Håvard Sætre har allerede i løpet av vårsemesteret spist minst 150 grandiosa-pizzaer. Vi snakker ekte kjærlighet.
Side 12-14
Henriette har igjen reist ut på leting etter den beste gapahuken! Denne gangen besøker hun gapahukene Volda har å tilby.
Side 26-27
Cosmina guides you through her April-favorites in Peikestokken’s last installation of Song Squeeze.
Side 36-37
Grandiosamannen
Ansvarlig redaktør: Heidi Akselsen
Enda et semester nærmer seg slutten, og denne gangen er ferien mer enn en liten hjemtur og et par ukers avbrekk. Etter denne ferien vil Volda nemlig oppleve en endring i studentmiljøet. Nye og spente studenter vil fylle klasserom og hybler som tidligere var tilegnet studentene som nå har fullført sitt opphold og forlater bygda. De nye studentene vil videreføre tradisjoner og opprettholde mye av arbeidet som har blitt påbegynt av tidligere studenter. Og er ikke det drømmen?
Å oppnå noe stort, å føle at du har gjort en forandring, at du har gjort noe godt for samfunnet. Forrige høst hadde jeg en drøm. Det var kanskje en litt vel ambisiøs drøm, men jeg hadde et håp og nektet derfor å gi slipp på den så lett. Jeg tenkte på det ofte, delte mine tanker med andre, ja til og med min første lederartikkel tok for seg dette ønsket. Det var en drøm som krevde tid, planlegging og et godt team til å utføre arbeidet.
Og nå, rett før skoleåret avsluttes, kan jeg stolt si at drømmen har gått i oppfyllelse: Vi har endelig fått knagger på toalettene i mediebygget!
VOLDA STUDENTRADIO NÅR NYE HØYDER
PÅNK VEKKET VOLDA KUNSTEN Å ARRANGERE EN FESTIVAL AMORS PEIKESTOKK
HØYDEPUNKTER FRA DOKFILM MORKENS MERKVERDIGE VERDEN GRANDIOSAMANNEN
S. 3 S. 4-5 S. 6-7 S. 8-9 BORGHILD BRYGGER STRESS 17 TIPS TIL 17. MAI HEIA FRIVILLIGHETEN! DET GROR ATT TEGNESERIER
HENRIETTE TESTER GAPAHUKER
TURMATTIPS
HVA MED Å PRØVE UTEKLATRING? VOLDA GAMES - EN NY TRADISJON?
SPORT & FRILUFT INTERNATIONAL
THE WOMAN OF MY DREAMS
MY FIRST TIME SURFING SONG SQUEEZE
THE POWER OF QUEER LOVE AT HØGSKULENS LIBRARY
Det er likevel ikke bare knaggene jeg vil huske når jeg tenker tilbake på disse to semestrene i Volda. Jeg vil også huske den utrolige innsatsen som har blitt gjort for å produsere og publisere seks utgaver av Peikestokken. Alle bidragene, om det så var gjennom tekst, foto eller illustrasjoner, var med på å opprettholde Peikestokken og dokumentere Voldas studentmiljø i år også.
Vi i redaksjonen har hatt det kjempegøy med å gå gjennom det varierte og vel gjennomførte arbeidet, og jeg håper virkelig at studentene ved Høgskulen, både gamle og nye, vil fortsette arbeidet med å gjøre Peikestokken til den beste studentavisen man kan tenke seg.
(Omg dette ble så dramatisk jeg skal bare på utveksling et semester)
Takk for i år og god sommer!
ANSVARLIG REDAKTØR
HEIDI AKSELSEN
DAGLIG LEDER
HENRIETTE NORDHEIM
ØKONOMIANSVARLIG
SPORT- OG FRILUFTSREDAKTØR
FORSIDEFOTO: ELINE HÅKER
INTERNATIONAL EDITOR
BETHEL BRITTO
LAYOUT- OG ILLUSTRASJONSANSVARLIGE
KRISTIAN KRYSTAD
S. 10-11 S. 12-14 S. 15 S. 16-17 S. 18-19 S. 20-21 S. 22-23 S. 24 S. 25 S. 26-27 S. 28-29 S. 30-31 S. 32 S. 33 S. 36-37 S. 34-35 S. 38-39
å med Hun over For gulvet Likevel da egne
PREBEN NEDREBERG HOLMØYNYHETSREDAKTØR
ERLEND ARNESEN
ALEXANDRA LIND KULTURREDAKTØR
MIRIAM BRECK MOEN
HANNA ENGER GUTTORMSGAARD & JULIE GARMO
ILLUSTRATØRER
EVEN GULLERUD, PAULINE PAO, LISA FYLLING, TROND ODIN JOHANSEN, ANDRINE GALD MYKLEBUST, KAROLINE GRØNVIK, COSMINA ELENA-IVAN, ANIMATION VOLDA
- Det var utrolig gøy at så mange orket å komme, sier vokalist Mathilde Strøm med et glimt i øyet etter konserten.
Hun var veldig glad og litt overrasket over at det var møtt opp så mange.
For å få plass måtte folk både sitte på gulvet og stelle seg opp langs veggene. Likevel var det helt fantastisk stemning da musikkstudentene vartet opp med egne sanger og coverlåter av andre
Legg dem sammen, så får du bandet PÅNK.
Musikken de spiller kan være vanskelig å sette fingeren på, men kan beskrives som en god blanding av funk, jazz, soul og pop.
Piano-man Vid Greksa forteller om lange dager med mye øving inn mot konserten.
- Vi starta øving før påske en gang, og har øvd jevnt siden det. Hvis jeg husker riktig har det vært 5 uker, med hvertfall
- Jeg tror aldri vi har spilt så godt sammen som i dag, sier han begeistret.
Hvorfor Tredet
Grunnen til at bandet ønsket å spille på Tredet, som er en bar og kafe, og ikke en større scene som Rokken handlet om størrelsen på plassen.
- Vi hadde lyst å ha en sånn “ikke student” konsert, selv om det er klart at det kom en del studenter, sier bassist Trygve.
Stemninga ble akkurat som Trygve
Tekst og foto: Fredrik Nygaard
Helga 7-8 mai gikk Volda Studentradio sin 24-timerssending av stabelen! Denne gangen gikk pengene til Flyktninghjelpen sitt arbeid i Ukraina.
Tekst: Kristine Sandnes og Hanna Enger Guttormsgaard
Foto: Martin Strøm: 1, 2, 3, 4, 6, 9, 10, 11, 12, 13 & 14 Anna Bittersmannová: 5, 7, 8 & 15
Klokken ti på lørdag gikk startskuddet av med journalistikkstudentene Julie Garmo og Håvard Emmerhoff Steffensen i spissen.
Klokken ti på lørdag gikk startskuddet av med journalistikkstudentene Julie Garmo og Håvard Emmerhoff Steffensen i spissen.
Ordfører Sølvi Dimmen var med å starte kalaset. Hun var svært spent på hva studentene skulle begi seg ut på.
Sammen med programlederne mimret hun tilbake til tiden som lærerstudent i studiebygda.
Ordfører Sølvi Dimmen var med å starte kalaset. Hun var svært spent på hva studentene skulle begi seg ut på. Sammen med programlederne mimret hun tilbake til tiden som lærerstudent i studiebygda.
– En ting jeg angrer på er at jeg ikkebodde i studentkollektiv, sier Dimmen.
– En ting jeg angrer på er at jeg ikkebodde i studentkollektiv, sier Dimmen.
Etter en rolig start med Dimmen begynte sendingen å eskalere. Utfordringene kom på løpende bånd og pengene startet å renne inn.
Etter en rolig start med Dimmen begynte sendingen å eskalere. Utfordringene kom på løpende bånd og pengene startet å renne inn.
Ekle matopplevelser og voksing av legger ble etterfulgt av Ice Bucket Challenge. De to tyske utvekslingselevene Nicklas og Hannah kom til studio og ble overtalt til å bli med på den såkalte suicideshotten. Denne shotten tas ved å sniffe salt, styrte shotten og skvise limejuice i øynene. Utfordringen gjorde sin entré
Ekle matopplevelser og voksing av legger ble etterfulgt av Ice Bucket Challenge. De to tyske utvekslingselevene Nicklas og Hannah kom til studio og ble overtalt til å bli med på den såkalte suicideshotten. Denne shotten tas ved å sniffe salt,
4.
flere ganger i løpet av sendingen.
flere ganger i løpet av sendingen.
Klokken to var det klart for grillfest utenfor studio i regi av grillmester Phillip Lusk. Like etter kjørte Ørsta brann og redning sin nye stigebil inn på høgskoleområdet. Det var tid for å ta innsamlingen til nye høyder.
Klokken to var det klart for grillfest utenfor studio i regi av grillmester Phillip Lusk. Like etter kjørte Ørsta brann og redning sin nye stigebil inn på høgskoleområdet. Det var tid for å ta innsamlingen til nye høyder.
– Nå kan jeg trygt si at jeg er i ferd med å miste bakkekontakten, sa Håvard i det han ble løftet til værs.
– Nå kan jeg trygt si at jeg er i ferd med å miste bakkekontakten, sa Håvard i det han ble løftet til værs.
For første gang var Volda Studentradio live fra 30 meter over bakken!
For første gang var Volda Studentradio live fra 30 meter over bakken!
– Jeg føler meg som kongen av Volda! Ropte Julie fra toppen av kranbilen.
– Jeg føler meg som kongen av Volda! Ropte Julie fra toppen av kranbilen.
Senere ble det auksjonert bort en tur i krana. Simen Vederhus og Tuva Dana trakk det lengste strået og for 500 kroner fikk de seg en luftig opplevelse med god utsikt over Volda!
Dette var undertegnede og ansvarlig redaktør for studentradioen, Kristine Sandnes, sin første 24-timerssending. For henne var det ingen tvil hva som var høydepunktet.
Dette var undertegnede og ansvarlig redaktør for studentradioen, Kristine Sandnes, sin første 24-timerssending. For henne var det ingen tvil hva som var høydepunktet.
– Følelsen da kranbilen dukket opp var helt euforisk! Endelig kunne jeg avsløre den store overraskelsen.
– Følelsen da kranbilen dukket opp var helt euforisk! Endelig kunne jeg avsløre den store overraskelsen.
De to programlederne kunne med trygghet si at sendingen gikk over all forventning etter 24 og en halv time i studio.
