, burde folk med lite kjønnshår begynne å vokse ut litt.

Hva er porno? - Det er folk som ikkje har følelsar for kvarandre som filmar at dei tar kjøttet sitt inni kvarandre.

Kunne du vist loggen på telefonen din til faren din? - Ja, for eg brukar sånn svart

Hva angrer du mest på? - At eg ikkje begynte å spare kjønnshår tidligere.

MARS 2019

15 15

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

DEN STØRSTE POETEN INNENFOR RAPMUSIKKEN: PITBULL Tekst: Espen Roness

situasjonen i Øst-Europa og Midtøsten:

Rap er en forkortelse for Rhythm and Poetry. Det er nettopp dette man bør tenke på når man hører god rap-musikk. Derfor anbefaler jeg dere å slutte å høre på Eminem, Kendrick Lamar og Drake. Ingen av de er i nærheten av han det skal handle om nå. Nå skal det handle om den mest revolusjonerende og viktigste lyrikeren i vår tid. Den største poeten innenfor rapmusikken: Pitbull. Pitbull skriver så smarte tekster at anmelderne bare har gitt opp å tolke dem. De tre mest kjente albumene hans heter «Global Warming», «Planet Pit» og «Globalization». Med andre ord har Pitbull en lidenskap for hele planeten. Dette setter rappere som Karpe og Kendrick i skyggen, som kun klarer å fokusere på Oslo og Compton. I sangen «International Love» viser Pitbull stor forståelse for den vanskelige

«In Romania she pulled me to the side and told me: Pit, you can have me and my sister. In Lebanon, yeah, the women are bomb.» Her viser han, visuelt, hvor dårlig økonomi det er i Romania. Han hadde planlagt å kjøpe en dame, men det viste seg at prisen hadde gått såpass ned, at han plutselig fikk søstera med på kjøpet. Damene vil også heller bli eid av Pitbull enn å leve et fritt liv i Romania. En meget trist og vond sak. I tillegg snakker han om terroren i Libanon. Det er såpass farlig der, at damene kan vise seg å være bomber! I sangen «Don’t stop the party» tar han opp alt fra innvandring til rusproblemer: «Catch me with redone in Stockholm. Beirut, cafe getting my drink on, mole. Well all the Pretty Women hit the Hookah» Her begynner han altså å prate om Stockholm, for så å gå over til Beirut rett etterpå. Imponerende at en av verdens rikeste rappere snakker om svenske tilstander på den måten. En får virkelig innblikk i hvordan integreringen er i Svergie, når de blir satt i samme bås som Beirut! I tillegg har han med en referanse til den populære 80-talls-filMARS 2019

Illustrasjon: Elisabeth Hjelle

Illustrasjon: Øystein Eiksund

men «Pretty Woman». Filmen handler om en rik mann som blir forelsket i en prostituert, og her viser Pitbull hvordan damene har det i Beirut: De er prostituerte og driver med dop. Det er altså ingen tvil om at Pitbull bryr seg om kloden og globale problemer. Jeg vil likevel si at Pitbulls kampsak nummer én er kvinners rettigheter. I nærmest hver Pitbull-sang står det om kvinner, og hvor viktige de er for samfunnet. Man får et inntrykk av at han forstår hvordan kvinner i verden har det i dag. Dette kommer best frem i sangen «Hotel Room Service»: «Your man just left, I’m the plumber tonight. I’ll check yo pipes, oh, you the healthy type. Well, here goes some egg whites.» Pitbull vil altså alltid hjelpe damer som har blitt forlatt av mannen sin. Pitbull stiller opp både som rørlegger og kokk. Og er det noe jeg tror Pitbull vil at vi skal få ut av å høre på sangene hans, så er det å respektere og hjelpe kvinner. Ingen annen rapper har skrevet om det samme som ham. Derfor vil jeg si at Pitbull er en revolusjonerende poet.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

KVALITET ET KJÆRLIGHEDSBREV TIL MUSIK Tekst: Emil Nordhild Rønning

Åh Musik. Tilgiv mig for jeg har forrådt dig. Tilgiv mig for jeg har glemt dig og været dig utro, for jeg har forbrugt dig og misbrugt dig hjerneløst, og for jeg har tilbedt andre, laverestående guder. Jeg plejede at være besat af dig. Én kunstner i flere måneder. Album efter album blev fortæret og jeg ville have mere. Det startede uskyldigt med Foo Fighters albummet ’In Your Honour’ – den første CD købt for egne penge. Det eskalerede hurtigt, og progressionen fra Foo Fighters til Opeth og Behemoth gik hurtigt. Håret blev langt, band-patches blev syet på den afklippede denimjakke, og gik der mere end nogle uger mellem livekoncert fik jeg abstinenser. Senere blev håret klippet og min smag for dig udviklede sig, men min kærlighed forblev den samme.

Illustrasjon: Øystein Eiksund

Podcasts stjal mig fra dig. Laura Cannells melankolske midI min higen efter viden, indsigt og delalderinspirerede violinstykker, tiltrængt selskab fra andre mennesk- Hubbabubbaklubbs livsbekræftende er, søgte jeg mod podcasts. The Tim baleariske rytmer, Toshio Matsuura Ferriss Show lærte mig om psykedel- Groups genresmeltende og dansable iske stoffer, morgenrutiner, life hacks fusionsjazz, Kenton Slash Demons og hvordan mørke, men “Jeg har været dig utro, men jeg man kommelodiske mer ud af er tilbage hvis du vil have mig” tech-house, et forfatterNine Inch sammenbrud. Blister Podcast lærte Nails fandenivoldske industriale rock, mig om hvad rocker og camber gør Nils Frahms blide og drømmefremfor et par skis egenskaber i puddersne kaldende klaverkompositioner. og hvorfor elasticitet er vigtig for en Jeg har været dig utro, men jeg er tilskibindings sikkerhed. College Info bage hvis du vil have mig. Geek lærte mig om målsætninger, Podcasts lærer mig om ting. Du lærer overspringshandlinger og hvordan jeg mig om mig selv. Du fortæller mig får et A i eksamen. The Kevin Rose det ikke direkte, men du fortæller Show lærte mig om biohacking, opti- mine følelser hvad de har svært ved male måder at faste på og hvordan det at udtrykke. tilsyneladende bidrager til et længere og sundere liv. Alt kan og skal optim- Misforstå mig ret; jeg lyttede til dig i eres. al den tid, men jeg lyttede ikke rigtigt til hvad du sagde. Når du taler til mig Det var en venindes henslængte be- gennem pladespilleren, stereoanlægmærkning om Bremer/McCoy der fik get og hovedtelefonerne forsvinder alt mig på rette spor. Bare klaver, kontra- andet. Du stråler sådan når du er forbas og rumklang. Sjældent enklere. rest i billedet, men vi har en tendens Sjældent smukkere. Der var noget ved til at gemme dig i baggrunden. den side af dig der dulmede mit mis- Skæbnens ironi er dog ikke gemt helt forståede, negligerede og vrede indre af vejen, for jeg ved at jeg kommer til barn. Du er der når min sjæl skriger at være dig utro i fremtiden, mange mest. Nogle gange skriger du med gange endda. Men jeg ved at du igen mig, andre ganger nynner du vugge- vil tilgive mig. viser til mig. Du lader mig være alene når jeg vil være alene, og holder mig Så hør mig nu; Apollo, Brage, Sarmed selskab når jeg trænger det mest. aswati, Benzaiten, Kui, Hathor og Du dømmer ikke. alle dine andre guddommelige skikkelser. Endnu engang knæler jeg ved Jeg elsker dig, musik. Jeg elsker alle dit melodiøse alter, og endnu engang dine former, sider og personligheder; giver jeg mig selv til dig. MARS 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

