Desember 2015

EIKESTOKKEN DESEMBER 2015

STUDENTAVISA I VOLDA

GI OSS GATELYS

MED DØDSANGST I HÅNDBAGASJEN Peikestokken_desember.indd 1 Peikestokken_MAI.indd 1

THE ART OF ASIAN SPORTS

MANIFESTERT DESEMBER 2015 DESEMBER 2015 FJELLMANI

11

23/11/15 22:56 22.11.2015 23:41:39

| NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | LEIAR

seg med ein verdi av omtrent 180 milliardar kroner. I nokre byar har dei til og med teke over all taxitrafikk.

I Volda er det fortsatt den organiserte vennekøyringa som gjer størst innhogg i marknaden. Nesten 4500 er medlem i gruppa Sjåfør i Sunnmøre, som koordinerer det meste av privatkøyring til og frå fest her i området.

PIRATSJÅFØRANE Taxitenesta Uber kan feire eitt år på den norske marknaden med fleire hundre sjåførar, og over 10 000 registrerte kundar. Selskapet er under hard kritikk frå taxinæringa, noko som har ført til streikar og politimeldingar.

Likevel fortsetter selskapet å auke marknadsandelen sin, og kan på verdsbasis pryde

NYHEIT

I Noreg meiner både politiet og taxinæringa at Uber og samkøyringsgrupper på Facebook er ulovlege, og vår eigen lensmann Guttorm

Datingkulturen i Volda

INTERNATIONAL

The Art of Asian Sports

Studentene er lei av å gå hjem i mørket.

Join the Tai-chi course in Volda!

SPORT

Blodærlig spiller

Rifla skyter skarpere enn noen sinne.

Offroad i stupbratt terreng

Møt mannen bak Betel-pølsene.

Nettredaktør Sunniva Agnete Trøen Nyhetsredaksjonen Nyhetsredaktør: Maria Simone Emdal Otterlei Oda Ording, Pål Solheimsnes, Lars Hægeland, Mathilde Sundet Ruud, Ingvild Bakken, Bastian Lunde, Kamilla Tellefsen, Toini Thanem, Mia Becker, Hilde Aalvik, Simen Skogvoll, SiljeTamara Røsvassbukt, Torgeir Knutsen, Edda Drægni, Even Ørjasæter, Bendik Reed Årvik, Line Lindheim, Ingrid Cogorno, Siri-Ann Roska, Kristi Hoel

2

Innendørsgenerasjonen

Hvorfor gå i fjellet når man gå i oppoverbakke på tredemølla?

312 lørdagskvelder i tjeneste

Ansvarleg redaktør Stig Øystein Schmidt peikestokken2015@gmail.com

The End of Norway’s Oil fairytale

What is Norway going to do when the oil era ends?

Gi oss gatelys!

REDAKSJON

I den skalaen det er på Sunnmøre i dag, meiner eg at andre tenester er med på å betre køyretilbodet, framfor å stele kundar.

Der eg aldri ville ha ringt taxi for å få skyss ned til Rokken, sender eg gjerne melding til ein ven.

Taxinæringa er naturleg nok kritiske til dei ulike tilboda som utfordrar deira eigne sjåførar, medan det som har vore av meiningsmålingar blant folket, viser at dei meiner at dei fortener konkurransen.

”Neei! Er kafeen stengt? Det er jo der jeg pleier å hooke!”

KULTUR

Hagen meiner det er vanskeleg å sette grensa mellom vennekøyring og pirattaxi-verksemd.

Redsel, adrenalin og mestring er hovedingrediensene i Downhill.

Kulturredaksjonen Kulturredaktør: Karoline Ravndal Lorentzen

Foto Fotoredaktør: Nicolay Woldsdal

Silje Tamara Røsvassbukt, Toini Thanem Elias Bakken Johansen, Oda Ording, Line Lindheim Tøresby, Ellen Fredriksen, Naledi Forbord, Ingrid Hjellbakk Kvamstø, Øyunn Eline Hagen Wold, Michelle Kleveland, Simen Skogvoll Sunniva Agnete Trøen, Thea Skyvulstad Kamilla Tellefsen, Bastian Lunde Hvitmyhr, Hilde Olsen Aalvik

Marte Sandbakk, Martine Vassbotn Evebø, Jørgen Fallet Mosand, Jose E. Garcia Pepe, Valentin Gatlan, Jens Garrat, Karina Søby Eidukaitis, Gerd Johanne Vatne Braadland, Maria Henriksen, Elise Apelseth Platou, Karoline Ravndal Lorentzen, Martine Greni, Michelle Kleveland, Dagfinn Graneng, Lise Musum Stangvik, Karolein van Schil, Aistè Bam, Amey Knol, Elise Strålberg, Tove Rogstad, Gabrielle Mantoan, Hedvig Idås

Sportsredaksjonen Sportsredaktør: Mia Becker Sigurd Hernes, Sondre Skandsen, Ole Kristian Svalheim, Ruben Lund Altheim, Torgeir Knutsen, Bendik Reed Årvik, Truls Fenre, Lise Musum Stangvik, Tarjei Engeset, Dagfinn Graneng International Internasjonal redaktør: Paige Louise Kemp

Illustratørar Silje Ekevall Sandbrekkene, Shervin Danai, Jørgen Fallet Mosand, Abbey Syme, Caroline Riesterer, Maere Baker, Tove Rogstad, Håkon Brandal, Maria Henriksen, Kristian Tiller Torsvik, Linn Schjerven, Gerd Johanne Vatne Braadland

Layout Layoutansvarlege: Marie Berge, Martine Vassbotn Evebø Marte Sandbakk Korrektur Korrekturansvarleg: Even Ørjasæter Dagleg leiar Peder Haugfos Marknadsjef Toini Thanem Forsidefoto Hedvig Idås Baksideillustrasjon Silje Ekevall Sandbrekkene

Carmen Sedeño, Paula Del Campo Martínez, Xènia Puig, Cristina Llaó Subirats, Karolien van Schil, Célia Boyer, Abbey Syme, Nadine Claes, Rianne Hartog, Caroline Riesterer, Amey Knol, Ann Rybnícková, Saranja Vanoverschelde, Tomas Hajek, Jose Requena

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 2 Peikestokken_MAI.indd 2

23/11/15 22:56 22.11.2015 23:52:25

52:25

KOMMENTAR

JODLEREN Tekst: Simen Skogvoll

Da Jodel først tok av i Volda, var det som om melding som for eksempel| «du med ballehår i| | NYHEITER | KULTUR | INTERNATIONAL SPORT noen åpnet slusene til en ondskap tidligere trynet, barber deg». Plutselig har du ødelagt da-

Illustrasjon: Håkon Brandal

Når jeg ser for meg skaperne av Jodel, ser jeg en gjeng tastatur-krigere, lysskye soldater trent opp nede i internetts dypeste og mørkeste avgrunner. De sitter der i kjelleren til mamma, med V for Vendetta på repeat og Guy Fawkesmaskene på. Med dataskjermene som eneste lyskilde, i en svett runkesirkel på et teppegulv hvor ostepop-støv og Red Bull-flekker har laget en illeluktende mosaikk. Med denne nye anonymitets-appen kan de endelig si akkurat hva de mener, uten å faktisk stå for det.

VÅR TIDS REBELLER Tekst: Kristi Hoel

Illustrasjon: Håkon Brandal

Det er lett å være rebell i kjellerleiligheten din. I alle fall om vi skal tro brukerne av appen Jodel. Meg selv inkludert. For nå har endelig konseptet som er perfekt tilpasset det norske, innesluttede og innadvendte samfunnet kommet. For deg som ikke tør å ta drittslenginga offentlig. For deg som ikke tør å stå for det du mener!

Peikestokken_desember.indd 3

kun observert i kommentarfeltene på VG.no, og hele Volda ble gjennomsyret av drit. I flere dager vasset vi rundt på campus i knehøyt oppgulp fra folk med enorme eksponeringsbehov, men som tidligere var uten en digital plattform å utfolde seg på. Man trenger ikke å tenke seg om før man sier noe, når man ikke kan bli konfrontert med det etterpå uansett.

Hatet mot journalistikkstudenter var ballets dronning de første få dagene, etterfulgt av hat mot crewet på Rokken Fotballpub og Svelaredaksjonen. Det er en veldig inkluderende form for mobbing. Det diskrimineres ikke, alle skal få.

gen til samtlige ballehår-bekledde mennesker innenfor 10 km. Det er enkelt å føle seg truffet av jodels fordi de er veldig generaliserende.

Det er fort gjort å bli veldig selvbevisst. Det er litt som følelsen man får når man tror alle rundt seg snakker om deg.

Så ekstremt fristende. Her trenger man verken navneskilt eller innlogging. Man kan skrive det man vil, uten at det får konsekvenser. Alle i Volda kan se det, og man kan gjemme seg trygt bak mobilen. Og dette uten at folk trenger å assosiere trynet ditt med alt det dumme du skriver! «MID-studenter er MIDdelmådige, PR-studenter driver med propaganda, og journaliststudenter passer best som IS-gisler». Så deilig at sannheten endelig kommer for en dag.

Så godt å få det ut!

oss så stilt på tå, for vi skal ut og jodle.

Selv er jeg ei sladrekjerring av rang, og nærmest skalv av begeistring når jeg hørte om Jodel første gang. Selvtilliten fikk seg dog en trøkk, etter å ha bladd nedover jodelfeeden som besto stort sett av fornærmelser og uthenging av journalistikkstudenter.

Plutselig er det en person som har fått for lite oppmerksomhet en dag, og skriver en diffus

Vi er blitt ordentlig drøye, generasjonen vår.

60-tallet hadde rocken, 70-tallet hadde hippiebølgen, på 90-tallet var det miljøforkjemperne som ropte høyest. Og vi har Jodel. Gratulerer med det da, folkens! Ordentlig godt jobbet. Et stille og anonymt opprør, a la 2015. Vi lister

Heldigvis er vi stort sett voksne på Jodel i Volda, så det er ikke ofte det nevnes navn eller begås personangrep. Men nå som videregående-elevene har plukket det opp, er det bare å forberede seg på et uendelig bombardement av meldinger preget av kåthet og hormonell ubalanse.

Jokeren sa i «The Dark Knight» at om du gir en mann en maske, vil han vise sitt sanne jeg. Det er vel kanskje Jodel et godt bevis på.

Hva annet kunne jeg gjøre enn å jodle: «Lasta ned Jodel og fant ut at jeg ligger nederst i næringskjeden i Volda -JOUstudent»

Vel, vel. Jeg fikk i alle fall 38 likes. Litt av en rebell.

DESEMBER 2015

3

23/11/15 22:56

| NYHEITER |

ADSKILT FRA DE ANDRE Tekst: Toini Thanem

Foto: Karoline Ravndal Lorentzen

– Det vi gjør på MID er jo alt fra foto og film til IKT, design og html. Jeg finner det veldig ironisk at en såpass mediebasert studieretning ikke går under mediefag, men i stedet blir plassert i samme avdeling som drama og teater, formgivingsfag og idrett og friluftsliv, sier Hallstein Mala, MID-student ved Høgskulen i Volda.

Per dags dato har MID og mediefagavdelingen to separate utstyrslagre. MID-studentene har ikke tilgang til verken redaksjonen eller TVstudioet i Strøm-bygget. Mala mener det er synd at de ikke får opplæring i TV-studio, noe som kunne kommet godt med i fremtiden.

Ikke bare adskilt på papiret Lokalitetene er også forskjellige. Mens mediefagavdelingen stort sett holder seg på Aasen- og

44

I medieavdelingen på Høgskulen i Volda finner man PR og kommunikasjon, journalistikk og animasjon. Men det som for mange er selve definisjonen på mediefaget, nemlig Media, IKT og Design (MID), kategoriseres som et kulturfag.

Strøm-byggene, holder MID hovedsakelig til i idrettsbygget og på Berte Kanutte. MID-lærerne har kontorer i Kaarstad-bygget.

– Problemet med å ikke tilhøre medieavdelingen går ikke bare på utstyr og fasiliteter.

Ettersom vi er så langt unna er det vanskelig for oss å få god kontakt med de andre medielinjene, noe som er veldig synd. De kunne definitivt vært viktige støttespillere og gode samarbeidspartnere. Lærerne kan heller ikke samarbeide like tett, ettersom de er ganske adskilte fra resten av mediefagslærerne, presiserer Mala.

Ny mastergrad Debatten om hvilken avdeling MID skal høre til har pågått i over åtte år. Seksjonsleder for me-

die- og kommunikasjonsteknologi/MID, Kjetil Vaage Øie, forteller om en pågående prosess hvor debatten er mer aktiv i enkelte perioder.

– Høgskolen hadde en utredning for rundt 2 år siden hvor det ikke ble konkludert med noe som helst. Dette førte til en ny utredning som ble ferdig nå i høst, hvordet ble satt i gang tiltak for at vi skulle se på flere samarbeidsmuligheter, sier Øie.

Han forteller at samarbeidet blant annet har kommet opp med en idé om en ny mastergrad som skal kunne erstatte Dokumentar og journalistikk, mastergraden vi har i dag. Denne skal vedtas på styremøtet 10. desember, og vil gjøre dagens mastergrad bredere og felles for alle mediefagene, inkludert MID. I tillegg er det snakk om et nytt emne, webdokumentar,

DESEMBER 2015 2015 DESEMBER

Peikestokken_MAI.indd 4 Peikestokken_desember.indd 4

22.11.2015 23:42:15 23/11/15 22:56

Peike

42:15

| NYHEITER | som de har utviklet sammen. Dette vil være delt med en fordeling på 50/50 mellom MID og mediefagenes ressurser, lærere og elever.

Mindre profesjonsrettet Grunnen til at MID ikke er sammen med de andre mediefagene henger sammen med at MID i starten var en mer lærerrettet utdanning.

Etter hvert har også lærerutdanningene blitt delt opp i ulike avdelinger og dagens MID har altså havnet under avdelingen for kulturfag. Øie mener dette ikke nødvendigvis er negativt.

– Det er ikke unaturlig at MID er et kulturfag.

I utlandet ser vi mange utdanningsretninger som for eksempel Media culture, hvor medieog kulturfag går hånd i hånd. Hvis vi ser på et mediefag som journalistikk, er det et mye mer rendyrket studie rettet mot et yrke, mens MID ikke ønsker å være like profesjonsrettet. Dette har også, kanskje, vært vår styrke.

– Ledelsen bør være modigere Øie mener likevel at det også finnes ulemper med å være adskilt fra de andre.

– Det er dumt at vi ikke kan samarbeide mer med mediefagene. Det aller dummeste er at vi ikke er under samme tak, men på hver vår side av campus. Jeg synes ledelsen burde være modigere og bare bestemme seg for om MID skal flyttes eller ikke, i stedet for å hele tiden utsette beslutningen, sier Øie.

