Issuu

MARS 2021

MENER DU AT KVINNEDAGEN BARE ER NOE VÅS?

HVA TENKER GUTTER OM KVINNEDAGEN?

EN HYLLEST TIL LIVETS KVINNER

NYHETER KULTUR SPORT & FRILUFT INTERNATIONAL NYHETER IKKE LA KORONAKRISEN BLI LIKESTILLINGSKRISEN! HVA SKJER MYANMAR? KOM HJEM, KJÆRE HAGENISSE MENER DU AT KVINNEDAGEN BARE ER NOE VÅS? AMORS PEIKESTOKK EN HYLLEST TIL LIVETS KVINNER

LEDER Kom, mars, du skjønne, milde? Vel, været er mildere, våtere og mer slafsete. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor mars skal få så mye hat? I tillegg til at undertegnede feminist ble født da, er mars også måneden den internasjonale kvinnedagen feires. Den 8. mars hever vi knyttnevene i været, flasher niplene og setter kvinners situasjon på dagsordenen. De siste årene har blant annet #MeToo-kampanjen mot seksuell trakassering skapt engasjement hos mange, som igjen har ført til at det har vært høy deltakelse i tog rundt om i landet. Vi står sammen i parolene, og vi lar landet få vite at vi ikke trenger flere #MeToo-skandaler nå. Morna Giske! Likevel er det nok mange som ikke forstår. Folk tar ofte ting litt for gitt i Norge, for ‘’vi har det jo så bra her’’. Kvinnedagen er for meg en markering av kvinners historie, en feiring av hvor langt vi har kommet, og ikke minst en påminnelse om at kampen fortsetter. Nå er 8. mars like viktig for døtrene våre med store drømmer, som for sønnene våre som skal vokse opp til å bli respektfulle unge menn. Det skal ikke være skambelagt å kalle seg selv for en feminist. Hvis du er en av dem som ikke har forstått hvorfor kvinner trenger en egen dag, da ber jeg deg bla om for å lese om noen gutter som faktisk har skjønt det! Har du ikke lest boka, så har du kanskje sett filmen, poenget er at det sjelden lønner seg for Menn som hater kvinner. Ikke vær en incel, okei?!

KULTUR

DIKT: MED EI BARM ELLEVILLE VARDEHORNET PÅ SENGEKANTEN HVA TENKER GUTTER OM KVINNEDAGEN? EN USANNSYNLIG BOKANMELDELSE BOBILSTUDENTEN

SPORT & FRILUFT

JEG GIKK IKKE 100 000 SKRITT PÅ EN DAG KLATREMANI FJORD NATURE

INTERNATIONAL

På forhånd takk, m’lady.

ENTERING NORWAY DURING COVID FILM 101: TELLING THE STORY

PEIKESTOKKEN PEIKER PÅ - Hvor er kokken på rokken? (VI VIL HA ØL!) - Strømprisene for januar var sjuke, men ikke like ille som prisene i kantina - Gratis grøt i kantina, jula varer helt til påske!

REDAKSJONEN

Daglig leder Elise Andrea Broderstad Einem

Kulturredaktør Amalie Naley Andersen

Sport- og friluftsredaktør Preben Brækstad

Ansvarlig redaktør Vilde Kråkenes

Fotoredaktør Mads Thygesen

International editor Bethel Britto

Layout- og illustrasjonsansvarlig Even Gullerud

Økonomiansvarlig Sara Nao Aga

PR-ansvarlig Olav Amar Sherpa

Korrekturansvarlig Øystein Eiksund Thelma Kathinka Meum Klevan

MARS 2021

Forsidefoto Mads Thygsen

NYHETER

IKKE LA KORONAKRISEN BLI

LIKESTILLINGSKRISEN!

8. mars og den internasjonale kvinnedagen. Hvert år har vi ting å feire, samt mye å kjempe videre for. Det har skjedd mye i samfunnet det siste året, og mer enn noen gang trenger vi å minne oss selv på hvorfor den internasjonale kvinnedagen er så viktig. Det føles som at ordet «korona» dukker opp i annenhver setning om dagen, men det er ikke til å unngå. Covid-19 har satt sitt spor på de aller ﬂeste delene av samfunnet. Også likestillingen. Arbeidet mot en mer likestilt arbeidsfordeling i hjemmet har vært et aktuelt tema i mange år. Men det siste året føles det som vi har tatt ti steg tilbake. Det virker kanskje rart at samfunnet skal legge seg opp i hvordan hver enkelt familie velger å leve. Men problemet er at vi ser en stor kobling mellom likestilling i hjemmet og likestilling i arbeidslivet. Kristin Ørmen Johnsen (Høyre), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, sier at selv om det er opp til hver familie hvordan arbeidet hjemme fordeles, må det jobbes for at kvinner og menn blir mer likestilte hjemme. Vi må se på de langsiktige konsekvensene av skjev arbeidsfordeling. Flere undersøkelser viser at under koronapandemien har kvinner tatt et økt ansvar for barn og hjem. Vi ser at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret blir forsterket ved at familiene er mer hjemme enn vanlig. Dette fører til at kvinnene bruker store deler av arbeidsdagen på hjemmekontoret til å gjøre husarbeid og følge opp barna som har hjemmeskole. Mennene derimot, får ekstra tid til karriererelaterte oppgaver. Rektor ved OsloMet, Curt Rice, har lagt merke til nettopp dette. Han har sett at i løpet av det siste året økte publiserte artikler fra menn, mens bidrag fra kvinnene hadde en stor tilbakegang. Hvis denne nedstengingen av samfunnet varer, er jeg redd vi kommer til å havne tilbake til gammeldagse kjønnsroller.

Borte bra. Og ikke alltid hjemme best Stress, isolasjon og økonomisk usikkerhet. Tre faktorer svært mange har fått kjent på det siste året. Dette er også tre faktorer som øker risikoen for vold i hjemmet, sier Bufdir i en rapport. Voldsforskning har vist at vold i hjemmet øker under kriser. Og ikke bare under selve krisen, men ofte også i 2 år etter. FN, WHO og EU Agency for Fundamental Rights meldte om rapportert økning i vold, spesielt mot kvinner, etter at koronaviruset brøt ut. En klar beskjed har blitt gitt i hele år: Ikke besøk helsevesenet om du ikke absolutt må! Ikke gå ut av huset hvis du ikke absolutt må! Over hele landet står krisesentrene tomme. Dette er svært bekymringsverdig, i en tid der det er stor sannsynlighet for at vold og usunne relasjoner i hjemmet øker. For mange kvinner er nemlig deres eget hjem det mest farlige stedet å være. Selv om statistikk har vist at ﬂest menn blir rammet av sykdommen, blir kvinner rammet sterkt på andre områder under pandemien. Dette må vi ta tak i før koronakrisen blir til en likestillingskrise. Det blir ikke tog og stor feiring i år, men budskapet er kanskje viktigere enn noen gang! Hva med å sende en melding til noen som sitter på hjemmekontor? Kanskje noen trenger en ny nærkontakt? Hurra for kvinner! Hurra for kampen for likestillingen! Hurra for alle som engasjerer seg i debatten! Hurra for alle som tar et tydelig standpunkt! Hurra for at vi har en internasjonal kvinnedag! God 8. mars til absolutt alle! <3

Tekst: Kaja Stoltenberg

MARS 2021

NYHETER

HVA SKJER MYANMAR? Landets leder i husarrest, gater fulle av militærfolk og tre ﬁngre opp i været. Hva skjer, Myanmar?

Fra demokratisymbol til diktatur Myanmar, som tidligere het Burma, har strevd med interne konflikter siden landet ble uavhengig i 1948. I 63 år satt militæret med makten, men i 2011 fikk landet en sivil regjering. Fire år senere, i 2015, vant Aung San Suu Kyi valget overlegent og partiet National League for Democracy (NLD) dominerte politikken. Det asiatiske landet ble fort et symbol på demokrati. Aung San Suu Kyi ble hyllet av det internasjonale samfunnet for å ha innført ytringsfrihet og demonstrasjonfrihet. 1. februar fikk det myanmarske folket sjokkbeskjeden; militæret grep inn på nytt. Vips, så var Myanmar et diktatur igjen.

Hvorfor tok militæret makten? Militæret hevder det var nødvendig å ta kontroll fordi regjeringen angivelig ikke tok anklager om valgfusk på alvor. Militæret mener også det var uansvarlig å holde valget midt under koronapandemien. Noen eksperter peker på intern maktkamp i militæret. Forsvarssjefen, Min Aung Hlaing er ventet å pensjonere seg til sommeren etter ti år som sjef. Kim Jolliffe forsker på forholdet mellom sivile og militære samfunn. Til nyhetsbyrået AP sier han at det sannsynligvis foregår kuppforsøk innad i militæret. Statskuppet kan ha vært generalen sitt forsøk på å holde på makten.

NYHETER Så, hvordan gikk egentlig valget? Suu Kyis NLD-parti vant overlegent. De ﬁkk hele 396 av 476 plasser i nasjonalforsamlingen. I følge valgkommisjonen var det også rekordmange som avga sin stemme, over 70 prosent av dem med stemmerett møtte opp på valgdagen i november 2020. Valget var et historisk nederlag for USDP-partiet, som støtter militæret. De mente Suu Kyi hadde jukset seg til seier, men ble ikke hørt. Blant annet hevdet militæret at det var millioner av uregelmessigheter i valglistene i 314 kommuner, som åpnet for at det kunne stemmes ﬂere ganger. Så sent som i forrige uke avviste Myanmars valgkommisjon at det fantes bevis for påstandene.

