Issuu

EIKESTOKKEN OKTOBER 2015

STUDENTAVISA I VOLDA

KOLLEKTIV I SÆRKLASSE FLUKTA TIL VOLDA

Peikestokken_oktober.indd 1 Peikestokken_MAI.indd 1

FEAR OF MISSING OUT

ØL, FOTBALL OG OKTOBER OKTOBER 2015 ROKKEN’ROLL

1 1

28/09/15 12:19 28.09.2015 02:22:46

PEIKESTOKKEN PEIKAR PÅ PROBLEMA Lufta blir kaldare, kveldane mørkare, og dei elles grøne skogsidene lyser opp i gult og oransje. Voldahausten er godt i gang, og både nye og gamle studentar har forhåpentlegvis kome seg til hektene etter eskapadane og fadesene i fadderveka.

NYHEIT

Det meste er som det pleiar å vere, også her i Peikestokken. Det er verdt å få med seg at me i lag med student-tv og studentradioen har oppretta ei felles nettside: Knaggen.no. Her vil de finne alt av stoff frå dei tre redaksjonane i tida framover!

gjere noko av det same, men samstundes ta det ned på eit nivå som er lett å gripe fatt i.

Når det kjem til sjølve avisa, skal det i denne utgåva handle om alt i frå blåbærplukking med nyinflytta syrarar og velinredde kollektiv, til parkeringstrøbbel og fotballpub. Alt er på sin måte med på å definere Volda som bygd.

Dei 40 flyktningane som kjem til bygda i løpet av 2015, gir eit ansikt til dei fleire millionane som er på flukt.

Då Peikestokken hadde sin spede start, var eit av måla til redaksjonen å peike på forskjellige problem i samfunnet, gjerne i det store verdsbildet. Denne månaden prøver me å

Og sjølvsagt underhalde litt då. Men det merkar du fort etter å ha lest om voldasyndromet, animasjonsvors og judotrening.

Rett skal være lett

INTERNATIONAL

Få oversikt over dine rettigheter og plikter som leietaker.

The film industry doesn’t really help when it comes to stereotypes and prejudgement. Is this also the case for Norway?

SPORT

Sondre Justad har god trening med vanskelig publikum.

Duell mellom fotball og fritid

Bli med inn i noen av Voldas mest særpregede kollektiv.

Ansvarleg redaktør Stig Øystein Schmidt peikestokken2015@gmail.com Nettredaktør Sunniva Agnete Trøen Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Maria Simone Emdal Otterlei Oda Ording, Pål Solheimsnes, Lars Hægeland, Mathilde Sundet Ruud, Ingvild Bakken, Bastian Lunde, Kamilla Tellefsen, Toini Thanem, Mia Becker, Hilde Aalvik, Simen Skogvoll, SiljeTamara Røsvassbukt, Torgeir Knutsen, Edda Drægni, Even Ørjasæter, Bendik Reed Årvik, Line Lindheim, Ingrid Cogorno, Siri-Ann Roska

Spalte: Kast og fall i grendehuset

Hvite drakter, fargede belter, luftige kast og harde fall. Bli med på judotrening.

Kollektiv i Særklasse

REDAKSJON

Fear of Missing out

Norwaywood

Parkeringsplassene ved høgskulen er fyllt til randen. Det er rektor Johann Roppen lite fornøyd med.

Fra fjøset til Rockefeller

Målet vårt er å hjelpe til å gjere ting meir forståelig.

Psychologists describe FoMO as a type of anxiety, a sort of anticipatory regret.

Skam dere!

KULTUR

Dei overfylte kommunale parkeringsplassane ved høgskulen er eit godt prov på klimautfordringa med står ovanfor.

Tidligere voldastudent Gina Brøste Rundtom ofrer mange fritidsaktiviteter for å spille fotball på damelaget til Volda.

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Karoline Ravndal Lorentzen

Foto Fotoredaktør: Nicolay Woldsdal

Silje Tamara Røsvassbukt, Toini Thanem Elias Bakken Johansen, Oda Ording, Line Lindheim Tøresby, Ellen Fredriksen, Naledi Forbord, Ingrid Hjellbakk Kvamstø, Øyunn Eline Hagen Wold, Michelle Kleveland, Simen Skogvoll Sunniva Agnete Trøen, Thea Skyvulstad Kamilla Tellefsen, Bastian Lunde Hvitmyhr, Hilde Olsen Aalvik

Marte Sandbakk, Simen Gald, Martine Vassbotn Evebø, Jørgen Fallet Mosand, Jose E. Garcia Pepe, Valentin Gatlan, Jens Garrat, Karina Søby Eidukaitis, Gerd Johanne Vatne Braadland, Maria Henriksen, Elise Apelseth Platou, Karoline Ravndal Lorentzen, Martine Greni, Michelle Kleveland, Dagfinn Graneng, Lise Musum Stangvik, Karolein van Schil, Aistè Bam, Amey Knol, Elise Strålberg, Tove Rogstad, Gabrielle Mantoan, Hedvig Idås

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Mia Becker Sigurd Hernes, Sondre Skandsen, Ole Kristian Svalheim, Ruben Lund Altheim, Torgeir Knutsen, Bendik Reed Årvik, Truls Fenre, Lise Musum Stangvik, Tarjei Engeset, Dagfinn Graneng International Internasjonal redaktør: Paige Louise Kemp

Illustratørar Silje Ekevall Sandbrekkene, Shervin Danai, Jørgen Fallet Mosand, Abbey Syme, Caroline Riesterer, Maere Baker, Tove Rogstad, Håkon Brandal, Maria Henriksen, Kristian Tiller Torsvik, Linn Schjerven

Layout Layoutansvarlege: Marie Berge, Martine Vassbotn Evebø Marte Sandbakk Korrektur Korrekturansvarleg: Even Ørjasæter Dagleg leiar Peder Haugfos Marknadsjef Toini Thanem Forsidefoto Jens Garrat Baksideillustrasjon Silje Ekevall Sandbrekkene

Carmen Sedeño, Paula Del Campo Martínez, Xènia Puig, Cristina Llaó Subirats, Karolien van Schil, Célia Boyer, Abbey Syme, Nadine Claes, Rianne Hartog, Caroline Riesterer, Amey Knol, Ann Rybnícková, Saranja Vanoverschelde

OKTOBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 2 Peikestokken_oktober.indd 2

28.09.2015 01:56:17 28/09/15 12:19

Peikes

t s

56:17

STUDENTSTEMMA Det er viktig at studentane si stemme blir høyrt i lokalpolitikken. Me som har flytta vekk for å studere har eit dilemma: Skal ein stemme i heimkommunen, eller i kommunen der ein studerer?

Tekst: Ingvild Bakken

Foto: Hedvig Idås

I midten av august tok eg ein pause frå å pakke flyttelasset mitt for å ta turen til rådhuset der eg gav mi førehandstemme til årets kommune- og fylkestingval. Sjølv om eg var midt i flyttinga vurderte eg ikkje om eg heller skulle ha stemt i Volda, der eg etter planen skal bu tre år fram i tid. No angrar eg på at eg ikkje stemte i Volda i staden. Mykje makt i lokalpolitikk Stortingsvala har høgare deltaking enn kom-

mune- og fylkestingvala. Valdeltakinga ved stortingsvalet 2013 var på 66,9 % og årets kommunestyreval hadde ei valdeltaking på 59,9 %. Samstundes er det lokalpolitikken som påverkar kvardagen vår i størst grad: Skal vi ha søndagsopne butikkar? Kan det bli betre sykkel- og gangsti til skulen? Kor seint skal dei halde ope på Rokken? Påverknadskraft Det er rett under 9000 innbyggjarar i Volda kommune. I år er det 4000 studentar ved høgskulen. Ein del av desse kjem frå Volda, og slepp å førehalde seg til kvar dei burde nytte stemmeretten. Nokon pendlar, medan andre

tek nettstudiar. Likevel er dei fleste i min situasjon, og har flytta frå andre kommunar rundt om i landet. Om mange av desse hadde valt å nytte stemmeretten sin i Volda kommune, hadde studentane sine interesser vorte betre representert i lokalpolitikken her.

Adresseendring Ein lyt endre si folkeregistrerte adresse for å endre kvar ein har stemmerett. Grunnlaget for å få utbetalt bortebuarstipend frå Statens lånekasse er at ein bur vekke frå foreldra eller verjene sine. Noko som alle tilflytta studentar gjer. For å nytte stemmeretten i ein ny kommune lyt ein stå oppført i manntalet der innan

OKTOBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 3 Peikestokken_oktober.indd 3

28.09.2015 01:56:24 28/09/15 12:19

| NYHEITER |

LOKALVAL - For første gong var over4 millionar røystefør ved et norsk val. - Valdeltakinga var på 64,5 % i 2011, i år sank den til 59,9 %. - I Sverige og Island er lokalvaldeltakinga på nærmare 80 %.

valdagen. Adresseendring kan enkelt søkast om, og det skal vere kort behandlingstid før det trer i gong.

Ta eit standpunkt Skal ein stemme på ein ny plass lyt ein sette seg inn i lokalpolitikken. Dette er ein føresetnad for å kunne ta eit standpunkt angåande sakene som er aktuelle. Ein lyt kjenne til kandidatane som stiller til val sine haldningar og kampsaker. Dei fleste er godt kjent med politikken i heimkommunen, og det kan verke lettare å stemme der. Samstundes så krev det ikkje mykje å verte opplyst om lokalpolitikken på ein ny stad. Det burde ikkje vere ein hindring for å stemme når ein er nytilflytta.

Lågare valdeltaking blant unge Ein grunn til eg ikkje vurderte stemte i Volda er at eg etter planen ikkje har planlagd å bu i

her utover dei tre åra eg skal studere her. Eg har heller ikkje tenkt å flytte tilbake til heimkommunen min. Mange andre studentar er i same posisjon.

“

Dei neste tre åra kjem kvardagane mine til å vere i Volda. No angra eg på at eg ikkje valte å stemme her.

Det er like viktig at studentane sine interesser vert representerte som andre deler av befolkninga. Eg har kome fram til at eg burde ha nytta stemmeretten min i Volda, då det er politikken her som vil få konsekvens for kvardagen min. Til neste lokalval skal eg påverke politikken der eg bur. Eg oppmodar dykk medstudentar til å gjere det same!

Ein bur mellombells der ein studerer, og ser ikkje poenget ved å stemme der. Samstundes tilbringer ein lite tid i heimkommunen sin, og ser ikkje poenget ved å stemme der heller. Då er det kanskje lett å la være å stemme i dei heile. Kanskje det at mange unge er i liknande situasjonar bidreg til at valdeltakinga er lågare blant unge?

OKTOBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 4 Peikestokken_oktober.indd 4

28.09.2015 01:56:26 28/09/15 12:19

Peikes

56:26

| KULTUR |

Sebastian B. Vernang

Trym Niklas Rimmen

Trond-Martin K. Hauge

Peter A. Øvrebøe

Roe Hjelmeseth

Elisabeth Tyvold

Nina Byttingsmyr

Kristoffer Åreskjold

Hans Jordheim

Herman Gjersøe

– Jeg stemte i Sandefjord siden jeg er derifra. Stemte på person, på ordføreren. Han er en fin kar.

– Jeg tar først og fremst miljøet i betraktning når jeg stemmer.

– Jeg er usikker. Jeg har dessverre ikke satt meg inn i det.

– Det viktigste er bevaring av distriktene.

– At kollektivtransporten skal gå hyppigere og bli billigere.

– De viktigste sakene er likestilling og utdanning. Også er jeg i mot privatisering.

– Miljøet. Volda bør bli mye bedre på kildesortering!

– Utbyggingen av E18 gjennom Bærum.

– Skoleutbygging. Spesielt Vikebygda skole trenger å bli fikset. Barnehage er også viktig, men i Volda er dette bra.

– Jeg stemmer ikke. Men det viktigste er vel at alle skal ha det bra.

Hva var den VIKTIGSTE SAKEN for deg ved dette valget?

Øyvind Strøm

Gunnar Strøm

Thomas Aakvik

– Å få shinet opp Volda sentrum, så det blir et bedre og triveligere sted.

– Jeg stemte blankt. Jeg skulle ha forhåndsstemt siden jeg er fra Fræna, men oppdaga på valgdagen at det var for sent.

