Peikestokken April

KLIMAKRISA >S. 12 JENTEGARDEROBEN >S. 27

PREVENSJON >S. 34

#FRIFRASKAM > S.10-11

LEDER

Karoline Haugland Ansvarlig redaktør

Samtidig som snøen har smeltet bort i Voldas gater, dukker det stadig opp mer søppel i veikanten og i buskene. Dessverre er mye av dette plastikk, og alle vet i 2019 hvorfor det på ingen måte hører hjemme i naturen. Det triste er at mye av det jeg ser er sugerør, plastkopper og snusbokser, noe som gir en liten pekepinn til hvor dette søppelet kommer fra; studenter som har gått straka vegen fra vors til Rokken. Jeg er all for å ikke waste noe alkohol, så å ta med seg resten av drikken fra vors for å fullføre på veien er helt lov. Men når du først har inntatt alkohol og da er en enda mer uansvarlig versjon av deg selv, prøv å bruk hodet litt, før du finner ut at å pælme plastkoppen MED sugerøret i grøften er en god idé. Her er et tips: Ta det med deg bort til døren på Rokken. Det er så klart ikke lov å

drikke alkohol i området utenfor, eller inne for den saks skyld, men det er absolutt lov å ta med seg en tom kopp eller boks for å kaste (eller levere pant) der! Så om du ikke klarer å drikke siste slurk før du nærmer deg, tøm det ut, gi det til din nye vors-venn eller tving det i deg (ingen drikkepress). Hiv det i alle fall ikke inn i buskene ved rutebilstasjonen, for plutselig ser jeg det og hiver deg inn i buskene. Ta vare på jorden vår, kjære medstudenter, enn så lenge er det den eneste vi har.

Peikestokken peiker på: - Positivt mange som møtte opp til klimastreik i pavljong-parken.

- X2 liker Peikestokkens avisstativer. Vi vil gjerne ha de for oss selv.

- Om det er noen andre festivaler som ønsker å bruke våre stativer til reklame, spør oss først. Svaret er nei.

- Denne gangen var det Nærnett som kom oss i forjøpet på en av sakene våre, og ikke NRK. - Det er snart duket for Dokfilm, og det ryktes at tidligere journalistikkstudenter retunerer for å dyppe laksen.

Kulturredaksjonen

REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør Karoline Haugland

Foto

Kulturredaktør: Karl Biehl

Fotoredaktør: Hanna Thevik

Torjus Aune, Susanne Skandsen, Marion

Håkon Haugen, Kristin Thrane, Silviu Ifodi,

Gustavson, Espen Roness, Kristine Lerdahl,

Marion Gustavson, Matias Hagen og

Stian Myrbakken og Fredrik Bakke

Henriette Bertheussen Isachsen

International

Illustratører

Peikestokkenmail@gmail.com Daglig leder

Frid-Elin Sandmo Johansen

og Hallvard Tryggeset International editor: Lina Heide

Illustrasjonsansvarleg:

Georgia Player, Lisa Hendrix and Vlad

Frid-Elin Sandmo Johansen,

Saceleanu Økonomiansvarlig

Nettredaktør

Silje Holtan Enghaug

Mathias Karlsen Bratlie, Øystein Eiksund, Michelle Donkor, Trine Marie Melvold, Elisabeth

Helena Heimer Rognstad

Nyhetsredaksjonen

Sport- og friluftsredaksjonen

Håkon Kvam Lyngstad, Tobias Brøste Båkind,

Sport- og friluftssredaktør: Dina Storvik

Henriette Bertheussen Isachsen, Sunniva

Lisa Knutsen, Frida Small, Håkon Haugen og

Agnethe Trøen, Beth-Kajsa Elveos, Eirik Gard

Andrea Joner Tuft

Endal, Sara Tångfelt og Kyrre Fitje

Hjelle Halkjelsvik, Anna Brokstad og Georgia

Nyhetsredaktør: Ina Christin Løvseth

2

Korrektur

Hanne Sofie Økland Andresen

APRIL 2019

Forsidefoto

Hanna Thevik

Player Layout

Frid-Elin Sandmo Johansen

Baksideillustrasjon

Frid-Elin Sandmo Johansen

INNHOLD 8

REISEBREV FRA BRUSSEL

F R A PA N T T I L P I M P

18-19

V

E

G

A

N

15

I

S

M

24-25

KLAGEBREV TIL POLLEN

B I L D E S E R I E APRIL 2019

32 3

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

HVA I ALL VERDEN?

Er du mer oppdatert på Kardashians enn flyktningkrisen? Føler du at du henger etter i sosiale sammenhenger? Frykt ikke!

Under finner du noen av de viktigste nyhetene fra den siste måneden.

Tekst: Håkon Kvam Lyngstad

Illustrasjon: Mathias Karlsen Bratli

Rumba på Vulkan

Rasisitisk spill for galleriet

Man blir liksom aldri ferdig med Trond Giske. Han får ikke komme tilbake til politikken, og den trønderske grasrota nekter å la han ligge. Etter at trønderne forsøkte å pirke litt i den avdanka AP-apa nok en gang, dukka det opp en video av Giske på nattklubb hvor han dansa med to unge damer som ville ha han med ut på Instagram. Hvem som vinner på det hele vet vi ikke, men nå går uansett debatten mer på hvem Giske får lov til å danse med. Er det ikke viktigere å finne ut om han har hofter til å danse salsa til å begynne med?

Det brenner under beina på justisministeren, og du kan tro det er blitt hett på hjemmefronten! Tor Mikkel Waras samboer, Laila Anita, er nemlig siktet av PST for å ha tent på parets bil. Laila sier det hele er latterlig. Enda mer latterlig synes derimot vi det er at hun feilstavet ordet rasist. «Rasisit» eller ikke, sikkerhetstjenesten er overbevist om at det hele er iscenesatt. I likhet med teaterstykket som startet det hele ved å vise frem Jazzjuice justisministerhuset på storskjerm. til Julius Akkurat hvem som er hovedrolDet var duket for rave og god leinnehaver vet vi ikke stemning i Dyreparken i Kristiansand denne måneden, da rikskjendis lenger. og populærprimat Julius fikk hendene på ei flaske med narkotika. Julius er den eneste av apene i parken som kan åpne flasker med skrukork, fordi han er en jævel etter brus. Flaska som hadde blitt kasta inn i inngjerdinga hans, inneholdt derimot langt mer coca enn cola, og C-kjendisen gikk dermed inn i en psykose hvor han Antikvitetsrebegynte å bite seg selv til blods. gel stopper Brexit Snakk om en dårlig tripp, Vi har skrevet så mye om den briass.

tiske utmeldinga fra EU i denne spalten, at det er vanskelig å gjøre det med like mye snert og spenst som i de andre overskriftene. Likevel føles det som at det er nødvendig hver måned. Hva er nytt? Helt kort: Statsminister May ville kjøre avstemming på sin Brexit-plan igjen. Ordstyrer John Bercow sa nope. En 400 år gammel lov sier at man ikke kan ta opp det samme forslaget i underhuset to ganger. May sitter igjen med et uskutt bjørneskinn, og skjegg i både suppe og postkasse.

4

APRIL 2019

Sporskifte

Det er mange ord som rimer på SPY. Det har også influensere og meningsbærere på Twitter hatt det mye moro med, etter NSBs navne- og profilendring ble kjent. Ordet «VY» skal ha en positiv signaleffekt, og vekke assosiasjoner til pittoreske utsiktspunkt og nasjonalromantiske vista i panorama. Likevel vinner skadefryden over når man innser at hver sammenligning som gjøres mellom tog og oppkast på sosiale medier, fører til enda mer HODEBRY for Jon Georg Dale og Samferdselsdepartementet.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

NETTVETT:

Noen enkle tips og triks Stadig flere nordmenn blir svindlet på nett i følge politiet sine nettsider, og metodene blir mer og mer utspekulerte.

Tekst: Tobias Brøste Båkind

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

Samtidig er nettet fylt med informasjon om hva forbrukere kan gjøre for å være “sikre” på nett. Mye av informasjonen kan virke uoversiktlig, uendelig og kanskje unødvendig. I denne artikkelen skal det kort forklares og presenteres lette tiltak enhver bruker bør ta i bruk, for å øke sin trygghet på nett.

Aller først må det presiseres at vi kan aldri være helt trygge på nett. Truslene som lurer bak hvert museklikk er mange.

Alt fra tilfeldig mål for nettsvindel - til målrettede angrep fra hackergrupper, organisasjoner og lignende. I denne artikkelen fokuserer vi på tiltak som kan forhindre at du blir et offer for nettsvindel.

Hva kan jeg gjøre?

Kanskje det viktigste er å være bevisst på hva man gjør til enhver tid. Når du er på nettet bør du konstant stille spørsmål ved ditt nettbruk, og hvilke opplysninger om deg som ligger åpent for allmennheten. I dagens digitale samfunn er det vanskelig å holde styr på alle personopplysninger som ligger åpent for alle å se. Det er likevel viktig å ha en viss oversikt over hvilke opplysninger om deg som ligger offentlig på nettet. En tommelfingerregel er å unngå å dele informasjon man ikke vil at allmennheten skal vite. Dette gjelder også i private grupper og samtaler på sosiale medier.

Når du er på en nettside som krever innlogging og du legger igjen personopplysninger som bankinformasjon, brukerkonto, passord og lignende, bør du alltid se etter en hengelås i adressefeltet. Den signaliserer at nettsiden er trygg, og at informasjonen som ligger der ikke er tilgjengelig uten brukerinnloggingen.

Nettvettreglene For deg som finner informasjon på nettet uoversiktlig og vanskelig å forstå er nettvett.no en god kilde. De har på oppdrag fra staten laget ni tips om nettvett, som du bør følge for å være “trygg” på nett.

Det er essensielt at man lager gode passord. Det vil si at man burde unngå å lage passord som baserer seg på allmenn informasjon om deg. Fhjlrjgnvj76 er et eksempel på et meget sterkt passord, mens Tobias18 er et svakt passord (og for så

vidt ikke lenger mitt passord på Facebook etter å ha delt det med dere). Det eksisterer apper som lager slike sterke passord for deg og husker disse automatisk. Man bør også lage nye passord for hver nettside, kanskje til og med vurdere totrinns bekreftelse. Det vil si at man bruker en app knyttet til nettsiden, som fungerer på samme måte som en bankbrikke i tillegg til vanlig innlogging i nettbanken.

Brannmur og antivirus er vesentlig for å hindre at aktører kan smitte PC-en din med virus som lagrer passord, bankinformasjon og andre personopplysninger. Disse aktørene kan igjen bruke den informasjonen senere for å presse deg til å betale løsepenger. Det er viktig at du en gang i blant skanner PC-en for potensielle trusler. Det gjør du ved å gå inn på programmet til din antivirusprogramvare og trykke på “skann PC”. Er du hyppig på nettsteder som ikke har en hengelås i adressefeltet er det viktig at du skanner PC-en minst en gang i uken.

Forhåpentligvis er du nå litt klokere om hva nettvett dreier seg om og hvilke enkle grep du kan gjøre for å forhindre at du blir svindlet på nett.

