Issuu

EIKESTOKKEN NOVEMBER 2016

STUDENTAVISA I VOLDA

BYGDEROMANTIKK KNIPS, SPÃ˜R, PUBLISER!

SURF DEG GJENNOM EKSAMENSSTRESSET

EIGHT PLACES IN NOVEMBER 2016 THREE DAYS

HVERDAGSPAPARAZZIER

Er du klar over at du nesten daglig bryter loven? I denne utgaven kan du lese om at det ikke er lov å publisere bilder av andre på sosiale medier, uten å spørre først. Det er ingen ny lov, men den blir stadig mer aktuell i vår digitale mediehverdag. Med få tastetrykk deler vi bilder av oss selv og andre. Hvor ofte spør du egentlig vennene dine om du kan legge ut bilde av dem på sosiale medier før

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Natalie Kristiansen peikestokkenmail@gmail. com Nettredaktør Marius Sørgjerd Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Kristine Brandsdal Barane Vilde Aurora Drevland Klyve, Eilin Spolén Juva, Tarjei Engeset Ofstad, Julie Hjermstad, Marita Solheim, Andreas Søvik Helgeberg, Frida Ravna Rømo, Marlene Huse

NOVEMBER 2016

du gjør det? Et raskt sveip gjennom mine egne bilder på Instagram, viser i alle fall flere bilder av vennene mine. De færreste har jeg spurt om tillatelse først. Nå tar jeg det nesten for gitt at de synes det er greit. Men hva hvis det egentlig ikke er greit? Dersom jeg blir tagget i et bilde jeg ikke liker på Facebook, skjuler jeg det heller fra tidslinjen min enn å spørre personen som la det ut om å slette det. Det at man legger ut bilder av vennene sine, er ikke det egentlige problemet, spør du meg. De kan jo faktisk si ifra at det ikke er greit. Problemet er heller de som tar bilde av folk de ikke kjenner fordi de er «rare», gjør noe teit eller har på seg annerledes klær, og legger det ut på Snapchat eller andre steder. De legger gjerne til

en morsom kommentar. Tar vi utgangspunkt i at man de mer enn 20-30 personer på lista si, vil det si at det er offentlig. Altså, jeg ville i alle fall ikke likt å bli tatt bilde av i skjul, uansett hvor teit jeg så ut. Hva skal man gjøre da? Først og fremst bør man slutte å ta bilder av ukjente folk og legge det ut for å være morsom. I tillegg oppfordrer jeg til å kvinne og manne oss opp, og si ifra dersom vi blir tagget i bilder vi egentlig ikke er komfortable med å ha i liggende på det store internettet.

Renø, Ingvild Reed, Marte Helen Skarshaug, Veronica Turnage.

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Katrine Nordeide Kuiper

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Sunniva Agnete Trøen

Ane Mørk, Siri Husby Fiskum, Gunhild Kjeilen Kallevig, Simon Z. Nessler, Brede Bleiklie Thomassen, Erling Rognhaugen, Ole Christian Nymoen, Svend A. Aspaas.

Mariell Midtbø Bøyum, Julie Hjermstad, Pie C. Skagsoset Norseng, Christina Andersen, Hilde Tunge, Ragnhild Telise Kristoffersen, Naledi Forbord, Ingrid Hjellbakk Kvamstø, Ingvild Reed, Marte Helen Skarshaug, Lea Sofie Westad, Julie Hjermstad, Helene Solheim International Internasjonal redaktør: Kishore Satwal Mareike Westmeyer, Sarra Labidi, Cécile Joulia, Suzie-Ann Bakker,Lucy Jenkins, Emilia Cilento, Daniel Peridguero Rodríguez.

Foto Fotoredaktør: Mats Hjelmeland Eline Korsnes Sundal, Veronica Turnage, Jonas Been Henriksen, Denis Merten, Karianne Løvlie Tuvmarken, Tomas Liberg Foshaugen, Helene Solheim, Martine Barkved Næss, Sunniva Tønsberg Gaski, Hanna Hauan, Ine Thorgersen, Silje-Lisette Tennøy Illustratørar Jørgen Fallet Mosand, Denis C. Merten,

Christina Wilke, Lucy Jenkins, Karina Søby Eidukaitis, Martine Evebø, Marte Pettersen Layout Layoutansvarleg: Martine Vassbotn Evebø Mariell Midtbø Bøyum, Karen Sofie Engesund, Karianne Løvlie Tuvmarken, Karina Søby Eidukaitis, Hanna Trømbo Grimstad Korrektur Korrekturansvarleg: Even Ørjasæter Dagleg leiar Pernilla Forsman Forsidefoto Helene Solheim Baksideillustrasjon Denis C. Merten

NYHETER

utsikter for 4 Gode digital eksamen

5 6 8

I-landstortur med håndskrevet eksamen Knips, spør, publiser Det kan bli dyrere å studere – Barnas beste er viktigst

12 befolkningen

– Integrering er opp til

kjent med: Flittig 14 Bli eldsjel

KULTUR

INTERNATIONAL

27 Good food on a budget 28 Inspired by nature 30 Eight places in three days SPORT

på 32 Høsteventyret Vestlandet

16 Månedens Surf deg gjennom Det er bare blåbær å 33 eksamensstresset 18 være middelmådig 36 En uforglemmelig tur En komikveld for 19 ferskinger SIST, MEN IKKE MINST

24 22 20

Mer enn bare tull og fanteri Kleinorama

23 Bagasjebrettfeminisme

videre: Sosionom 38 Veien og barnevernspedagog

Rimm-a-ding39 Sexspalte: ding

24 Fantastisk i forhold vi må bli bedre 26 Hjelp, mennesker!

NOVEMBER 2016

Illustrasjon: Marte Pettersen

Gode utsikter for digital eksamen

Eksamenskoordinator og studenter ønsker at digital eksamen skal innføres for alle på Høgskulen i Volda, men blant annet kvaliteten på maskinene til studentene gjør at det tar tid.

Tekst: Frida Ravna Rømo

Etter mange år med skriftlig eksamen på papir, ser det nå ut til at veien mot digitalisering av alle eksamener ikke er langt unna. I 2013 startet Høgskulen i Volda opp et prosjekt, som gikk ut på å digitalisere flest mulig eksamener. Siden oppstarten har det skjedd mange forbedringer når det kommer til digitalisering. Målet om at alle skal ha digital eksamen har alltid vært klart, og nå til jul er det enda flere som får prøve ut eksamen på datamaskin. – Vi har hatt som prosjekt å få organisasjonen til å gjennomføre et større antall digitale eksamener med store studentgrupper. Studentene tar med egen bærbar datamaskin, sier eksamenskoordinator ved Høgskulen i Volda, Hilde Kristin Elvestad.

Digital eksamen for første gang Tredjeklasse på planlegging og administrasjon er en av klassene som skal ha digital eksamen nå til jul. June Naustdal og Lenora Regine Skrede Gjelde gleder seg til eksamen på pc, istedenfor eksamen på papir som de har hatt tidligere. – Det er noe helt annet å skrive på en datam-

NOVEMBER 2016

“

askin, som man er vant til, i forhold til å skrive for hånd, sier Naustdal. Begge har hørt om flere som har hatt digital eksamen tidligere, og som mener det er fantastisk.

Å skrive for hånd gjør det også lettere å gi opp.

Bedre karakterer De to studentene synes det er rart at vi i 2016 fortsatt har eksamen med penn og papir. Det mener de er noe å tenke over. – Vi ble jo introdusert for datamaskiner allerede på grunnskolen. På videregående brukte vi datamaskin på eksamen, så det var rart å komme hit å skulle ha eksamen for hånd igjen, sier de. En konsekvens av håndskrevet eksamen mener de er at man blir fortere sliten. I tillegg er det vanskeligere å holde strukturen i oppgaven. – Å skrive for hånd gjør det også lettere å gi opp. Mange blir slitne og orker ikke å gå tilbake for å rette eller endre ting i teksten. Det er jo noe som går utover karakteren til den enkelte, mener Naustdal og Gjelde.

Krever mye arbeid Selv om de to studentene klart ser for seg at det er flest fordeler med å ha eksamen på pc, påpeker eksamenskoordinatoren at det byr

på noen utfordringer. Man må være sikre på at kvaliteten på den nye formen for eksamen er god nok. – Det krever mye jobbing av de ansatte i studieadministrasjonen og hos IT-kontoret, forteller Elvestad. Kvaliteten på studentene sine egne bærbare datamaskiner er også en utfordring. Det kan være en risiko for at man mister arbeidet sitt. Per i dag har høyskolen ordnet med backupmaskiner for omtrent ti prosent av studentene som tar digital eksamen på en dag. Dette er dersom noen skulle oppdage på eksamensdagen at det er noe med den private som ikke fungerer som det skal.

Hele tiden nye forbedringer Eksamensplanen for våren 2017 er nå i planleggingsfasen. – Vi i studieadministrasjonen og på ITkontoret er klare til å gjennomføre større og flere digitale eksamener. Her er det bare for fagmiljøene å melde inn eksamener til gjennomføring digitalt, sier eksamenskoordinator. Frem mot 2017 vil administrasjonen fokusere på å forbedre seg på ulike områder, og gjøre det digitale tilbudet så bra som mulig. – Vi har innarbeidet et godt team og gode rutiner som vi ønsker å videreføre. På forbedringssiden ønsker både vi og studentene flere digitale eksamener, sier hun.

/KOMMENTAR/

| NYHEITER |

I-landstortur med håndskrevet eksamen

Når skrev du sist noe for hånd? Da tenker jeg ikke på en liten handlelapp, eller en huskeliste. Jeg tenker på en Tekst: Eilin Spolén tekst på flere sider. For min Juva del var det for omtrent seks måneder siden, i en gymsal, med rundt 100 av mine medstudenter rundt meg.

Det å skrive en eksamen for hånd med penn og papir, er egentlig ganske absurd. Mange av oss har ikke skrevet flere sider for hånd siden vi gikk på ungdomsskolen, ja, til og med kanskje barneskolen. I dag skriver vi jo alt på et tastatur, men et par ganger i året må vi altså finne frem pennen og varme opp håndleddet, for å skrive en tekst som avgjør hvorvidt vi får fortsette med utdannelsen vår eller ikke. Det er flere som mener at det å skrive eksamen for hånd, ødelegger mulighetene studentene har for å få så gode resultater som mulig. Vi

skriver saktere og vi får ikke endret oppbyggingen av verken setninger eller oppgaven, uten å kaste arkene og starte på nytt. Det gjør at eksamensoppgaver som er skrevet for hånd, ofte er mer rotete og vanskeligere å følge. Det blir også vanskeligere for sensor, når vi skriver for hånd. Flere av oss har som nevnt tidligere ikke rørt en penn på flere måneder, kanskje til og med år, når vi setter oss ned for å skrive eksamen. Håndskriften har ikke akkurat fått oppfølging, og det har ikke muskulaturen i hånden og håndleddet heller. Høgskulen i Volda har i flere år jobbet for at vi studenter skal få skrive eksamen på et tastatur. I fjor var det flere studenter enn noen gang som gjorde dette, og målet til høyskolen er at fra og med i år skal alle få lov til å ta eksamen

på data, så langt det praktisk lar seg gjøre da, selvfølgelig. Da jeg tok eksamen i vår var det som sagt for hånd. Vi ble sluset inn i idrettsbygget hvor det var plassert ut et par hundre pulter og stoler. Da klokken slo ni startet eksamen og vi hev oss over papiret. Etter et par timer lignet rommet mer på en gymsal igjen. Det var tøying og bøying av håndledd, skuldre og rygg over alt, og det ble det bare mer og mer av jo mer klokken ble. Samme kveld skulle det feires at eksamen var ferdig og at sommerferien hadde startet. Det var så vidt vi kunne heve ølflasken og vinglasset med håndleddet. Dagen etter var det enda verre, selv om det kanskje ikke kan legges kun på den skriftlige eksamenen. Men nå skal altså denne torturen stoppes. Vi kan ikke lenger legge skylden for de dårlige eksamensresultatene på pennen og papiret. Vi må nesten finne opp nye unnskyldninger i fremtiden.

Illustrasjon: Marte Pettersen

NOVEMBER 2016

| NYHEITER |

Knips, spør, publiser! Ofte legger vi ut bilder av oss selv og andre på sosiale medier uten å tenke oss om. Det kan få store konsekvenser hvis du ikke har spurt på forhånd.