B o k a n m e l d e l s e

Kan jeg bli med deg hjem

Kan jeg bli med deg hjem er en novellesamling, hvor Tekst: leseren får et innKristine Lerdahl blikk i historiene Illustrasjon: til ni ulike menKaroline Grønvik nesker. Aubert beskriver et liv preget av skam, overtramp, skamløshet – og hvordan vi som mennesker forholder oss til sider av selvet vi ikke vil anerkjenne at eksisterer. Gjennom de ni fortellingene møter vi mennesker som trår feil, tar moralsk forkastelige valg, ødelegger for seg selv og de rundt seg. Mennesker som skammer seg over valgene de tar, men må møte seg selv i 18

døra og ta konsekvensene, selv om det ødelegger dem helt. Kan jeg bli med deg hjem er skrevet enkelt, rett frem, men likevel detaljert og vakkert. Boken har blitt min redning gjennom kjærlighetssorg, krangler, kriser og tunge regnværsdager. Jeg tror det er lett å føle at man er det eneste mennesket på jorden som gjør utilgivelige feil, og for min del har det alltid vært en slags trøst i å lese om andres vonde perioder. Selv om menneskene i boken ikke er ekte, er situasjonene og følelsene de opplever virkeligheten for mange, og det er det jeg liker så godt med akkurat denne novellesamlinMARS 2019

av Marie Aubert

gen. Den lar meg se versjonen av pappaen som blir så sint at han i et øyeblikks raseri slår datteren sin. Jeg blir rasende på dette voksne mennesket som gjør dette mot datteren sin, samtidig som jeg har medlidenhet med det såre i avvisningen han opplever fra sitt eget barn, sitt eget blod. Sorgen og frustrasjonen hos en far som prøver sitt beste, men som aldri er like bra som mamma. Novellene etterlater meg helt tom og samtidig fylt til randen, på en måte bare Marie Aubert kan.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

UKESHANDEL TIL 300 KR Spis billig, godt og sunt, og få råd til et par ekstra øl på Rokken.

Tekst: Helena Heimer Rognstad

Illustrasjon: Frid-Elin Sandmo Johansen

Dette tenker jeg du allerede har i hus: hvitløk, løk, soyasaus, olje, salt, pepper og kanel. Kanskje litt chili også, hvis du er helt gærn. Frokost Havregrøt med blåbær og banan Havregryn 21kr Banan x3 12kr Frosne blåbær 19kr Kanel Eller Rundstykker med hjemmelagd hummus Grove minibaguetter 9kr Kikerter x2 16 kr Hvitløk Olje Salt Pepper Lunsj Spis rester fra gårsdagens middag eller ta deg et rundstykke. Middag 1 Full wok Fullkornsnudler 11kr Sopp 8kr Brokkoli 10kr Squash 18kr Hvitløk

Løk Chili Soyasaus

Hvitløk Soyasaus Middagsris 17kr

Middag 2 En fet(a) pasta Fullkornspasta 20kr Hakkede tomater 5kr 1/3 av squashen 1/2 soppen Fetablokk 25kr

Middag 5 En hvit jentes bakte søtpotet Søtpotet 9kr Salt Pepper Olje

Middag 3 En klin-kokos (melk) suppe Kokosmelk 12kr Søtpotet 11kr Gulrøtter 15kr

Som topping: 1/3 av squashen 1/2 av brokkolien Resten av grønnkålen Resten av fetaosten

Som topping: 1/3 av fetaosten Grønnkål 20kr Middag 4 Deilig-Dahl Røde linser 12kr Kokosmelk 12kr Tomat 3kr Tikka Masala Spice Mix 18kr Løk

MARS 2019

Jeg hører allerede ramaskrikene, kjære kjøttetere, men altså ta og så kjøp deg den kyllingpakken da. Kyllingkjøttdeig fra First Price koster vel 20kr.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

GUTTAKLEM Tekst: Kristine Lerdahl

Foto: Henrik Røyne

Gjennom hele oppveksten har jeg misunnet storebroren min for det uanstrengte vennskapet han hadde med kompisene. Det virket som alt de trengte var en fotball eller en PlayStation, så var vennskapet satt. DESEMBER 2018

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR For å henge med i jentegjengen ble jeg nødt til å stikke meg selv i øyet med en tykk maskarastav gjentatte ganger. Fotball og PlayStation høres kanskje ut som det bedre alternativet, men jeg tror de traumatiske sminkeprøvene, hårflettingen og kyssekursene gjorde det trygt for oss jenter å uttrykke seg fysisk, noe som har vært en stor fordel senere i livet. Selv om vi også spilte fotball i friminuttene, tviler jeg på at gutta snek seg bak gymsalen, heiv på maskara og klemte i smug.

