Skole + SFO = sant by Fagbokforlaget skole og barnehage

Innhold

Forord 4 DEL 1: HVORFOR 5 Kapittel 1 En rød tråd mellom skole og SFO 6 Hva er en god skole? 6 Se hele mennesket – et felles samfunnsansvar! 7 Skole + SFO = sant eller? 8 SFO – utvikling og kvalitet 9 Planer for å sikre likeverdighet 9 En visjon for skole–SFO-samarbeidet 14 DEL 2: HVORDAN 15 Kapittel 2 Forberedelser til endring 16 Klare mål og rekruttering 16 Grundig forarbeid – hva fungerer andre steder? 17 Skape en VI-skole – ett fellesskap! 17 Skolens satsingsområder 18 Plangruppe og strategisk plan 18 Hvilke satsingsområder velger man? 19 Tydelig definerte roller 19 Kapittel 3 Rutiner og felles planer for skole og SFO 23 Felles standard for læringsmiljø 23 Felles årshjul 29 Felles inspeksjonsplan 29 Et synlig SFO: egen resepsjon 30 Kapittel 4 Arbeidsmiljø og sosialt miljø 31 Det gode arbeidsmiljøet – alles ansvar 31 Legg til rette for felles lunsjpauser 32 Start skoleåret med et sosialt arrangement for alle 32 Arranger felles sosiale arrangement 32 Ledelsens oppfølging av læringsmiljøet og det sosiale arbeidsmiljøet 33

Del 1

Kapittel 5 Assistentrollen 35 Rekruttering til eller omorganisering av assistentrollen 35 Assistenes rolle og betydning 37 Plan for veiledning av assistenter 39 Kartlegging og utvelgelse av kompetansebehov 40 Timeplanfeste tid for veiledning av assistenter 40 Spesifisering av ansvar 44 Kapittel 6 Felles møtearenaer 45 Rektor må være pådriver og sette av tid 45 Å legge til rette for samarbeidsarenaer 46 Ukentlige samarbeidsmøter mellom lærere og assistenter 48 En faglig rød tråd mellom undervisningen og aktivitetstilbudet i SFO 50 Et variert kurstilbud – og verdien av samarbeid med organisasjoner i nærmiljøet 53 Fellestid for assistentene og for lærerne 55 Planleggingsdager og felles seminar 56 SFO som naturlig del av foreldremøtene på 1.–4. trinn 57 Kapittel 7 Eksternt samarbeid og informasjon 58 Tett samarbeid med foresatte 58 Samarbeid med bydel og kommunene 60 Betydningen av markedsføring 60 Oppsummering 62 Om forfatterne 63

HVORFOR

Til refleksjon • Hvilken overordnet plan finnes i din kommune eller ditt fylke for skolefritidsordningen? • Har din skole en lokal plan for SFO, og kjenner alle ansatte på skolen og i SFO til denne? • Hvilken visjon har din skole for SFO?

En visjon for skole–SFO-samarbeidet

For å få til en helhet for elevene i hverdagen, med faglig og sosial utvikling, er det viktig med en rød tråd mellom skole og SFO – og å ha en klar visjon for samarbeidet. Nordpolen skoles visjon er et ønske om å skape en helhet fra morgen til ettermiddag, at alle elever får utvikle seg både faglig og sosialt, utvikle sine særskilte evner og talenter – og oppleve mestring i løpet av dagen. For å få til dette må alle ansatte i organisasjonen ha eierskap til denne visjonen og være motivert for å samarbeide om den store oppgaven det er å løfte fram hver enkelt elev både faglig og sosialt. Gode skoleledere må være spydspissene, være tydelige og gå foran og vise de andre ansatte veien. Og de ansatte må trygges på denne veien for å kunne være fleksible nok til å gjennomføre endringer underveis – hele tiden til det bedre for elevenes læring. I tillegg er det en fordel å etablere kontakt med kulturinstitusjoner, idrettslag og sentrale personer som har med barns oppvekst i nærmiljøet å gjøre. Det er også viktig å få foresatte tidlig på banen og etablere gode samarbeidsformer mellom skolen, SFO og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU). Med god planlegging for en strukturert organisasjonsutvikling har Nordpolen skole per 2017 klart å skape en helhetlig skole- og SFO-dag. I den neste delen av heftet vil vi vise hvordan man kan få til dette i praksis.

