Innhold
Velkommen til barnehagen 5 Relevant lovverk 5 Kapittel 1 Møte med barnet 7 Syn på barn 8 Å like alle barn 10 Å snakke med barna 18 Arbeidsmåter 22 Kapittel 2 Møte med kollegaer 27 Tål at du kommer til å gjøre feil 28 Spør om alt du ikke vet 29 Del kunnskap og erfaringer 31 Be om hjelp og veiledning 31 Unngå å reagere med følelser 32 Kapittel 3 Møte med foreldrene
33
Kapittel 4 Verdier 37 Barn og barndom 38 Demokrati 38 Mangfold og gjensidig respekt Likestilling og likeverd 39 Bærekraftig utvikling 41 Livsmestring og helse 41
39
Kapittel 5 Fellesskap og vennskap 45 Sosial kompetanse 46 Vennskap 48 Mobbing 48 Kapittel 6 Barnehagens hverdag 51 Tilvenning/tilknytning 51 Innhold i dagen 53 Til slutt
65
Litteratur 66 Forfatteromtale
67
KAPITTEL
1
Møte med barnet Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn, jf. Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 3 nr. 1. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet. Rammeplanen, kap. 1, Barn og barndom
8
Medarbeider i barnehagen
Syn på barn Hva som er ansett for å være til barns beste, har endret seg opp gjennom tidene. En gang skulle barn sees, men ikke høres. Vi forventet at de skulle adlyde de voksne og ta til seg og fylles med vår kunnskap. I dag snakker vi imidlertid om kompetente barn.
Barn er kompetente Kompetent betyr å være kvalifisert. Barn er i første omgang kvalifisert til å forholde seg til menneskene de har nærmest. Vi kan se hvordan de gir uttrykk for behovene sine gjennom kroppen, når de for eksempel snur hodet bort fra oss eller gråter. Uten nære relasjoner og god kontakt med andre mennesker vil de ikke videreutvikle sine evner til å agere med andre. Spesielt for utviklingen hos de yngste barna er det avgjørende at de knytter seg til en av personalet når de begynner i barnehagen. Barnehagen verken kan eller skal erstatte foreldrene, men gi barna anledning til å opprette nye nære relasjoner som utgangspunkt for å bli trygge og trives. En forutsetning for at vi skal lykkes med det, er at alle som jobber i barnehage, anerkjenner at barna selv vet best hvordan det er å være akkurat dem. Dermed blir vår oppgave å legge til rette for at barna får utviklet kompetansen sin best mulig på flest mulige områder. I utgangspunktet ikke som overføring av kunnskap, men gjennom å legge til rette for danning.
Barn skal dannes Danning forklares som en livslang prosess for å fungere godt i samfunnet. Vi blir med andre ord aldri ferdige, noe du som ansatt kanskje vil oppleve selv gjennom egne danningsprosesser. Resultatet av danning kan betraktes som det man sitter igjen med når man har «glemt» alt man har lært. Da handler man automatisk ut fra det som har festet seg i en. For eksempel gjennom å vise takknemlighet ved å takke, forsvare andre selv om det ikke lønner seg, eller vise endringsevne gjennom å tørre å prøve nye ting. For å legge grunnlaget for at mest mulig av det barna lærer, finner grobunn i dem, må vi legge til rette for at de skal beveger seg fra ytrestyring til indrestyring. Ettåringen må gang på gang fortelles at koppen skal stå på bordet, mens treåringen forventes å vite det uten påminnelser. Toåringen må kanskje stoppes i å ødelegge leken for andre, mens fireåringen kjenner at det føles feil hvis hun ødelegger. Veien fra ytre- til indrestyring går fra å fortelle barn hva de bør gjøre, til å få dem til å tenke over og vurdere de ulike situasjonene selv. Vi må derfor prøve å unngå å oppdra barna gjennom regler, formaninger og
KAPITTEL 1 · MØTE MED BARNET
Gjør forskjell I tillegg til at barna har ulikt temperament, kommer de også fra ulike hjem. Noen er enebarn, andre er midt i en søskenflokk. Noen foreldre jobber, andre er hjemmeværende, arbeidsledige eller for syke til å være i arbeid. Noen har mange bøker hjemme, andre har mange dyr. Noen går på tur i skogen, mens andre er i kirken. Listen med eksempler er lang. Personalet bør kjenne til hvordan barna har det hjemme for å kunne ivareta behovene til hvert enkelt barn. For eksempel vil behovet for å bli lest for ofte være størst hos dem som ikke har bøker hjemme, mens de som sjelden er ute sammen med foreldrene sine, kanskje vil ha godt av å være oftest mulig på tur i barnehagen. Noen av enebarna synes kanskje det er vanskelig å dele på lekene, mens barnet med mange søsken trolig har tilegnet seg noen strategier for å beholde det de anser for å være sitt. Alle trenger de voksne som kjenner til hverdagsforholdene deres og kan legge til rette for en sammenheng i livet. Å behandle barn likt er ikke alltid rettferdig. Lister med hvem det er sin tur til å være med på ting kan i denne sammenhengen være til mer til plage enn nytte. Barn er tolerante og godtar store forskjeller så lenge de får begrunnelser for det slik at de kan forstå.