“

Jeg finner det veldig ironisk at en såpass mediebasert studieretning ikke går under mediefag.

å vise til, men vi skal være ferdige med vår innstilling den 15. desember. Da kan vi si mer, sier Aam.

Hvorvidt MID da, med et nytt mediehus, vil bli plassert under samme tak som resten eller ikke, gjenstår å se.

– Høgskulen i Volda har alltid blitt sett på som ledende innen medieutdanning. Et nytt mediehus håper jeg vil bidra til å videreutvikle medielinjene og heve kvaliteten ytterligere, fastslår Mala.

Byggeplaner på høgskolen Det er snakk om å rive Aasen- og Strømbyggene og å bygge nye bygninger rundt om på campus. En gruppe, ledet av Pål Aam, arbeider for tiden med å forberede planene for et nytt hus for mediefagene. Hvordan det blir, og når byggeprosessen eventuelt skal finne sted, er fortsatt uvisst.

– Vi har foreløpig ikke kommet så langt at vi har noen konklusjoner eller konkrete planer

2 1: Håkon Seljeseth og Hallstein Mala syns det er feil at MID-linja er adskilt fra resten av mediefagene på høyskolen.

1

2: MID-linja får ikke bruke noen av mediefasilitetene på Strøm-bygget, derriblant TV-studioet.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 5 Peikestokken_MAI.indd 5

5

23/11/15 22:56 23.11.2015 22:45:28

| NYHEITER |

UNGDOM UTFORDRER TAXINÆRINGEN

– BRUKER SOSIALE MEDIER TIL Å ORGANISERE PIRATTAXI-VIRKSOMHET

Ungdom på Sunnmøre tar betalt for å kjøre venner og fremmede hjem fra byen. Taxinæringen fortviler over tapte inntekter og politiet bekymrer seg for berusede sjåfører uten førerkort.

Tekst: Oda Valvatne Ording

Tekst: Bendik Reed Foto: Maria Simone Årvik

Otterlei

“Kjører i kveld, ring 905 55 994.” Hver helg florerer innlegg som dette på sosiale medier.

På denne måten skaffer ungdom seg transport til og fra fest i helgene. Mens noen kun kjører venner og bekjente, er det andre som systematisk frakter både kjente og ukjente mot betaling. Det er det sistnevnte som regnes som pirattaxivirksomhet.

Vanskelig å kontrollere Lensmann i Ørsta og Volda, Guttorm Hagen, forteller at de mottar tips fra taxisjåfører om at ungdom stjeler passasjerene deres i helgene. Han tror det skjer i forbindelse med lange taxikøer når ungdom skal hjem fra byen eller

6

fest. Fordi kjøreoppdragene som regel skjer natt til fredag og lørdag, er det for hektisk for patruljemannskapet til at de kan prioritere å gjennomføre kontroller. Hagen synes det er vanskelig å sette et klart skille mellom hva som er pirattaxi-virksomhet, og hva som bare er vennekjøring der passasjerene bidrar med penger til drivstoff.

– At venner kjører venner har skjedd i alle år, og det blir feil å kalle det pirattaxi. Det blir noe annet hvis noen systematisk kjører og tar fremmede passasjerer inn mot betaling, og har det som en inntekt. Det er ikke legitimt.

Risikerer sjåfører uten førerkort Hagen er bekymret for konsekvensene ved at unge sitter på med sjåfører de ikke kjenner.

– Sjåføren kan være ruset og mangle førerkort. I tillegg er det ikke sikkert kjøretøyet er forsikret, og da løper det en stor risiko. I verste fall kan man bli utsatt for lovbrudd.

I Yrkestransportloven paragraf 4 står det klart at man trenger kjøreløyve om man skal transportere mennesker mot betaling. Spesielt skattemyndighetene er ute etter å avsløre de som har pirattaxi som en del av inntekten sin.

Blir man tatt i å kjøre pirattaxi er mulig straff bøter opp til 10 000 kroner, avskilting og/eller inndragelse av førerkort.

Kjører aldri fremmede En av de som bruker sosiale medier til å promotere at hun kjører, er 19 år gamle Katarina Helen Larsen. I ukedagene går hun salg- og servicelinjen på videregående skole i Ålesund.

I helgene er hun hjemme i Fosnavåg og kjører venner og bekjente til og fra byen mot betaling.

19-åringen bruker både Facebook og Snapchat, der hun legger ut telefonnummer med en beskjed om at man kan ringe henne hvis man trenger skyss.

– Jeg har en regel om at jeg aldri kjører frem-

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 6

23/11/15 22:56

| NYHEITER | mede. Ofte har jeg ei venninne som sitter i bilen hele kvelden. Det kan hende vi kjører bekjente eller slektninger av henne, men aldri folk vi kjenner mindre enn det.

Men det finnes Facebook-grupper der medlemmene aktivt går inn for å tilby og skaffe skyss til og fra fest. Gruppen “Sjåfør i Sunnmøre” har over 4000 medlemmer og er en attraktiv møteplass for ungdom som kjører pirattaxi eller trenger transport i helgene.

Tjener lett tre tusen på en kveld På en typisk lørdags ettermiddag publiserer Katarina følgende melding på Facebook: “Kjøre i våjen ikveld :) / 915908**”. Så begynner telefonene og meldingene å tikke inn utover kvelden. Kjøreoppdragene begynner klokken 11, og deretter står ikke bilen parkert hjemme før nærmere 6 på morgenen.

– Det er størst pågang rundt klokken 1 og deretter klokken 4 på natten. For en 20 minutters kjøretur med full bil kan jeg ta 100 kroner per person. På en god kveld kan jeg lett tjene tre tusen kroner, kanskje mer.

Selv om hun kun velger å kjøre venner og bekjente, har hun opplevd flere ubehagelige situasjoner som sjåfør i helgene.

– Mange søler i bilen. Jeg har også opplevd at folk har stjålet ting som har ligget i baksetet.

Blant annet en Michael Kors-lommebok og alkohol. Det har nok gjort at jeg passer litt mer på hvem jeg kjører. Og jeg har aldri ting i baksetet lenger, sier hun.

For dyrt med vanlig taxi Tror du taxinæringen taper på vennekjøring og pirattaxivirksomhet?

– Nei, de jeg kjører hadde uansett aldri tatt taxi. Det er store avstander på Sunnmøre og det er veldig dyrt hvis man skal langt.

Selv om Katarina personlig ikke kjører fremmede mot betaling, synes hun det til en viss grad er greit med organisert pirattaxi.

– Hver helg er det lange taxikøer utenfor utestedene, så jeg tror det alltid vil være noen som kommer til å ta taxi.

Taxisjåførene merker tapet Simen Bjørdal jobber som taxisjåfør i Volda.

Han forteller at han ofte ser piratkjøring på kveldstid i helgene, og at dette kan ta en del oppdrag fra drosjene.

– Noen ganger merker vi at fredags- og lørdagskveldene blir rolige på grunn av mye pirat-

kjøring. Andre ganger har vi så mye å gjøre at det nesten er fullt kaos her, selv om det også kan være noen piratsjåfører ute.

Taxisjåføren presiserer at han også har unge kunder.

– På disse kveldene kjører også vi mange studenter og annen ungdom, så alle sitter ikke på med pirattaxier.

“

På en god kveld kan jeg lett tjene tre tusen kroner, kanskje mer.

Forskjell på pirattaxi og kompiskjøring Bjørdal sier at han ikke har noen spesiell kjennskap til Facebook-gruppene som blir brukt til å organisere kjøringen, men at han har sett folk legge ut meldinger om at de kjører.

Han synes også at det er viktig å skille mellom pirattaxi og såkalt kompiskjøring.

– En ting er de som stiller seg opp utenfor Rokken eller ved Statoil og tar med seg tilfeldige. Å ta litt betaling for å kjøre noen kompiser en kveld blir noe helt annet. Det burde være lov.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 7

7

23/11/15 22:56

| NYHEITER |

HJEM TIL MEG, ELLER HJEM TIL DEG?

88

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_desember.indd Peikestokken_oktober2015.indd 88

23/11/15 22:56 23.11.2015 00:00:30

Peikes

00:30

| NYHEITER | Norge troner øverst på listen over one-night stands i verden. Vi er også de som har mest sex ved første møte. Har vi blitt til et samfunn med lite kjærlighet og mye sex?

Tekst: Edda Drægni

Tekst: Ingrid Cogorno Foto: Lise Musum Stangvik

“Vil du bli med meg på en date?” er ikke et spørsmål man som ung og norsk hører altfor ofte.

– Dating er bare kleint. Det må være alkohol med i bildet for at jeg skal tilnærme meg en jente, sier Philip (19).

– Det er på Rokken all dating skjer i Volda, egentlig, sier Magnus (25).

Peikestokken har snakket med Jørgen Olaussen, som har bachelor i psykologistudier innen Human Behaviour. Han tror årsaken til at norsk ungdom er verdensmestere i one-night stands er at de stort sett har en høy sosioøkonomisk status, som bidrar til å skape en avslappet holdning til sex og forhold.

– I Norge er det å finne seg en partner ikke forbundet med at man setter seg selv i en tryggere posisjon, verken økonomisk eller fysisk, som i mange andre land. Dette er en av de viktigste årsakene til at unge nordmenn ikke ser på det som problematisk å skifte seksuelle partnere oftere, fremfor å inngå i mer permanente forhold.

Olaussen forklarer at mye tilfeldig sex gjør at nordmenn bruker lengre tid i seleksjonsprosessen av faste partnere, før de slår seg til ro med én.

– Mange føler seg forholdsvis trygge i situasjonen de befinner seg i, og ser ikke på det som problematisk å forplante seg umiddelbart hvis de har sjansen.

75 prosent av dem som deltok i nettundersøkelsen til Pekestokken oppgav at de har lyst på kjæreste. Under halvparten har aldri bedt en annen person ut på date. Det sier seg selv at det er en skjevhet i systemet. Er norske unge blitt for feige?

End of Romance Som studenter og i den gylne datingalderen, har Helene (21) og Hanne (20) sterke meninger om dette sjeldne fenomenet: Hanne mener det hele er “litt fucka”.

– Det går alltid veldig lang tid før det skjer noe. Det er litt «end of romance».

Hanne og Helene synes det er hyggelig å drikke ute, og tror et glass kan hjelpe begge parter til å slappe mer av på en date. Spandering synes de man kan bytte på, med hensyn til studentsitu-

asjon der verken kis eller kæbe bader i gryn.

– Man møter gjerne personen på byen først, med alkohol i bildet, sier Hanne.

Hun forteller at hun har truffet en gutt på en bar via Tinder, men at det ikke ble noen flere treff enn det ene møtet. Helene sier seg enig i at det er på byen norsk dating finner sted.

– Det begynner med et one-night stand, null dating.

Selv om jentene ikke er overlykkelige over datingsituasjonen, sier de at de selv heller ikke hadde gjort så mye om de skulle være interesserte i noen.

Magnus (25) mener at nettdating har tatt over mye av spenningen.

– Mange tenker kanskje på sex før et eventuelt forhold. Med nettdating og ved å gå rett på sak så mister man den fasen i mellom.

Var ting bedre før?

Peikestokken møtte en gjeng glade og spreke

damer på over 60. Vi var nysgjerrige på om datingkulturen egentlig hadde endret seg så mye.

Astri på 63 påpeker at det var i festlige lag mye av datingen skjedde, også før i tiden.

– Guttene sto som regel innerst inne under galleriet og drakk seg til mot, vi damene tok nok mer initiativ. Eve på 66 forteller at onenight stands var uaktuelt.

– Da kunne man risikere å ende opp med giftemål!

Partner på bestilling NRK opplyste nylig at mer enn en halv million nordmenn bruker sjekke-apper som Tinder og Happn. Amerikanske forskere som har studert nettdating skriver at man utvikler en slags shoppingmentalitet på mennesker man kan være interessert i.

De skriver at med så mange muligheter (les: flørter) bare et tastetrykk unna, kan det være vanskelig å ta til takke med én person.

DESEMBER DESEMBER2015 2015

Peikestokken_desember.indd Peikestokken_oktober2015.indd 99

9

23/11/15 22:56 23.11.2015 00:00:37

| NYHEITER | – Sånn var det ikke før i tiden, i følge Randi (80).

– Jeg og min mann møttes på dans. Om han fortsatt hadde levd i dag ville vi vært gift i seksti år!

Selv om mange, som Randi, fant lykken, kan det diskuteres om utviklingen av en såkalt “shoppingmentalitet” er negativ.

Silje Vårlid er samlivsterapeut, og forteller at skilsmissestatistikken steg på 1970-tallet.

Siden 2004 har derimot antall skilsmisser gått nedover.

– Nå er skilsmisseraten for alle gifte i Norge på 32 prosent.

Vårhild avkrefter med dette det kjente utsagnet om at halvparten av alle som gifter seg i dag, blir skilt. Hun forklarer at det er flere faktorer bak denne positive utviklingen.

– Terskelen for å innrømme at man har det vanskelig i parforholdet, for deretter å søke hjelp, er for eksempel mye lavere i dag enn det den var før.

Kanskje kjærleiken ikke siger nedover likevel?

Frykten for å bli avvist Selv om en halv million i Norge bruker sjekkeapper, så viser det seg at bare 15 prosent av unge nordmenn mener disse er gode verktøy for å finne Den Rette. Flertallet sier også at de syntes terskelen for å be eller bli bedt med ut på date er for høy.

Psykiater Tormod Huseby uttaler i tidsskriftet Psykisk Helse at vi som mennesker er redde for å bli avvist.

– Hvis vi blir avvist som den vi er, er vi ikke lenger like verdig som andre. Under en forelskelse frykter man å ikke være bra nok, etter hvert blir man tryggere på den andre og viser

mer av seg selv, og når det er ekte kjærlighet, blir man tålt som den man er.

Student ved Høgskulen i Volda, Nikolai (21) skulle ønske at datingkulturen i Norge var mer lik den amerikanske, hvor dating er like normalt som å spise fast food.

– Om jeg er interessert i ei jente blir jeg usikker, og mister all game. Ofte blir det kleint når man prøver å ha et avslappet forhold til å gå ut sammen med noen, fordi andre gjør veldig mye ut av det, uten at det egentlig behøver å være det.

”Å skaffe seg baller” Opp igjennom historien har det vært en naturlig forventning om at det er gutter og menn som skal ta initiativ i innledningen av en flørt. I Norge kjemper vi for likestilling, noe vi har fått utrettet i stor grad.

Nikolai mener at jenter må ta mer initiativ.

– Absolutt, det burde ikke være en gutteting at vi alltid skal ta initiativ.

Han påpeker at det også er ålreit at begge parter betaler på daten.