Militæret styrer landet, men hvem styrer militæret? Myint Swe, en tidligere militærofﬁser, er utpekt som visepresident. Han har overført alle fullmakter til forsvarssjef Min Aung Hlaing. Ifølge loven skal forsvarssjefen gå av ved fylte 65 år, men det er uklart om Aung Hlaing kommer til å gå av.

Hva skjer nå da? FNs generalsekretær har allerede fordømt kuppet. De mener demokratiutviklingen og tilliten til militærets reformvilje er satt tilbake. Etter 23 dager med militæret som øverste maktledd har dette skjedd:

Hvor stor er makten til militæret? I 2008 ble generalene fratatt noe makt, men de ﬁkk mulighet til å avsette den sivile regjeringen dersom det oppsto en nasjonal krise. Det er nettopp en slik krise som ble erklært på militærets Myawaddy TV. På sendingene kom påstandene om at regjeringen ikke gikk videre på militærets påstander om valgfusk og at de burde utsatt valget for å hindre spredningen av koronaviruset. Det er også viktig å huske på at militæret skrev grunnloven. Den gir generalene kontroll over sentrale departement og sikrer hver fjerde stol i parlamentet. I praksis betyr det at den sivile makten begrenses og utelukker endring av grunnloven.

- Internett og telefonlinjer er blokkert flere steder i landet. - Kontoer på sosiale medier er suspendert. - Flytrafikken internasjonalt og innad i Myanmar er stanset. Amnesty frykter at det slås hardt ned på ytringsfriheten, journalister og andre samfunnskritikere. Da Myanmar fikk sivilt styre for ti år siden ble økonomiske straffetiltak fjernet. Nå er det mulig at det blir aktuelt å gjeninnføre sanksjoner. Folket raser i protester og bruker «Hunger Games»hilsenen, tre fingre i været, for å demonstrere. Dette er allerede et kjent fenomen i asiatiske land der håndbevegelsen blir sett på som et symbol på kampen for demokrati. Folket samler seg, men det er ventet at militæret kommer til å bruke voldelig makt mot fredelige protester.

Hvem er pågrepet under militærkuppet? Nyhetsstedet Irrawaddy melder at lederskapet er pågrepet, folkevalgte er i husarrest og regjeringsmedlemmer ute i regionene er tatt. Myanmars leder Aung San Suu Kyi er pågrepet og sitter i husarrest. Også landets president Win Myint skal være i militærets varetekt. Aktivister har utarbeidet lister over folk de antar er arrestert. Her står navnene til ﬁlmskapere, forfattere og kjente aktivister fra studentprotestene i 1988. Det er ikke ofﬁsielt bekreftet at disse er pågrepet.

Tekst: Gloria Andersen

Illustrasjon: Even Gullerud

KOM HJEM NYHETER

KJÆRE HAGENISSE Den 20. november 2020 skjedde det utenkelige. Tragedien inntraff og vårt lille kollektiv havnet i vårt livs største krise. Vår elskede hagenisse ble revet ut av våre liv. Limet som holdt oss sammen var bortført. Tanken på at noen har tatt seg den frihet til å rappe han ut av vår egen hage er helt morbid. Hele livet har jeg fulgt med den tragiske forsvinningen av Madeleine McCann, men tanken på at det samme skulles ramme vår lille Oase bare noen år senere slo meg aldri. Hendelsen har preget oss stort de siste månedene. Det var så vidt jeg fikk gjennomført eksamen. Vi har hatt flere leteaksjoner både fjernt og nær, men med ingen lykke. Vi er veldig takknemlige for alle frivillige som har stilt opp i timevis for å lete. Vi har likevel håp om at han fortsatt er der ute. Hagenissen var symbolet på Oasen; vårt kollektiv trenger han. Helt siden vi adopterte han har han beskyttet oss mot onde krefter og sørget for å lyse opp hagen vår med godhet. Han var en sosial gutt og lyste opp dagen til alle som gikk forbi. En gang ble han til og med tatt med inn i huset vårt på fest! Han var en ettertraktet mann, og alle ville ha en bit av ham. Det ble dessverre hans forbannelse. Det hele startet en kald novemberdag i fjor. Plutselig startet det å skje underlige ting. Da vi kom hjem fra skolen var han veltet over ende. Dette foregikk en hel uke. I starten tenkte vi det var vinden, men etterhvert forstod vi at dette ikke skyldes naturens krefter. Det var rett og slett blind vold. Den neste uka kom vi hjem til noe enda verre. Og nei, han hadde ikke skjegget i postkassa. Enda verre. Han var banket opp og kastet inn i hekken. Dette skjedde gang på gang. Etterhvert merket vi at det virkelig begynte å tære på vår kjære sønn. En dag var roomien vår Emma hjemme alene. Hun ante fred og ingen fare, og det var da hun tok dem på fersken. Gjerningsmennene! De som flirte og lo mens de utførte blind vold på vår elskede nisse. Hun ropte etter dem, men i løpet av et blunk var de borte. Vi har grunn til å tro at disse har med saken å gjøre. Bare noen dager senere inntraff tragedien. Han var sporløst forsvunnet og vi kom hjem til en tom hage. Vi har kontaktet politiet flere ganger, men de sa de ikke kan hjelpe oss. Derfor har vi tatt kontakt med Peikestokken. Dette er vårt siste håp for å få familien vår samlet igjen. En hagenisse er kanskje ikke det samme som et barn, men kjærligheten har ingen grenser. Vi elsket han som om han var vår egen. Håpet mitt om å finne ham i live, falmer for hver dag som går. Mitt største ønske er å finne han i live, samtidig kan jeg ikke legge skjul på at jeg er redd for å finne ut hva han har blitt utsatt for. Vår kjære hagenisse, hvis du leser dette, vit at Oasen aldri vil slutte å lete etter deg. Vær så snill og kom hjem. Hvis du har noe informasjon om hvor han er eller hva som har skjedd med han, vær så snill å ta kontakt med Peikestokken.

Tekst: Kristine Sandnes

MARS 2021

Foto: Mads Thygesen

NYHETER

7 5

NYHETER

MENER DU AT KVINNEDAGEN BARE ER NOE VÅS? LES DETTE! På 8. mars markeres den internasjonale kvinnedagen. Hvert eneste år dukker det samme spørsmålet opp: Trenger vi egentlig en dag dedikert til kvinner? I 1913 ﬁkk kvinner i Norge stemmerett. På de 108 årene har det skjedd mye for likestillingen. Tusenvis av sterke og engasjerte kvinner har kjempet harde kamper for de rettighetene både menn og kvinner nyter godt av i dag. At kvinner kan fortsette i jobb etter fødsel? Kvinnekamp! At menn kan være hjemme med barnet i pappaperm? Også takket være kvinnekampen! Mange av rettighetene blir sett på som en selvfølge – slik de burde. Derfor er det så viktig å huske på at majoriteten av kvinnene på jorda ikke har disse rettighetene. Visste du for eksempel at ...

7.5 millioner jenter blir giftet bort hvert eneste år, det er 20.000 jenter hver eneste dag. Når en jente giftes bort får hun ikke lenger gå på skole, og det er vanlig at hun blir gravid de første månedene etter bryllupet. Et barnebryllup betyr at jenta må avbryte skolegangen. Hun vil aldri kunne ta seg en utdannelse og blir frastjålet muligheten til å bestemme over sin egen fremtid, hun vil for alltid være avhengig av støtte fra mannen. Husk at en jente blir giftet bort akkurat nå. Nå. Nå. Nå. Nå. Og nå.

Hvert år utføres det 56 millioner aborter, 20 millioner av dem blir utført på en utrygg måte. Det gjør at 47,000 kvinner dør hvert år på grunn av dette. Kan du se for deg mørketallene?

MARS 2021

NYHETER På skolebenken stiller jentene sterkt, likevel tjener de minst. En norsk kvinne har i snitt 359.000 kroner i bruttoinntekt. En gjennomsnittsmann har en bruttoinntekt på 522.900 kroner. I snitt tjener altså menn 163.900 kroner mer enn kvinner. Det er mye mer sannsynlig å få en mannlig sjef, til tross for at det er like mange kvinner som menn i arbeidslivet. Faktisk så er bare en tredjedel av alle ledere kvinner.

Hvert år blir tre jenter utsatt for kjønnslemlestelse på verdensbasis. Dette problemet er også et stort problem i Norge. I vårt lille land er rundt 20. 000 kvinner kjønnslemlestet.

Dersom vi beveger oss inn i privat sektor blir tallene enda verre. Her er tre av ti ledere kvinner, og dårligere betalt. I 2017 undersøkte avisen Dagens Næringsliv hvor mange av Norges best betalte ledere som var kvinner. De fant ut at blant de 100 best betalte, var ﬁre av dem kvinner. Generelt blir lønnsforskjellen mellom menn og kvinner større desto bedre betalt jobben er. Menn i sjefsstillinger tjener 20 prosent mer enn kvinnelige sjefer. Vi har bokstavelig talt ikke råd til å gi opp kvinnekampen.