NETTVETTREGLENE

Kilde: nettvett.no

1. Følg rådene for sikker pålogging.

2. Hold operativsystemer og programmer oppdatert.

3. Ta sikkerhetskopi.

4. Bruk brannmur og antivirus.

5. Tenk før du klikker.

6. Tenk over hva du deler.

7. Ta ansvar – vær åpen om hendelser.

8. Vær en venn på nett.

9. Unngå å falle for fristelser.

APRIL 2019

5

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

P O L I T I K K P O L I T I E T KLIMA: Kan verden reddes?

22. mars var det nasjonal streikedag for klimaet. Noen dager tidligere var det 1000 markeringer i nesten 100 land. Én jente, med navn Greta Thunberg, har startet en klimakamp og et engasjement vi ikke har sett noen gang tidligere. Budskapet er tydelig; vi må følge Parisavtalen, det vil si begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, for å forhindre de alvorlige konsekvensene av klimaendringer.

De fleste er enig i at noe må gjøres, men akkurat å bli enig om en løsning virker mer komplisert. Et effektivt virkemiddel for å få ned bruken av miljøskadelige produkter og aktiviteter, kan være avgifter. Det kunne vært enkelt å si at alt som skader miljøet må koste mer, og dermed er problemet løst. Økte flyavgifter, for å få folk til å fly mindre. Da kan de med nok penger fortsette å fly som før, de med middels inntekt flyr noe mindre, mens de med lavest inntekt dropper flyturen.

Er dette en rettferdig løsning?

En annen løsning kan være totalforbud. Det vil ramme alle like mye. Men å forby privatbiler og flyreiser i det globaliserte samfunnet vi lever i er ikke en realistisk tanke. En løsning burde i alle fall romme tiltak som ikke rammer de lavest lønnede hardest, samtidig som de med best økonomi kan opprettholde sitt klimaavtrykk.

I statsbudsjettet kommer det frem at lengre flyreiser skal bli dyrere, mens reiser innenlands og i Europa blir billigere.

Likevel er det jo nettopp innlandsreisene, som på flere strekninger enkelt kan erstattes med mer miljøvennlige reisemåter som tog.

Så er det oljefondet. Den makta verdens største statlige fond har, er enorm. Vi kan velge å gå foran som et godt eksempel og sørge for en positiv signaleffekt. Et skritt i riktig retning

Tekst og foto: Henriette Bertheussen Isachsen

var regjeringens avgjørelse om å trekke seg ut av 134 olje- og gasselskaper. Flere av disse selskapene er skifergass- og tjæresandselskaper, som er blant verstingene for klimaet. Likevel gjenstår det mange selskaper som er drivere for økt olje- og gassproduksjon.

Vi har alle et ansvar Selv om myndighetene har enorm makt til å bremse klimaendringene, sammen med større bedrifter og selskaper, har vi som enkeltpersoner òg et ansvar. Dersom hele verden skulle levd som nordmenn hadde vi hatt behov for 3,6 jordkloder på ett år. Hvert år er datoen for «jordas overforbruksdag» tidligere enn året før. Denne dagen markerer dagen vi har brukt opp jordas ressurser, og at vi resten av året bruker naturressurser det tar mer enn ett år å gjenopprette. I fjor var jordas overforbruksdag 1.august, hele to måneder tidligere enn i 2000.

Vi nordmenn kan dessverre ikke skryte på oss å være veldig miljøbevisste. I følge «Global Footprint Network» havner vi på en 19. plass når det gjelder økologisk fotavtrykk. Én av grunnene til at vi har så høyt forbruk kan være Norges høye bruttonasjonalprodukt. Vi trenger ikke være like nøysomme med hva vi forbruker, fordi vi har råd til å sløse. Mye av det vi handler er også produsert i andre land, og på denne måten kommer vi oss unna ansvaret for utslippet fra produksjonen.

De fleste vil forhåpentligvis si seg enig i at dette ikke er en rettferdig fordeling av ansvar.

Men det hele er kanskje på veg å snu. Vi har begynt å ta ansvar for de korttenkte valgene som ble tatt en generasjon før oss, og vi tar ansvar for de valgene vi tar i dag. Det gjør i alle fall tusenvis av ungdommer og studenter, takket være 16 år gamle Greta Thunberg.

JULIAN TAKNÆS

Grunnskoleutdanning, 5-10. trinn

6

Hvilke miljøvennlige løsninger er du opptatt av i hverdagen?

— Jeg prøver å gjøre småting, som å ha med egne handlenett i stedet for plastposer, resirkulere alt og ikke kjøpe mange nye klær.

miljøvennlige klær mye dyrere, sånn som Fjellreven og Patagonia.

Hvilke miljøfiendtlige handlinger har du dårlig samvittighet for?

— De gangene jeg kjøper klær. Jeg prøver å være mer mindful med det jeg kjøper, men vanligvis er

Hva irriterer deg mest i politikken i dag?

— Gi faen i å borre etter olje i Lofoten, bare gi faen. Hva er greia?

Det irriterer meg.

APRIL 2019

Hva skal til for å redde kloden?

— Slutte å kaste plast i sjøen først og fremst.

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

INGER MARIE HOLSEN Musikk

Hvilke miljøvennlige løsninger er du opptatt av i hverdagen?

Jeg er opptatt av å ikke kaste brusflasker og plast ute i naturen. Kast det i søpla! Ellers gjør jeg vel ikke så veldig mye dessverre. Vi har begynt med sortering av alt søppel hjemme hos oss nå.

Hvilke miljøfiendtlige handlinger har du dårlig samvittighet for?

Jeg dusjer kanskje litt lenge i blant.

Hva skal til for å redde kloden?

Vi må utnytte avfallet vi har, slik at det ikke havner i sjøen. Det er helt horribelt å se reportasjer av hav som er overfylt av søppel, så det må vi rydde opp. Vi må også ta bedre vare på dyra.

Hva irriterer deg mest i politikken i dag?

Jeg kommer ikke på noe nå. Det er jo masse egentlig.

DORA UNKOVIC Animasjon

On an everyday basis, how do you help the environment?

Well, I have my own water bottle and I don’t use plastic bags. I also started using paper Q-tips instead of the plastic ones.

What will it take to save the planet?

To save the planet? Well, that’s a big task. I think the solution would be that absolutely every single person takes small steps. It’s easy to think it’s just one cup or one plastic spoon, but if seven billion people think that way it Which environmentally damaging hab- will be a lot of trash. its do you feel guilty about?

Every time I go to Rokken I use a plas- What aspects of politics annoy you the tic cup, and also these paper cups in most? school. When there’s no cups left I Corruption definitely! So corruption just use a paper cup and I know it’s is a really big thing in Croatia, where bad, I just really want to drink coffee. I’m from and people who really try to make changes will just be shut down.

TINA WILKE

Master in Media practices

On an everyday basis, how do you help the environment?

I carry my own bag when I go grocery shopping. I try to reuse my bottle as much as I can before I buy a new one and I recycle.

What will it take to save the planet?

I think that first we have to educate everyone that it’s important to recycle and use reusable materials, that’s the first step to make a change.

Which environmentally damaging habits do you feel guilty about?

I drive my car when I technically could just walk to school, but I don’t because I’m lazy. I live very far up the hills so going back would take quite long and would be exhausting.

What aspects of politics annoy you the most?

I think for me it’s ignorance towards things what we know happen, like climate change.

APRIL 2019

7

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERN

FRA PANT TIL PIMP NI TIPS TIL DEG SOM ØNSKER EN SKATTEFRI BIINNTEKT

Tekst: Sunniva Agnethe Trøen

Illustrasjon: Frid-Elin Sandmo Johansen

Er brukskontoen alltid tom lenge før stippa kommer?

Har du gått på en skikkelig baksmell? Da kan tomflasker være løsningen.

1. Ha alltid med deg handlenett Jeg velger å tro at grunnen til at folk ikke tar med seg tomflaskene de finner, er mangelen på noe å frakte dem i. Dette kan heldigvis løses med at man alltid har med seg et handlenett eller to.

Plastposer funker selvfølgelig også, men jeg vil anbefale å bruke et gjenbruksnett. Om nettet blir grisete og klissete er det bare til å hive det i vaskemaskinen eller gå over med en klut.

2. Ta det på veien Det å lete etter pant høres kanskje ikke så voldsomt spennende ut, men hvorfor ikke kombinere det med fysisk aktivitet? Ta kveldsturen gjennom skolen før du legger deg, og jeg kan garantere både inntekt og en god natts søvn.

3. Inviter til fest Dette er en god gammel slager. Om man inviterer til et realt kalas sitter man ofte igjen med en god del pant, men pass på å bare invitere folk du vet tar med fridgepacken på vors. Folk som drikker av glassflaske skaper bare ekstra arbeid fordi du må finne ut hvor i huleste du skal kvitte deg med faenskapet dagen derpå.

4. Sjekk søppelkassene Om du fortsatt vil ha selvrespekten i behold kan du hoppe over dette punktet. Om du derimot tenker at “cash is king” er dette essensielt. Skal du tjene gode penger på pant må du nemlig legge igjen alt av stolthet på hybelen. Det er nemlig i søppelkassene du finner de ekte skattene. Hvis du synses det er ekkelt å rote rundt i andres avfall kan du jo skaffe deg et par arbeidshansker, men ikke vær et rasshøl og kjøp plasthansker.

5. Vær en god samaritan og tøm pantekassene Ja, jeg vet at disse kassene ikke er til for at tilfeldige mennesker skal plukke med seg tomflasker når de føler for det. Men frem til de begynner å donere panten til et veldedig formål tenker jeg det er fair game.

6. Kjøp drikke i beholdere som må pantes Selv om du i teorien bare går i null, er dette egentlig en ganske snedig måte å spare penger på. Jeg liker å tenke på det som en investering i egen fremtid.

7. Stjel andres pant Har du en romkamerat som aldri panter tomflaskene sine? Eller kjenner du til en bod fylt til randen med colabokser? Stjæl dem!

De legger ikke merke til det uansett.

8. Oppsøk arrangement hvor det deles ut gratis drikke Enkelte dager er det mer lukrativt å være på flaskejakt enn andre. Vær på utkikk etter arrangementer hvor det er fare for utdeling av gratis drikke eller store folkemengder, for eksempel besøksdager for VGS-elever eller internasjonal dag. Det kan jeg garantere at gir utslag på fangsten, spesielt i søppelspannene.

9. Sett deg mål Man kan selvfølgelig bruke pengene man tjener kun på dagligdagse ting som matvarer og alkohol, noe jeg også gjør i perioder.

Likevel anbefaler jeg også å spare opp det man tjener inn og gjerne sette mål til hva pengene skal brukes på. Rett etter jul brukte jeg kun en måned på å betale ned en konsertbillett på 1000 norske kroner, utelukkende ved bruk av pantepenger. Om du har store eller små mål er ikke så viktig, men du blir høyst sannsynlig mye mer motivert til å spare.

