4
Innhold
Innhold
Forord
3
Del 1 Barnets beste – juridisk forankring
6
Barnets beste i barnehageloven og rammeplanen 7 Barnehageloven 7 Merknader fra Prop. 96 L (2019–2020) til § 3 8 Rammeplanen 9 Barnets beste i menneskerettsloven og Grunnloven 10 Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 11 Hva betyr artikkel 3 nr. 1 for barnehagen? 12 Barnets beste: en rett, et prinsipp og en prosedyreregel 12 Barnets beste er etter konvensjonen et tredelt konsept 12 Artikkel 3 nr. 1 etablerer et rammeverk med forpliktelser for barnehagen 13 Juridisk analyse av de generelle prinsippene i artikkel 3 nr. 1 13 «ved alle handlinger» 13 «berører» 14 «barn» 14 «administrative myndigheter» 14 «barnets beste» 14 «skal være et grunnleggende hensyn» 14
Del 2 Barnets beste-vurderinger
16
Hva er barnets beste-vurdering? 17 Elementer som skal tas i betraktning ved vurdering av barnets beste 19 Balansere elementene i barnets beste-vurderingen 20 Hvordan skal barnehagen praktisere det å vurdere og fastsette barnets beste? 21 Kunnskapsdepartementets uttalelser om barnets beste-vurderinger En oppsummering av barnets beste-vurderinger 24 Landrapport fra FNs barnekomité 28
22
Innhold
Del 3 Barnets beste i saksbehandlingen
30
Sivilombudsmannens uttalelser om barnets beste i saksbehandling Barnekonvensjonen i saksbehandlingen 34 Lytt til barna 34 Det beste for barnet 35 Saksbehandlingen 35
Del 4 Barnekonvensjonen – kortversjon 39 Noen Høyesterettsavgjørelser om barnets beste Kilder og nyttige nettsider
44
43
31
5
6
Del 1
Del
1
Barnets beste – juridisk forankring • Barnets beste i barnehageloven og rammeplanen • Barnets beste i menneskerettsloven og Grunnloven • Barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 – Hva betyr artikkel 3 nr. 1 for barnehagen? – Juridisk analyse av de generelle prinsippene i artikkel 3 nr. 1
I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.
Barnets beste – juridisk forankring
Barnets beste i barnehageloven og rammeplanen Barnehageloven Fra 01.01.2021 lovfestes i barnehageloven § 3 at hva som er best for barna, skal være et grunnleggende hensyn i barnehagens arbeid. Prinsippet om barnets beste, som følger av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1, er så sentralt at det av opplysende hensyn er tatt inn i barnehageloven § 3. Når barnehagen skal ta avgjørelser om barn, må den i hver sak gjøre en konkret og individuell vurdering av hvilke tiltak som vil være til det beste for det enkelte barnet. § 3 Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet og i saker som gjelder dem selv. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen, skal hva som er best for barnet, være et grunnleggende hensyn.