Anne Jorunn Garmo

Ole Jørgen S. Sørensen

Torgeir Lindblad

– Flerbrukshall var den viktigste saken. Stemte blankt på fylkestingsvalget for der har jeg ikke peiling.

– Nei, det var mest for å få flere unge inn i kommunestyret. Mer aldersvariasjon der.

– Jeg har stemt på kommunevalget, det er vel det viktigste.

– Skolepolitikken. Mest på høyskolenivå, med tanke på å få mer penger til studentene.

Linn Petker

– Jeg stemte bare på det partiet som hadde ganske like meninger som meg.

Live Sveva

– Miljøpolitikk kanskje. Jeg er i alle fall opptatt av det.

Henrik Igesund Høgset

– Bare ideologisk egentlig. Jeg stemmer ikke etter enkeltsaker, men flyktningkrisen har jo påvirket dette valget ideologisk.

Johannes Langlo

– Jeg stemte blankt. Hadde ikke noe forhold til partia i Volda siden jeg er fra Ørsta.

OKTOBER 2015 OKTOBER

Peikestokken_MAI.indd 5 Peikestokken_oktober.indd 5

5 5

28.09.2015 01:56:54 28/09/15 12:19

| NYHEITER |

RETT SKAL VÆRE LETT - DETTE BØR DU VITE SOM LEIETAKER

Tekst: Ingrid Renate Tekst: Oda Valvatne Cogorno

Ording

Illustrasjon: Linn Schjerven

Mugg i veggene, bråk om natten eller vask som lekker? Det er ikke alltid like lett å si ifra til huseier, spesielt når man ikke vet hvilke rettigheter man har. Denne saken kan hjelpe deg med å løse problemet, uten å lage dårlig stemning! Hvert år leter hundrevis av nye studenter etter et sted å bo i Volda. Studentsamskipnadens studentboliger har kun plass til 450 av dem. Dersom man trekker fra de 1700 som mottar full støtte fra Lånekassen, har vi beregnet at omtrent 1250 studenter er avhengig av et privat leiemarked i Volda. En undersøkelse gjort av Forbrukerrådet viser at kun én av syv studenter vet hvilke rettigheter de har som leietakere. Dette synes

kommunikasjonsrådgiver Martin Halsos er bekymringsverdig. Han forklarer at de vanligste spørsmålene de får fra studenter som leier privat, gjelder husleie og depositum. – Et godt tips er å være bevisst på at depositumspengene skal settes på en egen depositumskonto. Hvis de står på huseiers private konto, er det kun en domstol som kan tvinge vedkommende til å ta dem ut etter endt leieforhold. – Lag egen kontrakt Husleietvistutvalget jobber med å løse problemer som oppstår mellom huseiere og leietakere. Tvistløser Ellen Strømodden mener at det viktigste for å unngå misforståelser er å ha en ordentlig kontrakt. – Les nøye gjennom den, gjerne sammen med en forelder. Hvis du bor i studentkollektiv, kan det være lurt å ha en egen kontrakt som bare gjelder for deg, ellers kan du bli ansvarlig for andre som misligholder pliktene sine. – Ved mangel på skriftlig kontrakt gjelder alltid husleieloven, som sier at oppsigelsestiden

er på tre måneder til opphør ved utløpet av en kalendermåned. Ønsker man likevel å flytte ut før tiden, kan man løse det ved å finne en annen person som kan inngå nytt leieforhold med utleieren.

Halsos i Forbrukerrådet understreker at det er viktig å sjekke opp boligen på forhånd, så man ikke får seg en uhyggelig overraskelse når man flytter inn. – Å skrive under på en kontrakt med kort oppsigelsesfrist kan være en god måte å sikre seg på. Da slipper man å være bundet til boligen om den ikke lever opp til forventningene. – Kan leie ut ei “rønne” Tvisteløser Ellen Strømodden forteller at mange konflikter kan komme av uklarheter, eller ved at en av partene ikke har nok kunnskap om hva de har krav på. – Mange tror at man kan klage på enhver mangel, som generell alder og slitasje. I prin-

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 6 Peikestokken_MAI.indd 6

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:56:59

Peike

6:59

“

| NYHEITER | Vi mangler oppvaskmaskin, kjøkkenvifte og lys på badet. Øyvind, 22

“

Første året leide jeg hos en prest. Der bodde jeg sammen med alkoholikere og ulovlige utenlandske arbeidere. Det var min velkomst til Volda. Ole Edvard, 24

“ “ “

Det var polakker som arbeidet på huset om nettene og den ene veggen var bare Glava uten isolasjon. Huseier bodde i Lillehammer. Pål Henning, 21 Huseier sa han hadde kastet sengen min mens jeg var på utveksling. I virkeligheten hadde han solgt den for flere tusen kroner. Jeg fikk ikke ett øre for den. Nina, 22

Vi hørte mus som kravlet i veggene om nettene. Etter vi meldte fra tok det tre uker før

“ “

huseier gjorde noe med problemet. Nicolai, 27

Boligen manglet isolasjon i veggene. Det var dårlig vedlikehold, taket på kjøkkenet holdt på å kollapse på grunn av vannlekkasje. Tiril, 21

Både varmtvannstanken og vaskemaskinen lakk, og huseier fulgte det aldri opp. Benedicte, 23

sippet kan man leie ut en “rønne”, hvis dette var avtalt stand. Hvis leiligheten er i den fatning kontrakten krever, eller noe burde vært oppdaget på en visning, regnes det ikke som en mangel.

Det er ikke bare du som leietaker som kan avslutte leieforholdet. Utleier kan kaste deg ut hvis: ... utleier skal bruke husrommet selv. ... boligen skal bygges om eller rives. ... du som leietaker har brutt leieavtalen.

Strømodden har flere eksempler på hva som kan regnes som mangler i en bolig. – Det mest grunnleggende i boligen må fungere. Boligen må være godkjent for beboelse og ha rømningsveier. Døren må kunne låses og vinduene skal være tette. En mangel kan være at utleier ikke har gjort reparasjoner som han har lovet. Men det skal en del til før noe telles som en mangel som påvirker leieverdien så mye at det kan gi rett til leieavslag.

Huskeregelen er at boligen må være i den standen kontrakten krever. Etter at nøklene er levert, er det for sent å rette opp i feil, som for eksempel dårlig rengjøring. – Da kan det lett oppstå et erstatningskrav som du er pliktig til å betale, sier Ellen Strømodden.

– Om det går lang tid før noe fikses, kan leietaker kompensere for mangelen ved å trekke en sum fra husleien. Det sier Anders Leisner - advokat i Huseiernes landsforbund. Han forklarer at mangler ved boligen, slik som en ødelagt vask, må fikses innen rimelig tid; den tiden det tar å reparere det.

Spikerhull og stiletthælemerker Ifølge Strømodden oppstår flesteparten av problemene etter at leietaker har flyttet ut. – Det gjelder som regel at leien ikke er betalt eller at utleier krever erstatning for skade på boligen, som unormalt mange og store spikerhull i veggen, skraper etter flytting og stiletthælmerker i parketten osv. Leieren blir ikke ansvarlig for vanlig slit og elde, med mindre annet er avtalt i kontrakten.

Visste du at? - Huseier ikke kan låse seg inn i leiligheten når hun vil? Om det må gjøres nødvendige tilsyn, skal leietaker varsles innen rimelig tid i forveien. - At du ikke kan si opp leieavtalen via SMS eller e-post? - At utleier bare kan sette opp husleien én gang i året? Prisen må justeres i takt med markedsleien, det vil si sammenlignet med andre husleier med lignende vilkår. - Du ikke kan leie ut rommet ditt til andre uten samtykke fra utleier?

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 7 Peikestokken_MAI.indd 7

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:57:00

| NYHEITER |

FLUKTA Dei kjem med båtar. Dei kjem med bilar, med bussar og til fots. Frå Eritrea, frå Afghanistan og frå Syria. Flyktningar: Tusenvis av dei.

Tekst: Pål Solheimsnes

Illustrasjon: Maria Henriksen

Syria er inne i det femte året med borgarkrig og på avstand har vi kunne observere utviklinga frå håpefull revolusjon til ei stilleståande konflikt, som har blitt ein sakte død for det syriske folk. Ekko frå fortida Dette har ført til «den europeiske flyktning-

krisa». Kjelda til problemet har sjølvsagt lite med Europa å gjere, men er ein av dei første gongane ein vanleg europear har blitt tvungen til å sjå konflikta i Midt-Austen som noko som angår kvar og ein av oss, ikkje berre politikarane våre. Flyktningstraumen burde ikkje komme som ei overrasking på nokon. Det er fire millionar mennesker på flukt frå Syria akkurat no. Nesten to millionar er i Tyrkia og litt over ein million er i Libanon. Dei bur i telt i leirar, og har kun det aller mest nødvendige. Fleire av dei som i desse dager kjem til Europa

har budd i desse leirane i fleire år. Mange av dei har nok foretrukke å vere i leirane så lenge som moglig, for å vere nær sin heimstad i håp om at om eit år eller to kan det bli fred og dei kan flytte heim. Etter kvart måtte mange gi slipp på håpet og begynne å leite etter eit nytt liv. Det seier seg sjølv at når leirane blir fulle og trange, og nye

“

Noreg har sluppe billig unna flyktningkrisa om ein ser på mange andre land i Europa. gAR

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 8

28/09/15 12:19

| NYHEITER |

TIL VOLDAN bølger med flyktningar strøymer ut av Syria, må folk flytte seg vidare. Dette er enkelt. Det er logisk.

Det vi ser i Europa i dag er eit ekko av dei første skota som vart losna mot demonstrantar i Syria i 2011. Det bør ikkje komme overraskande på nokon.

Ein kronglete vei Dei kom med båtar. Over 300 000 personar har kryssa Middelhavet og kome seg inn i Europa i år. I media har vi sett mange bilde av dei tragiske skjebnane til dei som ikkje klarar ferda, men dei fleste overlever. Det er gambling, men håpet om ei betre framtid har fått mange til å ofre alt dei har for å nå Europa. Dei fleste kjem til Hellas eller Italia, men må vidare. Mange av flyktningane har eit mål om

å kome seg til Tyskland, som har tatt imot over 200 000 flyktningar, og forventar meir enn 800 000 søknader innan slutten av 2015. Nokon flyktningar fortsetter vidare. Sverige er eit populært mål for mange, i år forventar dei 75 000 syriske flyktningar.

Andre prøvar å kome seg til Noreg. 2313 asylsøkarar kom til Noreg i august. I heile fjor kom det litt over 11 000 flyktningar. I år forventar staten at det kjem mellom 14 000 og 16 000. Noreg har sluppe billig unna flyktningkrisa om ein ser på mange andre land i Europa.

Til Volda kom det 40 personar. Deira lange reise er over. Det er her dei skal vere og bygge opp eit nytt liv. Kven er dei? For meg er 40 fortsatt berre eit tal - akkurat som 300 000 og fire millionar. Kva

er deira håp og draumar? Det er lett å gløyme at kvar einaste person av dei fire millionane som måtte forlate Syria er enkeltindivid. Kan dei, no som dei har kome så nært oss her i Volda, bli levande for oss? Kva blir mi og di rolle når dei kjem, til eit aude fjordlandskap som er ulikt noko dei har sett før? Klarar vi å behandle dei som ein av oss, som om dei høyrer heime her? Kan vi, om ikkje så altfor lenge, sjå på dei som landsmenn?

“

Kva blir mi og di rolle når dei kjem, til eit aude fjordlandskap som er ulikt noko dei har sett før?

OKTOBER

Peikestokken_oktober.indd 9

28/09/15 12:19

| NYHEITER | | NYHEITER |

SKAM DERE! Rektor Johann Roppen synes det er skrøpelig at studenter kjører bil til skolen, når de likevel bor helt i nærheten. Nå blir tiltak for å minske bilpresset rundt høgskolen vurdert.

Tekst: Torgeir Knutsen Foto: Elise Strålberg

– Ja, jeg kjørte fra Porse Studentheim til skolen, innrømmer lærerstudent Marte Midbrød. Avstanden er på 500 meter.

