Page 1


Innhold

Kapittel 1 Å sette gode spor Sommerfugleffekten 7 Effekten av positive følelser 8 Gode møter mellom lærer og elev Snakke sant om livet 12

11

Kapittel 2 Hjernen – et tredelt samspill på veien til livsmestring Den tredelte hjernen 15 Dampbåtmetaforen 16 Hver hjernedel har sitt eget språk 18 Når sunn utvikling forstyrres 19 Alle gjør så godt de kan 20 Når «frykten» sitter ved pulten 21 Overlevelse trumfer utforskning 21 Triggere og smerteuttrykk 22 Hjernens fire gode hjelpere 26 Mestring og tilhørighet 28

Kapittel 3 Toleransevinduet Mulighetenes vindu 33 Det positive stresset 36 Regulering av stress 37

Kapittel 4 Hjernegod klasseledelse Regulere, relatere og reflektere 41 Hjernen er tilstandsavhengig 43 Blikk for øyeblikk 45


Innhold

Kapittel 5 Følelsenes betydning Fornuft – eller følelser? 49 Hva slags følelser har vi egentlig? 50 Følelsenes tre funksjoner 52 Følelsene er et signalsystem 52 Følelsene er et motivasjonssystem 53 Følelser påvirker personlighetsutviklingen vår 55 Ulik følelsesintensitet og forskjellige følelsesmiksturer

Kapittel 6 Skolen og skammen Hva er skam? 61 Den gode skammen 62 Den usunne skammen 62 Den uheldige skammen 63 Skammens kompass 63 Med tanke og følelse for relasjon Sluttnoter 71 Om forfatterne og RVTS Sør

75

68

56

5


16

Kapittel 2

Den tredelte hjernen består av • sansehjernen • følehjernen • tenkehjernen

Dampbåtmetaforen Dampbåtmetaforen en er mulig framstilling av den tredelte hjernen,5 en forenklet modell av svært kompliserte prosesser. I prinsippet er alle modeller mangelfulle, siden de aldri kan romme hele sannheter. Likevel kan visse modeller være nyttige, siden de belyser noe som er sentralt og viktig. Også det øvrige fagstoffet i dette kapittelet er forenklet. Nyanser er utelatt for å få fram det som er viktig i sammenhengen.

Følelser

Kapteinen

Maskinisten

!

Alarm Autopilot

Hukommelse Tilknytning

Belønning

Fyrbøteren Modell 1 Den tredelte hjernen


Hjernen – et tredelt samspill på veien til livsmestring

I nederste etasje på dampbåten har vi fyrbøteren. Han fyrer på med energi for å få båten til å gå. På neste nivå har vi maskinisten som smører de ulike tannhjulene slik at de fungerer sammen, at det ikke blir kluss i maskineriet. Øverst har vi kapteinen som styrer skuta. Han skal ta ansvar for at båten kommer fram. Han må blant annet vurdere hvilken kurs man skal følge og hvilken fart båten skal ha. Fyrbøteren representerer sansehjernen. Maskinisten representerer følehjernen og kapteinen tenkehjernen.

