Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Desember 2015
Oppdragsgiver Innovasjon Norge Team Tor Borgar Hansen (prosjektleder), Bjørn Brastad og Veronika Geschwandtnerova Om Oxford Research Oxford Research dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Sammendrag Det gjennomgående bildet for førundersøkelsen for 2014 er at prosjektene har noe betydning foransatte den økonomiske utvikOxford Research er større med sine rundt 60 med universitetslingen i 2014 enn hva som er tilfelle for 2012 og 2013. bakgrunn, et større analysefirma. Vi har spesialisert ossØkningen på å utarer størst for omsetning (8 prosentpoeng) lønnsomhet beide analyser, evalueringer og utredninger og ombedret samfunnsforhold. (8 prosentpoeng). Også noe fra 2012 Oxford Research har innovasjonsbidraget omfattende erfaring har medøkt evalueringer og og 2013 til 2014. Når det gjelder addisjonalitet, er resultatene analyser innen tverrgående temaer som velferd, utdanning, forsksværtutvikling like i 2012, og 2014. ning og innovasjon, regional og 2013 organisasjon.. Et annet interessant trekk ved resultatene fra førundersøkelsen, er at det er en systematisk forskjell i Innovasjon Norges bidrag overfor gründere og etablerte bedrifter. Gründerne har gjennomgående en høyere skår både på bidragene til samarbeid, kompetanse, innovasjon og de økonomiske forholdene. Dette gjelder også når en gjør de samme analysene uten de som har fått tilsagn til prosjekter som befinner seg innenfor primærnæringene. Forskjellene er da imildertid noe mindre, men fortsatt svært klare. En medvirkene årsak til dette, kan være at gründerne har det største kompetansebehovet og det minst solide kapital- og markedsgrunnlaget å bygge på.
1
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Innhold 1.
2.
3.
Oppsummering
5
1.1
Overordnet Vurdering
5
1.2
Resultater sammenholdt med målene for Innovasjon Norge
5
1.2.1 1.2.2
5 6
Innledning og bakgrunn
7
2.1
Hensikten med undersøkelsen
7
2.2
Innovasjon Norges målsetninger
7
2.3
Analysemodell
8
2.4
Leserveiledning
8
2.4.1 2.4.2 2.4.3 2.4.4 2.4.5
8 9 9 9 10
3.2
5.
Behandling av «vet ikke». Sammenligning over tid Fjernede spørsmål Nye spørsmål Endringer i spørsmålsformuleringer
BENYTTELSE AV TILSAGNET OG FINANSIERING 3.1
4.
Delmål 1: Flere gode gründere Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter
11
BENYTTELSE AV TILSAGNET
11
3.1.1 3.1.2 3.1.3
12 13 13
Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge
14
3.2.1 3.2.2 3.2.3
15 16 16
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse
ADDISJONALITET
17
4.1
Samlet addisjonalitet
18
4.2
Addisjonalitet etter tjeneste og program
19
4.3
Addisjonalitet etter bedriftstype
20
4.4
Addisjonalitet etter bedriftsstørrelse
20
BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID
21
5.1
Samarbeid med ulike aktører
22
5.2
Samarbeid etter tjeneste og program
23
5.2.1 5.2.2
23 24
5.3
5.4
Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid
Samarbeid etter bedriftstype
25
5.3.1 5.3.2
25 25
Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid
Samarbeid etter bedriftsstørrelse
26
5.4.1 5.4.2
26 26
Samarbeid med de ulike aktørene Samlet bidrag til samarbeid
2
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
6.
7.
8.
9.
10.
BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING
27
6.1
Kompetanseheving på ulike områder
28
6.2
Kompetanseheving etter tjeneste OG PROGRAM
29
6.2.1 6.2.2
29 30
Kompetanseheving på de ulike områdene Samlet bidrag til kompetanseheving
6.3
Kompetanseheving etter bedriftstype
31
6.4
Kompetanseheving etter bedriftstørrelse
31
EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON
32
7.1
Bidrag til Innovasjon på hovedområder
33
7.2
Bidrag til Innovasjon på underkategorier
34
7.3
Beskyttelse av det nye som utvikles i prosjektet
35
7.4
Innovasjonsbidrag etter tjeneste og Program
36
7.5
Samlet bidrag til innovasjon
38
7.5.1 7.5.2 7.5.3
38 39 39
Samlet bidrag til innovasjon etter tjeneste og program Samlet bidrag til innovasjon etter bedriftstype Samlet bidrag til innovasjon bedriftsstørrelse
FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET
40
8.1
Ulike typer økonomiske effekter
42
8.2
Økonomiske effekter etter tjeneste og Program
43
8.2.1 8.2.2 8.2.3 8.2.4 8.2.5 8.2.6
43 44 45 46 47 48
Økt omsetning etter tjeneste og program Økt eksport etter tjeneste og program Bedret konkurranseevne etter tjeneste og program Bedret lønnsomhet etter tjeneste og program Bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste og program Økt sysselsetting etter tjeneste og program
8.3
Økonomiske effekter etter bedriftstype
49
8.4
Økonomiske effekter etter bedriftsSSTØRRELSE
50
RINGVIRKNINGER
51
9.1
53
Effekter for andre aktører etter tjeneste og program
DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE
55
10.1
Alle tjenester
55
10.2
Bioenergiprogrammet
56
10.3
Bygdeutviklingsmidler – Stipend
57
10.4
Bygdeutviklingsmidler – Tilleggsnæring
58
10.5
Bygdeutviklingsmidler – Tradisjonell
59
10.6
Design
60
10.7
Etablererstipend (KRD)
61
10.8
Etablererstipend (NHD)
62
10.9
FRAM
63
10.10
IFU/OFU
64
3
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.11
Internasjonal Vekst
65
10.12
IPR
66
10.13
Lavrisikolån
67
10.14 Lavrisikolån – GFL-flåte
68
10.15
Lavrisikolån - Landbrukslån
69
10.16
Miljøteknologi
70
10.17
Risikolån - Distriktsrettede
71
10.18 Risikolån - Innovasjonslån
72
10.19
Tilskudd - Distriktsrettede
73
10.20 Tilskudd - Landsdekkende
74
10.21
75
Trebasert innovasjonsprogram
10.22 Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv
VEDLEGG 1 – POPULASJON, UTVALG OG VEKTING
76
77
Bruttoutvalg
77
Gjennomføring av undersøkelsen
78
Justert bruttoutvalg og nettoutvalg
79
Vekting av utvalget
81
VEDLEGG 2 – SPØRRESKJEMA
82
4
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
1. 1.1
Oppsummering OVERORDNET VURDERING
Det gjennomgående bildet for førundersøkelsen for 2014 er at prosjektene har noe større betydning for den økonomiske utviklingen i 2014 enn hva som er tilfelle for 2012 og 2013. Økningen er størst for omsetning (8 prosentpoeng) og bedret lønnsomhet (8 prosentpoeng). Også innovasjonsbidraget har økt noe fra 2012 og 2013 til 2014. Når det gjelder addisjonalitet, er resultatene svært like i 2012, 2013 og 2014. Et annet interessant trekk ved resultatene fra førundersøkelsen, er at det er en systematisk forskjell i Innovasjon Norges bidrag overfor gründere og etablerte bedrifter. Gründerne har gjennomgående en høyere skår både på bidragene til samarbeid, kompetanse, innovasjon og de økonomiske forholdene. Dette gjelder også når en gjør de samme analysene uten de som har fått tilsagn til prosjekter som befinner seg innenfor primærnæringene. Forskjellene er da imidlertid noe mindre, men fortsatt svært klare. En medvirkende årsak til dette, kan være at gründerne har det største kompetansebehovet og det minst solide kapital- og markedsgrunnlaget å bygge på.
1.2
RESULTATER SAMMENHOLDT MED MÅLENE FOR INNOVASJON NORGE
Formålet, hovedmålet og delmålene for Innovasjon Norge er formulert på følgende måte:
Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer
Kundeeffektundersøkelsen omfatter tjenester som dekker de to første delmålene, mens det tredje delmålet, flere innovative næringsmiljøer, omfatter tjenester som har egne MRS-systemer og derfor ikke inngår i kundeeffektundersøkelsen. I det videre benyttes noen av resultatene fra etterundersøkelsen for å indikere Innovasjon Norges måloppnåelse knyttet til de to første delmålene. 1.2.1 Delmål 1: Flere gode gründere I dette delkapittelet ser vi nærmere på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere gode gründere: 5
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
70 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 94 prosent. 95 prosent av gründerne mener at prosjektet har ført til økt kompetanse på et eller flere områder 96 prosent av gründerne sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder Prosjektene har bidratt i stor grad til økt omsetning hos gründere i 76 prosent av tilfellene 73 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret konkurranseevne 81 prosent av prosjektene hos gründerne har bidratt i stor grad til bedret overlevelsesmulighet 73 prosent av gründerne mener at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet Prosjektene har bidratt i stor grad til økt sysselsetting hos gründere i 58 prosent av tilfellene 44 prosent av gründerne sier at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport
1.2.2 Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter Under ser vi mer inngående på noen indikatorer som er sentrale for å belyse i hvilken grad Innovasjon Norge bidrar til å nå delmålet å fremme flere vekstkraftige bedrifter:
67 prosent av prosjektene har høy addisjonalitet, summen av middels og høy addisjonalitet er 87 prosent. Prosjektene har bidratt til økt kompetanse på ett eller flere områder i 85 prosent av tilfellene 92 prosent av bedriftene sier at prosjektet har ført til innovasjon på ett eller flere områder 60 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har bidratt til økt omsetning Prosjektene har i stor grad bidratt til forbedring av konkurranseevnen i 49 prosent av tilfellene 59 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har ført til bedret lønnsomhet Prosjektene har i stor grad bidratt til økt sysselsetting i 32 prosent av tilfellene 13 prosent av bedriftene mener at prosjektet i stor grad har ført til økt eksport 66 prosent av bedriftene sier at prosjektet i stor grad har forbedret overlevelsesmuligheten
6
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
2. Innledning og bakgrunn Oxford Research har gjennomført denne Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2014. Kundeeffektundersøkelsene består av en førundersøkelse og en etterundersøkelse. Førundersøkelsen gjennomføres året etter at tilsagnet fra Innovasjon Norge er gitt, mens etterundersøkelsen gjennomføres 4 år etter. Den foreliggende undersøkelsen er dermed en førundersøkelse av de virksomhetene som fikk tilsagn fra Innovasjon Norge i 2014.
2.1
HENSIKTEN MED UNDERSØKELSEN
Det er gjennomført kundeeffektundersøkelser siden 1994, i starten i regi av Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Undersøkelsen bygger på det samme metodiske grunnlaget som tidligere førundersøkelser. Denne førundersøkelsen omfatter store deler av Innovasjon Norges aktivitet, inkludert en rekke av programsatsingene. Kundeeffektundersøkelsen av Innovasjon Norges engasjementer har to hovedformål:
Et internt som gjelder forbedring og videreutvikling av Innovasjon Norges virksomhet overfor kundene.
Et eksternt som dreier seg om å dokumentere overfor omverdenen at man har fått noe igjen for de pengene som er investert i Innovasjon Norges aktiviteter.
Innovasjon Norge har et mål- og resultatstyringssystem som består både av et omfattende opplegg for rapportering av aktiviteter (ved bruk av aktivitetsindikatorer ved registrering av saker når de kommer inn) og et opplegg for måling av effekter, herunder evalueringer generelt og kundeeffektundersøkelser og effektanalyser i regi av Oxford Research AS og Statistisk Sentralbyrå mer spesielt. Kundeeffektundersøkelsen vil i forhold til evaluering av Innovasjon Norges resultater dels representere en analyse som ”står på egne ben”, samtidig vil denne undersøkelsen inngå som en av flere dokumentasjonsformer i mer omfattende evalueringer.
2.2
INNOVASJON NORGES MÅLSETNINGER
Innovasjon Norges formål, hovedmål og delmål vises i tekstboksen under: Formål, hovedmål og delmål for Innovasjon Norge Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Hovedmål: Innovasjon Norge har til hovedmål å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter Delmål: 1. Flere gode gründere 2. Flere vekstkraftige bedrifter 3. Flere innovative næringsmiljøer 7
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
2.3
ANALYSEMODELL
For å strukturere vår analyse har vi utviklet en analysemodell for kundeeffektundersøkelsen. Førundersøkelsene har tidligere vist at egenskaper og kjennetegn ved prosjektene (finansiell støtte, veiledning og annen tilrettelegging) og bedriftene kan ha stor betydning for hvilke effekter man kan forvente. Både samarbeid, kompetanse, innovasjonsadferd og innovasjon representerer mellomliggende effekter som igjen kan ha stor betydning for prosjektenes økonomiske og sysselsettingsmessige effekter. Disse forholdene kan samtidig påvirke hverandre og derigjennom forsterke effektene på lengre sikt. Når det gjelder verdiskaping, bidrar Innovasjon Norge indirekte til dette gjennom å legge til rette for samarbeid og kompetanseutvikling. Økt samarbeid og kompetanse bidrar primært til verdiskaping gjennom ulike innovasjoner. Dette fører til at det vil ta lengre tid å oppnå økt verdiskaping gjennom denne type tiltak. Tiltakene kan imidlertid ha stor betydning for verdiskapingen på sikt. For Innovasjon Norges del blir det dermed om å gjøre å finne en fornuftig avveining mellom hva som gir langsiktige bidrag og hva som bidrar på kort sikt.
Kilde: Oxford Research AS
På tross av en relativt enkel modell, kan det ofte være vanskelig å påvise disse sammenhengene i og med at det er svært mange forhold som har betydning for prosjektenes resultater og bedriftenes utvikling. Tankegangen er imidlertid at økt fokus på kompetanse, samarbeid og innovasjon gjør bedriftene bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og bli i stand til videreutvikling og vekst.
2.4
LESERVEILEDNING
Denne rapporten inneholder store mengder informasjon. I sammendragskapittelet har vi forsøkt å lage en syntese av funnene i rapporten. Teksten knyttet til de ulike tabellene og figurene kommer gjennomgående først i hvert kapittel, deretter kommer tabellene og figurene. Skalaene i figurene er fremstilt slik de også er benyttet i spørreskjemaet. Høye tall betyr gjennomgående stor grad av enighet/oppnåelse/tilfredshet. 2.4.1 Behandling av «vet ikke». Innledningsvis i hvert resultatkapittel fremstilles resultatene for hvert spørsmål som frekvenser der andelen som svarer ”Vet ikke/ikke relevant” er inkludert. Når resultatene brytes ned på de ulike 8
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
bakgrunnsvariablene, er andelen ”Vet ikke/ikke relevant” ekskludert fra analysene. I kapittel 10 er resultatene fremstilt uten ”Vet ikke/ikke relevant” -andeler. Dette har vært praksis for disse undersøkelsene i perioden 2003 til 2010, men praksisen er endret for 2011-2013-årgangene. Dette er meget viktig å være klar over ved sammenligning av tall over tid. 2.4.2 Sammenligning over tid Det er flere forhold som medfører at det er problematisk å sammenligne resultatene i årets undersøkelse med tidligere årganger. Dette er en følge av at det har vært et skifte av operatør for undersøkelsen. Oxford Research har tatt over for Pöyry Management Consulting, som gjennomførte førundersøkelsen for 2011, 2012 og 2013-årgangene. I denne forbindelse har spørreskjemaet som ligger til grunn for undersøkelsen vært gjennomgått med tanke på rasjonalisering og presisering. Dette har ført til at enkelte spørsmål har blitt fjernet, nye har blitt lagt til, mens noen har blitt endret i måten det spørres på og/eller i selve spørsmålsformuleringene. Vi tar disse endringene i tur og orden. 2.4.3 Fjernede spørsmål Sett opp mot førundersøkelsen for 2013-årgangen har følgende spørsmål blitt fjernet (tallene refererer til spørreskjemaet på side 113 i Pöyry 2013, R-2014-007):
12. I hvilken grad bidro følgende aktører til utvikling av prosjektideen? 27.2 At du/bedriften blir mer bevisst på å ta samfunnsansvar 28. Hvordan vurderer du risikoen for at prosjektet ikke skal bli vellykket? 38. I hvilken grad vil du si at bedriften gjennomførte utviklingsarbeid eller endringsprosesser for å fremme innovasjon i perioden 2010-2012? 39. Hvordan vil du karakterisere utviklingen i bedriftens aktivitetsnivå i perioden 20102012 målt ved omsetning? 40. Om 5 år tror jeg at virksomheten vil være …. (Sett ett kryss)
2.4.4 Nye spørsmål Følgende spørsmål har blitt lagt til:
q13 - Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for at du/dere valgte å gjennomføre prosjektet? q34 - Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for:
Disse to spørsmålene har blitt inkludert i årets undersøkelse for å teste hvorvidt kunder som har mottatt flere leveranser til samme prosjekt bestående av en eller flere finansielle tjenester og en eller flere rådgivningstjenester vurderer disse til å ha ulik betydning for prosjektenes addisjonalitet og forventede økonomiske effekter. Dette er i utgangspunktet en enkeltstående analyse som kun gjennomføres i årets undersøkelse.
