April 2015

EIKESTOKKEN APRIL 2015

STUDENTAVISA I VOLDA

STUDENTBOLIGSAFARI

FULL RULLE I SKATEPARKEN Peikestokken_DESEMBER (2).indd1 1 Peikestokken_DESEMBER.indd

REFUGEES IN NORWAY

OFRET FISKEN FOR APRIL APRIL 2015 2015 MUSIKKEN

11

3/26/2015 AM 26.03.20153:24:52 01:19:13

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEIAR

NYHEIT

Wold og konflikter

Les om Voldastudenten som fikk begeret til å renne over for Wold.

Studentboligsafari

Bli med på oppdagelsesferd i Voldas studentboliger. Vår reporter har lekt Indiana Jones, og tatt seg frem i jungelen av hybler.

BLI MED PÅ OPEN VISING Då eg byrja å studere, og flytta til Volda, tenkte eg at dette er dei åra eg kan tillate meg sjølv å bu litt skrøpelig. Eg sa til meg sjølv at induksjonstopp, varmekablar på badet, og parkett på stovegolvet kunne vente til eg hadde bikka 30. Det kan verke som at det er fleire enn meg som har tenkt same tanken.

KULTUR Studentpappa - En ekstrem følelse

Hvordan er det å kombinere rollene som student og far?

Skrittvis oppgangsbølge

Bendik Johnsrud holdt sin første fulle konsert noensinne i her i Volda.

Ja, for du såg rett. Framsida er via til eit toalett. Eit toalett som mange studentrumper har varma.

På side 8-11 til kan du lese om dei forskjellige studentbustadane i Volda. Dette er på ein måte ei forbrukarsak, men ikkje slik du er vant til å lese dei. Det er kanskje litt utradisjonelt til Peikestokken å vere, men slapp av, du får det vanlege i denne utgåva også.

INTERNATIONAL

Meet Adel and Natalia from Syria. They feel that their struggles are over.

Du får høyre om fiskekarrieren til Sondre Lerche, og discofiserte popbølger på Rokken. Me har møtt ein studentfar som er travlare enn eg nokon gong har drøymt om å vere, og i sportsdelen får du innblikk i nokre sportar du kanskje ikkje kan so mykje om. I tillegg til eit møte med Komet-Knut, då.

Og ja, viss du blar til siste side finn du sexspalten. Eg kan ikkje lova at du blir glad av å lese den, men eg kan love at du ler.

Norway and its extended family

Losing Det Grøne Treet?

What will Volda lose if Det Grøne Treet shuts down?

SPORT

Grenseløse hindringer

Det handler om å komme seg raskest fra A til B. Parkour utfordrer styrke, spenst og bevegelighet.

Full rulle i skateparken

Den nye skateparken har åpnet nye muligheter for skaterne I Volda.

REDAKSJON Ansvarleg redaktør Stig Øystein Schmidt peikestokken2015@gmail.com Nettredaktør Benedikte Flataker, Thorvald Skaare Aschim Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Einar Fannemel Ingrid Tinmannsvik, Kristine Brandsdal Barane, Natalie Kristiansen, Karoline Ravndal Lorentzen, Oda Ording, Tonette Haaland, Line Lindheim Tøresby, Marit Eide. Simen Gald, Tarjei Engeset Ofstad, Jens Garrat, Oda Hellumbråten, Stefan Kaliski, Pål Solheimsnes, Siri-Ann Roska, Johanne Sandvik, Gunhild Kjeilen Kallevig, Tobias Fossheim Wienskol

2

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Natalie Kristiansen

International Internasjonal redaktør: Christin Frohne

Kristine Brandsdal Barane, Benedikte Flataker, Annette Tangnes, Karoline Ravndal Lorentzen, Siril Marie Borgersen, Oda Ording, Lisa Mathilde Donoghue, Sunniva Agnete Trøen, Tonette Haaland, Line Lindheim Tøresby, Marit Eide, Thorvald Skaare Aschim, Stefan Kaliski, Tarjei Engeset Ofstad, Charlotte Øverli, Heather Ørbeck Eliassen, Hanna Gjelsvik Berg, Helene Wille Lund, Anna Valderhaug, Elias Bakken Johansen

Kristin Bauer, Alima Tru, Adrianna Majtczak, Adriana Corbeanu, Tomas Hajek, Giado De Luca, Giorgia Sullli, Sina Engelhardt, Saida Karimova

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Gunhild Kjeilen Kallevig Simon Zetlitz Nessler, Martine Furulund, Yngve Olaussen, Pål Strande Gamlemoen, Sebastian Langvik-Hansen, Annette Tangnes, David Tvetene

Foto Fotoredaktør: Karoline Ravndal Lorentzen Siril Marie Borgersen, Victoria Røren, Marte Sandbakk, Simen Gald, Martine Vassbotn Evebø, Synne Isebakke Ludvigsen, Jørgen Fallet Mosand, Jose E. Garcia Pepe, Valentin Gatlan, Jens Garrat, Hanna Gjelsvik Berg, Adrianna Majtczak, Fabio Gianvito, Nicolay Woldsdal Illustratørar Silje Ekevall Sandbrekkene, Shervin Danai, Jørgen Fallet Mosand, Fabio Gianvito, Julie Boullier

Layout Layoutansvarlege: Marie Berge, Caroline Ramsdal Martine Vassbotn Evebø, Marte Sandbakk Korrektur Korrekturansvarleg: Sunniva Agnete Trøen Dagleg leiar Ingrid Tinmannsvik Marknadsjef Martine Vassbotn Evebø Forsidefoto Siril Marie Borgersen Baksideillustrasjon Silje Ekevall Sandbrekkene

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd2 2 Peikestokken_DESEMBER.indd

3/26/2015 AM 26.03.20153:24:53 01:19:21

Peike

19:21

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

INTERAKTIV INSPIRATOR

Teknologiske framskritt tar også læremetodene et skritt videre.

Tekst: Jens Garrat

Foto: Simen Gald

Auditoriumet i Strøm-bygget fylles av halvvåkne studenter. Alt ligner på en helt vanlig forelesning på en helt vanlig onsdag. Men så blir en projektor skrudd på og ansiktet til en tysk kvinne dukker opp.

– Jeg må innrømme at det er litt rart å være foran en slik forsamling gjennom Skype, åpner Muriel Liebmann litt nervøst.

Den tyske motefotografen skal ha Skypeforelesning for faget Creative Commercial Photography. Til vanlig jobber hun over hele verden som motefotograf. Liebmann forteller studentene om triks for å komme inn i bransjen og hva hun jobber med nå.

– Jeg prøver å unngå bryllupsfotografering, forteller hun til latter fra studentene.

Hun forteller hvordan hun slo gjennom som fotograf, og viser fram de første bildene hun fikk publisert i ulike magasiner.

Erfaring fra Game of Thrones Det begynte for et par år siden da Media, IKT og Design-læreren Jon Harman inviterte

personer han hadde blitt kjent med gjennom sin lange fartstid i filmbransjen til å holde forelesninger. Han syntes det var unødvendig å fly dem inn fra land og strand, og tok derfor i bruk Skype. Gjennom videosamtaler får studentene muligheten til å møte alt fra kameramenn som har filmet fotball-VM til en som lager spesialeffekter for Game of Thrones.

– Jeg tenkte på min egen opplevelse som student og hva som inspirerte meg mest.

Gjesteforelesere som kom og ga oss vise ord om hvordan mediebransjen virkelig er, var noe jeg med en gang tenkte vi måtte gjøre mer av, sier Harman.

Han har erfaring med å utvikle læringsmetoder i firmaer og utdanninsinstitusjoner siden 2008. Harman synes Skype er et godt verktøy til bruk i forelesninger.

– På denne måten kan eksperter på en enkel måte gi forskjellige oppgaver og dele erfaring. Det er en god metode for å få inn bredere ekspertise enn det geografien her tillater. Siden det er live kan studentene også stille spørsmål, sier Harman.

Liebmann fort unna, og studentene følger engasjert med. Gjennom karrieren har Liebmann reist over store deler av verden og hun viser blant annet bilder fra en shoot i Los Angeles som blir publisert neste måned.

For henne var det en inspirasjon å ha denne samtalen.

– Jeg synes det er veldig inspirerende å høre fra studentene og gi dem tips videre.

Det hjelper meg å se mitt eget arbeid på nye måter.

Studentene forteller om sine pågående prosjekt, og Liebmann gir råd om hvordan de kan jobbe videre med dette, i tillegg til å fortelle om problemer som kan oppstå under en photoshoot. Etter sin første forelesning noen sinne, sitter den digitalt importerte motefotografen igjen med et positivt inntrykk av forelesningsformen.

– Forelesningen var en interessant opplevelse. Å gjøre dette gjennom Skype var faktisk enklere enn jeg hadde trodd.

– Veldig inspirerende I Strøm-auditoriet går forelesningen med

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd Peikestokken_DESEMBER (2).indd3 3

3

26.03.20153:24:53 02:01:01 3/26/2015 AM

| NYHEITER |

KARAKTERKRØLL Uten faste rammer for karaktergivning kan det være skolens økonomi og geografi som skiller stryk fra ståkarakter.

Tekst: Natalie Kristiansen

Tekst og foto: Karoline Ravndal

I august kom det en ny lov om karaktersetting ved klage på eksamenskarakter. Fra nå av skal ikke tidligere gitt karakter være med når man sender inn klagen, og besvarelsen kan bedømmes på nytt uten påvirkning fra tidligere sensor. Som en følge har flere studenter over hele landet opplevd store forskjeller i eksamenskarakter før og etter klage.

– Jeg strøk på eksamen i hørelære før jul.

Karakteren jeg fikk etter at jeg klagde var mye bedre enn forventet. Da fikk jeg en D. På grunn av klagen, fikk jeg C som endelig karakter i faget.

Dette forteller Håvard Heimark, musikkstudent ved Høgskulen i Volda. Han forteller at studentene i denne eksamensformen skal skrive

4

ned noter som blir spilt for dem, i tillegg til rytme og melodi.

– Dette er en utrolig vanskelig oppgave, og det var 8 av 22 stykker i klassen som strøk, sier Heimark.

Vanskelig å sette mal Gonnie Smit, avdelingsdirektør i studieadministrasjonen ved Høgskulen i Volda, forteller at 20 prosent av de elevene som klager får en annen karakter etter klagen. Flesteparten av disse får en bedre karakter.

– Jeg vet at noen av de som har klaget på eksamenskarakteren har gått relativt mye opp.

Det kan være fordi sensorene vurderer oppgavene helt forskjellig. En sensor kan mene at en besvarelse er helt rett, mens en annen sensor mener at det samme er feil, forklarer hun.

Hun mener at ved en høgskole med 400 emner og flere forskjellige eksamensformer, som skriftlig, muntlig, hjemmeeksamen, mappeleveringer og semesteroppgaver er det vanskelig å ha en fast mal for karaktersetting.

Et økonomisk spørsmål Det er ikke bare forskjell på sensorer som

avgjøre hvilken karakter du får. Høgskolens økonomi spiller også en rolle, skal vi tro sensor i pedagogikk og førstelektor, Bente Vatne.

– Det har vært en diskusjon blant interne sensorer ved høgskolen, om å faktisk la være å gi strykkarakter på grunn av de store kostnadene det vil gi for skolen, sier hun.

Hun understreker at de fleste er opptatt av at karakteren skal være faglig begrunnet, og ikke ha noe med høgskolens økonomi å gjøre.

Avdelingsdirektør Smit sier at de studieadministrasjonen er redde for å få mange klagesaker, fordi det koster mye penger.

– Vi må betale eksterne sensorer på nytt, og det er ikke billig.

Mye på spill Heimark kjenner til flere som har opplevd store forskjeller fra den første eksamenskarakteren til den nye karakterer etter klagen, og det synes han er veldig merkelig.

– Karakterene har veldig mye å si for studentene og veien videre, både inn i nye studier og i arbeidslivet. Det er mye som står på spill for dem, så det er viktig at den karakteren som settes er rettferdig.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 4

3/26/2015 3:24:59 AM

| NYHEITER |

Overrasket: Musikkstudent Håvard Heimark gikk fra stryk til C da han klagde på karakteren.

Han er i tvil om systemet fungerer som det skal når han går fra en strykkarakter til en relativt god karakter.

