Samtalemetoder i skolen

Forord

I denne boka viser vi hvordan du lettere kan forstå og nå fram til elevene dine. Noen av metodene vi presenterer, hjelper deg med å stille de riktige spørsmålene, eller de dreier seg om måten du tilnærmer deg elevene dine på. Andre kan du bruke for å understreke budskapet ditt eller gjøre det enklere for elevene å uttrykke seg. Her fnner du metoder med visuell støtte, for eksempel tegnesamtale, tegneseriesamtale og skalasamtale. Metoder som sosiale historier, sosiale skript og påstandsskjema er også med. I til legg beskriver vi velkjente metoder for samtale, for eksempel sjiraffspråket, jeg-budskap, motivasjonssamtaler og problemløsning gjennom samarbeid.

Når vi utvikler måten vi kommuniserer på, åpner vi samtidig opp for at elevene våre blir bedre på å kommunisere. Mange lærere opplever at også elevene begynner å bruke samtalemetodene som beskrives i boka, både når de kommuniserer med medelever, lærere og andre voksne. Det blir en vinnvinn-situasjon. Både vi og elevene våre får verktøy for å forstå og nå fram til hverandre.

Noen av elevene er det vanskeligere å kommunisere med. Der det lett blir misforståelser, kan det skyldes diagnoser som autisme eller ADHD eller en form for språkforstyrrelse. Andre er kanskje først og fremst litt sene i utvik lingen sammenliknet med jevnaldrende og trenger litt mer tid på å modnes. Alle elever, uavhengig av individuelle forhold, trenger imidlertid tydelig kom munikasjon. Derfor kan du bruke disse metodene med alle elevene, ikke bare med de som har spesifkke vansker på ett eller fere områder.

Målet med boka er at du skal lykkes bedre i kommunikasjonen med elev ene dine, slik at hverdagen blir mer forståelige, håndterbar og meningsfull for alle elevene. Samtalemetodene krever verken mye innsats eller store ressurser. Metodene blir bedre hvis du gjør dem til dine egne og bruker dem mange ganger. Vi sier ikke at de er løsningen på alle problemer, men de kan være til stor hjelp i mange situasjoner. Ikke glem å involvere elevene. De kan komme med nye tilnærmingsmåter og ideer som beriker metodene. De kan også dra nytte av samtalemetodene senere i livet.

Cajsa Jahn, Malin Reuterswärd og David Edfelt

Innhold

1

Å forstå og gjøre seg forstått 9

Født med evnen til å kommunisere 10

Kommunikasjon 10 Dialog 11

Sanseinntrykk påvirker 12

Følelser påvirker 12 Å være ekte 13

Symboler som formidler informasjon 14

Forsterkning og tydeliggjøring i skolen 14

Hjernens funksjoner 16

Tydeliggjørende pedagogikk 19

2

Samtale- og tegnemetoder 21

Grunnlaget for kommunikasjon 21

Jeg-budskap 22 Sjiraffspråket 23

Motiverende samtaler 26

Problemløsning gjennom samarbeid (PGS) 28 Alle kan tegne 31

3

Tegnesamtaler og tegneseriesamtale 33

Eksempler 34

Når og hvordan kan metoden brukes? 36

4

Sosiale historier 38

Eksempler 40

Når og hvordan kan metoden brukes? 41

5

Sosiale skript 42

Eksempler 43

Når og hvordan kan metoden brukes? 44

6

Samtalekort 46

Eksempler 47

Når og hvordan kan metoden brukes? 48

7

Påstandsskjema 50

Eksempler 51 Når og hvordan kan metoden brukes? 53

8

Skalaer 54

Eksempel 55

Når og hvordan kan metoden brukes? 55

9

Samtalematte 56

Eksempler 57

Når og hvordan kan metoden brukes? 58

10

Figurer 59

Eksempler 60

Når og hvordan kan metoden brukes? 61

11

Relasjonssirkler 63

Eksempler 64

Når og hvordan kan metoden brukes? 65

12

Motiverende chatsamtale 66

Eksempler 68

Når og hvordan kan metoden brukes? 69

13

Fortellende samtaler 71

Eksempler 71 Når og hvordan kan metoden brukes? 72

14 Rollespill 73

Eksempler 73 Når og hvordan kan metoden brukes? 74

15

Å komme i gang 75

Noen måter å starte på 76

Begynn i det små 78

Litteratur 79

Forfatteromtaler 83

Å forstå og gjøre seg forstått

I Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 står det at opplæringen skal sikre at elevene kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre.