Hvorfor deler jeg disse tipsene nå tenker du kanskje? Det er jo ikke slik at jeg ønsker konkurranse. Det har seg nemlig slik at om ikke mange ukene skal jeg pakke sammen sakene mine og forlate Volda for alltid. Eller i hvert fall frem til jeg ikke klarer holde meg unna lenger. Det siste jeg ønsker er at folk skal fortsette å kaste panteflasker i søpla, uten at noen plukker dem opp igjen. Hvert år er det nemlig 150 millioner flasker og bokser som ikke pantes. Det vil altså si at det ligger et sted mellom 300 og 450 millioner norske kroner forlatt rundt omkring i triste søppelspann landet over, og for en student er dette ganske hjerteskjærende å tenke på. Tenk så mange idiotpils du kan kjøpe på Rokken for de pengene? Kan du i det hele tatt forestille deg hvordan det er å kunne kjøpe matvarer DAGEN FØR STIPEND? Jeg håper i hvertfall en av dere føler kallet til å redde panteflaskene, i tillegg til jordkloden. Men du kan godt vente til neste semester. Jeg må nemlig finansiere studielånet mitt først.

APRIL 2019

8

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

PEIKESTOKKENS NYHETSKRYSS Tekst: Beth-Kajsa Elveos

SPØRSMÅL

FASIT

NED

1. Slottsfjellfestivalen 2. Wara 3. Dagen 4. Ragnarok 5. Kjønn 6. Dagbladet

1. Tysk oppfinnsom drapsmann 2. Menys nyhet 3. Ibsendrama+ N 4. Påskeeggene er fylt av dette 5. Redd for smitte av dette 6. Høytid i mars 7. Ble dopa ned i dyrehagen 8. Fly styrtet utenfor 9. Ny nestleder i Ap

BORTOVER 1. Matpakkemorderen 2. Larvebrød 3. Gjengangeren 4. Palmeolje 5. Meslinger 6. Påske 7. Julius 8. Nairobi 9. Skjæran

BORTOVER

1. Avlyst musikkfest 2. Rasisit 3. Kristen avis 4. Netflix norske storsatsing 5. Sam Smith har vurdert å skifte 6. Avis grunnlagt i 1869

NED

APRIL 2019

9

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

FRI FRA SKAM Fjorårets Bygdepride ble en stor suksess. Paraden samlet opp mot 2000 personer. Blant de oppmøtte var det både studenter, lokale innbyggere og tilreisende. I samarbeid med organisasjonen FRI (Foreningen for kjønnsog seksualitetsmangfold), nærmer det seg nå et nytt arrangement. I år vil temaet være historie, med emneknaggen #frifraskam.

Blir ingen regnbueflagg foran rådhusene i Ørsta og Volda

Historien om Bygdepride er ikke like lang. I fjor ble festivalen møtt av noe lokal motstand.

Det som fikk størst oppmerksomhet var nok en “jesusmarsj”, arrangert av medlemmer i menigheten Nytt Livs Senter i Ørsta.

Pride gjennom 50 år

Årets tema kommer av at det i år er 50 år siden starten på den moderne homokampen. I juni 1969 slo folk tilbake mot politiets trakassering av skeive, og siden da har Pride blitt arrangert over hele verden, skriver FRI på sine nettsider.

Jesper Nondal studerer journalistikk ved HøgDen største diskusjonen i år har kanskje vært skulen i Volda. Han mener at årets tema kunne den såkalte flaggsaken. I Ørsta og Volda sine vært mer spisset, og at det kan oppfattes klisjé. kommuner har det blitt diskutert hvorvidt Likevel mener han at det er nødvendig.

Bygdepride skulle få tillatelse til å heise Prideflagget på kommunale flaggstenger under festi- — Er det noe Søre Sunnmøre kanskje skal læres valen. Formannskapsmøtene ble holdt 19.mars opp i, så er det homohistorie, sier han. i begge kommuner. De ga samme innstilling til sine respektive kommunestyrer, nemlig at Nondal, som selv kommer fra en bygd, sier at flaggstengene ved Rådhuset ikke kan brukes til han ikke opplever negative holdninger på bygda regnbueflaggene, men at enkelte andre kommu- knyttet til sin legning. Samtidig påpeker studentnale flaggstenger kan benyttes. Ørsta har grunn- en at han også forventer mer liberale holdninger gitt dette med at rådhuset sine flaggstenger skal i studentmiljøet i Volda enn andre plasser. forbeholdes det nasjonale flagget, mens for- — Men jeg oppsøker heller ikke nødvendigvis de mannskapet i Volda har vært opptatt av at flag- forumene der jeg kanskje ikke blir like akseptert som jeg gjerne skulle ha vært. ging ved rådhuset skal være mer høytidelig.

10

APRIL 2019

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETER

M PÅ BYGDA — Stor endring i holdninger til homofile på bygda Olav Myklebust har vokst opp i et kristent miljø, og er kirkeklokker på Gurskøya. Han forteller i en e-post til Peikestokken at det nok har vært vanskelig for folk som har vokst opp i kristne miljøer å akseptere at man er skapt annerledes enn det som har blitt oppfattet som normalen i samfunnet, og legger til: — Det hjelper selvsagt ikke at enkelte (velmenende) kristne i lokalmiljøet insisterer på at man trenger omvending og tilbyr forbønn for å ta bort det de oppfatter som en syndig natur.

Håper at enda flere vil være med i år

Benedikte Kåss har sittet i styret i Bygdepride siden slutten av 2018. Hun håper at folk vil bruke emneknaggen #frifraskam, da det er viktig å vise at man kan bo på bygda og leve uten skam knyttet til sin legning. Hun tror at Bygdepride har endret hvordan det oppleves å være skeiv på bygda.

— Absolutt, ikke bare i Volda, men i Norge generelt. Det har på en måte vært en Pride-eksplosjon. Mange eldre som jeg snakket med på et nasjonalt Pridemøte i Oslo fortalte at de ser forskjeller i hvordan unge opplever og uttrykker Myklebust mener at “Fri fra skam” er et godt sin skeivhet i forhold til hvordan eldre gjør det. tema for årets Pride, og at tematikken særlig er viktig siden det, i hans øyne, er et stykke ig- Årets Bygdepride går av stabelen fra 8. til 12. jen før enkelte miljøer aksepterer at man finner mai. I år som i fjor vil det bli en parade i Volda. “skeive” i de fleste miljøer. Han sier også at det 50 lag og organisasjoner var påmeldt i fjor, men har vært en endring. ingen vet med sikkerhet hvor mange som faktisk – Det har skjedd mye i holdningene ovenfor deltok. Kåss har troen på at årets arrangement homofile de siste årene, også i lokalmiljøet her, kan bli minst like vellykket. noe den store oppslutningen om Bygdepride er — Vi håper på det beste, og jeg som nytt styremet klart uttrykk for. edlem tenker at siden Bygdepride var en så stor suksess i fjor, er det sikkert flere som kommer til Volda for å være med på årets festival.

Tekst: Eirik Gard Endal

Tekst: Henriette Bertheussen Isachsen

Tekst: Sara Tångfelt

APRIL 2019

Foto: Hanna Thevik

Foto: Matias Hagen

11

NYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERNYHETERK

Tekst: Kyrre Fitje

Illustrasjon: Øystein Eiksund

KLIMAKRISA FOR DUMMIES Ekstremvær, meir plast enn fisk i havet, surt nedbør, havet stig og folk flyttar. Alt dette vil bli sentrale element i vår jords nære framtid. Men kvifor skjer det? Kor farleg er det?

Og korleis kan forskarane vere så skråsikre? I denne teksten skal eg og min sterke trear frå naturfag prøve å gi deg svara. Dette er klimakrisa for «dummies».

Det første og mest elementære spørsmålet ein må ta føre seg i ei slik sak er som følgjer: Kor varmt kan det bli? Og kva forskjell gjer det? Best tenkelege scenario, men urealistiske, to grader celsius. Verst tenkelege scenario, mellom fire og seks grader celsius. Ein viktig merknad er at dette beskriv auka frå «før industriell tid», ikkje i dag. Med «industriell tid» meiner vi tida briten James Watt utvikla på dampmaskina, og med det kickstarta heile den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-talet. Då starta menneske med å spy opp kullrøyk i atmosfæra, som markerte starten på menneskeskapte klimaendringar.

Men fire grader som verst tenkelege, er det så gale? Dei fleste av oss, underteikna inkludert, ville prisa seg lukkeleg om det var fire grader varmare til ei kvar tid her oppe på det bitre nordvestland. Men slik er det altså ikkje. Fire grader er katastrofalt. Bjørn Samset , ein av Noregs fremste klimaforskarar, har teikna i intervju med Tore Sagen eit bra bilete for oss.

Sist gong det var fire gjennomsnittsgrader kaldare i Noreg var 20 000 år sidan, nærare bestemt på toppen av sist istid. Då låg det eit par gode kilometer med solid is over der NRK i dag har sitt hovudkontor, på Marienlyst i Oslo. Så og seie heile resten av vårt langstrekte land var dekka med like mykje is.

Sidan den gong har gjennomsnittstemperaturen sakte krypt fire grader opp til då vi begynte å peise karbondioksid, metan og det som verre er opp i lufta. Sidan den gong har gradestokken skutt fart, og bevegd seg litt over ei grad på under 200 år.

12

Men kva er dei direkte konsekvensane av ei slik oppvarming?

Forskarar vedkjenn seg at det er vanskeleg å seie med sikkerheit. Men samanlikninga ovanfor er fakta, og med den i betraktning er det nesten berre fantasien som sett ein stoppar for kva som kan skje om det blir endå fire til seks grader varmare. Og vi er jo tross alt ei grad på veg alt, og vi kjenner alle på konsekvensane.

Gjennom 2018 reiste journalistane Patrick da Silva Sæther og Mads Nyborg Støstad rundt om i Norge. Dei hadde eit oppdrag, finne og dokumenter klimaendringar i Norge i dag. Dette viste seg å ikkje vere ei spesielt utfordrande oppgåve. «Vi hadde ikke trodd vi skulle finne så mye», skriv journalistane sjølve i saka. Gjennom sitt år på reise kunne dei dokumentere alt frå drikkevatn som vart brunt, tregrenser i endring, massedød av bjørkeskog og ikkje minst knusktørre somrar og ein haust der regnet aldri såg ut til å stoppe. Dette er éi grad, tenk deg seks.

Men kva er så løysninga, finnes det ei? Er det håp? Både ja og nei. Under klimatoppmøtet i Paris (2011) bestemte menneskeheita seg saman for å gjere alt i si makt for å avgrense auka til to grader. Sidan den gong, har stormakta USA trekt seg frå avtala, fleire land har truga med det same, og klimaskepsisen i verda spreidde seg som ein farsott. Det finns derimot håp. Den svenske tenåringen Greta Thunberg har mana fleire titusenar av barn og unge i land over heile verda til å streike frå skulen i kampen for klimaet. Slike initiativ treng menneskeheita fleire av. Initiativ som kan presse debatt over til konkret handling. For som Thunberg seier sjølv, er løysinga allereie der, ein må berre tørre å gripe ho.

APRIL 2019

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

BORTEBANE I fjor ble hjemmebane til Heimebane, Hødd ble til Varg og fotballtreneren ble kvinnelig. Ane Dahl Torp ble til Helena Mikkelsen, og NRKs søndagsdrama blir aldri det samme igjen.

