4
Innhold Kort om forfatterne 2 Forord 3 Kapittel 1 En inkluderende barnehage for alle 7 Inkludering og fellesskap 8 Mangfold og gjensidig respekt 8 Integrering og inkludering, to begreper i bruk 8 Kapittel 2 Hvordan kan barnehagen forberede seg til å ta imot flyktninger? 11 Bli kjent med lovverket 12 Barnekonvensjonen 12 Utlendingsloven 13 Barnehageloven og rammeplanen 13 Retten til barnehageplass 13 Barnehagen skal være et godt og trygt sted 13 Tilpassede utviklingsmuligheter 14 Mangfold og gjensidig respekt 14 Flerspråklig utvikling 15 Retten til spesialpedagogisk hjelp 16 Viktige samarbeidspartnere i kommunen 16 Å forberede seg til å møte foreldrene til beste for barnet 18 Synet på barn og barndom 20 Familiene som allerede er kjent med barnehagen 20 Kapittel 3 Flyktningbarna – hvem er de og hvordan kan vi forstå hvem de er? 23 Om å komme til et nytt land 24 Psykologisk tilpasning 24 Barn som har flyktet har opplevd noe ekstraordinært 25 Historien om Adam 26 Akkulturasjon – et sammensatt bilde 27 Hvordan kan akkulturasjonsrammeverket hjelpe oss å forstå? 28 Fire strategier i møte med Adam 29 Integrering som beste strategi 30 Flerspråklighet 31 Barnehageansatte som relasjonsarbeidere 32
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 4
27.06.2017 15.33
Kapittel 4 Å bygge kapasitet hos de ansatte i barnehagen 35 Refleksjon i kollegiet 36 Se på de nye som kommer som ressurser 36 Uttrykk positive forventninger 37 Lytt oppmerksomt 38 Bygg samarbeidet med foreldrene på kunnskap 38 Snakk sammen om hva det betyr å være traumatisert 40 Snakk sammen om barnehagens samfunnsrolle 42 Sju konkrete råd i arbeidet med inkludering 43
5
Kapittel 5 Stress og traumatisering 45 Psykososial oppfølging av barn med fluktbakgrunn i barnehagen 46 Hva er traumer? 46 Dissosiasjon, depresjon og angst 47 Traumer kan bli til posttraumatisk stressyndrom 48 Hvilke reaksjoner og symptomer bør de voksne kunne identifisere og gjenkjenne? 49 Påtrengende minner / gjenopplevelse av hendelsen 50 Økt fysiologisk aktivering / hyperaktivering 50 Vedvarende unngåelsesatferd 50 Hva kan bli konsekvenser av traumer og PTSD? 50 Viktige steg og aktører i forbindelse med henvisning 51 De ulike stegene henvisningsprosessen 52 Ikke terapi, men trygge rammer og god støtte 52 Kontrollen må alltid ligge hos barnet 53 Kapittel 6 Konkrete metoder som kan brukes når barnet er traumatisert 55 Gode relasjoner 56 Myke metoder 56 Defokusert kommunikasjon 58 Når det verbale ikke strekker til 59 Lek, lek og atter lek 59 Eksempler på lek uten konkurranse 60 Grønne tanker – glade barn 61 Musikk 62 Utelek 62 Lag oversikt over aktiviteter 63 Kapittel 7 Tips om nyttige ressurser 65 NAFOs ressurshefter om språkarbeid i barnehagen 66 Bildebøker som kan brukes i hele barnehagegruppa 66 Film som kan brukes i barnehagens voksne miljø 68 Nettressurser – generelle og spesielle 69 Litteratur 70
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 5
27.06.2017 15.33
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 10
27.06.2017 15.33
Hvordan kan barnehagen forberede seg til å ta imot flyktninger?
