Issuu

GARDEROBEPRAT > S.30-31

JUL MED BISMAK > S.12

SEX AND DATING IN VOLDA > S.24-25

LIKE A VIRGIN > S.7-9

LEIAR ”Tabu er et slags forbud, en forestilling om at en gjenstand, et begrep, en person eller en gruppe ikke må nevnes eller røres ved.” (Store Norske Leksikon)

Sunniva Agnete Trøen Ansvarleg redaktør

De siste årene har det vært mye snakk om at vi må bryte ned tabuer og få dem ut i lyset. Programmer som Innafor tar opp temaer som pedofili, prestasjonsdop og psykiske lidelser, mens samfunnsdebattanter nærmest står i kø for å få spalteplass i de største avisene. Mange av temaene er nok vanskelig å kunne forestille seg i en ellers beskjeden vestlandsbygd (selv om de mest sannsynlig gjemmer seg i noen av bygdas mørkere hjørner). Så hvilke tabuer er det egentlig som opptar Høgskulens studenter?

I denne utgaven av Peikestokken har vi tatt for oss flere forskjellige tabuer. Hvordan er det å være student og ikke ha debutert seksuelt? Hva skjer egentlig i den beryktede guttegarderoben? Er det lov å grue seg til jul? Og er det faktisk slik at utveksling ikke alltid er like fett? Svarene får du i løpet av de neste sidene. Selvfølgelig finnes det både større og viktigere tema man også bør ta opp, men sidene strekker ikke alltid til. Derfor vil vi invitere alle som ønsker å skrive om disse til å ta kontakt med oss på peikestokkenmail@gmail.com. All I want for Christmas is åpen samfunnsdebatt. God lesning og gledelig nytt år!

Peikestokken peiker på: - Høgskulen feiret 11% nedgang i svarprosent på studiebarometeret med kakefest i kantina. - IT skrudde av wifi i hele to timer midt i eksamenskjøret (og brekkingen av denne utgaven). - Sport- og friluftsredaktør ble både slått og bitt under konsert med Valentourettes i Ørsta. – Det var som forventa, sier han til Peikestokken. - Meirope bibliotek har endelig blitt en realitet. - Vi har byttet trykkeri og kommer fra nå av i nytt format. - Narvesen i sentrum skal legges ned. Ikke at noen kommer til å legge merke til det.

Kulturredaksjonen

REDAKSJONEN Ansvarleg redaktør

Sunniva Agnete Trøen Peikestokkenmail@gmail.com

Foto

Fotoredaktør: Jonas Been Henriksen

Korrekturansvarleg:

Kathrine Baldishol, Emil Nordhild Rønning

Ina Christin Løvseth, Hanna Thevik,

Dina Storvik og Karoline Haugland

Martine Barkved Næss, Rikke Lillelien

Silje Enghaug, Kathrine Baldishol,

Emma Whittaker, Kristiane Kvarstein

Matias Hagen, Karl Biehl,

Ingrid Alice Mortensen, Hallvard Tryggeset

Bendik Hansen og Dina Storvik Illustratører

og Julie Hjermstad

Illustrasjonsansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

International

Mork-Knutsen, Trine Marie Melvold, Mia Som-

International editor: Lina Heide

by, Michelle Donkor , Øystein Eiksund, Lina

Janine McQueen, Kristina Kirkliauskaitè

Leren, Lina Heide, Mathias Karlsen Bratli, Vilde

Mouna Sikabi og Yasain Toosi

Fagerli og Jørgen Wear

Frid-Elin Sandmo Johansen Økonomisjef

Martine Barkved Næss Sportsredaksjonen

Sportsredaktør: Arne Inge Solgard

Forsidefoto

Ina Christin Løvseth

Anna Němečková, Astrid Ellensdatter

Nyhetsredaksjonen

Layout

Hanna Hauan, Jonas Karlsen

Nyhetsredaktør: Ina Christin Løvseth

Layoutansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

Lisa Knutdsen, Håkon Haugen

Sunniva Agnete Trøen, Eirik Gard Endal

Bim Zachrisson Totland og

og Dina Storvik

Håkon Lyngstad, Tobias Båkind

Tomás Serra Lindfors

og Silje Enghaug

Nettredaktør

Karoline Haugland

Ruth Elise Henden, Susanne Njølstad Skandsen, Ragnhild Telise Kristoffersen

Dagleg leiar

Korrektur

Kulturredaktør: Bendik Askim Hansen

DESEMBER 2018

Baksideillustrasjon

Anna Elisabeth Brokstad

INNHALD

AMANDA DELARA

14-15

DOKFILM I NY RETNING

18-19 33 HVORDAN FÅ BEDRE SØVN?

26-27

ESPEN GRAFF OM DATING IN NORWAY STUDIETIDEN I VOLDA DESEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke! Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden. Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Ritter Sport på møterommet

Båt og bedring

Militærfregatten med det fengende navnet KNM «Helge Ingstad», var på vei hjem fra NATO-øvelse da de mottok beskjed om at de var på vei rett inn i et oljetankskip. På lydopptak av kommunikasjonen mellom «Helge Ingstad» og tankskipet, kan man høre at militærskipet ble bedt om å dreie babord. Den tilsynelatende ferske matrosen svarer i stresset forvirring, og rett før ulykken er et faktum, konstanterer tankskipets standhaftige sunnmøring av en Kaptein: – Det blir en kollisjon her da. Han visste i hvert fall forskjellen på styrbord og babord.

Myntkast i Westminster

FRPs stortingsgruppe har tydeligvis kosa seg med noe ekstra og enda mer til kaffen på sine møter. De har nemlig brukt 26.900 kroner per person i fest- og moroposten i budsjettet. Pengene har blant annet gått til å finansiere Londontur for de folkevalgte, samt å dekke alkohol på sine arrangement. Jobber du hos Vegvesenet, som også lønnes av skattebetalernes penger, kan staten bevilge cirka 450 kroner til deg på julebord, grillfest og andre sosiale lag. Det lukter det 100-pakning med papptallerkener av.

Oumuamua kan ha vært et romskip

Det merkelige, sigarformede objektet som i vinter tok en svipptur innom solsystemet vårt, kan ha vært mer enn bare en uortodoks asteroide, slik vi først fikk høre. Selv om forskere vanligvis er drepende jordnære i sine analyser, åpnet en gjeng nørds på Harvard denne måneden for at himmellegemet Oumuamua kan ha vært et romskip sendt for å sjekke ut Jorda. Rent hypotetisk, sier de. Helt garra, mener vi.

I Storbritannia er Brexit fremdeles et like saktegående togvelt som vi er blitt vant til. Deadlinen for å få til en avtale nærmer seg derimot skremmende raskt, men ingenting virker hugget i stein helt enda. Et alternativ er at britene går ut av EU uten noen avtale, noe som kan ende med at landets økonomi kollapser i fravær av noen handelsavtaler i det hele tatt. Statsminister Theresa Mays avtale er heller ikke mye bedre for britene, og er forhandlet fram av to parter som begge ønsker å begrense skadene fra Brexit, uten helt å ha hatt tro på exiten til å begynne med. Samtidig roper stadig flere etter en ny folkeavstemning, men spørsmålet er hvordan den halvparten av befolkninga som stemte for å gå ut av unionen kan stole på myndigheter som ikke hører på deres stemme. May og kompani er i en skvis både med tanke på demokrati og økonomi i Westminster den kommende tida.

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

DESEMBER 2018

Hackende haiku

Den japanske datasikkerhetsministeren, Yoshitaka Sakurada, måtte tidligere denne uka innrømme at han aldri har brukt en datamaskin i hele sitt liv. Det meste av jobben går i følge ministeren visstnok greit analogt, men han innrømmer samtidig at han ikke vet hva en USB er. Ha gjerne Sakurada-san i tankene neste gang du får høre at du ikke er kvalifisert til deltidsjobben du søkte på.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

NYTT MEDIEBYGG VED HØGSKULEN I VOLDA:

KÅRING AV VINNER

UTSATT Tekst: Tobias Brøste Båkind

Tegninger: Oppe fra venstre: 1. Statsbygg/HS og HLM Arkitektur. 2. Statsbygg/Veidekke og Arkitektgruppen Lille Frøen. Nede fra venstre: 1. Statsbygg/Peab K. Nordang og Link Arkitektur. 2. Statsbygg/Hent, MAD Arkitekter og Oslo

Mandag 19.november skulle det etter planen bli annonsert hvem som får oppdraget med å bygge det nye mediebygget. Nå har Høgskulen i Volda (HVO) derimot sett seg nødt til å utsette kåringen etter å ha mottatt klage fra en av konkurrentene. Statsbygg har mottatt en klage fra Veidekke, et børsnotert entreprenørselskap. Det informerer kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim, i en epost til Peikestokken. To av konkurrentene har blitt tatt ut av konkurransen fordi de ikke har holdt seg innenfor kostnadsrammen for prosjektet. Det skriver Høgskulen i en artikkel publisert på sine nettsider. Klagen skal ha kommet etter at prosjektet til Veidekke ble avvist. Det har ikke lyktes Peikestokken å komme i kontakt med Veidekke for kommentar angående

Bakgrunnen for saken:

Høgskulen i Volda ga Statsbygg, i september 2016, oppdrag i å prosjektere et nytt mediebygg. Høgskulen godkjente lokaliseringen av bygget (plenen mellom Berte-Kanutte og HansStrøm huset) i juni 2017. I mars 2018 utlyste Statsbygg en anbudskonkurranse hvor fire forslag ble presentert for Høgskulen i september 2018. De fire forslagene kommer fra: 1. Veidekke og arkitektgruppen Lille Frøen 2. Hent, MAD Arkitekter og Oslo Works 3. HS bygg og HLM arkitektur 4. Peab K. Nordang og Link arkitektur. Kilde: Statsbygg

klagen. Noe mer om hva klagen inneholder eller hvor lenge prosessen er utsatt er heller ikke kjent. Ingen stor overraskelse Dekan ved Avdelingen for Mediefag, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, svarer følgende via e-post.

Er du bekymret for at klagen kan utsette hele prosessen? – Vi håper det ikke tar lengre tid enn nødvendig, og har forventninger om en rask og grundig klagebehandling. Hva synes du om at denne klagen kommer nå? – At klagen kommer etter at avvisningen skjedde, var forutsigbart og ingen stor overraskelse. Målet med prosjektet I et dokument fra utlysningen av anbudskonkurransen skriver Statsbygg at målet med prosjektet blant annet er å sikre at Høgskulen i Volda skal: «kunne levere enda bedre kandidater til landets viktigste mediearbeidsplasser. Mediebygget skal Foto: Google Maps

Rundkjøring Joplassvegen

også bidra til at HVO fremdeles skal være den ledende medieutdanningen i Norge. En annen effekt er at nybygget gir grunnlag for et mer solid fagmiljø. Nybygget vil også gjøre det mer attraktivt å studere i Volda og dermed være med på å sikre driftsgrunnlaget for HVO.» Byggets spesifikasjoner Statsbygg gjennomfører konkurransen som en totalentreprise, hvilket vil si at vinneren får både tegne og bygge nybygget. Det nye mediebygget skal koste ca. 200 millioner kroner og finansieres gjennom lavere husleie hos Statsbygg. Bygget skal romme 200 studenter, samt samle medieutdanningen under ett tak, med unntak fra verkstedet til animasjon og fjernsynsstudioet. Bygningen skal ha et brutto bygningsareal, det vil si alle arealene for etasjer, kjeller og loft lagt sammen, på 4600 kvadratmeter. Til sammenligning er en fotballbane, med 45 meter i bredden og 90 meter i lengden, 4050 kvadratmeter. Hvis alt går etter planen skal byggingen starte våren 2019.

Byggplassering

Hans Strømhuset Berte Kanutte-huset

Berørt utendørsareal

DESEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

Det venter store forandringar til neste års Dokfilm-festival. Nye sjangrar og fleire arrangement er noko av det som vil bli satsa på.