– Det er en uting at jenta forventer å bli spandert på, det må være en gjensidig greie.

Kristian (23) har god erfaring med sjekking.

Hittil i år har han vært på date med seks ulike jenter. Stevnemøtene skaffer han seg gjennom å spørre om nummeret til kvinner han møter ute på byen.

– Og ei via Tinder.

Han synes begge kjønn kan ta kontakt på datingapper.

– Om man er interessert i noen, så må man bare hoppe i det egentlig. Det at hun kan si nei, er noe man bare må godta. Dating handler egentlig bare om å skaffe seg litt baller.

Budskapet er klart, god jul, og klin til!

DRØMMENE SOM FORSVANT

TOK GREP: Det oppstod ingen søt melodi mellom Martin Rosten og musikklinja, så han stemte om og byttet studie.

Espen Korsvik er sjekkeinstruktør og skaperen bak Dating Adventure. Han har trent tusenvis av mennesker til å bli attraktive sjekkere. Her gir han leserne av Peikestokken noen gode råd man bør ta med seg for å få draget.

- Om du bruker sjekke-apper, så husk å ha god kvalitet på profilbildet ditt. Ta heller ikke selfie i kjellerstua hjemme hos ho mor, med gammel 60-talls tapet i bakgrunnen. Det er bare kleint.

- Glem time- og dagevis med chatting frem og tilbake. Kom til poenget og møt hverandre. Vis at du er selvstendig, men at du samtidig tør å være ærlig ved å gå rett på sak.

- De største feilene man kan gjøre er at man blir for passiv eller for pågående. Det er viktig å finne balansen.

- Vær nysgjerrig, vis interesse, og flørt uten å bli desperat. Gutter blir ofte smigret av at jenter tar initiativ!

10

DESEMBER 2015

Peikestokken_oktober2015.indd 10 Peikestokken_desember.indd 10

23.11.2015 00:00:43 23/11/15 22:56

Peike

| NYHEITER |

Ole Martin Johnsen

Stian Osdal

Cecilie Dahlhaug

Frank Ristesund

Emma Medina Welle

Angeli Pedoba

Egzon Krasniqi

Andreas Vatne

Solbjørg Stokken

Karen Hestvik

– Det er en fin måte å bli bedre kjent på. Har invitert folk med på middag i hjembyen, men har ikke prøvd ut Volda enda. Det blir fort til at alle kamerater vet hvem man inviterer ut her i Volda.

– Jeg synes stevnemøter er bra!

Det er så mye man kan finne på.

Jeg respekterer alltid daten min og lar han betale.

– Har vært gift i ti år og har tre barn, så stevnemøter trengs.

Gjerne ei hotellhelg et stykke unna Volda. Må ut av bygda for å slappe helt av. Ofte er det jeg som er mest ivrig i å invitere kona med.

– I Volda har jeg ikke vært på så mange stevnemøter. Har vært på flere i Kosovo, der jeg kommer fra, men det er mange gode steder å møtes her også.

– Å møte hverandre, bare dere to, ansikt til ansikt, det er koselig. Et perfekt stevnemøte er noe utenom det vanlige, som en fjelltur eller klatring. Jeg føler man blir bedre kjent med en annen i en aktivitet.

– Det er kjekt med stevnemøter, det er da man blir kjent med nye mennesker. Jeg synes ikke det er så vanskelig, man må bare være modig og tørre å spørre noen ut.

n og

00:43

– Jeg synes stevnemøter er best på hybelen med Netflix på dataen.

Gjerne med brus eller litt vin om det er helg. Føler ikke middagsdater er så vanlig lenger, så film er en trygg start.

– Har ikke vært på så mange ordentlige stevnemøter. Pleier å bli kjent med andre gjennom venner. Føler det er mest vanlig å ha vennskap som glir inn i et forhold.

Bedre når det ikke er så formelt.

– Jeg har vært sammen med kjæresten min i to år. Han traff jeg da han var kunde i butikken hvor jeg arbeider. Han pleier å invitere meg med på restaurant når vi skal finne på noe spesielt.

– Det er så koselig med stevnemøter! Det kan være litt pinaktig om man ikke kjenner hverandre fra før. Jeg har vært på et mystisk møte i Volda, følte ikke det var noe for meg.

Hva synes du om STEVNEMØTER?

Kamilla L Svalheim

Andreas K. Brunvoll

Tove Lindgren

– Det er koselig å være på date.

Hører at mange treffes på Tinder, jeg har heldigvis kjæreste. Vi har vært sammen helt siden videregående. Det er koselig å pleie forholdet gjennom et kafé-besøk.

– Synes fort at stevnemøter kan bli litt kjedelige. Alle viser fram sin beste side, det blir litt skuespilleraktig. Folk oppfører seg for perfekt når de er på formelle stevnemøter, bedre å bare møtes på fest.

Yngve Fremmerlid

Andreas Håkonsen

Peter A. Øvrebøe

– Det er hyggelig! Føler man blir bedre kjent med hverandre om man gjør noe sosialt. Ser man på film får man ikke snakket så mye sammen. Uansett hyggelig å være sammen.

– Det er da bare koselig. Føler at den som er mest ivrig må tørre å spørre den andre. Det perfekte stedet for stevnemøter føler jeg er utendørs, gjøre en aktivitet sammen, som å gå tur.

– Det er gøy! Det er den beste måten å bli bedre kjent med ei ny jente på, og for å finne ut om man har god kjemi. Det beste stedet for et stevnemøte føler jeg er på en restaurant med god øl og myk musikk.

– Det er trivelig. Var på et ukjent møte i Oslo en gang, hun skulle vise meg byen. Ble bedre kjent med henne og Grünerløkka. Den som byr på stevnemøtet skal betale. Jeg har betalt mange ganger.

Ragnhild U. Soldal

– Det jeg synes er bra med stevnemøter er at man treffer folk ansikt til ansikt. Mange møtes over Tinder, men jeg føler ikke kjærligheten ligger der inne.

Christian Christensen

– Det er spennende med stevnemøter, mye rart kan skje! Føler man er mer i rute om man er hos hverandre og ser på Netflix enn om man bare tar en tur ned på Rokken.

Thivya Ranganathan

– Stevnemøter blir fort flaut, heldigvis har jeg kjæreste nå! Når han kommer til Volda blir det ofte Netflix på hybelen, men han har også blitt med på Rokken.

Nina Tuv

– Føler ikke at Volda er stedet å gå på stevnemøter. Fokuset mitt er på skolen. Stevnemøter kan være en hyggelig måte å bli bedre kjent på, men da må det skje andre steder i landet.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 11 Peikestokken_MAI.indd 11

11

23/11/15 22:56 23.11.2015 01:36:41

| NYHEITER |

MØRKLAGTE VOLDA Mange studenter reagerer på mørklagte gater i Volda.

– Jeg må ofte gå lange strekninger helt i mørke før jeg kommer til et belyst område, sier MID-student Emma Ward.

12

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_oktober2015.indd Peikestokken_desember.indd 1212

23.11.2015 00:00:49 23/11/15 22:56

Peikest

0:49

| NYHEITER | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT ||

Tekst: Hilde Olsen Aalvik Foto: Hedvig Idås

Skummelt å gå alene På denne tiden av året er de bekmørke gatene i Volda uunngåelige. Ward bor i Gamlevegen, et stykke unna sentrum, og gruer seg for å gå ute alene.

Allerede etter at klokken har bikket seks om kvelden synes jeg det er ekkelt å gå ute. Jeg tror egentlig de fleste jenter er veldig redd for å gå hjem alene i mørket. Jeg er definitivt en av dem. Det er både skummelt fordi jeg føler meg utrygg, men også fordi biler plutselig kommer i stor fart rundt en sving uten at de ser meg, forteller MID-studenten.

Distriktsleder i Trygg Trafikk, Erik Hartmann mener at gatebelysning er noe av det mest effektive i henhold til trafikksikkerhet.

– I forhold til hva det koster er gatelys svært effektivt. Det er helt nødvendig å få på plass gatelys der det trengs, og det særlig i krysningspunkt, forteller han.

Minsker kriminalitet Lensmann ved Ørsta/Volda politikammer Guttorm Hagen, mener at en del av gatelysene er såpass dårlige at de knapt gir «gålys». Men det er ikke bare i de trafikkfarlige sammenhengene han mener at gatelys er viktig.

– Generelt godt opplyste områder genererer mer trygghet også i andre sammenhenger. Det demper blant annet muligheten for kriminalitet. Volda er et generelt trygt sted å ferdes, men jeg vil oppfordre studentene til å ta de

samme forholdssreglene som en gjør i byene.

Det er lurt å alltid gå sammen hjem fra fest, sier Hagen.

Mer lys!

– Det er alltid et ønske om mer veilys. Dette er kommunen sitt ansvar, men det er snakk om penger og ressurser, forklarer Asbjørn Aasebø, rådgiver ved teknisk avdeling i kommunen.

Aasebø vil ikke hevde at det er for dårlig belysning i Volda, men påpeker at det enkelte steder er for lang avstand mellom gatelyktene og at det i noen gater ikke er lys etter standard slik kommunen ønsker. Belysning er en prioritert sak for Volda kommune.

– Kommunen har i år lagt opp økonomiplanen med hensikt å skifte alt veilys, fra ordinær belysning til LED-belysning. Det vil si at belysningen vil bli en helt annen. LED-belysning har en svært lang driftstid, i tillegg til at det tar mindre strøm. Alle nye veilys som blir satt opp, vil utelukkende være LED-belysning. Dette er et langvarig prosjekt, som vil gå over trefire år, sier rådgiveren ved teknisk avdeling i kommunen.

Delt ansvar Volda kommune drifter alle veier hvor det er kommunalt veinett. Men en del er også privat– og fylkesveinett. Det fysiske vedlikeholdet er det Tussa som drifter. Og de opererer med en meldetjeneste, så det er åpent for alle å melde ifra om ikke-fungerende gatelys. Denne nettjenesten er en invitasjon til å melde fra.

– Som regel legger kundene inn melding på disse nettsidene, og hvis det går for lang tid velger de å ringe inn. Hvis det er flere enn én

gatelykt i en rekke som er ute av drift prøver vi å være raske, men hvis det er enkeltlykter samler vi opp henvendelsene. I mørketiden prøver vi å ha ekstra intensive runder hvis lyktene går, forteller Arve Folkestad, planlegger og ingeniør på lysanlegg i Tussa.

Journalistikkstudent Andreas De Brito Jonassen er en av dem som har tatt i bruk denne tjenesten.

– Jeg mener gatebelysningen er svært dårlig her i Volda. Spesielt på de små veiene som ligger et stykke fra hovedveien er svært dårlig belyst. Jeg valgte derfor å benytte meg av meldetjenesten som Tussa tilbyr, da gatelyktene ved meg ikke fungerte. Det tok ikke så veldig lang tid fra jeg meldte fra til det ble fikset, forteller han.

LED-lys på ønskelista Lensmann Hagen er positiv til moderniseringen av gatebelysningen, men mener at det ennå er mye som gjenstår.

– Det er visse forbedringer på gang, mest markant er dette i Havnegata og Vikaneset, inn til Spinneriet. Slik ønsker jeg de fleste gater i Volda. Akkurat slik som det er nå, er det vanskelige lysforhold i Volda, så det er to grep som kan tas. Det er bedre gatelys og bruk av signalfarger. Når det gjelder utskifting av gatelys skjer det ikke så fort. Det er nok behov for enda mer modernisering, og jeg er positiv til at flere gater i Volda blir belyst med LED-lys i den kvalitet som finnes i sentrum. Det er en standard jeg ønsker, sier lensmannen.

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_oktober2015.indd Peikestokken_desember.indd1313

13 13

23.11.2015 00:26:18 23/11/15 22:56

| NYHEITER | Erfaren: Ali Abdi er en erfaren vakt i døra på Rokken.

UBEVISST FORSKJELLSBEHANDLING PÅ ROKKEN Vaktene på Rokken har ikke vært klar over at kleskoderegelen ikke gjelder på onsdagskviss, og har nektet studenter inngang uten grunn. Vaktansvarlig innrømmer at det har oppstått en feil.

Tekst: Torgeir Knutsen

Foto: Gerd Johanne Braadland

Ønsker du å dra på kviss i treningsbukse kan det være lurt å sjekke hvem som står vakt først.

Rokken har ett sett vaktregler, men håndhevingen av disse reglene derimot, viser seg å være forskjellig fra vakt til vakt når det gjelder kleskode.

– Det at det ikke har blitt skrevet tydelige vaktinstrukser har ført til at vi har behandlet folk ulikt sier vakten Frode Menes (21).

Student Sigurd Lein Hernes (19) hadde tenkt seg på kviss, men ble nektet inngang fordi han hadde på seg svart treningsbukse.

– Jeg syntes det er en veldig idiotisk regel. Spesielt når jeg har sett andre inne på Rokken i joggebukse, også fikk jeg ikke lov til å komme inn selv.

Hver onsdag arrangerer Rokken kviss som er svært populært blant studentene. Vaktansvarlig sier at man ikke skal trenge å være fint kledd på onsdager.

– Vi pleier å ha kleskode på konserter og større arrangementer som Open Mic. Vi pleier ikke å håndheve kleskode på kviss. Kviss er såpass avslappa, da er det greit å komme kun i joggebukse, forteller vaktansvarlig Kristian Riis.

14

Undercover Peikestokken dro ut for å teste hvordan vaktene håndhevet kleskoden. Vi dro ut to onsdager.

Den første gangen møtte vi opp i vanlig grå treningsbukse. Da var beskjeden klar: vi måtte snu i døra grunnet antrekket.

En av vaktene som nektet Peikestokken inngang, var Frode Menes. På spørsmål om hvorfor, sier han at han ikke visste annet.

– Jeg hadde ikke fått beskjed om at det ikke var over-all regler. Jeg trodde at kleskoden også gjaldt på kviss.

Lik lov for alle Den andre onsdagen vi dro ut, ble det sendt ut tre forskjellige testpersoner, også for å se om de ble behandlet likt. En var utkledd i onepiece, en i harem-bukse og en i den samme joggebuksen som gjorde at vi ble nektet inngang på kvissen i forrige uke.

Denne onsdagen stod en som har jobbet lenge som vakt, Ali Abdi, i døra. Der vi på samme arrangement for nøyaktig en uke siden ble nektet å bli med på kviss, slapp vakten nå inn både onepiece, harem-bukse og treningsbukse.

– Folk vil sikkert mene at noen er strengere enn andre. Men alle vaktene skal følge samme regler som vaktansvarlig gir til vaktene, forteller Abdi.

Da Peikestokken røper oppdraget og at det forekommer forskjellsbehandling fra vaktene sin side, sier Ali at dette er noe de må ta tak i.