Kapittel
2
«Jeg anbefaler alle barnehager å være nysgjerrige og til å sette av tid til å skape et godt samarbeid med familien. Det er verdt å sette av tid og å prioritere dette i starten.» Barnehagelærer
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 11
27.06.2017 15.33
18
Å forberede seg til å møte foreldrene til beste for barnet Foreldrene vil alltid være den aller viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Når barnehagen tilegner seg kunnskaper og forståelse om barnets kulturelle opphav, blir foreldrene helt sentrale bidragsytere. Å spørre og vise interesse gir høyst sannsynlig bare en positiv inngang til samarbeidet. Det vil både åpne opp for et gjensidig og tillitsbasert foreldresamarbeid, samtidig som det skaper en konsistens i både samspill og forventninger fra foreldre og barnehagen. Samarbeidet vil gjøre de tiltakene som igangsettes trygge og forutsigbare for det nye barnehagebarnet. «Det viktigste i starten av samarbeidet er å ta seg tid til å lytte til både foreldre og til barnet.» Pedagogisk leder I den første kontakten med foreldre er det spesielt viktig med åpenhet og respekt. Når barnehagen skal skaffe opplysninger om barnets livssituasjon, skal henvendelsen rettes direkte til foreldre eller foresatte. Dette kan skje i form av et brev. Dersom språkproblemer gjør kommunikasjonen vanskelig, kan et møte med bruk av tolk være nødvendig. På bakgrunn av hvordan foreldrene responderer, tar så barnehagen initiativ til en samtale. Første steg er videre at foreldrene må få informasjon om hvem som skal ha hovedansvaret for kontakten med barnet. Gjennom å gjøre noen grep for å bedre egen praksis og endre den når det gjelder å knytte kontakt med foreldrene til barn med fluktbakgrunn, har mange barnehager fått til gode samarbeidsrelasjoner. Å anerkjenne foreldre for at de vil ta del i aktiviteter som barnehagen inviterer til, er å anerkjenne deres foreldreansvar. Foreldrenes opplevelse av tilhørighet i barnehagen er en stor del av et godt samarbeid. Ansvaret for dette ligger hos barnehagen, og målet bør være etablering av et felles interessefellesskap. Et vellykket samarbeid vil både gi foreldrene opplevelse av medvirkning og samtidig positivt påvirke hele familiens sosialisering og tilpasning i sitt nye liv.
«Når barnet har fått plass i barnehagen, tar jeg med noen av barna som går i barnehagen og går hjem til dem på besøk. Vi tar med en bok der det er bilder fra avdelingen sånn som eksempelvis stellerom, spiseplass og garderoben. Familien vet ofte ikke hvordan en barnehage ser ut, eller hva det innebærer at barnet skal begynne i barnehagen. Når vi besøker dem hjemme og leverer boka, kan familien forstå litt hva barnehagen er, hvordan den ser ut, og forberede seg litt på det som kommer.» Barnehagelærer
KAPITTEL 2
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 18
27.06.2017 15.33
19
Det gode samarbeidet mellom familien og barnehagen bygger ikke på at man nødvendigvis skal være enige om alt. Å lytte og å utvikle større forståelse for hverandres oppfatninger betyr at man anerkjenner forskjeller. Det gir mening for foreldrene når barnehagen inkluderer familien i sin barnehagehverdag. Noen gode råd i samarbeidet er: • Kommunikasjon mellom barnehage og foreldre må preges av tydelighet. • Personalet må være tydelig i sine forventninger når det gjelder rutiner som skal følges osv. Her kan mye være vanskelig å skjønne umiddelbart. • Personalet må spørre på mange måter for å forsikre seg om at de blir forstått og vice versa – de må på samme tid forstå det foreldrene formidler. • Nyankomne med fluktbakgrunn har naturlig nok ikke erfaring med norsk språk. Aktiv bruk av tolk kan være en god investering. • Inviter foreldre til å delta. Når språket ennå ikke er tilstrekkelig, kan kontekst og handling berike foreldrenes opplevelser når det gjelder innholdet i barnehagedagen. • Generell informasjon kan om mulig skrives på ulike språk og visualiseres med for eksempel bilder.
«Det er veldig spennende med foreldresamarbeid. Vi synes det er viktig at foreldrene får mulighet til å delta i barnehagen. De er noen ganger med i samlinger og i aktiviteter som sangleker og brettspill. Da ser de hvordan vi har det sammen med barna deres og hvordan barna har det i barnehagen. Foreldre er også enkelte ganger med oss på tur. Det som er bra er at da får foreldrene også tips til hva de kan gjøre med barna i helgene. Det vet de jo som regel ikke fra før fordi de er nye i landet og byen.» Pedagogisk leder
HVORDAN KAN BARNEHAGEN FORBEREDE SEG TIL Å TA IMOT FLYKTNINGER?
