Peikestokken april

SPILL DEG GJENNOM BETEL > S.18-19

STRIPPESHOWMYSTERIET > S.20-21

BLI MED PÃ… JIU JITSU! >S.29-31

1

LEIAR Me har alle hatt den. Kjensla av at alt går imot deg og at det berre fortsett å balle på seg. Kvar gong ein endeleg får eit problem ut av verda, poppar det plutseleg opp tre nye. Det er akkurat som ein seier om sopp, der det finst ein finst det som regel fleire.

Sunniva Agnete Trøen Ansvarleg redaktør

For oss her i Volda er det spesielt i denne perioden av året det står på som verst. Det er oppgåver som skal skrivast, festivalar som skal drivast, og generelt berre ein heil del greier ein gjerne skulle ha vore med på. Og det er som regel akkurat då, når du så vidt har vore heime på ei veke og et brødskiver til middag for tredje dag på rad, at alt byrjar å rakne. Som om det ikkje det var nok at ein hadde tusen ting på hugselista, byrjar kanskje mobilladaren å streike eller du mistar nøkkelen

til hybelen. Kvar einaste ting som går galt er plutseleg verdas undergang, og ein får nesten eit samanbrot bare ein gløymer å leggje mjølka attende i kjøleskåpet.

Men når du sit der og vurderer om du berre skal gje opp på alt saman, så innser ein kanskje at det er ganske mykje som går din veg om dagen. Kanskje du har fått deg ein kul sommarjobb? Eller moglegvis endeleg fekk ligge med han søte på journalistikk? Kanskje du berre var på ein heilt sjukt bra fest i helga eller fikk godkjent på siste arbeidskrav? Uansett er nok ikkje livet så utruleg ille som ein av og til skal ha det til. Ein må berre tenkje seg litt betre om.

Peikestokken peiker på: - STIV har gitt økonomisk støtte i form av 5000 kroner til Kråkeslottets festival for estetisk kunst.

- Det gikk fra vinter og snø til sommer og utepils på under en uke.

- Ny pantekasse ved brusautomatene på Strøm.

- Folk tar bare med seg ræva klær på klesbyttedag.

- Journalistikkstudentene har begynt å skalle hverandre ned på fest. Alt er ikke fryd og gammen etter endt praksis.

- Marias har begynt med pizzabuffet fra kl.11-15 på hverdagene.

- Skuffende få som har meldt seg som frivillig til Dokfilm.

Kulturredaksjonen

REDAKSJONEN Ansvarleg redaktør

Sunniva Agnete Trøen Peikestokken@gmail.com Dagleg leiar og marknadssjef Vilde Berge

Nyhetsredaksjonen

Nyhetsredaktør: Bethy Elveos

Layout

Fotoredaktør: Jonas Been Henriksen

Layoutansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

Emil Nordhild Rønning, Hanne Undem,

Emil Nordhild Rønning,

Bim Zachrisson Totland og Marion Gustavsen

Helene Steinfeld Monsen, Julie Hjermstad,

Henriette Bertheussen Isachsen,

Jørgen Wear, Simone Kofod Nørgård,

Henrik Røyne, Kamilla Tellefsen og

Sunniva Agnete Trøen, Sunniva Nerbøberg

Matias Hagen

og Øyvind Holm Lønberg

Illustratører

International

Illustrasjonsansvarleg: Anna Elisabeth Brokstad

International editor: Daria Dontsova

Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen,

José Ignacio Gil, Nastya Krasushkina,

Bettina Indgjerd, Elin Margrethe Sundnes,

Saida Karimova and Veronika Demina

Hedda Dehli Johansson, Jone Skjærpe, Jørgen Wear, Mathias Karlsen Bratli,

Sportsredaksjonen

Myrna Atsma og Trine Marie Melvold.

Sportsredaktør: Oddvar Sagbakken Saanum

Håkon Kvam Lyngstad, Ina Christin Løvseth og

Emil Nordhild Rønning,

Silje Holtan Enghaug

Håkon Kvam Lyngstad og Stine Ødegård

2

Foto

Kulturredaktør: Bendik Askim Hansen

APRIL 2018

Korrektur

Korrekturansvarleg: Helga Bergan Dahl og Karoline Haugland Nettredaktør

Silje Holtan Enghaug Forsidefoto

Henrik Røyne Baksideillustrasjon Elin Margrethe Sundnes

INNHALD 8-9

COMET KID

14-15

20-21

NÃ…R STIPENDET IKKE STREKKER TIL

ADVANCED MEDIA PRODUCTION

STRIPPESHOW-MYSTERIET

24-25

32-33 BLI GREPET AV FJELLET APRIL 2018

3

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke!

Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden.

Tekst: Håvard Kvam Lyngstad

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Av med skiene: Tre skiløpere som alle har nok gullmedaljer til å emaljere badekaret sitt i gull, har alle gitt seg. Emil Hegle Svendsen, Ole Einar Bjørndalen og Marit Bjørgen legger ski og hagler på hylla. Kanskje skulle de tatt litt mer astmamedisin og holdt det gående noen år til? Vi frykter i hvert fall mye mindre dramatikk og norsk gull i skisporet framover.

Kors på halsen: Etter å ha postet ett kontroversielt Facebook-innlegg, tok stortinget oppgjør med daværende justisminister Sylvi Listhaug. Konsekvent bruk av en amerikanisert retorikk førte til så stor furore blant de andre partiene på stortinget, at det på et tidspunkt så ut som at mistillitsforslag ville bli stilt, og at regjeringen måtte gå. I siste sekund valgte Listhaug å gå selv, og tilhengerne hennes sendte blomsterbuketter og støtteerklæringer for å hjelpe henne gjennom «heksejakta».

Kort tid etter dukket det opp et maleri i Bergen av den Pornostorm i Det nylig avtrådte ministeren, på korset slik som Jesus hvite hus: sjøl hang på langfredag. Siden har maleriet blitt Donald Trump er som alltid i både tagget over, ramponert, stjålet, og renyhetene, og denne måneden er vår staurert. For tiden henger det i et studentkollektiv i Bergen, hvor det sikkert er favorittfølgjetong den om realitypresiet yndet bakgrunnsmotiv for denten og pornostjerneelskerinnen. Saken selfier på vors. har kanskje vært kjent siden januar, men nå

har FBI tatt saken i sine egne velsmurte hender, og ransaket kontoret til Trumps advokat.

Justisbyrået sier de har funnet materiale om to kvinner som har hatt en affære med den amerikanske presidenten, men akkurat hvilke bilder de tok med seg hjem på minnepenn, er vi egentlig glad for at vi ikke vet.

Razzia i frysedisken: Konkurransetilsynet er skeptisk til Coop, Rema 1000 og Norgesgruppen, og har gjort en razzia på ulike butikker i de forskjellige kjedene. De mistenker nemlig at matvarebutikkene i landet samarbeider, ved å utveksle prisinformasjon med hverandre, og dermed putter en demper på konkurransen i markedet. Priskrigen kan altså vise seg å være et teater for forbrukerne, og det kan være skittent spill som står bak at du synes det har blitt dyrt for Pops sjokoladekuler i det siste.

4

APRIL 2018

«Mission Accomplished»: Verkebyllen som utgjør den geopolitiske situasjonen i Midtøsten har vokst seg enda mer sprekkeferdig den siste måneden. Som en ekte James Bondskurk, har Syrias president, Bashar al-Assad, beordret gassangrep på egen sivilbefolkning.

I respons har USA, Storbritannia og Frankrike sendt inn missilangrep på kjemiske fabrikker i landet.

Nå er Russland irritert fordi de støtter Assads regime, mens den amerikanske presidenten skryter på Twitter og skriver «Mission Accomplished». Den politiske thrilleren knytter seg til.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

HÅKON HUSTLER

SKODD FOR SUKSESS Jeg skal ikke fortelle historien om blomsten og bien, for den regner jeg med at du allerede kan. Vi skal i stedet høre historien om eBay og sko-fetisjismen.

Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Foto: Jonas Been Henriksen

Illustrasjon: Anna Elisabeth Brokstad

Da jeg var liten indoktrinerte Barne-TV meg i tankegangen om at vennskap er magisk, og det mest verdifulle en kan ha. I voksen alder har jeg vært nødt til å børste av meg disse feilaktige leksjonene Sesam Stasjon og Care Bears utsatte meg for. Vennskap er verdt den nette sum av null kroner.

Et godt nettverk i det riktige miljøet kan derimot produsere gull Og det er nettopp nettverksbygging som, siden forrige utgave av Peikestokken, har hjulpet meg med å vinne en flik av bruktskomarkedet. Å selge dine egne, brukte sko, kan nemlig være en smart måte å fylle lommeboka med cash, som om den var en stor calzone med seddelfyll. Utslitt fottøy er bare søppel du har hatt på kroppen for lenge, så du har ikke bruk for det selv.

Heldigvis finnes det noen spesielt interesserte som er villig til å gjøre ubrukelige sko om til uante verdier.

Da jeg la ut mine brune hverdagssko til salgs på eBay, visste jeg ikke hva jeg kunne forvente. Jeg understreket to-tre ganger at de var velbrukte, og skrev en salgsannonse med en emosjonelt rørende bakhistorie for skoene. Historien jeg fortalte verden, var at skoene hadde vært en yndet gave fra en ekskjæreste, og at bruddet hadde skadet forholdet mitt til både skoene og meg selv.

Innen en halvtime fra jeg la ut skoene, hadde jeg begynt å utveksle meldinger med en skoentusiast fra London.

«Jeg synes det er trist at du må selge skoene dine», sa såleelskeren.

«Jeg også. Er du interessert i å kjøpe?», spurte jeg.

Men han var ikke det. De ville være for store, mente han. Men etter at jeg sa jeg syntes det ville være hett om vi forsøkte å fylle de med ei større såle som kunne passe foten hans bedre, spurte han om vi kunne snakke videre på en annen plattform. Jeg foreslo å ta praten videre på Snap.

Og sånn har det seg at jeg, en onsdagskveld, satt alene i korridorene på Høgskulen i Volda, med buksa bretta opp over knærne, og uten sokker i skoene.

Han ville ikke se mer av hverdagsskoene mine, men boots syntes han var toppers.

«Stikk hull i skoene dine, så vannet lekker inn», kommanderte skosultanen over Snapchat.

APRIL 2018

Dette virket litt vel drøyt, men jeg sendte en videosnap av at jeg hadde foten min i vasken, med skoa på, så klart. Han syntes det var stas at føttene mine ble så fuktige.

«Illeluktende føtter er supermacho», påsto fottøysekoppen.

«Dude, føttene mine er skikkelig mandige ass. De ville styrta en øl og femti biffstykker om de hadde en munn», svarte jeg.

«Jeg vurderer å kjøpe disse skoene på eBay», sa han, og sendte et bilde av noen grelle joggesko.

«Jeg synes du burde kjøpe mine i stedet, og det ville du også skjønt hvis du visste fuktighetgraden vi snakker her», sa jeg.

«Kjenner du til Amazonas?», spurte jeg.

«Regnskogen?»

«Ja, men glem den. Det er en ørken i forhold til fuktigheten vi snakker her» «Stor risiko for fotsopp?» Æsj. Men jeg hadde han rundt lillefingeren nå. Jeg pusha på, og spurte om han ikke kunne tenkt seg å kjøpe bootsene han hadde oppfordret til neddynkinga av.

«Nei, de er fortsatt alt for store for meg», sa han. Ord jeg aldri hadde hørt før.

«Men jeg har en kompis i Australia som kanskje er interessert».

Bingo. All nedverdigelsen hadde vært verdt det. Jeg hadde offisielt klart å bygge meg et nettverk i sexskomiljøet på eBay. Nå er det ingenting som kan stoppe meg; hold utkikk etter børsnoteringene for «DAMP AF» på Oslo Børs.

Mine føtter stinker. De stinker av profitt.