De to programlederne kunne med trygghet si at sendingen gikk over all forventning etter 24 og en halv time i studio.
– Det var en påkjenning å holde seg våken men å slå innsamlingsrekorden gjorde det verdt det! sier Julie muntert.
– Det var en påkjenning å holde seg våken men å slå innsamlingsrekorden gjorde det verdt det! sier Julie muntert.
Tilsammen ble det samlet inn hele 22 260 kr.
Senere ble det auksjonert bort en tur i krana. Simen Vederhus og Tuva Dana trakk det lengste strået og for 500 kroner fikk de seg en luftig opplevelse med god utsikt over Volda!
Det var en innholdsrik sending, og både waterboarding, skinning av hår og bading i bekken ble gjennomført! Lokal svele-entusiast Asbjørn Humberset tok også turen. Hermedås tok utfordringer med kondom involvert på sterkeste alvor, og sidekick Mathias Morken fant tidlig ut at å ringe og tigge om penger var svært effektivt.
Tilsammen ble det samlet inn hele 22 260 kr.
Håvard er enig med at mangelen på søvn tok på, men at døgningen bød på utrolig mye gøy.
Håvard er enig med at mangelen på søvn tok på, men at døgningen bød på utrolig mye gøy.
– Høydepunktet var å snakke med så utrolig mye flotte folk.
Det var en innholdsrik sending, og både waterboarding, skinning av hår og bading i bekken ble gjennomført! Lokal svele-entusiast Asbjørn Humberset tok også turen. Hermedås tok utfordringer med kondom involvert på sterkeste alvor, og sidekick Mathias Morken fant tidlig ut at å ringe og tigge om penger var svært effektivt.
– Høydepunktet var å snakke med så utrolig mye flotte folk.
Fra Kristine: Tusen takk til alle som bidro, både i og utenfor studio! Dette ville ikke vært mulig uten ildsjelene i Volda StudentTV, de generøse donasjonene og ikke minst all galskapen! Sist men ikke minst all kudos til Håvard, Julie og sidekick Morken! We love you<3
(når man aldri har gjort det før)
Som de fleste andre festivaler, har Animation Volda et klart tema, men hovedmålet deres er
med. Det ble til slutt et veldig bra samarbeid mellom alle og jeg tror at alle har fått lov til å bli med og komme med sine forslag, forteller Ebba, som gleder seg til å dele flere design hun har jobbet med når festivalen nærmer seg.
Nytt sted, nytt publikum
I motsetning til de tidligere festivalene som har tatt sted ved Volda Samfunnshus, blir årets festival arrangert på Studenthuset Rokken, noe teknisk ansvarlig, Ana Sefer, ser frem til.
– Jeg kommer rett fra videregående, og selv om jeg har jobbet med en del teknisk tidligere, har jeg aldri vært gruppelederen. Det å både få låne utstyr og få hjelp med rigging fra Rokken gjør jobben enklere. Da kan jeg fokusere på å lage programmet og å følge med på at alle får gjort det de skal, sier Ana.
Ebba påpeker også at det nye lokalet kan gi årets festival en fordel.
– Tidligere har Animation Volda kræsjet med forskjellige arrangementer på Rokken, noe vi slipper å bekymre oss for i år. Også er vel Rokken møteplassen for mange studenter, så vi håper at flere får med seg hva som skjer og stikker innom.
Animasjon er for alle! Og det å stikke innom festivalen er noe animasjonsstudentene anbefaler alle å gjøre. Styret håper nemlig at festivalen ikke blir oppfattet som et arrangement kun for animasjonsstudentene ved Høgskulen.
– Det er først og fremst en filmfestival. Det er ikke et fire dager langt kurs i animasjon og du må ikke kunne animere for å ha det gøy. Du får se filmer, møte nye mennesker og ha gode samtaler, forklarer Johanne.
Festivalens varierte program gir også mulighet for at både nybegynnerne og de mer erfarne skal få lært mer om animasjon, og kan ta med seg nye perspektiver og evner videre.
– Jeg håper også at folk forstår at animasjon ikke er et medium kun for barn. Det er laget av voksne for voksne og ingen behøver å være redd for å like det. Animasjonssjangeren er på lik linje med andre filmsjangre, avslutter Ebba med.
Tekst: Heidi Akselsen Foto: Martine Samdal Illustrasjoner: Animation VoldaRussen, biene og edderkoppene kommer ut av hiene sine igjen, gud for en herlig tid vi har i vente dere! Mai, den store eksamensmåneden, men også måneden for de store begivenhetene. Er det noe amor gleder seg til er det at kjærligheten snart skal feires, i alle slags former! Wææ, jeg gleder meg til å se store smil, glitter og farger i denne lille bygdas gater. Så har du ikke funnet en å gå i prideparaden med? Eller en som kan bli med deg å synge: Ja, vi elsker dette landet. Da har amor en flott gjeng som er klare for å få en invitasjon i innboksen.
Over og ut for denne sesongen, amors piler er sendt ut for at du skal finne deg en sommerflørt! GOOOOD SOMMER<3 Ønsker du å være med i neste utgave av Amors Peikestokk? Send oss en mail på peikestokkenmail@gmail.com, så skal vi hjelpe deg på veien mot kjærligheten. xoxo, Amor
Tekst: Christine Karlsen Illustrasjon: Even Gullerud
Navn: Judith Eiksund Sæthre Alder: 20 Tiltrukket av: ja takk begge deler Brenner for: vinsipping og dobbeldipping Ser etter: det første og beste Tlf: 40175240 Snap: udiths
Navn: Iben Hermansen
Alder: 23 Tiltrukket av: flotte nordmænd Brenner for: boller, du kan altid få en bolle hos mig. De kalder mig “bungirl” Ser etter: en sjov fyr, som kan få mig til at grine, og så må han godt være sporty Telefonnr: +45 40575454 Snapchat: send meg heller en DM på instaen min
Navn: Vemund Amadeus Hansen Rognstad Alder: Tyve og snart et halvt Tiltrukket av: Kvinner/damer/jenter Brenner for: guttavårs med «Alt for Norge» og et boardingkort med destinasjon Manchester Ser etter: en som kan få meg til å innse at Stoke-Fulham en fredagskveld ikke egentlig er interessant, og en som kan få meg til å smile på en ellers blytung dag Tlf: 45516363 Snap: vrognstad
Navn: Stine Günther Alder: Ikke spør Tiltrukket av: Mannfolk Brenner for: mat (spise, ikke lage) Ser etter: Noen som kan ha rømmedipen klar Tlf: Husker ikke
Snap: Stinegunther
Navn: Simen Vederhus Alder: 32
Tiltrukket av: menn Brenner for: godt selskap med vin og gode samtaler Ser etter: en som er opptatt av det som skjer i samfunnet og verden. Som kan like en fest, men som også kan like en rolig kveld på sofa’n. Tlf: 90244429
Snap: simved89
Navn: Ingrid Aanonsen Alder: 22 Tiltrukket av: hardbarka karær Brenner for: solnedganger Ser etter: noen som blir med på solnedgangsafari Tlf: 9843748… gjett siste tall Snap: stygge bilder finnes på ingrideaa
Navn: Hedda Mellgren Hunstad Alder: 21 Tiltrukket av: boyz Brenner for: Ravi, tacobaguetter i kantinen og tetris Ser etter: en som kan ta meg imot når jeg faller på fylla<3 Tlf: 47384767
Snap: heddamellgrenh
Name: Robert Kim Hoang Age: 25 år
Attracted to: Girls Passionate about: Earning money and living a comfortable lifestyle with my family
Looking for: The ideal woman should be someone who solves problems logically rather than shouting, screaming, or turning violent. I truly dislike lying people and those who project their fears and insecurities unto others Tlf: +47 93823073
Snap: yellokim
I slutten av april var det strålende sol i Volda, men likevel valgte folk å trekke seg inn i mørke kinosaler på Samfunnshuset og Rokken for å se dokumentarfilm. Den norske dokumentarfilmfestivalen i Volda stod over all forventning, og mellom 20. – 24. april var det fullt av filmskapere og bransjefolk i bygda. Det ble vist en rekke gode filmer, og publikum fikk muligheten til å møte filmskaperne og høre dem snakke i diverse panelsamtaler. Det var også fester, konserter, standup show og quiz, så programmet hadde noe for enhver. Til de av dere som prioriterte de festlige arrangementene, eller ikke fikk tid til å se så mange filmer, har vi trukket fram noen filmtips fra festivalen som er verdt å sjekke ut!
Jakten på tonetreet
Jakten på tonetreet er en fantastisk film om å lage den perfekte og fullkomne fiolinen. Filmen er en langdokumentar og gjennom 1 time og 23 minutter blir vi tatt med på en reise gjennom flere land, fantastisk vill natur og møter med skumle banditter. Vi følger den italienske fiolinmakeren Gaspar i jakten på det sjeldne og perfekte treverket. Jakten på tonetreet er et godt filmatisk verk med god produksjon og godt innhold. Filmen fikk hederlig omtale av juryen under Den norske dokumentarfilmfestivalen under kategorien langdokumentar. Hvis en allerede ikke har fått den ære å se filmen under festivalen, er dette en dokumentar som absolutt burde sees, ikke bare én, men flere ganger.
Filmen er tilgjengelig på: NRK TV
Skyggen har også en farge er en godt produsert kortdokumentar om noen av de glemte og sårbare under koronapandemien i Norge. Dokumentaren er 15 minutter lang og formidler svært viktige temaer om hvordan de som allerede hadde det vanskelig, fikk det enda verre. Her møter vi forskjellige mennesker som har erfart konsekvensene av et totalt nedstengt samfunn i kroppen. I Skyggen har også en farge kastes vi inn i Oslos rusmiljø hvor vi får høre refleksjoner fra noen av menneskene som er tett knyttet til miljøet. Kortfilmen stiller spørsmål til hvordan vi som samfunn har nedprioritert og glemt flere av de sårbare under en kritisk og livstruende situasjon. Skyggen har også en farge er en viktig kortdokumentar som alle burde se!
Filmen er tilgjengelig på: Filmbiblioteket, Aftenposten TV og Walter Bros
Little Axel er en dokumentarfilm om psykisk helse, der Axel forteller sin historie om hvordan livet utviklet seg fra en lykkelig barndom til innleggelse på psykiatrisk avdeling. Axel vokste opp i Hellas med moren Marianne Ihlen og stefaren Leonard Cohen. Filmen gir oss et innblikk i denne kjente romansen, samtidig som vi får se hvordan dette forholdet har preget Axel sin oppvekst. En sterk film om et viktig tema, absolutt verdt å sjekke ut!
