4
Innhold
Innhold Kapittel 1 Du gjør en forskjell!
6
Alle barn ønsker å få det til! 7 Barnehagelærer – en omsorgsperson og hjelper
Kapittel 2 En bruksavhengig hjerne
12
Hjernens utvikling 13 Den tredelte hjernen 14 Hjernestammen – sansehjernen 15 Det limbiske system – følehjernen 15 Hjernebarken – tenkehjernen 16 Hjernen utvikles nedenfra og opp 16 Håndmodellen 17 Hjernens alarmsystem og reguleringssystem Overlevelsesstrategier 20
18
Kapittel 3 Toleransevinduet og reguleringsstøtte Toleransevinduet 23 Reguleringsstøtte 25 Når hjernen får for mye stress
9
22
25
Kapittel 4 Traumer 28 Traumatiske erfaringer er vanligere enn vi skulle tro 29 Traumers innvirkning på hjernen 30 Hvordan kan vi vite om et barn har belastende barndomserfaringer? 33 Smalt toleransevindu 34 Vårt funksjonsnivå i hverdagen er avhengig av vår følelsesmessige tilstand 34 «Forstå hvordan jeg har det inni meg når jeg er ute av meg» 36
Innhold
Kapittel 5 Forstå hvordan det er inni meg når jeg er ute av meg!
40
Enhver følelse har en funksjon 41 Hvordan gjenkjenner vi ulike følelser? 44 Barnet og jeg har hatt en konflikt – hvordan gjenoppretter vi relasjonen?
Kapittel 6 Hvordan kan du hjelpe meg når jeg er ute av meg? Hva trenger barna? 49 Utvikling av selvregulering gjennom samregulering Fysiologisk regulering 51 Relasjonell regulering 52 Reflektere/regulere gjennom fornuft 53 Huskeliste for regulering 54
48
50
Kapittel 7 Bli kjent med egne reaksjoner i møte med sterke uttrykk Ta på din egen oksygenmaske først
Å fylle opp i koppen 63 Å gi barna alternativer 64 Hvorfor er lek så viktig? 65 Forslag til aktiviteter for å fremme fysiologisk regulering 68 Aktiviteter som kan hjelpe barna tilbake til toleransevinduet 72 Reguleringsaktiviteter/-sanger i overgangssituasjoner 74 87
56
57
Kapittel 8 Fra «nå må du roe deg ned» til «nå skal vi bruke kroppen»
Kjære barnehagelærer! Nyttige nettsider 87 Litteratur 88 Om forfatterne 90
45
62
5
22
3 Toleransevinduet og reguleringsstøtte
Hvordan voksne hjelper barn tilbake til toleransevinduet, har betydning for utviklingen av barns evne til å regulere egne følelser.
23
Toleransevinduet Tenk deg at du ser ut gjennom et vindu. Gjennom vindusrammen kan du observere det som skjer i omgivelsene, kanskje kan du lukte og kjenne på luften, du kan høre lyder utenfra og kanskje prate med noen utenfor vinduet. Om du sitter i feil vinkel, eller gardinene er delvis trukket for, vil det ikke være så lett å se hva som skjer der ute, eller å ha kontakt med andre. Toleransevinduet fungerer på liknende måte. Toleransevinduet er en enkel modell som vi kan bruke for å bli mer oppmerksomme på egen og andres aktiveringstilstand. Modellen refererer til sonen for optimal aktiveringstilstand, ikke for høy og ikke for lav (Siegel, 2012). Toleransevinduet er ulikt fra person til person, og det er også avhengig av den enkeltes tidligere erfaringer, utviklingsnivå, følelsesmessig tilstand og situasjon. Toleransevinduet er vår «lunte». Noen dager kan lunta
48
6 Hvordan kan du hjelpe meg nĂĽr jeg er ute av meg? En uregulert voksen kan ikke regulere et uregulert barn.
49
Hva trenger barna? Siden vi ikke alltid vet hva barna har opplevd før de kommer til oss, har vi en detektivjobb med å prøve å finne ut hva som er behovet bak atferden de viser. Karsten har jobbet i barnehagen i seks år. Han er kjent for å få en veldig god relasjon til barna, spesielt guttene ser opp til ham fordi han spiller fotball, trommer og gitar. Denne høsten skal han ha litt ekstra ansvar for Petrus. Petrus er fire år og kommer fra en barnehage i en annen by. På overføringsmøtet fikk de vite at Petrus trenger «sin» voksne, som må være trygg og rolig og gjerne en mann. Petrus har opplevd mye vondt og syns det er vanskelig å leke med andre barn. Karsten og Petrus blir gode venner, men Petrus kommer ofte i konflikt med de andre barna. Når Kar-
62
8 Fra «nå må du roe deg ned» til «nå skal vi bruke kroppen» Vi kan ta utgangspunkt i at ethvert barn søker aktivitet for å hjelpe seg selv med regulering.