Anerkjennelse Anerkjennelse handler om å respektere andres opplevelse av virkeligheten, også om man selv ikke deler denne. At du har høy bevissthet om hvordan du
15
16
Medarbeider i barnehagen
kan gjøre dette i praksis, er avgjørende for barnas psykiske helse. I tillegg vil du oppleve at det er nøkkelen til et godt samarbeid mellom deg og barna. Mateo (3) vil ikke være med på tur fordi det er farlige slanger der. Han er redd for dem etter at de fant en stålorm i skogen forrige gang de var på tur. Nå tar pedagogen ham på fanget og sier at hun forstår at han er redd, men at hun heldigvis ikke er redd for orm. Kan han være med hvis hun lover å passe på at det ikke kommer en orm bort til ham? Ubevisst er det lett å trøste i stedet for å anerkjenne barn i dagligdagse situasjoner. For eksempel når noen faller og slår seg. Hvis det ikke ser dramatisk ut, sier vi ofte at det gikk bra, før vi faktisk vet hvordan det gikk. Alternativet er å si at det så skikkelig vondt ut, eller rett og slett bare spørre hvordan det gikk. Det er anerkjennende. Gjennom bevisst å unngå utsagn som det er ikke noe å bry seg om, du behøver ikke å bli så sint for det eller det er ikke noe å være redd for, og heller starte med jeg skjønner at …, vil du legge grunnlaget for å være en anerkjennende voksen. Hele avdelingen skal på tur. Nå står barna på rad og rekke foran porten og venter på klarsignal. Anna (4) sniker seg forbi de andre og har snart kommet seg forrest i køen. Noen av de andre barna protesterer. Pedagogen kommer og ordner opp, Anna må gå tilbake til plassen sin mens hun får beskjed om at hun ikke alltid kan være først. Anerkjennelse innebærer også å se ting med barnets øyne. I dette tilfellet vil Anna gjerne være først. For noen barn er det å være først både naturlig og viktig, mens voksne kanskje oppfatter det som negativt og usosialt at de forsøker å få det slik. Anna kunne opplevd forståelse for sitt eget syn eller utgangspunkt gjennom et utsagn som for eksempel: Jeg skjønner godt at du har lyst til å være først, men dessverre var det ikke du som fikk være det i dag. Rent praktisk ville resultatet blitt det samme, men Anna ville følt seg sett og forstått på en bedre måte. Oda (1) gråter. Det er den tredje uken hennes i barnehagen, og mamma har nettopp dratt. Pedagogen løfter henne opp på armen og finner en leke med lys og lyd for å få henne til å bli opptatt av noe annet.
KAPITTEL
Verdier
4
Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Rammeplanen, kap. 1, Barnehagens verdigrunnlag
38
Medarbeider i barnehagen
Barnehagens verdier forteller noe om hva som regnes som riktig og galt, eller godt og vondt, og er en viktig del av dens samfunnsmandat. Barnehagelovens § 1 sier at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, for eksempel respekt for menneskeverdet, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Uten systematiske drøftinger av begrepene er det lett å tro at man har en felles forståelse av hva som ligger i disse ulike verdiene. Forutsetningen for at barna skal kunne oppleve dem i hverdagen, er imidlertid at vi klarer å omsette dem i felles konkret handling i hverdagen. Det kan for eksempel være lett å være enige om at tilgivelse er viktig, for så i neste øyeblikk å minne et barn på hendelser vi egentlig hadde konkludert med at vi var ferdige med, og på den måten vise dem det motsatte. Felles forståelse av begrepet tilgivelse vil i praksis innebære at personalet unngår å rippe opp i feil eller ting barna har gjort for lenge siden. Verdiene skal merkes i alt vi gjør, uavhengig av om det er bleieskift, samling eller måltid. I tillegg til det mer generelle verdigrunnlaget er det noen verdier som fremheves i lovverket. Disse skal vi fremme, noe som betyr at vi aktivt må jobbe for at barna skal både merke dem og tilegne seg dem selv.
