·
4
Innhold Forord
3
Kapittel 1 Refleksjonens betydning
7
Kapittel 2 De yngste barna i barnehagen Kapittel 3 Lekens betydning
19
Kapittel 4 De yngste barnas lek
27
Kapittel 5 Personalet i barnehagen
35
Kapittel 6 Barnehagens lekemiljø 41 Kapittel 7 Å leke ute 47 Avslutning 54 Litteratur 56 Om forfatterne 57
11
Kapittel 2 ·
Vi konsentrerer oss om barna som er under tre år. Det vanlige er at man starter i barnehagen ved ettårsalderen. De yngste barna har allerede ulike erfaringer og opplevelser før de begynner i barnehagen. De har egne opplevelser og meninger om hva de liker, hva de ikke liker, hva de vil gjøre, hvilke sang de vil synge, hvem er de glad i, og hvem er de skeptisk til. Barna har også etablert rutiner som skaper trygghet – for eksempel for hvordan de sovner best, hvordan brødskiven skal skjæres opp, eller hvordan vottene skal sitte på hånden. Samhandlinger som bidrar til at barn blir sett, bekreftet, lyttet til og anerkjent, har mye å si for hvordan de opplever ulike situasjoner gjennom barnehagedagen. Hvis du avviser et barn som har slått et annet barn, kan det bidra til at hun lærer at man møter og løser problemer gjennom avvisning. Dette kan påvirke barnets utvikling av empati. Hvis du derimot samhandler godt med barna, møter dem med forståelse og lytter til deres uttrykk, lære de hvordan de skal takle livets utfordringer på best mulig måte. På denne måten er du en god rollemodell. Du som jobber i barnehagen, skal følge føringene i rammeplan for barnehager. I heftet har vi forsøkt å vise betydningen av barns medvirkning i leken, dette belyses gjennom fortellinger og refleksjoner. Når du skal ivareta barns rett til medvirkning, handler det ikke om å finne frem til bestemte måter å jobbe etter, men om hvordan vi voksne tenker om og ser på barn. Det at barna har rett til å medvirke, handler ikke om at de skal bestemme om de vil ha på de grønne vottene eller de røde, eller om de vil drikke før de spiser brød Ifølge rammeplan for barnehagen skal de ansatte være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og synspunkter. Barnehagen skal tilrettelegge for medvirkning som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Dette gjelder for alle barn, også de yngste. Barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom verbalt språk, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Samhandlinger som bidrar til at barn blir sett, bekreftet, lyttet til og anerkjent, har mye å si for hvordan de opplever ulike situasjoner gjennom barnehagedagen. Hvis du avviser et barn som har slått et annet barn, kan det bidra til at barnet lærer at man møter og løser problemer gjennom avvisning. Dette kan påvirke barnets utvikling av empati. Hvis du derimot samhandler godt med barna, møter dem med forståelse og lytter til deres
12
De yngste barna i barnehagen
uttrykk, lære de hvordan de skal takle livets utfordringer på best mulig måte. På denne måten er du en god rollemodell. Barn har sin egen oppfattelse av den verden de befinner seg i. I felles lek har de mulighet til å være medskaper og ha betydning sammen med andre, for medskapning skjer gjennom samhandlinger og dialog. Du som jobber i barnehagen må ta tak i barns interesser og kroppslige uttrykk for så å følge deres intensjoner. På den måten kan du se barn som aktive medskapere. Sandvik (2006) viser til at vennskap og gode relasjoner er en forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Rammeplanen understreker at barn kan lære av alt de opplever og erfarer på alle områder. Er barnet opptatt av å bygge tårn som kan «rases» ned, er det ikke lett å få erstattet den lekeopplevelsen og gleden hvis det bare er trepuslespill og bøker tilgjengelig. Siv, pedagogisk leder
Barn har ressurser og tydelige intensjoner med det de gjør. Du legger kanskje merke til hvordan de yngste barna uttrykker seg, som ofte er gjennom kroppslige uttrykk, ansiktsmimikk og gjennom å bruke stemmen (lyder). Hvis barnet peker på et pålegg på bordet, bør du spørre om det er brunosten hun har lyst på. Eller hvis barnet skyver tallerkenen vekk fra seg når vi tilbyr mer mat, kan det være et tegn på at barnet er forsynt. Vi ønsker at personalet skal være opptatt av den kompetansen barna har om sitt eget liv, uansett alder, for da ser de barna som subjekter. Å anerkjenne hvert barn som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser (Bae 2007). Hvis vi stopper litt opp i alt som skal
