Innhold Innledning
5
DEL 1 1. Målene med tilvenningen 7 Omsorg, lek og læring 8 2. Ulike verdener og ulikt ansvar 10 Barnets to verdener 10 Samarbeidet med foreldrene 13 Ulikt ansvar for barnet 15 3. Tilknytning og separasjon 17 Hva er tilknytning? 17 Ulike tilknytningsmønster 19 Separasjon 22 4. Ulike erfaringer og behov påvirker tilvenningen Barnets erfaringer 27 Foreldrenes erfaringer 29 Arbeidsgruppens erfaringer 29 Barnets behov 30
27
DEL 2 5. FØR tilvenningen 34 Tilvenningens ulike trinn 35 Planlegg tilvenningen 36 Før barnet starter i barnehagen 36 Det første møtet med foreldrene 38 Det første møtet med barnet 38 Familier fra andre kulturer 41 Barna som allerede er i gruppen 42 Ulike typer skjema 43 Å tenke på før tilvenningen 57 6. UNDER tilvenningen 58 Hva betyr individuell tilvenning? 58 Starten på tilvenningen 60 Foreldre og personalet har ulike roller under tilvenningen 63 Å spise og sove under tilvenningen 64 Hvor lange og hvor mange dager? 65 Bruk gruppen som en ressurs 66 Barn rangerer de voksne 67 Vanskelige tilvenninger 68 Å tenke på under tilvenningen 72 7. ETTER tilvenningen 73 Tiden rett etter tilvenningen 73 Å bli levert – starten på dagen 74 Å bli hentet – slutten på dagen 75 Å tenke på etter tilvenningen 78 Evaluering 79 To norske oppstartsmodeller 80 Til slutt Kilder
84 87
10
Å begynne i barnehagen
2. Ulike verdener og ulikt ansvar Barn oppfører seg forskjellig avhengig av hvor de er. Hjemme har de én måte å være på, hos farmor eller hos naboen kan de oppføre seg på en helt annen måte. Når de begynner i barnehagen, oppstår det enda flere situasjoner barnet må forholde seg til i det nye miljøet. At barnet oppfører seg forskjellig hjemme og i barnehagen er naturlig for barnehagepersonalet, men ikke for foreldrene.
Barnets to verdener Et barn kan ha vanskelig for å sitte i ro ved spisebordet hjemme, mens det samme barnet sitter stille og spiser under hele måltidet i barnehagen. Barnet som ikke vil smake på noe nytt hjemme, kan være et barn som spiser alt det får servert i barnehagen. Foreldrene blir glade og fornøyde når de hører dette, men kan lure på hvordan barnet kan oppføre seg så annerledes i samme situasjon på ulike steder? Barnets atferd påvirkes av de voksnes forventninger og tilnærmingsmåte. Det er stor forskjell på å spise sammen med en barnegruppe i barnehagen sammenliknet med å spise hjemme med mamma og pappa. Liknende forskjeller oppstår mange ganger om dagen, som når barnet skal hvile, få på seg klær eller kle på seg selv. Dette er eksempler på hvordan barnets atferd kan variere avhengig av situasjonen, omgivelsene og hvordan det møtes. Dette må du som ansatt i barnehagen formidle til foreldrene.
2. ULIKE VERDENER OG ULIKT ANSVAR
Barnet hjemme De viktigste personene for barnet er foreldrene. Og den viktigste for foreldrene er barnet. Det finnes et helt spesielt følelsesmessig bånd mellom foreldre og barn. Følelser smitter, og i nære familierelasjoner påvirkes alle sterkt av hverandre. Båndene mellom barn og foreldre har en helt annen karakter og dybde enn i noen annen relasjon. Familier er forskjellige. Noen familier består av ett barn og én forelder, i andre familier er det to foreldre og søsken. Noen familier har besteforeldre eller andre slektninger i nærområdet som støtter dem. Andre har få eller ingen slektninger i nærheten og savner kanskje støtte fra andre voksne. Foreldre som har fosterbarn eller adoptivbarn, lever og handler ut fra sin foreldrerolle. Behovet for nærhet og trygghet er det samme hos alle barn. Familier fra andre kulturer kan ha kommet hit som innvandrere eller ha flyktet fra hjemlandet. Blant disse er det noen som har bestemt seg for å bli i Norge, mens andre ønsker å reise tilbake til hjemlandet så snart det er mulig. Familier som lever i uvisshet og ennå ikke vet om de får bli, er i en vanskelig situasjon. Barnets tilvenning påvirkes av familiens bakgrunn og hvilke framtidsplaner den har.
