Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) for alle barn i barnehagen

Innhold Innledning 5 Kapittel 1 Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvordan lærer barn å kommunisere? 8 Hvilke barn behøver ASK? 11

7

Kapittel 2 Hvordan kartlegge og tilrettelegge barns behov for ASK? Barnehagens rolle under en kartlegging 15 Kartleggingsmodell 16 Kapittel 3 Rettigheter til ASK-brukere Lovverk 23

21

Kapittel 4 Kommunikasjons- og uttrykksformer 27 Kommunikasjon med kroppsspråk 28 Kommunikasjonspass 30 Tegn-til-tale 32 Kapittel 5 Kommunikasjonsmidler 35 Kommunikasjon med hjelpemidler 36 Bruk av fotografi 37 Papirbaserte kommunikasjonsløsninger 38 Kommunikasjonsmidler med stemme 41 Valg og organisering av ordforråd 42 Øve, øve, øve 42 Valg av kommunikasjonsløsning 44

13

· INNHOLD

Kapittel 6 Barn som har nytte av ASK 45 Barn med ulike utfordringer 47 Minoritetsspråklige barn 51 Kapittel 7 Kom i gang! 55 Snakk med foreldre/foresatte 57 Observere/forske litt i barnehagen 57 Syn og hørsel 58 Ta kontakt med helsestasjonen 59 Søk hjelp hos eksperter 59 Bruk ASK 59 Kapittel 8 En barnehagehverdag med ASK 61 Språkmiljøet 63 Forutsigbarhet og oversikt 64 Samlingsstund 65 Bruk av ASK under måltidet 67 Garderobesituasjonen 68 Avslutning 72 Nyttige nettsider Litteratur

73

74

Om forfatteren

76

3

30

Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) for alle barn i barnehagen

Kommunikasjonspass Alle barn med behov for ASK bør ha et eget kommunikasjonspass. Dette beskriver hvordan barnet kommuniserer til omverdenen, og hvordan andre bør kommunisere til barnet. Eksempler på dette kan være hvordan barnet pleier å si «hei», «nei» eller «ja» med bruk av for eksempel kroppsspråk, grafiske symboler, tegn eller lyder. Her bør det også beskrives hvordan barnet viser at det er lei seg eller glad, og hvordan nærpersonene kan hjelpe barnet til å forstå og å bli forstått. Det kan være fint å ta bilde av barnets uttrykk, spesielt dersom barnet kun kommuniserer med kroppsspråk. Man kan også skrive inn litt om hva barnet liker, og hva som er hovedmålene det jobbes med for tiden. Det bør stå en liten presentasjon av barnet, og kommunikasjonspasset er som oftest skrevet i jeg-form. Et kommunikasjonspass skal til enhver tid være tilgjengelig for barnets kommunikasjonspartnere, og er spesielt viktig når nye nærpersoner skal bli kjent med barnet. Et kommunikasjonspass bygges ofte opp på denne måten: 1. Om meg 2. Min familie 3. Min barnehage, mine venner og voksne som kjenner meg godt 4. Min diagnose eller funksjonsnedsettelse 5. Slik kommuniserer jeg 6. Dette kan jeg gjøre selv 7. Dette kan du hjelpe meg med 8. Jeg liker 9. Jeg liker ikke Det er viktig å huske på følgende: • Kommunikasjonspasset må oppdateres etter hvert som barnet utvikler seg, lærer nye ting og får nye interesser.

• Nye personer i barnets omgivelser må lese kommunikasjonspasset. Slik får de en innføring i barnets kommunikasjon og de hjelpemidlene barnet bruker.

Målet med et kommunikasjonspass er at barnet skal bli best mulig forstått og møtt likt av de som er rundt barnet. Når det starter nye voksne i barnehagen eller vikarer er innom, er det å lese barnets kommunikasjonspass en fin måte å gjøre seg kjent med barnet på.

KAPITTEL 4 · KOMMUNIKASJONS- OG UTTRYKKSFORMER

31

38

Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) for alle barn i barnehagen

Papirbaserte kommunikasjonsløsninger Papirbaserte kommunikasjonsløsninger er grafiske tegn, ofte omtalt som symboler. De grafiske symbolene brukes og organiseres på forskjellige måter.