Sansehjernen Sansehjernen styrer blant annet reflekser, pust, hjerterytme, blodtrykk og kroppstemperatur. Den ligner til forveksling dyrenes hjerne. Den er primitiv og kalles også reptilhjernen, overlevelseshjernen og hjernestammen. I denne delen av hjernen ligger sansene våre: syn, hørsel, lukt, smak og følelser. Evnen til å bruke sansene er delvis på plass allerede ved fødsel. Under harmoniske forhold utvikles denne delen av hjernen i løpet av barnets første par leveår.6 Følehjernen Følehjernen styrer hukommelsesfunksjoner og hormoner som er involvert blant annet i stressreaksjoner. Denne delen av hjernen kalles også det limbiske system og emosjonshjernen, og her «bor» følelsene våre. De gir oss signaler om behovene vi har. Når sansene fyres, vekker det følelser som forteller hva som er godt for oss. De sier også ifra når noe er farlig, og de bidrar til at vi ønsker å lære og utvikle oss. Følelsene er drivkraften bak handlingene våre, de holder hjulene i gang. De er den bakenforliggende motivasjonen. Forholdet vi har til egne følelser, preger hele personligheten vår.7 I følehjernen utvikler vi også et arkivsystem for lagring av erfaringer og minner. En trygg elev klarer stort sett å utvikle et arkivsystem som er funksjonelt og oversiktlig. Vi kan bidra med å lage system i arkivet ved at vi snakker med eleven om det som har skjedd. «Kan du huske den gangen …?» På den måten blir det enklere å hente fram tidligere erfaring. Litt etter litt klarer elevene også å vurdere om disse erfaringene kan brukes i nye situasjoner, eller om de bør velge en annen strategi. Hvis det er kaos i arkivsystemet, er dette vanskelig å få til, og de risikerer å gjøre samme feil om og om igjen. Da lærer de ikke av tidligere erfaringer, siden disse ikke er tilgjengelige når de har bruk for dem. Det som dukker opp, er det som ligger mest tilgjengelig, nemlig det de gjorde forrige gang, eller det de har for

17


32

3 Toleransevinduet

Vinduet sto på vidt gap. Og ut fløy jeg. Som en hodeløs kylling. Siri L. Thorkildsen


33

Mulighetenes vindu Begrepet «toleransevinduet» refererer til det spennet av aktivering som er gunstigst for et individ å være i. Det bør ikke være for høyt og ikke for lavt.25 Når vi er i toleransevinduet, kan vi lære, og vi kan fungere sammen med andre. Det er da vi er mest oppmerksomt til stede i situasjoner og relasjoner. Kapteinen er på plass. Er man over toleransegrensen, vil man være i en hyperaktivert tilstand, med forhøyet hjertefrekvens, respirasjon og muskeltonus. Er man derimot under grensen, vil man være i en hypoaktivert tilstand, med redusert hjertefrekvens, respirasjon og muskeltonus.26 Grensene for når man blir hyper- eller hypoaktivert, varierer fra person til person, og de vil også variere hos den enkelte. Grensene påvirkes av tidligere erfaringer og nåværende emosjonell tilstand, men også av konstitusjonelle faktorer som temperament. Også sosial kontekst spiller inn; de fleste tåler mer når de er sammen med noen de er trygge på.27


40

4 Hjernegod klasseledelse

Det er i relasjon kjĂŚrligheten bor. Siri L. Thorkildsen


41

Regulere, relatere og reflektere Det som skjer i klasserommet hver dag, har større betydning for barns psykiske helse enn det som skjer i terapirommet en gang iblant.36 God hverdagsomsorg har en livsfremmende effekt. Det som fremmer utvikling og læring aller best, i tillegg til kjærlighet, er når de voksne vet når de skal gjøre hva. Noen ganger skal man regulere følelser, og andre ganger skal man undervise i fag. Man må veksle hele veien, samtidig som relasjonen ivaretas kontinuerlig. Perry har laget en modell av hjernen som er delt i fire, men han snakker om tre oppgaver; regulere, relatere og reflektere. Vi har bearbeidet modellen og kobler de tre oppgavene til de tre delene av hjernen vi tidligere har presentert; sansehjernen (regulere), følehjernen (relatere) og tenkehjernen (reflektere).