9
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
2.4.5 Endringer i spørsmålsformuleringer Det er foretatt to større justeringer av måten spørsmålene stilles og formuleres på i årets undersøkelse. For det første har vi innført nye inngangsspørsmål for de «myke» indikatorene samarbeid, kompetanse og de fem ulike innovasjonsområdene som er formulert slik:
q14 - Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med aktører utenfor virksomheten din? q16 - Har eller vil prosjektet tilføre virksomheten din ny kompetanse? q19 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer? q22 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester? q25 - Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser? q29 - Har eller vil prosjektet føre til markedsutvikling og/eller endret markedsføring? q31 - Har eller vil prosjektet føre til at virksomheten din tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid?
Dersom disse besvares med ja, rutes respondenten videre til de underliggende, mer detaljerte spørsmålene. Når det gjelder de sistnevnte, er det gjort endringer i underspørsmålene til kompetanseindikatoren (q16). Antallet underspørsmål til kompetanseindikatoren (se q17) er utvidet fra fem i førundersøkelsen for 2013 til ni i årets undersøkelse. Begge disse forholdene bidrar ytterligere til at vi fraråder direkte sammenligninger av disse indikatorene over tid. Likevel vil man kunne danne seg et visst bilde av utviklingen. Det er også gjort omfattende bruk av ruting i årets undersøkelse. For eksempel er det kun kunder som har mottatt tjenesten Internasjonal Vekst som har mottatt spørsmålene q5 til q11 («utekontorspørsmålene»). I tillegg er det slik at alle som har mottatt rådgivningstjenester kun har fått spørsmålene som omhandler temaer i rapporten til og med kompetanse, noe som gjør at de ikke har besvart spørsmålene om innovasjon og økonomiske effekter.
10
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
3. BENYTTELSE AV TILSAGNET OG FINANSIERING I dette kapittelet ser vi nærmere på i hvilken grad tilsagnet fra Innovasjon Norge er benyttet eller ikke samt hvilke øvrige finansieringskilder (utenom finansieringen fra Innovasjon Norge) som er brukt for å finansiere prosjektene. De detaljerte tallene er presentert i kapittel 3.1 og kapittel 3.2. De aller fleste tilsagnsmottakerne har benyttet tilsagnet fra Innovasjon Norge (82 %) eller kommer til å benytte det (13 %). Det er en del variasjoner mellom de ulike tjenestene og programmene når det gjelder benyttelsesgrad. Det er flest som har benyttet tilsagnet blant mottakerne av Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (100 %) og Tilskudd –landsdekkende (96 %), mens det er færrest som har brukt tilsagnene blant de som har fått Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (73 %), Internasjonal vekst-programmet (74 %) og Lavrisikolån (74 %). I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge er egenkapital den dominerende finansieringskilden. 91 % av prosjektene er også finansiert ved hjelp av egenkapital. Når det gjelder de andre kildene, er banklån benyttet for 34 % av prosjektene, annen offentlig finansiering i 17 % og eksterne investorer i 17 %.
3.1
BENYTTELSE AV TILSAGNET
Har du/dere benyttet av tilsagnet? (n: 1957) 100% 82% 75%
50%
25% 13% 5% 0% Ja
Nei, men kommer til å benytte det
Nei, og kommer ikke til å benytte det
Kilde: Oxford Research AS
11
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
3.1.1
Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program
Benyttelse av tilsagnet etter tjeneste og program (n: 1957) Total
82%
Bioenergiprogrammet (n-94)
81%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
81%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
82%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
73%
Designrådgivning (n-49)
78%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
92%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
94%
FRAM-programmet (n-83)
80%
IFU/OFU (n-104)
93%
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
74%
IPR-rådgivning (n-93)
75%
Lavrisikolån (n-29)
74%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
79%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
84%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
88%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
75%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
94%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
88%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
96%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
78%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
100% 0%
25%
50%
75%
100%
12
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
3.1.2
Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype
Benyttelse av tilsagnet etter bedriftstype (n: 1956) Total
82%
Bedrift
79%
Gründer
89%
0%
3.1.3
25%
50%
75%
100%
Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse
Benyttelse av tilsagnet etter bedriftsstørrelse (n: 1956) Total
82%
Mer enn 250 årsverk
76%
100-249,99 årsverk
76%
50-99,99 årsverk
73%
20-49,99 årsverk
86%
10-19,99 årsverk
84%
5-9,99 årsverk
85%
0-4,99 årsverk
81% 0%
25%
50%
75%
100%
13
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
3.2
ANDRE FINANSIERINGSKILDER ENN INNOVASJON NORGE
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge (n: 1855) Nei Egenkapital
7%
Ja
Vet ikke
91%
Banklån
63%
1% 34%
2%
Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge
80%
17%
3%
Eksterne investorer
80%
17%
3%
0%
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
14
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
3.2.1
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter tjeneste og program (n: 1855) Eksterne investorer
Banklån
Annen offentlig finansiering
Egenkapital
Bioenergiprogrammet (n-94)
96%
67 %
5%
2%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
100%
29 %
17 %
3%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
95%
45 %
15 %
7%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
91%
66 %
9%
3%
Designrådgivning (n-49)
100%
17 %
25 %
12 %
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
91%
17 %
21 %
16 %
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
93%
10 %
27 %
31 %
FRAM-programmet (n-83)
90%
14 %
17 %
10 %
IFU/OFU (n-104)
96%
16 %
36 %
35 %
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
92%
6%
10 %
16 %
IPR-rådgivning (n-93)
95%
19 %
23 %
22 %
Lavrisikolån (n-29)
90%
50 %
15 %
11 %
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
89%
30 %
16 %
11 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
86%
42 %
7%
2%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
100%
13 %
33 %
33 %
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
100%
62 %
18 %
21 %
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
100%
50 %
28 %
34 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
93%
26 %
24 %
16 %
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
84%
4%
48 %
27 %
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
88%
44 %
13 %
19 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
93%
29 %
29 %
21 %
Total
93%
35 %
18 %
13 %
Kilde: Oxford Research AS
15
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
3.2.2
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftstype (n: 1855) Banklån
Eksterne investorer
Annen offentlig finansiering
Egenkapital
Bedrift
92%
40%
15%
9%
Gründer
94%
24%
24%
23%
Total
93%
35%
18%
13%
Kilde: Oxford Research AS
Sitasjonen uten primærnæringstilsagnene Vi har også sett på bruken av andre finansieringskilder for tilsagnsmottakere som er uten tilknytning til primærnæringene. Vi finner at andelen som har benyttet seg av bankfinansiering er svært lik mellom gründerne og de etablerte bedriftene. Når det gjelder eksterne investorer, er det fortsatt slik at dette er mest vanlig blant gründerne. For bruk av egenkapital og annen offentlig finansiering er det ingen signifikante forskjeller mellom de to gruppene. 3.2.3
Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse Andre finansieringskilder enn Innovasjon Norge etter bedriftsstørrelse (n: 1855) Eksterne investorer
Banklån
Annen offentlig finansiering
Egenkapital
0-4,99 årsverk
92%
40%
17%
13%
5-9,99 årsverk
91%
27%
19%
17%
10-19,99 årsverk
97%
22%
20%
12%
20-49,99 årsverk
97%
24%
20%
11%
50-99,99 årsverk
96%
21%
17%
7%
100-249,99 årsverk
88%
7%
18%
7%
Mer enn 250 årsverk
83%
4%
30%
17%
Total
93%
35%
18%
13%
Kilde: Oxford Research AS
16
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
4. ADDISJONALITET
Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 65 prosent, mens summen av middels og høy addisjonalitet er på 91 prosent. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er 2 prosentpoeng høyere for 2014-årgangen enn for 2012- og 2013-årgangen.
Addisjonalitet er en svært sentral indikator i førundersøkelsen. Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor nødvendig bruken av offentlige virkemidler er, det vil si hvilken forskjell har midlene utgjort? Addisjonaliteten viser ikke bare i hvilken grad Innovasjon Norge kan legitimere sin ressursbruk ut fra et markedssvikt-perspektiv, men det benyttes også til å beregne effekter av støtten i den tilknyttede etterundersøkelsen, spesielt i forhold til sysselsetting. I førundersøkelsen er addisjonalitet kartlagt gjennom følgende spørsmål: ”Hva ville skjedd med prosjektet/aktiviteten dersom IN ikke hadde gitt deg/bedriften dette tilbudet/støtten?” I tabellen under vises det hvilke svaralternativene som er benyttet. I tabellen kategoriseres svar 1 som lav addisjonalitet, svar 2 og 3 som middels addisjonalitet og svar 4 og 5 som høy addisjonalitet. Tabell 1: Addisjonalitet
Addisjonalitet
Hva ville skjedd med prosjektet dersom IN ikke hadde gitt støtte?
Lav Middels Middels Høy Høy
1. Gjennomført prosjektet/aktiviteten uten endringer, samme skala og tidsskjema 2. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i samme skala, men på et senere tidspunkt 3. Gjennomført prosjektet/aktiviteten i en mer begrenset skala, men med samme tidsskjema 4. Gjennomført prosjektet/aktiviteten på et senere tidspunkt og i en mer begrenset skala 5. Prosjektet/aktiviteten ville ikke bli gjennomført Vet ikke
Kilde: Oxford Research AS
I førundersøkelsen for 2014-årgangen ligger andelen prosjekter med høy addisjonalitet på 65 %, andelen med middels addisjonalitet på 22 % og andelen med lav addisjonalitet på 9 %. Det er stor variasjon i addisjonalitet mellom de ulike tjenestene og programmene. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet er høyest blant de som har fått tilsagn om Trebasert innovasjonsprogram (82 %) og IFU/OFU (81 %), mens den er lavest blant de som har mottatt Lavrisikolån grunnfinansieringslån-flåte (45 %) og Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (58 %). Addisjonaliteten varierer lite ut fra om det er en gründerbedrift eller en etablert bedrift. Andelen prosjekter med høy addisjonalitet ligger på 70 % for gründerbedriftene, mens den er på 67 % for de etablerte bedriftene. Vi har også kartlagt addisjonaliteten ut fra bedriftsstørrelse. Her er det et skille mellom de bedriftene som har mer 100 eller flere årsverk og resten. Andelen bedrifter med høy addisjonalitet er lavest blant virksomhetene med 100-249 årsverk (59 %) og mer enn 250 årsverk (52 %), mens andelen med høy addisjonalitet varierer mellom 66 til 72 % for de øvrige størrelsesgruppene.
17
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
4.1
SAMLET ADDISJONALITET
I figuren under vises utviklingen i addisjonalitet fra 2012 til 2014. Addisjonalitetsskåren er svært lik mellom de ulike årgangene. Sammenlignet med 2012 og 2013 er andelen prosjekter med høy addisjonalitet 2 prosentpoeng høyere for 2014-årgangen, mens andelen prosjekter med lav addisjonalitet er 2 prosentpoeng lavere.
Addisjonalitet, utvikling over tid 2012
11%
26%
63%
2013
11%
26%
63%
2014
9%
0%
22%
10 %
20 %
65%
30 %
40 % Lav
50 % Middels
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Høy
Addisjonalitet (n: 1863) 65%
70% 60% 50% 40% 30% 20% 10%
22% 9%
5%
0% Lav
Middels
Høy
Vet ikke
18
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
4.2
ADDISJONALITET ETTER TJENESTE OG PROGRAM
Addisjonalitet etter tjeneste og program (n: 1768) Lav Total Bioenergiprogrammet (n-94)
9%
23%
7%
77%
21%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
12%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
12%
76% 30%
58%
24%
64%
Designrådgivning (n-49) 2% 18% Etablerertilskudd (KRD) (n-257) 4%
FRAM-programmet (n-83)
80%
26%
7%
69%
25%
68%
7% 13%
80%
IFU/OFU (n-104) 3% 16% Internasjonal vekst - programmet (n-92) IPR-rådgivning (n-93) Lavrisikolån (n-29)
81%
13% 9%
27%
39% 19%
68% 16%
45%
14%
7%
67%
29%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25) 4% Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
79%
21%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
60%
12%
11%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
64%
29%
10%
68%
27%
63%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
6%
26%
68%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
8%
24%
68%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
12% 6%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
82%
23% 0%
Høy
68%
16%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) 3%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
Middels
77% 20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
19
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
4.3
ADDISJONALITET ETTER BEDRIFTSTYPE
Addisjonalitet etter bedriftstype (n: 1772) Lav Total
9%
Bedrift
Gründer
23 %
11 %
0%
67 %
24 % 10 %
Høy
68 %
22 %
6%
Middels
70 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
Vi har også undersøkt om det er noen forskjeller i addisjonaliteten dersom en ser bort fra primærnæringstilsagnene. Vi heller ikke da noen signifikante forskjeller i resultatene mellom gründerne og de etablerte bedriftene.
4.4
ADDISJONALITET ETTER BEDRIFTSSTØRRELSE Addisjonalitet etter bedriftsstørrelse (n: 1772) Lav
Middels
Total
9%
23 %
68 %
0-4,99 årsverk
10 %
22 %
68 %
5-9,99 årsverk
12 %
10-19,99 årsverk
7%
20-49,99 årsverk
7%
50-99,99 årsverk
71 %
25 %
67 %
17 %
18 %
Mer enn 250 årsverk
66 %
23 %
10 %
100-249,99 årsverk
22 %
72 % 24 %
59 %
48 % 0%
Høy
20 %
52 % 40 %
60 %
80 %
100 %
20
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
5. BIDRAG TIL ØKT SAMARBEID
Prosjektene har først og fremst ført til eller vil føre økt samarbeid med kunder (87 %) og leverandører (81 %). I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,3 aktører. Samarbeidsbidraget har økt svakt i perioden fra 2012 til 2014. Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag enn de etablerte bedriftene.