– Jeg føler at det er litt tilfeldig hvilken karakter jeg får. Jeg tenker at det burde være likt, og at det ikke skal være avhengig av hvilken sensor man blir tildelt, sier Heimark.

Ifølge avdelingsdirektør Smit er sensorer også vanlige mennesker, som derfor kan ha ulike grenser. Men hun sier de vil se på ordningen når de ser at det blir store forskjeller på karaktersettingen med den nye ordningen.

– Vi må formidle dette videre til fagmiljøet, slik at man kan finne ut hva som må gjøres, sier Smit.

Forskjell mellom skolene De eldste universitetene er strengere enn de nye universitetene og høgskolene når de setter karakterer. Det viser en rapport fra Senter for økonomisk forskning fra 2014. Forskerne fant

“

Vanskelig: Avdelingsdirektør Gonnie Smit mener at sensorens egne preferanser kan spille inn på karakteren som settes.

Jeg føler at det er litt tilfeldig hvilken karakter jeg får.

Jeg tenker at det burde være likt, og at det ikke skal være avhengig av hvilken sensor man blir tildelt.

også at karaktersettingspraksisen varierer så mye mellom institusjonene at karakternivået gir begrenset informasjon om studentenes ferdigheter. Smit sier at det er mange ting som kan spille inn på ulikhetene i karakterer mellom de forskjellige skolene.

– Kanskje er det bedre oppfølging på de mindre institusjonene, hvor lærerne har tid til å snakke med studentene. På gamle universiteter er det ofte store studentgrupper, hvor det er forventet at man skal jobbe selv.

Også Heimark har merket forskjellene i karaktersetting mellom skolene. Han har en bachelorgrad i idrett fra Høgskulen i Volda fra før, og forklarer at fetteren hans tok de samme fagene i Bergen.

– Det virker som det er litt lettere å få gode karakterer her i Volda enn i Bergen. Der hadde de eksamen i forskjellige idretter også, det hadde ikke vi. Det er litt urettferdig når det er snakk om den samme utdanningen, påpeker han.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 5

5

3/26/2015 3:25:02 AM

| NYHEITER |

WOLD OG KONFLIKTER

I sommer var hun offentlig hoggestabbe og ble kalt antisemitt av israelvenner.

Men det var en student fra Volda som fikk begeret til 책 renne over for Sidsel Wold.

Tekst: Natalie Kristiansen

6

Foto: Nicolay Woldsdal

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 6

3/26/2015 3:25:04 AM

| NYHEITER |

“

Det er også veldig skummelt når du kommer innenfor rakettsonen i Israel, og ser at du er den eneste bilen på veien.

Allerede da hun var 18 år gammel bestemte hun seg for at hun ville bli Midtøstenkorrespondent. Hun ønsket å forklare sammenhenger, og ville ut i verden for å snakke med forskjellige mennesker. Men det tok hele 30 år før Sidsel Wold landet drømmejobben.

– For å bli journalist måtte jeg først ta en utdannelse for å ha nok kunnskap. Derfor tok jeg historie, statsvitenskap og russisk. Det er viktig med ekstra språkkunnskaper.

Etter at utdannelsen var i boks, reiste hun rundt og jobbet i radio.

Etter 10 år med vikariater ble hun omsider fast ansatt i NRK. Hun forteller at hun har jobbet beinhardt hele veien for å få jobben i Israel. Nå har hun permisjon fra jobben for å skrive bok om landet.

Det er et land hun alltid har hatt en spesiell interesse for.

– Det er mest vanlig at de som blir Midtøsten-korrespondenter har sin inngang gjennom Palestina. Mange i NRK mente før jeg ble korrespondent at jeg ikke var egnet, fordi det ikke er politisk korrekt at Israel er det landet man er mest opptatt av.

– Jeg følte meg veldig alene Under dekningen av bombeangrep og barnedrap i Gaza-konflikten, ble Sidsel i fjor sommer sentrum i en storm av hets. Hun ble beskyldt for å være på den palestinske siden fremfor den nøytrale, og hun følte seg som en skyteskive for enkelte israelvenner.

– Det var tungt at det var hetsen som fikk meg på forsidene. Til tross for at det var flere journalister som etter hvert stod frem og fortalte om lignende tilfeller, ble et bilde av meg plassert på forsiden. De fleste av sjefene og kollegaene var på ferie, så jeg følte meg veldig alene.

Sidsel synes den harde kritikken var vanskelig å takle, og følte hun ikke lenger klarte å gjøre jobben sin skikkelig.

– Det var så mange mailer og telefoner å svare på, forteller hun.

Kritikk fra en voldastudent Kritikken fortsatte utover høsten. I november oppdaget Sidsel at en student fra Volda hadde skrevet en stygg kommentar på engelsk om henne på Twitter. På denne tiden hadde hun begynt å arbeide med

boken om Israel og gjøre flere intervjuer med israelere.

– Hvis de jeg skal intervjue googler meg og ser den meldingen, er det direkte ødeleggende for mitt arbeid. Jeg ble sint da jeg så det, så jeg ringte han opp og spurte om hvorfor han hadde skrevet den. Jeg fortalte at det var problematisk for mitt arbeid. Da ble han veldig perpleks, beklaget seg og slettet tweeten.

Til tross for at hun nå skulle til Volda for å holde pressepub, hadde hun ikke tenkt over på forhånd at denne personen kanskje kunne være blant publikum.

– Men da han skrev meldingen ble han oppringt av journalister, og VG lagde en sak om det. Det syns jeg er fint. Man skal stå til ansvar for det man skriver på sosiale medier. Det er så lett å bare sitte der bak en skjerm uten å tenke på at det er en levende person du angriper og ikke bare et mediemenneske.

En krevende konflikt Sidsel Wold foretrekker å jobbe i konfliktområder hun kjenner godt.

– Da vet jeg hvor bomberommene er, og hvor lang tid det tar for alarmene å ringe.

Hun har bred erfaring fra Israel-Palestina-konflikten. For TV-seerne som sitter hjemme og ser reportasjene hun lager derfra, kan det virke tøft at man tør å dra inn i en krig. Hun pleier egentlig ikke å være redd, men opplevelsene fra konflikten i sommer var spesielle.

– Jeg var selvfølgelig redd under den siste Gaza-krigen. Det var ubehagelig da det var mye bomber. Det er også veldig skummelt når du kommer innenfor rakettsonen i Israel, og ser at du er den eneste bilen på veien. Men det er mye farligere å være i Gaza.

Hun forteller at å dekke denne konflikten er noe av det mest krevende med å være reporter i Midtøsten, fordi den er en blanding av religion, propaganda og krig.

– For farlig I Syria er det spesielt kaotisk om dagen, og det kan være farlig å reise dit for journalister. Det siste året har det vært flere tilfeller av kidnappinger og brutale drap i områder IS kontrollerer.

– Jeg kommer ikke til å dra inn i Syria hvis det skulle bli aktuelt.

Det er for farlig. Vi har nesten ikke sett et så farlig sammenbrudd på veldig lenge, med så mange bestialske hendelser. Hun sier at det er et problem for dekningen når journalistene ikke kan dra inn i området.

– Det er de videoene som IS selv lager og legger ut på internett som blir dekningen. De er veldig gode på media. Alternativet til journalistene er å intervjue mennesker som har kommet ut fra Syria for å høre deres historie.

Det er flere nordmenn som har reist til Syria for å krige med IS. Blant de var en tidligere voldastudent, som ble meldt drept før jul. For Sidsel er det vanskelig å fatte hvorfor noen velger å dra dit for å krige.

– De kan ikke ha så mye å reise fra. Det kan være at de har blitt marginalisert eller diskriminert. Men det er jo ikke så mange av de som overlever dessverre.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 7

7

3/26/2015 3:25:05 AM

| KULTUR |

ÅPEN VISNING I Volda bor 400 studenter i Studentsamskipnadens leiligheter. Peikestokkens nådeløse reporter har testet dem og gitt sin ubarmhjertige dom.

8

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 8

3/26/2015 3:25:07 AM

| NYHEITER |

Tekst: Tobias Fosheim Foto: Siril Marie Wienskol

Borgersen

HELTNE OG PORSE: Nordøst i Volda, noen breddegrader fra bygdas bankende hjerte, høyskolen, ligger et gotisk inspirert renessansepalass, rikt dekorert med fresker og relieffer. Vel, ikke akkurat. Heltne består av tre blokker, som ligger midt i en stor parkeringsplass. 60-tallet gav oss blant annet Beatles og Mary Poppins. En annen kulturarv vi sitter igjen med fra denne perioden er arkitekturen, og jeg blir aldri klok på hva som foregikk i hodet på mange arkitekter på den tiden. For en nostalgiker som meg, minner blokkene på Heltne og Porse om Sovjetunionens glanstid, og jeg begynner straks å nynne på Beatles «Back in the USSR». Jeg åpner metalldøren, blir møtt av en eim av curry og Head & Shoulders, og kjenner skalldyrsalaten som jeg spiste til lunsj presse på min sensitive gane . Jeg biter tenna sammen, går opp trappen og inn i gangen. Har du noen gang lurt på hvordan det føles å gå ned langs “death row”? Da er det bare å ta seg en tur på Heltne. I hver oppgang er det et

fellesrom, som består av kjøkken/oppholdsrom. Dette rommet deles av seks studenter, og står i stil med resten av byggverket. Et slitent Ikea-kjøkken og en sittegruppe som ser ut som de er dratt ut av et filmscenario fra en 70-talls sosialbolig. Det er så usexy at selv John og Yoko Ono ville mistet lysten i et rom som dette. Jeg mistenker faktisk en konspirasjon mellom Rokken og Studentsamskipnaden. For dette oppholdsrommet vil ha en så avskrekkende effekt på all form for sosialisering, at studentene nødvendigvis flykter i flokk ned på Rokken. I oppvaskkummen står en vaskebøtte, men ut i fra stedets hygieniske tilstand, konkluderer jeg med at den har stått der siden vårrengjøringen ble avbrutt da Armstrong satt venstrefoten på månen i 69, og at stedets nedtrykkede atmosfære har forsømt enhver handlingskraft siden. Det jeg har sett så langt gjør at jeg bare hadde lyst til å løpe ned trappen og flykte opp Rotsethornet med halen mellom bena. Men av frykt for represalier fra ansvarlig redaktør, våger jeg meg inn i det aller helligste: soverommene. Til min store lettelse, er soverommene på Porse og Heltne helt OK. Riktignok spartansk innredet, men beboelige. De heldigste studentene har til og med ganske fin utsikt, og jeg trøster meg med at de alltids kan

“

Det er så usexy at selv John og Yoko Ono ville mistet lysten i et rom som dette.

skue ut over fjorden og drømme seg langt vekk, når livet i Volda blir for tøft. Helhetsinntrykket fra Heltne og Porse er dårlig, dessuten slår det meg at studentsamskipnaden har innkvartert alle utvekslingsstudentene på disse to stedene.

Plutselig ser jeg for meg en stakkars bulgarsk student, som skal på utveksling til Norge, et av verdens rikeste land. Han forestiller seg lekre trehus, med flatskjermer og utstoppede dyr i hvert hjørne. Også kommer han til Volda og får et lite rom i enden av gangen på Heltne...

Til han sier jeg bare som Amundsen: Stor var planen. Større var forventningen. Men størst ble dog likevel skuffelsen.

TERNINGKAST:

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 9

9

3/26/2015 3:25:12 AM

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

MYRANE Myrane ligger så nært høyskolen som det overhodet er mulig å komme, uten å faktisk bo på skolen. Overgangen fra Heltne til Myrane, er som å gå fra Fiat til Ferarri, fra Kristin Halvorsen til Gisele Bündchen. Det består av fem hus, som står på et pent tun. Etter å ha blitt småsuicidal av stemningen på Heltne og Porse, er det en lettelse å komme til et sted som føles vest for Berlinmuren. Jeg går inn døren og kommer inn i et stort, lyst rom. Det er en åpen kjøkkenløsning med en benk som skiller stuen fra kjøkkenet, slik det er blitt så moderne å ha i norske rekkehus. Veggene er malt i en delikat kremfarge. Møblementet er enkelt, men greit, og man får nesten lyst til å sette seg i sofaen og åpne en god Bordeaux.

