Issuu

OKTOBER 2017

KAN BLI DYRT Å PARKERE PÅ SKOLEN Side 4

HVA SKJEDDE MED VERO? Side 21

INTERVIEW WITH ERASMUS Page 25

Det er ofte flere biler enn parkeringsplasser ved Høgskulen i Volda. Høgskulen har nå to mulige løsninger – begge løsningene kan påvirke studentenes hverdag.

I mange år har kollektivet, Vero Moda, vært et kjent festlokale for Voldastudentene. Med sine kjente rødvinsflekker, vannskader og mus var det et stamsted i studentmiljøet. Plutselig en dag stod det tomt. Hva skjedde egentlig med Vero?

Have you ever wondered what it is like to be an exchange student in Norway? Look no further. Get a glimpse from the views of people outside of Europe.

Det er dette som kjennetegner Volda. Det er dette studentene skaper. Det helt unike miljøet. Mange av de samme studentene er også med på å skape avisen vår, Peikestokken, hvor det er nettopp studentene som står i fokus.

Så var det her igjen. Det nye semesteret. De nye folkene, de nye utfordringene, de nye gledene, de nye festene og de nye sammensetningene innenfor de fire veggene i et hvert kollektiv. For noen er dette semesteret starten på noe nytt og ukjent, for andre er det fortsettelsen på det velkjente, og for enkelte begynnelsen på slutten. Slutten på en studietid hvor venner blir til familie, hvor du bor billig i et postkort, hvor frivilligheten blomstrer og hvor alle får en plass.

I denne utgaven kan du blant annet lese om hvilke betydning stortingsvalget vil ha å si for oss som studenter. Du vil også kunne lese at det kan bli dyrt å parkere på skolens område og om nattmatserveringen på Cirkle K. «Bygdesus» er en splitter ny festival i Volda, laget av- og for studenter. Peikestokken har tatt tempen på festivalen. For mange kan det være betryggende å ha en ekstra venn med seg når de flytter fra det kjente og kjære. Mange av Voldas studenter har fortsatt et nært forhold til kosebamsen de fikk som liten. Dette kan du lese mer om hvis du blar opp på kul-

tursidene. For nye tilflyttende kan bakker og fjell by på utfordringer. Nederlandske Marit Leendertse tipser om hvordan man på best mulig måte kommer seg til toppen med motet oppe. Ingen Volda uten Svele. I denne månedens utgave får du en kartleggelse av hvor du bør ta turen for å finne den beste. Og sist, men ikke minst, byr journalistikkstudent Håkon Lie på en historie helt utenom det vanlige, fra da han gikk birken på ski, sommerstid. Volda er hva du gjør det til selv. Mulighetene er uendelige. Jeg håper du som ny eller erfaren voldastudent vil kose deg både med bygden og denne månedens utgave av Peikestokken.

PEIKESTOKKEN PEIKER PÅ: - Store kaffekopper på BK! #overprisa

- Rokken har fjerna benkane bak i lokalet. Buu.

- Ny shaker på Rokken

- HURRA FOR LIKESTILLING! Unisex toalett på Strøm!

- Storsalen er pusset opp

- Alt for lang kø til mojitoen på Bygdeus. #tørst

- Det er fremdeles to pizzasteder i Volda

- Nye Peikestokken vet ikke hva en deadline er. Sorry.

- Volda kino har fått nye taklys. Mørkt på kino.

- Ørsta kino stengte, åpna, stengte og åpna igjen. Trur vi.

Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Bastian Lunde Hvitmyhr

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Oddvar Sagbakken Saanum

Martine Barkeved Næss, Helga Bergan Dahl, Stine Ødegård, Silje Holtan Enghaug, Beth Kajsa Elveos, Marion Gustavsen, Trond-Fredrik Hoddevik

Håkon Lie, Emil Johansen, Odd Sindre Tonning

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Hilde Olsen Aalvik peikestokkenmail@gmail.com Dagleg leiar og marknadssjef Vilde Berge

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Kaja Marie Andreassen Morten Nordaas, Ane Thingstad, Constanse Louise Averlid, Emil Johansen, Siri Nilsen, Marianne Årsnes Lunheim, Oda Finsås, Ingrid Kristine Sylte, Maien Gaup Sandberg, Nora Hindenes, Tarjei Engeset Ofstad, Sunniva Nerbø Berg, Stine Ødegård International International editor: Elanor Davis

Foto Fotoredaktør: Sunniva Tønsberg Gaski Kamilla Tellefsen, Mathias Vasbotn Remmereit, Trond-Fredrik Hoddevik, Margot Foubert, Dyon van Etten, Joans Aarseth Tvedt, Simen Gald, Mathias Hagen, Thomas Evenepoel, Marit Leendertse, Elida Charlotta Skjærstad, Elise Strålberg, Michelle Kleveland, Ina Christin Løvseth, Vilde Berge Illustratørar Illustrasjonsansvarlig: Ellen Karin Moen Ådne Riis Hallås, Jørgen Vigdal, Thomas Evenepoel

Layout Layoutansvarlege: Ellen Karin Moen Korrektur Korrekturansvarleg: Tarjei Engeset Ofstad og Ellen Fredriksen Nettredaktør Kamilla Tellefsen Forsidefoto Kamilla Tellefsen

Baksideillustrasjon Ellen Karin Moen

Thomas Evenepoel, Marit Leendertse, Margot Foubert, Khadra Zerouali

Har du ein kommentar, tips eller lesarinnlegg? Send det til peikestokkenmail@gmail.com

OKTOBER 2017

Kan bli dyrt å kjøre til skolen

Vanskelig å unngå gluten i nattmaten

Hvilken betydning har stortingsvalget for studenter?

Leietaker: hva har jeg egentlig krav på?

En østlendings inntog i nynorskland

Månadens

Intervju: Hjerteslag

Sjølvmotseiande ordtak

Tarantell og kollektivliv: Dyrisk kult partytriks

The Hills

Slik har ingen gått Birken før

20 på gata

Bygdesus

Irish Night

Fresh start in the fjords

Rikt idrettstilbud til studentene

Bamse ble redningen

The View

Interview with Erasmus

Korrestudentbrev

Intervju: Dag Sørås

Hva skjedde med Vero?

Three part story: Exquisite corpse

Sexspalten

OKTOBER 2017

ENDRINGER: Styret til Høgskulen ønsker slutt på feilparkeringer.

K AN BLI DYRT Å KJØRE TIL SKOLEN

Parkeringssituasjonen ved Høgskulen i Volda fungerer ikke. Nå ønsker skolen å få til en ordning som kan løse problemet.

Tekst: Silje Holtan Enghaug

Tekst: Helga Bergan Dahl

Foto: Trond-Fredrik Hoddevik

På tross av de 440 ordinære parkeringsplassene knyttet til Høgskulen, ble det likevel kaos på starten av semesteret. Stappfulle parkeringsplasser tidlig om morgenen fører til ulovlige parkeringer, noe som kan gjøre det vanskeligere for utrykningskjøretøy og søppeltømmere. I tillegg til dette har skolen også mottatt klager fra naboer. Derfor ble det sendt ut melding til alle studenter om at videre ulovlige parkeringer ville resultere i bøter fra politiet. Parkering har i lang tid vært et problem ved Høgskulen, og i høst skal en ny ordning utredes: betalingsparkering.

Driftssjefen vil ha avgift

– Betalingsparkering vil løse mye, sier driftsleder ved Høgskulen, Leif Roar Strand. – De fleste dagene går det fint, men enkelte dager og uker er det helt kaos, forteller han.

OKTOBER 2017

Det har også blitt diskutert andre løsninger, som for eksempel å organisere studieløpene annerledes, slik at ikke alle møter på skolen samtidig. – Man kan nesten lage en kalender over hvilke dager som er mest kaotiske, sier driftsleder Strand. Han har snakket med myndighetene om en eventuell gratisløsning, der man kan fordele de samlingsbaserte studiene på to eller tre uker. – Det vil kunne minske problemet, og vil være helt kostnadsfritt, sier han.

Unødig kjøring krever tiltak

– Problemet ligger hovedsakelig i at flere studenter heller kjører bil enn å gå eller sykle. Dette til tross for at gangavstanden til skolen er overkommelig for de aller fleste, sier høgskoledirektør Karen Fredrikke Lomeland Jacobsen. Høgskulen håper på å motivere denne gruppen til å heller å ta beina fatt til skolen, om alternativet er å betale for den korte kjøreturen. – Hovedsaken er å hindre unødig kjøring og bruk av bil, sier Jacobsen. – I tillegg til dette kan et eventuelt over-

skudd fra parkeringsavgiftene bidra til å finansiere sykkel- og el-sykkelparkering, sier hun, og poengterer at det er noe skolen ønsker å satse på. Hvordan betalingsparkeringen eventuelt skal gjennomføres er derimot uklart. Det er flere som har behov for å kjøre til skolen, grunnet lang vei og mindre effektiv kollektivtrafikk. Skolen kommer til å utrede mulige løsninger, som abonnement for dem som uansett velger bil til skolen.

Må forberede seg på å betale

Flere parkeringsplasser er derimot ikke et alternativ. I sammenheng med planer om bygging av et nytt mediehus, samarbeider skolen med Statsbygg. Deres retningslinjer går ut på at det ikke skal bygges nye parkeringsplasser, gamle parkeringsplasser skal heller ikke gjennoppbygges. Dette av hensyn til miljøet og for å unngå at flere bruker bil til skolen. I framtiden må dermed studenter med gangavstand til skolen belage seg på å ta beina fatt, eller betale.

HAR MAT: Jan Erik Leira har masse glutenfritt.

LANG KØ:

SULTEN: Silje Holtan Enghaug sliter med å finne nattmat.

VANSKELIG Å UNNGÅ GLUTEN I NATTMATRUTEN

Når klokken passer 23.00 i helgene fylles studenthuset Rokken opp med festglade mennesker. Det eneste stedet for energipåfyll, er naboen over gata; Cirkle K.

Tekst: Beth-Kajsa Elveos

Foto: Margot Foubert

Silje Holtan Enghaug (20) er glutenintolerant. Når hun på nattestid har prøvd å bestille allergivennlig mat på Cirkle K, har hun fått beskjed om at de ansatte ikke kan ta seg tid til å lage det. Grunnen til at de ikke skal ha hatt tid til å lage den allergivennlige maten skal ha vært at de ikke har rene stekebrett. De refererer heller til nattmenyen som ikke har alternativer for allergikere. – Jeg syns det er for dumt at Cirkle K ikke kan ha et rent stekebrett som kun brukes til glutenfri mat. Det er mange grader av glutenallergi. Jeg er ikke hyperallergisk, og jeg mener at de ansatte kunne vist interesse for, og løst problemet, sier Holtan Enghaug.

Travelt på natta

En travel, men blid Jan Erik Leira, har jobbet som daglig leder på stasjonen i seks år og trives godt i jobben sin. Det han liker best med jobben er det sosiale, og det å betjene kundene, selv om det er det han får minst tid til. – Vi har mulighet til å lage glutenfrie pølser, hamburger og toast. På dagtid er det ikke noe problem. Vi har retningslinjer som vi skal følge når det kommer til glutenfrie pro-

dukter: Egen klype og egen plate. At det er samme ovn, og samme rom får vi ikke gjort noe med, og det er heller ingen krav til det. Når klokka er to-halv tre på natta, og det står hundre stykker i kø, kan det derfor bli lang ventetid, forteller Leira.

brød på de fleste stasjoner. Og våre pølser og burgere er selvsagt glutenfrie. I tillegg har vi nå lansert glutenfrie toaster som varmes opp med emballasje på slik at man reduserer faren for kontaminering, forteller Amara.

Strenge rutiner

Leira forteller at det ikke er prosedyre å nekte å servere glutenfri mat på natta, men at de er nødt til å påberegne seg ventetid. Dette fordi det på nattestid er så stor pågang på mat, og at de ansatte har nok å henge fingrene sine i. – Kunne det ha vært et alternativ å gjøre som på andre bensinstasjoner, å servere påsmurte, glutenfrie bagetter, som er laget på forhånd? – Vi har ikke glutenfrie bagetter, sier Leira.