DOKFILM I NY RETNING Satsar større Oda Næs Skoglund og Håvard Bjørnerem er høvesvis leiar og grafisk ansvarleg i årets festivalstyre. Foreløpig er arbeidet i rute. – Vi har rydda litt opp i korleis festivalen vert Tekst: Foto: Eirik Gard Endal Hanna Thevik organisert og prøvd å tenke nytt. Vi har mange flinke folk med på laget, seier Skoglund. Den norske dokumentarfilmfestivalen, også kalla – Ting byrjar å falle på plass allereie, og det er Dokfilm, har i mange år vore eit fast innslag på dødsdigg, føyer Bjørnerem til. vårsemesteret. Festivalen vart starta av journalistikkstudentar på 1990-talet, og har sidan blitt Dei seier at årets styre arbeider med å fornye fesdrive på dugnad av studentar ved Høgskulen i tivalen, og at dei ynskjer å satse større enn tidleVolda. Over nokre dagar i april samlar Dokfilm gare. studentar, dokumentarinteresserte og andre som – Det er ikkje lett å vere ein dokumentarfestival, for vi blir veldig snevre på det vi driv med. Så vi ynskjer å nyte stemninga på festivalområdet. har prøvd å sjå på andre former for dokumentarar og er godt i gang med å planlegge prosessen. Vi satsar og på andre typar arrangement, som seminar og masterclass, seier Skoglund engasjert.

på journalistikkstudiet. Han seier at festivalen er viktig for bygda. – Det er Noreg sin største nasjonale dokumentarfilmfestival, der studentar som har laga filmar kan få vist desse. I tillegg er det ein stad kor samfunnsengasjerte studentar, lokalbefolkninga og dokumentarfilmbransjen kan få sett mykje dokumentarar. Høydal ser positivt på at årets festivalstyre tenkjer nytt. – At det nye styret tenkjer kreativt og nytt er superbra. Det trengs fagleg fornying, fleire seminar og meir nytenking når det gjeld formatet. Det blir spanande å sjå korleis dei vil utvikle det. Best når det går gale Skoglund er med å arrangere Dokfilm for fjerde året på rad, og seier det er mykje kjekt med det. – Veit du kva, når eg ser tilbake på det kjekkaste, så er det sjølve festivaldagane. Det å rigge opp til festival, vere på området og prate med folk. Og så synest eg det er dritgøy når noko går gale! Når det er noko ein må fikse. Eg synest det er så strålande, det stresset! Slike ting skjer jo, og man klarer alltid å ordne opp i ting. Det beste med Dokfilm er at ein føler det er verdt det!

Bjørnerem stadfester at dei vil sjå på andre sjangrar mot neste års festival. – Kvifor ikkje slenge inn fotodokumentar, podcast og radiodokumentar, dokumentarformer som ikkje får like mykje merksemd som film? – Til dømes har true crime-sjangeren blitt stor på alle moglege plattformer. Det er ei bølgje av nye medium som vi vil henge med på, seier Skoglund. Skoglund og Bjørnerem håpar at dei besøkande vil trivest på festivalen. Ho seier og at dei vil knyte studentane enda tet- – Det skal vere gøy for tidlegare studentar som tare opp mot festivalen. Dei har mellom anna kjem tilbake, seier Skoglund. avtalt med lærarar at undervisning og arbeidsk- – Og ikkje minst skal dei noverande studentane rav skal bli relatert til festivalen. trivest. Det skal vere morosamt, interessant og givande, legg Bjørnerem til. – Dokfilm er viktig Steinar Høydal er høgskulelektor og underviser

DESEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Er det egentlig så vanskelig å være student uten å ha debutert seksuelt?

DESEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN Videre presiserer hun at det ikke skal være noe «big deal». Det trenger ikke være noe stor romantisk gest, med roseblader og det hele. – Jeg vil bare ha noe mer ut av det enn bare «pikk i kusa» liksom. Que sera, sera, whatever will be, will be! Ruth er veldig komfortabel med sin situasjon, og har ikke noe hastverk. Sex spiller ingen stor rolle i hennes hverdag, men hun kan forstå dersom noen føler litt på dette presset. – Det er trist dersom noen blir veldig påvirket av det å være jomfru. Folk tar det kanskje veldig til seg, som om det er noe man ikke får til. Jeg tror det kan være fint for dem å høre at de ikke er alene, og at man ikke burde presse på at ting skal skje før det burde skje. En må kjenne på det selv. Ta livet med ro, ha det gøy, og skjer det så skjer det. Que sera, sera! «Er det ho som puler rundt» Ida Fauskan Bjerkan studerer også ved Høgskulen i Volda. Hun er 23 år gammel, og debuterte seksuelt allerede som tolvåring. Gjennomsnittsalderen for seksuell debut hos jenter er 17 år i Norge, og for gutter er det nesten 18 år. Ida angrer ikke på sitt valg, men sier at det kom reaksjoner da folk fikk vite om det. – Jeg husker at hvis jeg skulle gå til kantina og sånn, så satt guttene som var to-tre år eldre der og sa ting som «aaah, er det ho som bare puler rundt». De sa veldig mye stygt til meg. Men for meg føltes det naturlig å skulle gjøre det, og jeg opplevde ikke noe press for å ha sex. Det å debutere i så ung alder føltes rett for Ida, men sier hun selv syns 12 år er ungt. – Når jeg ser på 12-åringer i dag, så tenker jeg bare «what the fuck», de er jo kjempesmå. Selv om jeg ikke angrer, er det ikke noe hastverk; det er budskapet mitt. Man skal ikke haste i vei med noe hvis man ikke føler seg klar eller har lyst.

Tekst og foto: Ina Christin Løvseth

Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Illustrasjon: Anna Elisabeth Brokstad

Du sitter på vors. Stemningen er på topp og du er i slaget. Men så skjer det, noen foreslår et slag av drikkeleken «Jeg har aldri». Nok en gang blir du sittende der usikker. Skal du dra en hvit løgn eller la vær å drikke? For sannheten er jo faktisk: du har aldri hatt sex. Men hvorfor skal man skamme seg over å være jomfru? I motsetning til hva mange kanskje tror, finnes det flere som fortsatt ikke har hatt noe action i underetasjen selv om man har bikket myndig alder. Jomfru uten hastverk Ruth Elise Henden er 22 år gammel og student ved Høgskulen i Volda. Hun forteller at når andre får vite at hun er jomfru er det mer en visuell reaksjon enn et tema som er naturlig å snakke om. – Det er ikke bare «åh, okei, kult». Ofte er reaks-

jonen mer sånn «åh, så fint for deg!», «skulle ønske jeg var jomfru». Det tror jeg ikke helt på altså. Det er som om det er en prestasjon at jeg har klart å holde meg unna. Og jeg føler kanskje at det er en faktor som andre føler at de kan definere deg med. At det blir et personlighetstrekk. Det synes jeg er ganske dumt. Ruth er veldig komfortabel rundt temaet sex, og føler ikke at hun har gått glipp av noe ved å ikke ha debutert enda. – Det er enkel biologi, det er ikke så vanskelig å tenke seg frem til hvordan det her fungerer. Og så har vi jo Internett. Så jeg har aldri følt meg utenfor eller noe sånt på grunn av at jeg er jomfru. Hun forteller at det er flere faktorer som spiller inn på hvorfor det ikke har skjedd for henne enda, en av dem er at hun ikke har hatt kjæreste før. I tillegg så handler det om noe mer enn «bare sex». – Jeg vil ikke tenke tilbake på min første gang med skam, eller at det var med feil person. Jeg vil at det skal være en fin opplevelse for begge, at begge har lyst til å være der, ikke bare tenke at «det skjedde i en trapp på et utested» liksom. Derfor er ikke «one-night stands» interessant for meg.

DESEMBER 2018

Fokus på sex Ida studerer praktisk pedagogikk, og etter å ha fått prøvd seg som lærer i skolen er hun av den oppfatning at ungdom har et stort fokus på sex. Hun tenker det ligger et press blant unge for å ha sex, mye fordi man blir så eksponert for temaet på så mange ulike plattformer. – Jeg hører en del snakk om dette. De er veldig opptatt av at de har lyst på mer seksualundervisning. Mange av jentene der er også opptatte av å påpeke hva gjennomsnittsalderen for debut er. Jeg tror presset blir større jo eldre man blir, for sex er jo overalt. På TV, i bøker og magasiner og så videre. Til slutt deler hun litt om hva hun tenker om unge på sin egen alder som ikke har debutert enda: – Jeg tenker: så flott, så fint. Da betyr sex noe mer. Med mindre man har kjæreste, så betyr ikke sex så mye for meg. Og det kan jo på mange måter være synd, for det er jo det fineste man egentlig kan dele på veldig mange måter. Men jeg har hatt mye gøy da, og jeg unner andre å ha det gøy! Hva betyr det å være klar? Lisbeth Hoggen Totland jobber som helsesøster, og har erfaring med elever og studenter fra ungdomsskole, videregående og høgskolen her i Volda. Hun brenner for å gi ungdommer kunnskap om hva det egentlig betyr «å være klar». – Jeg opplever at noen starter litt for tidlig. De er ikke helt klare. Det er en del spørsmål og andre følelser de sitter igjen med i ettertid, som f.eks. «hva skjedde da», «hvorfor var det vondt», og da tenker jeg at da har du ikke den tryggheten som skal til. Totland mener ikke at en ikke kan ha gode opplevelser på «one-night stands», når man er gammel

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER nok for dette, men sier at vi har en seksuell lavalder for en grunn, og at det handler om å skille mellom barn og voksen. – Når jeg snakker om dette med ungdommer så er det ikke for å oppmuntre de til å ha sex, det handler om å oppmuntre dem til å vente. De har så god tid! Jeg tenker det at den gode seksuelle opplevelsen den får du ikke når du er tolv-trettenfjorten år. Den får du i en trygg ramme sammen med noen som er likeverdige og som vil det samme, noen som vet hva det vil si å ha forspill og å varme opp, og at en kjenner at «nå er vi klar begge to». Om det ligger noe «skam» eller ubehag knyttet til det å ikke ha debutert etter fylte 18 år kan hun ikke svare på, men hun mener at dersom en ikke har debutert før en er 18 år gammel så har man tatt et valg og er mye bedre «rustet» til å håndtere «dårlige» opplevelser enn unge som debuterer før de er fylt 16 år. – Vi må inn tidlig og prøve å forebygge at de som kunne ha ventet litt faktisk ikke har sex før de er klare. Tabu å si at man er jomfru? For Ruth er det viktig å dele sine erfaringer med andre. Å være over 18 år og ikke ha debutert kan virke som noe vi ikke snakker om. Som om det er noe å skamme seg over. Betyr det at det er noe i veien med deg? Føler menn seg mindre maskuline? Har du ingen rett til å snakke like fargerikt om sex med venner fordi du mangler erfaring? – Jeg er kanskje heldig her, ved at jeg kan få dele dette med mange og si at det er greit å være jomfru. Det er ganske tabu, men det går an å prate om det. Det burde i alle fall være det. Det er vanskelig å prate på vegne av andre som syns dette er vanskelig å prate om. Dersom dette påvirker folk i høy grad, så anbefaler jeg dem å finne noen å prate med, og terskelen for å prate med noen om dette burde være veldig lav. For henne betyr det ingenting om hun debuterer i morgen, når hun er førti, eller aldri. – Hvor er presset til å ha sex? Jeg vet at jeg ikke kommer til å forandre meg, jeg vet jeg ikke kommer til å våkne opp dagen etter et ligg og føle meg som et nytt menneske. Så hvem bryr seg? Det skjer når det skjer. Og skjer det ikke, så skjer det ikke.

Vi var nysgjerrige på når studenter i Volda mistet jomfrudommen og valgte derfor å gjennomføre en spørreundersøkelse på temaet. Av 116 deltakere svarte fem personer (4,3%) at de fremdeles ikke hadde debutert, alle i aldersgruppen 18-20 eller 21-23 år. Ikke overraskende debuterte flesteparten av de spurte i alderen 16-18 år, noe som stemmer overens med det nasjonale gjennomsnittet. Vi tar likevel forbehold om at antall spurte bare dekker 2,9% av studentene ved Høgskulen.

DESEMBER 2018

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Lever ikke alltid opp til forventningene

Utveksling har fått det gode ryktet på seg for å være det beste halvåret i studietiden. Men for noen lever ikke denne tiden helt opp til sitt rykte. Jeg er blant dem.