Little er en dokumentarfilm om psykisk helse, der Axel forteller sin historie om livet utviklet seg fra lykkelig barndom til innleggelse på psykiatrisk avdeling. Axel vokste opp i Hellas med moren anne Ihlen stefaren Leonard Cohen. Filmen gir oss et innblikk i denne kjente romansen, samtidig som vi får se hvordan forholdet har preget Axel sin oppvekst. En sterk film et viktig absolutt verdt å sjekke ut!
Filmen er tilgjengelig på: VGTV
Filmen er tilgjengelig på: VGTV
Foto: Cosmina Elena Ivan Foto: Kristian Krystad Foto: Mads Thygesen Foto: Fanny Solheim Little Axel Foto: Cosmina Elena Ivan Foto: Kristian Krystad Foto: Mads ThygesenNattebarn
Nattebarn vant både Gullflugeprisen og Publikumsprisen under Den norske dokumentarfilmfestivalen, og dette med god grunn! Dette er en utrolig bra dokumentarfilm om mental helse, relasjoner, sårbarhet og tilhørighet. I filmen møter vi filmskaperne Petter og Sverre som drar ut i Oslo på leting etter mennesker som sliter. Vi kommer tett på både filmskaperne og menneskene de møter, og alle deler åpent og ærlig om de sårbare delene av livet. Historien er så sterk og autentisk at det er umulig å ikke bli berørt. Skal du bare se en film fra årets festival, anbefales denne på det sterkeste!
Filmen er tilgjengelig på: VGTV
Trond Giske – Makta rår Trond Giske - Makta rår er en film om politisk spill, makt og seksuell trakassering. Trond Giske står bak Norges mest omtalte #metoo-sak, og i denne dokumentarfilmen får vi et godt innblikk i hvordan det hele gikk for seg. Vi følger Trond Giske gjennom store deler av hans karriere, og diverse anklager knyttet til #metoo. Filmen tar for seg historien grundig, og gir et godt inntrykk av ukulturen i norsk politikk. Dette er en film om hvor lett makt kan utnyttes, og en film enhver nordmann burde se!
Filmen er tilgjengelig på: Kino
Smile og vinke er en nydelig langdokumentar om de små og store gledene i livet. Filmen er et essay om den vakre naturen i Vesterålen og om livets skjøre tilstand. Gjennom skildringer fra fjærelandskapet blir vi tatt med i en fortelling om det som er igjen når noe blir borte. Smile og vinke er en kjær film om dyrene, spesielt sjømusen, som lever i harmoni med naturen og med livet. Denne dokumentaren kan ikke sees, men må oppleves!
Filmen er tilgjengelig på: Kino
Samtale: Leder av programkomitéen, Thea Heltne Kjelstad i samtale med skaper av Smile og vinke, Eva Charlotte Nilsen på åpningsdagen. (Foto: Mads Thygesen)
Foto: Martin Strøm
Foto: Kristian Krystad
Foto: Martin Strøm
Foto: Kristian Krystad
For noen er Grandiosa bare en lørdagspizza. For Håvard Sætre, en førsteklassing på musikklinja på Høgskulen, er den populære pizzaen så mye mer. Hittil i år, det vil si fra januar til mai, har han spist til sammen mellom 150 og 200 Grandiosaer, som er rundt 1,5 pizzaer daglig Pizza-kjærligheten, som starta i Volda, er ikke kødd. Vi snakker ekte kjærlighet.
Tekst & foto: Hanna Enger Guttormsgaard Illustrasjoner: Pauline Pao
For å fortelle hvordan jeg var så heldig å tilfedighvis få høre Håvard sin historie skal jeg fortelle en liten
Det hele startet på en relativt rolig onsdag kveld på Rokken under Veka-kvissen sent i februar. Jeg jobbet i crew, altså som dopapirskifter, koppehenter - og kaster.
Jeg følte meg sulten, forlot kopperyddingen og gikk opp i andreetasjen, inn på pauserommet. Da jeg åpnet opp, luktet det godt stekt pizza. «Næmmen har du sett på makan.» sa jeg. Neida, jeg sa ikke det.
Rundt pizzaene på bordet satt tekni kerne for kvelden, Jenny og Håvard. Begge hadde tatt hvert sitt stykke. Jenny av en vegetar Ristorante og Håvard av en plain Grandiosa. Vi pratet, spiste og lo lenger enn det vi hadde fått pause til. Etter en stund kom barfrivillig, Julianne, inn.
Da jeg ryddet opp etter meg og var på vei ut igjen hørte jeg de andre ha en samtale om pizzaen de spiste. Håvard lo høyest av de tre, og hadde tatt frem telefonen sin for å vise frem et bilde. Bildet var av han selv liggende på gulvet oppå en masse esker med Grandiosa, tatt i sin egen leilighet. Det var sendt til Grandiosas offisielle Instagram. «De svarte meg og sa at jeg kunne være ambassadøren deres!» Alle eskene var av den klassiske: med paprika, ost og skinke.
Håvard hadde spist alle pizzaene selv.
Han fortalte så at pizzakjærligheten startet ved å jobbe som frivillig på Rokken. Håvard hadde ikke fått mye av det før, men etter han begynte spiste han Grandiosa på hvert skift rett og slett fordi det er det som tilbys. Og han syntes det egentlig var ganske godt. Etter en stund begynte han å kjøpe Grandiosa hjemme også, og haugevis av det. «I fryseren min ligger det typ 15 Grandiosaer. De var på tilbud.»
«15 GRANDIOSAER?!» brøt alle ut.
«Men det var rart!» sa Julianne plutse lig. «Jeg jobber jo for Grandiosa, på fabrikken i Stranda!».
Håvard tok sin tur som siste i rommet til å bli sjokkert.
To måneder senere møter jeg igjen med Håvard. Denne gangen møtes vi nede i chilleområdet på Gamle Kaarstad, for å høre mer om hans elsk for skinkeost-og-paprika -pizzaen.
En slow success
Håvard må tenke seg om da jeg spør han hvor mang grandiser han spiser i uka.
– Kanskje én om dagen? På det verste, da jeg nylig oppdaget det, spiste jeg kanskje 2-3 om dagen. Det var litt usunt.
Det gikk ikke bare fra å starte på Rokken til at han hadde 15 grandiser i fryseren. Det skulle bli desember før han tok til seg motet for å kjøpe det i butikken.
– Etter det bare ballet det på seg.
Dett perfekte måltid
Hva som gjør at det er akkurat Grandi osa er ikke helt tilfeldig for Håvard.
– Det er ikke noe spesielt med den, men den er ikke dårlig heller. Det er bare digg. En perfect blend mellom ost, skinke og paprika. Det er bare ingenting jeg misliker med grandis.
Hva synes foreldrene og vennene dine om matvanene dine?
– Jeg føler at folk generelt aksepterer det. Første gang jeg forteller det pleier de fleste å være sånn «hæ wtf?», sånn som deg. Men de roer seg litt når jeg sier at jeg tar multivitamin da.
Og godt er det å vite at dietten til Håvard ikke bare består av pizza. Den består nemlig av noe helt annet essen sielt, som kanskje i enda større grad har preget Håvard sitt liv.
– Min vanlige hverdagskost er havre grøt. Det har jeg spist hver dag til frokost, lunsj og kvelds de siste 10-11
tilbudt noe annet så spiser jeg så klart det liksom, men det bare passer så godt når jeg lager maten selv.
Det enkle er ofte det beste Grøten er like standard og enkel som Håvards favorittpizza. Måltidet består av havregryn, vann, kanel og sukker, ingen melk. Deretter rett inn i mikrobølgeovnen. Han har en liten vekt for å veie havregrynet i tillegg, 90 gram presist. Så man kan på noen måte si at Håvard sin diett er balansert.
Håvard er ikke alene om å elske den originale Grandio saen. Den er som mange vet Norges mest spiste pizza. Bar-frivillig fra kvelden på Rokken og ansatt på Grandiosa-fabrikken i Standa, Julianne, har sine tanker om hvorfor de fleste liker akkurat den
– Den er jo veldig norsk, ikke for sterk og ikke for salt. Den er ganske basic, og de fleste liker det. Også er den jo billigst!
Når det kommer til Håvard sin diett tror hun ikke at hun har spist så mye Grandiosa i løpet av hele sitt liv som det Håvard har hittil i år.
– Det er helt sjukt å spise så mye pizza, haha.
Håvard har diabetes og tror ikke akku rat at dietten hans er den beste for han. Likevel tror han ikke kostholdet
↑ Julianne Sandø jobber på Grandiosa-fabrikken på Stranda. Hun er den tredje generasjonen i familien som jobber der. FOTO: Ragnhild Årvik
→ Håvard sammen med sin favorittpizza, vel og merke den glutenfrie varianten, som han ikke liker. Ekte kjærlighet er det uansett.
Håvard Grandiosa
Jeg er sliten nå. Jeg er fryktelig sliten. Det har vært en lang kveld. En sånn type kveld som aldri tar slutt. Som du aldri vil skal ta slutt. Jeg ser ytterdøren. Den er bare noen meter unna, men jeg kommer jo aldri fram. Jeg er fryktelig sliten. Kvelden har vært av den klassiske sorten. Jeg drikker øl i gode venners lag. Jeg hygger meg. Jeg drikker en øl til. Jeg prater med en venn jeg ikke har sett på lenge. Jeg drikker en øl til. Jeg synger med til sangen som spilles på anlegget. Jeg drikker en øl til. Lang historie kort, jeg er på fest og drikker mye øl.
Hvor var jeg? Jo. Jeg ser ytterdøren og er sliten. Jeg er fryktelig sliten. For en kveld. Nå skal det bli deilig å legge seg under dynen. Å fytti helvete jeg er sliten. Hvor ble det av ytterdøra? Den var jo nettopp her. Nå er den borte. Har jeg gått feil? Nei. Jeg har bare gått inn. Jeg gikk inn mens jeg begynte å bable om hva jeg hadde gjort på festen og var derfor ikke bevisst på at det var jeg som flyttet meg. Ikke døra. Kanskje døra står og lurer på hvor det har blitt av meg? Neppe. En dør kan ikke tenke. En dør er jo bare en dør.
