Peikestokken mars 2022

Brenn til Volda

Har du en mening, Peikestokken?

S

TI RA G

Brenn tok turen innom Rokken med nytt album i fyr og En ny spalte er å finne i bladet. flammer.

Peikestokken åpner for debatt.

- Her går det i en retning – til helvete.

Side 6-7 Side 10-11

Hun lever livet i baris Likestilling på dansegulvet eller en unnskyldning for å se på tits?

Vi har hørt med folket hva de syntes om fenomenet.

Side 20-21

NYHETER

KULTUR

SPORT & FRILUFT

INTERNATIONAL

NYHETER

LEDER

VEKA 2022 S. 4-5 BRENN. PÅ ROKKEN S. 6-7 AMORS PEIKESTOKK S. 8-9

KULTUR

HAR DU EN MENING, PEIKESTOKKEN? S. 10-11 Siden starten av forrige BORGHILD BRYGGER S. 12-13 semester har vi i UNPACKING S. 14-15 MORKENS MERKVERDIGE VERDEN S. 16 Peikestokken hatt en plan om å gjøre avisen VOLDA I VERDA S. 17 så bra som mulig. Vi snakker syke designs, fete LEVER LIVET I BARIS S. 20-21 innlegg på sosiale medier, hettegenser og annet TEGNESERIE S. 22 av merch. Vi ville jo være en del av de kule og SPORT & FRILUFT appellerende studentorganisasjonene også! Det vi merket var at vi endte vi opp med mange FINNES DE PERFEKTE SKISKOENE? S. 24-25 KANON STEMNING PÅ KANONBALLTURNERING S. 26 artikler kun for underholdningens skyld. Alle TURFORMEN ETTER KORONAVIRUS S. 27 disse artiklene var utrolig morsomme å lese UT PÅ TUR, ALDRI MENSEN S. 28 og vi var glade for å få inn bidragene fra INTERNATIONAL engasjerte skribenter. Problemet var at vi kanskje glemte å veie opp for det morsomme STUCK IN THE FUTURE S. 30-31 SONG SQUEEZE S. 32-33 med det seriøse. Jeg kan personlig innrømme BACK TO VOLDA S. 34 at den første artikkelen jeg skrev for avisa var FROZEN DINNER/NOT BECAUSE I’M A CANCER S. 35 ganske tullete, og manglet både nyhetsverdien ALL THE EFFORT HAS PAID OFF S. 36 og målgruppen som burde ha vært til stede. Her må det gjøres en endring. Peikestokken er en avis, og aviser trenger både nyheter og meningsutvekslinger. Selv om avisa kun publiseres en gang i måneden, er det absolutt rom for å skrive om nyheter og dagsaktuelle temaer, og vi håper at dere ønsker å bidra på denne fronten. I denne utgaven har vi blant annet en artikkel skrevet av layout- og illustrasjonsansvarlig, Hanna, der hun oppfordrer studentene til å sende inn debattinnlegg der de kan argumentere for en av sine hjertesaker. Det er absolutt et tilbud som bør tas nytte av!

Vi ønsker å dele viktige nyheter og meninger vi mottar fra Voldas studenter. Jeg tror at det å lytte til og å heve studentenes stemmer er nettopp det som kan gjøre oss til en kul og appellerende studentorganisasjon. For den viktigste egenskapen vi må ivareta er det faktum at Peikestokken er en avis laget av studenter – for studenter.

REDAKSJONEN ANSVARLEG REDAKTØR KULTURREDAKTØR HEIDI AKSELSEN MIRIAM BRECK MOEN LAYOUT- OG ILLUSTRASJONSANSVARLIG HANNA ENGER GUTTOMSGAARD & JULIE GARMO

INTERNATIONAL EDITOR BETHEL BRITTO

DAGLIG LEDER PR-ANSVARLIG HENRIETTE NORDHEIM KRISTIAN KRYSTAD ØKONOMIANSVARLIG SPORT- OG FRILUFTSREDAKTØR ALEXANDRA LIND ELINE HÅKER ILLUSTRATØRER NYHETSREDAKTØR EVEN GULLERUD, SERGE BALLIOT, COSMINA IVAN, ERLEND ARNESEN SERGEJ GAVRILOV, MAJA KJELLSTAD AANONSEN, LISA FYLLING, CAROLINE SCHMIECHEN & ANDRINE GALD MYKLEBUST MARS 2022

brenn.

24-25 Gnagsår av skisko

18-19

6-7 Borghild x Eggelikør

Volda i verda

26

Kanon med kanonball

12-13

4 NYHETER

TO UKER MED FESTIVALGLEDE I VOLDA JEG ER SÅ STOLT STAGEDIVE: Det blir ikke konsert før gitaristen hopper ut i publikum. Foto: Mailee Michalon

Glimrende revy, hysterisk standup, danseglade studenter på disko, spennende turneringer, Vekavision og konserter med store navn. Dette var Veka 2022.

For 37. gang har Veka i Volda, arrangert av studentsamfunnet, levert to uker med ordentlig festival-stemning.

Jeg er så stolt over at vi har fått til en tilnærmet normal festival. Det tror jeg mange av oss har lengtet etter, sier Dávvet Bruun-Solbakk, journalistikkstudent og sjef for hele festivalen.

Når landet først åpnet opp igjen var det ingen tvil om at det skulle arrangeres festival, selv om sykdom satt noen kjepper i hjulene.

Vi har klart å gjennomføre nesten alle arrangementene vi planla, til tross for at det har vært en utfordrende tid med mye sykdom, poengterer Dávvet.

Festivalsjef Dávvet Bruun-Solbakk. Foto: Steve Nilsen

Barnelatter Det har vært to innholdsrike uker med et bredt innhold av arrangementer. Selv om én dag står ut som en favoritt for festivalsjefen.

Høydepunktet mitt var helt klart Extradagen, hvor vi samlet barnehagene til en aktivitetsdag ved Årneset.

Selv om Dávvet også trekker fram konserten med Fieh som et av de fineste øyeblikkene, er det noe spesielt med glade barn.

Det er ingenting som slår barnelatter, smiler Dávvet.

MARS 2022

Tre Band Brenn, Staysman og Fieh har alle sammen vært innom Rokken med hver sin konsert under Veka.

Artistene har vært helt fantastiske i år.

Jeg liker spesielt at sjangerbredden i år har vært såpass bred. Fra det beste rockeNorge har å by på, til fest med Staysman og råtøffe funky låter med Fieh, sier bookingansvarlig på Rokken, Erlend Arnesen.

Erlend ser nå lyst på framtiden etter flere år med nedstenging.

Det har vært en rar tid lenge nå. At vi nå er tilbake slik det skal være er en drøm for oss alle. Det har vært godt å se publikummet komme tilbake til oss.

REVY: Det var meget god stemning under årets revy, hvor skuespillerne leverte et skikkelig show. Foto: Sverre Gulbekk

Han legger til at folk nå må følge med på konsertene de setter opp fremover.

Ja, nå er det bare å komme seg ut av stua.

Den har vi sittet alt for lenge i nå. Norges beste artister og band er klare for å komme til Volda, og vi skal ta dem imot sammen, sier Erlend engasjert.

Hva er ditt favorittøyeblikk fra Veka?

Revyen er alltid en favoritt. Den var ordentlig god. Det er lenge siden jeg har ledd så godt. Apropos latter var Henrik Fladseth også fantastisk. Jeg elsker god standup. Jeg er også veldig glad i turneringer. Kanonball og FIFA-turneringen var veldig gøy, sier han.

Festivalsjef Dávvet Bruun-Solbakk. Foto: Steve Nilsen

Store Band

Øyeblikk

Erlend må også trekke fram konsertene.

Til slutt må Erlend legge til hvor magisk han synes Volda er.

Ja, jeg kommer ikke utenom å måtte nevne konsertene. Brenn er jo et av de beste live-bandene i Norge. Staysman leverte også noe av det beste jeg har sett på Rokken. Det var så mye flammer og konfetti.

Det siste bandet som spilte under Veka i år var soulfunkbandet Fieh. Å se den musikaliteten som Fieh viste under den konserten var kult. Det er lenge siden jeg har «groovet» så mye som under den konserten der. Ja, egentlig har jeg «groovet» gjennom hele Veka, sier Erlend.

Det er noe spesielt med Volda. Når artistene kommer hit opplever jeg at de virkelig faller for den fine plassen her.

Staysman tok jo til og med en tatovering av Volda og datoen han spilte her. Det er ganske rått, sier han.

Selv om Volda er en liten plass, mener Erlend det rommer mye.

Det er en magisk plass det her. En plass for å skape minner, sier han avslutningsvis.

Text

Presseskriv

6 NYHETER

DA ROKKEN VANDRA PÅ SOLSKINN Vi jubler for #gjenåpning2.0 og at studenthuset Rokken endelig kan varte opp med konserter igjen! Den norske rockeduoen brenn. tviholdt på datoen i Volda og godt var det. Noen få dager før konserten forsvant restriksjonene og jeg møtte Edvard Smith Save og Rémy Malchère Pettersen før det hele gikk av stabelen på Rokken. Temaer som gikk igjen i samtalen var blant annet overtenning, turné og Martins bar i Lillestrøm.