Biler slipper ut 50 prosent mer CO2 og avgasser de fem første kilometrene man kjører. Korte bilreiser er en stor klimautfordring, og Volda kommune har vedtatt at de skal senke antall korte turer med en tredjedel innen 2020. Likevel er de kommunale parkeringsplassene rundt Høgskulen stappfulle.

10 10

Miljøsvin – Hvis jeg går, så rekker jeg ikke skolen når vi starter klokka åtte. Jeg får ikke dårlig samvittighet for å kjøre de dagene vi begynner såpass tidlig. Når jeg starter halv ni, da kan jeg gå, påpeker journaliststudent Bjørn Vegar Digre, som bor sju minutters gåavstand fra skolen.

OKTOBER 2015 OKTOBER 2015

Peikestokken_OKTOBER.indd 10 Peikestokken_oktober.indd 10

– Det hender at jeg plukker opp folk på veien, slik at jeg har full bil innen jeg kommer frem til skolen, forteller han med et smil. Samkjøring reduserer utslipp, men etter å ha tenkt seg om konkluderer Digre med at: – Jeg er nok et miljøsvin jeg også.

Nina Marie Witsø kjører fra boligen ved Rokken.

– Jeg bryr meg om miljøet, men når man har mange tunge bøker tar latskapen overhånd. I tillegg er det lite fristende å gå når det regner, forteller hun. CO2-utslipp – Korte turer og kaldstart med biler er spesielt belastende for både klima og lokalmiljø, stadfester Rolf Hagman, forsker ved Transportøkonomisk Institutt (TØI). – Man slipper ut 50 prosent mer CO2 og avgasser de fem første kilometerne man kjører. Det er fordi treveiskatalysatoren i bensinbiler trenger noe tid til å bli så varm at den

begynner å rense avgassene fra uforbrent bensin, presiserer han.

Rektors kontor – Det er forkastelig at studenter kjører fra studentboligene som ligger fem minutter unna, sier rektor Johann Roppen. Selv pleier han som regel å gå.

“

Det er forkastelig at studenter kjører fra studentboligene som ligger fem minutter unna.

– Ja, en gang kjørte jeg til og med akebrett hit til høyskolen, smiler han.

– Det må legges mer til rette for at elever og ansatte skal kunne la bilen stå. Busstilbudet må bedres til skolen, slik at ansatte og studenter som ikke bor innenfor gangavstand kommer seg hit.

28.09.2015 01:36:45 28/09/15 12:19

Peike

36:45

| NYHEITER | | NYHEITER |

Vurderer parkeringsavgift – Det er under vurdering å ta betalt for parkering rundt Høgskulen i Volda, bekrefter driftssjef Leif Strand.

– Men det har ikke blitt prioritert på grunn av andre prosjekter, som blant annet nybygget. Folk kan ikke parkere slik som de gjør nå. Mange parkerer langs gangfelt og sykkelveier, og da blir utrykningskjøretøy hindret i å komme seg frem til høyskolen. Politiet har flere ganger bedt oss om å fjerne biler, vi har vært nær ved å taue bort enkelte, forteller Strand.

Pendlerne Foruten å være skadelig for klima, lokalmiljø og en fare for sikkerheten, er det er problem at studenter og lærere som bor nært skolen, tar opp parkeringsplassene til de som kommer langveisfra. Masterstudent Anders

Nilsen pendler fra Oslo til Volda noen ganger i måneden.

– Jeg opplever det som tidvis vanskelig å finne parkering, særlig dersom man kommer etter klokka ti, påpeker han.

– Aldri mer! Etter valget har Volda nå tre partier i kommunestyret som vil satse mer på klimapolitikk: Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet de Grønne.

– Vi skal blant annet jobbe for bedre sykkel- og gangstier, sier Venstre-politiker Fride Sortehaug til Nærnett. Så gjenstår det å se om studentenes kjørevaner kan legges om. Marte Midbrød lover at hun kommer til å gå mer.

- Det er 50 prosent høyere CO2- og avgassutslipp de fem første kilometerne man kjører. - Hvis en student kjører til skolen hver dag i ett helt skoleår med en lengde på 1 km (2km t/r), tilsvarer det like mye CO2utslipp som 4 flyturer Trondheim – Oslo i året. - Volda kommune har vedtatt å kutte ned korte bilturer med 1/3 innen 2020. - Høgskulen i Volda oppfordrer alle på skolen til å benytte seg av beina eller kollektivtransport.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke skal kjøre til skolen igjen, forsikrer hun.

OKTOBER 2015 OKTOBER

Peikestokken_OKTOBER.indd 11 Peikestokken_oktober.indd 11

11 11 28.09.2015 01:36:51 28/09/15 12:19

| NYHEITER |

5 APPER SOM GJØR STUDENTLIVET ENKLERE Tekst: Kamilla Tellefsen Foto: Amey Knol

Det er krevende å få med seg alt av forelesninger, møter og sosiale hendelser. Vi har funnet frem fem skarpe apper som hjelper oss til å bli mer idiotsikre i en hektisk studiehverdag!

STUDYGUIDE Denne appen tilbyr en komplett pakke med verktøy som strukturerer hverdagen. Du kan sette opp timeplanen din og andre avtaler i en kalender, som varsler deg i forkant. Applikasjonen lar deg ta opp lyd, og bruke kamera til både film og foto, som blir lagret direkte i applikasjonen. Studyguide er også linket til Fronter (merk! Nettleser), som gjør det mulig å lagre dokumenter fra Fronter i et eget dokumentarkiv. Disse dokumentene kan du bruke som notater, og utheve viktige elementer i filen. Glem elevkalenderen, Studyguide er smartere, og du får du plass til den i lomma. RefME I store prosjekter er det helt nødvendig å sette opp kildelister og bibliografi i riktig format. Med RefMe er det bare å knipse et bilde av strekkoden til boken du leser, så laster appen inn informasjon om forfatter og opplag. Husk at en referanseliste viser til kilder du har referert til i oppgaven din, mens bibliografi er kildene du har lest uten å referere til, men som er relevante for temaet. Jobber du med flere prosjekter samtidig, lagres de i separate kildearkiv som er enkle å finne frem til i ettertid. Det er nesten magisk: du slipper å skrive inn kildene, du knipser de inn. iTUNES U Undervisningsavdelingen hos iTunes Store inneholder forelesninger, videoer og andre ressurser som er gratis. Applikasjonen tilbyr undervisning fra toppuniversiteter i hele verden, fra Harvard til NTNU. Her finner du forelesninger, undervisningstips og artikler om alt fra mediefag til matematikk og medisin. Dessverre er applikasjonen bare tilgjengelig for Apple og iphone brukere. Men for en iphone-eier, kan man enkelt synke appen mot icloud, og vipps, så er kursmaterialet tilgjengelig på tvers av enhetene. TIKKIO Rokken, studentenes tredje hjem etter skolen og hybelen. Her er det stadig vekk konserter, og Tikkio lar deg kjøpe billettene direkte på mobilen. Kontakt- og betalingsinformasjon blir lagret, dermed slipper du å kjøpe billetten fysisk, den ligger i applikasjonen som en QR- kode som blir scannet ved inngangen. Denne appen kan også nyttes til konserter utenfor Volda, vi snakker på landsbasis. Med en papirlapp mindre å holde styr på, gjenstår det bare for deg å gå ut og ha det moro! FRONTER Har du opplevd å være den eneste som møtte opp på skolen når det var avspasering? Trasig. Det kan til tider være vanskelig å holde seg i takt med beskjeder og forelesninger som kommer i siste liten. Derfor er Fronter-appen genial! Den minner deg på oppgaver som skal leveres inn og den varsler deg når det kommer inn nye beskjeder fra lærerne. Det kjipe med applikasjonen er at dokumenter ikke kan åpnes her, da må man bruke en nettleser av et slag, eller helt enkelt andre applikasjoner som Studyguide.

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 12

28/09/15 12:19

STRESS NED MED

YOGA

Ryggen bøyes. Hendene når parkettgulvet. Pust inn. Pust ut. For Renata Nagy Vynikalova er yoga er et hjelpemiddel for å takle stormen av arbeidsoppgaver og indre uro. Tekst: Silje Tamara Rojas Foto: Gerd Johanne Røsvassbukt

Vatne Braadland

Renata står på en blå gulvmatte midt i det store treningsrommet på Stamina Volda. Det gule lyset fra taklampene treffer skarpt i ansiktet mens høstkvelden ute blir mørkere og mørkere. Lungene hennes utvider seg i det hun trekker pusten dypt. Lyden av vekter som dunker i bakken og tredemøller som durer kan høres bak den lukkede døren Roe ned – Bare ti minutter før middag kan roe ned strømmen av tanker og du kjenner på hvordan du egentlig har det, forteller Renata Nagy Vynikalova, pilates- og yogainstruktør ved Stamina Volda.

Som student er ofte struktur og tidspress en del av hverdagen og det er lett å forsvinne inn i et evig maraton. Ifølge Vynikalova gir yoga deg et pusterom hvor du får tid til å sortere tanker og følelser. Hun oppdaget den eldgamle metoden for seks år siden og har siden den gang vært frelst. Fjerner nakkesmerter Hendene løftes over hodet, og fotbladet plasseres på innsiden av låret. Hun gynger frem og tilbake som et tre som blafrer i vinden. Hun forteller at for studenter så viser stress seg ofte som smerter i rygg og nakke i en kombinasjon med indre uro. Yoga fokuserer på å forhindre akkurat dette.

– Du jobber med fleksibilitet og pust som forlenger musklene, øker blodsirkulasjonen og du slipper løs anspenthet som merkes som stivhet og smerte i kroppen, forteller hun.

Vynikalova sier at hvis man deltar på en yogatime og setter seg inn i historien, kan det være et veldig effektivt helsetiltak. Hun forteller at det renser kroppen for såkalte ”giftstoffer” som stress medfører, idet hun lar armene skylle over kroppen og puster ut. Selv om vi sitter midt i kaoset av et treningssenter, ser det ut som det blir en indre ro i henne.

Viktig å puste Instruktøren forteller at yoga krever en viss kontinuitet, og at du vil se resultater etter et par uker. Hun legger vekt på at det er en roligere treningsøkt og gir deg tid til å kjenne på hva du gjør med kroppen i motsetning til å hoppe fra maskin til maskin. Hun demonstrerer ved å løpe med armene og viser hvordan halsen og overkroppen spenner seg, og legger til at man på intensive treningstimer bare stresser kroppen ytterligere og produserer endorfiner. – Man tenker ikke på pusten eller kjenner hva kroppen har å fortelle deg. Er du deppa eller stresset vil du også kanskje heller ligge i en seng. I yoga er det ikke nøye hva du gjør, men fokuserer du på pusten vil du roe deg ned, sier Vynikalova

- Smil! Pust og bevegelse settes sammen. Hendene legges sammen, kroppen stabiliserer seg. Magien skapes. Hun forklarer at rolige øvelsen får hjertet til å gå saktere, kroppen slutter å kjempe i mot, og tankene sorterer seg. Renata drar på smilebåndet. Hun forklarer at deltakerne ofte får beskjed om å smile. – Når du smiler vil musklene du bruker sende signaler til hjernen, og gi deg en følelse av glede, sier hun mens hun smiler bredt og jeg gjør automatisk det samme. Noe for alle Renata sier at du kan begynne uansett alder og størrelse og påpeker at man ikke må gi opp, men å prøve det minst 4-5 ganger før du avgjør om dette er noe for deg. I hennes klasser er det ikke noen krav til tidligere erfaring og er balansert for alle nivåer. Hun har fire øvelser hun anbefaler elever å gjøre for å forebygge stress.

– Bruk den tiden du trenger. Under stress vil 10 minutter være greit og videre vil du klare mer. Stå i pose i minst 3-4 minutter og pust dypt inn og ut igjen for hver bevegelse du gjør i øvelsen.