Hver leilighet har fire soverom. Selv om de ikke egner seg til innebandy, er de store nok til å romme en dobbeltseng og opptil to “gjester”, dersom man skulle få behov for det etter en fuktig kveld på Rokken. Om jeg skulle gjette, vill jeg anta at et rom på Myrane koster det dobbelte av et rom i det lugubre sovjet-herberget oppi gaten. Men den gang ei: kun 350,- kroner skiller de to. For den prisen får man ikke engang et halvt dusin østers, nå til dags. Det kan jo studentene tenke på når de skal søke et sted å bo!

10

TERNINGKAST:

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 10

3/26/2015 3:25:18 AM

| KULTUR |

RØYSMARKA Man må ikke la seg lure av navnet. Studentleilighetene på Røysmarka ligger langt fra mark og røyskatt, men knappe 200 meter fra Høgskulen. I den sammenheng er det viktig å minne den late studenten, som lar seg friste av den korte gangveien til skolen, om statistikken som viser at jo nærmere man bor skole eller arbeidsplass, jo større er faktisk sjansen for å være sent ute. Hvis Røysmarka var en matrett, ville den vært kjøttboller fra Fjordland: enkel og praktisk. Den inneholder alt man trenger, men også litt kjedelig. Det er således vanskelig å finne adjektiv for å beskrive det. Derfor gjenspeiles stedets på følgende måte. Røysmarka består av tre hus, som er forholdsvis nyoppusset, og holder en gjennomgående fin standard. Soverommene er romslige, planløsningen praktisk, og møblene anvendelige. Kjøkkenet egner seg godt til matlaging, og soverommene fungerer også, til nød, som oppholdsrom.

TERNINGKAST:

SYBO

Etter å ha fløyet Volda rundt, som en slags studentboligenes Indiana Jones, kjenner jeg meg på randen av kollaps.

Jeg forbanner redaktøren som har sendt meg ut på dette håpløse oppdraget, mens jeg flyr rundt i regnet med notatblokken i den ene hånden, fotoapparatet i den andre, og gransker hver eneste krok av studentsamskipnadens triste portofolie. Plutselig står jeg foran Sybo. To helt identiske blå hus, og ambivalent som jeg er, må jeg elle melle for å velge hvilket som skal bli neste offer for min skruppelløse dom. Når jeg kommer inn i leiligheten, ser jeg rett på en tapet som engang var hvit, men som med årenes gang har forvandlet seg til et av kaptein Sabeltanns skattekart. Linoleumsgulvet er så klissete at det ikke krever noen innsats å ta av seg skoene, da disse blir sittende fast i gulvet av seg selv. Leilighetene på Sybo er store og lyse, og en gang på tidlig syttitall var de sikkert fine. Men det var også Dolly Parton. Belysningen er det man kan kalle miljøvennlig, da én enslig lyspære gjør et tappert forsøk på å belyse den store stuen. Og etter 30 års lang og tro tjeneste, har badet blitt så udelikat at jeg ville tatt på meg gummistøvler og latexhansker for å ta meg en dusj. Men, rett skal være rett, dersom man ser bort ifra det hylende behovet for oppussing, så er leilighetene på Sybo helt greie. Og, hvis man er “hipster”, så kan man jo glede seg over å bo i en leilighet som er skikkelig “vintage”.

TERNINGKAST:

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 11

11

3/26/2015 3:25:24 AM

| NYHEITER |

Kristin Bauer

Hedvig Heitmann

Nikolai Bjørnevik Flisnes Joanna Antoniak - Toppen av byggefeltet over sykehuset. Litt slitsomt å gå hjem fra Rokken.

- Spanish Kitchen på Porse. Maten min forsvant og det var fest seks dager i uken, da jeg bodde der.

Christina Andersen

Silje E. Sandbrekkene

Ole Jakob Samuelsen

Navinder Kaur

- Next to me. I cook with a lot of garlic and onions, I shower in the middle of the night and I wake up early in the morning.

– Det verste er å bo rett under Rotsethornet fordi det aldri er TV-signal der. Også er det skygge der hele dagen.

- Bratteberg. Fordi det er så jævlig langt borte og det orker jeg ikke å forholde meg til.

– Heltne, Heltne, Heltne.

– Folkestad. Man må jo ta ferje hver dag.

– Langt opp i bakkene, fordi man må gå så langt.

Shervin Danai

- Alt som er lengre borte enn Heltne. Med mindre man liker å være alene selvfølgelig.

Oddhild Kalvatn

– Er det så fælt å bo her i Volda da?

Hvor er det VERSTE STEDET å bo i Volda?

Julie Heugue

Asmir Talovic

Jens Haumann

– Midt i sentrum. Det er så veldig mange rånere fra Ørsta der.

– Langt oppe i bakken. Folk gidder aldri å komme på besøk når man bor så langt oppe.

Sara Kjelstad

Vegard Sødal

Iselin Bertmand

– Up in the hills, at least if you don´t have a car. I can imagine that it´s pretty exhausting when you´ve been to the store.

– Furene. Fordi det er så ensomt der, også ser det ut som en bussholdeplass.

12

– Jeg vet ikke helt, har bare bodd en plass.

– På toppen av Bratteberget, i hvert fall uten bil.

Olwethu Biko

– Heltne. It´s so boring because it´s not much to do there.

Tom Arild Hamre

– Det som er nærmest Ørsta.

Amund Hopland

– Under Rotsethornet. Jeg tror det er ganske lite sol der.

Krishna Byhadur Khatri

– I don´t think any place in Volda is a bad place to live.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd12 12 Peikestokken_DESEMBER.indd

3/26/2015 AM 26.03.20153:25:25 02:54:37

Peik

54:37

| ANNONSE |

Ta ei mastergrad i Volda dagens samfunn samfunn vert vert det det stilt stilt stadig stadig høgare høgare krav krav til til arbeidstakarane. arbeidstakarane. Ved Ved Høgskulen Høgskulen ii Volda Volda II dagens får du du auka auka di di kompetanse kompetanse med med forskingsbasert forskingsbasert undervising undervising av av høgt høgt kvalifiserte kvalifiserte fagfolk. fagfolk. Som Som får masterstudent har har du du høve høve til til åå ta ta eit eit semester semester ii utlandet. utlandet. masterstudent Høgskulen ii Volda Volda tilbyr tilbyr mastergrader mastergrader innan: innan: Høgskulen Dokumentar og og journalistikk journalistikk •• Dokumentar Helse- og og sosialfag sosialfag •• HelseKulturmøte •• Kulturmøte Nynorsk skriftkultur skriftkultur •• Nynorsk Samfunnsplanlegging og og leiing leiing •• Samfunnsplanlegging Undervising og og læring læring •• Undervising Les meir meir på på hivolda.no hivolda.no Les hivolda // hivolda

Peikestokken_DESEMBER.indd Peikestokken_DESEMBER (2).indd1313

APRIL 2015

13

26.03.2015 01:19:30 3/26/2015 3:25:25 AM

| NYHEITER |

EIN SOSIALT OPPEGÅANDE NERD

Game of Thrones er ikkje berre ein TV-serie, men eit fenomen. Fanskaren er ein av dei største som nokon serie har hatt, og til glede for studenten Elias Lien er sesongpremieren rett rundt hjørnet.

Tekst: Marit Eide

Foto: Martine Evebø

HBO-serien Game of Thrones (GoT) sin femte sesong har premiere 12. april. TV-serien som er basert på bokserien «A Song of Ice and Fire» av George R.R. Martin har omtrent 14,4 millionar sjåarar, kvar einaste episode.

Koplar av frå røynda Studenten Elias Lien er ein av dei mange tilhengarane av GoT. Han føler at frå episoden startar til den sluttar, er han inne i ei anna verd.

– Eg har ein filosofi om at me ser seriar av same grunn som me drikk alkohol. Me må skru av knollen litt frå kvardagen. Eg får kopla av frå røynda, og kopla på i ei anna verd, fortel han.

Elias er 24 år, og tar master i samfunnsplanlegging og leiing ved Høgskulen i Volda. Han vil karakterisera seg sjølv som ein sosialt oppegåande nerd. Etter å ha sett dei siste fire sesongane opptil tre gongar kvar, blei han lei av å vente på neste sesong. Dermed kjøpte han alle fem bøkene, og las alle saman på to veker.

Dette er bøker på opptil 900 sider. Han har lest serien to gonger til no.

– Det var moro å lese bokserien, for eg har ikkje lest noko anna enn faglitteratur sidan Donald Pocket, fortel Elias og ler.

14

– Mykje «fryd og gammen» Han meiner at den største forskjellen i bøkene,

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd Peikestokken_DESEMBER (2).indd14 14

i forhold til serien, er at ein får vite kva karakterane tenkjer. I tillegg er det fleire ting som er litt meir overdrive i bøkene.

– Jerntrona som kongen av riket Westeros sitt på er 10 meter høg i bøkene, medan det er meir som ein skarp stol i serien, forklarar han, og viser størrelsen i lufta med hendene. Han er særlig begeistra for autentisk vald og mange heite nakenscenar som er i både serien og bøkene.

– Den ultimate underholdningsverdien er at du ikkje treng å tenkje på om det er dårlig skrive, dårlig skodespel eller dårlig produsert.

HBO sparar ikkje på halshogging og blod. Det er mykje «fryd og gammen», og mykje galle.

Det er kjempegod underholdning, seier Elias fornøgd.

Ingen husmorporno På spørsmål om kva han synst om kritikken serien fekk etter sin fyrste sesong for heftige sexscenar i omtrent kvar episode, ler Elias.

– Alle andre suksess-seriar har ein god dugnadspupp innimellom. Dei smørar godt på fordi dei veit at det sel. I tillegg skapar det kontroversiell debatt, som fører til PR. Han fortel at i bøkene blir sexscenane dratt enda lenger.

– Der er det halvgrovt, men det blir ikkje noko husmorporno av den grunn, fordi det er mykje anna som er enda heftigare. Dei krigar og drep, og det er heilt vilt. Då følgjer det sjølvsagt med noko real sex, påstår han med eit lurt smil.

– Eg synst valden er heilt nydeleg Elias tenkjer at det gjeld å ikkje få seg ein favorittkarakter, fordi dei kan dø når som helst.

Alle som har sett serien veit at forfattar George R.R. Martin er i overkant glad i makabre dødsfall og brutal vold.

– Det blir drygare for kvar sesong fordi dei gjer ganske sjuke ting frå før av som dei heile tida må toppe. Slike episodar må eg sjå om igjen fordi det blir framstilt såpass politisk ukorrekt at det er heilt fantastisk, ler han.

“

DEI KRIGAR OG DREP, OG DET ER HEILT VILT. DÅ FØLGJER DET SJØLVSAGT MED NOKO REAL SEX.

Elias tykkjer at valdsbruken gjer serien meir realistisk.

– Eg synst valden er heilt nydeleg. Slik som lyden når eit hovud blir most, høyrast heilt ekte ut. Han meiner at dei som påstår at dei ikkje likar serien før dei har sett den, kan halde godt kjeft, og sjå på Paradise Hotel.

– Eg har fått om lag 40 personar til å sjå på GoT og burde eigentleg få betalt av HBO for å promotere serien. Den er for bra til å gå glipp av, seier Elias smilande, men bestemt.

26.03.20153:25:25 02:40:10 3/26/2015 AM

40:10

| KULTUR | ANMELDELSER HOUSE OF CARDS - SESONG 3

TV - SERIE

Av: Charlotte Øverli

Advarsel, denne anmeldelsen inneholder spoilere om sesong to.

Frank Underwood (Kevin Spacey) har endelig oppnådd sitt mål om å bli USAs president. I sesong tre handler ikke serien lenger om Underwoods skitne spill for å klatre seg til topps i det politiske systemet, men heller hans kamp for å beholde stillingen som verdens mektigste mann. Den ferske presidenten sliter med oppslutningen hos det amerikanske folket, som blant annet mener at han ikke har sterke lederegenskaper og er lite effektiv. Presidenten har 18 måneder på å vinne folkets tillit før det er gjenvalg. Sesongen tar for seg mange aktuelle temaer, både droneangrep på terrorister, Pussy Riot og hvordan homofile blir behandlet i Russland. Store deler av sesongen fokuserer på utenrikspolitikk og spesielt det anstrengte forholdet til Russland. Underwoods presidentskap skaper også gnisninger i ekteskapet med kona Claire (Robin Wright). Førstedama forsøker å komme seg inn på den internasjonale, politiske arenaen ved å bli USAs ambassadør i FN, noe som verken faller i smak hos motstanderne eller hennes egen mann. Sesongen er mer hardhjertet og enda mørkere enn de to tidligere. Underwood spytter blant annet på en Jesus-statue i kirken som faller ned på kirkegulvet og knuser - et klart signal om hvor Frank er på vei og at de høyere makter ikke er på hans side. Sesongen skuffer ikke, og i mitt tilfelle satt jeg klistret til pc-skjermen to dager i strekk.