Uansett. Jeg er fortsatt sliten. Jeg er fryktelig sliten. Jeg har passert første hinder, nemlig ytterdøra. Nå gleder jeg meg til å si halla balla til mine romkamerater som jeg setter så høyt. Jeg går inn i stuen med et forventningsfullt ansiktsuttrykk, men blir møtt av et tomt, mørkt og uhyre stille rom. Hvor kan de være? Har de forlatt meg? De jævlene. Jeg ville gått i døden for dem, men de stikker fra meg uten så mye som et brev, tenkte jeg. Det var før jeg oppdaget brevet. «Halla balla. Vi har lagt oss.» Sto det skrevet i blokkbokstaver. De gutta hadde aldri forlatt meg. Ikke på en million år.
Jeg avsporer igjen. Sorry. Jeg er sliten. Jeg er så inne helvetes sliten. Jeg må bare få pusset tenner, så er det rett i seng. Jeg subber inn på badet. Grunnen til at jeg subber er fordi jeg er så sliten. Jeg er så forbanna sliten. I det jeg åpner skuffen for å fiske fram tannbørsten min for jeg øye på deodoranten min. Den har vært tom i tre uker. Jeg glemmer alltid å kjøpe ny når jeg er på butikken. Jeg går nemlig aldri forbi hyllen hvor deodoranten er plassert. Den hyllen er så jævlig godt gjømt inne på butikken. Så jeg har ikke brukt deodorant på ukesvis. Takk for den Coop. Tannbussen går som vanlig utover dette med deodoranten.
Beklager avsporingene. Jeg er bare så sliten. Jeg er føkkings sliten. Tannpussen er gjort. Dermed er det bare en ting å gjøre. Komme seg inn på soverommet å legge meg til å sove. Dette burde jo være enkelt. Hvis det ikke hadde vært for at jeg var så sliten. Jeg krabber nå. Jeg krabber gjennom gangen og inn på rommet. Jeg klatrer opp i sengen. Det var fort gjort. Beklager at jeg er så dramatisk. Jeg sovner raskt. I det jeg sovner, våkner jeg og skjønner at det hele bare vært en drøm.
Tekst: Mathias Morken Illustrasjon: Julie GarmoTekst: Borghild Kvæven
Layout: Trond Odin Johansen
Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, med ingen endring i vår gledeskilde, for alkoholen er så skjønn. Ja det er mai noko som betyr fine fridagar og ikkje minst den gjevaste dagen av dei alle: sjølvaste nasjonaldagen. Og tør eg påstå at det er den beste da gen i året? Champangnen poppast med ein gong sola har stått opp, langbordet er dekka, bunadssølvet klirrar og sola skin (håpar me i alle fall). Og det er sjølvsagt viktig å vere tidlig ute med planlegginga til den store dagen, derfor starta månadens bryggeprosjekt allereie i årets beste høgtid: påsken så klart.
Eplet faller ikkje langt frå stammen heiter det, og det kan stemma. Då ein sliten student kom heim til påsken spurte han far om eg skulle vere med å lage likør sidan
me hadde litt ekstra bær i frysen. Sjølvsagt vart eg med, som far så dotter. Både solbær og rips vart tatt opp til tining og låg raude og blå på kjøkkenbenken. Eg sette i gang med likør laginga iført min nye kvite genser. Det var då tanken slo meg: likør i raudt, kvitt og blått, det er jo perfekt til 17.mai! Og slik vart det.
Sjølve likør laginga er ein kjapp prosess, men det er viktig å vere ute i god tid, eg var kanskje litt ekstra ivrig, slik at likøren får stått ei veke og to for å godgjere seg litt. Ja, eg veit kva du tenker: rips og solbær betyr jo bare likør i raudt og blått. Kva med kvitt? Vel, då eg ikkje hadde stikkelsbær liggande i frysen får det bli ein quick fix: berre bruk resten av spriten du har til overs etter likør laginga ;)
Borghild brygger drinkar i raudt , kvitt og blått , nesten...kvitt
Litt som syltetøy men med ein snert sprit
Syrlig og frisk Fyldig rød og blå lilla Ca 30% +/-
Fyll opp Norgesglasa med bær ca 4/5 fult. Solbær i eit glas og rips i eit glas.
Fyll sukker over bæra til Norgesglaset er nesten fult.
Fyll på sprit til glasa er heilt fulle.
Sett på lokk, pass på det er tett.
La dei stå ei - eit par veker.
Snu glasa eit par gonger til dagen slik at sukkeret fordeler seg og løyser seg opp.
SukkerSolbær og rips
fylleangst og alkoholens betydning innen norsk kultur. At alkohol på mange måter er essensen av norsk ungdomskultur.
fylleangst og alkoholens betydning innen norsk kultur. At alkohol på mange måter er essensen av norsk ungdomskultur.
Jeg er stressa. Det er vi nok alle en gang iblant. Stress er en naturlig del av livet, selv om det vel er... stress.
Jeg er stressa. Det er vi nok alle en gang iblant. Stress er en naturlig del av livet, selv om det vel er... stress.
Så hva er stress? Sånn rent på det tørre så er stress en reaksjon på fysisk eller psykisk belastning. Okay? Så hva er det som er så belastende at jeg, du eller vi blir stressa?
Så hva er stress? Sånn rent på det tørre så er stress en reaksjon på fysisk eller psykisk belastning. Okay? Så hva er det som er så belastende at jeg, du eller vi blir stressa?
Forrige gang jeg skrev til Peikestokken så snakket jeg om
Forrige gang jeg skrev til Peikestokken så snakket jeg om
Men nå skal jeg komme med en ny påstand: Stress er også en essensi ell del av norsk kultur.
Men nå skal jeg komme med en ny påstand: Stress er også en essensi ell del av norsk kultur.
Stress er altså en del av det å være både nordmann, norsk og ungdom. Selvfølgelig kan du være stressa og være voksen, men jeg mener at det å være student (som egentlig bare er tulleversjonen av voksenlivet) er ekstra ... stress.
Stress er altså en del av det å være både nordmann, norsk og ungdom. Selvfølgelig kan du være stressa og være voksen, men jeg mener at det å være student (som egentlig bare er tulleversjonen av voksenlivet) er ekstra ... stress.
Men hvorfor det? Hvorfor stresser
Men hvorfor det? Hvorfor stresser
Det finnes to former for stress. Den naturlige formen for stress, som kommer av eksterne faktorer. Som for eksempel eksamen, eller oppk jøring. Så har man selvlaget stress. Som er den stressen man påfører seg selv, ofte fordi man ikke har nok annet å stresse med. Men hva er egentlig forskjellen på disse to, og hvorfor er det lissom en del av vår kulturarv?
Det finnes to former for stress. Den naturlige formen for stress, som kommer av eksterne faktorer. Som for eksempel eksamen, eller oppk jøring. Så har man selvlaget stress. Som er den stressen man påfører seg selv, ofte fordi man ikke har nok annet å stresse med. Men hva er egentlig forskjellen på disse to, og hvorfor er det lissom en del av vår kulturarv?
Kanskje det er fordi det å stresse er litt ... kult?
Kanskje det er fordi det å stresse er litt ... kult?
Det høres veldig rart ut, men la
Det høres veldig rart ut, men la
Tekst: Richarda Klaastad Illustrasjon: Hanna Enger Guttormsgaard & Kristian Krystad
meg forklare. Å stresse i selv er ikke kult. Særlig ikke hvis det er du som er stressa. Det er heller ikke kult å måtte snakke med en kjempemasete, stressa person som bare ikke klarer å sitte stille. For stress er ikke kult hvis du viser at du er stressa. Det er jo bare stress. Men hvordan blir stress lissom kult?
meg forklare. Å stresse i selv er ikke kult. Særlig ikke hvis det er du som er stressa. Det er heller ikke kult å måtte snakke med en kjempemasete, stressa person som bare ikke klarer å sitte stille. For stress er ikke kult hvis du viser at du er stressa. Det er jo bare stress. Men hvordan blir stress lissom kult?
Vel det kommer jo veldig an på om det er naturlig stress, eller selvlaget stress. For en er mye kulere enn den andre. Det kommer også an på hvordan du viser eller takler stresset.
Vel det kommer jo veldig an på om det er naturlig stress, eller selvlaget stress. For en er mye kulere enn den andre. Det kommer også an på hvordan du viser eller takler stresset.
Når jeg snakker om to forskjellige former for stress, så snakker jeg også om hvordan disse to formene for stress blir sett på i samfunnet. Hvordan den ene formen er mer valid enn den andre. Naturlig stress er det som folk, eller hvertfall jeg, kanskje vi tolke som kult. Fordi siden fødselen så har det lissom blitt drilla inn i oss at vi skal være stressa. Eller, bedre sagt, vi skal alltid være belastet.
Når jeg snakker om to forskjellige former for stress, så snakker jeg også om hvordan disse to formene for stress blir sett på i samfunnet.
Hvordan den ene formen er mer valid enn den andre. Naturlig stress er det som folk, eller hvertfall jeg, kanskje vi tolke som kult. Fordi siden fødselen så har det lissom blitt drilla inn i oss at vi skal være stressa. Eller, bedre sagt, vi skal alltid være belastet.
Du skal alltid ha en eller annen deadline, eksamen eller oppkjøring rundt hjørnet. Du skal alltid ut for å trene, eller møte noen. Du skal ikke sitte stille. Du skal ikke være ubelastet. For hvis du er det, da er du lat. Og det er kanskje det verste en kan være. Samtidig har det også blitt drilla inn i oss at vi ikke skal stresse. Ingen liker deg når du går rundt og stresser. Du må slappe av litt! Ta deg en pause, en ferie. Ja en pause kunne vært godt. Så du tar deg en pause.
Du skal alltid ha en eller annen deadline, eksamen eller oppkjøring rundt hjørnet. Du skal alltid ut for å trene, eller møte noen. Du skal ikke sitte stille. Du skal ikke være ubelastet. For hvis du er det, da er du lat. Og det er kanskje det verste en kan være. Samtidig har det også blitt drilla inn i oss at vi ikke skal stresse. Ingen liker deg når du går rundt og stresser. Du må slappe av litt! Ta deg en pause, en ferie. Ja en pause kunne vært godt. Så du tar deg en pause.
Men det viser seg jo at også bare er stress. For mens du sitter der i pausen din, så tenker man jo bare på alt en skulle gjort. Hvis du bare hadde jobbet nå, så hadde du vært ferdig. Og da hadde du ikke trengt å stresse noe mer. Men hva med når du blir ferdig? Hva gjør du da? Tenk om du faktisk ikke bare har en pause, men tenk om du også hadde fri. Ingenting å gjøre. Bare sitte der. I teorien høres jo det veldig deilig ut, men fy skam deg der du sitter. Hadde ikke du noe du skulle gjort nå? Noe produktivt? Ska du ikke yte noe til samfunnet?
Kanskje grunnen til at vi verdsetter stress så høyt i samfunnet vårt er fordi vi er blitt så flinke til å late som vi ikke er så stressa. For man tror jo gjerne at de rundt oss ikke er så stressa. Selv om de kanskje har mer å gjøre enn deg. Og de virker enda kulere når du faktisk har ingenting å gjøre, og du klarer ikke det engang uten å åpenbart stresse. Så teit er du lissom. Eller kanskje ikke du er så teit, men så teit er hvert fall jeg.
Men det viser seg jo at også bare er stress. For mens du sitter der i pausen din, så tenker man jo bare på alt en skulle gjort. Hvis du bare hadde jobbet nå, så hadde du vært ferdig. Og da hadde du ikke trengt å stresse noe mer. Men hva med når du blir ferdig? Hva gjør du da? Tenk om du faktisk ikke bare har en pause, men tenk om du også hadde fri. Ingenting å gjøre. Bare sitte der. I teorien høres jo det veldig deilig ut, men fy skam deg der du sitter. Hadde ikke du noe du skulle gjort nå? Noe produktivt? Ska du ikke yte noe til samfunnet?
Den stressen er ikke kul. Selvlaget stress er den verste stressen. For du sitter jo der og er egentlig stressa over ingenting. Jeg har ingen belasting. Allikev el har jeg tatt på meg en massiv en ryggsekk av bekym ringer som jeg er nødt til å drasse med meg i mitt tapre forsøk på å slappe av.
Kanskje grunnen til at vi verdsetter stress så høyt i samfunnet vårt er fordi vi er blitt så flinke til å late som vi ikke er så stressa. For man tror jo gjerne at de rundt oss ikke er så stressa. Selv om de kanskje har mer å gjøre enn deg. Og de virker enda kulere når du faktisk har ingenting å gjøre, og du klarer ikke det engang uten å åpenbart stresse. Så teit er du lissom. Eller kanskje ikke du er så teit, men så teit er hvert fall jeg.
Av en eller annen grunn så liker jeg lissom å skyte meg selv i foten med stress, selv når det er helt unødvendig. Men igjen, hvis du skal ha lært noe av å lese denne teksten, så bare vit at vi skyter oss i foten sammen. Vi kan gjerne skyte hverandres føtter om du vil.
Av en eller annen grunn så liker jeg lissom å skyte meg selv i foten med stress, selv når det er helt unødvendig. Men igjen, hvis du skal ha lært noe av å lese denne teksten, så bare vit at vi skyter oss i foten sammen. Vi kan gjerne skyte hverandres føtter om du vil.
For jeg er stressa. Bokstavelig talt over alt og ingenting.
For jeg er stressa. Bokstavelig talt over alt og ingenting.
Den ganske naturlige løsningen på dette hadde jo vært å slappe av. Så ja kanskje jeg skal prøve litt på det. Prøve å slappe av litt, uten å tenke på alle de tingene jeg skulle gjort mens jeg slappet av. For var det noe annet jeg skulle gjort? Nei. Det er min tid til ei litta pause og jeg fortjener det. Og det gjør du også. Det gjør vi alle sånn egentlig. Uansett hvor ukulturert det er.
Den stressen er ikke kul. Selvlaget stress er den verste stressen. For du sitter jo der og er egentlig stressa over ingenting. Jeg har ingen belasting. Allikev el har jeg tatt på meg en massiv en ryggsekk av bekym ringer som jeg er nødt til å drasse med meg i mitt tapre forsøk på å slappe av.
Jeg skal ærlig si at noen ganger er det faktisk min skyld. Et skippertak på å skrive en tekst om stress som du fullfører på dagen det er frist, er stress. Og også min skyld. Å ha hull i tenna er veldig stress, men det er min skyld fordi av en eller annen grunn virker det mer stressende å sku ringe en tannlege. Kan lissom ikke vinne med akkurat den der.
Den ganske naturlige løsningen på dette hadde jo vært å slappe av. Så ja kanskje jeg skal prøve litt på det. Prøve å slappe av litt, uten å tenke på alle de tingene jeg skulle gjort mens jeg slappet av. For var det noe annet jeg skulle gjort? Nei. Det er min tid til ei litta pause og jeg fortjener det. Og det gjør du også. Det gjør vi alle sånn egentlig. Uansett hvor ukulturert det er.
Gå imot strømmen, slapp av. Det er snart sommer.
Jeg skal ærlig si at noen ganger er det faktisk min skyld. Et skippertak på å skrive en tekst om stress som du fullfører på dagen det er frist, er stress. Og også min skyld. Å ha hull i tenna er veldig stress, men det er min skyld fordi av en eller annen grunn virker det mer stressende å sku ringe en tannlege. Kan lissom ikke vinne med akkurat den der.
Så er stress så kult da? Nei kanskje ikke.
Så er stress så kult da? Nei kanskje ikke.
Gå imot strømmen, slapp av. Det er snart sommer.
Men kanskje en skulle latt vær å slappe av helt frem til siste dag av eksamen. For den er jo her også snart.
Men kanskje en skulle latt vær å slappe av helt frem til siste dag av eksamen. For den er jo her også snart.
Kanskje sette seg inn i pensum tidlig sånn at man er godt forberedt og får levert i god tid.
Kanskje sette seg inn i pensum tidlig sånn at man er godt forberedt og får levert i god tid.
Nei. Det gidder jeg ikke. For DET er stress.
Nei. Det gidder jeg ikke. For DET er stress.
Den beste dagen i året nærmar seg og forventingane stig lik flagget i flaggstanga på sjølve dagen. Men mykje skal på plass: skjorta må strykast, mansjettknappane finnast fram og champagnefrukosten planleggast for å nemna noko. Her kjem nokre konkrete tips og triks til både før, under og etter nasjonaldagen frå ulike studentar:
1. Det er ingen problem å frakte bunaden på fly, men pass på at bunadsnålene ikkje er over 6cm, og dersom du har bundaskniv får du ikkje den med deg gjennom sikkerhetskontrollen så la den ligge heime.
Prøv bunaden før 17.mai. Det er jævlig kjipt å stå der på morgonen også passer ikkje bunaden. Pass også på at bunadsbeltet ikkje er for stramt så du får plass til champagnefrukosten og is. Eventuelt få utvida det før 17.mai: dette er ingen skam å gjere fordi heilt ærlig, dei fleste av oss har vel vakse litt enten oppover eller utover dei siste åra.
3. 17.mai pynt kan lagast sjølv dersom du har tid og lyst til det. Det du treng er litt papp og maling i raudt, kvitt og blått. Det enklaste er å lage vimplar, men ei lita åtvaring: også det tar ganske lang tid og resultatet kan bli varierande.
Ikkje stikk deg sjølv med bunadsnåla slik at du får blodflekker på skjorta når du kler på deg. Den bunadsskjorta kostar meir enn proseccoen du har med deg, så pass på den.
4.
Husk å spise is! Joda, me er kanskje ikkje barn lengre, men dette er framleis dagen det er lov til å spise så mykje is ein vil! Og det er viktig å hugse på.
7.
17 tips 17 mai
Du treng ikkje så mykje appelsinjuice som du trur til mimosaen: blandingsforholda er ikkje 50/50.
6. Ha gnagsårplaster i beredskap i tilfelle bunadsskoa ikkje er optimale å gå i. Det blir alltid ein del gåing på 17.mai, og gnagsårplaster kan redde liv (eller i alle fall humøret).
Husk også at 17.mai er ein lang dag og varer lengre enn champagnefrukosten, du skal vare gjennom heile dagen. Eit undertips her er å kanskje ikkje ta den for hardt ut 16.mai slik at du er oppegåande på nasjonaldagen;)
9. Ta på solkrem dersom været viser seg frå si gode side, sola kan brenne på 17.mai også.
10. Dersom været viser seg frå si vanlege side er ein regnponsjo kjekt å ha på lur. Me bur tross alt i Volda, og det er ikkje så kult og gå rundt og lukte våt sau resten av dagen.
11. Du er aldri for gammal for 17.mai-leikar! Potetløp er gøy, men kanskje vær litt forsiktig på styltene.
12. Ha med deg klesrulle. Lurt om du møter ein hund som røyter eller hopper stråsekk (om du av ein eller annan grunn skulle finne på det).
13. Alltid ha ei lommelerke i bunadssokken;)
14. Husk å drikk vatn også! Stay hydrated.
15.
Ta av deg bunaden før du blir for full. Svært viktig å hugse på, gjerne få hjelp på dette punktet om du føler det trengs.
16.
Om du ikkje får av deg bunaden så ha i alle fall med deg eit skift i ein bag/eit sted så du slepper walk of shame i bunad 18.mai, den er vond.
Lasange klokka halv seks om morgonen til nattmat er eit must. Eventuelt rester etter champagnefrukosten. Og husk å sette restane etter frukosten inn i kjøleskapet før du drar vidare! Det er ikkje digg på kvelden om det har stått ute heile dagen.
Håper dette har gjort deg meir førebudd på nasjonaldagen. Hipp hipp!
Tekst: Borghild Kvæven Illustrasjon: Julie Garmo
Røde Kors er en organisasjon med virksomhet i 186 land med over 100 millioner frivillige som bidrar. I lokallaget i Volda Røde Kors er de raskt ute når det går et snøskred eller når noen er skadet under et arrange ment. Det er hverdagshelter som får mer enn nok igjen for det uten at det handler om penger. Hva er motivasjonen for at så mange mennesker verden over bidrar med frivillig arbeid?