11
64
Å begynne i barnehagen
Å spise og sove under tilvenningen Det er ulike syn på når og om barnet skal sove og spise i barnehagen under tilvenningen. Det er stor forskjell på å spise hjemme med familien og å spise i barnehagen sammen med mange barn og få voksne. Om forelderen skal spise sammen med barnet i barnehagen, vil barnet forvente at den voksne oppfører seg som hjemme. Sannsynligvis gjør ikke Mat og forelderen det, men tilpasser seg i stedet situasjonen i barnehagen. Noen hvile barn finner seg i dette, mens andre ikke liker det og protesterer. Spørsmålet er derfor hva barnet har å vinne på å bli i barnehagen under formiddagsmaten sammenliknet med å gå hjem med forelderen og spise der? I de fleste barnehager er det hviletid etter formiddagsmaten. Det samme prinsippet gjelder her. I barnehagen er denne situasjonen helt annerledes enn hjemme. I barnehagen kan barna ligge på madrasser inne eller sove i vognene sine ute. Skal forelderen bli igjen, er det naturlig for barnet at de er sammen med det under formiddagshvilen. Også her må dere stille dere det samme spørsmålet: Hva vinner barnet på at forelderen er med? Hvis forelderen blir i barnehagen under måltid og hviletid, er det viktig for barnet at forelderen også hjelper barnet i disse situasjonene og i tillegg forstår barnets reaksjoner. Ofte vil ikke barnet spise de første gangene det deltar i formiddagsmåltidet. Situasjonen er helt uvant for barnet, og det skjer så mye spennende. Barnet er mer interessert i alle de andre barna som spiser. Dessuten oppfører heller ikke forelderen seg slik han eller hun pleier. Det kan lett oppstå en maktkamp mellom barn og forelder som ikke gagner noen.
6. UNDER TILVENNINGEN
Dere må jobbe for å vinne barnets tillit. Det er denne tilliten som senere gir dere mandat til å hjelpe barnet ved både måltidet og hvilen.
Det hjelper barnet om • det får knytte kontakt til en bestemt person, primærkontakten. • forelderen sitter på samme sted slik at barnet lett finner ham eller henne ved behov. • det som skjer, gjentas, slik at barnet kjenner det igjen. En størst mulig grad av kontinuitet er viktig og skaper trygghet. • det har en fast plass under måltidet og hvilepausen. • mengden nye inntrykk og hendelser begrenses i starten. • det får inngå i en mindre, fast barnegruppe sammen med samme person i starten av tilvenningen. En mor sa: «Det vanskeligste under tilvenningen var at Ine ikke ville spise. Hun som er så glad i mat! Jeg skammet meg over hvordan hun oppførte seg.» En barnehageansatt forteller: «Så snart foreldrene ikke lenger deltar under måltidene og hvilestunden, fungerer det utrolig mye bedre.»
Hvor lange og hvor mange dager? Alle barn er forskjellige, og de kommer til barnehagen med vidt ulike erfaringer. Det vil ha innflytelse på hvor raskt de klarer å komme inn i og delta i barnehagens virksomhet. Derfor må antall dager og hvor lange dagene skal være, tilpasses hvert enkelt barn i løpet av tilvenningen. Jo flere korte dager barnet kan ha, desto sikrere og tryggere rekker det å bli. Korte dager kan gi kontinuitet – det er det samme som skjer hver dag barnet kommer, og dette gjentas dag etter dag. Med lange dager risikerer man at barnet blir trøtt, og kontinuiteten og gjentakelsen går tapt. Tryggheten dere bygger opp, vil fungere som en vaksine mot de påkjenningene som etter hvert kommer når barnet har lange dager, gjerne åtte til ti timer, i barnehagen. Hvis barnet kjenner igjen morgenrutinene og formiddagstimene i barnehagen, vil det gjøre det enklere å levere barnet, og barnet får en god start på resten av dagen. Barnets trygghet til personalet hjelper barnet å delta i det nye som skjer, selv om det ikke har vært med på det under tilvenningen. Det betyr at det ikke er nødvendig at barnet er i barnehagen hele dagen under tilvenningen. I stedet
65