Samarbeid med andre aktører er viktig av flere grunner. Samarbeid kan blant annet bidra til at bedriftene kompletterer sin ressursbase i bred forstand, og derigjennom blir mer konkurransedyktige. Forskning viser videre at en viktig faktor for å skape innovasjon i bedriftene er samarbeid med andre. Indikasjoner på at prosjektene fører til økt samarbeid er derfor effekter av Innovasjon Norges engasjement som det er grunn til å se nærmere på. Resultatene fra førundersøkelsen for 2014-årgangen viser at prosjektene først og fremst har ført til eller vil føre til økt samarbeid med kunder (87 %) og leverandører (81 %), mens de har minst betydning for universiteter og høgskoler (27 %), konkurrenter (32 %) og forskningsinstitutter (32 %). Dette er også de samme aktørene som har vært de som har skåret høyest og lavest i de foregående førundersøkelsene. For få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til samarbeid, har vi også kartlagt hvor mange aktører prosjektene i gjennomsnitt vil eller har ført til økt samarbeid med. I gjennomsnitt har prosjektene bidratt til eller forventes å bidra til økt samarbeid med 3,3 aktører. Samarbeidsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil eller har i størst grad bidratt til økt samarbeid for de som har fått tilsagn om Tilskudd – landsdekkende (5,1 aktører), Miljøteknologiprogrammet (5,1 aktører) og Etablerertilskudd (NFD) (4,7aktører), mens de i minst grad vil eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,9 aktører) og Bygdeutviklingsmidler- tradisjonell (2,1 aktører). Det er også en klar forskjell i samarbeidsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større samarbeidsbidrag (4,2 aktører) enn de etablerte bedriftene (2,9 aktører). Denne forskjellen skyldes først og fremst at det er mange virksomheter knyttet til primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Dersom vi gjør tilsvarende analyse uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større samarbeidsbidrag (4,3 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,5 aktører). Bedriftene med 100 til 249 årsverk er de virksomhetene som vil eller har fått det største samarbeidsbidraget gjennom prosjektet (4,5 aktører), mens de som skårer lavest er de med 50 til 99 årsverk (2,7 aktører). Det er også verdt å merke seg at bedriftene som har fra 5-9 årsverk har fått vesentlige samarbeidsbidrag. Blant denne størrelsesgruppen vil eller har prosjektene ført til økt samarbeid med 3,7 aktører. Vi har også sett på hvordan samarbeidsbidraget har utviklet seg over tid. Samarbeidsbidraget har økt svakt fra 3,1 aktører i 2012 til 2014. Når det gjelder andelen virksomheter som får ett eller flere samarbeidsbidrag gjennom prosjektet, viser tallene også her en svak økning i perioden fra 20122014. Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag
2012
2013
2014
3,1 84 %
3,2 85 %
3,3 87 %
21
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
5.1
SAMARBEID MED ULIKE AKTØRER
Andelen prosjekter som fører til økt samarbeid med ulike aktører (n: 1385) Nei Universiteter og…
55%
Forskningsinstitutter
3%
81%
Konkurrenter
5%
51%
32%
35%
Investorer/finansiering Offentlige myndigheter
36%
Bransjeorganisasjoner
36%
18%
51% 47%
0%
18%
87%
14%
Konsulenter
18%
32%
10%
Leverandører
Vet ikke
27%
50%
Kunder
Ja
20 %
13%
36%
18%
49%
16%
46% 40 %
60 %
18% 80 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
22
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
5.2 5.2.1
SAMARBEID ETTER TJENESTE OG PROGRAM Samarbeid med de ulike aktørene
Andel av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter tjeneste og program (n:1639 - n:1159)
UoH
Forskningsinstitutter
Kunder
Leverandører
Konkurrenter
Konsulenter
Investorer/finansiering
Offentlige myndigheter
Bransjeorganisasjoner
Bioenergiprogrammet (n-94)
13 %
13 %
73 %
89 %
22 %
29 %
19 %
38 %
33 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
14 %
27 %
100 %
86 %
81 %
70 %
38 %
79 %
76 %
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
23 %
34 %
89 %
84 %
57 %
53 %
23 %
61 %
69 %
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
5%
21 %
82 %
88 %
39 %
56 %
34 %
54 %
61 %
Designrådgivning (n-49)
31 %
41 %
91 %
78 %
33 %
61 %
31 %
50 %
64 %
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
50 %
46 %
93 %
89 %
35 %
72 %
60 %
63 %
58 %
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
58 %
48 %
96 %
86 %
40 %
70 %
73 %
61 %
58 %
FRAM-programmet (n-83)
24 %
16 %
82 %
82 %
45 %
57 %
21 %
41 %
34 %
IFU/OFU (n-104)
50 %
63 %
97 %
80 %
16 %
59 %
55 %
63 %
53 %
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
33 %
32 %
91 %
69 %
21 %
37 %
30 %
47 %
40 %
IPR-rådgivning (n-93)
54 %
50 %
93 %
88 %
36 %
65 %
61 %
64 %
50 %
Lavrisikolån (n-29)
36 %
58 %
100 %
100 %
46 %
36 %
46 %
50 %
36 %
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
57 %
87 %
89 %
100 %
73 %
60 %
47 %
50 %
85 %
7%
14 %
75 %
91 %
44 %
53 %
24 %
57 %
59 %
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
75 %
90 %
92 %
93 %
18 %
62 %
71 %
77 %
42 %
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
23 %
55 %
96 %
96 %
53 %
70 %
57 %
64 %
55 %
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
38 %
50 %
92 %
92 %
32 %
74 %
73 %
35 %
43 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
38 %
44 %
91 %
86 %
40 %
61 %
40 %
61 %
56 %
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
55 %
61 %
100 %
61 %
41 %
61 %
61 %
70 %
64 %
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
42 %
43 %
87 %
86 %
25 %
71 %
33 %
58 %
50 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) Total
36 %
36 %
85 %
92 %
58 %
56 %
20 %
73 %
92 %
33 %
39 %
90 %
85 %
38 %
59 %
44 %
58 %
56 %
Kilde: Oxford Research AS
23
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
5.2.2
Samlet bidrag til samarbeid
Antall aktører som prosjektet har ført til økt samarbeid med, etter tjeneste og program (n: 1862)
Total
3,3
Bioenergiprogrammet (n-94)
1,9
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
4,1
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
3,2
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
2,1
Designrådgivning (n-49)
3,6
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
4,2
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
4,7
FRAM-programmet (n-83)
2,8
IFU/OFU (n-104)
4,4
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
2,6
IPR-rådgivning (n-93)
4,3
Lavrisikolån (n-29)
3,3
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
2,8
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
2,2
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
5,1
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
4,2
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
4,0
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
3,9
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
5,1
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
4,0
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
4,6 0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
24
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
5.3
SAMARBEID ETTER BEDRIFTSTYPE
5.3.1
Samarbeid med de ulike aktørene
Andel av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter bedriftstype (n: 1641 – n:1160)
UoH
Forskningsinstitutter
Kunder
Leverandører
Konkurrenter
Konsulenter
Investorer/finansiering
Offentlige myndigheter
Bransjeorganisasjoner
Bedrift
26 %
36 %
88 %
84 %
38 %
56 %
35 %
57 %
56 %
Gründer
47 %
46 %
92 %
87 %
40 %
66 %
59 %
60 %
58 %
Total
33 %
39 %
90 %
85 %
39 %
59 %
43 %
58 %
56 %
Kilde: Oxford Research AS
5.3.2
Samlet bidrag til samarbeid
Antall områder med økt samarbeid etter bedriftstype (n: 1862)
Total
3,3
Bedrift
2,9
Gründer
4,2
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
Dersom vi gjør tilsvarende analyse uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større samarbeidsbidrag (4,3 aktører) enn de etablerte bedriftene (3,5 aktører).
25
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
5.4
SAMARBEID ETTER BEDRIFTSSTØRRELSE
5.4.1
Samarbeid med de ulike aktørene
Andelen av prosjektene som har ført til økt samarbeid med følgende aktører etter bedriftsstørrelse (n:1642 – n:1166)
UoH
Forskningsinstitutter
Kunder
Leverandører
Konkurrenter
Konsulenter
Investorer/finansiering
Offentlige myndigheter
Bransjeorganisasjoner
0-4,99 årsverk
32 %
36 %
89 %
87 %
43 %
61 %
47 %
59 %
59 %
5-9,99 årsverk
38 %
49 %
90 %
82 %
34 %
56 %
43 %
54 %
50 %
10-19,99 årsverk
36 %
49 %
93 %
86 %
32 %
54 %
31 %
53 %
48 %
20-49,99 årsverk
31 %
34 %
91 %
83 %
22 %
59 %
34 %
48 %
49 %
50-99,99 årsverk
11 %
33 %
100 %
73 %
24 %
57 %
10 %
47 %
43 %
100-249,99 årsverk
71 %
59 %
94 %
46 %
35 %
38 %
21 %
75 %
50 %
Mer enn 250 årsverk
47 %
40 %
86 %
83 %
28 %
57 %
33 %
83 %
76 %
Total
33 %
39 %
90 %
85 %
39 %
59 %
44 %
58 %
56 %
Kilde: Oxford Research AS
5.4.2
Samlet bidrag til samarbeid
Antall områder med økt samarbeid etter bedriftsstørrelse (n: 1862) Total
3,3
0-4,99 årsverk
3,2
5-9,99 årsverk
3,7
10-19,99 årsverk
3,2
20-49,99 årsverk
3,5 2,7
50-99,99 årsverk 100-249,99 årsverk
4,5
Mer enn 250 årsverk
3,8 0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
26
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
6. BIDRAG TIL KOMPETANSEHEVING
Prosjektene vil føre til eller har ført til økt kompetanse i størst grad når det gjelder det gjelder utvikling av markeder (58 %), strategiprosesser og veivalg (55 %) og å se muligheter ved samarbeid og nettverk (55 %). Prosjektene vil eller har bidratt til økt kompetanse på 3,4 områder. Kompetansebidraget er større for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene.
At prosjektene/aktivitetene skal føre til kompetanseutvikling i bedriftene er en sentral målsetting for Innovasjon Norges. Gjennom førundersøkelsen for 2014-årgangen har vi kartlagt hvordan prosjektene vil eller har bidratt til kompetanseutvikling i bedriftene på ni sentrale områder. Resultatene viser at prosjektene først og fremst vil føre til eller har ført til økt kompetanse når det gjelder utvikling av markeder (58 %), strategiprosesser og veivalg (55 %) og å se muligheter ved samarbeid og nettverk (55 %). Prosjektene vil eller har i minst grad bidratt til kompetanseheving knyttet til rekruttering og opplæring av ansatte (32 %) og økonomi, budsjettering og økonomistyring (36 %). For å få et innblikk i prosjektenes totale bidrag til kompetanseutvikling, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt kompetanse på. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til økt kompetanse på 3,4 områder. Kompetansebidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til økt kompetanse for de som har fått tilsagn om IFU/OFU (5,1 områder), Risikolån - innovasjonslån (5,0 områder) og Etablerertilskudd (NFD) (4,8 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,3 områder) og Lavrisikolån grunnfinansieringslån-flåte (1,9 områder). Det er også en klar forskjell i kompetansebidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større kompetansebidrag (4,5 områder) enn de etablerte bedriftene (2,9 områder). Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større kompetansebidrag (4,7 områder) enn de etablerte bedriftene (3,7 områder). Bedriftene med til 20 til 49 årsverk er de virksomhetene som vil få eller har fått det største kompetansebidraget gjennom prosjektet (4,1 områder), mens de som skårer lavest er de med flere enn 250 årsverk (2,6 områder). Det er også verdt å merke seg at bedriftene som har fra 5-9 årsverk har fått vesentlige kompetansebidrag. Blant denne størrelsesgruppen vil eller har prosjektene ført til økt kompetanse på 3,9 områder. I tabellen under vises utviklingen i kompetansebidrag over tid. Bidraget har økt fra 2012 og 2013 til 2014, men dette skyldes at respondentene er spurt om bidrag på flere områder i 2014. Tallene er således ikke direkte sammenlignbare.
Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om Andel av prosjektene med kompetansebidrag
2012
2013
2014
2
2
3,4
77 %
78 %
89 %
27
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
6.1
KOMPETANSEHEVING PÅ ULIKE OMRÅDER
Andelen av prosjektene som har bidratt til følgende (n: 1521) Små bidrag Utvikling av nye produkter i form av varer
31%
Utvikling av nye produkter i form av tjenester
23%
Utvikling av markeder
22%
15%
Rekruttering og opplæring av ansatte
53%
55%
37%
Økonomi, budsjettering og økonomistyring
28%
30%
Mulighet ved samarbeid og nettverk
14% 0%
32% 28%
20 %
3% 36%
28%
60 %
4% 3%
32%
4%
36%
2%
55% 40 %
4% 4%
58% 31%
Vet ikke 3%
40%
19%
29%
Strategiprosesser og veivalg
46%
20%
20%
Utvikling av organisasjon og ledelse i virksomheten
Store bidrag
20%
34%
Forbedring av produksjonsprosesser
Noen bidrag
2% 80 %
100 %
Kilde: Oxford Research AS
28
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
6.2 6.2.1
KOMPETANSEHEVING ETTER TJENESTE OG PROGRAM Kompetanseheving på de ulike områdene
Andelen av prosjektene som i stor grad vil eller har bidratt til kompetanseheving etter tjeneste og program (n:1737 – n:1491)
Produktutvikling
Tjenesteutvikling
Forbedring av produksjonsprosesser
Markedsutvikling
Organisasjon og ledelse
Strategiprosesser og veivalg
Rekruttering og opplæring av ansatte
Økonomi, budsjettering og økonomistyring
Samarbeid og nettverk
Bioenergiprogrammet (n-94)
13 %
15 %
38 %
16 %
13 %
17 %
14 %
20 %
16 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
61 %
55 %
47 %
74 %
35 %
63 %
34 %
34 %
68 %
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n303) Designrådgivning (n-49)
61 %
43 %
57 %
58 %
31 %
50 %
25 %
34 %
48 %
26 %
13 %
72 %
24 %
23 %
44 %
28 %
46 %
34 %
42 %
47 %
46 %
67 %
46 %
54 %
28 %
35 %
60 %
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
63 %
64 %
53 %
79 %
49 %
72 %
31 %
48 %
75 %
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
68 %
65 %
53 %
78 %
52 %
69 %
39 %
40 %
71 %
FRAM-programmet (n-83)
41 %
40 %
40 %
57 %
54 %
73 %
27 %
31 %
60 %
IFU/OFU (n-104)
73 %
72 %
53 %
83 %
42 %
58 %
45 %
34 %
69 %
Internasjonal vekst - programmet (n92) IPR-rådgivning (n-93)
43 %
36 %
27 %
83 %
28 %
53 %
26 %
19 %
63 %
72 %
56 %
45 %
75 %
44 %
67 %
32 %
42 %
69 %
Lavrisikolån (n-29)
62 %
46 %
77 %
83 %
67 %
77 %
77 %
50 %
42 %
Lavrisikolån - grunnfinansieringslånflåte (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
26 %
26 %
52 %
26 %
18 %
26 %
65 %
48 %
27 %
23 %
13 %
67 %
10 %
30 %
43 %
38 %
60 %
44 %
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
57 %
36 %
67 %
64 %
27 %
57 %
47 %
27 %
47 %
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
63 %
32 %
79 %
68 %
38 %
63 %
71 %
38 %
42 %
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
73 %
61 %
58 %
85 %
48 %
71 %
46 %
41 %
75 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
43 %
49 %
57 %
72 %
41 %
61 %
34 %
27 %
66 %
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
30 %
55 %
41 %
74 %
59 %
67 %
23 %
13 %
83 %
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
47 %
38 %
63 %
75 %
38 %
56 %
38 %
35 %
63 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) Total
62 %
31 %
62 %
92 %
33 %
50 %
31 %
38 %
92 %
47 %
42 %
56 %
60 %
37 %
56 %
33 %
37 %
57 %
Kilde: Oxford Research AS
29
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
6.2.2
Samlet bidrag til kompetanseheving
Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter tjeneste og program (n:1862)
Total
3,4
Bioenergiprogrammet (n-94)
1,3
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
4,2
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
3,3
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
2,0
Designrådgivning (n-49)
4,1
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
4,7
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
4,8
FRAM-programmet (n-83)
3,6
IFU/OFU (n-104)
5,1
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
2,9
IPR-rådgivning (n-93)
4,4
Lavrisikolån (n-29)
3,6
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
1,9
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
2,2
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
4,0
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
4,0
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
5,0
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
3,8
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
3,9
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
4,3
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
4,6 0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
Kilde: Oxford Research AS
30
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
6.3
KOMPETANSEHEVING ETTER BEDRIFTSTYPE Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftstype (n: 1862) Total
3,4
Bedrift
2,9
Gründer
4,5 0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
5,0
Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større kompetansebidrag (4,7 områder) enn de etablerte bedriftene (3,7 områder). En rimelig forklaring på dette er at det er gründerbedriftene som har minst erfaring og således størst nytte av kompetansetilførelsen gjennom prosjektet.
6.4
KOMPETANSEHEVING ETTER BEDRIFTSTØRRELSE Antall områder med bidrag til økt kompetanse etter bedriftsstørrelse (n: 1862) Total
3,4
0-4,99 årsverk
3,2
5-9,99 årsverk
3,9
10-19,99 årsverk
3,7
20-49,99 årsverk
4,1
50-99,99 årsverk
3,0
100-249,99 årsverk
3,8
Mer enn 250 årsverk
2,6 0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
31
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
7. EFFEKTER PÅ UTVIKLING OG INNOVASJON
Prosjektene vil eller i har i størst grad bidratt utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (69 %). Bidragene er også vesentlige for utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (62 %), utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (57 %) og markedsutvikling og/eller endret markedsføring (55 %). I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,0 områder. Innovasjonsbidraget er størst for Risikolån – innovasjonslån, Etablerertilskudd (NFD) og IFU/OFU). Andelen prosjekter som bidrar til innovasjon på ett eller flere områder har økt noe fra 2012 (86 %) til 2014 (93 %).