5 5

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

KONTOR ELLER IKKJE KONT

Kva ser me for oss når me høyre einsam ein, på eit kontor der fa golv til tak? Ein med brillene ne bok – bere opplyst av ljoset frå skrivebordslampe som e

Tekst: Beth-Kaisa Elveos

Tekst: Ina Christin Løvseth

Illustrasjon: Elin Margrethe Reitan Sundnes

Regjeringa ser ikkje slik på forskarar. Ifølgje dei skal akademikarane ut av si einsame kontorverd, og inn i eit «landskap», og ynskjer dei seg tilbake att til stillheita: må dei booke eit såkalla «multirom». Det er frå regjeringa komen krav om korleis bygg som eigast av staten skal settast opp, med ein tilhøyrande arealnorm på 23 kvadratmeter per tilsett, inkludert fellesareal.

I juni neste år startar bygginga av Høgskulen i Volda sitt nye mediehus, som etter planen skal stå ferdig i 2021, og 50 tilsette skal få flytte inn i ferske lokale. Det er etterlengta, ettersom Ivar Aasen-bygget er gamalt, og ventilasjonen på bygget er dårleg. Men det er ikkje berre positivitet å høyre i gangane når det talast om det nye bygget.

Førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda, Idar Flo, tykkjast det er pussig at ein Høgskule som er

6

så oppatt av vitskap, ikkje legger opp til at ein får mest mogleg ro til å drive med det. Han meiner sjølv at han til tider bruker så mykje som 90 prosent av tida si på kontoret.

– For min eigen del består mesteparten av arbeidet i å førebu undervisning og forsking. Det meste av dette går føre seg på kontoret. Der har eg også førebuing til rettleiingssamtalar, sensur, og liknande oppgåver. All denne aktiviteten krev arbeidsforhold som sikrar at ein kan konsentrere seg, og at distraksjonar er på eit minimum. Difor er arbeidsplassen min aktivitetsbasert ved at eg har veggar kring meg, og arealet er såpass fleksibelt ved at eg kan utføre ei mengde ulike arbeidsoppgåver innanfor dette arealet, seier han.

Flo har vore ein av pådrivarane for at dei tilsette som skal flytte inn i det nye bygget, kan få eit kontor å trekkje seg tilbake til når dei ikkje driv undervisning. Han meiner det er viktig at sjølv om ein skal samarbeide med andre, må ein kunne ha ei dør å lukke igjen når ein skal drive med arbeid som krev at ein ikkje vert forstyrra.

– Desse multiromma gjer det unødvendig komplisert, og ein sparar ikkje areal av det, seier Flo. Slik det foreløpig er planlagt, skal den nye løysinga vere ein blanding av kontor og ope landskap, der dei tilsette kan kome lett i kontakt med kvaran-

APRIL 2018

dre. Og ved behov for å fordjupe seg i arbeid, eller ta ein konfidensiell samtale, skal ein kunne bruke desse multiromma.

Idar Flo fortel at det har vorte gjort ei undersøking blant dei tilsette som skal flytte inn i det nye bygget om kva løysing dei ynskjer, ut i frå kva behov dei hadde. Det gjekk fram etterpå at to tredjedelar av dei tilsette ønska ei kontorbasert løysing, med nokre få møterom. Han kjenner ikkje på at lærarane har blitt høyrd i denne saka, og meiner at ei slik løysing vil kunne gå ut over arbeidsmiljø, trivsel, og i ytste konsekvens: studentane.

– Om ikkje lærarane finn arbeidsroa på jobben, kan det vere at fleire vel å ha heimekontor. Då er det ikkje bere for studentane å kome å banke på døra om dei skulle lure på noko. Dessutan kan nok terskelen for å huke tak i ein av dei tilsette bli høgare for studentane, når dei ikkje veit kvar læraren har kontor hen, meiner Flo. Han seier også at eit av Høgskulen i Volda sine fortrinn har vore den nære kontakta mellom lærar og student.

Leiinga er positiv – Så lenge me har tilstrekkeleg med multirom der ein kan trekkje seg tilbake, så tenkjer eg at dia-

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

TOR - DET ER SPØRSMÅLET

er ordet forskar? Er det ikkje ein aglitteratur og notat dekker frå edst på nosa, fordjupa i ei tjukk å eit alt for lite vindauge, og ei er på nippet til å slokke?

logen mellom undervisar og student vil fungere, seier direktør på Høgskulen Karen Fredrikke Lomeland Jacobsen.

Ho forstår at studentar kan kjenne det som vanskeleg å ta kontakt med ein lærar i eit ope kontorlandskap, i frykt for å forstyrre dei andre tilsette som sitt der og arbeidar. Samtidig meiner ho at det for andre kan kjennes meir inviterande med eit ope landskap i staden for ei lukka dør.

Lomeland tenkjer det kan verte ei konsekvens at lærarane vel å jobbe frå heimen, men ynskjer at dei tilsette skal vere til stades, nettopp for å kunne vere tilgjengeleg for studentane. Vel lærarane å ta arbeidet med seg heim, framfor å jobbe på skulen, vert det større belastning for dei som er igjen.

Dette kan igjen påverke studentane negativt, når dei ikkje får kontakt med dei lærarane dei treng å snakke med.

– Me i leiinga ynskjer å få til eit best mogleg bygg, både for våre tilsette og våre studentar. Me ynskjer ikkje ei ordning som dei tilsette opplever som dårleg. Samtidig har me nokre rammevilkår frå Regjeringa som me må rette oss etter, seier Jacobsen. Ho forklarar at dei lokala som er i dag, er så slitt at ein er nøydd til å byggje nytt. Ho understrekar at det å få bygget godkjend er heilt avgjerande for framtida

til medieutdanninga ved Høgskulen i Volda.

Behova til dei tilsette skal analyserast Dekan for mediefag, Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, seier leiinga på Høgskulen er klar over at mange tilsette er bekymra for at dei ikkje skal få konsentrert seg på jobb. Men samtidig ynskjer dei ikkje at bygget skal bli stoppa i Regjeringa.

– Det me har sett, er at Regjeringa ikkje godkjenner nye byggeprosjekt der alle tilsette har sine eigne kontor. Det dei ynskjer er at fleire skal sitte på aktivitetsbaserte arbeidsplassar, som er eit slags landskap. Der har ein forskjellige sonar for forskjellig arbeid, seier Rotevatn.

Dekanen fortell at det er ingenting som er bestemt enda. Dei har den nest siste veka i april eit møte med eit byrå, som har gjort ei undersøking om kva behov det er blant dei tilsette. På dette møtet skal dei analysere funna, og finne ut korleis dei skal omsetje det folk ynskjer til eit romprogram. Ved semesterstart skal alle forslag for løysing frå konkurrerande aktørar, som ynskjer å bygge bygget, stillast ut.

– Me må ha ein fasit på romprogrammet på eit eller anna tidspunkt, og me håpar at me får det før sommaren, seier Rotevatn.

APRIL 2018

Idar Andre Flo, Førsteamanuensis, institutt for journalistikk. Foto: Høgskulen i Volda

Dette seier forskinga Det finst mykje forsking som er gjort på dette med å arbeide i «aktivitetsbasert» landskap.

Jan Vilhelm Bakke, arbeidsmedisinar og overlege i Arbeidstilsynet, har lest all forsking på området rundt ope kontorlandskap, og har berre funne helseskadar og tap i produktivitet ved slike ordningar på arbeidsplassar. I følgje forsking gjort på 26 vitskapelege studiar, som tok for seg sjukefråvær, produktivitet, trivsel, og nivå av stresshormon, peikar alle mot den same konklusjonen. (Frå ein artikkel publisert på khrono.no, 11.10.17)

7

8

KE STR K I T E EK D N E Staten har prioritert flere studentboliger fremfor økning i studiestøtten de siste årene. Hva gjør dette med studentenes økonomi?

APRIL 2018

TIL ER K

NÅR ST IP

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

Tekst: Silje Holtan Enghaug

Foto: Kamilla Tellefsen

Illustrasjon: Hedda Dehli Johansson

Volda - Studentenes pengeparadis Nå er vi jo veldig heldig som bor i en kommune hvor husleien ligger på rundt tre-fire tusen kroner i måneden. Dermed har vi fortsatt halve stipendet igjen til mat, klær, reise, og andre utgifter. Men for de som bor i de større byene, rekker ikke stipendet til mer enn husleien i seg selv. Er du så heldig og får den 17 kvadrat store ettromsleiligheten i Bjølsen studentby, for den nette sum 5610 kroner per måned (SiO), sitter du igjen med knappe 2500 kroner igjen til klær, transport, mat, og andre utgifter. Det holder sjeldent, og mange tømmer sparekontoen sin på studieårene. Hvis man tar utgangspunkt i basisstøtten for skoleåret 2018/2019, som for øvrig vil stige noe fra det året vi er inne i nå, vil studiestøtten være på 1,16G. La meg forklare: Hvert år beregner Folketrygden hvor mye penger man skal kunne overleve på i ett år. Da er det ikke snakk om komfort, men det ytterst nødvendi-

Kasia Bernacka

Nå når jeg er gravid, bruker jeg en del penger på mat, men det bør vel egentlig holde hvis man lever på First Price-produkter.

ge. I fjor ble denne satt til 93 281 kroner (NAV), mens grunnstipendet for det neste året vil være på 108 250 kroner (Lånekassen), så dermed har vi ca 1,6 prosent mer penger enn det vi trenger for å overleve. For denne prosenten skal altså pensumbøker kjøpes for noen tusener, tolv telefonregninger skal betales, hjemreiser i ferier, legetimer, tannlegetimer, sosiale eventer, og mye mer som ikke går under “det mest nødvendige”.

Har luksus blitt den nye standarden?

Dette vil selvfølgelig enhver student si er altfor lite i støtte. Norges Studentorganisasjonen mener den “generelle velstandsutviklingen i samfunnet” har steget, altså at Norges befolkning har mer ting vi ikke egentlig trenger, men har lyst på, nå enn før, og dermed bør studentene også ha det (Dinside).

Det har tydeligvis gitt resultater, for nå holder studiestøtten på å økes til 11 måneder i stedet for 10.

Dette er jo helt supre nyheter for oss som studenter, så hvorfor lar vi oss ikke begeistre? Er studentene bare en gjeng “bortskjemte dritunger”? Burde vi ikke være fornøyde med det vi får?

Ikke bare er dette et lån med utrolig lav rente, lang nedbetalingstid og gode vilkår, men man kan jo faktisk få slettet det man skylder, om det skulle vise seg senere i livet at man ikke har råd og mu-

lighet til å betale det ned.

Man slipper altså å ende opp med utrevne negler og brukne lemmer.

Kravstore, men likevel ikke Jeg kan ikke noe for det, men jeg sitter av og til med en liten klump i magen, og følelsen av at vi som bor i Norge er vant til å få ting kastet etter oss. Det er vi som er landets fremtid, og alt og alle utenfor våre landegrenser farer forbi uten at vi får sett hvor heldige vi er. Jeg merker at skyldfølelsen ligger der og gnager hver gang jeg klager over det altfor trange studentbudsjettet, men samtidig er det ikke lett å la være når jeg går på min sjette dag med stekt ris til middag. Det er litt som når man får en gave man ikke liker til jul. Man har jo egentlig ikke rett til å klage på noe man får, det føler hvertfall jeg. Men kanskje det burde være lov.

Kanskje bør det være helt innafor å kjefte litt når du får strikkepinner til jul, men egentlig ønsket deg en genser.

Du klarer deg muligens helt fint som student i Volda nå. Kanskje har du til og med råd til øl på Rokken, og bacon i helgene. Men når visdomstennene plutselig må trekkes, og tannlegeregningen på 15 000 kroner kommer, har du egentlig råd til å betale den?

FEM PÅ GATA Hva tenker dere om studiestøtten?

Frida Marie Vold

Her er det greit, for boligprisene er så lave, men for eksempel i Oslo er man litt avhengig av en jobb ved siden av.

Emilie Jørstad

Her i Volda holder det greit, for boligprisene er så lave. Jeg føler ikke jeg har tid til å jobbe, så man må bare klare seg med det man får.

Synnøve Olsen Tangen

Selv om jeg har sparepenger, syns jeg ikke man skal trenge å bruke det.

Sunniva Sol Ekanger

Jeg skulle gjerne hatt mer. Det holder til mat og bo, men ikke noe særlig mer enn det.