Vi er ikke i mål Kvinnedagen handler om å feire hvor langt vi har kommet, og huske på at vi enda ikke er i mål. Man kan argumentere for at Norge er et av verdens mest likestilte land, men vi må ikke glemme de millioner av kvinnene som kjemper hver dag for å overleve. Vi må kjempe dagen før kvinnedagen, på kvinnedagen og dagen etter kvinnedagen, faktisk hver eneste dag – helt til vi kommer i mål. Vi må kjempe for de som blir solgt, slått, kneblet og diskriminert kun fordi de er kvinner. Verden kan ikke gå videre dersom halvparten blir holdt tilbake. Tekst: Gloria Andersen

MARS 2021

Illustrasjon: Even Gullerud

AMORS PE Tekst: Ulrik Hasselgård & Maja Thomassen

Navn: Lea Leivestad Scharff Alder: 19 Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: En utadvendt fyr som er høyere enn meg med god humor. Jeg brenner for: Klima og politikk. Liker å være i aktivitet og gå på ski. Tlf: 473 08 140 Snap: lealeivestads

Illustrasjon: Even Gullerud

Savner du litt kjærlighet i hverdagen? Kanskje du ser etter en venn med fordeler, eller en ny ﬂamme i livet ditt? Ikke stress, vi har løsningen. Med litt inspirasjon fra gamle dager, har vi funnet tilbake til de ikoniske kontaktannonsene som sto i avisene. Legg bort Tinder, Grindr, Happn og alle disse moderne, uromantiske sjekke-appene. Vi har laget en oversikt over kvalitetssingle studenter i Volda, slik at DU ﬁnner akkurat den du leter etter. Ikke nøl med å ta kontakt!

Navn: Olav Mortensen Alder: 21 Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: Vet faktisk ikke, men er keen på å ﬁnne ut. Jeg brenner for: Å skape noe stort og gjøre noe helt sjukt. Bli husket for noe! Tlf: 414 83 034 Snap: olav132

Navn: Marte Gulbrandsen Alder: 22 Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: En relativt høy mann som er morsom, smart og hyggelig. Gjerne interessert i å holde seg i aktivitet. Stort pluss om du er god på kjøkkenet! Jeg brenner for: Morsomme folk som tør å provosere litt. Tlf: 988 07 161 Snap: martegull

Navn: Vemund Hansen Rognstad Alder: 19 Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: Noe som kanskje kan bli til et seriøst forhold. Ser etter en med masse humor! Jeg brenner for: Fotball! Er i tillegg lidenskapelig opptatt av Spårtsklubben på VGTV. Tlf: 455 16 363 Snap: vrognstad

Navn: Tobias Engholm Alder: 20 Blir tiltrukket av: Ingen spesiell preferanse Jeg ser etter: En som kan le av vitsene mine. Jeg brenner for: Mye forskjellig, god stemning og gode stunder! Og arkitektur. Liker også å se ﬁlm og lage mat. Tlf: 974 15 224 Snap: tobiss.engholm

IKESTOKK Navn: Eirin Strømme Alder: 20 Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: En hyggelig fyr med litt humor. Jeg brenner for: Ligge i senga og se på netﬂix. Tlf: 994 10 266 Snap: eirinsin

Navn: Kristine Sandnes Alder: 22 Blir tiltrukket av: Menn, men åpen Jeg ser etter: En chill person med humor, som også er med på en tur i fjellet. Jeg brenner for: God stemning og gulrotkake! Tlf: 403 15 481 Snap: kristines

Navn: Even Johannes Gullerud Alder: 26 Blir tiltrukket av: Det mannlige kjønn Jeg ser etter: En prostataundersøkelse Jeg brenner for: Kreativitet, latter og gode relasjoner. Tlf: 418 54 194 Snap: evengullet

Navn: Inger Smevoll Alder: 21 Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: I det siste har jeg åpnet øynene for skategutter! Jeg ser etter noen å bygge opp BSUen med. Jeg brenner for: En god fest, å kutte grønnsaker og quiz. Jeg er også glad i å rusle rundt i nabolaget. Brenner for at quizen skal åpne igjen på Rokken for ﬂere enn ti stykker. Tlf: 405 13 825 Snap: ingersmevoll

Navn: Oskar Andreas Goksøyr Alder: 21 Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: En utadvendt jente som er artig å være med. Det er viktig at vi kan gjøre forskjellige ting sammen for å spice det opp! Jeg brenner for: At de rundt meg skal ha det bra, og at alle skal trives uansett setting. Tlf: 960 45 253 Snap: oskiboyy

NYHETER

EN HYLLEST TIL LIVETS KVINNER 8. mars er dagen hvor vi kvinner får den spotlighten vi fortjener. Den ene dagen i løpet av året som kun skal handle om oss. Hvor ﬂinke, sterke og modige vi kvinner er. Dette er intet unntak. Jeg vil benytte anledningen til å hylle noen av de kvinnene jeg har sett opp til i min oppvekst, og som jeg fortsatt ser opp til den dag i dag.

Tekst: Nora Rindal

Illustrasjon: Lisa Fylling

Kjære mamma. Familiens bærebjelke og primus motor. Takk for at du har alltid har laget frokost til meg før skolen. Takk for at du har kjørt meg til fotballtrening og til skibakken ﬂere ganger i uka i mange år. Takk for at du alltid gir meg en god klem når jeg virkelig trenger det. Jeg trenger ikke å fortelle deg at jeg har det vondt eller vanskelig. For det ser du. Du ser meg. Takk for at du har stått opp for det du har trodd på, selv om det noen ganger har krevd mye av deg. Takk for at du er deg selv, og at du lar meg være meg selv.

Kjære bestemor. Takk for at du alltid har hatt åpent hus. Takk for at du alltid har tatt meg imot med åpne armer. Takk for at du alltid har passet på at jeg er mett når jeg drar. Takk for at du alltid deler. Deler dine historier fra livet. Fra dine dager som mor da bestefar var på sjøen. Fra dine dager som sangerinne, rundt om i Norges land med låter på altfor bred dialekt. Takk for all visdom, alle diskusjoner og alle ﬁne samtaler. Takk for din omsorg for alle rundt deg. Kjære Maria. Mitt gode søskenbarn og gode venninne. Takk for at du alltid er åpen og ærlig. Takk for at du aldri gir deg uten en kamp. Du har lært meg å stå opp for det jeg mener er riktig. Takk for at du også står opp for andre, når de trenger det som mest. Takk for at du viser meg at ting blir bedre. Takk for at du er så sterk.

Kjære mine venninner. Takk for at dere bryr dere. Takk for at dere er dere selv. Jeg kan ikke be om noe mer. Takk for at dere gidder å høre på meg og mitt tull, mens dere kjemper deres egne indre kamp. Takk for at dere er der gjennom kjærlighetssorg, identitetskriser og sorg, men også latter, glede og lykke. Det er ingen andre i verden jeg ville delt det med.

Kjære medkvinner. Takk for at dere står opp hver dag, går på jobb, går på skole, er hjemme, og passer barn. Takk til dere som har ofret mye for at jeg kan ha den friheten jeg har i dag. Takk til dere som hver dag kjemper kvinnekampen. Takk til dere som kjemper for en bedre fremtid for kommende generasjoner. Jeg er, og vil alltid være, evig takknemlig.

MARS 2021

KULTUR

Med ei barm så varm Likevel kjennest eg arm Ikkje lenger så verksam Litt lam Av kjærleik Men ikkje er eg veik Nei, det er berre det At når eg i røynda kjenner etter Er det mest det same som tyngjer og letter Då ser eg det At dei nære ting Dei tek plass Og dei er store Ja, kjærleiken er stor Og difor kjærleiken er nærast Vil det nokre gonger vere nok å berre vere mor Eller berre vere kjærast

Tekst & Illustrasjon: Julie Killingberg Foto: Even Gullerud

ELLEVILLE VARDEHORNET

Tekst: Frida Wattne Lindland

Klokka er 10. Utenfor vinduet stråler morgenstripene mot et hvitkledd fjell på andre siden av fjorden. Egentlig skulle et arbeidskrav ha skrevet seg selv. I kjent stil tenker jeg at det gjør det jo. Vardehornet derimot, går ikke seg selv, og fordi det er en sånn dag med kun striper av sol, ikke full lyssetting, passer det perfekt. Veien mot Vardehornet er usedvanlig enkel. Den er ny. For undertegnede. Beina har (flaut nok) aldri gått her før, likevel er det ikke særlig kronglete. Det er en brøyta, lang, glatt, bakke. Som resten av Volda, vil jeg (som så mange før meg) tørre å påstå. Ikke overraskende er det andre enn en student av den ikke-studerende sorten som har latt seg lokke av stripene med sol. Det er en rekke svært saktegående mennesker med varierende former for turutstyr, og en lang rekke utvalg av solbrilletyper. Disse menneskene er også av varierende humør. Noen smiler og sier hei, andre har oppdaget noe så nyskapende som trådløse headset, kanskje også podkastens kunst. Eller, kanskje, håpefullt, tenker jeg, hører de på en form for tungmetall i det de dundrer nedover bakkene mot Klepp. Ikke vet jeg. Trærne er farget av solstripene. Gull mot grønt, finnes det noe finere enn det? Selvfølgelig gjør det det, det er en klassisk klisjé, likevel, lurer jeg på, om det er sånn, at vi er primitive animaler som til syvende og sist ikke synes det finnes noe finere enn det. Eller, kanskje det bare er jeg som er svært simpel, for den undringen er også en ynkelig klisje. Før veien smalner inn, har jeg passert en god del av de noe sinkede, gråhårede. Likevel havner jeg bak to som går med ett sett staver hver og jeg innser at jeg nok må stoppe litt opp for å nyte sola - slik at stavene kan få et større forsprang. Jeg nyter sola, ikke en, ikke to, ikke tre, kanskje bortimot fem ganger. Stopper også for å ta bilder av denne sjeldne skikkelsen av en gul running mot det tynne skylaget og trærne som breier seg i lyset av den. Stemningen utvikler seg brått til å bli litt som når Fieldprod gønner på med Fay Wildhagen, om jeg får lov til å si noe så vågalt i en bygd preget av både imiterende og vaskeekte skibomser.