Økt grad av samarbeid, kompetanseutvikling og endringer i måten bedriftene jobber på, kan føre til at bedriftene utvikler nye varer, tjenester, produksjonsprosesser samt markeds- og organisasjonsutvikling. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva prosjektene har ført til eller å forventes å bidra til når det gjelder innovasjon. Prosjektene vil eller i har i størst grad bidratt til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer (69 %). Prosjektene vil eller har også gitt vesentlige bidrag til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser (62 %), utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester (57 %) samt markedsutvikling og/eller endret markedsføring (55 %). Prosjektene vil eller har i minst grad ført til at virksomheten tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid (29 %). For å få en oversikt over prosjektenes totale bidrag til innovasjon, har vi også kartlagt hvor mange områder prosjektene i gjennomsnitt vil føre til eller har ført til økt innovasjon på. Utgangspunktet for dette er respondentenes svargivning på de 17 detaljerte innovasjonsområdene som inngår i undersøkelsen. I gjennomsnitt vil eller har prosjektene bidratt til innovasjon på 4,0 områder. Innovasjonsbidraget varierer sterk ut fra hvilken type tjeneste og program som er mottatt. Prosjektene vil føre til eller har i størst grad ført til innovasjon for de som har fått tilsagn om Risikolån - innovasjonslån (6,8 områder) og Etablerertilskudd (NFD) (6,6 områder) og IFU/OFU (6,5 områder), mens de i minst grad vil bidra til eller har bidratt for Bioenergiprogrammet (1,2 områder) og Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (1,9 områder). Det er også en tydelig forskjell i innovasjonsbidrag mellom gründerbedrifter og etablerte bedrifter. Gründerbedriftene vil eller har fått større innovasjonsbidrag (5,9 områder) enn de etablerte bedriftene (3,2 områder). Denne forskjellen kan først og fremst tilskrives en høy andel virksomheter knyttet til primærnæringene blant de etablerte bedriftene. Dersom vi gjør den samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene, finner vi fortsatt at gründerbedriftene har fått et større innovasjonsbidrag (6,3 områder) enn de etablerte bedriftene (4,8 områder). Forskjellen mellom de to bedriftsgruppene er imidlertid enn god del lavere enn hva som er tilfelle for alle næringene. Bedriftene med mellom 100 og 249 årsverk er de virksomhetene som vil få eller har fått det største kompetansebidraget gjennom prosjektet (6,0 områder), mens de som skårer lavest er de med flere enn 250 årsverk (3,0 områder). Her er det imidlertid få bedrifter. Blant de resterende størrelseskategoriene har bedriftene som har fra 5-49 årsverk fått vesentlige kompetansebidrag. Blant disse vil eller har prosjektene ført til innovasjon i stor grad på 5,0 til 5,4 områder. 32
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
For de prosjektene der hvor en forventer eller har utviklet en ny vare, tjeneste eller produksjonsprosess, ble det kartlagt i hvilke grad en ville bruke forskjellige metoder for å beskytte det som ble utviklet. De to mest anvendte eller planlagt anvendte beskyttelsesstrategiene er fortrolighetsavtaler (33 %) og registrert varemerke (29 %), mens patent (15 %) og registrert design (18 %) er de minst utbredte. Vi har også sett på hvordan innovasjonsbidraget har utviklet seg. Som det vises i tabellen under, har andelen prosjekter som bidrar til innovasjon på ett eller flere områder økt fra 2012 til 2014.
Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon
7.1
2012
2013
2014
2,7 86 %
2,8 87 %
4 93 %
BIDRAG TIL INNOVASJON PÅ HOVEDOMRÅDER Andelen av prosjektene som vil eller har bidratt til følgende: (n:1569) Nei
Utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer Utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester Utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av… Markedsutvikling og/eller endret markedsføring Virksomheten din tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller… 0%
22%
Vet ikke
69%
28%
9%
57%
23%
15%
62%
30%
15%
55% 47%
10 %
Ja
20 %
14%
29% 30 %
40 %
50 %
60 %
24% 70 %
80 %
90 % 100 %
I tabellen under har vi sett nærmere på hvordan bidraget til innovasjon har vært på de ulike hovedområdene i perioden fra 2012 til 2014. Både ift til vare-, tjeneste-, prosess- og markedsinnovasjoner har prosjektbidraget vært relativt likt. I perioden fra 2012 til 2014 har det vært størst endring når det gjelder bidraget til organisatoriske innovasjoner. Det er færre prosjekter som bidrar til dette i 2014 enn i de to foregående årene. En medvirkende årsak til dette er at det er gjort relativt store endringer i måten denne dimensjonen kartlegges på. Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: 2012 Vare 62 % Tjeneste 56 % Prosess 57 % Marked 49 % Organisasjon 47 % Andel som ikke gir innovasjon 14 %
2013 62% 57% 59% 50% 48% 13%
2014 69% 57% 62% 55% 29% 7%
I tabellen vises det hvor hvordan bidraget til innovasjon har vært på de ulike hovedområdene for gründerbedrifter og etablerte bedrifter i 2014. Men unntak for prosessinnovasjoner er bidraget høyest for gründerbedriftene. 33
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Gründerbedrifter Vare 77 % Tjeneste 74 % Prosess 52 % Marked 79 % Organisasjon 40 %
7.2
Etablerte bedrifter 66% 50% 66% 45% 25%
BIDRAG TIL INNOVASJON PÅ UNDERKATEGORIER
Andelen av prosjektene som vil eller har bidratt til innovasjon på ulike områder (n:1569) Liten grad 30%
Utvikling av helt ny vare 16%
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på…
57% 26%
57%
36% 8%
Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske…
14%
Identifisering av nye behov hos eksisterende eller… 12% 0%
26%
28%
27%
20 %
60 %
5% 3%
53%
3%
54% 40 %
4%
52%
39%
30%
3%
2% 41%
32%
18%
Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f. eks. ny…
34%
24%
3%
2%
67%
30%
Forbedring av metoder for lagring, levering og/eller… Anvendelse av nye salgskanaler eller…
27%
23%
Vet ikke
4% 44%
27%
Utvikling av helt ny produksjonsprosess Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser
46%
24%
13%
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på…
Stor grad
21%
26%
Utvikling av helt ny tjeneste
Noen grad
6% 4%
80 %
100 %
34
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Andelen av prosjektene som vil eller har bidratt til innovasjon på ulike områder (n:1569) Liten grad Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer
23%
Forretningsmodellen
Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer
13% 17%
Organisering av relasjoner til andre virksomheter… Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov
19%
3%
32%
49%
3%
37%
47%
3%
42%
31%
46%
29% 20 %
Vet ikke
35%
37%
18% 0%
Stor grad
39%
16%
Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller…
7.3
Noen grad
4%
50% 40 %
60 %
4%
3% 80 %
100 %
BESKYTTELSE AV DET NYE SOM UTVIKLES I PROSJEKTET
Andelen av prosjektene som vil eller har brukt følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet (n:1569) Nei Patent
Ja
58%
Registrert varemerke
15%
43%
Registrert design
20 %
31%
24%
43% 0%
27%
22%
45%
Annet
27% 22%
47%
Kompleks utforming/design
31%
33% 51%
Opphavsrett/copyright
28%
18%
40%
Hemmelighold
27%
29%
51%
Fortrolighetsavtaler
Vet ikke/ikke relevant
7% 40 %
31% 50%
60 %
80 %
100 %
35
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
7.4
INNOVASJONSBIDRAG ETTER TJENESTE OG PROGRAM
Andelen av prosjektene som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder etter tjeneste og program (n:1085 – n: 885)
Utvikling av helt ny vare
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare
Utvikling av helt ny tjeneste
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste
Utvikling av helt ny produksjonsprosess
Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser
Forbedring av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon
Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder
Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder
Lansering av varer/tjenester på en ny måte
Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder
Bioenergiprogrammet (n-94)
17 %
48 %
15 %
30 %
10 %
55 %
41 %
22 %
22 %
11 %
13 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51) Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102) Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303) Etablerertilskudd (KMD) (n257) Etablerertilskudd (NHD) (n217) FRAM-programmet (n-83)
59 %
61 %
36 %
58 %
45 %
58 %
82 %
63 %
44 %
54 %
61 %
44 %
73 %
38 %
75 %
23 %
54 %
39 %
42 %
33 %
35 %
44 %
12 %
50 %
7%
45 %
21 %
77 %
37 %
29 %
24 %
23 %
23 %
78 %
63 %
75 %
68 %
54 %
66 %
51 %
67 %
70 %
50 %
71 %
78 %
61 %
76 %
67 %
62 %
62 %
56 %
63 %
74 %
57 %
73 %
44 %
36 %
25 %
47 %
35 %
48 %
27 %
39 %
34 %
29 %
46 %
IFU/OFU (n-104)
82 %
58 %
76 %
58 %
40 %
62 %
48 %
54 %
77 %
56 %
80 %
Lavrisikolån (n-29)
50 %
71 %
38 %
69 %
67 %
93 %
43 %
62 %
60 %
42 %
58 %
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29) Lavrisikolån - Landbrukslån (n101) Miljøteknologiprogrammet (n23) Risikolån - Distriktsrettede (n25) Risikolån - Innovasjonslån (n37) Tilskudd - Distriktsrettede (n206) Tilskudd - Landsdekkende (n30) Trebasert innovasjonsprogram (n-22) Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19) Total
19 %
81 %
25 %
65 %
19 %
62 %
38 %
33 %
57 %
29 %
43 %
18 %
43 %
30 %
56 %
22 %
69 %
42 %
46 %
36 %
23 %
38 %
54 %
58 %
78 %
56 %
77 %
58 %
42 %
58 %
82 %
27 %
36 %
46 %
76 %
42 %
56 %
52 %
91 %
43 %
45 %
65 %
50 %
54 %
72 %
69 %
57 %
65 %
40 %
60 %
40 %
60 %
77 %
46 %
63 %
53 %
61 %
42 %
57 %
53 %
68 %
47 %
57 %
50 %
37 %
53 %
60 %
69 %
58 %
61 %
45 %
82 %
50 %
47 %
53 %
37 %
59 %
58 %
77 %
60 %
70 %
40 %
67 %
60 %
45 %
45 %
50 %
56 %
46 %
85 %
29 %
50 %
10 %
56 %
67 %
69 %
54 %
62 %
46 %
47 %
59 %
45 %
58 %
35 %
68 %
43 %
53 %
54 %
42 %
56 %
Kilde: Oxford Research AS
36
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Andelen av prosjektene som i stor grad vil eller har bidratt til utvikling og forbedring innenfor ulike områder etter tjeneste og program (n:478 – n:474) Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer 25 %
44 %
67 %
78 %
60 %
80 %
70 %
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
25 %
31 %
34 %
18 %
42 %
34 %
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
24 %
31 %
57 %
47 %
29 %
23 %
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
48 %
68 %
49 %
52 %
61 %
65 %
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
51 %
76 %
54 %
52 %
68 %
73 %
FRAM-programmet (n-83)
33 %
28 %
33 %
37 %
41 %
50 %
IFU/OFU (n-104)
39 %
56 %
41 %
44 %
52 %
52 %
Lavrisikolån (n-29)
71 %
63 %
67 %
50 %
38 %
50 %
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
50 %
50 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
50 %
31 %
58 %
75 %
64 %
33 %
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
25 %
75 %
50 %
25 %
50 %
33 %
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
44 %
89 %
56 %
67 %
56 %
56 %
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
38 %
56 %
38 %
27 %
33 %
56 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
29 %
47 %
48 %
39 %
41 %
54 %
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
40 %
30 %
40 %
40 %
64 %
73 %
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
50 %
75 %
50 %
50 %
50 %
50 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
20 %
20 %
20 %
40 %
17 %
50 %
Total
36 %
50 %
48 %
44 %
48 %
51 %
Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer
Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov
Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring 33 %
Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner
Forretningsmodellen 33 %
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
Bioenergiprogrammet (n-94)
Kilde: Oxford Research AS
37
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
7.5 7.5.1
SAMLET BIDRAG TIL INNOVASJON Samlet bidrag til innovasjon etter tjeneste og program
Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter tjeneste og program (n:1581)
Total
4,0
Bioenergiprogrammet (n-94)
1,2
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
5,0
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
3,9
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
1,9
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
6,2 6,6
Etablerertilskudd (NHD) (n-217) FRAM-programmet (n-83)
3,4 6,5
IFU/OFU (n-104) Lavrisikolån (n-29)
5,4
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
2,7
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
2,2 5,3
Miljøteknologiprogrammet (n-23) Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
5,9
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
6,8
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
5,1
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
4,8
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
4,8
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
5,5 0,0
2,0
4,0
6,0
8,0
Kilde: Oxford Research AS
38
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
7.5.2
Samlet bidrag til innovasjon etter bedriftstype
Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter bedriftstype (n: 1581) Total
4,0
Bedrift
3,2
Gründer
5,9
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
Vi har også gjort denne samme analysen uten tilsagnene til primærnæringene. Vi finner da fortsatt at gründerbedriftene har fått et større innovasjonsbidrag (6,3 områder) enn de etablerte bedriftene (4,8 områder). Forskjellen mellom de to bedriftsgruppene er imidlertid enn god del lavere enn hva som er tilfelle for alle næringene.
7.5.3
Samlet bidrag til innovasjon bedriftsstørrelse
Antall områder med økt innovasjon i stor grad etter bedriftsstørrelse (n: 1581) Total
4,0
0-4,99 årsverk
3,7
5-9,99 årsverk
5,4
10-19,99 årsverk
5,0
20-49,99 årsverk
5,4
50-99,99 årsverk
3,8
100-249,99 årsverk
6,0
Mer enn 250 årsverk
3,0 0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
39
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8. FORVENTEDE ØKONOMISKE EFFEKTER AV PROSJEKTET
Over 60 prosent av kundene forventer at prosjektet i stor eller svært stor grad skal bedre overlevelsesmuligheten (67 prosent), øke omsetningen (63 prosent) samt bedre lønnsomheten (60 prosent). De forventede økonomiske effektene er høyere for gründerbedriftene enn de etablerte bedriftene.
Innovasjon Norge har som mål å styrke det norske næringslivet, og det er således interessant å undersøke prosjektenes betydning for kundenes økonomiske forhold. I dette kapittelet analyseres forventede økonomiske effekter av prosjektene som gjennomføres med støtte fra Innovasjon Norge. Som et mål på den samlede økonomiske effekten, ba vi kundene angi i hvilken grad de forventer at prosjektet vil føre til bedret konkurranseevne, bedret lønnsomhet, bedret overlevelsesmulighet, økt omsetning, økt eksport og økt sysselsetting. Prosjektenes forventede økonomiske effekter på et overordnet nivå er presentert i 9.1. Her ser vi at i årets undersøkelse forventer over 60 prosent av kundene at prosjektet i stor eller svært stor grad skal bedre overlevelsesmuligheten (67 prosent), øke omsetningen (63 prosent) samt bedre lønnsomheten (60 prosent). Over halvparten av kundene at prosjektet i stor eller svært stor grad vil bedre konkurranseevnen (53 prosent), mens prosjektene i minst grad forventes å bidra til en økning i eksporten (20 prosent) og sysselsettingen (37 prosent). Når vi ser nærmere på de ulike økonomiske indikatorene etter tjeneste (se figurer i 9.2), finner vi at det er statistisk signifikante forskjeller for samtlige indikatorer. For indikatoren økt omsetning finner vi de høyeste verdiene for Risikolån - Innovasjonslån (87 prosent) og Lavrisikolån (85 prosent), mens tjenestene Bioenergiprogrammet (27 prosent) og Tilskudd - Landsdekkende (39 prosent) skårer lavest. Når det gjelder økt eksport, ser vi at prosjekter støttet med Risikolån - Innovasjonslån (74 prosent) og Miljøteknologiprogrammet (69 prosent) har de høyeste forventede bidragene, mens Lavrisikolån - Landbrukslån (1 prosent) og Bioenergiprogrammet (2 prosent) skårer lavest. Igjen er det prosjekter støttet med Risikolån - Innovasjonslån (90 prosent) samt IFU/OFU (84 prosent) som i høyest grad forventer bedret konkurranseevne. For denne indikatoren skårer tjenestene Bioenergiprogrammet (28 prosent) og Lavrisikolån - Landbrukslån (32 prosent) lavest. Også når det gjelder bedret lønnsomhet er det Risikolån - Innovasjonslån (87 prosent) som skårer høyest, denne gang sammen med Risikolån - Distriktsrettede (82 prosent). Lavest skårer Trebasert innovasjonsprogram (38 prosent) og FRAM-programmet (40 prosent). Bedret overlevelsesmulighet er indikatoren som har de høyeste verdiene i årets undersøkelse. Igjen er det prosjekter støttet gjennom Risikolån - Innovasjonslån (90 prosent) samt Etablerertilskudd (NHD) (84 prosent) som har de høyeste forventningene. Og igjen skårer tjenesten Bioenergiprogrammet (38 prosent), denne gang sammen med Trebasert innovasjonsprogram (44 prosent), lavest.