Dette brevet skriver jeg på bussen hjem fra Amsterdam. Det er en tre til fire timers busstur «hjem» til Brussel, og det tar for øvrig like lang tid å reise herfra, som til Paris. Brussel er med andre ord en veldig sentral by, med utallige muligheter for å reise i løpet av utvekslingen. Det var akkurat dette som var grunnen til at jeg valgte å dra hit på utveksling, men nå tar jeg meg i å ikke gripe den muligheten jeg har fått. Jeg trives nemlig ikke så godt som jeg trodde jeg skulle gjøre, og det trauste treningssenteret har blitt besøkt veldig mye mer enn spennende byer og andre land. En mediestudents drømmeby Misforstå meg rett. Jeg angrer ikke på at jeg dro på utveksling. Jeg angrer heller ikke på hvor jeg dro. Brussel er et veldig interessant sted å studere, som jeg anbefaler på det varmeste, spesielt for journalistikkstudenter. Med både EU, NATO, og enormt mye lobbyvirksomhet, er du midt i smørøyet som mediestudent. IHECS er en anerkjent skole innenfor mediefag, med mange interessante fag som omhandler akkurat dette. Så det er ingenting galt med Belgia som utvekslingsland. Men jeg føler det er så veldig mye snakk om «den helt fantastiske utvekslingstiden», at det føles litt vanskelig å fortelle venner og familie at jeg kanskje ikke hadde det så veldig bra som mange forventet, inkludert meg selv. Jeg føler også dette med at man får venner for livet er å ta litt i. Nå er jeg nok kanskje ikke kjent for å være den som knytter meg til andre veldig raskt, så da er det jo ganske urealistisk å bo fire måneder i utlandet med mål om at jeg skal få fjorten nye bestevenner som jeg skal reise rundt å besøke resten av livet. Da vil jeg heller ta vare på de nære vennene jeg har i Norge, som faktisk har mulighet til å være med på oppturer og nedturer senere i livet. Jeg har møtt mange hyggelige folk fra både Japan, Australia, Italia og mange andre land, men jeg må nok likevel innrømme at det minst anstrengende sosialt sett er å henge med den skandinaviske gjengen som ikke kysser hverandre femten ganger i løpet av en

DESEMBER 2018

halvtime, spiser middag klokka 22, eller danser til latinske rytmer i edru tilstand. Jeg mener ikke at jeg har det helt forferdelig på utveksling altså. Jeg koser meg med belgisk øl, vaffel og french fries (ja, french fries kommer fra Belgia, ikke Frankrike), og turer både innlands og utenlands. Jeg har det fint, men jeg hadde nok også voldsomt høye forventninger om hvor fantastisk det skulle være. Jeg skulle utforske en ny by eller et nytt land hver helg, og få en instagramkonto fullspekket med eksotiske bilder fra hele Europa. Det ble ikke akkurat slik, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Noen har kanskje gjort mye før de begynte å studere som allerede står veldig høyt på opplevelseslista. Nå er det blitt veldig populært å dra på backpacking, folkehøyskole eller i førstegangstjeneste før man begynner å studere, og noen gjør kanskje alle tre tingene. Vi er utrolig heldige som har tilgang på alle disse erfaringene, og dermed kan ikke det man opplever toppe alle ting man har gjort tidligere. Vi har rett og slett blitt for bortskjemte hvis det har blitt tankegangen. Selvfølgelig er det kjempespennende å reise til et nytt land. Språket er nytt, kulturen er ny, og man føler seg kanskje litt eksotisk der man går blant alt det ukjente. Men når du er fremme ved reisemålet og turistfasen er ferdig, går du rundt med akkurat de samme tankene som du gjorde hjemme, og kanskje melder hjemlengselen seg i tillegg. Gled deg til utveksling, det er veldig spennende, men ha i bakhodet at det kanskje ikke blir like magisk og sjellsettende som folk forteller. Det blir helt sikkert et semester hvor du lærer masse om deg selv, og blir mer erfaren og reflektert som menneske. Men kanskje blir det også et semester hvor du lærer at du trives best hjemme i de gamle, vante omgivelsene som mange synes er trauste og kjedelige. Tenk da på hvor privilegert du er som har fått den erfaringen, at du er så heldig å bo i det landet du trives best i. Det er det ikke alle som gjør.

Tekst og foto:

Silje Enghaug

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Dyrt men verdt det Kjære Volda,

Se for dere det å våkne til lyden av bølger som slår opp mot stranden i det fjerne. Sitte på balkongen og kjenne din solkyssede hud varmes opp av solen mens det fortsatt bare er frokosttider. Eller det å sitte på skolen, ikke forstå halvparten av hva de snakker om, men late som du tar gode notater og satse på at læreren ikke stiller akkurat deg spørsmål fra pensum. Neida, det siste var tull. Australia, eller mer spesifikt The Gold Coast som jeg nå snart har tilbrakt et halvt år i, er noe jeg vet jeg aldri kommer til å angre på. Er det dyrt? Ja, som søren. Tror man at man bare kommer til å få engelske venner, men ender opp med flesteparten nordmenn? Oh yes. Er det likevel verdt det? SÅ ABSOLUTT! Skolen i seg selv er en fryd mesteparten av tiden. Du har jevnlig med oppgaver og så heldig som jeg var, ingen eksamen. Det er en utfordring, jeg skal ikke lyve. Selv om man kan engelsk blir språket utfordret både ved mangel på forkortelser og mer faglig språk. Og ikke en gang la meg starte på hvor dum du føler deg i radiojournalistikk når du er én av tre med gebrokken-engelsk mot de 35 andre som får språket til å flyte. Det å bo og leve generelt her nede er kjempedyrt. Og sammenlignet med de “tulleprisene” vi betaler for husleie i Volda, er prisene til å få bakoversveis av. Men til gjengjeld er avokado såpass billig at du kan ta deg råd til å spise det på brødskiva annenhver dag. Og gjett om jeg har gjort det! Utelivet her er rene festen, bokstavelig talt! Det er masse å velge i og de har egne steder der de bare spiller gammeldags musikk eller bare techno-tull. De selger den beste strawberry-daiquirien som finnes, og det er så mange ølsorter å prøve at du kan drikke bort 100 000 kroner bare på det. Utflukter til steder i nære og fjerne områder er også noe jeg vil anbefale.

Opplev så mye du kan og har råd til. Bestemmer du deg for å dra «Down Under», send meg en melding og jeg vil fortelle om noen helt fantastiske steder du må få opplevd. (SELV OM JEG ANBEFALER ALLE STEDER. LANDET ER FANTASTISK!) Dating og Tinder blir jo også en del av hverdagen i et nytt og eksotisk land. Og med unntak av de forferdelige bartene veldig mange australiere har spart til (som ser ut som en audition for YMCA) er heldigvis utvalget litt større enn hos Blind Date på Volda Studentradio. Men ryktet fra mine norske kompiser her nede er at australske jenter leker litt ”hard to get”. Så, lykke til alle gutter! Når det kommer til den flotte naturen i Australia, bruk den for hva den er verdt! Selv om alt i Australia vil spise deg, er det faktisk liten sannsynlighet for at det skjer. Dra på camping, se koalaer, dingoer og kenguruer, men virkelig pass opp for Drop Bears (og edderkopper og slanger). Nå sitter jeg her i Byron Bay som er mitt favorittsted i Australia, og mimrer tilbake til alt det morsomme jeg har fått oppleve. Altså, jeg kan ikke komme på noe som føles mer rett akkurat nå enn å jogge meg en liten tur rett inn i en kengurupark eller svømme i bassenget før jeg skal på skolen. Eller bestille tur til New Zealand på fylla?! Jo, kanskje det å surfe. Det er epic! Jeg kommer kanskje ikke hjem som en profesjonell surfer slik jeg trodde jeg ville. Men fy hekkan så gøy jeg har hatt det! Jeg håper også for deres del at jeg har klart å overbevise noen av dere til å dra på utveksling til Australia. Aussie, Aussie, Aussie OY- OY -OY

Tekst og foto:

Kathrine Baldishol

DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

O’jul med din vrede

... det heter spillelisten min med julesanger på Spotify. Det navnet har den hatt i to år, like lenge som jeg har studert her. Jeg er nemlig en av dem som ikke vil hjem til jul, og får vondt i kroppen av å tenke på flyturen hjem til Tromsø hvert år. Alle forholdene ligger til rette for at julen skal bli så bra som mulig. Jeg har en familie med glede og penger nok til julemiddag og gaver. Men det er også mye nerver knyttet til hjemstedet mitt. Hver gang jeg kommer hjem, kommer også alle problemene jeg opplevde for to år siden, tilbake. Jeg finner ut at absolutt ingenting er forandret. Jeg har fortsatt få venner hjemme, og jeg gruer meg til å måtte ringe rundt på nyttårsaften for å høre om noen vil feire den med meg.

Jeg føler meg fæl som gruer meg til jul, fordi det er så mange som ikke har de samme forutsetningene som meg. Mange som har mistet alt, eller som er helt mutters alene. Men ingen kan fortelle meg at jeg ikke skal ha lov til å felle noen tårer etter alle har lagt seg lillejulaften. Jeg gruer meg til å måtte feire julen med familien splittet, og uten mormor. Jeg gruer meg til å se alle bildene folk legger ut på Facebook og Instagram, hvor alt er så fint og flott. Det eneste jeg vil er å legge meg med en gang pinnekjøttet er fortært. Jeg gruer meg fordi denne julen kan bli den siste for noen i familien. Jeg gruer meg fordi jeg vet julen bare er en fasade for familien min. En ting vi må gjøre fordi alle gjør det og fordi vi alltid har gjort det.

12 12

DESEMBER 2018

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

Illustrasjon: Vilde Kristin Fagerli

Jeg gruer meg fordi jeg ikke har pratet med en av mine aller nærmeste siden sommeren. Jeg gruer meg fordi jeg risikerer å møte personer som gjorde meg vondt i løpet av min ungdomstid. Hadde det ikke vært for at familien er familien, hadde jeg blitt i Volda. Kjøpt en pakke med Fjordland og varmet den i journalistikkredaksjonen på skolen, siden vi ikke har mikrobølgeovn på Myrane. Deretter hadde jeg fortært den mens NRKs julesendinger rulles over skjermen på datamaskinen. Fordi det er lov til å grue seg til jul. Uansett hva som er bakgrunnen. Ingen sier at julen må være det fineste, beste, absolutt mest nydelige høydepunktet i året. Julen er vond for mange. Den er full av smertefulle minner og triste øyeblikk. Og for meg er julen det jeg gruer meg mest til hvert eneste år.

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Juletrebrownies

Julen nærmer seg med stormskritt og for å komme inn i den rette stemningen kan du jo lage deilige brownies forkledd som juletrær! Oppskriften er veldig enkel og du kan til og med lage dem med Toro-pakken om du ikke orker å lage dem fra bunnen av. Det tar derimot ikke noe særlig lang tid å lage disse, og det føles litt ut som at man er på juleverksted når man setter i gang med pynten.

Ingredienser: 150g smør 3dl sukker 2 store egg Tekst:

Emma Marie Whittaker

2ts vaniljesukker 4ss kakao 1,5dl hvetemel Pynt:

Foto: Hanna Thevik

Valgfri mengde melis Kvikklunsj Smarties eller Non-Stop

Fremgangsmåte: 1. Smelt smør 2. Rør sammen smeltet smør, vaniljesukker og kakao 3. Tilsett deretter eggene og ha i hvetemelet til slutt 4. Hell røren i en liten form på 20x30cm (oppskriften bør dobles om du ikke har en slik form) 5. Stek røren midt i ovnen ved 200 grader i 12-15 minutter 6. Når brownien er avkjølt skal den skjæres inn i trekanter. 7. Etter dette er det bare å pynte. Jeg har laget diagonale striper med melis og festet smarties på dem. Jeg har også skjært opp kvikk lunsj slik at de forestiller trestammer. Du kan velge helt selv hva du vil pynte med. God Jul! DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Popsensasjonen Amanda Delara:

– Når skal vi slutte å d Amanda Delaras siste låt, Soldiers, er inspirert av urettferdighet og verdensbildet - nettopp det at sivile mennesker mister livet i krig. Den samfunnsengasjerte artisten er opptatt av at vi må være stemmen til de som ikke blir hørt.

Tekst: Martine Næss

Foto: Matias Hagen

– Turnélivet er helt fantastisk! Samtidig er dette min aller første turné, og jeg har gruet meg litt siden jeg ikke helt visste hva jeg bega meg ut på, men det er veldig gøy. Det er veldig lærerikt, jeg føler jeg lærer noe hver gang vi spiller og at jeg utvikler meg. Selv om det er hektisk liker Delara turnelivet. Nesjenta har aldri vært i Volda før, men har likevel fått et godt førsteinntrykk av bygda. Hun får ikke tid til å se så mye av stedene hun besøker på turnéen, men i Volda fikk hun se folk komme flyvende ned fra fjellene i fallskjerm, i tillegg til at bygda bød på et nydelig nordlys samme kveld.

14 14

Den må tidlig krøkes Delara bemerket seg allerede i 2016 og fikk mye oppmerksomhet da hun covret Karpe Diems kritikerroste låt ”Gunerius”. Siden har hun spilt konserter i både inn- og utland og hatt sine egne headliner-show i både Oslo og København. Delara blir av P3 omtalt som ”landets mest spennende artist”, og før norgesturnéen spilte hun i sommer på en rekke av landets største festivaler. Popartisten begynte tidlig med musikk og etter at hun fikk piano av foreldrene som tiåring ble mye av tiden brukt til å covre låter. På ungdomsskolen elsket hun å skrive skjønnlitterære tekster og engasjementet hos foreldrene var stort. Etterhvert begynte hun å kombinere det å skrive tekster med sang og piano. Delara har alltid drømt om å bli artist, men hadde ikke helt troen på at det kom til å skje. – Foreldrene mine har alltid vært opptatt av at jeg skal få lov å drive med det jeg vil, siden de selv ikke fikk det som barn, forteller hun. – Litt klisjé å si, men jeg har alltid drømt om å bli artist og å stå på en scene foran mange mennesker. Men jeg turte ikke å tro på at det skulle bli en realitet. Jeg føler

DESEMBER 2018

jeg har forberedt meg på artistlivet veldig ubevisst. Jeg tenkte ikke da jeg satt hjemme og spilte piano at ”dette kommer jeg til å få bruk for en dag”, men jeg har bare gjort det så mye at det har kommet til nytte. Hektiske dager I disse dager blir det ikke så mye tid til overs for Delara til å gjøre andre ting enn musikk, men når hun først tar fri fra musikken, liker hun å trene og male. – Jeg liker å male abstrakte ting, litt sånn som Picasso. Og så liker jeg sterke farger og havfarger som turkis og blått. Når Nes-jenta ikke lever turnélivet bruker hun

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

drepe sivile i krig? også mye tid i studio med forskjellige produsenter. I tillegg gjør hun gjerne noen intervjuer eller spillejobber på TV og radio. – Jeg bruker mest tid i studio når jeg ikke er på turné, og kan bruke en hel dag der, dra dit klokken ni og være der til klokken ti om kvelden. – Verdensbildet inspirerer meg Den samfunnsengasjerte artisten blir inspirert av nyhetene, og av å reise. Da får hun nye inntrykk, nye følelser og inspirasjon som trigger låtskrivingen. I tillegg blir hun inspirert av historien til menneskene rundt henne. – Verdensbildet inspirerer meg, og det får man rett i trynet når man åpner mobilen og leser at sivile mennesker igjen har mistet livet i krig. Krig

skal jo ikke foregå i sivile hjem. Jeg trodde det var noe man respekterte, men det gjør man ikke. Delara synes det er vanskelig å bare nevne ett idol. Hun liker å ta ulike egenskaper av folk hun ser opp til, uten at hun nødvendigvis trenger å like alt ved personen. –Jeg ser opp til Kanye West sin musikk, men jeg ser ikke opp til det han gjør på den politiske arenaen. Jeg ser også opp til arbeidsmoralen til moren min, og stemmen og tekstene til Lauren Hill. Jeg liker å ta litt fra forskjellige personer. Å spre budskapet og historiene hun forteller til så mange som mulig, er det popartisten ønsker å oppnå med musikken. Hun drømmer om at publikum skal bli inspirert til å snakke for de som ikke har en stemme, fortelle historier til de som ikke kan, og til å rett og slett kicke ass. –Jeg har aldri vært politisk aktiv, jeg sier bare meningene mine. Og når jeg ser urettferdighet så liker jeg å fortelle om det, forklarer Delara. – Tenk den dagen når det er flere tusen i publikum på en arena som synger med. Jeg elsker når folk synger med på låtene og danser og bare har det gøy.