Barn og barndom De aller fleste barn i Norge går i barnehagen fra de fyller ett år, og mange av dem har lange dager. Livet i barnehagen er dermed blitt en viktig del av barndommen. En god barndom inneholder mye forskjellig, men fellestrekk for barn overalt i verden er at de leker og tuller og tøyser, tilsynelatende uten mål og mening. Med barnehagen som en del av barns utdanningsforløp er det lett for barnehageansatte å tenke at man burde ha konkrete mål med det man gjør. Ivaretagelse av barndommens egenverdi innebærer imidlertid at vi også anerkjenner det barn gjør på egen hånd, selv om verken de selv eller personalet vet hvorfor de gjør det.
Demokrati Barnehagen skal fungere som et demokratisk samfunn hvor alle deltagerne skal få bidra og medvirke til innholdet, uavhengig av alder og kommunikasjonsferdigheter.
KAPITTEL
6
Barnehagens hverdag Tilvenning/tilknytning
Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og andre barn. Når barnet begynner i barnehagen skal personalet sørge for tett oppfølging, slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. Rammeplanen, kap. 6, Overganger
52
Medarbeider i barnehagen
Det finnes ingen fasit på hvordan tilvenningen skal foregå, og barnehagene har ulike rutiner for dette. Tradisjonelt har foreldrene blitt oppfordret til å bruke tre tilvenningsdager når barna deres begynner i barnehagen, siden det er disse dagene foreldrene har fått permisjon. For ettåringene kan dette ofte bli knapt med tid, og det har derfor blitt vanligere å oppfordre foreldre til å sette av flere dager til det mange nå kaller tilknytningsdager. Barna skal ikke lenger venne seg til barnehagen, men få tid til å knytte seg til en eller flere av de voksne. Forutsetningen for god tilknytning er at den voksne dekker barnets behov for beskyttelse og omsorg. Barn trenger voksne som er så sensitive at de kan tolke dem godt nok til at de får nærhet, kroppskontakt og trøst når de er slitne, usikre eller lei seg. Dette danner grunnlaget for at barna skal kunne utforske barnehagen, dem som er der og det som skjer der – om det er rutinene våre, andre barn eller lekene som lekes der. Denne vekslingen mellom tilknytning og utforsking, eller avhengighet og selvstendighet, utgjør forutsetningen for at barna skal bli trygge og mestre tilværelsen i barnehagen. Igjen må du forholde deg til at hjemmene, og dermed barns erfaringer, er ulike. Barn som har opplevd for lite beskyttelse og omsorg, vil ofte tro at de trenger en grunn for å få det. Et eksempel kan være en ettåring som gjentatte ganger drar av seg sokken og kommer til deg for å få hjelp til å få den på igjen. De blir gjerne oppfattet som mer selvstendige enn de faktisk er. Andre barn har kanskje erfaring med foreldre som har dekket sitt eget behov for nærhet gjennom dem. De kan bli sittende på fanget ditt fordi de tror at du trenger det, selv om de egentlig har lyst til å leke i stedet. Disse barna blir dermed ofte oppfattet som mindre selvstendige enn de faktisk er. En siste gruppe er barna som har opplevd vekslingen mellom tilknytning og utforskning som uforståelig. De er blitt forvirret og kan ha en motsetningsfylt atferd, som å begynne å gråte hvis de slår seg, for så å bli sinte når du kommer for å trøste. Selv om det er vanskelig, er det er først når vi voksne forstår dem at de kan få hjelp til å begynne å forstå seg selv. For å klare å legge et grunnlag for at alle skal oppleve trygghet, velger mange barnehager å ha faste primærkontakter til de nye barna. Barn og foreldrene får dermed en fast person å forholde seg til og opplever kontinuitet i dagene. I de tilfellene hvor barnet selv foretrekker en annen voksen enn den avtalte primærkontakten, klarer de fleste å finne løsninger som gjør at de kan bytte om og gi barnet den de velger. Selv om en del barn finner seg fort til rette i barnehagen, er det er likevelhensiktsmessig å bruke tiden godt i tilknytningsperioden. De barna som lar seg fascinere av barnehagelivet i starten, blir gjerne opptatt av alle de nye lekene og alt som skjer. Når nyhetens interesse tar slutt, kommer savnet etter foreldrene, og det viser seg at de ikke er så trygge likevel.