Det er lagt stor vekt på kommunikasjon, språklig bevissthet og språkets betydning for å forstå og lære. Elevene skal kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner.

Vi kommuniserer med elevene i mange forskjellige sammenhenger. Når vi skal gi instruksjoner, forklare noe viktig eller forberede klassen på ting som skal skje. Vi kommuniserer også for å hjelpe til med å løse konfikter eller andre problemer, i utviklingssamtaler og mer fortrolige samtaler. Med noen elever er det enkelt å få til en dialog, budskapet vårt når fram, eleven forstår og kan kommunisere tanker og følelser, stiller spørsmål om noe er uklart, og kommer kanskje også selv med forslag. Med andre er det mye vanskeligere. Ekte dialog fnner ikke sted.

Samtalene består hovedsakelig i at vi stiller spørsmål, det blir enveiskommunikasjon, og vi får problemer med å fnne ut hva eleven mener og tenker. Det oppstår misforståelser, noe som kan føre til unødvendige konfikter og sterke følelser, noen ganger med utagerende atferd som resultat.

Å samtale er en kunst. En god samtale, der lærere og elever møtes og forstår hverandre, kan utgjøre forskjellen mellom deltakelse og utenforskap, forståelse og feiltolkninger, det å lykkes eller mislykkes. Hvordan kan vi kommunisere på en slik måte at elevene tar imot informasjonen og vet hva de skal gjøre? Hva er det viktig å vurdere for å få til en god dialog, og hvilke samtalemetoder er best egnet for ulike elever og situasjoner?

de kan konsentrere seg om selve læringen. Det skaper ro i klasserommet og oppmerksomheten kan rettes mot det faglige innholdet.

Mange lærere bruker allerede symboler, fargekoder, skjemaer og andre ting for å gjøre det enklere for elevene å se ting i sammenheng og forstå hva de skal gjøre. Vi kan ta utgangspunkt i de samme nøkkelspørsmålene og visuelle teknikkene også i annen kommunikasjon, for eksempel ved konfiktløsning, planlegging, forberedelser og i individuelle samtaler med elevene.

Vi kan også bruke ulike samtalemetoder og uttrykke oss på måter som hjelper elevene med å svare på spørsmålene våre, slik at vi enklere kan forstå dem og deres individuelle behov. Det gir oss bedre forutsetninger for å legge til rette i situasjoner, noe som igjen gjør det enklere for elevene å lyk kes.

Samtale- og tegnemetoder

Samtalemetodene som har blitt utviklet de siste 50 årene, har ulike formål og er designet for ulike målgrupper. Det de har til felles, er at de legger til rette for kommunikasjon og er med på å skape endring. I dette kapittelet presenterer vi noen metoder som kan brukes i samtaler med elevene. Vi avslutter med en enkel «tegneskole».

Grunnlaget for kommunikasjon

Det meste av kommunikasjonen mellom elever og lærere foregår uten bruk av noen spesiell metode. Det er derfor lett å tenke at man ikke trenger noen metode, selv i situasjoner der det ville ha vært av stor betydning. Men kom munikasjon er som sagt en kompleks prosess med ord, gester og fallgruver. Ved å bruke samtalemetoder kan vi tydeliggjøre budskapet vårt og vise elev ene at vi er genuint interessert i å forstå dem. Hovedformålet med metodene er å møte den enkelte elev og skape gjensidig forståelse.