Stavene foran meg har forsvunnet inn i stripene av sol mikset med barnåler av grønt og mobilen legges tilbake i lomma i det bakken fortsetter. Rundt svingen ser jeg dem igjen. Paret med gåstaver. Det var da som bare. Ruslende ser jeg for meg at en av dem begynner å snakke til meg, at stavene har en rekke med inspirerende og interessante tråder de gjerne vil nøste opp i, og plutselig får jeg meg, ikke bare en, men to venner i en alder nærmere firedoblet min egen. Tanken er nok like usannsynlig som den tidligere tungmetallfantasien. I frustrasjon, latskap, koronafrykt, klassisk norsk tilnærming til fremmede, men også, til turgåing – snur jeg. Det er jo hverken aldri for sent, eller en skam, å snu. Mellom Klepp og Vardehornet, som jeg fortsatt altså ikke har vært på toppen av, er det en gapahuk. I et øyeblikk av naiv fremtoning og minnene om helgas toppturer hvor fjellet var eneste motspiller, tenker jeg at solspotten er forbeholdt min, og bare min, rumpe. Selvfølgelig er dette en tanke av ypperste naive sort; i gapahuken sitter det fire snakkende som hverken hører sine egne stemmer eller stemmene til dem som, med all respekt, skal bidra med svar og samtale. Stemmene har også en grov dialekt, som min egen stemme vanligvis ikke klarer å la være å etterligne idet bussen fra Innlandet har passert Lom. Boken som ligger i sekken blir derfor lest på et bord litt bortenfor gapahuken. Likevel, blir jeg stadig vekk omringet av disse stemmene. I et febrilsk forsøk på å nyte en bolle i fred skal hendene mine til å dytte pluggene langt inn igjen i øregangen, men så hører jeg det: etter å prøve og opprettholde koronaregler utbryter en av stemmene “!gubba noa!” i det to overlater bordet til fordel for de nye tilreisende til dette avsidesliggende stedet av en bålplass. Smilebåndene mine presses motvillig oppover, øynene mine gjemmer seg bak et sett med solbriller av typen rask, og tankene gjemmer seg bak de flytende ordene på papirsidene. Bare på vei til Vardehornet kan slike radikale utbrudd på Søre Sunnmøre oppleves! Før ferden går ned har et svært forvirret oppsyn ikledd den klassiske turdrakten jeans entret gapahukens terreng, og stemmene som helt fra starten av sikret seg plasser i det faktiske gapet, roper etter jeanslommene - dem kjenner de jo til! Fylt opp med smaken av lunken te og frossen bolle, samt en nokså ellevill, om mulig en smule irriterende, sang som nå kommer til å klistre seg fast i hverdagen med jevne mellomrom (gubba noa beit i tåa!!), lunter jeg nedover mot Klepp. Hakk i hæl følger den utvaskede jeansen. Så ble det ikke Vardehornet i dag heller. At beina og rumpa måtte vike for den eldre garde er ikke særlig overraskende på et sted hvor bygdekinoen må vike på lørdager fordi, som ryktene sier, trekkspillkameratene skal ha øving. Kanskje er det heller da de merkede stiene er ledig for oss andre, hvem vet.

KULTUR

Velkommen til På sengekanten. Mitt navn er Pernille, og jeg er utdannet sexolog og parterapeut. I denne spalten er det dere lesere som stiller spørsmålene, og her er det ingen spørsmål som er for små eller for store - for det er jo ikke størrelsen som teller... eller er det det? Har du spørsmål om sex, seksualitet eller kjærlighet? Sjekk @Peikestokken på Facebook for mer info! Kanskje akkurat ditt spørsmål blir besvart i neste utgave?

Hva er squirting egentlig? Og hvordan kan man få det til? Kjære deg som lurer på orgasme med squirting/spruting. Squirting/spruting betyr at væske kommer fra skjeden under seksuell stimulering. Det er delte meninger om dette og det er gjort forskjellige studier på det, men som utgangspunkt kommer væsken fra kjertler som sitter på innsiden av skjeden, og det er disse som samler og frigjør væsken. Derfor vil jeg også påstå at det IKKE er urin, selv om noen undersøkelser viser at væsken stammer fra blæren. Uansett - dette er en større biologisk forskningssak. Ulike kvinner kan oppnå spruterorgasmer på forskjellige måter, men én måte er å stimulere kvinnens g-punkt, noe jeg også nevner i de andre innleggene. Den enkleste måten er å gjøre det med fingrene (og helst noen andres). Viktig med god hygiene og rene, korte negler. Det er også alltid lurt å bruke godt med glidemiddel. Det er viktig at kvinnen drikker rikelig med væske både før og etter, slik at hun ikke blir dehydrert. Kvinnen ligger på ryggen. Med mellom- og ringfingrene må partneren nå finne kvinnens G-punkt, som føles litt som en valnøtt ca. 2-4 cm opp i skjeden. Hvis du er i tvil om hvor det er, kan hun hoste eller le, for da vil du kunne føle at det beveger seg. Når dette er funnet, kan partneren bevege fingrene opp og ned eller foreta en "kom hit" bevegelse med fingrene. Når en våt lyd fra skjeden hennes oppstår, kan man begynne å øke tempoet. Det er krevende, og som partner må du være iherdig (og ha sterke underarmer). Partneren beveger underarmen opp og ned i en t u r b o hastighet mens den fortsatt stimulerer G-punktet. Denne bevegelsen kan føre til at kvinnen føler trang til å urinere, men det gjør hun vanligvis ikke, så fortsett og kombiner det med å trykke lett på kvinnens kjønnsben. Deretter bør squirting oppnås. Der er ganske mange videoer om dette også på nettet. Lykke til! De beste tanker Pernille

Hvordan runker man en gutt? Kjære deg som vil vite hvordan du gir en god handjob. Jeg kan ikke understreke det nok at vi alle er forskjellige og har forskjellige preferanser, men jeg kan gi deg noen tips som du kan prøve ut. Det er i tillegg viktig å ha god kommunikasjon med partneren sin underveis om hva som fungerer. 1. Mye og mye smøring. Enten det er glidekrem (helst blandet vann/silikon), spytt eller olivenolje, det må bare ikke være tørt! 2. Et konstant tempo er også en god idé, men det betyr ikke at du ikke kan tease han, ved å senke tempoet når du føler at han er like ved å komme. 3. 8-tall. Å bevege hånden i 8-tall, mens du beveger opp og ned på skaftet, kan også skape en ekstra glede. 4. Et fast grep. Vi har en tendens til å være forsiktige når vi tar på hverandre, men de fleste liker faktisk at du også kan føle det når du blir berørt. 5. For de fleste menn er penishodet veldig følsomt, og du må være litt forsiktig, men du kan - med mye smøring trekke forhuden tilbake og la hånden gli over det bare penishodet. Ellers er de fleste vandt til at forhuden trekkes tilbake over penishodet og masseres på den måten. 6. Og sist men ikke minst: Kombiner håndjobben med munnen ... hvis du har lyst ... eller tungen ... eller bare plasser munnen veldig nær penishodet og pust lett. Det har også en tendens til å ha en god effekt. Lykke til! De beste tanker Pernille

MARS 2021

Kvinner er multi-orgasmiske, men hvordan får jeg til å være det også? Kjære deg som vil oppnå multi-orgasme. Det skjønner jeg ;) Jeg er i tvil om du er en gutt eller en jente - eller et av de mange andre kjønnene, men prosedyren er stort sett den samme, men krevende. Multiorgasmer er flere orgasmer kort etter hverandre. Dette er ofte lettere å oppnå for kvinner, ettersom de ikke mister ereksjonen etter "utløsning" på samme måte som menn. Men som kvinne, etter orgasmeutløsning, kan du fortsatt føle deg "ferdig" og ikke vil ha mer. Det kommer litt an på om du har hatt den implosive eller eksplosive orgasmen. Den eksplosive orgasmen er den de fleste sannsynligvis kjenner når de oppnår utløsning/forløsning og energitap. For å oppnå multi-orgasmer - og dette gjelder både menn og kvinner, handler det om å dyrke den implosive orgasmen, som også betyr "indre orgasme". Man bør trene for ikke å få utløsning eller i det minste ikke å ha det som et mål, men i stedet fokusere på å bare utforske og nyte. Muligens med å dyrke det punktet rett før point-of-no-return og utløsing. Ved å bygge dette om og om igjen kan det gi anledning til en annen type orgasme enn den du er vant til og kanskje enda fleire. Lykke til! De beste tanker Pernille

Korleis kjem ein seg over ein kjærast ein har slått opp med?