Tekst: Vilde Aurora Tekst: Eilin Spolén Juva Drevland Klyve

Gjelder ikke bare sensitive bilder 17 prosent av oss legger ukentlig, eller oftere, ut bilder av oss selv eller andre på sosiale medier. Det kan bli dyrt om du ikke har spurt på forhånd. Hovedregelen er at når man skal legge ut et bilde av andre skal man skal spørre først, det står i åndsverkloven paragraf 45c. – Dette gjelder ikke bare sensitive bilder, da mener jeg bilder hvor personen er naken, full eller syk. Dette gjelder alltid, selv om personen bare delvis kan identifiseres, forteller Hovlid. I tilfeller hvor personen er død, er det de etterlatte som skal gi tillatelse, dette gjelder i 15 år. Vil du legge ut et bilde av et barn er det foreldrene som bestemmer inntil barnet fyller 15 år.

Foto: Ine Thorgersen

Ellen Lexerød Hovlid er førsteamanuensis ved avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda og har en doktorgrad i vern av privatlivets fred. Under «Forskingsdagane» holdt hun foredrag om juridiske grenser i sosiale medier.

NOVEMBER 2016

Illustrasjon: Karina Søby Eidukaitis

| NYHEITER | Flere bryter loven Ane Victoria Sandholt studerer til å bli barnehagelærer. Hun innrømmer at hun har brutt åndsverkloven flere ganger. – Jeg har lyst til å si at jeg alltid spør først, men jeg gjør jo egentlig ikke det. Det er litt trist å si, men det er noe med den sosiale normen, at man liksom ikke trenger. Vi tar bilder og forventer at det er greit, sier Sandholt. Studenten forteller at hun opplever at andre heller ikke alltid er like flinke til å spørre om lov, før de legge ut bilder på sosiale medier. – For eksempel en bursdag, man legger ofte ut bilder av bursdagsbarnet uten å spørre. Det er ikke alltid det er greit. Jeg tenkte på det nylig faktisk, man legger gjerne ut stygge bilder, og jeg gjør det selv, men jeg har lurt på om det egentlig er greit, sier Sandholt.

For å være på den sikre siden I loven brukes ordet offentlig. Ifølge Hovlid betyr det at det blir gjort tilgjengelig for 20 til 30 personer. Dermed kan publisering i en lukket gruppe eller fremvisning i et klasserom være offentliggjøring. Det følger også unntak til loven. For eksempel kan pressen benytte seg av unntaket som sier at avbildningen har aktuell og allmenn interesse. Det finnes også unntak som gir deg lov til å publisere bilder av forsamlinger eller folketog i friluft. Loven kan være komplisert å tolke, og var derfor nylig ute på høring. Det betyr at loven skal endres, og at politikere og eksperter kan komme med forslag til hvordan loven skal se ut. «Høringen blir gjennomført for å klargjøre og forenkle reglene for bruk av åndsverk», skriver regjeringen på sine nettsider. Likevel presiserer Hovlid at det er lurt å være på den sikre siden, ved å alltid spørre først.

Foto: Ine Thorgersen

Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

Alvorlige konsekvenser Et samtykke er like enkelt som det høres ut: «Ja, du kan legge ut dette bildet av meg». Det har ikke noe å si om en person stiller seg opp for å bli tatt bilde av. – Med mindre det blir klargjort på forhånd. At bildet blir tatt for å deles på sosiale medier, er dette ikke nødvendigvis et samtykke, sier Hovlid. Skulle et bilde bli publisert uten tillatelse er anmeldelse et grep man kan ta. Ut ifra hvor grovt lovbruddet er, finnes det strafferammer på bot eller fengselsstraff. Man kan også skaffe seg advokat og gå til sivilt søksmål. Her kan du kreve oppreisning, det betyr at du krever erstatning for såkalt tort og svie, altså et følelsesmessig tap. Eller du kan kreve erstatning av økonomiske tap, dersom du kan bevise at du har mistet dette. Eventuelt fått sparken eller lignende.

Lov om opphavsrett til åndsverk § 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,

b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folket og i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. Kilde: Lovdata.no.

NOVEMBER 2016

| NYHEITER |

DET KAN BLI DYRERE Å

STUDERE

Høyere studielånsrenter og mindre stipend til utvekslingsstudenter. Det kan bli konsekvensen av budsjettforslaget som regjeringen la frem i begynnelsen av oktober. Tekst: Veronica Turnage Illustrasjon: Martine Evebø

MER STUDIEPENGER

HØYERE STUDIELÅNSRENTE

KUTTER REISESTIPEND

Det har lenge vært snakk om å utvide stipendordningen til elleve måneders studiestøtte. I juni ble dette vedtatt i Stortinget. I regjeringens forslag til statsbudsjett kommer det frem at opptrappingen vil starte fra og med juni 2017, med en ukes ekstra stipend. Dette vil si cirka 2600 kroner mer til sommeren. Planen er å trappe opp med en ekstra uke hvert år frem til 2020. Regjeringen vil også finansiere 2200 nye studentboliger. – Det er en glede at regjeringen setter i gang tiltak for elleve måneders studiestøtte og vi ble positivt overrasket over flere studentboliger. Likevel har vi et stykke igjen å gå og stiller oss bak kravet fra Norsk Studentorganisasjon, om 3000 nye studentboliger i regi av studentsamskipnadene, sier Karoline Strand, leder i Studenttinget i Volda (STiV).

Det er likevel ikke bare positive ting med budsjettforslaget fra regjeringen. Hvis de får det som de vil, skal renten på studielån øke. Det vil si at både tidligere og nåværende studenter vil merke endringene, fordi renten vil øke med 0,35 prosentpoeng. Studenter og universiteter har allerede uttalt misnøye i mediene. Ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, er kritikken urimelig. Han mener den økte renten vil utgjøre 400 til 500 kroner mer i året for en student med høyere utdanning. Lederen i STiV mener at selv om mer studiestøtte blir innført, er det studentene som til slutt tar regningen. – Vi er misfornøyd med måten regjeringen nå velger å finansiere utdanningen vår på, nettopp fordi det går imot gratisprinsippet og lik rett til utdanning for alle studenter, sier hun.

Regjeringen foreslår å avvikle reisestipendet til reiser i Norge og Norden for studenter i høyere utdanning. I tillegg foreslås det å redusere stipendandelen for reiser i resten av Europa og verden fra 70 til 35 prosent, slik at den totale reisestøtten vil bestå av 65 prosent lån og 35 prosent stipend. Internasjonalt kontor ved Høgskulen i Volda mener noen av forslagene var mer overraskende enn andre. – Når det gjelder kutt i reisestøtte og forslag om å endre stipendandelen, så kom dette overraskende på oss. Det er vanskelig å si noe nå om hva slags konsekvens dette eventuelt vil ha for studenter som vil på utveksling. Det kan bety at utveksling blir mer kostbart, sier Arne Humberset, leder ved internasjonalt kontor. Han opplyser om at reisestøtten til nordiske land ikke er så høy i utgangspunktet, og reisestøtten til land utenfor Norden er fremdeles tilgjengelig, selv med høyere låneandel.

STYRKER EU-SAMARBEIDET Regjeringen ønsker å finansiere slik at flere kan studere i utlandet, og særlig i Europa. Gjennom EU-samarbeidet vil regjeringen gi Erasmus+ 34 millioner mer i støtte. – Vi forventet økt støtte, fordi regjeringen har gitt signal om dette tidligere. Det betyr at det blir sterkere økonomisk insentiv for høyskoler og universiteter å sende studenter på utveksling, sier Humberset fornøyd. Han mener likevel dette forslaget ikke vil ha noe å si for studentenes finansiering av utenlandsstudier. – Høyskolene, universitetene, studentorganisasjonene, ANSA og andre aktører vil helt sikkert prøve å påvirke det endelige budsjettet, og det blir spennende å se om forslagene blir stående. I desember vil det endelige statsbudsjettet vedtas, og det er en spennende tid i vente fremover.

NOVEMBER 2016

| NYHEITER |

ALENEPAPPA:

â€“ Barnas beste er viktigst

NOVEMBER 2016

| NYHEITER |

Tekst: Marte Helen Foto: Eline Korsnes Skarshaug

Sundal

Regjeringens forslag om å forandre barneloven diskuteres om dagen. De foreslår blant annet strengere straff for samværssabotasje. Alenepappa og student Steffen Erlandsen Mahle mener det høres fryktelig ut med strengere staff.

I fjor sendte barne- og likestillingsminister Solveig Horne et lovforslag på høring. I lovforslaget var det ønskelig å gjøre flere endringer på barneloven. Hovedagendaen var å likestille foreldre som omsorgspersoner. På omtrent samme tid flyttet en familie på tre til Volda. Steffen Erlandsen Mahle ble far til tvillingguttene Axel og Phillip i 2010, og har vært alenepappa siden de var åtte måneder gamle. For ett år siden flyttet trioen fra hjembyen Kristiansund til Volda, for at far skulle studere. Mahle studerer til å bli barnehagelærer ved høyskolen, og guttene startet i førsteklasse denne høsten. Om situasjonen som student og alenepappa sier Mahle at han er heldig med at guttene er så snille. – Jeg trenger sjeldent å være streng, og vi har det godt sammen. Det blir ikke så mange turer hjem, siden det er en lang reise, så vi bruker tid sammen i helgene. I tillegg har det vært lite trass, noe jeg forstår jeg har vært veldig heldig med, sier Mahle lattermildt. Hornes lovforslag I september i år ble Solveig Hornes lovforslag lagt frem på nytt. Regjeringen ønsker dempe konflikter mellom foreldre, og for å sikre barna en god samværsordning. Horne får både ros og kritikk for lovendringene. Barneombud Anne Lindbo stiller seg kritisk til forslagene og sier

til Dagbladet at de bærer preg av å ha et voksenperspektiv. Hun trekker også frem at samværsordninger må være til det enkelte barns beste. Også Mahle trekker disse slutningene. – Det viktigste for foreldrene er at de har en god dialog mellom seg. Jeg føler alle foreldre har rett til å møte barna sine, men samværsordninger må bli vurdert etter hva som gagner barna best, ikke de voksne. Han er mer skeptisk til at konsekvensene for samværssabotasje skal bli strengere. – Hvis det er sånn at det er bevisst sabotasje, så er det ikke bra, men da er det jo klart at ting ikke er slik det skal være mellom foreldrene. Da burde man heller få muligheten til å finne et bedre samarbeidsalternativ, sier Mahle.

Deler foreldreansvar – Jeg synes det er viktig at vi to som foreldre deler og diskuterer når det kommer til de viktige tingene i guttenes liv. I alle foreldresaker er det viktig å ha barnas beste som intensjon, sier han. Han mener et godt samarbeid og en fin dialog foreldrene imellom er viktig, og mener dermed mekling er et bedre forslag. – De fleste kan få mye hjelp gjennom mekling. Det er vel det beste for alle, å komme overens og ikke terrorisere hverandre. Men jeg synes det høres fryktelig ut med strengere straff med

bot og liknende. Jeg tror ikke det hjelper på forholdet mellom foreldrene. Kanskje sabotasjen slutter, men forholdet er jo ødelagt.

– Jeg er veldig heldig Mahle trives godt i rollen som alenefar. – Det er jo temmelig sporty gjort å være alene med tvillinger og studere samtidig? – Egentlig ikke, de er jo så greie med meg. De legger seg tidlig, og det hjelper å være alenefar når det kommer til rutiner i hverdagen. Det er ikke mye krangling oss imellom, så i min situasjon synes jeg ikke jeg er særlig sporty.

“

Men det kan godt hende jeg er sabla heldig igjen da.

STEFFEN ERLANDSEN MAHLE

Men det kan godt hende jeg er sabla heldig igjen, da, svarer han. Mahle forteller videre at han er takknemlig for støtten han og tvillingene får hjemmefra, både fra guttenes mor, mormor og hans egne foreldre. Samtidig forteller han at det til tider kan bli litt mye, spesielt når han selv blir smittet av sykdom eller lignende.

Endringene i lovforslaget:

Delt bosted som foretrukken samværsordning

Innført meklingsplikt om uenigheter angående flytting av barn, samt å forlenge flyttevarsel fra seks uker til tre måneder

Felles foreldreansvar, også for foreldre som ikke gift eller registrerte partnere

Strengere straff for samværssabotasje

NOVEMBER 2016

| NYHEITER |

NOVEMBER 2016

| NYHEITER |

Frivillige og medlemmer i RE:ACT samles flere ganger i måneden for å sosialisere og lage mat.