Fem kjappe Favorittby: Oslo

Favoritt-medium: Instagram Favorittlåt: Juicy av Biggie Smalls Favorittmat: Ghormeh sabzi, iransk Favorittgodteri: Smash DESEMBER 2018

15 15

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Gjennom tre utgaver av Peikestokken skal vi bli bedre kjent med et par av våre studenter, ved å gå inn i noe av det helligste studenter har. Åpne dørene, se inn i lyset og skimte det som måtte komme til syne der inne. Vi skal ta et dypdykk inn i noe grunnleggende, som gjør at den vanlige studenten kommer seg gjennom hverdagen. La meg presentere: En student. Et kjøleskap. En historie.

Navn: Johan Riksfjord Alder: 20 Studerer: Sosionom Bor: En hybel i Røysbakken

Tekst: Ingrid Alice Mortensen

Foto: Bendik Askim Hansen

Hjemmelaget polsk syltetøy: Mammaen til Johan har venner i Polen og de ga henne polsk syltetøy som videre endte opp hos Johan. – Shoutout til alle polske bitches som vil spise syltetøy hos meg.

Ost: På høyre side i kjøleskapet kan man skimte to pakker med ost som virkelig synger på siste vers. Johan påpeker at de sikkert kan brukes i en eller annen digg toast en gang.

Egg og smør: – Jeg var på hyttetur med foreldrene mine i helgen og fikk med restemat. Jeg fikk både smør og egg, sier en fornøyd Johan når han forklarer hvorfor han har to hele 12-pakker med egg og tre pakker smør i kjøleskapet. Nyttig, si.

Salami: – Den danske salamien er den beste salamien. Den bare er god. Ferdig snakka. Pesto: Pesto er stamgjest i kjøleskapet til Johan. – Bruker det til alt. Putt pesto i alt. Pesto er digg.

Mais: Johan forteller hvordan maisen har vært der mange uker uten at han har turt å åpne den. Han sier at han ikke husker når han spiste av den sist. – Jeg er redd for å åpne den, sier Johan med frykt i øynene. – Vi åpner den, sier jeg. En mystisk stank siver ut. Et kollektivt nikk avgjør maisens skjebne: søplekassa.

Til tross for at det bare er et par dager før stipendet kommer rullende inn på konto er jeg ikke skuffet over innholdet i kjøleskapet - her er det absolutt potensial. Pesto og ost kan brukes til en klassisk pesto-og-ost-toast, og syltetøyet kan lett gjøre en kjedelig brødskive mer spennende.

Majones: Johan forteller entusiastisk om den gangen han fant krabbe i 50%-disken på Kiwi (noe som forsåvidt også er et godt tips å sjekke ut!) Og for å spise krabbe trenger man selvsagt majones og dill. Så da kjøpte Johan majones og dill. Dillen er spist, men majonesen har fortsatt hedersplass i kjøleskapet. Johan forteller også om at det lukta krabbe i hybelen en uke etterpå. – Men det var verdt det, for det var godt!

De siste dagene før stipendet kommer inn. Du lever på de usle småpengene kontoen din viser, og bruker alle triks i boka for å lure ut en eller to lapper av både foreldre og bestemødre. Denne gangen dro vi på besøk til sosionomstudenten Johan Riksfjord for å sjekke ut hvordan et studentkjøleskap ser ut rett før stipendet kommer.

DESEMBER 2018

Johan sitt beste tips til studenter er å “bruke rester til å lage kule ting. Bare miks det sammen og lag noe kult”. Johan sier man burde være kreativ og bruke det man har. På spørsmål om han kjøper mye fra First Price, eller om han kan anbefale det, er svaret nei. “Jeg kjøper ikke mye First Price. Jeg prioriterer ting som er bra”, sier han med et glimt i øyet.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Til tross for internasjonal suksess sverger gutta i Lemaitre fremdeles til hjembyen Oslo. Vi tok en prat med bandet da de avsluttet norgesturneen i Volda.

Tekst: Rikke Lillelien

Foto: Karl Biehl

Som 19-åringer startet kompisene Ketil Jansen og Ulrik Denizou Lund elektronikaduoen Lemaitre. Siden den gang har bandet, med det noe uvanlige navnet, sluppet hits som Closer og Cut to black. De har også turnert verden rundt og har blant annet spilt på prestisjefestivalen Coachella. Første gang Ketil og Ulrik begynte å lage musikk sammen var derimot ikke under navnet Lemaitre. Som mange andre norske elektronikaartister startet de musikkarrieren med å lage russemusikk. Både Ketil og Ulrik var musikkinteresserte, og russebussen deres hadde behov for en sang. Likevel var planen aldri å bli russeartister, og da de startet Lemaitre bare noen måneder senere var det viktig for dem å ta musikken i en ny retning. – Da vi startet Lemaitre ønsket vi å lage musikk vi faktisk ville høre på selv. Vi liker jo dansemusikk, men russemusikk er kanskje hakket for banalt, forteller Ulrik. Kreativt kollektiv i LA For fire år siden tok de musikksatsingen til nye høyder, og bestemte seg for å ha base i Los Angeles halve året for å jobbe med musikk. Det har de gjort hvert år siden, og nå bor de i det de selv beskriver som et kreativt kollektiv med andre kompiser som også er produsenter og musikere. I det store kollektivet varierer antall beboere hele tiden, og de har støtt og stadig besøk av både norske og internasjonale artister. Mesteparten av tiden i LA bruker guttene på å jobbe, og i 2016 hedret de til og med gatenummeret sitt i storbyen ved å gi den siste plata navnet 1749. – Los Angeles er vel det stedet i verden hvor folk som jobber med musikk er mest samlet, og sånn sett er det også det beste stedet å være, sier Ulrik.

om noen samarbeidspartnere som de kjenner godt, er det hovedsakelig de to som ene og alene har kontroll over sangene deres. Nettopp derfor er det så lett å kjenne igjen en Lemaitre-låt. – Om vi så hadde laget et julejazz-album så hadde det fortsatt hørtes ut som Lemaitre, fordi måten man skriver og jobber på fortsatt er den samme, forteller Ketil.

Apropos samarbeid med andre, hvis dere kunne valgt hvilken som helst artist i hele verden til å synge på en av låtene deres, hvem hadde det blitt? – Det er sykt vanskelig, men hvis vi kunne ha valgt hvem som helst hadde vi kanskje gått for The Weeknd. Hører hjemme i Oslo – avsluttet i Volda Den andre halvdelen av året blir tilbrakt i hjembyen Oslo. Til tross for at de elsker å ha base begge steder, er de ikke i tvil om hvor de hører hjemme. – Det er mye finere å gå rundt på St. Hanshaugen i Oslo, enn å gå rundt i nabolaget vårt i Los Angeles. Det er morsomt fordi det er palmetrær og sånn, men Oslo er en mye mer behagelig by, forteller Ketil. De siste ukene har Lemaitre hatt med seg et stort band og turnert på noen av landets største scener, og det er to slitne, men godt fornøyde karer som forbereder seg til utsolgt konsert på Rokken. – Jeg tror det er den beste turneen vi har hatt. Det har vært fullt hus overalt, sier Ulrik. Vanligvis pleier Lemaitre å avslutte norgesturneén sin på Sentrum Scene i Oslo. Denne gangen derimot er det Volda som er siste stopp. Selv om duoen har spilt på langt større scener de siste ukene, tror de likevel at Volda kommer til å by på en verdig avslutning. – Byene med best studentmiljø er kanskje best å spille i, så jeg tror det kommer til å bli bra liv.

Ketil og Ulrik både produserer, skriver og lager mesteparten av musikken på egenhånd. Foruten

DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Sshhh!

Jeg prøver at sove!

Ind til for få år siden var søvn noget af det man vidste mindst om. Med nyere forskning og fremskridt i teknologien, stiller man ikke længere spørgsmålet om hvad søvn er godt for, men hellere; er der noget søvn ikke er godt for?

Tekst: Emil Nordhil Rønning

Illustrasjon: Michelle Donkor

DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Mange har sikkert hørt sætningen, eller en variation af ”du kan sove når du bliver gammel”. At følge dette råd er ikke blot dumt; det kan koste dig livet, og det siger ikke så lidt at Guinness World Records har fjernet alle tidligere rekorder og forbudt alle forsøg på at gå længst muligt uden søvn. Matthew Walker, Professor of Neuroscience and Psychology ved University of CA, Berkeley, har de sidste tyve år beskæftiget sig med mysterierne om søvn – noget som han ikke troede ville tage mere end et par år. I 2017 udkom bogen ”Why We Sleep” (oversat til norsk med titlen ”Hvorfor vi sover”), og er i manges øjne startskuddet på et paradigmeskift i hvordan vi mennesker forholder os til søvn.

få hjertestop, større sandsynlighed for at udvikle eller dø af hjerte-/ karsygdomme, større risiko for at få en blodprop i hjernen eller hjertet og større sandsynlighed for åreforkalkning i blodårene. Går du 10 dage med bare 7 timers søvn, er hjernen så dysfunktionel som 24 timer uden søvn. Søvnunderskud fungerer ikke som en bank – du kan altså ikke betale underskuddet tilbage.

som er en af de største faktorer i udviklingen af Alzheimers og andre demenslignende sygdomme.

Fun fact: Donald Trump er ikke bleg for at prale af sin evne til at klare sig med meget få timer.

Når det kommer til den øverste etage er søvn så vigtigt, at vågen tilstand betegnes som ”mild hjerneskadende aktivitet”. Mangel på søvn spiller en rolle i alle større psykiske lidelser såsom angst, depression og selvmordstanker.

Har du planer om at starte en familie, er sengen ikke bare ”where the magic happens”. Mænd som ikke sover nok har betydeligt lavere testosteron, færre sædceller, lavere sex-drive og mindre testikler end dem der i gennemsnit får 8 timer eller mere. Kvinder bliver også ramt; Lavere fertilitet, samt mere unaturlige menstruationscyklus under disse forhold og eksponentielt større risiko for en spontan-abort inden for de første 3 måneder.

Når vi sover får hjernen til at drømme og behandle stress og traumatiske oplevelser, og man får mentalt overskud til en ny dag. Det er muligvis tidligt at bekymre sig om Alzheimers mens man er i 20’erne, men der er en grund til at sove ordenligt nu! Frarøver du hjernen sin skønhedssøvn, frarøver du også hjernen muligheden for at rense sig for giftstoffet amyloid,

Med dette i baghovedet, er det utroligt hvordan mennesker i studie- og arbejdslivet kaldes dovne og uproduktive, mens dem der sover mindst bliver hyllet af kollegaer, studiekammerater og venner. Undersøgelser viser nemlig at de som får den optimale mængde søvn, lærer, husker og udfører arbejdsopgaver bedre, hurtigere og mere effektivt.

Har du mistet en nattesøvn kan du aldrig sove den tilbage

For at sætte ting lidt i et perspektiv, og for at skræmme dig godt, starter vi med en række påviste følgevirkninger af for lidt søvn. (mindre end 8 timer pr. nat) Gennem en række flerårige undersøgelser har man fundet ud af at folk der i gennemsnit sover 6 timer eller mindre over en længere periode, har 400-500% større chance for at

Hvordan får man bedre søvn?