Hvis du ikke fikk med deg den gode stemningen på Rokken og klør deg litt i hodet av navnet brenn. (som er måten bandnavnet skrives på), så skal jeg fortelle deg det du trenger å vite nå. Brenn startet i 2017 og gav ut sitt første album «elsker» i 2019.

Dette albumet vant de også Spellemannprisen for i 2019 i kategorien rock. Tidligere i år gav de ut sitt andre album «Vandrer på Solskinn». Bandet har vært i Volda før, nemlig under festivalen Bygdesus i 2019.

Backstage har bandet bestilt pizza fra Maria’s og uttrykker ekstremt overtenning over å endelig få spille live igjen. Duoen sitt siste album er enda mer rocka enn tidligere. Og gutta legger til at hvis du hører albumet baklengs kan du høre skjulte, kryptiske og satanistiske beskjeder. Men det visuelle uttrykket til brenn derimot er ganske langt fra det vi vanligvis forbinder med rockemusikk.

Dere har mye rosa og turkis i det visuelle, og navn som «Vandrer på solskinn» og «elsker», er dette en bevisst kontrast fra musikken deres?

Det er bevisst i at vi er glad i knæsj. Men vi har roa det litt ned med dette albumet, sier Edvard.

MARS 2022

Rémy forteller at de i begynnelsen var veldig opptatt av å være det stikk motsatte av sort band t-skjorte og sorte jeans, men at det når har falt litt mer naturlig.

Men neste album da er det Dr. Martins, sorte tighte jeans og sorte tank tops. Her går det i en retning – til helvete, legger Edvard til og ler.

Når det kommer til den musikalske prosessen forteller gutta at det ofte er Rémy som ender opp med å lage mye pop-inspirert og at Edvard lager mest rock.

Volda + Maria Mena = Sant

Bli god til å spille kort!

Nå er bandet på turné og planen videre er å fortsette å spille og turnere. Det o store målet er å få dratt tilbake til Roskilde og Øya. Her gjelder det å ta igjen etter en lang periode der musikken kun har blitt spilt på i hodetelefoner og stereoanlegg i diverse hjem.

En annen artist som var å se på scenen under Veka 2022 var Staysman. Han entret Rokken en uke etter brenn og jeg spurte gutta om de hadde et spørsmål de ville jeg skulle stille til Staysman.

Har dere noen idé om i hvilke settinger folk spiller musikken deres?

Mye på vors tror jeg. Jeg har hvertfall fått litt snaps av folk som har vært på vors der låtene våre har blitt spilt. Og på Martins Bar i Lillestrøm! Vi hadde konsert der en gang. Jeg hadde feber og hang opp ned fra taket, sier Edvard.

Vi konkluderer med at det høres ut som en vellykka kveld! Og at konserten i Volda ikke skal bli noe dårligere (minus feber #covid).

Hvilke forventninger har dere til publikummet på Rokken i dag?

At de har vorsa! Vorsa til Maria Mena, svarer Edvard.

Nå var ikke jeg til stede på alle Voldas vors, men jeg kan vel nesten si hundre prosent sikkert at minst et kollektiv i bygda den kvelden spilte I need a man. Og apropos programmet «Hver gang vi møtes» så spør jeg hvilken artist som hadde hatt den mest ikoniske coveren av en brenn låt. De ler og svarer Lars Lillo Stenberg mens Edvard nynner på en nedstrippa versjon av deres egen låt «Gi meg litt fred».

Møtes på Martins Bar i Lillestrøm på 17. mai? Spretter det ut av Edvard.

Jeg kan røpe at Staysman lo og synes ideen var god, men endret til 16. mai (*noterer i min egen almanakk*).

En god prat må også en gang ta slutt og Edvard kommer med noen siste ord til Voldas innbyggere.

Slutt i jobben din. Ikke stress med å finn ny. Ta det med ro. Bli god til å spille bordtennis. Bli god til å spille kort... BLI GOD PÅ KORT! Pust med magen. Husk å pust. Noen ganger glemmer man å puste, sier han og ler.

Jeg kan melde om ekstremt god stemning fra første rad på Rokken 17.02.2022. Nå skal jeg legge meg i hardtrening slik at jeg kan utfordre dem begge i et slag «idiot» eller «boms og president» neste gang de kommer på besøk til bygda.

Tekst: Kaja Stoltenberg

AMORS PE

Har du ikke sett nyttårskysset siden 2. januar? Er det lenge siden du har blitt ringt opp av noen som ikke jobber innen telefonsalg? Fortvil ikke! Amor er tilbake og klar for å matche Voldas håpløse romantikere dette semesteret også.

Et av de største problemene med bruk av dating-apper, er jo selvsagt det at man fort kan ende opp med å sveipe gjennom profiler i flere timer uten å oppdage det man virkelig ser etter. Men med Peikestokkens gode gamle, analoge sjekkeplattform, prioriterer vi nettopp kvalitet over kvantitet! Så sett av god tid til å virkelig analysere de flotte personene på denne dobbeltsiden. Du har en måned til Amor trykker refresh! Ønsker du å være med i neste utgave av Amors Peikestokk? Send oss en mail på peikestokkenmail@gmail.com, så skal vi hjelpe deg på veien mot kjærligheten. xoxo, Amor

Tekst: Heidi Akselsen

Illustrasjon: Even Gullerud

Navn: Håvard Sætre Alder: 21 Tiltrukket av: Kvinner Brenner for: Kultur, Dialekt og Kaffi Ser etter: Nokon med Flott Dialekt og god musikksmak!

Tlf: 95875125 Snap: Detveitdu

8 NYHETER

Navn: Mia Nonås Alder: 22 år Tiltrukket av: Gutter/menn Brenner for: En god middag Ser etter: Lommeboken min, har du sett den?

Tlf: 98437313 Snap: miamonas

Navn: Emilie Stener Hansen Alder: 21 Tiltrukket av: hvorfor velge kun én når man kan få begge deler?

Brenner for: woke kultur og impulsive eventyr Ser etter: man kommer langt med litt emosjonell intelligens, lidenskap og humor Tlf: 48124063 Snap: emilie.stener

IKESTOKK Navn: Mathilde Strøm Alder: 20 Tiltrukket av: alle Brenner for: Bra musikk!!!

Ser etter: noen som kan lage mat mens jeg styrer musikken Tlf: 46414166 Snap: mathildestroem

Navn: Mads Thygesen Alder: 22 år Tiltrukket av: Kvinner Brenner for: God mat med gutta og en duggfriskt bjørneunge Ser etter: En som kan leie hesten min (ref bilde) Tlf: 94183612 Snap: madserrn

Navn: Henrik Hegg Johansen Alder: 22 år Tiltrukket av: Jenter Brenner for: God stemning Ser etter: En med mye humor og et stort smil.

Og som liker å danse Polka Tlf: 90056006

Navn: Stian Strand Alder: 26 Tiltrukket av: Jenter Brenner for: bestemors pølsegryte Ser etter: Ei som blir med på Tusenfryd Tlf: 98001577 Snap: strandemannen

Snap: henrik8

Navn: Lova Vassli Hilanmo Alder: 22 Tiltrukket av: De tjukke og de smale Brenner for: Women’s rights og en ekstra dag mellom søndag og mandag Ser etter: Noen med bil så vi kan kjøre på mix og kjøpe milkshake Tlf: 90919119 Snap: lovahilanmo

10 KULTUR

Meninger

Har du en mening, Peikestokken?

Peikestokken er en studentavis med lange tradisjoner her i Volda. Avisa har blitt delt ut på alle skolens områder tre ganger i semesteret siden 1956. Mye har skjedd siden den gang. Spesielt det siste halvåret.

Tekst: Hanna Enger Guttormsgaard Illustrasjon: Even Gullerud Etter å ha sett gjennom tidligere utgaver av Peikestokken, legger jeg merke til at innholdet bikker mer og mer mot underholdning, og mindre mot meningsutveksling og kritiske stemmer.

Vi i redaksjonen har derfor sammen bestemt oss for å lage en spalte som skal oppfordre til debatt og meninger. Deres meninger!

For å sette det hele i gang, her er min mening: Peikestokken har for lite meningsutveksling med tanke på at vi er en skole med så sterke medietradisjoner.

Hvorfor har det blitt slik?

MARS 2022

Svaret kan være så mangt.

Corona, ikke nok informasjon om tilbudet i fadderuka, dårlig kommunikasjon mellom kullene eller misforståelse rundt bruken av avisa og så videre. Jeg møter fortsatt studenter i ny og ne som ikke vet hva “greia” med Peikestokken er. For å være ærlig: det skjønner jeg godt! Jeg tror ikke det er sånn at studentene ikke bryr seg om å uttrykke meningene sine lenger. Det er vel heller at de ikke vet hvor de kan gjøre det.

I styret i Peikestokken er vi også påvirket av corona, dårlig kommunikasjon oss imellom, og mer til. På et tidspunkt har Peikestokken hatt en redaksjon på 70 stykker. Nå er vi langt under halvparten. Hele avisa er drevet av frivillige studenter, og

når det bare er noen få som er med, blir det mye arbeid fordelt på få hender.

Ansvaret for retningen avisa skal gå i, ligger i bunn og grunn hos oss i styret. Vi skal legge grunnlag for å engasjere, bevisstgjøre og oppfordre deg som student (og leser) til å bruke stemmen din.