– Dette indikerer at vi vaktene må ta en ny runde for hvordan vi skal arbeide med dette videre. Da det har tydeligvis skjedd en feil.

Misforstår Vakten Menes forteller at det er dårlig kommunikasjon og uklarhet i reglementet, som fører til at de forskjellsbehandler gjestene.

– Jeg tror det er forskjell mellom oss nye vakter, og de som har vært her lenger. De har en helt annen tilnærmelse. Det er lett for oss å misforstå. Det må være vaktsjef eller HA som må informere oss tydeligere, forklarer Menes og legger til at det er kjipt å ta avgjørelsen, – Det er kjipt for oss som vakter å nekte folk inngang. Det er også dumt for besøkende, sier vakten Frode Menes (21).

Tar ansvar Vaktansvarlig Kristian Riis bekrefter at det har skjedd en feil og vil gjøre grep for at det ikke skjer fremover.

– Det er selvfølgelig synd at dette har skjedd, her har det tydeligvis vært en feil. Dette må jeg ta på min kappe, det er mitt ansvar og ikke vaktene sitt. Når jeg hører om dette nå, så vil vi ta tak i dette å rette opp i den feilen som har skjedd.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 14

23/11/15 22:57

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

MED DØDSANGSTEN I HÅNDBAGASJEN Å studere i denne avsidesliggende bygda kan sette livsgnisten på prøve.

Da er det godt Widerøe virkelig sørger for at du setter pris på å leve igjen!

Tekst: Øyunn Wold Tekst: Thea Skyvulstad

Illustrasjon: Shervin Danai

Etter å ha blitt tatt ut til tilfeldig kontroll, blitt befølt littegrann her og der, er du fortsatt lykkelig uvitende på vei til venstre ved avgangshallene på Gardermoen. Kanskje titter du litt i bladhyllen, og kjøper en yoghurt, sjokolade og en kaffe til den nette sum av 89 kroner. Må unne seg litt kos når man skal ut og fly. En halvtime før avgang tenker du at det er på tide å sjekke hvilken gate du skal reise fra. Gate nummer 2.

2? 2! Hvor ligger den da? Det er så langt unna at man nesten like gjerne kunne gått hele veien til studiebygda.

Så der kommer du heseblesende ned trappa helt i enden av Gardermoen, en del av flyplassen du ikke visste eksisterte, og rekker så vidt å hive deg rett ut på rullebanen og inn i den grønne og hvite minibussen med vinger.

Flyvertinnen smiler blidt mot deg der du står

krokrygget med kaffen i hånda og pulsen bankende i halsen. – Kunne du tenke deg å sette deg bakerst i flyet så vi får fordelt vekten litt? spør flyvertinnen pent. Såpass ja, burde tydeligvis ikke spist den pølsen med ekstra rekesalat på Narvesen etter flytoget. Du nikker og presser deg de få meterne gjennom flyet og setter deg på det midterste setet på bakerste rad. Nesten som å være en av de kuleste på skolebussen.

Sett bort fra at støynivået indikerer at denne flyvende minibussen er en Volvo 240 fra Ørsta med åtte eksospotter går turen overraskende bra. Du registrerer kanskje at det er umulig å skaffe seg en kopp kaffe ombord, men de selger da heldigvis vin og øl. Et kvarter før landing deler flyvertinnen ut sjokolade til alle passasjerene. Så hyggelig da, tenker du, men innser fort at det kun var en avledningsmanøver. For nå begynner moroa. Det hvite og grønne udyret fiser over toppen av Sunnmørsalpene, nesten så det sneier de hvite toppene, og kjemper seg gjennom lag med regn, tåke og heftige vindkast.

Det gynger verre enn danskebåten etter litt for

mange vinglass, og du har allerede fått flere sug i magen enn i Speedmonster på Tusenfryd.

Du kjenner pulsen stige igjen, stirrer nervøst rundt deg og får blikkontakt med en likblek flyvertinne som for lengst har stroppet seg fast til metallmonsteret med setebeltet. Svetten pipler og hendene er klamme, og du får ikke ordentlig tak i armlenene. Om du ikke er religiøs fra før av, føles det på høy tid å henvende seg til høyere makter. For snart står du kanskje ved Perleporten og må gjøre rede for gamle synder.

Flyets vinkel minner om en ørn på stupende jakt etter sitt bytte, og du tenker at nå får det bare briste eller bære. Du skimter Rotsethornet i det fjerne, prøver å puste rolig, lukker øynene og teller til ti. Så kjennes et lett dunk, og du er sikker på at det er hjulene som har falt av, og griper hardere om armlenene. - Velkommen til Ørsta-Volda lufthavn, takk for turen og håper dere vil reise med oss igjen, nesten synger flyvertinnen. Øyelokkene dine glir opp og du ser rundt deg i vantro, og det er faktisk helt sant, du har overlevd enda en tur med Widerøe.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 15

15

23/11/15 22:57

KULTUR || || KULTUR

BLODÆRLIG SPILLER Rifla skyter skarpere enn noen sinne på debutalbumet sitt High End/Asfalt. Arif sier alt denne gangen og forteller om sin fortid og river opp sår fra Bogerud til Bærum. Han gjør det med hjerte i hånden og sine barndomsvenner ved sin side.

Tekst: Silje Tamara Rojas Foto: Nicolay Woldsdal Røsvassbukt

Jeg møter en smilende Arif på bakrommet til Rokken Studenthus i Volda. 29-åringen som også snur seg hvis du roper Rifla eller Phil T. Rich, slapp i år sin debutplate HighEnd/Asfalt.

Artisten har enda «swagen» i behold etter noen lange dager på veien. Med den hvite hetta trukket over lua reiser han seg og tar meg i hånden før han slenger seg ned i den utslitte sofaen.

– Kan du fortelle meg, hvem er Arif?, starter jeg.

– Vent litt, vil du ha en Bulmers?, spør han.

Her er det ingen kjendisnykker å finne. Mannen er opptatt av at vi skal være komfortable. Han popper cideren med et ”wooh”.

– Er du ikke sponset enda? spør jeg og ler, med tanke på den nye låten «Bulmers» fra Nora Collective med Arif og Unge Ferrari.

– Haha, nei. Jobber med saken, sier han i det vi skåler.

Han lener seg tankefullt tilbake og tygger på det første spørsmålet mitt.

– Jeg er en ung mann som rapper om alt jeg ser og opplever. Det er ikke så enkelt å svare på, men det er jo det jeg driver med. Veldig positiv, sjeldent sur, prøver alltid å se det beste i folk, hvis du skjønner hva jeg mener.

– That’s me, a guy who raps, sier han ydmykt.

16 16

DESEMBER 2015 2015 DESEMBER

Peikestokken_oktober2015.indd 16 Peikestokken_desember.indd 16

23.11.2015 00:01:00 23/11/15 22:57

Peike

01:00

KULTUR || || KULTUR Stille gladgutt fra Bogerud Arif har et nært forhold til sin mor som han vokste opp alene med. Sammen flyttet de minst 18 ganger. Han ramser opp stedene mens ansiktet blir konsentrert. Det startet på Tveita og endte opp i Bærum.

– Jeg liker å si at jeg er fra Skullerud og Bogerud. Det var der min barndom var mens ungdomsårene var på Haslum og i Sandvika.

Der endte vi opp med å bo.

I leiligheten var det mye alenetid. Som student var moren ofte borte, og da satt han alene og spilte Nintendo. Han beskriver følelsen han hadde hjemme som en boble av stillhet han ikke likte. Ute var han en gladgutt med gode sosiale antenner, noe han gir ære til sin mor for. Han var artist allerede på barneskolen, hvor han ga liv til alt han elsket.

– Blant gutta var jeg klovnen. I ungdomstiden var nok den siden et skalkeskjul for å ikke vise at jeg gikk igjennom kjipe ting. Jeg tror den startet som noe sånn «Haha jeg er morsom og kul, ikke trist og emo». Det er jo ofte det som skjer, sier han.

– Musikken har alltid vært en slags terapi. Det er viktig for meg å fortelle min historie og være en stemme for de som ikke kan fortelle den selv.

Kommersialitet har aldri vært et mål. Han vil belyse hvor han kommer fra. I låten «Intro» forteller han at teksten var så personlig at det bare ble ett opptak.

– Den er viktig for de som forstår, majoriteten kan nok ikke relatere til den, poengterer han.

å dra til Holmlia.

– Poenget mitt er at det kunne vært hvem som helst av oss, det kunne vært meg, det kunne vært Babou, dessverre ble det Benjamin. Derfor syntes jeg det var viktig å nevne ham.

Går videre Pressekontakten kommer inn døren og gir oss en kunstpause. Arif fikler med CD-spilleren.

– We need some music, man, sier han og ler.

Sammen med å forsterke tekstens budskap med den riktige beaten forteller han at dramaturgien i hans utgivelser er lagt opp slik at

lytterne blir ledet gjennom en reise hvor stemningen separeres med pauser.

– På albumet HighEnd/Asfalt ville jeg snakke om barn, ungdom og voksen, sier han mens han deler luften med hendene.

Arif går videre fra fortiden.

– Det er kanskje det dette albumet skal gjøre, sier han med lettelse i stemmen.

DJ-en hans gir meg et tegn på at tiden er ute.

– Var det alt?, spør Arif.

– Free Gucci! skriker vi i kor og ler av at hip hop nerdingen peaker.

Drapet på Benjamin Holmlia-drapet rystet Norge i 2001 da 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen ble drept av Joe Erling Jahr, en ung mann med tilknytning til en nynazistisk gruppe. Arif ser ned. Han forteller om en hendelsen som gjorde han bevisst på rasisme. Jahr, som gikk på skole med noen av Arifs venner kommer forbi og roper «Æsj fy faen, se på de svartingene der a, jævla apekatter ass» da fem år gamle Arif og kompisen, Babou fra Gambia, vasker av seg sanden i en sølepytt.

Gutten drar hjem og spør sin mor om hvorfor han ofte blir kalt brun bæsj og ape.

– Det har brent seg fast i hodet mitt, sier han og ser ut i luften før stemmen sprekker.

– Hvordan skal hun svare på noe sånt liksom?

Jeg husker at hun begynte å gråte. Den samtalen unner jeg ingen.

Han reiser seg opp i sofaen og forklarer. Nynazistene pleide å kjøre på jakt etter utledninger i gettoen, som han kaller det, hvor Arif bodde på Bogerud og Skullerud. Hvis de så noen så tok de han, banka han og kjørte videre. Arif tror at den kvelden, fant de ingen der og valgte

DESEMBER2015 2015 DESEMBER

Peikestokken_oktober2015.indd 17 17 Peikestokken_desember.indd

17 17

23.11.2015 00:01:02 23/11/15 22:57

| KULTUR |

312 LØRDAGSKVELDER I TJENESTE

Harald Heggestad har ett mål i livet. Å spre Guds ord. Derfor har han i seks år viet lørdagskveldene sine til fulle, kverulerende studenter.

noe større. Han var endelig blitt hel. Fra den dagen av ga han livet til Gud. Tekst: Ingrid Kvamstø

Tekst: Naledi Forbord Foto: Michelle Kleveland

En av de verste regnskurene denne høsten skyller over oss. Vannet fosser nedover bakkene mot Betel. Når vi åpner døren, står det en mann i kirken vi har sett flere ganger før.

Harald Heggestad, fast inventar på Betel hver lørdag. Han smiler og vinker oss inn. Gullkorset han har rundt halsen glimrer i det duse lyset fra spottene som henger over krusifikset på veggen.

– Dere får unnskylde den enkle oppdekningen.

Jeg er bare én mann, sier han litt brydd og trekker ut stoler til oss ved bordet.

Da Harald fylte 25 år opplevde han noe få andre gjør på dette stadiet i livet. Han ble frelst.

Familien hans var aldri særlig kristen og syns dette var noe av det verste som kunne hendt.

Hvorfor vil han ikke utdype, men han var usikker på om han noen gang kunne reise tilbake.

Hjem hadde fått en ny betydning for Harald.

Det var som om noen hadde trukket et slør fra øynene hans og at hele kroppen ble viet til

18

Dømmer ingen Harald har vært med i Betels arbeid om å gi gratis nattmat til studentene fra starten av. En åre hvor man kommer i kontakt med de mest radikale og kverulerende menneskene i Volda.

– Jo flere diskusjonslystne som kommer, jo mer interessant blir kvelden, smiler han.

– Da jeg ble frelst var jeg redd for at noen skulle se det på meg. Nå er det ikke noe jeg heller vil enn å prate. Kanskje sår jeg et lite frø av tvil hos en ikke-troende. Da er det verdt alle diskusjonene.

Betels misjon er å være lyset i mørket og saltet som motvekt til forråtnelsen. Dette er en av grunnene til at de holder åpent hus. For å spre budskapet til mennesker som enda ikke har funnet lyset, men også være der for dem som føler de trenger en hjelpende hånd. På veggen står det med store bokstaver “ Ha tru til Gud”.

En påminnelse om hvorfor de er der.

Noen nattlige gjester kommer utelukkende for å diskutere.

– Homofili er en gjenganger, påpeker Harald.

Diskusjonene kan bli høylytte, vi har hatt et par av dem.

Hvorfor?

– Gud elsker alle mennesker, homofile også, men dersom vi gjør mot hans vilje hater han gjerningene våre, sier Harald og ser tankefull ut.

– Noen av studentene har ikke helt det samme synspunktet som meg. Homofili er nok et tema mange mener de kan “ta” oss på.

Frelsen På tross av mange studenters kverulerende holdninger, mener Harald at flere har en skjult agenda for å komme innom. Han tror mange har vanskelig for å innrømme ovenfor sine studiekamerater at de tror på noe større, og bruker nattmaten som et skalkeskjul.

Han hadde også problemer i begynnelsen.

Det var Haralds kommende kone som introduserte han for Gud, da de begge bodde i Göteborg.

Etter å ha blitt invitert på kaffe, hvor de diskuterte hva kristendommen innebar, gikk det et lys opp for Harald. “Gud er virkelig. Hvordan

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 18

23/11/15 22:57

| KULTUR |

skal dette gå?” tenkte han. På vei hjem kjente han seg ny, både fysisk og psykisk. Kunne man se det på ham, at han var annerledes?

Det gikk lang tid før han kunne innrømme det for noen andre enn seg selv. Derfor er Harald nå aktiv i Betel. Både for at andre skal oppleve frelsen, men også for at andre troende skal slippe å gå gjennom det han måtte.

Fortelle studenter at det er greit å være usikker og at det alltid finnes noen å prate med.

Blir familie og venner lei av at du ikke tilbringer lørdagskvelden med dem?

– Det er flere i menigheten som har familie og forpliktelser, sier Harald.

Hva med deg?

