Issuu

BÆSJETIPS >S. 13-14

HELÅRSBADING >S. 32-33 SINGELLIVET >S. 34

FLYTTEBREV > S. 20-21

LEDER

Karoline Haugland Ansvarlig redaktør

Mai måned er synonymt med eksamenslesing og stress for oss studenter. Det er kjedelig nok å sitte inne med nesen nedi en eller annen veldig lite interessant pensumbok. Men når solen skinner inn gjennom vinduene og både blender deg med gjenskinnet i boken, og sørger for at du sitter der svett og ukomfortabel, så er det faktisk ekstra dritt. Når mai er den måneden som representerer død over vinter og kulde, sitter vi og lengter etter sommeren som ikke er lenger enn en dørstokk unna. Derfor er det også på en måte litt fint at vi fikk litt snø nå i Volda, slik at det blir lettere å fokusere på det vi burde gjøre som siste innsats for semesteret. Det er kanskje lett for meg å si som allerede er ferdig med alle eksamener dagen før norges bursdag, noe som vil si at jeg faktisk får tilbrakt store deler av

denne måneden på andre siden av dørstokken. For jeg regner med været tar seg opp igjen videre i måneden, og dere andre som må bli sittende innendørs fortsetter den miserable tilværelsen. Så jeg vil gjerne komme med en påminnelse, som jeg føler aldri kan bli nevnt for mange ganger: Husk å puste, ta pauser og å kose dere. Nyt det å være student også utenfor studiet ditt. Ikke stress, for det hjelper hverken deg eller karakteren din. Prioriter også deg selv, ikke bare lesingen. Lykke til, alle sammen. Dette klarer vi også i år!

Peikestokken peiker på:

- Veldig bra at vi endelig har fått på plass miljøstasjon i kantinen, bare synd den ikke blir brukt riktig. - Det ser ut til at vi må forberede oss på å synge julesanger i 17. mai-toget i år. - Det settes godt eksempel for journalistikkstudentene når det nye mediehuset skal oppkalles etter klipp og lim-journalist Sivert Aarflot. - Vi gleder oss til Bygdepride i helgen <3

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Karoline Haugland

Peikestokkenmail@gmail.com

Foto

Kulturredaksjonen

Kulturredaktør: Karl Biehl

Layout

Fotoredaktør: Hanna Thevik

Frid-Elin Sandmo Johansen, Karoline Haugland og Bim Zachrisson Totland

Fredrik Bakke, Sunniva Agnethe Trøen,

Henriette Bertheussen Isachsen, Ina Christin

Ragnhild Telise Kristoffersen , Dina Storvik,

Løvseth, Kyrre Fitje, Benjamin Åvitsland, Bendik

Daglig leder

Helena Heimer Rognstad og Emil Nordhild

Hansen, Yasamin Sabbaghian Toussi, Johannes

Frid-Elin Sandmo Johansen

Rønning

Bolstad Sørum, Dina Storvik og Julie Hjortland

Økonomiansvarlig

International

Korrektur

Hanne Sofie Økland Andresen og Hallvard Tryggeset

Helena Heimer Rognstad

Illustratører

International editor: Lina Heide

Illustrasjonsansvarlig:

Justyna Jendretzka and Yasamin Sabbaghian Sport- og friluftsredaksjonen

Toussi

Hanne Sofie Økland Andresen

Nyhetsredaksjonen

Frid-Elin Sandmo Johansen Mathias Karlsen Bratlie, Øystein Eiksund,

Sport- og friluftssredaktør: Dina Storvik

Michelle Donkor, Elisabeth Hjelle

Nyhetsredaktør: Ina Christin Løvseth

Halkjelsvik, Anna Brokstad, Markus Dahl og

Håkon Kvam Lyngstad, Tobias Brøste Båkind,

Karoline Haugland

Henriette Bertheussen Isachsen, Eirik Gard Endal og Kyrre Fitje

Nettredaktør

Silje Holtan Enghaug

MAI 2019

Forsidefoto

Benjamin Åvitsland Baksideillustrasjon

Frid-Elin Sandmo Johansen

INNHOLD FRIVILLIGHET I VOLDA

12-13

16-17

HVORDAN HOSTE FET FEST

HVA ER G REIA MED KO N SE RT ?

H E L Ã… R S B A D I N G

32-33

A MAI 2019

26-27

D A Y

T O

R E M E M B E R 3

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke! Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden. Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Spontanabortert sekkeløpsekstase

Gatas galleri

Kort oppdatering fra det stadig Gatekunstneren AFK, Bergens egen lille mer vanvittige partiet KrF: Nestleder Banksy, var tilbake med nye sprell i vestlandsOlaug Bollestad deltok i slutten av april hovedstaden denne påska. I fjor ble den gang nyavgåtte justisminister Sylvi Listhaug hengt på korset i et sekkeløp i en skolegård i Stavanger. andre påskedag. I år dukket det på samme gatehjørne Der gikk både hun og trynet hennes rett opp et maleri av Julian Assange, i et verk som skal symboi asfalten. Det samme gjorde visst brystlisere attentatsforsøk på selve ytringsfriheten. Bare dager kassa, for sirkuslekene endte med to etter at det dukket opp, tok noen svært samvittighetsfulle brukne ribbein til matministeren. tyver ansvar, og ryddet opp hærverket fra gatehjørnet. Om hun fikk deltatt i potetløpet Får de solgt det til et galleri eller en privat samler, må etterpå, vet vi ikke. vel fortjenesten regnes som en rimelig betaling for samfunnsoppdraget de har gjort. Vi regner med Svart tull ansvarsfulle bergensere kommer til å stå i kø NASA slår nok en gang et slag for å rydde opp vandalisering i byen, for å gjøre vitenskapen enda litt mer også neste påske. kjedelig. I to dager ble en forestående presentasjon av verdens første fotografi av et svart hull hauset opp i det uendelige. For å illustrere nyheten i forkant, brukte nettaviser verden over spektakulære kunstneriske fortolkninger av hvordan det kunne se ut. Når bildet så viste seg å ligne mer på et foto bestemora di har tatt mens hun holdt fingeren over linsa Pensjonert på sin Doro-kameratelefon fra 2011, var majestet, overdet vanskelig å matche entusiasmen arbeida offentlighet til nørdsa i NASA. Jobb med eksponeringa neste gang, Etter å ha kringkastet et riksdekkende folkens. videobrev til folket for å trygle og be om

å få pensjonere seg, gikk japanske politikere etterhvert med på å la hans majestet keiser Hirohito abdisere. 30. april abdiserte han fra Krysantemumtronen. Inngangen til i en ny æra i japansk historie – døpt «Reiwa» i et håp om fred – ble markert med en tidagers ferie i Japan, hele én dag lenger enn vårferien vanligvis bruker å være. Folkets reaksjoner? Halvparten av de overarbeidede, arbeidsnarkomane japanske folk sa de gruet seg til å være borte fra jobben så lenge.

MAI 2019

Norges hviteste på annonsørsvarteliste

Den høyrevridde – eller i deres egne ord «uavhengige» – nettavisa Resett.no, er blitt boikottet av plenty av store annonsører. Dette skjedde etter en Twitter-kampanje la press på blant annet NorgesEnergi og Norsk sengetøylager (eller Jysk, om du vil), som tidligere annonserte på det nokså pro-norske nettstedet. Redaktør Helge Lurås kaller det en sabotasje av mediemangfoldet. At de heller skulle sett seg selv på hvitelista enn på svartelista, er det ingen som er overrasket over.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Frivilligheit i Volda Studenthuset Rokken og Volda Studentidrettslag er nøgde med rekrutteringa av frivillige i eigne rekker. Leiar for studenthuset, Beate Haugsdal, er derimot klar på at ein må leggje inn ein innsats sjølve. — Eg blir kontakta av neste års studentar allereie no, eg har fått e-postar frå folk som skal studere på høgskulen neste år, og allereie viser interesse for å vere frivillig på Rokken. Dette seier leiaren for studenthuset til Peikestokken. Ho fortel vidare at studenthuset i det siste ikkje har hatt utfordringar med å ha nok personar som ønsker å vere frivillige hos dei, snarare tvert om. — Vi opplever faktisk at vi somme stadar er så mange interesserte, og må seie nei til folk. Dette er vel i hovudsak ei utfordring når det kjem til PR-avdelinga. Det er ei lita avdeling, men med stor interesse. Der har studentar nærast stått på venteliste dette skuleåret. Haugsdal presiserer at dette er eit ønska luksusproblem, og at ho ser positivt på at så mange vil engasjere seg i studentsamfunnet. — Det har absolutt levd opp til forventningane Saman med Haugsdal finn vi Sigrid Elise Dybdahl og Lars Johannes Kippervik. Dei er klare på at frivilligheita har gitt dei mykje tilbake. — Eg er førsteårsstudent, og faddarane mine i fadderveka var frå fyrste dag klare på at å engasjere seg som frivillig på Rokken var ein god måte å bli kjent med folk. Det har absolutt levd opp til forventningane, seier Dybdahl før Kippervik held fram. — På mi side er dette mitt fjerde år her i bygda. Eg har dei siste to åra vurdert å bli med her på Rokken, men det var først i år eg tok steget etter at ein ven drog meg med. Det er eigentleg dette året eg har arbeida på Rokken at eg verkeleg har fått kjensla av å vere ein del av studentmiljøet i bygda.

“Ein må berre komme seg over dørstokkmila” Dybdahl trur det er mange moglegheiter for studentar som vil engasjere seg. — Eg føler at det er mykje å velje mellom, og at det er lett å finne noko som ein brenner for eller synes er kjekt. Engasjementet varierer Leiar for Volda studentidrettslag (VSI), Christian Christiansen, seier det er lagt godt til rette for rekruttering av frivillige i Volda. Men han er klar på at organisasjonane alltid kan bli betre. — Organisasjonstorget er eit godt initiativ. Der får studentar moglegheita til å sjå organisasjonane bygda har å tilby. Organisasjonane kunne sikkert vore endå betre på å vise seg sjølv fram og promotere tilbodet sitt. Her på VSI prøver vi stort sett å arrangere ein aktivitet eller eit arrangement under fadderveka. Han seier at studentidrettslaget ikkje manglar frivillige, men at talet som engasjerer seg aktivt som frivillige varierer frå år til år. — Viljen til å engasjere seg går litt i bølgjedalar. Det kjem heilt an på studentane som er her. Tilbake på Rokken er Kippervik klare på kva dei vil seie til dei som sit litt på sidelinja og ikkje tør å engasjere seg. — Det å engasjere seg krever jo på ein måte litt eigeninnsats. Ein kan ikkje komme til ei lita bygd å forvente og berre få alt i henda. Ein må gjere litt sjølv for å komme seg over dørstokkmila, men når ein kjem over den, er gevinsten og moglegheitane så store.