Det folkekjære skuespillerikonet som spiller helten briljerer med sin autentiske trønderdialekt, som faktisk høres bedre ut enn det østlandskinspirerte talemålet til de innfødte trønderske skuespillerne (Jeg er selv trønder og blir veldig provosert, sjø).

å gjøre med mindre det er bak et vaffeljern eller i kantina. Det er rett og slett bare sånn bygdefolk er.

Og når Varg skal spille første runde i cupen, på det fiktive tettstedet Nærelven, er ikke Heimebaneproduksjonen redde for å gi et reelt bilde av den røffe naturen i Bygde-Norge.

John Carew, som er mest kjent for å «chille og spille» hos ComeOn, har blitt hyllet for sin rolle som seg Handsmål, homo som skjellsord og et anstrengt selv under aliaset Michael Ellingsen. forhold til avstraffingen Sviræv, som inntil 2006 ble brukt som torturmetode i Nord-Korea, før Kim Som de fleste andre assistenttrenere har han blant Jong-Il vurderte den som for umenneskelig, er bare annet blitt nødt til å bytte seg selv inn på banen for noen av problemene som steder uten eget T-banenå slenge noen gloser i retning en gammel kjenning ettverk sliter med. i motstanderens midtforsvar. En velkjent taktikk som blant annet ble brukt av Brian Clough da Not- Men sånn helt seriøst: tingham Forest vant Serievinnercupen i 1979.

Tanken er god, NRK. Men utførelsen står så vidt til nedrykksplayoff. Heimebane tar utvilsomt opp Helena Mikkelsen fikk også mulighet til å imponere viktige og utfordrende temaer. Problemet er at det med taktiske genistreker i en kamp mot rivalene fra er moren din som ser på. Fotballtreneren som me“Jævla Ålesund”. Når hun får en flørtete tone med ner kvinner hører hjemme på kjøkkenet ser ikke Aalesund-treneren og uttrykker et på. Stortalentet som vurderer å ønske om å bli dominert, gjør han komme ut av skapet ser heller ikke det enhver profesjonell fotballtrenpå, og det samme gjelder lagkamer ville ha gjort og forsøker å få eratene hans. Når alle som noen seg et ligg. Det før- er selvfølgelig til at bortelaget gang har sett en fotballkamp vurderer programmet presser framover, og Varg kan an- som useriøst, kan det ikke utfordre garderobekulgripe i den andre enden og turen. Og da blir det, til tross for Vargs sterke form, vinne kampen. bortetap for Heimebane. Men jeg får vel bare gå og pisse i skogen.

Serien tilbyr også et godt og reflektert inntrykk av fotballsupportere og lokalbefolkningen Tekst: Illustrasjon: på Søre Sunnmøre. De er naturligvis under Torjus Aune Frid-Elin Sandmo Johansen den oppfatning at kvinner ikke har noe i fotballen

“Pisse i skogen”

APRIL 2019

13

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

FAKK MADD A KAKKA Gledet du deg til Kakkmaddafakka-konsert fullt bestemt på å ikke bli SÅ dritings denne gangen? Alle dere som allikevel våkna dagen etter uten å huske en dritt. Denne er til dere.

Tekst: Susanne Skandsen

Det var en gang et langt over gjennomsnittet godt band som skulle spille på Rokken. Kakkmaddafakka het de.

Gruppa besto av fem folk. Han som sang mest het Axel Pannebånd og var også en rimelig rå gitarist. Broren Polo-Pål spilte også gitar og sang sammen med Axel Pannebånd. Bak dem sto bassist Stian i burgunder grilldress og en langhåret pianofyr ved navn Sebastian. Sistemann på scenen var bandets motor, trommis og det medlemmet med desidert rarest navn. Han heter- følg med nåKristoffer Wie van der Pas. Ikke for å spore helt av her, men når du heter noe så komponistaktig som Wie van der Pas og får en sønn du skal navngi, ikke velg noe så labert som Kristoffer???

Mamma og pappa Wie van der Pas, dere kunne valgt Maximilian eller Wilhelm Dietrich, liksom. Men komponistnavn eller ikke, musiker ble han likevel. Og godt er det, hva ville vel Kakkmaddafakka vært uten?

Illustrasjon: Øystein Eiksund

jeg si, Kakkmaddafakka kan å sette stemninga. For det første er det veldig tilfredsstillende med et band hvor typ alle er vokalister, og hvor flerstemten sitter løst. I tillegg sliter samtlige bandmedlemmer med å stå i ro, og de hopper derfor i takt hele kvelden. Det resulterer i at publikum gjør det samme. Kakkmaddafakkerne koser seg. For Axel Pannebånd – som tidlig legger over til sunnmørsk lar det vare GJØNA HEILE konserten - betyr det å spille usynlig marakas og danse i en noe sensuell stil. For Hard rock John Lennon på piano holder det å nesten-smile bakerst i hjørnet for å vise at han har det bra.

Konsertens høydepunkt er sangen Heidelberg. Med denne låta forsvarer bandet tittelen de en gang fikk som Norges beste liveband. Plutselig ligger bassisten på gulvet mens Axel står skrevende over han og vrenger gitaren. Det er het stemning på scenen. Capser, skjorter Så, over til det jeg egentlig skal skrive om. Hvordan var og hårstrikk glir av, og det store Kakkmaddafakka-flagnå egentlig denne konserten? Vel, det hele begynte med get kommer på. Publikum danner moshpit og lystekniat bandet kom luskende inn på scenen til vill applaus kerne gir synskader til alle som tar sjansen på å holde fra publikum. Axel Pannebånd roper «God kvæld, god øynene åpne. kvæld, god kvæld, Volda», noe som utlyser en ny runde rungende jubel, tramp og klapp fra salen. Som en er- Til dere som undervurderte spritens makt: Jeg kunne faren konsertgåer i Volda har jeg lært at ingenting er sagt at dere gikk glipp av noe. Heldigvis er jeg overhodet kulere enn når bandet husker navnet på bygda de har ikke kvalifisert til å vite hva en god konsert er. At jeg i kommet til. det hele tatt fikk skrive denne teksten er et under. Men om du ikke husker noe, så frykt ikke. Kakkmaddafakka Uansett, trommis Kristoffer/Wilhelm Dietrich teller til spiller på ca. alle norske festivaler, så sjansen kommer fire, og med låta Touching er festen i gang. Og det må nok igjen.

14 APRIL 2019 14

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Hele Europa for mine føtter Tekst og foto: Marion Gustavson

Da jeg startet min kommunikasjonsutdanning i Volda var jeg en av de som ikke hadde tenkt å dra på utveksling. Jeg mente det var “waste of money”, og en kilde til enda mer lån hos Lånekassen.

Heldigvis ble jeg gjort oppmerksom på at om jeg reiste til et sted i Europa, ble jeg støttet med et reisestipend kalt Erasmus – som man ikke trenger å betale tilbake. Vel, det fikk meg til å konvertere.

Da var det bare å sette i gang med å finne det perfekte stedet å reise til. Jeg stilte en rekke krav til stedet. Det måtte være lett tilgjengelig fra Norge, de måtte snakke engelsk og tilby emner som passet meg og mine interesser. Alt dette fant jeg, og Brussel ble byen som var så heldig å få ta meg imot.

Da jeg gjorde research om Brussel var det en gjenganger at byen var “et stopp mellom Amsterdam og Paris”, “kjedelig og grått” og “fint for en langhelg”. Dette lokket meg på en måte også, byen kunne bli et godt utgangspunkt for å reise til resten av Europa. Men i løpet av mine drøye to måneder her har jeg funnet ut at Brussel har så mye mer å by på, helt på egenhånd.

Brussel har sjel. Jeg føler engasjementet i byen. Engasjementet for belgisk mat; at det heter Belgian fries, ikke french fries.

Og Belgian waffle. Og Belgian chocolate. Det er viktig å ikke si feil. Klimamarsjene hver torsdag, som fyller gatene med elever og studenter med skilt som krever å bli hørt av politikerne, både nasjonalt og internasjonalt. Bruktmarkedene på søndagene, som oppfordrer til mindre forbruk og mer gjenbruk. Tegneseriefigurene som pryder veggene i alle sidegatene. Statuen av den lille gutten,

Illustrasjon: Anna Brokstad

kalt Manneken Pis, som tisser, som de kler opp i kostymer til en hver anledning. For ikke å glemme alle barene med belgisk øl som også er verdt et besøk. Ølkulturen har nemlig fått sin egen plass på UNESCOs verdensarvliste. Til og med jeg som ikke liker øl har funnet en øl jeg liker her og den smaker smaker kirsebærbrus!

Alt dette, og jeg har ikke engang snakket om relasjonene man skaffer seg her!

Brussel er jo den ultimate by for lobbyisme, og som en forlenget arm av dette er det superenkelt å skaffe seg venner og relasjoner fra verden over. Jeg har fått meg venner fra både Russland, USA, Tyskland, Frankrike, Tyrkia og Peru. Men slapp av, det er noen dansker her også, hvis jeg savner å snakke litt norsk en dag. Har fortsatt til gode å møte en nordmann (krysser fingrene for at det blir Jens Stoltenberg).

Men som researchen min fortalte meg, er Brussel også et perfekt utgangspunkt for reiser i Europa. Det viste seg å være helt sant. I løpet av min tid her skal jeg reise på helgeturer og ferieturer til ikke mindre enn 6 land (enn så lenge) og til byer som blant annet Berlin, Zürich, Paris, Amsterdam, Nice, Lisboa og Luxembourg. En perfekt reiseplan for ei med et stort reisehjerte. Husk å spare litt ekstra cash for denne delen av oppholdet.

Jeg kan altså love dere alle at Brussel er mer enn en stop-over. Brussel er hjertet av Europa, et politisk sentrum, multikulturelt, flerspråklig, inspirerende, og mitt hjem nummer to. Perfekt for en PR student med et hjerte for politikk, men også for en som lengter etter å oppleve verden.

APRIL 2019

15 15

Illustrasjon: Elisabeth Hjelle Halkjelsvik

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

DET ER KEBAB I VOLDA! Tekst: Espen Roness

Illustrasjon: Øystein Eiksund

Det er elleville dager i Volda. Rokken selger sushi, Marias selger kebab og Kle og Kaffi selger kaffi.

Nå mangler vi bare en Egon så er det rene Islamabad her. Riktignok har Marias solgt kebab en stund, men dette er første gang jeg har hørt om det. Og nettopp derfor fikk jeg oppgave om å anmelde denne kebaben. Er det noe jeg kan så er det kebab, jeg er tross alt fra Haugesund og Bærum.

vinneren av måltidet. For pitaen er en vanlig pita, og pita er jo digg.

Tror kebaben faktisk hadde vært dritgod med ordentlig kjøtt. Men når kjøttet ikke leverer så blir det trist og leit. Her hadde Marias mulighet til å bli Voldas desidert mest populære spisested. Men en skikkelig kebab så hadde folk heller dratt hit i lunsjen enn i kantinen. Men etter dette her blir nok ikke Marias en hverdagsrutine med det første.

Når jeg skal anmelde kebab så har jeg tre kriterier: 1. Den må være digg.