– Jeg har ingen som sitter hjemme og venter på meg lengre. Han ser ned i bordet, folder

hendene og tar en pause før han fortsetter.

– Å bruke noen få timer hver uke på å servere nattmat og fortelle andre hva jeg tror på, gir meg mer enn noe annet. Det er en grunn for at jeg har vært her i snart seks år.

Vanskelige spørsmål Med en åpen kirke kommer mange spørsmål, blant annet hvorfor Gud ikke gjør noe med all elendigheten i verden?

Harald minnes en som stilte dette spørsmålet og brukte skolemassakre i USA som et eksempel. Hvorfor gjør ikke Gud noe med slike grusomheter?

Gud vet når han er ønsket og ikke.

Hvordan kan du være så sikker på at Gud finnes?

– Kjærligheten til Gud er som en forelskelse.

Jeg vet at mine følelser er ekte. Har dere noen gang vært forelsket? Da vet dere hva jeg prater om. Du kan ikke fortelle noen at følelsene deres ikke er ekte. Å fornekte en slik kjærlighet er umulig.

– Gud er min store kjærlighet og jeg elsker ham. Jeg vet at han er der.

– Jesus ble utvist fra den amerikanske skolen for lenge siden. Derfor kom han ikke tilbake, han er en gentleman som ikke trenger seg på.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 19

19

23/11/15 22:57

|| KULTUR KULTUR || Foto: Martine Greni

JULEBRUS ELLER VASKEVANN? - Årets julebrustest

Tekst: Ellen Fredriksen Tekst: Toini Thanem

RINGNES

Simen: Æsj! Den der var ikke god. Passe kullsyre-til-væske-balanse. Det er vel det eneste plusset.

Bastian: Den var ikke vond. Den smakte litt som en blanding av Fanta Exotic og ingefærøl.

Ikke super, men god.

Ellen: Den var u-æsj. Ikke så digg, men god.

Smakte litt jordbærsaft.

Toini: Den så ut som saft og smakte helt greit.

Ville nok ikke kjøpt den igjen.

Terningkast 4

GRANS

B: Det er ikke jul uten noe rødt i toern (vi tror og håper han mente glass nummer to). Ugh, den var ikke god. Smakte som fattig saft med rotten drue uten sukker.

E: Smaker ikke julebrus, men som husholdningssaft med kullsyre.

S: Veldig kunstig. Nei vent! Det var egentlig ganske god bringebærsmak.

T: Enig med alle, den smakte billig.

Terningkast 3

20 20

Juleferien nærmer seg med stormskritt. Med det knappe stipendet Lånekassen bevilger, er det viktig å tenke seg nøye om før man investerer alle pengene sine i julebrus. I denne testen skal vi hjelpe deg slik at du ikke går på en julesmell.

RUDOLF OG NISSEN (OSKAR SYLTE)

B: Smaker som julebuksevaskevann. Julevasken liksom. ”Nå har vi vaska gølvet”-vannet.

E: Litt såpehint, men mer «julebrusete» enn den forrige. Kjenner eimen av vaskevann, ja.

S: Den var ikke noe særlig god. Lite smak. Kjenner bare kullsyra, så smaker det vann.

T: Smaker egentlig som de forrige ... Helt ok, men smaker lite.

Terningkast 3

E. C. DAHLS

B: Denne var ikke noe god, faktisk enda verre enn den forrige. Smaker som vond tuttifrutti.

E: Denne lukter rart, litt som såpe. Skulle jeg brukt hele stipendet på julebrus ville det ikke blitt denne for å si det sånn. Jeg klarer ikke helt å definere smaken.

S: Dette ville jeg ikke bada bikkja mi i en gang.

Lukter og smaker kunstig, like kunstig som nesa til Michael Jackson.

T: Nam! Sånn skal en julebrus smake. Terningkast 6 fra meg! (Resten av panelet himler med øynene til den plutselig entusiastiske trønderen).

Terningkast 2

HAMAR OG LILLEHAMMER (RINGNES)

T: Den var veldig søt, smakte litt ananas. Jeg liker ikke ananasbrus, men la gå.

B: Nei, den smaker mer som syltet ingefær.

Akkurat sånn jeg liker det.

E: Denne smaker faktisk ikke syntetisk, den er ren i smaken. Det kjennes på smaken at den er på glassflaske!

S: Den har litt champis-hint. Veldig god! Det beste alternativet til et edru julebord.

Terningkast 6 Natteroen senker seg mens dokøen vokser utenfor panelets kontor. Fem typer julebrus er sniffet, konsumert og vurdert. Med tre stemmer mot en kan juryen konkludere med at Hamar og Lillehammer er testens store vinner. Du kan herved trygt legge ut på julebrushandel, vel viten om hvilken brus du skal bruke desemberstipendet på. Husk å nyte julebrusen den korte tiden den er her. Du finner den tross alt ikke i hyllene igjen før september. God jul!

DESEMBER DESEMBER2015 2015

Peikestokken_desember.indd 20 Peikestokken_MAI.indd 20

23/11/15 22:57 22.11.2015 23:43:51

43:51

| KULTUR | Barbara Moleko – Bapsz

ANMELDELSER

Bastian Lunde Hvitmyhr

Det går i dansk når Barbara Moleko synger. Den danske soul-pop baronessen mestrer selv i fravær av norsk og engelsk å overbevise at det danske språket kan høres bra ut i norske ører. Bapsz er det andre albumet til Moleko og bærer preg av at det er bygget rundt noen slagere, for ikke alt som skinner på cd-en er gull. Luker man derimot bort noen sanger sitter man igjen men en handfull danske låter et norsk publikum verdig. Låten «Paranoia» beskriver paranoiaen rundt å lykkes i det voksene livet. Setningen «jeg vil så gjerne vekk herfra» er en gjenganger i teksten. Det samme har nok blitt sagt av de som sitter og svelger unna et helt semesterpensum på to uker. Låten «Gør mig lykkelig» og «Aldrig Hjem» har Moleko selv beskrevet som en hyllest til følelsen av å bli att-forelsket og gjenforent med sin kjære. I en lysfattig eksamens høst gir sangen kanskje mest mening når man tenker på gjenforeningen med øl og fritid. Uansett hva man finner savn eller kjærlighet i klarer sangen å sette ord på nettopp det å føle kjærlighet for noe/noen. Noen av låtene på Bapsz burde stoppes på vei over Skagen, men mange av låtene fortjener en norsk sjanse.

HOSTELWORLD.COM – Nettside med tilhørende app Simen Skogvoll

Backpacking er etter min ærlige mening, noe av det beste man kan gjøre her i livet, og mye enklere enn hva folk kanskje tror. På en backpacker-tur er det viktig å få pengene til å holde lengst mulig, slik at du slipper å dra hjem til flere stengeskift på Coop Extra. Derfor bor de fleste på hosteller. De er billige, og et flott sted å møte likesinnede reisende. Her finnes alt fra ungdommer som tar et friår, til han med dreadlocks som introduserer seg selv som «jeg har intet navn, jeg er personifiseringen av veiens ånd». Den er grei kompis.

Finnes det en slags database med hosteller rundt om i verdens mange land? Ja, faktisk en god del. Den beste av dem, heter Hostelworld. Her finner du overnattingsmuligheter i over 170 land, det er ganske mange. Jeg har selv booket over 40 hosteller via Hostelworld, og kommer forhåpentligvis til å gjøre det igjen i fremtiden. Når jeg trenger et sted å bo, bare tar jeg opp appen på mobilen, og søker på stedet jeg skal. Her får jeg opp et antall resultater, som jeg kan sortere etter pris, fordi backpackere er gniene. Du kan også sortere etter rangering, som er basert på tidligere gjesters tilbakemeldinger. Når det står ting som «kun kaldt vann» eller «kakerlakk-problem» i kommentarfeltet, så kan du velge å ta det til hensyn. «Jeg har så sykt lyst til å backpacke» sier 96-ere som kom rett fra videregående.

Istedenfor å jobbe og reise, og kanskje utsette bacheloren med et par år, så hopper de rett inn i gjeldsslaveriet og «veien mest gått». Hva med å bare drite i maset fra mamma og pappa om å dra hjem den bacheloren, og dra ut i verden, med Hostelworld i lomma?

«Livet til en norsk bo$$» av Anders Kranmo Sunniva Agnete Trøen

Det sies at de beste tingene i livet er gratis, men jeg er usikker på om det gjelder gratiskassa på biblioteket. Det var hvert fall der jeg fant boka til selveste Oral Bee, som i 2013 ble innført i samtlige av landets biblioteker. Dette er historien til Norges mest forhatte rapper, i hvertfall hvis man skal tro omslaget på boka. Om det er rett eller ikke skal jeg ikke legge meg opp i, men historien er uansett noe for seg selv. Oral tar oss med på reisen fra junior-playa på Nesodden, til pimp boss i Beverly Hills. Boka forteller om hvordan han fikk eget program på P3, hvordan debutsingelen ble bannlyst fra norsk radio, og hvordan han endte opp med en låt på Billboards Hot100. Man får også en innføring i det norske hiphop-miljøet, og hvorfor alle hater Oral Bee. Boka innledes med en ordbok som må studeres nøye, hvis ikke har du ikke nubbesjanse til å forstå noe som helst. For er det noe som gjør at denne boka skiller seg ut, er det språket. Med skildringer og flyt ut av en annen verden, kan ikke dette bli noe annet enn en god leseopplevelse. Den er rett og slett helt Ayia Napa! Dessverre finnes ikke boka på biblioteket lenger, så dere får nesten låne den av meg.

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 21

21

23/11/15 22:57

VORSSPALTEN

Tekst: Sunniva Agnete Trøen Foto: Karina Søby Eidukaitis

| KULTUR |

En MIDdelmådig kveld Studentene her i bygda er kjent for å arrangere mesterskap i promille store deler av året, men mange av oss er lite komfortable med å gå utenfor vår egen omgangskrets. Jeg har derfor tatt på meg den harde oppgaven med å sjekke ut hvordan forskjellige studier og grupper egentlig har det på vorspiel. ”Desperat Peikestokken-spaltist søker vorspiel før konserten i kveld. Prima mulighet for alle PR-kåte studenter der ute”. Slik lyder meldingen jeg legger ut på Jodel, som det jeg tror skal være mitt siste forsøk på å finne et vorspiel til denne aller siste spalten. Jeg har mast på både lærer-, journalistikk- og PR-studenter, men ingen vil slippe inn en stakkar fra Media, IKT & Design. Så slår det meg. Hvorfor ikke slutte sirkelen? Det er jo på MID-vors jeg må dra!

For å prøve å gjøre det litt mer spennende får jeg tak i en førsteklassing, som jeg tvinger til å ta meg med til en klassekamerat. MIDstudenter bruker for det meste tiden sin til å jobbe frivillig og gå på fylla, så man ser ikke snurten av de andre kullene. Av og til befinner de seg på skolen, men det er som regel bare natten før en innlevering. MID er rett og slett det nærmeste man kommer et badestudie i Volda. Jeg har derfor store forventninger til kvelden og gleder meg til å få oppleve et MID-vors som tilskuer.

Fredagstacoen er fortært og jeg har fått et par glass rødt innabords i det jeg setter kursen mot Rotsetgeila. Jeg baner på opp bakken og bemerker meg at man skal være passe stødig til beins for å komme seg opp her etter en fuktig kveld på byen. I det jeg

22 22

passerer et koselig, hvitt hus med hage, gir GPSen på mobilen beskjed om at jeg endelig er fremme. Dette kan da ikke være rett tenker jeg. Det var ikke helt dette jeg hadde sett for meg da jeg fikk vite at jeg skulle til et guttekollektiv, og jeg må få bekreftet at jeg har kommet til rett sted før jeg våger gå inn døra. De fleste jeg kjenner bor nemlig i nedslitte studenthybler med furupanel og gardiner fra tidlig 90-tall.

Jeg kommer meg inn døra og det første jeg møter er en hel samling med skateboards.

Etter at jeg nesten har revet ned hele samlingen tar jeg turen videre inn i stua. Det er så fint her at man nesten blir litt paff. Hadde det bodd en familie på fire her, hadde det garantert vært innredet i ”Chabby Chic”-stil, men heldigvis har beboerne gått i en litt annen retning. Her er det buddhistiske bønneflagg fra vegg til vegg, posters med Frank Zappa og Wu Tang Clan, og en enorm TV som dekker store deler av den ene veggen. Som toppen på kransekaka har de også hengt opp en nydelig tallerken med bilde av selveste Vladimir Putin. De får også stjerne i boka for å dele ut skikkelige vinglass på vorspiel, og ikke sånne kjipe plastglass.

ut på drikkeleker. En lek jeg fremdeles ikke kan navnet på, men som utformer seg som et veddeløp går av stabelen. Jeg vedder, jeg taper, jeg drikker. Det er sannelig bra at jeg aldri spiller V75 for å si det sånn. Det er ikke bare MID-studenter som har funnet veien til vors i dag. Også en katt fra Ørsta har satt seg godt til rette i sofaen, og den får meget med oppmerksomhet fra alle hold. Det viser seg at katten er skadet og at kollektivet tar vare på den til dagen etter. Til slutt ender den opp på vertens fang, der den blir strøket over hodet som i en scene fra Gudfaren.

Kvelden varer dessverre ikke evig, og turen må nesten gå videre til Rokken. Etter å ha skrevet denne spalten i nesten et år føler jeg at jeg nesten har en grad i vorspiel. I hvert fall et årstudium. Uansett hvor spesielle folk tror de er, har de som regel samme oppskrift på hvordan de skal ha det gøy. Drikk, drikkelek, drikk mer, drikk mest. Men det har ingen ting å si på stemningen, for jeg har fått lov å komme hjem til så utrolig flotte og gjestfrie mennesker. Tusen takk, alle sammen!

MID-studenter viser seg å vorse ganske likt uavhengig av kull, og det bærer ganske kjapt

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_desember.indd 22 Peikestokken_MAI.indd 22

23/11/15 22:57 22.11.2015 23:44:03

Peike

44:03

INSTAVOLDA

| ANNONSE | NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT | TAGG BILDET DITT MED #PEIKESTOKKEN OG FÅ DET I AVISA

Vi tilbyr familierabatt og rabatt på ditt førarkort nr. 2 Vi tilpassar opplæringa etter ditt behov

Kom innom kontoret vårt i Snippa 3 for ein hyggeleg prat!

Personbil - Personbil m/hengar - Moped Motorsykkel (alle klasser) - Trafikalt grunnkurs Mørkekøyring - Førstehjelpskurs - 65 + oppfriskningskurs

WWW.ROTEVATNTRAFIKKSKOLE.NO - POST@ROTEVATNTRAFIKKSKOLE.NO - TLF. 70079500/91553694

!