40
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Økt sysselsetting er den eneste indikatoren der prosjekter støttet gjennom tjenesten Risikolån – Innovasjonslån ikke er alene om å ha de høyeste forventningene. For denne indikatoren er det prosjekter som har fått støtte gjennom Etablerertilskudd (NHD) (67 prosent) og Risikolån - Innovasjonslån (67 prosent) som skårer høyest. De laveste forventningene finner vi blant prosjekter som har blitt støttet gjennom Bioenergiprogrammet (13 prosent) og FRAM-programmet (27 prosent). Vi har også analysert hvorvidt det er forskjell i forventninger til økonomiske effekter ut fra bedriftstype (se 9.3). Som figuren under viser, er det statistisk signifikante forskjeller for samtlige indikatorer og det er gjennomgående slik at de forventede effektene er høyest for gründerbedriftene. Når det gjelder økt omsetning, forventer 76 prosent av gründerbedriftene store bidrag, mens 60 prosent av de etablerte bedriftene gjør det. Ser vi på forventninger til økt eksport, er det slik at 44 prosent av gründerne har slike forventninger, mens kun 13 prosent av de etablerte bedriftene har det. Forskjellene er også store når det gjelder forventninger til bedret konkurranseevne. Her forventer 73 prosent av gründerbedriftene slike effekter, mens 49 prosent av de etablerte bedriftene gjør det. Bedret lønnsomhet forventes av 73 prosent av gründerne og 59 prosent av de etablerte bedriftene. Begge typer bedrifter skårer meget høyt når det gjelder forventninger til bedret overlevelsesmulighet. Mens hele 81 prosent av gründerne har slike forventninger til sine prosjekter, har 2 av 3 (66 prosent) etablerte bedrifter forventninger om bedret overlevelsesmulighet som følge av sine støttede prosjekter. Vi ser videre at 58 prosent av gründerbedriftene forventer økt sysselsetting som følge av sine prosjekter, mens 32 prosent av de etablerte bedriftene gjør det. Avslutningsvis har vi i 9.4 sett nærmere på om det er forskjell i forventninger til økonomiske effekter ut fra bedriftsstørrelse. For denne bakgrunnsvariabelen er bildet og mønsteret mindre tydelig enn for bedriftstype. Når det gjelder forventninger til økt omsetning finner vi statistisk signifikante forskjeller mellom størrelseskategoriene. Her finner vi de størst forventningene for de to minste (0-4,99 årsverk med 66 prosent og 5-9,99 årsverk med 69 prosent) og de laveste for de to største (100-249,99 årsverk med 38 prosent og Mer enn 250 årsverk med 36 prosent). Også når det gjelder forventninger til økt eksport finner vi statistisk signifikante forskjeller mellom størrelseskategoriene, men vi ser ikke noe tydelig mønster. Her er forventningene høyest for bedrifter med for 20-49,99 årsverk (36 prosent) og 5-9,99 årsverk (34 prosent), mens bedrifter med 100-249,99 årsverk (14 prosent) og 0-4,99 årsverk (19 prosent) har de laveste forventningene til at prosjektene skal bidra til økt eksport. For indikatoren bedret konkurranseevne finner vi også statistisk signifikante forskjeller, men uklart mønster. Her er forventningene høyest for bedrifter med 100-249,99 årsverk (75 prosent) og 5-9,99 årsverk (70 prosent), mens forventningene er lavest for bedrifter med 0-4,99 årsverk (52 prosent) og mer enn 250 årsverk (55 prosent). Det samme bildet finner vi for økt sysselsetting: Igjen er forskjellene mellom størrelseskategoriene statistisk signifikante, men ikke noe klart mønster. De høyeste forventningene har bedrifter med 5-9,99 årsverk (52 prosent) og mer enn 250 årsverk (44 prosent), mens forventningene er lavest for bedrifter med 100-249,99 årsverk (14 prosent) og 50-99,99 årsverk (26 prosent). Når det gjelder bedret lønnsomhet og bedret overlevelsesmulighet, forventes prosjektene å bidra i like stor grad for alle størrelseskategorier av bedrifter, her finner vi med andre ord ingen statistisk signifikante forskjeller.
41
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.1
ULIKE TYPER ØKONOMISKE EFFEKTER
Andelen av prosjektene som har bidratt til ... (n-1579)
Liten grad Økt omsetning
9%
25%
Økt eksport 15%
Bedret lønnsomhet
7%
Bedret overlevelsesmulighet
6%
Økt sysselsetting 0%
20%
10%
53%
28%
6%
60%
22%
4%
67% 32%
20 %
Vet ikke 3%
12%
27%
25%
Stor grad
63% 58%
Bedret konkurranseevne
Noen grad
40 %
5% 37%
60 %
80 %
6% 100 %
Vi har også sett nærmere på hvordan prosjektene har bidratt på de samme områdene over tid. Det gjennomgående bildet er at prosjektene har noe større betydning for den økonomiske utviklingen i 2014 enn hva som er tilfelle for 2012 og 2013. Økningen er størst for omsetning (8 prosentpoeng) og bedret lønnsomhet (8 prosentpoeng). 2012
2013
2014
Økt omsetning
56 %
55 %
63 %
Økt eksport
23 %
19 %
20 %
Bedret konkurranseevne
48 %
49 %
53 %
Bedret lønnsomhet
53 %
52 %
60 %
Bedret overlevelsesmulighet
62 %
62 %
67 %
Økt sysselsetting
10 %
21 %
37 %
42
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.2
ØKONOMISKE EFFEKTER ETTER TJENESTE OG PROGRAM
8.2.1 Økt omsetning etter tjeneste og program
Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning, etter tjeneste og program (n:1579)
Total
65%
Bioenergiprogrammet (n-94)
27%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
69%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
68%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
67%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
78%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
79%
FRAM-programmet (n-83)
40%
IFU/OFU (n-104)
77%
Lavrisikolån (n-29)
85%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
61%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
55%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
60%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
71%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
87%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
58%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
39%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
44%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
77% 0%
25%
50%
75%
100%
43
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.2.2 Økt eksport etter tjeneste og program
Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport, etter tjeneste og program (n:1579) Total
22%
Bioenergiprogrammet (n-94)
2%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
4%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
7%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
3%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
45%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
58%
FRAM-programmet (n-83)
17%
IFU/OFU (n-104)
56%
Lavrisikolån (n-29)
33%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
17%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
1%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
69%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
31%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
74%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
31%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
33%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
12%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
7% 0%
25%
50%
75%
100%
44
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.2.3 Bedret konkurranseevne etter tjeneste og program
Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret konkurranseevne, etter tjeneste og program (n:1579) Total
56%
Bioenergiprogrammet (n-94)
28%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
63%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
60%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
37%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
75%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
81%
FRAM-programmet (n-83)
38%
IFU/OFU (n-104)
84%
Lavrisikolån (n-29)
74%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
47%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
32%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
64%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
76%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
90%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
66%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
61%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
44%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
54% 0%
25%
50%
75%
100%
45
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.2.4 Bedret lønnsomhet etter tjeneste og program
Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret lønnsomhet, etter tjeneste og program (n:1579) Total
63%
Bioenergiprogrammet (n-94)
41%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
62%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
64%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
65%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
72%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
75%
FRAM-programmet (n-83)
40%
IFU/OFU (n-104)
73%
Lavrisikolån (n-29)
70%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
70%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
41%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
67%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
82%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
87%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
60%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
48%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
38%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
62% 0%
25%
50%
75%
100%
46
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.2.5 Bedret overlevelsesmulighet etter tjeneste og program
Andel prosjekter som i stor grad bidrar til bedret overlevelsesmulighet, etter tjeneste og program (n:1579) Total
70%
Bioenergiprogrammet (n-94)
38%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
76%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
77%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
68%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
83%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
84%
FRAM-programmet (n-83)
50%
IFU/OFU (n-104)
82%
Lavrisikolån (n-29)
75%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
72%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
54%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
73%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
81%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
90%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
69%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
58%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
44%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
69% 0%
25%
50%
75%
100%
47
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.2.6 Økt sysselsetting etter tjeneste og program
Andel prosjekter som i stor grad bidrar til økt sysselsetting, etter tjeneste og program (n:1579) Total
40%
Bioenergiprogrammet (n-94)
13%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
45%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
34%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
28%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
61%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
67%
FRAM-programmet (n-83)
27%
IFU/OFU (n-104)
65%
Lavrisikolån (n-29)
50%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
36%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
28%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
64%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
56%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
67%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
37%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
32%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
29%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
29% 0%
25%
50%
75%
100%
48
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.3
ØKONOMISKE EFFEKTER ETTER BEDRIFTSTYPE
Økonomiske effekter etter bedriftstype (n-1422-1526) Gründer
Økt omsetning
Bedrift 76%
60%
Økt eksport
44%
13%
Bedret konkurranseevne
73%
49%
Bedret lønnsomhet
73%
59%
Bedret overlevelsesmulighet
81%
66%
Økt sysselsetting
58%
32% 0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
49
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
8.4
ØKONOMISKE EFFEKTER ETTER BEDRIFTSSSTØRRELSE
Økonomiske effekter etter bedriftsstørrelse (n-1422-1526) Mer enn 250 årsverk 20-49,99 årsverk 0-4,99 årsverk
100-249,99 årsverk 10-19,99 årsverk
50-99,99 årsverk 5-9,99 årsverk 36%
29%
42%
Økt omsetning
14% Økt eksport
60% 57%
69% 66%
27% 26% 23%
36% 34% 38% 58%
71%
61%
Bedret konkurranseevne
72%
62%
72%
56% 50%
37%
Bedret lønnsomhet
55% 64% 60% 66% 63% 55%
53%
Bedret overlevelsesmulighet
67% 65%
14% Økt sysselsetting
10%
20%
75% 71%
50% 24%
32%
43% 42%
0%
70%
30%
40%
50%
53% 60%
70%
80%
50
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
9. RINGVIRKNINGER
22 % av prosjektene forventes å bidra til redusert miljøbelastning i eller utenfor virksomheten i stor grad. Det er ingen forskjeller i forventninger mellom gründer- og etablerte bedrifter. 23 % av prosjektene forventes å bidra til kompetansespredning utenfor virksomheten i stor grad.
Prosjektene som er gjennomført med støtte fra Innovasjon Norge kan potensielt ha positive effekter for andre aktører enn dem som gjennomfører dem. Vi har derfor undersøkt hvorvidt prosjektene forventes å bidra til å redusere miljøbelastningen internt eller hos andre aktører samt bidra til kompetansespredning til andre aktører. Prosjektenes forventede effekter for kompetansespredning og miljøbelastning er vist i figuren under. Andelen av prosjektene som har ført til .... (n-1578) Liten grad
Noen grad
Stor grad
Redusert miljøbelastning i eller utenfor virksomheten din
40%
25%
Kompetansespredning utenfor virksomheten din
37%
30%
0%
20 %
40 %
Vet ikke
22%
23%
60 %
80 %
13%
10%
100 %
I underkant av halvparten av prosjektene forventes det effekter for kompetansespredning og miljøbelastning. Dette er en nedgang sammenlignet med førundersøkelsen for 2013-årgangen. I de neste figurene viser vi resultatene for de to indikatorene etter tjeneste. Når det gjelder prosjektenes forventede effekter for redusert miljøbelastning i eller utenfor virksomheten, ser vi at det er stor og statistisk signifikant forskjell mellom de ulike tjenestene. Her skiller prosjekter som har fått støtte gjennom Miljøteknologiprogrammet (79 prosent) og Bioenergiprogrammet (58 prosent) seg signifikant fra de øvrige. I den andre enden av skalaen finner vi prosjekter med støtte fra Bygdeutviklingsmidler – Stipend (11 prosent) og FRAM-programmet (13 prosent). For denne indikatoren finner vi ingen statistisk signifikante forskjeller når vi ser på bakgrunnsvariablene bedriftstype eller – størrelse. Når det gjelder prosjektenes forventede effekter for kompetansespredning utenfor virksomheten, finner vi også statistisk signifikante forskjeller mellom de ulike tjenestene. Her skiller Etablerertilskuddene fra NHD (47 prosent) og KRD (46 prosent) seg ut i positiv retning, mens prosjekter med støtte fra Bygdeutviklingsmidler – tradisjonell (9 prosent) og Lavrisikolån (11 prosent) i lavest grad forventes å bidra til kompetansespredning utenfor virksomheten. 51
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
For denne indikatoren finner vi statistisk signifikante forskjeller når vi ser på bedriftstype. Her forventes prosjektene i størst grad til å bidra til kompetansespredning utenfor virksomheten for gründerbedriftene (40 prosent), mens bare 19 prosent av de etablerte bedriftene forventer slike effekter. Vi finner imidlertid ingen statistisk signifikante forskjeller når vi ser på bedriftsstørrelse.
52
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
9.1
EFFEKTER FOR ANDRE AKTØRER ETTER TJENESTE OG PROGRAM
Andelen prosjektene som i stor grad bidrar til kompetansespredning utenfor bedriften, etter tjeneste og program (n:1578) Total
25%
Bioenergiprogrammet (n-94)
12%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
26%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
19%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
9%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
46%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
46%
FRAM-programmet (n-83)
13%
IFU/OFU (n-104)
38%
Lavrisikolån (n-29)
11%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
13%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
18%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
36%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
24%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
29%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
36%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
41%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
43%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
29% 0%
25%
50%
75%
100%
53
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Andelen av prosjektene som i stor grad bidrar til redusert miljøbelastning i eller utenfor virksomheten, etter tjeneste og program (n:1578) Total
25%
Bioenergiprogrammet (n-94)
58%
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
11%
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
16%
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
18%
Etablerertilskudd (KRD) (n-257)
33%
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
37%
FRAM-programmet (n-83)
13%
IFU/OFU (n-104)
35%
Lavrisikolån (n-29)
22%
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
27%
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
22%
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
79%
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
37%
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
34%
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
22%
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
24%
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
43%
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
29% 0%
25%
50%
75%
100%
54
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.
DETALJERTE RESULTATER FOR HVER TJENESTE
I dette kapitlet presenteres en kort omtale samt utvalgte nøkkeltall for hver tjeneste i årets førundersøkelse.
10.1
ALLE TJENESTER
Nedenfor presenteres gjennomsnittlige nøkkeltall for alle tjenester. Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke» -andeler, mens tallene for 2014 er det, i tråd med opplegget for førundersøkelsene for årgangene 2003-2010. Øvrige forskjeller i undersøkelsesopplegget er nærmere presentert i leserveiledningen. Antall kunder i populasjonen
6 216
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
5 688
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
1 957 0,80
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
39 %
3%
28 %
17 %
13 %
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
9% 11% 11%
23% 26% 26%
68% 63% 63%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 62 % 56 % 57 % 49 % 47 % 14 %
2013 62% 57% 59% 50% 48% 13%
2014 69% 57% 62% 55% 29% 7%
26 11%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
vare 25 % 11 % 14 % 50 %
tjeneste 33 % 11 % 13 % 43 %
prosess 50 % 9% 13 % 27 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
3,1 84% 2,0 77% 2,7 86% 10% 48% 53% 62% 56% 23% 24%
3,2 85% 2,0 78% 2,8 87% 21% 49% 52% 62% 55% 19% 25%
3,3 87% 3,4 89% 4,0 93% 40% 56% 63% 70% 65% 22% 25%
21%
24%
23%
23%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
25%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
55
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.2
BIOENERGIPROGRAMMET
Bioenergiprogrammets formål er å bidra til en effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi med basis i gårdens, landbrukets og bygdenes ressurser. Programmet tilbyr investeringsstøtte til landbruksforetak som vil bygge anlegg for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus, biogass og flisproduksjon. I tillegg til økonomisk støtte, gis det også kompetansemessig hjelp for å etablere bioenergivirksomhet. Målgruppa for programmet er i hovedsak bønder og skogeiere, men for flisproduksjon kan også andre søke. Programmets samfunnsmessige effekter er at det bidrar til verdiskaping i landbruket basert på lokale bioenergiressurser, samt til å redusere CO2-utslipp.
Antall kunder i populasjonen
184
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
64,6
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
94 0,32
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
39 %
3%
43 %
14 %
1%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
7% 0% 13%
16% 24% 17%
77% 76% 67%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 80 % 2%
prosess 83 %
17 %
17 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
1,4 58% 0,7 39% 1,1 49% 2% 16% 39% 27% 13% 1% 6%
2,3 76% 1,0 52% 1,7 71% 5% 24% 48% 38% 29% 0% 24%
1,9 75% 1,3 88% 1,2 74% 13% 28% 41% 38% 27% 2% 12%
23%
48%
49%
76%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 29% 43% 52% 14% 29% 29%
2014 45% 52% 55% 16% 5% 26%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 72 % 3% 8% 17 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 26 % 28 % 37 % 8% 10 % 51 %
3 1%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
58%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
56
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.3
BYGDEUTVIKLINGSMIDLER – STIPEND
Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklings- midler. Stipendordningen er en del av de fylkesvise bygdeutviklingsmidlene som består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk. Formålet med stipendordningen er å bidra til å utvikle og etablere ny virksomhet utenom tradisjonelt landbruk. Det gis stipend både til utviklingsfasen og etableringsfasen. Stipendet har til hensikt å dekke kostnader som naturlig påløper i de aktuelle fasene, som for eksempel lønn, konsulentbistand, konsept-/produktutvikling, markedsundersøkelser, relevante kurs, mindre fysiske investeringer og lignende. Målgruppa i hovedsak er personer eller foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene.
