56
utgangspunktet for å snu fokuset fra å snakke om det verste som kunne ha hendt, dersom elevene hele tiden tenker på det, til at en klarer å tenke på at en var så heldig å overleve. Ved denne sistnevnte innfallsvinkelen deles sirkelen i to deler og målet er å komme fram til hva som må til for at den positive delen skal bli større enn den negative.
Hvor i kroppen? En tredje velkjent metode er å bruke fargeblyanter og en figur av en person som utgangspunkt, der det skal tegnes inn på figuren hvor i kroppen følelsen av sinne (rødt), tristhet (blått), og redsel (svart) sitter. Dette kan være utgangspunkt for en samtale om hvordan vonde følelser setter seg i kroppen. Også positive følelser kan inkluderes for å nyansere bildet noe.
Setningsutfylling En siste metode som er mye brukt, både i systematiserte opplegg for grupper og overfor enkeltelever, er setningsutfylling. Metoden egner seg ikke for de yngste elevene på skolen, da den forutsetter at elevene kan formulere seg skriftlig, men kan være effektiv for de eldre barna og ungdommene. Ved setningsutfylling skal eleven utfylle setninger som for eksempel starter med: • «Det som gjør meg mest glad for tiden, er …» eller • «Når jeg våkner om natten, tenker jeg …» Utfyllingen er utgangspunktet for en samtale om det de har skrevet. Et viktig prinsipp ved bruk av disse metodene er at barnet selv kan bestemme hvor langt eller hvor raskt han eller hun vil gå inn i de vanskelige minnene. Gruppemetodene vektlegger videre språket som redskap. Nyankomne flyktninger har ikke nødvendigvis språket på plass, og om det er mulig bør vi i slike tilfeller bruke tolk i starten.
Defokusert kommunikasjon Det som kjennetegner flere av disse metodene er defokusert kommunikasjon. Dette er en tilnærming som gjør det enklere for elevene å konkretisere hvordan de har det framfor å fortelle det detaljert med ord. Defokusert kommunikasjon innebærer også at elevene ikke nødvendigvis er avhengig av et stort ordforråd, hverken på morsmål eller norsk. Defokusert kommunikasjon eller samtaleform skal redusere ubehaget og angsten eleven kan oppleve i sosiale situasjoner. En slik form for kommunikasjon har også til hensikt å unngå at eleven kommer for mye i fokus. Derfor er et enkelt og konkret grep å sette seg ved siden av eleven heller enn rett overfor, og å se mer på aktiviteten han eller hun holder på med, enn direkte på vedkommende. Det er også viktig å stille åpne og undrende spørsmål, og ikke direkte spørsmål om eleven selv.
KAPITTEL 6