OKTOBER

Peikestokken_oktober.indd 13

28/09/15 12:19

| KULTUR |

KOLLEKTIV I SÆRKLASSE

Plommer, skjegg og blomstertapet. Fellesnevnere som beskriver to av Voldas mange skjulte perler. Vi tok turen til Gallehuset og Kråkeslottet. private markedet? Hvilke skatter skjuler seg egentlig mellom bygningene i Volda? Tekst: Naledi Forbord

Tekst: Ingrid H. Kvamstø Foto: Jens Garrat

Vi har alle hørt om hybel-helvete en møter i de store studentbyene. I Bergen, Trondheim og Oslo er det en kjent sak at det er kniving om kvadratmeterne når sommerferien er på hell og skoleinntaket er klart. Tusenvis av studenter flytter inn i såkalte IKEA-kollektiv, hvor den siste rest av sjel ligger i parketten som for lengst er slipt ned og lakket om.I Volda er boligene i regi av Studentsamskipnaden populære alternativer. På Porse, Heltne, Røysbakken og Myrane bor en stor del av studentmangfoldet i Volda.Likevel kan man spørre seg; hva med det

En villa for seg selv Tre blide gutter møter oss i det de klatrer ned fra plommetreet til nabokonen. – Vi får plukke så mye plommer vi vil, smiler de og hopper over gjerdet. Når vi skuer utover gårdsplassen slår den velkjente utsikten av Voldafjorden mot oss, hvor fergen til Folkestad skal til å klappe til kai. I hagen til huset som på folkemunne brukte å bli kalt “Det gule huset” har guttene både potetåker og potter med persille. I dag går kollektivet under navnet “Gallehuset”. Opprinnelsen til navnet er uvisst og skal ha interne årsaker som guttene ikke vil gå nærmere inn på. Mats Bjørnstad, Sigbjørn Melvær og Jonas Storvand viser oss inn, hvor det til vanlig bor

to gutter til. Tre om du regner med hunden Leo.Huset bærer preg av gjenbruk. Stuebordet er blant annet en gammel krabbeteine, og på veggen henger skipsrester av en båt som for lenge siden skylte i land på Søre Sunnmøre et sted. Det er Mats som viser oss rundt, han sklir naturlig inn i omgivelsene med sitt kraftige skjegg og gode lynne. Han er den eneste av de fem som studerer i Volda. Først to år med Friluftsliv og nå et år med Naturguide.25-åringen setter seg med pipen i munnen og spiller en gammel sjømanns-shanty, mens vi spiser hjemmeplukkede plommer og snakker med husets øvrige beboere, som viser oss inn på kjøkkenet.

Flytter ikke med det første Guttekollektivet, som består av gode kamerater, setter seg godt til rette med hver sin kopp kaffe. De tilbringer mye tid i rommet som

OKTOBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 14 14 Peikestokken_oktober.indd

28.09.2015 01:57:09 28/09/15 12:19

Peikes

7:09

| KULTUR | beskrives som husets sentrum, og det skjønner vi godt. Rommet bærer preg av syttitallets spreke farger og mønstre og er som tatt ut av en Bo Hermansson-film. Sigbjørn og Jonas er for lengst ferdig med studiene, men trives godt med å bo i kollektiv. De forteller ivrig om hvordan det er å bo i et stort hus, og hvor lett det var å finne seg bopel i Volda. Ikke minst er stedet svært attraktivt for dem, ettersom Sunnmørsalpene har en helt spesiell plass i hjertene deres. – Både hus og beliggenhet er helt ypperlig, vi kunne aldri tenkt oss å bo et annet sted for øyeblikket, forteller Mats. Fabel-aktig Jakob Hildrum, Torgeir Lindblad og Øystein Lode ønsker oss velkommen i hagen utenfor huset som i Volda er kjent som Kråkeslottet. Hagen, med både syriner og piletrær, samt et plommetre fullt av modne plommer, er selv i Volda en sjelden luksus.Kråkeslottet er kanskje et av husene i Volda som er mest kjent blant

studentene,både på grunn av dets nærhet til campus, men også for deres utrolige gjestfrihet. – På 17. mai var det nok 100 stykker innom her. Det var en folkefest uten like, ler Jakob. De tre MID-guttene forteller om det låste rommet på loftet som i seg selv er en gåte, og at de i fjor fant et skrivebord fullt av gamle bøker.

“

Man kan faktisk kjenne vinden suse, selv om vinduene er lukket.

Vi spør om de mye omtalte ryktene er sanne. Bor det virkelig en ukjent mann i kjelleren? Guttene smiler og ser på hverandre, det vil ingen av dem kommentere.

tergangen som florer av små blomster, må være enhver hipster på Grünerløkkas våte drøm. Nostalgien har likevel sin pris. Huset er gammelt og mangler isolasjon, noe guttene merker på vinteren. – Man kan faktisk kjenne vinden suse, selv om vinduene er lukket. Noen ganger har jeg våknet av at gardinene blafrer, sier Torgeir. Ellers trives de godt. – Det var ikke vanskelig å få huset heller. Jakob kom først, og da de andre som bodde her var ferdig med studiene, spurte han om vi ville flytte inn, sier Øystein. Når vi avslutningsvis spør om hvorfor huset blir kalt Kråkeslottet, svarer de at det jo nettopp er det det er. Et kråkeslott.

Iskalde netter Vi beveger oss inn i huset, som fortsatt er slik bestemoren til utleier engang innredet det. Nostalgien er til å ta å føle på, og det sjarmerende kjøkkenet i 60-tallsstil og tapetet i yt-

1 2

1-3: GALLEHUSET: Det tre friluftsentusiastene tar livet med ro ved kjøkkenbordet, i godstolen og ved naboens plommetre.

4: KRÅKESLOTTET: Jakob, Øystein og Torgeir trives godt i Kråkeslottet, tross de iskalde nettene.

Peikestokken_MAI.indd 15 15 Peikestokken_oktober.indd

OKTOBER 2015 OKTOBER

28.09.2015 02:05:10 28/09/15 12:19

KULTUR || || KULTUR

FRA FJØSET TIL ROCKEFELLER

Sondre Justads første publikum var kyrne i fjøset hjemme i Lofoten. Nå er musikeren endelig klar for å slippe debutalbumet sitt, og ser frem til å holde sin egen konsert på Rockefeller i Oslo.

16 16

OKTOBER 2015 OKTOBER 2015

Peikestokken_OKTOBER.indd 16 Peikestokken_oktober.indd 16

28.09.2015 01:36:56 28/09/15 12:19

Peikes

36:56

| KULTUR |

– Det føles nærmere meg, forteller Justad.

Tekst: Michelle Kleve- Foto: Aistė Bam land

Det siste året har popartisten Sondre Justad hatt mange spillejobber; han har både vært på turné med Marit Larsen, spilt på Stavernfestivalen, Vinjerock, Trænafestivalen og VGlista, hatt konsert på toppen av Festvågtinden, i tillegg til å ha vært på flere turnéer fra januar og frem til nå. Parallelt med dette har Justad jobbet med debutalbumet sitt, som slippes nå i høst.

Sang for kyrne Sondre Justad vokste opp på en bondegård i Lofoten. – Der sang jeg for kyrne i fjøset, og det var kyrne som var mitt første publikum, forteller artisten og smiler.

Justad har skrevet sanger så lenge han kan huske, men forteller at den første ordentlige låten ble laget da han var mellom åtte og ni år gammel. Da han var yngre, skar han også torsketunger i Lofoten, og pengene han tjente på dette gikk til innspilling av sanger i studio.

Føles naturlig 24-åringen har gitt ut singlene «Nu har du mæ», som ble sluppet i 2014, og «Det e over», «Tilbake» og «Riv i hjertet», som har kommet ut i løpet av dette året. Sistnevnte låt ble sluppet 18. september, og er enda en smakebit fra det kommende albumet. – «Riv i hjertet» er en låt som handler om å leve livet fullt og helt, og ikke begrense seg, eller kun leve på overflaten. Man skal kjenne at det river i hjertet, forklarer Justad.

Artisten skriver også låter på nordnorsk, og han sier at det er dette som føles mest naturlig for ham.

Han tror at andre artister som også synger på norsk, og på dialekt, har det på samme måte. Det føles mer ekte. – Det handler også om å henvende seg til et norsk publikum, og da blir det rart å ikke skrive på norsk.

Drøyt publikum Sondre har hatt mange konserter, men han klarer å trekke frem én ting som har vært den artigste, eller drøyeste, konsertopplevelsen han har hatt. Da han hadde konsert i Harstad, var det ikke gjerder foran scenen, og Justad forteller at han liker å stå helt på kanten av scenen når han synger.

– Jentene på første rad sto og befølte meg, tok på meg, og jeg måtte smekke de bort med hendene, sier Justad og flirer. Han hopper opp av sofaen og ler samtidig som han later som at han river jentehendene bort fra buksebena som om de skulle vært innpåslitne maur. Debutalbumet Låtene til Justad handler både om kjærlighet, personlige historier og hans egne synspunkter.

– Det starter ofte med et notat på iPhonen, sier han og smiler. Den siste tiden har Sondre Justad brukt mye tid i studio sammen med Thomas Eriksen, som har produsert debutalbumet. Justad forteller at det har vært en veldig fin prosess, både med skriving av låter, innspilling i studio og samarbeidet med produsenten. Han er spesielt glad for å ha reist rundt i flere byer, som Oslo og Stockholm, for å jobbe med albumet, i tillegg til å få jobbe med folk fra hjemstedet sitt.

Han forteller at han ser veldig frem til å slippe debutalbumet sitt, men at han ikke vil røpe så mye. – Jeg gleder meg veldig, og er veldig spent på hvordan det kommer til å bli, sier Justad.

– Hvis du kunne valgt én artist eller ett band å samarbeide med, hvem ville du valgt? – Kanskje noe innen hiphop. Det hadde vært fett, sier Justad etter litt tenking.

Slik det er akkurat nå, tenker han egentlig mest på samarbeid med produsenter, fremfor samarbeid med andre musikere. Det er flere produsenter han drømmer om å jobbe med, og nevner den svenske produsenten Christian Walz, som blant annet har jobbet med Veronica Maggio. Justad smiler og sier at det hadde vært kult om han hadde vært med å produsere det neste albumet. En drøm som går i oppfyllelse 23. oktober starter releaseturnéen i sammenheng med debutalbumet. Da har selvsagt Sondre Justad med seg bandet sitt, bestående av Kjetil Bjelvin på gitar, Sjur Husom Vonen på gitar, Lars Haug Nilsen på trommer og Runar Nybø på bass. Han forteller at det er én ting han gleder seg spesielt til – nemlig å spille på Rockefeller i Oslo. Selv om han har spilt der før, har han ikke hatt sin helt egne konsert der, noe han har drømt om lenge. Han forteller at han gleder seg veldig, men at har han noen bekymringer.

– Tenk om det ikke kommer noen folk, eller tenk om det er dårlig lyd, sier Sondre og ler litt. – Men det blir en stor dag, smiler han.

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 17 Peikestokken_OKTOBER.indd 17

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:37:01

|| KULTUR KULTUR ||

KULTURMØTE I BLÅBÆRLYNGEN Midt mellom Sunnmørsalpene samles en gruppe mennesker som på tvers av etnisitet og kultur ønsker å bli kjent, og gå på jakt etter høstens blå gull i skogen.

Tekst: Øyunn Wold

Tekst: Thea Skyvulstad Foto: Martine Evebø

– Så gøy at så mange har møtt opp! Tarjei Engset Ofstad, ansvarlig for dagens blåbærtur, ser seg fornøyd rundt på de omtrent 35 oppmøtte ved fotballstadionet i Volda. Det er tirsdag, solen henger fortsatt høyt på himmelen, og Re-act har sin første tirsdagstur etter sommerferien. Hver tredje uke arrangerer de turer i nærområdet, hvor kulturmøte er i hovedfokus. Denne tirsdagen er det en blanding av flyktninger, utvekslingsstudenter og frivillige som er med på tur. Vil senke terskelen Re-act har som mål å oppnå kulturforståelse og ha vellykkede kulturmøter mellom flyktninger og nordmenn. Ungdomsorganisasjonen har lokallag i Trondheim, Bergen, Oslo og Volda. I Volda er det økende interesse for å bli med som frivillig, og på høstens informasjonsmøte var det nærmere 50 oppmøtte.

– Vi ønsker å skape et sosialt møterom, hvor man kan bli kjent, og lære om hverandres kultur, sier aktivitetsleder Maria Røvik Dysli. Hun forteller med stort engasjement om Re-acts arbeid for flyktninger i lokalmiljøet. Svømmetrening for kvinner, leksehjelp for barn og eksotiske matkvelder er noen av de andre populære aktivitetene de arrangerer. – Som ny i Norge er det ikke så lett å få kontakt med folk, og med turer som denne ønsker vi å senke terskelen for å bli med og samtidig sørge for en naturlig integrering, forteller Maria. Det summer av stemmer langs grusveien, og latteren henger løst. Maria kjenner mange av de oppmøtte, og det er stadig fler som kommer bort for å prate.