WWW.GEOGUESSR.COM

SPILL

Av: Lisa Mathilde Donoghue

Se for deg at du våkner opp midt på stranda. Du er svett, solbrent og omringet av sjølukt og mennesker med sokker i sandalene. Hvor er du? Du aner ikke. Det kommer en mann sjanglende mot deg. Han er vill i blikket og har neven knytt. Du blir redd. Løper mot hovedgata. På veien hører du flere språk. Engelsk, spansk, portugisisk, thai. Du skjønner ikke hvor du befinner deg, men du vil vekk, og det fort. Du begynner å lete etter skilt og flagg for å gjenkjenne land. Hvilken side av veien kjører bilene på? Hvordan ser folkene ut? Du beveger deg rundt i konstant søken etter tegn. Tegn som kan fortelle deg eksakt hvor du befinner deg. Vel, ta historien med en klype salt. Ha i bakhodet at teleportering av homo sapiens per dags dato ikke er fysisk mulig, og at spillet derfor muligens ikke vil føles like realistisk som foreslått ovenfor. Men ha også i bakhodet at internett er mektig, og fantasien enda mektigere. Internett + fantasi = hva enn du vil og hvor du vil. Alle med internettilgang kan spille spillet. Ved hjelp fra Google maps’ street view skal du altså finne ut hvor du befinner deg.

Startsted kan være hvor som helst. Dersom du er i besittelse av gode geografikunnskaper eller er en globetrotter av dimensjoner, er dette spillet for deg. Er du derimot elendig i geografi, har kun en og annen sydentur å vise til - vel, da er dette et spill for deg også. Snakker kanskje av erfaring.

HOUSEBOUND (2014)

FILM

Av: Line Lindheim Tøresby

Housebound er en skrekk-komedie fra New Zealand som kombinerer latterlige karakterer med et mørkt, uhyggelig univers. Da jeg bladde den frem på Netflix-kontoen, hadde jeg ikke særlig høye forventninger. Noen minutter inn i filmen var jeg likevel grepet av den særegne stilen og handlingen.

Kylie Bucknell blir dømt til å sone straff med fotlenke etter et mindre vellykket minibankran. Dessverre for henne er det ikke hvilket som helst hus hun må sone i – hun blir nemlig dømt til å sone 8 måneder i huset hvor hun vokste opp. Moren, som bor i huset, lider av konstant munndiaré, noe som står i sterk kontrast til Kylies kjølige og rebelske fremtoning. Situasjonen mellom dem blir ikke akkurat bedre når moren påstår at huset er hjemsøkt. Det er likevel ikke lenge før Kylie selv begynner å lure på om hun er like gal som moren, da også hun opplever uforklarlige hendelser i huset. Filmen er sjarmerende og uhøytidelig. Den byr på en god blanding av latter, blod og spenning. Selv er jeg fan av både skrekk og komedie, men heller skeptisk til en sammensmelting av de to. I Housebound funket dette samspillet utrolig bra, og jeg må absolutt si meg positivt overrasket. Filmen anbefales til alle som ønsker morsommere mareritt.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 15

15

3/26/2015 3:25:26 AM

| KULTUR |

SKJEGG UT!

Med en ny plate og litt mindre ansiktshår i bagasjen la Comet Kid ut på turné. «Forces of Nature» er klar for å deles med konsertgjengere i alle Norges kroker.

Tekst: Lisa Mathilde Donoghue

Tekst: Anna Kristine Lund Valderhaug

Foto: Nicolay Woldsdal

Tårer ble felt og en ny æra kom til syne for Comet Kid da vokalist Andreas Kjøll lot det famøse skjegget falle foran et fullsatt Rockefeller i Oslo i februar. En knapp måned senere er skjegget på vei tilbake og har ankommet Volda.

Humring og jovialt humør fyller rommet da fire av fem bandmedlemmer setter seg ned for en prat med Peikestokken. I kveld står Rokken på programmet, og på setlisten er sanger som livlige «Batman» og lidenskapelige «Sweet Love».

– Albumet «Forces of Nature» handler om alle de kreftene som er i livet til folk, sier gitarist og selvutnevnt poet Alexander Hoddevik.

Bandet tok landet med storm da førstesingelen

16

«Run To The River» kom ut for to år siden.

Siden den gang har de signert med Norges største plateselskap, Sony. Musikken deres har modnet seg, og to nye medlemmer har kommet på plass: trommis Svein Inge Bjørkedal og Hogne Aasjord på tangenter og mandolin. Med Theodor Peterson på bass er bandet komplett.

– Denne gangen har vi laget låtene mer som et sammensatt band, der alle parter har bidratt med sine deler av musikken, forteller Andreas.

Skikjøring på scenen Turnéen bringer bandet til nye byer og scener, men det viktigste når det tas lydsjekk i et nytt lokale, er at gulvet er dansbart.

– Hvis det ikke er det, må Andreas søle litt vann for å få “godglien”, og det kan jo gå begge veier, forteller Svein Inge.

For hvis du har vært på en Comet Kid-konsert har du kanskje lagt merke til at rumpa til vokalisten stadig er i bevegelse. Etter at han la gi-

taren på hylla måtte han kompensere med noe nytt. Det utviklet seg fra å være en dans med bare hendene, til at rumpa gradvis kom med på laget. Og ja - det kommer naturlig.

– Det føltes rart å stå stille på scenen, derfor ble den såkalte «skidansen» sakte, men sikkert en del av showet, forklarer Andreas.

Vrikkingen på scenen har blitt spesielt godt tatt imot av det kvinnelige kjønn. Etter en konsert kom det en dame bort og lurte på om Andreas tidligere hadde vært profesjonell skikjører, han hadde nemlig så god sving i hoftene.

Spagetti og dildoer For å ha jevnlig kontakt med fansen har bandet satt i gang en ordning som funker godt for alle parter. Hvert av bandmedlemmene er nemlig tildelt et sosialt medium som de har kontroll på.

Andreas styrer Facebook og avslutter de fleste innlegg med “Skjegg ut!”, hans signatursitat.

Etter konserten på Rockefeller har han gjort en

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 16 16 Peikestokken_DESEMBER (2).indd

26.03.2015 02:00:46AM 3/26/2015 3:25:26

Peike

:46

| KULTUR |

liten justering, og avslutter nå med “Litt kortere skjegg ut!”. Svein Inge er sjefen over Snapchat og mottar ofte snaps med varierende innhold.

– Det er jo et relativt random medium, og det har poppet opp alt fra spagetti-bilder til en og annen dildo.

Var den i bruk eller bare sto den i bakgrunnen?

– Det så ut som den var klar til bruk i så fall, sier han og de andre flirer med.

På profilen kan man se glimt av hva musikerne gjør når de ikke står på scenen.

– Vi prøver å gjøre det til en felles greie, men jeg synes egentlig at vi alle burde hatt en egen t-skjorte med logoen til sitt sosiale medium, sier han og titter håpefullt bort på de andre.

En skjeggete tilværelse Det går nesten ikke an å nevne Comet Kid uten å nevne skjegg. Selv om kun tre av fem medlemmer er i besittelse av ansiktshår er det en stor del av imaget deres.

– Vi fikk en del refs av plateselskapet etter at Andreas tok skjegget på Rockefeller, siden vi ikke hadde sagt ifra. Nå må vi faktisk ta nye

pressebilder.

Selv om skjegget gikk, ville det ikke helt gi slipp på bandet og eieren.

– Dagen etter konserten fant vi hårtjafser inni bandbanneret. Kanskje det til og med dukker opp i Volda i kveld?

Alexander og Hogne, de to medlemmene med minst frisyre på kjaken, uttrykker at de ikke er bitre på de andres lokker.

– Skal jeg være helt ærlig er jeg ikke så veldig fan av skjegg, sier Alexander.

– Jeg nøyer meg med å få en sånn tynn fransk bart, og velger heller bort skjegget, samtykker Hogne.

sin aller første utenlandskonsert.

– «Run to the River» gikk kontinuerlig i Tyskland etter den første skiva, så de er vel litt fan av sånn ompa-lompa-musikk.

Har dere allerede begynt å jobbe med nytt materiale?

En lur stemning sprer seg i rommet og det trekkes på samtlige smilebånd.

– Du vet hva de sier: den som smiler samtykker.

Fra krompen til Tyskland Gutta ble håndplukket til å spille i kronprins Haakons 40-årslag, men sparer ikke på kruttet uansett hvem de spiller for. Da kvintetten entret scenen på Rokken fikk publikum oppleve både stagedive og skidans i kjent stil. Bandet håper å få komme tilbake, men først står en ting klart på programmet: verdens skal erobres. I slutten av mars måned skal de til Tyskland for å spille

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd Peikestokken_DESEMBER (2).indd17 17

17

26.03.20153:25:26 02:00:55 3/26/2015 AM

| NYHEITER |

STUDENTPAPPA

- EN EKSTREM FØLELSE Torbjørn Olsen (24) er pappa, student og har tre jobber på si. Selv om det er tungt med våkenetter, bleieskift og matlaging, er alt verdt det når han ser Ruben (8 mnd.) fornøyd.

– Det var ikke noe sjokk å få barn i ung alder. Bare veldig spennende. Det var deilig å få barn tidlig for da er man Tekst og foto: i gang, forteller Torbjørn.

Hanna Gjelsvik Berg Babyen på åtte måneder ligger rolig i vognen, før han rører på seg og ønsker oppmerksomhet. Torbjørn løfter Ruben opp, setter han varsomt ned i fanget sitt og starter å vugge i en beroligende takt.

– Man møter på nye utfordringer hver dag.

Nå er målet å få Ruben til å sove hele natten.

Egentlig er han veldig flink, han pleier å sove frem til fem-seks tiden.

Det er Torbjørn som har nattskiftene. Det gjør det lettere for mor, Sigrid Kanutte Kårstad (24), å sove hele natten.

– Ruben skal ikke ammes lenger, så da er det greit at jeg stiller opp. Det gjør at Sigrid får mer overskudd, og siden hun har mye ansvar

18

hjemme ellers er det et greit kompromiss.

Har alltid noen å leke med Å kombinere våkenettene og historiestudier er hektisk. Torbjørn står opp når Ruben våkner, og legger han klokken syv om kvelden. Tiden imellom handler om babyen, studier og jobb.

– Det er en helt ny hverdag. Man kan ikke lenger bare tenke på seg selv, så man mister litt overskudd.

Ved siden av studier jobber Torbjørn på GSport, skolefritidsordningen og er vikarlærer hvis han ikke har skole selv. Håpet er å spare penger slik at de kan kjøpe seg egen leilighet.

Det kan også bli lange kvelder på biblioteket.

– Etter forelesning sitter jeg igjen på skolen.

Det er umulig å lese hjemme, der kreves det for mye oppmerksomhet av meg. Og når jeg kommer hjem vil jeg gjerne være tilstede. Og selv om det til tider kan bli slitsomt er det likevel verdt det.

– På morgenen er det tungt å stå opp, men når jeg ser smilet til Ruben blir jeg så glad.

Det å se at han er fornøyd er en utrolig deilig følelse, smiler han.

Han forteller at det også er spennende å følge utviklingen til sønnen.

– Jeg er en rastløs person så det er greit å alltid ha noen å leke med. Det å se samboeren min med barnet vårt er veldig givende. Da jeg hører han le når hun snakker til ham i forskjellige tonefall.

– Vet ikke om det blir verst for han eller oss Ruben sitter avslappet på fanget til pappaen og sutter på tommelen hans. Hele tiden med et konsentrert og fast blikk. Når jeg spør Torbjørn om hvordan han lærte seg å være forelder, smiler han.