13
Kapittel 4 ·
Når vi vektlegger lekens egenverdi, vil ikke formålet være læring eller nytte. I barns livsverden utgjør lek og læring fra første øyeblikk en helhet, og det er ikke noe barn skiller mellom eller forholder seg til (Wolf 2014). Du som jobber i barnehagen må derfor være bevisst på at din oppgave er å fremme lekens egenverdi ved å beskytte, berike og anerkjenne leken. Du skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer, noe som kan settes i sammenheng med barns medvirkning, Du skal også tilrettelegge for medvirkning basert på barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Dette gjelder for alle barn, også de yngste. Barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom verbalt språk, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Det å jobbe med barns medvirkning handler om å se barn som subjekter, som igjen vil si at du må kunne anerkjenne barn (Bae 2007). Når de yngste barna leker, kan det virke rotete, kaotisk, uten mål og mening. Ofte kan vi undres på om det er lek. Det karakteristiske er at de løper frem og tilbake, ramler, oier og roper og har kroppslig kontakt med hverandre. Vi ser ofte at de skyver og klatrer på stoler, drar på ting, lager lyder, bruker kroppen, danser og stabber rundt – ofte en rytmisk stabbing. De leker med gjenstander som kasser og store puter som blant annet kan brukes til å klatre på og krabbe inn og ut av. De er med andre ord meget kroppslige i sin væremåte. De liker å «frakte» leker og materialer, gjerne i bøtter og kurver som er lett håndterbare. Legge oppi og tømme ut av bøtten, eller kurven. Å trille leker og materialer i vogner er en annen lek som vi ofte ser de yngste barna er opptatt av.
28
Lina, pedagogisk leder
De yngste barnas lek
Løkken (2013) viser til at de yngste barna forstår hverandres intensjoner og meninger i felles lek og aktiviteter mer gjennom kroppslig kommunikasjon enn verbal. De bruker hele kroppen til å uttrykke følelser. Ofte viser de glede over mestring, lykke og humor på en kroppslig måte. Her kommer en fortelling som kan illustrere dette.
Fortellingen Virvelvind Det er en vanlig mandag på en småbarnsavdeling i barnehagen, med barnelatter og kropper som suser rundt. Barna løper inn i hverandre, ramler, opp igjen, tramper – det hele med mye latter og smil. Når de ser Britt, som akkurat er kommet på jobb, blir de nesten enda mer ivrige. De ler litt høyere, det er fullstendig kaos. Britt undrer seg over det hun ser. Hun ser jo at de har det så gøy. Ingen gråter og alle virker så glade, og hun velger å bare nyte virvelvinden og se på dem. Martine kommer bort til Britt og klemmer seg inn mot kroppen hennes og peker på de andre. Hun sier «Se!», og Britt sier «Ja, så moro dere har det». Så let som det befant Britt seg i den gode virvelvinden som barna var i, og hun ble fanget inn leken med løping og latter.
Refleksjon over fortellingen Vi kan si at leken driver seg selv frem i en hit-og-dit-bevegelse, uten noe direkte mål eller hensikt annet enn å leke, som en virvelvind. Det er gleden, entusiasmen, og fellesskap i leken som gjør at barna glemmer tid og sted og er i leken her og nå. Barna glemmer tid og sted og er i leken her og nå. Barn tenker ikke at de skal lære når de leker, de leker for lekens skyld, og leken er ofte noe som bare oppstår i øyeblikket. I virvelvinden kan det se ut som om barna er sammen i en egen verden og er oppslukt i leken. De er til stede i verden med kroppen sin. De kommuniserer seg imellom med lyder, bevegelser og med ord. De sender hverandre signaler, som kan være blikk, smil og peking. Nye barn kan komme til, mens andre kan bli stående og observere. Et barn kan få en impuls, for eksempel å veive og vifte med armene, som i sin tur kan føre til at andre hermer.
29