– INTEGRERING ER OPP TIL BEFOLKNINGEN RE:ACT Volda jobber for integrering av innvandrere. Ifølge leder Laetitia Rolfsen, kan man ikke be folk om å integrere seg selv i ett land de ikke er velkomne i. Tekst/foto: Veronica Turnage

– Politikken legger rammer for integrering, men det er opp til befolkningen å integrere asylsøkerne, forteller Laetitia Rolfsen, leder i RE:ACT Volda. Hun mener organisasjonen er nettverksskapere, fordi de åpner for at folk skal ha muligheten til å bli kjent og bygge et felleskap.

Fokus på integrering RE:ACT har mange lokallag rundt om i Norge, med forskjellig hovedfokus og aktiviteter. I Volda fokuseres det mest på asylsøkere og innvandrere. RE:ACT Volda ønsker å utfordre alle

NOVEMBER 2016

til å endre holdninger til andre kulturer. Dette gjennom møter og aktiviteter de arrangerer hver uke, der alle kan delta. – Det er viktig for oss at alle skal føle seg sett, forteller Rolfsen. Hun mener kommunen har lite tilbud når det kommer til integrering. – Det henger sammen med at det er opp til befolkningen å iverksette integreringen uansett. Nå til dags blir alle problemer og ansvar dyttet over på samfunnet, men i realiteten setter bare samfunnet rammene for hvordan den enkelte velger å ta fatt i problemer. Det er

viktig at vi alle tar ansvar, sier hun. RE:ACT Volda arrangerer blant annet fjellturer, leksehjelp, svømmetrening og matlaging. I tillegg finnes det også egne aktiviteter kun for kvinner. Det er ingen aldersgrense for å delta, men det er som regel ungdommer og voksne asylsøkere som er med. Bruker naturen til å lage mat Et av de faste arrangementene heter «Mat og Prat». Så mange mandager i måneden som mulig samles frivillige og medlemmer for å lage mat og sosialisere.

| NYHEITER |

“

På kjøkkenet på Volda ungdomsskole var det denne gangen høst som stod i fokus. Kortreiste varer, som hageepler og lokale bær, stod på menyen.

Vi er et flerkulturelt samfunn, og det er viktig at vi lærer å kjenne hverandre og hverandres kulturer.

Oktobers første «Mat og Prat» fant sted på kjøkkenet til Volda ungdomsskole, med høsten i fokus. Tradisjonell dessertmat laget av kortreiste varer, som hageepler og lokale bær, stod på menyen. – Det går an å bruke naturen i Norge til å lage gratis mat, sier Ellen Hesselberg, som er gjestekokk denne kvelden.

Sosialt med nordmenn Azad Saidi fra Syria, kutter opp epler til eplemosten han skal lage for aller første gang. Han har aldri smakt det før, men gleder seg til å prøve. – Jeg er her for å lære om norsk mat, og for å bli kjent med nye folk. I tillegg vil jeg lære enda

LAETITIA ROLFSEN

mer norsk, sier Saidi. Ved siden av står Mohamad Jarbi som også er fra Syria. Han har vært med på «Mat og Prat» en gang før, og liker godt det sosiale ved arrangementet. Begge to forteller at de synes det kan være vanskelig å bli kjent med nordmenn i hverdagen. – Det virker som at mange nordmenn vil være alene. De er ganske stille, forteller Jarbi og flirer. Han mener det hjelper å være på arrangementene til RE:ACT, fordi det er lettere å bli kjent på den måten. Givende – Vi får like mye som vi gir, om ikke mer. Vi er et flerkulturelt samfunn, og det er viktig at

vi lærer å kjenne hverandre og hverandres kulturer, sier Rolfsen. Som frivillig i RE:ACT får man muligheten til å bli kjent med mennesker fra andre kulturer. Gabriela Pantea har tidligere sittet i styret til lokallaget, og er nå frivillig. – Det er veldig givende for meg, og det tror jeg det er for alle de andre også. Ifølge Pantea får innvandrerne som deltar mye ut av det. Hun nevner språklæring, nettverk, integrering og faste rutiner som noen eksempler. – Det er lettere å få seg et norsk nettverk og å lære om norsk tradisjon. I tillegg betyr det mye for mange her at de har noe å se frem til og et sted å være.

NOVEMBER 2016

FLITTIG ELDSJEL Kven? Bernt Inge Berge Kva? Representant i Studenttinget i Volda (STiV), frå medieavdelinga Den smilande 29-åringen frå Naustdal synast det er stas å gje noko tilbake til høgskulen og studentmiljøet. Han har enda opp med mange frivillige verv. Kva er du mest interessert i akkurat no? For tida er eg mest interessert i ei bok eg les, «Why the West Rules for Now». Den handlar om den sosiale utviklinga gjennom menneskets utvikling, om kvifor makta ligg i vestlege land og korleis det blei slik. Kan du skildre din draumestudiedag? Det må bli å ha førelesning frå klokka ni til tolv, så jobbe sjølvstendig med arbeid og kollokviegruppe etter lunsj. Eg er av typen som likar å vere ferdig med ting i god tid, og ikkje måtte til med skippertak rett før innleveringsfristar. Eg jobbar gjerne mykje på ein gong, men prøver å gjere det lenge før innleveringsfristen. Korleis er din reelle studiedag? Eg studerer 2. året PR, Kommunikasjon og Media og dette semesteret har vi ganske få førelesningar. Difor blir det mykje sjølvstendig arbeid. Eg likar å begynne passe tidleg, kanskje i ti-ellevetida og jobbe til tre-fire. Ettermiddagane går ofte med til frivillig arbeid. Eg er leiar i spelegruppa på Rokken, og vi arrangerer hyggelege aktivitetar og spelkveldar. I kveld har vi teiknekveld, faktisk.

Kva er den siste meldinga du fekk på mobilen? Der står det: «Og 13 stk. har stemt for 1. desember». Eg er med i komiteen som arrangerer julebord for alle PR-klassane, vi har no avstemming om kva dag vi skal arrangere det. Det er fint å vere tidleg ute å få sett av datoen. Det er slik det blir, når ein først har meldt seg frivillig til å arrangere éin ting, blir ein spurt om fleire ting, og så ballar det på seg. Du er no inne i ditt andre år som Voldastudent. Kva er ditt beste studenttips? Det må bli kiwibutikkane, dei har ofte gode tilbod. I motsetnad til mange av dei andre butikkane legg dei ikkje så ofte tilboda sine ut på tilbods-applikasjonar, ein må sjølv gå i butikkane for å oppdage dei. Dessutan kan ein hente seg gratis kaffi på den vesle kiwibutikken ved sidan av høgskulen. Kva overraska deg då du kom til Volda? At det var mange som var litt eldre i klassa. Eg var jo litt opp i åra og tenkte at dei fleste kom til å kome rett frå vidaregåande eller folkehøgskule. Det som møtte meg var ein fin miks av både unge og eldre. Det er fint med ein kombinasjon av folk med litt livsvisdom og erfaring, og dei som framleis har det ungdommelege engasjementet. Kvifor likar du å melde deg frivillig? Det er kjekt å gje noko tilbake til skulen eg går på. Dessutan har eg ei personleg glede av erfaringane og opplevingane det fører med seg. Eg er kry over å vere med å gjere ting. Tekst: Ingvild Reed Foto: Jonas Been Henriksen

NOVEMBER 2016

/BLI KJENT MED/

NOVEMBER 2016

| MÅNEDENS |

Alle barna var dopingfrie, unntatt Therese. For hun hadde en lege som ikke kunne lese.

Når farmor får seg Facebook og fire stykker kommenterer «hook» når jeg blir venn med henne.

Så en jentegjeng i ungdomsskolealder i dag, der samtlige hadde putta joggebuksa godt ned i tennissokkene. Godt å se at noen ting aldri forandrer seg.

BOKANBEFALING:

MÅNEDENS SPISESTED:

Tittel: «Darlah – 172 timer på månen»

Hvor: Thaimatsjappa i sentrum

Forfattere: Johan Harstad

Jo billigere, jo bedre

Utgitt: 2008

Det vekket oppsikt da en liten, hvit festivalbod parkerte i svingen ned til Volda sentrum tidligere i skoleåret. Det viste seg å være en liten thaimatsjappe som

Darlah – 172 timer på månen NASA har en loddtrekning der prisen er en tur til månen. Alle tenåringer i hele verden kan melde seg på trekningen og de tre heldige vinnerne får bo på månen i et par uker. Mia fra Våland, i Stavanger, er en av vinnerne, eller uheldige ifølge henne selv fordi hun blir tvunget av foreldrene sine. Mens loddtrekningen foregår, sitter en pensjonert vaktmester for det amerikanske forsvaret på et eldrehjem i Miami. Han er dement og husker kanskje ingenting, men han vet at absolutt ingen må tilbake til månen. Dersom det skjer begynner slutten på alt. Rett etter landingen begynner merkelige ting å skje. Kraftgeneratoren svikter, og folk begynner å forsvinne en etter en. Har vaktmesteren rett? «Darlah – 172 timer på månen» er en sci-fi-roman for unge voksne. Boken er skrevet av Johan Harstad. Harstad vant Brageprisen og Dagbladet og ubok.no sin kåring over tidenes beste ungdomsromaner for denne boken. Den ble i 2008 utgitt som ungdomsroman, men er i heftet format utgitt som voksenbok. Forfatteren uttalte til Dagbladet etter seieren at: «Jeg skulle gjerne ha skrevet ei bok som var så utålelig skummel at du må være hos fastlegen for å kunne lese den», og det skinner virkelig gjennom i stilvalget hans. Boken er nervepirrende og passer til alle som synes høstmørket er litt for kjedelig. Samtidig skildrer Harstad gjenkjennbare karakterer fra ungdomstiden. Den litt sjenerte Mia som helst vil holde seg tilbake, franskmannen Antoine som er ulykkelig forelsket og japanske Midori som bare vil komme seg vekk fra storbyen Tokyo.

serverte enkle, orientalske retter. Dette må jo prøves ut tenkte jeg, og oppsøkte boden. Der møtte jeg et skilt hvor det klart og tydelig sto «STENGT PÅ MANDAGER», og en lukket luke. Problemet var bare at det var onsdag, midt i åpningstiden mellom klokken 10-19. Flere ganger gikk jeg ned, men like lukket var det. En gang var til og med selve boden borte! Men det ordnet seg allerede dagen etter, da den var på plass igjen, men det var fortsatt like stengt. Da jeg først en torsdagskveld endelig traff blink og boden var åpen, var det en koselig dame som tok i mot bestillingen min. Jeg bestilte tre forskjellige tallerkenretter (alle til 70 kroner), noen grillspyd og vårruller. Betalingen var så enkel og moderne; kontant eller vipps? Rettene var en skuffelse. Da jeg åpnet take-away boksen hjemme, så jeg en stor porsjon med ris, en enkel salat, og en bitteliten kyllingbit i hver uten noe særlig av sausen som var reklamert. Enkeltrettene derimot var himmelske! Grillspydene var saftige, og kostet bare 30 kroner per spyd. Vårrullene til 15 kroner per stykk hadde mye innmat og var passe sprø. Disse hadde gjort seg helt perfekt, på vei hjem fra Rokken. Så om boden er åpen, anbefaler jeg at du tenker at billigere er bedre og ikke bruker opp hele matbudsjettet ditt på ris og salat. Tekst: Marte Helen Skarshaug

Tekst: Ragnhild Telise Kristoffersen

MÅNEDENS STUDENTTIPS:

SMART ALARM

HANDLE PÅ TILBUD

FARGENOTATER

Lei av å slumre vekk alarmen? Hvis du sover tungt, kan det hjelpe å putte mobilen i et glass. Det vil øke volumet på alarmen når den ringer

Last ned appen «Mattilbud» og følg med på når butikkene har tilbud på matvarer. Dette kan du kjøpe inn store mengder av og fryse ned. På samme måte har utvalgte matbutikker ofte en ”rabatthylle” hvor de selger matvarer som snart går ut på dato, mye billigere.

Ta notater med forskjellige fargepenner. Det vil øke den visuelle hukommelsen. I tillegg ser det finere ut og gjør det hyggeligere å ta notater.

NOVEMBER 2016

Tekst: Julie Hjermstad

| MÅNEDENS | INSTAVOLDA:

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

MÅNEDENS FILMER:

MÅNEDENS STUDENTMIDDAG:

Kongens nei Årets norske storfilm! Filmen handler om de tre første dagene i andre verdenskrig og for aller første gang er fokuset rettet mot kongen. Vi får se Kong Haakons opplevelser under bombingen og får føle på kroppen hvordan det er å leve på flukt. Innblikk får vi også i far og sønnforholdet mellom han og den mer liberale kronprins Olav. Spenningen holdes oppe gjennom den godt over to timer lange filmen fram til kongen gjør sitt valg.