Nyheit

Mange bekkar små blir til ein Playstation 4 Start mikrosparing i mobilbanken >

DESEMBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 23 Peikestokken_desember.indd 23

23

22.11.2015 23:44:28 23/11/15 22:57

|| NYHETER | KULTUR INTERNATIONAL | | INTERNATIONAL | SPORT |

21:

REAL COOPERATION The temperature in the Arctic is increasing twice as fast as the global average and the climate effects are more apparent in the Arctic than anywhere else in the world.

What is Norway doing to prevent this?

Text: Célia Boyer

Illustration: Capucine Gougelet

Briksdalsbreen, the known glacier not far away from Volda, is a good example: since the 2000’s it has been reducing and it will probably disconnect from the landscape. However, Nordic countries aren’t the most polluted. China is well ahead and represents 23.2% of he global greenhouse gas emissions. The relatively small country of Norway represents only 0.05% of emissions.

What is happening?

Our planet is warming Glaciers are melting Sea levels increasing Crops are diminishing Drinking water resources reducing Animal and plant species disappearing Natural disasters happening Climate refugees are arriving

From competition to cooperation From the 30th of November to the 11th of December, a United Nations Conference on climate change (COP21) is being held in Paris, France.

Roughly 40,000 participants will exchange views on global warming. 195 countries will be represented. The purpose is to find a common lasting agreement to limit the global temperature to 2 degrees in the next few years. Each country should give a personal contribution,

24 24

which is an engagement in their emission reduction goal, for the worldwide aim. The number of participants shows a realization but the stakes are high and not all of the countries have the same financial means to support a development which is respectful to the environment. That is why countries have to cooperate by helping themselves and by helping each other. Climate experts estimate that we have to decrease 40%-70% of our greenhouse gas emissions. This is an impossible task without acting together and reaching a real cooperation.

Norway’s engagement On the 27th of March in 2015, Norway delivered its climate aim at the COP21. Norway has undertaken the task of reducing its greenhouse gas emissions by 40% by 2030, compared to those in 1990. Moreover, Norway is a Nordic country and also participated at the meeting “Nordic Climate polutions to Emission Reduction” on the 13th of October. After the meeting, there was quick action: The Norwegian capital wants to ban cars in the center of Oslo by 2019 to reduce its greenhouse gas emissions.

The replacement solution is the creation of many bicycle lanes and a growth of public transportation services. The main goal is for Norway to be carbon neutral by 2050. Also it’s important to know that Norway is the country with the most electric cars. There are currently 13,000 and the goal is to reach 50,000 by 2050. In order to assure this, electric cars have many advantages like passing the tollgate

without paying taxes and circulation on private bus lanes to avoid traffic jams.

Norway wants to continue environmental research and spends money on that. A lot of international scientific research is conducted in Svalbard, an archipelago in the North of Norway and new projects have been generated there. The “Doomsday seed bank”– otherwise known as the “Svalbard Global Seed Vault” – is one of them, and its aim is to preserve the vegetal diversity of the planet for the future.

Located on the island of Spitsbergen (Svalbard archipelago) inside a mountain is a secure vault that can hold up to 4,5 million samples of seeds. Many nations keep their collections there to be able to replant their crops in case there is an agricultural disaster. The idea was launched by the Norwegian government in 1989 and it was supported by Nordic depositary countries and organizations (like Gates).

Then, the structure was opened in February 2008.

Norway is a polar country leader and has much knowledge to offer about the climate, natural resources management, security and processing in emergencies. One thing is certain, Norway will never give up moving forwards thanks to its research, its determination to be respectful to the environment and its dedication to keeping its amazing nature.

DESEMBER MAI 2015 2015

Peikestokken_MAI.indd 24 Peikestokken_desember.indd 24

22.11.2015 23:44:29 23/11/15 22:57

4:29

| INTERNATIONAL |

COLUMN

Text: Abbey Syme

A LUTHER NORSE ABROAD IN VOLDA Finding a Norse in Volda is a given, but you may not expect to find one in a small town situated in the Midwest. I am from Luther College in Decorah, Iowa, where our mascot is – you guessed it – a Norse. I am one of the many Luther Norse, and that’s not the most Norwegian thing about Luther or Decorah.

To wrap up my various rants and raves about Luther College and Decorah’s Norwegian Heritage, I’d like to consider what it all truly means. And while I can speculate and look at the history of Norwegian immigration to the Midwest, what I really think it comes down to is being connected to a part of something that’s bigger than you.

Cheesy, I know right.

In all seriousness, the greatest thing about going to Nordic Fest or partaking in the Rosemåling classes wasn’t just taking part in the actual events themselves. It was the ability to connect with others: to remember our past as a community and to celebrate the future we have with our newfound friends.

I have encountered a similar situation during my time so far in Volda. It hasn’t been defined by the ability to buy a pack of Lefse in any supermarket, or by the thankfully few number of bowls of Lutefisk. It has been defined by the people I have met along the

way and the journeys we’ve had together across Norway.

It is an experience I wouldn’t trade for anything. When I’m returning home I’ll have stashed away a few Lefse packets for the plane ride and I’ll be full of stories to tell about what Norway was actually like: amazing groups of fun loving laughers, givers, students and friends. I’ll think of this group at every Nordic Fest I am able to return to or any trip that I make to Pulpit Rock Brewery.

I hope you’ve had fun hearing about the traditions of my college town and remember to Sail Norse!

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 25

25

23/11/15 22:57

| ANNONSE |

The End of Norway’s Oil Fairytale

According to Norway’s savings, every Norwegian is practically a millionaire.

But Norway’s wealth did not happen overnight. Now it could be vanishing.

Text: Caroline Riesterer Illustration: Jørgen Fallet Mosand

In the 60s, Norway still counted as one of the poor countries of Europe. Within 40 years, this Scandinavian country has risen to be one of the wealthiest nations. The Norwegians owe their opulent prosperity to their rich oil reserves.

With high income, great benefits, manageable working hours and long vacations as a standard, Norway is an economic wonderland and job paradise.

26 26

Oil decline But these certainties are disappearing. Growth prospects for the Norwegian economy have weakened. Activity in the petroleum industry is softening and the sharp fall in oil prices is likely to amplify this tendency. This will have spillover effects on the economy and unemployment may increase. The dominance of the energy sector in the Norwegian economy let the downturn draw wide circles. The dismissals weaken the buying power and the shrinking industry is therefore affecting the trade, hotel and cuisine industries. And that’s just the beginning. The Norwegians have to cut back in their standard of living and in their

DESEMBER 2015 2015 DESEMBER

Peikestokken_oktober2015.indd 26 Peikestokken_desember.indd 26

expectations for the future. Even Norwegian economists expect a long recession in the Norwegian oil industry, which accounts for 15% of economic power, more than half of exports and about 80% of government revenues. The success story of an entire country is at risk.

Time to rethink The latest steep fall in oil price will undoubtedly make matters even worse. While in 2008 and 2009, the oil price recovered quickly, thanks to massive worldwide stimulus. The rebound we saw this spring turned out to be a so called ‘dead cat bounce’. So, in some ways the situation is already worse than it was seven years ago. As of yet, there are no signs of any big worldwide stimulus. The slump is centered on Norway and it is not expected – neither by Norwegian or foreign economists – to recede any time soon.

Norwegian politicians might think that it’s wise to make people think that there is no big crisis when there seems to be a bit too many reasons to think so and run. It is wise to try to prevent a panic. The problem is that it’s usually not wise to say to people: ‘there is no crisis’.

Norwegians have reached the destination of this flight and they better get everyone out of the plane in one piece. It is fun to fly but it becomes boring if you never reach any destination. Even a very bumpy landing is million

times better than no landing at all. The question is if all Norwegians really are aware of how important the oil industry has been for the welfare of Norway. You would expect the Norwegians to deal with the oil issue like it is a gift, instead of taking it for granted. The generation of young people, who were born into the wealth of the country, may not appreciate their luck as much as they should. Where is the questioning? Where is the farsightedness?

Where is willingness to change something?

Hope for a soft landing Norwegians can count themselves as extremely lucky that there are just 5 million people and that politicians decades ago were really smart with dealing with the income of the oil industry. Norway came up with a bold plan to save its oil riches for the future: The Government Pension Fund which is commonly referred to the Oil Fund. And that is the reason why the Norwegian dream is not abruptly threatened.

But for the future generations, the country can no longer provide that which has been envied for so long around the world: fairytale-like conditions.

Norway is in a turnaround position and they better make it a good one by making sure there will be a relatively soft landing. Then one thing is for sure: there will be a lot of challenges and new experiences, but that may not be the worst.

23.11.2015 00:01:18 23/11/15 22:57

Peike

01:18

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT || | INTERNATIONAL

SPANISH VS NORWEGIAN EDUCATION SYSTEM What are the main differences between the Norwegian and Spanish education system? I have looked closer into the matter.

Text: Xènia Puig Illustration: Julie Boullier

I conducted an interview with a future Norwegian Primary School (1st to 7th grade) teacher, Anna Buvik. We discussed some topics regarding our Education Systems.

Books In Spain, kindergarten students have books and subjects. In Norway, I found out that they do not.

– No, in kindergarten there aren’t subjects like maths or science. They work on projects with them. The children can learn some mathematics, language, etc. So, in this moment of education the teacher introduces the subjects as games. That’s the reason why they don’t have maths books, etc., said Anna.

In primary school in Spain we have many subjects and books too. It is the same in Norway.

– Yes. In primary school we have a book for every subject. So, each student has a book for History, Norwegian, English, etc., added Anna.

Repeating In Norway when you are in primary school, you cannot repeat one course. However, in Spain, when you are in primary school, you can repeat a full year of school.

Grading In Norway, in high school, the marks range from 1 to 6. 1 means a fail and 2 to 6 means a pass. In Spain, in high school, the marks range from 1-10. 1 to 5 is a fail and 5 to 10 is a pass.

This last point is the most important difference for me. You can see that in Spain we have to do 50% of our exam correctly in order to pass it. However, in Norway you only have to do 33.33% (2 of 6) correctly and you pass it.

Personally, I think that the Norwegian academic

system is more attractive to students and helps them to improve their marks. This is especially helpful for the students with Special Education Needs (SEN).

Taking the classroom outside While I was talking with Anna, I got the feeling that in Norway they take advantage of the environment. Norwegian kids do many activities outside of the class (e.g. maybe they do Maths outside). In Spain, except for the subject of Physical Education, we are generally inside during classes. Another aspect is that in Norway they eat lunch in class and they eat their own food. In Spain, the most common thing to do is to eat lunch in the school cafeteria or to go home for lunch and come back in order to take the afternoon classes.

Freedom Personally, the most important aspect is that in Spain we do not have the freedom that Norway has to teach. Here, the teachers decide on their

individual method for teaching the subjects the way they think that is the best for their students. Anna said, – You can do it the way you think is the best.

It is different in Spain. In general, all of the teachers have to teach the same with a similar method and with the same resources. So, this freedom exists but not in the whole meaning of the word.

Our Role To conclude, despite the differences found between our educational systems, we agreed upon the importance of teachers in society.

As Anna stated: – We have an important role for many kids because the students learn about subjects but also about life in general. School is a big part of people’s lives. After the parents, you are the person who spends the most time with students, so it is a job that requires a lot of work.

DESEMBER DESEMBER2015 2015

Peikestokken_desember.indd Peikestokken_oktober2015.indd 27 27

27 27

23/11/15 22:57 23.11.2015 00:01:25

| INTERNATIONAL | Text: Paula del

Campo Martínez

Photo: Elise Platou

THE ART OF ASIAN SPORTS Sport is a relevant factor in all universities, as it is the best way to work with and get to know your body. Moreover, it is another way to make your brain relax and work in an effective way.

Volda University College gym offers some sports such as handball, volleyball, football, among others which have to be paid for and everyone has access to them. But there are some activities which were created with the initiative of students. This is the case for Pavla Michálková: a student who teaches Yoga, Taichi, Chan-Shaolin and Dju-Su Kung-Fu. She shares her experiences in these Asian sports every Monday at 18:00 and every Thursday at 16:30 in a part of the gym in Idrettsbygget. Some students – mostly internationals – gather here to partake in these sports which improve well-being.

The origin of this initiative This course is for free and it arised a long time ago when Pavla began teaching her closest family members and friends. This sparked the interest of some students and she kept sharing her knowledge with more people. She even created a group on Facebook to be in touch with people who were interested in learning Yoga and Tai-chi. Her wish is to contribute to something new and something she loves.

She has received help from Volda University College to get more space as the number of students increases.

28

What this course consists of She uses a variety of techniques in her lessons.

Lessons on Mondays are more active because they are just 45 minutes.

– For the first part we focus on breathing and exercises to warm up the body with different moves. Then comes the self-defense part and work in pairs. I teach them how to fall on a floor, stable positions in ‘garde’, and the most important steps for beginners, explains Pavla On the other hand, lessons on Thursdays are more long-lasting, an hour and a half, so these ones are more relaxing.

– The most we are focusing on is Yoga. I am trying to relax and wake up the muscles we usually don’t need during the day or to relax the muscles which we use so much, the circle movements for the joints. After the lesson they should feel a difference and to breathe and move a bit better, Pavla further explains.

This kind of sport helps to balance your body and how you feel, in other words. It doesn’t make you feel exhausted but you are working out your muscles and your breathing improves even though you are doing small and easy movements. If someone is used to practicing

Yoga and Tai-Chi, they feel stronger and more flexible, without the need of weightlifting or other hard movements and stretches.

Motivation for teaching To Pavla, the main motivation for doing this activity is the feedback of students and to do something she enjoys doing. Her success with these courses made her to want keep teaching.

– I am glad to see the students happier and more relaxed. These courses are for free for many reasons: one of them is that people don’t look for money and I want to show them that this simple sharing of my knowledge can give more to many people. It is important to live and be happy and do what I want. If I can help a little bit, I will do it, concludes Pavla.

As you can see, sports do not only improve your health, but they help you to know people, show them what you like and what you can do.

Of course it also creates friendships over time.

So, if you have not enrolled in any sport yet because you don’t have enough money to pay for some sports or you don’t like hard sports, the Yoga and Tai-chi course could be the alternative for you!

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 28

23/11/15 22:57

Peikes

| INTERNATIONAL |

THE CREATION

OF ANIMATION FILMS

Everyone who likes animation films has seen The Lion King or Spirited Away, but who knows how to make those kinds of productions?

Text: Jose Requena

Photo: Valentin Gatlan

The process is as long as it is costly and there is a huge group of professionals who are in charge of controlling everything that goes on.

How many steps are there in the process of making an animation film and what do they consist of? There are three stages: the planning, the construction and the creation of the story.

Pre-production: Planning the story Jose Eduardo García, a student of Animation Production in Høgskulen i Volda, defines preproduction as – the most difficult part in the process of creating an animation film, because you have to organize every single thing in the film and create the whole vertebral column of it.

