Hva skjer når vi dør? Å snakke med barn om døden

Graven?

Se den døde?

Begravelsen?

Hvorfor dør vi?

Puster døde?

Kan barn dø?

Innhold

Har vi alltid vært her? 5 Kan alle mennesker dø? Kan barn dø? 6 Er det bare mennesker som dør? 8 Hvorfor dør vi? 9 Kan vi puste etter at vi er døde? 10 Kan vi bli levende igjen? 11 Å få beskjed om at noen er død 11 Skal de voksne fortelle barna? 13 Hva er obduksjon? 14 Hva skjer med den døde kroppen? 14 Hva skjer etter at den døde er kommet i kisten? 16 Kan barn få se den døde? 16 Hva skjer når vi blir begravet? 18 Hva skjer ved en bisettelse? 21 Kan begravelser og bisettelser være skremmende? 22 Hva skjer etter begravelsen? 22 Bør vi gå ofte til graven? 23 Hva skjer med livet når kroppen er død? 25 Kan vi tenke lenge på de som er døde? 27 Til de voksne 29 Anbefalt lesning 31

Forord I mange år hadde jeg stor nytte av en bok skrevet av den danske psykologen Anne Jacobsen: Det var en gang vi ikke var her. Den hjalp mange barn som kom til mitt kontor, å forstå en mors, fars,­søsters­eller­brors­død.­Den­var­også­så­flott­å­anbefale­ ­for foreldre­og­andre­voksne­som­møter­barn­som­har­mistet­ en kjær person. Da boken forsvant fra forlagets katalog for en del år tilbake og ble utilgjengelig, etterlot den seg et tomrom.

Derfor skrev jeg denne boken.

Jeg ønsker å takke Magne Raundalen, som har formidlet forståelse av og innsikt i barn og barns behov. I en mannsalder har han øst sjenerøst av sine omfattende kunnskaper til både meg og andre kolleger. Han har gjennom sitt livsprosjekt vist oss at barn skal snakkes med og ikke bare til, at barn trenger ­å forstå,­ikke­bare­erfare,­og­at­barn­mestrer­best­når­voksne­ våger­å­gå­inn­i­vanskelige­temaer­med­dem.­Jeg­vil­også takke­­ andre­kolleger­ved­Klinikk­for­krisepsykologi­for­bidrag­og inn­ spill, ikke minst min kone Kari, som mer enn noen annen ­i ­Norge­har­satt­familiers­sorg­på­forskningskartet­i­det­­ siste tiåret.

Boken bygger på de samme bærende ideene som boken til Anne Jacobsen. En bok som konkret og direkte forklarer døden til små barn. Det er dette resultatet du nå har i hendene. Jeg har svært mye å takke nå avdøde Anne Jacobsen for i arbeidet med boken. Den er bygget opp på samme måte som hennes, kort og godt fordi det ikke kan gjøres så mye bedre. Samtidig har jeg ønsket å forklare noe mer for barna.

Atle Dyregrov Bergen, 2020

Det som skjer i begravelser, kan variere etter hvilket land eller hvilken kultur den døde kom fra. Begravelsene kan også være forskjellig­fra­det­som­er­mest­vanlig­i­Norge.­Men­i­alle­land­ ­og kulturer­må­de­døde­begraves­eller­kremeres,­og­de­fleste­ ønsker å ha en grav å gå til. I denne boken forklarer jeg bare hva som vanligvis skjer med de døde i vår kultur.

4

Har vi alltid vært her?

Det var en gang mamma og pappa ikke var på jorden, og ikke du heller. I din familie var mormor og morfar og farmor og farfar på jorden i mange år. Så kom mamma og pappa, og så kom du og dine søsken. En gang skal du og alle du kjenner, ­ikke være­her­lenger.­Det­er­rart­og­kanskje­litt­fælt­å­tenke­ på. Men­sånn­har­det­alltid­vært.­Noen­blir­født,­og­andre­dør.­ Alle mennesker skiftes ut på jorden.