Bridget Jones’ Baby – Alle gode ting er tre Den tredje filmen om den vimsete journalisten Bridget Jones har vært på lerretet en stund nå, men hvem får vel nok av hennes vesen og kompliserte liv? Bridget, som i de tidligere filmene hadde null tro på sitt kjærlighetsliv, får i denne feel-goodfilmen oppleve å bli gravid. Det eneste problemet er at hun ikke vet hvem som er faren. Er det ekskjæresten Mark Darcy eller den superkjekke Jack? De to gjør sitt beste for å fremstå som best til farsrollen, mens jordmoren ser det hele som litt humoristisk krydder i jobben.

Doctor Strange Den 4. november er det premiere på Marvel-filmen Doctor Strange. Benedict Cumberbatch spiller rollen som Doctor Strange, en dyktig kirurg som skader hendene i en stygg ulykke. I desperasjon etter å fortsette som kirurg oppsøker han Kamar-Taj, aka The Ancient One, som lærer ham noe som kommer til å forandre hele livet hans. Superkreftene han får gjør ham nemlig til en av de mektigste mennene i verden.

Tekst: Lea Sofie Westad

Søtpotet med fetaostfyll Det ideelle hverdagsmåltidet som smaker helgekos. Med denne retten kan du variere fyllet med hva du selv har i kjøleskapet.

Her er hva du trenger:

Søtpotet Fetaost Spinat, grønnkål eller ruccola Oliven av valgfri sort Mager kesam, rømme eller cottage cheese Salt og pepper Olivenolje

Slik gjør du:

1. Sett på stekeovnen på 200 grader. 2.Vask søtpoteten med hendene og smør den inn med olivenolje. Krydre med salt og pepper og legg på et bakepapirkledd stekebrett. Stikk noen hull i den med gaffel. 3. La stå i ovnen til poteten er helt mør og god. Dette tar ca. 40-60 minutter avhengig av ovnen du bruker. 4. I mellomtiden gjør du klar fyllet. Bland spinat, oppkuttet fetaost, kuttet oliven og olje. Mos det litt sammen. 5. Når poteten er mør helt gjennom deler du den i to og tar ut noe av innmaten. Legg fyllet oppi og nyt! Legg gjerne en klatt mager kesam på det hele. Tekst: Julie Hjermstad

NOVEMBER 2016

DET ER BARE BLÅBÆR Å VÆRE

Middelmådig Tekst: Naledi Forbord

Illustrasjon: Martine Evebø

For noen uker siden var jeg i Ålesund på seminar. Her spurte en foredragsholder om vi kunne gjøre et lite eksperiment: Å lukke øynene våre og tenke på hva som egentlig får oss opp om morgenen. Det gikk to sekunder. Ingenting. Jeg tenkte så det knaket. Fem sekunder. Fortsatt ingenting. Ti sekunder.Tomt. Femten sekunder. Nada. Først ble jeg irritert. Så ble jeg sint. Hvordan er det mulig i dagens samfunn å ikke ha en lidenskap. En drive? Jeg engasjerer meg så sjeldent at jeg nesten har glemt hva ordet betyr. Det er ikke det at jeg ikke bryr meg. Jeg bryr meg bare ikke like mye som alle andre, og absolutt ikke like lenge. Jeg bruker for lang tid til å gjøre meg opp en mening til at jeg kan være engasjert. Man sier det er forskjell på folk som ser et vannglass som enten halvtomt eller halvfullt. Jeg derimot, anerkjenner glassets eksistens og tar stilling til innholdet ved en senere anledning. Jeg begynte å kjefte på meg selv. Så ble jeg lei meg, for det jeg sa var ganske stygt. Etter å ha

NOVEMBER 2016

trøstet meg med at jeg kanskje hadde vært litt for hard mot meg selv, gikk det opp for meg. Den fantastiske sannheten. Jeg bryr meg bare middels. Jeg er middelmådig. Det er ikke noe spesielt med meg. Ikke i det hele tatt. Jeg er ikke spesielt hyggelig eller morsom. Jeg har ingen talenter og ingen ville kalt meg intelligent. Det forsto jeg plutselig. På et konferanserom i Ålesund. Midt imellom hundrevis av talentfulle kommunikasjonsfolk. Jeg følte meg ganske alene. Eplet Vi kjenner alle minst én flink person. En som er så lynende intelligent, så fantastisk talentfull at man blir matt bare av å tenke på det. Et menneske med tjue, tretti verv i forskjellige frivillige organisasjoner. Hun/han var tillitsvalgt allerede på fødeavdelingen, og tjente sin første million som tiåring. Disse menneskene er så irriterende at man får lyst til å gi dem en skikkelig en på tygga. Å ty til vold bør alltid være siste utvei, men under spesielle omstendigheter er det greit. Dette mennesket er som et eple. Et velsmakende, saftig, nydelig rødt og friskt eple. Et sånt eple man som forbipasserende ikke kan unngå å se på. Som man husker. Og hver gang man går forbi akkurat den hagen med akkurat dét eplet, fantaserer man om å gå på epleslang. Kanskje på vei hjem fra

Rokken. Man blir helt oppslukt av det røde eplet som henger der, og som bare venter på å bli spist. Blåbæret Det kan kjennes forferdelig å innse at man ikke har den samme driven, engasjementet eller talentet som disse menneskene. Man er kanskje ikke et eple, men heller et blåbær. Det er da du skal huske hvem som egentlig utgjør et samfunn. Folk flest. Folk flest stemmer på politikere for å slippe å engasjere seg selv. Vi ser at det er best at de som styrer har litt peiling og kompetanse. Kompetanse vi selv ikke gidder å opparbeide oss. Vi orker ikke organisere oss. Det er så stress. Det holder for meg å sende en kodet beskjed i en parentes (du er ikke alene!) til mine medmiddelmådige. For å poengtere at det er ok. Greit. Helt nice. Husk at det hadde vært umulig for de flinke å vise seg frem om det ikke hadde vært for oss.Vi som lar oss imponere av alskens lurendreieri. Hvis jeg var politiker eller en autoritetsperson, en drøm jeg aldri har hatt, som holdt en tale til de middelmådige, ville jeg avsluttet den slik: «Ikke alle kan være epler. Noen må være mangoer, kiwier eller jordbær. I den fantastiske fruktsalaten vi kaller det norske samfunn, er det plass til alle».

| KULTUR |

1. Hans Andreas Solbakken. 2. Ragnhild Telise Kristoffersen. 3. Thorvald Skaare Aschim. 4. Michael Karunga Svae.

En komikveld for ferskinger Tekst: Marte Helen Foto: Hanna Hauan

Hva får man om man krysser humor, nerver og et par øl i forveien? En kickstart på en standup karriere. På semesterets første Komikveld var det nemlig tett mellom nykommerne.

Skarshaug

En torsdagskveld i oktober var storsalen på Rokken fylt opp av spente publikummere. Men de som var mest spente var nok likevel kveldens fem komikere. For flere av dem var det første gang de skulle stå på standupscenen. Komikvelde arrangeres jevnlig av Komiklubb, Voldas egne standup-arrangører. Klubben ble opprettet i 2014 av Jonas Lihaug Fredriksen, daværende leder for klubben. Nå er stafettpinnen gitt videre til Thorvald Skaare Aschim (22).

Forandring i line-up To av komikerne ble en overraskelse for publikum, da line-upen ble forandret i siste liten. Hans Andreas Solbakken (25) og Michael Karunga Svae (19) ble lagt til på listen. – Jeg snakket med Thorvald i går kveld. Han fortalte meg at noen hadde trukket seg fra showet, og jeg fortalte dumdristig at jeg kunne tenke meg å prøve. Så jeg satt meg ned og skrev ned noen vitser, og meldte meg offisielt på i natt, forteller Solbakken latterfullt. Selv om Solbakken hadde mindre enn et døgn til å forberede seg, runget latteren i salen da han vitset om kampen mellom Norge og San Marino, og hans egen studietur til India. Han forteller at det ikke var vanskelig å bestemme seg for hva han ville fortelle. Han gjorde det

enkelt for seg selv ved å fortelle om tema han kunne mye om fra før, og hendelser fra eget liv. Men nervene var likevel i høyspenn før han inntok Rokken. – Jeg har faktisk aldri vært så nervøs som jeg var i dag. Når man blir introdusert på scenen, sitter det et helt publikum som har store forventninger til hvor morsom du skal være, og det er et enormt press. – Men du følte det gikk bra? – Over all forventning! Altså, alt kan gå bedre, men jeg er tilfreds med hvordan det gikk. Og det er veldig hyggelig når folk gir positive tilbakemeldinger, sier Solbakken og smiler bredt. Frøs i køen Den andre nykommeren for kvelden, Svae, hadde enda kortere tid på å forberede seg enn Solbakken. Volda har nok hatt varmere temperaturer enn på denne oktoberkvelden, og uten varme klær holdt man ikke ut lenge i den voksende køen utenfor Rokken. For Svae var det akkurat dette som gjorde at han meldte seg på som en av kveldens komikere. – Jeg sto i køen, og det var skikkelig kaldt ute. Vakten kom bort og spurte om noen av oss skulle på scenen. Jeg spurte om jeg fikk gå inn visst jeg skulle delta, og hun svarte ja. Så

da ble det standup på meg, ler Svae. Thorvald Skaare Aschim, lederen for Komiklubb, ler også over Svaes innfall som førte ham på scenen. – Jeg gikk bare for å diskutere sanger med teknisk, og da jeg kom tilbake sto han bare der og fortalte at han ville være med, forklarer han. Det var da bare en halvtime til den første skulle på scenen.

Frister til gjentagelse Som om ikke Svae hadde dårlig nok tid på å forberede seg fra før, måtte han også forandre deler av opptredenen sin like før han gikk på scenen. Flere av temaene han ville prate om var nemlig allerede brukt. – Jeg synes det gikk forholdsvis fint med tanke på at jeg ikke hadde planlagt noe på forhånd. Ut i fra at det ikke gikk helt som planlagt, spilte jeg på andre opplevelser fra mitt eget liv, og er fornøyd med responsen, forteller Svae. Både Solbakken og Svae forteller at de ikke tror det blir siste gang de står på scenen på Komikveld. De syns det var verdt både nervene og spenningen i forkant.

NOVEMBER 2016

| KULTUR | Foto: Torstein Sandven og Steffen Andersen

Mer enn bare tull og Tekst: Julie Hjermstad

Gutta bak underholdningskonseptet «Fanteriet» er en gjeng med kjente fjes, men mystiske skapninger for studentene i Volda. Hva er greia deres, egentlig? Magnus Waaler (23) og Peder Haugfos (20) setter seg henslengt ned i sofaen. Peder har på seg en blå kondomlue, og Magnus ser totalt avslappet ut. Det er noe helt spesielt med disse to. Man skjønner seg ikke helt på dem, mulig fordi det ikke virker som de skjønner det selv.

NATT&DAG Fanteriet er et produksjonsselskap bestående av ni gutter. Bastian Fjeld, Torstein Sandven, Matias Myklebust, Torgeir Lindblad og Steffen Andersen, i tillegg til Svend Aspaas som er det nyeste tilskuddet i gjengen. Fanteriets ansikter utad er Peder og Magnus, pluss Hans Solbak-

NOVEMBER 2016

fanter

ken. Peder er gruppas lim og redaktør, og er i tillegg det mest profilerte fjeset i gruppa. Idet Peder blir spurt om å forklare hva Fanteriet er for noe, myser han og det tar et par minutter før drammenseren begynner å skravle. – Vi er en kameratgjeng som jobber med show, sceneunderholdning, intervjuer, sketsjunderholdning og har stuntreportasjer. Det er ikke ren humor vi driver med, det er underholdning, type feelgood-journalistikk, poengterer han.

Fanteriet ble startet opp i mai 2016 og deres første oppdrag kom fra ingen ringere enn Natt&Dag. I sommer holdt Fanteriet et humorshow på Slottsfjell som ble kalt «Artistrøre». De ble sponset av det oslobaserte firmaet Haralds Vaffel, intervjuet artister og spilte trekkspill. Nå har gutta klart å skaffe seg fast videospalte i Natt&Dag med nettopp dette showkonseptet.