2. Den må ikke være sånn kjempe dyr.

3. Den skal ikke lages av etniske nordmenn.

Jeg går ned til Marias og bestiller meg en kebab i pita. Han som tar bestillingen er ikke etnisk norsk, og jeg blir med en gang lettet. Riktignok ser man ikke hvem som står på kjøkkenet og lager maten, men her lar jeg tvilen komme Marias til gode. Kan for øvrig legge til at Marias virker som en ganske fin restaurant. Aldri hvert der før, men definitivt på topp to lista over restauranter i Volda. Slår nok ikke Georgios med det første, men danker ut både Cirkle K og Geiranger Bakeri.

Jeg må ikke vente så lenge på å få kebaben. Digg. Kebaben ser god ut, rikelig med både grønnsaker, dressing og kjøtt.

Jeg tar den med meg ut og setter tenna inn i den. Den er helt ok. Ikke digg, men ikke grusom. Den ser veldig bra ut, men det er noe med det kjøttet. Det er ikke kebabkjøtt.

Det er både kebabgrønnsaker og kebabdressing. Til og med kebabpita! Men ikke kebabkjøtt.

Det som gjør at jeg likevel ikke blir helt deprimert av dette måltidet, er fordi det både lukter og ser ut som kebab. Jeg har ikke holdt en kebab i hendene mine siden juleferien, så det å holde denne babben er godt i seg selv.

Så selv om det ikke smaker kebab, så er illusjonen digg i seg selv. Det blir som porno.

Oppsummert så blir måltidet som å se på en Adam Sandler film. Ikke veldig underholdende, men man godtar det hvis man vil ha noe raskt og enkelt. Jeg mistenker at han som sto på kjøkkenet er mer etnisk enn foretrukket.

Generelt terningkast: 2 Volda terningkast: 3 Hadde Marias skjønt at det lønner seg å ha kveldsåpent i Volda, fordi behovet for nattmat her er ekstremt: 7

Det er rett og slett en middels skuffelse. Kjøttet smaker lite og minner mer om first prize skinke. Ikke et vondt ord om first prize skinke, men det smaker ikke kebab. Grønsakene funker bra. Maisen og agurken er god som alltid. Tror faktisk kebaben ville vært bedre om den var vegetar, for det er ene og alene kjøttet som ødelegger. Pitaen blir den store

16

APRIL 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

KVALITET Seksretters på Tekst: Kristine Lerdahl

Som student, og i en liten bygd som Volda, er ikke mulighetene for såkalt «fine dining» akkurat mange, og selv om en burger på Cirkle K sjeldent slår feil, var jeg mildt sagt henrykt da min far kom på besøk for et par uker siden. Vi ble enige om å møtes i Ålesund på kvelden da flyet hans landet der, og jeg gledet meg til en hyggelig, litt avslappet restaurantopplevelse – forhåpentligvis på et litt ok+ sted.

i Ålesund

Illustrasjon: Øystein Eiksund

ord. Jeg anser ikke meg selv som særlig kresen i matveien, men sjømat har av en eller annen grunn aldri vært helt min greie, og jeg har klart å unngå det ganske smertefritt, frem til denne kvelden.

Første rett vi fikk servert var ikke mindre enn fritert torskeskinn. Så der satt jeg da, kvinnen som hater fisk, ansikt til ansikt med fiskeskinnet. På dette tidspunktet hadde jeg en klar visjon om hvordan jeg måtte kjempe meg gjennom fiskerett etLitt mindre henrykt ankom ter fiskerett, mens jeg jeg Ålesund, lettere fortumlet prøvde å holde brekog bilsyk etter bussturen, men ningene nede. likeså beroliget ved tanken på å spise en ordentlig digg italiensk Så feil kan man altså pizza, eller noe annet enkelt og ta. Fritert fiskeskinn, digg. Lite ante jeg, at min far når tilberedt riktig, hadde bestilt en seks-retter på smaker egentlig bare restauranten BRO, som ifølge som et utrolig sprøtt og smaknettsiden spesialiserte seg på fullt potetgullflak. Neste rett sunnmørsk kystgastronomi. ble servert, og på tallerkenen Ikke særlig enkelt, med andre lå tynnskårede skiver av rå uer.

Igjen: full panikk. Jeg hadde så vidt vent meg til ideen om å spise fisk, og nå kom de rullende inn med rå fisk av alle ting? Heldigvis er jeg oppdratt til å smake på alt, og skeptisk tok jeg en smakebit. Helt frelst ble jeg nok ikke, men jeg legger meg flat for kokkene på BRO, for nærmere å like rå APRIL 2019

uer kommer jeg nok aldri til å være. Videre ble vi introdusert til sellerirotsuppe i blåskjellsaus, kokt på trolldeig, som uten tvil er den beste suppen jeg noensinne har smakt i mitt liv. Det er en egen glede å oppdage nye smaker etter hvert som du spiser mer, og måtte stoppe mellom hver munnfull bare for å nyte alle de ulike ingrediensene. I løpet av de neste timene fikk vi både torskefilet på rotgrønnsaksstappe med tørket tang, lam med rødbet bladsalat og mer tørket tang, og til slutt blodpannekaker med blåbær til dessert.

Restauranten på BRO spesialiserer seg på å skape en opplevelse rundt maten, ved å bruke ingredienser du ikke vanligvis får servert, og det skaper en helt unik og spennende opplevelse. Ikke bare spiste vi en variert og smaksrik seksretters, men jeg ble ordentlig glad i fisk, kanskje det siste jeg hadde sett for meg på en ellers vanlig fredagskveld. Alt i alt kan jeg virkelig anbefale å ta turen, spesielt hvis foreldre eller andre slektninger med en litt større lommebok kommer på besøk!

17

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

18

APRIL 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Foto: Hanna Thevik

APRIL 2019

19

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURK

ØYSTEIN SUNDE

SOLO Tekst: Stian Myrbakken

Øystein Sunde har i over 50 år spilt gitar og underholdt på scena, og som oftest har han hatt med seg flere folk.

Vi nevner Gitarkameratene, Radioballetten og Meget i Sløyd. Jeg regner egentlig med at du som leser dette ikke kjenner noe særlig til de siste, men det får du bare søke opp selv. Det er ikke disse vi skal snakke om her.

En vanlig Sunde-konsert inneholder ofte et kvarter hvor bandet går av scena og overlater alt til sjefen sjøl. Dette konseptet er basis for Øystein Sunde solo – en helaften med kun ham og seks forskjellige gitarer som byttes ut jevnlig. Han startet denne turnéen i fjor vår, og nå er snuta vendt vestover.

Sunde åpnet med å prate om barnebarna sine og hans opplevelse av å tråkke på deres legoklosser sist jul. Dette fikk ham til å mimre tilbake til den tida han selv var småbarnsfar, og dro i gang en av sine slagere – “Bleieskiftarbeider”. Han fulgte opp med å prate om ting vi må huske på når det gjelder ny teknologi. Blant annet bør vi være skeptiske til når Windows overtar kjøkkenet vårt og vi får bluescreen på mikrobølgeovnen. Resultatet ble låta “Det må du bare huske på”.

Illustrasjon: Øystein Eiksund

også et nydelig stykke kritikk mot DAB. Det kan ikke beskrives – bare oppleves.

Sunde er ikke bare en skarp samfunnskritiker, men også en meget habil gitarist, noe han viste med å spille noen låter på gitarer med omstemte strenger. En av dem hadde han latt stå for lenge i kulda, så strengene hadde ikke holdt seg i vanlig tone. I stedet for å stemme den korrekt, så Sunde sitt snitt til å se om det kunne bli noe moro ut av dette. Resultatet ble låta “Du veit hva du får”, hvor fingerspillteknikken er av en annen verden og kan sammenlignes med supergitaristene Jerry Reed og Chet Atkins. Teksten handlet om alt mennesker gjør, selv om vi egentlig vet resultatet av handlingen. Vi har lyst til å tråkke på tennene til riva som ligger i gresset, selv om vi vet at vi får den i fleisen. Låta inneholdt også et stikk mot Trond Giske og hans eskapader med damer.

Publikum lo.

Noe surr var det i løpet av konserten, og da spesielt en fyr som ville vise hvor høyt han kunne klappe i utakt med musikken. Gjennom hele konserten. Jeg tror han hadde forvillet seg inn i feil lokale – han skulle egentlig innom en dansebandkonsert i en havnebåt hvor tekstene Han spilte ikke mange av sine gamle hits, noe som er ikke står i sentrum. Sunde kommenterte det etter hvert: greit i en sånn setting. Mye av det nye materialet er vel- «Jeg tror jeg har kjørt fra dere under klappinga,» sa han dig godt skrevet, og spesielt det skarpladde oppgjøret da utakten forstyrret spillinga hans. mot arvestrider i geniale “Dødsbo”. Her er Sunde i sitt ess, og hele salen gapskrattet så gebiss og tupéer fløy Alt i alt var dette en fornøyelig opplevelse, og for de ingjennom salen. To tanter stod og dro i hver sin ende teresserte kan jeg informere om at han kommer til Ørsav et laken “Hu med leddgikt måtte sleppe”, så det ta i september, da sammen med sitt faste band Meget i avgjorde saken er en strofe derfra som viser at Sunde Sløyd. Jeg kan love kraftig latterkrampe, samt musiserfortsatt kan teknikken han ble kjent for. Han fremførte ing av verdensklasse.

20

APRIL 2019

RKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Rant fra en moderne mann: NB! LOL, trodde du dette var seriøst? Dette er humor med stor H, og hverken Peikestokken eller forfatteren står inne for noe av det som står her.

På min reise gjennom denne syke tingen vi kaller livet har jeg opplevd mange ting. En av de viktigste tingene jeg har erfart er at samfunnet forventer veldig mye av meg. Statsledere, såkalte eksperter, venner og spesielt familie forventer visse livsvalg. Aller verst er forhåpninger om det fullstendig utdaterte konseptet om å stifte kjernefamilie.

Tekst: Fredrik Bakke

Ilustrasjon: Michelle Donkor

jorden, så drit i å snakke om lav fødselsrate i Norge.

Det overrasker sikkert mange, men det er langt fra alle som går rundt og drømmer om å krysse av på den berømte lista: «Hus, bil, båt, bikkje, kids». Jeg vil heller være fri til å gjøre hva faen jeg vil, enten det er å spise, reise eller jobbe hvor jeg vil. Hvorfor skal jeg da planlegge livet rundt det å møte en partDet viktigste først. Hvorfor er det så viktig for dere ner og mekke kids? å bestemme over livet mitt? Har dere ikke nok dritt i deres egne liv til ikke å bry dere om Planen min for fremtiden er enkel nok å forstå, hva jeg gjør med sperselv for dere som er mer gira på yngling enn en men min? Men det er kangjeng våryre kaniner. Nyte livet unskje der det ligger. Dere gidder utdanning, nyte livet etter utder ikke takle deres egne danning. Dø. Finito. Jeg skal bedritne liv, så derfor gjøre akkurat det jeg har lyst må dere blande dere inn til hele tiden. Da går det i mitt. faktisk ikke an å ha en kid på slep.