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 19
27.06.2017 15.33
24
Om å komme til et nytt land Som voksne i barnehagen står man overfor ansvarsfulle og spennende oppgaver når barn og foreldrene deres har kommet hit som flyktninger og skal starte i den norske barnehagen. Det er barn som skal få muligheten til å lære, til å utvikle seg, til å trives og til å få en normalisert hverdag i sitt nye lokalmiljø. Å oppleve en væpnet konflikt og tvinges til å flykte fra sitt hjem, er en svært alvorlig belastning og kan ha alvorlig effekt på barns mentale helse. Det er likevel ikke sikkert at flyktningbarnet du får i gruppa di er traumatisert. At familien har klart å flykte, reflekterer først og fremst at de voksne har hatt tilstrekkelig med ressurser til å realisere ønsket om å reise fra krig og kriser. Mange kan imidlertid, ikke bare under reisen, men også før de dro, ha erfart skremmende opplevelser gjentatte ganger. Har barna hatt nære voksne rundt seg under reisen, kan det være en stor styrke. Det vil kunne gi en opplevelse av trygghet og beskyttelse. Det å kjenne på mestring kan også være en svært framtredende positiv følelse når familien har kommet fram til Norge.
Psykologisk tilpasning Ulike grupper vil ha ulike sårbarheter. For eksempel er unge som har reist alene uten nære kjente voksne rundt seg, de enslige mindreårige asylsøkerne, i en helt annen sårbar situasjon enn et barn eller en ungdom som er sammen med en eller begge foreldrene. En flyktning kan enten være overføringsflyktning eller såkalt kvoteflyktning, eller det kan være en asylsøker. Kvoteflyktningene kommer til Norge gjennom et organisert tiltak i samarbeid med FNs høykommissær, eller via avtale i EU. De er dermed sikre på å få bli og vil være mindre sårbare enn asylsøkerne som lever i usikkerhet. For å bedre forstå hvordan barn og foreldre som har flyttet, over tid gjennomgår ulike faser i sin psykologiske tilpasning, kan u-kurven være til god hjelp. Teorien omfatter fem faser (Lysgaard, (2003) i Fandrem, (2011)): 1 Honeymoon – Alt er fantastisk, familien opplever en fascinasjon og iver etter å utforske alt det nye, barnehagen er et svært spennende sted. 2 Disillusionment – Barnet og foreldrene oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, de kan savne det kjente, bli kritiske og kjenner kanskje på vegring mot å komme til barnehagen. 3 Rock bottom – Barn og foreldre når bunnen, dette kan føre til at de ikke kommer med barnet til barnehagen, her er det spesielt viktig at de ansatte er sensitive og anerkjenner følelsene hos både barn og foreldre. 4 Humour phase – Mer realisme, de nyankomne begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem. Dette kan bli en rekonvalesensfase der etablerte vennskap blir varige. 5 Home phase – Både barn og foreldre får et realistisk syn på virkeligheten, opplever redusert stressnivå, føler tilfredshet og føler seg inkludert. KAPITTEL 3
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 24
27.06.2017 15.33
25
Det vil variere hvordan hver enkelt opplever hvor dypt u-en går og hvor lenge hver enkelt er i de ulike fasene. Det kan ta flere år for noen. Hvor positiv den første fasen oppleves, vil i tillegg være påvirket av hvorvidt man har vært utsatt for traumatiske opplevelser, og hvordan og om man har fått bearbeidet dette. Teorien kan uansett bidra til økt forståelse for hvordan situasjonen til de som flytter oftest utvikler seg over tid, og kan være nyttig i forbindelse med foreldresamarbeidet. Det kan finnes en naturlig forklaring på at et foreldresamarbeidet plutselig oppleves problematisk. Ved å videreformidle denne modellen til foreldrene får de en mulighet til å forstå sin egen situasjon og se at andre har gått gjennom noe av det samme som dem selv. På lik linje med barnet, vil foreldrenes håndtering av den nye livssituasjonen til dels avhenge av tidligere erfaringer og hvordan de opplever å bli møtt. Foreldre og barna deres vil være farget av det livet de har levd tidligere og på samme tid påvirket av valget om å flykte ifra sitt eget land.