APRIL 2018

9

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

SING, UNBURIED, SING

Text: Saida Karimova

Sing, Unburied, Sing by Jesmyn Ward untangles the complicated relationships between the three generations of a family. The conflicts between the characters, as well as the conflicts they have with themselves, paint an incredibly accurate, yet unsettling portrait of a troubled family. Ward wraps her already extraordinary work in her lyrical writing, creating a trans-like state of mind in every reader.

cism, drug abuse, and family issues.

“Sometimes the world doesn’t give you what you need, no matter how hard you look. Sometimes it withholds.”

The main plotline of the book revolves around a road trip where a black woman and her two children takes a trip to a prison to pick up their white father. Ward goes back and forth between her narrators, and in that way takes the story to a deeper level. The book revolves around themes such as ra-

This book will take you on a road trip you will never forget.

This book is full of struggle: personal, psychological, physical, and spiritual. If you are looking for something to make you think, and in a way, experience these struggles, this book is the perfect choice.

BEN & JERRY’S NON-DAIRY CHOCOLATFUDGE BROWNIE Tekst: Anna Elisabeth Brokstad

Illustrasjoner: Mathias Karlsen Bratli

Endelig har den etterlengtede veganske versjonen av Ben & Jerry’s-iskrem kommet til Norge. Etter en tur innom Voldas åtte matbutikker på let etter isen, ga jeg opp. Til slutt fant jeg herligheten i isdisken hjemme i Sandnes. Men det var rett før jeg ringte min ansvarlige redaktør for å be om pengestøtte, da jeg måtte legge ut 92(!)kr for det frosne gull.

10

Det gikk noen skjeer før jeg fant brownie-klumpen midt i boksen. Klumpen, i entall, må du selv sørge for å fordele utover hver skje med mørk sjokoladeiskrem. Brownien smaker som brownies skal smake, men er derimot ganske kompakt. Kombinasjonen av kompakt brownies og myk iskrem funker likevel ganske bra.

APRIL 2018

Hadde du ikke visst at dette var en vegansk iskrem vil jeg tippe at du ikke hadde smakt noe særlig forskjell på denne og fløteis.

Men kjenner man godt etter, vil man kunne kjenne et hint av mandler, som er det denne iskremen er laget av. Jeg vil likevel si at iskremen holder mål.

Mørk sjokoladeiskrem kombinert med brownies er ikke noen spennende duo, og det kan, tro det eller ei, bli litt mye sjokolade i mengden. Denne isen ville nok passet bedre med en kule vaniljeis ved siden av.

Med dette og prisen i baktankene ville jeg ha ventet til jeg fikk tak i Ben & Jerry’s Non-Dairy Peanut Butter & Cookies, før jeg legger ut 92kr for en boks med is igjen.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

EMILS MIKSTEIP: FEST Tekst: Emil Nordhild Rønning

Hjertelig velkommen til den anden installation af Emils Miksteip!

soniske tortur du udsætter dig selv for gang på gang.

Her kritiserer jeg alt hvad du elsker ved listepop, forfærdelige club-remixes af ellers gode sange, techno-country og Top 40 lister, og kommer med mine anbefalinger til hvordan din næste fest kan blive lidt mere unik, edgy og hipsterlicious.

Det er enormt vanskeligt at sammensætte en liste af varieret musik der egner sig til alle typer fester, og dette er heller ikke en sådan liste. I stedet for at devaluere musikken til laveste fællesnævner, og lave en liste med sikre 80’er hits, er her nogle bud på en masse forskelligt musik, der forhåbentligt vil få dine hofter til at svaje, og dine fødder til at flytte sig på en anden måde end intetsigende basmusik.

Denne måned er det festmusikken der trænger et makeover, og du vil nedenunder finde 20 forslag til sange der (i mine øjne) egner sig til fest.

Advarsel: Er du stor fan af meningsløs ”umpti-umpti”-musik med masser af saxofon og panfløjte, så vil denne liste enten skuffe dig, eller den vil frelse dig for den

Det er ikke nødvendigvis en liste der fungerer til enhver fest fra start til slut (hvis den gør vil jeg gerne inviteres), så giv den et lyt derhjemme, og pluk ud de numre du bare ikke kan sidde stille til!

Velbekomme!

PAT THOMAS - GYAE SU

NETFLIX ANBEFALINGER Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Hør spillelisten her:

JUNGLE - BUSY EARNIN’

GORILLAZ - ANDROMEDA MAKENESS - 14 DROPS

KENTON SLASH DEMON – HARPE LA CHIVA GANTIVA - APRETAO

MELT YOURSELF DOWN – DOT TO DOT

DAVID DOUGLAS – SWEET MOONFLOWER (SAU POLER REMIX)

ACID ARAB – LA HAFLA (FEAT. SOFIANE SAIDI) VETO – YOU SAY YES, I SAY YES

WILLIAM ONYEABOR – FANTASTIC MAN BASEMENT JAXX – RED ALERT

THUNDERCAT – OH SHEIT IT’S X

TALKING HEADS – LIFE DURING WARTIME (LIVE FRA STOP MAKING SENSE)

Y. GERSHOVSKY – DISCO BABY (FLOATING POINTS & RED GREG EDIT)

HEDNINGARNA – PORNOPOLKA

Du og flørten har satt dere godt til rette og er klar for litt god gammaldags Netflix and chill. Vil man forplikte seg til fem sesonger av Breaking Bad eller pine seg gjennom halvannen time med middelmådig komedie?

Uansett er redningen nær! Vi har nemlig funnet frem et par favoritter, som kan nytes både sammen med andre og alene.

Billy Elliot - Om ikke High School Musical stjal plotet sitt herfra så vet ikke vi.

Catch me if you can - Leonardo DiCaprio. Tom Hanks. Trenger vi si mer?

Atlantis - Hvor lenge er det ikke siden du så denne sist?

WHEN SAINTS GO MACHINE – KIDS ON VACATION TODD TERJE – INSPECTOR NORSE

LIANNE LA HAVAS – UNSTOPPABLE (JUNGLE’S EDIT) HOT CHIP – HOW DO YOU DO?

APRIL 2018

Fantastic Beasts and where to find them - Ikke helt Harry Potter, men nesten.

Mean Girls - Når du trenger inspirasjon til hvordan jevne ut 30/70-fordelingen her i bygda. Obligatorisk for alle.

11

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

- Fleipestokken Rotsethornet fjernes Etter stort press fra interesseorganisasjonen «Føkk Rotsethornet» har ordfører i Volda, Jørgen Amdam, besluttet at Rotsethornet skal rives.

Begrunnelsen for rivningen av det karakteristiske fjellet, er at det stjeler sol fra Øvre Rotset på vinterhalvåret. Amdam påpeker at å fjerne fjellet er et nødvendig tiltak

for å sikre innbyggernes helse.

– Forskning viser at lite sol i dette området har ført til en økning i antall mennesker med psykiske lidelser. To av tre som flytter fra Bratteberg til Øvre Rotset får tendenser til depresjon bare noen uker etter overflyttingen. I et folkehelseperspektiv mener vi i kommunen at dette ikke er holdbart.

Ballbasseng på Berte Kanutte Etter dårlige resultater fra Studiebarometerets studentundersøkelse fra 2017, har rektor ved Høgskulen i Volda, Johann Roppen, iverksatt planene om et ballbasseng på Berte Kanutte-huset.

– Det er viktig for oss ved høyskolen at elevene har en god og variert studiehverdag. Ved å gjøre om Berte Kanuttes vesle auditorium til et ballbasseng, vil studentene få mulighet til å ta et avbrekk i den travle studiehverdagen.

Roppen forteller videre at de fargerike ballene forhåpentligvis vil stimulere studentene både psykisk og fysisk, og oppmuntrer til videre lesing på høyskolens bibliotek like ved.

Leder for Pangaia, Jose Eduardo Garcia Aldama Pepe, er imidlertid

12

Tekst: Sunniva Nerbøberg

Leder i «Føkk Rotsethornet», Hanne Undem, er fornøyd med resultatet.

– Vi har jobbet for dette i syv måneder. Det er godt å se at vi har så sterk påvirkningskraft.

Den siste måneden har Undem, og andre frivillige fra organisasjonen, samlet inn 7.000 underskrifter for å fjerne Rotsethornet.

Foto: Jonas Been Henriksen

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

– Responsen har vært overveldende, det er ingen tvil om at dette engasjerer innbyggerne i Volda.

Rivingen vil starte 2. mai 2018.

Innen januar 2019 skal Rotsethornet etter planen være jevnet med jorden, og beboerne på Øvre Rotset kan endelig få nyte sola året rundt.

Store planer for årets sankthansbål

negativ til det nye tiltaket: – Jeg er redd ballbassenget vil bli utvekslingsstudentenes nye «hangout». Pangaia vil ikke lenger være det kule stedet, og vi kan i ytterste konsekvens bli nødt til å legge ned hele kontoret. Jeg er skuffet over rektor Johann Roppen. Vi vil ikke la han gjennomføre dette uten motstand.

Roppen bekrefter at han har mottatt en rekke klagebrev fra Pangaia, men stiller seg uforstående til problemstillingen: – Om vårt ballbasseng blir kulere enn Pangaias lokaler, er ikke det vårt ansvar. Vi vil at studentene skal ha det kult og chill. Om Pangaia ser dette som en trussel, bør de omstille seg.

Årets sankthansbål blir trolig det største Volda noensinne har sett.

Sankthansbålet i Volda vil bli noe litt utenom det vanlige i år. Det såkalte «Kråkeslottet», et kollektiv ved siden av Høgskulen i Volda, må stenges på grunn av miljøhensyn. For å avslutte med et smell, ønsker de å lage et bål av huset på selveste sankthansaften.

Helsedirektoratet besøkte bygget i fjor høst, med mistanke om store mengder etanolgass. Gassen ble funnet i veggene, og eier er nå pålagt å rive huset innen juli i år.

Beboer i Kråkeslottet, Nikolai Hannevik Nordlid, synes det er synd at huset må rives, men gleder seg til den store feiringen.

– Jeg tror dette blir en fin avslutning på «Kråkeslottet», og jeg håper vir-

APRIL 2018

kelig vi vil bli husket for dette.

Roy Inge Heltne, brannsjef i Volda, er positiv til initiativet. Han ser ikke noe problem i å tenne på huset 23. juni.

– Jeg ser frem til en folkefest uten like for både store og små. Påtenningen er godt planlagt allerede, og beboerne har fortalt meg at de har bålerfaring fra før av. Vi kan med andre ord gå godt for tilskuernes sikkerhet.

Nordlid ønsker at flest mulig deltar på arrangementet.

– Vi håper at flest mulig studenter ved høyskolen velger å bli igjen i Volda i sommer for å få med seg sankthansfeiringen sammen med resten av Voldas befolkning.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

DE FEM GYLNE

KONSERTREGLER Like sikkert som at Vestlandet blir velsignet med regn når våren melder sin ankomst, er det at noen ikke klarer å oppføre seg på konsert. Jeg ser meg nå nødt til å ta stigen fatt, og samle noen høydemeter, før jeg kan snakke ned til folkehavet. Med såpass solide bookinger, i en bygd på størrelse med operataket i Oslo, bør publikum lære seg noen grunnregler – slik at vi fullt ut kan nyte de tilreisende bandene, og deres soniske tilskudd til Volda.

1. Moshpit er ikke en kampsport Kanskje har du en indre Conor McGregor etter ni pils, og enorm guttastemning på vors – men det er ikke vits å kjempe om mesterbeltet på Rokken. Slag, spark, lugging og spytting hører ikke hjemme i en moshpit. Og om noen faller – da hjelper du dem opp! *

Tekst: Bendik Askim Hansen

3. Øl, øl, øl på afterski Chill med ei litta birra i crowden. Kvele ei bjørnunga. MEN, for Guds skyld – det er ikke vits å drikke seg opp til Oktoberfest i München med Egil Olsen på scena. Les stemningen, ikke vær en dritt, og drikk med måte.

Illustrasjon: Anna Elisabeth Brokstad

2. Rokken sy- og konsertklubb Stillhet kan være kleint, men ikke på konsert. Om du føler behov for å fylle rolige låter med rølpete kjekkaseri, er kanskje ikke ”konsert” konseptet for deg. Synge med?

Javisst. Rope ting som ”eyy!” eller ”WO!” etter solo? Knall. Men de middelmådige problemene dine?