Også pressekontakt for Cirkle K, Jeanett Amara kan fortelle om strenge rutiner rundt de glutenfrie produktene. – Når det gjelder glutenfri mat er det et vanskelig tema. Vi er fullt klart over hvor viktig det er med gode rutiner ved behandling av glutenfrie produkter. Selv om vi selger glutenfrie produkter garanterer vi ikke 100 prosent at produktene er glutenfrie ved servering, nettopp fordi vi vet hvor vanskelig det er å sikre at produktene ikke kommer i kontakt med gluten gjennom håndteringen på stasjon. Det krever både kunnskap, og ikke minst opplæring for å sikre dette, sier Amara. Ifølge Amara jobber kjeden kontinuerlig med disse rutinene, men kan ikke garantere at produktene likevel er helt rene for gluten ved servering. – Vi anbefaler ikke de glutenfrie produktene våre til de med sterk glutenallergi/-intoleranse. Men i og med at glutenfritt er etterspurt av langt flere enn dem som faktisk har glutenintoleranse/-allergi så vil du likevel finne en del glutenfrie produkter på Circle K. Vi tilbyr glutenfritt pølse- og hamburger-

Skal ikke nekte

Fokuset når nattmenyen på Cirkle K ble satt opp, var at det skulle være kjapt å lage, og lett å tjene penger på, men Leira hevder at det vil bli mer og mer fokus på glutenfri – og vegetar mat. – Jeg ser for meg at det etter hvert blir mer utvalg og dermed lettere å få kjøpt slike typer matretter, sier han. Amara sier Cirkle K jobber mye med å utvide matserveringen til å dekke nye behov og dermed tiltrekke seg nye kundegrupper. – Et av våre store fokusområder er sunnere mat absolutt noe vi har fokus på for alle våre stasjoner og vi ser helt klart at dette er et begrep som favner veldig forskjellig fra kunde til kunde, forteller hun. OKTOBER 2017

| NYHENDE |

KVA BET YR STORTINGSVALET FOR STUDENTAR?

I det som blei ei overmåte spennande valnatt, fekk dei borgarlege partia dei nødvendige 85 mandata for å sikre fleirtal i Stortinget. På førehand var det ingen som kunne spå utfallet, i det som blei ein valthriller ein ikkje har sett på svært lang tid. No kan vi byrja spekulere i kva for politikk den nye regjeringa vil føre, og kva dette betyr for oss studentar. 6

OKTOBER 2017

| NYHENDE |

Tekst: Trond-Fredrik Hoddevik

Illustrasjon: Asbjørn Oddane Gundersen

Studiestønad – studentbustad frikortgrense – renter Lat oss først byrje med å sjå tilbake på førre stortingsperiode 2013 – 2017. Tidleg i regjeringsperioden var Høgre og Framstegspartiet raskt ute med å trekkje elleve månaders utbetaling av studielån for studentar. Dette var noko av det siste dei raudgrøne partia la til i statsbudsjettet sitt for 2014, før dei tapte valet i 2013. Uansett har vi no fått tilbake denne utvida studiestøtta, berre i eit lengre tidsperspektiv. Venstre fekk gjennomslag for elleve månadars studiestøtte i statsbudsjettet for 2017, noko som er ei kjernesak for partiet. I praksis vil studiestøtta gjelde først i 2020, men i mellomtida aukar støtta med éi veke kvart år. Samstundes har den sittande regjeringa fått bygd fleire tusen nye studentbustadar. Berre for året 2017, vart Studentskipnaden i Volda tildelt tilskot til bygging av 120 nye studenthyblar. På fire år har regjeringa løyva tilskot for bygging av 7500 studenthyblar. Til samanlikning klarte dei raudgrøne å starte bygginga av knapt over 8000 bustadar med sine åtte år i posisjon. For dei som jobbar deltid, var det også ei gladnyheit at frikortgrensa steig frå 40 000 til 55 000 kroner. At ein unngår skattlegging under studietida, betrar sjølvsagt ein elles ganske stram studentøkonomi. Det er viktig å nemne at regjeringa Solberg har auka renta på studielån med 0,35 prosent. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har sjølv sagt at med denne auka vil studentar no betale noko mellom 400 og 500 kro-

ner meir kvart år, etter ferdig utdanning. Dei har også redusert reisestipendet. Rekninga for turar til land utanfor Europa har no blitt mellom 5500 – 9000 kroner dyrare, alt etter reiseavstanden.

Meir studiestøtte og hyblar. Ny prøveordning?

Vi kan først begynne der vi slapp i førre avsnitt. Full elleve månaders utbetaling av studielån vil bli realisert i 2020 under Solberg som statsminister. Vi kan også forvente at Studentsamskipnaden vil få meir tilskot til å reise fleire studenthyblar, sidan alle partia representert på Stortinget, er for auking. Økonomisk ønskjer partia å auke løyvinga av støtte for studentar med barn. Deriblant meiner KrF at denne gruppa bør ha rett på tolv månaders studiestøtte. Dei borgarlege partia vil tillate studentar å ta opp ytterlegare lån frå Lånekassen, samt gjere om eit større beløp av studielånet til stipend. For norske studentar som fryktar at det å reise utanlands blir for dyrt, kan dei neste fire åra bli ei positiv overrasking. Samarbeidspartia ønskjer å gjere studie i utlandet meir attraktive, ved å auke studiestøtte om ein studera ved velrenommerte universitet. Det kan også opnast for at studentar kan ta seg jobb på sida av studiet, utan å miste medlemskap i folketrygda. Til slutt ønskjer KrF at fullførte studium i utlandet, enklare skal kunne bli godkjent i Noreg.

Sjukeheimtilbod og psykisk helse

Eit forslag som har hatt mange medieoppslag, er at studentar skal kunne få bu på sjukeheim i byte mot å sosialisere med dei eldre. Dei på venstresida meiner ei slik ordning skal tillate studentar å bu gratis. Høgresida vil ikkje at det skal vere heilt gratis, men iallfall særs rimeleg. Arbeidarpartiet, Sosialistisk Ven-

streparti og Framstegspartiet har programfesta at ei slik ordning bør bli prøvd ut. Mange av desse sakane er noko mange parti representert på Stortinget er einige i. Likevel er det ei sak som skapar splid: korleis skal høgskular og universitet i landet bli lønna? Samarbeidspartia ønskjer å gje ekstra løyvingar for utdanningsinstitusjonar som har gode undervisningsmiljø. Konkurranseutsetjing er eit nøkkelord her, når partia vil justere statstilskot etter oppnådde resultat frå alle utdanningsinstitusjonar. Partia ønskjer å rette eit større fokus på skulemiljø, psykiske helse og satsing av helsetiltak for studentar. Vidare er det forslag om å opne fleire vegar for yrkesgrupper til å ta lærarutdanning, samt gjere lærarutdanninga meir praksisnær. Sist men ikkje minst: kvart parti har programfesta at høgare utdanning skal vere gratis å ta.

Korleis blir det?

No skal det merkast at forslaga som har blitt nemnt over er noko dei fleste parti, både blant dei borgarlege, men også blant dei andre partia har programfesta. Partia har sjølvsagt eigne mål for sine forslag og gjennomføringsmetode. Samlinga ovanfor er kunn på generelt basis med fokus på dei borgarlege partia sitt program. Det er ikkje gitt at utdanningspolitikken vil sjåast slik ut. Mykje kan skje under dei pågåande forhandlingane blant dei fire samarbeidsparti. Sannsynet for at noko av desse forslaga vinn gjennom er stor. Nå blir det også spennande å sjå korleis prioriteringane blir, når regjeringa ikkje lenger kan nytte så store mengde oljepengar i budsjettet som dei tidlegare åra. Det vil tida vise.

OKTOBER 2017

å holde olleiig ee rn pl le ik t e r b o ies uå h l o l i d e g b ••BOom|l o t l i g i e r g n e bi| lnde NYHENDE lr e, iep slut renegnjgojort. L rt. Leie et akater • • OBmolbiiglder, en ska pl lakater o.ol.l. hen • e •B Forlaimgleeni skal v være reng. hengeg s æ e re rengjojrotrt og e r i • k F • Or og sø ke till vaemrlneaitet er ikke a t t t i i . l n l g a t s t . •O g j v e e ster ak Skar dnearttpiångsgjest s e r e p a k t b s e o p • t l S e reer i a • Lk d g ses e r i eller i eietakpeå bolig el ler invnevnetnata r p • l L i e i k e r r • Røykt t a m e k e r r p l å i k i t sr er å sø ng er I ø r g efofrorata g e •L Re øi K yk K i n E g r IKKE tt i l etakee l a i t l l t a t r t i i n p n L n nnednødrø l e e i i e t k a k t e e r FesLEIETAKER: r p l tlige t ikter åå oo p p p t t r r e e i F e h l s e t h n s l snys e i t g HAR JEG EGENTLIG KRAV PÅ? e e l t På HVA i n l n ukedage stelnii ee rrsk sa kl På ukedagerr skal ngg alavatvatl skal dd ee tt vv ææ rr eero roog ogf Tekst: Stine Ødegård

Illustrasjon: Jørgen Vigdal

Det er den tiden av året igjen: Du skal på skole, har funnet deg sted å bo, og skal nå signere kontrakt. Men vet du egentlig hva du har rett på?

Det helligste av det hellige

For de fleste er det innlysende, men en skriftlig leiekontrakt er det absolutt viktigste i et leieforhold. Har du tatt en prat med utleieren din, utvekslet diverse avtaler, og mener kontrakten er satt én gang for alle, må du tro om igjen. Det er tross alt vanskelig å vise til en usynlig kontrakt.

Les kontrakten. Nøye

Leieprisen som er satt, er det beløpet du skal betale. Utleieren din kan ikke kreve flere beløp av deg, enn det som er avtalt i kontrakten. Vedlikeholdsutgifter skal være inkludert i husleien. Eksempler er å fikse ubrukelige dørlåser, elektriske kontakter og brytere, eller å forsikre seg om at alle røykvarslere har batteri og fungerer. Dersom kostnaden for elektrisitet, og vann og avløp ikke kommer frem i kontrakten, har utleieren ingen rett til å gi beskjed om dette i etterkant. Siden internettbruk er vanskelig å måle gjennom fiber eller bredbånd, er dette en kostnad man bør ta stilling til, i tillegg til husleien.

Stå på krava

Flesteparten av utleierne ønsker en form for

OKTOBER 2017

økonomisk sikkerhet. Enten ved en garanti eller depositumspenger. Sistnevnte er det vanligste. Å opprette kontoen er utleieren sin kostnad. Rentepengene som triller inn, er dine når dagen kommer for å betale ut pengene igjen. Under leieforholdet skal kontoen være synlig for begge, men sperret av. Ingen skal ha mulighet til å ta ut pengene.

Om du skulle være så uheldig å havne i den situasjonen at utleieren din ikke vil betale tilbake pengene, har du to veier å gå: 1) Rett og slett klage til utleieren. Om dere er uenig rundt kravene, prøv først og kom til en enighet. Dersom dette ikke fungerer kan du, 2) Gå via banken med en klage. Banken er forpliktet til å varsle utleieren din om klagen. Beløpet kan da bli utbetalt etter fem uker, dersom utleieren din ikke saksøker deg. Om du har skadet boligen eller ikke betalt husleie, har utleieren grunn til å holde igjen pengene.

Helsa er det viktigste du har

De som har bodd i både én og fem boliger, vet at mugg og sopp kan bli et problem. Kjellerleiligheter er ofte utsatte, da temperaturen svinger veldig mellom varmt og kaldt – et eldorado for dannelse av mugg, et hinsides herk for beboeren. Uansett om det er et stort eller lite område, er det viktig å varsle om det så fort som mulig. Du har rett på at problemet utbedres. Dersom det ikke blir tatt hånd om, kan du prøve selv på utleierens regning. Har problemet kommet for å bli, kan du kreve et passende avslag i leien. I verste fall kan det tross alt gå ut over

helsa di.

Mange er uvitende om radonnivået i boligen de bor i. Som leietaker kan du kreve at det blir gjort målinger av nivået, eller at det blir lagt frem rapporter fra tidligere målinger. Disse bør gjøres hvert femte og tiende år. Ifølge Statens Vegvesen bør radonnivå være så lavt som mulig. Det gir nemlig økt risiko for å utvikle lungekreft.

Politi på døra

Så har den dagen kommet at du skal flytte ut. Du skal si opp ditt leieforhold. Det er to ulike måter gjøre det på. 1) Ved en tidsbestemt avtale. Du behøver ikke melde om når du ønsker å flytte ut. Når dagen der du skal være pakket ut har kommet, er du fri til å reise. 2) Ved en ubestemt tidsavtale. I slike avtaler har begge parter lov til å si opp leieforholdet når som helst. Om det ikke er oppgitt noen oppsigelsestid i kontrakten, er det vanligste tre måneder. Er du så uheldig at du er i ferd med å bli kastet ut, slapp av. Det skal mer til før noen har grunnlag for å hive deg på dør, enn du tror. Det er i det store og hele svært få som kan komme på døra di og kaste deg ut. Politiet er de eneste som har den «æren». For det andre, om ikke kontrakten sier noe hva som skal til for å bli kastet ut, har utleier ingen rett til å gjøre det. Så, ta en ekstra titt på husleiekontrakten din. Kanskje oppdager du én eller flere ting du ikke visste du hadde krav på.

| NYHENDE |

EN ØSTLENDINGS INNTOG I NYNORSK-LAND

Vi hadde kjørt i syv timer og Sunnmørsalpene tårnet over oss på begge sider av veien. Mamma så på meg med alvor i blikket. «Helga, du er østlending. Ikke tro at du er noe her»

Tekst: Helga Bergan Dahl

Illustrasjon: Ellen Karin Moen

Jeg er fra Nesodden, og har bodd der hele livet. For dere som ikke vet hvor Nesodden er, så er det bare å dra til Oslo, komme seg til Aker Brygge og ta den 25 minutter lange fergeturen over fjorden. Det er en ganske fin tur, om du klarer å overse alle de dømmende og oppgitte blikkene over at du ikke går med hamp, og at du sitter på telefonen i stedet for å være oppslukt i strikketøyet ditt. Med Oslo som nærmeste nabo var dialekter og nynorsk nær sagt gresk for meg, og med unntak av moren min, som er fra Telemark og kun snakker dialekt når hun prater om poteter eller deklamerer nynorsk poesi, har jeg levd et liv relativt skjermet fra nynorsk og dialekter.