Jeg mener det er forbedringspotensial. Vi har rom for kritikk, meninger og debatt - og for underholdning! Det bør være plass til begge deler. Med litt mer erfaring og bevissthet enn vi hadde før, kan vi klare det.

Enten vi er 70 eller 15 stykker i redaksjonen.

Sammen kan vi skape et trygt og åpent ytringsmiljø.

…

…

12 KULTUR

Borghild brygger eggelikør

Smak: søt, litt som eggedosis med ein ekstra punch Lukt: sterk sprit, men ikkje la deg lure, smaken er betre Prosent: ca 20% Utsjåande: pastellgul

BORGHILD BRYG dette treng du: - 0,5 l heilmjølk, eller bland kremfølte og ekstra lett mjølk om det er alt du har i kjøleskapet - 300g sukker - 5 eggeplommer - 1ss vaniljesukker - 0,5l sprit

slik gjer du: - kok opp melk og sukker til kokepunktet - skil eggeplommene ut frå eggekviten (gjerne ta vare på eggekvita og bruk seinare) - visp eggeplommene og vaniljesukker i ein bolle - avkjøl melk-og-sukker blandinga - bland melk-og-sukker blandinga inn i eggeplommene og visp godt - sil over i kjelen, eller berre hell det over i kjelen om du ikkje har sil - varm alt opp over svak varme til det tjukner, rør heile tida - avkjøl gryta i isvatn i vasken, rør for å unngå snerk - bland i spriten og rør godt - hell over i flaske

MARS 2022

O jul med din glede og festlige

Nokre seier dei presterer betre

Heldigvis vart det ikkje så mykje,

lyst. Jada, jula er over for lengst,

under press, og det trur eg det kan

og etter rask nedkjøling stod det

og godt er kanskje det. Men, rett før julefreda som hadde senka seg skulle forstyrrast att med festlige lag den andre juledag var eg i bryggeslag. Og fordi det jul var kunne eg ikkje begi meg ut på noko anna enn eit klassisk julebrygg i håp at den skulle bli drikkbar. Heilagdag som det også var måtte eg ta til takke med kjøkkenog kjøleskapets innhald, då eg sjølvsagt ikkje hadde planlagt brygginga i meir enn eit par minutt før start. Heldigvis er alle ingrediensane i dagens brygg vanlige matvarer, så eggelikør kunne det likevel bli. Ein knapp time før gjestenes ankomst starta dermed likørlaginga.

vere sanning i. Fordi med knapp tid var det berre å helle både sukker og melk oppi. Betre tid vart det ikkje av at mobilen ringte titt og stadig, men med mobilen i eine handa og gryta balanserande i den andre såg det ut til å bli bra likør.

Men det blir også sagt at menneske ikkje er like gode til multitasking som me sjølv trur, og også dette er det nok litt sanning i. Fordi det å røra i ei full gryte som ligg og flyter i kaldt vatn mens ein held telefonen kunne jo ikkje gå bra.

Gryta tippa litt for mykje til sida og vatn fløyma over i det gule brygget.

akkurat klart til gjestene ankom.

Nå er jula over, men eggelikør er også kjend som ein klassisk påskedrink, så ta vare på oppskrifta, kanskje multitask litt mindre enn meg, og imponer gjestene i påsken med eigenlaga likør om du tørr;)

YGGER

a a dt l r sil til

ør

kiwivinoppdatering Til dei som tvilte: det vart kiwivin til slutt på tross av at oppskrifta ikkje vart følgt til punkt og prikke. Slik vart den: Prosent: mellom 15 og 20, så ja, litt sterkare enn vanlig vin Smak: ein sterk kvitvin med på den søtare sida med kiwi ettersmak. (Har fått svært gode tilbakemeldingar frå dei som har smakt) Lukt: svak vinlukt med eit dryss kiwi Utsjåande: frisk og klar lysegrøn farge Tekst: Borghild Kvæven

14 KULTUR

UNPACKING En fortelling i flytteesker

Spillanmeldelse

Som en person som har flytta så og si årlig siden jeg var 16, må jeg innrømme at et spill hvor man skal pakke ut av flytteesker ikke slo meg som noe jeg kom til å digge. Likevel må jeg si jeg tok feil, for jeg koser meg skikkelig når jeg spiller Unpacking. Dette er et indiespill utviklet av Witch Beam og utgitt av Humble Games i november 2021. Spillet er tilgjengelig på både Microsoft Windows, Mac, Linux, Nintendo Switch og Xbox One, og koster i skrivende stund mellom 100 og 200 kroner på de fleste plattformer. Det er også tilgjengelig på Xbox Game Pass, så om dette er noe du allerede har, vil det ikke koste deg noe ekstra å teste ut Unpacking.

Innflytting made fun Unpacking er et pek-og-klikk-spill som består av åtte ulike nivåer. Selve gameplayet går ut på at man klikker på flytteesker og plukker opp ulike gjenstander én etter én, som man så skal plassere på riktig plass i riktig rom. “Riktig” er et noe vidt begrep her, da spillet lar deg velge hvor du vil plassere ting – til en viss grad. Idet du har tømt alle flytteeskene på et nivå, vil ting du har plassert feil markeres i rødt helt til du flytter dem til et godkjent sted. Så du kan altså plassere bøkene så godt som hvor du vil i de ulike hyllene, men spillet lar deg kanskje ikke plassere en riskoker på badet.

Dette kan faktisk føre til litt frustrasjon til tross for spillets ellers så avslappende atmosfære, da det kan være vanskelig å tyde hva enkelte av de pixelerte små gjenstandene skal forestille. Da kan man ende opp med å bruke ganske lang tid på å finne ut at en liten grå dings med ubestemmelig form faktisk er en magnet formet som en koala. En av tingene man plukker opp fra flytteeskene ligner mistenkelig på en Nintendo GameCube, og da vil man naturlig nok plassere denne i nærheten av TV-en på stua.

Dette er likevel noe som har skapt forvirring blant spillerne, mer spesifikt de yngre

MARS 2022

av dem, som rett og slett ikke visste hva en GameCube var (ja, jeg følte meg også gammel da jeg fikk vite det).

Jeg spilte Unpacking på Nintendo Switch og syns det er et spill som kler konsollen, slik som så mange andre indiespill. Det fungerer godt både håndholdt og på TV, til og med på min lille 32-tommer som står milevis unna sofaen (hybel-tilstander, eller hur?). Noe av grunnen til at det funker så godt på både og, er at man kan zoome inn flere hakk hvis det er noe man trenger å se detaljene av. Kontrollene oppleves som enkle å bruke og lette å forstå, og spillet hverken har eller trenger en tutorial for at man skal komme fort inn i spillets mekanikker. Man kan dessuten endre innstillingene for blant annet følsomheten til pilen du spiller med. I options-menyen ligger det også en egen undermeny for tilgjengelighet, hvor man kan endre innstillingene for blant annet det visuelle, og få høyere kontraster eller lignende. Jeg heier alltid på å gjøre spillmediet tilgjengelig for flest mulig folk, så dette er absolutt et pluss!

Man kan også samle på klistremerker i spillet, og disse fungerer i grunn på samme

måte som trophies. Her får du altså igjen for å være nysgjerrig og klikke på ting i de ulike rommene. Plutselig kan du få et klistremerke ved å for eksempel trekke ned i alle toalettene i hele spillet, eller for å nevne en av de mer makabre: ved å legge en brødrister i badekaret. Spillet har også et photo mode, men jeg må innrømme at akkurat denne funksjonen ikke har blitt flittig brukt hos meg. Det kan nok være gøy å leke seg med filtre og ta skrytebilder av ens egen fantastiske organisering, men for min del var det en kortvarig glede. Det er med andre ord ikke en del av spillet som skiller seg nevneverdig ut som noe man vil bruke mye tid på.

En fortelling i flytteesker Unpacking er et spill jeg tror vil passe godt til flere ulike typer spillere. Noe av det som gjør det så allsidig, er at man selv kan velge hvor mye av historien man ønsker å ta inn, og eventuelt leve seg inn i. Gjennom spillet følger vi en ikke-navngitt hovedperson gjennom ulike faser av livet. Spillet begynner i 1997, på et barnerom. Idet man har fullført dette nivået, legges det til et bilde av rommet i et fotoalbum, før man går videre til neste nivå. Spillet består av totalt åtte ulike nivå, med tilhørende årstall og bilde i fotoalbumet, fra 1997 frem til 2018. Man får se hovedpersonen gå gjennom ulike faser i oppveksten, og til og med et par forhold.

Men likevel finnes det ingen lange cutscenes eller digre bolker med dialog eller tekst som forteller spilleren alt dette. Man kan altså i utgangspunktet bare spille for å spille, og organisere og rydde for moro skyld. Men tar man seg tid til å se på gjenstandene man skal plassere, og ikke minst hvilke rom det er hovedpersonen flytter inn i, kan man oppdage en helt egen historie. I et av nivåene blir det tydelig at personen flytter inn hos en mannlig partner, og idet man skal plassere et innrammet diplom i den ellers tradisjonelt maskuline og sterile leiligheten, innser man at det ikke er plass til å henge det opp på en eneste vegg. Spillet lar deg ikke gå videre før du har gjemt vekk rammen under sengen. Selv om vi ikke ser hverken hovedpersonen eller mannen hun flytter inn hos, får vi et inntrykk av deres forhold til hverandre.