De kan du holde for deg selv en halvtime til, kompis.

4. Kringkasteren Greit, dette er stort for deg. En meter foran deg står Cezinando og bretter ut hjertet sitt, og alt han ser er X antall blitser og en gjeng ungjenter som snapper lenge nok sammenlagt til å kunne ha 24-timerssending. Jeg skjønner at venninna di i Oslo, Camilla, ikke vet hva som skjer på en konsert – men det kan du vel heller forklare i ettertid?

Ta et par blinkskudd – men skru av blitsen. Dette er ikke ”beste lys”-kåringen på Tryvann, og få artister er gira på lynnedslag i fleisen.

5. Nei er nei Ikke glem hva Amnesty forsøkte å lære deg da du var kledd i rødt og nærmet deg uteksaminert fra VGS. Nei er fremdeles NEI. Digg jente som danser foran deg? Ikke klå. Digg gutt foran deg? Ikke klå.

Digg hen foran deg?

Ikke klå. Vanskeligere er det ikke, amigo. Er du gira, er det ikke så vanskelig å spørre om lov. * Du kan lese mer om jiu jitsu i denne utgaven. Et fantastisk tilbud for deg som liker å få utløp for energi, og kjenne kroppskontroll.

APRIL 2018

13

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

ET KOMETBARN

om kjærlighet, karaoke og kvalt k

I studioet til studentradioen i Volda står en skjeggete mann og gliser. Han kan jo ikke annet. Andreas Kjøll er nyforelska, i ferd med å legge ned bandet han har spilt med siden 2013, og snart ferdig med sin debutroman. Alt dette, samtidig som våren ligger i lufta. Det er nye tider i vente, og livet går bare en vei – rett fram.

Tekst: Øyvind Holm Lønberg

Foto: Henriette Bertheussen Isachsen

Gutta i Comet Kid har altså bestemt seg for å legge inn årene, og denne fredagen i mars var deres siste konsert i Volda. Når vi går inn på temaet blekner smilet litt under barten, og Andreas får en mer alvorlig mine over ansiktet.

– Nå har vi kommet til et punkt hvor vi på en måte har putta alt av oss selv inn i dette prosjektet i fire år, og så har vi kanskje ikke kommet helt dit vi hadde tenkt. Vi ville blant annet ha flere gigs i utlandet. Så har vi kanskje også satt oss i et spor da, hvor vi ikke får til å produsere ting av den kvaliteten vi har lyst til, så derfor vil vi gi oss nå, mens vi fortsatt har det jævlig gøy sammen, forklarer han.

Andreas, som har runda 30, er nå for første gang i et seriøst forhold. Det setter ting i et helt nytt perspektiv hva angår turnévirksomheten.

– Jeg har vært singel mesteparten av tida vi har spilt i Comet Kid, og jeg husker at gutta ville dra tidlig hjem til kjærestene sine, mens jeg ville feste og ha det gøy. Jeg forstod aldri det jaget etter å ville dra hjem så tidlig hele tida, men nå har jeg nettopp fått meg kjæreste selv, så når vi spilte i Stavanger nå sist begynte jeg å skjønne greia.

Emosjonell karaokeentusiast Vi snakker en del om den nye dama til Andreas, og hvilken effekt det har hatt på ham å plutselig være i et forhold etter så lang tid som "singel rockestjerne", hvorpå han må meddele at det har påvirket han.

– Jeg har blitt så sjukt emosjonell. Vi satt og så på Despicable Me 1 og 2 her i går, og jeg satt og snudde meg til siden og greier. Så ser hun på meg og spør om jeg ble rørt, og jeg bare "nei, nei", og hun bare "jooo, det ble du".

Jeg veit ikke jeg, man er bare jævla happy hele tiden, sier han, og trekker beskjedent på smilebåndet.

14

APRIL 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

kreativitet

Etter flere digresjoner kommer vi etter hvert inn på temaet karaoke. Han forteller at han noen ganger kan ta karaoke litt for seriøst, og fortsetter med en historie om den gangen han på et noe urettferdig vis vant en karaokekonkurranse i utlandet.

– Jeg var i Byron Bay i Australia med fetteren min, og så gikk vi forbi et karaokested.

Der hadde de en karaokekonkurranse hvor du kunne vinne 30 dollar i baren. Mange hadde allerede vært oppe, så jeg meldte meg på helt til sist, og sang «Sex On Fire» av Kings Of Leon til stående applaus og jubel. Jeg hadde allerede vært inne og øvd på badet og greier, og var dritnervøs. Men jeg går videre til semifinalen med en gang, med en annen jente, og så videre til finalen – hvor jeg vinner med «Hound Dog» av Elvis Presley. Så får jeg høre fra han sjefen der da, at hun jenta har sunget 30 låter den kvelden for å komme til finalen. Jeg får så dårlig samvittighet, at jeg går

bort til hun jenta, og gir henne gavekortet. Så sier jeg at jeg driver med dette på fulltid hjemme og at hun må ta det, for det blir urettferdig ellers.

Kjønnsbaserte kjærlighetslåter – nei takk Comet Kid har nylig sluppet låten "Like a Storm", som Andreas kunne fortelle at det lå mange tanker bak.

– Vi i Comet Kid har mange kjærlighetslåter, og det har blitt veldig viktig for meg at det ikke er tydelig hvilket kjønn som elsker i de låtene. Jeg tenkte ikke så mye på det i begynnelsen, men det var et lesbisk par som hadde skrevet en linje fra "Diamonds" inn i deres kjærlighetsforhold. Det var da jeg innså at jeg ikke trenger å ha noen kjønnsbaserte kjærlighetslåter, fordi det skal handle om at du kan elske hvem du vil.

Andreas går videre til å fortelle at også denne låten kan være litt sånn, samtidig som den ikke er det.

– Nå har jo jeg nettopp havna i en litt sånn romantisk vibb. "Like a Storm" handler litt om det da, at du bare kan gå rundt og ane ingenting, og så plutselig møter du noen som bare slår pusten ut av deg. Låten kan tolkes på mange måter, men for meg handler den om at hvis du blir tatt av den stormen der – da er du solgt.

Til spørsmål om hvor vidt denne låten handler om den nye flammen i livet hans, er Andreas tilbakeholden.

– Ingen kommentar.

Vi velger å tolke det som vi vil. Helt til slutt må vi også prate litt om boka til Andreas. Sist han og bandet var i Volda kunne han fortelle at han hadde begynt å skrive på en krimbok, og nå er den straks ferdig. Han har tenkt å bruke fritiden han får nå, etter nedleggelsen av Comet Kid, på å ferdigstille boka, og kan røpe at han nettopp har sendt inn et førsteutkast til Petter Stordalens nye forlag. Men hva handler den om egentlig?

– Kort fortalt handler den om en ikke navngitt person som er jeg-personen i boka. Han drømmer ting som skjer i virkeligheten seinere, og chaser etter psykopater, seriemordere og bad guys, da. Jeg er veldig nørd på Batman og superhelter og sånt, så det ble naturlig at jeg skulle skrive noe som dette. Mamma har sagt i etterkant at hun ikke kommer til å lese den. Det er ganske brutale greier, avslutter han med det karakteristiske smilet om munnen.

APRIL 2018

15

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

FLYTTER INN

HANNE OG HELENE

Foto: Frida Marie Vold

BABY-MAMA Opp en trapp og inn en dør møter vi på kollektivet Baby Mama. Vi har ankommet en nyoppusset leilighet i Hamnegata 13.

Tekst: Hanne Undem

Tekst: Helene Steinfeld Monsen

Illustrasjon: Hedda Dehli Johansson

– Jeg er hjemme, roper Churchill Odiero, med et smil om munnen, i det han entrer leiligheten.

Dette er kollektivets husregel, og en fin tradisjon som gjør at de knytter sterkere bånd. Alle er nødt til å annonsere sin ankomst og avreise.

Nå som alle har kommet hjem er det klart for middag. Vi er så heldig å få være med på kollektivets første fellesmiddag. Men det skal sies at de som regel spiser samtidig. Baby Mama er gode på mat, og byr på både frukt og økologiske nudler med grønnsaker. Mens vi koser oss med mat, dukker en av Churchills uvaner opp.

Han tar opp mobilen og forsvinner inn i sin egen lille verden. Man kan snakke til ham i flere minutter uten at han merker noe som helst.

Skjebnen brakte dem sammen I Baby Mama bor Matias Hagen, Jonas Aarseth Tvedt, Churchill Odiero og Kasia Bernacka, opphavet til kollektivets spenstige navn.

Men at det var denne gjengen som skulle flytte sammen var ikke planlagt. Firkløveren endte

16

nemlig opp sammen ved en tilfeldighet. Churchill og Matias droppet utveksling i siste liten og trengte sårt et sted å bo. De to andre var også på husjakt, og Kasia skulle egentlig signere kontrakt i et annet kollektiv, da hun snublet over dørmatten til hennes fremtidige hjem.

Gutta hadde også andre muligheter åpne, men er glad for at valget til slutt falt på Baby Mama.

Leiligheten var derimot ikke helt klar for innflytting, noe som førte til at hele gjengen var hjemløse gjennom årets første måned, og var nødt til å finne kreative løsninger på bosituasjonen. Noen leide rom, mens andre crashet på sofaer rundt omkring.

PR-guttene, Jonas og Matias, blir litt småstresset i begynnelsen av vårt opphold. De finner frem forrige utgave av Peikestokken og forbereder seg på utfordrende spørsmål. Vi finner oss skikkelig til rette i den stilrene og moderne leiligheten. De bor i sentrum, og å gå til skolen beskrives som en liten cardio-økt. Churchill og Matias er som et gammelt ektepar, mens Kasia og Jonas bare er der. Akkurat nå lever kollektivet de glade hvetebrødsdager, der alt er helt fantastisk, enn så lenge.

Gutta-stemning Kasia forteller at hun var litt skeptisk til å flytte inn med tre gutter i begynnelsen. Nå derimot, virker hun svært fornøyd med bosituasjonen.

Likevel avslører hun at de møter på noen utfordringer i hverdagen. Dette går blant annet på at dolokket ikke blir lukket, og et konstant skittent speil, som går mest utover den kommende mammaen i huset.

– Hver gang jeg skal ta et bilde av magen min i

APRIL 2018

speilet må jeg vaske det, ler Kasia.

– Åja, er det derfor det alltid er så rent? Spør Hagen.

Guttene i kollektivet har også en guilty pleasure som Kasia ikke er like lidenskapelig over. Når det kommer anime på tv-skjermen koser nemlig gutta seg voldsomt, samtidig som hun selv forsvinner sakte, men sikkert, inn på rommet sitt. Derfra hører hun på resten av gjengen som etterligner de forskjellige karakterene i animasjonsfilmene. TV-en er det Churchill som har skaffet, med sine kleptomane tendenser.

– Jeg var hos noen venner, og bestemte meg for å ta med TV-en deres hjem siden de aldri brukte den. De protesterte ikke, og ga meg fjernkontrollen, forteller MID-studenten.

Renholdsnazi De har ikke hatt en skikkelig vaskedag siden de flyttet inn, foruten dagen etter innflyttingsfesten. Likevel er leiligheten så ren som den kan bli. Det eneste vi kan pirke på er litt hår i dusjen. Når vi inspiserer rommet til Churchill, ser vi at han har bommet på skittentøyskurven, men helhetlig har vi ikke mye å klage på.

– Jeg nekter å ha rot, og jeg er en overdreven nazi på renhold på kjøkkenet, forteller Matias.

Vi drar fra Baby Mama smålig verpesjuke, og gleder oss til å komme på besøk igjen når kollektivet endelig har fått en liten bebis.

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

KARTOFFELTALERNE Nynorsk er din irriterende hipsterven der gør alt i verden for ikke at være som alle andre. Prøv bare at se på grammatikken – der er ingen enighed om hvordan man skal skrive – alle mener jo at den måde de skriver på er den rigtige!

Tekst: Illustrasjon: Tekst: Emil Nordhild Rønning Simone Kofod Nørgård Anna Elisabeth Brokstad

Kære nordmand! Velkommen til Kartoffeltalerne!