- Det kommer naturlig. Man skjønner hva man skal gjøre når man selv får barn. Vi fikk jo hjelp

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBERstarta.indd 18 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 18

26.03.2015 00:19:31 3/26/2015 3:25:27 AM

Pei

19:31

| NYHEITER |

Time for time i dagen til Torbjørn og Ruben: av sykehuset og jeg har også søkt på nettet.

Mammaprat var veldig hjelpsomt, ler han.

Dette året har Sigrid mammapermisjon. Til høsten skal også hun studere. Da skal Ruben starte i barnehage.

– Det blir spennende å se hvordan det går.

Jeg vet ikke om det blir verst for han eller oss.

Det blir nok tungt og uvant fordi han kommer utenfor vår rekkevidde. Vi vil jo vite at han har det bra hele tiden.

Den lille familien på tre bor nå i kjellerleiligheten til foreldrene til Sigrid i Volda. Det hjelper mye i en hektisk hverdag.

– Det er veldig godt å ha familien hennes så nært. De stiller gjerne opp som barnevakt flere ganger i uken. Når vi har lagt Ruben pleier vi å dra på trening, enten sammen, eller så bytter vi på.

I teorien er det nok å ha en babycall så de kan høre om han våkner.

Festing har aldri vært prioritert Torbjørn studerer historie. Tidligere har han en bachelor i idrett og et årsstudium i engelsk.

Neste år er planen Praktisk Pedagogisk Utdanning. Målet er å bli lærer. Mange forbinder studietiden med venner og festing, mens hverdagen for de unge foreldrene er en helt annen. For Torbjørn har festing aldri vært en prioritering.

– Jeg har ikke hatt noe behov for å være ute og drikke uansett. Men det er ofte jeg må si nei til invitasjoner. Det er helt greit siden jeg trives godt å være hjemme, men man har også godt av å være med venner av og til, sier han.

Paret prøver derfor å bytte på å dra på vennekvelder, slik at de begge kan få noen fridager i ny og ne.

– Samarbeid er det viktigste når man får barn sammen. Og det beste er det å ha noen andre enn seg selv å bry seg om. Det er en ekstrem følelse som ikke kan beskrives, sier han.

Opp for å skifte bleie og klær. Målet er å få Ruben til å sove til klokken seks.

Så vekker vi mor som ammer Ruben.

Vi spiser alltid frokost sammen.

Det er viktig med samhold og vi er jo en familie.

Forelesningene på skolen starter.

Jeg pleier å sitte igjen på biblioteket etter skoletid, siden det er vanskelig å konsentrere seg hjemme.

Når jeg kommer hjem fra skolen pleier vi å gjøre noe sammen hele familien. Kanskje går vi en tur.

Minstemann får mat cirka hver tredje time.

Ruben får et nytt måltid, gjerne nattmaten.

Det varierer om vi spiser middag sammen med han, eller om vi spiser etter at han har lagt seg.

Nå er det natta for Ruben. Etter det pleier vi å trene, enten sammen ved hjelp av barnevakt eller så bytter vi på.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBERstarta.indd Peikestokken_DESEMBER (2).indd 19 19

19

26.03.2015 00:19:40 3/26/2015 3:25:27 AM

|| KULTUR | | NYHEITER

OFRET FISKEN

FOR MUSIKKEN Musikkinteressen til Sondre Lerche begynte allerede i fireårsalderen. Den gang var han hekta på A-ha, men nå for tiden er det Tame Impala som gjelder. Musikken har gått fra å være pengeslukende til inntjenende. I dag er han en av Norges største artister.

Tekst: Heather Ørbeck Tekst: Charlotte Øvreli Foto: Nicolay Woldsdal

20 20

Eliassen

APRIL APRIL2015 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 20 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 20

26.03.2015 01:19:49 3/26/2015 3:25:29 AM

Peikes

:49

| KULTUR |

Iført en brun skinnjakke sitter Sondre Lerche i en sofa på Rokken. Med hans sjarmerende smil begynner han med å fortelle om at musikkinteressen alltid har vært på plass, men ikke pengene.

– Da jeg var 10-11 år hadde jeg en veldig dyr hobby, og det var å høre på musikk. Jeg var ung før streaming og andre musikktjenester, og for å kunne ha tilgang til musikk måtte jeg ha penger.

Uten Spotify og tilgang til gratis musikk, ble plater alt Lerche brukte lommepengene sine på, og han måtte ty til kreative løsninger for å tjene penger.

– Da jeg var rundt fjorten år, lagde min egen bod like ved Fløibanen i Bergen. Der stod jeg hver morgen. Først gikk jeg til en fiskehandel og kjøpte fisk til innkjøpspris, deretter solgte jeg det med baguetter.

Ung og lovende fiskehandler Lerche mimrer og er litt kritisk til seg selv nå i ettertid. Å selge fersk fisk i varmen, midt på sommeren og uten fryser hadde nok ikke mattilsynet latt noen gjøre i dag.

– Jeg bare la fiskene utover bordet. Alle turistene kom, og det var superpopulært: «Oh, laks, Norwegian, salmon, ooh yey», imitierer Lerche og poengterer at han verken liker laks eller reker, derfor måtte han kvitte seg med alt. Han sier videre at det var god business for han som fjortenåring, og stod i boden to somre på rad.

– Hadde jeg ikke blitt artist, så hadde jeg kanskje fortsatt karrieren som kremmer og businessmann, ler han.

Fra prostitusjon til forelskelse Interessen for låtskrivingen til Lerche har vokst sammen med musikkinteressen.

– Til å begynne med var jeg veldig dårlig til å spille gitar, men det var et eller annet i meg som bare ikke lot meg slutte. Det tar utallige timer å bli god, men det vil jo ikke dermed si at man kan få en karriere i musikken. Det er veldig sjeldent, og jeg har vært heldig.

Lerche forteller at musikken og tekstene hans har forandret seg i takt med ulike faser i livet.

Alt fra prostitusjon til forelskelse.

– Da jeg begynte å bli noenlunde ok på å skrive i fjortenårsalderen, skrev jeg nesten bare om prostituerte jenter. Det var noe jeg tydeligvis måtte få ut av systemet, og noe jeg mente jeg var spesialist på, uten noen som helst erfaring, ler Lerche litt forlegent.

Musikk er musikkens beste inspirasjon Som unggutt kunne Lerche, ifølge seg selv, ikke synge, men i dag er han regnet som en av Norges største artister. Det var bandet A-ha med hitlåten «Take on me» som vekket musikkinteressen til artisten for første gang da han bare var fire år gammel. Musikk er musikkens beste inspirasjon, men Lerche mener det også er viktig å ha store ledestjerner å hente inspirasjon fra.

– Elvis Castello er kanskje en av de artistene jeg ser mest opp til. Jeg ser ikke på meg selv som en spesielt innovativ type, så jeg henter mye inspirasjon fra andre forbilder innenfor musikken.

Nå synes Lerche det er gøy å se at han kan være forbilder for andre.

– For meg som har holdt på med musikk ganske lenge, og som begynte med et relativt voksent publikum, er det utrolig gøy å se at det i dag er så stor spredning i alderen på fansen.

Jeg har lagt merke til at det er ungdommer helt ned i fjortenårsalderen som synger med på gamle låter jeg skrev da jeg var på samme alder. Det er utrolig sterkt og rørende for meg.

Søkende og eksperimentell I begynnelsen av karrieren skrev Lerche mye om hvordan han ønsket seg ting, og idealiserte dem. Spesielt om kjærligheten. I dag skriver han heller om hvordan ting er og prøver å sette ord på virkeligheten.

– For meg er det å skrive som et debattforum.

Jeg sorterer, tenker og filosoferer på min egen måte.

Alle tekstene fra den nyeste platen hans «Please» kommer fra et desperat ønske om å sortere sine egne tanker samt forstå seg på livet. Lerche forteller at den nye platen

“

For meg er det å skrive som et debattforum.

Jeg sorterer, tenker og filosoferer på min egen måte.

har en veldig personlig opprinnelse da han blant annet gikk gjennom en skilsmisse i 2013, og fant kjærligheten på nytt med forfatter og blogger Linnea Myhre litt under ett år senere.

Artisten beskriver platen som veldig søkende og eksperimentell, men også som som den mest catchy og utadvendte platen hans til nå.

– Det er en plate som har mye energi i seg, og som gjør det mulig å danse litt til låtene, i motsetning til flere av de tidligere albumene mine.

Setter opp temperaturen for alvor Lerche innrømmer at han fremdeles finner store scener litt skremmende.

– Med en gang jeg kommer over et publikum med 1000 mennesker så er jeg ikke like komfortabel som på små og intime scener. Man må skrike mer, og snakke i enstavelsesord.

Likevel sier han at drømmen er å dra på stadion-turné. Han tuller ofte med bandet om at han fra nå av bare har lyst til å spille stadionkonserter, men presiserer at noe av det viktigste for en vellykket konsert er å være ønsket på scenen.

– Uansett hvor jeg spiller, liker jeg å spille der jeg er ønsket, som på Rokken. Her er publikumet alltid i god stemning og det pleier å være mye liv i salen. Det er utrolig gøy å få lov til å spille her nok en gang på en fredagskveld.

Lerche forteller at dette er ikke første gang han er i Volda, men mener at bandet denne gangen har det som skal til for å sette opp temperaturen for alvor på studenthuset en fredagskveld.

– Låtene mine er catchy og enkle å headbange til, smiler han lurt.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 21 21 Peikestokken_DESEMBER (2).indd

21

26.03.20153:25:32 01:19:53 3/26/2015 AM

| KULTUR | Tekst: Johanne Kristensen Sandvik Foto: Liv Tone Otterholt

SKRITTVIS OPPGANGSBØLGE I år er året Bendik Johnsruds discofiserte popbølger skal skylle over landet.

Tekst: Elias Bakken Johansen

Foto: Nicolay Woldsdal

Et sekstitalls mennesker vagger, nesten hypnotisk, fra side til side. Høyreføttene trommer taktfast mot gulvet. Det skvulper i ølglassene, som helt oppskriftsmessig lyses opp av iphonelommelykter. På scenen står Bendik Johnsrud, bedre kjent som Surfalot.

– Dette er den første fulle konserten vi holder, så dette er veldig stort for meg, gliser Johnsrud.

Publikum gjør det eneste rette, nemlig å respondere med unison jubel. Det skåles. Surfalot fortsetter å klimpre.

Historien om Mozart Tre timer tidligere. Johnsrud sitter backstage.

På seg har han trange, svarte jeans og en blå collegegenser. Han drar sølvpapiret av et Kinderegg, spiser den ene halvdelen. Det er en beskjeden raider den bærumsfødte 21-åringen har bedt om. To pakker Kinderegg, litt frukt og noen pils. Men så er jo dette også hans første ordentlige gig. Men interessen for musikk, den er ikke ny. Den strekker seg helt tilbake til seksårsalderen. Lydboken Historien om Mozart

22

tente en gnist i ham. Instrumentene, rytmene, melodiene. Hver natt sovnet han til Minken Fosheims kjennelige røst.

– Den klassiske musikken fascinerte meg, husker jeg. Jeg hørte så latterlig mye på den cd-en, minnes Johnsrud.

Etter hvert som puberteten smått meldte sin ankomst, startet Johnsrud og noen venner rockebandet The Frontiers. Det var det første skrittet mot musikerdrømmen. Damene skulle imponeres. Første opptreden sang guttene Turbonegers «I Got Erection» foran et lettere sjokkert foreldreoppmøte. Men den moderlige stoltheten var størst, og starten på en fem år lang bandkarriere var et faktum.

– Det gikk mest i Turboneger og Iron Maiden.

Vi koste oss veldig, forteller han.

«Good job, Ben» Johnsrud tar av seg lua han har på seg, frigjør det bustete håret. Konstant drar han fingrene gjennom det. Etter å ha gått musikklinja på Rud videregående skole, startet han på Liverpool Institute for Performing Arts (LIPA) i 2011.

– Søkeprosessen var lang, og jeg var på flere auditions. Og så en dag fikk jeg brevet. «You have been accepted for LIPA» og greier. Det stod på sånn fint papir. Det var et stort skritt for meg, sier han.

Han prøver å skjule det naturlige gliset som dukker opp. Mens den jevne nordmann håper på å få skaffet seg billett til Paul McCartneys konsert i Telenor Arena, fikk Johnsrud et «Good job, Ben» av den tidligere Beatles-legenden.