kinnet, og opplevelsen står fortsatt høyt oppe på listen over de ti mest pinlige hendelsene i mitt liv. Selv om klemming mellom gutter kan virke både vondt og vanskelig til tider, har jeg hørt kompiser si ting som: «Det er ikke det samme å klemme noen av det motsatte kjønn. En klem med en annen gutt er liksom en helt egen følelse, et spesielt øyeblikk, på en måte». For meg høres det ut som om guttaklemmen er mannens svar på kvinnens multiorgasme – en vanlig orgasme er digg det og, men sistnevnte er bare enda litt bedre. Og på samme måte som mange menn går gjennom livet uten å oppleve gleden av multiorgasme, lurer jeg på om vi jenter går glipp av noe ved å aldri oppleve en ordentlig guttaklem? Vi vet alle at fredagstacoen smaker bedre etter at du har vært på trening, er det mulig at guttaklemmen føles så spesiell nettopp fordi man først har manøvrert seg gjennom et minefelt av sosiale koder? Litt som den samme mestringsfølelsen et kjærestepar får etter å ha overlevd sin første tur på IKEA. Begge parter har på et eller annet vis lest alle signaler rett, unngått pinlige håndtrykk og sammen skapt et øyeblikk, hvor klemmen føles både naturlig og ektefølt. Kan guttaklemmen være selve klimakset i vennskapet, en utløsning av tillit, kjærlighet og mestring? Kanskje skjer det en kjemisk reaksjon i hjernen når testosteron møter testosteron i en guttaklem? Her har forskningen uten tvil en jobb å gjøre!

«no homo da, kis»

Kanskje burde de ha gjort det? Ser man på det anstrengte forholdet mange menn har til klemming i dag, er det godt mulig tolvåringene burde ha prioritert kos i smug, fremfor smugrøyking. Det virker som enkelte av guttene ville foretrukket en runde smertefull intimvoksing, fremfor å gi en klem til en av samme kjønn. Likevel hevder andre at en klem mellom to menn er en unik opplevelse – bedre enn å klemme på det motsatte kjønn til og med. Hvordan kan det ha seg at enkelte syns at klemming er topp stemning, mens andre ville foretrukket lemlestelse av eget kjønnsorgan? Til tross for mine knappe 21 år på denne planeten har jeg datet ‘my fair share’ av gutter: Alt fra svensken med halsbåndfetisj, til trønderen som stadig vekk refererte til «dæm gigantiske gønsa» sine. Jeg har med andre ord datet litt av hvert. En ting hadde de derimot til felles: Alle elsket de å kose. Så hvorfor er guttaklemmen da så komplisert? Fra mine dager på ungdomsskolen husker jeg godt utsagnet «no homo da, kis», og den litt usikre latteren som ofte fulgte en fysisk gest mellom to gutter. Kan det være at frykten for å bli misforstått gjør at mange menn vegrer seg for å gå inn for en solid guttaklem? Sosiale kodekser er for de fleste av oss like enkle å løse som en Rubiks kube, og sjansen for at klemmen ender i den klassiske «tre-forskjellige-kleine-håndtrykk», er real. Avvisning er brutalt i alle situasjoner, men kanskje ekstra ubehagelig når fyren du trodde var kompisen din svarer på klemmen med en ett klapp på skuldra og et litt brydd smil. Selv har jeg optimistisk gått inn for et kyss i beruset tilstand, hvorpå motparten høflig kysset meg på

Selv er jeg hverken relasjonsterapeut, nevrolog eller synsk – og guttaklemmen er for meg like mystisk som Spanx er for menn. Usikkerhet, sosiale kodekser – muligens et litt anstreng forhold til fysisk kontakt og følelser generelt – gjør en aktivitet som klemming til en komplisert affære. En million faktorer spiller inn i minuttene som leder opp til en potensiell klem, og sjansen for å dumme seg ut i prosessen er høy. Men, som alt annet i livet, er det sånn at den som intet våger intet vinner – og belønningen virker verdt strevet i seg selv. Hva det å gå glipp av noe angår – og selv om guttaklemmen høres ut som en utrolig digg opplevelse – velger jeg multiorgasmen, any day!

MARS 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURI

Rant fra en moderne mann: NB: Verken Peikestokken eller forfatteren av denne teksten ønsker å skade noen som helst. Dette er humor. Okay, hør her, din lille dritt. Det er mange ting ved datingkulturen i dagens samfunn, hvis du i det hele tatt kan kalle det dere gjør i dag for dating, som irriterer meg. En av de tingene som kanskje irriterer meg mest, er ghosting. Ja, jeg snakker til deg, du som har reservert en billett på ”førsteklasse” til helvete. Se for deg at du dater en person en liten stund. Alt er fryd og gammen. Men plutselig så hører du ikke noe mer fra denne personen. Kommunikasjonen dere i mellom forsvinner fortere enn en mann som rømmer fra et krav om barnebidrag. Det er triveligere å pisse i motvind. Hvorfor sier du det ikke bare som det er? Hvorfor er du ikke voksen nok til å sende den ene meldinga hvor du forklarer din mangel på moralske fibre? Det skal sies, av og til kan det jo være fristende å ghoste noen. Klart, hvis du har hjernekapasiteten til et lemen, kombinert med personligheten til en brennmanet, kan det jo selvsagt friste å kutte all kommunikasjon, og håpe at motparten tar hintet. Det er jo litt av greia med hele konseptet. En passiv-aggressiv måte å avslutte relasjonen på. Du gjør det selvsagt ikke med h*n du har datet fast i to år, men personen du kun har tatt en øl med på den lokale puben, og deretter en ‘kjapp

en’ på dass rett etterpå, er det jo veldig fristende å ghoste. Likevel, er det så jævla ille for deg å skrive denne ene meldinga og si at du faktisk ikke er interesser t?

Tekst: Fredrik Bakke

Illustrasjon: Michelle Donkor

der å prate om sex og alle mulige stillinger dere gjorde i helga med all mulige personer, men det å prate om noe ekte er verre. Verden går til helvete. Jeg blir ikke med, for faen. Du ødelegger liv, men det er jo det som er målet ditt. Du tar på deg skoene om morgenen, går ut døra og leter etter mennesker å skade psykisk.