Gjennom slike detaljer lar spillet deg selv bestemme hvor mye av historien du ønsker å få med deg, og lar deg oppdage den på

egenhånd. Unpacking bruker aktivt “show, don’t tell” på en fabelaktig måte for å bygge opp spillets narrativ gjennom små hint og detaljer.

Sjarmerende retro Spillet har en sjarmerende retro pixelert (såkalt “retraux”) stil, og utviklerne har virkelig gjort seg flid med alle de små detaljene. At de i tillegg har inkludert gjenstander som for mange (meg selv, inkludert) bringer frem nostalgi og minner, er et ekstra pluss når det kommer til spillets koselige atmosfære. Man kan kjenne igjen blant annet en Nintendo Wii og DS, samt flere kjente filmer i form av bluray-cover.

Musikken er enkel, sjarmerende og lofi-aktig, og kler for det meste spillets stil godt. Likevel savner jeg et mer utvidet lag av musikk til å akkompagnere gameplayet lenge nok for hvert nivå. Når det er sagt, tilgir man fort at musikken mangler idet den stilner og man får mulighet til å høre alle de deilige effektlydene. Esker som åpnes, skåler som stables oppi hverandre med realistiske klirr, og magneter som festes til kjøleskapsdøra med et klikk. Når man spiller videre, skaper man nærmest sitt eget lille soundtrack av asmr-aktige lyder, som i alle fall slår godt an hos meg.

Avslappende - men bevegende Jeg vil først og fremst beskrive Unpacking som et avslappende spill. Det er perfekt å plukke opp om du bare vil koble av litt, da du selv bestemmer hvordan du vil organisere

ting, og hvor lang tid du vil bruke på hvert nivå. Det finnes ikke tidspress eller andre stressfaktorer, og det resulterer i en skikkelig rolig og avslappet spillopplevelse. Hvis du bare vil ha akkurat dette fra et spill, trenger du ikke investere deg mer i det. Hvis du derimot er ute etter noe mer, anbefaler jeg deg å bruke ekstra god tid på å få med deg både klistremerke-achievements og detaljer i hvert nivå. Ved å lese mellom linjene – eller flytteeskene, om du vil – kan du oppdage og leve deg inn i historien som ligger bak alle bamsene, koppene og bildene. Her ligger det nemlig en fortelling delvis skjult, om et liv levd i flytteesker, om forhold som går dårlig og forhold som går bra, og om å vokse opp, med alle opp- og nedturer det innebærer.

Hvis du lett lar deg bevege av spillmediet, skal du ikke se bort ifra at det kan presse seg frem en liten tåre. Men hvis ikke kan jeg nesten garantere at du likevel vil bli beveget av historien i Unpacking – hvis du tar deg tid til å lete etter den.

Text Illustration

Helene Holen Sergej Gavrilov

Morkens verden Morgenkontemplering

16 KULTUR

Da jeg våknet i dag og gikk inn i stuen satt jeg på en kanne kaffe. Mens jeg satt og ventet på at kaffen skulle bli ferdig ble jeg fylt av et enormt ubehag. Et ubehag som var umulig å ignorere. Et ubehag på lik linje med ubehaget som fylte meg når jeg ikke hadde gjort leksene på barneskolen, og nå gikk læreren rundt for å sjekke. Jeg tenkte først at jeg bare måtte få i meg en kjeft med det sorte gullet(kaffe) så ville ubehaget slippe meg, men verken en, to eller tre munnfuller hjalp.

Ubehaget slapp ikke tak.

Jeg forsto at dette ubehaget ikke kunne temmes ved å drikke kaffe, her trengtes selvransakelse Etter 1500 meter med med brutal selvransakelse, der jeg stilte spørsmål ved alle valg jeg noen gang hadde tatt, forstod jeg hva dette ubehaget var.

Det var min indre arbeiderklassegutt som var rasende for alle mine småborgerlige valg.

«jasså harru blitt for fin for meg» sa han. «harru på deg skjorte i dag du ja ... blitt for fin for hettegenser?». Jeg ble forbauset, men også redd.

Hadde han rett? Det kunne da ikke stemme at jeg hadde blitt det jeg hatet mest av alt?

Hadde jeg blitt en klasseforræder?

Faen. Her krevdes det mer selvransakelse. Jeg selvransket meg halvt i hjel. Jeg gikk ned i et svart hull av selvkritikk og faenskap. Hvem faen er jeg? Hva har skjedd med meg? Hva skjedde med gutten som var fornøyd med pølse i lompe til middag? Nå er det bare vegansk pulled-pork og sushi-frikasse. «Spiseru rå fisk eller? Fyfaen for et ræva menneske du har blitt!» skrek den skitne arbeiderklassegutten i mitt indre.

Han hadde rett. Jeg har blitt et ræva menneske. Jeg sviktet alle mine verdier. Jeg er en skygge av mitt tidligere idealistiske selv. Jeg pleide å prinsipper. Men nå er jeg en overfladisk falsk dritt som

tror han er noe.

Men jeg er jo bare et produkt av samfunnet jeg lever i. Vi som samfunn har feilet. Vi er så oppslukt av telefonene våre at vi glemmer å se hverandre.

Eller vi ser jo hverandre, men det er kun gjennom sosiale medier. Vi ser kun den velpolerte versjonen på instagram.

Overfladiske samtaler om filter på insta og story på Snapchat holder faen ikke.

Livet er for kort til å leve det på instagram. Log on life.

Dette var tanker jeg gjorde meg i det jeg våknet og forstod at det hele bare hadde vært en drøm. Jeg sto opp, tok på meg Gucci tøflene mine og satt på en kanne kaffe.

Tekst: Mathias Morken Illustrasjon: Julie Garmo

ukt i er våre re. men

polm.

det

dde tok og

4

KONSERT

LOUI & LEXUS

17

EVENT

OPEN MIC

25

EVENT

KARAOKE

10

KONSERT

11

SHOW

06 BOYS

KONTRABASS BALALAIKA

19

24

SLIPPFEST

DOKFILM

31-3

KONSERT

SKAMBANKT FESTIVAL

X2-FESTIVALEN

18 KULTUR

Volda i verda

Ei evigvarande tromming på vindauget, lystette gardiner trekt over himmelen, skrikande varseltrekantar på yr. Det var det Volda serverte oss dei første vekene av 2022, som om slutten av fjoråret ikkje helte ned nok millimeter i måla her på Vestlandet. Med snøen inngjekk me eit ustabilt av og på forhold, skia vart ståande i boden mens sydvesten måtte pakkast ut. Med slike vêrforhold er det inga overrasking at studentane slutta seg til trekkfuglane og drog til meir stabile strøk. Her er ein liten kikk ut i den store verda:

n o d n Lo England

n á g o M

Gran Canaria

Underteikna prøvde å halde ut, men med ei venninne som studerer i London og dermed gratis stad å bu og sol på vêrmeldingane vart fristelsen for stor. Flybilletane vart booka to dagar før avreise, så det var berre å pakke kofferten. Det å seie at heile turen var høgdepunktet er vel kanskje litt klisjé, så då droppar eg det. Men så original er eg likevel ikkje, så høgdepunktet mitt har nok dei fleste sett før, enten på skjerm eller i røynda, nemleg Nothing Hill. Fargerike hus gjer meg overraskande glad, og med eit eiget scones bakeri på hjørnet kunne det ikkje betre blitt. Alle turar har likevel sitt botnpunkt, mitt kom allereie andre dag i storbyen, og det var kun grunna eigen staheit. Fordi kvifor sjekke kvar ein befinner seg på maps når ein berre kan halde fram å gå?

Med gode joggesko kunne det gått veldig fint,

Johannes Havig-Gjelseth tok turen til varmare strøk enn London, nemleg Mogán på Gran Canaria. >>Eg reiste fordi eg vart invitert av besteforeldra mine. Dei skal vere der i fem veker og ville ha litt besøk. Då var det vanskelig å takke nei til ein gratis ferie når me uansett hadde skule over zoom.<< Høgdepunktet hans med turen forteller han var varmen, ikkje overraskande etter været Volda serverte i januar, og å treffe på to gode venner som også ferierte der.

Møtet resulterte i bading, båttur og dags-

MARS 2022

men etter 15 265 skritt var ikkje vinterskoa optimale lengre, og gnagsåra godt etablert. Dette fører meg også til mi første av 3 anbefalingar: 1. Gnagsårplaster: reddar liv, eller i alle fall dagen. Ha det med overalt, du veit aldri når det trengs.

2. Musikal: er det noko London kan så er det musikalar. Her er det flust av mogelegheiter, så for all del, ta turen. Og ja, for ei studentlommebok er det litt dyrt, men likevel absolutt verdt det.