Når eleven forteller om sin situasjon, kan våre tanker om eleven samtidig endres. Ofte dreier samtalen seg om noe spesifkt, for eksempel om hvordan eleven oppfattet en kommentar fra en medelev, om elevens tanker om det som kan bli vanskelig på en ekskursjon, eller om det som foregår når eleven vandrer rundt i klasserommet i timen. Elevene trenger å forstå hvorfor de skal handle på en bestemt måte, og vi må forstå hvilke tanker og følelser som ligger bak elevenes handlinger. Det er nødvendigå fnne gode løsninger i de situasjonene som oppstår – eller helst før de har skjedd.

Elevene er klare for å snakke med andre hvis de føler tillit. Det er derfor viktig at eleven føler seg trygg i situasjonen. Den tryggheten er delvis knyttet til relasjonen som er bygget opp mellom elev og lærer, men den kan også

Sosiale historier

Hestekleiva skole får besøk av kulturskolen, som skal holde konsert i skolegården. Læreren Silje vet at en av elevene hennes, Lea, er veldig følsom for lyd og vil sette seg på bakbeina. Sist gang de var på konsert, begynte Lea å skrike og gjemte seg under et bord, selv om hun er veldig musikk interessert og både synger og spiller piano. Silje ønsker å gi Lea mulighet til å delta på egne premisser. For å hjelpe Lea med å håndtere situasjonen skriver hun en sosial historie som hun går gjennom med Lea fere ganger før konserten.

Sosiale historier brukes ofte med elever som har problemer med å sam handle med andre. Elever som ikke vet helt hvordan de skal opptre i ulike sosiale sammenhenger, må få mulighet til å lære mer om hvordan man bør oppføre seg. En sosial historie er en historie som forklarer situasjoner eller hendelser. Historien kan består av bare bilder, av en kombinasjon av bilder og tekst eller av bare tekst. Det kommer an på hva som passer med elevens modenhet og forståelse. Handlingen dreier seg om eleven selv, og historien beskriver hva som er vanskelig eller hva som må løses. En sosial historie kommer ofte også med løsningsforslag. Hensikten med metoden er å skape en endringer til det bedre for eleven.

Sosiale historier som metode kan

• øke elevenes sosiale forståelse

• gi økt selvinnsikt og innsikt i hvordan andre tenker og føler

• gi forutsigbarhet og økt evnen til å håndtere endringer

• gi bedre handlingsmuligheter for en som strever med sosialt samspill

• brukes for å utvide eller endre forestillinger om hva som er viktige ele menter i en hendelse eller situasjon, også kalt sosialt script

• forklare abstrakte begreper eller situasjoner som er ukjente eller utrygge

Oppbyggingen av sosiale historier er ofte den samme. Historien begynner med setninger som beskriver eleven og elevens omgivelser på en nøytral og objektiv måte, for eksempel med navn, alder, skole eller plass. Innledningen skal gjøre at eleven umiddelbart kjenner seg igjen og vet hva historien handler om.

«Jeg heter Lea og er 9 år gammel. Jeg går på Hestekleiva skole. Neste uke kommer kulturskolen på besøk. De skal spille og synge i skolegården.»

Deretter følger perspektivsetninger som beskriver elevens og andres tanker og følelser. Det hjelper eleven til å forstå hvordan hun selv eller andre invol verte er berørt av situasjonen.

«Jeg liker ikke høye lyder, derfor vil jeg ikke på konserten. Men jeg liker å være med på ting. Og læreren min vil gjerne at jeg blir med.»

Historien avsluttes med veiledende setninger som forklarer hvordan eleven skal handle i situasjonen. Elever som ofte havner i problematiske situasjoner, trenger verktøy for å takle situasjonen i stedet for å bli fortalt hva de ikke må gjøre. Det er derfor viktig å beskrive hvordan eleven skal opptre, og unngå ordet «ikke».

«Hvis jeg tar med øreproppene mine, går det bra for meg å være med. Da blir både jeg og læreren min fornøyd.»

Helt på slutten kan du legge til kontrollsetninger som påminnelser eller moti vasjonsforsterkere.

«Jeg liker å gå på konserter med ørepropper. Da blir jeg glad.»