At this point in the pre-production the producer has to write the screenplay, organize the sketches and start with the visual creation’s process. In addition, the first story board is done here. Laura Moreno, in The Creation Process of 2D Animated Movies describes what pre-production is: “it consists of planning everything before starting the production process, like preparing a suitcase before a trip”.

Production: the birth of the characters For García, this stage is the main part of the

process.

– In the production, the characters are drawn and the movements are fixed and improved (if it is necessary). It is a really creative process, the most creative one, he explains.

At this point it depends on what kind of animation you want to create.

– The most important kinds of animation films are 3D films or Computer Graphic Imagery (CGI) films where Disney, DreamWorks and Pixar are some of the most important studios of animation. But there are other ones like Studio Ghibli or Blue Sky, which have been in this world for years, and have produced good films like Spirited Away or Hotel Transylvania.

Post-production: the importance of editing This is the final step before the final product is complete. At this point, the main challenge is editing all of the images, adding music, sound and voices. As García says – the post-production is where I feel more comfortable and, for me, the composition process of the images (which appears in the production too) is one of the most important parts in the film-making process because you have to assemble all of the content and show it in the proper way as best as possible.

Princess Mononoke was one of the most ex-

pensive films made when it was released in 1997. In this film, the last sixteen minutes were made digitally instead of manually like the rest of the film, and that was a hard part of post-production. But this is not the only duty of post-production. When the film is complete, producers in charge of post-production are responsible for sharing and distributing copies wherever the director has chosen.

So this is the process of making an animation film.

– Sometimes people forget that there is a group of professionals behind the cameras and think that animation films are only for children. This point of view is totally wrong, animation films are another way to tell a story for everybody, García says.

It is a fantastic world which contains a lot of techniques and rules of how to create a film.

– Personally, I love bringing inanimate objects to life. Actually, in almost all of the films the visual effects are animated, but in a more realistic way, and this is, day by day, more common in animation or live action films.

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_desember.indd 29 29 Peikestokken_oktober2015.indd

29

23/11/15 22:57 23.11.2015 15:39:47

| NYHETER | KULTUR | INTERNATIONAL | SPORT |

INNENDØRS-GENERASJONEN La oss gå på tredemølle med stigning. Har ikke motbakker her i Volda, uansett.

Tekst: Sigurd Lein Hernes

Illustrasjon: Silje E. Sandbrekkene

Jeg tror de fleste studenter er ganske flinke til å slappe av. Selv sliter jeg med at jeg blir sliten av å slappe av – da kan jeg ty til trening. Ikke ofte, men av og til. Men trening koster tross alt penger. Og det er et fåtall av oss studenter som har råd til det etter faste utgifter som tobakk, alkohol, frossenpizza og «wiener for en tier.»

Det er jo heller ikke så mange rimelige treningsmuligheter for oss studenter. Aktiv er dyrt, Stamina dyrere og Studentidrettslaget overfylt.

Kanskje er det beste å ikke trene når all aktivitet i Volda koster penger?

Sunnmørkes bakside (skriveleif med vilje!)

Natur er det lite av i Volda. Spesielt på denne årstida er naturen problematisk. Stien rundt Rotevatnet er for eksempel helt mørklagt etter klokka fem. Om det bare fantes lyskilder man kunne ha med seg i lomma...

Samtidig er det konstant bråk og stress i Volda.

Sirener som høres i hele bygda hvert femte minutt. Mennesker som forurenser stillheten med høylytt sunnmørsdialekt. Levende organismer som løper inn og ut fra mangfoldet av kjøpesenter. Skulle nesten tro at Volda var New York – bygda som aldri sover.

Innendørs-generasjonen På treningssentrene finnes det for eksempel tredemøller. De kan du stille på stigning og tempo etter eget ønske. Det kan man ikke utendørs. Det er jo ikke slik at vi på magisk kan stille inn kroppen vår på et passende tempo når vi er ute og går. Det er heller ikke slik at vi har motbakker vi kan gå oppover om vi ønsker her i Volda. Så det å velge tredemølle inne på et støyfullt treningssenter når en ønsker å koble av, det skjønner jeg godt.

En annen mulighet for å koble av etter en lang dag er spinning. Høy teknomusikk og ei dame som roper i trynet ditt konstant. Menn som svetter så mye at syklene er som såpe etter ei treningsøkt. Menn i sykkeltights. Menn i ekstremt fargerike Tour De France-overdeler.

Svette middelaldrende menn generelt. Det er vel beste sort?

Kroppspress – alle skal få!

Samtidig tilbyr treningssentrene et visst kroppspress. Selvfølgelig er det opp til hver enkelt hvordan kroppspress går inn på dem, men mange føler tydeligvis et behov for å ha en «perfekt kropp». Og hva er en perfekt kropp? Ikke vet jeg. Personlig foretrekker jeg

litt ølmage framfor vaskebrett, av den enkle grunnen at vaskebrett er ute av mote. Tror jeg. Lady Gaga har vel ikke laget en kjole av vaskebrett enda?

“

Gudene vet om den personen jakter smårips eller ryper.

Eller...

Det samme kroppspresset som kan forekomme på et treningssenter vil du trolig ikke treffe på i naturen. Her er alle menn, kvinner, barn, hunder og kjælegriser velkomne. Været her på Sunnmøre er ikke slik at du kan gå i altfor lite og ekstremt stramme klær når du først er ute. Så føler du et eventuelt kroppspress, kan du bare ta på deg en litt stor jakke.

Så kjære Volda-student, ikke syt over at trening er dyrt, alt ligger i fantasien. Ikke ta kroppspress personlig, du er din egen kropps herre.

Og for hvilken som helst Guds skyld, utnytt naturen!

Utrygge omgivelser Det lille av natur vi har er derimot gratis. Men så får jeg stygge assosiasjoner når jeg tenker på naturen – kulde, regn, slit osv. Lista slutter aldri. Samtidig er det mye tryggere omgivelser på et treningssenter. Du vet hvor bolerne er, du kjenner igjen fjortisjenta med én gang, samt han eldre mannen i altfor stramme og fargerike treningsklær.

Slikt finner vi ikke i naturen. Han mannen du treffer på Rotsethornet kan liksom være en seriemorder som tenker å hive deg av fjellet.

Han mannen du treffer på stien kan kanskje ha lugubre hensikter. Også går folk med våpen i naturen. Gudene vet om den personen jakter smårips eller ryper.

30

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd30 30 Peikestokken_oktober2015.indd

23/11/15 23.11.2015 00:01:3022:57

Peikes

30

FIRE TILBUD SOM HOLDER | SPORT | JULERIBBA I SJAKK

Tekst: Ole Christian Svalheim

Tekst: Sondre Michael Foto: Lise Musum Skandsen

Tjuvstart nyttårsforsett-treningen, eller bare gi deg selv en unnskyldning til å spise mer i julen. Her er treningstipsene som holder deg i form.

Stangvik

Volda Studentidrettslag (VSI) 500 ydmyke kroner må man ut med for å få tilgang til idrettsanlegget og svømmebassenget i Volda for et helt skoleår. Hvis du av en eller annen grunn skulle synes dette er for mye penger, kan du enten kjøpe deg et semestermedlemskap for halvparten av prisen så du kan prøve. Selv om idrettsbygget ikke akkurat ligger sentralt plassert i bygda, så er tilbudet stort når man først har ankommet stedet. Volda Studentidrettslag, populært forkortet til VSI, kan friste med organisert fotball, håndball, badminton, volleyball og innebandy, og i en hall med like tett luft som i et rumensk fengsel, får du hvert fall svettet av deg nok alkohol fra forrige helgs festligheter. Skulle ikke dette friste,

har man selvsagt muligheten til å plaske litt i svømmebassenget, som ligger i samme bygg.

Det finnes også et styrkerom, men ønskes et godt utvalg av apparater, anbefales Stamina eller Aktiv Trening.

Helsestudio I Volda er det flere muligheter om du ønsker å holde kroppen i form gjennom styrke- og utholdenhetstrening. Det helsestudioet som er kjent for ha et best utvalg av maskiner og som holder et høyt nivå, er Stamina. Lokalisert på kjøpesenteret Spinneriet kan du trene på et moderne senter og kan få hjelp av personlige trenerer til å holde kroppen ved like. Alt for en studentpris på 350 kroner i måneden. Om ikke Stamina appellerer godt nok til deg finnes det også andre muligheter. Ved siden av Coop Mega nede i sentrum finner du Aktiv Helse Volda. Der kan du trene fritt for 300 kroner måneden. Der er det også et godt utvalg av gruppetreninger og råd fra personlige trener.

Om du vil ha et roligere, dog nokså elendig helsestudio, kan du heller melde deg inn i VSI som gir deg tilgang til et lite bøttekott ett eller annet sted i idrettsbygget til den derimot svært vennlige prisen av 250 kroner i halvåret.

Natura Volda Er du glad i å gå turer og å oppleve friluftslivet i Volda, er Natura det rette for deg. Her kan du få være med på spennende toppturer, surfing på Stadt, buldring ved fyrtårn og mye

mer. Her er det ingen krav uavhengig om du i utgangspunktet er en sofagris eller en erfaren klatrer med blemmer på fingrene som bruker Rotsethornet som oppvarming - dette er for alle mann. For bare 150 kroner per semester kan du også låne nesten all utstyr gratis til diverse aktiviteter. Dette er en sosial gruppe som arrangerer julebord og 17. mai-fest på Standalhytta som en verdig avslutning på hvert semester. Så om du er klar for å oppleve den flotte naturen på Sunnmøre så er dette en god mulighet til å gjøre det sammen med andre engasjerte studenter.

Lokale idrettslag Skal man holde seg i form og ønsker å gjøre det ved å drive med en idrett, så kan man selvsagt snu seg mot lokalbefolkningen og håpe på at de tar deg imot med åpne armer. Folketallet på Søre Sunnmøre er kanskje ikke det høyeste, men tilbudene er mange og varierte. Er du for eksempel en fotballidiot som ønsker å herje på forblåste gressbaner, men kanskje ikke helt er på nivået som kreves for å få innpass på Aalesund eller Hødd? Volda kan friste med spill i 3.divisjon. Ikke helt der heller? Det er lov. Ørsta har lag i 4.divisjon. Er det også litt for høyt nivå? Hva gjør vel det, når Hovdebygda IL har lag i 5.divisjon? Dessverre er ikke tilbudet like bredt i alle idretter. Det er for eksempel ikke altfor mange håndballag i området. Bordtennismiljøet, derimot, spirer og gror i Volda, om du ikke er så glad i melkesyre.

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_MAI.indd 31 Peikestokken_desember.indd 31

31

22.11.2015 23:44:48 23/11/15 22:57

| SPORT |

IDRETTSSPALTEN

Tekst: Truls Fenre og Torgeir Knutsen Foto: Dagfinn Graneng

OFFROAD I STUPBRATT TERRENG Redsel, adrenalin og mestring. Vi satte utfor Vardehornet med hjertet i halsen og en sykkel mellom beina for å prøve ekstremsporten downhill.

Sunnmøre er et fjellparadis. Det vet de som liker å dra nytte av fart og spenning. Mens noen bruker fjellstiene til gåturer, hiver andre seg utfor på sykkel. Vi fikk være med downhill-entusiastene Matias og Eirin opp på fjellet.

TAKK

til Matias

Myklebust og Eirin

Myklebust

De møtte oss iført heldekkende hjelmer, knebeskyttere og hansker, med hver sin robuste, fulldempa sykkel. Vi hadde derimot enkle hjelmer, vanlige sykler, lite beskyttelse og enda mindre erfaring. Turen var lagt til Vardehornet.

Bakkene ble raskt så bratte at vi måtte hoppe av sykkelen og trille oppover.

Veien opp er også en del av turen og man får god trening av det, fortalte Eirin da vi begynte å se slitne og lei ut.

for turen

og lån av utstyr.

Vel framme på Vardehornet skuet vi utover fjellsiden som var dekket i varme høstfarger. Terrenget vi hadde fremfor

32 32

oss var likevel skremmende. Første bakke var stupbratt. Vi kunne bare se noen få meter av stien før den forsvant bak kanten og ned i fjorden som lå langt under oss. Instruksene var enkle og klare:

vis til et mer overkommelig terreng. Etter hvert kunne vi gi slipp på bremsene og endelig få litt tempo ned fjellsiden. Adrenalinet steg i takt med farten og hindring etter hindring forsvant under dekket.

– Tryner du, ikke ta deg imot med armene.

Fall heller på de store muskelgruppene, så slipper du å brekke noe.

Det føltes som om stien var en hinderløype som hele tiden vekslet mellom mestring og juling. I det ene øyeblikket skled vi sidelengs i gjørma, i det andre forsvant løypa plutselig ned små stup. Tipset om å tryne med de store muskelgruppene kom godt til nytte.

Skepsisen ble ikke mindre da vi fikk beskjed om at stor fart er bedre enn å stå på bremsen.

Setet ble senket, pulsen økte, demperne ble skrudd på og vettet forsvant. Selv ekspertene Matias og Eirin innså at denne bakken ble litt for bratt, til stor lettelse for oss. Etter hvert fikk vi beskjeden om å hive oss ut i det. På den første strekningen befant vi oss mer under sykkelen enn over.

Fysisk bakkekontakt var det i hvert fall ikke mangel på.

De enkle syklene ble også en utfordring.

Litt for små pedaler og enda verre teknikk resulterte i blodige legger og såre rumper.

Mye gjørme, glatte steiner og røtter gjorde nedfarten litt mer utfordrende for de som tenker konsekvenser. Fra å ha kjørt i bakker av vanskelighetsgrad svart, kom vi heldig-

Det ble ikke enklere da solen gikk ned og løypa tok oss dypt inn i skogen. Svingene ble krappere, sikten ble dårligere og trærne kom stadig tettere, flere ganger noe nærmere enn ønsket.

Til slutt slet vi med i det hele tatt å se løypa.

Det endte med at vi måtte trille sykkelen ned det siste stykket, retning Volda. Vel nede i bygda sto vi møkkete, slitne og fornøyde med dagens tur. Downhill kan absolutt anbefales og er fullt mulig om du har lyst. Bare husk at turen opp er tung, og at nedfarten ikke bare er en lek!

DESEMBER DESEMBER 2015 2015

Peikestokken_oktober2015.indd Peikestokken_desember.indd 3232

23.11.2015 00:01:36 23/11/15 22:57

Peike

1:36

SPORT || || SPORT

MANIFESTERT FJELLMANI Sunnmøre ski- og tauslitarlaug er et nyfødt fjellbarn som skal være samlingspunkt for alle som vil ta friluftsinteressen hakket videre.

