2
Innhold Innhold 2 Forord 3 Hvem bestemmer i barnehagesystemet? 4 Stortinget 4 Regjeringen 4 Kunnskapsdepartementet 4 Helse- og omsorgsdepartementet 4 Utdanningsdirektoratet 4 Statsforvalteren 5 Kommunen 5 Barnehageeier 5 Foreldreråd og samarbeidsutvalg 5 Barnehagens styrer 5 Styringsdokumenter for barnehagen 6 Barnehageloven 6 Forskrifter 6 Rammeplan for barnehagen 7 Vedtekter 7 Årsplan 8 Internkontroll etter barnehageloven 8 Personalet i barnehagen 9 Bemanning 9 Styreren 9 Pedagogisk leder 9 Grunnbemanning 10 Barne- og ungdomsarbeider (fagarbeider) 10 Assistent 10 Tospråklige assistenter 10 Ekstrahjelp 10 Assistent i familiebarnehage 11 Spesialpedagogisk hjelp 11 Renholder og vaktmester 11
Foreldrene i barnehagen 12 Foreldrene har hovedansvaret 12 Foreldresamarbeid i hverdagen 12 Foreldremøte 13 Foreldresamtale 13 Foreldreråd 13 Samarbeidsutvalg 14 Foreldreråd og samarbeidsutvalg 14 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole 14 Samarbeidsutvalgets sammensetning 14 Valg og organisering av samarbeidsutvalg 15 Samarbeidsutvalgets oppgaver 15 Møter i samarbeidsutvalget 16 Aktuelle ord og begreper i barnehagen 17 Nyttige nettsteder 29 Litteratur 29 Notater 30
3
Forord Kvalitet i barnehagen ivaretas gjennom internt samarbeid, planlegging, utnytting av rammebetingelser, samarbeid med foreldrene, nærmiljøet, eier og kommunen. Det er viktig at alle parter samarbeider og har reell innflytelse. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn, og har derfor medansvar i barnehagen. Samarbeidet mellom det enkelte hjem og barnehagen er et gjensidig ansvar. Ifølge barnehageloven skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna, og er det formelle organet som gir foreldrene medinnflytelse på barnehagens virksomhet. Samarbeidsutvalget er et samarbeidsorgan mellom foreldre, ansatte og eventuelt eier. Utvalget er et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for de som på ulike måter har ansvar for barnehagens drift og innhold. For å kunne gjøre et godt arbeid i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget, er det viktig at foreldrene vet hva oppgaven går ut på.
Denne håndboken kan være til god hjelp i dette arbeidet. Den gir den informasjonen som eiere, ansatte, foreldrene og samarbeidsutvalget bør kjenne til om styringsverket i barnehagen og samarbeidsorganene mellom foreldrene, eier, nærmiljøet og kommunen. I tillegg bør styreren sørge for at ansatte, foreldre og samarbeidsutvalgets medlemmer får tilgang til • lov om barnehager • rammeplan for barnehagen og andre forskrifter • temahefter • lokal rammeplan dersom dette finnes • barnehagens vedtekter • barnehagens årsplan • relevante deler av barnehagens internkontroll (nytt lovkrav fra 2021) • annet aktuelt informasjonsmateriell om barnehagen Dette heftet er oppdatert per 1. januar 2021. Lykke til med samarbeidet!
12
Foreldrene i barnehagen Foreldrene har hovedansvaret
I § 1 i barnehageloven står det at «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling». Lovparagrafen må sees i sammenheng med bestemmelser om «foreldrenes plikter overfor barna» og «foreldremyndigheten», som har sitt juridiske grunnlag i en rekke lover som angår barn og foreldre. Foreldreansvaret innebærer at foreldrene har et omsorgsansvar for barnet, og at de har bestemmelsesrett på barnets vegne. Det innebærer blant annet at det normalt er foreldrene som bestemmer om det skal søkes barnehageplass for et barn og eventuelt når plassen for barnet skal sies opp. Det er kun unntaksvis at andre kan fatte slike beslutninger på foreldrenes vegne. Det kan for eksempel skje ved omsorgsovertakelse, ved plassering i fosterhjem og liknende. I § 1 i barnehageloven står det at barnehagen i samarbeid med hjemmet «skal ivareta barnas behov for omsorg og lek». «I samarbeid» betyr i denne forbindelse at barnehagen skal hjelpe foreldrene med deler av omsorgs- og oppdrageroppgavene i den tiden barnet er i barnehagen. Fordi foreldrene har ansvaret for barnets danning og utvikling, skal barnehagen innenfor rimelighetens grenser drives i samsvar med de ønskene foreldrene har. Dette er ikke ensbetydende med at foreldrene kan detaljstyre barnehagen. På den annen side er det klart at barnehagen i visse tilfeller må be foreldrene om særskilt samtykke. Det gjelder for aktiviteter som ikke kan sies å falle inn under barnehagens ordinære virksomhet, og som foreldrene ikke kan sies å ha godtatt ved å ha tatt imot barnehageplassen. Dette kan for eksempel handle om ivaretakelsen av barnas personvern og er for eksempel bakgrunnen for at barnehagen ber om foreldrenes samtykke før de bruker bilder av barna til ulike formål. Ved uenighet om aktiviteter og liknende, må barnehagen velge en linje som hjemmene i alminnelighet vil kunne samles om.