54

Kapittel 5

Handling Fornuft

Sanser/følelser

Modell 7 Tretrinnsraketten

Menneskelige handlinger kan sammenlignes med en tretrinnsrakett. Det nederste leddet er utskytningsrampen og drivstoffet som trengs for å sette det hele i gang. I sansene og følelsene våre ligger denne energien, kraften og motivasjonen. Ingenting kan skje om det ikke er energi nok her. Neste trinn er fornuften, eller teknologisenteret. Her skal all informasjon kobles sammen, valgalternativer evalueres, prioriteringer gjøres, og beslutninger tas. Når energien og teknologien er sammenkoblet og fungerer sammen, skytes raketten ut. Det vil si at vi handler. Utskytningen er tredje leddet. Handlingene er altså resultat av foregående prosesser. I skolen har man kanskje hatt en tendens til bare å se på det siste leddet, handlingene, uten å reflektere over bakenforliggende forutsetninger og sammenhenger som påvirker elevenes handlinger. Økt bevissthet om følelser og sammenhengen mellom følelser og handling har stor betydning for god


Følelsenes betydning

psykisk helse. Skal man kunne leve et godt liv, må det være en viss grad av samsvar mellom følelser og handlinger.

Følelser påvirker personlighetsutviklingen vår Hvordan vi forstår, regulerer og innlemmer følelsene våre, vil prege både reaksjonene og handlingene våre. Det vil påvirke hvem vi er, og hvem vi blir. I tidlig alder utvikles følelsesmønstre i hjernen. Disse mønstrene har en tendens til å forsterkes ved stadig repetisjon, ved gjentakende tilsvarende opplevelser. Det kan for eksempel være at man gjentatte ganger opplever å få trøst når man gråter, eller motsatt at ingen hjelper når noe er ubehagelig eller skremmende. Gradvis blir disse sporene så tydeligere at de påvirker hvordan vi forstår ting og hvordan vi håndterer livshendelser.50 Mange av disse mønstrene dannes som sagt i tidlig barndom, mens hjernen er mest plastisk. Men disse mønstrene kan endres gjennom hele livet. For å illustrere dette kan vi sammenligne hjernen til et nyfødt barn med en skog. Der man går ofte, blir det etter hvert en sti. Og går man der riktig ofte, eller kjører der med bulldoser, kan det til slutt bli en motorvei. Samtidig er det hele tiden mulig å gå opp nye stier. Man kan lage nye veier, men det kan ta lang tid. Det er en møysommelig jobb som krever stor utholdenhet, og man må repetere og repetere. Og selv når vi har gått opp nye stier, vil motorveien fortsatt være der. Det tar lang tid før den gror igjen, og kanskje forsvinner den aldri helt. Når vi er stresset, er det fort gjort å dure av sted på motorveien. Det er den vi kjenner best, den er tydelig, og der går det kjapt. Og når vi er redde, reagerer vi kjapt. Da har vi ikke tid til å studere terrenget for å vurdere hva som er en fornuftig og farbar vei. Da bare kjører vi på i full fart, på autopilot. I de delene av skogen hvor vi sjelden eller aldri går, kan vi fort rote oss bort og gå oss vill. Det kjennes skummelt og utrygt å være der. Da er det tross alt bedre å gå på en vei vi kjenner, selv om den er farefull og dårlig tilpasset. Mange elever har en mental utrustning og tidlige livserfaringer som gjør at de kan møte skolelivet med tillit og interesse. De tror at de voksne vil dem vel, og at skolen kommer til å bli et godt sted å være, siden deres grunnleggende erfaringer er at verden er trygg. Deres erfaringer tilsier at man kan stole på voksne. Disse elevene framstår gjerne som åpne, ivrige, glade, samarbeidsvillige og lærelystne. Andre elever vil være mer skeptiske. Det kan være fordi de er mer forsiktige av natur, og/eller fordi de har opplevelser med seg som tilsier at verden kan være farlig. Noen elever har dessverre erfaringer med at det er best å være på vakt og ikke stole på noen. Elever som har det slik, vil som

55


Profile for Pedlex

Folkehelse og livsmestring. Tanker, følelser og relasjoner  

Denne boka handler om hjernens betydning for å forstå og håndtere følelser. Trygghet og positive relasjoner fremmer sunn vekst og bygger liv...

Folkehelse og livsmestring. Tanker, følelser og relasjoner  

Denne boka handler om hjernens betydning for å forstå og håndtere følelser. Trygghet og positive relasjoner fremmer sunn vekst og bygger liv...

Profile for pedlex