Hvorfor er jenter som ser på porno stigma? Kjære deg som lurer på stigma rundt jenter og porno. Heldigvis opplever jeg ikke at det er det store stigmaet om jenta som ser på porno - tvert imot faktisk. Det kan kanskje være et stigma i å se porno generelt på grunn av måten industrien behandler mennesker på, men en av grunnene til at det kan oppleves som et stigma for kvinner er kanskje det at kvinners seksualitet fremdeles er en ganske ny oppdagelse for samfunnet og det har vært forsket veldig lite på dette før. Seksuelt handler det mest om du slår på det visuelle - det vil si å se på noe seksuelt og dermed bli kåt. Flertallet av pornofilmer er laget for menn, men det er flere og flere som begynner å lage porno som henvender seg til jenta og med kvinnelige instruktører. Porno er et visuelt hjelpemiddel, men porno kan også ha den ulempen at du blir avhengig av det og rett og slett ikke klarer å komme uten det. Hvis du ser mye porno, har det ofte også den effekten at det må være mer og mer ekstremt før du får noe ut av det. Tross alt er porno andres fantasier som du blir presentert for, så det handler om å finne en god balanse. Husk å bruke fantasien din og utforsk deg selv ved å bruke denne også. Lykke til! De beste tanker Pernille

MARS 2021

Kjære deg med kjærlighetssorg. Slik jeg forstår det, er det du som slo opp med kjæresten din. Det er aldri lett, enten fordi du kan gjøre den andre personen trist eller fordi du tviler på at det er riktig. Jeg tror imidlertid at hvis du har slått opp, så har du også hatt en grunn til dette. Selv om vi etter et brudd - som vi kanskje er i tvil om, kan fokusere veldig mye på alle de gode tingene som var, er det minste like viktig å holde fokus på hvorfor det måtte slutte. Vi som mennesker har en innebygd frykt for å være forlatt og ensom, og det er ofte dette som settes i gang når vi må bryte opp med et forhold. Mange mennesker lever i upassende forhold fordi de er redde for å være alene. Men du er ikke alene! Det bor 5 millioner mennesker i Norge, og jeg tror du allerede kjenner noen som du kanskje vil tilbringe tid med. I tillegg er det å være singel til og med en utmerket mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og ﬁnne ut hva som gjør DEG lykkelig og ikke OSS lykkelig. Det er her du har muligheten til å jobbe med deg selv, rundt de tingene som ikke fungerte i forholdet ditt - fordi det alltid er to om å få et forhold til å fungere ... eller ikke. Hva var det for eksempel som gjorde at du ikke likte å være i det forholdet? Var det personen du ble? Var det noe partneren din lurte deg til? Ved å bli klar over disse tingene og jobbe med deg selv, unngår du å ta det inn i ditt nye forhold. Ønsker deg den beste tiden med deg selv. Lykke til! De beste tanker Pernille

Sexolog: Pernille Fynbo Gajhede

Illustrasjon: Even Gullerud

KULTUR

HVA TENKER GUTTER OM KVINNEDAGEN? Hva er en feminist? En feminist forklares i ordboka som «person som arbeider for kvinners likestilling og frigjøring».

Tekst & Foto: Juni Johnsen

Illustrasjon: Øystein Eiksund

Hva er feminisme? Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Feminisme er en kritisk ideologi som kan legges til grunn for politisk handling, hvor målet er å endre skjev maktfordeling mellom kjønnene. Det finnes mange forskjellige utspring og grener av feminismen, akkurat som det finnes ekstreme ytterpunkter blant muslimer, kommunister og liberalister finnes det ytterpunkter i feminismen. (Hentet fra snl.no)

HVA TENKER EGENTLIG MANNLIGE STUDENTER OM KVINNEDAGEN OG DET Å KALLE SEG FEMINIST? Bård, 23 år Hva betyr kvinnedagen for deg? En dag vi markerer kvinnenes fremmarsj og kampen for likestilling. Trond Odin, 21 Hva betyr kvinnedagen for deg? Kvinnedagen er en kampdag, en dag for å belyse at det ikke er likestilling enda. Langt ifra. En dag å sloss for det på.

Hva er den viktigste kampsaken kvinnene har 2021 synes du? Akkurat nå synes jeg det er viktig at man som kvinne blir like prioritert som menn i arbeidslivet, for eksempel at kvinner ikke blir lettere sagt opp, permittert eller nedsatt i lønn på grunn av korona.

Skal du gå i tog i år? Hvorfor/Hvorfor ikke? Ja, fordi jeg synes det er viktig at man stiller opp og viser at man som gutt også bryr seg. Og ikke er redd for å kalle seg feminist. Er du feminist? Ja. Hvorfor? Mange menn synes at begrepet er ødelagt. Jeg mener at en feminist er en som vil kjempe for likestilling mellom kjønnene.

Hva er den viktigste kampsaken kvinnene har i 2021 synes du? Jeg føler egentlig at ingen saker er mindre verdt enn andre, fordi det er så mye å kjempe for. Det viktigste er jo at kvinner skal være likestilt med menn. Skal du gå i tog i år? Hvorfor/Hvorfor ikke? Er det vanlig med tog her? Jeg har vært med på markeringer og arrangementer tidligere, men det er ikke tog der jeg kommer fra. Likevel, hvis folk går i tog her i Volda, så blir jeg gjerne med. Er du feminist? Ja. Hvorfor? Fordi alt annet gir ikke mening synes jeg. Så enkelt er det. Mange misforstår begrepet, men jeg håper for guds skyld alle er feminister inni seg egentlig.

Hva betyr kvinnedagen for deg? Da jeg var liten jobbet jeg og en kompis som servitører hver 8. mars på moren hans Johannes, 23 år sin markering av kvinnedagen. Vi mannfolka skulle stille opp ekstra den dagen. For å hedre. Det synes jeg var ﬁnt. Skal du gå i tog i år? Hvorfor/Hvorfor ikke? Kanskje? Er første gangen jeg feirer Hva er den viktigste kampsaken kvinnene kvinnedagen i Volda. Er egentlig aldri noe har i 2021 synes du? jeg har tenkt over å gjøre. Lik lønn og likeverdighet i arbeidslivet. Det er på god vei synes jeg, men fortsatt viktig. Er du feminist? Det at en kvinne i samme stilling som en Jeg vet ikke helt hva det innebærer å kalle mann tjener mindre er viktig å gjøre noe seg feminist. Jeg kaller meg kanskje heller med. Likeverd handler ikke bare om lik lønn en kvinnerettighetsforkjemper enn feminist. heller, man må bli behandlet med like mye Jeg tar kvinners side i likestillingsdebatten i respekt. hvert fall.

KULTUR Hva betyr kvinnedagen for deg? Personlig, så betyr den ikke nødvendigvis så mye, men som et oppegående menneske i en moderne tid ser jeg absolutt verdien i en slik dag. Trym, 23 år

Erlend, 23 år

Hva betyr kvinnedagen for deg? For meg personlig betyr det ikke så mye, men jeg synes det er fint at man har en dag som vier oppmerksomhet til damer i og med at de har hatt mange utfordringer opp gjennom. Da er det fint å ha en egen dag. Hva er den viktigste kampsaken kvinnene har i 2021 synes du? Lik lønn for likt arbeid. Og å få flere kvinner inn i lederstillinger. Det er viktig.

Hva er den viktigste kampsaken kvinnene har synes du? Like muligheter, like rettigheter og lik lønn, noe som egentlig bare skulle mangle. Skal du gå i tog i år? Hvorfor/Hvorfor ikke? Jeg har aldri gått i tog, men når du sier det, så burde jeg kanskje gjøre det. Har ikke tenkt på det før. Er det tog i Volda? Hvor er oppmøtested? Er du feminist? Ja. Jeg har kommet fram til at jeg absolutt ikke skal være redd for å kalle meg feminist selv om jeg er gutt. Det handler vel om likestilling, og det er jeg jo for.

Skal du gå i tog i år? Hvorfor/Hvorfor ikke? Jeg planla egentlig ikke det. Har egentlig aldri hatt noen tradisjon for å gjøre det. Kanskje hvis jeg hadde hatt ﬂere rundt meg som gjorde det, så hadde jeg blitt med. Er du feminist? Hm. Jeg er jo for likestilling, så om det gjør at jeg er en feminist, så ja.

Sigurd, 28 år

Hva betyr kvinnedagen for deg? Jeg synes den er viktig fortsatt, fordi det er ikke alle som er likestilt.