18 18

– Praktisk øving i å prate norsk er en positiv bieffekt av aktivitetene organisasjonen arrangerer, legger hun til. Gjensidig læring Turfølget har kommet et godt stykke på vei rundt Rotevatnet og har så smått begynt å speide etter blåbær. Det ser imidlertid dårlig ut, mange sultne turgåere har vært her allerede. Basel Ghajar kommer opprinnelig fra Syria og har vært aktiv i Re-act nesten helt siden han kom til Norge for ett år siden. Samtalen med Basel foregår stort sett på norsk, og han spør gjerne når det er ord han er usikker på og vil lære.

derfor håper jeg det blir anledning til flere slike arrangementer, forteller Basel. Aktivitetsleder Maria savner imidlertid mer deltagelse fra nordmenn, nettopp fordi et av målene til Re-act er å blekne stereotypier som finnes, for så vel norsk som annen kultur.

– Det handler like mye om å lære selv, som å lære bort. Vi ønsker å endre synet som mange har på folk som kommer fra andre land, gjennom å bli bedre kjent med hverandre, forteller hun, og legger vekt på at turene er åpne for alle som har lyst til å være med.

– Jeg blir alltid med på alt, jeg, sier Basel og ler. Hytteturer til Stryn, fjellturer og langrenn har han fått prøvd seg på.

Bare blåbær Solen har forsvunnet bak tretoppene og det merkes på temperaturen, men bærplukkerne ligger fortsatt ubrukt i sekken.

Norsk mat har han også fått prøve ut, både fiskegrateng og brunost falt i smak. Han trives i den norske kulturen, og syns stort sett nordmenn er imøtekommende og hyggelige. Tempoet på turfølget har steget et par hakk, men alle henger godt med, og taktfaste skritt høres i grusen.

Og etter noen minutter er skråningen full av blåbærlyng og ivrige plukkere. Noen kopper er allerede halvfulle. Bærplukker er et nytt redskap for flere, og det trengs noe instruksjon. Men læringskurven er bratt og nå er det flere tunger som er blå.

– Det var litt vanskelig første gangen, men etter et par ganger gikk det lettere, fortsetter han.

Basel har ikke bare lært gjennom Re-act, men også fått mulighet til å vise frem deler av den syriske kulturen. Han har invitert til middag på asylmottaket, og servert tradisjonell mat etterfulgt av det meget populære terningspillet i Midtøsten, «Tawla». Dette er et spill som minner mye om Backgammon, med en arabisk tvist. Både maten og spillet ble tatt godt i mot av gjestene, og mat fra Syria øker også i popularitet her i Norge, slik som falafel.

– Vi prøver opp her, sier Tarjei og peker oppover mot en mindre grusvei under Rotsethornet.

– Blåbær smaker veldig godt, men det er litt kjedelig at det går så mye fortere å spise dem enn å plukke dem, sier Basel.

Oppe i lyngen kan vi se fulle kopper og poser med blåbær, og smilene er mange. Basel bestemmer seg for at blåbærene er verdt en innsats likevel, og forsvinner opp i skråningen sammen med resten av følget.

– Jeg vil gjerne vise frem mer fra min kultur,

OKTOBER OKTOBER2015 2015

Peikestokken_oktober.indd 18 Peikestokken_OKTOBER.indd 18

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:37:05

Peike

:37:05

| KULTUR |

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_OKTOBER.indd 19 19

19 19

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:37:16

| KULTUR |

VOLDASYNDROMET

Illustrason: Håkon Brandal

Løvinner jakter i flokk, og vi sitter der, som anspente gaseller på gressletta, og venter i håp om at de snart vil sette klørne i oss.

Tekst: Bastian Lunde Hvimtyr

Tekst: Simen Skogvoll

Klokken er 22.00 en lørdag på en ubestemt adresse i Volda. Vorspielet er godt i gang, og vi sitter to gutter, omringet av flere medlemmer av det motsatte kjønn. Kjønnsfordelingen i Volda er nemlig skjevere enn Jan Thomas på stylter, og har gitt liv til en teori om noe som kalles Voldasyndromet.

Voldasyndromet vil i bunn og grunn si at fordi det er så få gutter i forhold til jenter, setter jentene lista lavere enn limbostanga når Frodo Lommelun inviterer til tiki-party. Mennesker er svært tilpasningsdyktige, og jentene innordner seg det mindre attraktive kjøttmarkedet, slik at den menneskelige rase kan fortsette å formere seg. Eller i hvert fall fortsette med øvingen. Det er så enkelt å få med jentene på Netflix and chill i Volda, at du ikke engang trenger å logge på gjestebrukeren til broren til kompisen din.

For det å dra hjem fra byen alene etter en fuktig lørdagskveld, er et nederlag få har lyst til å erkjenne. Det er mulig å få seg en gratis pølse på Betel, men de som foretrekker litt mer blodsirkulasjon i wienerne man setter tenna i, velger nok en annen vei til personlig frelse.

Du ser deg rundt på Rokken, det er mørkt, varmt og fuktig. Med så mange jenter på ett sted, er det ikke rart kommunen har måttet gå til innkjøp av 30 nye «Fare, glatt gulv!»skilt. I mylderet av jenter som sklir rundt i lokalet står han. Han du etter nøye omtanke kategoriserte som en firer første skoledag. I dag ser han egentlig veldig kjekk ut, og de få andre guttene på dansegulvet er ikke noe bedre. Er han egentlig kanskje så mye som en syver i riktig lys? Du har lovet deg selv å aldri gå for noe under 6.3, så det må bare stemme. En gutt du vanligvis ikke ville tatt i med ildtang, ser nå merkverdig lekker ut. Han kunne ikke vært kjekkere om han nettopp hadde reddet et dusin valper fra en kennel i brann, gråtende, og innsmurt i sjokolade, den som inneholder 70% kakao. Så du vet at han er føl-

som, og tenker på helsa. I dag får en firer bare duge, det er ikke bra, men det er bra nok.

Det er som å ta en tur på Kiwi uten å egentlig vite hva du vil ha til middag. Du vandrer hvileløst rundt. Tråler butikkens inventar til du finner noe som er i det minste halvveis fristende. Du kan dra hjem, spise knekkebrød med salami og gråte deg selv i søvn. Noe du vanligvis gjør, eller du kan kjøre på med en halvgrei biff som går ut på dato i morgen, og si at fylla har skylda.

“

Kjønnsfordelingen i Volda er nemlig skjevere enn JanThomas på stylter. Jenter med syndromet sitter der kanskje i panikk, hamrer på F5-knappen på Widerøe sine nettsider. På jakt etter en ungdomsbillett hjem til sine gamle og kjente jaktmarker, i et hjørne av Norge hvor det finnes flere gaseller enn ryper. Noen jenter blir kanskje så lei av den stadige nedgraderingen av selvrespekten de hadde ved skolestart, at de bytter beite og tar fingra fatt.

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 20

28/09/15 12:19

Peike

| KULTUR | VORSPIELSPALTEN Tekst: Sunniva Agnete Trøen Foto: Dagfinn Graneng

ANIMERT

KAFFESLABBERAS

Studentene her i bygda er kjent for å arrangere mesterskap i promille store deler av året, men mange av oss er lite komfortable med å gå utenfor vår egen omgangskrets. Jeg har derfor tatt på meg den harde oppgaven med å sjekke ut hvordan forskjellige studier og grupper egentlig har det på vorspiel. Da jeg begynte å skrive denne spalten hadde jeg egentlig bare ett mål for øye, og etter flere måneder med etterforskning har endelig drømmen gått i oppfyllelse. Jeg har nemlig vært på fest med animasjonsstudentene. Som du kanskje har lagt merke til, er jo dette egentlig en vorspielspalte, men dette var en sjanse jeg ikke kunne la gå i fra meg. På grunn av dobbeltbooking har jeg allerede tømt en vinflaske på radiovorspiel idet min ”designated driver” plukker meg opp. Jeg er mildt sagt i godt humør, noe som egentlig bare kan være en fordel med tanke på at jeg skal på fest med en gjeng totalt ukjente mennesker. Idet jeg ankommer festen er jeg en time for sent ute, og huset er allerede fullt av feststemte studenter. Den allerede fortærte vinflaska begynner å gi effekt og jeg kjenner jeg er passe nervøs for hva kvelden kan by på. Heldigvis møter jeg to veldig hyggelige jenter i gangen, og hvis alt går rett vest kan jeg henge meg på dem resten av kvelden. Vi går videre inn mot stua, som er innredet i alle voldingers favorittmateriale, nemlig furu. Jeg føler meg hjemme allerede, selv om jeg må innrømme at jeg er litt skuffet. Jeg har alltid trodd at animasjonsstudenter bodde på små hybler tapetsert i Animeplakater og med Marvel-figurer i bokhylla, men denne stua minner meg egentlig mer

om bestemødre og kaffeslabberas. Heldigvis står gjestene i sterk kontrast til omgivelsene, med festlige hårfarger og glassene fylt til randen med voksenbrus. Det ser altså ut til å bli en meget bra kveld.

fullføre min bachelor i design. Det er helt klart at dette er noen hardtarbeidende studenter, og det er ikke rart de bruker så mye tid i den beryktede kjelleren i Strømbygget.

Etter å ha tatt fatt på kveldens andre vinflaske, kommer jeg overraskende lett i kontakt med de andre festdeltakerne, og jeg prøver så godt jeg kan å briljere med min animasjonskunnskap. Og med det mener jeg egentlig de mangfoldige timene jeg har sittet med Disney Channel på skjermen. Avanserte ord og uttrykk blir spyttet ut fra alle kanter og jeg nikker forståelig for å prøve og komme unna med min uerfarenhet. Ingen ser særlig overbevist ut.

Hittil har det gått ganske så rolig for seg, men etter å ha returnert til stua blir stemningen tatt til nye høyder. Whams ”Wake me up before you go-go” strømmer ut av anlegget og det tar kort tid før allsangen begynner. Et par av festens mannlige deltakere finner et passende dansegulv oppå den massive peisen, og med synkrone dansetrinn og fantastisk vokalprestasjon høster de rikelig med applaus fra resten av gjengen.

Alle ryktene jeg har hørt om den typiske animasjonsstudenten blir ganske raskt avkreftet ettersom kvelden går. Om jeg ikke hadde visst bedre, hadde jeg nok ikke trodd det var en animasjonsfest jeg var på. Men det varer ikke lenge. Plutselig begynner nemlig et par gjester å sette seg ned med tegnesaker og tegneblokk. Jeg blir fortalt at dette er veldig vanlig. Det er umulig å ikke bli fascinert av dette, og jeg må selvfølgelig sjekke det ut. I et hjørne sitter det ei jente med tegneboka full av figurer, dyr og utenomjordiske vesener. Selv om det i følge henne selv ”bare er et par skisser”, blir jeg mektig imponert og begynner å revurdere mine planer om å

Selv om jeg blir fortalt at det er i de sene nattetimer festene virkelig tar av, har jeg likevel et håp om at jeg skal rekke kveldens konsert på Rokken og får med meg ikke mindre enn en animasjonsstudent ut i regnværet. I det vi ankommer er bandet på vei ut i bussen, og jeg angrer allerede på at vi dro. Regnet fosser ned og veien tilbake er dessverre alt for tung for en lat student som meg. En vakker dag håper jeg å få bli med på fest igjen.