En gang var du ikke her, men så lagde mamma og pappa deg.

Du vokste inne i mammas mage nesten like lenge som det er mellom hver gang det er julaften. Det er lenge. Så kom du ut.

Du blir større og eldre, og en gang skal du bli gammel. Da er det kommet andre barn som er små, eller som ligger i magen til mammaer som bærer dem. Sånn er det med alle. Først er ­vi der­ikke,­så­blir­vi­født,­så­lever­vi,­og­til­slutt­dør­vi.­De fleste­ dør når de er blitt veldig gamle. Mange av dem er trette og synes ikke det er så leit at de skal dø. De har opplevd så mye at vi kan si at de er trøtt av opplevelser. For nesten alle er det sånn, men det er noen som dør før de skal. De kan omkomme ­i en­ulykke,­dø­av­en­sykdom­eller­bli­drept­i­krig.­I­denne­boken­ skal jeg fortelle deg om hvorfor vi dør, og hva som skjer når vi dør. Jeg er sikker på at du har mange tanker om dette og mye å spørre om. Kanskje får du svar i denne boken, men ikke vær redd for å spørre de voksne hvis du lurer på noe.

Denne babyen er nettopp født.

5

Hva er obduksjon?

Hva skjer med den døde kroppen?

Når­noen­dør­uventet­på­et­sykehus­eller­et­annet­sted,­blir­den­ døde undersøkt grundig. Det kalles obduksjon. Leger undersøker­kroppen­innvendig­for­å­finne­ut­hvorfor­personen­døde­ selv­om­han­eller­hun­ikke­var­gammel.­Når­obduksjonen­er­ ferdig, sier vi at den døde har blitt obdusert. Mange voksne tenker mye på hvorfor en ung person døde, og disse undersøkelsene kan gi svar på slike spørsmål. Da slipper de som skal­leve­videre,­å­tenke­så­mye­på­det.­Når­vi­får­svar­på­ noe vi lurer på, tenker vi mindre på det.

Dersom dødsfallet skjedde på sykehus, er det vanlig at de som jobber der, steller den døde.

Den døde kroppen blir vasket før den får rene klær på. Det er familien som bestemmer hva slags klær den døde skal ha på seg.­Noen­vil­at­den­døde­skal­ha­på­seg­den­skjorten­eller kjolen­ som han eller hun likte aller best. Eller så kan den døde få på seg hvite klær. En gutt som mistet pappaen sin, ville at han skulle ha på seg kaps i kisten fordi han alltid brukte kaps.

En obduksjon kan også fortelle om den døde har spist eller drukket noe som kroppen ikke tålte. Det hender at familien eller politiet mener at det er noe mistenkelig med dødsfallet.

Det betyr at de tror at noen andre kan ha gjort noe, slik at personen døde. Obduksjonen kan gi svar på dette, og politiet kan lete etter den som har gjort noe ulovlig. Men vanligvis er det en annen forklaring på det som skjedde, for eksempel at det var en skade i hjertet som ingen visste om.

Stell av den døde.

14

Hvis en person har dødd av sykdom hjemme, kan familien være med og stelle og kle på den døde, eller de voksne kan be et begravelsesbyrå om å gjøre det.

En­kiste­er­en­stor,­fin­boks­laget­av­tre.­Den­er­som­oftest­hvit,­ pent pyntet og med blanke eller gylne hanker som den kan bæres i. Ofte legges det et hvitt eller farget teppe oppå kisten.

For når noen dør, vil de voksne ta kontakt med et begravelsesbyrå. De som jobber på et slikt sted, vet mye om hvordan døde skal tas vare på, og de hjelper familien med det som skal gjøres før og under begravelsen eller bisettelsen. Det kan være å velge hvilken kiste som den døde skal ligge i, hva slags blomster det skal være i kirken eller kapellet, og hva som skal stå i avisen om den døde. For at andre skal få vite at en person er død, settes det inn en beskjed i avisen. Det kalles en dødsannonse.