VIKTIGE KVINNESAKER I 2021 Bekjemp vold mot kvinner – en global pandemi, forsterka av korona Stopp regjeringas rasering av velferdsstaten! Arbeid til alle og rett til heltid – ja til 6-timers arbeidsdag Abort er kvinners valg – fjern nemndene Prostitusjon er vold mot kvinner – styrk sexkjøpsloven og hjelpetiltakene Smittevernsbot til sexkjøpere – ikke utvis kvinner i prostitusjon! Styrk kvinnekampen – øk støtten til kvinneorganisasjonene Beskytt voldsutsatte ﬂyktningkvinner – fjern kravet om 5 års botid for permanent opphold Ja til samtykkelov – all sex skal være frivillig! Kvinner er halve folket – likeverdige helsetjenester og forskning på kvinnehelse nå! Ingen klassekamp uten kvinnekamp. Pensjon fra første krone. #NIUNAMENOS STOPP KVINNEDRAPENE I LATIN-AMERIKA Forsvarlig fødsel-og barselomsorg i hele landet Nei til skjønnhetstyranniet Pornofri barndom – ja til nettpornoﬁlter Verden vinner med utdanning til alle jenter og kvinner! Nei til surrogati – livmor er ikke en handelsvare Støtt polske kvinners kamp for selvbestemt abort Momsfritak på bind og tamponger Jenter i teknikk og håndverk krever handling mot seksuell trakassering i arbeidslivet Hat mot minoritetskvinners stemme – en trussel mot demokratiet Forakt for lesbiske er kvinneforakt Like mye kvinne, like mye verdt - oppfyll funksjonshemmede kvinners menneskerettigheter Ingen kvinnekamp uten antirasisme – Black Women’s Lives Matter

Hva er den viktigste kampsaken kvinnene har i 2021 synes du? Jeg synes det fortsatt er mange viktige saker i 2021, men kanskje særlig i andre land enn Norge. Og jeg synes det er viktig å inkludere rase og klasseaspektet mer i feminismen i dag. I tillegg synes jeg likelønn og det å bestemme over egen kropp er viktig. Skal du gå i tog i år? Hvorfor/Hvorfor ikke? Kanskje. Hvis ikke, så er det vel fordi jeg skal noe annet den dagen. Er du feminist? Jeg er mer feminist av 70-tallet. Jeg er for likestilling, også mellom klasse og rase.

Hovedparolene for årets kvinnedag beskriver hva 8. marskomiteen i Norge mener er de viktigste sakene for kvinner i 2021. Hovedparole nasjonalt for 2021: Kvinnedominerte yrker er samfunnets bærebjelker – lønnsløft nå!

EN U USANNSYNLIG Tekst: Frida Wattne Lindland

Illustrasjon: Lisa Fylling

Det er ikke alltid like lett å rive seg vekk fra mylderet av serier, podcaster, strikkeprosjekter, sosiale medier og alt det andre vi hele tiden skal være opptatt av. I tett dialog med meg selv har jeg bestemt meg for at 2021 skal bli et leseår. Vi jubler vel alle over slik ønsketenking! Hittil har det gått OK+, og i denne litt vel lange og merkelige bokanmeldelsen kan du lese om en av mine første leseopplevelser dette året, som vi alle håper overgår det forrige.

Jeg har lest boken “Vi er fem” av Mathias Faldbakken. Har du ikke lest den? Kanskje du kan vurdere om det er verdt det etter å ha lest denne teksten (hvis du tror denne teksten er verdt å lese da, det er jo også et spørsmål man må stille seg selv før en setter i gang hele prosessen med å sortere bokstaver og tolke ordene du kanskje får ut av sammensetningen svart mot hvitt. Det er ikke alltid det gjøres om til ord i hodet mitt, men forhåpentligvis gjør de det i hodet ditt). Uansett, så har jeg altså lest denne boken, og den tar en drastisk vending på et tidspunkt. Ikke særlig overraskende, det er vel selve essensen i oppbyggingen av en fengende tekst. Denne drastiske vendingen kan jeg egentlig ikke skrive om hvis du har planer om å lese boken, så jeg tar utgangspunkt i at du ikke har planer om det. Fordi, saken er den, at boken plutselig handler om en klump med leire som kan bevege seg - en klump med leire som blir en slags robot i en liten familie. Utrolig, tenker du kanskje, og forferdelig underlig. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er inne i en periode hvor jeg setter sammen farger og ulike saker og vil at ting skal matche og har et visst kreativt utløp som aller helst vil løpe fritt ut, som nettopp det - et utløp - men som i stedet jogger baklengs inn igjen fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal uttrykke meg. Jeg mener, farger, tekst, bilder, videoer, redigering som gjør at farger og tekst og bilder og videoer snurrer rundt i en evig loop og du blir dratt innover også havner du der. Et sted inne i hodet mitt hvor leiren gjemmer seg.

EL BOKANMELDELSE Ja, for denne høyintelligente klumpen med leire, kneten, som den heter i boken, den har skremt meg på et vis jeg ikke visste gikk an. Den har skremt underbevisstheten min, tror jeg. Den sitter bakerst i hjernebarken og kverner, kverner barken til sagﬂis og bruker sagﬂisen til å røyklegge noe jeg ikke helt vet hva er. Kneten er med meg, stadig vekk tenker jeg på denne kneten, som noe som iakttar meg. Eller er det jeg som iakttar den? Misforstå meg rett, den er ikke skummel. Kall meg gjerne også gal, det har jeg ikke noe imot, det er jo mest sannsynlig det jeg er. Men, denne drastiske vendingen med at leiren lever sitt eget liv som en usannsynlig tingest var noe jeg absolutt ikke forventet. Dessuten, blir det egentlig for abstrakt for meg, at denne leiren (som for meg er en stor variant av den rødbrune modelleringsleiren fra barneskolen, bare med armer) i det hele tatt kan bevege seg. Det blir for komplisert matematikk, samtidig som det blir for simpelt. Likevel, ser jeg den for meg. Hele tiden. Det har fått meg til å undre på hvilke lyriske grep Faldbakken har tatt, for å snirkle seg inn veien via synskanalen min, gjennom prosessoren som tolker disse bokstavene som, tidligere nevnt, ikke nødvendigvis alltid blir omdannet til ord, for så å gjemme kneten der bakerst. Jeg tror ikke Faldbakken er et geni, tvert imot, det er en lettlest liten rakker av en pocketbok. Derimot, er det kanskje heller min egen hjerne som er lettlurt, forskrudd... Jeg som trodde jeg selv nærmest var upåvirkelig (gjør vi ikke alle det) har blitt så revet med i noe ikke-eksisterende, noe så dumt som en leirklump som blir levende, at det er på grensen til galt. For at dette skal være mer tilnærmet en bokanmeldelse enn en usannsynlig lang rekke av synsing om et lyrisk fenomens plass i hjernen min, vil jeg nevne at selv om boken er lettlest, betyr ikke det at den ikke er god. Full av humor og snerten kommabruk blir du lett revet med inn i et univers som, foruten om kneten, ikke er spesielt ulikt dagens bygde-Norge. Nå har jeg jo røpet hele plottet (tror du), men jeg anbefaler deg likevel å lese “Vi er fem”, kanskje er du like påvirkelig som meg, eller kanskje er hjernen min litt for tilpasningsdyktig, faktisk så smidig og tøyelig, som en leirklump som åler seg fremover, med strak kurs mot deg. (HMU hvis du vil være med i Boklubb1 min, trenger sårt medlemmer med en noe annen vinkling på livet).

SPORT & FRILUFT

BOBILSTUDENTEN BOBILSTUDENTEN

Victoria Cicely Dørheim Ho-Yen studerer journalistikk i Volda. Hun bor i bil, og stortrives på de få kvadratmeterne.

Tekst: Julie Killingberg Foto: privat

MARS 2021

SPORT & FRILUFT – Jeg har det veldig bra, og trives godt. På spørsmål om dette er noe hun vil anbefale andre er hun ikke i tvil. – Ja, definitivt. Det er lettere og mer behagelig enn en skulle tro. Det er vel egentlig bare som å ha en liten hybel som står ute. Jeg har dessuten varmeovn, så det blir ikke kaldt selv om vinteren. Nærmere naturen – Om sommeren åpner jeg vinduene, da føler jeg at jeg er ute når jeg er inne, sier Victoria med et stort smil om munnen. – En kommer nærmere naturen når en bor i bil. Det er koselig å høre regn og vind på rutene, og sånn som nå: se at det er hvitt på alle kanter. Det har jo kommet en del snø, så hvis det blir mer må jeg nok følge med litt, og måke av taket før det brister. Nok plass Det er ikke så trange kår som en skulle tro. – Jeg leier hos en som har tørketrommel og vaskemaskin, sier studenten fornøyd. På spørsmål om hun må velge eiendeler med omhu, svarer hun at hun må det til en viss grad, men at hun har overraskende mye skapplass. – Jeg vurderer å ta med bunaden min etter jul, men da må jeg nok finne et tørt og trygt sted å henge den. Jeg håper på å få henge den hjemme hos noen. – En må tenke litt over hva en trenger, også må man prioritere. Jeg har for eksempel ikke mikrobølgeovn eller vannkoker, men jeg har gassovn med stekeplass på kjøkkenet, så jeg kan bake. – Under bilen har jeg flere par ski, tursekker, hengekøye, våtdrakt, campingstoler og bord. Sykkel har jeg også, den henger bak på bilen. Ellers har jeg jo både dusj og do. – Jeg har varmtvann i bilen, men jeg har også kort på treningssenteret, så jeg dusjer mest der. Journalisten spør så hvor hun tømmer kloakken. – Jeg kjører en tur til Ørsta for å tømme septiktanken en gang i uka. Det må til! sier stavangerjenta. Hun klager ikke. Studentliv som fungerer – Jeg leser mest i bobilen, det er så koselig. Dessuten blir jeg mer forstyrra når jeg er på skolen, for da prater jeg bare med folk. På spørsmål om det kan bli ensomt svarer Victoria at hun egentlig trives ganske så godt i eget selskap, men legger raskt til at det er koselig med besøk. – Noe som er veldig gøy med å bo i bil er at det er så gøy å besøke meg. Folk blir ofte unormalt glade, de får en annen opplevelse. Lønnsom investering – Å bo i bil er definitivt billigere enn å leie en hybel. Jeg leier en gårdsplass for tusen kroner i måneden. Foruten selve eiendommen inkluderer det både strøm, internett, vaskemaskin og tørkeplass. Samt litt oppbevaringsplass. – Jeg har måttet spare lenge for å ha råd til å investere, men det har virkelig vært verdt det. Det er deilig å være mobil og å ha sitt eget. Det viktigste er likevel at dette ikke er noe tapsprosjekt. – Målet er å sitte igjen med tre tusen kroner hver måned, sier jenta som er stor fan av fondssparing. – Jeg går i pluss. Bilen er såpass gammel at den ikke synker så mye i verdi. Jeg leier den ut på sommeren og tjener godt på det, også kan jeg mest sannsynlig selge den igjen til samme pris. – Dessuten lærer jeg masse, sier bobilstudenten, og nevner både forsikringer og reparasjoner som ting hun har måttet tenke på.