I denne tilbagevendende spalte vil vi forsøge at belyse, sætte ord på, og sætte spørgsmålstegn ved, nogle af de større og mindre kulturelle forskelle, på to lande der ellers har været ét ind til 1814.

Kulturelle forskelle findes der mange af, men den mest iøjefaldende (eller nærmere; iørefaldende) er nok sproget. Selvom lighederne er mange, så ligner de fleste nordmænd et stort spørgsmålstegn når de hører dansk. Og nu sidder du sikkert og tænker: ”Jamen jeg forstår da alt hvad Emil og Simone siger!”. Men kære nordmand. Vi må desværre skuffe dig. Vi taler ikke dansk til dig. Vi gør faktisk alt hvad vi kan for at du skal forstå os.

Men hvorfor er det så vanskeligt at forstå hverandre, når de to sprog er så ens, og norsk udspringer sig fra dansk? Er det fordi danskere konstant render rundt med en varm kartoffel i munden? Vil nordmænd mirakuløst tale dansk hvis de får en varm kartoffel i munden? Burde Norge egentlig bare underlægge sig Danmark endnu en gang, så dansk igen bliver modersmålet?

Norge er på mange måder den irriterende lillebror til Danmark – og brødre skal leve hver deres liv – så vi forstår godt at man vil distancere sig fra Danmark, men er der virkelig brug for at skille sig så meget ud, at man skal have to skriftsprog?! Mindre end 15% af befolkningen bruger nynorsk – og det er overraskende at tallet er så højt, når det er så svært at forstå!

Men hvor der i ethvert broderforhold findes konflikter og slåskampe, findes der også søskendekærlighed, og vi må blankt indrømme at vi har en stor kærlighed (og lidt misundelse) til jeres mange dialekter. For hvor er det fascinerende at man kan sige det samme vrøvl på så mange forskellige måder!

I Norge er dialekter en stor kulturel kvalitet – dette kan vi desværre ikke sige om Danmark. Her er dialekterne så småt ved at uddø, og man må opsøge den ældre generation i udkantsdanmark for at få en snert af det danske sprogs tidligere storhedstid. Akkurat som man må snakke med jeres bedsteforældre for at blive forstået.

Hvor det er muligt at man forstår det meste af hvad vi siger, betyder det ikke at man kan tale sproget! Mængden af nordmænd der skal forsøge at imponere med sit ’danske’ er enorm, og det er lige før man kan forudsige hvilken sætning den kære nordmand har tænkt sig at slynge ud af munden – på tåkrummende norsk-dansk – før vedkommende har åbnet munden. Hvis du skal forsøge dig på dansk, kan du så ikke øve dig og vælge en anden sætning end ”Jeg kan tale dansk!”, ”For fanden mand!” og ”chokolade”?

Og kære nordmand, hvis vi havde en krone for hver gang vi har hørt ”kamelåså!”, ville vi have penge nok til at købe Norge tilbage. Vær sød at stoppe. Tak.

APRIL 2018

17

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

HVORDAN IKKE BLI FRELST PÅ BETEL Glad i pølse, men ikke like glad i Jesus?

Vi har løsningen for deg som vil ta nattmaten på Betel uten alle forpliktelsene.

Ved hjelp av dette brettspillet kan du øve deg på alle de ulike situasjonene du kan komme til å støte på, og forhåpentligvis lære av dine feil.

God fornøyelse!

Tekst: Sunniva Agnete Trøen

Illustrasjon: Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen

Det er ikke bare fulle studenter som befinner seg på Betel denne kvelden. Også bygdeungdommen har funnet veien til Guds fritidsbolig i kveld, og er klare for å verve deg til både KRIK og VOKS og alt som er. Du blir fristet av løfter om fotball og sosialt samvær, og blir medlem på flekken. Gå tilbake til start.

Du begynner å se lyset i enden av tunellen, og beveger deg i retning døra da du møter en pastortype med dårlig hårvekst.

Han forteller deg at du blir homo av å spise fisk.

Gå rett til mål om du tiltrekkes av det samme kjønn.

Man kan ikke forlate stedet uten en siste runde spiselig påfyll. Ta med deg et par kjeks i lomma. Disse kommer godt med etter en god runde rumperisting på Rokken.

Det kan også anbefales å ta med et par glass saft, som kan brukes til å blande ut restene med sprit du har med fra vors. Jesus gjorde kanskje vin om til vann, men på Betel kan man heller lage en overraskende grei cocktail ut av hjemmebrent og billig husholdningssaft.

18

Du må tisse igjen.

Stå over en runde, og gå rett i mål.

Du tro var Ørs ken som musikal lørdagsk skrekke verer de og krist rende v tor. Er til og m skjerme tre skrit høylytt t barna”.

Gratulerer! Du har kommet deg både mett og helskinnet gjennom den hellige ånds labyrint. Fortsett å synde videre, og husk at i helvete er det i det minste plussgrader.

M APRIL 2018

M

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

odde kanskje det sta-disko på Rokm hadde de beste lske innslagene på kvelden? Da tar du elig feil. Betel sereilig gospelmusikk tenpop med tilhøvideoer på prosjekdu heldig kan du med få teksten på en. Dans deg frem tt, mens du synger til “Jesus elsker alle

MÅL START

MÅL START

REGLER: - 2-5 SPILLERE - SPILLES MED TERNING - BEVEG DEG STEG FOR STEG VIA SIRKLENE, OGSÅ DE SMÅ

Regel numero uno på Betel er at du ALDRI må sette deg ned. Det anses nemlig som en åpen invitasjon til frelse, og det er jo det vi skal prøve å unngå. Her har du derimot gått på en smell, og må sitte over neste runde.

Men når du først sitter der må du passe på å ta opp kristenproblematiske temaer som homofili og abort.

Pass på å få et godt overblikk over klientellet. Hvem kan du stole, på og hvem har en skjult agenda? Hopp over pølsekøen, og gå direkte til den mest tvilsomme personen i rommet (punkt nr. 7).

Ikke kast bort tiden, det er bare én grunn til at du er her, nemlig PØLSE! Ryktene sier at man her kan få så mange heite hunder man vil, så ikke vær beskjeden når du inntar Guds legeme. Og du må for all del ikke glemme agurkmix.

Du har trosset din egen gudløshet, og prestert å komme deg inn inngangsdøra på Betel. Veien til uønsket frelse er ikke langt unna, men det er et lite problem. Partyblæra er nemlig like full som deg. Ta en dopause, og stå over en runde.

APRIL 2018

19

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Se hvem som v

STRIPPESH i helgen

Tekst: Jørgen Wear

Illustrasjon Elin Margrethe Reitan Sundnes

Foto: Ukjent

Eller så var det kanskje ikke akkurat denne hel gen da. Nå har jeg nemlig blåst vekk alle hybelkaniner fra noen gamle bilder, og det som dukket opp er ekstremt oppsiktsvekkende!

Inne i Hans Strøm-Bygget, gjennom første dør til høyre, finner du redaksjonen. I rommet helt innerst finner du ei bokhylle, og i nederste hylle finner du en boks. Sammen med gamle filmruller og anna rot, kommer du over en Kodak Express fremkallingsboks. Du åpner lokket og leser en lapp. På lappen står det “Peikestokken!

Her er bildene til saken min. Bare denne filmen er brukt. - Live”. Bak lappen utfolder det seg ei hårreisende samling av bilder.

Dette skjedde meg den 10. januar 2018, og jeg kunne ikke tro mine egne øyne...

Nakne damer og herrer Damer kledd opp i lær, og gutter som stirrer med øyne så store som tinntallerkener. Nakne herrer og damer som danser i et mørkt rom med mange tilskuere. Knust glass på gulvet og bodyguards i Hansa-skjorter.

Tankene mine løper løpsk. Hva i huleste heite er dette her? Hvor gamle er bildene? Hvor er de tatt? Hva var hensikten med arrangementet?

Hvem er Live som tok disse bildene? Sist men ikke minst, hva var saken?

Finnes de latex-kjo på gjenbruk e

Er det wrestlingdommere som kommer inn når en har fått nok pupp eller rompe?

?

En mørk kjeller Det første som reiser gjennom hodet mitt er: Hvor i Volda er det her? For det må vel være i Volda, om det er en sak til Peikestokken... Det kan godt hende at det er på Rokken. Flisene på gulvet, og den mørke malinga på veggen, kan stemme med storsalen. Eller hva med kjelleren på Porse? Har hørt at de internasjonale har fes ter i lagerlokalene der. Mulig de internasjonale synes det var litt kjedelig i Volda, og arrangerte

20

!

STOPP “1-2-3 ok, nå n Det er denne r e m a kom til å h n e t gut o t ern” i “benn der måne

De hadde tross alt ikke Internett på denne tida, håper jeg.

APRIL APRIL2018 2018

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

var på

HOW et strippeshow. Kan det ha noe med dette såkalte bakrom jeg aldri har hørt om? Eller er det dette som foregår i kjelleren på Betel? At hele opplegget med kokt grillpølse og agurkmix er et reinspikka cover.

Kan det være Listh aug?

enne olen

en??

Kan det ha vært om sommeren? Er det da lokalbefolkninga kommer ut av sine hulrom og kaster klærne i lokalene til So Es Bors?

Hvem ved sine fulle fem lar seg avbilde mens de stirrer intenst inn i en kvinnes anus?

Men hv med a men ne kene s? setter I tillegg rsjeg spø ed gn v målste ne i menne ter. skjor Hansa-

På det ene bildet kan det se ut som om det er Sylvi Listhaug. Ikke vet jeg, hun gikk jo på Høgskulen i Volda. Det er ikke usannsynlig at mange av de som tilhører dagens kjendis-Norge har vært på dette showet. Kan det være Thomas Numme, Solveig Kloppen, eller Cecilie Skog som slo ut håret på dansegulvet?

27. oktober 2000 Datostemplinga i høyre hjørne sier 00/10/27, som mest sannsynlig er 27. oktober 2000. Et enkelt google-søk viser at det i år 2000 var “flere jenter som søker på Høgskulen i Volda”. En artikkel fra Dagbladet dukket også opp, de skriver at Volda nesten gikk tom for angrepiller i millenniumsåret. Dette forteller muligens litt om tilstandene her i bygda på den tida, så da er det vel kanskje ikke noe sjokk at det dukket opp en aldri så liten striptease.

Han kjenner jeg igjen!

Litt tullete sitter jeg i redaksjonen og diskuterer bildene i en lunsjpause, da fjernsynslæreren min kommer bort. Nysgjerrig, som alle journalister er, lar jeg han få ta en titt på bildene.

– Han kjenner jeg igjen! sier han litt forbausa, peker på en i mengden, og hvisker meg navnet.

Viking Fjord Hotell, også kjent som Ivar Aasen-hotellet i Ørsta. Så var det kanskje verken studenter eller voldinger som sto bak Søre Sunnmøres muligens eneste strippeshow.

?

Men nå som sexspaltisten i Peikestokken også er leder for Fadderveka er det kanskje mulig hun får til å kjøre en reprise til skolestart?

APRIL 2018

21

KULTURINTERNATIONALKULTURINTERNATIONALKULTURINTERNATIONALKULTURINTERNATIONALKULTURINTERNATIONAL

WATCH OUT THEY SPEAK ENGLISH! Text: Emil N. Rønning

Illustration: Jørgen Wear

You are having a nice conversation with one of the many Norwegian students in town. You learn stuff about Norway, how things are done here, and various bits and bobs. The Norwegian student is curious about your background, and you enjoy telling about your home country. Maybe he or she has even been to your country, and is eager to tell you about their experience, or try to say something in your language.

The conversation is in English, and depending on your background and language skills, you may, or may not, be nervous. The Norwegian is most likely more nervous than you. A few mistakes might slip into the conversation, but nevertheless, you understand each other. Since you are an international student, the chances of your English being better than the Norwegian’s are high, and the Norwegian student probably has one of these two thoughts; “My English is really good and I am enjoying this conversation!” or “English. Shit.

How do I escape this conversation without insulting the other person?”. But help is on the way for the Norwegian! Someone from their class just came to say hi – and do fellow Norwegians really speak English together, when Norwegian is such a great language? No! Before you know it, the two Norwegians have been talking for five minutes straight, and you are either trying to decipher what they are talking about, pull out your phone to kill time, or you simply walk away.