MAI 2019

Tekst: Eirik Gard Endal

Tekst: Kyrre Fitje

Foto: Kyrre Fitje

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

på gata Om frivilligheit i Volda SPØRSMÅL:

1. Er du frivillig? 2. Kva synes du om fritids-/organisasjonstilboda for oss studentar i Volda? 3. Er organisasjonane synlege nok i kvardagen?

Tekst: Eirik Gard Endal

Tekst: Kyrre Fitje

Foto: Kyrre Fitje

Bjørn Ove Olsen - Førsteåret som lærarstudent 5-10. trinn — Eg har ikkje vore særleg engasjert i studentsamfunnet i år. Kvifor det har blitt slik er vel kanskje litt samansett. Det er første året mitt her i Volda, og eg er med på ein del ting som skjer på campus, og Rokken av og til. Men mykje av tida mi går til jobb. Eg jobbar som privatlærar for utvekslingselevar ved sida av studiet.

meiner det er meir liv og røre i denne bygda enn heime. Det er mykje å finne på for dei som ønsker å ta del i det. — Personleg fann eg raskt fram til VSI, så eg er medlem der. Der får eg brukt svømmehallen mykje og spelt litt innebandy når eg vil. Det er eit godt tilbod.

— Eg meiner fritidstilboda i Volda verker veldig bra! Sjølv er eg frå Molde, og eg

Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen – Førsteåret på animasjon — Nei, men eg har tidlegare vore underansvarleg på Dokfilm og er no leiar av Animasjonsfestivalen. Eg synest det er kjekt å engasjere seg, for då handlar det ikkje berre om ein sjølv, men om å skape ei oppleving for dei rundt deg - menneska og studentmiljøet som er her. — Til å vere ei så lita bygd synest eg fritidstilbodet er overraskande bra, men det kan jo alltid bli betre. Eg trur eit typisk distriktsproblem er at ein hovudsakleg

blir eksponert for det som er populærkultur, og at det kan bli litt einsidig. Dersom ein reiser til andre byar er det kanskje fleire alternativ, som ikkje er så «vanlege». — Eg har jo sett mange av logoane til dei forskjellige organisasjonane. Så sjølv om eg ikkje deltek i alle, så veit eg om dei og kven ein kan spørje om ein lurer på noko.

MAI 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Erlend Ausland Rossen – Andreåret på medieproduksjon — Eg er ikkje frivillig på festivalar, men er med i Studentparlamentet. Erfaringa mi der er veldig positiv. Det har vore spennande å delta i utviklinga av studentmiljøet. — Eg synest at fritidstilbodet er relativt bra, men det kan alltid bli betre. Det er enkelte område som kan vere ekskluderande, når det kjem til internasjonale og norske studentar. Samlinga av desse

kan bli betre. Mykje av det vi prøver å gjere i Studentparlamentet er å skape interessante tilbod og arrangement som er tilgjengeleg for alle. Men stort sett er det bra. Det er mykje forskjellig ein kan melde seg inn i. — Eit døme på ein organisasjon som har blitt meir synleg i det siste er jo Student-TV. Måten dei har gjort seg synlegare på er kjempebra.

Pamela Donkor – Andreåret som barnevernspedagog — Eg er frivillig hos FO (Fellesorganisasjonen), og jobba på Rokken tidlegare. Eg er veldig glad for at eg byrja på Rokken, der har eg blitt kjent med mange vener. Slik er det i FO også. Eg synest det er ein god måte å sosialisere seg og byggje eit nettverk på.

— Det er eit godt tilbod. Det er mange forskjellige organisasjonar, eg kjenner fleire som er engasjerte i dei. — Ja, det er jo mange plakatar rundt om. Eg synest det er synleg og enkelt å melde seg. Dersom ein vil vere med er informasjon om korleis ein kan bli medlem lett tilgjengeleg.

Allan Levi Melby – Andreåret som barnevernspedagog — Første studieår var eg tillitsvald i klassen. Eg var også medlem i fagforeininga til barnevernspedagogane og Studentparlamentet, så det var mykje møter og styr. Difor har eg hatt lite tid til det reint sosiale i studentmiljøet, men eg var litt på VSI før. I haust var eg på utveksling i USA. Men no er eg tilbake og like aktiv som før. Eg speler no på Volda sitt herrelag i fotball, og bruker fem kveldar i veka på det. Det å vere frivillig gir meg veldig mykje tilbake, og det er verdifullt. — Eg kan ikkje seie mykje om studenttilbodet. Rokken har eg berre vore på ein 5-6 gonger på to år. Grunnen til at eg ikkje engasjerer meg der er at eg

verken har hatt særleg med tid eller lyst. — Eg har eit litt blanda inntrykk av organisasjonane i Volda. Mange oppfyller ikkje heilt potensialet sitt, meiner eg. Men dette er vanskeleg, og eg opplever sjølv utfordringar med rekruttering i organisasjonane eg er med i. Ansvaret ligg ikkje berre på organisasjonane, også litt på skulen. Dei må legge til rette, og kanskje «pushe» studentane litt ut i det. Organisasjonane kan bli betre på PR, når det gjeld å vere til stades på campus, også etter fadderveka. Eg såg 20 organisasjonar på studenttorget, men hugsar kanskje tre. MAI 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

V A L G 2019 HER ER VALGKAMPSAKENE:

Kollektiv trafikk, næringslivet og kultur er viktige kampsaker for Volda kommune, mener politikere. Flere studenter ved Høgskulen i Volda er enig. Kultur vs. Kollektiv trafikk

Hallvard Bjørneset er ordførerkandidat for Venstre, kommer fra Folkestad, er utdannet økonom og beskriver seg selv som 100% volding.

— Spesielt to forhold er viktige i neste kommunestyreperiode. Det er å sørge for god integrering av Hornindal og Bjørke inn i Volda kommune. God kollektivtransport er viktig for kommunikasjonen mellom sentrum og ytterkantene i kommunen, sier han.

— Det er primæroppgavene som er viktigst å ivareta, som skole, eldreomsorg, helse og sånne ting. Vi trenger en ny ungdomsskole. Nytt kulturhus er viktig for befolkningen. Det er ikke en primæroppgave, men det er en viktig sak. Det må vi prøve å få til, helst i kombinasjon med ny ungdomsskole, men vi må se på hva de økonomiske rammene tillater, sier han. Sverre Leivdal er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet, kommer fra Hornindal og er leder for Globalskolen i Volda. — Vi går på valg på tiltak der kommunen kan være med å gjøre noe spesielt. Da snakker vi som eksempel om ny ungdomsskole og nytt samfunnshus. Vi i Arbeiderpartiet ønsker sterkt at vi skal bygge et nytt kulturhus i sentrum. Turveien rundt rotevatnet har vi kjempet hardt for å gjennomføre og kommer til og ta opp igjen i kommunestyret. Det er noe vi tror samfunnet i Volda ønsker og som kan bidra til kortreist aktivitet, sier Leivdal.

Desentrale bomiljø

— Vi skal legge til rette for gode bomiljø. Det er viktig for Volda kommune å legge til rette for god infrastruktur og for at næringslivet generelt kan få utvikle seg. Høgskolen har som eksempel mange prosjekter gående, blant annet nytt mediebygg. Her er Volda kommune en viktig samarbeidspartner, forteller Bjørneset. Med desentrale bomiljø mener ordførerkandidaten at det skal legges til rette for å bosette seg ute i bygde-Volda også. Det er viktig å unngå at ytterkantene i kommunen blir glemt. Bjørneset er spesielt opptatt av å integrere Hornindal og Bjørke inn i Nye Volda kommune på en god måte.

Stor turismesatsing

Leivdal er også opptatt av å opprettholde Hornindal som et sted med mye aktivitet. — Vi ønsker å ta hele kommunen i bruk og ønsker å opprettholde Grodås som et aktivt sentrum. Vi ønsker å støtte oppunder næringslivet og landbruket i Hornindal. Stor turismesatsing er viktig for oss, sier han. Mange bedriftseiere sliter med dårlig næringsliv i Volda. Som næringslivsleder er ordførerkandidaten fra Arbeiderpartiet opptatt av dette. Leivdal understreker at kommunen må være en samarbeidspartner med næringslivet. — Som politikere er det viktig å legge til rette for næringslivet. Fra næringa sin side er det viktig at kommunen er en medspiller og bidrar. Handelsnæringa må også tilby gode tjenester og yte service så man utgjør en forskjell mot netthandel, det er utrolig viktig, påpeker Leivdal.

Tekst: Tobias Brøste Båkind

MAI 2019

Foto: Ina Christin Løvseth

Illustrasjon: Karoline Haugland

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

DETTE MENER STUDENTENE

Sunniva Tønsberg Gaski studerer PR, kommunikasjon og media og er opptatt av kollektiv transport og litt næringsliv. — Uten tvil er kollektiv transport viktig. Bussene burde gå oftere, kjøre lengre ruter, og så er billettene veldig dyre i dag. Jeg ville likt litt mer næringsliv i Volda. Større utvalg av butikker tror jeg også folk hadde satt pris på, mener Gaski.

Jostein Heidenstrøm studerer friluftsliv og er opptatt av alt som kan gjøre verden bedre på et internasjonalt plan. — Miljøsaken for eksempel. Forby enkeltplast og resirkulere matsøppel. Det er viktig, sier han.

Eline Sundal studerer PR, kommunikasjon og media og er opptatt av å etablere et kulturtilbud i Volda sentrum. — Vi burde få litt mer liv i sentrum, siden det er veldig dødt her. Vi mangler så et nytt kulturhus og flere ungdomsklubber burde komme på plass, og andre alternativer for de som ikke vil drive med idrett, mener hun.

Darko Stojkovic studerer sosialt arbeid, og er opptatt av ungdoms helse. — Ungdommers psykiske helse er veldig viktig. Jeg synes vi skal legge inn større ressurser i skolen. Vi trenger mer fagfolk enn assistenter både i grunnskolen og videregående, og gjerne en miljøterapeut som de unge kan snakke med uansett hva.

MAI 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

P O L I T I K K P O L I T I E T VOLDTEKT =

Sex uten samtykke – men ikke i Norge! Vi drikker oss til mot for å prate med hverandre. Trykker nedpå en ekstra shot for å tørre å flørte. Men på et tidspunkt virker det som beskjedenheten forsvinner og egoet får fritt spillerom. For på samme tid kan vi i Norge vise til tall som avslører at det skjer flere voldtekter hver eneste dag, mange av de relaterte til fest og nære relasjoner som venner, slekt og bekjente. Vi snakker om viktigheten av å anmelde voldtekter, selv når de aller fleste sakene samler støv på politikontorer rundt om i landet. Vi legger skylden på ofrene ved å fokusere på hva de burde gjøre for å unngå å bli voldtatt, heller enn å drive holdningskampanjer og vekke ansvarsfraskrivende politikere som lukker øynene for det som skjer.