5’eren jeg fikk i nynorskfaget var mer et resultat av strategisk smisking og flittig bruk av ordnett.no, enn at jeg faktisk lærte stort. Selv lærerne jeg hadde i faget virket uinteresserte. På stotrende bokmåls-nynorsk ba de oss om å logge på den samme nettsiden og bøye de samme verbene gjennom seks år, mens de selv tok kaffepause. Det kunne ikke falle oss inn at vi faktisk, noen sinne, kunne få bruk for nynorsk. Var det ikke nært sagt utdødd uansett?

På Ivar Aasens territorium

Så dro jeg, den lille språk-egosentriske østlendingen, til Volda for å studere. Etter åtte timers kjøring stod jeg der, med skjelvende bein plantet på nynorskens territorium og Ivar Aasen-bygget over meg som en lunefull skygge, klar til å angripe meg med uregelmessige verb og det som verre er. Med nynorsk som tredjespråk kastet jeg meg ut i fadderveka. Jeg dro på kviss. Jeg ble totalt språkfor-

virra på første forelesning, og endte opp med å gå hjem og oversette notatene mine. Jeg googlet for å se om det fantes en bokmålsutgave av historieboka mi. Jeg hadde bytta ut Nesoddbåten til folkerike Oslo med ferge til folketomme Folkestad, og Sunnmøringenes skarpe R’er rullet mot meg fra alle kanter. Så ble jeg flau. Det finnes mer enn nok blærete, overlegne østlendinger som mener at nynorsk er noe tull og at dialekter kun er unødvendige (med unntak av enkle variasjoner av bokmål, så klart). Den klubben klarer seg fint uten meg, som med talefeil og a-endelser uansett ikke er fullverdig medlem. Så herved lovar eg, på tru og ære, at eg ikkje skal gjera noko anna enn å behandle nynorsken med den kjærleiken og respekten ho forten. …I alle fall til jeg skal får jobb eller praksis i Oslo og kan si sjalabais.

OKTOBER 2017

MÅNADENS BOKANBEFALING:

WONDERFUL TONIGHT: GEORGE HARRISON, ERIC CL APTON AND ME Tekst: Siri Nilsen

Visste du at Eric Clapton skrev Wonderful Tonight mens han ventet på at Pattie Boyd gjorde seg klar til å gå ut på byen? Eller at George Harrison kastet alle radioene han eide da han ble dømt for underbevisst plagiat av en The Chiffons-hit i 1971? Når du har lest denne boken kan også du lire av deg fun facts som dette neste gang du sitter skulder til skulder med tre randoms i en delt taxi på vei til Hovden. For Pattie Boyd legger nemlig usminket ut om disse og drøssevis av andre hendelser fra livet med to av musikkhistoriens mest (in) famøse herremenn.

Rett skal være rett: Tar du vekk avsnittene om hennes ekteskap med Eric Clapton og George Harrison er det ikke stort igjen på Wikipediasiden til Boyd, men kims likevel ei av hennes mildt sagt innholdsrike liv. Fra en oppvekst i Kenya til et liv som modell i London på 60-tallet hvor dagene preges av innbitt konkurranse og nettene av alkoholisme, dop, samt en og annen verdensstjerne. Så, enten om du har lurt på nøyaktig hvor historisk korrekte Austin Powers-filmene egentlig var, eller bare er ute etter noen solide fun facts er dette boken for deg.

MÅNADENS SERIEANMEDING:

PLEASE LIKE ME Tekst: Marianne Årsnes Lunheim

Samme dag som Josh blir dumpet av kjæresten Claire, innser han at han er homofil. Samtidig som han utforsker dette, finner han ut at moren hans har havnet på sykehuset etter at hun forsøkte å ta sitt eget liv. Josh må derfor flytte tilbake til barndomshjemmet for å ta vare på sin syke mor. Serien følger ham mens han prøver å balansere tid mellom å ta vare på sin suicidale mor, henge med bestevennen Tom og å tilbringe tid med den søte gutten Geoffrey. Serien skildrer temaer rundt familie med Josh sitt forhold til sin far, til hans mor og hans homofobe tante. «Please like me» tar i tillegg opp alvorlige temaer rundt depresjon. Likevel gjør den det på en morsom og ærlig måte. Oppsummert viser serien hvordan Josh og hans venner utforsker de tidlig tjueåra med fester, vennskap, ansvar, familie, sex og forelskelse.

OKTOBER 2017

«Please like me» kan streames på Netflix med alle fire sesongene. Dette er en australsk serie og ble først vist i 2013, så det er relativt ny. Serien har også vunnet flere priser i hjemlandet. Episodene er relativt korte, på litt under en halvtime. Hver sesong inneholder ikke mer enn ti episoder. Jeg vil anbefale serien til dem som ønsker en lett og morsom serie og til dem som ønsker å se en serie om noen som er lesbisk, homofil, biseksuell eller transeksuell (LHBT) i hovedrollen. Dette er en serie jeg tror mange studenter kan kjenne seg igjen i. De korte episodene gjør serien perfekt å se på en litt rolig søndag. Om man ikke er helt solgt på serien enda, kan det sies at selv om serien handler om Josh, er seriens soleklare stjerne hans hund John. Det er verdt å se serien bare for den hunden alene. Terningkast 5!

MÅNADENS STUDENTTIPS:

Tekst: Oda Finsås og Ane Thingstad

I hjertet av Vestlandet, er det kun en søtsak som gjelder: Svelen. Det er likevel lett å gå på en smell når du skal nyte den lokale fristelsen. Vi har derfor funnet de mest anerkjente stedene som tilbyr sveler i Volda, så du slipper å kaste bort tid på dårlige smaksopplevelser. Her får du Peikestokkens Svele-guide.

Skolekantinen: Midt på treet

Sultne og optimistiske, startet vi svelefesten i Høyskolens kantine. Blant alle godsakene, er det ingen tvil om at svelen møter hard konkurranse her. For kun 15 kroner fikk vi servert en smørkrem-belagt svele, der også brunost var en mulighet. Med sin gylne farge og fløyelsaktige ytre, ga den et tilfredsstillende førsteinntrykk. Et stort pluss med kantine-svelen er åpenbart beliggenheten, dersom søtsuget skulle trenge på mellom to forelesninger. Den trivelige betjeningen er det heller ingenting å si på. Allikevel er det fare for at kantinens andre fristelser overgår svelen, som ikke kommer til syne før man allerede står ved kassen.

Terningkast: 4

Westre bakeri: En klem i munnen

Forventningene var høye da vi entret Voldas beryktede bakeri, og vi ankom en koselig og innbydende atmosfære. Kafeen imponerte virkelig når det kom til porsjoner, for svelen vi fikk servert var minst den tredobbelte størrelsen av de andre. Den nette prisen lå dessuten på 25 kroner, som definitivt ga valuta for pengene. Svelen var luftig, gyllen og perfekt stekt. Kafèen ga dessuten valget mellom smørkrem og brunost. Den første biten var som å få en klem i munnen. Brunosten hadde perfekt konsistens, og smøret var uvanlig luftig. Svelen blåste både anmeldere og fotograf av stolen, og sistnevnte kunne konstatere at «selv brunosten smaker bedre». Denne svelen leverer utvilsomt varene.

Terningkast: 6

Landscape café: Sveleslakt

Til tross for et så å si tomt lokale plassert bak Coop Mega, bestemte vi oss for å besøke Landscape café. Stedet hadde tilsynelatende et par faste stamkunder - forøvrig registrerte vi ikke at noen av dem bestilte mat. Likevel tok vi motet til oss. Etter å ha ringt i kafeens bjelle tre ganger, fikk vi omsider kjøpt en svele med brunost. Svelen var utvilsomt

den trausteste og minste av alle dagens kjøp, og var overpriset til drøye 30 kroner. Dette kunne vært nok til å trille ett øye på terningen, men vi valgte allikevel å gi den en sjanse. Smaken gjorde definitivt ikke opp for utseendet. Greit nok at dette er en kafé som ser ut til å fokusere på asiatiske lunsjretter, men når de først velger å selge søtsaker, burde man i verste fall kunne forvente noe på Toronivå. Kaféens svele hadde derimot gummi-lignende konsistens og var et bedrøvelig syn. Med sitt altfor godt stekte ytre og som Voldas mest overprisede, var det ingenting som kunne redde denne svelen.

Terningkast: 2

Ferga: En nasjonalromantisk opplevelse

I jakten på Voldas beste svele måtte vi naturligvis ta turen innom svelens vugge, nemlig ferga. På vei inn i fartøyet som skulle ta oss over fjorden, møtte vi en smilende sunnmøring som fortalte oss at serveringen på båten ble lagt ned for en tid tilbake. Det var

likevel ingen grunn til å gråte, for matrosene på båten har tatt saken i egne hender. På et ubetjent bord i sittesalongen stod et fat med sveler og en kaffetrakter. For en pris på 20 kroner fikk vi en passe stor, jevnt stekt svele fra den smilende konduktøren. Med en konsistens som både var fluffy og myk, var det lite å utsette på. Det eneste som trakk ned var den litt overveldende søtsmaken, for matrosene hadde definitivt ikke vært gniene med smørkremen. Skal du ta turen over fjorden, er denne svelen et klart must.

Terningkast: 5

Dersom du vil kjøre sveleløpet fullt ut, kan vi konkludere med at ferga er stedet. Her kan du nyte både utsikten av de majestetiske Sunnmørsalpene, og smaken av en klassisk fjordsvele. Om svelesuget derimot skulle melde seg på en vanlig dag er veien til bakeriet kortere, men for all del - styr unna Landscape.

OKTOBER 2017

| KULTUR |

Marlene Sandal Pedagogisk leder – Det var en hvit isbjørn, den har jeg fortsatt med meg overalt.

Erik Synnes Årsstudium i historie – Det var en snurre sprett

Jesper Nondal Journalistikk

Velveth Røbekk PR – Det var en gul bamse som hadde

Nora Hindenes PR

Amalie Lillevold Barnehagelærer – Det var en liten hund som jeg kalte Lassie.

forskjellige farger på hendene og føttene. Jeg skulle egentlig kalle den opp etter min bror, men jeg klarte ikke si Erwin, så det ble Eddin istedet.

bamse. Jeg klippet av tennene og halen sånn at den skulle ligne på Pikachu.

– Det var en rotte som jeg fordi jeg var flink til noe. Husker ikke om det enten var fordi jeg var flink til å sove eller gå på do.

– Det var en onkel skrue bamse som jeg kalte Dokken. I ettertid har jeg faktisk prøvd å finne en lignende på ebay.

Jørgen Vigdal Journalistikk

– Det var en liten hvit sau, tror jeg kalte den lille sau. Den lagde lyd når man trykte på magen på den.

Kirsten Melseth Barnehagelærer – Det var Po som er

den røde karakteren Teletubbies. Jeg mistet den i Spania.

Agathe Rollet Erasmus – It was a cat from IKEA.

Actually I only liked it because of the barcode on the side.

Natalie Nybø Barnehagelærer – Det var en teddybamse med forskjellige farger.

KVA VAR DITT FYRSTE KOSEDYR? ...og kva heitte det?

Nikolai H. Nordlid Sosionom – Jeg husker ikke, men om

Andrea Larsen Grunnskolelærer – Det var en bjørn av et slag.

Jørgen W. Lyngvær Radiolærar

Simone K. Nørgård Journalistikk – Jeg vet ikke om det var den første, men jeg husker jeg hadde en ape da jeg var rundt 3-4 år, jeg var veldig glad i den.

Kine Bruvoll Brandt Barnevern – Det var en bamse med røde selebukser.

Jelyn Bentzen Sosionom – Den var en Ole Brumm puppet bamse.

jeg kunne velge så hadde det vært en lifesize bamse av Johann Roppen som er importert fra Sør- Korea.