3. Pick n weight: bruktbutikk der prisen er basert på kledas vekt. Relativt dyr bruktbutikk, men verdt å ta turen sjølv om du ikkje handlar, då interiøret er svært kult. Du kan også finne mykje unike klede.

fylla. Men også Havig-Gjelseth møtte på motstand på turen: >>Det vart litt for mykje sol for ein kropp som ikkje har sett dagslys sidan august. Eg endte opp med å få litt soleksem og måtte avslutte turen med genser på…<<

Dette bringer han rett til 3 anbefalingar: 1. Man skal ikkje undervurdere sola! Hjelper ikkje å vere «tøff» og ikkje smøre seg med solkrem om man skal ende opp med soleksem og genser!

a o b s i L Faro a r i e f Albu Portugal

2. Det var mykje bra restaurantar i Mogán, så anbefaler å dra ut og ete der.

3. Øya er relativt liten og det er mange fine stader. Eg vil absolutt anbefale å ta nokre dagar med ekspedisjon.

Som nemnt over bestod heile januar av digital undervisning noko som opna mogelegheitene for utanlandsreiser. Ei som verkeleg nytta sjansen var Emma Oline Mastad, fordi kvifor ikkje ha nettundervisning i syden ein månad i staden for i kalde Norge? >>Eg har tenkt i mange år at eg berre burde rømme landet på vinteren for å sleppe å få vinterdepresjonen, og nå kom ein gylden mogelegheit.<< For Mastad var høgdepunktet det å sjå sola att, føle den varme, og endeleg skaffa seg nokre nye frekner. Men freknene var ikkje det einaste ho skaffa seg, fordi mot slutten av turen fekk ho også korona. Denne utforutsette hendinga var likevel ikkje turens største nedtur, det var nemleg eit ikkje-begått-tjuveri: >>Den eine AirBnB hosten beskylte meg for å stela eit teppe og sendte meg krav på 340kr

berg og Friedrichshain var som å gå rundt i ei levande utstilling.<<

in BerlTyskland Selma Høgås Røen tok seg turen til storbyen Berlin då også ho vart lei av Volda og rastløs på å komme seg ut i verda. Då det plutselig kom nye korona restriksjonar følte ho det som eit kall å dra ut i verda og bestilte billetter berre eit par dagar før avreise. >>Berlin er ein heilt sjuk by. Den er vill og full av personligheit. Å traske rundt i Kreuz-

Røen besøkte bestevenninna si, så det å endeleg få besøka ho var sjølve høgdepunktet med turen samt å tilbringe tid i storbyen. Sjølv om Berlin leverete både kunstverk, barer og bruktbutikker var det også eit stressmoment på kvar plass ho skulle inn: >>For å komme inn på barer, caféer og alt anna gøy må du framvise coronasertifikat.

Om du ikkje har tatt tre doser, noko eg ikkje har, må du i tillegg visa fram ein negativ hurtigtest. Så litt stress men verdt det.<< Det å måtte ein hurtigtest kvar dag stoppa ikkje Røen frå å få testa ut fleire ulike barar, og her er nokre av dei i hennar 3 anbefalingar: 1. Dachkammer: om du saknar stemninga av å vere på heimefest, men vil ut på byn, er Dachkammer stedet for deg. I første etasje er det veldig tradisjonelt, men om du flytter deg oppover er det der det skjer. Det finnes så mange bittesmå rom som alle er dekorert

for nytt teppe. Eg har aldri sett dette teppet, og heller ikkje stelt det. << (Etter mykje om og men slapp ho heldigvis å betale) Mastad fekk oppleve mykje på sine fem veker i Portugal, og kjem med 3 gode anbefalingar: 1. Pastel de nata: eit slags wienerbrød, men lite og fylt med eggekrem. Blir solgt overalt.

Heilt magisk god!

2. Finn nokre små strender, ikkje dei som står på Google maps, men det finns 100vis av små skjulte perler. Det er berre å gå litt lengre enn andre turistar så finn du garantert nokre fine strender du kan nyte heilt for deg sjølv.

3. LxMarket: eit sted i Lisboa med både resturanter, mykje kul gatekunst, små butikkar og mykje meir. Verdt å sjekke ut!

som stuer. Lamper, stuebord, sofa, you name it. Det er ein helit eigen atmosfære her og eit perfekt sted å starte kvelden med.

2. Tempelhof: Dette er ein nedlagt flyplass.

Langsmed rullebanen er det ikkje fly, men folk på rulleskjøter, skatebord, sykkel eller til forts. På gresset er det samla folk i gjenger som nyter sola med ein øl i handa mens de lytter til musikk frå høyttalerne sine.

3. Vintagebutikker: haha you’re ugly. Ein relativt liten butikk med mykje karakter. Her henger plagg i taket og på veggane. De ier sære, kule og gøye. Fargerike og nokre litt vågale. Alle plagga er også handplukkea av eigaren. Ein annan vintagebutikk er humana.

Den er fleire etasjer høg. Kanskje ikkje like morosam, men om du leter litt kan du verkeleg finne nokre skattar.

Tekst: Borghild Kvæven

Layout og illustrasjon: Cosmina-Elena Ivan

SJÅ BILETA PÅ NESTE SIDE->

Lever livet i

baris

Det er lørdag kveld. Klokka nærmer seg 02.00. Du har vunnet fire breezerrace på Rokken, og endelig funnet et passende nach. Stemningen er på topp. Plutselig siger Oral Bee sin stemme ut gjennom høytaleren.

Folk av alle kjønn begynner å kle av seg på overkroppen. Hva i alle dager er det som skjer? Det er barisfest.

Barisfest er et fenomen som dukker opp på fester rundt omkring i Volda.

Baris betyr bar overkropp, og barisfest er dermed fest hvor folk kler av seg på overkroppen. Moroa blir som regel satt i gang med Oral Bee og Mr. Pimp Lotion sin hit fra 2017: “Baris.”

20 KULTUR

Men hva er egentlig poenget bak barisfest? Er det politisk protest mot seksualisering av kvinnebryst? Er det et nøye konspirert plott fra noen som vil se tits? Er det performance art? Eller er det bare for moro skyld?

Vi i Peikestokken har spurt folk på campus om de har vært på barisfest, og hva de tenker om det.

MARS 2022

Åge Staurset

Mari Bakkan Vika

Har du opplevd det?

Nei, det har jeg ikke.

Har du opplevd det?

Ja!

Hva tenker du når du hører det?

Det er et konsept som ikke er så tiltalende for min del.

Hva mener du om det? Å wow. Ja, det kommer jo an på intensjonen og sammenhengen. Hvis alle gjør det frivillig og det ikke er press, så er det god stemning. Hvis det blir sånn at folk begynner å kle av hverandre, kan det bli litt dårlig stemning. Det må være greit å gjøre det, og det må være greit å ikke gjøre det.

Elise Bjørnsrud Aasen

Tekst: Illustrasjon:

Have you heard about it?

No.

What do you think about it?

I would like to go to one.

Pia Ranum

Vitor Pina

Have you heard about it?

I have heard about it, but I’ve never been to one. I have been shirtless at parties before, but I haven't been at a shirtless party.

What do you think about it?

I think it's interesting if you think about it.

When you go out of your comfort zone something happens, you can accept it, and it just feels normal. A party is a place where you should be comfortable.

Har du opplevd det?

Jeg har vært på barisfest.

Har du opplevd det?

Delvis. Jeg har vært på en fest som ble barisfest.

Hva mener du om det?

Jeg synes det er gøy jeg, være litt fri. Jeg vil kanskje ikke ta den helt ut, men backer de som gjør det.

Aleksander Barstad

Fredrik Nygaard

Har du opplevd det?

Ja, jeg har vært på barisfest.

Hva mener du om det?

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye. Hvis folk vil gjøre det, er det bare å gjøre det.

Eline Haker Maja Kjellstad Aanonsen

Hva mener du om det?

Min første opplevelse av skikkelig barisfest, altså uten BH, var skikkelig bra! Jeg kjente på en frihetsfølelse, og vi tok BH-ene våre på guttene.

Da ble det jo mer spennende å se på de plutselig. Det er viktig at baris er frivillig, hvis ikke blir jo poenget borte.

Tuva Syvderud

Har du opplevd det?

Ja, jeg har vært på ganske mange barisfester egentlig.

Hva mener du om det?

Det startet som en veldig bra greie. Blir det varmt på dansegulvet, tar jo gutta ofte av seg skjorta. Hvorfor kan ikke jentene gjøre det også? Nå har det blitt noe som skjer ganske ofte på fest, og det kan jo bli litt press rundt det.

Det er ikke så bra.

MARS 2022

Tegneserie: Maja Kjellstad Aanonsen

Programoversikt Volda Studentradio MANDAG

TIRSDAG

ONSDAG

07:30

HEIMEN

Altfor tidlig

Kjøret går

18:00

Politikos

Dagens ord

Dyrepodden

18:30

Kulturhistorisk perspektiv

Bøgda

Internationals

19:00

Dissenissene

Helt rama

Internationals

19:30

BYGDERADIOEN

Diskmann

Snurr film

20:00

BYGDERADIOEN

Dig(g)

Pangaia

20:30

BYGDERADIOEN

Samfunnsengashit

Pangaia

BYGDERADIOEN

På glattisen

Skallebank

21:30

Elise og Eirik blir sammen

KØRSD

VVOP

22:00

Trekanten

Bygdekameratene

Støttehjul

22:30

Kram snø

Uløst

RAI RAI

21:00

TORSDAG

FREDAG

07:30

Radioroulette

Slumre

18:00

Hermedås

Romkameratene

18:30

M&M

Romkameratene

19:00

Manuskript

Spleiselaget

19:30

Manuskript

Spleiselaget

20:00

Tidskapsel

BYGDERADIOEN

20:30

Maxi yatzy

BYGDERADIOEN

21:00

Ferjenasj

Bli kjent

21:30

Love casually

Bli kjent

22:00

Love casually

BYGDERADIOEN

22:30

Betyr dette at jeg er dum?

