Søvn er fortsatt en utfordring for luftfarten

Søvntap over tid kan true både helsen til ansatte i luftfarten og sikkerheten om bord. En nylig amerikansk forskningsrapport viser at utmattelse hos piloter er en vesentlig utfordring i luftfarten. Forskere peker på ny teknologi som en del av løsningen.

Rapporten Fatigue and Aviation Safety fra tre forskere ved universitetet i Nord-Dakota, USA, beskriver farene ved søvnmangel og søvnforstyrrelser som noen av de største for ansatte i luftfarten. En følelse av total utmattelse, også kjent som «fatigue» blir vurdert som en sikkerhetsrisiko som har potensial til å redusere den optimale ytelsen som kreves av luftfartsfagfolk som piloter. International Civil Aviation Organization (ICAO) definerer begrepet som «reduksjon av mental tilstand eller fysisk ytelse som skyl des søvntap, langvarig våkenhet, en overbelast ning av arbeid og/eller dårlige livsstilsvalg»

Langt mellom en god natts søvn Søvntap er en av de primære bidragsyterne til utmattelse blant flybesetninger og er ofte direkte relatert til rutetider og skiftordninger. Piloter rapporterer at tidlige morgener, og lange arbeidsdager, bidrar til økt tretthet. I studien fra 2022 fant man at det ikke er uvanlig at pilotvakter begynner før kl. 07.00. Dermed blir piloter nødt til å våkne når søvnpresset er høyt, og årvåkenhetsnivået er lavt. I tillegg blir ofte søvnvarigheten forkortet på grunn av vanskeligheter med å sovne tidligere kvelden før, for å kompensere for å måtte stå opp så tidlig.

Det er flere utfordringer med å opprettholde en sunn søvnrytme for flere som arbeider på både kort- og langstrekkflygninger. Ved ankomst til mellomlandingsdestinasjoner kommer ofte søvnmuligheter i konflikt med en pilots biologiske klokke. For eksempel kan det være dagtid på mellomlandingsstedet, men pilotens biologiske klokke er programmert for søvn fordi det er nattetid på hjemmebasen deres. Dermed reduseres mannskapets evne til å få gjenopprettende søvn før de fortsetter tjeneste.

Mulig å minske risiko

Det er ifølge forskningsrapporten to hovedstrategier for å redusere risikoen for ulykker relatert til utmattelse. Den første innebærer å redusere faktorer som forårsaker svekket oppmerksomhet på grunn av tretthet. Den andre dreier seg om å endre jobben slik at oppgavene er mindre sårbare for svekket oppmerksomhet. Dette innebærer tiltak for å redusere de faktorene som bidrar til tretthet og svekket oppmerksomhet. Eksempler kan inkludere innføring av hviletidsbestemmelser, begrensning av arbeidstid, tidsplanlegging som tar hensyn til biologiske rytmer og søvnbehov, og opplæring i søvnhygiene og sunne livsstilsvalg.

Endre jobben for å minimere risiko

Denne tilnærmingen sikter mot å tilpasse jobben eller oppgavene slik at de er mindre sårbare for oppmerksomhetssvikt. Dette kan innebære innføring av teknologiske løsninger som automatisering av visse oppgaver, forbedring av grensesnittet og informasjonsbehandlingssystemer, eller utforming av arbeidsoppgaver som tillater hyppige pauser og roterende skiftordninger for å unngå langvarig repetitivt arbeid.

Begge strategiene kan ifølge forskerne være viktige for å redusere risikoen for ulykker relatert til tretthet, og en kombinasjon av tiltak fra begge tilnærminger kan være mest effektiv for å sikre flysikkerheten.