Absurd og oppsiktsvekkende Fanteriet kjører motsvaret til det urbane, og spiller på traktorer, fjell og fjorder. De får også god hjelp fra ivrige dramastudenter som stiller opp som statister til produksjoner. Guttegjengen har vært å se på Spinneriet og Høgskulen i Voldas sosiale mediekontoer, og du ser de titt og ofte spasere rundt i nærmiljøet iført skidresser og blomstrete skjorter. Av og til med en sau eller ei høne i hånda. Konseptet innebærer mye farger, humor, dyr og mønstre. Ulikt noe annet. De henter inspirasjon fra tvprogrammer som Fjærsynet fra 80-tallet og KLM, men forklarer at det er vanskelig å hente inspirasjon når man skal gjøre ting så originalt som overhodet mulig. – Vi prøver å plassere ting der de ikke hører hjemme, og spiller veldig mye på absurditeter og oppsiktsvekkende ting, sier Magnus.

| KULTUR |

– Hvorfor holder dere på med Fanteriet? – Når vi har en distribusjonskanal vi har laget selv, brenner man ordentlig for det. Å holde på med Fanteriet fungerer som en pekepinn på hva en fremtidig arbeidsplass kan være. Hvis ikke målet om å bli tilkallingsvakt i Møre-Nytt nås, kan jeg alltids falle tilbake på Fanteriet, sier Peder med en ironisk tone. Magnus nikker samtykkende og legger til at det er mye mer moro å holde på med Fanteriet, enn å være på skolen. Dessuten, sier han, er det sykt viktig å ha relevant erfaring til den dagen man skal inn i det ordentlige arbeidslivet.

Digger Volda En kan begynne å lure om de egentlig har tid til skole ved siden av Fanteriet. Peder og Magnus har valgt å ikke dra på utveksling og heller reise til India i to måneder – i samarbeid med skolen. Da har de fått mye fritid før avreise, men snuser også på kommende innslag fra tiden deres i India. – Vi går først og fremst på skole, men vi velger å bruke fritida på Fanteriet. Vi er jo en kompisgjeng som har det lættis sammen sier Magnus. Guttene forteller at de gjerne vil få frem for resten av Norge hvor bra det er å studere i

Volda. Mulighetene for at Fanteriet kan ta oppdrag utenfra senere og at de kan fortsette med det et annet sted enn Volda er likevel tilstede. I Volda kjenner alle til hverandre og Fanteriet er flinke til å profilere seg gjennom diverse medier. – Hvordan reagerer dere hvis folk ikke ler av dere? – Nå er ikke målet vårt å drive med reinspikka humor. Det viktigste er å skape god underholdning. Og vi backer ikke før vi får et slag i trynet, avslutter guttene.

NOVEMBER 2016

| KULTUR |

KLEINORAMA Tekst: Christina Andersen

Foto: Karianne Løvlie Tuvmarken

Foto: Martine Bakved Næs

Kleine situasjoner er noe vi alle havner i fra tid til annen. Som en påminnelse på at du ikke er alene, har jeg sydd sammen en liten guide av hverdagspinligheter som du sannsynligvis vil kjenne deg igjen i. Etter min mening bør hendelser med såpass høy hyppighet ha et navn, slik at vi lettere kan snakke om dem. Jeg vil derfor presentere tre begrep som du med det samme kan integrere i dagligtalen din. «Kleinevalsen» «Kleinevalsen» er den forvirringen som oppstår når to personer går mot hverandre med hensikt om å gå forbi hverandre, men uten å gjennomføre det på en sosialt velsmurt måte. Det ender med en kleinevals hvor to fremmede mennesker velger samme rute samtidig i forbipasseringen. Et forferdelig brudd med intimsonen! I panikkangsten som forekommer i dette øyeblikket skjer prosessen atter en gang, og dere dilter nesten inn i hverandre igjen. Hendene blir klamme, blodtrykket stiger og en kjenner svetten som pipler frem under armhulene. Det hele ender med en påtvunget latter i et håp om at det hele snart skal ta slutt. I de aller færreste kleinevalser forekommer et tredje forsøk på forbipassering uten hell. Ingen har hørt fra disse stakkarene igjen!

flommer. Spesielt en søndag på Kiwi. Hva er vel verre enn å treffe på Tinder-matchen eller han/hun du hooka med på Rokken dagen før? Alt du ville var å kjøpe en grandis, men du ender opp med å leke gjemsel bak de få skjulestedene du finner i sjappa som er på størrelse med en gjennomsnittlig hybel. Du har havnet på en ufrivillig «date», med fettete hår og joggebukse som ditt image. Kleinekiwi er dessuten som et minefelt når det kommer til kleinevalser.

ALLOWEENKOSTYME PÅ BUDSJETT! «Kleinekiwi» Dagen derpå gjør alt så mye verre. Joggebuksa som aldri brukes offentlig er plutselig blottet for enhver fyllesyk student som trenger et velsmakende, fettrikt måltid for å helbrede kroppen. For du treffer jo ingen kjente? Eller? Volda er stedet hvor kleinheten

NOVEMBER 2016

«Kleinesmilet» Du vet det påklistrede smilet du klistrer på deg når du går ut fra dobåsen og nestemann står klar til å gjøre sitt nødvendige? Eller når du treffer noen du «vet hvem er», og blir tvunget til å anerkjenne deres eksistens på en eller annen måte. Et kult tegn, et nikk, et hei (for den utadvendte) eller rett og slett det gode gamle kleinesmilet kan bidra til å signalisere at du ikke er totalt fraværende. Dette uttrykket brukes i situasjoner hvor du ikke vet hva annet du skal foreta deg og har en enkelt funksjon; anerkjennende. Det er noe som heter «å smile med øynene». Vel, kleinesmilet er motsetningen til dette.

Men hva gjør du? Nå tror du kanskje at jeg sitter på en form for fasit for hvordan du skal redde deg ut av diverse pinligheter. Gratulerer, du har helt rett. Som en selvutnevnt mester i å havne i denne typen situasjoner vil jeg si en ting. Det du ikke kommer til å huske om fem år, er ikke verdt mer enn fem minutt av din tid. Hev brystkassa, rett opp ryggen og trekk på deg ditt vakreste smil. Kleinheten er hva du selv gjør den til!

Illustrasjon: Christina Wilke

Bagasjebrettfeminisme

Eg vil ikkje akkurat seie at eg er så veldig feministisk. Når nokon seier at det ikkje er bruk for feministar i Norge i dag, protesterer eg, men det er ofte halvhjarta og av vane. I mine 20 år har eg jo følt at eg som kvinne har hatt det ganske fint. Men. Ein onsdag eg skulle kjøpe bagasjebrett til sykkelen min, hadde eg ei sjelesettande oppleving. Sykkelmannen beklaga at han ikkje hadde tid til å montere det for meg, men (hald dykk fast) spurde om eg hadde ein som kunne gjere det for meg heime. Ein. (Pronomen som viser til hankjønn.)

Eg blei ståande i omtrent tre sekundar og sjå tomt på han, før eg raudna og stamma: at eg tru«Eg skal nok få ordna det på eit vis», sa eg. Men før han lèt meg gå, gav han meg ei grundig forklaring på korleis dei fire skruane skulle festast.

Mest av alt var eg nok forbløffa over at han faktisk syntest eg såg ut som ei som trong hjelp til å feste fire skruar på ein sykkel. Det er snakk om fire skruar. Det finst få ting i heile verda som er enklare enn å skru på eit bagasjebrett. Det er mange ting eg slit meir med, men som eg sjeldan blir spurt om eg treng hjelp til. Som å dosere riktig mengd vaskemiddel i vaskemaskina, eller å trekke på sengetøyet slik at alle hjørna i dyna matchar hjørna i sengetøyet. Det er vanskelege oppgåver. På veg ut av butikken, med eit nytt bagasjebrett under armen, vart eg plutseleg pinleg klar over at eg gjekk med kjole. Eg hadde gått inn i ein sportsbutikk med kjole på! «Ingvild», sa eg til meg sjølv. «Med det antrekket lyser du av ignoranse til praktisk arbeid og aktivitet.» Kanskje er det slik at ein ikkje kan forvente å bli tatt seriøst når ein ikkje har forstått normale kleskodar i samfunnet.

Eg er altså ikkje særleg feministisk. Men medan eg skrudde på bagasjebrettet heime, som eg klarte heilt fint(!), tenkte eg over om ein gut ville fått det same spørsmålet. For eg trur faktisk det finst gutar i denne verda, som hadde klart oppgåva dårlegare enn meg. Om eg så skal seie det sjølv. No tenker vi alle at sykkelmannen gjekk ut frå at eg som kvinne har eit dårlegare utgangspunkt for å klare ei praktisk oppgåve. Det ville vore eit grufullt bilete på samfunnet, og eg måtte ha vurdert å bli meir feministisk i tankegongen min. Det treng jo ikkje vere slik. Vi må òg sjå på den mogelegheita at sykkelmannen spør alle kundar om dei har nokon heime som kan hjelpe dei, og at han rett og slett er ei omtenksam og vennlegsinna sjel. Det er i alle fall det eg skal håpe på, når eg syklar rundt med mitt sjølvmonterte bagasjebrett.

Av Ingvild Reed

NOVEMBER 2016

| KULTUR |

Fantastisk i forhold Å få seg kjæraste i Volda kan forandre kvardagen. To kjærastepar fortel at etter å ha gått frå stadiet «singel» til «i eit forhold» er ein mindre ute på Rokken enn før.

“

Tekst: Mariell Midtbø Bøyum

Nokon gongar er vi så opptatte at det blir ein 30 minutters date i kantina.

IDA BJERKAN

NOVEMBER 2016

Tekst/foto: Helene Solheim

| KULTUR |

Til vanleg er Ida Bjerkan ei utåtvendt jente, men når ho først møtte Sondre Styrk blei ho plutselig stille og litt nervøs. Likevel prøvde ho seg og enda med å sjølv bli sjekka opp. Sondre ville nemleg teste ut eit sjekketriks som ein kompis hadde fortalt han om. Dette gjekk over all forventning. – «Vil du bli med heim og kline?», spurte eg Ida, og då ho svarte ja, blei eg litt sjokka. Så vi måtte no berre gå heim og kline, sidan eg hadde sagt det.

Rett på sak Halvard Roald Kvamme brukte og litt same taktikk etter å ha møtt Christina Andersen som frivillig under Dokumentarfilmfestivalen i fjor. – Christina hadde sett på meg og smilt bredt når vi dansa i lag. Så tok eg sjansen og berre kyssa ho! – Det gjekk jo veldig bra då, flirer Christina. Etter ein knapp månad saman, annonserte Christina og Halvard at dei var blitt saman på Facebook. Men alle i Volda visste vel dette allereie? – Det var eigentleg aldri nokon hemmelegheit at vi holdt på. Folk visste det frå dag ein, fortel Christina. Ingen dates på Marias Å gå frå stadiet å «halde på» til å bli i lag er ikkje alltid ein like enkel prosess. Kanskje vil ein ikkje at folk skal vite at ein heng i lag, eller så

bryr ein seg ikkje. Og korleis veit ein eigentleg om ein er i lag? Skal ein spørje slik som på barneskulen: Vil du vere kjærasten min? Det var nettopp dette Sondre gjorde. – Det var vel meir at Styrk spurde meg om han kunne fortelje mor si at han hadde fått kjærast. Så sa eg ja, seier Ida og ler. Det å vere kjærast på ein liten stad som Volda synast ikkje paret er noko problem. Bortsett frå at ein ikkje kan gå på «date» på Marias, for då spør alle om ein er på date. Derfor blir det enda kjekkare når ein reiser utanfor bygda. Ein gong dei skulle sjå ein romantisk film på Volda Filmteater, fekk Sondre spørsmål om kor mykje han fekk betalt for å bli med. Sondre legg til at før han fekk kjærast brukte han tida på akkurat det han ville. – Før kunne eg game ti timar i strekk, gå på spontan-fylla på ein måndag og ete grandis til frukost. Eg var nok rimeleg egoistisk og brydde meg vel berre om meg sjølv og når neste fest var.