Sviktende rettssystem

Kan man egentlig bruke argumentet at dersom definisjonen “voldtekt = sex uten samtykke”, blir innført i norsk lov, risikerer vi at uskyldige blir satt i fengsel? I dag er det faktisk slik at det i Norge ikke hjelper å bruke stemmen, det hjelper ikke å ha sagt nei ifølge norsk lovgivning. Voldtekt knyttes ifølge straffelovens paragraf 291 til bruk av vold, trusler om vold, og seksuell omgang med en person som sover eller er bevisstløs. Hvilket signal sender det? At man kan ha sex med noen som sier nei, som klart uttrykker at det ikke er ønskelig, så lenge man slipper å true eller utøve vold? Det er bevist

at mange mennesker vil fryse i en situasjon hvor de opplever frykt, og vil ikke være i stand til å motsette seg det som skjer. Hvis vi ser på tall fra Amnesty International, blir 80 % av alle voldtektsanmeldelser henlagt. Bare én av ti anmelder. Ofte blir anmeldelsene liggende i en bunke på politistasjonen ett år og lengre, uåpnet. Av de få sakene som ikke blir henlagt blir hver tredje frifunnet av domstolene. Det er ikke slik at det er overgriperne som mangler rettsvern. I vårt samfunn er det alle voldtektsofrene.

En liten oppklaring;

Ifølge en rapport fra Kripos mottok politiet i 2018 hele 1758 anmeldelser for voldtekt. Her er det som sagt store mørketall. I fjor hadde vi muligheten til å endre ordlyden i definisjonen av voldtekt i norsk lov. Arbeiderpartiet og SV la frem et forslag om en endring som tydeliggjør straffeloven § 291, slik at ordlyden bedre gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt. Regjeringen, med Senterpartiet, stemte imot.

Internasjonal kritikk

FN sin kvinnekomite har ved flere anledninger kritisert Norge, og bedt oss om å endre definisjonen på voldtekt i norsk lov. Hvorfor henger ikke Norge med når flere andre land i Europa for lenge siden har endret loven? Hvorfor følger vi ikke en gang

Tekst og foto: Henriette Bertheussen Isachsen

internasjonale retningslinjer fra FN? Denne lovendringen er ikke revolusjonerende på noen måte. Flere land, blant annet Sverige, Tyskland, Belgia og Canada, har allerede innført en endring i definisjonen av voldtekt slik at det understrekes at sex uten samtykke er voldtekt.

Vi kjenner alle noen

Ifølge Kripos er festrelaterte voldtekter den største andelen av voldtekter generelt. Nå går tusenvis av unge russetiden i møte, sannsynligvis med mye festing foran seg. Det betyr at det er spesielt viktig å rette fokus på grensesetting og samtykke. For voldtekt er noe som angår oss alle, enten det har skjedd en selv, en venn, en kollega, søsken eller forelder. 1 av 100 norske menn har opplevd å bli voldtatt. Her er trolig mørketallene enda større enn hos kvinner, og det er forsket alt for lite på dette. Det er i seg selv et problem. At minst 10 prosent av alle norske kvinner, og 1 prosent av alle norske menn har blitt voldtatt, betyr mest sannsynlig at mange av oss også kjenner noen som har voldtatt. Nettopp derfor er det holdningsskapende arbeidet så viktig. Og skal vi endre holdningene i samfunnet, burde i alle fall norsk lov underbygge disse holdningene.

KISHORE GAJENDRA Master i praktiske mediefag Hvor ofte skjer det voldtekter i Norge tror du? — En gang per tre måneder? Hvor stor prosent av ameldelsene blir henlagt? — Halvparten? Hvordan ville du definert voldtekt? — Hvis noen gjør seksuelle handlinger uten samtykke.

MAI 2019

Hvorfor er det så mange voldtekter i Norge? — Jeg tror det er sosialiseringskulturen som er veldig rar. Folk må være fulle for å begynne et forhold, og folk er veldig dumme når de er fulle. Det er en av de største problemene i Norge synes jeg, at det er vanskelig for folk å sosialisere seg og bli kjent på en vanlig måte. Jeg blir helt overrasket over å høre at det er så mange.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

NOEMI ARFANI

Graphic Design student How often is someone raped in Norway? — I think every hour. How would you define rape? — For me the definition of rape is penetration, just when something enters in your body that you dont want. What percentage of the reported rape cases is dismissed? — 80%?

Why are there so many cases of rape in Norway? — I think it’s a lack of communication, maybe because of this shyness. Maybe it’s more problematic than in France to talk about private stuff. Also I think that the culture in Norway, especially when I see the politics in Norway is really conservative. It would be good to change the laws to make a change in peoples mentality, or the other way around. Quite often you change the mentality before changing the laws.

MALENA KJERSEM Bachelor i Historie

Hvor ofte skjer det voldtekter i Norge tror du? — Jeg tror det skjer relativt ofte, men det kommer an på hva du definerer som voldtekt. Jeg tror det skjer nesten hver dag.

Hvor stor prosent av anmeldelsene blir henlagt? — Det er en ufattelig høy prosent. Jeg vil si det ligger på rundt 70 til 80 prosent henleggelser i alle fall.

Hvordan ville du definert voldtekt? — Jeg tenker at voldtekt er sex uten samtykke. Sånn loven er i dag er det vel sånn at det enten må ha vært vold eller trusler om vold, og det synes ikke jeg er nok. Det er en forferdelig kroppskrenkelse.

Hvorfor er det så mange voldtekter i Norge? — Det er jo veldig vanskelig når vi i stedet for å gripe tak i problemet, altså å fortelle unggutta eller mannfolk at dem skal oppføre seg mot folk, så blir heller jentene fortalt at de skal passe seg og være forsiktige. Jeg synes det er helt forkastelig at vi ikke gjør noe, for det er jo egentlig et kjempeproblem. I tillegg er det så skambelagt, folk vil jo ikke fortelle om det.

ARNE ALEXANDER LABERG

Årsstudium i norsk

Hvor ofte skjer det voldtekter i Norge tror du? — Oftere enn man skulle tro, men mindre enn det som blir rapportert. Hvordan ville du definert voldtekt? — Det er sex uten samtykke.

Hvor stor prosent av anmeldelsene blir henlagt? — 75 prosent? Hvorfor er det så mange voldtekter i Norge? — Jeg tror det er på en måte en del av en større samfunnsoppgave. Det å oppdra folk til å ta seg sammen, og ikke være fortrolig med å være i grenseland med ting.

MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

HVORDAN FEST I V Det er ikke til å stik ke under en stol at det festes mye i Vo så mye at kveldene lda, kan gå i hverandre. For alle festene er jo ikke like minneve rdige, men skal man først ta seg bryet å hoste fest er det jo fett om kvelden bl ir fet. Her i Volda kan ikke kvelden reddes av noen shots på byen sjukt hotte boys el , ler kebab i de sene na tterstimene. Det vi derimot har i Vold a er store villaer so m kollektiv, med flo hager og rælete in tte teriør.

i den ammen s r å t s å n hots? Ma sten kjøper inn p s m o s e måt n ho liten å samme som følger. Ente lv og samler en p ld o h S den SHOT el sam var se skaper v men i gle om hen tar ans g m a in s t n g e o Ing ller rten vippse, e ige sme å id t il r t le e n id e m st e. og får gje få fart på saken å ei forhånd r r gjesten t. Er jeng», fo få g e m t t o s o r h r «s rikkeleke t engasje e d e r lk å fo g , r n og få start inge KER suksess, ive shott id gøy å t E t n k ll L e a e E ll K id jo o t K k t I ll lag e a n DR eg inn i , så er d med de s pong er a r r d in e n le e e å e b b h d i r i e p ell pring r man Hånd p the cu eat» hvo ergi og s li b n F e r . t e fo e s t it s a a iv akt «be ed m av typen gjeng m iz n u e q k e r ik e s d mu ge. med en tte å syn e s t r fo kvelden å fram for og løper

Tekst: d Helena Heimer Rognsta

Foto: Simon Sjøkvist

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

HOSTE FET VOLDA ? RIGGING n får rigflytte rundt på møbler slik at ma å lurt t de er re gjø seg lar elt Om det enk lekene, gjør ulv. Det samme gjelder for drikke seg dan et og e ng lou en for til t ere ge ved å gjøre en innsats for å arrang t sse stre n ma r pe slip så d hån det klart på for selve festen. å stresse så lite som mulig under er let Må år. eg for ten fes ns me lekene d for. ting du eller dine roomies er red Husk derfor alltid å rydde unna MAT nattmat er det jo gull om hosten noe seg kke me å for r tive rna alte Med veldig få dyrt eller nger jo virkelig ikke å være verken tre t De e. sin ne ste gje til t ma litt fikser er sykt digg, pris på. Nachos med ost og salsa, tidkrevende, men blir alltids satt enkelt og billig!