OKTOBER 2017

Husker ikke om det var en isbjørn eller en vanlig bjørn.

– Det var en gul teddybjørn, jeg kalte den bare bamsen. Det kan faktisk være at jeg fortsatt har den på et loft et sted.

Magnus Engh Barnehagelærer – Det var en kanin som het Harry Hopp. Den var oppkalt etter Harry Hopp og Petter Popp.

Lasse Tvendeseter Barnehagelærer – Det var en elg med norsk

Margot Foubert Erasmus – It was a hedgehog, my dad bought me when I was young.

Andreas Håkonsen Journalistikk – En bamse som het Marius, som hadde en veldig sterk person lighet. Jeg tror jeg var rundt to år da jeg fikk han.

flagg over hele kroppen. Jeg hadde kalt den Moose om den skulle hatt et navn.

| KULTUR |

BAMSE BLE REDNINGEN

Enya Gundersen fikk Gamlebamse da hun ble født. Av moren, faren og storesøsteren sin. Gamlebamse fikk en spesiell plass i hjertet hennes, etter at faren døde da hun var 6 år gammel.

Tekst: Ingrid Kristine Sylte

Foto: Dyon van Etten

— Jeg kjente ikke faren min så godt, men føler at jeg gjennom Gamlebamse har blitt kjent med ham. Gamlebamse ble en måte å takle sorg på, og han er en trygghet jeg ikke vil gi slipp på. Det er naturlig for meg å ha ham med uansett hvor jeg reiser, derfor tok jeg ham også med hit, sier hun. En gang mistet hun den betydningsfulle bamsen. — Jeg gråt. Jeg følte jeg mistet tryggheten jeg finner i ham. Selv om jeg har masse gode venner er det noe helt spesielt ved ham, forteller Enya.

Tar halve sengen

Dramastudent Ida Bjerkan er også en av dem som har valgt å ta med seg kosebamsen sin

på flyttelasset til Volda. — Det hadde vært rart å ikke ta dem med, for jeg er så veldig glad i dem, sier hun. Å ikke ta med kosedyrene til Volda hadde gitt henne dårlig samvittighet. Kampen om hvem som skulle være med var stor. Fem fikk bli med. — De som ikke fikk bli med, ble på en måte litt pensjonert, forteller hun. Et liv i Volda uten kosedyrene mener hun ville vært tomt. — Jeg har Jon som ligger i senga med meg, og han tar halve senga, sier Bjerkan.

Et barndomsminne

Det var på en ferie i Danmark, sommeren til andre klasse på barneskolen, at hun fikk kosebamsen sin. Det var en hund, og fikk derfor navnet Hunden. For Mathilde G-Berg ble det en vanesak å ta med seg Hunden da hun flyttet. — Det er godt å ha bamsen der når man trenger trøst eller bare noen å klemme på.

For meg virker det også som en forlengelse av barndommen og foreldrene mine. Det var dem som gav ham til meg. Selv om de er langt unna, virker de nær når jeg har med meg bamsen, forteller hun.

Trygghet og trøst

Jeg kom til Volda for litt over to år siden. Nytt sted og fremmede folk. Det jeg var mest sikker på var at jeg skulle ha med meg Bruno. Bortgjemt helt nederst i sekken syntes jeg det var betryggende å ha ham med meg første skoledag, i tilfelle jeg skulle trenge ham. Grunnen til at jeg tok ham med meg var usikkerheten min rundt det å få meg venner. Jeg ville ha en sikkerhet og en trygghet om at jeg alltid hadde noen å snakke med. Jeg liker tanken på at noen sitter og hører på alt jeg har å si uten å bli lei, sint eller at de går sin vei. Det er nok forskjellige grunner til at man tar med seg kosedyret sitt når man flytter. Men en fellesnevner tror jeg er trygghet og trøst. En som alltid er der uansett hva som skjer.

OKTOBER 2017

| KULTUR |

— HVIS DU KLARER Å FLIRE AV ALT, DA HAR DU VUNNET

Dag Sørås klarte å sjarmere et fullsatt publikum på Rokken, til tross for at humoren hans ikke faller i like god jord hos alle. underholde andre.

Tekst: Maien Gaup Sandberg

Tekst: Emil Johansen

Foto: Mathias Vasbotn Remmereit

– Jeg kan ikke komme på én ting som ikke kan køddes med, slår komikeren fra Narvik fast. Til tross for stor popularitet og flere utmerkelser har han gjentatte ganger blitt beskrevet som en mørk og kontroversiell komiker, og forteller selv at han ikke har grenser for hva han kan tulle med. Alt kan i utgangspunktet gjøres til humor mener komikeren. Fra scenen snakker han om ting han selv finner interessant, og forteller at det er ekstra utfordrende med materiale som ikke vanligvis forbindes med humor, men at det igjen er desto mer givende dersom det slår an. – Hvis du klarer å flire av alt, da har du vunnet, mener han.

Preget av oppveksten

Komikeren fra Narvik forteller at oppveksten hans på en liten plass med få mennesker, utvilsomt har bidratt til at han i dag lever av å

OKTOBER 2017

— Jeg vokste opp på en liten plass og var sosialt utilpass. Hvis jeg hadde noen ideer, følte jeg bare at jeg ble sett på som ekstremt sær og rar, og da får man en eller annen form for uttrykksbehov. Nå kan jeg derimot si hva jeg mener, uansett om det er sært eller rart. Av og til synes til og med noen at det er morsomt. Da har du hatt en egen liten seier over dem som stirret tomt på deg på ungdomsskolen, forteller Sørås. Til tross for dette, tror han hovedårsaken til at han i dag er så morsom er hans egen mor. – Jeg tror jeg har fått humoren min fra moren min. Hun synes derimot ikke at jeg er noe morsom, men det er nå en gang hennes feil, sier han og ler.

Drømmejobben

Sørås er klar på at han trives svært godt i jobben som komiker, og innrømmer at han lever drømmen. – Det er en jobb som føles veldig lite kjip. Faren min pleide å si at målestokken er en jobb du hverken skal grue eller glede deg til. Det er jeg ikke enig i. Dette er drømmejobben, slår Sørås fast.

På Rokken serverte Sørås de oppmøtte studentene et testshow med mye nytt materiale, noe han forteller at alltid er spennende, og litt risikabelt å gjøre. – Hvis det ikke fungerer så er det en kjip følelse uansett hvor og foran hvem det skjer. Men etter hvert får man såpass selvinnsikt at man vet om man selv gjør det dårlig, eller om det bare er feil målgruppe, forteller komikeren. Sørås og kollega Skard høstet begge rungende applaus fra de oppmøtte, og fremkalte flere latterutbrudd fra studentene i løpet av kvelden. – Det er veldig kult og artig å gjøre show på studentsteder, forteller Skard. – Men det er også en påminnelse at man selv blir gammel, skyter Sørås inn og ler.

| KULTUR |

UTENFORSK AP BLE NØKKELEN TIL SUKSESS

Bandet Hjerteslag har hver for seg alltid vært outsidere, sammen fant de hverandre utenfor.

Tekst: Constance Louise Averlid

Tekst: Nora Hindenes

Foto: Dyon van Etten

Hjerteslag kom til verden i 2011, da Robert Eidevik og Torjus Raknes ville starte et band. – Vi hadde lyst til å spille Rock and Roll, for det var det vi likte å gjøre. Da måtte vi ha et bra band, forteller vokalisten, Robert. Dermed ble bandet bestående av Robert, Torjus, Nikolas Aarland, Ole Andre Hjelmås og Petter Sætre. – Dersom vi skulle overleve, var vi nødt til å være byens beste band. Så vi øvde masse, lagde noen gode låter, og nå spiller vi konserter - det liker vi, sier Robert.

Mye sårhet

Guttene forteller at de finner inspirasjonen til de gode låtene i livet generelt. – Det er veldig enkelt, og det høres helt tullete ut, men det er faktisk livet vi får inspirasjon fra, forteller Torjus. De peker videre på at ”utenforskap”, altså det å være utenfor, er et tema som går mye igjen.

– Det er mye sårhet i tekstene våre. Utenforskap er en ting som egentlig ikke blir snakket så mye om, fordi det er veldig mange som også finner glede i å være utenfor. Vi fant hverandre utenfor, og vi alle har egentlig alltid vært outsidere, dermed blir det også en helt naturlig ting å synge om. For oss har dermed utenforskapet på en måte blitt en god ting, sier Robert. Resultatet av utenforskapet har altså blitt til et par hits og mange gode låter. Selv er de litt uenig om hvilke sanger som er deres favoritter fra albumene deres, men alle sier seg så og si enige i at “Lasaronens vår” og “Europa rundt” er på toppen av listen. En av de mest spilte sangene til Hjerteslag, som er oppkalt etter den bergenske gaten “Kong Oscars gate”, har også et ekstra spesielt forhold for guttene. – Det er der vi fyrer, drikker og spiser pølser, forteller de. Vokalisten skyter inn at han i tillegg syntes det var et perfekt navn til låten, ettersom det minnet ham om den gangen han var 19 år og drakk seg full på Victoria, som for øvrig har 20 årsgrense.

Surfer ikke på Bergensbølgen

Tekstene til Hjerteslag inneholder altså i tillegg en god dose bergenske gater og slang, men til tross for dette vil de ikke kategoriseres som et “Bergensband”. Da vi spurte guttene om hvorfor, var de alle enige: – Det er faktisk bare to stykker i bandet som egentlig er fra Bergen, så vi er fra «Bergen og omegn», vi er fra distriktene. Guttene mener mange journalister ikke har peiling, ettersom de assosieres med bergensbølgen, men egentlig ikke er fra Bergen.

Nye låter og familien

Planen til Hjerteslag fremover er å slippe et par låter samt å spille konserter. Blant annet skal de spille i Bergen i november, hvor konserten nærmest er utsolgt. Guttene synes dette er gøy. Men først og fremst vil de fokusere på å lage nye låter og bruke tid sammen med familien. – Vi har spilt konserter og vært med på mange festivaler de siste tre årene, så nå skal det bli deilig og ikke spille så mange konserter det neste halvåret, men heller være en del i studio og henge med familien, forteller guttene i Hjerteslag.

OKTOBER 2017

| KULTUR |

SSe insppatiial bullshit SJØLVMOTSEIANDE ORDTAK Tekst: Tarjei Engeset Ofstad

Illustrasjon: Ådne Riis Hallås

«Ordtak»: frå norrønt («taka til ordet») Sjå for deg at det går ein sti frå Volda til Roma. Du har lagt ut på turen, og midtvegs kjem du til eit kryss. Det eine skiltet peikar til høgre, det andre til venstre, men på begge står det «Roma». Velkomen til ordtakas verd. Nesten uansett kva for ordtak ein vel seg, er det mogeleg å finne eit motstykke som oppfordrar deg til å gjere det motsette. Det ordtaket som gjorde størst inntrykk på meg som barn var: «Øving gjer meister». Det handlar om å aldri gi opp, sjølv om eg ikkje turte å hoppe av «dessa» (huska) i like stor fart som litlebroren. Ordtaket kjenst like gyldig i studietida: Greitt, du tapte i beerpong igjen, men om du berre prøver nok gonger, vil du til slutt vinne på kvar ein fest. Men så, som friluftslivsstudent kom læraren med eit sitat frå Albert Einsten: «Å prøve det same om igjen om igjen og forvente eit nytt resultat, er definisjonen på galskap». Står du og stangar hovudet mot ein vegg, bør du kan-

OKTOBER 2017

skje heller prøve å klatre over, eller finne ein veg rundt. Ordtaka verkar kloke kvar for seg, men hjernen krasjar fullstendig om ein tenker på begge samtidig. På kjøkkenet til bestemor heng det flottaste diktet eg veit. «Det at du gleder en annen, det er den eneste glede,» er ei setning herfrå, av Arnulf Øverlands elska dikt «En hustavle». Diktet fortel oss at vi ikkje kjem nokon veg med å vere sjølvsentrerte og synes synd på oss sjølve. Tvert imot er det først når ein er til stades for at andre, at ein blir lykkeleg. Men, på ein anna side; Den avdøde amerikanske skodespelaren Lucille Ball hadde mange snerte setningar på hjartet. Eit av ordtaka som framleis blir hugsa er: «Love yourself first, and everything else falls into line». Ein bør altså først starte med å elske seg sjølv, så kan ein vere noko for andre. Kven skal ein tru på? Vi som studerer no er ein del av generasjon prestasjon, og prøver å vere vellukka på mange arenaer. Jo meir eg tenker over det, jo sikrare blir eg på at dette ordtaket er gull: «If you try to please everyone, you end up pleasing no one». Dette er konklusjonen i ein av Æsops antikke fablar, nemleg «møllaren, sonen hans og

eselet». Den same bodskapen har ein mykje kjent variant på norsk, formulert av ingen ringare enn Ivar Aasen: «Til lags åt alle kan ingen gjere» Men, Lucille Ball etterlet seg jaggu eit motsvarande ordtak: «If you want something done, ask a busy person to do it» Treng du hjelp bør du spørje nokon som allereie har mykje å gjere, ikkje en latsabb som aldri stiller opp på noko. Men vil du bli fornøgd med hjelpa frå den travle personen, som sannsynlegvis prøver å «gjere alle til lågs»? Niks. Eit ordtak eg personleg er avhengig av å støtte meg på er: «betre seint enn aldri», mellom anna i arbeidet med denne teksten. Men samstundes veit vi jo at «timing er alt». Skriving er einsamt arbeid, det kan til dømes ein forfattara som Karl Ove Knausgård, skrive under på (bokstaveleg talt). Men «den har det best den som trivst i eiget selskap». Så finst det sjølvsagt også innvendingar mot dette: Cicero sa «utan vennskap – intet liv». Tydar det at ein kan døy dersom ein sit i for mange år og skriv aleine? Når vi treng inspirasjon til å meistre noko i livet, er ordtak fine å ha, men dei bør neppe sjåast på som ein fasit til korleis ein skal leve.

| KULTUR |

TARANTELL OG KOLLEKTIVLIV:

DYRISK KULT PARTY TRIKS

Når noe har åtte hårete ben, åtte øyne, to dolker som tenner og kan kravle fort, da er det vanskelig å ikke bli skjelven i knærne. Jesper Nondal har en 15 år gammel tarantell som heter Mrs. O.