Betre liv Begge kjærastepara er einige om at det er viktig å vere flinke til å prioritere og planleggje tid til kvarandre. Når dei ikkje bur ilag byr det på ein del logistikkproblem. – Nokon gongar er vi så opptatte at det blir ein 30 minuttars date i kantina, fortel Ida. Dette er noko også Halvard kjenner seg igjen i. – Vi er ikkje med på like mykje som Ida og

Styrk, så vi har kanskje litt meir tid til kvarandre. Men uansett ligg der litt planlegging, fortel han. Men kva gjer eit typisk par på i Volda? Spring opp på Rotsethornet og har ein liten piknik ved Rotevatnet? Alle fire fortel at «netflix and chill» er noko eit kjærastepar faktisk gjer på. Dei fortel at etter å ha gått frå stadiet «singel» til «i eit forhold» er ein mindre ute på fest enn før. – Eg har blitt meir ærleg, meir glad i å kose meg framfor TV-en ein laurdagskveld framfor å reise ut kvar helg og har til og med begynt å trene meir. Har generelt sett eit betre liv, legg Christina til. Dei er einige at ein blir meir sjølvsikker, open og trygg på seg sjølv når ein er i eit forhold. – Eg har for første gong i mitt liv eit lite snev av struktur, noko som er herleg, fortel Halvard og smilar. Framtida Kva framtida bringar etter Volda, veit dei ikkje endå. Men kven treng å haste seg vekk frå Volda når ein har kvarandre? I følgje para har ein ingenting å tape på å satse og bli i lag - bortsett frå om det blir slutt. Kjærastepara synast det er viktig å ta ein dag om gongen. Dei fortel at det hadde vorte kleint om det blei slutt sidan Volda er ein liten plass. Då ser du kven eksen flørtar med i baren, og heile bygda veit kanskje kven den neste kjærasten blir før ryktet når deg?

NOVEMBER 2016

/BEDRE MENNESKER/

| KULTUR |

HJELP! Vi må bli bedre mennesker Tekst: Hilde Tunge, Naledi Forbord og Ingrid Kvamstø Foto: Eline Sundal

I vårt søk etter å bli bedre mennesker bestemte vi oss for å ta fatt på Maslows behovspyramide. En pyramide med formål om å vise hvordan menneskers behov styrer ens utvikling og motivasjon. Gjennom denne høsten har vi bestemt oss for å ta tak i tre av disse punktene: sosiale behov, fysiologiske behov og selvrealisering. I denne omgang har vi tatt fatt på våre fysiologiske behov gjennom trening og ernæring.Vi har alle lest artikler i landsdekkende aviser og tidsskrifter som VG og Klikk.no om hvordan yoga gjør deg bedre til sinns, fysisk aktivitet stimulerer energinivået, gode rutiner effektiviserer hverdagen og at et godt kosthold er grunnlaget for en god helse. Derfor la vi ned noen retningslinjer:

Meditere minst 30 minutter hver dag

Ingrid: Jeg er dessverre en håpløs vaneperson som liker å holde meg til kjente former for fysisk aktivitet. Det å plutselig klemme inn 30 minutter yoga hver dag (en form for aktivitet jeg aldri har klart å se poenget med) var krevende.

NOVEMBER 2016

Kom du opp i en uvanlig situasjon? Naledi: Jeg var på vei hjem fra Rema 1000 da jeg møtte på noen sauer. De så på meg og posen min imens de brekte en liten trall. Lite visste de at jeg skulle ha fårikål til middag. Det var et måltid til ettertanke. Ingrid: At jeg en sen kveld på Kiwi måtte ta et par ekstra runder rundt frysedisken, ettersom klokken nærmet seg 21 og jeg enda ikke hadde

Stå opp og legge oss tidlig

Hvordan synes du uken gikk? Naledi: For min del gikk uken helt greit. Det viser seg at ti tusen skritt egentlig ikke er så mye, og jeg ble inspirert til å gå flere turer. Å stå opp tidlig var den største utfordringen. Denne uken fant jeg ut at jeg kanskje ikke er så hippie som jeg gjerne vil være. Å meditere er vanskelig, og jeg ble egentlig bare sittende og tenke på alle tingene jeg måtte gjøre denne uken. Innmari stressende!

Hilde: Jeg kjente ganske godt på kroppen at det nylig hadde vært eksamensperiode. Å si at jeg var slakk er en underdrivelse, så dette var kanskje en god måte å kickstarte resten av året på? Nå vet jeg også at meditasjon ikke er min greie.

Ingrid: Sykt trist å måtte gå tidlig hjem fra kviss og unnskylde meg med at jeg måtte i seng 21:30. Fikk et par slengkommentarer for å si det slik. Hilde: Meditasjon. Det er helt ekstremt hvor mange tanker som kan presses inn på 30 minutter. I tillegg så fant jeg ut at når en mediterer går tiden mye saktere – fem minutter føles som et halvt år. Det kan kanskje være et godt eksamenstriks for å få gjort mer på kortere tid? Ble vi bedre mennesker? Når uken begynte å nærme seg slutt merket vi at retningslinjene ble en større og større del av hverdagen. Første dag var alt ganske krevende. Det var like før vi avlyste yogaen, og ferdigpizzaen

Gå minst 10.000 skritt hver dag

gått dagens skrittkvote, ble en litt i overkant uvanlig situasjon for meg.

Hilde: Da jeg var på butikken bestemte jeg meg for å kjøpe grønnsaker jeg aldri spiser, og ikke helt vet hva er. Det gjorde visst ikke de som jobba der heller, og de trengte fire mann for å finne ut av hva som var i handlekurven min! Noe som ikke var fullt så bra? Naledi: Som nevnt var det å stå opp tidlig en skikkelig utfordring. En utfordring jeg etterhvert valgte å ignorere. Jeg prøvde konsekvent å unngå tidlige avtaler med Hilde og Ingrid, for ikke å bli tatt i løgnen.

Holde oss til et sunt kosthold, med utgangspunkt i Helsedirektoratets kostråd

i frysedisken så utrolig fristende ut. Likevel presset vi oss gjennom det, og det gikk lettere og lettere for hver dag. Etter en uke med rikelig søvn, gode matvaner og følelsen av at man hadde bevegd seg tilstrekkelig, var energinivået og psyken på topp søndagskveld. En overraskende følelse av at det faktisk hadde vært ganske digg med en yoga-økt neste morgen kom snikende, og vi gikk alle og la oss 21:30 samme kveld.Vi roper et rungende ja til «sunnhetsuken».

Good food on a budget Text: Suzie-Ann Bakker

As if being a student isn’t expensive enough, the food prices in Norway make you want to reconsider buying that avocado for lunch. Although eating healthy can be a challenge, these tips make it easier to maintain a healthy lifestyle while cutting costs.

Cut the meat And I’m not talking about the way you slice your sirloin. Since the meat prices in Norway are rather excessive, reconsider your portion size, or introduce meat free days – in fact, Meat Free Monday is a worldwide success. Generally, the UK Department of Health advises to have a maximum of 70 grams of meat per day. When shopping for meat, consider buying in bulk from Joh Jacobsen Kjøtt AS, a meat processing business at Elvegata, Volda. The freezer is your friend Buy veggies that are in season, and freeze them so you can use them whenever you’re on a tight schedule. If freezing berries, divide them on a baking tray so they freeze separately, making it easier to portion them after freezing. Purchase freezer bags with writing sections so you can note the date and content to keep overview of your frozen food.

2 3

Go wild Just like our ancestors, foraging for berries or mushrooms in the forest is a relatively easy way to collect food. However, we have the modern luxury of freezing them, so you can use them all year round!

Prep once, cook twice When sautéing onion, paprika and garlic with a can of crushed tomatoes and minced beef, divide it in half before adding Italian seasoning and tossing it in your spaghetti. By adding a can of beans and corn to the other half with a pinch of cumin and chili flakes: boom, chili.

DIY Yup, that tub of Ben & Jerry’s Chunky Monkey ice cream is luring at you from the freezer aisle in the supermarket. But other than being incredibly overpriced, the excessive amount of sugar leaves you disappointed and unsatisfied. By roasting bananas with honey and tossing them in a blender with yoghurt and chocolate chips before freezing, you create your own version of a Chunky Monkey, but with more style and less guilt. Try to experiment with flavors, switch for example coconut milk for yogurt, it’s up to you!

Love your legumes Besides meat, a relatively cheap and easy way to get protein is by consuming beans and legumes. You can buy them in bulk at the Asian Shop, and only require to be soaked a couple hours before cooking them.

Use them in curries or stews, and toss them in salads to turn them into filling meals.

Spice it up If you’re on a budget, spices are a great way to add more flavor to your dishes Illustration: EmiliaCurries, Cliento without using too many ingredients. soups and stews are tasty ways to get load of nutrients and vitamins, and are easy on the wallet. Stock up on basic spices like cinnamon, cumin, chili flakes, ginger, and nutmeg. Ensure your pantry is stocked with basics like onions, garlic and stock cubes, and visit the Asian Shop to experiment with flavors. If you’re living in a dormitory with shared kitchen, persuade your fellow students to share your spices to cut down costs.

Be creative Food wise, it’s always more fun to wander off the beaten path of classic recipes, and cook with whatever you feel like that day. Tweak existing recipes to your personal preferences, and dare to improvise in order to discover what you like and not. In addition, if everything fails; in the end, pizza is always the answer. Just keep one in your freezer, just in case.

NOVEMBER 2016 Illustration: Emilia Cilento

KULTUR | | INTERNATIONAL |

INSPIRED BY NATURE Text: Marieke Westmeyer

Lise Hendrix and Vlad Sacaleanu spent one year in Norway, studying art and sports at the University College in Volda. During a class in outdoor media, they found a common passion for nature and filming. Now they have their own media production team.

Last year both Lise from France and Vlad from Romania had their semester abroad in Volda. The nature, photography and Norwegian magic was all Lise and Vlad needed to know about when they decided where to go for their Erasmus semester. In Volda they met during a class in outdoor media. They found out that both were interested in nature and filming,

NOVEMBER 2016

and they enjoyed working and spending time together. After only four months neither was ready to leave. – It felt wrong to leave, it was just not finished for us. They both decided to stay for another semester.

Their own media production team After finishing Erasmus in Volda and graduating in their home countries, Lise and Vlad have spent the last few months looking for opportunities to film certain events or places. During the summer the couple started their latest project, the VolodHendrix media production team. – We wanted to make a portfolio website and promote what we’re doing. After some time, their website, volodhendrix. com, is finally online. Volod is the Slavic origin of the name Vlad, and Hendrix the name of Lise’s mother. The media production itself is like a third person in the team that combines all their strengths. Without being commercial they approach things differently and manage to give their videos a distinctive touch.

– The camera is our artistic, third eye and we’re always carrying it with us to capture special moments and emotions. Doing that and working on projects,

“

The camera is our artistic, third eye and we’re always carrying it with us to capture special moments.

VolodHendrix takes no stock in division of work. Both love to do everything and mix it up all the time. They write, plan, film and edit documentaries and short films. When it comes to sounds and music, Lise and Vlad always try to integrate and support local artists by using their music. The documentaries in the portfolio so far, range from things like the Street Delivery Festival in Bucharest and a French wedding, to the latest image film of Volda University Col-

| INTERNATIONAL | KULTUR | lege. That is why the two came back to where it all began and are seeking inspiration for new projects, here in Volda.

Good time in Volda They like being back, and remember their time here as students as a good time. – It’s so different and the polar opposite from where I come from in Romania. There’s not so much stress, it’s more calm and peaceful, Vlad explains. – It’s dreamier. You’re in this bubble and you want to stay, it’s so safe, Lise adds. The teachers were also supportive and helped them. The trust they placed in the students was great, and the chance to go to school whenever you felt inspired was something they did not know from their home universities. In the second semester, the idea of combining travelling and making media got bigger and bigger. A trip

to Iceland and different shorter documentaries of other travels made them realize that this is what they love the most.

“

There’s not so much stress, it’s more calm and peaceful.

Plans for the future Their next project will probably be the production of a short film. By having that in the portfolio, it will be possible for them to join film festivals and hopefully be able to make a mark in the world of film production. Besides that, Lise and Vlad are open for anything and would

love to work on more projects. The big dream for the next few years is to have a production company on wheels. – It would be so cool to just drive around, live in the car with all the equipment and people from all over Europe can call us for projects and we’ll be on our way. Nevertheless, the ultimate goal for Lise and Vlad is to get into professional film production one day. – We want to write and produce our own movies and work as a team. Like the Wachowski siblings, they are two, they are a real team. We can be anything.

Photo: VolodHendrix media production team

NOVEMBER 2016

KULTUR | | INTERNATIONAL |

Eight places in three days

Text & photo: Sarra

Text: Cécilie Joulia

Photo & illustra-

Photo: Daniel Per-

Labidi

tion: Lucy Jenkins

diguero Rodriguez

1st day Sæbø This first stop in Sæbø wasn’t exactly planned. We had to wait here for one and a half hour to go to Geiranger. We managed to spend a nice time enjoying the caress of a mild autumn’s sun, eating our lunch while staring at the beautiful fjord. Stryn Having a road trip means having «pee breaks», especially if you happen to travel with 17 people. We didn’t see much of Stryn, except for the toilets, but the road was pleasant to watch: as the sun was preparing to go to sleep, it’s nice

NOVEMBER 2016

As international students coming to Norway, we wanted to discover everything. We were 17 students going on a road trip.

light was mingling with the autumn colours, which were spreading all over the trees on the mountains surrounding us.