SØPPELSEKKER Aldri gøy å rydde et ter en fet fest. Teip søppelsekker rund oppfordre til at folk t om på veggene, rydder etter seg un for å derveis. STRESS FØRST - C HILL ETTERPÅ En god host er ikke på tuppa mens fest en foregår. Kanskje hoste fest er følels det skumleste med en av at man ene og å al ene står til ansvar fo beste tipset her er r god stemning. D så enkelt som å ko et se seg selv. Har man før festen, kan man lagt inn en liten inns nå senke skuldrene at s og ta seg en shot. KONTROLL OVER MUSIKKEN FOR FA EN Finn deg en DJ du stoler på, stoler du ik ke på noen - styr se hovedansvaret for lv. En bør alltid ha musikken hele kvel den. Det handler om balansen - den ultim å finne den perfekt ate disk jockeyen ka e n sin musikk, samtid queue. ig som han lar folk

MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

TIPS OG TRIKS FRA EN SOM HAR BODD I VOLDA EN STUND

MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

Foto: Hanna Thevik

Du kjenner det presser på. Kjenner at du egentlig ikke klarer å holde igjen til du har kommet deg hjem fra Høgskulen. Alt du ønsker er en do som er langt unna alt og alle. Ikke vil vi lage lyd når bæsjen treffer vannet, eller være skyldig i lukten som henger igjen i flere timer. Vi har alle vært i en kritisk dritesituasjon og ikke helt vet hvor vi skal gjøre av oss. Derfor har jeg gjort drittjobben og har testet ut hvor du finner den beste dritedoen på Aasen/Strøm, Kaarstad og Berte Kanutte. Aasen/Strøm I dette bygget finnes den mest berømte dritedoen i min omgangskrets. Dette er ikke bare fordi den er nært journalistikkstudentenes rede og jeg er journalistikkstudent selv, men også fordi det er en herlig do. Ikke estetisk altså. Den er like stygg som Strøm-bygget selv, men den er stort sett gjemt fra alt og alle. Gå ned trappen ved siden av journalistikk-redaksjonen i Strøm-bygget. I etasjen under møter du på to doer utenfor Strøm-auditoriet, dette er ikke rett sted! Fortsett ned trappen én etasje til og der har du paradiset. To doer, en for gutter og en for jenter, eller for hvem som helst dersom det er kritisk nok. Det jeg liker aller best med dette stedet er at man kan låse seg inn to ganger. Først selve døren inn til badet og så døren inn til doen. Doen ligger rett ved siden av TV-studioet, så under praksisen til journalistikk-studentene kryr det av høylytte mennesker. På denne tiden anbefaler jeg ikke denne doen under noen omstendigheter!

en perle som for meg i tre år har vært ukjent. Ikke bare var det en do, men det var også en dusj der! Gå ned trappen ved kantinen, akkurat som du ville gjort for å bruke de halvdårlige båsene skolen har snekret sammen i håp om at flest mulig skal tømme seg samtidig. I stedet for å gå rett frem tar du til høyre og går inn døren der. Der er det nemlig garderober! Hvem de egentlig tilhører vet ikke jeg, men jeg vet at jeg har tilgang dit! Og hvis det er tomt for dopapir kan du alltids vaske deg i dusjen, vinn vinn! HUSK! Det er ingen skam å drite. Dette er kun en anbefaling for de som trenger en ekstra porsjon ro og fred. Ingen må dømme de som benytter seg av de anbefalte doene eller være redd for å bli sett når man går inn på ett av disse doene. Vi har for få år i vår levetid til å pådra oss tarmproblemer. Drit godt, godtfolk!

Kaarstad På Kaarstad møtte jeg den største utfordringen av alle byggene skolen tilbyr. Her er det ikke en eneste do som er avsidesliggende nok til å tilfredsstille mitt behov. Det er mange enslige do med lukket dør, men det er ingen mulighet til å stikke unna åstedet uten å avsløre at det er du som har gjort den hellige nummer to. Hvis du uheldigvis er på Kaarstad når bæsjen melder sin ankomst, er mitt tips å drite i all skam (no pun intended) og la det skje. Eller så kan du sette deg i elven ved siden av Kaarstad; her er det like tydelig hvem som er på do som hvis du er inne, men lukten forsvinner med vinden på to korte sekund. Og hvem elsker ikke en god runde med lufttørking? BK BK er for meg et stort mysterium. For det første har jeg ikke tilgang til halvparten av bygget med mitt studentbevis, så det kan hende at anmeldelsen er svak av den grunn. Men det er også ufattelig mange dører som fører til nye ganger og trapper som fører til én etasje, men ikke den andre. På min jakt etter en god dritedo fant jeg MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Altså, hva er egentlig greia med konsert? - Er dette egentlig lov å si? Det er kanskje litt som å si at man ikke liker hunder, eller ikke liker ski. Men jeg liker egentlig ikke alltid å dra på konsert. Ikke misforstå. Jeg liker musikk. Og jeg kan også like konsert. Jeg digger pyrokonsert med Karpe, eller en klassisk nyttårskonsert. Jeg har flere gode festivalminner og hjemmevideoer fra heseblesende Idol-konserter på Tusenfryd. Ikke minst var Justin Bieber på operataket ikke bare den største dagen i Oslos historie, men også den største dagen i mitt liv. Nei, ikke misforstå. Jeg kan like konsert.

har kommet så høyt opp på termometeret. Er du også en av de som pleier å være max uheldig rekker du kanskje også å motta et uskyldig dytt, som sender en skyllebøtte med nytappet pils over de hvite skoene dine. Dette kan også ende i tusen knas, hvis koppen tilfeldigvis også var av glass.

Enten om du har øl i hånden din eller ikke, så vil du uansett komme hjem med en identifiserbar stank av andres Men hva er greia med å dra på konsert med et band studiestipend i håret. Du er ikke alene om å være slepdu egentlig ikke hører på? Misnøyen går egentlig utover phendt, og det er alltid en litt ekstra rik fyr i gjengen, random konserter man drar på bare fordi alle andre som bokstavelig talt ønsker å kaste bort gylne dråper på skal, og man kan én hitlåt, og da tenker vi at vi-kan- oss andre. jo-like-gjerne-dra-på-konsert-i-stedet-for-fest-i-helgen-forI flukten fra folkehavet, og deling av min frustrasjon, noen-er-jo-sikkert-fan. kom jeg under forrige konsert i prat med en kar om Lappene flyr, ikke bare til dyre inngangspenger, men det et annet problem som kan havne i koppen. Etter å ha er også svært få akseptable måter å lure seg unna den jobbet vel og lenge for den perfekte plassen, rett foran klassiske ølen i hånda på. Ja, for hvor skal man egentlig scenen, litt til venstre, der folk endelig har sluttet å dytte, da kjenner du det presse på. Du må tisse. Fornuften kan plassere hendene, hvis man ikke har den? for noen, i visse tilfeller, vike over behovet for å beholde drømmeplassen. Veien fra urinrøret og ned til glasset er Den fordømte ølen i hånda Løsningen blir derfor den gjenkjennelige holde-på-glas- derfor ikke så lang, sammenlignet med bakerst i lokalet. set-til-ølen-blir-varm. Har du dog heller en dag i rekken Tenk på det neste gang du tror det er en klassisk øldusj av de uheldige, kan det være du mister koppen før du som drypper ned på deg.

MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR Verst tenkelige første date Konsert må også være det verste stedet å dra på første date. Ikke bare er det for høy musikk til å prate og et hav av tid til klein stillhet under et håpløst oppvarmingsband. Det følger også med en spotlight for ubehagelige dansemoves. Overdrevne robotbevegelser, kleine fingersteker, og matchende ulyder. Hva er egentlig fasiten på en god koreografi? Den evig lange danseøkten oppi ryggen til fremmede kan minne om en latinsk bachata, og hjelper heller ikke på fenomenet pads eller diskomus.

Løsningene Heldigvis for dere har jeg vært på mang en ukomfortabel konsert og noen løsninger. Her har du tre, som kan gi en vel så bra, og desto mer minnerik konsert. 1. Toalettene er min go to. Forøvrig der jeg også skrev dette. Dit trekker jeg for litt fritid, unødvendig mange ganger i løpet av en konsert. Det har blitt mange gode samtaler i dokøen opp gjennom. Flere ganger har jeg også latt som om jeg var dokøvakt som var ansatt bare for å sosialisere med folk i køen. Det har også blitt noen trøtte timer på dolokket før lyset plutselig har blitt skrudd av.

2. Still deg bakerst, eller let etter et sted å sitte. Enten når balladene kommer på rullende bånd, eller droppene står i taket, vil du være sjeleglad for at du har god plass til å uttrykke dine tilnærmede bevegelser av klassisk ballett og russestek. Du har også muligheten til å legge deg bakpå, lukke øynene, og bare nyte den gode musikken mens du nynner uforstyrret med. 3. Beveg deg selvvalgt rundt, alene. Hvis du står for mye stille blir konserten i alle fall klein og lang. Flytt deg rundt med mål og mening, så slipper du å bli et tilfeldig offer for vi-er-så-gira-at-vi-bare-må-skvise-ossfremover-mens-du-får-stå-bak-oss-alene, eller hvor-bledet-av-alle-andre-etter-dopausen?

Tekst: Dina Storvik

MAI 2019

Foto: Benjamin Åvitsland

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

EN NY-NORDISK ERA? Det er ikke længe siden at Skandinavien og store dele af Norden var samlet under ét banner. Ja, det var det danske, men nej, denne artikel handler ikke om magt og hvem som ejer hvem. Sådan lige cirka siden tidernes morgen har vore tre lande været forbundne – og det i mere end én forstand. Region, sprog, kulturarv og historie er blot nogle af de ting vi deler.

Tekst: Emil Nordhild Rønning

Kalmarunionen var første forsøg på at samle norden, og trods stridigheder og uenigheder landene imellem, så man en værdi i at holde sammen på regionen indtil Sverige forlod unionen i 1523. Spoler vi frem til midten af 1800-tallet opstod den bredt favnende bevægelse ”Skandinavisme”. Bevægelsens bannerførere var hovedsagligt studenter, akademikere, skribenter og elitepersonligheder, der med det voksende fokus på alt det der skete rundt om i verden, så fordele ved at bevare en fælles skandinavisk og nordisk identitet. For de inkarnerede skandinavister var en samlet skandinavisk stat med fælles politik det ultimative mål.

imod en unionsstrid der, ironisk nok, krævede en unionsopløsning for at få de to lande på god fod igen. I 1919 blev Foreningen Norden stiftet. Dette skete i efterdønningerne af 1. Verdenskrig, hvor de skandinaviske lande endnu engang slog pjalterne sammen og blandt andet stod sammen om en neutralitetspolitik. Med hjertesager som gensidig pasfrihed, fælles arbejdsmarked, fælles politik, nordisk sprogforståelse (heriblandt modstand mod dubbing på TV) og en nordisk transportplan, har foreningen ihærdigt arbejdet for noget som mange i Skandinavien og Norden tager for givet. Pludselig gik det meget stærkt, og i tiden under og efter 2. Verdenskrig var man vidne til et intenst fokus på ’alle dem derude’. Globaliseringen og internationaliseringen tog fart, og engelsk sneg sig listigt ind i vokabularet folk omkring i verden, heriblandt befolkningen i Skandinavien og Norden. Taler man med en anden skandinavisk person i dag, er sandsynligheden for at dette foregår på engelsk desværre meget høj.

Den politiske støtte faldt imidlertid under den dansk-tyske krig i 1864 som Danmark måtte udkæmpe alene (Norge og Sverige havde lovet militærstøtte forinden, men dukkede aldrig op). Uenigheder om et fællesstatsligt overhoved skulle indføres eller ej opstod og Norge havde travlt med at skabe sin egen identitet efter bruddet med Danmark i 1814. Bevægelsen døde langsomt hen i slutningen af 1800-tallet og grundet politiske uenigheder mellem Sverige og Norge (som var underlagt At påstå globalisering kun har medfødt tab af den svenske konge), bevægede landene sig sprog, kultur og forståelse ville være blasfemi. 18

MAI 2019

Illustrasjon: Elisabeth Hjelle Halkjelsvik

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

ersmål landene imellem? Hvad er grunden til at rejse langvejs når vi tilsammen har noget af verdens smukkeste natur, skønneste byer og rigeste kultur? Heldigvis findes der blandt de fortabte, folk som kæmper for at bevare denne fælles forbindelse. Kulturtidsskriftet Vagant har hele Norden som base, tv-serien SKAM skamroses i Danmark og Sverige og Broen bygger bro mellem os.