SPORT & FRILUFT

JEG GIKK IKKE 100 000 SKRITT PÅ EN DAG Tekst: Emma Karoline Hoff

Det er en trend på Tik Tok, en utfordring. 100 000 steps in one day-challenge. I løpet av en dag skal man gå 100 000 skritt. De begynner å gå tidlig på morgenen, gjerne kl. 0600 om morgenen. Så tusler de rundt i 15 timer, med noen korte pauser for mat og toalettbesøk. Kult.

Illustrasjon: Lisa Fylling

Jeg lar meg selvsagt påvirke. Det må testes. Dessverre må det bli senere i livet. For en uke siden ble jeg syk. Feber og forkjølelse. Slapp helt av, koronatesten var negativ. Likevel føler jeg meg fortsatt ganske dritt. Å gå 100 000 skritt på en dag er jo en helt vill oppgave å gjennomføre. Morsom, men helt vill. Det hadde vært skikkelig gøy å gjennomføre det. Kanskje jeg kunne fått med meg en venn eller to, og lagt inn noen koselige pauser på ferden. Men, dette er ikke tiden for det. Jeg trenger en pause. Kroppen sier nei. Sånn er det i blant. Liggende paddeﬂat i senga, med ullsokker på føttene, et fat med appelsinbåter på nattbordet og Netﬂixens støy i bakgrunnen, kom jeg til å tenke på det fantastiske begrepet «delmål». Et fantastisk begrep. Deler du 100 000 på ti, får du 10 000. Et delmål jeg kan innfri under disse omstendighetene. Litt forkjølelse kan ikke stoppe meg – i alle fall ikke helt. Jeg tok på meg en ullgenser og gode sko. Uten sekk, mål og mening, bortsett fra 10 000 skritt, tok jeg det første skrittet over dørstokken. Lufta seg inn i den tette nesa mi. Deilig.

Turen gikk i retning Rotevatnet, og deretter rundt det. En helt overkommelig luftetur, ikke like skremmende som alle hornene Volda har å by på. Det er ﬁne horn altså, det handler ikke om det. Jeg skulle gjerne vært på den toppen alle tar bilde av, men det passer meg ikke i dag. Takk, men nei takk. Det får bli en annen dag. Livet er langt. Voldalivet skal i hvert fall vare i halvannet år til. Jeg må jo spare litt på opplevelsene her. Det er ikke all verdens å ﬁnne på her i bygda. Det handler om de små seierne. For meg var dagens seier å komme seg ut. Det trenger ikke alltid handle om de lengste strekningene eller de høyeste fjelltoppene. Dørstokkmila kan også være en seier, og en av de viktigste seierne på dager hvor alt føles dritt. Det er rett og slett ikke mulig å overgå seg selv hver dag. Jeg heier på delmålene, og oss. Jeg kan jo avslutte med å oppfordre deg til å ta deg en delmålstur du også. I disse tøværstider, spenn på deg et par gode vandresko med piggbelegg og nyt skogens ro. Munnbindet kan du legge igjen hjemme, smittefaren er dessuten ikke særlig stor ute og du trenger åndedrettsorganene til å transportere deilig luft ut og inn. En siste ting! Vær obs på store ansamlinger av eldre turgåere som blokkerer veien. Da kan det faktisk være en fordel med et reservemunnbind i lomma. God luftetur!

MARS 2021

KLATREMANI HOT TIP I VOLDA: Klatrehallen på Volda Campus Sparebank1 Arena.

Du har kanskje gått forbi hallen og sett de store vinduene og de flotte, fargerike veggene. Den er spesielt vanskelig å ikke legge merke til på kveldstid når den lyser opp bygda. Kanskje du har tittet inn vinduene og lurt på hva som foregår? Er dette en klatrehall forbeholdt idrettselevene på Høgskulen, eller kan jeg også bruke den? Det kan virke skummelt om man ikke vet hvordan man skal gå frem for å komme seg inn dørene, men når man først er inne vil man aldri se seg tilbake. Hallen er drevet av Sunnmørsk Klatreklubb, som kan skryte på seg å være en av de største klatreklubbene i Norge. Det er den samme klubben som driver klatrehallen i Ørsta, for de som har fått med seg den. Hallen i Volda har kun vært åpen i noen måneder, men med 700 medlemmer i klubben er man sjeldent alene i hallen. (Det er dog også sjeldent at alle medlemmene er der samtidig). Engasjementet er stort blant medlemmene, men for mange ikke-medlemmer er dette fortsatt en uoppdaget perle. Hallen er her for alle som vil klatre, med eneste kravet om at man er medlem eller er i følge med et medlem. For å bli medlem må man ta et brattkurs (kurs i klatring og sikring), men det er en overkommelig sak for de fleste. I hallen er det én høy klatrevegg, og to halve etasjer med buldrevegger. I selve klatreveggen trenger du litt utstyr, og denne må man være to personer for å bruke. Én til å sikre i den ene enden av tauet, og én til å klatre i den andre. Buldring krever derimot intet annet utstyr enn klatresko og kanskje litt kalk, og du er ikke avhengig av å dra sammen med noen andre. Visste du at klatring er en egen gren i OL? Interessen for klatring har skutt i været, og de siste ti årene har Norges Klatreforbund hatt en økning på 130% i medlemsmassen.* Flere har åpnet øynene for sporten, og terskelen for å teste ut klatring er lavere enn noen gang. Noen ganger må man prøve noe nytt, og klatring er en perfekt sport for deg som ønsker å bli raskt god. Du trenger virkelig ikke være proff for å ta turen innom hallen, og læringskurven er så bratt at du vil ikke tro det engang! Man vil nok kjenne det i fingrene og underarmene etter første besøk, men kroppen blir fort vandt, og før du vet ordet av det klatrer du løyper du aldri trodde du skulle få til.

*Tall fra Norges Klatreforbund, klatring.no

Tekst & foto: Amalie Naley Andersen

SPORT & FRILUFT

ØNSKER VOLDASTUDENTENE VELKOMMEN

Tekst: Preben Brækstad Foto: privat Fjord Nature er en naturguide som har base i Hellesylt. Helge Kvam Karbø etablerte selskapet i 2019 etter studier på friluftslivlinja i Volda. Visjonen til Fjord Nature er at ﬂest mulig skal få oppleve eventyrlige Sunnmøre. Nå vil de også nå ut til studentene i Volda. Fjord Nature kan tilby en rekke ulike produkter innen friluftsliv. De leier ut toppturutstyr, kajakker og de tilbyr guidet fjelltur, elvepadling og skredkurs. Firmaet består bare av eier Kvam Karbø, men han leier inn 4-5 guider som bidrar når det trengs. Med et bredt utvalg av naturtilbud på Sunnmøre er det viktig for Fjord Nature å ha guider med grundig lokalkunnskap. De har også guider med kjennskap til den lokale kulturen og historien på Sunnmøre.

MARS 2021

Fjord Nature er nå inne i de siste ukene av vintersesongen. Fra november til månedsskifte april/mai er det vintersesong, og fra mai til oktober er det sommersesong. Kvam Karbø er opptatt av at de skal ha et godt tilbud året rundt. Til tross for et år preget av korona og mangel på utenlandske turister har de etablerte seg godt i det norske markedet. Fokus på kvalitet er viktig for Fjord Nature. Kvam Karbø kan fortelle at han har et godt kontaktnettverk etter tiden på Høgskulen i Volda, og vil nå være med å bidra til gode naturopplevelser for studentene. – Jeg vil vise til studentene at det er ﬂust av muligheter. De må komme seg ut i disse tider. Dette er altså friluftselskeren sitt budskap til studentene i Volda. Han kan også lokke med 15% studentrabatt, for både skreddersydde pakker og utleie av utstyr.

SPORT & FRILUFT

Fjord Nature vil fremover også tilby spesiallagde turer for studentene. De skal være guidet og tilpasset studentenes ønsker og forutsetninger. Kvam Karbø er selv en erfaren friluftsmann, men har også fokus på å få med seg de som ikke nødvendigvis har trasket i den sunnmørske fjellheimen. Han vil vise de mulighetene som ﬁnnes i nærområdet, og påpeker at det for mange kan være en terskel. Fjord Nature vil derimot åpne døren til fjord og fjell i lokalmiljøet for både drevne og uerfarne. Fjord Nature har opplegg hver helg, og når det nå den siste måneden har vært knallvær (i alle fall når dette ble skrevet) har det trukket enda mer folk. Fjord Nature har også et samarbeid med X2festivalen i Volda, og vil også på denne måten komme nærmere studentene. Kvam Karbø kan fortelle at de har en ambisjon om å vokse i tiden framover. Dette er ikke bare løse ord, men de har et nylig oppstartet samarbeid med Ivar Aasen-hotellet i Ørsta. Dette skal forhåpentligvis øke kundegruppen ytterligere og spre det glade friluftslivbudskap.