– Det var på graduation day. Han tok meg i hånda, og så sa han det. Det er et minne for livet.

Han ser tankefullt ut i luften, fingrer med det uregjerlige håret. På LIPA var han med i en hel del forskjellige band, men plutselig slo tanken han. Kunne det være mulig å gjøre dette alene?

Det som startet som et halvfjernt tankesprang, ble mer og mer seriøst. I fjor sommer ble han signert av Sony Music, og i august slapp han singelen “My My Oh My”. Innen vi skriver juli, håper han på å slippe enda en singel. I tillegg «leker han med tanken» om å gi ut en EP innen året er omme. Alt til sin tid, skritt for skritt.

Tilbake på Rokken, høres tappende sko mot gulvet og Surfalots fengende indiepop i skjønn forening. Johnsrud, flankert av fire bandmedlemmer, er energisk der han står. Konstant bevegende på gitaren. Stadig tuklende med bustehåret. Det halvtimes lange settet nærmer seg slutten, men for Bendik Johnsrud er dette bare begynnelsen.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 22 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 22

26.03.2015 02:01:10 3/26/2015 3:25:34 AM

1:10

| KULTUR |

SIN EGEN KOMISJEF Jonas Fredriksen Lihaug er initiativtaker til Voldas egen komiklubb. På premiereaftenen ble det spøkt om alt fra porno og masturbering, til albinoer og sunnmøringer.

Tekst: Tonette Haaland Foto: Jose Eduardo

Garcia Aldama Pepe

Før Jonas Lihaug Fredriksen (25) flyttet til Volda for å studere journalistikk, bestemte han seg for å fortsette med stand-up. På grunn av manglende stand-up-tilbud i bygda, tok han initiativ til å starte en komiklubb. Jomfrukvelden var en torsdag i mars.

– Jeg ville ikke gi slipp på alt jeg hadde i Oslo, selv om jeg flyttet til Volda. I tillegg vil jeg utvide kulturtilbudet i bygda. Jeg koser meg gløgg med alle arrangementene her altså, men jeg savner det rene stand-up-formatet. Jeg har hørt rykter om at det var litt av det på Open Mic før, men nå er det stort sett folk som synger og lignende, sier han Samarbeidet om innhold og ideer Jonas understreker at han ikke står bak komiklubben alene, og at de andre i gruppa har vært svært positive og hjulpet til helt fra starten.

– Jeg tok initiativet, men veldig tidlig i startsfasen samlet jeg de jeg hadde lyst til å ha med meg og ringte deretter daglig leder på Rokken.

Alle i gruppa samarbeidet om utviklingen av innhold og ideer, forklarer 25-åringen.

I løpet av premierekvelden var det til sammen elleve personer som sto på scenen. Jonas forteller at det var individuelt hvor mye de øvde på innslagene sine, før de opptrådde.

– Vi hadde et møte hvor vi ga hverandre tilbakemelding på ideene våre en uke før showet.

Det var veldig hjelpsomt for alle, forteller Jonas.

På jomfrukvelden ble det fullt hus på Rokken, og det var god stemning allerede før Jonas kom på scenen, som førstemann ut. I løpet av kvelden var det både stand-up, improteater og sketsjer. For mange av de involverte var det første gang de stod på en scene.

– Det gjør vondt når folk ikke ler Jonas er alltid redd for at folk ikke skal le, men tror likevel at de fleste i publikumheier på dem som står på scenen.

– Vi har venner i salen som støtter oss, og det er betryggende. I tillegg går det an å le av seg selv hvis det går dårlig. Det er jo også en slags suksess, sier Jonas med et glis.

Han forklarer at man må prøve å være sjarmerende og kommentere ting selv hvis man ser at det ikke går så bra.

– Du må være litt ydmyk og ikke late som at du er verdens morsomste hvis du ikke får med publikum. Det gjør jo litt vondt der og da når folk ikke ler, for det er det eneste barometeret på hvor godt du gjør det, beskriver 25-åringen.

Foreldrene til Jonas er veldig stolte av han.

– De støtter meg uansett hva jeg gjør. De gangene

de er i salen, er det gøy å tulle med dem, ler Jonas.

Tapte et veddemål Han drev med stand-up i Oslo i to år før han kom til Volda. Det hele startet med et tapt veddemål, hvor han sa seg enig i at han skulle prøve seg på stand-up om kompisen hans også turte å gjøre det.

– Etter debuten min ble jeg bitt av basillen.

Jonas har også drevet med teater og har annen sceneerfaring, men forteller at stand-up er noe helt annet.

– Du er din egen sjef. Du skriver og fremfører det selv, og det føles veldig deilig når det går bra. Og for de som ser på det, er det en veldig nær form for scenekunst, hvis komikeren gjør det riktig. Det er en helt annen atmosfære i rommet der og da, enn når du ser det på film senere, sier han.

Blir gjentakelse Jonas er fornøyd med gjennomføringen av den første komiklubben, og håper at det ikke bare blir med den ene.

– Jeg er storfornøyd med resultatet av jomfrukvelden. Det var mange flinke debutanter og en knallgod gjestekomiker. Jeg koste meg mer enn normalt på scenen den kvelden. Jeg er i dialog med Rokken om en ny dato, og håper vi rekker to kvelder til før sommeren.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 23

23

3/26/2015 3:25:43 AM

| KULTUR | VORSPIELSPALTEN Tekst: Sunniva Agnete Trøen Foto: Martine Evebø

PÅ TRYNET MED STIL

Studentene her i bygda er kjent for å arrangere mesterskap i promille store deler av året, men mange av oss er lite komfortable med å gå utenfor vår egen omgangskrets. Jeg har derfor tatt på meg den harde oppgaven med å sjekke ut hvordan forskjellige studier og grupper egentlig har det på vorspiel.

Da jeg først kom til Volda for halvannet år siden var det å se en sosionom på byen like sannsynlig som å vinne på flaxlodd. I høst kom det derimot en bølge av sosionomog barnevernsstudenter som har inntatt alt som finnes av utesteder, nachspiel og sosiale sammenkomster. Jeg kjente jeg ble både nysgjerrig og fascinert av denne festglade gjengen, og valgte derfor å snike meg inn i deres aller helligste rom. Nemlig stua, festrommet over alle festrom.

Bakfull i pøsregn Det å komme seg inn på et sosionomvorspiel var egentlig ikke så vanskelig. Jeg ble invitert i bursdag. Takket være en sosionomstudent fra hjembygda har jeg snust på denne gjengen med fremtidige sosialarbeidere i lengre tid. Jeg har vært med dem på både middagsbesøk, vinkvelder og nachspiel. Likevel har jeg fremdeles ikke utforsket hva som skiller de i fra alle andre, og det var altså dette jeg skulle denne kvelden.

Jeg hadde vært på rask fest dagen før, og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke var særlig rask der jeg gikk traskende opp grusbakken på vei til vorspielet i det lille kollektivet bak Heltne. Jeg hadde egentlig mer lyst til å bare henge hjemme med mine gode venner: potetgull og Netflix, men som den gravende spaltisten jeg er, hadde jeg likevel greid å få på meg både kjole og krigsmaling.

24

I det jeg kommer inn døra hører jeg både latter og prat. På veien inn mot stua blir jeg møtt av bursdagsbarn og andre gjester. Det er pynta fra tak til gulv med banner, vimpler og bittesmå paraplyer som man kan stappe i plastglasset. Bursdagsbarnet har fått utdelt ei krone fra Burger King og ser meget klar ut for kvelden.

Mojito og selfie-stang Etter hvert blir det plassert en full bolle med mojito på bordet rett foran meg. Jeg tar en slurk, og kjenner at den er så sterk at jeg heller holder meg til cideren jeg allerede har begynt på. De andre gjestene forsyner seg derimot rikelig, og når bollen nesten er tom blir restene slukt ned av en ivrig festdeltaker.

Etter hvert som stemningen stiger blir det tatt frem en selfie-stang. Verktøyet som jeg så inderlig har foraktet siden den dagen jeg ble introdusert for det, skaper stor oppstandelse i sosionomgjengen. Stanga blir sendt rundt i rommet og alle vil prøve. Til slutt innser jeg at jeg ikke greier å komme meg unna, og prøver å smile så pent som jeg kan når stanga blir plassert foran meg.

«Jesus is a friend of mine» Plutselig blir festen tatt til nye høyder. Musikken har gått fra nye hits til gamle festslagere, og allsangfaktoren er høy. De fleste av gjestene kan store deler av tekstene, mens jeg

prøver så godt jeg kan å «fake» med. Teksten vises på skjermen foran meg, men fordi den er femten sekunder for sen hjelper det lite for meg som bare kan refrengene. Flaska med rom som egentlig bare var forbeholdt nødstilfeller har blitt åpna for lengst og jeg sitter i sofaen og synger «Jesus is a friend of mine» for full hals. Når klokka nærmer seg halv ett bestemmer vi oss for at det er på tide å innta Rokken. Det var nok en avgjørelse flere angret på i ettertid, for allerede i det vi forlater huset går en av dem rett på trynet.

Resultatet er en oppskrapt hake og blodige håndflater. Men det slutter selvfølgelig ikke der. En av de andre gjestene tar nemlig litt for hardt av på dansegulvet på Rokken og blir eskortert bort med brukken ankel og en vakt under hver arm.

Selv om ikke kvelden endte like godt for alle, må jeg si at vorspielet var et av de bedre jeg har vært på her i Volda. Selv om de fleste av oss var reduserte fra dagen før, ble det likevel fest for alle penga. Jeg tror energinivået på fest med sosionom- og barnevernstudenter er litt høyere enn hva de fleste er vant til.

Jeg gir i hvert fall vorspielet to tomler opp og anbefaler alle å oppleve en fest med sosionomene.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 24 Peikestokken_DESEMBER.indd 24

3/26/2015 3:25:44 AM 26.03.2015 01:19:54

Peikes

19:54

| ANNONSE | INSTAVOLDA

TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

Mikrosparing

Spar litt kvar gong du kjøper lyssabel Start mikrosparing i mobilbanken ›

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd Peikestokken_DESEMBER.indd 25 25

25

3/26/2015 AM 26.03.20153:25:44 02:54:40

| KULTUR |

NORWAY AND ITS

EXTENDED FAMILY Moving abroad from any country could be a challenging task for many.

New impressions, local customs, foreign languages and cultures can be overwhelming. Adel and Natalia from Syria feel that their struggles are finally over as they now seek a fresh start.

26

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 26

3/26/2015 3:25:48 AM

Play safe: Natalia and Adel’s children can finally have a peaceful childhood. thought the war would end but it didn’t – it is now in its fifth year.

Text and photo: Satwal Kishore

Photo: Valentine M. Gatlan

Norway has enabled many families from wartorn regions to live happy lives on its shores.

Life does not come easy for these families, most of whom invest a considerable amount of time in learning Norwegian before they can be able to find gainful employment. Sometimes, these language classes are where they make their first friends in Norway.

– In school where we learn the language we have found some friends, and they took us to the mountains to ski, says Syrian immigrant Adel.

Skilled immigrants settle for low-profile jobs The difficulties of being an immigrant or a refugee are many, and while some would call those lucky who manage to make it to Europe, they often abandoned high-profile jobs in their home countries in favor of less skilled profession in their new homes. The nature of immigration means that a lot gets lost in the cultural and geo-political divide – their original skills included at times. Adel was a pharmacologist in Syria – until the war forced him and his family to leave.

– When I lived in Syria, life was very good. I had everything I needed. But the war was too much. We had to keep shifting where we lived as places grew more dangerous with time. We

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 27

Torment in home country Recalling the struggles his family went through in Syria, Adel says –Life was extremely difficult for my three children; 14-year-old Yasir, 10-year-old Mariam and the youngest is 7-year-old Abdul Rahman.

They heard explosions all the time and were terrified by the sound of it. We could not stay there any longer as we felt confined and in danger at all times. Adel chose Norway seeking a normal life for his family. His wife Natalia says that she feels secure in Norway and that life here is ideal for her three children.

–My children are very happy and much better here in Norway. The schools are excellent here. Back in Syria the teaching standards aren’t satisfying. We felt apprehensive sending our kids to school. Here in Norway, the conditions are absolutely perfect; my children are happy, which makes me happy.