Hvis du nå sitter her og vurderer å ghoste din nyeste erobring, kjør en kaktus opp i analen. Ambivalensen kryper kanskje innpå deg, du sliter med å finne ut nettopp hvordan du skal «dumpe» personen. Skal du ta den jævla meldinga og si at du ikke gidMen, der mer? Eller bare håpe at h*n du elsker jo å gi folk håp for tar hintet? Vri kaktusen en ekstra deretter å suge livskraften ut av runde rundt! Jeg driter i om det er dem. vanskelig for deg. Vær så snill og oppfør deg som jeg ville gjort. Hele konseptet med ghosting har røtter i datingkulturen idag. Nei, Din måte å avslutte forhold på er stryk det. Det har røtter i hvordan definisjonen på dumhet. Den som folk i dag relaterer til hverandre. In- blir ghostet kommer over det; du gen dater lenger. Sveip høyre, ta en derimot, sliter for livet. Det finkjapp en, start på nes et eget hjørne ”Vri kaktusen en nytt. Ingen prater i helvete reservert om ting lenger i ditt navn, du som heller, og selv om har karismaen til et det er en helt anrunde rundt!” punktert bildekk, nen diskusjon, så du kommer til å er det jo her problemet ligger. Dere passe perfekt inn. har ingen hemninger når det gjelMARS 2019

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

BURNING TOES TOASTY MARSHMALLOWS Text: Kathleen Farmer

One of the first questions I get asked when people find out I’m from Australia is: “So how are you finding the weather? I bet it’s different to what you’re used to.” My response is usually along the lines of “I find the cold so nice, especially compared with back home, where it is currently about 30 degrees with 60%-70% humidity.” “Humidity?”, is generally the response I get back. See when most people think of Australia they think: “Wow its really hot right?”. That would be great. But in reality, living near the Tropic of Capricorn kind of sucks. We don’t get dry heat, we get humid heat. A lot of people don’t get what humidity is, so I usually have to explain it. I found some synonyms for it: oppressive, airless, close, suffocating, soupy, stifling, sultry, sticky, stuffy, steamy, clammy, fuggy, muggy, heavy. Like a Turkish bath, like a sauna. All of those do a really good job of describing Queensland Summer, where I am from. So, in comparison, the cold and the snow is

fantastic and gives me a never-ending smile. It is so different from where I grew up and currently live, that I just can’t help but have a childish glee when I see my breath outside in the cold, especially during the day, because that never happens at home. I’ll admit right now I would rather be dealing with the weather here in Volda than the weather back home. The summer there has gone through 3-4 heat waves and I don’t mean the heat waves you have here in Europe. I mean the ones where records are broken by the top temperature reaching 46.6 Degrees, this happened on the 24th of January in Adelaide, South Australia. Australia is a conundrum sometimes. At the moment, while Brisbane, where I am from, is sitting at about a maximum temperature of 33 degrees, Townsville, which is higher up in Queensland is flooding, due to having 200mm in four hours and back-to-

back storms over a couple of days. This has now given the earth a chance to absorb the water, instead of letting it evaporate. Meanwhile, in Tasmania 90,000 hectares of land was laid to ash because of a bushfire. Some people wonder how we handle the heat. Only with easy fans, air conditioners, pools or water bomb fights. Well, what’s your winter like, you might ask.. I can give you an idea that you can relate to. Winter in Queensland is like summer here in Volda, except you generally won’t see us in just t-shirts and shorts. We’ll sit there and say how cold it is while being rugged up in jeans, long sleeve T-shirts, jumpers and maybe a beanie and gloves. I know we are wussies when it comes to the cold.

Photo: Hanna Thevik

Photo: Sim

en Gald

MARS 2019

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

JAM Peaceful was the scene in the village square, Merchants cheerfully sold their wares, Families strolled in the park, Business was good for the jam company of St Clark, When, loaded with jam from the cellar he held, “Hold the door!” a young voice suddenly yelled, And even though he knew the source of it, Even though he knew the boy to be mischievous, Even as he saw Pixie Puck with a box of his, Very best batch of jam, He in a fluster got jammed, In the cellar door, Falling to the floor, Holding the door open, For Pixie Puck with his loot to jump over him, And flee merrily away, Laughing at the expression on St Clark’s face. The children sung the tale many times over, While their mothers’ fresh jam tarts were stolen,

Text & Illustration: Georgia Player

By the mischievous Pixie Puck, Whose most frequent victim, Was the jam merchant, For Puck loved ruby red jam, So he stole it time and time again. St Clark, often ruby red in rage, Had set traps - with which Puck would play, staying to snack on jam all day. St Clark tried to hide, Above his bed his supply. The trap door he watched from his bed, With the key around his neck, Confident, but awoken soon with dread, To see the key Puck had already grabbed, As he was very nearly hanged, As Puck dangled from the loft, The string not being very strong, St Clark landed with a plonk, On his hard bedroom floor,

MARS 2019

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Puck laughed as he sat, With a pot of ruby red jam in his lap, As St Clark’s face turned red, (Again), This for St Clark had now gotton out of hand, He decided on a more gruesome plan. He set a new trap for the Pixie, A ruby red jar where he would see it. Which delighted at, Puck dug in, Soon to be set spluttering. Through the mushy contents, Puck soon discovered, “The heart of a pig! Then I have been tricked!” Angry, Puck was no longer the fun pixie. He decided not to forgive, Choosing to curse St Clark’s village, “Mist and shadow, Clouds and shade, All shall fade, All shall fade.” In a snap of lightning, Carried by a black wind, The dust of mummies, From the tombs of the cemetery, Rose up and blocked all the light, Turned all air to thick oppressive cloud, And imprisoned, The village, In darkness. The villagers were of course panicked, They did not know what to make of it, Surely young darling Puck, Who despite his mischief they loved, Had had no part in this. To find out and for solution, They asked a man with an honest constitution. Puck’s anger and their plight, He would set to right. Upon coming across the young lad, Looking so tragically sad, The honest man said, “Stop this,”

Which caused Puck to fly into such a fit, That though Puck a child, The man suggested a trial, Which if losing Puck must purge, His poor neighbours, Of his horrible curse. Puck refused, saying, “If we did it your way, You’d win. We’re not doing it your way. You know not the full story, You would not follow through with the justice, That copycat Clark must face. When I was a yearling, He stole my father’s earnings, Dooming his last wish, To see me established, With a steady income of jam, Which papa knew I loved - such was the man, He wanted my happiness, Pixie Puck to have his own business.”

The honest man much moved by this tale, Of the misfortune of a meer child, Offered him aid if only first, He would lift his hateful curse. Puck, agreeing with delight, Spoke these healing words into his manufactured night, “Home is behind, The world ahead, And there are many paths to tread, Through shadows to the edge of night, Until the stars are all alight.” With a scream of fright, The dust was dispatched back to the grave and the dirt to the ground, And the emerging villagers found, The black sky of night, Lit by gleaming starlight, A world so peaceful, That after rejoicing they slept till, The next night of the next day, When they awoke again, And entreated Puck to stay, As commander-in-chief, Of St Clark’s jam company.