Tekst og foto: Morten Nordaas

Me and Mrs. O

En dag møtte Nodals søskenbarn opp på døren hans med en uvanlig gave. «Hun er ditt ansvar nå» var beskjeden som møtte ham i døren. Et sted mellom åtte og ti år senere ville ikke Nondal vært foruten sin åttebente venninne. Han bruker omtrent 1000 kroner på Mrs. O i året, men han vet hvordan han kunne brukt enda mindre. Han kunne avlet tarantellmaten selv; melormer. Jesper sa enkelt nok at han ville spare kollektivet fra det. Litt gøy er det jo da at nevnte kollektiv nærmest er en zoologisk hage for utstoppede dyr. Bjørn, rev, storfugl og et vortesvin (eller noe lignende) er bare noen av dyrene som stirrer tomt ut i rommet. Å stoppe ut Mrs. O er på ingen måte utenkelig, innrømmer Nondal.

Kjærlig biting

Mrs. O har bitt sin herre, Nondal, én gang. Det var da en venninne kastet tarantellen på Jesper etter hun fikk et illebefinnende. Mrs. O ble visstnok urolig. Jesper måtte roe henne ned. Det gikk dårlig, for krabatens giftkro-

ker endte i hånden hans. «Jeg så på da hun åpnet munnen og sakte dyttet giftkrokene ned i hånden min» forteller han meg. Småmakabert, kinky, kall det hva du vil, men det fikk meg til å tenke på gangen jeg ble bitt av en Shetlandsponny i venstre bryst - jeg sa det hele skje, men klarte ikke helt å tro det. Jesper snakker med en mistenksom overbevisning når han forsikrer meg om at tarantellbitt ikke er farlig - så lenge man ikke er allergisk. Litt skrekkblandet latter tar meg likevel når han legger til at man ikke vet om man er allergisk før man har blitt bitt. Det er likevel flere grunner til at det er skummelt å holde en tarantell. Heldigvis virket det ikke som Mrs. O hadde fått smaken på søtt, rødt menneskekjøtt, da hun tross alt bare har bitt én gang. For meg frister det å sitte i dype, private samtaler, bare Mrs. O og meg, på tomannshånd, under ti øyne. «Mystisk og farlig» fanger visst interessen min uansett art eller rase. Jeg bare orker ikke tanken på å miste Mrs. O i bakken, noe en tarantell visstnok kan dø av. Tenk å begå uaktsomt drap på et hobbydyr som noen har kjent i ti år - ti år lengre enn jeg har kjent meg selv.

Jeg vil ha en blå tarantell

veldig kjipt hvis man kommer hjem fra fest, fullere enn et søramerikansk fengsel, den neonblå edderkoppen har stukket av og man må lete etter den bare for å glemme hva man leter etter og spiser den fordi den ligner på smågodt, der den ligger bak datamaskinen. Enkelte typer edderkopper er ulovlige å kjøpe og selge, men det plager visst ikke Jesper. Som tatt ut av håndboken for hvordan å gi faen, sier Jesper at han ville bare lagt litt færre bilder ut på Instagram.

Edderkopptrivia til neste påske

Det vi i Norge tenker på som tarantellaer er slettes ikke taranteller, men tilhører edderkoppfamilien ”Fugleedderkopper”. Denne familien er en av de få som har giftkrokene vertikalt, i motsetning til horisontalt, pekende innover. Konsekvensen er like uhyggelig som man kanskje kunne tenke seg: fugleedderkopper dolker nemlig byttet sitt, istedenfor å bite (Ta dette med en klype salt, da nesten alt er hentet fra Wikipedia). Bonustrivia: Verdens største edderkoppart heter Theraphosa Blondi og kan bli 28 cm lang og veie nesten 200 gram (Også Wikipedia).

Jesper forteller meg at han vil ha en neonblå tarantell. Kult nok, neonblå, tenker jeg, men

OKTOBER 2017

| KULTUR |

Torsdag 14. september åpnet den urbane bygdefestivalen Bygdesus for første gang. Små artister med store drømmer fikk endelig en scene å spille på. Hva er Bygdesus?

Tekst: Stine Ødegård

Tekst: Sunniva Nærbøberg

Foto: Michelle Kleveland

— Alle artistene har sendt meg mail og sagt hvor kult de syntes Bygdesus var. Arrangør Kristina Juul Jørgensen er sliten, men glad etter tre dager med festival. Hun forteller at festivalen gikk over all forventning, både når det gjelder gjennomføring og tilbakemeldinger.

OKTOBER 2017

Rokken får stadig inn forespørsler fra artister fra hele landet som ønsker en scene å vise fram musikken sin på. —Vi har dessverre ikke mulighet til å booke alle, og bestemte oss for å lage en arena for de mindre artistene, her i Volda, sier Juul Jørgensen. Slik begynte Bygdesus, og at artistene fikk vist seg fram er det ingen tvil om. Jørgensen nøler ikke ved spørsmål om hva hun er mest fornøyd med ved festivalen. —Bandkonkurransen var utrolig bra, og imponerte veldig, sier hun. Publikum kom sigende da klokken nærmet seg 20:00. Til og med representanter fra

foreldregenerasjonen besøkte Studenthuset Rokken denne kvelden. Klokken 21:17 ble det observert forsiktig nikking blant disse.

Rått nivå

—Bygdesus lenge leve, ropte Surferosa-vokalist Mariann Thomassen, som satt i dommerjuryen, før hun annonserte at Beharie ble årets vinner av Bygdesus sin bandkonkurranse. Med evnen til å vise sårbarhet og skape en god dramaturgi i settet, var både juryen og publikum sikre på sin vinner. Som «premie» får bandet spille under VEKA i Volda i februar, men du skal ikke se bort ifra at du hører fra dem før den tid.

| KULTUR |

ANMELDELSE Alt for Bygdesus

Det er en grunn til at fredag er en av de beste dagene i uka. Dette var kvelden hvor de større artistene fikk vise hva de var gode for. Rett før klokka slo åtte begynte publikum å ankomme Rokken. Både fjerne og nære hadde tatt turen. Tidligere studenter hadde reist langt for å få med seg Bygdesus.

Sjarmerende åpning

Pop-rock bandet Hajk var første band ut på storscenen. Med en behagelig og svevende stemning, sjarmerte de publikum i senk. — Kjærlighet er jo det som driver oss mennesker, sa en ydmyk Sigrid Aase, før de siste låtene ble spilt. Et av kjennetegnene til Bygdesus, er kontrastene blant de ulike artistene. Fra en avslappende atmosfære, flyttet vi oss inn i kaféen sammen med Kristian Haugen, 25 åringen fra Hornindal. Med en tendens til Ole-Pausvibe, var det som å være tilbake i farmors stue. De oransje-mønstrete veggteppene og hekla dukene ga en hjemmekoselig følelse. Tross et par glipper her og der, sjarmerte Haugen seg ut av det på en herlig måte.

Maskulin briljering

Fra farmors stue til Rokkens storscene, stod Kajander klare til å imponere. Med en sinnsykt god stemning, fikk gutta briljere som konger over Rokken. En publikumskontakt man kunne ta og føle på, gjorde at det rykket i dansefoten både en og to og flere ganger. En smekkfull kafé stod klar da Mute the Machinery skulle bringe en fabelaktig kveld videre. Med høye toner og høy energi var det umulig å ikke se å se at duoen koste seg på scenen.

I-za-bell + ?

27-åringen fra Stavanger har for alvor tatt musikk-Norge med storm. Med 40 i feber og skallebank leverte hun et show folk sent vil glemme. Med sine Spice Girls-vibber og karibiske rytmer kokte det godt på Rokkens storscene. Hennes kjente P3-cover av «Attitudeproblem» ble selvsagt fremført, med ingen ringere enn ei heldig jente fra publikum. – Det måtte ei Belle til ja, sa Izabell da heldige Annabelle Sørensen gikk av scenen. – Izabell pluss Annabelle.

agen for tur. Fem ulike DJ’er rocket opp dansegulvet både i kaféen og på storscena, ut i de sene nattetimer. Deler av andre etasje var omgjort til en koselig lounge.

Bygdesus 2018?

Så er det millionspørsmålet: blir det mer Bygdesus? Skal vi tro Juul Jørgensen er det store sjanser for det. – Vi må jo prøve på det! Bygge videre på konseptet, vi har jo ingenting å tape, sier hun med et stort smil om munnen. Etter en hektisk helg, er hun likevel klar for å sette seg ned og planlegge neste års festival. Det ligger i kortene at det blir noenlunde det samme som i år. – Open mic er en gylden mulighet for dem som går med en liten eller stor artistdrøm i magen, skyter Juul Jørgensen inn i det vi er i ferd med å runde av. Hun ønsker å bruke dette som en arena for å finne lokale, up-and-coming artister til neste års Bygdesus. – Kom på Open Mic! Kanskje er det du som står på storscena under neste års Bygdesus!

DJ for alle penga

Etter en heidundranes fredag, stod DJ-lørd-

OKTOBER 2017

THE VIEW Text and photo: Eleanor Davis

It’s ok to know when you’ve had enough. It’s ok to know. It’s ok to not reach the top of the mountain, The view is still great. The short -ness- of breath. Your energy drains from your muscles into the earth, like a river flows into the sea. In your mouth is the taste of wild berries that you’ve picked along the way. Some you’ve crushed between your fingers and felt the juice run down your fingers, staining your hands blue. Sitting on the side of the mountain, counting your blessings, dreaming about what the future holds and reminiscing on the past. It’s funny how little you feel on this mighty mountain. Time seems to fly by so fast. It’s ok to know when you’ve had enough. It’s ok to know. Don’t feel like you’ve failed or been left behind The view is still great. No. Breath-taking. Your breath is back, steady like the rock you sit on. Though your body feels brittle, you pull yourself together and step down.

OKTOBER 2017

| KULTUR |

HVA SKJEDDE OKTOBER 2017

| KULTUR |

Fra å gå fra å være et av Voldas største samlingspunkt, var Vero Moda plutselig forsvunnet. Nå har det berømte kollektivet stått opp fra de døde.

Tekst: Stine Ødegård

Foto: Michelle Kleveland

Ned i sentrum, mot de trange gatene. Forbi Rokken og inn i Halkjelsgat. Der finner vi Vero Moda. Et hvitt, gammelt tre-etasjes hus med blå karmer. Om du kikker nøye etter kan du så vidt skimte en skygge av Vero Moda-logoen gjennom den nymalte veggen fra de tidligere årene. Men la oss spole noen år tilbake.

Festing skremte studenter

– Vero Moda ble et tradisjonshus for festing, spesielt for journalistikk. Nicolay Woldsdal er tidligere journalistikkstudent ved Høgskulen i Volda. Han bodde i Vero Moda-kollektivet under hele studieoppholdet sitt, sett bort i fra utveksling og praksis. Da han begynte i tredje klasse, prøvde han og to av samboerne å finne studenter som ville flytte inn med dem. – Vi ønsket, tradisjonen tro, å holde det til journalistisk, forteller han. Gjennom Fadderveka hadde studentene sett hvor mye festing det var i huset. Det tror han var med på å skremme bort potensielle leietakere.