The Norwegian will now look back on the situation and either see it as a victory or as a failure. Although, one thing that cannot be denied is that once again an international student has been left out.

Pretty much every international student I have spoken to have given the nod of recognition when being asked if they have been ditched as another Norwegian has entered a conversation. Growing up, I was taught that it is rude to

22

switch languages when a person who does not speak that language is present.

Now whereas the international students I have been talking to won’t go as far as to say they find it rude, but the majority does find it very annoying.

Is it that Norwegians fear the English language, or has Norwegian protectionism and reluctance to adopt English words resulted in an alienation between the two languages? In Denmark, where I am from, you could almost say that we incorporate too much English into our daily lives, and that the Danish language is being diluted gradually. On the flipside, many Danes will seize every opportunity to speak English, be it to practice or impress a confused tourist.

Student organizations play a very important role in Volda, especially for the international students (percentagewise, I am guessing that there is a higher percentage of volunteers among international students, than among Norwegians). Rokken and Natura attracts many, which makes sense, as most people don’t travel across the world to lock themselves in a room for half a year. But even though the very often heard question “Are there any internationals here today?” is asked out loud, no more than five minutes pass until Norwegian dominates the room, and the people are yet again divided into “us and them”.

Maybe international students should start asking “Are there any Norwegians here today?”.

English, please. How hard can it be?

APRIL 2018

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Tekst: Daria Dontsova

People usually put a lot of effort in to believing that one day, their most cherished dream will come true. And when this day comes, they need even more strength to convince themselves that this is actually happening in reality. People believe in the fragility of their dream, they tend to think that dreams are not meant to come true, even if everything looks to go in the right direction.

So, now, I am stepping inside my favourite cafe, feeling the same way. I order a cup of coffee and sit down at the small table in the corner, waiting.

I have always dreamt about talking to a real-life writer. I know it is possible, since I am a journalist and we meet all sorts of people all the time, but I’ve never got the chance to fulfil this dream.

Until today. Early in the morning I got a call from my editor, asking to interview an author of a recent bestseller, which was on the shelves of every bookstore I knew. Frankly, I was mortified. I admire writers, they are like role-models to me. I like the process of writing too, that’s the reason I became a journalist, but becoming an author, writing bestsellers, seems too surreal for me. That’s why meeting someone who in fact do, makes me incredibly nervous. But that’s my dream. And the dream is finally coming true.

The cafe is filled with people. I breath in the strong smell of coffee, mixed with something

Illustrasjon: Myrna Atsma

sweet. The choice of location wasn’t a coincidence, as I often come here to work. The atmosphere is usually relaxing and cozy, and the coffee and pastries are fresh and delicious.

I arrive at my table, but the interviewer has not arrived yet. Even though I came a bit early, I still feel the jinx: what if he doesn’t come? I wait for half an hour before my hands start to shake. No, please, not my dream. I take the phone out of my pocket to call the editor and explain. She asks me to hold on because she is busy with someone else.

She promises to call back.

My phone starts to ring, but I’m not picking up.

Everything she wants to tell me does not matter anymore. My table is facing the window, so I don’t even need to stand up to see what is going on in the street. I see something horrifying. A cherry-red pickup is standing in the road, turned the other way around. More people are rushing towards it, shielding the view of what is going on behind. But I still manage to see.

I see the body, the blood spreading in a huge puddle. I have a quick weird thought that the

APRIL 2018

blood matches the color of the pickup. But then I see the worst: the face. This is my author! I feel my heart pounding, I see visitors rushing outside from the café to help the victim. But I know that there is no one to help: there is no more life in his eyes. He is faced right towards me, and I cannot look away. I try to read the expression on his face, but all I can think of is that it will never look different.

I don’t think about my dream anymore. I just stand there with a straight face, watching how doctors cover my interviewee, put him in a car and drive away. I watch the girl, the driver, crying her eyes out. I see how the crowd steps away to let the ambulance get through. Now there is only the police left.

I don’t want to look at it anymore. I walk out of the cafe and try to go away through the crowd. I notice the puddle of blood, which looks like wine to me. Just a lot of wine. Like there hadn’t been a dead body lying here.

When I turn around the corner of the street, my eyes are filled with tears. I can’t believe that the interview didn’t happen, can’t believe that this one thing that I dreamt most about just fell apart right in front of me.

I don’t feel anything except for the emptiness that is filling me from the inside, so I brush the tears off my face and continue to walk away.

23

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

LINE-PRODUCER: NELE JO

MAIN PRODUCER: SONDRE ARONSEN MAGNESEN ART DEPARTMENT: VALENTINA DE SANTIS

THE PLOT The series will be about a police officer who was frozen in the 80s and wakes up in 2018. Now he has to get to know about modern time with smartphones, Facebook, and independent women.

He wants to find out why he was frozen in a freezer, and that is mainly what the series will be about. It will include four episodes, and every episode has its own director. All the episodes will have their own story line.

Text: Veronika Demina

24

Illustration: Elin Margrete Reitan Sundnes

APRIL 2018

Photo: Matias Hagen

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Advanced Media Production

As a part of the subject “Advanced Media Production”, both Norwegian and international students are shooting a series in Volda. The process of shooting is quite structured, and every student has their own role, and responsibilities. There are editors, producers, directors of photography, a location manager, and a cast director. We sat down with a couple of them to learn more about the making of the series.

There are a lot of students who want to study Advanced Media Production, and it’s very hard to get accepted into the study of the subject. What should I do to get accepted into AMP? Nele: We needed to show that we had experience in the subject, and I also handed in a portfolio. The portfolio included some short movies and a couple of videos I’ve made before. Our class consists of about 25 students, and everyone has a unique role here. For example, we have a location manager – which is a very important role. He is responsible of finding all the locations we need for each episode. Sometimes it was hard to get permission to use suitable places.

aware of the fact that producing a series/movie takes a long time, and it is hard work. That’s why I think it may help me one day, when I will work for a film company.

What are your responsibilities as a line-producer?

Nele: The line producer is in charge of the paper work. Assistant directors do their paper work on the movie set. They keep the whole day scheduled, and then I walk through it with them afterwards. We check if everyone was on set, and how long they were staying there. My main responsibility is to control our budget. However, we don’t have any available cash. Everything we do here is theoretical work. In addition, I do a daily report on each day of shooting. I know when the first meal on our set was, who was the last man among the team to go home, and so on. I must calculate everything in the budget, because if we lack time, I will be able to recount everything. For example, we have a constructor on the set. He has to buy all the materials, and I collect his receipts. The most important thing is that even one extra day will cost extra money. We follow our Production Calendar very properly.

Since you are the producers, I cannot help but ask you about your budget. Or about the absence of it.

Sondre: Of course, we don’t have a real budget. For example, now I`m planning our hole budged as if we had money. It is something like a projection of the reality. Everyone is working for free. And our equipment is free too. Since

How long have you been thinking about the main idea for your series?

Sondre: Pre-production takes a very large amount of time, especially to write a script. It takes one or two weeks in real life, but we have been doing it for 3 months, which is normal for student projects. We are not trying to do a series on the same level as Hollywood or BBC. We are just learning. But it also takes a lot of time to do a good series as students.

And what is the difference between the producer and the line-producer?

Sondre: First of all, I have some work on the set, unlike Nele. I’m responsible for keeping control over communications on the set. I have to make sure that everyone knows what they have to do at every moment. I help the directors collect all the things they need. Also, it’s very important to know if someone has, for instance, a mental breakdown on set, or if, luckily, everything is going well.

What are your responsibilities in your Department?

Valentina: I’ve been chosen as the Head of Art Department and I’m in charge of all the artistic aspects on the set: props, settings, costumes and so on.

we don’t have money to pay our actors, we can’t treat them roughly because at any time they can just give up and say: “Okay, I will not do what you want anymore”.

Nele: We are trying to treat them with food or drinks. For example, the main actor loves Pepsi Max. And he is looking forward to drinking it every day. So we have to buy it for him! Although we don’t get any money for the project, we did a crowdfunding video, and have already received some donations.

- I must calculate everything in the budget, because if we lack time, I will be able to recount everything.

Why are you doing this stuff? Is it going to help you in the future?

Valentina: I’m doing it because it is part of my degree. It is actually helping me a lot to understand how a real production works and, more specifically, all the roles and responsibilities in the crew. Besides, it is making me more

APRIL 2018

25

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

HIKING GUIDE FOR BEGINNERS Hiking is one of the most popular activities in Norway. In nearly every family, the parents take their children to the mountains and forests to, for example, teach them skiing. However, some foreigners – especially the international students – have never tried hiking. So where can you try hiking for the first time, and how do you prepare yourself? Robin Jansson shares some advice with Peikestokken.

Text: Veronika Demina

Photo: Matias Ferdinand Hagen

Hi, Robin! Please, introduce yourself.

– Hi! I study outdoor sports here in Volda. I like walking, hiking, and, obviously, doing sports.

Why do you enjoy hiking?

– Well, I don’t know, honestly. I grew up in the forest and used to spend a lot of time outdoors.

Could you tell us about your first experience in the mountains?

– It was during one of my early school years.

We went to Galdhøpiggen, which is the highest mountain in Norway, and I was really impressed by it. The area near Oslo, where I grew up, was quite different from the mountain area, and it was much steeper than I imagined it to be.

Which advantages do you think there are when it comes to hiking?

26 26

– Personally, it helps me to escape from my problems and daily routine, and to take a break from a lot of stress in school. As for health, hiking is really good for you because of the fresh air, and it also improves your physical condition, and provides you with a healthier heart.

– Know where you are going, and how to get back. Keep an eye on the ground to be sure that your steps are safe. Also, if you are not sure whether you can do something or not, don’t be a hero, just go back. You are responsible for your own strengths.

What dangers are there in hiking?

– If you hike late in the day, you can get lost in the darkness. In addition, there can be landslides in mountains, which are really dangerous.

Moreover, you could fall down from the mountain peak. And lastly, there are different animals in the forest that could attack you, if you are unlucky enough to encounter some of them.

Are there any special equipment for hiking?

– A map and a compass, of course. Also, before hiking, think about which shoes that would be comfortable for you. If you are hiking in rocky terrain, wear boots that protect and support your ankles, so that you won’t twist them in case you fall.

By the way, are there any hiking traditions or rules?

– Yeah, we call them “Fjellvettreglene”, which means “the essential rules in mountains”. Every hiker should know them. And the main rule is: “There is no shame in turning back”. Remember that.

What is your advice for beginners who are hiking for the first time?

APRIL 2018

What about clothes?

– It depends on the season. But the best clothes are water- and windproof. Don’t forget that at the peak of a mountain, it is much colder than by the foot of the hill.

Which mountain is good for a beginner?

– Near Volda it might be Melshornet, which is about 800m above sea level, because it is not very steep and there are not many rough patches.

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Having a bad month?

Remember, it could be worse.

You could be Ivan Savvidis.

Text: José Ignacio Gil

Illustration: Jone Skjærpe

Almost every football supporter, no matter team or country, hates the moment when their team scores, but instantly gets disallowed. That feeling of rage and fury is what Ivan Savvidis, president of the Greek football club “Panthessalonikios Athlitikos Omilos Konstantinoupoliton” (PAOK), felt on the night of march the 11th. During the last minutes of a game against a rival in the League Championship, the referee disallowed a goal for PAOK. What makes this story different from similar moments like it, is that Savvidis decided that the best solution for this problem was to go down to the pitch with a gun in his right pocket. He might have thought that it would help a friendly complaint, in the middle of an ongoing game, to talk to the referee about the situation. It was in that moment, in the middle of the riot, the referee decided to cancel the match.

This case was very controversial, and there were many reactions to it. For example, one of Mr. Savvidis’ spokesmen stated that he didn’t threaten anyone with the gun, and that it is not forbidden to carry a weapon in Greece. According to this, maybe he just wanted to show off the weapon, or maybe he considered that you never know when it can be helpful with a gun. There were even more reactions from inside the club when they published the following statement the next day: “Ivan

APRIL 2018

Savvidis is preparing to take all necessary steps to protect the club and all his executors and associates from the threats and attacks they are suffering.”