Del 1

DEL 2:

H VO R DA N

«Når visjonene for samarbeidet skole–SFO er høye og skolens strategiske mål er satt, er det viktig at alle i personalet er trygge på hvilken rolle de har og hvilken betydning hver enkelt ansatt har for at målene for samarbeidet skal kunne nås i fellesskap.» HVORFOR

Stillingsbeskrivelser I tillegg bør skolen utarbeide detaljerte standarder for de ulike stillingene på kartet, hvor forventninger til rollen og jobben som skal gjøres avklares. Disse to tiltakene skaper en sterk grad av tilhørighet, de ansvarliggjør og trygger den enkelte i rollen og gjør den ansatte bevisst på at hun eller han jobber som en brikke i en større helhet.

Del 2

Kapittel 3

Rutiner og felles planer for skole og SFO Felles standard for læringsmiljø

Alle de voksne som elevene møter i løpet av sin helhetlige skole- og SFOdag, skal ha lik praksis når det gjelder å følge rutiner og håndheve de felles reglene som gjelder i og utenfor skolebygget. Dette skaper forutsigbarhet som igjen skaper trygge elever. Og elever som er trygge gis best forutsetninger for både faglig og sosial utvikling. Det blir da viktig å utarbeide en felles standard for læringsmiljø, og å synliggjøre denne jevnlig for personalet. Felles standard for læringsmiljø bør være noe av det første nyansatte og vikarer blir presentert for.

HVORDAN

Alle ansatte skriver under på at de har lest, forstått og forpliktet seg til å integrere standarden i det daglige arbeidet. Jevnlig tas standarden fram igjen av skolens ledelse i fellestid for både lærere og skoleassistenter, og på personalmøter for assistenter som kun jobber på SFO – gjerne som en introduksjon til diskusjon rundt deler av innholdet og utfordringene man har i hverdagen rundt disse. En felles standard for læring bør inneholde ordensreglement, standard for undervisning, ansattes roller og stillingsbeskrivelser, forventninger og krav til skole–hjem-samarbeidet, og hvordan skolen og SFO forebygger og eventuelt behandler krenkende adferd og mobbing. På de neste sidene følger Nordpolens standard for læringsmiljøet.

Del 2

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring og som er fritt for mobbing og krenkelser INNHOLD • Ordensregler • Krenkende atferd • Mobbing • Fellestiltak og aktiviteter for å skape et godt læringsmiljø • Ansatte på skolens rolle • Standard for undervisning • Forventninger og krav skole–hjem ORDENSREGLER • Vi kommer presis til timene. • Vi samarbeider og hjelper hverandre. • Vi respekterer andre og bidrar til et trygt og godt miljø. • Vi tar vare på skolen og holder det ryddig rundt oss. • Vi arbeider godt på skolen og med lekser for å nå læringsmålene våre. Som elev har du rett til: • at det er arbeidsro og orden i timene • at alle er høflige og greie med deg • at skolesaker, sekk, tøy og andre eiendeler får være i fred • at ingen mobber deg

Du har plikt til å: • ta godt vare på skolen • vise respekt for alle. Slåssing og ødelegging av andres lek er respektløst. Lekeslåssing er ikke tillatt • la mobiltelefon og annet elektronisk utstyr være avslått • følge skolens regler for bruk av IKT-utstyr • snakke med og om andre på en ordentlig måte • vise god arbeidsinnsats i timene og når du gjør lekser • følge skolens regler på turer Hvis du bryter reglene kan du: • få tilsnakk fra en voksen • få melding med hjem • vises bort fra undervisningen i enkelte timer eller resten av dagen • Rektor bestemmer dette, og foreldre skal varsles • måtte betale erstatning hvis du ødelegger noe • bli fratatt ting som du ikke har lov til å ha med på skolen KRENKENDE ATFERD Ord eller handlinger begått av barn eller voksne, som oppleves som negative eller sårende av andre. Krenkende atferd er uavhengig av intensjonen bak.

HVORDAN

Felles inspeksjonsplan og timeplanfestede samarbeidsmøter på trinn kan løses slik: • Spisetid for elevene fra 1.–4.-trinn legges mellom 10.30 og 11.00. Deres storefri legges mellom 11.00 og 11.30. • Storefri for elevene fra 5.–7. trinn legges mellom 10.30 og 11.00. Deres spisetid legges mellom 11.00 og 11.30. Ledelsen kan få til å timeplanfeste samarbeidsmøter for alle trinnene ved å fordele de ulike møtetidspunktene utover uka mellom 11.00 og 11.30 hver dag. Noen trinn får da møter på samme dag. Team 1 har for eksempel samarbeidsmøte på tirsdager mellom 11.00 og 11.30. Dette løses ved at lærerne og assistentene på dette teamet har felles lunsj mellom 10.30 og 11.00. Da kommer assistenter eller lærere fra andre trinn som ikke har samarbeidsmøter den dagen og overtar elevene på 1. trinn i spisetiden deres. Videre sendes elevene på 1. trinn ut i storefri, der lærere og assistenter, igjen fra de andre trinnene, har uteinspeksjon.