Geiranger As the first day was passing by, we were slowly gaining altitude and the landscape began to change. A white layer of snow replaced the orange trees while the cold replaced the warmth of the sun. This was surely the coldest place we went so far, but you couldn’t take the breathtaking view away from us: the still water reflecting the white mountains under a dark night was magical. We almost chose to camp at the top of Geiranger, but the cold got the better of most of us. We decided to camp in a deserted camping area, at the bottom of Geiranger, as they were all closed because of the season. We put up the tents under a beautiful sky filled

with stars where we could see the Milky Way materialising, and managed to start a small fire to eat some hot dogs.

2nd day Geiranger Since we were in Geiranger, we wanted to catch the sunrise. To do so, we got up at 5:30 in the morning to prepare for the two and a half hour hike that was ahead of us. Arriving at the viewpoint, the view was breathtaking with mountains covered in snow and the peaceful feeling that prevailed among us. Stigfossen We took the road of Stigfossen and we called it «the road of death». Why? Because it was

| INTERNATIONAL | KULTUR | very tricky to drive on and scary to watch as a passenger. But we arrived at our destination safe and sound and that was all that mattered.

Åndalsnes A good way to enjoy a roadtrip is to pick your lunchbreaks wisely. Trollstigen was a perfect spot to kill two birds with one stone by having lunch at the beautiful and incredibly designed architectural viewpoint. When you’re on the highest view spot, there’s only a metal wall that keeps you from falling several meters down below. At the top, you also have a visitor’s centre with a cafe, shop and toilets. We noticed that the building shared some resemblance with the Oslo Opera House. Kristiansund The least funny part during a road trip is searching for a camping spot, especially when you’re 17 people, all with different opinions. After debating a bit, we decided to go to a deserted and luxurious camping spot. There were toilets and even hot showers. The funny part was that in Kristiansund, there is a Burger King! And of course, without hesitation we

decided to eat there for dinner. It felt great at the moment. To complete that satisfying evening, some of us also saw a deer on the side of the road on our way back to the camping. The night was a success for us!

3rd day Molde To get from Kristiansund to Molde we took the well-known Atlanterhavsveien. When you do a road trip in Norway the Atlantic road is the place to be. And now, we can all agree that it is because of the still turquoise water surrounding us where some small floating islands appeared here and there. Luckily, we had the weather on our side, and the small floating islands were bathing in the sun’s warm embrace. As the good tourists we are, we stopped nearby the bridge to take a lot of pictures and of course some profile pictures material.

With the lighthouse in the background and the huge rocks looming in front of the sea, you can have a perfect postcard picture. If you want to have a peaceful moment during the craziness brought from the road trip, it’s the hype place. Just sit on a rock, listen to the waves and enjoy the sunlight. The lighthouse was indeed a highlight of Alnes but the cafeteria burned a hole in our pockets.

Volda – Ålesund Every good tale has an end: it’s time to go home. At that point we split the group in two categories: the wiser went back to Volda while the rebel one didn’t want the trip to end that way and enjoyed a last meal in Ålesund.

Alnes After the sunrise, we wanted to see the sunset.

In the picture: Fracisco Alcalde Gonzalez, Daniel Perdiguero, Ilde Planacci, Ana Jordan Llovera, Eva Macías Agüera, Lukas Januskevicius, Lucy Jenkins, Arielle Demilecamps, Juliette Paquet, Victor Caron, Meike Van Loon, Sharon Hodge, Juliette Stoffels, Cecile Joulia, Sarra Labidi, Irina Opariuc, Sophie Ewalg.

NOVEMBER 2016

Høsteventyret på Vestlandet Tekst / foto: Svend

At Volda er bortskjemt med vakker natur, skal ingen si noe på. Studentene Ingeborg Eikenæs, Arnout Swannet og Anna Kloster gikk på bre, fjord og fjell i løpet av en og samme helg.

Andreas Aspaas

– Disse dagene har vært som skapt for historiebøkene. Vi er heldige som kan dra på oppdagelsesferd i ekte norske omgivelser. Vestlandet vet hvordan det skal leveres både høyt og lavt i terrenget, sier friluftslivstudent Eikenæs. Vennegjengen tok turen til Erdalsbreen, Trandalhatten og Hjørundfjorden i Sunnmørsalpene, for å oppleve ekte vestlandsidyll, til tross for det litt mindre vestlandske, nydelige høstværet. – Vi er svært privilegerte som får oppleve slike turer. At vi er i god nok fysisk form og bor i et område hvor det mulig å oppleve dette, er avgjørende for våre muligheter. Det er viktig å ikke sitte inne når alt håp er ute, sier Eikenæs med et smil om munnen. Vandring på Erdalsbreen Den første turen gikk til Stryn og Erdalsbreen. For å kunne ferdes på bre er det viktig med kunnskap, erfaring og utstyr, samt en godkjent brefører fra DNTs instruktørutdanning. Om man har det, er sjansene store for å få en god

NOVEMBER 2016

opplevelse på bre – slik denne vennegjengen fikk. – Å klatre og leke på Erdalsbreen var helt fantastisk moro. Alt fra marsjen opp til breen, til det å binde seg inn i taulaget, og så ferdes på breen er flotte opplevelser, sier en av guttene i vennegjengen, Swannet. Han forklarer at selv om det er krevende å ferdes på Erdalsbreen, med breens mange sprekker, er den oversiktlig og fin å lese. Likevel må konsentrasjonen holdes oppe. – Det er viktig å passe seg for farer. Jeg har jo selvsagt lyst til at det skal bli flere turer i fremtiden, og da kan vi ikke miste noen ned i en sprekk, fortsetter Swannet med et glimt i øyet.

Trandalhatten - Sunnmøres tak Lørdag morgen begynte marsjen opp mot Trandalhatten (1220 moh.) som ligger i Sunnmørsalpene, en drøy times kjøring unna Volda. Dette er andre stoppested og første topptur i helgens ekspedisjon. Utsikten fra fjelltoppen bekreftet at vinteren nærmer seg med stormskritt.

– Dette er absolutt den vakreste toppen, og den beste utsikten jeg har opplevd i Sunnmørsalpene. På samtlige topper kan man se det vakre melisdrysset av snø som lyser opp toppene. «Her kommer vintern, her kommer den kalde fine tida», begynner Kloster å synge på Sunnmøres tak.

Camp Hjørundfjord Etter to vellykkede dager på Erdalsbreen og Trandalhatten, ble turen avsluttet med bålkos, en nydelig solnedgang og vindstille vann på Hjørundfjorden. – Jeg er glad for å kunne dele gleden av å være ute i naturen med mine beste venner. Det er når jeg går på tur med venner at jeg oftest får de gode, dype samtalene som virkelig har verdi, forteller lærerstudent Kloster. Etter flere timer med latter, gode historier fra turen og god mat kom fergen inn til kaien for å hente studentene. Herfra dro vennegjengen inn mot Volda, klar for å sette i gang med enda en ny studieuke.

f r u S

deg gjennom eksamensstresset

NOVEMBER 2016

Eksamenstiden nærmer seg, og samtidig øker studentenes stressnivå. For Nicolai Kjerschow har surfingen faktisk hjulpet ham gjennom en stressende eksamen.

Tekst: Erling Rogn- Foto: Mats Hjelmeland haugen

Nicolai er surfer, student i Volda, og aktiv i studentorganisasjonen Natura. På hodet har han blondt hår, kroppen er veltrent og han minner om den stereotypiske surferen fra California. Til intervjuet kommer han forberedt med både surfebrett og en tykk våtdrakt, klar for en liten «photoshoot». Han er avslappet, rolig, og vi går ut for å finne en plass å sitte i høstsolen. Dagen etter skal Nicolai være med og arrangere en surfeleir, men han har heldigvis tid til en prat.

Struktur i hverdagen For Nicolai er det viktig med struktur for å få fram de kreative ideene. Han er sikker på at flere studenter kunne hatt godt av å ta en pause fra studiene og kaste seg på surfebrettet. – Jeg tror at flere trenger å få bort stress, og det tror jeg at surfing kan bidra positivt med. Rett og slett fordi du glemmer mye når du ligger der ute og tenker på bølgene. Du får en pause fra hodet ditt. Først da kommer de kreative tankene som skal ned på papiret, mener Nicolai. Ifølge Utdanningsdirektoratet er struktur og

NOVEMBER 2016

rutiner et virkemiddel for å fremme læring. Kurset «Fra stryk til toppkarakter» anbefaler trening og aktivitet for å lykkes.

– Det er viktig å ha et variert liv Johann Roppen, rektor ved Høgskulen i Volda, er enig med Nicolai i at å drive med idrett ved siden av studiene er viktig. For av bare bok blir ingen klok minner han oss på. – Det er veldig viktig å ha et variert liv som student. Jeg var selv glad i å drive med studentidrett. Da kom jeg både i form og hadde lettere for å konsentrere meg. Man får disiplin av å holde på med idrett, og Roppen tror det også gir en påminnelse om at tiden er dyrebar. Det har Nicolai selv erfart som student. – Jeg skulle skrive en eksamensoppgave om ledelse. Jeg hadde mye informasjon, men merket likevel skrivesperren. Den løsnet da jeg dro på surfeleir i Portugal og fikk struktur på dagene, forteller Nicolai. I Portugal var det surfing på morgenen, frokost, skole og så surfing igjen på slutten av dagen. Det resulterte i toppkarakter på oppgaven for Nicolai. Eksotisk kaldtvanns-surf Volda har kanskje ikke så mange aktive surfere, men de har mye erfaring. Flere studenter er bitt

av basillen i utlandet, og har tatt med erfaringene sine til bygda for å fortsette med lidenskapen sin i noe kaldere vann enn tidligere. – Du føler deg veldig liten i den store verden, når du ligger der ute og venter på en bølge. Du møter nok utfordringer som kan bygge opp selvtilliten, og gjør at hverdagen blir lettere, forteller Nicolai om hvordan det egentlig er å surfe på Sunnmøre. Den tykke våtdrakten i fanget hans er jo i seg selv svar på spørsmålet. Det er kaldt å surfe i Norge på høsten. Men kaldtvanns-surfing har sin sjarm det også. – Jeg ønsker ikke å si hvor du kan surfe nå, men er du interessert kan du ta kontakt med meg, så tar vi en tur. Jeg har erfart at det fungerer dårlig for nye surfere de første gangene. De trenger noen til å gi dem tips for å ikke ødelegge for andre surfere med mer erfaring. Tilbake til rektor Roppen. Han har selv aldri prøvd surfing, men tror det er kombinasjonen av spenning og naturglede som får studenter ut på surfebrettet. – Voldastudentene har kort vei til verdens flotteste og kanskje farligste hav, omringet av fjelltopper i verdensklasse. Volda er en bygd med mye fin natur å by på, og det gode fellesskapet surferne har kan appellere til mange som studerer her.

“

| SPORT |

Jeg tror at flere trenger å få bort stress, og det tror jeg at surfing kan bidra positivt med. NICOLAI KJERSCHOW

NOVEMBER 2016

| SPORT |

En uforglemmelig flytur Tekst: Svend

Andreas Aspaas

Foto: Mats Hjelmeland

I Volda/Ørsta Flyklubb er det mer enn bare rikinger bak spakene. De ønsker studenter velkommen både som passasjer og pilot. Ved hjelp av sine egne hender drar pilot Ruben Stenevik motorflyet ut av flyklubbens hangar på Hovden flyplass. Han går en runde rundt flyet mens han sjekker utstyret og sørger for at alt er i god stand, før han smyger seg på plass i ett av de to fremste setene i sportsflyet. Han har flydd siden 2009 og har utallige timer bak spakene. I dag går flyturen over Sunnmørsalpene sammen med Peikestokken.

Flyr hele året Flyet står klart til takeoff i den ene enden av rullebanen. Fotografen og jeg sitter klare bak spakene mens motoren på Cessna-172 drar oss videre på rullebanen og opp i luften. Synet av Volda under en skyfri himmel brer seg rundt oss når vi kikker ut av vinduet. Volda/Ørsta flyklubb er en kombinert motor-/mikroflyklubb som holder til på Hovden flyplass. Med sine 50 aktive medlemmer har de fått et hjørne for seg selv på flyplassen, med tilgang til drivstoff, fly og hangar. Dermed kan de når som helst ta seg en flytur rundt på Sunnmøre, eller kanskje

NOVEMBER 2016

enda lenger. Med full tank kan man fly 600–700 nautiske mil med et småfly av denne typen. Da kan man fly til for eksempel Oslo, Bergen eller Trondheim. Selv utlandet er innen rekkevidde med dette flyet. – Alle medlemmene flyr hele året, så lenge været tillater det. I dag er absolutt en av de dagene i året man burde utnytte mulighetene, forteller Stenevik.