Fra sofa til seng

Tiril M. Solvang, tidligere journalistikkstudent, bodde også her under store deler av studieoppholdet sitt. Hun forteller at til tross for hennes studenthybel på Myrane, var det her hun følte hun bodde. Etter et halvt år på

OKTOBER 2017

sofaen til vennene i Vero Moda, flyttet hun inn sammen med venninnen sin. Hun mimrer tilbake til det iskalde baderomsgulvet, sommer som vinter. — Det var så kaldt at du aner ikke.

Ekstrem oppussing neste?

– Det var jo et veldig gammelt og slitt hus, og det ble herja med. Vi var vel 100 studenter der, opp mot det meste, sier Woldsdal. Huset består av tre etasjer. Første etasje med inngangsparti og gang, andre etasje med soverom, stue, kjøkken og bad, og tredje etasje med soverom, stue og bad. Badet i tredje etasje lå rett over kjøkkenet, og her hadde det dannet seg fuktskader. De ble frarådet å bruke badet, da det kunne rase fra hverandre. Hvis man stod nede på kjøkkenet kunne man se at taket bøyde seg over kjøkkeninnredningen. Derfor ble badet til slutt stengt helt av, spesielt under festene.

Mus i hus

– Om jeg stod og lagde mat på kjøkkenet, kunne jeg høre det rasle i søppelbøtta, deretter kunne jeg se en mus pile avsted, forteller Woldsdal. Høsten 2015 ble huset nemlig museinnvandert. Det ble et stort problem til slutt. Beboerne kunne gå rundt og fange mus med begge hendene. Ine Brunborg, tidligere journalistikkstudent, grøsser fortsatt over den natten hun våknet opp på soverommet sitt i øverste etasje med mus i sengen. – Jeg ble nødt til å sove på sofaen hos venninnene mine. Jeg kunne våkne opp å se mus, forteller hun.

Presenning som tak

– Det regnet så mye en periode, at vi fikk vann inn på badet i tredje etasje, forteller Woldsdal. Dette skjedde samtidig som museinnvasjonen startet. Dårlig takstein var hovedårsaken. Huseierens løsning var å henge opp en presenning over taket. Lekkasjen resulterte i at hun som hadde rom ved siden av badet, fikk vann rennende inn på sitt rom. Hun kunne til slutt ikke bruke taklampen sin, da vannet rant ned i den. Det ble potensielt farlig. Avispapir som isolasjon, fuktskader på badet, vannlekkasje gjennom taket, utvikling av sopp, lista var lang over ting som burde vært fikset. Under den siste festen de hadde, kunne de føle gulvet i andre etasje begynne å gynge, da alle danset og hoppet til musikken.

De iskalde vintrene.

– Om det blåste ute, kjente vi det blafre i håret innendørs. Jeg sov alltid i ullundertøy, i tillegg til at jeg sov med sengetøy av ull, sier hun. Huset var ekstremt slitt i utgangspunktet, og all festingen gjorde det ikke noe bedre. Både Tiril og Nicolay sier seg enig i at det burde blitt gjort noe med problemene, da de bodde der.

Vero for alltid

– Huset har jo sin sjarm, og selv om vi opplevde mye kjipt, blekner det i forhold til alle de gode minnene, forteller Tiril. Vero Moda ble mer enn bare et kollektiv. Til tross for de ville historiene, har kollektivet fått en kjær plass i hjertene deres. – Vi var jo veldig glade for å ha Vero

| KULTUR |

Moda. Vi hadde en plass å bli ordentlig kjent med hverandre, og å feste. Det var veldig bra for det journalistiske miljøet i hvert fall, sier Woldsdal. Han forteller om en kveld det hadde gått helt over stokk og stein. Plutselig stod politiet på døra. Neste dag hadde de fått en mindre nyhetsartikkel i Sunnmørsposten. – Jeg tror det er flere grunner til at det endte som det gjorde med Vero Moda, men det kan jo faktisk hende at det ikke var noen som hadde lyst til å bo med oss, avslutter en ærlig Woldsdal. Jeg var ganske nazi mot å ikke ha nachspiel.

En ny æra

Etter flere år med journalistisk galskap, stod huset tomt en god periode. I juni dette året ble Vero Moda gjort om til en rent jentekollektiv. Nå hviler kollektiv-ryktet på seks jenter fra barnevern- og sosionomstudiet. De visste ikke så mye om hva som hadde foregått der, før de flyttet inn. – Vi kaller det jo Vero Moda, men jeg føler ikke vi har den samme tilhørigheten, sier Vilde. Sammen med samboerne sine Caroline og

Anna-Lydia får vi ta en titt inne i det berømte kollektivet. Hele huset er nymalt, både innvendig og utvendig, alt av isolasjon er byttet ut, badet i tredje etasje er pusset opp og innsiden av taket er helt nytt, samt nye plater i taket på kjøkkenet. – Vi hadde en fin innflytningsfest med rundt 70 personer, sier jentene med smil og latter. Ballongene fra festen henger fremdeles i taket i stua. Selv om de slitte rommene er pusset opp, musene jaget vekk og nye beboere har flyttet inn, vil nok alltid de legendariske festene være klistret til veggene i Vero Moda. Knirkingen i trappene, de gamle bjelkene i taket og klisteret fra merkelappene på kjøkkenet. Det må mer til enn en malerkost og grønnsåpe for å viske ut minnene. Nå er det opp til Vilde, Caroline, Anna-Lydia og resten av kollektivet å bringe æraen videre.

#kommentar Tekst: Ingrid Kristine Sylte

Jeg definerer nostalgi som ting som drar meg tilbake til barndommen eller tidligere tider. Mye av min tid som barn ble brukt i mine egne små verdener hvor alt var mulig. Å tenke tilbake til de tidene er noe jeg føler er magisk. Alle følelser av hjemlengsel og vanskelige tider på skolen eller annet forsvinner for en liten stund. Nostalgispalten skal ta for seg enkelte bøker, serier og annet jeg og andre mener er nostalgiske.

Roald Dahl

Mye av tiden tilbragt i en verden av historier tilbrakte jeg i Roald Dahl sine bøker. På biblioteket på skolen, i hyllen hjemme, halvlest på rommet til venner og nesten ferdiglest på mitt eget nattbord. Bøker om de mest fantastiske verdener så ulik min egen, men likevel så gjen-

kjennelig. Snakkende dyr, plageånder, skumle hekser, trylleformler, duster og mye annet. Den første boken jeg leste selv av Roald Dahl var «Matilda». Den ble fort min favoritt. Rundt køyesengen på rommet mitt hang jeg opp et teppe så det ble som en hemmelig hule, hvor jeg kunne entre mitt eget univers, hvor alt ble til virkelighet. På nattbordet sto nattbordslampen som jeg hadde med meg inn i hulen min så jeg kunne lese utover leggetiden. Da kunne lesingen begynne.

Meg og Matilda

Historien om den lille jenta Matilda som var så alt for lik meg selv. Jeg kunne sitte i timesvis å lese og glemte stadig tiden. Det beste med henne var at hun leste bøker; mange bøker og det nest beste var at hun kunne flytte på ting uten å bevege på tingene. Mange av de mindre snille karakterene i boken fikk i mitt hode ansiktene til folk som var slemme mot meg på skolen og gjennom Matildas historie og handlinger fikk de straff uten at de visste det. Selv om dette ikke gjaldt i det virkelige liv, brydde jeg meg litt mindre om hva de sa. Fordi jeg visste at Matilda var på min side. Mange på min alder leste flere Roald Dahl bøker enn det jeg gjorde, men de jeg leste, leste jeg om og om igjen. Selv da jeg ble eldre og gikk over til lydbøker med Roald Dahl var jeg trofast til min håndfull av bøker som jeg hørte på. Selv i en alder av 21 leser jeg fortsatt bøkene til Roald Dahl. Men jeg holder meg fortsatt tro til de få bøkene jeg aldri blir lei av. For meg er det viktig at jeg kjenner meg igjen i karakterene i bøkene jeg leser. Det er vel det som gjør at jeg fortsatt leser Roald Dahl sine bøker. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ha med meg historiene hans i hjertet mitt for alltid, samtidig som jeg fortsatt har interesse av å lese dem igjen og igjen.

OKTOBER 2017

THE IRISH KICKOFF OF THE INTERNATIONAL NIGHTS

of typically Irish idioms (e.g. eejit, craic) and Emma thinks that Niall Horan is the most famous guy in all of Ireland. Text: Margot Foubert

Foto: Dyon van Etten

On Thursday the 28th of September, the first international night took place. Three Irish people, Emma, Aoife and Padraig organised this first dinner at Rokken – Irish Night. They started with a presentation of their beloved country, Ireland, and it was really interesting. We learnt that Ireland is not a part of the UK (they insisted on that) and they believe in the existence of Leprechauns. They have a lot

OKTOBER 2017

After that, they told us that dinner was ready. The round tables could be the first to get some food and guess what - I was sitting at a round table. Yay! We could prepare our own sandwiches with cheese, ham, salad or corn. But the Irish part was that we could also add some crisps in the sandwiches, which seemed weird at first but turned out to be amazing. While we were eating, they put on some music, like Irish metal music which was... interesting.

The last part of the evening was a game. We played “sculling pints” a typical Irish tradition, redone with milk. ‘Cause yeah, we’re still in Norway so alcohol is not advertised. The winner was the one that finished the pint glass of milk first and the first winner of the game won an Irish bar of chocolate. Anyway, it was a fantastic start to the series of international nights at Rokken. The next one is going to be the French one, we’ll see what they can do for it to be as great as the Irish night!

Analicia and Youyoung

Batoham

Khadra and Kristin

Lexx

Tanya

INTERVIEW WITH NON-EUROPEANS

A new academic year has started a month ago and every year more and more international students come to Volda. There are people coming from all across Europe, but there are also some students coming from outside Europe. I wonder, what are their feelings about this? In order to find out, I interviewed:

Text and photo: Margot Foubert

Photo: Dyon van Etten

How did it come to your mind to go for an exchange semester/year in Norway? L: I’ve always wanted to travel abroad, but I decided to study in Europe because a lot of people here speak English and it’s the only language I’m fluent in. I chose between London, Salzburg and Volda. Volda is beautiful and more affordable for me. T: I wanted to spend a semester abroad to learn about education, people and about the habits of another country. I’m sure the skills I’ll acquire here will be useful for me in the future! I know for me it was a tiring process of applying for Erasmus, filing out countless forms and reading lots of documents, I wondered if it would be more difficult for someone outside of Europe. Was it difficult to enter in Europe? A lot of paperwork? K.P: I went to a Norwegian embassy in San Francisco and needed to apply for a lot of documents! Y: I paid A LOT of money (4000kr) for a Visa but there weren’t too many documents. I just needed to make an appointment with the police station. We’ve all been in Volda for a while now, I wanted to know what everyone’s thoughts are now that we have experienced most of the Norwegian culture as well as comparing their home country to Volda. So far, what do you think of Norway? B: This is the calmest and most peaceful country in the world. Norway has good economics, equality, equal rights. The country is rich but stabilised. The freedom of speech is

also important here! K.Z: It doesn’t feel real. For me, it looks like a postcard or a painting - but I love it here! A: It was disappointing at first, Oslo is not what I thought it would be. The museums were too expensive for what’s inside. One nice thing is the subway and the Airbnb are also good in Oslo. I didn’t interact with a lot of people. In Oslo, they are mean to foreigners. I was talking Spanish on the phone and someone told me to get back in my country. Ålesund is a little bit like that. Volda is ok, here people like to hike.

What are the main differences between Norway and your home country? L: This is my first experience in Europe and I want to travel after the exams to Germany, France, the Netherlands and so on. Of course, the landscapes are different! There are also a lot of white people, I’m used to see more colored/Asian people. So far, I haven’t felt any home sickness, but I do miss American food! Something different is the fact that I need to convert the prices and translate the food in the supermarkets. Oh, and here I can drink alcohol! Y: Here the relationship with the teacher is really close. In South Korea, you can’t call them by their names. You also have the opportunity to travel with your classes. During the breaks, students are really cozy, putting their legs on the table, that was shocking for me, at first. You can eat in the class, that is really different. In my home country, you can’t do that, it is rude to the teacher. Even in a world of social media, Europe can still sometimes feel like a little bubble. I thought it would be interesting to know what it’s like here from someone outside of Europe. Also, it would be useful to get an insider’s perspective of their home country! What do you personally think about Europe?