Et synlig SFO: egen resepsjon

Hvor synlig SFO er på din skole, handler ikke bare om synlighet i ledelse, i personalet, i strategiske planer og i den generelle organiseringen av skole og SFO. Det handler også om å være fysisk synlig i skolebygget. For å være mest mulig synlige for elever og foresatte, har Nordpolen etablert en stor SFO-resepsjon i skolebyggets hovedinngang. Den er bemannet i hele åpningstiden til SFO, og det er her barna og deres foresatte må «krysse seg ut» før de går hjem fra skolefritidsordningen hver dag. I resepsjonen henger også oversikt over alle aktiviteter barna kan være med på i løpet av SFO-dagen, og hvilke eksterne kurstilbud de ulike barna deltar på til enhver tid. SFO-resepsjonisten er oppdatert på det samlede SFO-tilbudet ved skolen, og kan svare barn og foresatte på eventuelle spørsmål de måtte ha. Resepsjonen har et eget mobilnummer som foresatte kan ringe inn beskjeder på i løpet av ettermiddagen, og videreformidler beskjeder til skoleledelse og base-/avdelingsleder. Voksenressurser på hver base/ avdeling frigjøres på denne måten også til å være med på aktiviteter sammen med barna istedenfor å holde orden på «krysselister» og beskjeder fra foresatte.

Del 2

Kapittel 4

Arbeidsmiljø og sosialt miljø Det gode arbeidsmiljøet – alles ansvar

Et godt arbeidsmiljø skapes ikke av en ledelse alene eller gjennom vedtak eller standarder. Alle har et individuelt ansvar for utviklingen av et godt arbeidsmiljø. Et viktig bidrag til dette er en ledelse som «ser» hver enkelt ansatt og er tett på den daglige aktiviteten. Ledelsen må være klar på hvilke forventninger man har til hver enkelt og gi tydelige tilbakemeldinger på jobben som gjøres. God organisatorisk tilrettelegging kan også være en pådriver til et godt arbeidsmiljø.

HVORDAN

Standard for assistenter Nordpolen skole og SFO 2016–2017 Ansvar: • Jeg innhenter nødvendig informasjon og er forberedt. • Jeg gir nødvendig informasjon til barn, foresatte og kolleger. • Jeg møter foresatte profesjonelt. • Jeg følger opp regler og rutiner. • Jeg bidrar til å løse konflikter. • Jeg bidrar aktivt på samarbeidsmøter, personalmøter og annet samarbeid. • Jeg er et godt forbilde, f.eks. tar av lua inne, drikker kaffe og bruker mobil i pausene. Oppstart: • Jeg møter presis. • Jeg bidrar til struktur og forutsigbarhet. • Jeg møter barna med positive forventninger. • Jeg hilser på barn og voksne. • Læringsøkter og aktivitetstid: • Jeg bidrar til hver enkelt elevs læring og har oversikt over elevenes mestringsnivå. • Jeg er synlig for barna for å oppnå trygghet og tilgjengelighet. • Jeg gir ros og hjelper til der det er behov. • Jeg er en tydelig voksen og leder og bidrar til å skape ro. • Jeg bidrar til positiv kommunikasjon med barna.

Del 2

Overganger og avslutninger: • Jeg er til stede der barna er og bidrar til ro og orden i overgangssituasjoner som f.eks. i garderoben. • Jeg sikrer at de barna som trenger det, får ekstra tydelig beskjed om hva som skal skje. • Jeg bidrar til å formidle nødvendig informasjon til andre ansatte og foresatte. • Lærere og lærerassistenter – forventninger og samarbeid: • Lærere må være klare på hvilke forventninger de har til hver enkelt assistent. • Det må lages avtaler om ansvar og fordeling av arbeid, både i undervisning og i for eksempel garderober. • Begge parter må gi hverandre nødvendig informasjon om enkeltelever, grupper og klasser. • Lærere må informere godt om det pedagogiske arbeidet og målene for dette. • Lærere og assistenter skal sammen utarbeide læringsstøttende aktiviteter til ukas læringsmål. • Nødvendige pauser avtales – assistenter har lange dager!! • Eventuell misnøye og kritikk tas opp raskt og på en respektfull måte.