Der står det når personen døde, og navnet på den nærmeste familien til den som døde.

De voksne vil sammen med begravelsesbyrået også bestemme hvordan­begravelsen­skal­være.­Det­betyr­at­de­må­finne­ut­ hvilke­sanger­eller­salmer­som­skal­synges­eller spilles­­­i­begravelsen, og hvordan kirken eller seremonirommet skal pyntes.

Noen­ganger­får­barn­være­med­å­bestemme.­Hvis­noen­skal­ snakke om den døde under begravelsen, må også det planlegges. Å snakke om den døde kalles å holde en minnetale.

Forskjellige typer kister.

15

Kan vi tenke lenge på de som er døde?

De voksne tror av og til at barn blir fort ferdig med å tenke på den som er død. Men selv om barn leker og har det gøy kort tid etter at noen de var glad i, er død, betyr ikke det at de har glemt eller ikke savner ham eller henne. De er så aktive at savnet ikke får plass til å være der hele tiden. Hvis du er syv år når du hører eller leser dette, kan det godt hende at du plutselig kommer til å tenke veldig mye på en du nå har mistet, når du for eksempel er elleve år. Det kan være noe som får deg til å tenke på det, eller du får vite noe nytt om den døde som gjør at du begynner å tenke på ham eller henne igjen.

Det­kan­være­mye­å­tenke­eller­gruble­på­etter­et­dødsfall.­Noen­ tenker­lenge­og­mye,­andre­lite­og­i­kort­tid.­Noen­begynner­å­ gruble mye når det har gått lang tid, slik som gutten du nettopp hørte om. Mange tenker på hvor de døde blir av, om de ser hva som skjer med oss, og om de passer på oss. Mange skulle ønske at noen som er død, kunne fortelle oss hvordan det er. Da kunne jeg ha skrevet om det i denne boken, men slik er det jo ikke.

Det vi vet, er bare at det var en gang vi ikke var i verden, og det blir en gang vi ikke kommer til å være her mer. Det var en gang du ikke var født, og det blir en gang du ikke lever lenger.

Det­­er noen­som­sier­at­om­hundre­år­er­allting­glemt.­Det­er­ ikke sikkert. Vi kan leve i hjertet til de som er glad i oss, og det vil alltid være levende hjerter som bærer minner om de som er døde.­Siden­du­leser­denne­boken,­har­du­kanskje­mistet­ en du­er­glad­i.­Jeg­håper­at­du­kan­ha­den­personen­i­ditt­ hjerte. Om det er slik at de dødes sjel lever videre, vil den du er glad i, vite at du bærer gode minner og kjærlighet i hjertet ditt.

En­gutt­jeg­kjenner,­mistet­faren­sin­i­en­flyulykke.­Da­jeg­traff­ ham fem år etter ulykken, spurte han med en gang: «Hva var det egentlig som skjedde i den ulykken?» Han hadde begynt å tenke­mye­på­dette­og­ikke­turt­å­spørre­moren­fordi­han­ trodde hun ville bli så trist.

Hvis du lurer på noe, skal du ikke være redd for å spørre en voksen. Det er ikke sikkert den voksne vet hva han eller hun skal svare, men dere kan snakke sammen og kanskje velge hvordan­dere­vil­tenke­hvis­det­ikke­finnes­et­svar?­Noen­spørsmål er greie å svare på. Det var lett å forklare hva som skjedde i­den­flyulykken­som­gutten­jeg­kjente,­spurte­om.­Det­var­viktig­ for ham å få vite, slik at han ikke behøvde å gruble så mye over det. Å gruble betyr å tenke om og om igjen på noe.

27

NĂĽ har jeg deg i hjertet mitt

28