Education and Culture Adel says that running a school is very difficult in Syria. Some teachers can’t come to school in fear of being prosecuted. The police could put you in jail for anything, even your name.

– Culture and education in Syria is fading out because of the war. I appreciate the culture here in Norway and I am certain that my children will benefit from growing up in this society.

Immigration Policy Among the major policy drivers that boost

immigration is Norways membership in the European Economic Area (EEA), where migrants from member states do not require residency permits to settle in Norway. Conservatives in Norway would see greater EEA immigration, which they claim would boost gainful employment and tax contribution in contrast with non-EEA immigrants who often have to make use of Norway’s extensive social service programs. However, immigrant unemployment within Europe is lowest in Norway, at a rate of 6.7 percent vs. the national average of 1.9 percent according to Statistics Norway (SSB).

Norway’s reaction towards immigrants Sentiments on immigration is a mixed topic in Norway, which has been deporting record numbers of immigrants – mostly for committing crimes in Norway or expirations of their asylum. 7,100 were deported in 2014 alone.

Some claim drops in the crime rate have been accompanying this jump in deportations. The probability of criminal conviction among Norway’s immigrant population is not significantly higher than that among non-immigrants, accounting for an increase of little more than a percentage point. Adel seeks a fresh start for his family and when asked about life in Volda, he smiles and says he sees a bright future for his children. Like his family, other immigrants too have expressed positive opinions about living in Norway. A mere 12 percent believe that immigration is bad for the country while more than 54 percent of Norwegians have said that immigration is a blessing to their pluralistic society.

APRIL 2015

27

3/26/2015 3:25:54 AM

| INTERNATIONAL |

LOSING DET GRØNE TREET?

Tomas Hajek is a student at Høgskulen i Volda, and works for Det Grøne Treet. He thinks Volda will lose a part of its vitality if the building is torn down.

Text: Tomas Hajek

Photo: Valentin Gatlan

In the middle of February student-based portal Nærnett brought surprising news, which could be better described as shocking. This topic soon appeared in more of the local newspapers and online magazines, and the titles included more or less the same few words – danger, demolition and Det Grøne Treet.

The downtown pub, bar and café, located right in the center of Volda, is threatened by demolition. The owner of the building, Karl Erik Rønnestad, has announced the possibility of tearing down the building, where Det Grøne Treet is. His plan is to expand the space of the Cubus-shop, and use the first floor as a place to build new apartments. But as one could easily expect, that brought criticism from the citizens of Volda, customers of Det Grøne Treet, people responsible for organizing different events there and of course, the people who works there (as me for example) in addition to owner of the Det Grøne Treet, Trude Lid. History of Det Grøne Treet The 150 year old building, where Det Grøne Treet is located, has a long history and at the

28

same time, until today makes the center look representative. It is one of the few buildings left in the center, which has a typical Norwegian style. The building is one of the first things you see when you arrive in Volda. It is a landmark in the center of the town. On sunny days the terrace outside Det Grøne Treet is crowded with people enjoying drinks and good company, and it has been like that since 1986.

Volda’s society Det Grøne Treet hosts a lot of happenings and events in Volda, and is therefore one of the main elements of the local society. Almost every weekend you can go see local bands play live, as well as DJ-nights every Wednesday and Saturday. The schedule for live bands and artists is full for a few months ahead and many of them would lose their place to perform if Det Grøne Treet would disappear. Another of the projects going on in Det Grøne Treet is Dave’s Movie night – a unique concept where you get a movie screening with popcorn, beverages and later on, the movie party with a DJ. The organizer, Dave King, is a specialist on movies and animation – and always chooses good movies with some cultural value. He also knows how to spice it up with something extra – for example, during the screening of Pink Flamingos, he managed to get its director, John Waters, to record a special message for the audience. Det

Grøne Treet hosts many events and concerts that would not be the same in Rokken. It is also the only bar in Volda with outdoor serving with view to the fjord and the mountains. And those are just some of the things that would have to relocate if the building would be torn down, which could be quite difficult in Volda, with so few places to go.

What the future holds In the last few years Volda already lost the majority of bars and club night projects that have been happening in this town, and Det Grøne Treet is one of the last standing bars. Of course there are two points of view - one is the responsibility as an owner to own economic situation, and the other is the building as a complex for local society. This is not the final decision yet, and as Rønnestad claims, this is one of the alternatives. The upcoming weeks shall give Karl Erik Rønnestad and his company final decision on the situation and what will be decided as a future for the building, and also Det Grøne Treet.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd Peikestokken_DESEMBER.indd 28 28

3/26/2015 AM 26.03.20153:25:57 01:20:01

Peikes

20:01

| INTERNATIONAL |

WHEN POLITICS KILLS YOU How can a member of the political opposition in Russia be shot dead on the open street in Moscow without anyone knowing who did it? We look deeper into the effects this currently unsolved murder will have on politics in Russia.

Tekst: Saida Karimova

Illustrasjon: Jørgen Fallet Mosand

The political situation in Russia has been unstable since the recent conflicts in Ukraine started. This is because groups of people begun doubting decisions of the government, and joined the opposition.

Shot dead in Putin’s backyard On February 27, the leader of the Russian political opposition, Boris Nemtsov, was shot dead in Moscow. Nemtsov was crossing Bolshoy Moskvoretsky Bridge, accompanied by his girlfriend, the Ukrainian model Anna Duritskaya, when a unidentified person shot him from the window of a passing car. This all took place late in the evening in the centre of Moscow, not too far away from Kremlin. Boris Nemtsov belonged to the group of the politicians who were against the war in Ukraine, and disapproved Vladimir Putin’s actions. Nemtsov was shot only a few hours after appealing for support for a march in Moscow against the war in Ukraine.

Unsolved murder The assassination of Nemtsov resulted in speculations about the murderer’s identity.

Despite the fact that the murder happened in the centre of Russia’s capital, which is always full of people, even at that time of the night, it was impossible to identify the killer. Since we don’t now who stands behind all of this, the people has started to guess. Obviously, people think the main reason behind the murder is his political views. He had many opponents, including members of the current Russian government. He was an activist, and openly disapproved the actions of the current president, Vladimir Putin. In one of his last interviews, Nemtsov stated that he got some threats via both mail and Facebook. This leads people to think that his murder was politically motivated.

Politicians, political groups, or simply individuals who find his beliefs way too radical may have had reason to want him dead. People speculate that even Putin himself can be behind

the murder. However, this is an accusation, which has not been proven in any way.

The usual suspects Currently there are a few suspects and not all of them are Russian. The investigation is still going on, with investigators working to find the motive for killing Nemtsov. Vladimir Putin himself leads the search for the murderer. How is that going to influence the political situation in Russia? It is really hard to guess. There are a lot of people who were supporting Nemtsov’s opinions. Will they start taking actions? Will Kremlin try to bring the opposition down?

Nobody knows, but the situation has certainly changed.

The opinion of most of the people I know that are connected to Russia is that these recent events can stir up people’s actions, but hopefully not to the extent of starting riots. Nevertheless it makes some people worried about the future of their country. However, Russia is not the only country that would be affected in case of a conflict. For example, Kazakhstan has had a tight partnership with Russia for many years. So, conflicts in Russia could affect the economy of their neighbour countries, as well

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd Peikestokken_DESEMBER.indd 29 29

29

3/26/2015 AM 26.03.20153:25:58 02:27:37

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

GRENSELØSE HINDRINGER - Man glemmer ikke parkour-teknikken. Det er som å sykle. Benjamin Bagger hopper over gjerder og klatrer opp vegger for å komme seg raskest fra A til B.

Tekst: Simon Nessler

Foto: Jens Garrat

– Hun ville veldig gjerne at jeg skulle gjøre det, for det er ingen som gjør dette her i Volda.

Benjamin forteller om lærerens reaksjon da han fortalte at han ville lære bort parkour, som en del av en obligatorisk oppgave. Parkour er noe han begynte med for over ti år siden. Med storebror som inspirasjon, var han med i en parkour-gruppe i nærmere fem år. Med årene har finnen begynt på studier, men parkour er noe han aldri vil legge bort.

Like enkelt som å sykle - Man glemmer ikke parkour-teknikken. Det er som å sykle, så man husker det alltid. Man er selvsagt litt rusten i starten, men det kommer veldig kjapt tilbake.

For mange er nok selve sporten parkour ukjent.

Med opphav fra forrige århundre er sporten relativt ny.

30

– Parkour er en sport hvor det handler om å komme så hurtig som mulig fra A til B. Du føler deg veldig fri, du kan springe hvor som helst.

Det finnes ingen grenser, forklarer Benjamin.

Den første treningen kan for et utrent øye virke som en vanlig turntime fra ungdomsskolen.

Ifølge Benjamin er det viktig at man lærer seg det grunnleggende først, før man prøver på mer avanserte ting. Og mens de åtte deltakerne hopper fra benk til benk, over kasser og slår ruller, er Benjamin hele tiden ute med kjappe kommentarer. Den fremtidige gymlæreren virker å være i sitt ess.

Passer ikke i Volda Finnen har, som mange andre, flyttet til Volda for å studere. Som et ledd i hans utdannelse, ble Volda hjemstedet hans når han skulle ut på utveksling.

– Jeg slet veldig med å forstå norsken de første ukene, sier han og ler.

Siden han er vokst opp i den finsk-svenske delen av Finland har han få problemer med å gjøre seg forstått. Men selv

om norsken, og da spesielt dialektene, er noe han har blitt bedre kjent med i løpet av sin korte tid i Volda, er ikke parkour noe han ville overført til Voldas gater.

– Jeg tror ikke det finnes så mange muligheter, ettersom Volda er et såpass lite sted. Det er ikke så urbant, men man kan jo improvisere og se hva man finner.

TAK TAK TI TIL JonKK Jon Blaks Blaks Vete Veten

– Kjenn dine egne grenser Gjennom kurset skal deltakerne blir bedre kjent med sine egne grenser.

– Jeg håper de lærer mye om hva de kan gjøre med kroppen sin. Når man driver med parkour er det veldig viktig at man kjenner sine egne grenser. Parkour kan i aller høyeste grad være en ekstremsport, og det kan være farlig.

Samtidig håper han at deltakerne til slutt tørr å utfordre grensene.

– Parkour handler mye om det mentale, det å våge. Jeg håper de kan utfordre seg selv og presse grensene for hva de kan klare.

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 30 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 30

26.03.2015 03:23:15 3/26/2015 3:26:01 AM

Peikes

23:15

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | IDRETTSSPALTEN Tekst: Pål Gamlemoen Foto: Jørgen Fallet Mosand

KRÅKE I SVALESTUP

Som Frode Øverli en gang skrev i Pondus: «Å fly 200 meter på to planker, det blir nesten en ballsport det».

TAKK TAKK TIL TIL JonKåre Kåre Jon Blaksetii Blakset VetenIL IL Veten

Hvorfor skal alt se så enkelt ut på TV egentlig?

Når Fannemel, Jacobsen og resten av gutta flyr 240 meter i Vikersund ser alt liksom så fint ut. Slow-motion, nedslag og fryd nede i bunnen av bakken. Bjørkelibakkens 15-metersbakke er ikke akkurat det samme, men den tanken slår aldri inn i den idiotiske hjernen min der jeg sitter på bommen. Ovarennet, eller rutsjebane til faceplant som jeg heller vil kalle det, framstår som en eneste lang og mørk tunnel. Skjelver knærne mine? Burde jeg unngått den ekle skinkeosten på tube til frokost?

Drøye to timer tidligere blir jeg tatt vel imot av hoppleder i Veten IL, Jon Kåre Blakset. Jeg presterte å stille uten utstyr, og kødda dermed til hele opplegget. Blakset aner råd, og låner velvillig ut et av sine gamle par fra 70-tallet.

– De er litt tunge, så forsøk å bli vant med å ha dem på beina før du setter utfor, råder han.

Jeg tar imot det gode rådet med et takk.

Bakken ser allerede større ut enn fryktet, og jeg husker plutselig at jeg alltid har hatt et snev av høydeskrekk.

Utfordring nummer 1: Få på skia. Det skal nemlig vise seg å være vanskeligere enn ventet for en grønn østlandsgutt. Bindingene er ikke like enkle som å låse opp skjermen på en smarttelefon, men med Blaksets hjelp forstår jeg konseptet til slutt. Vanskelige bindinger til tross; det er jo ikke utstyret det skal stå på, men hopperen! I etterpåklokskapens navn skulle dette dessverre vise seg å stemme.