«Du er så jævla egoistisk» får jeg høre. Den komDu kan godt kalle meg mentaren er så syk at jeg egoistisk, jeg driter i får lyst til å runke i dass, det. Hvis det er egoiskun for å irritere dere. Er tisk å følge sine drømdet ikke enda sykere at mer og gjøre akkurat jeg skal få barn og stifte det man vil istedenfor kjernefamilien kun for å å tilpasse seg etter «please» normen? andres ønsker, så er jeg definisjonen på Greit nok. Det vanlige i dagens egoistisk. Det er jeg samfunn er å ta utdanning, få seg glad for. jobb, finne sin signifikante andre, for deretter å kopulere for avkommets del. Jeg synes det For å sitere en av mine favoritter, er helt bak mål å forvente dette av alle. Ja, mange Mac Miller: «Dont wanna grow old so I smoke just sitter der ute og drømmer om nettopp det. For all in case». Jeg har ingen intensjon om å bli mye eldel, gjør som dere vil, men hvorfor i helvete skal dre enn 60 år. Jeg skal leve hardt, nyte livet og dø dere tvinge 1950-tallsholdninger på meg? før elendigheten tar meg. I det bildet passer ikke kjernefamilien inn. Dessverre for alle dere der ute Jeg vet, Erna klager over at vi lager for få barn. Det som har en ekkel perversjon om at alle må reproer jo fullstendig feil. Det er alt for mange folk på dusere.

22

APRIL 2019

21

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

22

ORANGES

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Text and illustration: Georgia Player

“Welcome to Volda.” Looking around, confused, I stopped at the top of the stairs off the plane. I was on a small platform of uneven land, surrounded entirely by water. A few other peaks could be seen, but around me was almost entirely, certaintly, water.

“First time seeing the fjord?”

“Umm yeah...uhh where’s Volda?”

swim from here.” I looked at the patch of land I was standing on, barely above the water-line. And covered in snow.

“Umm I don’t think…” I made a point of looking down at my inadequate clothing and then at the snow.

After too long she got my meaning, laughed and said, “There’s no such thing as bad weather, just The woman looked at me like I was mentally bad clothing.” We both gave up on eachother then. handicapped. “Here.” I stared at her blankly, but she did not elaborate. She seemed to find her an- I called Pangaia. They told me, oh yeah, I’d have swer sufficient and began attending to her good- to swim down, Pangaia is an air pocket under the byes to the other passengers. fjord within the university. No one had mentioned that during the application process.

Seeing I would get no more explanation out of her, I mimicked what the other passengers where “Well how do I know where underwater I’m trydoing. ing to get? I asked, eyeing the fjord. I mean it was beautiful, and under any other circumstances They collected their luggage from the conveyer I’d be itching to swim in it, but it was so deep I belt which would imply this small hut to be an couldn’t see far below. airport - hardly necessary really, the people unloading could just hand us our luggage. Then they My question went unanswered however, the perjumped into the fjord. son on the other end of the line, I think he had an indian accent, was telling me how Pangaia would ...I looked again, hardly believing my eyes. Yes, be my home away from home and that there was they were definitely diving in and swimming away, tea and coffee and snacks there. This was admitdownwards it seemed, using their suitcases to sink. tedly motivating. But hardly helped me at the moment.

I went back to the flight attendant, trying to ignore her obvious opinion of my intelligence. I had I looked out over the fjord. It could literally be got this far, I told myself, that said something of anywhere below there. my self-sufficiency.

Then I spotted something small and orange float“Excuse me?” She smiled at least, that was some- ing on the water a way off. My brain made the thing. “I’m not really sure where I should go from most obvious connection. Oranges...well, he did here.” say they had snacks there.

“This is Rotsethornet.” She replied, “You need to I took the plunge.

APRIL 2019

23

INTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALI

HOW VEGANISM CHANGED OUR LIVES

Lisa Hendrix: HEALTH

I first became vegan for my health. I stopped eating meat, reduced gluten and dairy in mye diet, and I’ve seen so many results in just a few months. I finally understood what it was like to feel really GOOD. We think we know what “really good” feels like, but we don’t.

I thought feeling good was when I finally survived my huge hangover from last weekend.

Feeling good was drinking cola and snacking all day. Those things are supposed to feel good.

And they did - for 10 minutes. Then, it didn’t feel so good anymore.

Veganism gave me much more than a simple diet.

ETHIC + PERSONAL GROWTH I became cleaner from the inside out. The ethic behind veganism became the biggest motivation for my new diet. It gave me meaning and values to believe in and to follow. It empowered me to take control of my own life. Free of pesticides, pollution, toxins, toxic foods, bad addictions, and wrong advice. I changed so much - and was proud of it, for the first time.

We need to open our eyes to what is happening to the animals that end up on our plates. No conditions are good enough for them. The food we eat is harmful! We eat fear and become anxious ourselves. We eat DEATH when we could eat LIFE every single meal, and thrive! Something has to change. I don’t accept eating an animal that died for me. We don’t need animal products anymore. We evolved like every species. By having learned a lot, we know how to nourish our bodies without killing any living beings.

When I became vegan, I started to feel stable and got rid of many chronic symptoms, common to our western lifestyle, like chronic fatigue, poor digestion, dehydration, headaches, skin problems, depression.. It can be a long list. Those symptoms were normal to me. I was USED to live with them. After I went vegan, my energy went through the roof. I found so many resources that were hidden in myself. I was drowning in wrong food choices and a wrong lifestyle. My life made sense again. My mind and body were clearer and I found the strength to grow more It is empowering to know, to be awake, conscious and more. and in control of our lives. Veganism gave me faith, and it was the foundation of my transforNow I prefer to eat what my body needs, instead mational journey. Everything begins where your of what my emotions tell me to eat. My knowl- eyes cannot see. Inside. The day I stopped waitedge expanded and my body felt so much more ing for something to happen outside of me was alive. the day I was ready to change my life around.

24

APRIL 2019

LINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONALINTERNATIONAL

Vlad Sacaleanu:

13 YEARS AGO I STOPPED EATING watch Institute. Animal agriculture causes 90% of rainforest deforestation and at least 50% of most MEAT. WHY? I was tired, lazy and I couldn’t focus on competitions in Pistol Shooting which has been my job for 20 years now. But then, I met my very good friend, Silviu. What fascinated me and made me convert to a plant based diet was that, beside that he is a very good painter, he transposed the same artistic concept to the food he cooks. He created and improvised with healthy ingredients he had. Without a recipe! The result: a very tasteful plant based meal!

In Romania, at the time, people were laughing, accusing me or just didn’t understand me. Now, things are different. We are more aware of the veganism movement. 50 % of the Earth’s surface is destined to animal farming! While climate change is happening so fast, most of us are not aware or convinced of the change of our climate. But what can we do?

cancers. Over 100 billion animals are dying every year. 27 % of all fish caught in the oceans are fed to livestock (University of British Columbia Inst. for the Ocean and Fisheries). In 2010, famine and malnutrition combined killed about 1 million people, while obesity killed 3 million.

We like to spend more money on clothes, smartphones or cars, but when it’s about healthy food, we say that vegan food is expensive. So what is more important? Your health and how you feel or the smartphone?

I have heard many times: How long do you want to live? 100 years? If I have to live only one more day, I want to live it healthy. No fatigues, no bloating, no constipation and knowing that I did not have to pay someone to kill an animal to satisfy my appetite.

TRANSITIONING TO A PLANT BASED Why do most of us love dogs and cats but not cows, DIET IS THE ANSWER OF SCIENTISTS lambs, pigs and chickens? Those animals are sufferIf we all adopt more of a plant based diet, by 2050 ing in the dark while their bodies are disfigured just the world could enjoy up to: 10% reduction in globfor our own cravings. al mortality, 70% drop in food-related greenhouse gas emissions and $31 trillion increase in economic If you want to learn more about our food economy, benefits (Dept. of Zoology, University of Oxford).

I recommend these documentaries: Cowspiracy, Forks over Knives, What the Health. Or on InstaYOU CAN’T BE AN ENVIRONMENTAL- gram: World of Vegan, Vegan Food, Vegan Recipes, IST AND EAT ANIMAL PRODUCTS Cowspiracy, James Aspey, Moby.

51% or more of global greenhouse gas emissions are caused by animal agriculture, according to World-

Text: Lisa Hendrix

Text: Vlad Sacaleanu

APRIL 2019

Photo: Silviu Iftodi

25

Lost in Translation?

Text and photo: Lina Heide

When I think of stories that influenced my childhood the most I think of Astrid Lindgren. Both the written stories and the series. I remember my siblings and me rewatching Pippi Longstocking and Emil i Lönneberga on Christmas morning or Easter afternoon. It actually still is a tradition. This author is still one of the most famous children book authors of the world, and it’s hard to find someone like her.

Or is it..?

Maria Parr is a famous Norwegian child book author. Her first book, Vaffelhjarte (Adventures with Waffles) was published in 2005, followed by Tonje Glimmerdal (Astrid the Unstoppable) in 2009, and Keeperen og havet (continuation of Vaffelhjarte) in 2017. Her stories were translated into several languages including Danish, Dutch, English, French, German, Japanese, Polish and Turkish. Her first book even was produced as a TV series for NRK (Norwegian public broadcaster), and she won national as well as international prizes for her work.

In the German magazine Die Zeit, the journalist Susanne Gaschke compares Maria Parr’s literary style with Astrid Lindgren’s. She states that both authors use a clear and precise language, their memories are aching and touching, and their voices are young, new and bright – as well as a bit dark (www.zeit.de). The Norwegian daily newspaper Dagsavisen compares the protagonists of Parr’s second story, Tonje Glimmerdal with Lindgren’s stories of Pippi Longstocking and Ronia, the Robber’s Daughter. Both Lindgren’s and Parr’s protagonists are girls that are creative, brave and close to nature (www.dagsavisen.no).

Maybe it’s the fascinating, close-to-nature, modest, Scandinavian culture that seems to be a good inspiration for the

26

authors. Maybe it’s this kind of literature children need. Not only in Scandinavia, but also around the world. Stories independent from time and place. Pippi from the 1940s and 1950s, Ronia from 1980s and Tonje from 2009.

Within my studies at VUC (Norwegian for International Students) we had the chance to meet Maria Parr. First, we got to experience her reading, or rather her “performance” of an abstract of the beginning of Tonje Glimmerdal. Imagine 20 adults, sitting in a classroom and listening to a children´s story. I can say that we all were amazed and dragged into the welcoming winter wonderland Tonje lives in.

We also got the chance to have a Q&A with her afterwards.

She told us that she always loved to write. When she was in school, she was often done with her schoolwork before the rest of the class, so she began to write instead of waiting bored for the others to finish. The first short stories of Vaffelhjarte were actually written when she was in high school.

She loves her job and is happy and thankful that she is able to do it professionally. Her work shows that she is an expert in her field; children literature. Her fantasy, her messages, and her lively writing are perfect for children. When it comes to translating her stories, she trusts the people who do it.

Although the context of the stories remains independent of place and time, her translated books still are adapted to different cultures. Maybe it’s this kind of Scandinavian habit to trust people, that is so elementary for her international success.

You can find the books in English and Norwegian in our library.

APRIL 2019

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

JENTEGARDEROBEN Døra til garderoben går opp, det er tomt og stille. Du hører lyden av klister som suser gjennom hallen. Inne i garderoben dukker det opp fire jenter som gjør seg klar for trening. Bagger, sportsteip og drikkeflasker tas frem, og jentene setter seg på sine faste plasser.