MARS 2019

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

My Pilgrimage to Santiago de Compostela Text: Monika Motanová

Illustration: Frid-Elin Sandmo Johansen

It was that time of year, when we all dream of teleporting ourselves somewhere far away so we won’t have to deal with the “school stuff”. It was the winter exam period and, naturally, I was working hard making summer plans, instead of studying. “Would you walk to Santiago de Compostela with me?“, I wrote to my friend Nikča, in one of my procrastination breaks. “Yes, absolutely!”, she replied almost immediately. And just like that, it was set, we were flying to Porto this summer, and we were going to walk over 165 km to Santiago. If you have ever thought that packing with a 20 kg limit when going on holiday is tough, try packing all your stuff in one backpack. And remember the lovely laws of physics - with every walked kilometre, every kilogram just gets heavier and heavier. I tried my hardest to reduce necessary stuff and still ended up with over 8,6 kg of stuff. However, as you get used to a walking routine, you get fitter and your body becomes accustomed to the weight. So, worries aside, you can do it, even without any training. Every morning we would have about 20 km ahead of us, so we usually started around 8, fuelled with fruits and chocolate bars in the morning, and pastry with Jamón Curado (delicious 1 euro ham) at noon. Pilgrims stop in one of the many restaurants along the way to taste the pilgrim’s menu, well not us, we were poor students. Still, we would enjoy walking a lot and didn’t even get lost once, although, that was not due to our faultless orientation sense, but due to the f lawless marking. I’m quite a sociable person, so I didn’t want to go on the pilgrimage all by myself, because then I wouldn’t have anyone with me whom I could share the joy or the tough moments. Soon, every day we would run (well, walk) into many

other pilgrims, and we got to talk with people all around the world. We also met a group of students, who started walking solo but created a group along the way. So, if you share my former worries of not having anyone to go with, I can assure you, you won’t have any problems finding fellow pilgrims on the way. On the penultimate day of our pilgrimage, we decided to walk a bit more than usual so that the day after we would arrive at Santiago de Compostela earlier and full of energy. Well, that was the original plan... When we were on our 25th km, Nikča asked suggestively: “Why don’t we walk all the way to Santiago today?” It would mean walking

MARS 2019

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

over 45 km that day, which didn’t seem reasonable, and not knowing where we would accommodate ourselves upon arriving late in the evening. But Nikča knew how much I enjoy challenges, so she tirelessly kept talking about it, until it turned from a joke into a plan. We did it! At 10 pm, we arrived at the Cathedral in Santiago. Taking photos there was a must, but honestly, I was so tired that I didn’t even have the energy to celebrate the achievement, instead, I was getting gradually worried as the sky darkened, and we still had no place to sleep that night. Not gonna deny, my voice must have sounded truly desperate when I was asking every person with the appearance of a pilgrim where they are staying and if there were any available places left. With each negative answer (turned out the city was fully booked in the summer months) I was resolving to sleep on a carry mat in front of the Cathedral. It might have actually been the desperate tone of voice that saved us. Two older ladies from England, who, unlike us, spoke Spanish, decided to help us find a place at a hostel, just a few dozen meters away from the main square. There was a reason why there were still room. Firstly, you couldn’t really tell it was a hostel from outside, there was just a tiny sign in Spanish, easy to overlook. And then the owner, who turned out to be a very old man, had clearly, I dare to say, kept all the rooms unchanged since the day he moved in. They were equipped with some of the oldest furniture I´ve ever seen. But frankly, could I really care, after walking over 45 km that day? No. So I just laid on the bed and soon fell asleep with the feeling of achievement and happiness. We had done it, and it was one of the best experiences of my life! Did I motivate you to go experience this yourself? I would love to think so. Well anyways, if you want to know more or get some advice regarding the pilgrimage, feel free to contact me via Facebook.

MARS 2019

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

VSI TAR RENGJØRINGSGREP

Skittens treningsrom

Christian Christiansen, leder av VSI, har stilt opp til intervju om rengjøringen på styrkerommet deres. Han forteller at de er avhengige av å få feedback fra medlemmene sine, og tar nå grep etter negative tilbakemeldinger.

Ved skolestart er det mange studenter som orienterer seg om hvor man kan trene. I Volda står valget mellom Stamina, Sprek365 og styrkerommet til Volda Studentidrettslag (VSI). I utgangspunktet er det store forskjeller, både i pris og tilbud. Stamina varierer litt i pris ut ifra hva du ønsker i abonnementet ditt, og har et bredt tilbud av forskjellige gruppetimer – alt fra yoga til sykkelintervaller. Sprek365 er noe rimeligere og har dessuten et døgnåpent treningssenter. VSI har det rimeligste tilbudet, der studentene kan benytte seg av apparatene i styrkerommet samt idrettshallen. Det som også viser seg å være en vesentlig forskjell, er renslighet og rengjøringsrutiner på treningsrommene. På VSI ser det, uheldigvis, ut til at det ikke er så gode rutiner på nettopp

dette – rengjøring. Hvordan kan dette bli bedre?

ten; tarmbakterier, gule stafylokokker (infiserer sår) og andre smittebakterier.

Økt risiko for smitte Før vi tok fatt på saken forhørte jeg meg med andre studenter som trener på VSI. Tilbakemeldingene var jevnt over like. Man får det man betaler for, og kan ikke forvente stort mer enn det.

Styreleder Christiansen forteller at han ikke har hørt stort om problemet. — Styret har forskjellige ukeplaner fra uke til uke med forelesninger og andre formål, men vi prøver så godt vi kan for å opprettholde gode rengjøringsrutiner på styrkerommet, forklarer VSI-lederen. Han ber ellers om tilbakemeldinger og tips slik at tilbudet kan bli bedre. Det er derimot vanskelig å ta tak i noe når man ikke hører fra medlemmene.

Det som dog var oppsiktsvekkende var å høre at det verken var antibakterielle midler eller tørkepapir tilgjengelig for å vaske apparatene. Ikke bare er det urenslig, det er direkte uhygienisk. Der det er fuktig trives bakteriene best, som for eksempel på treningsmatter og spinningssykler. Gjør man ikke rent etter seg her, er sjansen stor for å møte på bakterier du helst ville vært foru-

MARS 2019

Hvordan kan dere skape dialog mellom styret og medlemmene slik at man kan komme med tilbakemeldinger?