1. Prøv så vidt som muligt at gå i seng og vågne på samme tidspunkt hver dag – også i weekenden! Det er desværre ikke et så let råd til studerende, da man ofte er drevet af FOMO (fear of missing out), men hvis man skal følge bare ét råd om søvn, så bør man prøve at følge dette. 2. Man sover bedre når man er fysisk aktiv, men prøv at undgå fysisk træning de sidste 2-3 timer før søvn. 3. Undgå koffein og nikotin. Jo længere tid et menneske er vågent, des mere adenosin udskilles i kroppen. Adenosin resulterer i et ’søvnpres’ og når dette er højt nok, vil vi blive trætte og falde i søvn. 4. Undgå så vidt muligt alle skærme og stærkt lys 1-2 timer før planlagt sengetid. Begge disse reducerer mængden af melatonin i kroppen, som er startskuds-stoffet for indtrædelse af søvn. F.lux, Night Shift eller lignende på computer og smartphone hjælper, men du vil stadig sove dårligere end hvis du foretager dig noget analogt før sengetid – læse en bog, tegne, skrive (på papir) eller lytte til musik. 5. Koldt og mørkt soveværelse. Den optimale rumtemperatur for søvn er 15-19 grader, så åbn et vindue før sengetid og træk gardinet for. 6. Ligger du vågen mere end 20 minutter, så stå op og foretag dig noget afslappende til du bliver træt (ingen skærme!). Det er vigtigt at gå ud af soverummet, så du ikke lærer hjernen at forbinde din seng med vågen tilstand.

Søvn gør dig (bogstavelig talt) smukkere, stærkere og sundere, styrker hukommelsen og komplekse tankemønstre og øger din kreativitet. Slider du med et problem eller en opgave kan søvn hjælpe – der er aldrig nogen der har fortalt dig at du skal holde dig vågen på et problem, og der er en grund til at stort set alle sprog har sin egen version af ”at sove på et problem”.

DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

FÅR DU BENDERN AV FORBRYTELSER? Tekst: Hallvard Tryggeset

La oss snakke om tyveri og rumpehull. Høres bra ut, sant? Da er kanskje Jean Genet noe for deg. For det er nettopp tyveri og rumpehull du får i Tyvens Dagbok. Homoseksualitet med tyveri som brennstoff. Tyveri som Viagra for ereksjonen. Boken er en autobiografisk fortelling på 261 sider om forfatterens eventyr i underverdenen. Fengslene, lengslene, straffen, skammen, tiggingen, prostitusjonen; alt blir for Genet en religion. Ekstase finnes i det knuste vinduet, i krypingen gjennom andres hus. Religion finnes i straffangenes stripete drakter. I partnernes rødmende ansikt i det han smører inn ræva deres med glidemiddel, finner han Guds nåde. Dette er den ultimate skjønnhet sier han. Når det stygge blir deg kjært, da forstår du skjønnhet. Her finnes salmer om vaselintuber, rykter om drueklaser

festet under smekken og om fjertingens dyd. Det er en grotesk bok, men ikke like grotesk som den må ha virket da den kom ut. For dette er en gammel kar, en gammel franskmann. Historien spiller seg ut på 30-tallet og er om ikke annet sjokkerende. Men jeg likte ikke boken. Jeg syntes den var treg og til tider kjedelig. Han kan skrive setninger, ja, Genet. Men setninger er ikke nok. Og sannheten i det interessante livet er ikke nok. For mellom alle fargene og kjønnshårene gjemmer det seg ikke noen godt sammensatt historie. Og det er trist, for jeg følte jeg fikk noe ut av boken. Den er vakker, den er mesterlig. Likevel er den ikke god. Men stol ikke på meg, sjekk ut boken selv. For en som leser mye fortjener den en titt.

ANBEFALING: TROIKA APPELSIN Tekst: Ruth Elise Henden

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Er du klar for å omfavne pensjonistlivet? Er du fan av appelsinkjeks, også kalt Jaffakaker? Da har jeg en gladnyhet til deg! En dag da jeg sto i køen for å betale på butikken, så jeg en søyle av gull som skinte mot meg. Det var en papptrone, full av gullbarrer som hvisket søte ord til meg. “Kjøp meg! Kjøp meg!” hørte jeg de rope, og jeg var ikke vond å be. Jeg plukket en opp og holdt den i hendene mine, da tvilen kom krypende. Jeg har da aldri likt Troika? Hvorfor skulle noe være annerledes denne gangen? Men, livet er for kort til å angre på ting man ikke tør å gjøre, så jeg kastet den til kassamannen og ropte “KJØR!”.

DESEMBER 2018

Den var god. Den var himmelsk! Marsipan, appelsingelé, sjokolade ... Hva mer kan man be om? Den smakte som kjeksene jeg fikk i kirken på den tiden før jeg innså at Jesus ikke var helt min type kar. Et inderlig throwback i sjokoladebar-form, som man ikke må dele med noen. Min egen lille personlige himmel (sorry, Jesus). Kort oppsummert anbefaler jeg på det sterkeste å prøve ut Troika Appelsin. Hvorfor? Det var godt ass.

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

GRAMMOFONEN PRÆSENTERER: R O P E KO R NU-DISCO Tekst: Susanne Njølstad Skandsen

Tekst: Emil Nordhild Rønning

Retro: Noget som engang var sejt, har mistet sin popularitet og er blevet opdaget på ny af en generation der (som oftest) ikke selv var tilstede på jorden i første omgang. Det sker igen og igen, og man har set retrobølgen skylle alt gammelt – fra skovmandsskjorter og band t-shirts til glitter og art deco møbler – tilbage på land. Er der en musikgenre som i den grad er retro, så er det disco. Vi snakker 60’erne og 70’erne, DJ’s, klubber, den seksuelle revolution, fløjlsbukser, glimmer og plateausko. Denne musik- og livsstil ebbede ud efter at anti-disco-bevægelsen (frontet primært af hvide rockfans) sprængte enorme mængder discoplader i luften, til Disco Demolition Night i Chicago d. 12. juli 1979. Men discoen døde ikke den dag – den udviklede sig til house. Men hvad er nu-disco? Meget kort forklaret, så er nu-disco de yngre generationers moderne fortolkning af fordum tids disco. Begge genrer læner sig op ad trommer, bas, guitar og synths, men nu-disco lyder gerne lidt mere futuristisk. Herudover er samples (lydstykker i form af drum-breaks, basgange, synth stabs og vokaler der lånes fra gamle vinylplader), re-edits (et musiknummer der altereres for bedre at

passe til dansegulvet) og remixes (nyfortolkning af et stykke musik) the name of the game i nu-disco. Norge har også sin helt egen bølge af nudisco, og dokumentarfilmen Northern Disco Lights skildrer historien om subgenrens fødsel i Tromsø. I én sætning: Isolerede teenagere der keder sig. Som Norge finder olie, eksploderer købekraften og sulten efter vestens kultur, noget som bla. resulterer i at den norske klubscene eksploderer. Norske DJ’s og producere som Röyksopp, Erot, DJ Strangefruit, Bjørn Torske, Prins Thomas, Lindstrøm og Todd Terje, har gjort nu-disco til en eksportvare, som i den grad er eftertragtet af danseglade mennesker på jagt efter den norske lyd. Et interessant spørgsmål man kan stille er, om populariteten af denne musikbølge er en kulturel indikation på en ny, mere frisindet og forstående ungdomskultur? Rocken har været erklæret død i årevis, og den stereotype rockfan er gerne hvid og heteroseksuel. Har et mere progressivt og moderne syn på sex, kønsroller og kønsdefinitioner medført flere Todd Terje fans? Vi finder nok aldrig ud af det, men én ting er vidst: Det er meget få mennesker der kan sidde stille til Inspector Norse.

Tre essentielle albums Todd Terje – It’s Album Time Justice – Woman Lindstrøm & Prins Thomas – S/T

Født sånn sier du, ditt jævla beist landet ekke trygt før du har reist på isolat din voldtektsmann Uskyldig sier du? Det gåkke an! For når du sier legning sier vi sinnsjuk og når du hvisker kjærlighet roper vi misbruk Fy fader for no’n griser La oss holde dem i bånd De burde la seg kastrere og skjære av sin hånd Jeg driter i at du ikke er som resten Uansett hva du sier er du diska fra festen Det er tanken som teller og tanken din er slem Så hold deg i kjellern din og kom ikke frem Ditt eneste ansvar er å gjemme den du er Du ber om aksept men det finnes ikke her Vi er et helt kommentarfelt som roper i kor at du må slutte å drive med barnehor For sinna mann på seksti og kvinne femog-før Steiner deg mentalt for at du tenker som du gjør Og de gir seg ikke før du ligger der i grusen offentlig henging ville kanskje gjort susen Legg igjen en Kommentar under

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURI

#3 Johannes

VOLDA

RAGGEN

DATER

Jeg er utrolig dårlig på dating, noe jeg tror resten av dagens ungdom også er generelt helt ræv på. Tinder og one night stands er normalen, og det er jeg drittlei av. Derfor skal jeg på date. Ikke for å finne kjærligheten, men for å finne ut hvorfor ungdom nå til dags unngår det mer enn, det jeg mener, er nødvendig. Jeg har tre regler: 1. Jeg skal ikke kjenne gutten jeg skal på date med. 2. Jeg må invitere personen ut ansikt til ansikt. 3. Jeg kan ikke se for bra ut. Ellers er det stupbratt nedoverbakke til noen uker senere hvor jeg spiser ostepop i senga uten å ha byttet truse på tre dager. Hittil har jeg vært på to dates. Først ut var turgåing med Christian, deretter fisking og grilling med Eirik. Jeg føler at det har gått overraskende bra hittil, og jeg tror jeg snart er klar for å date på ordentlig utenfor Peikestokken! Før det gjenstår det en siste utfordring: Johannes. Men det er ikke Johannes i seg selv som er utfordringen, det er daten han vil dra meg med ut på. Han bor nemlig i en seilbåt, og seilbåter kan som kjent... seile. På havet. Jeg er ikke redd båt i seg selv, men jeg vet at jeg blir så utrolig sjøsyk. Bare jeg ser på en gummibåt blir jeg uvel. Her får jeg vel bare bite tennene sammen og hoppe i båten (eventuelt havet hvis magen ikke takler bølgene).

Da jeg ankom båthavnen var det heldigvis

om vi kom til å krasje med fergen eller ikke.

helt vindstille. Der møtte jeg Johannes og

Og det beste av alt: Jeg ble ikke sjøsyk!

hans flytende hjem. Jeg verken kjenner Johannes eller så ikke for bra ut denne da-

Hvis du noen gang, noensinne, får til-

gen. I tillegg var det en venn som satte oss

bud om å være med på date i båt, må du

opp, så for første gang kan jeg 100 prosent

si ja. I alle fall hvis det er en så herlig fyr

sikkert si at jeg ikke brøt noen regler.

som Johannes, som inviterer deg med ut. Jeg tror faktisk dette er første gangen

Johannes satte meg i arbeid med en gang

jeg ikke har noe negativt å si om daten,

jeg kom ombord, noe som var veldig greit.

og jeg tenker at muligheten for dårlig vær

Felles arbeid og læring gjorde at vi had-

er selvsagt på dette tidspunktet av året.

de noe å prate om gjennom hele daten. Og hvis jeg trodde det var noe jeg ikke

Denne høsten har jeg vært på tre flotte

klarte var det ingen kjære mor. Jeg måtte

dates med tre flotte fyrer. Jeg har blitt mer

finne ut av ting selv, noe som var flott, da

komfortabel på date, noe som i utgang-

jeg som regel klarte å unngå total panikk.

spunktet er en veldig merkelig situasjon for meg. Og jeg kan si med sikkerhet at alle har

Johannes har ikke, i motsetning til meg,

godt av å utfordre seg selv på denne måten.

tenkt over at ungdom i Norge dater lite.

Så hvis du lurer på om du skal invitere noen

For han var dette en ny tanke, og det syns

med ut eller ikke, gjør det! Hva har du å

jeg er rart da dette er det eneste jeg tenk-

tape? Vi er i Volda, vi er unge og skal gjøre

er på om dagen. Men det må sies at han

masse vi kan se tilbake på når vi er 80 år.

virkelig har tidenes sjekkemateriale i båten

Takk for daten!

sin, så kanskje den har dratt i land flere fisk enn jeg har? Daten i seg selv var helt fantastisk. Det var godt med frisk havluft, kaffe i koppen og en god samtale. For det er mye å prate om når alt støy fra bygda forsvinner og alt vi trengte å tenke på var

DESEMBER 2018

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

Foto: Hanna Thevik

Illustrasjon: Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

INTERVIEW WITH CHAITRA FROM PANGAIA Pangaia described by Chaitra in three words: “Pangaia is an integration hub, open for all, and a second home.” Hei Norwegians! Have you ever heard of Pangaia? Their headquarters are located in the small cozy room in BK next to the canteen. Many international students meet there every day. We talked to Chaitra who works for Pangaia together with Pepe and Kishore, and asked what’s so special about that place. Almost three years ago Chaitra was an Erasmus student, just like me, and she's still here in Volda.