Antall kunder i populasjonen
112
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
15,8
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
51 0,16
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
46 %
4%
38 %
12 %
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
3% 5% 7%
21% 25% 30%
76% 68% 63%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 36 % 38 % 26 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
4,0 94% 2,4 87% 2,9 96% 13% 44% 65% 69% 63% 2% 20%
3,8 93% 2,8 91% 3,2 95% 25% 51% 67% 68% 72% 5% 28%
4,1 100% 4,2 91% 5,0 94% 45% 63% 62% 76% 69% 4% 26%
41%
44%
22%
33%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 70% 74% 49% 63% 67% 5%
2014 83% 71% 34% 80% 28% 6%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 23 % 31 % 36 % 10 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 70 % 80 % 31 % 59 % 48 % 4%
1 0%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 44 % 24 % 32 %
11%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
57
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.4
BYGDEUTVIKLINGSMIDLER – TILLEGGSNÆRING
Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklings- midler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk, og målgruppa er hovedsakelig personer eller foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. De sentrale bygdeutviklingsmidlene består av utviklingsprosjekter som griper over mer enn enkeltbedrifter, og målgruppa består av produksjons- eller bransjesammenslutninger, faglag, nettverk mv. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene. Tjenesten Bygdeutvikling-tilleggsnæring har til hensikt å bidra til utvikling av ny næringsutvikling for alternative næringer for å oppnå en effektiv og fremtids - rettet nærings- og forretningsutvikling med basis i lokale ressurser. Det gis i hovedsak støtte til investeringer i tilleggsnæringer samt støtte til bedriftsutvikling, men også i noe grad til rådgivning, nettverk og kompetanseoppbygging.
Antall kunder i populasjonen
370
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
149,4
102 0,38
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
47 %
3%
32 %
17 %
1%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
12% 8% 4%
30% 28% 29%
58% 63% 66%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 50 % 18 % 22 % 10 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
3,2 93% 2,1 88% 2,7 92% 9% 48% 57% 69% 61% 3% 17%
3,1 88% 2,4 81% 2,9 92% 25% 51% 58% 61% 58% 4% 17%
3,2 86% 3,3 88% 3,9 96% 34% 60% 64% 77% 68% 7% 19%
15%
25%
15%
20%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 77% 68% 56% 46% 43% 8%
2014 80% 64% 59% 66% 33% 4%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 47 % 32 % 14 % 7%
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 68% 64% 52% 40% 41% 8%
3 7%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 50 % 23 % 20 % 6%
16%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
58
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.5
BYGDEUTVIKLINGSMIDLER – TRADISJONELL
Bygdeutviklingsmidlene består av to hovedgrupper; fylkesvise og sentrale bygdeutviklingsmidler. De fylkesvise bygdeutviklingsmidlene består av tilskudd og rentestøtte til utvikling av enkeltbedrifter i og i tilknytning til landbruk, og målgruppa er hovedsakelig personer eller foretak som er tilknyttet landbrukseiendommer. De sentrale bygdeutviklingsmidlene består av utviklingsprosjekter som griper over mer enn enkeltbedrifter, og målgruppa består av produksjons- eller bransjesammenslutninger, faglag, nettverk mv. Kvinner, personer under 35 år og områdene Finnmark, Troms, Nordland og Namdalen er særlig prioritert målgrupper innenfor BU-midlene. Bygdeutviklingsmidler – tradisjonell har til hensikt å bidra til å videre- utvikle og effektivisere primærproduksjonen for de som ønsker å satse på tradisjonelt landbruk, og å bidra til en fremtidsrettet primærproduksjon med basis i lokale ressurser. Det gis i hovedsak støtte til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, rentestøtte på lån til investeringsformål og støtte til mindre investeringer ved generasjonsskifte innen tradisjonelt landbruk.
Antall kunder i populasjonen
1 385
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
1 303,5
303 0,84
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
27 %
5%
38 %
30 %
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
12% 14% 16%
24% 28% 30%
64% 57% 53%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 73 % 15 % 11 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
1,7 61% 1,0 60% 1,5 72% 1% 23% 48% 60% 53% 2% 5%
2,1 69% 1,1 66% 1,6 76% 21% 31% 51% 63% 56% 3% 10%
2,1 64% 2,0 74% 1,9 89% 28% 37% 65% 68% 67% 3% 9%
11%
15%
13%
18%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 34% 25% 67% 8% 29% 24%
2014 58% 33% 73% 19% 14% 11%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 79 % 11 % 9% 2%
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 32% 21% 63% 6% 24% 28%
2 2%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 85 % 6% 9%
18%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
59
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.6
DESIGN
Tjenesten Design er et tilbud til bedrifter som ønsker å bruke design som et strategisk virkemiddel i forretningsutviklingen. Eksempelvis kan designrådgiverne bistå med forståelse av bedriftens designbehov, definere ambisjonsnivå og prioritere tiltak, rådgivning om design- prosessen, beskrive oppgaver som skal løses, finne riktig designkompetanse og få på plass kontrakter med samarbeidspartnere. Målet er å gjøre flere bedrifter markedsorienterte, og dermed øke verdiskapningen og innovasjonsevnen, ved å tilføre bedriftene profesjonell designkompetanse.
Antall kunder i populasjonen
222
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
5,6
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
49 0,06
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
18 %
2%
10 %
0%
69 %
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
2% 9% -
18% 21% -
80% 70% -
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 -
2013 85% 73% 55% 70% 52% 6%
2014 -
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
tjeneste
prosess
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid
19 9%
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
2012
2013
2014
-
3,4 85% 2,5 85% 3,3 94% 15% 48% 48% 58% 52% 33% 24% 30% 21%
3,6 94% 4,1 100% -
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
60
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.7
ETABLERERSTIPEND (KRD)
Formålet med etablererstipendet er å bidra til at omfanget av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter øker. Målgruppen er bedrifter i en tidlig fase, dvs. bedrifter som er yngre enn 5 år, med betydelig vekst- og verdiskapingspotensial. Generelt sett prioriteres etableringer som innebærer introduksjon av et eller flere nye produkter, en ny anvendelse av et produkt, en ny måte å organisere på og/eller er basert på en ny teknologi. Etablerer- stipendene kan bevilges i hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. For Etablererstipend (KRD) blir det gjort prioriteringer ut fra lokale forhold og behov. Tilskuddene kan benyttes til å dekke kostnader av eget arbeid, konsulentbistand, kompetansetiltak, mindre fysiske investeringer og diverse oppstartskostnader. Finansieringen skal bidra til å redusere risikoen i prosjektet, i tillegg til at det tilbys faglig veiledning knyttet til etablering og bedriftsutvikling, og tilgang til kompetansenettverk mot andre bedrifter og kunnskapsmiljøer samt finansieringsnettverk (eksempelvis såkorn- og venturefond eller private investorer).
Antall kunder i populasjonen
455
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
114,6
257 0,23
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
47 %
2%
39 %
11 %
1%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
4% 6% 5%
26% 32% 27%
69% 61% 68%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 16 % 12 % 17 % 55 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
4,5 96% 2,8 91% 3,7 97% 23% 70% 68% 77% 76% 36% 38%
4,2 94% 2,8 90% 3,6 96% 24% 62% 62% 71% 71% 36% 39%
4,2 97% 4,7 96% 6,2 98% 61% 75% 72% 83% 78% 45% 46%
34%
36%
32%
28%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 84% 77% 57% 77% 64% 4%
2014 78% 76% 45% 82% 38% 2%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 10 % 8% 15 % 67 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 84% 82% 57% 79% 67% 3%
1 7%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 24 % 14 % 18 % 45 %
33%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
61
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.8
ETABLERERSTIPEND (NHD)
Formålet med etablererstipendet er å bidra til at omfanget av nye lønnsomme og bærekraftige bedrifter øker. Målgruppen er bedrifter i en tidlig fase, dvs. bedrifter som er yngre enn 5 år, med betydelig vekst- og verdiskapingspotensial. Generelt sett prioriteres etableringer som innebærer introduksjon av et eller flere nye produkter, en ny anvendelse av et produkt, en ny måte å organisere på og/eller er basert på en ny teknologi. Etablerer- stipendene kan bevilges i hele landet og for alle næringer, unntatt offentlig virksomhet. For Etablererstipend (NHD) er det kun bedrifter med innovasjonshøyde nasjonalt og internasjonalt nivå som kan finansieres. Tilskuddene kan benyttes til å dekke kostnader av eget arbeid, konsulentbistand, kompetansetiltak, mindre fysiske investeringer og diverse oppstartskostnader. Finansieringen skal bidra til å redusere risikoen i prosjektet, i tillegg til at det tilbys faglig veiledning knyttet til etablering og bedriftsutvikling, og tilgang til kompetansenettverk mot andre bedrifter og kunnskapsmiljøer samt finansieringsnettverk.
Antall kunder i populasjonen
400
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
133,0
217 0,32
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
89 %
3%
5%
3%
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
7% 8% 4%
25% 22% 28%
68% 69% 68%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 11 % 2% 11 % 75 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
4,6 97% 3,0 93% 4,1 100% 36% 81% 77% 86% 83% 66% 35%
4,8 98% 3,1 94% 3,9 100% 38% 73% 67% 80% 76% 60% 44%
4,7 98% 4,8 95% 6,6 98% 67% 81% 75% 84% 79% 58% 46%
30%
45%
44%
40%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 89% 78% 60% 88% 69% 0%
2014 85% 77% 52% 82% 40% 2%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 8% 3% 11 % 79 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 97% 79% 67% 87% 78% 0%
2 6%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 28 % 0% 12 % 60 %
37%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
62
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.9
FRAM
FRAM er et kompetansehevende tilbud til små og mellomstore bedrifter (SMB) med formål å styrke deltakernes konkurransekraft, lønnsomhet og innovasjonsevne. Tjenesten retter seg mot bedrifter med vilje, evne og mulighet til vekst. Kompetansehevingen skjer gjennom fellessamlinger med andre deltakerbedrifter, individuell rådgivning før og mellom felles- samlinger og nettverksbygging med andre deltakere. Bedriftene deltar i grupper med 8-12 bedrifter som deltar på 4-6 samlinger over en periode på 10 til 24 måneder. Det finnes tre typer tjenester innen FRAM; FRAM Strategisk Ledelse som bygger kompetanse innen bedrifts- og ledelsesutvikling, FRAM Marked (også kalt NAVIGATOR) som gir er bedre utgangspunkt for inngang og vekst i et utenlandsk marked og FRAM Innovasjon (nytt i 2012) som bidrar til mer og riktigere innsats for å fremme vekst gjennom innovasjon. FRAM marked er i denne rapporten analysert som en egen tjeneste kalt NAVIGATOR. I tillegg til de tre standardtjenestene, kan det også settes sammen skreddersydde aktiviteter. Deltakerne betaler en egenandel for å delta.
Antall kunder i populasjonen
224
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
-
83 -
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
35 %
5%
20 %
31 %
8%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
7% 9% 18%
13% 26% 18%
80% 63% 62%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 58% 60% 40% 52% 58% 18%
2013 63% 60% 51% 53% 64% 11%
2014 55% 53% 52% 69% 47% 13%
13 12%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
vare 48 % 8% 6% 38 %
tjeneste 65 % 15 % 4% 16 %
prosess 61 % 10 % 25 % 4%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
2,4 74% 1,7 72% 2,7 82% 4% 46% 44% 44% 38% 6% 10%
3,3 83% 1,9 71% 2,9 89% 14% 43% 44% 49% 41% 11% 17%
2,8 90% 3,6 96% 3,4 87% 27% 38% 40% 50% 40% 17% 13%
14%
19%
8%
13%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
13%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
63
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.10 IFU/OFU Industrielle og offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) skal stimulere til innovativt utviklingssamarbeid. Tjenesten innebærer et nært utviklingssamarbeid om krevende forskningsog utviklingsprosjekter mellom to eller flere parter som har inngått en kontraktfestet og målrettet samarbeidsavtale. IFU er en forpliktende utviklingsavtale mellom to eller flere innovative leverandør- og kundebedrifter i privat sektor, og samarbeid med utenlandske krevende kunder viser best resultater. OFU er et forpliktende og målrettet samarbeid mellom norske innovative leverandørbedrifter og norske offentlige virksomheter som for eksempel kommuner, fylkeskommuner, statsetater, sykehus eller forsvarssektoren. Innovasjon Norge bidrar med kompetanse i internasjonal forretningsutvikling og finansielt med tilskudd for å avlaste risiko og legge til rette for iverksetting av krevende utviklings- prosjekter. Tjenesten prioriterer norske små og mellomstore leverandørbedrifter med kompetanse, evner og kapasitet til å utvikle et nytt produkt, løsning eller tjeneste, som ikke dekkes av eksisterende tilbud i markedet, for en privat kundebedrift eller offentlig virksomhet.
Antall kunder i populasjonen
254
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
362,2
104 1,58
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
79 %
4%
12 %
6%
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
3% 0% 3%
16% 24% 23%
81% 76% 73%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
4% 87 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
4,2 98% 3,1 92% 4,0 99% 23% 77% 70% 69% 71% 54% 51%
4,3 100% 2,9 93% 4,1 100% 30% 79% 69% 78% 71% 52% 45%
4,4 99% 5,1 99% 6,5 1% 65% 84% 73% 82% 77% 56% 38%
24%
29%
27%
31%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 92% 83% 71% 89% 71% 0%
2014 86% 85% 61% 82% 43% 1%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser tjeneste 13 % 4% 4% 79 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 90% 85% 71% 88% 72% 1%
32 19%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
vare 8%
prosess 15 % 7% 11 % 68 %
35%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
64
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.11
INTERNASJONAL VEKST
Tjenesten skal bidra til at norske bedrifter øker sin verdiskaping gjennom å utnytte internasjonale markedsmuligheter og/eller dra nytte av kunnskapsmiljøer i utlandet. Mål- gruppen er i hovedsak norske små og mellomstore bedrifter (SMB), inkl. oppstartsbedrifter, med internasjonale vekstambisjoner og vekstpotensial, og nødvendige interne forutsetninger for å lykkes i internasjonal konkurranse. Målgruppen omfatter også SMB-bedrifter som ønsker å styrke sin posisjon i forhold til å møte internasjonal konkurranse i hjemmemarkedet. Bedriftene inngår en skriftlig avtale med ett (eller flere) av Innovasjon Norges kontorer i utlandet om en skreddersydd leveranse og betaler en egenandel for tjenesten. Tjenesten omfatter eksempelvis informasjon om markeds- og forretningsforhold, kartlegging av markedspotensial, bistand til inntreden i nye markeder, identifikasjon og nettverksbygging med potensielle kunder og samarbeidspartnere, kunnskap om internasjonale handelsregler, sparring/vurdering av muligheter og utfordringer.
Antall kunder i populasjonen
487
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
DPV
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
-
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
92 -
Uspesifisert
Andel
100 %
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
13% 17% 14%
27% 30% 27%
60% 48% 57%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: 2013 59% 53% 41% 68% 40% 16%
2014 -
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare
tjeneste
2012
2013
2014
3,0 Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 87% Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 1,7 Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 74% Andel av prosjektene med kompetansebidrag 2,6 Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 86% Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 10% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 44% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 37% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 48% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 49% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 44% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 27% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsan15% svar 19% Miljøbelastning Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
3,1 90% 1,8 73% 2,6 84% 11% 34% 28% 40% 28% 27% 28%
2,6 87% 2,9 86%
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 58% 55% 43% 66% 42% 14%
167 35%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid
prosess
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
-
17% 17%
-
65
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.12 IPR IPR (Intellectual Property Rights) rådgivning tilbys kunder med innovative prosjekter som har behov for veiledning knyttet til hvordan immaterielle verdier kan beskyttes og anvendes i forretningsutviklingen. For personer og bedrifter som jobber med innovasjonsprosjekter er det viktig å kartlegge egen IPR, finne ut hva som kan beskyttes, eget handlingsrom, avklare eierskap og hvordan de immaterielle verdiene kan utnyttes kommersielt. IPR rådgivning leveres i direkte dialog mellom bedrift (kunde) og IPR rådgiver.