7
16
Del 2
Del
2
Barnets bestevurderinger • • • •
Hva er barnets beste-vurdering? Kunnskapsdepartementets uttalelser om barnets beste-vurderinger En oppsummering av barnets beste-vurderinger Landrapport fra FNs barnekomité
Hva som vil være til det enkelte barns beste, beror på en individuell og konkret vurdering. Det kan derfor vanskelig gis en bestemt oppskrift på hvordan denne vurderingen skal se ut. (Sivilombudsmannen)
Barnets beste-vurderinger
Hva er barnets beste-vurdering? Innholdet i prinsippet barnets beste er omtalt i boken «Barnekonvensjonen – barns rettigheter i Norge», Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg (red.), (3. utg. 2016) s. 68: I enkeltsaker er poenget at det skal skje en konkret og individuell vurdering av hva som er best for det barnet saken gjelder, innenfor de rammene lovgivningen trekker opp. Sivilombudsmannen uttaler i sak 2016/800: Utgangspunktet for en vurdering av barnets beste i enkeltsaker er behovene og forutsetningene til det barnet søknaden gjelder. Sivilombudsmannen skriver i sin årsmelding for 2016: Hva som vil være til det enkelte barns beste, beror på en individuell og konkret vurdering. Det kan derfor vanskelig gis en bestemt oppskrift på hvordan denne vurderingen skal se ut. Barneombudet skriver i sin rapport «God hjelp til rett tid?» (2018): For å ivareta prinsippet om barnets beste, må en for det første vurdere hva som er barnets beste. Dette er en sammensatt vurdering som må gjøres
17
34
Del 3
Barnekonvensjonen i saksbehandlingen Kilde: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/ Slik-ivaretar-du-barnekonvensjonen-i-saksbehandlingen/ Barnekonvensjonen krever at saksbehandlingen skal være effektiv, barnevennlig og lett tilgjengelig: • Å ta vare på det beste for barnet innebærer blant annet at saksbehandlingen ikke må ta for lang tid. Barn har et annet tidsperspektiv enn voksne. Det kan derfor være skadelig for barn at saksbehandlingen drar ut. • Det skal være mulig for barnet å forstå hva som går for seg. Saksbehandlingen må foreligge i en form og et språk som barn forstår. • For at barn og unge skal få oppfylt rettighetene sine, må håndhevingsog klageordninger være kjent og tilgjengelig for dem.
Lytt til barna Barn har rett til å uttale seg om alle forhold som vedkommer dem (artikkel 12 i barnekonvensjonen og barnehageloven § 3), men de har ingen plikt til å uttale seg. I saksbehandlingen skal en undersøke hvilket syn barnet har, og dette synet skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. For å uttale seg
Barnets beste i saksbehandlingen
må barnet ikke nødvendigvis ha meninger om hvordan en sak skal løses. Det er tilstrekkelig at barnet mener noe om enkelte sider av en sak. Her er noen råd du kan følge når du skal snakke med et barn om en sak: • Snakk med barnet så tidlig som mulig i saksbehandlingen. • Hovedprinsippet er at barn skal høres direkte. Vurder behovet for en særskilt tilrettelegging, jf. barnekonvensjonen artikkel 2 (ikke-diskriminering). • Du kan snakke med barnet i barnehagen, hjemme hos familien til barnet, via for eksempel Skype, eller på et nøytralt sted. • Vurder hvem som skal snakke med barnet, og avklar om barnet skal ha med seg noen i samtalen, for eksempel foreldre. • Du skal tillegge synspunktene til barnet i samsvar med alder og modenhet. Barn har ingen plikt til å uttale seg, men de skal få anledning til å uttale seg. Det må legges til rette slik at barnet ikke opplever høringen som en belastning. Barnet skal kunne uttrykke seg fritt om saken. Alle skal legge til rette og ufarliggjøre situasjonen der barn blir hørt.
Det beste for barnet I saksbehandlingen skal en vurdere hva som er best for barnet ut fra situasjonen det er i, og hvilke behov det har, bl.a. uavhengig av økonomi. Lang saksbehandlingstid kan være i strid med det som er det beste for barnet. Å undersøke hvilke synspunkter barnet har, er nødvendig for å vurdere hva som er best for barnet. Det beste for barnet skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som vedkommer barn (barnekonvensjonen artikkel 3 og barnehageloven § 3).
Saksbehandlingen Vurdering
En skal alltid gjennomføre en konkret og skjønnsmessig vurdering av hva som er best for barnet i saken. Vurderingen er sammensatt av flere momenter som må avveies i hvert enkelt tilfelle. Her skal en trekke inn alle relevante sider ved situasjonen barnet er i. Begrepet «det beste for barnet» er fleksibelt, noe som gjør det mulig å tilpasse innholdet til den situasjonen det enkelte barnet er i. Vurderingen skal være forsvarlig utført og forankret i faglitteratur, forskning og de
35