How was the Erasmus exchange period for you? I came to Volda in Spring 2016, it was one of the coldest nights in January with -17 degrees. I tasted a true winter for the first time in my life, coming from a place where it doesn’t snow. Moreover, I made 1001 memories with every opportunity that came my way. I’m so blessed with friends across the nation to whom I look forward to meet. My friend always said, “The best trip is always the next one”. Are there benefits of the Erasmus community? Last summer I went backpacking to explore Europe, and to visit a few of my friends that I had originally met in Volda. To meet them in their home country was entirely a new experience – they were my guide, my host, a parent, and a teacher. My friends‘ parents taught me to swim in a lake and to show my gratitude, I made dinner for them. I felt accepted, like a global citizen, and I felt at home in all the places I visited.

What is Pangaia? Pangaia got its name from Pangea. Likewise, Pangaia is part of the International Office - a meeting place for international and Norwegian students in Volda University College. It’s a very special set up for the students to integrate. You won’t find this at any other university. We also organize open events like international nights, seasonal bonfires, BBQ’s, and other activities for all the students. There’s also the glacier trip during the autumn semester and the ski trips during the spring semester. You described it as an integration hub, what do you mean by that? After I extended my stay in Volda, my Erasmus friends went back to their home countries. Fortunately, I had my Pangaia family, where I could feel included. I am grateful for the team and found myself hanging out more often in Pangaia – sharing cookies and cups of tea or just relaxing.

If you could tell every Erasmus student something – what would it be? I strongly recommend everyone to study abroad. You’ll discover it’s not just a study experience, it will become your lifestyle. If you were an Erasmus student, then you have already been through the life changing experience, probably better. Erasmus is a period where your journey begins in terms of becoming independent on your own, coming out of your comfort zone, coping with new methods of learning and assessments. Erasmus will not only open your mind to new cultures and languages, but it will also allow you to take responsibility of your capacity and connect with students from different nationalities, for lifetime friendships. I want to take this opportunity to thank all my friends because of our adventures, it has taught me to embrace change. I’ve learned a lot of things from them over the years. One should never stop experiencing and learning to be a better person. So, just come and visit us!

DESEMBER 2018

Text: Janine McQueen

Photo: Matias Hagen

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

WHAT’S WORSE: NORWEGIAN WEATHER OR NORWEGIAN FLIRTING? This country has something more unique than fjords and crazy rain. Yes, it’s Norwegian flirting culture. The rarest and most specific ways of trying to hit on someone and improving temptation. After doing research on the Internet and questioning a couple of Volda locals and students of Volda University College, we tried to figure out what hides behind these beautiful mountains. Believe in the magic of weekends. Everyone has to take a rest after a long working week. Specifically, for Norwegians, weekends mean real “now or never” time. Why is it so special? Because it’s the most effective way to get some intimate action. After sober weekdays, most of Norwegians organize house parties or go to local bars. And guess what? Intensive sessions of sparkling Hansa starts to create some magic. During the research, the majority agrees that going out on weekends is the most popular way to meet one-night stands. Also, it’s a hot chance to improve your temptation, but it seems that girl isn’t that drunk tonight…Anyway, if you aren’t the biggest fan of Hansa and face to face communication, Norwegians recommend Tinder, Happn or other apps. Of course, it isn’t as exotic as real life, but you have to spread the spells of passion somehow.

Illustration: Lina Leren

Are we so damn different? Most of us have one thing in common with Norwegians. Yes, we’re on the same continent, and that’s it. #Vikings have their own unique culture, secrets, and traditions. But in the end, we’re all the same damn human beings, so what’s the difference between our flirting cultures? After asking people the very same question, respondents answered that usually they can see and feel the difference. They mention a couple of points: 1) Internationals are more confident without alcohol, 2) If Norwegians are confident enough, sometimes they go from a simple “hey” to touchy actions in three seconds, what seems to be too fast. I can imagine, after waiting in the line outside Rokken, that you don’t want to waste even a second of hunting time. Moreover, even if internationals can be killers at flirting, they aren’t that brave when it’s time to pay 47 NOK for a beer.

DESEMBER 2018

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Norway - the champion of one-night stands. From four Scandinavian sisters, Norway, which is followed by Sweden and Denmark, seems to be the horniest one. No worries, sisters, you have won Eurovision Song Contest more times, so let Norway hit the records of temporary love. This information isn’t out of nowhere. Websites like “Gemini Research News” or “Travel Guide” have published their statistics of one-night stands in Europe. What does Norwegians think about this provocative fact? More than half of my respondents agreed and added that probably high levels of temptation are in their genes. Also, the one-night stand is the first discussed topic after the weekend. People share their exotic experiences, rare mistakes and art of sex positions. The minority of Norwegians disagree, and the ones that do say they hear this fact for the first time - Let’s be optimistic! If you´re new to this that means you’re probably still young! Enough time to catch up with the older brothers and sisters.

When should I say “I love you”? It’s adorable when some kind of chemistry can force two people to have a one-night adventure. But what’s next? This time, Norwegians give two options: 1) after the one-night stand, you never talk or look at your partner’s side, 2) if it was a good sexual match, you can keep the contact, but not to move into a relationship direction. People feel too awkward to communicate with one-night stands and even if they do, it can turn into the one-year stand. At this point, if you want to have a never-ending love story, you must be at your best during the first night. If you have the same chemistry after 365 days - Congratulations! Maybe you can call him/her your love one day.

Text: Kristina Kirkliauskaitė

Mom, do I have the “Volda Syndrome”? This is a theory about what happens in Volda when there are more women than men, which makes men more attractive to women because they have fewer options. Nobody likes talking about the syndrome, but half of Norwegians said that it could be true. Usually, in parties, there are more women than rain in Norway, so how not to feel Alfa when you have so many options? Surprisingly, another half of the respondents remind us about gays, lesbians, and bisexuals, who help to keep the balance and avoid “Volda Syndrome”. Even though the syndrome exists, we can say thank you to the LGBT community, which fights against the imbalance in Volda. How would we survive without you?

DESEMBER 2018

! ! ! ! ! ! ! ? ! ! ? ! ! ? ? ! ? ! ! ! ! ! ! !! ?! ! !??! ?!! ! ? ! ? ! !!! !?! !! !? ! !?? ? !? ! !? ! ? ! ? ! ! ? ? !!!? ? ?! ?! ? ! ? ! ! ! !? ! ! ? ! ! ! ? ? ? ! ! ! ? ! ? ? ? ! !? U ! ! CO N T R I E S ? ? ? ! ! !

!!?!

!? ! ? ??! ! ? ! ??!!?? ! ? ? ! ! ? ! ?! ! !?!! ?! ?! ! ?! ! !? ! ! ? ?! ! ! ?! ? ? !? ! ? ! ? ! ? !? ! ?! ! ? ? ! !! ! !? ?! ? ? ?? ?!??!!!!!! ???! ! ! ? ! ? ! ! ? ? ? ? ? ! ? ! ! ! ? ! ! ! ! ? ! ?

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

?! ? ?

? !? ? ? ?!?! ? ?! !?! ?! ! ? ? ?!! ?! ?! ! !?! ! ?! ? ! !?! ! ? ?! !

? ?

!? ?

??? ? ?? ! ? ?? ! ? ! ! !! !? ! ! ? ? !! ! !?? !? ! ?! !!?!??!! ?! ?!!? ?! ?! ! ?! ? ! !?! !!? ?! !? ? ? ! !! ??!! !? !!? ?! !? ! !? ?! ? !! !!

!? !

? ? !

NO ONE KNOWS IRAN

Iran - ”An unsafe and underdeveloped Arabic desert!” It is too difficult to introduce this huge country and great nation in less than a page! But let’s start with some misperceptions about Iran. First of all, Iran is not Iraq. They are two completely different countries. However, we are neighbours and friends. Second, we are not Arabs, and Iranians do not speak Arabic! We are Persian and we speak Farsi (Persian). Third, Iran is not a hot desert! One of the first questions that Norwegian people usually ask us when they realize we are from Iran is ”how do you get along with the cold weather of Norway?” And the answer is: Sometimes we even have colder winters in Iran! Yes, we have winter and we have snow during winter! It might be hard to believe, but we do even have skiing resorts in Iran. We also have spectacular green sceneries, forests and fields in the north and northwest of Iran. Nevertheless, Iran is a very big country and from the north to the south, and from the east to the west, everything is different: nature, climate, people, culture, food, architecture, and even sometimes the language! And we can have all the four different seasons at the same time in different parts of Iran. Maybe that is why tourists who visit Iran usually enjoy it so much and talk about it as a quite different experience.

Iranians are a proud people. We are proud of being Iranian. Even those who have Iranian parents, but are born in other countries, usually mention their Iranian origin with pleasure. The pride is mostly because of the long and old history of Iran. A mentionable point is the Cyrus cylinder from the 6th century BC, which is known as the very first human rights charter. Persian civilization is on the list of the top ten oldest civilizations of the world, and who could not be proud of that? These days the flood of old and new sanctions are making lots of trouble for our economy. Despite all these, we are still progressing significantly in many aspects. For instance, statistics show that in 2018 Iran is ranked among the world’s fifteen top countries in terms of science production. The speed of technological development is also as high as other modern countries. Tehran (the capital) and other big cities in Iran are almost as modern as European cities. Regardless of crowd and pollution! Actually, it makes me sad that I have to explain these crystal clear facts about my country. But after a few years of living abroad, I figured that unfortunately, most people think of Iran as an underdeveloped country with benign people. ”An unsafe and underdeveloped Arabic desert!” However, after explaining some facts about Iran I always get a common feedback: “#must_see_Iran!”

Another first impression a lot of the visitors of Iran do have, is the hospitality of Iranians towards tourists. They say that the way the Iranians treat their visitors is really surprising. That is what I have heard from anyone who has visited Iran. They can easily find friends in the streets or at a shopping mall, and get invited by their new friends to eat at home with their family.

DESEMBER 2018

Text: Yasamin Toosi

Illustration: Lina Heide

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

PRIVACY IN NORWAY What has changed in 2018? In terms of privacy, the year 2018 has been one of the most intense and transformative in our history. There have been many changes. They all affect us, and that is why it is important to know them. In recent months, a huge amount of Internet users have received dozens of e-mails, from the lists they have subscribed to, in which they are being told about websites updating their privacy policies. If you haven't received them yet: start worrying! After the Cambridge Analytica scandal and data leaks like them, suffered by Google, Yahoo, Adobe or eBay, governments have activated legal mechanisms to protect their citizens.

"GDPR" 2016/679 applies from the 25th of May in EU and for Norway it applies from the 20th of July 2018. It takes place at different dates since Norway is not an EU member state, but a member of the European Economic Area (EEA Agreement) and a different procedure. Like always, Norway has taken a "Norwegian" approach to the European regulations and GDPR did not escape from that either.

After six years of hard debate and another two years of having been promulgated, the General Data Protection Regulation

The exceptions from the law are: - Data portability will require users to continually give their explicit consent that they accept, or not, how their information is used, shared and analyzed. - Use of personal ID numbers. The personal ID numbers may only be used where there are reasonable grounds to require proper identification and the use of personal ID numbers is necessary for such identification. - Age limit for informed consent. The minimum age for consent to information is set at 13 years of age (which is the same as in e.g. Sweden and Denmark). - Right to be forgot-

ten. Users may demand that all information that a company has of them will be removed as if they had never used the service. - Right to ask to clarify the unclear terms. Users have the right to ask explanations from companies on algorithms that make decisions for them. In addition, it is demanded that the conditions are unequivocal and specific, so clauses such as " your data will be used to improve our services" will not be enough. - Expands companies liability. The GDPR expands liability to the entire company subjects that deal with data processing, including buyers, vendors, subcontractors, and agents. - Data Protection Office. The companies are obliged to create a Data Protection Office to maintain protection of the information and be the bridge to authorities. It also obliges companies to report any data leak within 72 hours after awareness. It also requires companies to have more "data hygiene " by requiring them to continually justify for what information they have. It is important to underline that any company that wants to establish an activity inside of the EU or EEA has to fulfill the GDPR standards. EU is also known in the works of trying to define a legislation that could become a model for the rest of the world.

Text: Mouna Sikabi

DESEMBER 2018

Illustration: Astrid Mork-Knutsen

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

VEIEN TIL #SK2019 Det nye året nærmer seg med stormskritt, og med et nytt år kommer det som kjent nye muligheter. Her får du oppskriften på hvordan du kan komme i gang med sommerkroppen allerede i januar.

Tekst: Jonas Karlsen

Tekst: Lisa Knutdsen

Det finnes utrolig mange forskjellige måter å komme i form på - kun ved å gjøre noen enkle endringer i hverdagen. Kan dette bli den sommeren hvor du endelig får den kroppen du etterstreber? Her er fem fantastiske, men enkle øvelser du kan gjøre i hverdagen og på fylla(!) for å oppnå #SK19.

Grandiosaplanken

Mens du sitter inne og venter på en varm pizza, kan du like godt brenne noen kalorier først. Pizzaen skal stå i ovnen i ca. 13 minutter, og da passer det fint med en god gammeldags planke rett foran ovnen. For å gjøre planken trenger du kun kroppen din. Legg deg ned på magen, løft deg så opp på albuene og stå der med bein og albuer i bakken. Mangel på motivasjon sier du? Da er det bare å se den deilige osten smelte der inne i ovnen. YUM! Blir du sliten er det lov med lange pauser.

Sit-ups (i senga)

Se for deg at du våkner om morgenen, eller trenger noen forfriskninger på kjøkkenet mens du ligger i senga. Hvorfor ikke ta en ekstra sit-up når du ligger i senga, eller starte å sette pris på den halve du tar uansett, og hvordan gjør du så dette? Du ligger på ryggen med knærne opp og føttene ned. Så tar du overkroppen så langt opp at du kjenner at det strekker i magen. Kommer du deg ut av senga er det bra nok.

Knebøy (på do)

Når du skal på do, kan du kjøre en knebøy både før og etter. Dette er faktisk god trening. Blir du rutinert nok, trenger du ikke ha rumpeballene på doringen. Øvelsen er en flott måte for å få inn noen ekstra rumpe- og lårøkter istedenfor å sitte på mobilen.

Bær en venn hjem fra byen

Hvor mange ganger når du går hjem fra Rokken, møter du ikke noen du kjenner som har fått i seg litt vel mye? Vær en god venn, sleng kompisen din over skuldra og bær han hjem. Her er det mange karmapoeng å hente!

Snøengler utenfor Rokken

Om værgudene er på lag og du trenger en liten pause fra festen inne på Rokken, passer det perfekt å ta fram din kreative side. Finn en god spot og lag din beste snøengel noensinne. Denne passer også bra på vei hjem fra Rokken. Husk å ha med venner, det er kjedelig å fryse ihjel alene bare for å lage en fin snøengel.

Lykke til!

DESEMBER 2018

Illustrasjon: Mia

Somby

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

BESTE

FRILUFTSMINNE

VINTER

Bak hvert hjørne på Sunnmøre, dukker det alltid opp en ny historie fra den frie natur. Gjennom tre sesonger har vi latt oss forføre fra fjord til fjell, og nå har vi kommet til sesongens siste. I denne utgaven får du inspirasjon til årets skisesong. Her er deres mest minnerike opplevelser fra vinteren.

Tekst: Dina Storvik

Illustrasjon: Anna Němečková

Lehart Eriksen

Foto: Privat bilde

Friluftsliv, 1.året

Hva er ditt beste friluftsminne fra vinteren? Jeg hadde en tur til Helsetkopen i fjor påske. Vi gikk på randonee-ski opp, og fløy ned med en speed rider. For et par år siden begynte jeg på luftsportlinjen ved Voss Folkehøgskule og siden har jeg flydd mye. Nå som jeg bor på Sunnmøre har det blitt flyving tre til fire ganger i uken, men turen til Helsetkopen var spesiell, da det var den første i området. Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om? Min anbefaling er egentlig å få alle til å ta kurs i speed riding. Det var dette som fikk meg til å ville begynne å gå i fjellet, ikke bare på vinteren når du kan stå på ski ned, men også på bar mark. Det er en ganske digg følelse å se de andre som skal bruke tid på å gå ned igjen, og så kan jeg bare hoppe utfor og være nede på et par minutter.

Foto: Privat bilde

Hva er neste drømmetur? Jeg har lyst til å fortsette å fly, og jobber mot å bli folkehøyskolelærer. Da kan jeg lære andre om luftsport. For neste barmarksesong går drømmeturen opp Slogen, for så å fly ned igjen. Ellers er det også mange muligheter for å kombinere ski og flyving til vinteren. Det er spektakulært å kunne fly fra toppen og helt ned til fjorden.

Karl Biehl

Morgan Kristiansen

Journalistikk, 1. året

Friluftsliv, 2. året

Foto: Privat bilde

Hva er ditt beste friluftsminne fra vinteren? I fjor var gutta og jeg på en tur til Grøtdalstinden, en av de bratteste toppene i området. Det er den beste opplevelsen jeg har hatt siden jeg kom hit. Solen varmet, vinden var fraværende, og snøen var silkemyk hele veien fra topp til bunn. Det var også unikt at vi kun møtte én annen person på turen, så forholdene kunne nesten ikke vært bedre. Det eneste som ville gjort turen enda mer optimal er hvis vi hadde bygget et hopp i bakken og lekt litt. Turen var tung nok som den var, og vi hadde ikke trengt flere oppstigninger for å pushe formen. Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om? Vi tok våre forholdsregler, noe jeg mener er viktig å tipse andre om. På forhånd sjekket vi Varsom-appen for å vite om skredfarene, og på vei oppover tok vi snøprøver og målte hvor bratt det var. Det er ingen vits i å ta noen sjanser, så skredutstyret var selvfølgelig med, selv om forholdene var gode. Vi lærte også av å ikke gripe sjansen når vi har den. Den ene personen vi møtte på veien satte nemlig utfor toppen før oss, og derfor gikk vi glipp av mye urørt snø som følge av at vi skulle ta bilder. Hva er neste drømmetur? Jeg har lyst til å ta en lengre randonee-tur til vinteren, der vi bor ute i snø i stedet for å måtte bruke tid på transport hver dag. Det hadde også vært kult å dra på en tur der man er avhengig av ordentlig utstyr, og må klatre eller lignende for å nå en topp på ski.

Hva er ditt beste friluftsminne fra vinteren? Gutta og jeg var på en skitur i fjor vinter, og bestemte oss spontant for å melde oss på «Birken». Jeg hadde egentlig ikke lyst, men det viste seg å bli en minneverdig tur allikevel. Et slikt arrangement byr på logistikkproblemer når det kommer til transport, parkering og bosted. Vi holdt på å bli i bilen, men endte med å få til hyttetur med gutta, en opplevelse jeg vil ta med meg til dødsleiet. Å gå Birkebeinerrennet var vondt og kaldt. Likevel var det en suksess med strålende vær, og jeg var i bedre form enn jeg hadde trodd.

Hva slags erfaringer gjorde du deg, og hva kan du tipse andre om? Jeg tenkte først at jeg aldri skulle gå på langrenn igjen. De milelange løypene med oppoverbakker gir nemlig godt med kramper når det går nedover igjen. Likevel kan man fryde seg over goder, og jeg anbefaler andre å kombinere Birken med hyttetur, og unne seg noen gode håndvarmere til å legge i skoene. Hva er neste drømmetur? Naturen er din venn hvis du bare har en positiv innstilling og går på tur med andre som har samme forventninger som deg. Dette lærte vi mye av under vår utflukt. Jeg ønsker derfor å fortsette med det, gjerne i kombinasjon med litt god mat og drikke. Kanskje blir det Vasaloppet neste, og ikke minst har jeg til gode å gå det berømte Rotsethornet.

DESEMBER 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTS

Det stinker mugg og tigerbalsam i garderoben på Volda Stadion. Fotballsko, brukte klær og teip ligger slengt utover gulvet. Stemningen er autentisk og den sagnomsuste garderobepraten er i gang hos fotballgutta i Volda. Tekst: Arne Inge Solgard

30 30

Foto: Karl Biehl

DESEMBER 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT Magnus Lien Bischoff (19), Fredrik Malme Kvalsnes (24), og Hugi Jóhannesson (28) spiller alle for Volda (VTI) i 4.divisjon, og har i løpet av årene opplevd mye underlig i garderoben. Guttene utveksler blikk og kommer umiddelbart med en fersk historie fra laget. – En på laget er i startfasen av et forhold med søsteren til en av de andre spillerne. Da blir det fort at vi terger og tuller med de involverte, sier Fredrik og ler. - Du må by på deg selv Magnus ser opp på mugget i taket og peker for å vise de slitte fasilitetene. Det er ikke veldig gode forhold her, sier Fredrik og ser på samme sted som lagkameraten. Likevel forteller de at det er god stemning i garderoben og mye moro innenfor veggene. – Hugi liker å ta seg en øl etter kamp i garderoben, forteller Fredrik. – Det kommer an på om vi vinner eller ikke, svarer islendingen. For å spille på VTI gjelder det ikke bare å være god i fotball, ifølge guttene. – Det er viktig at de passer inn på laget. Det har skjedd at vi har fått spillere på laget som er gode til å spille fotball, men de byr ikke nok på seg selv og kommer ikke godt nok inn i gruppa, sier Fredrik. Magnus legger til at det som regel har gått bra med de siste forsterkningene, noe lagkameratene er enige i. – Det viktigste er jo at de kan å spille fotball. Likevel tror jeg ikke det er et krevende lag å passe inn i. Jeg følte at jeg kom lett inn i gruppa, forteller Hugi.

Urin og ekskrementer Hugi kom til Norge fra Island for et drøyt år siden og forteller at den norske garderobekulturen er relativt «snill» sammenlignet med den han kjenner fra hjemlandet. Vi forsikrer oss om at døren er lukket til garderoben, før den islandske keeperen tar fatt på historien.

Det er vanskelig for guttene å si om det er stor takhøyde i garderoben. De forteller at det ikke er mye snakk om følelser og alvorlige temaer.

– Jeg spilte på et lag i Island hvor en spiller urinerte på en annen i dusjen. Spilleren som ble urinert på svarte med å drite i hånden sin og kastet avføringen etter den andre spilleren, sier han og møter blikket til forbausede vitner av historien.

– Det er sjeldent prat om følelser. Vi forholder oss til helgas «incidents», sier Magnus og smiler. Når du sier noe til dine bestevenner, blir det mellom dere. På samme måte er det også her i garderoben, forteller Hugi.

Heldigvis har ingen av de norske guttene opplevd noe som topper historien til Hugi. Magnus forteller at han likevel fikk seg en våt overraskelse etter sin første kamp for Volda-herrene. – Jeg var jo en juniorspiller som fikk prøve meg på herrelaget, og i dusjen kjente jeg en varm stråle i ryggen. Da snudde jeg meg og oppdaget hva som skjedde, forteller han og ler. – Det å være yngst på laget har hatt sin pris. 19-åringen har måtte tåle mye tøys fra spillerne på laget da han selv startet å spille på seniorlaget. – Det er ikke alle som tåler å få gjennomgå i like store grad av de yngre spillerne, og da har vi ikke noe annet valg enn å tone oss ned et nivå, forteller Fredrik. Lite snakk om følelser Guttene forteller at det i hovedsak blir mest prat om fotball og trening når de møtes i garderoben, men ser man bort fra det sportslige blir det i følge lagkameratene mest prat om hva som skjer i hverandres liv. – Da prater vi egentlig mest om hva som har skjedd i helga og hva som skal skje senere. Det er mye røverhistorier og erting av hverandre, forteller Fredrik.

DESEMBER 2018

– Det er ikke sånn at du sitter i dusjen og gråter fordi dama har vært utro. Likevel kan du si ganske mye drøyt før noen reagerer, sier Hugi.

– Er ikke damer ofte drøyere enn gutter? Guttene tror damegarderoben skiller seg ut fra deres egen. – Jeg tror du skal være ganske rund i kantene om du er dame i vår garderobe. Nå vil jeg ikke ha noen feminister på nakken, men jeg tror det er noen forskjeller mellom oss på enkelte felt, sier Fredrik og ler. – Det er vel noen forskjeller på deres garderobe og vår, sier Hugi. Likevel må Fredrik spørre. – Er det ikke sånn at damer ofte er drøyere enn gutter når det kommer til snakk om one night-stands og sånne ting? Ny sesong i studiebygda Guttene gleder seg til ny sesong sammen. Etter en 4.plass i serien har de muligheten til å kvalifisere seg for NM, og utsiktene er gode for klubben med nye spillere på plass. Hugi er likevel usikker på om han skal fortsette å bo i Norge og spille på VTI, eller om han drar hjem til Island. Skulle keeperkjempen returnere til moderlandet, får vi dog håpe at han holder seg langt unna dusjkonfrontasjoner med lagkameratene på sagaøya.

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

I denne quizen finner du to kategorier: friluftsliv og sport. Man får ett poeng per riktige svar og maks score er 23 poeng. Prøv å løse så mange spørsmål som mulig uten hjelpemidler, og gjerne utfordre en venn. Fasit finner du nederst på siden. Lykke til!

Tekst: Håkon Haugen

SPORT:

1. Hvilken sport hører Stanley Cup til? 2. Hvor lang er Tour de France i kilometer? (Rund av til nærmeste 100 kilometer) 3. I hvilket land ble de første moderne olympiske lekene holdt? 4. Hva er den høyeste poengsummen du kan få i bowling? 5. Hvor mange spillere har et volleyballag på banen om gangen? 6. I hvilken sport vant Bruce Jenner gullmedalje under sommer OL i 1976? 7. Hvor lang er en strafferunde i skiskyting? 8. I hvilken idrett får man fem minutters utvisning ved hvitt kort, og ti minutters utvisning ved blått kort? 9. Hva skjer hvis man får fem frispark på en omgang i futsal?

10. Hvilket ord brukes for å beskrive fire slag under par i golf? 11. Hvor mange poeng får man for en “touchdown” i Amerikansk fotball? 12. Hva kalles oppgjøret mellom Rangers og Celtic i skotsk fotball? 13. Hvilken sport bedriver man i en singlesculler? 14. Hvilken britisk fotballklubb har kallenavnet “The Foxes”? 15. Hvis man får én utvisning i håndball hvor lenge må man sitte på benken?