Jeg heter Lea og er 9 år gammel. Jeg går på Hestekleiva skole. Neste uke kommer kulturskolen på besøk. De skal spille og synge i skolegården. Jeg liker ikke høye lyder, derfor vil jeg ikke på konserten. Men jeg liker å være

Samtalekort

Det er morgensamling, og Isak sitter som vanlig stille. Læreren vil virkelig at Isak skal øve på å samtale i gruppa, men Isak bare trekker på skuldrene. Han har ingen meninger om det som diskuteres, og synes heller ikke at han selv har noe å komme med.

Samtalekort er små papirlapper med samtaleemner, som kan brukes i ulike situasjoner, for eksempel på fellessamlinger eller i spisefri. De kan fungere som en form for sosiale skript. For å få ideer til hva du skal skrive på lap pene, kan du spørre elevene: «Hva kan være interessant eller morsomt for andre å snakke om?» Det kan handle om mat, reiser, bøker, flmer, spill osv.

Musikk

Mat Nyheter

Spor t Filmer Spill S

Eksempler

Setningsstartere

Læreren Julie vil at klassen skal trene mer på å samtale på engelsk. Hun gir dem forslag til ulike temaer å snakke om. Hun har merket at det for tsatt er vanskelig for noen elever å delta i samtalen. De stiller ikke oppfølgingsspørsmål og får ikke til noen samtale. Hun lager fere kort til elevene med setninger, slik at samtalen kan utdypes, som «When I’m tired I want to …», «In my backpack I have …», «I would like to travel to …»..

My favorite season …

My favorite wild animal … I like to favorite clothes are …

My singerfavorite

Forfatteromtaler

Cajsa Jahn har arbeidet både som kontaktlærer og spesial pedagog. Hun har lang erfaring fra arbeid med elever med autisme og ADHD. Jahn veileder andre lærere i hvordan man kan ta i bruk ulike samtalemetoder i skolen for å forstå elevene bedre, og holder foredrag om tydeliggjørende pedagogikk.

Malin Reuterswärd har arbeidet både med undervisning i spesialskoler og med å støtte elever i vanlig klasse. Hun veileder andre lærere i hvordan man tilpasser opplæringen for elever som trenger spesialundervisning. Med et stort engasjement utvikler hun stadig sitt eget og andres arbeid med å forstå og nå fram til elevene.

David Edfelt er psykolog og forfatter. Han underviser ved spesialpedagogisk avdeling ved Universitetet i Stock holm og veileder mange skoler. Hans utgangspunkt er at kunnskap fra psykologi og nevrovitenskap er nyttig for å forstå hva som skjer ved problemskapende atferd og stress. Edfelt brenner for at de elevene som sliter i sko len, skal bli forstått, og at de i stedet for oppleve å bli tilsnakket, skal få oppleve at det fins håp.

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

© 2022 David Edfeldt, Cajsa Jahn, Malin Reuterswärd och Natur & Kultur, Stockholm

1. utgave 2022 / 1. opplag 2022

ISBN: 978-82-450-4469-0

Grafsk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © Incomible / Shutterstock

Illustrasjoner i materien: Shutterstock: (s. 10) matsurinui, hisa_nishiya, (s. 11) ClassicVector, (s. 12) shishitaro, (s. 13, 20, 30, 51, 70) hisa_nishiya, (s. 16) Bukhavets Mikhail, (s. 22) Vasilenko Mariia, (s. 24) solmariart, (s. 47) rolandtopor, (s. 48) Bibadash, (s. 56) KG Design, Krisztian, 3DMAVR, DKDesignz, GoodStudio, VetVector, TatyanaKar, puputadisaputra, (s. 57) ROXANA16, Jeerasak banditram, BNP Design Studio, robuart, Lemberg Vector studio, Stock_VectorSale, VIEW17, SofaV, VectorShow, HappyPictures, thanya, infnetsoft, (s. 59) Kiril Matanov, (s. 60) NDanko, (s. 61) Akira Kaelyn, Guy Shapira, evarin20, (s. 62) Klem Mitch

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor