VOLDAS UKJENTE BARLIV >S. 13-14
REISEBREV FRA KARIBIEN >S. 6-7
AMORS PEIKESTOKK ER TILBAKE! >S. 11-12
NOVEMBER 2021 LEDER
Hver eneste dag skjer det noe innad studentsamfunnet her i Volda. Konserter på Rokken, en kulturell aften med Pangaia, eller kanskje du har hørt om en fest i et av de kollektivene som har gitt seg selv et kallenavn man aldri klarer å huske helt riktig. Så kan vi legge til haugen av organisasjoner som muligens fristet deg de første ukene du gikk rundt på campus, men som du nå må revurdere etter å ha meldt deg inn på ti av dem som følge av total overtenning. Volda er ikke et stort sted, så man har stort sett kontroll over hva som foregår her. Problemet er når hvert eneste arrangement «hypes» opp og omtales som «det største som noen gang har skjedd i her Volda!» Det er som om vi sakte, men sikkert transformeres til en gjeng PR-rådgivere når planene for helgen tas opp.
Heidi Akselsen
Ansvarlig redaktør
Man kan fort glemme rollen som student i arbeidet for å unngå den fryktede FOMOen som henger igjen i luften her. Jeg er ikke overrasket om jeg har tilbragt mer tid inne på tikkio enn jeg har på å gå gjennom forelesningsnotater. Nå som eksamen nærmer seg, bør jo dette endres. Det handler om å ikke la seg overtale av rokkens «få billetter»-varslinger og å unngå å fylle på med drikkevarer «bare sånn i tilfelle man vil dra ut». Det er flott at Volda har det hyppige utvalget av tilbud og arrangementer, men man må ikke delta på alt, spesielt ikke hvis man ikke har noe interesse for det. Husk at det aldri skader å ta en rolig kveld hjemme for seg selv. … Noen som tenker vors før Kjartan forresten?
REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Heidi Akselsen
peikestokkenmail@gmail.no
Daglig leder
Henriette Nordheim
Økonomiansvarlig Alexandra Bulling Lind
Korrekturansvarlig Sona Sillah
Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Erlend Arnesen Anna Skogen, Kristine Sandnes,
Selma Reinhart, Christine Karlsen, Heidi Akselsen, Tone Skaarseth Rørvik
Sport- og friluftsredaksjonen
Sport- og friluftsredaktør: Lova Vassli Hilanmo Eline Håker, Håvard Moum
Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Miriam Breck Moen Borghild Kvæven, Pernille Fynbo Gajhede, Julie Killingberg, Helene Hjelseth Holen
Poet
Håvard Steffensen
International
International editor: Bethel Britto
Layout
Layoutansvarlige: Hanna Enger Guttormsgaard, Miriam Haugland Heidi Akselsen
2
Fotoredaksjonen
Fotoredaktør: Mads Emil Thygesen Anna Skogen, Dina Storvik, Kristine Ausen, Erlend Arnesen, Tone Skaarseth Rørvik, Borghild Kvæven, Eline Håker, Thomas Unmack Larsen
Illustratører
Illustrasjonsansvarlige: Hanna Enger Guttormsgaard, Miriam Haugland Julie Garmo, Øystein Eiksund, Lisa Rubeka Fylling, Even Gullerud, Ali Halawi, Håvard Steffensen
PR-ansvarlig
Olav Amar Sherpa Rangsæter-Kråkenes
Forsidebile
Tomine Koteng Monsen
R
INNHOLD 8-9
SURFING I HODDEVIKA
28-29 HOBBYDYKKING MED SPYD 24-TIMERSSENDINGEN
6-7 26-27
BORGHILD BRYGGER ØL!
14-15
REISEBREV FRA KARIBIEN NOVEMBER 2021
STARSTRUCKED [sta:´rstr�k], fra engelsk starstruck, av star 'stjerne' og struck 'slått'
utden var den nye samferdselsministeren Deten vargang en gang PR-studenter FørstFørst ut var nye samferdselsministeren Det var fem fem PR-studenter somsom Jon-Ivar Nygård. Her skulle vi intervjue, skulle til Gardermoen å dekke Trans- Jon-Ivar Nygård. Her skulle vi intervjue, skulle til Gardermoen for åfor dekke Transog Logistikkonferansen 2021. Studen-filmefilme ta bilder av fyren. herdet var det port-portog Logistikkonferansen 2021. Studenog taog bilder av fyren. MenMen her var jo ingenting å være starstruck ankom Qube søndag 24. oktober, jo ingenting å være starstruck over.over. Han Han er er tenetene ankom The The Qube søndag 24. oktober, i gamet, og nesten ingen ogfulle var fulle av forventninger to neste helt helt ferskfersk i gamet, og nesten ingen vet vet og var av forventninger til detiltodeneste hvem er enda. dagene. hvem han han er enda. dagene. kjente fjesfortalt ble fortalt at skulle komme,Så var Sådet var tidligere det tidligere NRK-ansatt Erik Wold. NRK-ansatt Erik Wold. FlereFlere kjente fjes ble at skulle komme, hadde avtiltid tilpå oss“kontoret” på “kontoret” vi hadde allerede og viog hadde allerede kjentkjent igjenigjen flereflere navnnavn Han Han hadde satt satt av tid oss før bransjemiddagen. Heller her var på listen foredragsholdere. før bransjemiddagen. Heller ikke ikke her var på listen overover foredragsholdere. det noe å være starstruck for Wold det noe å være starstruck over,over, for Wold var var en MYE vanligere mann antatt. ei i gruppen til åmer bli mer en MYE vanligere mann enn enn førstførst antatt. MenMen for eifor i gruppen komkom dettedette til å bli enn enn barebare gøy.gøy. Detogså var også kjente fjesThe på The Qube Det var flereflere kjente fjes på Qube blir nemlig fryktelig fort starstruck. denne mandagen i oktober. Sindre Finnes, denne mandagen i oktober. Sindre Finnes, HunHun blir nemlig fryktelig fort starstruck. Kristin Halvorsen og Sylvia Brustad Kristin Halvorsen og Sylvia Brustad for åfor å nevne noen. Kinnene blir røde, pusten hendene nevne noen. Kinnene blir røde, pusten rask,rask, hendene svette, og hun snakker uforståelig. svette, og hun snakker uforståelig. Førdagen på dagen hadde vi nyss fått nyss om at Før på hadde vi fått om at sjølvaste Solberg skulle komme Ja,snakker jeg snakker om meg i tredjeperson. sjølvaste ErnaErna Solberg skulle komme på på Ja, jeg om meg selv selv i tredjeperson. bransjemiddagen. Og vettu, der vettu, derjeg ble jeg Jeg skal slutte detVar nå.kun Var kun for en bransjemiddagen. Og der der ble Jeg skal slutte medmed det nå. for en starstruck tanken. litt dramatisk effekt til å starte starstruck barebare ved ved tanken. litt dramatisk effekt til å starte med.med. tilbake til konferansen. MenMen tilbake til konferansen.
Dagen til å gjøre oppgaver, Dagen gikkgikk til å gjøre unnaunna flereflere oppgaver, før bransjemiddagen senere på kvelden. før bransjemiddagen senere på kvelden. Der skulle ta litt detmer litt mer ro,bare og bare Mandag 25. oktober var dagen vi PR-stu- Der skulle vi tavi det medmed ro, og Mandag 25. oktober var dagen vi PR-studentene skulle gipupp full pupp på konferansen.kosekose oss. oss. dentene skulle gi full på konferansen. Vi skulle ta bilder, filme, intervju, Vi skulle ta bilder, filme, gjøregjøre intervju, Da nesten allepå varplass på plass bordene skrive saker, mingle, og mye Og en Da nesten alle var ved ved bordene skrive saker, mingle, og mye mer.mer. Og en gjennom en port, hektisk ble det. sine sine komkom ErnaErna gjennom en port, medmed flereflere hektisk dag dag ble det. livvakter rundt bordet livvakter rundt seg. seg. HunHun gikkgikk forbiforbi bordet vi vi ogkun var kun centimeter unna. Detpå vartide på tide å “face” de kjente fjesene. satt satt ved,ved, og var noennoen centimeter unna. Det var å “face” de kjente fjesene. WOW. WOW.
ha minglet litt ekstra i baren Middagen sin gang, og Erna haddeEtterEtter å haåminglet litt ekstra i baren på på Middagen gikkgikk sin gang, og Erna hadde hotellet var på dettide på tide å legge avlsutningstalen, var hysterisk hotellet var det å legge seg. seg. avlsutningstalen, somsom var hysterisk morsom. og rødvinstenner skulle morsom. MedMed vondvond ryggrygg og rødvinstenner skulle detgodt bli godt å finne senga. det bli å finne senga. Og viOg lo!vi lo! Sådet var tid detfor tidåfor å ta bilde Så var ta bilde medmed Erna.Erna. Vi Vi Tulla.Tulla. hadde bestemt ossåfor å få til det. hadde bestemt oss for få til det. Jeg Jeg Detet blelite etdebrief-nach lite debrief-nach på hotellble den skulle spørre. ble den somsom skulle spørre. Det ble på hotellrommet til undertegnede. rommet til undertegnede. MenMen etteretter å å ha snakket fått snakket om inntrykk alle inntrykk Et glass par glass vin hjalp daskulle jeg skulle ha fått om alle og og Et par vin hjalp godtgodt da jeg opplevelser, dadet ble natta. det natta. spørre å ta bilde sammen ja dajable spørre ErnaErna om åom ta bilde sammen medmed opplevelser, da armen skulle plasseres oss. oss. MenMen da armen skulle plasseres på på Var tross alt jobbing dagen derpå. ryggen, da kom littlangt for langt alt jobbing igjenigjen dagen derpå. ryggen, ja, daja,kom den den litt for ned,ned,Var tross og befølte rumpa hennes… og befølte rumpa hennes… Tekst & foto: Anna Skogen etterhvert hånda mi lenger Fikk Fikk etterhvert hånda mi lenger opp opp på på Illustrasjon: Hanna Enger Guttormsgaard ryggen hennes, vi kunne ryggen hennes, og viog kunne smilesmile pentpent til kamera. til kamera. Kvelden varkomplett. nå komplett. Kvelden var nå
Tekst: Kristine Sandnes Foto: Dina Storvik, Kristinae Ausen Jeg har vært i Karibien! Til tross for mine klassekameraters skepsis når jeg fortalte at jeg skulle på en gratis tur til Kariben, kan jeg med glede si at jeg verken ble kidnappet eller frastjålet indre organer. I slutten av oktober fikk jeg nemlig muligheten til å reise på et utvekslingsprogram med Erasmus + til Øya Saint Martin i Kariben. Turen het Connection to Nature og i løpet av en uke skulle vi lære naturen å kjenne, og ikke minst lære om kulturen på den lille tropiske øya. Før jeg dro hadde jeg aldri hørt om Saint Martin. Nå vet jeg at det er den minste øya i verden som er delt mellom to nasjonaliteter, Frankrike og Nederland. Øya er aller mest kjent for flyplassen sin. Du har kanskje sett videoer på det o store internett av et fly som lander bare meter fra stranden, det er Maho Beach. Vi bodde på den nederlandske siden i St.Peters, en søt liten by der alle kjente alle. Hver morgen våknet vi av haner som galte eller av lokale som startet dagen med reggae – låter på full guffe. Vi bodde i et ungdomssenter som fungerte som et slags hostell. Dagene startet med å åle seg ned fra den ganske så ustabile dobbeltsenga uten å vekke hele syvmannsrommet. Det var et enklere liv; det vestlige hamsterhjulet fylt med plikter og jag ble satt på pause. Nå var det «The island life» som gjaldt.
Gjennom prosjektet Connecting to Nature skulle vi lære om bærekraft og natur sett fra øyas perspektiv. Saint Martin er en øy som er fullstendig avhengig av turisme, i hovedsak cruiseturismen. Under pandemien var det mange som slet, mange av disse menneskene fikk vi møte. Det interessante var hvordan folk var så åpne. Ingenting var tabu å fortelle til en fremmed turist med litt vel mange spørsmål. Et friskt pust spør du meg. En del av prosjektet innebar å undersøke søppelsorteringen i landet, noe som var så godt som ikke eksisterende. Vi møtte en eldre mann med navn Denny, han arbeidet som mekaniker bare et steinkast fra der vi bodde. Han fortalte hvordan han så gjerne ville resirkulere, men så ingen poeng når alt havner på samme plass. Det slo meg hardt.. Hva betyr vel et ønske om å redde planeten hvis du ikke har infrastrukturen til å gjøre det? Alt søppelet ble bare sendt til en stor søppeldynge, som vokser seg høyere og høyere for hvert år som går. Mye av avfallet risikerer å blåse ut i havet. I tillegg tar de imot noe avfall fra enkelte cruisebåter. Ifølge noen vi snakket med var det svært lønnsomt. På denne turen så jeg både de vakreste strendene jeg noensinne har sett, men også de mest forsøplede. En dag dro vi en liten gjeng på fjelltur og på turen gikk vi gjennom det som en gang har vært en strand. Nå så det mer ut som en søppeldynge. Lag på lag med plastikk innsurret i tang og sjøgress. Jeg tror aldri jeg har sett på mange korker på et sted i mitt liv. Venninnen min Dina tok fram handlenettet sitt og startet å samle korker. I hodet mitt føltes det så nytteløst når det bare ville utgjøre en dråpe i havet. Men så slo det meg; tenk om alle tenkte sånn? Sannheten er jo at alt hjelper! Selv om vi bare var fem stykker etterlot vi stranden i litt bedre stand enn da vi kom. Mye av søppelet fra søppeldynger blåser ut i havet, men det er ikke bare der den kommer fra. Sannheten er at mesteparten av søppelet som havner på bakken på et punkt ender opp i havet. Også i Norge. Da vil jeg spørre deg et spørsmål; har du plukket opp søppel fra bakken det siste året? Hvis du må tenke deg om kan du ta det som en utfordring. Vi løser kanskje ikke verdens avfallsproblem med det første, men vi kan være gode forbilder. Alt hjelper.
Hva er Erasmus +? Visste du at Erasmus ikke bare gir deg støtte for å reise på utveksling, de har mange ulike tilbud. Et av dem er kulturutvekslingsprogrammet Erasmus + hvor de sender en gruppe mellom 18 og 30 år på ulike prosjekt rundt om i verden, hovedsakelig i Europa. Jeg reise gjennom organisasjonen Intermezzo Ungdom i Bergen. Synes du dette hørtes spennende ut? Sjekk ut Intermezzo på sosiale medier, ta kontakt med meg eller undersøk selv hva slags prosjekter Erasmus gir støtte til.
BARN, IKKE BRUD Tradisjonen tro var det duket for 24 timers sending på studentradioen i Volda søndag den 24. oktober i forbindelse med tv-aksjonen 2021. Årets tv-aksjon, i regi av NRK, gikk pengene i år til Plan International Norge, og deres kamp for å bekjempe barneekteskap i 5 utvalgte land; Malawi, Mali, Niger, Bangladesh og Nepal. Mange rundt om i hele Norge gikk den 24. oktober årets viktigste søndagstur. Barn skal få lov til å være barn uansett hvor de lever i verden. Tv-aksjonen i år rettet fokuset på dette, og spesielt med tanke på jenter. Plan International Norges kjerne er at “der barn har det ille, har jenter det verst”. Dessverre er realiteten slik. Derfor er søndagsturen med tv-aksjonen i spissen den viktigste man kan gå. For å være et medmenneske, og vise at man ser lenger enn Norge sine grenser. Medmenneskelighet er et stort ord som rommer en hel del. Det å være et medmenneske vises ekstra på slike dager. Tv-aksjonen hvert år minner oss på at det finnes en verden der ute. En urettferdig en også. En verden der alle barn ikke får lov til å være barn, men heller brud. Barnebrud. I en alder av helt ned til 12/13 år, hvis ikke yngre enn det også. Jeg liker å tenke at bøssebærer dagen vekker oss litt. Dagen rører noe ved oss. Den viser oss at solidaritet og medmenneskelighet finnes. Dessuten gir dagen også et håp. Et håp om at endring kan skje. Barneekteskap skjer hvert tredje sekund i verden. Og vi kan ikke lukke øynene for det. Ola Jullumstrø og Ole Henry Snildalsli lukket ikke øyene for dette. De var programledere for 24 timers sendingen i regi av Voldas studentradio.
Hvordan var det å holde 24 timer sendingen? - Det var svært givende. Stein gøy! Både planleggingsprosessen og alle de 24 timene. Det vanskeligste med hele sendingen var nok det at man måtte skille mellom å ha det gøy og tulle rundt samtidig som man skal dekke en svært omfattende sak. BARN IKKE BRUD er en sak som både er vanskelig, tung, omfattende og kompleks. Og vi skulle både være underholdene ved å for eksempel farge håret og drikke urin. I tillegg til å dekke en viktig og seriøs sak og formidle hva pengene konkret går til og hva årets tv-aksjon handler om. Det er tankevekkende at man må gjøre slike ting, som å for eksempel drikke urin, for å samle inn penger. Det sier noe om samfunnet vi lever i.
Hva synes dere om årets tema? -Vi synes det er et veldig viktig tema. Barneekteskap er et tema som er viktig å løfte opp og frem. Ekstra fint var det at temaet i år handler om mennesker og deres liv. Det setter det i perspektiv at en jente blir giftet bort hvert tredje sekund. Hvis man donerte 100 kr ga man et barn en skoleplass og det er en svært liten sum i forhold til hvor mye det gjør for akkurat det barnet. Tekst: Selma Reinhart
24 timer er lenge! Hvordan klarte dere å holde så høy energi og motet oppe? -Altså! Gjestene hadde så mye å si. Utrolig godt oppmøte og så mange herlige og flinke folk var innom studio som gjester. Dessuten hadde vi også satt oss et mål om å samle inn 20 000 kr og det holdt motivasjonen oppe gjennom alle timene. Noen timer var korte, andre kjentes lange ut. Ole Henry trekker også frem sin kjære partner Ola. En så flink partner skal man lete lenger etter. Vi koste oss sånn sammen. Samspillet vårt var og er uslåelig og spesielt i slike situasjoner er det så viktig å ha en god partner som man kan greie 24 timer med uten å bli lei. Og vi ble nesten ikke lei hverandre.
Kunne dere gjort det igjen? -Ja, spesielt med tanke på årets tema for tv-aksjonen. For en viktig sak kan man gjøre mye. Grunnmuren bygger jo opp rundt tema og når tema er så viktig og aktuelt så smitter det også over på vår seriøsitet og vårt engasjement.
Til slutt; noe spesielt dere lærte som dere vil formidle? -Først og fremst anbefaler vi alle på Høgskulen i Volda til å søke som programledere for 24 timers sendingen. Det å være våken i 24 timer er egentlig ikke noe stress, spesielt med gode mennesker rundt seg. Også er det så givende. Motivasjonen bak er å samle inn penger til en god sak, noe vi klarte å gjøre. Hele 21 000 kr samlet vi inn! Ola trekker også fram at det er viktig å oppdatere seg på slike saker, som for eksempel det Plan International Norge formidler, utenom søndagens viktigste gåtur i regi av tv-aksjonen. -For å være helt ærlig hadde jeg ikke hørt så mye om Plan Norge før tv-aksjonen 2021. Nå kan jeg så mye mer etter å ha lest meg opp på deres nettside ( https://www.plan-norge.no ) og følge dem på Instagram (@plannorge). Det skal ikke mer til enn det! Oppdatere seg selv om det skjer utenfor Norge er viktig.
Foto: Erlend Arnesen
Illustrasjon: Miriam Haugland
AMORS PE Høstværet bruser, regnet plasker og ovnen knitrer. Det er den ideelle tiden til å dra frem pleddet, ta kakaoen i hånda og å ha en god en i armkroken. Eller kanskje du leter etter en bedre halvdel som tar deg med på tur for å beundre det fallende løvet og Voldas vakre stjernehimmel! Nå som det nærmer seg kaldere tider i denne lille bygda er det ikke rart at man er på utkikk etter en som kan varme både kropp og sjel. Overraskende nok er ikke Voldasyndromet å se i månedens utgave av Amors Peikestokk, for her stiller guttene sterkt! Bon Appétit! Ønsker du å være med i neste utgave av Amors Peikestokk? Send oss en mail på peikestokkenmail@gmail.com, så skal vi hjelpe deg på veien mot kjærligheten. xoxo, Amor
Tekst: Christine Karlsen & Heidi Akselsen
Illustrasjon: Even Gullerud
Navn: Kristoffer Klepp Moe Alder: 24år Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: En morsom, lite selvhøytidelig jente, som jeg kan være meg selv 100% rundt. Jeg brenner for: En litt bedre verden, det skal jeg klare ved godt journalistisk arbeid. Tlf: 93400437 Snap: krismo97
Navn: Åsne Margrete Kleiv Alder: 21år Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: En positiv og aktiv type som kan kjøre traktor på bratte jorde Jeg brenner for: En kvit vinter Tlf: 47708606 Snap: aasnemak
Navn: Andreas Jacobsen Molvig Alder: 22 år Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: En å kose med, og en som alltid stiller opp, som en bestevenn. Jeg brenner for: Å være sosial! Det innebærer også å gjøre andre glade. I tillegg er jeg glad i å være kreativ, holde på med teater og å reise. Tlf: 97408683 Snap: moolvig
Navn: Sigurd Sæthereng Alder: 21år Blir tiltrukket av: Damer Jeg ser etter: En jeg kan ha en sofistikert samtale med om svingradius på pudderski med tanke på snøforholdene og været den gitte dagen. Jeg brenner for: Voksenopplæring i glassblåsing Tlf: 98450631 Snap: Sigurds1
IKESTOKK Navn: Jørgen Eriksen Alder: 19år Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: En som er glad i å reise, spontan og liker å finne på ting. Men også en som kan roe det ned og bli med på netflix and chill ;) Jeg brenner for: Rettferdighet, jeg vil avdekke urettferdige ting. Jeg er fotballdommer, på banen skal det hvertfall være rettferdig! Tlf: 40435575 Snap: jorgen_eriksen
Navn: Hedda Hoaas Eriksen Alder: 20år Blir tiltrukket av: Menn Jeg ser etter: En pusegutt med god økonomi Jeg brenner for: Å se på reality Tlf: 97349694 Snap: heddahoaase
Navn: Petter Johnsen Alder: 24år Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: En jente som kanskje av mange vil kalles hipster. Typ liker bruktklær og tame Impala, men også skating og andre aktiviteter. Jeg brenner for: Å være meg selv, og å minske andelen tix/russemusikk på fest Tlf: 95997036 Snap: Coolaguuten
Navn: Andrine Gald Myklebust Alder: 20år – snart bursdag! Blir tiltrukket av: En ekte kar Jeg ser etter: En fyr med fint hår, penga i banken og fisk i frysen som vil bli med på tur. Og har fin dialekt!! Jeg brenner for: Fest og fanteri, familie og den avdøde grisen min Pelle <3 Tlf: 47717090 Snap: andrinegm
Navn: Ulrik Edh Hasselgård Alder: 21 Blir tiltrukket av: Kvinner Jeg ser etter: En å fylle opp BSU kontoen med, og en dame som vet hva hun vil. Jeg brenner for: Matlaging og vors Tlf: 97047717 Snap: Ulrikedh
Voldas ukjente barliv
Mange forbinder festlivet i Volda med vors, hjemmefest, og Rokken. Kanskje har du et behov for en mer sofistikert sosialisering? Da burde du sjekke ut Voldas bar-liv! På Hai Sushi, Marias restaurant, Brør og Tredet er det gode muligheter for å ta seg en øl, få en kulinarisk matopplevelse, eller delta på en kulturell aften. Brør bartender Judith Sæthre oppfordrer voldastudenter til å sjekke ut Voldas barer. Noe alle BRØR oppleve? I Halkjelsgata 16, nede ved havna i Volda sentrum, ligger Brør Mat og Bryggeri. Her blir man møtt av en behagelig atmosfære, levende lys og smilende servitører. Brør er en familiebedrift, oppstartet av Tore Våde, samt hans to sønner Håvard og Vidar Gjersdal Våde. Med kortreist, lokalprodusert kvalitetsmat, og et rikt utvalg av god øl, tiltrekker de seg både studenter og lokale. - Målet er å skape en hyggelig og lun atmosfære. Det er ikke her du på rølpefylla, sier bartender Judith Sæthre.
Judith Sæthre er en av ansiktene du kan se på Brør.
Egen studentrabatt Barsjef Håvard Våde forteller at de har 23 forskjellige øltyper. Dessuten brygger de eget øl, en fruktig og god Ipa. Ikke nok med det, bartenderne lager eksklusive cocktails, man ikke får tak i noe annet sted. Dessuten har Brør egen studentrabatt på øl. Er du student kan du få deg en pils til 76 kroner. - Det er kanskje billigere øl på Rokken, men når du er ute på bar betaler du også for en opplevelse. En god og kald øl i koselige omgivelser er verdt å bruke penger på, sier Judith.
Barsjef på Brør Håvard Våde.
Samarbeid fremfor konkurranse Litt lenger ned mot sentrum, i Halkjelsgate 8, ligger kulturkafeen Tredet. Her arrangeres det kviss hver tirsdag, og de har hatt en rekke kulturelle eventer i løpet av høsten, blant annet bokbad og jazzkveld. Det er til og med planlagt strikkekafe tirsdag 16. november. Ølen her er riktignok litt dyrere. Samarbeid fremfor konkurranse Litt lenger ned mot sentrum, i Halkjelsgate 8, ligger kulturkafeen Tredet. Her arrangeres det kviss hver tirsdag, og de har hatt en rekke kulturelle eventer i løpet av høsten, blant annet bokbad og jazzkveld. Det er til og med planlagt strikkekafe tirsdag 16. november. Ølen her er riktignok litt dyrere. Hvordan er forholdet mellom Brør og Tredet? - Jeg opplever ikke at det er noen konkurranse mellom Brør og Tredet. Tvert imot er det et samarbeid. For eksempel holder Brør stengt mandag og tirsdag når Tredet har arrangementer. Det er med andre ord veldig vennskapelig stemning, og et felles mål om å holde bransjen gående, forteller Judith. Finn kjærligheten på bar! Judith trekker frem at barene i Volda også er perfekt for å dra på date. Ved flere anledninger har hun observert studenter på jakt etter romantikk over en øl på Brør. - Jeg hadde egentlig gitt opp datingkulturen i Volda, helt til jeg begynte å jobbe på Brør. Å se livsglade studenter på date gir meg håp, sier Judith.
Tekst/foto: Tone Skaarseth Rørvik
Illustrasjon: Miriam Haugland
Vekenegårgårmenmenforholdet forholdet kjærleiken blomstrar såpass at ieg i skrivande Vekene står.står. Ja, Ja, kjærleiken blomstrar såpass at eg skrivande stund slit med separasjonsagst frå min kjære på ein onsdag etter å ha konsumert litt
stund slit med separasjonsagst frå min kjære på ein onsdag etter å ha konsumert litt mykje safter kvelden gå her i Volda. brygginga for for mykje edleedle safter kvelden før.før. SlikSlik kankan detdet fortfort gå her i Volda. Men,Men, brygginga må må halde og denne gongen er det på tide å dykke djupare klassikar fleste halde framfram og denne gongen er det på tide å dykke djupare i eini ein klassikar dei dei fleste kjenner til. Sjølv eg ganske nylig starta å sette på denne kjenner godtgodt til. Sjølv harhar eg ganske nylig starta å sette prispris på denne sidasida av av partnaren på kort tid kome ganske nært. bryggas denne partnaren min,min, menmen harhar på kort tid kome ganske nært. KvaKva skalskal bryggas denne gongen du på, så klart. gongen lurerlurer du på, detdet er ølersåøl klart. betre å gjere på ein fyllesjuk søndag å tilbringe endå tid saman KvaKva betre å gjere på ein fyllesjuk søndag ennenn å tilbringe endå meirmeir tid saman medmed kjære alkohol? søndagsføremiddag vakna i mild panikk vårvår kjære alkohol? Nei Nei sei sei det.det. Ein Ein søndagsføremiddag vakna eg ieg mild panikk fordifordi eg hadde gløymt å sette på alarm og var eg forsov til den planlagde eg hadde gløymt å sette på alarm og var reddredd eg forsov megmeg til den planlagde ølbrygginga. ølbrygginga.
FORELØPING UVISST FUKTIG BRØD MED EIN EIM AV INNESTENGTE BLOMAR (UNDER BRYGGINGA) SØLEVATN INKLUDERT SKUMMET (UNDER BRYGGINGA) CA 5%
-malt (eit slags korn) -forvokst vannkoker (eventuelt kan du bruke ei stor gryte men då får du ganske lite øl) -ei slags sil til å sile bort maltet (eventuelt handkle du har maltet oppi dersom du går for grytestrategien) -spesiell type tørrgjær -humle, ikkje som i insektet men som i blomen -vatn
gjekk Og heldigvis trong eg ikkje DetDet gjekk bra.bra. Og heldigvis trong eg ikkje gå gå lengre til etasjen å brygge, lengre ennenn til etasjen overover for for å brygge, då då eg denne gongen teama utleigar eg denne gongen teama oppopp medmed utleigar brygga somsom harhar brygga ein ein del del før.før. GodtGodt varvar det,det, ølbrygging er ein kunst. Temperaturen fordifordi ølbrygging er ein kunst. Temperaturen passast og sjølv ingrediensane må må passast på, på, og sjølv om om ingrediensane er er få må ikkje få må ein ein ikkje gå igå ståi stå for for tidatida må må ogsåogså passast Fordi tid tar å brygge passast på. på. Fordi tid tar detdet å brygge øl. øl. oppvarming og nedkjøling MedMed oppvarming og nedkjøling toktok detdet ca ca seks, ikkje veldig innhaldsrike, timar. seks, ikkje veldig innhaldsrike, timar. MenMen eg eg lærte øl. Visste du f.eks. lærte ein ein heilheil del del meirmeir om om øl. Visste du f.eks. at det er forskjell påog øl pils? og pils? at det er forskjell på øl Vel,Vel, detdet gjorde vertfall ikkje er skilnaden? gjorde vertfall ikkje eg. eg. KvaKva er skilnaden? er undergjæra: betyr Jo, Jo, pilspils er undergjæra: DetDet betyr denden er er gjære i kald temperatur i motsetning gjære i kald temperatur i motsetning til øltil øl er overgjæra, altså gjæra somsom er overgjæra, altså gjæra i i romtemperatur. er også mogeleg romtemperatur. DetDet er også mogeleg å å brygge øl havregryn. på havregryn. vanleg brygge øl på Ja, Ja, heiltheilt vanleg havregryn. Ganske Uansett, havregryn. Ganske kult.kult. Uansett, øl erøl er sanneleg interessant eg trudde sanneleg meirmeir interessant ennenn eg trudde og og tidkrevjande eg trudde. ogsåogså meirmeir tidkrevjande ennenn eg trudde. MenMen du gjere vil gjere noko anna å ete pizza om om du vil noko anna ennenn å ete pizza og og på deg på ein søndag synssyns syndsynd på deg sjølvsjølv på ein søndag kankan du du jo prøve å lage øl sjølv. jo prøve å lage litt litt øl sjølv. Lykke Lykke til. til.
-varm opp vatn til 68 grader og hald temperaturen der -tilsett maltet -mesking i ein time, som vil seie at vatnet trekk til seg farge og sukkeret frå maltet -rør for å få sirkulasjon -skru temperaturen litt opp mot slutten av meskinga -ta/sil ut malten -hell oppi skyllevatn -kok brygget i ein time -tilsett humle -kjøl ned til 20 grader fortast mogeleg -hell over på gjæringsdunk -tilsett gjær -sett på lokk -rist slik at gjæren sprer seg -la det stå i to veker -hell over på flakser -la flaskene stå i to veker til for smakens skyld -drikk
Arnulf Addidas får vel skrive haiku jeg lærer meg reglene og driter i dem, ja da var det tid for limerick jeg håper det blir søt musikk bryter alle reglene hehehe - hahahaha å publisere dette er ei god butikk for hva er egentlig poenget med dikt ikkeno mer enn kronikk med leddgikt pretensiøsitet og snobberi hold kjeft
“it does not do well to dwell on dreams and forget to live” - Albus Dumbledore - J.K. Rowling - Håvard Steffensen
Skulle man ha tatt seg sammen? stått opp, redd opp og lagd en god frokost Skulle man ha grepet dagen ? arbeidet hardt for å nå målene sine Skulle man ha tatt flere sjanser? Skulle man ha forelsket seg? fått tre barn og en hund slått seg til ro i et hus med flaggstang Skulle man så ha pensjonert seg? levd som en trekkfugl Skulle man ha ligget på dødsleiet vel vitende om at man har levd livet til det fulle ah man skulle kanskje
EN POSTMANN en postmann leverer et brev er det gode nyheter? er det dårlige nyheter? Kanskje det er en faktura som også har blitt sendt digitalt Trenger vi egentlig postmenn? postmannen fikk sparken det viser seg at postmannen var en dyktig musiker postmannens navn var kanskje Ed Sheeran
et ord sier mer enn tusen bilder se for deg tusen bilder av planter se for deg et ord Hitler det kommer vel an på ordene og bildene
Velkommen til På sengekanten. Mitt navn er Pernille, og jeg er utdannet sexolog og parterapeut. I denne spalten er det dere lesere som stiller spørsmålene, og her er det ingen spørsmål som er for små eller for store - for det er jo ikke størrelsen som teller... eller er det det? Har du spørsmål om sex, seksualitet eller kjærlighet? Sjekk @Peikestokken på Facebook for mer info! Kanskje akkurat ditt spørsmål blir besvart i neste utgave?
Hei! Jeg er en jente på 23. Er det normalt å ikkje kjenne så masse når man blir gått ned på? Ikkje alltid eg kjenner noko når det skjer, eller det kjennes i vert fall ikkje noko spesielt godt ut. Det som gjer meg meir gira/kåt er tanken på kva som skjer, altså at han går ned på meg og er mellom beina mine. Kjære jente 23, Det er faktisk ganske normalt å ikke føle så mye under oralsex, da det handler mye om teknikk fra partnerens side, og i stor grad også om hvordan du selv pleier å oppnå nytelse og orgasme. Hvis du for eksempel er en som får mest glede av å bli penetrert, så kan det være vanskelig å oppnå optimal nytelse med «bare» oralsex. Det kan derfor være veldig lurt å kombinere bruk av fingre OG tunge under denne akten. Hvis partneren din gjør det for forsiktig, kan det være vanskelig å føle noe i det hele tatt og gjør de det intenst rett på klitoris uten at du har blitt varmet opp, ja - da blir det heller ikke noe gøy. Mye av det å oppnå seksuell tilfredsstillelse med en partner handler om kommunikasjon og å kunne uttrykke hva man liker og hva man vil. Men for å kunne det, må du også vite hva som fungerer for deg. Det er mange teorier om cunnilingus (oralsex på kvinner) og jeg vil oppfordre ALLE til å researche dette slik at du får en bedre forståelse av deg selv som kvinne og/eller partneren din, slik at du ikke tror at du bare kan stave alfabetet med tungen din – og så er det jackpot... Jeg forstår at tanken på hva som 'kan' skje kan være nesten mer spennende enn selve handlingen (man er nesten dømt til å mislykkes), men hvis du kan veilede partneren din til å tilfredsstille deg slik du liker det, så er det kanskje mulig å oppnå en slik fantasi ... og kanskje enda mer til. Ta dere tid til å utforske hverandre og prøv å eksperimentere med oralsex i ulike stillinger, tempo, hardhet, mykhet osv. Eksperimenter eventuelt også med kulde og varme, ved enten å ta en isbit i munnen, drikke kaldt vann, eller drikk varm te like før, for så å stimulere nervene. Du kan kjøpe forskjellige midler for å smøre på, som gir enten en avkjølende eller varmende effekt på kjønnsorganene. Men bruk for alt i verden ikke tannkrem! Håper du finner en bra løsning. Masse lykke til! Pernille
Jeg har hørt at man kan få UTI hvis man ikke tisser etter sex, men kan jeg få det hvis jeg onanerer også? Eller gjelder det bare hvis man har sex med noen. Kjære du som lurer, Det stemmer at det kan være en risiko for å få urinveisinfeksjon/blærebetennelse etter sex og det kan forebygges ved å tisse etterpå. UTI eller blærebetennelse er ikke en seksuelt overførbar sykdom, men det oppstår oftest når fremmede bakterier kommer inn i urinrøret og opp i blæren. Dette kan komme fra sex med en partner, men det kan også skyldes skitne fingre og negler. Bakterier er bakterier – så uansett er det ALLTID lurt at begge parter er noenlunde rene og har nyvaskede hender og negler når dere skal være seksuelt aktive med dere selv eller med andre – (det er også deiligst)! Men som sagt - alltid en god idé å tisse etter sex - både for menn og kvinner, da det renser urinrøret for bakterier. Kanskje en god idé med et bad eller en våtserviett etter hvert også. De beste hilsener Pernille
Hva er det beste glidemiddelet? Kjære deg som lurer på hva det beste glidemiddelet er, Det beste glidemiddelet avhenger av deg, og hvem eller hva du skal bruke det sammen med. Det finnes ulike typer smøremidler: vannbasert, silikonbasert og oljebasert. Det vannbaserte er det mest "naturlige" eller sikre valget. Det er det beste valget hvis du eller partneren din for eksempel er allergiske mot silikonprodukter. Den har en tynnere konsistens og er ikke så ’greasy’. Dette er også glidemiddelet du bør bruke når du bruker sexleketøy, da silikon på silikon kan brytes ned, og leketøyet og eventuelt kondomet kan risikere å bli ødelagt. Imidlertid kan det vannbaserte glidemiddelet ha en tendens til å tørke ut og kan forårsake friksjon. Det silikonbaserte glidemiddelet er mer tyktflytende og tørker ikke like lett ut som det vannbaserte. Det har en nesten silkeaktig følelse i bruk. Vær imidlertid litt forsiktig med å bruke den under oralsex, og spesielt ikke med leketøy (av silikon) og i noen tilfeller kondomer. Test evt. Om du er allergisk før du bruker den full on. Det er mulig å kjøpe en kombinasjon av vann- og silikonbasert glidemiddel, som kan brukes sammen med leketøy og samtidig beholde glideeffekten – det kan være verdt å sjekke ut. Det oljebaserte glidemiddelet er ikke så utbredt – det kan være et fint alternativ, men i likhet med det silikonbaserte glidemiddelet kan også det oljebaserte glidemiddelet skade kondomer og leketøy. Selv om det høres ut som – og sannsynligvis er veldig naturlig, anbefales det heller ikke å bruke olivenolje, mandelolje, kokosolje osv. siden også disse kan ødelegge kondomer og du kan ikke være sikker på hvilken effekt det har på kjønnsorganet og underlivet ditt. Vaseline skal heller ikke brukes som glidemiddel, da det også påvirker kondomer, pluss at det kan gi infeksjon i underlivet hos kvinner. I prinsippet vil jeg også ALLTID anbefale at du ser etter glidemiddel med minst mulig eller ingen parfyme, smak eller parabener. Noen smøremidler kan også inneholde hormonforstyrrende stoffer (cyklopentasiloksan) eller allergifremkallende midler (MI/MCI), så vær spesielt oppmerksom på – og gå utenom dette. Til syvende og sist handler det om å prøve seg frem og finne ut hva som fungerer best for deg. Tvi tvi! De beste hilsener Pernille Hver gang jeg og kjæresten har sex blir jeg aldri våt nok, uansett hvor kåt jeg er. Vi må alltid bruke glidemiddel. Er dette vanlig? Kjære deg som sliter med å bli våt under samleie. Nå er jeg ikke lege, men manglende naturlig smøring ved samleie kan skyldes en hormonell ubalanse i kroppen. Dette kan f.eks. også være hvis du bruker p-piller (som også kan hemme sexlysten). Jeg synes du skal kontakte legen din og høre om det skyldes noe fysisk eller psykisk. Det er ikke alltid at kroppen og hodet vårt vil det samme, nemlig. Samtidig lurer jeg også på, om dette bare skjer under samleie eller om det også skjer når du onanerer deg selv ...? Vår psykiske og mentale tilstand kan ha større effekt på kroppen enn man skulle tro. Om du tidligere har hatt dårlige erfaringer med sex, har dårlig selvtillit eller kjenner på prestasjonsangst, så kan du ha lyst til å ha sex, men slite med å prestere. Dette kommer av at kroppen husker bedre enn hodet, og man assosierer sex med noe ukomfortabelt. Dette kan eventuelt også skyldes overdreven intimvask. Generelt vil jeg ikke anbefale deg å bruke intimsåpe og slett ikke innenfor kjønnsleppene.
Sexolog: Pernille Fynbo Gajhede
Jeg synes uansett det er greit å gå til legen med dette og kanskje være litt sta på at de skal sjekke det opp det med p-pillene, for mange leger undervurderer dette, selv om p-piller i stor grad kan påvirke deg både mentalt og fysisk. Håper du finner en bra løsning. Masse lykke til! Pernille
Illustrasjon: Even Gullerud
Sommeren av selvstendighet En filmanmeldelse av The Kings of Summer
Tekst: Helene Hjelseth Holen
Illustrasjon: Hanna E. Guttormsgaard
jakten pÅ voldas beste kaffe Som den Oslo-jenta jeg er, må jeg innrømme at noe av det vanskeligste med å bo i Volda er mangelen på kafeer, restauranter og barer. Jeg setter kafébesøk og kvalitetskaffe høyt, og synes få ting måler seg med en skikkelig god kopp kaffe i et koselig lokale. Selv om Volda ikke er kafeenes episenter, finnes det noen gode alternativer. Jeg har derfor begitt meg ut på jakten for å finne Voldas beste kaffe.
Geiranger bakeri
Det finnes flere alternativer for kafébesøk i Volda, og Geiranger bakeri er et av dem. Kafeen ligger nede ved kaia, og er en del av Spinneriet kjøpesenter. Her kan du få både cappuccino og kaffe latte. Kaffen er av helt grei kvalitet, og bollene er skikkelig gode! Det ligger noen brettspill i lokalet, så kanskje du kan samle gjengen for kaffe og spill? De serverer også italiensk pizza, noe som er verdt å teste ut hvis du er på utkikk etter en god lunsj.
Lille Kiwi
Vi kan ikke snakke om kaffe i Volda uten å nevne Lille Kiwi. Det er ikke noe spektakulært med denne kaffen, men dersom du foretrekker svart kaffe, er den absolutt god nok. Det som gjør kaffen på Kiwi verdt å nevne, er at den er gratis! Dette er en skatt for alle som lever på studentbudskjett. Her kan du gå innom på vei til skolen, og fylle koppen med din daglige dose koffein. Dette gjør det litt enklere å komme seg gjennom de lange forelesningene.
Tredet
I det gamle lokalet til «Det grøne treet» åpnet det nylig et nytt kafé/bar konsept med nesten samme navn. På Tredet finner du det jeg vil kåre til Voldas beste kaffe! De har en stor kaffemeny og masse god gjærbakst, så her finner du garantert noe du liker. Lokalet har både inne og ute-plasser, og ligger fint til nede ved kaia. Er du lei av å sitte på biblioteket og jobbe med studiet, kan du kanskje ta med deg pensumbøkene og lese på Tredet isteden? Det er også en fin plass å ta en kaffe og catche opp med en venn. Dersom du foretrekker byturer foran kafébesøk, så blir Tredet et utested på kveldstid, så dette er også stedet for deg som vil ta en øl et annet sted enn Rokken.
Tekst: Miriam Breck Moen
Illustrasjon: Øystein Eiksund
EN ÆTT
En ætt, en arv av kjøtt og blod Tilhørighet og sjelero Et bånd som binder oss sammen Så fin den er, denne rammen Så fint å vite, at når du en gang forlater meg Så vil mitt barn bli litt av det samme som deg
Du vinner mitt hjerte, Marit «Drømmen. Å bli ein ekte langrennsløpar.» Vinnerhjerte, Ingerid Stenvold, s 73
07:00. Laurdagsmorgon. 25. feburar 2018. Alarmen ringer. Eg skur den fort av for å ikkje vekke mine jamaldrande 18-åringar som framleis ligg i djup søvn, og listar meg opp �l TV-stua. Skrur på TV-en. Det elles mørke rommet lysast opp av eit kvit landskap. Der står rekkene med kondomdresskledde damer klare. Musklane i heilspenn. Det er siste innspurt i OL i Pyeongchang, og i første rekke står Marit Bjørgen klar. Dei tunge augelokka mine kviknar �l idet startskotet går, og eg set meg ned i den mjuke sofaen mens Marit glir i gang med tre mila. God glid og gode ski er essensielt for å bli best i langrenn. Det kjem ikkje av seg sjølv. Her har Marit ha� eit fortrinn berre fordi ho vart født i Norge. Fordi ein kan ikkje s�kka under ein stol at det er ein stor fordel at Norge har god økonomi, og elskar langrenn. Norske langrennsutøvarar har det godt. Forholda er ypparlege, økonomien er på plass, folket stø�ar deg. Det er kanskje også derfor Norge er best i verda i langrennsporten og nærmast all�d tronar på pallen. Såpass mykje at det for mange kan bli keisamt å sjå på. Sjølv om eg ikkje nødvendigvis er eining i det kan eg sjå poenget. Det er meir stas å sjå Blummenfelt og Warholm vinne under sommar OL fordi me er ikkje like vandt �l å vere gode i dei idre�sgreinene. Langrennssporten treng å bli meir open for alle, og, kanskje like vik�g, bli meir spennande. Per nå er det ein liten sport i verdssamanheng, mykje fordi det ikkje er guns�ge forhold for å bli skikkelig god på ski i mange land, og også fordi det er ein dyr sport skal ein nå toppnivå. Korleis gjere langrenn meir populært er eit vanskeleg spørsmål, men noko Marit all�d var god på var å vere open. Ho var med på å skape ein god delingskultur der langrennsjentene var opne om treningsprogram og startegi med andre nasjonar. Det er eit vik�g steg. Kanskje kan langrennsporten også sjå �l andre idre�ar for å skape meir glid i sjåartala og engasjementet.
Når ein er toppidre�sutøvar er kroppen jobben din. Den må vere på topp, og for at den skal vere det trengs det mykje trening, og ikkje minst mykje næring. Kosthold er ein sentral del av livet som langrennsløpar for å bygge kroppen. Det betyr ikkje at det all�d er le�. I Vinnerhjertet beskriv Marit eit ukomplisert forhold �l mat og kropp i starten av karrieren hennar, men så skulle det endrast. Marit var sjølv all�d trygg og trivdas i eigen kropp, men ho begynte å merke at lagvenninner droppa desserten. Og dersom ei starter å gjere det sprer tanken seg like raskt som ein sprintstafe�. Du ser kanskje ei venninne tar med seg ei brødskive mindre �l lunsj, eller aldri et opp heile middagen sin. Bør eg også ku�e ned, tenker du. Også Marit tenkte tanken, men slo den heldigvis raskt frå seg. Ho visste kor vik�g det var å få i seg nok næring, og tviheldt på ru�nane i håp om at dei andre som sleit meir enn ho skulle sjå det. Eg trur mange jenter hadde ha� godt av å ha ei Marit i vennegjengen. Ei som aldri skippa eit mål�d, og som var trufast mot ru�nane og som også kunne ta seg ein cola når ho ønska det. Det gav resultat: «Så ho fortsa�e med dessert. Og ho fortsa�e med å vere best.» Ikkje berre kropp må vere topp, hovudet må også vere med. Utan det har kroppen lite å gje. De�e fekk Marit kjenne på, og ho var nær ved å legge skia på hylla då ho mø�e mykje motgang i åra e�er 2005. Hovudet var ein anna plass og kroppen svarte ikkje. Det er ei merkeleg kjensle. Korleis kan ein så liten del av kroppen ha så mykje å seie for resten? Sam�dig er det kanskje ikkje så rart fordi hjernen består av milliardar av nerveceller og er det organet som gjer oss i stand �l alt: Sansing, tenking, kjensler, impulsar og å styre kroppen. Marit merka at noko skurra, og e�er anbefaling frå teamet si� mø�e ho, om enn svært skep�sk, med psykolog. Det skulle bli heilt avgjerande. Psykologen var ikkje i tvil, Marit var deprimert. I e�er�d har Marit også sjølv innse� det, men der og då valte psykologen å ikkje diagnosera. I stadet tok dei tak på problemet og brukte kjende ord som «utbrenthet», fordi det vik�gaste for Marit der og då var å komme seg �lbake �l seg sjølv. Å se�e ein diagnose har kanskje bli� li� for vanleg, men det er ikkje det som bør vere fokus. Sjølvsagt kan det vere vik�g å forstå kva som er galt, men o�e er det vik�gaste ikkje namnet men snuoperasjonen og u�øringa av den. Det som også er vik�g å innsjå, lik Marit gjorde, er at kroppen ikkje verkar dersom det mentale ikkje er på plass. Fordi det å gå tre mil på ski krev ikkje berre ein sterk kropp men også eit sterkt hovud. Det nærmar seg slu�en av tre mil og sofaen i TV-stua har fylt seg opp. Nykommarane i sofaen fekk ikkje med seg då Marit rykka allereie e�er � kilometer og ingen klarte å holde følgje. Nå glir ho aleine inn på stadion og har all �d i verda �l å få eit norsk flagg på oppløpet. Med flagget heva kryssar �denes mestvinnande vinterolympiar målstreken med ein margin på eit minu� og fem� sekund. Det er ein rein maktdemonstrasjon, og TV-en blir plutselig li� blurry. Fordi eg blir kanskje ikkje særleg rørt av The Notebook og andre triste filmar, men å sjå Marit Bjørgen krysse målstreken med det norske flagget i handa og eit stort smil om munnen, det vinn hjartet mi�. Tekst: Borghild Kvæven
Illustrator: Lisa Rubeka Fylling
På jakt blant kråkeboller og tang Her i Volda er vi omringet av vakker natur. Mange har nok tatt seg en tur opp på fjellet eller inn i skogen dette semesteret. Ute i naturen kan man oppleve dyreliv, spennende planter, voldsomt vær og øredøvende stillhet. Men det finnes enda et område man kan utforske i Volda. Her er det færre som ferdes, men mange som bor, rare planter og plastikk. Stedet er selvfølgelig havbunnen. Thomas Unmack Larsen er friluftslivstudent i Volda. Han flyttet hit fra Danmark i høst, og har en litt spesiell hobby. Nemlig undervannsjakt. For hvorfor jakte over land når man kan gjøre det under? Undervannsjakt er fridykking blandet med jakt. Man dykker rett og slett uten oksygen med et mål om å fange fisk. Dykkeren bruker harpun, en type stikkvåpen som er laget spesielt for undervannsjakt, og sniker seg innpå fiskene for å ikke skremme de. - Når jeg dykker kjennes det ut som jeg flyr. Det er en øvelse i å finne ro med begrensningene jeg har som menneske under vann. Det blir en slags meditasjon, jeg må legge vekk alt stress fra livet over vann, - sier Thomas. I tillegg til naturopplevelsene er målet om å fange fisk en viktig grunn til at Thomas tar på seg våtdrakten og hopper ut i det kalde vannet. I Norge kan man blant annet fange torsk, sei, lyr og kveite. Og fangsten kan bli en god middag. Thomas har drevet med undervannsjakt i sju år. Han begynte hjemme i Danmark sammen med broren sin. Det hele startet litt spontant med kjøp av en dykkemaske og harpun. Sammen prøvde de seg fram under havoverflaten. For man trenger egentlig ikke så mye utstyr for å drive med undervannsdykking. I Norge kan det være kjekt å ha en varm våtdrakt og bly (slik at man kommer seg ned til bunnen), i tillegg til dykkemaske og harpun. Annet nyttig utstyr kan være svømmeføtter, fangstline og kniv. Det er også veldig viktig å ha en blåse med dykkerflagg på, slik at båter kan se at det er et menneske under overflaten.