B: Turkey is struggling between the Middle-East and Europe. I’m not totally European and not totally Asian. There are a lot of criteria in order to be a part of the European Union and Turkey is not okay with them right now, especially with the government. And the EU is struggling with economy, it needs to change its attitude and to have a plan. So, I don’t want to be a part of Europe, but want to live in it and maybe become a European citizen. I don’t like the policy of Turkey right now. You have to do a military service and if you don’t, you go to jail. I’m an artist, I don’t want to hold a gun. If you become a European citizen, the military service is no longer mandatory. K.P: This is my first time in Europe, it’s a whole new thing for me. I always wanted to go to Europe. I think you have a richer history than America. You also have a stable economy, nice people, small towns. For me, it looks like a movie. K.Z: I went to South Europe, like in Spain or Greece. I think Europeans are friendly and nice. In the past, I’ve experienced some racism but I still find Europeans to be a friendly people. But I really like to go to the museums here, because I love European history. A: I thought European citizens talked several languages and know about each other cultures or history, but that’s not really the truth. European citizens should think about their future together, because they are as confused as everyone else. T: I love Europe! I don’t really like to talk about political relations between Russia and other countries, because I believe that no matter which country you live in, it is important that you respect people. If you have a good attitude to people, they will respond to you well. Everyone loves their homeland. I love Russia. I also like other countries. But we are all different, each has its own traditions and habits, you need to learn to respect each other, and then all will be well.

OKTOBER 2017

| INTERNATIONAL |

EXQUISITE CORPSE:

P A R T

O N E

Exquisite corpse, also known as exquisite cadaver (from the original French term cadavre exquis) or rotating corpse, is a method by which a collection of words or images is collectively assembled. Each collaborator adds to a composition in sequence.

Text: Thomas Evenepoel

Illustration: Louise Lovekin

Would you look at that beautiful creature! Good thing she’s sitting in front of me. Sorry, welcome to my thoughts. I’ve never seen a girl with such a nice… haircut. Seth sits down next to me and gives me a big pat on the shoulder. He saw her too, he keeps staring at her. There’s no way he’s getting her. She’s mine. I’m already making plans on how to get her attention. I have to be quick though, because Seth will not waste one second. Good thing I’m a fast thinker. Improvisation is my shit. That’s why my body count in 2017 is so high. I’m not bragging, it’s just a fact. I pack my only pen, borrowed from a chick last year and run outside. She’s just staring at a wall outside. No wait, she’s checking out a poster, my bad. Looks like an ad for the newspaper. They need volunteers to work for them, because the magazine is basically dying. No one wants to buy that shitty toilet paper - but that gives me an idea. “Hey! Thinking of joining the school newspaper?” I say, leaning on the wall. “Not really, it looks like shit. What is this? WordArt?” She has a point. “Well if you join us, maybe it won’t be as shitty.” “Do you work there?” she asks, baffled. “I’m Anthony, the picture… taker. Photographer if you prefer. I’m in charge of taking pictures basically.” “You’re wearing a varsity jacket, have a boyband haircut and a jawline for days. There’s no way you work for the newspaper. To me you look like a douchebag.” “Keep your received ideas to yourself, thank you. Let me help you shake your stereotypes away. How about YOU meet ME at the library tonight at 9. I could show you everything you

OKTOBER 2017

need to know about the magazine.” “Sounds inviting but I’ll pass. I told you I was not interested. Plus, the school closes at 7.” “I have a special…um…journalist pass.” She rolls her eyes and turns around. Shit that was not part of the plan. How did she resist my sexy gaze? She takes a few steps down the hallway, then to my surprise turns her head and says: “Let’s say 10, so I have time to wash my hair. I’m Erika. Add me on Facebook.” I nod, smile and wink - gotta keep it cool. Do NOT show any sign of stress, Anthony. How the hell am I going to get into the school at night?! And I need to join the newspaper as soon as possible, before she notices that I bullshitted my way out of this conversation. Time to take action. I’m twenty minutes too early, but that’s what gentlemen do. You have to be early, just in case your date arrives earlier. I left a window open in the room where I had algebra earlier and when I sneaked in, I opened the back door for Erika. Now I wait. I ain’t no pussy but dang, being in school at night is low-key spooky. It’s so silent and dark, every little noise gives me the chills. The more I stare into the shadows, the more my imagination warps the shapes. I hear the linoleum creaking and footsteps - must be Erika. I see her shadow slowly growing on the floor, coming from around the corner of the hallway. Why is she so slow? She’s one minute late. I finally see her appear. By the time my eyes analyse the silhouette, I realise it’s not her. It’s fricking David, the school weirdo! He doesn’t even look at me, he’s just slowly passing by, dragging his fat feet on the floor. He kind of looks like a possessed Hobbit. I hold my breath, but this lunatic is taking so much time to cross that hallway. I take my phone out of my pocket and start recording. Wait till the boys see this! After what feels like an eternity he finally disappears behind the other corner. Should I follow him? What if Erika shows up? I have to choose between getting a

hot date and humiliating David… It’s a tough choice but I’m following Gollum! Erika can wait. David is walking like a zombie towards the school gym. He opens the big doors and starts walking across the shiny wooden floor. I try to follow him but the doors shut right in front of me. I try to open one with my free hand but it’s too heavy so I shove my phone back in my pocket and pull violently. My eyes scan the gym, but David is nowhere to be seen. How did he disappear so fast? I close my eyes and try to focus on any sounds to see if I can hear him, but it’s just total silence. It feels like I’m in another dimension. Suddenly, loud bangs start resonating in the gym that make me jump. I open my eyes, my heart pounding in my chest. Bright lights blind me, did David turn the neon lighting on? The last light at the end of the field turns on with a loud clank that echoes in the newly retrieved silence. I breathe slowly to appease my heart and analyse every corner of the room. The window across the room, the one that looks onto the swimming pool, is now lit with an eerie blue glow – that must mean David’s in there. I bolt to the door. He’s not going to outrun me this time. I slowly open the door and browse the room with my eyes. I see him at the other end of the pool, sitting on a diving board. His feet are hanging above the shiny blue water. He only turned on the lights in the swimming pool so the whole room has that creepy blue glow I saw through the window. He’s staring blankly at the water. I get my phone out again and start recording. I carefully go around the pool. I’m now behind David, who’s still staring at his feet. I reach for his shoulder, but before I could even get there, he turns his head and says: “Do you see it too?” “See what?” I ask, my voice trembling. “Do you see it? In the water?” I take a few steps to get to the edge of the pool. I slowly look down at the water, trying not to drop my phone in the pool whilst filming with shaky hands.

| INTERNATIONAL |

FRESH START IN THE FJORDS Coming from a foreign country is never easy; you are struck by how different everything is.

Text and photo: Khadra Zerouali

Instantly I felt like I stuck out like a sore thumb. Virtually I knew nothing about Norway, except for its location and that their history involved vikings – chalk that up to a lousy educational system. Also I knew that it was going to be really, really cold. Luckily I was given some good advice on my arrival here by a close family member; traveling and living in a completely new location is one of the best ways to learn more about yourself and develop new aspects to your own personality.

Roadtrips as memories

So here are some suggestions that he gave me that I want to share with you. Number one: take a road trip with friends. Even though be-

ing on a student budget can be limiting, and not knowing the language can be a challenge, short road trips can always lead to great adventures and memories for later. So far I’ve been on a few short road trips with my best friend and some of the fellow Erasmus students and thanks to Google Translate and the lovely people in Pangaia, we’ve successfully navigated our way through the new terrain. Also snapped some amazing pictures at places that feel unreal.

Socialize with strangers

Number two: Talk to as many people as you can – within socially acceptable limits. Now this one can be mildly difficult if you don’t typically go out of your way to talk to strangers. However in the short amount of time I’ve been living here, I have actively made an effort to have a conversation with the new people I meet. Still working on getting a conversation out of the people who live in my hallway though.

Dance for the soul

And finally, number three: Dance at least three times per week. This one may sound silly at first, but I’m happy to say that I’ve successfully been able to do this. Whether it be at Rokken jamming to pop hits from the early 2000s to dance-exercising at Zumba led by one of the awesome international students on Monday nights. Dancing is really good for the soul and I now see why it was a suggestion. I’m still working on the rest of his list, like swimming in cold water – not entirely convinced on doing that one, but I have dipped my toes into the lake. Even though I’m still a foreigner, I feel less like a sore thumb and more like someone who is discovering that there are new parts of their life that are ready to start. And what better place than here?

Ein ny og superenkel måte å samle inn pengar for å få store ting til å skje

OKTOBER 2017

| INTERNATIONAL |

THE HILLS

When I say ‘The Hills’ you might think of a reality show that was once broadcasted on MTV, but for me it sounds more like a horror movie.

Text: Marit Leendertse Illustration: Thomas Evenepoel

Coming from the Netherlands, where the highest mountain (the Vaalseberg) is not even a mountain but just a hill of 322.4 meters high, the hills here are really something to get used to, if it’s even possible to get used to those. Our so-called mountains are mostly in the South of the country, which is not exactly where I am from. In the Netherlands, we have three hills in total that are higher than 300 meters and apart from that, it’s mostly flat.

The flattest country

When I arrived in August, I met loads of international students from different nationalities. When I introduced my home country the conversation often resulted in a chat about

OKTOBER 2017

how flat the Netherlands is. They would say things like, “I flew over the Netherlands to get to Norway and it’s honestly the flattest country I’ve ever seen.” Guess what, they are completely right. So, try to imagine what it feels like as a foreigner to walk up and down the streets here. Just by walking up to the university in the early morning, it feels like I’ve exercised more here than I’ve done in a whole week back in the Netherlands. Of course, there are lots of people who climb and walk mountains for fun, and they totally should (go them)! But this column is not for them, this is for us, the ones who get tired after going to the Rema 1000 even though you live in Porse. To all of you: you are not alone.

1. Do a little dance at the end of walking the hill and then pretend you are tired from the dance and not from walking up the hill, because obviously everyone should be able to just walk a hill without getting tired.

Walk up-tips

5. Try to find the easiest route up the hill.

So hereby, I thought of some tips to walk up a hill. Disclaimer: it is not guaranteed that these tips actually work. We are not responsible for any damages or injuries by practicing these tips.

2. Look for other people who have a hard time walking the hills and walk together with them, so you’re not alone and can gain confidence. 3. Walk backwards (it actually helps). 4. Take shorter steps while going uphill, this will make it easier for you to lift up your body. This way it takes less energy to walk up a hill and you will get less tired.

6. Or just don’t bother! But even with all those tips, all I really want to say is that I think it is not a coincidence that the words ‘hill’ and ‘hell’ are just one letter apart, they are basically the same.

SLIK HAR INGEN GÅTT BIRKEN FØR

Historia om det kjende Birkebeinarrennet strekk seg tilbake til år 1206. Skjervald Skrukka og Torstein Skevla førte kongssonen Håkon Håkonsson i tryggleik. 810 år seinare skulle ein ny Håkon vere med på å skrive birkebeinarhistorie. Nemleg Birkebeinarrennet på ski om sommaren.

OKTOBER 2017

| SPORT |

Tekst og foto: Håkon Lie

For å skjønne kva dette er, må me litt attende i tid. I 1936 vart Noregs, og kanskje verdas, mest kjende skirenn arrangert for fyrste gong, Birkebeinarrennet. Sidan den gongen har tusenvis teke den 54 kilometer lange turen over fjellet. Anten frå Lillehammer til Rena, eller frå Rena til Lillehammer. Sistnemnde har vorte den vanlege vegen dei seinare åra. Men aldri før hadde nokon gått over fjellet på ski om sommaren. Det av naturlege årsakar, som mangel på snø. Og akkurat fordi ingen hadde gjort dette før, pirra det nysgjerrigheita til både meg og onkelen min, Sven Karsten Fles.

«Håkon kjem heim»

Ideen til dette, fekk me ein snøfattig vinter for nokre år sidan. Påska 2011 var det så dårleg med snø at den tradisjonsrike «Fyrålåmi» vart avlyst for fyrste gong. Dette lika eg og onkel svært dårleg, for dette er ein fast tradisjon kvar palmesundag. Og tradisjonar er til

OKTOBER 2017

for å haldast på. Me bestemte oss for å gå likevel. Over lyng og myr, utan særleg med snø, greidde me å gå løypa denne gongen òg. Då kjem det frå onkel: «Kva med Birkebeinarrennet på ski om sommaren? Det har ingen gjort før». Denne ideen slapp aldri taket hjå meg eller onkel, og 26. august 2016 stod me klare på Tingstadjordet på Rena. For å gje detta ein ekstra dimensjon, tenkte me at sidan dei under det vinterlege Birkebeinerrennet gjeng med sekk, med den symbolske vekta av barnet Håkon Håkonsson på tre kilo, skulle me gå med den symbolske, tyngre vekta av leivningane til vaksne Håkon Håkonsson. Me kalla difor turen «Håkon kjem heim». Me hadde inga aning om kor lang tid det ville ta, men håpa på at me skulle greie det på under 24 timar. Me tok ingen sjansar og starta difor på fredagskvelden, slik at me kunne gå gjennom natta, medan me endå var friske og raske. På denne måten hadde me også ei ekstra natt å gå på, om det skulle gå gale.