Antall kunder i populasjonen
375
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
DPV
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
-
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
93 Uspesifisert
Andel
100 %
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
9% 15% 16%
12% 17% 17%
79% 65% 65%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: 2013 88% 76% 59% 77% 56% 5%
2014 -
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare
tjeneste
2012
2013
2014
4,1 Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) 92% Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag 2,4 Kompetanse Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) 83% Andel av prosjektene med kompetansebidrag 3,7 Innovasjon Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) 90% Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon 27% Antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte 68% Konkurranseevne Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen 73% Lønnsomhet Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten 76% Overlevelse Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten 71% Omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning 52% Eksport Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport 46% Kompetansespred Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsan37% svar 38% Miljøbelastning Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
3,9 92% 3,0 88% 3,6 95% 23% 61% 61% 64% 65% 44% 35%
2,6 87% 2,9 86%
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 86% 76% 67% 76% 62% 10%
6 12%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt) Samarbeid
prosess
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
-
30% 36%
-
66
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.13 LAVRISIKOLÅN Lavrisikolån er et tilbud til bedrifter med behov for finansiering av sitt langsiktige kapital- behov, og kan benyttes til finansiering av anleggsmidler, som bygninger, maskiner, drifts- tilbehør, fiskefartøy, fiskeredskap mv. Det kreves tilfredsstillende økonomi og god pant- sikkerhet for lavrisikolån, og lånene gis med en konkurransedyktig markedsrente. Lavrisiko- lån kan gis til bedrifter over hele landet innen alle bransjer og næringer, men det prioriteres bedrifter i distrikter og prosjekter hvor lånetilbudet fra andre banker er begrenset på grunn av risikomessige vurderinger. I tillegg har Innovasjon Norge et spesielt ansvar for å ivareta finansiering av bedrifter i fiskeriene og i landbruket. Det er ingen begrensinger på bedrifts - størrelse, men lånene gis i hovedsak til små og mellomstore bedrifter med inntil 250 ansatte. Mange av de langsiktige investeringene finansieres i et samarbeid mellom lokal bank og Innovasjon Norge.
Antall kunder i populasjonen
73
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
609,1
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
29 5,01
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
21 %
0%
38 %
41 %
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
11% 26% 25%
21% 39% 31%
68% 35% 44%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 86 % 3% 11 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
2,5 81% 1,6 59% 2,5 81% 3% 56% 50% 59% 53% 16% 6%
3,0 87% 1,8 71% 2,2 84% 16% 65% 48% 71% 52% 10% 10%
3,3 81% 3,6 74% 5,4 85% 50% 74% 70% 75% 85% 33% 11%
16%
3%
22%
10%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 52% 45% 58% 32% 32% 16%
2014 70% 62% 70% 62% 38% 15%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 51 % 13 % 32 % 4%
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 66% 53% 69% 44% 22% 19%
24 16%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 81 % 11 % 8%
22%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
67
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.14 LAVRISIKOLÅN – GFL-FLÅTE Låneordningen brukes til delfinansiering av investeringer i fartøy og til kvotekjøp. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånet med pant i fartøy. Flåtelån er kommersielle lån som gis på vanlige markedsmessige betingelser med konkurransedyktig rentenivå. Løpetiden er tilpasset avskrivningstiden. Låntager kan velge mellom flytende rente eller binding av renten til en nærmere spesifisert periode. Flåtelån gis som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering.
Antall kunder i populasjonen
120
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
1 060,3
20 10,64
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
15 %
0%
45 %
40 %
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
39% 22% 22%
16% 22% 13%
45% 57% 61%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 43% 39% 52% 17% 30% 35%
2013 30% 30% 39% 22% 22% 43%
2014 55% 45% 55% 34% 11% 30%
6 42%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
vare 23 %
tjeneste 42 %
prosess 63 %
26 % 51 %
34 % 24 %
26 % 11 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
1,8 74% 1,2 57% 1,8 65% 13% 48% 48% 52% 35% 9% 9%
1,6 65% 0,8 39% 1,4 57% 16% 43% 43% 48% 43% 13% 9%
2,8 64% 1,9 70% 2,7 70% 36% 47% 70% 72% 61% 17% 13%
17%
26%
13%
17%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
27%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
68
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.15 LAVRISIKOLÅN - LANDBRUKSLÅN Landbrukslån er en del av ordningen med lavrisikolån, med landbruksaktører som målgruppe. Det kan gis lån til boligformål, kjøp av eiendom og investeringer i driftsbygninger og anlegg for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Det kreves tilfredsstillende sikkerhet for lånene med pant i fast eiendom og evt. driftstilbehør. Landbrukslånene er kommersielle lån som gis til markedsmessige betingelser. Mange av de langsiktige investeringer finansieres i et samarbeid mellom lokal bank og Innovasjon Norge.
Antall kunder i populasjonen
296
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
650,5
101 2,17
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
36 %
8%
25 %
31 %
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
19% 26% 19%
14% 18% 18%
67% 54% 63%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 33% 21% 62% 9% 37% 25%
2013 26% 21% 51% 10% 26% 37%
2014 57% 28% 74% 15% 13% 8%
2 1%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
vare 70 %
tjeneste 82 %
20 % 10 %
18 % 82 %
prosess 92 % 1% 6%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
2,3 77% 1,2 63% 1,6 75% 2% 34% 53% 70% 70% 3% 7%
1,9 67% 1,0 58% 1,3 63% 27% 29% 46% 57% 54% 2% 4%
2,2 65% 2,2 74% 2,2 92% 28% 32% 41% 54% 55% 1% 18%
14%
17%
18%
17%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
22%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
69
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.16 MILJØTEKNOLOGI Miljøteknologi omfatter renseteknologi, mer miljøvennlige produkter og produksjons- prosesser, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer miljø- påvirkningen. Tilskuddsordningen gjelder utvikling og investeringer i Norge, og dekker kostnader til prosjektering og utvikling av pilot- og demonstrasjonsanlegg, investerings- kostnader ved bygging av anlegg og kostnader med igangkjøring og testing etter driftsstart. Det gis ikke støtte til drift av anlegg, og prosjektene må være nær kommersialisering, dvs. forprosjekter og utviklingsprosjekter i tidlig fase støttes ikke. Målgruppen er bedrifter i alle størrelser, over hele landet.
Antall kunder i populasjonen
53
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
191,5
23 3,14
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
74 %
0%
26 %
0%
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
7% 8% 5%
29% 27% 14%
64% 65% 79%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 90% 83% 81% 81% 67% 0%
2013 88% 62% 69% 85% 54% 0%
2014 87% 56% 87% 75% 27% 0%
28 32%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
vare 0%
tjeneste 0%
prosess 21 %
25 % 75 %
41 % 59 %
9% 70 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
4,6 98% 3,0 93% 4,0 100% 19% 74% 55% 69% 67% 60% 45%
4,5 96% 2,9 92% 3,6 100% 31% 69% 73% 88% 77% 50% 42%
5,1 100% 4,0 100% 5,3 100% 64% 64% 67% 73% 60% 69% 36%
43%
31%
74%
85%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
79
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
70
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.17 RISIKOLÅN - DISTRIKTSRETTEDE Distriktsrettede risikolån kan benyttes til toppfinansiering av et investeringsprosjekt, det vil si til finansiering av den mest risikoutsatte delen av investeringen. Lånet omfatter nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling, men kan normalt ikke benyttes til å finansiere løpende driftsutgifter. Rentene for innovasjonslån ligger noe høyere enn for lån i det private kreditt- markedet og skal normalt ha noe kortere løpetid (normalt 5-15 år). Målgruppen er alle bedrifter i alle bransjer uansett størrelse, men i praksis utgjør små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte den største kundegruppen.
Antall kunder i populasjonen
101
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
276,7
25 2,84
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
0%
0%
48 %
52 %
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
4% 4% 14%
29% 37% 14%
68% 59% 72%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 30 % 36 % 1% 34 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
3,8 89% 2,3 78% 3,3 97% 33% 67% 64% 78% 69% 31% 14%
3,6 91% 2,9 87% 3,7 96% 28% 76% 67% 80% 67% 33% 17%
4,2 91% 3,8 91% 5,9 97% 56% 76% 82% 81% 71% 31% 24%
17%
33%
22%
30%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 85% 65% 85% 70% 65% 4%
2014 86% 66% 79% 79% 31% 2%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 43 % 24 % 9% 23 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 72% 61% 69% 67% 58% 3%
12 21%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 41 % 19 % 15 % 25 %
37%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
71
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.18 RISIKOLÅN - INNOVASJONSLÅN Innovasjonslån (tidligere kalt Landsdekkende risikolån) kan benyttes til toppfinansiering av et investeringsprosjekt; det vil si den delen av investeringen som er mest risikoutsatt på grunn av dårlig patentsikkerhet. Lånet benyttes til investeringsprosjekter som handler om ny- etableringer, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling, og kan normalt ikke benyttes til å finansiere løpende utgifter som eksempelvis lønn, innkjøp av varer m.m. Innovasjonslån skal gis til prosjekter med høy addisjonalitet – det vil si prosjekter der Innovasjon Norges medvirkning skal være avgjørende for at prosjektet gjennomføres. Rentene for innovasjonslån ligger noe høyere enn for lån i det private kredittmarkedet og skal normalt ha noe kortere løpetid (normalt 5 - 15 år). Målgruppen er alle bedrifter i alle bransjer uansett størrelse, men i praksis utgjør små og mellomstore bedrifter med inntil 100 ansatte den største kundegruppen.
Antall kunder i populasjonen
98
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
296,9
37 2,74
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
86 %
3%
8%
3%
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
10% 11% 6%
27% 32% 35%
63% 57% 59%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 36 % 5% 15 % 44 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
3,8 97% 2,9 88% 3,6 94% 24% 74% 74% 79% 82% 74% 24%
4,0 91% 3,2 94% 3,7 94% 43% 74% 77% 79% 85% 68% 43%
4,0 97% 5,0 95% 6,8 100% 67% 90% 87% 90% 87% 74% 29%
15%
30%
26%
26%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 85% 64% 68% 91% 66% 6%
2014 83% 74% 63% 97% 53% 0%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 4% 11 % 14 % 71 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 82% 68% 74% 85% 56% 6%
11 28%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 49 % 8% 43 %
34%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
72
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.19 TILSKUDD - DISTRIKTSRETTEDE Distriktsutviklingstilskudd kan benyttes i nærmere definerte distriktsutviklingsområder. Tilskudd kan gis til bedriftsutviklingsprosjekter (myke investeringer) og i noen grad til del- finansiering av fysiske investeringer. Det legges vekt på at tilskuddene bidrar til nyskaping og omstilling, og gode innovative prosjekter med internasjonale vekstmuligheter er spesielt høyt prioritert. Prosjekter med stor innovasjonsgrad og nyetableringer er høyest prioritert når det gjelder investeringstilskudd til fysiske investeringer. Det gis ikke tilskudd til normale utskiftninger, moderniserings- eller vedlikeholdsinvesteringer.
Antall kunder i populasjonen
826
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
382,0
206 0,45
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
1%
0%
54 %
38 %
7%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
6% 5% 6%
26% 24% 27%
68% 70% 66%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 41 % 16 % 13 % 30 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
4,0 97% 2,5 89% 3,4 96% 8% 61% 55% 66% 53% 23% 30%
3,8 94% 2,6 89% 3,4 94% 16% 61% 54% 63% 55% 23% 35%
3,9 93% 3,8 94% 5,1 98% 37% 66% 60% 69% 58% 31% 36%
26%
28%
23%
23%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 75% 76% 60% 72% 61% 6%
2014 74% 72% 62% 82% 43% 2%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 31 % 15 % 14 % 40 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 79% 78% 57% 69% 62% 4%
47 13%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 43 % 14 % 13 % 29 %
22%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
73
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.20 TILSKUDD - LANDSDEKKENDE Tilskudd er et virkemiddel som kan skape konkurransevridning og er derfor underlagt retningslinjer i EØS-avtalen som angir maksimale støttesatser avhengig av formål, bedrifts- størrelse og geografisk lokalisering. I henhold til disse retningslinjene kan det gis tilskudd til SMB-støtte til konsulentbistand og andre tjenester/aktiviteter, støtte til opplæring, støtte til forskning, utvikling og innovasjon, støtte til investeringer og regional støtte til små nyetablerte bedrifter med vekstpotensial. Dersom det ikke kan gis tilskudd etter formålene over, kan tilskudd gis etter reglene om bagatellmessig støtte som kan utgjøre maksimalt € 200.000. Generelt sett gis det tilskudd til innovative og internasjonalt rettede prosjekter for å bedre lønnsomheten redusere risikoen. Det er et krav om at tilskuddet skal være utløsende for at støtte skal kunne gis. Tjenesten kalles Landsdekkende utviklingstilskudd, og målgruppen er primært små og mellomstore bedrifter over hele landet, men statsstøttereglene gir også i noen grad anledning til å gi tilskudd til store bedrifter.
Antall kunder i populasjonen
81
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
20,6
30 0,24
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
80 %
0%
0%
0%
20 %
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
8% 3% 5%
24% 20% 31%
68% 78% 64%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
1% 88 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
5,1 100% 2,6 97% 3,5 97% 10% 66% 49% 62% 54% 31% 64%
5,0 96% 2,4 88% 3,6 96% 14% 57% 47% 61% 43% 25% 57%
5,1 100% 3,9 100% 4,8 96% 32% 61% 48% 58% 39% 33% 41%
31%
27%
25%
27%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 74% 85% 62% 73% 64% 4%
2014 54% 73% 44% 77% 44% 4%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser tjeneste 34 % 6% 9% 52 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 82% 82% 52% 70% 66% 3%
22 25%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
vare 10 %
prosess 38 % 14 % 48 %
24%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
74
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.21 TREBASERT INNOVASJONSPROGRAM Trebasert Innovasjonsprogram har som hovedmål å øke bruken av tre i Norge, og gjennom dette bidra til klimapolitiske og næringspolitiske målsettinger. Målgruppen er alle bedrifter som arbeider for å øke bruken av tre, og hovedvekten av kundene er produksjonsbedrifter, arkitekter, entreprenører, utbyggere, aktører innen kompetanseutvikling og aktører innen formidling av kunnskap. Tjenesten er i stor grad rettet mot innovasjon i bedrifter, produkt- og prosessutvikling, industrialisering av byggeriet samt opplæringsprosjekter i bedriftene. Annet utviklingsarbeid som bidrar til økt bruk av tre kan søkes finansiert. Prosjektene kan i hovedsak deles i tre typer; forprosjekter/tekniske mulighetsstudier, utviklingsprosjekter og opplæringsprosjekter/kunnskapsinnhenting. Oppdragsgiver for tjenesten er Landbruks- og matdepartementet.