Før man tar turen ut i vannet, er det viktig å vurdere forholdene. Det vil for eksempel si undervannsstrøm, vind og sikt. Thomas har opplevd at forholdene i Norge er mye bedre enn i Danmark. Det er vanskeligere å finne rett sted i Danmark, for vinden spiller mer inn enn i Norge. Han tror det er fordi fjordene er mer skjermet enn havet i Danmark. Selv om undervannsjakt er en fantastisk måte å utforske havet på, byr det også på noen farer. I Norge er hypotermi, som er nedkjøling av kroppens organer, en reell fare. Havstrømmer og det at man ikke har tilgang til oksygen, kan også føre til problemer. Derfor er det lurt å være flere når man dykker. Selv om han har noen skumle erfaringer fra havet, trekkes Thomas stadig tilbake. Hver gang han dykker, lærer han noe nytt og blir bedre. Han er overrasket over at det ikke er flere som tar turen ned til fiskene og kråkebollene sammen med han. Etter tre måneder i bygda, har Thomas allerede fått utforsket mye av den lokale havbunnen. Har du vært på Munken eller Andaneset har du kanskje sett han plaske rundt i vannet. Om du er nysgjerrig på hvordan det ser ut der nede kan du for eksempel starte med å låne en våtdrakt og dykkebriller. Det er kanskje ikke nødvendig og dra helt ned til bunnen første gang man prøver. Så få på deg svømmeføttene og hopp i havet! (men vær forsiktig og ikke gjør det alene) Thomas har drevet med undervannsjakt i sju år. Han begynte hjemme i Danmark sammen med broren sin. Det hele startet litt spontant med kjøp av en dykkemaske og harpun. Sammen prøvde de seg fram under havoverflaten.
Tekst: Eline Håker Foto: Eline Håker og Thomas Unmack Larsen
Illustrasjon: Miriam Haugland
SU R FING I H O DDE V IKA
Date: 10.05.2013
My Indian Diaries India my motherland. My soul lies with you as my mind and body wonder throughout the world. Walking through your streets invigorates all the senses I was born with. The fragrance of my mother’s fish curry lingers in my mouth for days, the hot sun strikes right through my head into my soul, burning my skin, the noise of street vendors bursting through my ears, the poverty around me filling tears in my eyes, all these things bring nothing but unspeakable sadness or happiness to me. It is a complex feeling; India offers me both sides of life and a plethora of emotions. Sometimes I wonder as to how people can survive in this place, it is the most unsafe for girls because of the narrow minded misogynistic society , the lack of health and education facilities due to vast corruption by the people who we so call as our servants or the leaders of the country , the unemployment and poverty which is a result of a strong capitalistic growth which is to the advantage of the rich while the poor are left we not even a meal in a day. All of this makes me think that India is a terrible place to be born. But the beauties of the country such as its diverse religion and culture and the harmony between the communities, the thick rainforests with its deadly yet beautiful creatures, the technological growth in some of the most crowded cities in the world, the tasteful spices that ignites a spark in my mouth make me love India more and more. Life-giving food ‘Everybody walk in a straight line!’ said one of the nuns. It had suddenly started raining and all of us had to rush from the play area into the school building. My sandals were wet and all of us were running inside as fast as we could. But we had to be in a straight line. The school I went to was very disciplined. There were uncountable rules and there was always some new ones appearing. St. Mary’s was its name. It was run by nuns and the monastery they lived in was right next to the school. I remember staring at the windows of this big, tiled house thinking what the nuns were doing inside. Nobody was allowed to go into the monastery, and this made us even more curious about it. Soon it was lunch time, and I was waiting to have my warm meal after getting wet in the cold rain. I was also a little nervous about it as it was the first time I was going to eat in the school.
My school had two sections one was the semi-public section and the other one was the public section. The public section was completely funded by the government and children from very low-income families went there. They never had equal facilities as us, but we were very close and used to play together all the time in the school grounds. The government in my state had introduced a food scheme to all the public schools so that children living below the poverty line would come to school just for the meal. ‘Midday-meal’ was its name. Many times, it was the only meal the children got all day. At one point the students from the semi-public section were also given the opportunity to eat from there. My mother received a note from school informing her about this possibility. Without thinking twice, she told me to eat the meal. From my class of 70 students there was only 3 who were eating this meal. The meal was a lentil soup called ‘Dahl’ and some rice. Since it was coming from the government, the quality of the rice and lentils was very much below something we bought in the store. ‘The rice had stones, sometimes bugs’ was something I heard. But my mother refused to give me food, so I was left with nothing but to eat the ‘midday meal’. Suddenly the bell rings and its lunch time. I go down the stairs, behind the school and there was this small room where the helpers of the school were cooking and serving the food. I take the food on my plate and sit on the floor in the adjacent room with all the others. I put the first morsel of food in my mouth, ‘oh this is not nice’ I thought. I ate a little more and then I didn’t want to eat anymore. When I look up and observed the children around me, all of them were eating the food with so much joy, they were wobbling the food as fast as they could. And I thought to myself, when the only meal you can get in a day is the meal at school, no matter how tribble the meal is, you would still eat it with happiness as it was food! It was something edible!
Tekst: Bethel Britto
Hjå oss får du som student retroprisar i retromiljø – treng du eller dine overnatting, går og bryggar på eit arrangement eller rett og slett vil mette magen og sløkke tørsten, eller ikkje finn att børsten – på Porse har vi det meste!