Foreldresamarbeid i hverdagen
Et av de viktigste samarbeidsområdene er den daglige kontakten mellom barnehagen og foreldrene i forbindelse med levering og henting av barna. Foreldre og ansatte opplever disse «treffpunktene» som svært viktig. Foreldrene ønsker å bli møtt av noen av de ansatte når de kommer om morgenen, og ved henting på slutten av dagen. Her utveksles det blant annet opplysninger om barnet og hva barnet har gjort denne dagen. I tillegg til det daglige samarbeidet har barnehagen en del skriftlig informasjon. Det gjelder blant annet generell informasjon om barnehagen, årsplan, månedsplaner, ukeplaner og nettsider. Rammeplanen utdyper kravene til samarbeid mellom hjem og barnehage: • Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling. • Barnehagen skal legge til rette for foreldresamarbeidet og god dialog med foreldrene. • Foreldresamarbeidet skal både skje på individnivå, med foreldrene til hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. På individnivå skal barnehagen legge til rette for at foreldrene og barnehagen jevnlig kan utveksle observasjoner og vurderinger knyttet til enkeltbarnets helse, trivsel, erfaringer, utvikling og læring. • Barnehagen skal begrunne sine vurderinger overfor foreldrene og ta hensyn til foreldrenes synspunkter. • Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. Både foreldrene og personalet må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er barnehagens oppgave å forvalte. • Barnehagen må tilstrebe at barnet ikke kommer i lojalitetskonflikt mellom hjemmet og barnehagen.
13 Foreldremøte
Foreldremøtene er i hovedsak et informasjons- og kontaktmøte mellom barnehagen og alle foreldrene. Her tas det opp mer generelle og praktiske spørsmål som gjelder alle barna i barnehagen. Vanligvis er det foreldremøter én til to ganger hvert år. Møtene arrangeres i samarbeid mellom barnehagens ansatte og foreldrerådet. Det er vanlig at styreren i barnehagen leder foreldremøtene. I tillegg arrangeres det gjerne dugnader, foreldrekaffe, påskefrokost, Luciafeiring og andre uformelle samlinger der foreldre inviteres til å være med.
Foreldresamtale
I denne samtalen tas det opp saker som gjelder barnets trivsel og utvikling. Det er vanlig at barnehagen kaller inn til slike møter en til to ganger i året. Foreldre kan også be om en slik samtale hvis de har behov for det. Det er vanligvis pedagogisk leder som har foreldresamtalene.
Foreldreråd
Ifølge barnehageloven § 4, skal hver barnehage ha et foreldreråd. Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna i barnehagen, og er det formelle organet som skal gi alle foreldre medinnflytelse på barnehagens virksomhet. Det er viktig at det finnes et forum der alle foreldre kan møtes og diskutere ønsker og behov, og komme med forslag til barnehagen. Ingen behøver å velges, da alle automatisk er med i rådet når de har barn i barnehagen. Foreldrerådet skal få seg forelagt saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen. I slike saker har foreldrerådet rett til å bli hørt med sitt syn på saken. Det innebærer at foreldrene, dersom en slik sak ikke blir
forelagt foreldrerådet, kan kreve å få seg forelagt saken for å drøfte den. Det er i denne sammenheng viktig å presisere at foreldrerådet ikke skal forelegges enhver sak som behandles. Dette skal avgrenses til saker som er vesentlige for foreldrenes forhold til barnehagen. At en sak kan være av interesse for foreldrene, er ikke det samme som at den er viktig i foreldrenes forhold til barnehagen. Personalsaker kan være av sistnevnte type. Slike saker har foreldrene selvfølgelig ikke rett til å få seg forelagt. Det er vanlig at foreldrerådet lager et arbeidsutvalg på tre til fem personer. Foreldrenes representanter til samarbeidsutvalget velges ofte fra dette arbeidsutvalget.