Jeg selv er vokset op i England og kan ikke forestille mig en opvækst uden Thomas the Tank Engine (Lokomotivet Thomas på norsk), et teenageværelse uden plakater med Red Hot Chili Peppers og alle de andre amerikanske rockbands, samt de adskillige timer brugt på Medierne gav os den store vide verden – måske Pokémon og andre spiluniverser, der på det kan medierne hjælpe os med at tage det store tidspunkt ikke kunne udtænkes af andre end vide Norden igen. japanerne. Verden er mere splittet end nogensinde, samDet store udland har tilført meget godt til vores tidig med at globaliseringen er vores fælles lille tempererede region, men det er ikke uden menneskelige virkelig. Kriser kommer og går, konsekvenser og følgevirkninger at vi sluger men akkurat nu føles det som at hele verden alt hvad den internationale kapitalistmaskine er på vej ned i toilettet. ”When the snow falls tilbyder. For hvad er Skandinavien og Norden and the white winds blow, the lone wolf dies, i dag egentlig, når tusinder af års fællessprog but the pack survives”. Det ville være synd at og kultur er blevet erstattet med fordummende smide alt det vores forfædre har bygget op på reality-tv og engelsk internetslang? Kan vi vir- gulvet, og det er nu vi har brug for venner. kelig kalde os for skandinaver når man vælger den ’lette’ vej, og taler engelsk frem for sit mod- Heia Norden! MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

MAI 2019

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

AVSKJEDSBREV TIL VOLDA Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Foto: Benjamin Åvitsland

Kjære, Volda.

Illustrasjon: Øystein Eiksund

på etterhvert som du vet hvor mye tid du har til overs. Å jobbe på Rokken for eksempel. Det vil jeg påstå at alle har tid til. Og hvis til og med det blir for mye kan du bli frivillig på festival. Det er en kort prosess. Og om absolutt ingenting virker spennende kan du enten gi opp eller innse at man ikke blir frivillig fordi oppgavene virker superspennende. Man blir frivillig for å bidra til studentmiljøet og for å bli kjent med mange flotte folk. Det burde være motivasjon nok tenker jeg.

Tenk at nå, etter nesten seks år, skal jeg forlate deg. Da jeg kom hit i 2013 hadde jeg ikke planer om å være her så lenge, kanskje ett år. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg endte opp her i utgangspunktet. For å være helt ærlig husker jeg ikke en gang at jeg hadde satt deg opp på lista hos Samordna opptak. Men så kom jeg inn da. Pakket min lille, røde Peugeot med to kofferter og IKEA-servise, og satte kursen mot Søre Sunnmøre. Siden det har jeg blitt her. Jeg falt nemBli kjent med folk utenfor klassen din. lig pladask. For noen er kanskje dette enklere sagt enn gjort, Du er en deilig boble å leve i, Volda. Her finnes men da kan jeg henvise til punktet over. Eller så det ikke større bekymringer enn at det er lenge kan du faktisk snakke med folk. Men ikke vær igjen til stipend. Det er alltid noe som skjer og creepy, det lønner seg aldri. Grunnen til at du tiden går stort sett altfor fort. Til slutt ender du må fikse deg andre venner er blant annet at du opp med å sitte her som meg, som ikke kan fatte kommer til å bli så forferdelig lei folkene i klasog begripe hvor de siste årene ble av. Da gjelder sen din på et eller annet tidspunkt. det å ikke ha kastet den bort på ingenting. Etter seks år vil jeg påstå at jeg sitter på en god del kunnskap om hvordan man trives i Volda, og den vil jeg gjerne dele med dere. Enten du er ny eller har vært her en stund bør du følge innmari godt med nå. Kanskje det faktisk kan gjøre oppholdet ditt her i bygda en smule bedre. Bli frivillig. Om du tror du ikke har tid til noe annet enn skole kan jeg fortelle deg at det er riv ruskende feil. Du må ikke ha tre verv, spille fotball på VSI og skrive for Peikestokken på en og samme gang, men finn deg i hvert fall en ting du vil være med på. Begynn i det små og spe MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURI

Da kan det være greit å henge med folk som ikke bare snakker om den eksamenen du garantert feila på. I tillegg er det helt genialt i forhold til vennetjenester. Enten det gjelder tilgang til diverse klasserom eller hjelp til en nettside, det er alltid noen som fikser biffen. Utnytt kulturtilbudet. Da jeg først kom til bygda i mine yngre dager var det konsert nesten hver eneste uke. På Rokken spilte det både kjente og mindre kjente band og artister, og selv om det ikke var grøftefylla møtte det da alltid opp et par stykker. Nå for tiden skrenter det derimot på bookingen og man må leie inn svindyre artister for å fylle storsalen. I tillegg må man visst være pære full for å i det hele tatt være der. Hva med å sjekke ut noe nytt? Og ikke bare når det gjelder musikk, men også kunst og teater. Det er ingen skam i å gå alene. Eventuelt se punktet over og faktisk snakk med folk.

Men alt dette finner man ut av etterhvert. Det er vel egentlig ingenting som er så irriterende som gamle mennesker som forteller deg hva du skal gjøre, og nå har jeg blitt en av dem selv. Drit i alt jeg har sagt. Drikk alt for mye, eventuelt for lite. Ligg med feil mennesker, ligg med rett mennesker eller ikke ligg med noen i det hele tatt. Ta på deg alt for mye arbeid og lat som om at du fremdeles kommer til å rekke alt. Stryk på eksamen og bruk alle pengene dine på å leve livet. Få det unnagjort, for i den virkelige verden er det andre spilleregler. Fra nå av går bare livet nedover har jeg hørt. Nå skal jeg bli voksen og forlate bobla for godt. Begynne å bry meg om styringsrenta og kjøpe servise som ikke kommer fra IKEA. Sitte i en overpriset leilighet og mimre tilbake til glanstiden på Søre Sunnmøre. Da håper jeg det fremdeles er folk her som holder koken i bygda. Hvis ikke må jeg nesten komme tilbake. På gjensyn, Volda!

RINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

TEST YOUR YOUR KNOWLEGDE KNOWLEGDE ABOUT ABOUT TEST NORWAY NORWAY Text and illustration: Lina Heide

QUESTIONS:

ANSWERS:

MAI 2019

1. Cross-country skiing 2. Fjord 3. Norge 4. Sámi people 5. National anthem 6. Kingdom of Norway 7. Troll 8. Brunost 9. Trondheim 10. Vikings 11. Oslo 12. Norwegian krone 13. Harald 14. Takk 15. Nynorsk

1. Kind of skiing 2. Narrow inlet, created by glacier 3. “Norway” in Norwegian 4. Indigenous people in North Norway 5. Song “Ja, vi elsker” is the... 6. Norways complete name 7. Mythical creature that lives in the Norwegian forest 8. “Brown cheese” in Norwegian 9. 3rd biggest city in Norway 10. Cruel seafares during the 8th-11th centuries from Scandinavia 11. Capital of Norway 12. Norwegian currency 13. Name of the current king og Norway 14. “Thanks” in Norwegian 15. One of the Norwegian languages, created by Ivar Aasen

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

THE FORTIETH DAY Have you ever asked yourself what the greatest annual public gathering in the world is? There are many different kinds of large gatherings happening annually around the world. They might happen in the form of festivals or marches or pilgrimages and walks. Media reports and covers the news of these events worldwide. In the meantime there are still important and huge events which are being censored by the most of world news agencies. Arba’een pilgrimage is the world’s largest annual gathering happening every year in Iraq, and yet little known to the rest of the world. Pilgrims walk in peace to the shrine of Imam Hosayn (grandson of prophet Mohammad) in Karbala, Iraq.

Text and photo: Yasamin Sabbaghian Toussi

Hosayn as the first pilgrim of him. Therefore, he made a tradition which is known as Arba’een pilgrimage at the present time. Every year, over 30 millions of people, go on a pilgrimage to Karbala to visit Imam Hosayn’s holy shrine on Arba’een. They walk for about 3 to 5 days through the desert, in the warm and cold weather with the least facilities to prove their love to Imam Hosayn, and to send this important message that they will stand difficulties in the way of helping humanity against oppression and injustice. Do not make a mistake! It is not a walk of sorrow or agony. In fact, Arba’een walk is to remember the sacred uprising of Hosayn and continue his great way of justice. It has been made to commemorate the martyrdom of Hosayn who is the exact symbol of a hero and the true definition of standing against dictatorship. Therefore shia muslims do not confine Imam Hosayn and Arba’een pilgrimage to themselves, rather they believe Imam Hosayn belongs to all human beings and Arba’een pilgrimage is an event for every single person who cares about humanity in today’s world of terror and injustice.

The word “Arba’een”, might seem new to you, as it sounds like, it is an Arabic word that means ‘forty’ (in fact ‘fortieth day’ as it is combined with the word day, ‘yawm’ in Arabic). It refers to forty days after Ashura, the day in which Hosayn-ibn-Ali was martyred in Karbala. “What happened in Karbala” is probably a whole new story for you. However, like Shakespeare’s tragedies, it has its own language and characters which must be known step by step. The true story of Karbala is known as the saddest event in history. Hosayn-ibn-Ali lived in Arba’een pilgrimage would be such a unique experience a period of time, which was full of terror, injustice, tyr- for everyone regardless of religion and culture. During anny and oppression. the Arba’een pilgrimage, Iraqi people become the most welcoming people who open their doors to tired walkers To protest against Yazid - the Khalifa who was the rea- and feed them with the best food and drinks they have. son of all and also the root of corruption - Hosayn stood Nobody needs to spend a penny in this trip! up by sacrificing his life, his family, children and 72 I guess this is time to decide whether to seek for more people of his best companions and holding the female details or ignore the greatest walk that takes place evesurvivors of the battle captive by Yazid’s army in the day ry year right next to us. With all respect, the choice is of Ashura (the 10th of Muharram, the first month of Is- yours. lamic calendar year). Forty days after in Arba’een, Jabiribn-Abd-Allah, made a pilgrimage to the burial site of

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

HOME SAPIENS SAPIENS HOME Text: Lina Heide

Illustration: Frid-Elin Sandmo Johansen

And every place is home with you So, what about we meet? But how? I jump Falling Slowly Wings That Cause I was running with the wolfs No straight lines - seemingly leading to Hold Me nowhere And you were running in circles … Perfectly, round circles Okay - we need to talk There is something i need to tell You have been too far away, for too long And that’s my fault - so did you tell me

I ran and ran and ran Until i was standing on a cliff Down the valley - there it was home

I lay there Deadly crushed I just lay there Would you lie with me and Just forget the world?