Fjord Nature vil altså tilby lokale (skjulte) perler til folk ﬂest, og særlig studentene i Volda. Det er nok av anledninger å ta av, bare du har mulighet til å sette av tid til de mangfoldige mulighetene Sunnmøre kan by på. Oppfordringen til Fjord Nature (og undertegnede) er å komme seg ut i friluftsparadiset vi har rett utenfor døren vår. Benytt deg av mulighetene. Og mulighetene er det nok av! Utnytt disse mulighetene etter dine behov. Få på deg skiene eller knytt skoene. Sett deg i kajakken eller hiv deg på sykkelen. Husk smilet. Du er heldig som bor i så ﬂotte omgivelser. God tur!

ENTERING NORWAY Dear Norwegians. You are lucky. Since I arrived here, I have been able to breathe in public spaces without a mask. I can go to school. I can go to the cinema. I can see other people. When you come from “the outside world” Norway feels like an utopic oasis in the middle of a covid dessert. But the adventure to get here, dear Norwegians, was one of the strangest, overdramatic experiences I have had in my life so far. You are clearly aware that your country’s situation is an exception and that the outside is an evil, virus infused, horrible place you need to protect yourselves from. This is my review of ENTERING NORWAY DURING COVID TIMES

Arriving to Norway: My airplane from Copenhagen landed in Oslo-Gardermoen at 7AM on January 6th 2021. Everything so far had went as planned. We were about 12 people in the airplane. I walked to the passport checkpoint with a covid passport saying that I had been tested negative less than 72 hours before arrival and a formular saying where I was going and what my purpose in Norway was. Since I was the only non-Norwegian, I was placed alone in a protected area and as soon as I sat down three NOKAS-guards surrounded me to protect the rest of the airport from this dangerous foreigner (me) from a ‘red country’ (Denmark). After 20 minutes of waiting and looking directly into the three guard’s butts, another guard arrived behind a glass wall. He looked like Flanders from the Simpsons and told me to follow him, so I did and so did one off the butt guards from before. Flanders walked two meters ahead of me and the other one walked two meters behind me. It looked like I was either royal or a dangerous criminal. We got to a glass sliding door where another NOKAS-guard was waiting, and Flanders pointed at her so I understood I should follow her.

Food and drinks:

I got three meals a day. Breakfast at 8AM, lunch at 1PM and dinner at 6:30PM. The food was delivered to my room and was announced with two knocks on the door. You hear the knock, you know there’s food. At breakfast I got a paper bag with an apple, a little synthetic yoghurt, a bread with cheese, an orange juice, and a cake in foil. That was the breakfast every day. The only things that differed was the color of the apple, the yoghurt ﬂavor, and the type of cake. At lunch I either got a wrap in plastic or a sandwich in plastic with either salmon, chicken or roast beef and a muesli bar as a side dish. It was my favorite meal of the day. Dinner was the most different meal from day to day, but always disappointing. It arrived in a styrofoam box with a plastic knife and fork. No matter what dish it was, it was always tasteless and vegetable-less. I don’t think any dietitian or doctor would recommend this diet to anyone. Well, maybe to a starving child in Africa, because to be fair it was better than nothing.

We went to pick up my luggage and walked in silence to a tiny covid-test area. I got tested and then the guard escorted me to the arrival hall. I think I was expecting that she just told me what quarantine hotel to go to and what bus to jump on but she didn’t. Instead, she escorted me outside where a minivan was parked. She just pointed at it and told me that the bus driver would take me to the hotel. I was all alone in the bus and was super confused, but at this point I had kind of gotten used to Norwegians telling me to do things I wasn’t sure about. It was completely dark outside, so I had no idea where I was going or how far away it was. After 10 minutes, we, the bus driver and me, arrived at the Runway Comfort Hotel, Gardermoen. My new “home” for the next 10 days that I have since been referring to as “the covid prison”.

INTERNATIONAL

DURING COVID

Activities: I was allowed to walk outside for 2 hours at a time. I am not sure why but my theory is that the hotel was hours away from Oslo and since we were dangerous foreigners they didn’t want us to go there. Therefore, when I was going on my daily walk, I wrote down my room number on a piece of paper and noted the time of my departure. And then again, when I came back, I wrote down the time of my arrival. But there was other exciting activities at the hotel! For example, we could get corona tested as much as we wanted. We could also run around in our rooms like maniacs for several hours a day. I didn’t do that, but the family that lived above me sure did and it sounded like they enjoyed it very much!

Tekst & Foto: Johanne Holm Jensen

The view from the hotel room: The hotel was located right next to the airport which was actually quite nice. It meant I could look outside and watch the airplanes landing and taking off. It sounds super lame to a normal person in a normal situation, but I was living on 15m2 with me, myself, and I as my only company so it took nothing to entertain me. But there was one problem with the location: Because it was so close to the airport there was a tall, spiked fence right outside my window which contributed to the feeling of being in a prison. And I tell you if you ask any exchange student in Norway “How was your time in corona prison,” they will all think about their stay at the quarantine hotel.

After 10 days: Exactly 10 days after my arrival I could leave the hotel. From one minute to another I went from being a dangerous foreigner with sickness and death written all over me to being on the same level as any Norwegian citizens. I could go to restaurants, take the bus, go shopping, walk around for more than two hours (not that I did but it is always nice to have the opportunity) and all of this without wearing a mask. I even got a little diploma saying I completed the quarantine hotel quest. It sure was a “mama, I made it!”-moment I won’t forget for a long time. So all in all, if you want a unique, special experience with a climatic ending you should deﬁnitely recommend going to the quarantine prison-hotel. But you will not see me there again. Ever.

FILM 101: TELLING THE STORY Making movies is scary and as a "something with media"-student, who wants to make their first film, one can easily panic. It seems as if with every box of knowledge you open, hundreds of new questions appear. How should you ever know and be able to apply all of this? In this series, we will go through a different piece of basic film knowledge every month. For this first episode, I want to share a basic model of storytelling with you: the 8- sequencestructure. What is fun (sorry, I like this stuff) about story models is that they are not only applicable to analyze and write films, but can also act as a way to understand our own big life crises. That is because storytelling models are based on our human psychology. So for practice purposes imagine yourself in this story. Just like every story, yours is one of liberation. You are breaking free from what holds you back and taking back control over your life. Let's say your story is about you being lazy, irresponsible and on top ignorant about it. We begin with the first act, sequence one: THE MAIN CHARACTER. You have just been introduced and we have seen you ignoring your responsibilities, even the lonely sock that you accidentally dropped in the hallway two weeks ago. So there you are, being totally ignorant at this point, walking through the living room and carelessly stepping on your roommates new Nintendo Switch. Ouch! Act one, sequence two: THE PROBLEM. Obviously, your roommate is not happy. This is not the first time you have acted like this, so the three roommates decide together that they want you out of the apartment by the end of the month. You are not easily disturbed, but this kind of ruined your day. What do you do? Irresponsible at heart, but smart, you try to find easy ways to escape your responsibility and make up for your mistake. There we are in act two, sequence three: THE WRONG ROAD. You buy chocolate for your roommates, give them compliments on their second-class cooking skills and even organize a flat party. Of course, this does not solve anything. You end up digging an even deeper hole than before. The month goes by and you find yourself in front of the house with your suitcase (typical movie scene), still one sock and now three friends short.

As you walk through the streets at night, one of your roommates catches up on you. Hey, you still have a friend! She is the helper of your story and gives you some good advice on what you could do better next time. Suddenly, you have a realization. They didn't kick you out because you were a dirtbag. They kicked you out because you were an ignorant dirtbag. Welcome to act two, sequence four: LEARNING. We have reached the MID-POINT when you understand the problem and know what has to be done to solve it. You have to make a decision now: are you willing to do what it takes and change yourself? Will you overcome your inner demons and show some real effort to win back your roommates' sympathy and with it the roof over your head? This is act two, sequence five: FREEDOM. You have gained momentum and start acting. Everything feels awesome. You have a plan now: you will get your life together and apologize to each and everyone of your roommates, presenting the changed you: considerate, open for critique and respectful. But the one you hurt the deepest is a hard nut to crack. You talk to him and he is pretty straightforward with you. He tells you straight to your face that he kind of hates you right now and unless you replace what you took from him, there is no way for you two to make up. You are in act two, sequence six of your story: THE TOUGHEST OPPOSITION. Will you manage to get the money together? Have you grown enough to overcome this obstacle? In the third act, sequence seven, you face the FINAL BATTLE and do something amazing. You totally go out of your way and sell your favourite camera (you are a media student, so that's precious to you). You get the money, and in the last minute – before someone new signs your housing contract - buy and return the item you destroyed. You risked it all, so now you shall be rewarded in act three sequence eight: THE RESOLUTION. You enjoy the obvious benefit of our roommate forgiving you and returning your room. At the same time, you collected something on the way that will be lasting. You have changed, you have faced your dark side and finally become the awesome person you deep down always wanted to be. Congratulations!

Tekst: Franziska

Schminke