BYGDERADIOEN

HØR PÅ STUDENTRADIOEN FRA MANDAG TIL FREDAG PÅ DAB ELLER PÅ KNAGGEN.NO:

24 SPORT OG FRUFTSLIV

Finnes de perfekte skiskoene?

Nå sitter jeg her med mitt 13. skiskopar på få år. De viste seg å være for smale til mine føtter.

Grunnen til at det har blitt så mange, er at jeg har jaktet på det perfektet paret med skisko.

Det har nok tatt så lang tid fordi jeg er ei jente med over gjennomsnittet brede føtter og høy vrist.

I tillegg har jeg lett for å utvikle gnagsår og får lett kalde føtter. Jeg har kanskje også vært litt kravstor, for skoene skulle være varme nok til lange skiturer, og de måtte være stive nok til å stå telemark med.

Det er irriterende å tenke på hvor mye tid og penger jeg har tapt på dette skiskoprosjektet.

Jeg bestemte meg derfor for å dele alt jeg har erfart, og å gjøre noe godt ut av all tiden jeg har brukt på å gå i for store eller for små sko – som ofte har ført til gnagsår.

Kunsten å kjøpe skisko

- Det viktigste av alt er å gjøre god research på skoene før du kjøper dem. Passer dette paret til din type bruk?

- Om det er noe som skurrer med skoene, ikke kjøp dem.

Det er kanskje det viktigste jeg har lært gjennom denne reisen. Min tankegang har alltid vært at skoene går seg til. Det har jo ikke vært tilfellet med noen av mine skisko.

Stol derfor på magefølelsen når du kjøper sko.

- Om mulig, prøv skiskoene før du kjøper dem. Om du kjøper brukt, prøv å få til en avtale hvor du får teste skoene med ski før du kjøper.

(Det hele har blitt til et litt ufrivillig samleobjekt)

- Prøv skiskoene til venner og kjente.

På den måten kan du teste om det er riktig eller feil størrelse.

- Som med vanlige sko, er det ikke bare lengden på skoene en bør se på, men også bredden og høyden på vristen. Spesielt viktig når en skal ha plastsko. De skal sitte som støpt.

- Kjøp brukt, det er bra med gjenbruk. Og om de ikke passer, unngår du å tape for mye penger. Du får som regel solgt de for samme pris igjen på Finn.

(Obligatorisk gnagsårstopp.

Ignorer denden moste pastaen (Obligatorisk gnagsårstopp.

Ignorer moste pastaenmidt midti ibildet. bildet. Det Det er et helt prosjekt medmed varm lunsj jegjeg fremdeles er etannet helt annet prosjekt varm lunsj fremdelesholder holderpå på åå utvikle.) utvikle.)

MARS 2022

(Obligatorisk gnagsårstopp. Ignorer den moste pastaen midt i bildet. Det er et helt annet prosjekt med varm lunsj jeg fremdeles holder på å utvikle.)

N si e

Tips når skoene er litt for store (ikke gi de opp med en gang!)

1. Start med gnagsårplaster, tensoplast, sportsteip eller gnagsårsokker.

2. Ta på et par veldig tynne ullsokker.

3. Ta på et par vanlige ullsokker.

4. På langtur kan du ha på dampsperre, kan være en handlepose, for å unngå at skoene og strikkasokkene blir fuktige.

5. Et par strikkede sokker eller flere, spørs hvor store sko du har.

Funker konge! Har brukt dette trikset med nummer tre for store sko i -21 grader og jeg frøs ikke på bena. Blir bare hælvetes mange sokker du må legge til tørk på magen når du sover.

d

r

e

.

nte. er

e på,

ha

Nå lurer du sikkert på sikkert på hvilke sko jeg endte opp med til slutt?

Ni fjellskisko senere kjøpte jeg endelig Lundhags Guide Exspedition 75 mm. De har uttagbar innersko og er stive, men ikke for stive. Får foreløpig gnagsår av dem, men jeg har ikke gått de helt inn enda. De funker fint om jeg alltid teiper før tur.

Det jeg har erfart gjennom denne reisen, er at det kanskje ikke det finnes et perfekt par med skisko.

Det handler om å slå seg til ro med det en har, og å finne løsninger som gjør at skoene blir bedre å gå med. Jeg er sikker på at jeg hadde vært fornøyd med mitt andre par med skisko, hadde jeg bare gått inn skoene, teipet føttene før tur og gått med noen ekstra par sokker. Men for noen tar det lang tid å innse at det er teknikken det er noe feil med og ikke skoene. Håper det tar litt kortere tid for deg å finne de “nesten” perfekte skiskoene!

år om n

Jeg har forresten noen skiskoannonser ute på finn.no om noen vil sjekke det ut;)

er et

Tekst: Kajsa Haabet

Om du fryser lett på føttene - Bruk tipset over med litt større sko og masse ullsokker.

- Kjøp sko med innebygde gamasjer som Crispi svalbard (dyre) - Skaff deg sko med uttagbar innersko så du kan ha ullkartanker i. Innersko / kartankene kan du ta med det inn i soveposen til tørk. Et genialt konsept som gjør at du kan starte med tørre sko hver morgen.

- Ha et par ekstra sokker på magen og bytt sokker når du kjenner at du er fuktig eller kald.

- Om du har blitt veldig kald, varm føttene på magen til turkameraten.

Kanon stemning på kanonballturnering

KANONBALLTURNERING

Søndag 20. februar var det duket for kanonballturnering i idrettsbygget ved Høgskolen. Ni lag møtte opp for å kjempe om seieren.

Konkurransen var arrangert i regi av VEKA-festivalen og Volda Studentidrettslag, med Stian Woo Andersson som konferansier.

Et av lagene som stilte var “Team Taco”, bestående av studentene Alena Rodicheva, Iben Hermansen, Pauline Marx og Sönke Schaack. Ideén om å melde seg på kom under en Tacokveld, derav navnet “Team Taco”. Deltakerne hadde lite erfaring fra idretten, men hadde spilt en del på grunnskolen.

Etter tap mot blant annet “Legoland”, endte de opp på 7. plass.

Team Taco Vinnerlaget, det kule laget!

Et annet lag som stilte var “Liggeunderlaget”. Deltaker Sondre Innselset Bjørdal forteller at laget stilte med fem solide deltakere, tross en del avbud grunnet en tung lørdag kveld.

Et fantastisk godt initiativ av VSI, og spesielt Stian som arrangør gjorde en utrolig jobb med å gjennomføre arrangementet!

“Liggeunderlaget” endte opp på delt tredjeplass med “Plastic Fantastic”.

“Det kule laget” stakk til slutt av med seieren, og dermed var kanonballturneringen ferdig for i år. Stian Woo Andersson sier at det virket som om deltakerne koste seg, og at selve arrangementet gikk greit for seg.

MARS 2022

26 SPORT OG FRUFTSLIV

Stian,

Stian, konfransier konfransier og og arrangør

arrangør

RESULTATLISTE 1. Det kule laget 2. Nabolaget 3. Delt mellom Liggeunderlag/ Plastic Fantastic 4. Legoland 5. Team Niclas 6. Soveposen 7. Team Taco 8. Helt Kanon Tekst: Eline Håker

FORMEN ETTER COVID Det kom som en bølge over Volda. Traff oss alle hardt og brutalt, og vi falt én etter én.

Jeg snakker selvfølgelig om korona.

TO STREKER

Vi ble altså smittet. Noen håpet kanskje på å få det, for å bare bli ferdig med det. Andre tok det som en stor skuffelse da de to strekene på heimetesten dukket opp.

Uansett, denne teksten skal ikke handle om hva som skjedde da vi fikk korona. Ved å lese videre får du tankene til tre jenter som ble hardt slått ut av covid, og skulle teste formen ved å dra på søndagstur.

OPPOVERBAKKER

Først og fremst, en søndagstur høres ikke ut som en veldig tøff utfordring for å teste formen.

Men en søndagstur i Volda er så absolutt det – for oppoverbakkene er det mange av. Vi startet ved godt mot, og starten var ikke altfor ille.

Tankene mine under turen: Ja, dette går bra!

Litt andpusten nå ja *hosteanfall* Nå må vi ta pause Veldig andpusten Pause takk!

Andpusten level 1000 Endelig framme!

PENSJONIS TER

Men det ble verre. Pusten hang ikke lenger med, beina ble tunge og motivasjonen sank i bakken. Det gikk overraskende bra med Ingrid, mens jeg og Selma sleit. Ingrid tok ledelsen og satte standarden på tempoet. Gå. Pause. Gå litt til.

Pause. Cirka sånn så det ut oppover.

Tyngden av sekken med ostesmørbrød og primusutstyr hjalp heller ikke på. Det verste med hele turen var nok å bli tatt igjen av alle.

Selvfølelsen stiger ikke når pensjonister spurter forbi.