Among all my loved ones, you are the Or are you, my home, sweet home one I miss the most Without you I don’t feel home, no mat- still running the circle of life? ter where I am My home is no place, it’s you Perfect.

MAI 2019

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

17th of May - A day to remember Text: Justyna Jendretzka

Photo: Bendik Hansen

Illustration: Frid-Elin Sandmo Johansen

Many may say that you only can see a smiling Norwegian in the mountains. Well, apparently those people never spent 17th of May in Norway. The day when we all feel Norwegian. 17th of May is the day Norway is celebrating its constitution (Grunnloven). The constitution has been set up on the 17th of May 1814, in Eidsvoll. It was an attempt of becoming an independent country after the union with Denmark, that lasted from 1380 until 1814, ended, and the union with Sweden started. Fortunately in 1905, the union with Sweden came to an end as well, but the celebration of 17th of May as “Nasjonaldagen” survived through the years.

year because the Swedish king wasn’t really into Norwegians celebrating their identity?

One of the most important parts of 17th of May back then and now, is the parade which is called “toget”. The first one took place in 1820, but if I were able to join the parade, I wouldn’t be able to go in a parade. Why? Well, girls and women couldn’t take part in the parade until 1899! Nowadays, many different social groups are joining the parade. At the end of it, are always high school students of the The celebration was not always as popular as it is senior year, that are called “russ”. For them, the now. Can you imagine it was even forbidden for a 17th of May is the end of russetid, a celebration of

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

their last year of education in high school. In bigger cities, young people are driving their cars or busses, dancing and having fun the same way, as they did for the previous 16 days. How is the 17th of May celebrated today - besides pre graduation students? The parade is still the main part of the day. The biggest one takes place in Oslo, with kids from all over Norway marching in front of the king’s palace and the royal family is waving to them. It’s one of the days when you can see Norwegian traditional clothing “bunad”. Every region has different colours, patterns and details on it. There are “bunads” for both women and men. In my opinion, the most beautiful are the ones made for children. I love seeing them happy and smiling, waving the colorful Norwegian flag. There are also smaller traditions, that you can’t read about on Wikipedia. One of them is all about food. The 17th of May is the day of hot dogs (pølse) and ice creams. It’s usually nice weather, so eating outside before or after the parade is one highlight of the day. Every year Norwegians are breaking the record when it comes to the amount of eaten hot dogs and ice creams.

really experienced such a happiness during our national day on the 11th of november (I guess in November you are never in mood to enjoy your country). So my first 17th of May in Norway was one of the nicest days I experienced in this country ever. Smiling and happy people, saying congratulations, beautiful traditional clothing, parade, ice creams, and the common atmosphere of being happy about this beautiful place. The Norwegian national day is not all about Norwegians. It’s hard not to notice how multicultural Norway has become. But that day, nobody has to worry about not being included. Norwegians are more than happy, seeing other nations celebrating Norway in national clothing of India or Iran. They remind themselves and their new inhabitants, that it is a celebration of being together. It’s hard not to love this beautiful country. That’s why I want to encourage all of our international students to celebrate Norway at the 17th of May. Join or watch the parade, eat a lot of hot dogs and ice creams and enjoy this beautiful place you happened to be in. What do you say to your fellow Norwegian student?

What I like the most about 17th of May is that it is Simple: Gratulerer med dagen! a happy day. Because I grew up in Poland, I never

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

M E D I TA S J O N Tekst: Hanne Sofie Økland Andresen

Sommeren er like rundt hjørnet, og hvert år sier vi til oss selv at det er tid for å jobbe mot SK-totusenogtull. Det er ikke alltid like lett å leve med presset om den såkalte “drømmekroppen”. Vi har derfor testet to små ting som mulig kan gjøre at vi i alle fall kan føle oss bedre. Da jeg ble spurt om jeg kunne teste ut meditasjon i en uke for å skrive om det i Peikestokken var jeg ikke vond å be. Meditasjon er nemlig noe som har fascinert meg lenge, nettopp fordi jeg tror at en så lett distrahert sjel som meg på alle mulige måter kunne dratt nytte av noe slikt. Det er jo et fenomen som jeg, og mange andre, har forsøkt å teste ut tidligere, dog uten hell. Å sette seg ned for å gjøre ingenting er jo ikke akkurat det mest stimulerende for hjernen på kort sikt. Det å ta på seg ansvaret for å få det ned på papir var akkurat det som skulle til, tenkte jeg. Da hadde jeg ikke noe annet valg enn å gjennomføre.

Dag 2: Økten gikk for seg ganske så likt som dagen før, men denne gangen var det litt enklere å gjennomføre. Jeg klarte å fokusere litt bedre, og merket at jeg fikk sortert tankene mine i større grad. Fortsatt enormt kjedelig, men faktisk ganske deilig også. Dag 3: Merker fremgang. Å fokusere og bevisstgjøre seg på sitt eget sinn gjør noe med hodet resten av dagen også. Begynner å se frem til neste dag med 20 minutter for meg selv og mine tanker. På god vei til å oppnå Nirvana nå.

Dag 4: Siste dag av mitt lille prosjekt. Føler meg zen allerede når jeg ruller ut yogamatten. Tenker over om jeg kommer til å fortsette med dette, og håper at jeg klarer å sette av tid til Planen var enkel. Å meditere 20 det. Alt i alt har det jo vært en positiv minutter hver morgen. Jeg forsøkte opplevelse. å lese meg litt opp på meditasjon på min gode venn, internett, og fant raskt ut at å laste ned en meditasjons-app Konklusjon: virket å være det enkleste for en nybegynner som meg. Jeg Min konklusjon er at meditasjon er en registrerte meg og satte i gang min gratisperiode – og brått fin ting. I mitt stressende studentliv er var jeg i gang. Måten disse meditasjons-appene fungerer på det sjeldent at jeg bare fokuserer på én er at de guider deg gjennom en meditasjon, slik at en ikke blir ting av gangen, så å sette av litt tid til distrahert av sine egne tanker. å ikke fokusere på noe som helst har vist seg å være veldig deilig og nesten Dag 1: En tidlig morgen i barndomshjemmet, og min indre nødvendig for meg. Jeg har merket at klokke hadde bestemt seg for at det var på tide å stå opp. Jeg konsentrasjonen min har blitt bedre satt meg godt til rette på en yogamatte med bena i kors og og at det ja, faktisk er litt deilig å kjede hendene på knærne, slik en ser for seg at meditasjon skal seg i en liten stund. utføres. Til tross for at jeg må innrømme at jeg var ekstremt nær å gi opp flere ganger, rett og slett av kjedsomhet, så Det vil neppe fungere for meg å stå gjennomførte jeg. Det kan også være veldig vanskelig opp tidligere for å meditere, foreløpig å fokusere dersom en bor sammen med andre, men er jeg nemlig ikke motivert nok til det. etter et par «Hysj! Jeg mediterer faktisk!» så fikk jeg Til tross for at jeg ikke vil flette det inn i min daglige rutine, så skal jeg passe roen og freden jeg trengte. Illustrasjon: Markus Dahl på at det er noe jeg setter av tid til når jeg føler at jeg trenger det.

MAI 2019

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

EPLEDIETT

For ett års tid siden møtte jeg en kar som fortalte meg om fenomenet eplediett. Stadig på søken etter å prøve nye ting, har denne dietten surret i bakhodet siden. Jeg ville så gjerne se om det var mulig å overleve en uke på kun epler. Ikke fordi jeg ønsket å slanke meg, men fordi jeg, noen år etter dimittering fra Forsvaret, savnet en real helvetesuke, og påminnelsen om at vi klarer oss greit uten ordentlig mat. Nå ville jeg se om det gjaldt det samme, også i det sivile liv. Etter et Google-søk finner jeg kun EN mal på eplediett, som skuffende nok, ikke utelukkende besto av epler. Likevel var det den jeg gikk for, da utfordringen ville bli stor uansett. Vedlagt ligger ukesmenyen. Dag 1 KUN EPLER!! Kommet meg til lunsj. Går egentlig helt fint. Føles bare som om jeg har droppet frokost. Vanskelig å se alle rundt meg på praksis spise digge matpakker, og kjøpe snacks i kantina. Legger ekstra merke til det nå.

og blir trøtt. Dynket de raspede gulrøttene i olivenolje fra kantinen. Det var en veldig rar og uvant smak. Skjønner ikke hvordan folk i parforhold kunne klart dette. Jeg er ikke kul å være med nå. Skulle gjerne trent men null energi. Måtte spise egg, som jeg egentlig synes er ekkelt. Bra å tvinges til det, når det er mitt eneste valg. Dag 3 Bedre dag!! Har gjort en del gøy og hatt energi til det. Har bare følt meg sulten av og til. Synes nesten jeg får spise for mye til at det er en diett. Angrer skikkelig på at jeg startet på en tirsdag, og ikke mandag, helst søndag, så jeg kunne kost meg med mat i helgen. Kakefristelse. Gikk for eple...

Dag 4 Kake igjen... dette er bare kjedelig nå. Skulle ønske jeg kunne spise gode ting. Ser verdien i å spise godt. Det er verdt det for gleden og energien man får. Nå er jeg bare lat og slapp... og kjedelig å være med.

Blir kreativ på hvordan jeg tilbereder råvarene. Laget bakte epler til middag. Kjempe digg! Best med røde. OBS: ikke stek for lenge eller ha de for tynne. Da blir de brent.

Tekst/foto: Dina Storvik

Prøvde å trene litt. Slitsomt, og ikke gøy det heller. Ååå, vil kose meg med helg! Det er heller ikke noe særlig billig med diett... Det er ikke noe gøy å ha diett. Greia må vel være at det blir bra etter at du er ferdig? Nå har jeg bare lyst til å overspise skikkelig når jeg kan spise igjen. Fått avsmak på epler. Har bevisst spist ett eple for lite i forhold til dagens meny. Anbefaling til alle andre som skal på diett: Ha noe å gjøre hele tiden! Utfordringen begynner hjemme. Har ikke vært hjemme hele uken, men nå, fredag, kan ikke møte venner for å drikke eller spise sammen. Null planer. Grusomt! Jeg må innrømme at det ble en liten hånd oppi gryta til roomie. Fikk med meg to pastaskruer med en smule smeltet ost! Ja, jeg jukset! Dag 5 Ut på topptur. Digg å være opptatt og ikke tenke på å spise hjemme. Skikkelig slitsomt! Måtte hive meg over stavene på vei opp. Handlet MASSE på butta. Gjør meg klar til endt diett i natt! Dietten er over. Ser på vanlig mat og skjønner ikke at jeg kan spise det.