63
Å fylle opp i koppen Vi kan tenke oss en kopp som er fylt med evnen til selvregulering. Med mindre barna får påfyll av denne typen stimuli i løpet av dagen, vil koppen fort bli tom. Dersom vi jevnlig er bevisst på barnas behov for fysiologisk regulering, ved å stimulere kropp og sanser gjennom lek, bevegelse eller hvile, fyller vi opp koppen underveis og hjelper barna med å holde seg innenfor toleransevinduet. Dette er spesielt viktig for de barna som kommer til barnehagen med en allerede halvtom kopp. Vi kan ta utgangspunkt i at ethvert barn søker aktivitet for å hjelpe seg selv med regulering, og i stedet for å stanse aktiviteten, kan vi legge til rette for den. Vi kan også hjelpe med alternative reguleringsaktiviteter dersom det barnet gjør, ikke er passende i situasjonen. Husker du Olav, som under måltider ofte reiser seg, vandrer og forstyrrer de andre barnas matro? Dersom barnehagelæreren hans, Marte, hadde
72
Kapittel 8
Nedregulering
Oppregulering
• • •
•
• • • •
• • •
ta på tøystoffer i ulike materialer kosedyr eller husdyr håndkrem med beroligende massasje lukte på ting med behagelig lukt bli pakket inn i et teppe bli sunget og/eller lest for «sommerfuglklem» (kryss armene over brystet ved håndleddet, dunk på brystet med annen hver hånd) vugge, huske rolig sitte på fanget, trygg berøring rolig musikk
•
•
•
• • • •
leke «vi spionerer», undersøke omgivelsene nøye bruke en fjær eller børste og berøre/ stryke lett over barnets arm (barnet selv eller en voksen) hoppe opp og ned som en frosk «sommerfuglklem» (kryss armene over brystet ved håndleddet, dunk på brystet med annen hver hånd) leke med slim stå på en fot og kaste en ball plukke blomster, bær, blader, steiner, kongler og liknende visuell stimulering; sterke farger, kontraster
Aktiviteter som kan hjelpe barna tilbake til toleransevinduet Pusteøvelser
Pusten er den eneste av de automatiserte funksjonene som kan kontrolleres med viljen. Kontroll over pusten, for eksempel dersom man er overaktivert og puster fort, vil kunne ha en umiddelbar effekt på både blodtrykk og puls. Når man tar lange åndedrag, slik at mage og brystkasse utvider seg, sendes det signaler om at kroppen kan roe seg ned. Vi kan tenke oss at innpusten er motoren som setter oss i gang, mens utpusten er bremsen som roer oss ned. Lukte på en sjokoladekake
Tenk deg en varm sjokoladekake som akkurat er tatt ut av ovnen. Tenk deg at du trekker inn den gode lukten gjennom nesen mens du teller til fire, så holder du den gode lukten inni deg mens du teller til fire, og så puster du ut gjennom munnen mens du teller til fire. Alle gangene dunker du fingeren fire ganger i et bord eller liknende. Repeter i rundt to til fire minutter. Dette hjelper til med å regulere pusten og roer kropp og sinn ned. Blås ut lyset
Tenk deg at du har bursdag. Foran deg har du en stor bursdagskake med mange lys på. Fyll lungene og blås ut lysene. Fikk du blåst ut alle, tror du?
Fra «nå må du roe deg ned» til «nå skal vi bruke kroppen»
Flytt på papirballen med pusten din
Tenk deg at du skal bevege en liten papirball (eller liknende) ved å puste på den. I begynnelsen er det nok å puste; etter hvert kan du avansere med å lage en vei som skal følges. Dette hjelper til med å regulere pusten og roer kropp og sinn. Nynn en sang
Nynn en sang sammen. Etter hvert som dere har gjort øvelsen noen ganger, kan dere avansere og forsøke å nynne en samtale, ved å nynne ordene i stedet for å snakke med hverandre. Nynning tvinger oss til å ta dype åndedrett inn og til å puste sakte ut mens vi nynner. Når vi nynner, vibrerer det i ansiktet, og det kan hjelpe til med å løse opp muskelspenninger som kommer av stress eller sinne. Blåse såpebobler
Når vi blåser bobler, tvinges vi til å kontrollere pusten og ta dype åndedrett. Såpebobleblåsing kan derfor være en morsom og nyttig aktivitet dersom du har noen barn som trenger litt ekstra hjelp til å nedregulere seg i løpet av en barnehagedag. Slangepust
Ta et godt åndedrag inn, slik at magen buler ut. Når du puster ut, legger du på en s-lyd ved å sile pusten ut mellom tungen og tennene. Vi kan la armen åle seg bortover bordet som en slange, eller ligge på gulvet og late som om vi er slanger. Surrende bie
Tenk deg at du er en bie. La hendene dekke øynene og tommeltottene stikkes inn i øret også lager du summelyd med munnen og nesen. Ansiktsmassasje
Ansiktet speiler følelsene våre. Jo lenger utenfor toleransevinduet du befinner deg, jo mer spenner musklene i ansiktet seg. Det å massere seg selv ved å trykke lett eller lage sirkulære bevegelser, spesielt i pannen og på kinnbeinet, kan hjelpe både voksne og barn med å slappe av i disse musklene, som igjen regulerer hjernen.
73