HEIET OPP SIS TE S TYKKE

Lykken var stor da vi nådde toppen. En fantastisk fin gapahuk ventet oss ved Grindløda på Klepp, og søndagsglade (spreke) folk heiet oss opp de siste meterne. Vi lagde oss noen velfortjente brente ostesmørbrød på primus, og skålte med varm saft og kaffe.

Etter denne formtestingen sitter jeg igjen med et spørsmål.

Var det egentlig koronaen som gjorde dette, eller er det bare fordi jeg generelt er i dårlig form? La oss si at det var koronaen ja!

Tekst: Henriette Nordheim

Ut på tur, aldri mensen Neida, aldri la mensen stoppe deg i å dra på tur! Det er tekstens budskap rett og slett. Vi er i kvinnemåneden og kvinnedagen kommer snikende. Derfor er det på sin plass å snakke mer om mensen.

Jeg har studert friluftsliv både på folkehøyskole og høyskole. Lærerne har hovedsakelig vært menn, og dermed har jeg aldri lært hvordan man gjør det med mensen på tur. Det snakkes ganske lite om mensen, og det er merkelig med tanke på hvor naturlig det er. På skolen har vi lært hvordan vi skal bæsje og tisse på tur, men burde vi ikke også lære om mensen?

Jeg er en selvlært blomst, og sammen med resten av blomsterbuketten på Friluftsliv har jeg laget en How-to-mens-on-hike på 1-2-3!

1. Ha med et mensen-kit

Mensen-kit er praktisk for å ha alt du trenger samlet og lett tilgjengelig. For eksempel kan du ha en liten vanntett pose som du oppbevarer i topplokket på sekken. Du kan ha en liten dry-bag med plass til bind, truseinnlegg og tamponger, håndsprit, dopapir, våtservietter og en ziplock for å ha avfallet i.

På tur er det mindre fristende å skifte tampong i minusgrader eller horisontalt regn. Det skal ikke stoppe deg fra å skifte så ofte som anbefalt.

Det ideelle er å bytte etter 4 timer, og maksimalt etter 8 timer. God hygiene kan være vanskeligere å opprettholde på tur. Du får ikke vasket hendene like godt før skiftet, og ved fare for bakterier på tampongen før du setter den inn, burde skiftene skje hyppigere. Husk at antibac er din beste venn.

Til slutt vil jeg slå noen slag her og der. Først kan jeg slå et slag for de som sliter med å sitte på huk. Er man en av de som har for dårlig balanse til å sitte på huk og fikle med en tampong, kan det være lurt å finne god støtte. Enten å støtte ryggen mot et tre eller en stein, eller slenge rumpa over et veltet tre.

3. Snakk om det

På friluftslivstudiet har vi lært om noe vi kaller «personlig værmelding», der vi deler stort og smått. Det kan være alt fra humør, hvor godt vi har sovet, om vi har spist og drukket bra, til større plager.

Det er en åpenhetskultur som er viktig på tur for forsterket sikkerhet og fellesskap. Å dele på tur er viktig, og det gjelder også mensen. Med mensen kommer det kjipe greier som kramper, PMS og hyppige dobesøk. Om man deler med sine kjære turkamerater, får man litt mer forståelse for sine plager og når man ber om dopause for femte gang.

Jeg vil også slå et slag for menskoppen! Med menskoppen slipper man bryet med å ha med seg ørten tamponger og drasse på avfallet. I tillegg kan en menskopp være i skjeden opp til 12 timer. Den er også miljøvennlig med tanke på reduksjon i avfall.

Jeg vil avslutte med å si – Ikke la mensen stoppe deg fra å dra på tur. Ut på tur, uansett mensen eller ei.

MARS 2022

Tekst: Illustrasjon:

Astrid Storvig Julie Garmo

n

SPORT OG FRUFTSLIV

Hvilken stemme?

Hvilken stemme skal bestemme Hva som er rett og hva som er galt Hva som ikke er normalt Hvor går grensen for å få leve fritt Når brukes lokkesang og når brukes båndtvang Når er samfunnets grense nådd Når er de redde for at jeg skal bli flådd Jeg vet det nok Det er når jeg ikke fungerer i flokk Når sjelen min er blitt for stor Til å romme mine ord Det er da jeg undres hvordan de kan begrunne Å hensette meg til utkanten av samfunnet Hvorfor lar de seg skremme Av slik en forvirret stemme Hva er det de tror, hva er det de tror Hva er det de vil oppnå med å drepe ord Hvorfor gjemme bort alt det vi ikke liker Bak tunge murvegger er det mennesker som skriker Annerledes til tross Hvorfor skille mellom dem og oss Mens jeg ligger som svøpt her i skyggenes dal Jeg undres: hvem er det som er gal?

Tekst: Julie Killingberg

Illustrasjon: Lisa Fylling

30 INTERNATIONAL

Stuck in the Future The pressure of time

It is a gray day. Lots of rain and wind.

Maybe just usual for Volda around this time of the year. While sipping my coffee at Café Geiranger, I make plans for the upcoming time in Norway. One thing is for sure: The time here must be used! Already more than a month is over and there’s more to come.

The urge to experience something, to have fun and gather new experiences is definitely there. Not only today, not only here in my semester abroad, actually at any time in my life. Sometimes this urge to experience things is so strong that it makes me even a bit dissatisfied. Too many expectations of

MARS 2022

what is supposed to happen. Always the future in focus and less the moment in which I live in.

On the other hand, there are these moments when I wish to stop time. In which I want time to never go by. At a party, a hike in the nature or just being together with lovely people. And what do I think in these kinds of moments? It’s the fact that the moment will soon be over again and just become a memory... Sometimes it’s challenging to really enjoy THE moment. But why? And does it even make sense to try so obsessively to live in the moment?

So when I take a step back, I realize there are two issues that concern me: Firstly, the urge to always want to experience more and better things and secondly, the feeling of not being able to fully enjoy good moments properly because my mind is already stuck in the future. It becomes obvious that somehow it is always the look into the future that apparently makes me feel a bit restless and discontented. What could be a reason for that? Perhaps the understanding about how we perceive time can provide explanations.

The train ride of life Whilst searching for answers, I came across the Babylonians’ understanding of time. The Babylonians are part of the ancient oriental history, they were inhabitants of Babylon, who lived 1800 before Christ. A folk who had their own sciences about astronomy, mathematics and their own understanding of time. Their view and the handling with the past and future is quite impressive.

Nowadays, maybe the most of us might see the past as something that is behind us and the future in front, something that we’re facing. For Babylonians it’s the opposite. Scientists of linguistics found out that the word they used for past is very closely connected with the words describing something that is ahead of us, on the front side. Whereas the Babylonian word for future means something that is behind, at the back.

To clarify this way of thinking, perhaps an example of the psychologist Dr. Leon Windscheid can help: Imagine your life is a train ride, a journey from the past into the future.

Whilst we, people from today, are sitting on the train we always have our eyes in the di-

rection of the future and the past is in our back. The Babylonians also move with the train from the past to the future, but there is a big difference - they are sitting the other way around. In their seat they’re facing and looking at the past during their journey into the future. So having the past in sight and

turned away from the future. Therefore the Babylonians have made the past something very precious. They basically observe the growth process of time. With every step we take in our lives, our past is growing. Very obvious actually, but it might be helpful to realize this once again.

Floating in between Related to the first issue of feeling the pressure and urge to always experience more and better, maybe we should try to tell ourselves: Stop for a second and chill! Have a look at the past you already built. If you only focus on the future, the “here and now“ can become quite hectic.

Facing the past can take the pressure off us.

It could also help to see the deep urge for more as an essential part of our life. A kind of survival strategy that keeps us alive. This feeling lets us know what we want, what we desire and what we want to fight for. So maybe it’s sometimes just necessary to feel this drive for more as a kind of stimulus.

A strategy of our human being which we should be grateful for.

Also, there is still the challenge to live in the moment. It seems like it’s not even satisfying and natural to only live THE moment. It should be more a floating between the past and the future. The different times - past, present and future - don’t displace each other, they are all present at the same time. The previous experiences from the past and the

wishes for the future guide us through the present life. So we are always somewhere in between and should take a look at the whole.

So for me, my semester abroad and basically my life it means that I’ll just try to be a bit more relaxed with my expectations and not obsessively try to find my happiness somewhere in the future. It doesn’t seem healthy to only seek your satisfaction in the time ahead. All things considered I just want to be a bit more chilled when it comes to enjoying moments. Easier said than done, as always. However, acknowledging the situation and dealing with it is already a good start, I guess.

Even though my thoughts were a little abstract just as tangled and I was unable to provide you an ultimate solution for dealing with time, I hope at some moments you will think about the directions you’re siting in your train of life. Let your past grow and turn around more often!

Text Illustrations

Neele Seeberg Caroline Schmiechen

32 INTERNATIONAL

Song Squeeze

-the latest music projects and why you should or shouldn’t listen to them-

2022’s music seems to be very promising. Honestly, this statement couldn’t be truer, now that February has brought a lot of diversity and beautiful sounds in the music industry. Now, it’s time to explore some of them and see which are worth listening to!

Laurel Hell Mitski

Once Twice Melody Beach House

Surprisingly, this is the first Mitski album I’ve ever listened to.

Nonetheless, I think it’s been a really good introduction to her discography for me. This album fits perfectly into the „sad indie girl music” vibe. And while this kind of album never seems to go wrong, most of the times it doesn’t stand out either.