Dag 2 Klokken er halv 12. Jeg føler meg svimmel og veldig sulten. Mister konsentrasjonen

Illustrasjon: Markus Dahl

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTS

Konklusjon: Nei nå er jeg lei. Hva er poenget med en slik diett? Ja, jeg fikk igjen teste meg selv, men jeg merket ingen positive effekter på kroppen. Ryktene skal ha det til at man får renset noe bra inni seg. Vi får derfor håpe kroppen er glad, uten at de har sagt ifra. Det eneste som kan minne om noe positivt er at magesekken ble betydelig mindre, og da jeg skulle begynne å spise vanlig igjen, orket jeg kun halve porsjoner. Sikkert en perfekt start for de som ønsker å slanke seg! Det ble dog fort

forandret for min del, fordi jeg hadde jo drømt om mat hele uken, og lasset innpå. Konklusjonen er at dietten i alle fall ikke var så gøy å gjennomføre alene, i det vanlige liv. Jeg har nok mistet litt motivasjon fra Forsvaret-dagene. Det er forventet at man skal prestere på jobb, jeg skulle gjerne ha trent, og vært sosial. Hverdagen ble rett og slett vanskelig å opprettholde. Hvis jeg skulle gjort det på nytt, så... Nei, jeg hadde nok ikke gjort DETTE igjen. Nå er det på tide å prøve noe nytt.

UKESMENY DAG 1 FROKOST 2 epler LUNSJ 1 eple MIDDAG 3 epler DAG 2 FROKOST 1 eple + 1 glass soyamelk (200 ml) LUNSJ 1 eple + salat (2 gulrøtter, 1 liten rødbete, mynteblader, olivenolje, salt og pepper) MIDDAG 2 epler

DAG 3 FROKOST 1 eple + eggerøre med 2 egg + 1 skive fullkornsbrød LUNSJ 1 eple + salat (1 agurk + 1 tomat + ½ avokado + 30g ost + salt + pepper + olivenolje) MIDDAG 1 eple + salat (1 liten yoghurt + 2 gulrøtter + ½ kopp kokt brokkoli + salt + pepper) DAG 4 FROKOST Smoothie med 1 eple + 2 stilker selleri + ½ liten rødbete + ½ kopp soyamelk (125ml) MAI 2019

LUNSJ 1 eple + linsesuppe + 1 kopp svart te (250ml) MIDDAG 1 eple + grønnsakssuppe + ½ kokt potet + 1 kopp grønn te (250ml) DAG 5 FROKOST 1 eple + 2 kokte egg + stekte grønnsaker LUNSJ 1 eple + ovnsbakt fisk + ½ kokt potet + dampede grønnsaker MIDDAG 1 eple + 5 valnøtter + ½ kopp mandelmelk (100ml)

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

DNT UNG HAR NY LEDER Advarer mot vindkraftutbygging i urørt natur

Tekst: Dina Storvik

Tekst: Mari Stephansen, for DNT

Journalistikkstudent Markus Malmin, ble i april nyvalgt leder for DNT ung. En av hans største kampsaker er å bevare naturen i miljøkampen.

Tidligere denne våren var Norges største friluftsorganisasjon for ungdom, Den norske turistforeningen ung (DNT ung), samlet til landsmøte i Meråker. Der ble Malmin valgt som ny leder, og det ble også satt vindkraft på dagsorden. — Vi vil på banen for å fortelle at vi ikke vil ha industrianlegg i urørt natur. DNT ung støtter arbeidet for å redusere klimautslipp, men alternativer som ikke ødelegger naturen må velges først. Hvilken rett har vi til å bygge den ned for framtidige generasjoner? Spør den nye lederen for friluftsorganisasjonen, Markus Malmin. Volda er ansett som egnet for vindkraft Første april, rett før DNT ung sitt møte, la Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) frem et forslag om utbygging av flere vindkraftverk i Norge. Av de mest egnede områdene er det pekt ut ni kommuner på Sunnmøre, som også inkluderer Volda. — Områdene som er aktuelle i Volda ligger bak Folkestad. De er små, og relativt skjermet for ferdsel. Derfor er det ikke de verste stedene å plassere vindkraftverk. Likevel vil en så stor utbyggelse alltid kunne påvirke økosystemet i området. Jeg skulle gjerne sett at de ventet et par år, for å se om de fant bedre, og billigere løsninger i stedet. Formålet til NVE er en økonomisk og miljøvennlig utvinning av Norges gode ressurser på vind. I følge vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund er det i snitt rundt 30 prosent mer produktivitet i norsk vindkraft, enn for eksempel Danmark og Tyskland. Dette sier han til NTB.

Foto: DNT

Gikk seg bort som elleveåring Et kinkig uhell gjorde at Malmin for første gang ble interessert i friluftsliv da han gikk seg bort i skogen som elleveåring. Her gikk han rundt i ti håpløse timer, som endte med å gjøre han hekta. — Etter så mange timer alene innså jeg at det var mulig å overleve i skogen, og ville utnytte den mer. Jeg hadde ikke så mange venner som var glad i å gå på tur, så det var en gledens dag da jeg fylte 13, og endelig var gammel nok til å bli med i DNT ung. Siden dette har han vært med på en rekke turer i regi av foreningen. I samvær med andre friluftsinteresserte ungdom, har disse blitt noen av de beste naturopplevelsene han har vært med på. Nå er han valgt inn i sitt verv for to år, og i kampen for å bevare naturen, har han også flere prosjekter på tapetet.

Redder ikke klimaet ved å ødelegge natur Førsteårsstudenten ved journalistikk, Malmin, er vant til å tråkke i naturen. For videregående utdanning flyttet han, alene som — Jeg vil jobbe for at flere kommer seg ut på tur. På denne måten tror 16-åring, fra Oslofjordens Hurum, opp til Hammarøy i Nord, for jeg de lettere kan forstå hvorfor det er viktig å ta vare på naturen. å kunne lære mer om naturen ved en ren friluftslivlinje. Han er I tillegg mener jeg det er viktig at vi fokuserer på et bærekraftig derfor forkjemper for å bevare naturen som den er i dag, og mefriluftsliv. ner at utbyggelsen av vindkraft ødelegger de få gjenForuten om dette gleder “Jeg vil jobbe for at flere kommer seg ut på tur. På stående naturområdene han seg til å møte mange denne måten tror jeg de lettere kan forstå hvorfor som finnes uberørt i dag. hyggelige mennesker, og

det er viktig å ta vare på naturen”

— Naturen er sårbar, og det er vårt ansvar å ta vare på den. Vindkraftverk vil kreve en del sprengninger i bakken, som ikke kan tas tilbake. Ikke minst vil vindturbinene også kunne sees på store avstander. Intakt natur er grunnlaget for vår eksistens, men også avgjørende for at vi kan drive med friluftsliv i natur vi vil og kan reise til, sier 20 år gamle Malmin. I dag finnes det kun 12 prosent villmarkspreget natur igjen. DNT ung krever derfor at myndighetene tar grep nå, slik at også de neste generasjonene får oppleve urørt natur.

kunne jobbe for noe som er viktig.

— Så hvordan mener den nyvalgte lederen at det er mulig å redde uberørt natur? — Det må satses kraftig på reduksjon av energiforbruket i Norge, eksisterende vannkraftanlegg må rustes opp, og solenergi og vindkraft til havs, der vinden er sterkest, må løftes. Vi kan ikke ødelegge naturen for å redde klimaet; utbygging av fornybar energi må være naturvennlig! avslutter Malmin.

MAI 2019

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

HELÅRSBADING

Foto: Julie Hjortland

Med varmegradene snart krypende langt oppover gradestokken, er det mange som har funnet frem badeshortsen for sesongen. Visste du dog at det er mulig å starte før? I år har vi nemlig badet hele året. SEPTEMBER Det glitrer i vannoverflaten på Rotevatnet. Septembersolen får svettedråpene til å piple på ryggen, selv om det nærmer seg høst, og det er sent på kvelden. Idyllen stadfester at dette badet med romkameratene kan bli en tradisjon. Hvis det kan være fint vær hver gang må vi nesten starte en badeklubb, med målet om å runde året. Vi var allerede godt i gang etter en lang og varm sommer, tenkte vi, og handlet deretter. Volda badeklubb ble opprettet på Facebook, der kjente og kjære ble lagt til, i håp om å få flere til å ville bli helårsbadere sammen med oss.

DESEMBER Badeklubbdens tredje deltaker er med for første gang. Mathias trykker skal på arrangementet. Dessverre er de upålitelige badesjefene et kvarter forsinket, og Mathias må ta badet alene. Stakkars. Trøtte typer ser snøen legge seg i vannkanten for første gang i år. Vi får derfor de resterende landkrabbene i kollektivet til å kjøre oss ned før skolen. Rett fra sengen, i morgenkåpe og tøfler.

JANUAR Tar noen telefoner rundt. Prøver å lure folk med. Ingen vil. I håp om å skape engasjement til neste bad går turen derfor denne gang til Voldas havnepromenade. Varme kropper smelter spor i snøen som når oss til anklene. Den berømte høsten 2018 skylte over Vestlandet, og Vi tripper over svaberget og plasker uti det salte vannet septemberbadet endte med å bli første og siste der vi med hele kroppen. En smule annerledes fra vassingen fikk med mer enn en annen deltaker. på Årneset. OKTOBER Oktobermåned sto for tur, og Kristine og jeg, selverklærte sjefer for Volda badeklubb, inviterer til bad nr. 2 for semesteret. Overraskelsen er kanskje ikke stor, at stifterne av en friskusklubb også er glad i stå opp tidlig. Første fellesbad hadde derfor oppmøtetid 08.15, og enda mindre overraskende ble Kristine og jeg derfor de eneste som hoppet i vannet den morgenen. Derimot til stor misunnelse fra flere, etter at bilder av magisk morgendis og soloppgang kunne deles på gruppen i etterkant.

FEBRUAR I denne perioden er det av og på med snø i Volda. Månedens bad utføres en tåkefull morgen i regn. For å lette på tåken har vi derfor tatt med noen badeeffekter. Hawaiiskjorte, bøttehatt og badedyr er med, i erstatning av noen lokale studenter. Ingen har ennå turt å bli med (i alle fall samtidig som oss). Vi har dog ikke lært av feilen om å invitere til bading for tidlig. Heldigvis har Kristine besøk av en morgenglad venninne utenbysfra. Hun blir i alle fall med for å ta bilder. Bading eller ei, alle får sitte på den regnvåte benken på Årneset, og nyte kakao fra termos, mens regndråpene stemningsskapende drypper rundt oss.