Tekst: Lisa Knutsen

Marte Lausund Nornes (22), Hanna Ræstad (21), Ingrid Rye (19) og Fride Stølen (18) er fire av spillerne på Volda Handball som spiller i førstedivisjon.

De har i løpet av årene vært med på mange morsomme opplevelser i garderoben.

Faste plasser De mest rutinerte og eldre spillerne har faste plasser. Det hender at unge og fremmadkommende spillere får være med på treninger, og det kan skje at de setter seg på feil plass.

— Det blir sjelden konfrontasjoner, men det kan bli mye latter, forteller Nornes.

God S, og viktig å bjuda på Latter og musikk har blitt viktige faktorer. Laget består av spillere i alle aldre, og derfor veksler garderobepraten ofte i tema. De prater om alt fra Tinder, til hvordan det er å ha barn. De deler mye sladder og humor, og hører på musikk før og etter trening. På laget har de også internasjonale spillere, og Stølen har latt seg inspirere av de nye kulturene.

— Vi plukker også opp noen utenlandske gloser, som for det meste er banneord.

Jentene forteller at Thea, fra Island, ofte er DJ i garderoben og da går det mye i islandske og polske hits.

Må alltid være litt på vakt Selv om de vinner flere av sine kamper er det viktig å ha beina plantet godt på jorden. Garderoben fylles daglig med latter, og bak hvert et hjørne må de være på vakt for ikke å bli skremt av sine medspillere. Stølen forteller også om mulighetene for en kald dusj.

Foto: Kristin Thrane

— Når jentene står i dusjen, kan det hende vi fyller opp vannflasker med kaldt vann og spruter det på dem, sier Fride smilende, mens de andre jentene ler.

Lukter blomster Tror dere garderobepraten er drøyere blant gutter?

— Jeg tror det skjer litt mer sjuke ting, og mer intim snakk, sier Nornes.

— Samtidig snakker vi jentene også om intime ting, men vi tar det heller i mindre grupper enn i plenum, legger Ræstad til.

Likevel er det noen som merker en betydelig forskjell på garderobene. Treneren Halldór pleier nemlig å si at det lukter blomster, hver gang han kommer inn i damegarderoben.

Gode på å vinne, men dårlige på å feire Damelaget trekker mange lokale tilskuere til kamper, og har skapt en interesse rundt håndball og idrettsglede i bygda. Etter at de rykket opp til førstedivisjon i fjor, har de i år vunnet nesten alle kampene sine. De er blitt gode på å vinne, men kunne vært bedre på å feire seierne, mener jentene. Det største er kanskje at de hører på høy musikk, og synger i dusjen.

Selv om det ikke er den største feiringen, ser det ut til å fungere godt for både samhold og resultater. Nornes ser bort på de tre andre. De smiler lurt, og konstaterer til slutt med at feiringen kanskje ikke er så ille likevel. Et av høydepunktene på hjemmebane, er at de ofte får rester fra kiosken, som kake og svele. Og det vil de gjerne fortsette med.

APRIL 2019

27

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Ik

Stress. Det er ikke til å unngå. Eksamen begynner å nærme seg og mens klassekameratene dine får overtenning level 400, sitter du på ræva og synker lenger og lenger ned i elendigheten. Du begynner å lure på hvorfor du i det hele tatt studerer, og dine siste søk på Google er «hvor mye tjener en stripper?» og «how to get a sugardaddy».

Det er mye du kan gjøre for å senke stress- og angstnivået ditt betydelig, spesielt med en eller annen form for trim. Selv om du liker best å sitte hjemme og pimpe med Netflix og Pizzabakeren, så behøver du ikke legge om hele livsstilen din. Her er fem tips til deg som ikke er overdrevent glad i å trene.

Gå en tur

Ja, jeg vet hva du tenker, og nei, du trenger ikke gå på topptur, ei heller den tråkige runden rundt Rotevatnet. Gå (alene) til et sted som tilfredsstiller din indre ånd, enten det er ved en fantastisk utsikt, midt i tjukke skævven, eller bare rundt i nabolaget. Når du kommer frem, setter du deg på bakken, eller eventuelt i en hengekøye (anbefales), og cracker en kald en.

Dansing

Noen mennesker er velsignet med god koordinasjon, og kan ta koreografi sånn *(knipser med fingrene)*. Andre kjenner ikke dansefeberen stige før etter et par enheter. For denne typen menneske kan man trygt si at offentlig dansing ikke akkurat er angstdempende. Så for å få utbytte av rockefoten i all hemmelighet - dans alene.. foran speilet. Sett på noe deilig musikk, ta av deg alle klærne og bare føl din egen kropp.

28

APRIL 2019

Tekst: Frida Small

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

kke gidd a Meditasjon/yoga

Okei, ikke fall av nå. Å tvinge seg selv til å sitte og meditere i en time er dørgende kjedelig.

Samtidig er det utrolig nyttig! Legg fra deg telefonen, og bare ta inn alle inntrykkene fra verden rundt deg. Legg merke til alle lyder, og la tankene flyte fritt. Rull ut yogamatta, strekk på kroppen og kjenn at du eksisterer.

Gjør det gjerne naken. For all del, vær naken så ofte du kan.

Gi litt faen

Dette går ikke direkte under kategorien trim, men det er likevel viktig å trene på. Det handler ikke om å være «too cool for school», men rett og slett å senke forventningene til seg selv. Det er fint og flott å få gode karakterer og ha en god arbeidsmoral, misforstå meg rett. På den andre siden handler det om å ikke la sine egne prestasjoner gå utover ens psykiske helse. Man skal først og fremst gjøre ting fordi man har lyst og får noe positivt ut av det, ikke fordi det er CV-mat og Hjernetrim På lik linje som kroppen trenger trim, trenger at man føler man må. Ikke ta skole, jobb og hjernen også å stimuleres for å kunne ut- livet generelt så blodseriøst. vikles. Les en god bok, gjerne på engelsk (eller et annet språk). Løs ulike former for Slapp av, pust og tenk «fuck it». Livet er for sudoku, og søk på logiske oppgaver og ulike kort til å stresse seg gjennom det. «riddles» på Google. Om du skal chille med serier og digg, så spis popcorn og sett på en dokumentar, så får du gratis hjernetrim til hyggen.

APRIL 2019

29

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTS

DE USKREVNE FJELLVETTREGLENE Vi nordmenn er uten tvil glad i å gå på tur, og da spesielt i fjellet. Nå som påsken er rett rundt hjørnet, er tradisjonen at vi skal ut og bruke beina. De tradisjonelle fjellvettreglene, som enkelt kan søkes opp på internett, handler om hvordan man på tryggest mulig måte skal ferdes i naturen. Det finnes også noen uskrevne normer vi nordmenn har tillagt fjellvettreglene, og de kommer her:

30 30

APRIL 2019

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Hils på alle du møter

Enten det er tur i marka eller på fjellet er det pålagt å hilse og si hei til alle man møter på. En skikk helt motsatt av det vi gjør på lavlandet eller i byen, der vi knapt tør å hilse på folk vi godt vet hvem er. Har dette noe å gjøre med at nasjonalismen tar overhånd, vi er stolte av å være på tur, og derfor gjerne også hilser på personer i samme situasjon som oss selv?

Forhør deg om forholdene fra forbipasserende

Etter å ha brutt isen med å hilse i punkt én, er det naturlig å fortsette praten i punkt to. Forhør deg om forholdene der du har tenkt deg. Den forbipasserende har jo vært der før, og kan komme med noen tips. Selv om du selv har tenkt deg helt opp på en fjelltopp kan personen kanskje komme med tips som at det er for kaldt, vått og glatt, og derfor risikabelt å prøve seg helt på toppen. Her kan du slippe unna knall og fall, og eventuelle kjedelige skader.

Grønn lue i fjellet? Da er du singel og søkende I fjellet har turistforeningen innført luemerking. Har du på deg grønn lue betyr det at du er singel på søken etter den store kjærligheten og en turkamerat. Har du derimot valgt en rød lue betyr det at du er opptatt, og gul eller oransje lue kan tyde på at det er komplisert, eller at du kanskje er åpen for kontakt. Husk på dette neste gang du kaster på deg en lue i hu’ og hast!

Ta masse bilder og post dem på sosiale medier

Når du først er på tur i fjellet må du jo ta masse bilder.

Uansett om du er 20 eller 40 må det knipses og legges ut. Til og med bestemødre er enormt gode på dette.

Bildebevisene har nesten blitt viktigere enn selve turen.

Hot tip: Få en felles turentusiast dere møter på toppen til å knipse et bilde av deg og de du er på tur sammen med. Dette blir garantert en slager på Instagram!

Er det sol og fint vær så er det bar overkropp på gutta og toppløst bilde på jentene

Er det varmt og godt vær finner gutta seg enhver unnskyldning til å flekke av t-skjorten og komme seg i bar overkropp på fjellet. «Det er så varmt» eller «jeg vil ikke få tskjorte skille» er ofte brukte unnskyldninger. Likevel vet vi at de egentlig bare vil vise seg frem og se ekstra sporty ut. Og alle har vel sett de klassiske toppløsbildene jenter bruker å legge ut med ryggen til, foran en vakker utsikt.

Dette er noe du bare må gjøre på fjelltur med jentegjengen.

Bevar naturen slik den var da du kom

Plukk med deg søppel, mat og andre ting du har med deg i fjellet, istedenfor å kaste det i den nydelige naturen vår. Dekk også til områder du har gravet opp som rasteplass. Ikke bare bevar naturen slik den var, men forlat den enda finere.

Håper du nå har blitt litt klokere på de sosiale normene vi har på tur i Norge. Lykke til i påskefjellet!

Tekst og foto: Håkon Haugen

Illustrasjon: Astrid Ellensdatter Mork-Knutsen

APRIL 2019

31

SPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

Klagebrev til pollen

Kjære Pollen, vi møtes igjen.

Du er for meg definisjonen av den årstiden som gjør alle så lystige og glade. Årstiden som legger farge på hele Norge. Årstiden som får alt som har ligget dødt i vinter, til å spire og gro på nytt. Og det er nettopp det som er problemet – alt som spirer og gror. Hvert eneste år, gruer jeg meg til det jeg nevnte ovenfor. Det her med farger, og det som plutselig får nytt liv – alt dette tar fra meg mitt eget liv.

Du som leser tror kanskje jeg overdriver, men da er du mest sannsynlig ikke “hyperallergisk” mot pollen og alt som vokser opp i hvert eneste lille smutthull du kan se. Øyne som renner, klør noe inn i helvete og er røde som f, gir i alle fall ikke noe godt utgangspunkt for Tinder-dates den perioden.

Nesa er ikke stort annerledes. Den renner, den klør, blir rød, og sørger for at du nyser heeele tiden. Huden er generelt irritert, og man føler seg som en dass i minst en måned. Allergien gjør deg slapp, og hvis den ikke gjør det, så kan du banne på at allergimedisinene gjør det. Overnevnte symptomer egner seg for eksempel veldig dårlig i eksamensperioden, på 17. mai, nye dates, netter på byen, Insta-bilder, og generelt i alt sosialt samvær.