De vanligste måtene å organisere grafiske symboler på er som enkeltstående symboler, tematavler, samtaleplansjer eller kommunikasjonsbøker. Når en snakker med barnet, peker kommunikasjonspartnerne på eller viser de grafiske symbolene, samtidig som en setter ord på det en peker på. Slike symboler brukes også i mange ulike talemaskiner. For barn som senere skal bruke talemaskiner, kan kjennskap til og bruk av symboler være en god start.

KAPITTEL 5 · KOMMUNIKASJONSMIDLER

Symbolkort Dette er enkeltstående grafiske symboler som er trykket på kort i ulike størrelser. Symbolene er tenkt brukt for personer med behov for ASK i oppstartsfasen, og det er ofte kommunikasjonspartnerne som benytter dem i starten for å gi ASK-brukeren tilgang på ord. Det finnes ferdige symbolsett, eller du kan lage dem ved hjelp av ulik programvare. Symbolene kan også brukes til dagtavler for å lage handlingsrekker og i ulike oppgaver. Symboler visualiser språket og bidrar på den måten til økt kommunikasjon og deltakelse.

Man kan søke om disse programvarene via NAV Hjelpemiddelsentral.*

* NAV Hjelpemiddelsentral er en statlig etat med fylkesvise tjenester innenfor hjelpemidler og tilrettelegging. Hjelpemiddelsentralen formidler hjelpemidler og er et ressurs- og kompetansesenter for brukere, kommuner og andre samarbeidspartnere. NAV Hjelpemiddelsentralens tjenester er tilgjengelig for mennesker i alle aldersgrupper. NAV Hjelpemiddelsentral har ansvar for tildeling av hjelpemidler knyttet til ASK. I tillegg til å tildele hjelpemidler, bistår NAV Hjelpemiddelsentral kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging av tekniske forhold knyttet til kommunikasjonshjelpemidlene.

39

58

Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) for alle barn i barnehagen

Syn og hørsel Er dette testet, når og hvordan? Hva viste testene? Veldig små barn eller barn med autisme kan være vanskelige å teste. Da kan det være greit å teste ut litt i barnehagen også.

Snur barnet seg etter lyder?

Reagerer barnet på navnet sitt?

Skvetter barnet dersom det kommer uventede høye lyder?

Ser barnet etter gjenstander?

Kan barnet peke på kjente objekter i en bildebok?

KAPITTEL 7 · KOM I GANG!

Ta kontakt med helsestasjonen Alle barn skal gjennom de samme kontrollene på helsestasjonen. Ofte har helsesykepleiere god kjennskap til barnet og dets familie. Med samtykke fra foreldrene kan du kontakte helsesykepleier for å høre om hun har samme oppfatning som deg.

Søk hjelp hos eksperter Alle kommuner skal ha et hjelpeapparat som kan hjelpe deg med å observere eller språkteste barnet. De kan også avgjøre hvorvidt det bør settes inn tiltak i barnehagen, og de kan gi deg veiledning. Hvordan hjelpeapparatet i din kommune fungerer, skal lederen i barnehagen kjenne godt til. Dersom du føler at du får lite hjelp eller du er usikker på hvor du skal begynne, kan Statped være et godt valg. Dit kan du ringe, eller du kan chatte med erfarne rådgivere som svarer på spørsmål eller som kan drøfte spesialpedagogiske opplæring med deg.

Bruk ASK En utredning av barnet vil alltid ta tid. Det er flere aktører som skal uttale seg, og mange kommuner har lange ventelister før man setter i gang med for eksempel en sakkyndig vurdering. Derfor må vi i barnehagen jobbe parallelt.

Dette kan vi gjøre ved å innføre ASK i hele barnehagen. Det er viktigere å komme i gang med noe enn å vente til man er helt sikker på hva som vil bli den rette kommunikasjonsformen for barnet. Bruk tegn til alle barn som trenger det, bruk dagtavle, ha bilder tilgjengelig i barnehagen. Involver hele barnehagen! Tenk at ASK er noe vi skal bruke, framfor at det er noe vi skal lære. Bruk møter i barnehagen til å inspirere hverandre med det dere har fått til. Fortell om hvordan påkledningssituasjonen ble da du forberedte barna ved hjelp av bilder. Ikke minst: Vær alltid bevisst på hvordan du kommuniserer med barna. Mitt beste tips er å bruke deg selv som eksempel: Hvordan hadde du villet at omgivelsene dine kommuniserte med deg dersom du ikke forstod hva de sa. Jeg tror svaret blant annet ville ha vært: • Bruk god tid.

• Forklar gjerne ting flere ganger.

• Bekreft meg når jeg har rett.

59