“

Min guttedrøm går i oppfyllelse hver gang jeg flyr. RUBEN STENEVIK

Sterk frihetsfølelse Stenevik, som til daglig er pilot i Norwegian, får ikke nok av å fly i sin vanlige jobb. Han er derfor instruktør og operativ leder i flyklubben som han har stor kjærlighet til. Han mener at flysporten ikke bare er for gamle rike menn, men også unge som har en drøm om å fly. – Min guttedrøm går i oppfyllelse hver gang jeg flyr. I luften kan jeg være helt meg selv og se livet fra et nytt perspektiv. Å fly gir meg en utrolig mestringsfølelse som overgår det meste, forteller han mens vi flyr mellom to alpine fjelltopper og videre innover Sunnmørsalpenes mektige landskap. Stenevik liker godt følelsen

han får når han er i luften. Når himmelen er skyfri, tindene hvitkledde og sjøen ligger flat som en blikkplate, viser landsdelen seg fra sin beste side. For medlemmene i Volda/Ørsta flyklubb, er slike dager perfekt til å starte flymotorene. – Frihetsfølelsen man får av å fly selv er sterk. Noen av de fineste flyopplevelsene mine er naturopplevelsene som følger med - knallblå himmel over gnistrende hvite fjelltopper er fantastisk. Hvis du kjeder deg en dag, kan du i løpet av kort tid fly over Sunnmørsalpene. – Å fly rundt blant snøkledde Sunnmørs tinder er som å fly i et postkort, sier den erfarne piloten. Godt sosialt miljø I tillegg til de flotte flyopplevelsene Stenevik har opplevd, snakker han varmt om det sosiale miljøet i flyklubben. Aldersspennet strekker seg fra tidlig tenår til 70-åringer. – Det sosiale felleskapet vi har i klubben betyr mye for alle medlemmene. Vi er som en familie, forteller han. I Volda/Ørsta Flyklubb er det muligheter for alle som ønsker å lære å fly. Uavhengig om du har sertifikatet fra før eller ikke. – Dersom du ikke har flysertifikatet, men ønsker å ta det, hjelper vi deg selvfølgelig med det. Har du lyst til å bli pilot anbefaler vi at du melder deg på et nettkurs og tar teorien før

| SPORT |

Flyklubben ble stiftet 20. august 1969 Klubben er underlagt Norsk aeroklubb, og ble høsten 2000 tatt opp i Norges idrettsforbund under luftsportsforbundet Cessna 172 er et høyvinget, 4-seters, sportsfly produsert av det amerikanske Cessna Aircraft Company Det er e svært vanlig modell som klubbfly i norske flyklubber.

du begynner på det praktiske flyprogrammet. Om det forblir en drøm eller virkelighet, er helt opp til deg selv, fortsetter Stenevik. Stenevik forteller at flyklubben tilbyr flysertifikatet (PPL A). Med dette i hånden kan du fly motorfly av typen Reims/Cessna 172, som han mener er det morsomste. Teoridelen består av ni fag, og du må greie eksamen før du kan fly «solo». Det krever en del egeninnsats, men med privatflysertifikatet i lommen, åpner det seg mange muligheter. Det er langt fra gratis å ta privatflysertifikatet, og Volda/Ørsta flyklubb opplyser at man må beregne 80-90.000 kroner totalt. Årets gulltips Etter en drøy halvtime i luften flyr vi nå over

Ålesund på turens høyeste punkt, 3500 fot høyde. Da kommer Stenevik med årets gulltips til alle studenter i Volda. – Når dere skal hjem på ferie, er det bare å avtale flytid med oss til dit dere skal. Er dere tre personer som går sammen om en tur vil det koste dere 400 kroner per time per person. En bedre feiring av eksamen går det vel ikke ann å spleise på, mener Stenevik. Ifølge Stenevik er det fullt mulig å kjøpe enkeltturer for en rimelig pris om man kun ønsker en liten svipptur opp i lufta. Han håper han ser flere nye ansikter i fremtiden. Den vakre høstdagen nærmer seg slutten, og Cessna 172 går inn for landing.

NOVEMBER 2016

| SIST, MEN IKKE MINST |

eien idere

Sosionom og barnevern

De fleste av oss kjenner til Thomas Numme, Sylvi Listhaug, Silje Nordnes og Erik Solbakken. Lista er lang og fellesnevneren for alle disse er at de har studert ved Høgskulen i Volda. Hvert år uteksamineres det rundt 550 studenter fra høyskolen i bygda vår, men hvor blir de av etter at vitnemålet er utlevert? Det skal jeg finne ut av i månedene fremover.

Denne gangen er det sosionom og barnevernspedagog som står for tur. De to studiene har en felles studieprofil hvor de er samlet det første året. De to neste årene er det et mer spesifikt studie og fordypning. Marius Hope (25) fra Austrheim i Nordhordland, studerte sosionom fra 2012 til 2015. Han ønsket å jobbe med mennesker og vurderte egentlig læreryrket, men interessen for sosialfag, juss og psykologi ledet han til profesjonsstudiet sosionom. Hva mer har dette yrket å tilby enn et grått kontor hos NAV? – Det beste med studiet var juss-forelesningene. Det var et spennende fag som gjorde at jeg utviklet meg både faglig og personlig, sier Marius. Han forteller at det tøffeste med studiet er alle historiene om vold, rusmisbruk og overgrep. – Det kan være tøft å jobbe med slike ting

gjennom en hel dag, og ikke minst skulle legge dette til side når man kommer hjem. To dager etter at Marius var ferdigutdannet begynte han å jobbe på en legemiddelassistert rehabiliteringspoliklinikk (LAR) i Bergen. Der jobbet han med rehabilitering av rusmiddelavhengige mennesker. Høsten 2015 sa han opp jobben i Bergen for å flytte til Tana i Finnmark. – I Tana jobbet jeg på distriktpsykiatrisk senter, som er en institusjon hvor blir det gitt miljøterapeutisk og sosialfaglig behandling av personer med allmennpsykiatriske lidelser. Det vil si å hjelpe mennesker med depresjon, angst, psykose og ruslidelser til sikker inntekt, bosted og oppfølging. Marita Larsson (26) fra Halden gikk tidligere i år ut fra høgskulen med en bachelorgrad i barnevernspedagogikk. Hun var 23 år da hun begynte å studere, noe hun personlig mener var en fordel med tanke på personlig modning. Marita var i begynnelsen usikker på om det var riktig studie for henne, men engasjementet for fagene gjorde det etterhvert tydelig. Hun vokste både faglig og personlig de tre årene, og det var i praksisen alle brikkene falt på plass. Det var da teorien og andre ting hun hadde lært fikk en tydelig betydning. – Planen min var egentlig å jobbe med adopsjon, men underveis i studiet fikk jeg se bredden av hva yrket tilbyr. Etter tre år med studier visste jeg at jeg ville jobbe innen barnevernet, på en ungdomsinstitusjon, med rus eller enslige mindreårige flyktninger. Marita hadde praksis på en akuttinstitusjon i Hokksund der hun fikk en bratt

/VEIEN VIDERE/

læringskurve som hun har tatt med seg videre. – Det kan være utfordrende å engasjere seg i all teorien man skal gjennom de tre årene, men da vi stod der nyutdannet med skjelvende ben og stotrende stemme, så jeg absolutt behovet av alt vi lærte. I dag jobber Marita som miljøterapeut på Sunnmørsheimen Ungdomsheim i Volda. Jobben går blant annet ut på å motivere ungdom til skole, aktivitet, lage mat, og følge opp avtaler. Fokuset er at det skal være mest mulig som et vanlig hjem. Hun jobbet der ved siden av studiet, og med en bachelorgrad i hånden fikk hun en 100 prosents stilling som vikar gjennom sommeren. Nå jobber hun som tilkallingsvikar. Marita er fremdeles sulten på kunnskap, og tar nå masteremnet «Rus» på deltid ved høgskulen. Dette studiet gir mer kompetanse innenfor de fleste arenaer innen hennes fagfelt, noe som ikke er annet enn positivt i denne bransjen.

HVA GJØR DE NÅ? Marius Hope Hva: Distriktpsykiatrisk senter i Tana i Finnmark. Marita Larsson Hva: Sunnmørsheimen Ungdomsheim i Volda og deltid masterstudie i Rus.

OKTOBER 2016 Foto: Eirik Langlo Jeppesen Tekst: Pie C Skagoset Norseng

/SEXSPALTE/

Illustrasjon: Jørgen Fallet Mosand Tekst: Julie Hjermstad

RIMM-A-DING-DING For en tid tilbake kom jeg over et fenomen jeg verken hadde prøvd eller hørt om. Jeg har nylig fått en romkamerat som er like åpen som meg, og samtalene våre her i hjemmet strekker seg gjennom hele spekteret av det seksuelle. En dag under søndagsmiddagen satt jeg potitten i halsen da han pratet om en greie han kalte rimming, nemlig slikking av anus. Ironien ved å spise kjøttkaker i brun saus ble plutselig reell og jeg var overrasket over at jeg ikke hadde hørt om dette før nå. Derfor tenkte jeg vi kunne lære en ting eller to om rimming, både jeg og du. La oss gå litt nærmere inn på hva det vil si å rimme noen. I følge Urban Dictionary er rimming å slikke noens anus, altså rompehullet, for å gi vedkommende seksuell nytelse. Ikke inn i tarmen altså, men området rundt. Anusen er en av de mest erogene sonene vi har, derfor er dette blitt så poppis. Det praktiseres på begge kjønn og skal ifølge ryktene være spesielt godt for gutta siden de har en prostata 3-5 cm baki der, hvilket er guttas g-punkt. En ting som er ekstremt viktig ved en rimmesession er å vaske seg. Det er jo tross alt her avføring kommer ut, og tarmbakterier er ikke spesielt delikat å dra med seg. Merk at rimming ikke regnes som sikker sex på lik linje med vanlig

samleie uten kondom. Bruk såpe som er beregnet for underlivspartiet og skyll godt. Det er også greit å ta seg en tur på do før man vasker seg nøye. Ingen liker å måtte bruke tanntråd etter et rimm! Er du ekstremt redd for kaviarstjerna (les: anus) kan du, ifølge Riksförbundet för Sexuell Upplysning (RFSU), bruke en såkalt slikkelapp! Den plasseres over området som skal slikkes og på denne måten slipper man å ha direkte kontakt. Denne kan du lage helt selv ved å benytte et nytt, ubrukt kondom.

“

Er du ekstremt redd for kaviarstjerna kan du bruke en slikkelapp!

Den beskytter mot visse seksuelt overførbare sykdommer og er hendig å ha hvis man skal rimme etter analsex. Så hvordan skal man gå frem for å gjennomføre et vellykket stykke rimm? Først og fremst er det jo bare rett og rim(m)elig at vedkommende som skal rimmes er kåt. Anusen produserer ikke eget «glidemiddel» som vagina og penis gjør, så her er det viktig å bruke glidemiddel og/eller spytt for å forhindre friksjon (au) og for å oppnå nytelse. Et ordentlig foreplay er alltid bankers! Få partneren til å slappe av, og lytt til hverandres ønsker. Husk at det aller viktigste er å snakke sammen om hva man er keen på og ikke. La tunga leke Dora the Explorer, og ta en tur til rimmehimmelen! Har du noe rundt sex du gjerne vil at skal bli skrevet om i sexspalten? Gi meg et vink på juliehjermstad@gmail.com!

Uten å brette opp kondomet når det tas ut av emballasjen, klipper du av toppen og deretter langs siden. Brett det ut og du har nå en firkantet lapp. Slikkelappen er kanskje ikke det mest kinky man kan dra frem i senga, men det er praktisk.

NOVEMBER 2016

KVA SKJER I NOVEMBER ? 02.11

Kvelertak

- The Dogs og PRTLVX

09.11 Kviss

14.11

Stipendbingo

19.11 Disko

04.11

05.11

08.11

Egil Olsen

Hippiefest

Valgvake USA

10.11

11.11

12.11

Kahoot

International night/ Karaoke

16.11 Kviss

17.11

18.11

Open mic

JAA9 & Onkel P

23.11

25.11

26.11

Kviss

Bendik

Disko