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_OKTOBER.indd 21 21

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:37:20

| KULTUR | ANMELDELSER BEIRUT – «NO NO NO» Tekst: Elias Bakken Johansen

PLATEANMELDELSE

Så er de her igjen, den velorkestrerte sekstetten fra New Mexico. Beirut, som med sine mange instrumenter, drapert i østeuropeiske impulser, har preparert sitt eget lille musikalske spor helt siden de platedebuterte forsommeren 2006. «No No No» er tammere og mindre kompleks enn Beirut bør være. Bandet har alltid balansert mellom det fengendeog det saktegående. Forskjellen fra tidligere utgivelser er at de rolige låtene nå er mer søvndyssende enn underfundige. As Needed og At Once tilskrives begge glemmeboka, og August Holland er også rimelig anonym til Beirut å være. Det er mindre variasjon, lekenhet og tempo. Tendensen man kunne spore ved forrige utgivelse, «The Ripe Tide» fra 2011, er her videreført. Den eskapistiske folkrocken, selve navet i det som har karakterisert Beirut siden starten, der solfylte New Mexico byttes ut med støvete østblokkgater, er ikke lenger like markant. Det balkanske preget, med blåserne som fremste markør, er dysset enda litt mer ned. Plata har også sine musikalske lyspunkter. Hør bare på det snertnesynth-taktskiftet midt i Fener, strykerbaserte So Allowed, like fin som kirsebærtrærne som pryder platecoveret, eller Perth, som med sin instrumenttyngde viser hvilket vidt spekter bandet evner å spille på. Tittelsporet viser drypp av gammel storhet, og bekrefter på så måte manglene ved en del av låtene. La blåserne skinne, Zach, la blåserne skinne! «No No No»blir bedre for hver gjennomlytting, men den klarer likevel ikke å måle seg med amerikanernes tidligere materiale. Tja, tja, tja.

KILL ME THREE TIMES (2014)

FILMANMELDELSE

Tekst: Line Lindheim Tøresby

Kill me three times er en action-thriller med Simon Pegg i rollen som leiemorderen Charlie Wolfe. Pegg, som er best kjent for sine roller innen komedie, er også den som står for de humoristiske innslagene her, men da av den mørke sorten. Historien starter i det Wolfe leies inn for et oppdrag. Han rigger seg til for en standard jobb, men det viser seg å bli mer innviklet enn først antatt. Leiemorderen er nemlig ikke den eneste med offeret i sikte(t). Alle karakterene vikles mer og mer inn i et nett av konspirasjoner og koblinger seg imellom dess lenger ut i filmen man kommer. Historien formidles fra tre ulike synpunkt, med uventede vendinger for hvert av dem. Der er absolutt elementer jeg liker ved filmen, og den fungerer greit som lett underholdning, men jeg synes likevel ikke den lever opp til sitt potensiale. Jeg liker den australske settingen, det mørke universet og de skjulte hensiktene, men det skjer i en sånn skala at det blir for mye av det gode. Kill me three times blir muligens én kill for mye. Med andre ord; dette ble en overkill.

RAZIKA- GENSER

KLESANMELDELSE

Tekst: Kamilla Tellefsen

Hvis du ikke er en stolt eier av dette plagget, kjenner du sikkert noen som er. Som en del av bergensbandet Razika sin merchandise, har RAZIKA- genseren blitt en favoritt blant de som er fans og de som ikke tilhører jentebandets fanskare. Genseren har blitt et svært populært plagg, og dukker opp på overkroppen til flere og flere. Det myke fleece- stoffet på innsiden av genseren er utrolig behagelig og gir deg en god opplevelse. Genserens rette linjer og nøytrale tekst på fremsiden, skaper et enkelt inntrykk som gjør at plagget passer utrolig bra til en røff skatelook, eller bare helt enkelt til jeans. Plagget kommer også i forskjellige fargekombinasjoner. Men i jakten på å skape noe originalt, har jentebandet bommet. Det er ikke lenger et nytt, spennende og originalt plagg. Genseren kan føye seg inn i rekken av plagg fra motehus hvor hovedintensjonen var «less is more». Designet er uoriginalt, man har på sett og vis sett noe liknende før. Dessuten kan man stille seg spørsmålet om det Razika egentlig driver med blir gjemt og glemt i all denne merchandisingen?

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_MAI.indd 22 22

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:57:19

57:19

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

! Nyheit

Mange bekkar små blir til ein Playstation 4 Start mikrosparing i mobilbanken >

OKTOBER2015 OKTOBER

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_MAI.indd2323

23 23

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:57:27

INTERNATIONAL || || INTERNATIONAL COLUMN

Text and illustration: Abbey Syme

A LUTHER NORSE ABROAD IN VOLDA Finding a Norse in Volda is a given, but you may not expect to find one in a small city situated in the Midwest. I am from Luther College in Decorah, Iowa, where our mascot is – you guessed it – a Norse. We are the Luther Norse and that’s not the most Norwegian thing about Luther or Decorah.

Coming to Volda, I was prepared for an experience unlike my college at home, but upon arrival I found many things comfortingly similar. Volda hosts a population of approximately 8,800 and Decorah holds a similar 8,089 according to the United States Census Bureau.

We are home to both a hiking trail and a local brewery named after Pulpit Rock

In fact, there are 1,018,000 NorwegianAmericans living in Minnesota and Iowa

As you can imagine, I brought many expectations to Volda from my small college town that is steeped in Norwegian heritage.

However it’s not the numbers alone that makes Volda feel so familiar. Decorah is a town committed to passing on the traditions of their Norwegian ancestors. Vesterheim is the local museum and it’s the

(Preikestolen). Our apartment buildings have adopted the names of Norwegian cities like Oslo, Trondheim and Lillehammer. I’ll be living in Bergen the three next semesters!

24 24

alone. That’s about 26% of the two states’ total population. With populations like these it’s no wonder that Decorah has strong ties to its Norwegian heritage.

largest museum in the country dedicated to one ethnic group. In addition to the museum itself, Vesterheim offers folk art classes on woodcarving, textile arts, rosemaling – Norwegian decorative painting - and more. A special time to visit Vesterheim is during Nordic Fest, an annual three-day celebration of Norwegian and Scandinavian culture. I went to Nordic Fest for the first time this summer, which I will recall for you in the next issue. Until next time, Sail Norse!

MAI 2015 MAI 2015

Peikestokken_OKTOBER.indd 24 Peikestokken_oktober.indd 24

28.09.2015 01:37:21 28/09/15 12:19

Peikest

37:21

|| INTERNATIONAL INTERNATIONAL ||

NORWAY THROUGH SPANISH EYES

As a traveler, do you find yourself creating great expectations of the country you are about to visit? This is the case for Spanish students travelling to Norway. But do these expectations hold to be true? Or are they proven to be false?

Text: Carmen Sedeño Illustration: Silje Sandbrekkene

When Spanish students know that their Erasmus destination is Norway, the first thing they do is buy an abundance of sweaters, scarves and gloves. – I brought my suitcase full of coats, because it’s Norway and it’s supposed to be snowing all day! explains Xénia Puig.

Tall and blonde – Like every Erasmus student, the next thing we are worried about is how our Norwegian classmates and roommates are going to be.

– Physically, for us they should definitely all be blonde, have blue eyes and be taller than us, says Cristina Lláo. Regarding their personality, it is commonly said in the southern countries that people from the north are colder, shyer and more introverted, Antonio García states.

– I thought that interacting with Norwegians and becoming a part of their group would be really difficult, adds Cristina. Furthermore, because of the stereotypes cre-

ated by movies and series, we expected them all to be perfectionists who are extremely organized, punctual and respectful. With these kind of qualities in mind, it was impossible to think that Norwegians had time to party and have fun! It is also said that they are the kings and the queens of sports, especially winter sports. Some legends even say that Norwegians are born with skis on their feet!

Expectations VS. Reality Once we arrived in Norway, we soon realized that we don’t need to wear fifteen coats every time we go out. In fact, there are even times when the sun shines and it is actually hot. Xénia explains that she was surprised because in her first month here she was able to wear short-sleeved shirts and take a bath in the lake, something that she had never imagined even in her sweetest dreams! In regards to their physical aspect, – It is true that most Norwegians are blonde, tall and blue-eyed, says Cristina. However, there are also some exceptions as some Norwegians are even more tanned than the Spanish! Concerning their personality, it is a fact that Norwegians are more shy and introverted.

– In general, we have to take the initiative if we want to have a conversation with a Norwegian or enter a new group, reveals Antonio. Nonetheless, once you have initiated contact with them – they are really friendly, open minded and they do their best to help you in any way they are able to, claims Xénia.

Moreover, the stereotype comes true when we talk about respect: they are extremely respectful in any kind of situation. However, it is not true that they all are organized perfectionists and it is definitely not true that they don’t party:

– They organize huge parties with a lot of alcohol, exclaims Cristina.

It is also false that they are all good at sports, even though the ones who are good, are truly good. Although some stereotypes were fulfilled and resembled reality, others were completely false. The conclusion we can draw from this is that Norway is like any other country. Even though we try to generalize it, there will always be something or someone who will break some of the rules.

MAI 2015 MAI 2015

Peikestokken_OKTOBER.indd 25 Peikestokken_oktober.indd 25

25 25

28.09.2015 01:37:25 28/09/15 12:19

ANNONSE KULTUR | | ||INTERNATIONAL |

NORWAYWOOD

The film industry is known for helping to create stereotypes and prejudgement. Is this also the case for Norway? How is it depicted and are these depictions true?

Text: Karolien van Schil Illustration: Jørgen Fallet Mosand

If you ask a Belgian where they want to go on vacation, it’s unlikely that you’ll hear Norway. We prefer warm summers with sunny beaches. The biggest problem is that many students don’t know what Norway has to offer and we have a lot of prejudices.

Norwegian TV A couple of weeks ago, I saw a Norwegian series called Acquitted. It tells the story of Aksel Borgen, who was convicted for the murder of his girlfriend. Aksel is acquitted – hence the title – due to the lack of evidence and he flees to China. After twenty years he returns to Norway to save his village from bankruptcy. However, his past haunts him as some villagers still don’t trust him. Aksel has to prove his innocence once more. I must admit, although I didn’t see the whole series, it did give me a certain impression of Norway. I expected that only small towns would exist between the mountains, just like the town in Acquitted. Volda is exactly like it, but obviously not every village in Norway fits this image. I also noticed a very strange sport in the series: roller skiing. I thought it was really funny. I didn’t believe that it would be a popular sport, until I actually saw it with my own eyes: people skiing on wheels across

26 26

the roads. It’s amazing! I don’t think I will ever try it though. Us Belgians are definitely not used to hills or steep roads.

Trollhunter Let me start by saying that if you haven’t already seen Trollhunter, you should really watch it. It involves a group of students from Volda who are following a trollhunter. Besides the fact that it is an entertaining story, it also provides the viewer with some expectations about Volda. The movie begins at Høgskulen i Volda, a place you should all know well by now. A group of students investigate a bear attack. I love animals and I was looking forward to seeing the wildlife in Norway. After watching this movie, I wanted to see some bears. Unfortunately, there aren’t a lot of bears in Norway. The few that are in Norway can be found in sparsely populated areas on the border with Sweden. I was really disappointed when I discovered this. I guess it wasn’t only the trolls that were fake in this movie!

But what about American TV? Last week, I noticed that they talk about Norway in an episode of Bones. They discover the skeleton of an American boy in Norway. A doctor mentions that Norway has a very low crime rate, with an annual murder rate of 0.7, meaning that there is less than one murder per year. I don’t know if this is accurate and at first I thought they were exaggerating. Crime in Norway is probably the same as in Belgium, right? That’s what I thought. But

now, I do notice some differences between my country and Norway. Security I have studied in Brussels – our capital – for the last two years and there’s a lot of crime. So at almost every corner of every street, you are bound to run into some police officers. Some of them are even heavily armed! So far, I haven’t seen any in Volda. Usually I don’t take notice, but thinking back I can’t remember seeing any in Oslo either. No police officers in the capital? Hell would break loose in Belgium! I can only conclude that Bones must be right. Norway has a very low crime rate and that’s why seeing one is rare. Or maybe Norway just doesn’t need any police officers since it’s not the criminals we should be afraid of...it’s the trolls!

So, Norway is represented pretty well in most of the movies or series I have seen. I had some expectations and most of them were correct. I still have hopes for Trollhunter to be slightly true. What would be more awesome than catching sight of a bear and troll?

OKTOBER2015 2015 OKTOBER

Peikestokken_oktober.indd 26 Peikestokken_MAI.indd 26

28/09/15 28.09.2015 02:02:2312:19

Peik

:23

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL SPORT || | INTERNATIONAL | |KULTUR

THE FEAR OF MISSING OUT Do you always say yes to invitations, have three kinds of social media running at once on your laptop and generally find yourself always logged on? You could be suffering from FoMO (Fear of Missing Out) syndrome.