En skoleledelses ansvar for å løfte assistentgruppa sosialt i arbeidsmiljøet er også verdt å skrive noe om. På grunn av gapet i utdanning og erfaring mellom lærer og assistent er det erfaringsmessig svært vanlig at det blir et skille også sosialt mellom disse to yrkesgruppene. I tillegg til det å være en synlig del av et team i skolens organisasjonskart, være med å planlegge sosiale arrangement for alle på skolen og SFO, ha felles lunsjpauser og felles inspeksjoner – kan det være en god idé å oppmuntre assistentene til å ta på seg ulike verv som verneombud og tillitsvalgt. Det å sitte i et arbeidsmiljøutvalg (AMU) eller i et medbestemmelsesutvalg (MBU) gir også påvirkningsmuligheter for assistentgruppa som helhet og til medbestemmelse over eget arbeid i organisasjonen. Som leder for assistengruppa går store deler av arbeidsdagene altså med til å trygge mange av dem i rollen sin – og å berømme betydningen av ansvaret som ligger i rollen. I tillegg til stillingsinstruks bør skolen ha en strategi for veiledning av assistenter.

Plan for veiledning av assistenter

Om skolen har nyansatte eller gamle travere i assistentrollen, bør ansvaret for veiledning av assistenter i hovedsak ligge hos skoleledelsen. Men i praksis blir det også en del ansvar på den enkelte lærer og de enkelte teamene. Å sette av tid nok – og skape arenaer for veiledning i løpet av den helhetlige skole- og SFO-dagen blir avgjørende, og ansvaret ligger her igjen hos skoleledelsen. Videre blir det viktig at ledelsen motiverer og får

HVORDAN

Kapittel 7

Eksternt samarbeid og informasjon Tett samarbeid med foresatte Samarbeidet skole–SFO i FAU Å få foresatte med på banen så tidlig som mulig er viktig for at skole og SFO skal kunne nå de faglige og sosiale utviklingsmålene for hvert enkelt barn. Det forutsetter at barnets foresatte spiller på lag med sin skole og sin SFO og støtter oppunder jobben som blir gjort her. Alle skoler har et eget FAU – foreldrerådets arbeidsutvalg. Her sitter foresattes representanter fra alle skolens klasser, og utvalget ledes av en av disse. Det er vanlig at skolens rektor blir invitert til å delta på den

Del 2

første delen av disse møtene, og rektor har da sin informasjonsdel. Noen ganger deltar også SFO-leder. Nordpolen har valgt å samarbeide tett med FAU når det gjelder utviklingen av skole–SFO-samarbeidet. Det er opprettet en egen SFOgruppe innad i skolens FAU, og formålet med denne er å trygge foresattegruppa og ansvarliggjøre også dem til å ta del i utviklingen av SFO-tilbudet. Det er tross alt de foresatte som kjenner sine barn best – og kan komme med nyttige innspill til hvordan tilrettelegge for en bedre hverdagsopplevelse for det enkelte barnet i skolen og i SFO.

Jevnlige møter mellom skolens ledelse og SFO-gruppa i FAU Annenhver måned møter rektor og SFO-leder på Nordpolen de foresatte i FAUs SFO-gruppe. Det er de foresatte som leder møtene. Her gjennomgås og vedtas blant annet SFOs satsingsområder, som er nedfelt i en lokal plan – og de foresatte kommer med tilbakemeldinger og forslag til eventuelle forbedringer i tilbudet generelt. Disse tilbakemeldingene er uvurderlige med tanke på å kunne tilpasse aktivitetene etter de ulike behovene barna måtte ha. Det er allikevel viktig å avklare og presisere ovenfor denne gruppa hvilke påvirkningsmuligheter de faktisk har – og hvilke faktorer de ikke har muligheten til å gjøre så mye med. Og husk at barna selv også må få muligheter til å melde egne ønsker og behov for aktivitetstilbudet i SFO direkte – og ikke bare gjennom mor eller far, som kan ha sine egne ønsker og behov oppi det hele.

Barnemøter På Nordpolen har barna på hver base/avdeling barnemøter i slutten av hver uke. Her snakker de voksne og barna sammen om de sosiale læringsmålene alle har jobbet med gjennom uka, og barna får muligheten til å komme med forslag til aktiviteter de ønsker seg på SFO i tida framover.

HVORDAN