Røde Kors er en organisasjon med virksomhet i 186 land med over 100 millioner frivillige som bidrar. I lokallaget i Volda Røde Kors er de raskt ute når det går et snøskred eller når noen er skadet under et arrange ment. Det er hverdagshelter som får mer enn nok igjen for det uten at det handler om penger. Hva er motivasjonen for at så mange mennesker verden over bidrar med frivillig arbeid?
Jeg kan bare svare for meg selv, og for meg så handler det om å gi noe tilbake, som jeg selv også får igjen for i hjertet mitt.
Jeg kan bare svare for meg selv, og for meg så handler det om å gi noe tilbake, som jeg selv også får igjen for i hjertet mitt.
Jeg har jobbet i Kreftforeningen i rundt 9 år som frivillig. Aller mest har jeg jobbet med noe som kalles treffpunkt, en møteplass for barn og unge pårørende til kreft eller andre sykdommer. Denne møteplas sen gir barna mulighet til å møte andre som er i samme situasjon, hvor de kan dele tanker som er vonde om de vil det, men også kunne få et frist ed om de har behov for det. Det
Jeg har jobbet i Kreftforeningen i rundt 9 år som frivillig. Aller mest har jeg jobbet med noe som kalles treffpunkt, en møteplass for barn og unge pårørende til kreft eller andre sykdommer. Denne møteplas sen gir barna mulighet til å møte andre som er i samme situasjon, hvor de kan dele tanker som er vonde om de vil det, men også kunne få et frist ed om de har behov for det. Det
å kunne bidra for noen, som står i en så sårbar situasjon, til at de kan få det bedre, det får jeg mer igjen for i hjertet enn jeg kunne fått i lommeboka.
å kunne bidra for noen, som står i en så sårbar situasjon, til at de kan få det bedre, det får jeg mer igjen for i hjertet enn jeg kunne fått i lommeboka.
Jeg tror det er viktig for et sam funn å ha frivillig arbeid, og man ser det på alle arenaer. Fra foreldre som kjører på fotball trening og stiller opp som fotballtrenere, til ildsjeler som står på for at det skal bli færre ensomme i kommunen eller de som hjelper flyktninger fra krig, eller rykker ut når det går et skred lokalt. Det er også viktig den hjelpen som kan gis
Jeg tror det er viktig for et sam funn å ha frivillig arbeid, og man ser det på alle arenaer. Fra foreldre som kjører på fotball trening og stiller opp som fotballtrenere, til ildsjeler som står på for at det skal bli færre ensomme i kommunen eller de som hjelper flyktninger fra krig, eller rykker ut når det går et skred lokalt. Det er også viktig den hjelpen som kan gis
det egentlig å være frivillig?
over landegrensene, når det pågår krig i andre land.
over landegrensene, når det pågår krig i andre land.
I Kreftforeningen er det over 128 000 medlemmer og 25 000 frivil lige. Det er 200 medarbeidere, så uten medlemmene og de frivillige hadde ikke organisasjonen gått rundt. Sånn tror jeg det er for mange organisasjoner som er lignende kreftforeningen.
I Kreftforeningen er det over 128 000 medlemmer og 25 000 frivil lige. Det er 200 medarbeidere, så uten medlemmene og de frivillige hadde ikke organisasjonen gått rundt. Sånn tror jeg det er for mange organisasjoner som er lignende kreftforeningen.
I SSB sine databaser vises det at frivillig innsats bidrar med en verdiskapning på 78 milliarder kroner som viser at det også gir verdier som ikke hadde vært mulig uten den frivillige
I SSB sine databaser vises det at frivillig innsats bidrar med en verdiskapning på 78 milliarder kroner som viser at det også gir verdier som ikke hadde vært mulig uten den frivillige
innsatsen. I kongens nyttårstale satte han fokus på at 2022 er frivillighetens år og sa at vi alle kan bidra med å løfte frem frivil ligheten. Det mener jeg alle kan, både i større og mindre grad, enten det er å være besøksvenn for eldre eller om det er å hjelpe til med sanitet i krigsområder, eller for idrettslagene i lokalsamfun net, så er innsatsen viktig og uvurderlig.
innsatsen. I kongens nyttårstale satte han fokus på at 2022 er frivillighetens år og sa at vi alle kan bidra med å løfte frem frivil ligheten. Det mener jeg alle kan, både i større og mindre grad, enten det er å være besøksvenn for eldre eller om det er å hjelpe til med sanitet i krigsområder, eller for idrettslagene i lokalsamfun net, så er innsatsen viktig og uvurderlig.
Den siste uka har jeg bidratt som lammevakt frivillig på en gård, det vært både fantastisk, tøft og møkkete men når lammene hopper ut på jordet, er lykkelige
Den siste uka har jeg bidratt som lammevakt frivillig på en gård, det vært både fantastisk, tøft og møkkete men når lammene hopper ut på jordet, er lykkelige
og friske, gir det så mye i hjertet som ikke kunne vært erstattet av materialistiske ting eller penger.
og friske, gir det så mye i hjertet som ikke kunne vært erstattet av materialistiske ting eller penger.
Heia frivilligheten på alle områder og takk til alle ildsjeler som gir så mye overalt. La oss gjøre enda mer for alle som trenger det i 2022 og alle år fremover.
Heia frivilligheten på alle områder og takk til alle ildsjeler som gir så mye overalt. La oss gjøre enda mer for alle som trenger det i 2022 og alle år fremover.
Tegneserier:
Karoline Grønvik
Hanna Enger Guttormsgaard
Tekst: Henriette Nordheim Foto: Henriette Nordheim, Borghild Kvæven og Martin Langeveld
Kan jeg friste med en liten søndagstur? I Volda ligger det nemlig to veldig fine gapahuker ikke så langt fra hverandre. Gapahuken på Klepp og Prestesætra gapahuk har denne gangen blitt nøye vurdert av meg. Let’s go!
Tilgjengelighet
- Det som gjør dette til den perfekte Volda-studentturen er at du ikke trenger bil for å komme deg hit
- Etter tidligere erfaringer kan det være litt vanskelig å finne fram til - Gapahuken på Klepp, men man kan alltids spørre en lokalkjent
- Veien til Prestesætra gapahuk finner du på Google Maps
- Om man er ekstra lat en dag, ta bilen og kjør så langt opp du kommer
- Forbered deg på at du må oppover (les: svettefest)
- Turen blir finere og finere jo lenger opp du kommer! Du får faktisk utsikt over nesten hele Volda ved gapahuken på Klepp
- Man går litt på grus og litt på skogsvei
- Et minus er at det er litt trær på veien mellom disse to gapahukene som dekker for utsikten
gapahuk
- Perfekt lengde på selve gåturen – lengden variere av hvor man starter fra, men det tar ca. 15-20 minutter å gå fra ene gapahuken til den andre.
Et enkelt ly mot uvær i form av to vegger og et skråtak fra bakken og opp. Det er helt åpent foran mot den siden hvor en tenner bål.
Hentet fra Store norske leksikon (https://snl.no/gapahuk)
- Både gapahuken på Klepp og Prestesætra gapahuk er i veldig fin stand – de ser ganske nye ut
- De huker veldig godt av på det en gapahuk skal bestå av (se forklaring)
- Gapahuken på Klepp har masse sitteplasser, og dette er godt da den er relativt populær
- Det er en bålpanne i begge, altså gode muligheter for å lage mat
- Mye plass rundt Prestesætra gapahuk, her kan man f.eks. ta med seg en gjeng og spille kubb utenfor
- Jeg vil påstå at man kan ta med seg mat og lage en treretters i begge gapahukene
- Siden de ligger i Volda skal man ikke se bort i fra at man møter på gode venner<3
- Kan brukes til fest, men kanskje ikke midt på dagen? (I så fall: la andre som kommer få være med)
Dette er en virkelig en tur som blir vellykka uansett. Ikke bare er den studentvennlig, men den fantastiske utsikten over Volda setter prikken over i-en. Jeg anbefaler på det varmeste å ta med noe digg mat, og sitte og njuta livet mens du gomler i deg en kvikk lunsj.
Spenn på deg skoa, finn en turkompis og kom deg ut i vårværet. God tur!
Er du glad i å ta deg en tur ut i skogen, opp på vidda, ut på sjøen eller et annet fint sted i naturen? Er du også glad i god mat? Da har jeg noen tips til deg.
Mange tenker kanskje at å lage mat på tur er vanskelig. Det kan i hvert fall være høy terskel for mange å lage fancy mat ute. Likevel krever det ikke så mye mer enn de kjøkkenkunnskapene du har inne fra ditt eget kjøkken. Så lenge du har en varmekilde kan du lage det meste.
Turkjøkkenet kan kreve mer forberedelser. Et lurt tips er å hakke ingrediensene før du reiser. Hvis du skal på langtur, anbefaler jeg å pakke maten i porsjonsposer. Da har du akkurat det du trenger til hvert enkelt måltid. Du trenger kun å ta frem porsjonsposen, lage maten og nyte den. Det kan også være lurt å tørke maten. Tørking av mat er en prosess som gjør at maten får lenger holdbarhet, mindre vekt og tar mindre plass. Det er tre fordeler man ønsker hvis man skal på en lenger tur. Dersom du ikke skal gå langt, men lage middag ute en kveld, behøver du ikke tørke maten. Likevel er god anledning til å utforske eller øve deg på denne prosessen. Det kan høres vanskelig ut, men det er relativt enkelt.
En rett jeg har blitt veldig glad i er Korma med couscous. Her kommer en oppskrift jeg bruker mye på tur. Du kan velge selv om du vil tørke eller ikke.
Ingredienser:
- Korma/ tikka masala (ferdig på glass)
- 1 søtpotet
- ½ gul løk
- 1 paprika
- 2 bokser kikerter
- 2 dl couscous
- Grønnsaksbuljong
- Mango chutney
Fremgangsmåte:
- Kutt søtpotet, løk og paprika i 0,5 cm x 0,5 cm terninger (dette gjør det enklere å tørke).
- Kok søtpoteten til den er myk.
- Skyll kikertene.
- Stek løk og paprika i en gryte. Ha i litt grønnsaksbuljong og en skvett vann.
- Tilsett korma/ tikka masala, kikerter og den kokte søtpoteten.
- La retten putre i noen minutter, tilsett couscousen (ikke tilsett couscous om du skal tørke). Smak til og krydre med det du ønsker.
Hvis du ønsker å tørke retten:
- Du bør krydre litt mer enn du tror, noe av smaken faller bort under tørkeprosessen.
- Fordel retten jevnt utover to stekeplater med bakepapir. Sett i ovnen på 50 grader varmluft og start tørking. Ha en tresleiv eller liknende i åpningen slik at fuktigheten slipper ut. Det kan ta opp mot 12 timer eller mer å tørke. Vær til stede og følg med.
- Når retten er helt tørr, kan du knuse den og legge i en pose. Oppbevar i fryseren.
- Legg couscous i en annen pose.
- Når du skal tilberede ute er det viktig å bløtlegge gryteretten en stund før den varmes opp. Da vil retten svelle. Her bruker jeg varmt vann for at prosessen skal gå fortere.
- Kok opp gryta (på bål, primus eller liknende) og tilsett couscous. En smørklatt slår heller aldri feil!
- Topp det hele med «turkrydderet» gastromat hvis det skulle være ønskelig!
Denne prosessen fungerer fint til andre gryteretter også.
Foto:
For deg som ikke orker alt styret med forberedelser, og som liker det enkle og mindre smakfulle, har jeg noen tips til deg også. POTETMOS. Turkameratens beste venn vil noen påstå. Potetmos veier lite, tar lite plass, metter magen og er ikke minst utrolig lettvint. Samtidig passer det til det meste. Jeg anbefaler å kombinere det med en smaksrik spekepølse.
Havregrøt:
- Lettkokte havregryn
- Tørrmelk
- Frø (linfrø, chiafrø, solsikkekjerner, gresskarkjerner o.l.)
- Sukker
- Kanel
- Rosiner
Litt ekstra luksus:
- Tørket eple
- Mørk eller lys sjokolade
- Kokende vann
- Grove pannekaker, 4 porsjoner:
- 3 ss smør
- 5 dl melk
- 3 stk egg
- 2 dl sammalt hvete, grov
- 1 dl hvetemel
- ½ ts salt
- Valgfri topping
Hell pannekakerøren over i en flaske. Det gjør det enkelt å frakte og helle i stekepanne. Husk smør!
turmat Bacon, traktkantarell og hjemmelaget
Foto: Astrid Storvig Middag på Galten. burgerbrød stekt i sjusteinsovn.
Tekst og bilde: Elise Wedum Østby
Siste helga i april gikk Volda Games av stabelen for aller første gang. Volda studentidrettslag (VSI) sto bak arrangementet, og kunne by på dager fylt med konkurranser og sosiale begivenheter.
Et av arrangementene som sto på Volda Games sitt fredagsprogram, var aktivitetsdag på idrettsbygget. Der ble det konkurrert i innebandy, kanonball og futsal.
Et lag som deltok, var “Keegt”.
– Vi har jo lyst til å vinne, men det blir jo mest for gøy da, ler lagspiller Emilie Stener Hansen.
Emilie studerer samfunnsvitenskap ved høgskolen, og synes det er gøy at VSI får i gang slike ting i Volda. Hun fikk høre om Volda Games fra ei venninne.
– Det var en stor gjeng som meldte seg på. Jeg ble spurt om å bli med, og tenkte at det hørtes veldig gøy ut, sier hun.
Sosionomstudent Linnea Sundquist spiller også på “Keegt”.
– Jeg gleder meg mest til å konkurrere i kanonball, det har jeg savna, sier hun.
Sundquist har drevet en del med idrett før, og synes det er gøy at VSI tilbyr ulike aktiviteter på flere nivå.
Andrine Johansen er nestleder i VSI og er med på å arrangere Volda Games. Hun forteller at det ikke er første gang idrettslaget drar i gang turneringer.
– Vi har alltid hatt aktivitetsdager, men ikke samla i ei uke eller en helg. I fjor hadde vi kjempesuksess med mesternes mester i koronatida. Da var vi fullbooka med fem lag. Vi har også hatt kanonballturneringer, forklarer Johansen.
Idéen om å samle flere aktiviteter i en helg, kom til styret rett før påske. Sindre Rabben Tronstad er styremedlem og forteller hvorfor de dro i gang Volda Games.
– Formålet er å øke interessen rundt VSI blant studenter, sier han.
Både Tronstad og Johansen håper at arrangementet kan bli en tradisjon
– VSI har jo veldig mange deltakere nå. Hvorfor ikke bare fortsette med flere arrangementer og øke interessen? spør Rabben engasjert.
Lørdag kveld ble Volda Games avsluttet med bankett på Samfunnshuset. Der var det servering av buffet, leker og selvfølgelig premieutdeling. Styret sier at helga ga mersmak, og at studentene kan vente seg lignende arrangementer i fremtiden.
LAGBILDE: Keegt. Bakerste rad fra venstre: Mona Hassan, Malin Fenne Westerhus, Enrika Milkevic. Nederste rad fra venstre: Linnea Sundquist, Loreta Draveniece, Emilie Stener Hansen. Tekst og bilder: Eline Håker I STYRET: Fra venstre: Sindre Rabben Tronstad, Andrine Johansen og Håvard Moum.She is a flower in full bloom - a dream never meant to be
We are dancing just meters apart - yet the distance grows for each beat Speaking and dancing with everyone even though she is the only one I see Singing and laughing with everyone yet she is the only one I want to keep
The pain of abandonment leaves me weak and in disarray
There is no man I fear but this one makes my knees shiver
The scars in my memories can tell I would never retreat from a fight, always staying at bay
There is nothing that shall stand in the path towards my ambition yet there she is making me a believer
For she made me dream of living the life of a common man without ambition
For it would truly be a dream to live with her and our children.
Sporty girls and guys with blond curly hair and suntanned skin are standing on their boards and riding huge waves, sometimes going inside a wave tube. They are almost flying. Then they can come back to the coast, drink some cocktails and join the beach par ty. After dancing they usually go to the ocean again and spend the whole night in the water. That’s how I imagined surfing before coming to Norway.
This April, I went to Hoddevik with Natura and tried to surf for the first time ever. Well, I was not really flying, mostly falling and falling again. Of course, I didn’t expect it to be perfect, since I’m a total begin ner, but I definitely underestimated the challenge of keeping my body on the board for more than 5 sec onds.
I couldn’t really stand up and look like these curly blond surfers from my imagination. However, I’m truly proud that I managed to stand on my knees a couple of times and even surf to the very beach in this position.
Sometimes while falling I was afraid that the board could hit my head and kill me, but I was lucky and it never happened. It’s very heavy, by the way, and almost twice taller than me. So, while carrying the board to and from the beach, I felt like an ancient Egyptian worker building a pyramid. I also had a big bag with my camera and tripod, so it was a challenge to even make one step.
Besides, it was a total disaster to put off the wet suit after surfing. You can only do it with the help of a friend. And yes, my body was hurting for several days and I was so surprised that some students went surfing again the next morning (we stayed there overnight).
Even though it was challenging, I can definitely say that surfing in Norway (and in general) is one of the best and unique experiences of my life. When I put on my wet suit I felt like a superhero, ready to fight all evil in the world. And this outfit actually gives you a superpower. It was not cold in the water at all. In Norway. In the middle of April.
So, I kept riding the waves till the evening. And when I saw the sun painting the ocean and moun tains with romantic orange color and slowly setting down, I was happy. This is the feeling I get going on adventures. And surfing is a very special kind of adventure that I would really like to repeat one day.
Text: Alena Rodicheva Photo: Nelleke Nijlpaard
Layout: Trond Odin Johansen og Hanna Enger Guttormsgaard
-the latest music projects and why you should or shouldn’t listen to themApril 2022’s music was very diverse, really. I’ve stumbled upon different, unique songs; from rock ones, to cheery pop ones, and even to dreamy ones, which made me feel unreal. Still, most of them covered themes such as nostalgia and personal development. Actually, this seems very fitting to me right now, as I am get ting closer and closer to the moment when I am leaving Volda, much to my disappointment.
It was very hard for me to get deeper into The Regrettes’ dis cography, as it took me a hot while to get adjusted to Lydia Night’s vocals, as shown in the band’s previous, goth-ener gy-infused works. However, this album is quite different from what I’ve heard before and it was actually very easy for me to get into it.
This album is a self-reflective journey, as Night is going through existential crises, anxieties, and lack of self-faith throughout the lyrics. On the other hand, the melodic lines are very boppy, with sheer influences from ‘80s disco music. Therefore, this record slightly reminds me of Paramore’s “After Laughter” (2017).
Towards the end of the album, though, the singer starts to value their self-worth more and more, as they’re ready to dive deep er into the journey of being an independent grown-up. This final aspect makes me think of this record as a perfect coming-of-age movie soundtrack. The slight basicness of the lyrics would also support my previous statement, I’d say.
However, I feel like the songs are missing something, son ically-wise. I think that the teenage angst reflected in the lyrics would’ve used a tiny bit more amp.
My favourite songs of this album are “Anxieties (Out Of Time)”, “Monday”, “Barely On My Mind”, “Homesick”, “Rosy”, “You’re So F*cking Pretty”, “Nowhere” and “Show Me You Want Me”.
I was so excited for this release, since the first season’s score was bomb, all assembled in one record. However, even though some of this season’s songs are great, I don’t think they all fit in one single album unfortunately.
Another difference is that this score is dreamy, but not that much. Nonetheless, I guess that this shift in production could be connected with the change that’s also been made to the lyrics. This time, they cover even deeper topics such as toxicity, sacrifice, fear, secrecy and confusion, proving that the Euphoria characters have matured over time. However, the songs still portray one main motive of the series, which is the contrast between the not-so-real self-confidence and the things that are found behind that fake surface.
However, one thing I’ve adjusted to quite hardly is the fact that this record contains too many versions of “I’m Tired”, really. My favourite one, though, is Rue’s, since it’s a bit more raw and also because the instrumental part is godly.
One main thing I really feel like I have to say about this record is that the tracks that are solely instrumentals are absolutely great! They all have given me all kinds of vibes and it’s been a pleasure listening to them.
My favourite songs of this album are “See You As*holes Later”, “Skeletons (Lexi Needed A Break)”, “Elliot’s Song”, “Fun At The Alley”, “Rue’s I’m Tired” and, of course, the good, old “Mount Everest”.
Further Joy The Regrettes EUPHORIA S2 SCORE Labrinth
After the success Benjamin had with his debut album, he’s now delivering another project which, according to a Tweet, has been written on „a piano by a window in my house over the course of about two months during the pandemic”. I mean, how crazy is that, to have such a good, cohesive album written in such a short time? But I guess that the best things happen at the fastest pace.