NOVEMBER Tette timeplaner ender med at vi må bade hver for oss. Kristine får med seg en venninne, og jeg bader i forbindelse med en badereportasje på TV. MAI 2019 32

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

MARS Enda en hektisk måned står for tur, og badesjefene må på nytt ta månedens bad hver for seg. Kristine, som gjennom skoleåret har vært mye ute i alle slags vær gjennom studiene på friluftsliv, har flere bad i fjellvann gjennom måneden. I studiebygda har det nettopp vært gjennomført XSplash og andre ekstreme konkurranser, og jeg prøver derfor desperat å få med meg andre deltakere på en liten ekstra utfordring i hverdagen. For første gang fikk Facebookarrangementet derfor hele to trykk på kanskje.

MAI Nå har vi bikket 1.mai. Russens deadline for å få ispinne i lua. I alle fall var det slik da mamma var ung. Mai er også måneden vi badet for første gang i fjor. Med andre ord betyr det at vi har rundet helårsbadeprosjektet. Likevel har våren til nå servert sommertemperaturer uten like, så bading utover sesongen, det skal det ikke stå på.

Skoleåret har ikke bare bydd på fagkunnskap i våre første semestre en og en halv mil fra Ørsta rådhus. Målet om å bade hver måned har også servert iskalde dukkerter, med overraskende tørketid. Trøtte morgentimer, desto mer våkne ettermiddager. Vått og fryst hår, Dette ender med at første Voldastudent, ekskludert men muligens styrket immunforsvar. Kalde føtter, men badeklubbens grunnleggere, er med. En prisverdig del- upåklagelig varme ullsokker. Mindre nattesøvn, men taker som fortjener å nevnes med navn. Markus er med uforglemmelige soloppganger, og ikke minst ekstra kauti vannet, og deretter portretterer på film, besøkende lorier i form av kakaobelønning, men derfor også styrket mor Storvik og jeg, mens vi i samme stil piler opp av hverdagskos. vannet etter en rask dukkert. Badesejefene er fornøyd med gjennomført prosjekt. Kristine stikker også innom og bekrefter sin tilfredshet. APRIL Denne måneden ble ikke ulik andre. Hver for oss, i ulike ærend, tok vi derfor turen til Sæbø fjordsauna. Her Har du latt deg inspirere? Stafettpinnen leter etter flere gjorde ikke isbading så altfor meget, da vi kunne hoppe badeglade hender å sendes til. Sees til høsten for et nytt år med bading! rett fra havet og inn i en glovarm badstue.

Tekst: Dina Storvik

MAI 2019 MAI 2019

Foto: Johannes Bolstad Sørum

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Rant fra en moderne mann: Tekst: Fredrik Bakke

Illustrasjon: Michelle Donkor

Hold på hattene deres og pass på at dere står støtt. Her kommer et paradoks av dimensjoner, ironien smeller i taket, og jeg mister all kredibilitet som resultat. I den forrige utgaven av den eminente Peikestokken var jeg veldig sur på forventinger om kjernefamilien og det som hører til. Jeg tok hardt i, som et litterært virkemiddel, men saken i seg selv var langt fra sannheten. Fordi, det jeg egentlig er sur på, er forventingene om at menn skal elske å være single, og dermed ta del i det moralsk forkastelig livet de single bedriver. Pule rundt, ny partner hver helg og ingen forpliktelser. Det er jo drømmen, er det ikke? Da jeg ble singel for et drøyt år siden etter gode fire år i forhold, var jeg klar på én ting. Ikke faen om jeg skulle inn i et nytt forhold på lang, lang tid. Og med den tankegangen levde jeg godt. Ikke fordi jeg hadde det for jævlig i mitt forrige forhold, men fordi jeg ville være alene. Jeg ville ikke ha noen å forholde meg til. Jeg ville gjøre hva faen jeg hadde lyst til, hele tiden. I en lang periode var alt veldig bra. Det som et forhold ga meg i drøye fire år var langt vekk fra tankene mine. Singellivet var perfekt for meg i den situasjonen jeg befant meg i, og aggressiviteten mot å være i et forhold vokste fram i meg. Det skulle ikke vare. Ikke misforstå meg, det her er ikke en please-syns-synd-på-meg-tekst. Jeg har elsket hvert sekund av singellivet. Singellivet var for meg 17. mai, bursdag og julekveld på samme tid. Det var akkurat det jeg trengte. Likevel finner jeg nå 34

meg selv i å hate det. Vel, ikke singellivet i seg selv. Jeg takler å være singel, men irriterer meg dog noe helt jævlig over forventinger og tanker om at singellivet er det beste konseptet siden oppskjært brød. Hvorfor i helvete må singellivet være så jævlig ideelt? Hvorfor i helvete er det sånn at dere ikke takler at en mann har lyst til å være i et forhold? Hvorfor faen kan ikke dere bare innse at pulelivet ikke er for alle? Jeg har snakket med folk om ønsket om å være i et forhold, og dere blir jo faen meg mer krenka enn en gjeng kristenkonservative i møte med evolusjonsteoretikere. Unnskyld meg, men jesusfucking-christ. For å ta en velkjent linje, kjør en jævla kaktus opp i analen. Godta at folk tenker på en annen måte da. For dere der ute som kjenner meg, kommer nok dette som en overraskelse. Etter at jeg kom til Volda har jeg vært så langt som det går an fra å være i et forhold. Eksplisitt singel. Men det er noe merkelig med lengselen som har trengt seg på. Jeg har kontinuerlig folk rundt meg, likevel mangler det noe. Hva det betyr, kan kanskje bare eksperter svare på. Likevel er jeg sikker på én ting. Slutt å bry dere om hva andre ønsker med livene sine. Hvis noen vil pule rundt, la dem i helvete få bedrive sine liv på den måten, selv hvor jævlig kvalme dere blir av det. Og enda viktigere, hvis noen vil ha et forhold, la dem nå i helvete få lov til det, selv om dere syns det er for tapere. Mer kan jeg faktisk ikke lære dere.

MAI 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

FURRY-SEX

MERKELIG ELLER GENIALT? Tekst: Fredrik Bakke

“Hvis noen har et par kostymer, let me know”

Illustrasjon: Anna Brokstad

Wow, tenker du sikkert. Hva søren er Furry-sex? Vel, som det så fint framgår av navnet, masse fur - eller pels - inngår. Det er nemlig folk som har sex kledd ut som dyr. Furry-sex inngår i det vide konseptet Furry-fandom, hvor folk lever ut sine drømmer om å være dyr. Sexen tas til nye høyder, men menneskene blir dessverre dømt hardt for det. Først og fremst må det dessverre presiseres at jeg ikke har prøvd det. Dyre drakter er hovedankepunktet. Hvis noen har et par kostymer, let me know. Uansett, konseptet defineres slik av Urban dictionary: «Furries er antropomorfe dyr, som har en spesiell interesse i dyr med menneskelignende kvaliteter. Mange mener at en del av det å være «en Furry» involverer et seksuelt aspekt». Man kan jo forstå lengselen etter å prøve greia. Hvis man har sex utkledd som dyr, vil man lettere miste hemningene sine, og på den måten teste ting man kanskje ikke hadde turt ellers. Ofte inntar man en karakter eller personlighet som skiller seg klart fra hvordan man er til vanlig. De fleste sitter der ute å drømmer om en form for rollespill i senga, og Furry-sex er i den samme gata. Der hvor noen bare tar på seg den gamle cheerleaderuniformen eller halloweenkostymet fra i fjor, tar Furry-folk den bare litt lenger. Å gå til angrep på disse menneskene for sin lidenskap, blir derfor fullstendig skivebom etter min mening. Likevel er det nettopp det jeg finner når jeg gjør research på konseptet. Fordommer, hat, sinne og frykt. Folk i miljøet blir

sett på som særinger fra ytterkantene av samfunnet. Ryktet deres er ganske enkelt perverse fetishfolk, men det handler om så mye mer enn det. Furry-fandom i sin helhet handler i bunn og grunn om å rømme fra hverdagen gjennom en fascinasjon med det som knytter mennesker og dyr sammen. Sex spiller en rolle her som i alle andre aspekter av samfunnet. Hvorfor skal de da dømmes for å utforske seksualiteten sin? Syns dere virkelig alle skal oppføre seg på samme måte? Ikke alle kan være snerpete kristenkonservative som har sex én gang i halvåret i en kinky misjonærstilling. Som i alle subkulturer finnes det et vidt spekter av folk som tar del. På den mest ekstreme siden har du folk som de som bor på «The Cat Chateau» i Colorado. Der bor det kvinner som alle ser på seg selv om kattepersoner, bare på en annen måte enn hva folk flest gjør. Gjennom «Kitten-play», en undergruppe av BDSM, er kvinnene kledd ut som katter store deler av døgnet, og lever ut sine seksuelle fantasier som forskjellige kattedyr. Mange av dem bor i huset året rundt. Folk kan fnyse av livet deres, men sannheten er at de lever ut livene sine slik de mener er rett. Utenfor huset blir de sett på som merkelige, mens de i huset møter sine likesinnede. De bør applauderes for motet. Furry-sex er selvsagt ikke for alle, men likevel noe dere bør vurdere. Det kan være dyrt å skaffe seg en ordentlig drakt, men start i det små, gå til innkjøp av noe rimeligere. Kanskje akkurat du blir Voldas neste Furry?

MAI 2019

VIL DU VÆRE MED I PEIKESTOKKEN? Vi trenger også et nytt styre, så enten du ønsker å stille til et av vervene, eller bare vite mer om avisen, må du møte opp på informasjonsmøtet i slutten av august. Tid og sted vil bli annonsert på vår Facebook-side.

VI ER PÅ JAKT ETTER: DAGLIG LEDER - ansvarlig redaktørs høyre hånd og ansvarlig for den generelle driften. ØKONOMIANSVARLIG - passer på pengebingen, finner sponsorer og søker om pengestøtte. KULTURREDAKTØR - er øverste leder for Peikestokkens egen kulturelite og har ansvar for journalistene og innholdet i kulturredaksjonen. SPORT- OG FRILUFTSREDAKTØR - har ansvar for journalistene i sportsredaksjonen, og har ansvar for journalistene og innholdet i sport- og friluftsseksjonen. FOTOREDAKTØR - knipser bilder og passer på at alle de andre fotografene knipser bilder. KORREKTURANSVARLIG - passer på at det ikke er noen skriveleif eller ord delings feil. NETTREDAKTØR - publiserer saker på nett og oppdaterer sosiale medium. INTERNATIONAL EDITOR - responsible for the international writers and what interests them.