Beach House’s music is simply magical. And this album makes no exception. It’s been four years since their previous project, “7”, so I guess you could say that “Once Twice Melody” has been a really expected project.

Being a 30-minute emotional journey into the phases of a relationship, „Laurel Hell” explores feelings such as love, lust, grief and even fear. The album even tackles the self-reflection part of a relationship through subjects as mental health and self-love.

Most of the songs, such as “Love Me More”, “Should’ve Been Me” or “That’s Our Lamp” are pretty boppy and even slightly reminiscent of the ‘80s, which makes the album perfect for a party. However, tunes like “Valentine, Texas”, “Everyone” or “I Guess” are quite dreamier and invite you to reflect for a second.

This thing makes the album slightly messy, in my honest opinion.

My favourite songs of the album are “Valentine, Texas”, “Stay Soft”, “Heat Lightning”, “The Only Heartbreaker”, “Love Me More” and “Should’ve Been Me”.

MARS 2022

This album is an hour and 20 minutes long fairy tale which portrays love in an extremely glamorous way. “Once Twice Melody” explores the idea of idealizing a person through dreamy sounds and lyrics which exude passion and intelligence.

Since this album is just as long as a movie, it might be a bit tiring to listen to all of it in one take. However, it is divided into 4 parts (or discs) and I think that those are a really nice, helpful addition.

They might help you understand the album on another level as well!

My favourite songs of this album are “Once Twice Melody”, “Superstar”, “Pink Funeral”, “Through Me”, “New Romance”, “Over and Over”, “Sunset”, “Masquerade”, “Finale”, “The Bells”, “Hurts to Love” and “Many Nights”.

The Dream alt-J

I didn’t like this at the first listen and I don’t really know why, to be honest. However, since alt-J is one of my favourite bands of all time, I decided to give their newest album an extra chance. And boy, oh boy, have I never been happier with a decision! I guess that first impressions don’t always matter.

While it has the same characteristic alt-J sounds that actually made them so notorious, “The Dream” is an album that features slightly chiller sounds. Also, the ‘90s underground music influences are pretty awesome and make the whole project stand out for me. To be honest, this album feels like something that alt-J should’ve done a long time ago because it really fits them.

“The Dream” contains the kind of music which is perfect for both rainy and sunny days. Therefore, it can become your comfort album pretty easily. If you’re not into chill music, this project might bore you at the beginning. But you just got to be patient with it.

Another awesome thing about this album is its immaculate lyricism. The subjects approached into the songs are deep and solidified by brilliant references.

If you listen to this album on Spotify, you might also see some humoristic stories prepared by the band. They totally enhance the album-listening experience. I highly recommend checking those out!

Meanwhile, my favourite songs of the album are “Bane”, “U&ME”, “Happier When You’re Gone”, “The Actor”, “Get Better”, “Chicago”, “Walk A Mile”, “Losing My Mind” and “Powders”.

Check out all the songs mentioned in this article

right here:

Playlist: The Last Goodbye ODESZA feat. Bettye LaVette AMAZING Rex Orange County Beg For You Charli XCX feat. Rina Sawayama Especially You Wallows King Florence + The Machine The Boat I Row Tame Impala Love’s Train Silk Sonic Wait Troye Sivan & Gordi Prester John Animal Collective Rosalie Fieh

Text, layout and illustration: Cosmina-Elena Ivan

BACK TO VOLDA Back to Volda

how does it feel to come here again?

Hei alle sammen! Jeg heter Alena og jeg er glad for å være student ved Høgskulen i Volda. Jeg snakker ikke godt norsk, men jeg prøver å skrive denne teksten. Jeg kom hit fra Russland fordi jeg elsker Norge og å reise.

Well, that’s almost the only thing jeg kan skrive på norsk. Jeg vet du snakker engelsk, men sometimes jeg feel like I can just switch to Norwegian, I only don’t have enough words in my vocabulary.

But it’s only a matter of time, of course.

I’m here to share my experience being an exchange student in Volda in the fall 2019 and coming back in the spring 2022 after a couple of years. I’m a master student at St. Petersburg State University, the program is called Media Communications. My bachelor’s degree is in journalism.

St. Petersburg is a very beautiful city with a rich history and a population of around 5 million people. So, coming to Volda was such an exotic choice for me. I was a bit nervous about moving to the village and didn’t know what to expect. For me, this was the first experience of a long and independent life abroad – before that I

MARS 2022

34 INTERNATIONAL

traveled around Europe only with my parents and for a maximum of a month.

My semester here was full of adventures and it was painful to leave Volda. But sometimes life gives us a chance to come back to “the place you’ll never forget”. So, why not to use it?

Some of my friends and family members were surprised that I’ve decided to go on exchange to the same place. They thought I could get disappointed or bored, because “I have already experienced everything this place could offer”. But, fortunately, they were wrong.

I was so excited when I just arrived in Volda at the beginning of this January. It was like a good dream when you don’t wanna wake up. I came back to the place I missed a lot, I knew what opportunities I could get here and started taking them.

For example, during my first stay in Volda, I never even went to the Rotsethornet swing! Such a shame.

This winter, I’ve already been there three times and enjoyed it a lot. I’ve also signed up for Natura and VSI and started doing a lot of sports and other related activities for the first Text: Illustration:

time in my life.

Besides, I feel more comfortable being abroad in general. Of course, I had a good time in 2019, but now I’m less shy and more confident making friends and doing new things. I even swam in the fjord in February (first time ever, as you already guessed) and fell in love with this kind of crazy stuff.

And the last, but not least, I really enjoy studying in the new media building. In 2019, I witnessed the start of its construction. So in two years not only I’ve changed, but also Volda.

As for my plans, I really hope to try more new cool things and make fabulous memories. Now I know that it’s not weird to come back to the same place, because you already have some understanding of what you can do here, but you still have a lot of new things to discover. It feels like Volda is my second home.

So, I just encourage you not to limit yourself with any prejudice and do whatever you think is best for you and your life, especially if it’s about coming back to the place you love and miss.

Alena Rodicheva Andrine Gald Myklebust

Frozen Dinner I eat my frozen dinner 90 minutes into the day And try to find the reason why you stood up and walked away Shifting my fork across the edges of recycled plastic Wonder how many you’ve thrown out, shlock motel room fanatic I eat my frozen dinner and watch the green Borealis Lights of North project your face, solar-powered hippocampus What a shame I marked it mine that one mid-autumn fall of dusk Six weeks leading me on just for you to get your share of lust I eat my frozen dinner by the window to air out the smell Of a burnt instant meal that now I relate to all too well Crumple up the baking paper as you one day did to me

Not because I’m a cancer It’s not because I’m a cancer That I can’t seem to move on Or how others drink for answers While I look for them in song It’s not because I’m a cancer That I shed a tear each night Or why prose and poem-dancers Orbit me like satellites It’s not because I’m a cancer I love more than they do me Self-love message and its sender Stowaways in the back seat It’s not because I’m a cancer I leave my guard down post-attack But because for all I’m safe space And I will fear no blowback

Poems Illustrations

Zsolt Nagy Cosmina Ivan

INTERNATIONAL

All the effort has ALL THE EFFORT paid off!

We took the first ferry from Volda to Folkestad at 6:15 in the morning. Then we had a long way to the foot of the mountain, approximately 7 kilometres with snow shoes through pretty deep snow.

And then we started to climb the mountain (Sandhornet, 1065 meters high).

MARS 2022

RT PAID OFF The weather changed every 15 minutes, we had heavy wind and 10 meters of visibility on the way up.

But then it changed again and we had just a beautiful view over the fjords and up to Volda. All the effort has paid off!

Text & Foto: Freddy Mette Layout: Cosmina-Elena Ivan

DET TRENGS ALLE SLAGS STUDENTER FOR Å LAGE EN STUDENTAVIS Vi trenger flinke journalister, fotografer og illustratører for å gjøre Peikestokken til den fantastiske studentavisa som den er! Peikestokken er en avis for alle studenter og alle som vil kan være med. Vi tar i mot søknader hele året.

NYHETER: Har du et blikk for nyhetene som kan intressere og engasjere, så er nyhetsredaskjonen perfekt for deg! Her skrives det om alt fra bekjempelse av urettferdigheter til hagenisseforsvinninger.

KULTUR: Hva har bokanmeldelser, artistintervjuer, tips om bedre sex, noveller og dikt til felles? De er alle bare en liten del av alt det som kan skrives om i kultur-delen!

SPORT OG FRILUFTSLIV: Er du en utforskende sjel som elsker å gå, sykle, skate, surfe eller bare være i aktivitet?

Da er sport og friluftsliv-redaskjonen noe for deg. Her er det en stor fordel å kunne ta egne bilder!

ILLUSTRASJON OG LAYOUT: Denne redaksjonen en super om du vil tegne, deigne og få Peikestokken til å POPPE! Du trenger ikke å ha noe profesjonell erfaring med illustrasjon eller layout for å være med. Blir du med på brekkhelg, en frivillig helg for å sette sammen avisa, får du gratis pizza.

INTERNATIONAL: Are you an international who loves to write and put new perspectives in the student paper? Then join in the international-part of the paper! This is a great oppurtunity to meet norwegians as well as other internationals.

les mer og søk her!