18
Barnehage
Ifølge barnehageloven skal barnehagen være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Jf. § 2 i lov om barnehager.
Barnehageloven Se omtale på side 6.
Barneombudet
Barneombudet har som oppgave å bidra til å fremme barns interesser i samfunnet og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstvilkår. Ombudet skal særlig ivareta barns interesser i forbindelse med planlegging og utredning på alle felter. Videre skal ombudet følge med at lovgivningen til vern om barns interesser blir fulgt, og foreslå tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunnet. Ombudet skal også følge med om det blir gitt tilstrekkelig informasjon til det offentlige om barns rettigheter og tiltak som de har behov for. Barneombudet kan ta opp ting på eget initiativ eller etter henvendelse fra andre og har fri adgang til alle offentlige og private institusjoner for barn. Barne-
ombudets virksomhet er regulert gjennom barneombudsloven.
Barnevernet
Det er barnevernstjenesten i kommunen som har ansvaret for barnevernet. Blir barnevernet kjent med tilfeller der barn blir utsatt for omsorgssvikt eller psykisk/ fysisk overlast, har de lovbestemt plikt til straks å undersøke hvordan barnet har det. Ifølge § 46 i barnehageloven har ansatte i barnehagen meldeplikt til barnevernet når de har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter loven plikter å melde fra. Det vil si at plikten er et selvstendig og personlig ansvar som påligger den enkelte. Barnehagen kan etablere rutiner om at meldinger formidles gjennom styrer, men disse må ikke utformes slik at de fører til forsinkelser eller overprøving av vurderingen om vilkårene for meldeplikt er oppfylt.
Bemanning i barnehagen Se omtale på side 9.
19 Brukertilpasning
Brukertilpasning har i flere år vært ett av satsningsområdene for barnehagene. Brukertilpasning betyr at barnehagene i størst mulig grad tilpasser driften i forhold til foreldrenes ønsker og behov. Dette gjelder både organisering og innhold av barnehagen.
Dagsrytme
Dagsrytme er en oppsatt ramme for hvordan barnehagen har organisert dagen for barnet og personalet. Dagsrytmen er mye friere enn for eksempel en timeplan på skolen.
Dispensasjon fra utdanningskrav
Dersom barnehagen ikke får tilsatt kvalifisert styrer eller pedagogisk leder, kan en ufaglært tilsettes midlertidig på dispensasjon. Slike dispensasjoner kan gis av kommunen.
Eierformer i barnehagene
Både det offentlige og private kan eie og drive barnehager. Som følge av dette har vi et mangfold av eierformer fra ordinære kommunale barnehager til enkeltmannsforetak. De mest vanlige private eierformene er: foreningseierskap, andelslagseierskap, stiftelseseierskap, aksjeselskap og enkeltmannsforetak.
Eiers ansvar
Barnehageeier har en lovpålagt plikt til å drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.
Enkeltvedtak
Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Bestemmelsene om dette finner du i forvaltningsloven. Avgjørelser som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av en kommunal arbeidstaker, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder opptak av barn i kommunale barnehager og avgjørelser om å tildele spesialpedagogisk hjelp. Som enkeltvedtak reg-
nes også avgjørelser som gjelder avvisning av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak. Et enkeltvedtak skal som hovedregel være skriftlig, skal grunngis og kan påklages. Vedtak i ansettelsessaker er unntatt fra reglene om begrunnelse, reglene om klage og reglene om omgjøring. Advarsler og tilrettevisninger som ikke er å anse som ordensstraffer, er ikke enkeltvedtak, og er derfor ikke er undergitt særskilte formregler.
Familiebarnehage
En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Det daglige arbeidet i familiebarnehagen ledes av en førskolelærer og utføres av en assistent eller flere assistenter. Vanligvis bor assistenten i hjemmet der familiebarnehagen drives. En familiebarnehage settes vanligvis sammen av to eller flere hjem.
Foreldrebetaling
Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kan komme i tillegg. Maksimalgrensen blir fastsatt i Stortingets årlige budsjettvedtak. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. Kostpenger kan komme i tillegg. Foreldrebetalingen for et deltidstilbud skal settes lavere enn et heldagstilbud.
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) er et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i barnehage. FUB oppnevnes av Kongen i statsråd for perioder på fire år og består av leder, fire medlemmer og ett varamedlem. Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i barnehagen. Utvalget skal arbeide aktivt for å ivareta foreldrestemmen i barnehagepolitiske saker, og være et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som gjelder samarbeid mellom hjem og barnehage. Se fubhg.no.