Barn som har flyktet har opplevd noe ekstraordinært Det er ulike grunner til at familier flykter. Og barn kan av den grunn ha ulike opplevelser med seg i ryggsekken. En kan ha vært vitne til å se omsorgspersoner bli drept, en annen kan ha vært nødt til å gjemme seg under lik. En ting er sikkert – under flukten har usikkerhet og uforutsigbarhet preget barnas hverdag. Foruten at barn kan ha forskjellige opplevelser, kan også en og samme opplevelse virke ulikt inn på ulike barn. Det som virker skremmende og blir traume for ett barn, kan et annet barn ha klart å lagre som et vanlig minne. Siden barn og sivile nå blir brukt som mål for moderne krigføring, er det imidlertid grunn til å tro at flere og flere flyktningbarn har opplevd det vi kan definere som traumatiske hendelser som følge av krig. Mer om hvordan du som pedagog må og bør forholde deg til traumatiserte barn finner du i kapittel 5. FLYKTNINGBARNA – HVEM ER DE OG HVORDAN KAN VI FORSTÅ HVEM DE ER?
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 25
27.06.2017 15.33
28
Hvordan kan akkulturasjonsrammeverket hjelpe oss å forstå? Akkulturasjonsrammeverket brukes for å forklare hele prosessen som følger av at man flytter til et nytt samfunn. Akkulturasjon omfatter alle de forandringene som oppstår når individer og grupper med forskjellig kulturbakgrunn kommer i kontakt med hverandre. Rammeverket presenterer ikke, og handler ikke bare om demografiske karakteristika ved det samfunnet Adam har flyttet fra eller til, hvilken religion han tilhører, eller at han snakker et annet språk. Det er mange flere forhold som er med på å avgjøre hvor vanskelig eller lett det er for den som kommer flyttende å bli en deltaker i det norske samfunnet. Faktorer som kjønn og alder, for eksempel det at Adam er gutt, er fem år og har vært i Norge i seks måneder, har en betydning for hvordan han vil mestre den nye hverdagen. Nettverket til Adams familie her i Norge spiller inn, hvilke holdninger og strategier familien velger for å tilpasse seg den nye kulturen er avgjørende, og sist, men ikke minst, er det av betydning hvilke holdninger familien blir møtt med. Alle disse faktorene, sammen med selve flyttingen, vil være utslagsgivende for hvordan Adam klarer å tilpasse seg, og hvordan han mestrer sin nye tilværelse i Norge. Det handler ikke bare om kultur, men i stor grad også om andre faktorer.
KAPITTEL 3
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 28
27.06.2017 15.33
29
Fire strategier i møte med Adam Blir det sett på som verdifullt at Adam beholder sin eritreiske kulturelle dimensjon ved identiteten?
JA Blir det sett på som verdifullt at Adam har kontakt med personer med norsk kulturell bakgrunn?
JA
NEI
NEI
INTEGRERING
ASSIMILERING
SEGREGERING
MARGINALISERING
Ifølge akkulturasjonsteorien er det fire ulike strategier Adam og foreldrene hans kan ta i bruk, eller som barnehagelærer kan legge til rette for, når det gjelder å håndtere mestrings- eller tilpasningsprosessen. De fire strategiene, som samlet sett kalles for akkulturasjonsstrategier, tar utgangspunkt i to spørsmål alle i barnehagen bør tenke gjennom: • I hvilken grad er det viktig for Adam og foreldrene, eller legges det til rette for, å ta vare på særegenheter, skikker og gjøremål knyttet til det Adam har flyttet fra? • I hvor stor grad skal det vektlegges at Adam skal inngå i relasjoner med personer som bor der han og foreldrene nå har flyttet til? De fire strategiene, som blir utfallet alt etter som om svarene på de to spørsmålene er ja eller nei, er integrering, assimilering, separering/segregering og marginalisering. Integrering Hvis Adam kan få ha med seg både språkene sine og fortsette å kjenne tilhørighet til det han kommer fra, det opprinnelige, samtidig som det søkes samvær med mennesker som bor der han har flyttet til, eller det vises til forhold som knytter det opprinnelige og det nye sammen, har vi integrering ifølge akkulturasjonsteorien. Vi kan også tilføye inkludering, fordi dette handler om å bygge relasjoner.
FLYKTNINGBARNA – HVEM ER DE OG HVORDAN KAN VI FORSTÅ HVEM DE ER?
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 29
27.06.2017 15.33
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 54
27.06.2017 15.34
Konkrete metoder som kan brukes når barnet er traumatisert
Kapittel
6
«Når barn kommer til barnehagen og har opplevd krig, har de vansker med å sette ord på følelsene. Det er ikke noe sammenheng mellom språket og følelsene, og det må vi hele tiden hjelpe dem med.» Fagarbeider
fbb16_Flyktningkompetent_barnehage_materie.indd 55
27.06.2017 15.34