After a few days, the president himself stated that he felt deeply sorry for what happened, and that he had no right to invade the pitch the way he did (who would have thought). Just when it seemed like the apology was going in the right direction, the owner of the club added: ”All that could lead to uncontrollable situations. My only aim was to protect tens of thousands of PAOK fans from provocation, riots and casualties”. At first, it appeared to be a good and logical apology.

However, the reactions from the higher institutions have been very harsh. First of all, the Greek super league was suspended for an indefinitely amount of time because of this incident. In addition, FIFA threatened the Greek teams of being excluded from the European and worldwide competitions in the future.

Recently, it was confirmed that Mr. Savvidis was condemned to a suspension of a three-year period from any football stadium or arena (just in case he disagrees with a referee’s decision in another match), and the loss of three points in the domestic competition for PAOK.

27

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Foto: Andreas LoveStorm Fausko

19. – 22. april braker det løs! Årets X2 Festival går av stabelen, og programmet er fullspekket av arrangementer for enhver smak.

Mye som skal klaffe Selv om Stangvik er optimistisk til årets festival, legger hun ikke skjul på at det er vanskelig å spå budsjettet.

– X2 er jo en veldig væravhengig sportsfestival. Vi trenger nok vind til bølger, men likevel ikke for mye for luftsportene. Det er mye som skal klaffe værmessig. I fjor hadde vi ikke været på vår side, så vi håper værgudene er med oss i år.

Stangvik legger til at selve festivalområdet, som ligger i hallen like ovenfor Rokken, har tak, og de satser dermed på fulle hus uansett Tekst: vær.

Stine Ødegård – Dekoransvarlig gjør en suveren jobb med å – Vi håper at så mange som mulig blir med forvandle hallen til en hyggelig arena for både på moroa, forteller Lise Musum Stangvik, konserter, foredrag, ølsmaking, og små konkommunikasjonsansvarlig under årets X2 kurranser, legger Stangvik til.

Festival.

En festival for alle Siden oppstarten i 2006 har X2 virkelig vært Festivalen har noe for enhver smak. Alt fra i medvind. Fra å være et studentkonsept i ut- basehopping i Loen og rafting i Hellesylt, til vikling i 2005, er festivalen i dag blitt en sær- slakk-line nede på festivalområdet i Volda egen sportsfestival plassert midt i hjertet av sentrum. Gjennom helgen er konkurranseSunnmøre. Med over 3000 årlige besøkende ne spredt rundt om på hele Sunnmøre. Med de siste årene, holder festivalen stødig kurs konkurranser som BigAir og frikjøring ned mot nok en ny besøksrekord. Likevel er det Trollbotn på Ørsta Skisenter, surfing på Flø, noen faremomenter på veien.

Ervik, og Alnes, og sykling ned Sunnmørsal– Vi håper at været er med oss, slik at vi får pene, er X2 en heftig og spektakulær festival gjennomført flest mulig konkurranser, sier for ivrige «ekstremsportjunkier».

Stangvik.

Dette året har X2 i tillegg utvidet konkurGodt over halvparten av arrangementene er ransen «TrippleX». Tidligere var det fastsatt utendørs, dermed blir været en avgjørende tre ulike sporter som deltakerne konkurrerte faktor på om folk kommer eller ikke. Stang- i - surfing, skate og snow. I år er det derimot vik oppfordrer folk til å ta turen for å heie på enda flere sporter å velge mellom i denne de vågale deltakerne, så fremt en ikke ønsker konkurransen. Det vil si at enten man er god i å stille selv. vinden, i bakken eller i vannet, må man være best i tre forskjellige sporter for å vinne.

28

APRIL 2018

I tillegg til sport og adrenalin, er det også flere foredrag og konserter som gjør X2 attraktiv. Stangvik forteller at festivalens bookingansvarlige er flinke på å hente inn artister før de blir ordentlig kjent. Til fjorårets festival hentet de inn blant annet «Dårlig Vane» som ble «Årets Urørt» like før festivalen.

– I tillegg er festivalsjefen vår, Eirik Vaage, flink på å booke relevante foredragsholdere.

Derfor håper jeg at folket liker den gode festivalmiksen, sier Stangvik.

Blant artistene som kommer i år finner vi EMIR, Arif, og de lokale gutta i Loui & Lexus. Av foredragsholdere kan vi glede oss til Stein Aasheim, som var med på den første norske ekspedisjonen på Mount Everest, festivalsjefen selv, og proffklatreren Thomas Meling.

Lise Musum Stangvik, kommunikasjonsansvarlig på X2-festivalen.

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

HÅKON TESTER: BRASILIANSK JIU JITSU

I gymsalen på Bratteberg skole møtes du av energisk hip-hop, og puslespillforma gymmatter av typen min ett år gamle nevø krabber rundt på. På disse mattene skal jeg for første gang i mitt liv bli kvalt.

APRIL 2018

Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Foto: Henrik Hokaasen Røyne

29

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

TEKNISK

På et eller annet vis har jeg latt meg overbevise om å prøve ut kampsporten jiu-jitsu, og å delta på ei trening med en gjeng kampsportentusiaster her i Volda. På forhånd er jeg selvfølgelig nervøs.

Jeg har aldri prøvd noe som helst slags kampsport før, da jeg på mange måter er litt mer som en dvask George Constanza fra Seinfeld, og heller liker å løse konflikter med amper passiv-aggressivitet, og dårlig kommunikasjon.

Bruker du den riktig, kan du snu motstanderens overtak til en kjapp seier for deg selv. Denne eldgamle manøveren er kjent under et navn som maner til frykt i enhver kampsportutøvers hjerte.

– Nå skal du få prøve deg på ‘reka’, sier instruktøren min.

Det hjalp heller ikke å få høre at akkurat denne kampsporten regnes som verdens mest effektive, og at den innebærer både kvelertak og bryteteknikker skapt for å få skuldre ut av ledd. Likevel investerer jeg i en flunkende ny treningsshorts med en frekk, halvkort lengde, og møter opp på Bratteberg skole i håp om å få nok bank til å vite hvordan det føles.

En kjapp instruksjon senere, ligger jeg nok en gang på ryggen.

Som i en motstrøms rekecocktail forsøker jeg å kave meg bakover med beina, vekk fra instruktøren. Han prøver derimot å komme seg inn i en posisjon hvor han kan presse kneet sitt ned mot rib�beina mine. At det gjør vondt, lærer jeg fort.

Rekecocktail Etter at oppvarminga er unnagjort, skal jeg få lære den mest grunnleggende manøveren i jiu-jitsu. Dette er en teknikk som lar en dreven jitsu-utøver komme seg unna enhver situasjon på elegant vis.

På forhånd hadde jeg forventet at det skulle føles mer ut som når du setter en bit potet i feil rør, og må hoste den opp (med eller uten hjelp av Heimlich-metoden). I stedet føles det ut som om noen

”Det er på mange

og rart med å br

menneske på den

Når reka sitter som den skal, går vi videre til det jeg kom for.

Allerede før vi starter økta, innser jeg at jeg har beveget meg over Jeg skal få lære å gjøre kvelertak, og bryteteknikker som gjør til den dype enden av svømmebassenget. Når vi skal tøye ut på star- uutholdelig vondt. I jiu-jitsu skal du nemlig forsøke å bryte på ten, sliter jeg nemlig med å strekke den stive kroppen min nok til kroppsdelene til motstanderen, til det gjør så vondt at de må å ta på mine egne tær, der jeg sitter på gulvet. Bedre blir det heller gi opp. En sier ifra at det er nok enten ved å slå i bakken, ikke når jeg etterpå skal stupe kråke. I stedet for å rulle, havner eller rope ‘stopp’. jeg konsekvent på ryggen, og kommer meg ikke tilbake opp på to føtter.

Først ute er kvelertaksteknikken. Tanken er at du skal låse halsen til motstanderen så stramt at det kutter av blodMed god utsikt til taket og flere støtteerklæringer fra mine medut- tilførselen til hjernen, så den du bryter mot besvimer. øvere av jitsuen, innser jeg at takhøyden i gymsalen er stor. Her er Det gjøres raskt og effektivt ved å legge hånda rundt det lov å drite seg ut, og mine mindre grasiøse turnferdigheter blir motstanderens hals, og presse en knyttneve inn bak ingen stopper for økta. nakken.

30

APRIL 2018

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

TVIST

strammer en mutter rundt halsen din. e måter noe intimt Plutselig er det ikke plass til tunga i munnen lenger, og på ett sekund kjenner du ryte med et annet at blodet som skal opp til hodet møter en hindring på veien. Det er som når du ligger nne måten” for lenge på armen din, så den dovner bort, bare at det er callsenteret selv – hodet – som dovner bort.

Videre får jeg lære hvordan man brekker på en arm sånn at hele skuldra går ut av ledd, og hvordan jeg tar overtaket når en motstander står over meg.

Det som er felles for alle teknikkene jeg får prøve ut, er at det ikke skal så mye rå styrke til for at motstanderen slår i bakken og sier at nok er nok. Teknikkene er så godt utvikla og effektive, at selv et minimalt lite bøy på en arm er nok til å få den andre til å gi opp.

Et lite øyeblikk står jeg nesten i fare for å tenke at det er enkelt.

Kroppskontakt av uvant art Når jeg så får prøve meg i en ekte øvingskamp mot instruktøren, innser jeg derimot at ting er mer kompliserte enn som så. Det er på mange måter noe intimt og rart med å bryte med et annet menneske på denne måten.

Vanligvis når jeg har så mye kroppskontakt med et annet menneske, er det i en helt annen kontekst, og i langt mindre smertefulle former. Her må jeg derimot slå i bakken gang på gang, fordi det selvfølgelig gjør vondt når noen bøyer beinet ditt så voldsomt

at du innbiller deg at du kan høre det knake. Jeg har med ett veldig liten kontroll over det som blir gjort mot min egen kropp.

Selv om jeg klarer å motkjempe noen av instruktørens fremstøt og plutselig offensive rekemanøvrer, innser jeg fort at jeg ikke har særlig å stille opp med.

Jiu-jitsu blir, så vidt jeg har forstått, ofte sammenlignet med menneskelig sjakk. Man må alltid være noen trekk foran motstanderen for å komme til en god nok posisjon til å sette inn et nådestøt. Problemet mitt er at jeg hele tiden ligger ti trekk bak, og er så desorientert at jeg ikke vet hvor på brettet jeg befinner meg.

I hvert fall ikke før jeg har blitt fanget i noe som kalles en ‘banana-splitt’, og føttene mine blir løftet opp mot himmelen og spredd i hver sin retning. Jeg slår selvfølgelig i bakken så fort jeg kjenner at det gjør vondt. Poeng til instruktøren.

Urinstinkt Etter treningen er det likevel noe forfriskende ved å kjenne at kroppen har blitt utsatt for en ekstra påkjenning. Jeg kjenner i selve beina hvor de har blitt bøyd, og jeg blir ydmyk ved tanken på at kroppen har grenser jeg vanligvis ikke tenker stort over.

Dagen etter treninga, har jeg fremdeles adrenalin i kroppen. Det var noe givende i å kaste seg rundt på ei matte med et annet menneske, litt som da man lekeslåss som barn. Å kunne være voldsom og brutal i slike kontrollerte former tapper inn i et slags urinstinkt. Selv om jeg anser meg selv som et nokså sivilisert menneske, med en sterk avsmak for vold, betyr ikke det at det ikke er gøy å slåss. Det kan faktisk hende jeg tar i bruk den nye treningsshortsen min flere ganger her i Volda.

APRIL 2018

31

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

FJELLET

GRIP OG BLI GREPET AV Tekst og foto: Emil Nordhild Rønning

Som jeg træder ud ad døren, ønsker det sneklædte Rotsethornet – med sin rolige, stoiske tilstedeværelse – mig en god morgen. Rotsethornet er Voldas lokale fjeld og tårner roligt, men vagtsomt, over byen med sine 649 moh.

Det er ikke højt for norske standarder, men der er alligevel noget «stort» over dette «lille» fjeld. En hurtig google-søgning på «Norway», og billeder af skøn natur vælter frem; Lofoten, Geiranger, Jotunheimen, Hardangervidda – men man skal nok scrolle igennem mange sider på Google, for at finde et billede af Rotset-

32

hornet. Og det er faktisk en af de charmerende ting ved det store, lille fjeld. Det ser hverken ekstremt eller farligt ud – faktisk ser det overraskende blidt ud (så blidt som et fjeld nu kan se ud).