Før jeg går løs på den gigantiske 15-metersbakken tester jeg noen hjemmelagde hopp med bakkelengder på 3, 5 og 10 meter. Ikke overraskende byr disse på få problemer. Jeg har nemlig laget lignende bakker med min bror i mange år. Selvtilliten og arrogansen jeg sårt behøver sniker seg nesten fram i bakhodet. Neste offer er K-15, en skikkelig hoppbakke! Egentlig burde jeg jo starte på lavest mulig avsats. Det skjer imidlertid ikke, da hjernen min ikke forstår hvordan man trekker ned bommen på den laveste avs-

atsen. Dermed må jeg ta turen opp til den eneste avsatsen hvor bommen faktisk er nede, typisk nok er den plassert mye høyere.

Vel oppe på bommen, og fortsatt helskinnet venter jeg «ivrig» på klarsignal.

Burde ikke en 21-årings frontallapp fungere såpass godt at man ikke gjør dumme ting som kan gå ut over liv og helse? Når jeg begynner å suse ned det altfor glatte ovarennet går det endelig opp for meg at jeg egentlig ikke burde befinne meg der jeg er.

Selve hoppet går greit, jeg letter jo litt i hvert fall. Til min forferdelse er det dessverre slik at når farten er høyere på vei ned mot hoppet, så er også farten etter landing tilsvarende høy. Balansen beholdes i et par meter, før fysikkens lover omsider slår inn og slenger den ukoordinerte kroppen min ned i snøen. I bunnen av bakken konstaterer jeg at skihoppere neppe er noen særlig kloke mennesker.

Før jeg går ser jeg slukøret at en liten gutt setter utfor samme bakke. Han svever ned hele bakken, og beholder balansen til 20 i stil. Det er vel Paradise på tv i kveld?

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 31 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 31

31

26.03.2015 02:01:28 3/26/2015 3:26:01 AM

| SPORT |

FULL RULLE

.v) og

kar Hammer Garrod(t Ser fram til XSkate: Os .h) Magnus Mongstad(t

I SKATEPARKEN Etter mange timer på brettet, og mange møter med betongen har Oskar Hammer Garrod og resten av skaterne i Volda endelig fått sitt samlepunkt.

Tekst: Annette Tangnes Tekst: Martine Furulund Foto: Synne Isebakke Ludvigsen

Oskar Hammer Garrod står henslengt ved skateparken i Volda med en stor hettegenser, caps og slitte sko. I hånda holder han et skateboard. Han rusler bort til en benk, og setter fra seg brettet før han introduserer seg høflig.

– Jeg fikk mitt første skateboard da jeg var et par år gammel. Det var pappa som pushet på meg skateboardinteressen. I hans ungdom var det fortsatt ulovlig å skate, men pappa gjorde det likevel.

Passer på de små Det var flere grunner til at Oskar fra Molde begynte å skate for åtte år siden. Før han begynte

32

med skating stod han på snowboard.

– Jeg synes det var en naturlig overgang fra snowboard til skateboard. Som sagt, skatet jo også min far som ung, og det har nok påvirket meg til å gå over til skating, forteller Oskar.

Den viktigste årsaken til at skatingen ble en del av hverdagen var det gode miljøet.

– Det var veldig mange mennesker som skatet da jeg var yngre. De som var eldre enn oss tok godt vare på oss små. Jeg mestret det grunnleggende i skatingen fort og da falt det egentlig i smak.

Uorganisert Oskar elsker skating mer enn noe annet. Selv om han har drevet med fotball, er det noe med friheten man har som skater som tiltrekker han.

– Det er uorganisert. Du blir ikke tvunget til å gjøre det. Du kan gjøre det når det passer deg.

Likevel må man som i all annen sport øve for å bli god. På veien kreves det mange timer med trening, og det fører til mange møter med betongen.

– Det blir mye fall når jeg er i parken, men jeg har faktisk aldri brukket noe. Jeg har fått en skade i foten av skating og hvis jeg belaster ankelen feil eller lander feil kan jeg være ute i tre til fire måneder.

Han ser for seg at han vil skate til han ikke orker mer.

– Det er jo mange folk som holder på til de er godt over 40, så jeg regner med at det blir en god stund til jeg gir meg også, sier Oskar og smiler.

Dyrt Det verste med skatingen er ifølge Oskar at det er dyrt.

–Du skal ha utstyr og det koster mye. I

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 32 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 32

26.03.2015 01:58:20 3/26/2015 3:26:04 AM

Peik

:20

| SPORT |

“

På veien kreves det mange timer med trening, og det fører til mange møter med betongen.

tillegg er ikke kommunen eller staten interessert i å støtte idretten, så da er det ikke så mange steder skatere kan skate på. Skating er ikke veldig populært, men det går da rundt på en eller annen måte.

I skateparken i Volda er det imidlertid fullt av folk i alle aldre. Det er trangt om plassen, men Oskar mistrives ikke av den grunn.

– Jeg syns parken er veldig bra. Det er en god måte å bli kjent med andre studenter på. Jeg har også blitt kjent med mange folk rundt her, pluss de lokale innbyggerne, sier Oskar.

det er ikke så mange skatekonkurranser i området, så dette vil samle mange skatere som ikke bare bor i Volda, men også andre steder, forteller Magnus.

De som melder seg på kan forvente en kul dag i parken. Magnus forteller at det blir fete pengepremier i potten til den beste skateren.

– De påmeldte kan forvente seg god stemning og høy “sladdefaktor”. Jeg tror det kommer til å bli et høyt nivå i konkurransene, sier Magnus og smiler.

Stor konkurranse For første gang arrangerer X2-festivalen skateboardkonkurranse, den 16. april. Ansvarlig for XSkate, Magnus Mongstad, ser frem til konkurransen og tror det blir en folkevandring til Volda for å delta.

– Dette blir en stor suksess. Det blir kult og

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER.indd 33 Peikestokken_DESEMBER (2).indd 33

33

26.03.2015 01:20:22 3/26/2015 3:26:04 AM

| SPORT | TURSPALTEN

Tekst: David Tvetene Foto: Vegard B. Simensen

STJERNER I SIKTE!

Da jeg først hørte om Kometland, var det ingen tvil om at dette stedet måtte besøkes. Jeg er tross alt relativt interessert i universet og sånt.

Ferden opp til Kometland er ganske grei.

Stå utenfor Rokken i Volda, snu ryggen mot inngangen, se deg til venstre, og tenk at du skal opp til de øverste husene langs fjellskråningen. Altså til Kleppeveien. I enden av denne gaten står høyskolelektor Idar Flo som ber deg ta stien til venstre ved steinrøysen. Denne stien fører opp til Kometland. Mest sannsynlig er det mørkt når man skal besøke et astronomisenter, det er liksom litt av poenget, så ha med hodelykt.

Som avtalt på forhånd blir vi møtt av eier og pådriver, Knut Aarseth, i det jeg ankommer.

Med det samme begynner en omvisning av bygget, som er under oppussing. Noe KometKnut står for selv. Jeg kaller han heretter Komet-Knut, fordi det er dette navnet han er kjent for i media. Det er også noe med bokstavrimet som klinger godt. Senteret befinner seg ca.

230 meter over havet, og kan skilte med fem observatorier. Man har tilgang på en god del faktaplansjer om universet, og flere avisutklipp fra den historiske kometoppdagelsen gjort av Komet-Knut i 1989.

34

For mange vil nok ordet astronomisenter gi assosiasjoner til gigantiske, kuppelformede observatorier, med tjue ansatte i hvite frakker og førti datamaskiner med kasseskjermer. Kometland i Volda var ikke helt slik. Men det betyr ikke at det var dårlig. Jeg ble faktisk svært imponert da Komet-Knut ved et par enkle manøvrer fjernet taket på et av rommene vi besøkte, slik at det ble som en kabriolet. «Skal vi ta en titt på Jupiter da?» spurte han. Jeg trodde aldri han skulle spørre.

Ved å vri, vende og snu litt på den to meter lange stjernekikkerten, siktet han seg inn. Hvordan han erindret Jupiters posisjon er et mysterium for meg, men han fant den! Dette er en planet jeg kjente godt til og hadde sett på bilder fra før, men det å kunne se Jupiter og dens fire måner i virkeligheten var både merkelig, skummelt og spektakulært på en gang. Jeg ble forvirret. På en deilig måte.

Takk for opplevelsen Komet-Knut!

APRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 34

3/26/2015 3:26:09 AM

Peike

| SMÅGODT | SEXSPALTEN

Foto: Nicolay Woldsdal Tekst: Oda Ording

KORT OG GODT I denne månedens spalte har jeg bestemt meg for å berøre et veldig sårt tema. Det er med tungt hjerte jeg ser meg nødt til å sprekke hull på en løgn du har blitt fortalt hele livet. Av helsesøster, moren din og hun jenta som smisket for å få deg til sengs.

200 gram sjokolade er bedre enn 50 gram, en gourmetburger på Steakhouse utklasser en cheeseburger på McDonalds, og en stor penis tilfredsstiller mer enn en liten penis. Det er brutalt ærlig, utrolig urettferdig og ikke minst svært lite politisk korrekt. Det blir ikke stort verre enn når gutter med liten penis peiser på som om dommedag er nær og man i sitt stille sinn lurer på om den fortsatt er inne og om det er på tide å fake en orgasme.

Men når det er sagt er det heldigvis håp for alle. La oss først se på fordelene ved å ha et under snittet stort forplantningsorgan. Til å begynne med er det lettere for sexpartneren din å utføre oralsex som ikke ender i pusteproblemer og brekninger. Er

du lysten på å gå inn bakdøra, kan du fint slippe å være redd for å stange i dørkarmen på vei inn. Men utover dette er du faktisk nødt til å ha en plan B, som alle bakkesoldater uten tilstrekkelig ammunisjon. For selv om du er dårlig utstyrt, skal ingen frata deg retten til å være god i senga.

Den beste måten å kompensere for liten penisstørrelse, er å bruke fingrene effektivt til å forsterke stimuleringen. Og stress ned, du trenger ikke kompass for å lokalisere klitoris. På et eller annet tidspunkt ender dere opp i misjonær. Her må du se ditt snitt til å jukse. Press beina hennes sammen og legg dine på utsiden for å gjøre det trangere. Du vil få mer motstand og hun vil oppleve deg som større.

pere inn enn i noen andre stillinger. Hvis instrumentet ikke klarer å fylle konsertsalen, trenger ikke ansvaret kun ligge hos gutten. Vaginakuler er skjedens egne treningsmanualer og er veien å gå for å stramme opp en sliten sjakt.

Gud var ikke akkurat rettferdig da han delte ut 12, 15 og 20-centimetere. Men han sørget i hvert fall for at det finnes muligheter til kompensasjon for de som ikke sto først i køen

De aller fleste er ikke i tvil når de lister doggystyle som sin favorittposisjon. Når du tar henne bakfra, len deg over ryggen hennes og gi penisen din en enveisbillett til g-punktet. Legger du også en pute under hoftene hennes kommer du dyAPRIL 2015

Peikestokken_DESEMBER (2).indd35 35 Peikestokken_DESEMBER.indd

35

3/26/2015 AM 26.03.20153:26:10 01:20:25

KVA SKJER I VOLDA? APRIL 8.

Kviss

11.

12.

Discover Wednesday

International night

Konsert Samsaya

Middag for 50 - lappen

Rokken

Rokken

Rokken

Rokken

Simen Mitlid

15.

KVISS Rokken

18.

16.

17.

Jonas Alaska + Rytmeklubben

Side Brok Whales & This Lake Pow Pow

Loveless DJ-set

20.

22.

22.

XSkate X2

Disko

Jazzklubb

Rokken

Rokken

25.

25.

Laurdags fest DOKFILM

Peikestokken_DESEMBER (2).indd 36

10.

Stand - up André Ulveseter Rokken

XFree +

+

X2

Kviss

Discover Wednesday Bob Kerr and his Whoopee band Rokken

29.

18.

Multisport konkurransen

XStyle - XBoard Truls

+

X2

Åpning Dokfilm DOKFILM

29.

Open Mic

KVISS

Rokken

Rokken

3/26/2015 3:26:25 AM