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT Tidligere har vi sendt ut korte spørreundersøkelser og meldinger på Facebook. På den måten får vi tatt direkte kontakt med medlemmene. Likevel mener han det er viktig at medlemmene også tar ansvar selv. — Hvis man er i en butikk og det er noe man savner eller er misfornøyd med, så henvender man seg jo direkte til butikken for å løse det. Sånn ønsker vi også å ha det, fortsetter Christiansen. Føles ut som gymmen hjemme Vi ønsket å finne ut hvor (u)hygienisk det faktisk var på VSI. Basert på en kort undersøkelse gjort på forhånd, viste det seg nemlig at det var flere studenter som hadde merket at det ikke var skinnende rent på loftet til VSI. Da Peikestokken ankom var forholdene som forventet. Det var møkkete. «Vennligst rydd opp etter deg når du er ferdig», står på samtlige av veggene til gymmen. Ryddig var det jo tross alt, og apparatene utgjorde absolutt et fullverdig treningsrom, men utover det føltes det skittent. Mens jeg titter rundt, som Marte Spurkland i Helsekontrollen, kommer jeg i snakk med et av medlemmene.

Barnes legger likevel til at det hadde vært fint med antibakteriell. På den måten signaliseres det at man skal vaske etter seg, og det forhindrer selvfølgelig også smitte av sykdommer. Antibak’ skal på plass Det er ingen tvil om at lederen av VSI ønsker bedre kontakt med medlemmene sine. Christiansen forsikrer at de selvfølgelig skal ta tak i det som kan gjøres noe med. — Hvis medlemmene har ønsker eller klager, så er det bare å komme til oss. Har vi en sjanse til å gjøre noe med det, så gagner det begge parter. Fokuset ligger derfor nå på å oppgradere utstyret, slik at folk får lyst til å trene der. Det har vi gjort nå, med omtrent 300.000kr. Han forklarer videre at styret også har begrensninger. Enkelte ting blir vanskelig for oss, men vi gjør så godt vi kan. Nå har vi blant annet fått nye kettlebells, som har vært etterspurt. Hvor begrenset er dere med å sette ut antibak-flasker?

Jeg trives veldig godt her. Det føles ut som gymmen hjemme, noe som er veldig fint, sier britiske Sam Barnes, mens han spinner som Thor Hushovd på sykkelen.

— Det skal vi selvfølgelig klare, og det bør være på plass innen få dager. Sånne type ting kan vi gjøre noe med raskt, så lenge vi får tilbakemeldinger på det, flirer Christiansen.

Hva tenker du om rengjøringen her? Han forklarer at han vanligvis pleier å ta med eget håndkle, men at det hadde vært fint om det var tørkepapir her hvis man skulle glemt det hjemme, slik at man kan vaske over apparatene etter bruk. — Vi kan ikke forvente mye for det vi betaler, så jeg er fornøyd med hvordan det er her nå.

Redaksjonelt notat: Vi har fått beskjed om at mail er sendt ut til de ansvarlige. Antibak’ og tørkeruller burde derfor snart være å se i styrkerommet.

Tekst: Andrea Joner Tuft

Foto: Henrik Røyne

DESEMBER 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTS

Er du en av de som ikke trives på treningsstudio? For mange kan treningsstudio bli veldig dyrt, og ofte kan det virke skummelt å trene på et studio der det er mange øyne som ser deg. Nå som det er vinter kan det i tillegg fort bli vanskelig å være kreativ med trening ute. Her får du derfor noen hete tips om hvordan du kan klemme inn noen alternative treningsøkter ute - som både er gratis og gøy.

30 30

MARS 2019

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Tekst: Håkon Haugen

Vanskelighetsgrad: Lett

Tekst: Jonas Karlsen

Illustrasjon: Øystein Eiksund

Denne økta er for deg som har lyst på litt ekstra aktivitet i hverdagen, uten at det varer for lenge og blir for tungt. Her er det to forskjellige øvelser som kan utføres etter hverandre, eller hver for seg.

og kjernemuskulaturen trenes godt. Har du derimot ikke noen innkjørsel er det bare å være kreativ. Kanskje det eldre paret som bor i nabohuset trenger måkehjelp, og belønner med boller og brus.

Den første øvelsen er rett og slett å måke innkjørselen sin. Dette høres kanskje veldig enkelt ut, men det kan være en tung jobb. Vinteren er kald, og det snør ofte mye. Da er det essensielt å måke innkjørselen, enten for å få ut bilen, eller bare ha en sti for å gå ut av huset. Ved å måke snø bruker du store deler av overkroppen

Det andre forslaget til en kort, men god og moro økt, er rett og slett å bygge en snøhule. Her bruker du mye av overkroppen, man kjenner det i armene når man spar. Når du er ferdig med å bygge er det bare å fyre opp en kopp varm sjokolade, og dekorere med noen telys. Da får du en perfekt slutt på økta.

Vanskelighetsgrad: Middels/vanskelig Sunnmøres eventyrlige landskap og alpine topper har lokket friluftsinteresserte studenter til bygda i årevis. Derimot må du ikke eie en Norrønabukse eller «randoski» for å kunne bruke naturen som gymsal? Vinteren i Volda er spesielt vakker, og det er utallige muligheter til flotte turer i naturen, også for de som ikke studerer friluftsliv.

graden hakket høyere kan du ta med ski, for å kunne dra noen deilige svinger på vei nedover igjen.

Den andre øvelsen er ikke til å komme utenom som nordmann. Er du også født med ski på beina, er det på med votter og luer, sokker og skjerf, og så bærer det av sted til langrennsløypa. Et anbefalt sted å gå er ved Volda skisenter, Reset. Her finner du flere oppkjørte løyper Den første øvelsen er å finne deg et utsiktspunkt, og sik- der du kan gå både klassisk og skøyte-stil. En tur på lante mot en tur dit. Du trenger ikke å bestige topper for å grenn er god trening for kjernemuskulaturen. I tillegg kunne legge ut bilde på Instagram. Noen ganger er det er det lett å regulere vanskelighetsgraden i forhold til nok å bare gå halvveis. Likevel finnes det en topp som er valg av løype, teknikk og intensitet. overkommelig for alle. Turen til Melshornet via Dinglevatnet en kort og slak tur. Her følger du grusveien opp Hvis du ikke er fan av langrenn finnes det også flotte til Dinglevatnet, og tar deretter stien til topps. Turen bakker for alpint. Volda har hele syv anlegg under 1,5 serverer spektakulær utsikt over Volda og Ørsta, som time unna. ikke kan sammenlignes med andre utsiktspunkt i gåavstand fra Volda sentrum. Hvis du vil ta vanskelighets-

Håper disse øvelsene kan være motivasjon til å bruke naturen for det den er verdt. Det er absolutt mulig å trene utendørs på vinteren. Ta med deg Kvikklunsj og appelsin. God tur!