Covering subjects as power, love, mental health, justice, but, most ly, nostalgia, “(Un)Commentary” is a reflection on the people around us. Therefore, while diving deeper into the lyrics and realiz ing what the songs are about, I discovered that I like the album way more than I did after my first listen.
What’s more, the sounds are very chill, perfect for a road trip at sunset. I really like how this album is produced. However, I still wish that at least some the songs had a little bit more dimension, since they may get a tiny bit repetitive.
And, as a bonus, I love this album’s cover! The background colors, Benjamin’s pose, his outfit, the tiny thing in the fore ground, the font; everything goes so well together. Really, it’s perfection!
My favourite songs of this album are “Dopamine Addict”, “Hammers”, “The Way You Felt”, “Hill I Will Die On”, “Nancy Got A Haircut”, “Nuance”, “Devil Doesn’t Bargain”, “Deniro” and “Older”.
And this is it. The ending of “Song Squeeze”. It’s been a pleasant journey, since I love sharing my music
Out Of Time - Remix The Weekend & KAYTRANADA
As It Was Harry Styles
That’s Where I Am Maggie Rogers victim of nostalgia mxmtoon
Behind The Sun ODESZA right here: Check out all the songs mentioned in this article right here:
The past few weeks I’ve found myself a bit gloomy over the fact that I really wanted to write something for Peikestokken, yet I didn’t know what. But inspiration seems to come at the most unexpected time.
It was a very warm day in the middle of April and I’ve just came out (ha!) of the library with some new books to enjoy over the Easter break. I looked at the books in my arms and thought about the sweet article International love I read only a week before in the last issue of Peikestokken and about books I already recommended to some of my friends here. Bygdepride 2022 is also coming closer and closer and I couldn’t be more excited. Finally, as much as I love Volda and the whole Erasmus experience, being here didn’t stop me from reflecting about a thing that is both the most and least mundane of them all – love back home.
Even though I only came to Volda for six months this year, I do have plans to come back and eventually move to Norway (which has felt like my home for a couple of years now), though my plans would most probably separate me and the person I believe to be my soulmate (as corny as it sounds).
Her favourite city to one day live in is London, which I prefer not to think about too often. Coming here was just the first step in the inevitable. And so I often found myself pondering over the old as the hills question: which choice is the right one? Love or living in the place of your dreams? I’m not going to give you an answer, as that is not my place and everyone has to make that choice for themselves. But, as I am unfortunately the kind of person who passionately listens to sad songs while being sad to make myself twice as depressed, being in Volda made me cling to all things romance.
So while originally I was planning to use my time here on reading as many books on Norwegian art history I could, as that’s the field of study I’ll be writing my masters on next year in Poland, I quickly found myself wandering between our library’s shelves, looking also for the romance books.
Mostly queer – as a gay lady that’s what I can relate to most. And the library didn’t disappoint!
So whether you’re happily in love, suffering due to unrequited love or dreaming about finally finding the one; whether you’re straight, out and proud or still in the closet, I hope that this small list Iprepared for you will let you find some new gems to cry and obsess over for the remainder of your stay in Volda:
This book has been on my radar for the past year and I was so happy to finally stumble upon it here! This one is a true stress reliever and a little angst present only adds to that. The pg-13 story is filled with humour, drama, love and sex. It’s a double catch if you’re a fan of the enemies to lovers trope, though our main protagonists – British prince Henry and son of the American president (!) Alex – have definitely never been “real” enemies ;)
Ok, if you haven’t heard about the 2006 movie under the same title, you have probably been living under a rock. “Good” news is that Høgskulen’s library lets you get your heart broken in a million pieces again, this time with the original book version of the story. But don’t you worry, it’s a short story that only has 50 pages, so your heart will get broken swiftly, like a plaster being ripped off!
Brokeback mountain is one of the most famous and tragic gay stories of our time. In the book Ennis del Mar and Jack Twist are two 19-year-old cowboys, who in summer 1963 work together as sheepherders on the fictional Brokeback Mountain in Wyoming. They fall in love unexpectedly and this feeling will influence their entire adult lives. Read on your own risk!
Ok, this one is an absolute GEM. It’s basically a retelling of Homer’s Illiad or rather a first-person narrative of Patroclus’ life. Patroclus and Achilles fought during the famous Trojan War and the historians are still fighting over if they were lovers or just friends (the answer is: they were lovers, soulmates and basically husbands). But Madeline Miller isn’t afraid to call things as they were - she rewrote Illiad into an absolutely beautiful love story first and foremost. What I love about this book is that even though Miller has a degree in classics so we can truly trust in her story, you don’t have to know anything at all about the Greek mythology before you read her book. Getting to know the story of the Trojan War from Miller was actually pretty amazing. The book reads pretty quickly, but you have to reserve an additional hour afterwards for lying on your bed and staring at the ceiling.
gradually experiences a profound emotional and sexual awakening”.
What’s amazing about this book is that even though it was written in 1914, it was only published after Forster died over fifty years later. Forster was aware of the negative reaction this book would cause him if published earlier. He even wrote “Publishable, but worth it?” on the manuscript. Luckily we can all enjoy this amazing book now.
6. Heartstopper by Alice Oseman (comic, 4 volumes)
Heartstopper is a comic that began as a webcomic in 2016. It tells the story of two teenagers – Charlie Spring and Nick Nelson –from the moment they meet and how they eventually fall in love.
Heartstopper differs from all the other books I mentioned here by it’s sweetness and being not pg-13. All you get is a ton of cuteness and fluff (although there is also an eating disorder trigger warning I have to mention). The book is almost a drama free zone, perfect for the harder days!
4. Call me by your name (DVD) –
Ahhh the movie that made everyone fall in love with Timothée Chalamet!
I admit, the first time I saw the movie was not in Volda, but around four years ago, after I finished the book (which is also amazing and you should read it once you go back home, as the library only offers it in Norwegian). But one does not miss the opportunity to talk about it! Call me by your name takes place in Italy in 1983 and chronicles the romantic relationship between a 17-year-old Elio Perlman (Timothée Chalamet) and Oliver (Armie Hammer) –a 24-year-old graduate-student assistant to Elio's father Samuel (Michael Stuhlbarg), an archaeology professor. The movie is absolutely beautiful and incredibly sexy. Every aspect of it is amazing, but for me mostly the acting, soundtrack and the famous Michael Stuhlbarg’s monologue. I must have seen it 15 times already and each time I marvel over Oscar-nominated Timothée Chalamet’s acting and Sufjan Steven’s songs. Watch out – the film can break your heart if you have your own “the one that got away”.
Two tips! If the books have been borrowed by someone else – no problem! You can read the whole 4 books on Heartstopper’s tumblr, which gets updated with a new comic strip 3 times a month! Also, Heartstopper had it’s worldwide premiere on Netflix April 22!
7. God’s own country (DVD)
Heads down one of the most beautiful pieces of media to ever exist. I’ve been trying to watch this movie for years, until finally I saw it displayed on our library’s shelf. The film focuses on one man’s story of coming to terms with – if not his sexuality – then loving and letting in another person. Johnny is a young sheep farmer in Yorkshire, who one day hires Gheorghe – a Romanian migrant worker – as extra help for the lambing season. Gheorghe is kind, unlike any man Johnny has encountered. He will show him that there is a different way of going through life than sleeping with faceless strangers and forever suppressing his emotions.
If that doesn’t convince you, maybe you will give this one a watch if I tell you that the incredible main part is played by Josh O’Connor, whom many of us know already from playing the young prince Charles in Netflix’s The Crown. Though he is pretty unrecognizable here, which only proves his talent.
8. BONUS for the Norwegian speakers – Mannen som elsket Yngve by Tore Renberg
Maurice is the book on which the famous 1987 film with Hugh Grant was based (fun fact – the movie was written and directed by James Ivory, who has also written the screenplay for Call me by your name). As we can read on the back cover: “Born into a privileged way of life, Maurice grows up confident is status, precise in social ritual. Yet although priggish and conforming, he finds himself increasingly attracted to his own sex. Through Clive, whom he encounters at Cambridge, and through Alec, the gamekeeper on Clive’s country estate, Maurice
Mannen som elsket Yngve is a Norwegian classic, unfortunately not translated to English (though there is a 2008 movie, which you can watch with subtitles. But keep in mind: the book is way better). Set in the 1990 in Stavanger, the book tells a story of a 17-year-old Arle Klepp, who is a sophomore in high-school. Jarle has a nice life – he has a best friend called Helge and a girlfriend called Katrine, whom he very much loves; he plays in a band and hates all things mainstream. But everything changes one day, when he meets a new student. Yngve plays tennis, seems to love all things mainstream and – what’s worst – is a boy. Suddenly Jarle’s world turns upside down. Everything he believed in changes once he recognizes the love he feels towards Yngve.
Text: Zuzia Borowska
Illustrations: Lisa Fylling
Vi trenger inke journalister, fotografer og illustratører for å gjøre Peikestokken til den fantastiske studentavisa som den er! Peikestokken er en avis for alle studenter og alle som vil kan være med. Vi tar i mot søknader hele året.
NYHETER: Har du et blikk for nyhetene som kan intressere og engasjere, så er nyhetsredaskjonen perfekt for deg! Her skrives det om alt fra bekjempelse av urettferdigheter til hagenisseforsvinninger.
KULTUR: Hva har bokanmeldelser, artistintervjuer, tips om bedre sex, noveller og dikt til felles? De er alle bare en liten del av alt det som kan skrives om i kultur-delen!
SPORT OG FRILUFTSLIV: Er du en utforskende sjel som elsker å gå, sykle, skate, surfe eller bare være i aktivitet? Da er sport og friluftlivredaskjonen noe for deg. Her er det en stor fordel å kunne ta egne bilder!
ILLUSTRASJON OG LAYOUT: Denne redaksjonen en super om du vil tegne, deigne og få Peikestokken til å POPPE! Du trenger ikke å ha noe profesjonell erfaring med illustrasjon eller layout for å være med. Blir du med på brekkhelg, en frivillig helg for å sette sammen avisa, får du gratis pizza!
INTERNATIONAL: Are you an international who loves to write and put new perspectives in the student paper? Then join in the international-part of the paper! This is a great oppurtunity to meet norwegians as well as other internationals.
les mer og søk her!