Så kommer vi til den tiden hvor det vokser noe helt ekstremt på bakken og på trærne. Vet ikke om dere minnes den sommeren vi hadde i fjor? For å si det mildt, så var det en helt jævlig tid for sånne som meg.

Man kunne bare drømme om å starte opp med medisiner to uker før våren banket på døren, for i fjor hadde vi ikke vår. Vi gikk fra vinter til 25 varmegrader på noen dager. Du kan tro hvordan det satte i gang økosystemet. Til tross for at det var et unntakstilfelle så setter Mr. Pollen meg helt ut av spill i den tiden hvor alle bare elsker livet, drikker kaffe på solfylte løkka, griller i Frognerparken eller spiller volleyball på Voldsløkka.

Jeg kan ikke være så mye ute på denne tiden av året.

Pollen setter seg i håret, i klærne, i luftveier og sikkert i ræva også for alt jeg vet. Jeg kan ikke være med i parken og grille et par juicy kjøttskiver for eksempel.

Mye av tiden blir jeg derfor nødt til å være inne. Det passer i utgangspunktet fryktelig dårlig når du er hypersosial. Hvem er det som vil sitte inne når det er 25 grader på målern? Svært få.

Jeg leste faktisk her om dagen at pollensesongen i år skulle bli verre enn noensinne, på grunn av sommeren i fjor, og aller verst her på Vestlandet. I skrivende stund er jeg faktisk mer bitter enn på lenge. Jeg orker rett og slett ikke nok et år, hvor det skal føles ut som man har influensa i to måneder. La oss bare hoppe rett inn i midten av juni, begynnelsen av juli. Det hadde vært «chill».

La meg ta deg med gjennom noen klassiske eksempler på hvordan det føles å være ekstremallergiker: Før pollensesongen starter, er det viktig å ta de forholdsreglene man kan. Legen anbefaler at man starter opp med medisiner minimum to uker før selve sesongen er i gang. Det er i og for seg en god måte å starte på. Det er fordi når det først kommer et pollenutbrudd, så er kroppen proppfull av masse snacks som gjør at jeg ikke får et allergisk sjokk. Ettersom jeg selvutnevnt er Nord-Europas mest distré person, så blir det ofte et allergisk sjokk, men det er en annen sak.

32

APRIL 2019

Tekst: Andrea Joner Tuft

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

TSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFTSPORT/FRILUFT

HOW TO SNOWBOARD: Første dag i bakken Tekst: Frida Small

Illustrasjon: Frid-Elin Sandmo Johansen

Foto: Kjæresten til Frida Small

La oss ikke stikke under stol at det er dritkult å kunne stå på snowboard. Men før man ser kul ut, må man regne med en god periode der man ser skikkelig teit ut. Dette er en aldri så liten guide til deg som skal stå på snowboard for første gang.

Det første du bør lære deg er å slide bortover med ett bein. Få kontroll på dette, og lær deg å gå på og av heisen.

Få brettet på begge beina, og stram bindingene. Lag deg en liten «hylle» med brettet sånn at det står stabilt, eller sett deg ned på rumpa mens du tar det på.

Lær deg å skrense ned en slakk bakke. Bøy knærne litt, legg vekta på hælene og la brettet gli «vannrett» nedover bakken. Slik blir du trygg på at du klarer å stoppe når du selv vil. Etter hvert kan du kjøre litt sikksakk nedover på hælkanten.

Om du kken, og er fo stiv til åfaklleomr mi ba ruller du over påe deg opp igjen, sår stillingen er det leknærne. I denne tt seg opp.ere å komme

er påen, k n u F ns s. skrenm hælskrpeå tærne å t g e r Lær d e måte sgoer vektaeg nedoveøre sammat du leg jobber dg på å kj bare kfram) og. Bli tryg r også. (ba ken slik sakk he bak sikk Bruk de første tu rene på å bli tryg brettet, og øv mye g på sikksakk. Etter på å stoppe og kjøre hv er t som du fø mestrer det, du begynne å eklerspat du mentere med åkan erisvinge Ikke mist håpet,og kjøre rett frem. det tar tid.

APRIL 2019

33

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

Tekst: Kristine Lerdahl

Jeg har aldri ønsket meg en sugar daddy. Jeg har alltid respektert de som ønsker å leve av kroppen sin, men selv føles det utrygt, rett og slett litt skremmende, å la noen andre kjøpe eller «eie» kroppen min på den måten. Heldigvis har jeg aldri havnet i en slik situasjon heller, før jeg tok spiral. Som mange andre sliter jeg med kronisk teflonhjerne, og etter flere år med «shit, husket jeg p-pillen i dag?» og hjertebank hver gang mensen kom et par dager for sent, bestemte jeg meg for å prøve hormonspiral. Selve innsettelsen var mildt sagt ubehagelig, men legen trøstet meg, med en hånd godt oppe i livmorhalstappen min, med at det er langt billigere – og mindre smertefullt enn å få barn. Spiralen kostet meg til sammen ca. 1800kr, et beløp som sved ganske godt i studentlomma.

For meg har det alltid vært en selvfølge at alt som angår min kropp, skal jeg betale for selv. Når det er sagt, er 1800kr for en plastbit ganske drøyt, og jeg lot det ikke akkurat gå stille forbi. Kjæresten min er uten tvil et av de mest generøse og omtenksomme menneskene jeg kjenner, men jeg hadde aldri sett for meg at den halvironiske klagingen min ville føre til at han foreslo å spleise på spiralen. «Det er jo noe vi begge bruker, så hvorfor ikke?» Nei, svarte jeg, det føles merkelig at du betaler for noe som angår min kropp. Senere kom også tanken: Hvis han betaler for å «bruke» spiralen, betaler han ikke på en måte også for å bruke kroppen min?

Det var i hvert fall sånn det føltes for meg. Han gikk inn i samtalen med et ønske om å dele en økonomisk byrde, jeg følte han samtidig kjøpte, og eide en del av kroppen min, som

Illustrasjon: Trine Marie Melvold

jo føltes helt feil.

I ettertid har jeg tenkt mye på det rent praktiske rundt å dele regningen på hormonprevensjon, og om det egentlig finnes en god løsning? La oss si at han betaler de 900kr for spiralen, altså halvparten, hva skjer da om vi slår opp om 3 måneder?

Ser vi på det rent juridisk, har han betalt for 5 år, men kun fått benyttet seg av «produktet» i 6 måneder. Må jeg da regne ut, og vippse tilbake for de 4 ½ årene han ikke får ha sex med meg? Det hadde i hvert fall føltes litt som prostitusjon. Et månedlig bidrag er en mulighet, men 30kr er såpass lite at det føles litt unødvendig. Enda mer komplisert hadde det vært dersom jeg var singel og tindret rundt. En kan bare se for seg det litt absurde scenarioet hvor jeg snur meg til kveldens erobring og ber han vippse 20kr – «det er jo tross alt billigere enn et barn». Jeg har gjort mye rart på tinder-date, men ett sted går faktisk grensen.

På en annen side er det fristende å avfeie prosjekt spleiselag for spiral, betale ut av egen lomme og kalle det en dag. Samtidig er det verdt å spørre seg selv: Er vi egentlig likestilte hvis kvinner fortsatt må betale for prevensjon, selv om en mulig graviditet burde angå begge to? Jeg håper det kan bli et aktuelt tema i likestillingsdebatten, men frem til det oppfordrer jeg alle dere single jenter med spiral til å sende den vippsforespørselen – for alle som har opplevd å ha en mannlig fastleges hårete hånd 20 cm inne i skjeden fortjener de 20 kronene.

«shit, husket jeg p-pillen i dag?»

34

APRIL 2019

KULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTURKULTUR

ALL HØNE ER GOD HØNE Tekst: Fredrik Bakke

Illustrasjon: Anna Brokstad

“Vaginaen og dens nærliggende kretser er en labyrint av uante dimensjoner”

Å gå ned på en dame er en stor ære. At kvinnen man er så heldig å oppleve nærhet med er villig til å la deg gå ned på henne, der hun ligger naken, er et stort ansvar. Derfor er jeg overrasket over at mange ikke er villige til å gjøre nettopp dette.

dama har veldig mye å si for om det blir orgasme. Så, mens dere fortsatt ligger der og kliner, gi henne komplimenter, få henne til å føle at hun flyter på en sky. Det er ikke så jævlig vanskelig. Er ikke hjernen med, blir ikke kroppen med heller.

Gjennom et raskt Google-søk, og en svært uhøytidelig spørreundersøkelse blant menn i Volda, fant jeg ut at det er svært mange som ikke liker det. Det virker som motviljen til å utføre det bunner ut i to hovedgrunner: Først og fremst, smak og lukt. Jeg beklager språket, men hva faen tenker dere med? Hva vil dere at det skal lukte og smake der nede? Jeg vet ikke med dere, men jeg foretrekker den nåværende sammensetningen.

2. Seriøst, drit i din egen kåthet. Jeg skjønner, du ligger der med en fantastisk kvinne, kanskje halvnakne. Men seriøst, gi det litt tid. Du er sikkert überkåt, men gi dama di litt tid. Foreplay er veien til nytelse, selv om du kanskje syns du kaster bort tiden din. Jeg vet at du kommer av at dama stirrer på penisen din. Det skjer ikke så enkelt for damer, dessverre. Hele kvinnekroppen må varmes opp gjennom berøring og kyss. Her er teasing veien å gå, ikke gi henne alt hun vil ha med en gang. Merker du at noe funker, trenger du ikke å fortsette. La henne lengte etter mer.

Og nummer to, redselen for ikke å gjøre det bra nok. Ok, jeg skjønner den her. Vaginaen og dens nærliggende kretser er en labyrint av uante dimensjoner. Det kan virke skremmende for folk, og siden kvinner reagerer forskjellig på samme ting, blir man fort satt ut hvis ting ikke funker. Det som fungerte optimalt med forrige dame, kan få den nye til å stirre rart på deg. Det kan sette ut den beste. Derfor har jeg noen tips:

3. Legg en pute under ryggen på henne. Bare stol på meg, vinkelen blir mye bedre. Tiden er endelig inne for å gå ned på henne. Les signaler, og gå inn med alt du har. Og seriøst, husk å kombinere fingerferdighetene dine med det orale. Det mest sjokkerende jeg kom over på nett var mangelen på koordinering her. Jeg vet at kvinner er bedre til å multitaske, men hva faen tenker menn med?

1. Før du i det hele tatt nærmer deg kvinnens nedre region PS: Hvis du ikke er gira på jobben som står foran deg, bare drit (for du går vel ikke rett på uten oppvarming?), pass på at dama i det. Kvinner leser deg lett som bare det. Merker hun at du ikke føler seg som den diggeste i verden. Det er lett å føle seg sårbar i er gira på å gå ned på henne, kommer du ikke noen vei. Lykke situasjonen, spesielt hvis dere ikke kjenner hverandre godt. Det til. at du (snart) går ned på henne, betyr ikke nødvendigvis at hun føler seg helt komfortabel med det. Forskning viser at hjernen til APRIL 2019 35

VIL DU ANNONSERE I PEIKESTOKKEN? SEND EN MAIL TIL PEIKESTOKKENMAIL@GMAIL.COM FOR PRISANSLAG