MARS 2019

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Ble inspirert av en bok til å sove ute i seks måneder Tekst: Viktoria Hellem-Hansen Foto: Kishore Gajendra

Kishore Gajendra ønsket å bo i en hytte ute i naturen i ett år. Her deler han sin erfaring, og gir tips til andre som ønsker å gjøre det samme. Langt oppe på fjellet i Volda bodde Kishore Gajendra i stille omgivelser, uten tilgang på strøm, bad eller dusj. Han ønsket å oppleve norsk friluftsliv. Med kun en ovn han kunne lage mat med, valgte han i seks måneder, fra mai til oktober i 2017, å oppleve noe få mennesker velger å gjøre.

Derimot var det ikke like stor utfordring i Norge: –Det er nesten det samme som i India, men det er litt mer spesielt her. Vi hadde tilgang til en fantastisk natur med skog, fjell og sjø, men også mange farlige insekter og dyr. Her er det ingenting som er farlig utenom kaldt vær, forteller Gajendra.

–Konseptet friluftsliv er et særnorsk fenomen. Ordet Hentet inspirasjon fra en bok «friluftsliv» finnes ikke på andre språk, sier han. Kishore ønsket å studere friluftsliv, men valgte heller å ta mastergrad i journalistikk. Han hadde derfor et sterkt Friluftsliventusiasten kommer fra Bangalore i India og ønske om å oppleve norsk natur. Inspirasjonen til å bo har bodd i Volda siden høsten 2016. Han har derimot ute på en hytte i flere måneder kom derimot fra en bok. erfaring med å bo utendørs. Da han var yngre gikk han Boken Walden handler om forfatteren Henry David på en yogaskole hvor de måtte kombinere yoga med å Thoreau, som bygde en hytte og bodde der i to år. Han sove ute. anbefaler den til andre som ønsker å gjøre det samme. –Vi bodde i skogen og hadde nesten ingenting. Vi hadde –Jeg leste den og tenkte at dette var noe jeg også ville telt, men vi måtte lære hva slags mat vi kunne spise og gjøre. Boken inneholder romantiske tanker om opplevhva som var trygt. elsen av naturen, men også hvordan det er å bo i en hytte: Det økonomiske, og hvordan det oppleves psykisk. Det er viktig å være klar over hva som skjer i hodet når du bor alene ute. Men selv om Kishore var inspirert av Thorueau, som lagde hytta selv, har han ikke gjort det på egenhånd. Det var en tidligere student som reiste hytta for et par år siden. Men han bodde der et helt år. Det var også målet til Kishore: –Målet mitt var også ett år, men det ble for kaldt utover høsten. I tillegg var det vanskelig å kombinere jobb, skole og sosiale hendelser. Hvis jeg kun hadde skole kunne det gått greit, men jeg måtte jobbe i tillegg. Meditasjon og tid for refleksjon Savnet for sosiale hendelser var derimot ikke det største problemet, forteller han. –Det var deilig å gå opp og være der alene. Det var fre 32

MARS 2019

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

delig og en veldig spesiell følelse. Du bør ha tilknytning til naturen for å nyte det.

Han er usikker på om han vil gjøre det igjen, men er uansett fornøyd med hva han fikk oppleve.

En stor del av livet til Gajendra er yoga, og på fritiden –Du får et annet inntrykk av natur, og når det var helt underviser han fire kurs på Sunnmøre. mørkt ble det utrolig vakkert. Det var en fantastisk ut–Det var en fantastisk plass å meditere, men også et fint sikt og nordlyset var helt magisk. sted å reflektere og skrive. Jeg skrev flere tekster. Hva anbefaler du til andre som vil gjøre det samme? Selv om det var en rik opplevelse var det ikke uten ut- –Det er en del forberedelser som er viktig. Du må fordringer. Kishore måtte gå opp og ned fra hytta for å ha tørr ved når det er kaldt og mørke tider, og du må kjøpe mat, dra på jobb og skole. På vinteren måtte han tenke på hva slags mat du skal ha. Du bør også ha gå opp og ned på ski, både til og fra hytta. en primus til å varme vann og mat. Jeg lagde et slags kjøleskap i jorda på vinteren, men om sommeren ble –Det er mange som vil tenke seg at dette er en helt fan- det vanskelig, for maten ble fort dårlig. Du må også tastisk opplevelse, men det var også flere utfordringer tenke på plassering av hytta. Det tar tid å gå opp og både fysisk og mentalt. Du lukter vondt; av og til tenkte ned hvis du skal kombinere jobb, sosialt liv og skole, jeg: Hvorfor gjorde jeg dette her? Da jeg kom til hytta mi slik jeg gjorde. var det fantastisk, men noen dager ville jeg helst hjem og sove i en god seng.

KISHORE´S TIPS: Tørr ved – viktig når det er kaldt og mørkt • Et sted å plassere veden, slik at den holdes tørr er derfor nyttig Planlegging av måltider • Tørk kjøttet så det holder seg lenger Oppbevaringsmuligheter for mat • Kjøleskap i jorda – grav et hull og sett ned en boks. På sommeren var det vanskelig, fordi maten ble fort dårlig.