Illustrasjon: Øystein Eiksund

FRILUFTSLIV:

1. Har du lov til å la hunden løpe fritt på tur i juni eller må den være i bånd? a) Hunder må være i bånd hele tiden. b) Alle elsker hunder, selvfølgelig kan den løpe fritt. c) Hunder må være i bånd fra 1. april til og med 20. august. 2. Hva heter den største nasjonalparken på fastlandet i Norge? 3. Hva heter Norges høyeste fjell? 4. Hvilken rett er det som gir oss lov til fri ferdsel og opphold i utmark, samt noe på innmark? 5. Hva heter Norges største friluftslivsorganisasjon? 6. Når målestokken på et kart sier 1:50 000: Etter å ha forflyttet deg tre cm. på kartet, hvor mange meter har du forflyttet deg i virkeligheten? 7. Har du lov å fiske i sjøen uten fiskekort? 8. Hva er det høyeste fjellet i Volda kommune?

FASIT:

FRILUFTSLIV: 1: C 2: Hardangervidda Nasjonalpark 3: Galdhøpiggen 4: Allemannsretten 5: Den norske turistforening 6: 1500 m/1,5km 7: Ja 8: Eidskyrkja SPORT: 1: Ishockey 2: 3500 km 3: Hellas 4: 300 poeng 5: 6 spillere 6: Friidrett - Tikamp/Dekatlon 7: 150 m 8: Bandy/Innebandy 9: Straffe 10: Kondor 11: 6 12: Old Firm 13: Roing 14: Leicester City 15: 2 minutter

32 32

DESEMBER 2018

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Espen Graff om studietiden i Volda:

– En svært god nachkultur Tekst: Hanna Hauan

Foto: Jonas Been Henriksen

For 25 år siden var Espen Graff nyutdannet journalist fra Høgskulen i Volda. I dag sitter han i sjefsstolen i Skiforbundets kommunikasjonsavdeling, med en karriere de fleste mediestudenter sikler etter. – For å si det svært forsiktig var det god nachkultur i Volda, sier Graff og smiler lurt. Mange vil beskrive Volda som et sosialt og livlig studentmiljø, og ifølge en nostalgisk Graff var det ikke særlig annerledes på 90-tallet. Fuktige kvelder og sære mediestudenter, som var glad i en fest, var et stort høydepunkt i studietiden. Likevel var det ikke alltid slik at sene netter var synonymt med fest og alkohol. – Jeg husker flere netter der vi satt i radiostudio til langt på natt for å lage reportasjer sammen, forteller Graff og fortsetter: – Det var et fantastisk samhold, med hardtarbeidende og målbevisste studenter som jeg i flere år etter fikk gleden av å møte i kantina på Marienlyst.

– Jeg fikk delta på alt fra TV-aksjonen til frokostTV og 17.mai sendinger. Det er jeg utrolig takknemlig for, sier Graff. Studio på midtstreken Den historiske VM-kampen fra 1998, da Norge slo Brasil 2-1 blir regnet som tidenes største norske sportsøyeblikk. Espen Graff satt i studio bare et par meter fra gressbanen og fikk oppleve den utrolige kampen på nært hold. – Det var noe helt spesielt å sitte der med Nils Arne Eggen i studio på midtstreken, samtidig som du er omringet av fotballstjerner som Pelé og Kevin Keegan. Det er øyeblikk som er vanskelig å glemme.

– Kan gå en kule varmt Etter 20 år i statskanalen var Espen Graff åpen for nye utfordringer, og i 2012 takket han ja til jobben som kommunikasjonssjef i Norges Skiforbund. – Det verste var at jeg trodde det faktisk kom til å bli mye roligere enn i NRK, forteller han lattermildt. Jobben i Skiforbundet beskriver han som spennende og variert. Likevel innrømmer han at det kan by på utfordringer å jobbe med de største vinnerskallene i verden. – En typisk situasjon, er at utøverne ikke vil møte media. Da kan det gå en kule varmt på bakrommet med både trenere og utøvere involvert, sier Graff.

“Gir meg ikke før Skiforbundet er topp tre på omdømmeskalaen”

Jobbet døgnet rundt Våren 1993 var Espen ferdigutdannet som journalist, og ble etter kort tid tilbudt fast stilling i NRK. Det viste seg at veien dit ikke bare skulle bestå av fest og moro. – Fra andre året reiste jeg mye til Oslo for å jobbe i NRK ved siden av studiene. Det gikk rykter om fast ansettelse, så da var det ikke annet valg enn å gi jernet. Jeg jobbet til slutt døgnet rundt, sier Graff.

Den meriterte sportsjournalisten sier han er utrolig heldig som har fått oppleve de virkelig store sportsøyeblikkene.

Selv om Espen omtaler NRK Sporten som hjemmet sitt, er han svært glad for alle de andre mulighetene han fikk i løpet av årene i statskanalen.

– Jeg var blant annet programleder i Beijing i 2008 da håndballjentene og Tufte tok OL-gull, noe som også var utrolig stort, sier Espen Graff.

De evige motbakkene Astma- og dopingskandalene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug er blant de mest omtalte sakene i norsk historie. I midten av alle medieoppslag og telefoner sto kommunikasjonssjef Espen Graff. – Det vekslet mellom å være utrolig gøy og lærerikt, til å være et eneste stort mareritt. Jeg fikk oppleve hele skalaen. Men til tross for de evige motbakkene i Skiforbundet som tilsynelatende aldri tar slutt, har Graff verken mistet troen eller tålmodigheten. – Jeg gir meg ikke før Skiforbundet er topp tre på omdømmeskalaen igjen, avslutter han.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

VO L DA H I P ST E R :

” W I L L I A M ”

«En hipster er en person som ikke ønsker å være lik alle andre, de ser bort i fra motebildet og lar seg ikke påvirke» (Wikipedia). Hipstere finnes overalt. Det nærmest kryr av dem. Volda er intet unntak. Også her huser vi forskjellige hipstere, og jeg vil ikke la de gå ubemerket hen. I denne spalten skal jeg derfor dissekere en av hipstertypene her i Volda og bedømme troverdighet dens. NB! Krenking tas på eget ansvar.

Tekst: Kristiane Kvarstein

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

Han er mediestudenten med de stilrene klærne og kamerabagen hengende over den ene skulderen til enhver tid. Han har en svart kåpe, mørkegrå pologenser, svarte chelsea-sko, et mysende blikk og en aldri så liten «pout». La oss kalle han William, en SKAM-referanse alle burde ta. William er en selverklært fotograf og bærer tittelen med den største stolthet og selvfølgelighet. Han streber etter å virke viktigere enn det han faktisk er. Han vil virke proff og voksen, og bruker avanserte ord uten å helt forstå dem selv. Likevel viser han aldri usikkerhet og rådvillhet i vanskelige situasjoner, men er kontrollert og kommer med en saklig løsning. Han snakker om sin lidenskap for media og videoproduksjon med det største alvor. Han beveger seg målrettet og hurtig fra BK til Aasen for å rekke neste oppdrag som om han lever i en dårlig James Bond-film. Kamerabagen er beundringsverdig velorganisert. Kamerautstyret hans er verdt det dobbelte av pengene han fikk til konfirmasjonen, og er alltid oppdatert med det nye og hippeste på markedet. Å eie en drone er essensielt for William. Han kan ikke lage en video uten den. Dronen er Williams kjæreste lekebil.

for å ha en vanlig konto, har han en bedriftskonto med seg selv oppført som fotograf. Her deler han bilder av natur, triksevideoer eller bilder av seg selv i en storby han besøkte for et halvt år siden. Feeden er like strigla som klesstilen hans, og er dermed rene motpolen til «Miss Universell» sin uestetiske feed. Med nøye planlegging sørger han for at bildene skaper en gjennomført og polert feed. William har mange følgere og for å engasjere disse skriver han «inspirational quotes» eller spørsmål under bildene sine. Han er i det hele tatt kjempegod på selvpromotering og eier ingen skam når det gjelder å dele og skryte. Lik og del! Er Willliam en hipster? Imagebygging er veldig viktig for William og alle valg knyttet til sosiale medier, klesstil og atferd må stå i stil med imaget sitt. Ja, han poserer, men er likevel mer en streber enn posør. Han er dedikert, men blir likevel for lett å gjennomskue. Det kan virke som om han ønsker å leve ut en guttedrøm, men han har egentlig bare tatt på seg for store sko. Dette etterlater han mellom barken og veden på troverdighetsbarometeret. Kanskje han bare trenger noen år for å slå ut i full blomst?

Karrieren til William startet allerede som 14-åring. Han var drittungen i skibakkene med GoPro-kameraet som filmet og redigerte triksevideoer han la ut på YouTube. Nå er Instagram hans viktige promotering- og eksponeringskanal. I stedet

TROVERDIGHETSBAROMETER: 5

DESEMBER 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

AVSTANDSSEX Tekst: Julie Hjermstad

”Det er rett til sengs for å knulle tilbake de dagene man har gått uten”

Illustrasjon: Anna Brokstad

Kjære Volda-studenter! Jeg tror vi alle er i samme båt når det kommer til å skaffe seg voldasyndromet og se seg blind på mulighetene for et forhold. Snart har jeg hatt føttene mine planta i bygda i tre år, og det har vært frustrerende å sammenligne sin egen hverdag med studielivet til vennene mine i Oslo, hvor man møter nye folk hele tida. I Volda kjenner vi alle hverandre og det er vanskelig å forelske seg. Syns i hvert fall jeg. Dette har jo så klart dryppet over på sexlivet, hvor man heller ikke har alle muligheter åpne. Du kan ikke ligge med ham, for det er eksen til hun der, og så videre. I storbyer har man jo hele verden framfor seg, har jeg alltid tenkt. Helt til jeg nylig forelska meg og havna inn i et nytt kapittel i livet. Avstandsforhold. Fantastisk lykkerus fram til den dagen han trødde ombord i Widerøe-flyet og havnet på andre sida av landet. Fredagskveldene på Rokken på jakt etter mannebein har blitt bytta ut med FaceTime-porno, sponsa av Apple. Å gå tre uker uten sex er vanskelig selv uten kjæreste. Likevel vil jeg nok påstå at det er enda vanskeligere når du veit at det sitter en som veldig gjerne vil ligge med deg i en annen by. Som kjent fungerer jo kroppen slik at jo mer sex du har, jo kåtere er du. Så når man har ligget sju ganger i løpet av en liten helg, da er kåtheten

sitrende i kroppen når vedkommende reiser vekk. Jeg var jo ny i dette avstandsforholdgamet og måtte lære meg noen tips og triks for å overleve. Jevnlig kontakt og fine bilder å kikke på når kvelden kommer, det er en nødvendighet, spesielt for meg. Dessuten så funker det ålreit å fikse biffen sjøl med den andre på øret. Når man etter en lang periode da endelig møtes, bygger spenninga seg opp. Man kverner i hodet omkring hvordan det kommer til å bli når man møtes igjen. Det som er vanlig er jo at man synes det blir litt rart å se hverandre igjen etter så lenge, man blir derfor overgira på hverandre. Det er rett til sengs for å knulle tilbake de dagene man har gått uten. Langdistanseforhold suger. Eller gjør det egentlig det? Å være i et forhold når man bor på samme plass har definitivt sine fordeler. Sex blant annet. Man kan ha sex med hverandre når som helst og hvor som helst. I et avstandsforhold sponsa av Apple kan man en ha sex med hverandre gjennom telefonen, men det er jo ærlig talt ikke det samme som ordentlig, lidenskapelig, fysisk sex!

DESEMBER 2018

35 35

VIL DU VÆRE MED I PEIKESTOKKEN?

Fra januar trenger vi nemlig deg som vil skrive, ta bilder, illustrerer eller være med på layout! Men vi trenger også et nytt styre, så enten du ønsker å stille til ett av vervene, eller bare vite mer om avisen, må du møte opp på informasjonsmøtet i januar. Tid og sted vil bli å finne på vår Facebook-side, @Peikestokken, når det nærmer seg. VI ER PÅ JAKT ETTER: ANSVARLIG REDAKTØR: Har det overordnede redaksjonelle ansvaret og passer på at alle andre i styret gjør jobben sin. ØKONOMIANSVARLIG: Passer på pengebingen, finner sponsorer og søker om pengestøtte. KULTURREDAKTØR: Er øverste leder for Peikestokkens egen kulturelite og har ansvar for journalistene og innholdet i kulturseksjonen. SPORT- OG FRILUFTSREDAKTØR: har ansvar for journalistene i sportsredaksjonen og har ansvar for journalistene og innholdet i sport- og friluftsseksjonen. FOTOREDAKTØR: Knipser bilder og passer på at alle de andre fotografene knipser bilder. LAYOUTANSVARLIG: Den som til slutt får alt til å henge på greip. Har også ansvar for illustratørene. Erfaring med Adobe InDesign er nødvendig, men gjerne også Photoshop eller Illustrator. KORREKTURANSVARLIG: Passer på at det ikke er noen skriveleif eller ord delings feil.