Text: Amey Knol

Illustration: Jørgen Fallet Mosand

I have to admit it. Sometimes I stay with my friends longer than I really want to, simply because I don’t want something exciting to happen when I’m not there. I watch movies I don’t want to see, just so I don’t miss out on the conversations happening in between. And if I’m at home, I spend hours checking social media feeds to see if I’m not missing out on a spur of the moment social gathering. You could say that I’m suffering from FoMO. Psychologists describe FoMO as a type of anxiety, a sort of anticipatory regret. It’s brought on by being aware of so many alternatives; by seeing the other things you could be doing, having, or being. Offline vs. Online FoMO is not a new phenomenon, it has been around since the good old times. It has a resemblance to the saying «the grass is always greener on the other side». However, experts say that the syndrome has been aggravated

by the internet. Being connected is no longer restricted to being at home, it’s something we are able to do 24/7. Platforms for social comparisons – such as Facebook or Twitter – make it easy for people to see what they aren’t achieving, doing or having. This has significant, negative effects because an awareness of the alternatives can cause dissatisfaction towards their own current situation. People are starting to compare their own life to the life that someone else portrays on social media, which isn’t a good representation of who they really are or what they really do. Let’s be honest, we all portray ourselves to have better lives on social media than we really do. It’s normal. But the moment people start comparing offline lives to online ones is when the FoMO starts to take over. It can quickly begin to affect every area of your life; from ordering a dish at a restaurant and regretting your order to seeing pictures of someone’s newborn and thinking –I wish I was having a baby

interest, excitement and pleasure. It motivates us to develop ourselves to the fullest and to reach goals that lead to a feeling of satisfaction and strength. I can certainly vouch for that. There have been many occasions where I’ve grudgingly gone to social events because I didn’t want to be the only one who hadn’t, only to find I had a wonderful time. You can either use FoMO to overwhelm you with anxiety and tension, or you can let it motivate you to be stronger, faster, better. If you are plagued by the fear of missing out, here is my advice. Try to live in the moment, enjoy what you’re doing right now rather than looking at someone else’s life and wishing you were them. Stop making social comparisons, nobody has a perfect life. Look at the positives in life, stop to think about what you’ve achieved and you might just realise that the grass was greener on your side all along.

It’s Not All Bad Although the term ‘syndrome’ has an unpleasant connotation, FoMO can actually be a good thing. It drives us to lead richer lives filled with

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 27 Peikestokken_MAI.indd 27

27 27

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:57:39

| SPORT KULTUR| | INTERNATIONAL |

CONFESSIONS OF A HIKING-ROOKIE – How I Survived My First Mountain

A few days before I left for Volda, I bought my very first pair of hiking shoes. Good idea, I soon learned. Only two days after arriving in Norway, I went hiking for the first time in my life. Let me start by introducing myself. My name is Nadine, I’m 22 years old and I’m an Erasmus student from Text: Nadine Claes Belgium. There are also no mountains in this small country. Well, there are a few, but they’re in the south-east and they are not at all comparable to the ones in Norway. Rotsethornet When I heard that there was an organized trip to Rotsethornet, I thought to myself: I didn’t buy these shoes for nothing, let’s do this!

Not knowing what the mountain was like or how the climbing was going to be, I was really looking forward to it. I’m quite an adventurous person and my physical condition is not that bad. It’s just that the only experience I have with mountains is looking at them. I’m not used to walking up and down, even after walking on some parts of the road, my breathing becomes heavy.

On Wednesday, around 4 o’clock, the big moment arrived. My first time walking up a mountain. I thought it was going to be a nice walk on a normal road. Boy, was I wrong! The beginning was nice, but after a while the road

was gone. There were just these small paths with rocks you had to climb on. All of a sudden things became very steep and I got a bit scared. The only thing that helped me, were my hiking shoes. I only had one half-litre bottle of water and two cookies. When I reached the top, I was out of food and water. I thought there would be an easier way back. There was. One small detail: it would take two hours longer than the I-think-I’m-going-to-die-way. Since I was extremely thirsty and hungry (and would have done anything for a cookie or some sugar), I chose to take the difficult way back. When I got down and was finally in my room again, I enjoyed my Fanta as much as I never could imagine.

Trolltunga Although my first hiking experience wasn’t the best experience ever, I still liked it. I’m proud of myself that I made it to the top and back without breaking any of my bones. I just wasn’t prepared for this. Now that I had done it one time, I wanted to do it again. A few weeks later I took an attempt to do the Trolltungahike. I didn’t know if I could do it, but I really wanted to try and test my limits. I can proudly say that I also made it to the top and got back safely. I was better prepared this time, especially food wise. I must confess that when going down, I don’t think I’ve ever experienced so much pain in my legs and especially in my knees. But it was worth it.

TAK

til Sigu

Charl

og Vo

Judokl

The most important thing I’ve learned from this experience is that when you’re well prepared, you can do anything. Make sure that you have enough food and water (maybe some soda) with you and wear the right clothes and shoes. If you go at your own pace, you can enjoy everything about the hike. The nature is beautiful. Enjoy!

28 28

OKTOBER OKTOBER 2015 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_MAI.indd 28 28

Illustration: Kristian Tiller Torsvik

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:57:48

Peike

57:48

KAST OG FALL I GRENDEHUSET

Hvite drakter, fargede belter, luftige kast og harde fall. En trening med Volda Judoklubb etterlot meg med store blåmerker, og et mulig overtak i neste gatekamp. Mitt forhold til kampsport er ganske tynt. Jeg har spilt noen runder UFC på Xbox, sett noen MMA-kamper på Youtube og lekeslåss med kompiser. Jeg var derfor forberedt på å ligge sprellende som en reke, med håndflata dunkende desperat i matta, under store deler av treningen. Jeg hadde likevel ikke tenkt til å gi meg uten kamp.

TAKK

til Sigurd, Charles

og Volda

Judoklubb

På toppen av bakken i Volda, inn en liten stikkvei, ligger det et gammelt grendehus hvor judoklubben holder til. Om jeg ikke hadde kjent på bygdefølelsen tidligere, så kom den i hvert fall fram nå. Helt foran i salen var det en teaterscene og på veggen hang det et maleri av en mann som så viktig ut. Selv om det var gjennomtrekk i rommet kunne man kjenne lukten av gammelt trehus. Det eneste som brøt med den gamle stilen var gulvet som var dekket av matter i sprakende farger. Med meg hadde jeg Sigurd, som i motsetning til meg har holdt på med judo i flere år. Sigurd og jeg hilste på den eneste mannen i rommet med svart

belte; en meget blid og imøtekommende fyr som het Charles. Charles startet opp Volda Judoklubb i 1982, så erfaringen var det ingenting å si på. Ellers bestod gruppen av gutter og menn i forskjellige aldre og størrelser, ikledd hvite drakter med belter i ulike farger. Sigurd, jeg, og en annen nykommer hadde verken drakt eller belte, men vi fikk være med likevel. Jeg paret opp med Sigurd og begynte på første øvelse. Man skulle først få partneren på ryggen, for å derifra slenge motstanderen i bakken. Etter noen demonstrasjoner fra Sigurd prøvde jeg meg. Jeg anstrengte meg, løftet han opp og kjente jeg fikk jævlig vondt i skulderen. Utførelsen var elendig. Det gikk heldigvis bedre etter hvert, da jeg skjønte at teknikk var viktigere enn styrke. Etter en stund med terping stilte alle seg opp i en stor firkant. En av de flinkere karene tok en runde og kastet alle i bakken. Han tok tak i trøyen min, dro vekten ned mot det ene benet mitt som han deretter vippet opp i lufta med sitt eget ben. Derfra trengte han bare å gi et lite dytt, slippe taket og jeg smalt i bakken uten at jeg rakk å tenkte på hvordan jeg skulle falle.

jeg brukte fem forsøk på å mestre første «motstander». Etter en halv evighet, og med veldig snill motstand, kom jeg meg igjennom. Å bli kastet i bakken gang på gang var heller ikke noen «tur i parken». Mattene føltes mer ut som baderomsfliser enn tjukkasen fra gymmen. Treningen ble avsluttet med uttøying, samt et rituale der vi satt oss på knærne med strak rygg og brystet fram, før vi bøyde oss ned til matta med hendene og hodet. Med dette takket vi Charles for treningen, og viste disiplin og respekt overfor sporten. Da vi var ferdige hadde jeg vært gjennom grep, kast, fall, kveling og bakkekamp. Jeg hadde trodd at jeg skulle få juling av Sigurd og de andre i gruppa, men det var til slutt mattene som hadde gitt meg mest bank. Noen mester ble jeg ikke, men at jeg er litt bedre forberedt neste gang jeg tryner på isen eller om jeg skulle havne i bråk på byen skal jeg ikke se bort ifra.

Alle skulle prøve seg på runden, og jeg var tredjemann ut. Fra før hadde jeg fått det til omtrent to og en halv gang, så

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_OKTOBER.indd 29 29

28/09/15 12:19 28.09.2015 02:09:32

| SPORT |

ØL, FOTBALL OG ROKKEN’ROLL Helga er endeleg komen. Ventetida er over. Storkampane står på rekkje og rad. På Rokken Fotballpub møter du fotballinteresserte som jublar i kor, og strør salt i såra.

Tekst: Ole Kristian Tekst: Tarjei Engeset Svalheim

Ofstad

Foto: Martine Evebø

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 30

28/09/15 12:19

| SPORT | Lerretet er rulla ned i den svarte storsalen. På fremste rad, tett opp mot den store lysande skjermen, sit Kamilla Tellefsen (19) som held med Manchester United. Ho er ei av berre fire jenter i lokalet. – Første gong eg var her var det mange som såg litt rart på meg, seier ho og påpeikar at fleire jenter er fotballinteresserte. Kamilla oppfordrar til at fleire jenter tek turen på fotballpub i helgene.

Mykje står på spel Hans Andreas Solbakken (24) sit spent i lokalet og viser oss Liverpool-tatoveringa si på armen som seier «You’ll never walk alone». Han fortel at han hadde ein periode der han stengde seg inne på rommet i sinne om det gjekk dårleg med laget. No er han over den epoken, og glad for å vere i stand til å sjå fotball saman med andre. Begge kjem for å nyte god kampstemning, og dele opp- og nedturar gjennom kampen saman

med andre supporterar – på bekostning av kvarandre. Det nærmar seg start. Kamilla og Hans ser på denne kampen som særs viktig. Berre Manchester United har fleire registrerte fans enn Liverpool i Noreg. Ingen tør å spå resultatet mellom storlaga Manchester United og Liverpool.

er det kanskje fem personer her.

Hans seier seg einig og meiner det er nesten som å vere på stadion. Han forstår ikkje at ikkje fleire vitjar Rokken for å sjå kamp.

– Kjempekok, vi får ikkje med oss like mykje av kampane som til vanleg, men det er kjekt å vere på jobb når ting skjer, fortel Kjeldstad.

– Når laget ditt skårer er det herleg å dele den gleda med andre, seier Kamilla.

– Det må vere ekstremt stusseleg om laget ditt taper og du sitter aleine heime og trøysteét, legg Kamilla til.

Einaste fotballpuben Femti tilskodarar er vi, og det er meir enn dagleg leiar Victor Kjeldstad på Rokken fotballpub torde håpe på. Han fortel at dei slit med å selje inn ein fotballpub-kultur i Volda. Dette til trass for at Rokken, i følgje Victor, er det einaste tilbodet i Volda og Ørsta. – Nokon storlag, til dømes Chelsea eller Manchester City, må vi jo vise. Men på dei kampane

“

Når laget ditt skårer er det herleg å dele gleda.

Victor sett pris på dei få som nyttar tilbodet fast.

–  Tilbodet er ope for alle. Vi føler eit samfunnsansvar, seier han stolt. På Noreg sine landskampar var det sånn som Victor vil ha det:

Høg temperatur Plutseleg klappast og ropast det, kampen er i gong. – Kom igjen då, bjeffar Hans.

50 tilskodarar er på plass, og fordelinga mellom fansen er jamn. Liverpool opnar vaklande; Hans sleng ut ord som ikkje egnar seg på trykk. Til pause står det 0 – 0, etter ein sjansefattig omgang. Uniteds keeper De Gea har ennå ikkje vore borti ballen. Hans er mutt. Kamilla er ikkje i ekstase ho heller.