Tekst: Tarjei Engset Foto: Elise Strålberg Ofstad

Petter Westgaard, Are Reed og Matias Myklebust befant seg på en fjelltur litt ute av kontroll, da de sendte snaps og brukte navnet ski- og taulslitarlauget, for første gang.

– Det ble mørkt, vi slet med å finne veien, og var ikke nede før ett-halv to på natta. Vi hadde god tid, og begynte å fantasere, forteller Matias.

Vi er i kjellerstua til Are, eller det som er blitt klubbens nye lokale. Over en sofa henger portretter av avdøde legender innen norsk tindesport; filosofene og klatrerne Arne Næss og Peter Wessel Zapffe, og engelskmann og norgesvenn William Cecil Slingsby. Petter Westgaard vil helst sitte under sin navne-halvbror når han velger plass i sofaen. Lokalet er utsmykket med gamle treski, en antikk tre-radio og stearinlys i leopardmønster. Gutta viser fram sin ferske logo på en skjerm som de har montert. Her skal de slippe levende bilder fra sunnmørske eventyr, på kveldens lanseringsfest. De vet ikke hvor mange festen vil trekke.

– For noen kan vi sikkert se ut som en lukket sekt, sier Mathias.

På eget ansvar?

SST legger alt ansvar for sikkerheten på tur på deltakeren selv. Derfor stiller de krav til hvem som kan være med. Likevel har de planer om å bli en offisiell studentorganisasjon. Lektor Ola Einang, ved Høgskulen i Volda, har mange tiårs erfaring som guide og turarrangør. Han sier at

frivillige foreninger fort havner i en juridisk gråsone når det kommer til sikkerhetsansvar.

– Om SST velger å gå ut offentlig og invitere til turer, kan det bli noe vanskeligere å fraskrive seg ansvar, mener Einang. Gutta i SST er klar over farene som lurer, i fjellet så vel som i jussen.

– Oppe i Sunnmørsalpene må du selv stå inne for egne valg , sier Matias alvorlig.

Hva tenker dere om ansvaret SST har, når man velger å invitere til turer, for eksempel på åpen Facebook-gruppe?

– SST er det som skjer før og etter tur, vi blir et forum, ikke en arrangør, sier gutta samstemte.

Forholdet til Natura Natura ble også opprettet av noen få, mannlige studenter, tidlig på 70-tallet. De ønsket mindre av idrettens prestasjonsjag, og mer kjærlighet til naturen og friluftslivet.

Hva er det SST skal bli, som Natura ikke er?

– Vi blir en nisje for studenter som vil drive tindesport, hvor vi kan utveksle erfaringer, svarer Are. Leder i Natura, Ingrid Rui, tror ikke SST er noen trussel mot Natura.

– Natura har senket terskelen, og satset mer på turer som inkluderer de aller fleste, forteller hun.

Det gode selskap Den varslede lanseringsfesten er i gang. Mange nysgjerrige har lagtfredagskvelden hit: Alle sitteplassene i det vesle lokalet, blir varmet av

friluftsinteresserte studenter av begge kjønn.

Folk virker spente på hva som kommer. Med sixpencen litt på snei står Matias fremst i rommet og leser høytidelig fra manifestet: – Vårt mål er å videreføre fjelltradisjonene, tindesporten, skikjøringen og den fantastiske naturen Sunnmøre har å tilby, i god stil. SST ønsker og å utvikle bedre kunnskap om fjellene gjennom litteratur, kunst og forskning.

– Jeg vet det lyder pompøst, legger han til.

Så proklamerer Matias filmslipp og setter på en kortfilm han har laget selv. Den kunne fått selv den mest blaserte eventyrer til å sette fra seg ølen, og løpende forlate festen for å legge ut på tur. Petter sier at han ønsker å få med både gutter og jenter, og møte nye folk.

– Men vi kan ikke ta inn hvem som helst, slår han fast.

KAN DU BLI TATT OPP I SUNNMØRE SKI- OG TAUSLITARLAUG?

• Har du vært på minst ti turer i alpint terreng?

• Kan du oppgi fjellområde, turfølge, år og årstid for turene?

• Var du aktiv i både planlegging og gjennomføring?

• Har du gode kunnskaper om skredfare?

• Kan du førstehjelp?

• Har du god selvinnsikt?

Svarer du ja på disse spørsmålene vil du med stor

sannsynlighet få innvilget opptak av styret i SST og, som det står i deres manifest, bli en «ski- og tausliter»

DESEMBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 33 Peikestokken_desember.indd 33

33 33

22.11.2015 23:45:04 23/11/15 22:57

| SPORT | TURSPALTEN

Tekst og foto: Dagfinn Graneng

NÅR DU LAR HØSTEN TA DAGENE FRA DEG Høstens blytunge regnskur har skylt over oss, men det er ikke ingen grunn til å bli deprimert.

Regnet hamrer på vinduet, og høststormene gjør at ruta buler. Det er snart vinter. De få timene vi har med dagslys blir brukt til eksamenslesing og jobbing, og når det endelig er helg er det lett å begrave seg under ei varm dyne og se på TV-serier. Trangen til å løpe ut og oppleve ting blir undertrykt av en latskap som rammer store deler av befolkninga. I stedet for å gå ut og ha det gøy velger du å sitte inne og synes synd på deg selv.

Men fortvil ikke, for du er ikke alene. De fleste menneskene rundt deg har det nok slik de også. Selv om dørstokkmila virker lenger enn noen gang, så trenger du mest sannsynlig kun et lite spark i baken. Her har du noen grunner til hvorfor du burde dra på tur, samt noen tips som kan gjøre turopplevelsen enda bedre.

Energi i hverdagen Det veldig mange glemmer å gjøre i en hektisk hverdag er å koble av. Og hvordan gjør man dette bedre enn ved å dra på tur? Et par timer ute i det fri gjør underverker for energinivået.

Turer man husker Det er ikke bare søndagsturene hvor sola skinner som skaper de gode minnene. Det er faktisk mye lettere å huske på de turene hvor du, sammen med vennene dine har måttet kjempe for komforten. Spesielt overnattingsturer, hvor hvert eneste lille toalettbesøk fort blir en manndomsprøve. Høstværet gjør det mulig å gjennomføre slike turer. Turer hvor man virkelig får mestringsfølelse, og skaper uforglemmelige opplevelse sammen med venner.

34

Sjekk værmeldinga Det første man bør gjøre er å sjekke værmeldinga. Dette gjelder for så vidt hele året, men er ekstra viktig i den ustabile høstsesongen.

Er det meldt mye vind kan det være lurt å holde seg unna fjellet. Det kan være lurt å legge turen lavere nede i terrenget, for eksempel i en skog, hvor du er mye mer beskyttet fra vinden.

Varme klær Du har kanskje hørt ordtaket «Det fins ikke dårlig vær, bare dårlig klær.» Dette stemmer i rimelig stor grad. Den kalde høstlufta kan lett bekjempes med enkle virkemidler. Du kan begynne med å ta på deg et lag med ull.

Det skal være innerst og tett på kroppen. Ja, det kan hende at det klør, men det er bare å bite tennene sammen. For ren ull er det eneste som funker.

Regntøy Ytterst skal regntøyet være. Du trenger ikke å løpe for å kjøpe det nyeste av alle de dyre høytpustende regntøyene. Skal du på en tøffere tur kan gode pusteegenskaper komme godt med, men for de lettere, mindre slitsomme turene kan det holde med ei god gammeldags oljebasert regnjakke. Med de knallgule oljehyrejakkene som er tilbake på moten så får du panserbeskyttelse mot det meste av vær og vind. Det kan også nevnes at ei stor hette med gode strammemuligheter kan komme godt med. Når det blåser som verst så holder det ikke med ei tynn lue.

fottøy som skal holde deg tørr på bena. Det få har skjønt er hvor billig dette egentlig kan være. Et par gamle gummistøvler kan gjøre samme nytten som et par robuste fjellsko.

Om de ikke egner seg til de lengste turene, så er det i alle fall garantert at de vil holde deg tørr. Og sliter du med gnagsår, så kan et triks være å bruke en tynn ullsokk utenpå en tykk. Uansett så vil jeg anbefale å bruke tykke ullsokker i gummistøvler, da støvlene ofte blir fortere kalde enn fjellsko.

Presenning og tau Hvis du tenker å være lenge på ett sted, for å f.eks. lage mat eller overnatte, så kan det være en god idé å pakke med seg en presenning og litt tau. Det eneste du trenger er et par trær, så kan du lage din helt egen bærbare gapahuk. Det er perfekt for å holde seg tørr når det høljer ned. Det fins dessverre også et par negative sider. For det første så kan den være litt vrien å sette opp. Hvis du ikke finner det perfekte stedet kan det være vanskelig å feste presenningen. Dersom det blåser mye kan det også være et problem. Selv om den ikke blåser bort, så vil det bråke ganske mye når presenningen blafrer i vinden.

Selv om naturen ikke spiller på lag, så betyr ikke det at man ikke kan gjøre det beste ut av den. Uansett hvor mye turutstyr man har, så er det til syvende og sist deg selv det kommer an på. Så gjør deg selv en tjeneste, og spark deg selv i rompa!

Riktig fottøy Mange velger å bruke mye penger på diverse

DESEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 34

23/11/15 22:57

Peike

| SMÅGODT | SPORT || SEXSPALTEN

Tekst: Oda Ording Foto: Nicolay Woldsdal

KLIN KOKOS

Man kan mene mye om folks vaner og uvaner i sengen. Til syvende og sist blir det aldri helt riktig å klassifisere noe som graverende feil.

Spredningen i folks seksuelle preferanser er omtrent like innviklet og variert som det periodiske system.

Men det finnes en aktivitet der jeg vil tørre å gå så langt som å si at det foreligger en slags kollektiv enighet om hva som faktisk fungerer. Noe som kan være katastrofalt dårlig eller himmelsk bra. Jeg snakker naturligvis om kyssing. Det øyeblikket du lener deg fremover, åpner leppene på gløtt og forbereder tungen på litt mer action enn nudlene du spiste til lunsj.

Det finnes dessverre ingen statistikk jeg kan trekke frem som viser til hvor stor prosentandel av den norske befolkningen som er dårlige kyssere. Men jeg kan skrive under på at den er av betydelig størrelse. Du møter dem på byen, på Tinder-stevnemøter og på kaotiske innflyttingsfester. Kamuflert som kjekke menn med tredagers-skjegg og søte jenter med knallrød leppestift. Noen av dere vil kanskje begynne med å avblåse denne kritikken. ”Dårlig til å kysse, det er vel ikke så farlig”. Der tar du grundig feil. Det er kanskje ikke verdens undergang å være dårlig til å

kysse, men det er ikke så langt unna.

I mine øyne er det ganske innlysende; Spiller du dårlig i førsteomgang av kampen er du garantert en plass på benken etter pausen.

Og det er umulig å skåre mål, når du ikke engang får røre ved ballen. I tungenes spill er det tre feiltrinn som gir deg rødt kort.

Sentrifugen Det finnes faktisk ikke noe verre enn de som tar begrepet ”tungekyssing” litt for bokstavelig, og sender en aggressiv, våt tunge på oppdagelsesferd inn i den minste lille avkroken av munnhulen din. Som roterer raskere enn en vaskemaskin på de siste fem minuttene av en vask. Og som i tillegg gjerne sørger for ekstra rengjøring som dekker en radius på fem centimeter rundt munnen. Ørkenvandreren På en god nummer to følger kyssere som lar tungen sitte på sidelinja, snurper leppene sammen og gjør seg klar for et kyss ala flasketuten-peker-på i sjetteklasse. Med andre ord like tørt som sandpapir og like lite spennende som en første date på McDonalds.

kende med litt biting midt i klineøkta. Men å tygge på motpartens underleppe som om den var en Extra mentol-tyggegummi vil ikke resultere i så mye annet enn hull i tannkjøttet. Å spise kan du gjøre ved middagsbordet.

Man skulle jo nesten trodd at fem år med sannhet eller konka, forhold, og sporadisk dating hadde gjort folk mer rutinerte på noe så banalt enkelt. Å gå tyve år uten å bli god til å kline er liksom som å være dårlig til å spise frokost. Jeg aner heller ikke hvordan vi kom til det punktet at det er mer sårt å si ifra om folks kysse-uvaner, enn om hva de gjør galt i senga. Som om det ligger en slags yrkesstolthet knyttet til rollen som aktiv kysser.

Det skal sies at ikke alle klaffer med like god klinekjemi. Men klarer du å styre unna feilene ovenfor, kan jeg love deg at du ikke blir husket som han som forsøkte å penetrere spiserøret med tungen sin, hun med like tørre kyss som bestemor eller han som hadde glemt å spise før daten.

Big Bite Jeg sier ikke at det ikke kan være oppkvik-

DESEMBER 2015

Peikestokken_MAI.indd 35 Peikestokken_desember.indd 35

35

22.11.2015 23:45:12 23/11/15 22:57

VIL DU VERE MED I PEIKESTOKKEN? For at Peikestokken skal bli den fantastiske studentavisa den er, er det viktig at me har flinke journalistar, fotografar, og illustratørar som lagar innhaldet. I tillegg treng me fleire nye styremedlem som står bak og dreg i trådane.

Den 14. januar kl. 16.15 blir det informasjonsmøte på Store BK, der kan alle som er interessert i å involvere seg i Peikestokken møte for å få vite meir. Har du spørsmål om avisa, eller om eit av styreverva?

Send e-post til peikestokken2015@gmail.com!

Ansvarleg redaktør Sjefen over alle sjefar. Organiserer styremøter, og held i alle trådar.

Passar på at alle gjer jobben sin, og gir tilbakemeldingar til journalistar og underredaktørar. Bør ha journalistisk erfaring frå før.

Kulturredaktør Har kontroll på alle journalistar tilhøyrande kulturredaksjonen. Arrangerer redaksjonsmøter, følger opp, og gir alle tilbakemeldingar.

Fotoredaktør Er sjef for sin eigen redaksjon av fotografar. Held møter etter at dei andre redaksjonane har bestemt kva saker dei skal lage, og delegerer oppdrag til fotografane. Gode fotoeigenskapar er ein fordel.

Layoutansvarlege Har ansvaret for layoutarbeidet i avisa, og gjere avisa klar til trykken.

Krev erfaring med InDesign og Photoshop.

The student paper Peikestokken wants you to contribute as journalists, illustrators, designers, and photographers. The paper is published three times per semester, and our goal is to include everyone who wants to write, draw, design or take photos. Join the information meeting on the 14th of January, 16.15 at Store BK. International Editor Peikestokken needs an editor for the international section. He or she has to arrange meetings with the international journalists, and read through the texts before they are published.

36

NOVEMBER 2015

Peikestokken_desember.indd 36

23/11/15 22:57