Primus eller annen mulighet til å varme opp mat Plassering av hytta • Det kan ta tid å gå til og fra, hvis du skal kombinere jobb, sosialt liv og skole Det er en fordel for senere å ha skrevet ned hva du gjør i en dagbok Være flink til å gå på ski ;)

MARS 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Ikke at jeg gjør det, men... Advarsel: Er du en av de uheldige menneskene som bor i kollektiv med meg – ikke les videre. Det som følger vil nemlig være grunn nok til å kaste meg på hodet og ræva ut, og det passer fryktelig dårlig om dagen. Vent heller til våren kommer for fullt og det er litt varmere ute, så kan jeg sove i gapahuken borti gata. Denne teksten handler om ekle uvaner. De små, rare og hemmelige tingene vi gjør når vi endelig er alene. Da mener jeg ikke å kjøpe litt for mye smågodt og se på Pærra. Jeg snakker om det virkelig mørke. Om å ligge i senga og gi fra seg en promp, for så å stikke hodet under dyna og lukte på eget mesterverk. I løpet av et liv vil det være mange vanskelige ting vi må fortelle hverandre. Noen skal komme ut av skapet, mens andre må innrømme at de har tafset på de unge og pene damene på jobb. Frykten for denne ærligheten kan bunne i at man er redd for å skille seg ut, eller at man tvert i mot ikke vil være like dårlig som resten. Hvis alle som av og til piller nese hadde laget en klubb, ville nok nærmest hele befolkningen vært medlem. Likevel vil jeg ikke innrømme det. Tenk hvis ingen andre følger etter, og jeg blir stående som hun ene rare som plukker buser ut av nesa. Og enda verre, tenk hvis folk

Tekst: Susanne Skandsen

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

automatisk tror at jeg spiser snørr??? ditt. Altså, få ting er kjipere enn å måtte tørke en våt tiss og Jeg har i det siste prøvd å sitte igjen med rester av få innblikk i folks vaner. Etoppsmuldra dopapir tersom det ikke er helt cool i hele maskineriet. å sitte på vors og bare Nei, det som er «Såå eh, hvor ofte rart, er at jeg, tisser folk i dusjen til tross for a?», tenkte jeg det var at nesten bedre å ta med skrivealle tisser blokka ut på gata og i dusjen, ikke klarer spørre forbipasserende. Det å innrømme at jeg også drivil si, jeg gjorde 2019-versjonen ver med slikt. av dette, nemlig å poste en spørreundersøkelse på Facebook. Spørsmålet er om det er selve dusjtissingen og barberhøvel-låneriet Så, ikke mer snakk. La oss gå rett mitt (obs, det hadde jeg ikke tenkt på sak. Facebook-vennene mine tis- å innrømme), som gjør meg til en ser rimelig ofte i dusjen. Nesten 9 dårlig roomie? Kanskje er det først av 10 har gjort det en eller annen i det jeg erkjenner mine synder, at gang, mens godt over en tredjedel jeg ødelegger husfreden. Hele dengjør det alltid eller ofte. Det rare er ne teksten er vel, egentlig, å gjøre ikke at mange, når de er alle en skikkelig bjørnetjeneste. Jeg tissetrengte og deopplyser dere om et tema dere sperate, velger strengt tatt ikke tjener noe å bli i den varpå å tenke på. For probleme dusjen og met er ikke at 63% av gutheller la tisset tene jeg er venn med på f lomme Facebook fra tid til varmt og annen driter i å lekkert nedvaske hender når over lår og de har vært på do. legg. Spesielt Problemet er at du ikke når altervet det. Tenk på det nativet er å gå neste gang du spør kompisøkkvåt ut i den sen din om å skjære deg en kalde lufta, vel vitenbrødskive, du. de om at du etterpå må tørke opp en halv liter vann fra det dryppende håret MARS 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

LA BUSKEN SLÅ MEG I ANSIKTET “Når jeg river av deg trusa vil jeg umiddelbart, ha busken daskende i trynet”

Tekst: Fredrik Bakke

Illustrasjon: Anna Brokstad

Mot slutten av 90-tallet drepte pornoindustrien konseptet kjønnshår, til min store ergrelse. I dag går dessverre de aller fleste av dere jenter rundt uten et eneste hårstrå mellom beina. Min jobb er enkel. Jeg er her for å blåse liv i stilen som dominerte mykpornoen på 1970-tallet.

1. Hår beskytter mot bakterier. Denne er logisk nok

Hår og porno henger sammen. Som nevnt var buskene store og frodige på 70-tallet. Det neste tiåret ble kuppet av den brasilianske landingsstripen, før internettets inntog og allmenn tilgang til voksenfilm mot slutten av 90-tallet, førte til at de aller fleste gikk for glattbarbering. Fra da har hårvekst nedentil blitt sett på som en fetisj innen pornoen, og i samfunnet like så. Jeg kan ikke være den eneste som drømmer om damer som har Dan Børge Akerø-sveis mellom beina?

2. Det kontrollerer fuktigheten i underlivet. Den

å forstå. Håret beskytter underlivet fra virus og bakterier. I tillegg slipper man risken ved å barbere seg som kan føre til sår, og dermed en lettere vei inn i kroppen for bakterier, så vel som seksuelt overførbare sykdommer. her bør alle være obs på. For mye fuktighet over lengre tid kan føre til sopp. Håret kontroller fuktigheten der nede.

3. Spredning av feromoner. Feromoner er duftstoff,

et kjemisk signal vi sender ut fra kroppen vår og som oppfattes mellom individer. Feromonene setter seg fast i håret i underlivet, og dermed vil man få den funky lukta «der nede», noe som igjen kan gjøre oss mer seksuelt Ja, det sitter sikkert noen der ute nå og ser ned på busken bevisste, samt øke sexlysten vår. sin, men de aller fleste av dere sitter der med høvelen i hånda mens hårene ligger spredt i dusjen. Tenk hvor 4. Forsterker nytelsen under sex. Viktigst av dem mye tid dere kaster bort. Kreft kunne vært kurert, krig alle. I enden av hvert enkelt hårstrå sitter det en nerve. kunne vært unngått og klimaendringene kunne vært Ved berøring av håret vil man oppleve økt nytelse. Sexen stoppet hadde dere prioritert annerledes. blir bedre. Trenger jeg si mer? Jeg slår her et slag for at dere jenter, velger å gro ut håret. Selv om det nødvendigvis ikke er sånn at jeg misliker en naken bever, foretrekker jeg heller en frodig eng. Når jeg river av deg trusa vil jeg umiddelbart, ha busken daskende i trynet. Jeg kunne nå kommet med alle mulige personlige anekdoter, men jeg vil heller komme med faktiske grunner til å gro:

Som dere ser har dere ikke noe valg. Hår er viktig for helse, sexlyst, nytelse og ikke minst essensielt for å bli med meg hjem. Alt jeg vil er at vi drar tilbake til den fantastiske tida på 70-tallet da pornoen var soft og buskene store. Og forresten, når jeg går ned på en dame vil jeg helst at det skal være noe der nede som indikerer at jeg ikke går ned på en tiåring. Så det så. Drit i #januhairy. Gro (h)året rundt. Ha fantastisk sex. Revolusjonen er i gang. 35 35 MARS 2019