Men hvad laver en 23-årig dansker som mig i en lillebitte by på den norske vestkyst, som tilmed er nynorskens fødested? Jo, han studerer en bachelor i friluftsliv. I august pakkede jeg mine egendele sammen, fik et (langt) lift af mine to venner, og flyttede fra lejligheden i byen. Men hvad var det egentlig jeg gik ind til? Hvad betyder friluftsliv? Og ikke mindst, hvordan studerer man det? For friluftsliv er et dejligt «fluffy» ord, og så alligevel ikke. Alle reagerer forskelligt på ordet, og alle har hver sin fortolkning af betydningen.

APRIL 2018

Arne Næss, norsk filosof, skaberen af begrebet «dybdeøkologi», og en af pionererne inden for det norske friluftsliv, sagde at friluftsliv er «overskudsliv i naturen». Mennesket har jaget, sanket og dyrket jorden siden tidernes morgen, men det har ‘blot’ været «liv i naturen» - det kan ikke just kaldes overskud, hvis en mislykket jagt eller høst resulterede i en sulten familie. I vores moderne samfund har langt størstedelen ikke behov for at gå på jagt eller dyrke jorden for at overleve, og langt størstedelen bor i byerne. Og netop byen, eller rettere; industrialiseringen (samt en god del inspiration fra Jean-Jacques Rousseau og nationalromantikken), blev startskuddet for friluftslivet.

Friluftsliv var en modreaktion på og en måde at slippe væk fra de forurenede og sundhedsskadelige urbane områder i fritiden.

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Men hvor står vi i dag? Senmodernitet, selvrealisering og selfies er en realitet, og toppen er blevet vigtigere end vejen dertil. Naturen er blevet degraderet til en ressource i vores antropocentriske verdensbillede. En stigende sportifcering, kommercialisering, og et øget fokus på individet, der forherliger præstationen, skaber splittelse, konkurrence og misundelse. For at tage et godt selfie skal man helst rejse så meget, og så langt væk som muligt, og allerhelst med fly, der udleder en masse CO2. Naturen er et middel, og mennesket kan gøre som det passer det. Friluftsliv er et opgør med det vi ikke trænger. Friluftsliv handler om at stoppe op og se naturen for hvad den er. For naturen er så meget mere end hvad vi har gjort den til siden industrialiseringen. Friluftsliv handler om at gøre op med vores sygelige, menneskebaserede, antropocentriske verdensbillede, og se naturens egenværdi, uden menneskets indblanding og ødelæggelse. Friluftsliv handler om det simple i en kompleks verden.

Men ikke alt er fryd og gammen i friluftslivet. Der er store debatter om «traditionelt friluftsliv» og «moderne friluftsliv». Hvornår holder en aktivitet op med at være friluftsliv, og hvornår bliver det til sport? Skal man bruge

naturskadelige, menneskeskabte tekstiler som Gore-Tex og polyester, som kan være bedre egnet til mere ekstreme former for friluftsliv, eller skal man gøre som pionererne, og bruge uldtrøjer, nikkers og tætvævede bomuldsanorakker? Skal man fyve tværs over jorden for at opleve spændende, smukke, storslåede ting, eller skal man klemme så mange mennesker som muligt ind i en bil og opleve nærområdet uden at gøre mere end nødvendig skade på klimaet? Hvor meget udstyr har man brug for?

Skal man købe nyt, eller kan man reparere det man allerede har? Netop disse spørgsmål er få af mange paradokser i friluftslivet. Norge er det land i verden der køber mest friluftslivsudstyr pr. indbygger, og er på den måde faktisk med til at ødelægge den natur, som alle vil passe på. Vi køber udstyr for at kunne opleve det vi holder af, men vi er med til at grave graven.

«Man kann nicht nicht kommunizieren». Man kan ikke ikke påvirke.

Og hvad med grøn energi? Alle kan blive enige om at det er en god ting, men det er de færreste friluftsudøvere der vil sige ja til at se deres yndlingselv, rå og utæmmet, blive forvandlet til et vandkraftværk af nogle dumme (men intelligente) ingeniører fra byen. Vind-

APRIL 2018

møller på en fjeldtop er heller ikke et kønt syn!

Vi ser derfor i dag en konfikt mellem to parter, som egentlig har det samme mål om at passe på jordkloden, men på hver sin måde. Er du teknooptimist eller systemkritiker? Men vi ved også godt at kritik og fingerpegning sjældent fører til noget konstruktivt. Det indbyder sjældent til dialog, og ofte trækker det bare linjerne mere op. De mere ekstreme økofilosofer og friluftsfolk er ofte blevet kaldt fanatiske eller treehuggers, men det er netop legemliggørelsen af deres værdier og natursyn, der oftest gør det største indtryk, og sætter tankerne i gang.

Flere og flere mennsker bor i urbane områder, uden kontakt til naturen, og friluftslivet er vigtigere end nogensinde. Vi har ikke brug for flere gadgets, hurtigere biler, og lange rejser. Vi har brug for mere leg, eventyr, forundring for det naturlige, og vi har brug for mere hjælpsomhed; mod hverandre og mod naturen.

Hjælp naturen næste gang du skal afsted, det simple og langsomme har også værdi; drop flyet, og tag toget eller bussen, fyld bilen op med venner, eller tag dine gode sko og gå! Vi skal IND i naturen, ikke ud.

33

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

NEKROLOGEN RAPP-APA-PASS

Tekst: Øyvind Lønberg

Illustrasjon: Bettina Indgjerd

I denne utgaven av nekrologen vil jeg ikke til livs en artist eller et band. Jeg vil til livs en ukultur i norsk musikk.

Jeg vil til livs den musikken folk tilsynelatende ”hater”, men som de danser til som ville aper, så fort de har fått et par rusbrus og et glass cava i skrotten.

Jeg vil minnes Morgan Sulele, Katastrofe, Freddy Kalas, Staysman & Lazz, Cir.Cuz, Broiler, og hvert eneste føkkings kvisebefengt reggistryne med Redbull-ånde og capsen feil vei der ute, som tror at musikk handler om å lage dårlige beats i FruityLoops, og gulpe en lite gjennomtenkt vokal oppå. Dere er døde for meg.

Hva faen var det som skjedde med norsk populærmusikk? De siste ukene har jeg hatt Vidar Villas ”One Night Stand” på hjernen etter å ha blitt utsatt for den på fest, og det har vært et rent helvete. Jeg lyver ikke når jeg skriver at det var nummeret før denne nekrologen kunne handlet om meg, og heller stått på trykk i Eidsvoll Ullensaker Blad.

For aldri før har en sang på hjernen gitt meg så skremmende lyst til å dytte hagla i kjeften.

Bedrøvelig nok er dette fellestrekket med flere av de tidligere nevnte artistene og låtene de lager. De borrer seg fem centimeter inn i hjernen din, og blir der. Jeg har aldri prøvd vannski, one-night stands ekke helt min greie, men jeg hadde riktig nok en veldig søt lærerinne på ungdomskolen. Jeg klarer allikevel ikke å relatere meg til noen av disse låtene. Tvert om er det kun uforbeholdent hat som formes i meg, og det samler seg i halsen som en brennende klump. Det hindrer meg likevel ikke fra å gå og nynne ”one-night stand, ikke to, ikke tre…” hele jævla dagen. Det må slutte. Jeg orker ikke mer.

Det verste med det hele er jo at dette er absolutt 100% ufrivillig. Jeg er ikke en slags sonisk sadist, som får noe ut av å pine meg selv med dårlig musikk. Denne smerten blir påført meg av alle mine medmennesker, i dette landet som finner det for godt å spille dette mølet på ymse fester, sosiale tilstelninger, og hvor enn vi ellers ferdes. Jeg frykter at den eneste løsningen snart er å investere i støykansellerende hodetelefoner, og spille hardcore punk på full guffe hver gang jeg går ut av rommet mitt, aldri høre på lineær radio igjen, og avvenne meg helt med norsk TV. I ytterste konsekvens må jeg flytte ut på en øde øy, gro hår, skjegg og bakterieflora - og bli gæren på alle andre måter.

Til slutt må det påpekes at dette er utrolig uheldig for den norske kulturarven. Hva tror dere Edvard Grieg ville sagt, om han visste at folk gikk rundt å sang om ”et par rolige shots med gutta”, ”Pattaya” og ”pinne for landet”? Han hadde hengt seg i en pianostreng tvert. Min anbefaling er at de tidligere nevnte artistene rappapapa-peller seg til helvete ut av norsk musikkindustri og blir der. Men sjekk ut Pattaya, jeg hører det er ”kushli”, og at de har fersk sushi.

Verdt å merke: Denne teksten er skrevet med humor for øyet, og er ment som et satirisk kåseri for underholdningens skyld. Hverken jeg, ei heller Peikestokken, ønsker noen av de nevnte i teksten over døde. Men det hadde vært fett om de lagde noe litt bedre musikk snart…

34

APRIL 2018

VIRTUELL SEX ”Jenta er rett oppi fjeset ditt og det deiser pupper, rumpe og lår så nærme at man kan lukte glidemiddelet” Tekst: Julie Hjermstad

Illustrasjon: Anna Brokstad

Etter mine fem måneder i Japan, trodde jeg at jeg hadde sett og opplevd alt som finnes i den seksuelle verden. Knulledukker så reelle at det var skummelt, blekksprutporno, og alle verdens fetisjer. Men det var først da jeg kom hjem til Norge at jeg oppdaga VR-porno. Virtual Reality er visstnok det nye store innen teknologi, og selvfølgelig kan det brukes til porno. Du kan jo tenke deg sjøl hvordan det er å være mennesket som blir tilfredsstilt i en pornofilm. Det er dette VR skal gjøre med deg. Du er stjerna. Du smeller på deg brillene, hooker opp valgfri pornofilm, og bruker gjerne headset for å få full effekt. Du trer inn i en ny verden av silikonpupper og tilstedeværelse. Jeg har selvfølgelig prøvd sjøl, men skuffelsen var stor da jeg ikke fant noe alternativ for jenter som vil bli tilfredsstilt av en dude.

Det er tydelig at VR-pornoen som er tilgjengelig (gratis) på Pornhub er forbeholdt det mannlige kjønn. Utallige videoer av menn som blir ridd, gnukka og sugd av superflotte jenter. Jaja, så var jeg en mann som ble ridd «reverse cowgirl» av ei jente da. Ny opplevelse å putte i sekken på min seksuelle reise.

For å gi leserne som ikke har prøvd VR-porno en beskrivelse av hva som skjer, så er det skremmende ekte. Jenta er rett oppi fjeset ditt, og det deiser pupper, rumpe og lår så nærme at man kan lukte glidemiddelet.

Du kan se deg rundt i rommet og kikker du litt ned ser du en gigantisk penis. Jeg kan forstå hvorfor folk synes at dette er tusen ganger bedre enn vanlig porno, sett på skjerm i 2D. Ulempen er jo at man ikke merker noe som helst av hva som skjer rundt deg, i ditt eget rom. Å onanere med ulåst dør, og headset på fullt kan kanskje være en dårlig idé, da du ikke ser noe anna enn pornofilmen du sjøl er stjerna i. En faktor med VR-porno det er verdt å sette spørsmålstegn ved er om denne lette tilgjengeligheten gjør det vanskeligere for folk å faktisk ligge sammen på ordentlig. VR-porno er et enkelt valg da det er så nærme ekte sex du kan få det. Man legger kanskje ikke så mye innsats i å finne seg liggekandidater når man veit at det er noe trofast og trygt i brilleform som venter på deg hjemme? Jeg heier fortsatt på ekte, grisete og naturlig sex – sjøl om fascinasjonen for VR-porno var overraskende.

APRIL 2018

35

4 0 .

18 VISS K X2

HVA SKJER

X2 1 -F 9-2 ES 1 TI .04 VA LE N

04 .

5 2 M FIL K DO VISS K

25-28.04 DOKFILM

4 0 .

8 2 DISKO 36

03.05 BINGO

04.05 HELGE GRAVVOLD