Blaute myrer

Fyrste parti på veg opp til Skramstadsetra haldt me eit overraskande høgt tempo med

nærare fem kilometer i timen, på grusvegar og langs bekkefar. Etter knappe fire timar, nådde me Dølfjellet. Terrenget frå Skramstad, hadde vore eit behageleg terreng med mykje myr og lyng. Det einaste negative var at me vart klissklass blaute på beina. Ned frå Dølfjellet gjekk det ikkje unna slik som i vinterutgåva, men dei fyrste 15 kilometerane var likevel unnagjort på om lag fem timar. Neste stopp var Raufjellet og etter å ha gått både opp og ned Raufjellet på sommartid, kan me konkludere med at det er rart at dette heiter «fjell». Me såg ikkje teikn til at det var noko fjell her. Det einaste me såg og kjente, var veldig blaut myr og myrvatn. Me nådde toppen av Raufjellet etter sju timar, og tok fatt på nedstigninga som var litt mindre våt enn oppstigninga. Me fann til og med nokre molter, og tok til å undre: var me dei fyrste til å plukke molter på ski? Natta gjekk, og det byrja etter kvart å lysne å gå mot ein ny dag. Over stokk og stein, myr og grus gjekk det. Etter ti timar nådde me Kvarstad og feira det med ei litt lengre pause. Me var no om lag halvvegs og såg lyst på seiste halvdel. Det var og godt å få litt dagslys att og kjenne sola varme. På Kvarstad

fekk me litt påfyll av mat av snille Eli som stod blid å venta. Me hadde og ein koseleg samtale med ein kar på ein gard. Han smila og rista på hovudet når me sa kva me var ute og gjorde, han knipsa eit bilete og ynskte oss god tur vidare.

Den store utfordringa

I det vi kryssa ein veg, møtte me på to gamle karar, som fekk seg ein god latter der me kom subbande ut av skogen. Me drog ein kvit løgn, og sa at det var ein demonstrasjon mot sykkelbirken, og at me no måtte ta Birken tilbake. Latteren satt laust hos alle, og me blei heia vidare. Midtfjellet nådde vi etter nærare 13 timar. Me stod nå på løypas høgaste punkt. Neste mål var Sjusjøen, eit strekk som ikkje er så langt om vinteren, men seig om sommaren. Frå Midtfjellet og mot Sjusjøen, møtte me på dei blautaste myrane til nå på turen. Skia saug seg fast i myra. Me vart einige om at me aldri skal klage på dårleg skiføre eller dårleg gli att. Me kom fram til Sjusjøen etter om lag 15 timar. Men her starta ei av dei større utfordringane på turen, nemleg Birkebeinarrittet. Me hadde greidd å legge turen til den helga

då Noregs største terrengritt gjeng føre seg i Birkebeinartraseen. I frykt for å øydelegge for syklistane, gjekk me store omvegar for å unngå å trakke i løypa.

Treigaste i historia

Turen ned frå Sjusjøen er nok difor den treigaste i historia. Etter 21 timar nådde me Kubrua og tok fatt på siste strekket under «høgspenten». Inn på stadion, tok me ei sløyfe inne på den nye stadion, og enda ei sløyfe rundt kulen i rulleskiløypa. Plutseleg var me på oppløpet, slitne, utmatta, glade og litt emosjonelle for å ha klart det. Me kom i mål på tida 21:46:08. Verdas fyrste birkebeinerrenn på ski om sommaren var eit faktum! 810 år etter at Skjervald og Torstein hadde gått over, hadde nå eg og onkel, Sven Karsten, gjort det for Åmdal IL, og det i 100 års-jubileet til klubben. Me var begge einige om at det var det dummaste me hadde gjort. Men for ein mestringsfølelse når ein har klart det! Mange vil nok synes at dette er heilt dumt, og det er det. Men, me seier som George Mallory om kvifor han ville klatre Mount Everest: «Fordi det er der».

DETTE ER HÅVARD Håkon Lie er ny på journalistutdanningen her i Volda, men har allerede etter noen få uker markert seg som en hardbarka «gærning» med mange sprø ideer. I løpet av dette skoleåret skal du som leser av Peikestokken få bli bedre kjent med Håkon gjennom noen av hans sprøe påfunn. Håkon kommer fra den lille bygda Åmdals Verk i Vest-Telemark. Det var da han startet på skigymnas på Hovden i AustAgder, og traff Lars Myhre Nymoen, at hans eventyrlyst for alvor våkna til liv. Lars hadde allerede som tolvåring krysset Grønland sammen med faren. Sammen har de funnet på mye rart både i inn- og utland, som en del av det de selv kaller «Team Rambo». Som gammel langrennsløper har Håkon blant annet gått skirenn i Argentina, Mongolia og Iran. Hans eneste medalje fra et Norgesmesterskap kom derimot da han tok bronse i NM i sumobryting i 2013.

OKTOBER 2017

| SPORT |

RIKT IDRETTSTILBUD TIL STUDENTENE

OKTOBER 2017

| SPORT |

Volda Studentidrettslag tilbyr organisert idrett til bygdas studenter. Hvem som helst kan være med, og det tilbys treninger innen de fleste idretter.

Tekst: Marit Leendertse

Foto: Simen Gald

Foto: Jonas Aarseth Tvedt

Til tross for Voldas begrensede størrelse, er det gode muligheter for å drive med organisert idrett som student i bygda. Gjennom Volda Studentidrettslag (VSI) og andre treningsgrupper, som tilbyr blant annet løping og sjakk, kan studenter ta del i treninger, samt bli kjent med folk på tvers av studier. VSI har ukentlige organiserte treninger, hvor fotball, håndball og volleyball er de mest populære tilbudene. I tillegg tilbys treninger i blant annet innebandy, svømming, badminton og bordtennis. Utover de organiserte lagidrettene, finnes det også et eget styrkerom VSI-medlemmer kan ta i bruk, dersom man ønsker å trene mer selvstendig.

– Alle er velkomne

Leder i VSI, Christian Christiansen, forteller at man ikke trenger å ha drevet med idrett tidligere for å bli medlem. – Vi ønsker å legge til rette for at uerfarne som ønsker å prøve en ny idrett, kan få opplæring i dette, og spille på lag med de mer erfarne. Vi har hele spekteret av utøvere, fra de som knapt nok har rørt en volleyball før, til elitespillere. Alle er like velkomne, forteller Christiansen. Han legger til at treningene er organiserte av styremedlemmer i VSI, men at de fleste treningene likevel går av seg selv. VSI forsøker å arrangere en turnering i semesteret, og deltar i studentlekene som denne gangen skal avholdes i Sogndal.

Sosialt og billig

I tillegg til at det er sunt for kropp og sjel å holde seg i aktivitet, mener Christiansen at det sosiale aspektet er et vel så godt argument for å bli medlem av VSI. Han forteller at det er en glimrende arena for å møte likesinnede. – Det er svært sosialt, og har blitt en samlingsplass for studenter på tvers av studieretningene her i Volda, slår Christiansen fast. VSI-lederen forteller også at de som blir medlemmer av VSI, ikke angrer: – Jeg har vært leder i VSI i to år nå, og har til gode å møte noen som har angret på at de ble medlem. Studentidrettslaget er samtidig en hyggelig opplevelse for enhver studentlommebok, da det kun koster 300 kroner semestret for medlemskap. Christiansen legger til at VSI vil sørge for at medlemmene skal få valuta for pengene: – Vi i VSI ønsker å gi tilbake 100 prosent av det medlemmene betaler, gjennom gode tilbud og stadig oppgradert treningsutstyr.

OKTOBER 2017

| PÅ TAMPEN | Korrestudentbrev:

LA BUENA VIDA DE MÁLAGA

¡Hola! Her kommer en oppdatering fra Malaga. Nå sitter jeg under en palme med paraplydrinken i den ene hånda og Cohibaen i den andre, mens jeg speider etter toppløse señoritaer. Tulla. Jeg sitter på mitt knøttlille soverom, mens jeg prøver å overdøve den høylytte spanjolen over gata med Honningbarna. Jeg er Mathias fra Kristiansand, og studerer opprinnelig journalistikk. Dette halvåret har jeg tatt en sårt tiltrengt pause fra klikkedisko, kokte grillpølser og dyr kantinelunsj. Voldalivet tar på, og da jeg fikk muligheten til å bytte ut Årneset med strender lengre enn øyet kan se, ble valget enkelt. For selv om jeg akkurat nå sitter i en badstue av et soverom, er det på stranda jeg tilbringer desidert mest tid. Paraplydrink og toppløse kvinnfolk er det nok av, så det gjelder å holde tunga og øynene på rett plass. På universitetet studerer jeg journalistikk og turisme, og alt går på spansk. Lærerne har tydeligvis mye de skal rekke, for skravla går i kjent spansk tempo. Som den sindige sørlendingen jeg er, hadde jeg satt pris på om de tok livet litt mer med ro, for så langt har jeg ikke fått med meg så mye av det som har blitt sagt. De sier jeg venner meg til det etter et par-tre måneder – akkurat i tide til juleferien, det altså. Alt er billig i Spania. Det betyr IKKE at jeg er stinn av gryn, tvert imot. Erasmuspengene får bein å gå på, men jeg aner ikke hvor det blir av dem. Hvis jeg skal gi ett tips, må det være å skaffe seg en oversikt over hvor mye penger du har til rådighet FØR du reiser på utveksling. Etter halvannen måned er det for sent, da er det bare å la det stå til og summere opp til slutt. Sangriaen her nede er for god til å leve på sparebluss. Etter å ha brukt de første to ukene på å utforske alle mer og mindre interessante attraksjoner i området, begynner ting nå å gå på rutine. Stranda frister ikke like mye den nittende dagen på rad, paellaen smaker som risen på lille-kiwi, og det er mer pes enn stas å klatre opp på byens utkikkspunkt. Akkurat nå er jeg mett, jeg er fornøyd. Jeg har opplevd det jeg skal, blitt så solbrun jeg kan bli, og besøkt de skitne, nedslitte turistpubene som er verdt å besøke. Jeg klarer meg nok et par måneder til her nede altså, men for en norsk student er det få plasser som kan stille opp mot Volda. ¡Nos vemos en febrero!

Tekst: Mathias Hamre

OKTOBER 2017

| SEXSPALTEN |

KUNSTEN Å SENDE NUDES legitim er denne nuden da?

Tekst: Sunniva Tønsberg Gaski

Foto: Anna Elisabeth Brokstad

“Show boobs and vagina” sier jeg bare. Det er 2017, og terskelen for å sende nudes for millennials er laaaav. ‘Nude’, også kalt ‘nakenbilde’, er et risky bilde, obviously, som du sender til crushet ditt, kjæresten din eller hvem nå enn din utvalgte er. Dette fenomenet har sine etiketter. Og husk, dette sier jeg bare èn gang,: ikke ha med fjeset ditt! Kjedelig om det skulle komme på rundgang, eller at det i aller ytterste konsekvens kan sette en stopper for jobbmulighetene dine. Greit om det er dama eller typen din da, såfremt ikke vedkommende har planer om å legge bildene ut på revenge porn sider. Kjenn kroppen din, lyset i den lugubre hybelen din og vinkler. Filter? (om du tar bildet på Snapchat) Nei takk. Det skaper bare en falskhet, og en nude som ikke går på kroppen din sine premisser. Ukuuult! For det første: hva prøver du å skjule? Og for det andre: hvor

And hey, ikke alle vil ha en nude uten å ha spurt først, men det går nødvendigvis ikke begge veier. Vi har alle opplevd det, et eksplisitt bilde av en kram, kukost-fuktig penis fortsatt i hylsteret sitt er ikke så ettertraktet. På den andre siden tror jeg ikke mannebeinet eller skeive kvinnfolk har noe i mot litt rumpe, lår og/eller pupper in the morning. Kan jo for så vidt hende at vedkommende ikke ønsker en random snap med masse hud. Kjenn samtalepartneren din.

Note to self:

niner, eller at du ikke gadd å ta på sengetrekk for mange dager siden når du egentlig burde. 4. Fucker det med selvfølelsen din? Ikke gjør det. 5. Send til en du stoler på! (måtte bare si det èn gang til). Håper du har blitt litt klokere på nudes og ikke glem at det bare er for moro skyld, kos deg med prosessen! Med vennlig hilsen, Ikk E. P. Røv Såh Ardt (du er jælla deilig fra før av - kropp ER kropp og vi er faktisk i biologisk stand til å tenne på legemet ditt) Xoxo

1. føler du at du gløder en dag? Få på deg favorittundertøyet og ha et par nudes på lager eller send til din utvalgte! 2. Kjipt å sende nudes til en som ikke sender tilbake… Bare ikke gjør det, da sexter du med Vi har alle opplevd det, et en jævla kjiping. It takes to to tango ellerno, at samarbeid is eksplisitt bilde av en kram, key. 3. RYDDIGE OMGIVELSER. kukost-fuktig penis. Ingen vil se skitne sokker på gulvet, dildoen din, hybelka-

OKTOBER 2017