Andre omgang blir annleis. Manchester United tar fullstendig kontroll over kampen. Kamilla får høve til å juble høgt heile tre gonger.  Liverpool-spissen Christian Benteke skårer ei brassespark-perle, men reduseringa blir berre eit trøstemål. – Sørgjeleg, er Hans sin oppsummering av kampen.

Når dommaren bles av kampen kan ein sjå dei tapande supporterane henge med hovudet, medan resten sleppe ut sine letta gledesbrøl. «Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg».

OKTOBER

Peikestokken_oktober.indd 31

28/09/15 12:19

| SPORT |

DUELL MELLOM FOTBALL OG FRITID

Det kreves mye innsats fra kaptein og assisterende trener for Voldas damelag i fotball. Gina Brøste Rundtom (30) ofrer alt for hjemmelaget.

Tekst: Annette Tangnes Tekst: Tonje Hareland.

Foto: Lise Musum Stangvik

Lek og alvor: For 23 år siden begynte Gina Brøste Rundtom (30) å spille fotball. Interessen er like sterk i dag.

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 32

28/09/15 12:19

| SPORT | Det er drøye 20 minutter til treningen starter, og Gina gjør seg klar til kveldens treningsøkt. Hun tar på seg et par slitte fotballsko, fester leggskinnene og strekker strømpene oppover leggen. Den kjølige høstbrisen feier over Volda stadion. Tre ganger i uken trener hun sammen med jentene på Volda Damelag. Iveren er størst når hun får sjansen til å kapre tre poeng. – Jeg bruker fort åtte-ni timer på fotball i uken. Samtidig krever det litt ekstra tid av meg som trener og kaptein til planlegging og etterarbeid.

Ikke bare seier og opprykk Gina tar med fotballen inn på banen. Hun glimter til med noen triks før hun fortsetter å fortelle. Hun startet å spille fotball som syvåring, og allerede i 2006 debuterte hun på damelaget. Da skulle hun være student i Volda og ville fortsette med sin lidenskap på fritiden. I 2008/2009-sesongen ble hun kaptein og er nå assistenttrener for tredje sesong på rad. Men det å være trener og spiller på det samme lag er ikke alltid like lett.

– Jeg merker det spesielt når jeg skal plukke ut laget til en fotballkamp, da syns jeg det er ubehagelig å bestemme at noen ikke skal få være med, mens jeg som er trener alltid er med, siden jeg er kaptein. Til tross for mange timer med hardt arbeid bak det å være assistenttrener, spiller og kaptein på laget, er hun ikke lei.

– Det som motiverer meg til å fortsette er at selv om man begynner å dra litt på årene, så

“

Man kan alltid lære noe nytt

kan man fortsatt bli bedre. Det vil alltid være noe nytt å lære, smiler Gina. Da Gina gikk på lærerstudiet og spilte fotball på fritiden, var det ikke lett å prioritere å spille i rom, holde linjen og rykke i boksen. Flere fritidsaktiviteter ble utelukket, deriblant onsdagskviss på Rokken og kino med venner. I tillegg til å gi opp sosiale vennekvelder, blir samboeren prioritert bort når hun legger alle krefter på trening og kamper for damelaget. – Det blir fort slike type ting du må ofre, men det er absolutt verdt det!

“

Det blir fort slike type ting du må ofre, men det er absolutt verdt det!

Studentkvote på laget Da Gina startet å spille for damelaget, bestod hele startelleveren av studenter. Året etter var alle ferdige med studiene og flyttet vekk fra bygda. Kun Gina og et par til ble igjen. Etter dette ble det innført regler om at det ikke kan være mer enn en viss prosent studenter på laget - for å unngå at en slik situasjon inntrer igjen. I denne sesongen er det derimot mange elever fra videregående som spiller på damelaget. Fordelingen mellom veteraner, studenter og yngre spillere er jevnere nå. Selv med mange spillere som har skolearbeid på kveldstid, er de fleste flinke til å stille opp på trening. – Det er mange som tenker : « Nå skal jeg lese i så mange timer, så skal jeg ta en pause og spille fotball». Jeg tror det er en del som synes det er godt å ha et slikt avbrekk.

i god tid om de rekker å delta på treningene. Heldigvis mangler det sjeldent spillere i tentamen- og eksamensperioder. Det er Gina glad for. Vipper mellom divisjonene På Sunnmøre er det ikke like mye fokus på damelagene som herrelagene. Gina syns ikke det er noe rart, ettersom at flere av herrelagene troner høyt på tabellen.

– Det er jo naturlig at de får mer oppmerksomhet. De er såpass flinke, at de fortjener å få litt igjen for det. Selv syns jeg at nivået på damelaget er bra, men det kan være varierende. Slik som det er nå, så er vi litt for gode for tredjedivisjonen, men ikke gode nok til andredivisjon. Men vi har veldig mange dyktige spillere, så potensialet er der. Gina og de andre trenerne vet ikke hvor mange som spiller på damelaget. Med stor pågang i høst er de nå så mange at de har mistet tellingen.

De er i hvert fall nok spillere til å kunne opprettholde et elleverlag, samt et syverlag. Treningen starter om kun få minutter, og resten av laget småjogger ut på banen. Det er god stemning blant spillerne, og latteren sitter løst. Gina veiver farvel, og springer bort til de andre jentene for kveldens økt.

Lidenskap: Gina Brøste Rundtom går ikke lei av all treningen, for det går alltid an å bli bedre, mener hun.

Gina er fornøyd med at folk er flinke til å varsle

Kvinnefotball: Med mange dyktige spillere har Volda damelag potensiale for å rykke opp til andredivisjon.

OKTOBER

Peikestokken_oktober.indd 33

28/09/15 12:19

TURSPALTEN

Tekst og foto: Dagfinn Graneng

|| SPORT SPORT ||

FØRSTE GANG UNDER ÅPEN HIMMEL – Det er kanskje det mest fantastiske jeg noen gang har opplevd, roper Titi i ren begeistring. Oslojenta har kun ligget i sovepose tre ganger tidligere, og dette er første gangen hun sover under åpen himmel. Vi ligger helt nede ved vannkanten. Det eneste vi hører er knitring fra glovarm ved, flammer som slår gjennom lufta, og fisk som spretter i ny og ne. Selv om det nesten er vindstille, er det godt å kjenne at bålet varmer opp den kjølige fjellufta.

er det veldig greit å ha muligheten til å velge noe såpass nærme.

Perfekt utevær Værmeldingene var entydige, og tok ikke feil: Godværet ligger over store deler av Norge, og har gjort det ei stund. Varslene fra ulike værtjenester er entydige. Natta kommer til å by på stjerneklar himmel, og i tillegg er det nordlys i vente.

Den lave sola har lagt seg ned i disen, og skyggene fra fjellene i horisonten tegner streker over himmelen.

Vi er en gjeng på tre som vil utnytte dette. Fordi det har blitt småsent på ettermiddagen, prøver vi å komme i gang så fort som mulig. Elise, et ivrig turmenneske, har kjøpt med seg en stor porsjon pinnebrøddeig, kanel, og en pose sukker. Dermed er kveldens bålkos i boks. De enkle turene Turen går opp til Dinglavatnet, i nærheten av Melshornet. Med hverken bil eller sykkel

34 34

– Det trenger ikke å være så vanskelig som folk tror. Man må ikke gå opp på de høyeste fjelltoppene og de lengste turene. Det handler om å bruke naturen der man er!

Gruslagt Karl Johan – Dette er jo som å gå Karl Johan! Der kunne jeg gått opp og ned 140 ganger på en dag! Vi går opp en halvbratt grusvei, og Titi har skaffet seg et par meter. Det er lett å bli smittet av den positive energien som fargelegger jenta. Når vi nærmer oss tregrensa tar vi en pause og sanker ved. Elise og jeg knekker av smågrener og plukker never fra en gammel bjørkestamme, mens Titi står og kommenterer fra avstand.

Dansende fargespill Plutselig lyser himmelen opp. Nordlyset danser over oss, og speiler seg i vannoverflata sammen med stjernene. Det føles nesten litt utenomjordisk, måten det grønne fargespillet buer seg over stjernehimmelen. Like fort som det kom, forsvinner nordlyset også. Det eneste som er igjen er et tynt teppe med en svak, gulgrønn glød, trukket godt over stjernehimmelen. – Det er jo bokstavelig talt en himmelseng! Karlsvogna, Orions belte, Lillebjørn. Hadde vi kunnet mye om stjernetegn, kunne vi snakket om det hele natta. Når vi etter hvert kryper ned i soveposene, er det bare glør igjen på bålet. Det eneste lyset vi ser er Melkeveien, millioner av stjerner som ligger som et belte over oss. Bålrøyken svir lett i øynene, og vi lukker dem og lar søvnen krype inn.

– Jeg gleder meg så sykt mye!

OKTOBER OKTOBER2015 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_OKTOBER.indd3434

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:37:34

Peike

37:34

| SPORT | | SMÅGODT SEXSPALTEN

Tekst: Oda Ording Foto: Nicolay Woldsdal

TUNGE TAK

Under mine seks måneder i Brussel kom jeg i snakk med en finsk jente som hadde et ganske enkelt prinsipp når det gjaldt oralsex. Hvis en gutt ikke ville gå ned på henne, nektet hun å gå ned på ham. Det fikk meg til å reflektere over hvor lite kravstore norske jenter er til sammenligning. For noe må vi ha gjort feil, når gutter i dag kan finne på å be om en blowjob, uten å vurdere å gi noe tilbake. Spørsmålet jeg stiller det motsatte kjønn er altså: Hva er det som har gjort dere så arbeidsskadet at dere holder pusten og lukker øynene hver gang dere må bevege ansiktet deres sør for navleregionen vår. Som når fireåringen hysterisk tar sin første dukkert i barnebassenget på Gran Canaria. Jeg vil begynne med å avkrefte et par myter. Det er ikke kvantefysikk dere skal utføre der nede. Som regel skal det ikke mer til enn å gi tungen din litt sirkeltrening, holde spyttkjertlene gående og huske på at klitoris

trenger ekstra oppmerksomhet. (Stønning og rykninger pleier å være en bekreftelse på at du gjør noe riktig.) Det er heller ikke sånn at alle jenter er født med kronisk fiskelukt mellom beina. En god venn av meg er flink til å påpeke at det er to ting i verden som lukter reke. Det er reke. Og så er det scampi. Jeg vil imidlertid påpeke at kjønnsorgan ikke alltid er en utenomjordisk kulinarisk opplevelse, og at du kommer til å få deg et slag i trynet hvis du forventer at alt smaksløkene dine rører ved skal smake som indrefilet.

perfekt første stup fra tiern uten å ha kjent stupebrettet under føttene før.

Men ansvaret for gjensidig oralsex ligger ikke utelukkende hos den som skal utføre det. Jenter er i det hele tatt dårlige til å gi grønt lys og full tilgang på sitt aller helligste. Når du ikke engang tør å ta i vaginaen din med ildtang, er det ikke særlig rart at ingen andre vil det heller. Som gutt må man som regel være forberedt på at sexpartneren er like usikker på hva som befinner seg der nede som du er. Og la oss se på fakta. Det finnes ikke så mange mennesker som gjør et

Å sende tungen på et dypdykk i ukjent farvann er ikke så skremmende som det kanskje skulle virke, men trolig et nødvendig steg for likestilling mellom lakenene. Så neste gang du har med en jente hjem foreslår jeg at du tar deg litt vann over hodet.

Det er faktisk like greit å erkjenne det med en gang: Du har et pulserende kjønnsorgan mellom beina. Den har noen rynker og skavanker. Den lukter heller ikke eau de parfum, og på en dårlig dag ser den ut som innsiden av en soltørket tomat. Men den har sine behov. Dess snarere du klarer å slappe av og verdsette vaginaen din, dess snarere klarer fremtidige sexpartnere å gjøre det samme.

OKTOBER OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd Peikestokken_MAI.indd 35 35

28/09/15 12:19 28.09.2015 01:57:54

| SPORT |

OKTOBER 2015

Peikestokken_oktober.indd 36

28/09/15 12:19