Antall kunder i populasjonen
56
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
22,3
22 0,49
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
68 %
5%
18 %
9%
0%
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
12% 6% 5%
6% 23% 22%
82% 69% 71%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen:
tjeneste 33 % 26 % 21 % 20 %
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
3,9 96% 2,5 83% 3,3 98% 6% 51% 45% 45% 40% 6% 34%
3,3 94% 1,7 74% 2,8 91% 6% 37% 29% 40% 31% 9% 34%
4,0 100% 4,3 100% 4,8 100% 29% 44% 38% 44% 44% 12% 43%
36%
20%
53%
26%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
2013 69% 63% 51% 54% 46% 9%
2014 88% 63% 63% 63% 29% 0%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser vare 22 % 29 % 23 % 26 %
Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 74% 81% 70% 49% 53% 2%
107 4%
Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
prosess 38 % 20 % 31 % 12 %
43%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
75
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
10.22 UTVIKLINGSPROGRAM FOR LOKALMAT OG GRØNT REISELIV
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (tilsvarer Lokalmatprogrammet i tidligere undersøkelser) har fokus på utvikling og kommersialisering av produkter, prosesser og tjenester som skaper økte verdier for lokale bedrifter. Utviklingsprogrammet kan tilføre bedriftene kompetanse og finansielle ressurser, og det legges spesielt vekt på å tilføre bedriftene kompetanse på det forretningsmessige og kommersielle området. Tjenesten har til hensikt å styrke virksomheter både når det gjelder matfaglige utfordringer og forretningsmessige forhold samt reiselivsrettede aktiviteter på gården basert på aktivitetsbaserte opplevelser, lokal mat og kultur. Målet er å gjøre lokalmat- og reiselivsbedrifter mer konkurransedyktige gjennom å bidra til vekst og nettverksbygging. Målgruppen er primærprodusenter og næringsmiddelbedrifter med mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, reiselivsbedrifter som har utviklings- prosjekter i samarbeid med lokalmatprodusenter samt tilbydere og bedrifter i det bygde- baserte reiselivet. Antall kunder i populasjonen
44
Totalt innvilget i populasjonen (mill)
Antall kunder i utvalget (intervjuet) Gjennomsnittlig innvilget per kunde som har svart på undersøkelsen (mill)
29,1
19 0,59
DPV
Område 1
Område 2
Område 3
Område 4
Uspesifisert
Andel
42 %
0%
32 %
16 %
11 %
Addisjonalitet
Lav
Middels
Høy
Gjennomsnitt per kunde
2014 2013 2012
0% 6% 6%
23% 16% 21%
77% 78% 72%
Antall ansatte Eksportandel
Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til innovasjon innen: Vare Tjeneste Prosess Marked Organisasjon Andel som ikke gir innovasjon
2012 85% 73% 62% 73% 62% 4%
2013 81% 63% 56% 72% 44% 6%
2014 93% 50% 69% 100% 43% 0%
3 0%
Innovasjonshøyde for nye varer, tjenester og prosesser Bedriftsnivå Regionalt nivå Nasjonalt nivå Internasjonalt nivå
vare 14 % 15 % 53 % 17 %
tjeneste 39 % 2% 18 % 41 %
prosess 48 % 20 % 29 % 3%
Rangering av tjenesten etter utvalgte indikatorer (gjennomsnitt)
2012
2013
2014
Samarbeid
3,8 99% 2,7 96% 3,5 96% 6% 51% 55% 62% 56% 3% 34%
4,1 97% 2,4 84% 3,2 94% 38% 41% 47% 53% 53% 0% 31%
4,6 94% 4,6 100% 5,5 100% 29% 54% 62% 69% 77% 7% 29%
24%
34%
18%
16%
Kompetanse Innovasjon Antall ansatte Konkurranseevne Lønnsomhet Overlevelse Omsetning Eksport Kompetansespred Samfunnsansvar Miljøbelastning
Antall aktører prosjektet har ført til økt samarbeid med (av 9) Andel av prosjektene med samarbeidsbidrag Antall områder prosjektet i stor grad har gitt økt kompetanse om (av 5) Andel av prosjektene med kompetansebidrag Antall områder der prosjektet i stor grad har bidratt til innovasjon (av 5) Andelen prosjekter med bidrag til innovasjon Andelen prosjekter som i stor grad gir økning i antall ansatte Andelen prosjekter som i stor grad bedrer konkurranseevnen Andelen prosjekter som i stor grad bedrer lønnsomheten Andelen prosjekter som i stor grad bedrer overlevelsesmuligheten Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt omsetning Andelen prosjekter som i stor grad bidrar til økt eksport Andelen prosjekter som i stor grad gir kompetansespredning Andelen prosjekter som i stor grad gir økt bevissthet rundt samfunnsansvar Andelen prosjekter som i stor grad gir redusert miljøbelastning
29%
Vi gjør oppmerksom på at tallene for 2012 og 2013 ikke er renset for «Vet ikke»-andeler, mens tallene for 2014 er det
76
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
VEDLEGG 1 – POPULASJON, UTVALG OG VEKTING I dette vedlegget gis en nærmere beskrivelse av populasjonen, utvalget og vekting av utvalget for Førundersøkelsen 2014.
BRUTTOUTVALG Ønsket utvalg bestod av alle leveransemottakere i populasjonen med følgende unntak:
Mottakere der det ikke er registrert tilstrekkelig informasjon hos IN Mottakere i statlig, fylkeskommunal eller kommunal forvaltning
Populasjonen i årets undersøkelse bestod av 6216 tildelinger, og av disse ble 1057 fjernet som følge av at de ikke oppfylte en av de to kriteriene ovenfor. Det var også ønskelig at enkeltpersoner kun skulle motta én undersøkelse for én leveranse mottatt i 2014. Da enkelte personer har mottatt støtte til flere prosjekter og/eller mottatt støtte gjennom flere tjenester, måtte det foretas en utvelgelse av hvilken leveranse undersøkelsen skulle omhandle. Tilfeller der enkeltpersoner har mottatt to eller flere leveranser, kalles multiple leveranser. Nedenfor forklares kriteriene for å velge hvilke leveranse mottakerne av multiple leveranser skal besvare undersøkelsen for:
Ved flere leveranser til samme prosjekt innenfor samme tjeneste, ble leveransen med høyest innvilget beløp beholdt. Ved flere leveranser til flere prosjekter innenfor samme tjeneste, ble leveransen med høyest innvilget beløp beholdt. Ved flere leveranser til samme prosjekt innenfor flere tjenester, ble leveransen innenfor tjenesten med færrest leveranser beholdt. Ved flere leveranser til flere prosjekter innenfor flere tjenester, ble leveransen innenfor tjenesten med færrest leveranser beholdt
Det ble identifisert 1372 multiple leveranser, og bruttoutvalget bestod derfor av 3787 unike respondenter som mottok Innovasjon Norges Kundeeffektundersøkelse 2014, som vist i tabellen under.
77
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Populasjon og bruttoutvalg Populasjon
Ikke tilstrekkelig informasjon
Multiple leveranser
Brutto utvalg
Bioenergiprogrammet (n-94)
184
15
14
155
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
112
21
2
89
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
370
69
108
193
1385
359
471
555
Designrådgivning (n-49)
222
0
97
125
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
455
41
40
374
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
400
17
24
359
FRAM-programmet (n-83)
224
0
18
206
IFU/OFU (n-104)
254
28
28
198
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
487
1
169
317
IPR-rådgivning (n-93)
375
0
150
225
73
22
1
50
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
120
61
6
53
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
296
99
8
189
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
53
9
0
44
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
101
38
10
53
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
98
12
11
75
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
826
233
196
397
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
81
13
7
61
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
56
10
8
38
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
44
9
4
31
6216
1057
1372
3787
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
Lavrisikolån (n-29)
Total Kilde: Oxford Research AS
GJENNOMFØRING AV UNDERSØKELSEN Undersøkelsen ble gjennomført som en webbasert undersøkelse i regi av Oxford Research i perioden april til mai 2014. Det ble sendt ut en e-post som inneholdt informasjon om undersøkelsen samt hvilken leveranse og tjeneste undersøkelsen skulle besvares for. E-posten inneholdt også en link til undersøkelsen. Hver link er unik, noe som gjør det mulig å identifisere hvilke respondenter som har svart og hvilke som ikke har det. Undersøkelsen ble sendt til 3.787 respondenter, og det ble gitt en svarfrist på to uker. Det ble sendt ut to påminnelser før svarfristen var gått ut. Da svarfristen var gått ut, hadde vi mottatt 1.957 fullstendige og 4 ufullstendige svar.
78
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
JUSTERT BRUTTOUTVALG OG NETTOUTVALG Undersøkelsen ble sendt til 3.787 respondenter, noe som tilsvarer hele bruttoutvalget. Av disse var det 97 personer som ga tilbakemelding om at de ikke var riktige mottakere eller at de/bedriften ikke var i målgruppen for denne undersøkelsen. Årsaken til at enkelte ikke er i målgruppen for undersøkelsen er for eksempel at de er samarbeidspartnere med Innovasjon Norge eller at de er konsulenter som yter tjenester ovenfor mottakeren. Enkelte av disse opplyste også at de ikke hadde mottatt noen leveranse i 2014, eller at det var registrert flere kontaktperson for det samme prosjektet slik at undersøkelsen således var sendt til flere personer. Det var også 84 personer som svarte at leveransen ikke var, og ikke kom til å bli benyttet. Det justerte bruttoutvalget, det vil si bruttoutvalget justert for mottakerne som var feil/ikke i målgruppen eller som ikke har/vil benytte tilbudet, består av 3.787 kunder. Det ble total mottatt 1.957 svar, noe som tilsvarer 55 prosent av det justerte bruttoutvalget. Svarprosenten varierer i stor grad mellom de ulike tjenestene; lavest svarprosent er det for Internasjonal vekst (34 prosent), mens Etablerertilskudd (KMD) har høyest svarprosent (71 prosent). Antall svar, frafall og svarprosenter for hver tjeneste finnes i tabellen under.
79
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Mottatt svar og frafall
193
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
Svarprosent
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
Mottatt svar
1
Justert bruttoutvalg
89
Ikke lengre aktive
Feil mottaker/ ikke i målgruppen 4
Tilbud ikke benyttet
Bruttoutvalg 155
1
150
94
63 %
1
0
87
51
59 %
2
2
1
188
102
54 %
555
13
2
1
539
303
56 %
Designrådgivning (n-49)
125
10
8
3
104
49
47 %
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
374
5
3
2
364
257
71 %
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
359
7
4
0
348
217
62 %
FRAM-programmet (n-83)
206
7
13
5
181
83
46 %
IFU/OFU (n-104)
198
1
1
0
196
104
53 %
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
317
18
17
9
273
92
34 %
IPR-rådgivning (n-93)
225
7
16
7
195
93
48 %
Lavrisikolån (n-29)
50
0
3
0
47
29
62 %
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
53
6
0
47
20
43 %
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
189
2
3
0
184
101
55 %
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
44
2
2
0
40
23
58 %
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
53
2
2
0
49
25
51 %
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
75
0
1
1
73
37
51 %
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
397
7
5
4
381
206
54 %
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
61
2
0
59
30
51 %
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
38
1
0
36
22
61 %
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
31
0
0
31
19
61 %
3787
97
34
3572
1957
55 %
Bioenergiprogrammet (n-94) Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
Total
1
84
Kilde: Oxford Research AS
80
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
VEKTING AV UTVALGET
De individuelle populasjonsvektene for hver tjeneste er vist i tabellen under. Populasjon og bruttoutvalg Populasjon
Andel av total populasjon
Antall svar
Andel av totalt antall svar
Vekt
Bioenergiprogrammet (n-94)
184
2,96 %
94
4,80 %
0,6163
Bygdeutviklingsmidler - Stipend (n-51)
112
1,80 %
51
2,61 %
0,6914
Bygdeutviklingsmidler - tilleggsnæring (n-102)
370
5,95 %
102
5,21 %
1,1420
Bygdeutviklingsmidler - tradisjonell (n-303)
1385
22,28 %
303
15,48 %
1,4391
Designrådgivning (n-49)
222
3,57 %
49
2,50 %
1,4264
Etablerertilskudd (KMD) (n-257)
455
7,32 %
257
13,13 %
0,5574
Etablerertilskudd (NHD) (n-217)
400
6,44 %
217
11,09 %
0,5803
FRAM-programmet (n-83)
224
3,60 %
83
4,24 %
0,8497
IFU/OFU (n-104)
254
4,09 %
104
5,31 %
0,7689
Internasjonal vekst - programmet (n-92)
487
7,83 %
92
4,70 %
1,6666
IPR-rådgivning (n-93)
375
6,03 %
93
4,75 %
1,2695
Lavrisikolån (n-29)
73
1,17 %
29
1,48 %
0,7925
Lavrisikolån - grunnfinansieringslån-flåte (n-29)
120
1,93 %
20
1,02 %
1,8890
Lavrisikolån - Landbrukslån (n-101)
296
4,76 %
101
5,16 %
0,9227
Miljøteknologiprogrammet (n-23)
53
0,85 %
23
1,18 %
0,7255
Risikolån - Distriktsrettede (n-25)
101
1,62 %
25
1,28 %
1,2719
Risikolån - Innovasjonslån (n-37)
98
1,58 %
37
1,89 %
0,8339
Tilskudd - Distriktsrettede (n-206)
826
13,29 %
206
10,53 %
1,2624
Tilskudd - Landsdekkende (n-30)
81
1,30 %
30
1,53 %
0,8500
Trebasert innovasjonsprogram (n-22)
56
0,90 %
22
1,12 %
0,8014
Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv (n-19)
44
0,71 %
19
0,97 %
0,7291
6216
100,00 %
1957
100,00 %
0,6163
Total Kilde: Oxford Research AS
81
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
VEDLEGG 2 – SPØRRESKJEMA KEU - FØRUNDERSØKELSEN 2014 i1
- Innledning
Denne kundeeffektundersøkelsen sendes til alle som mottok en leveranse (finansiering, rådgiving og annet) fra Innovasjon Norge i 2014. Undersøkelsen har til hensikt å kartlegge forventede effekter av leveransen noen år frem i tid (3-4 år). Senere i undersøkelsen vil leveransen omtales som et prosjekt. Med prosjekt menes alle gjennomførte aktiviteter, for eksempel finansiering (lån og tilskudd), rådgiving, deltakelse i et kompetanseutviklingstiltak eller lignende.
q2
- Status
Du/virksomheten din fikk i 2014 et tilbud om leveranse fra Innovasjon Norge. Har du/virksomheten din benyttet dere av dette tilbudet? (kun ett svar)
CONDITION
Ja Nei, men kommer til å benytte det Nei, og kommer ikke til å benytte det
q59
f('q2')=='3'
True
false
Question q59(Bakgrunnsinformasjon om virksomheten)
- Bakgrunnsinformasjon om virksomheten
Gjelder dine svar i denne undersøkelsen en allerede etablert virksomhet?
CONDITION
Ja, etablert i 2010 eller før Ja, etablert etter 2010 Nei f('q59').any('1','2')
true
false
Question q54(År etablert?)
82
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q54
- År etablert?
Hvilket år ble virksomheten din etablert? (eks: 2012)
q55
- Omsetning eksportert
Omtrent hvor stor prosentandel av samlet omsetning ble eksportert i 2014? (kun tall)
q56
- Antall ansatte
Hvor mange ansatte hadde virksomheten din per 31.12.2014? (kun tall)
q57
- Antall årsverk
Hvor mange årsverk hadde virksomheten din per 31.12.2014
q58
- Utenlandske eiere?
Har virksomheten din utenlandske eiere?
END
Ja, heleid av utenlandske eiere Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid
q53
Condition f('q59').any('1','2')
- Annen person?
Du vil motta en ny undersøkelse om 3-4 år der hensikten er å kartlegge faktiske effekter av leveransen. Dersom en annen person enn deg bør motta denne undersøkelsen, ber vi deg fylle inn følgende opplysninger:
Navn:
______________________________
Epostadresse:
______________________________
83
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q52
- Tilleggsinformasjon eller kommentarer
Dersom du har tilleggsinformasjon eller kommentarer til undersøkelsen, kan du skrive det her:
END
STOP
Complete –
q3
Condition f('q2')=='3'
- Finansiering
I tillegg til finansieringen fra Innovasjon Norge, er prosjektet delfinansiert ved hjelp av følgende? (kun ett svar per linje) Nei
Vet ikke
Egenkapital
Banklån
Annen offentlig finansiering enn Innovasjon Norge
Eksterne investorer
CONDITION
Ja
f('q3')['2']=='1'
true
false
Question q4(Midlenes betydning)
84
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q4
- Midlenes betydning
Hvilken betydning har, etter din vurdering, midlene fra Innovasjon Norge hatt for at prosjektet fikk banklån? (kun ett svar)
END
Condition f('q3')['2']=='1'
CONDITION
Ingen Liten Noe Stor Svært stor Vet ikke/ikke relevant
f('tjeneste1')=='10'
q5
true
false
Question q5(Internasjonal rådgiving)
- Internasjonal rådgiving
Har du/virksomheten din i 2014 mottatt rådgiving ved et av Innovasjon Norges kontorer i utlandet? (kun ett svar)
CONDITION
Ja Nei
q6
f('q5')=='1'
true
false
Question q6(Utenlandskontorer)
- Utenlandskontorer
Hvor mange av Innovasjon Norges kontorer utenlands var du i kontakt med i 2014?
85
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
(kun tall)
q7
- Tilfredshet
Er du fornøyd med den hjelpen du fikk ved det kontoret du har hatt mest kontakt med? (kun ett svar)
Ja Nei q8
- Fremtidig vekst
I hvilken grad har kontakten med kontoret/-ene gitt virksomhete din økt optimisme for fremtidig vekst? (kun ett svar)
Ingen grad Liten grad Noen grad Stor grad Svært stor grad Vet ikke q9
- Kontakt
Var du i kontakt med et av Innovasjon Norges kontorer i Norge før du tok/fikk kontakt med kontoret/kontorene i utlandet? (kun ett svar)
END
Condition f('q5')=='1'
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
f('q5')=='1' && f('q7')=='2'
true
false
Question q10(Mangel)
86
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q10
- Mangel
Hva anser du er den viktigste mangelen ved hjelpen du fikk? (kun ett svar)
END
Condition f('q5')=='1' && f('q7')=='2'
CONDITION
Rådgiveren hadde for dårlig kompetanse Rådgiveren hadde for liten tid tilgjengelig Tjenesten var for dyr Oppfølgingen i ettertid var for dårlig
f('q5')=='1' && f('q9')=='1'
q11
true
false
Question q11(Samspill)
- Samspill
I hvilken grad mener du det var et samspill mellom det norske og det utenlandske Innovasjon Norge kontoret i forbindelse med ditt prosjekt?
END
Condition f('q5')=='1' && f('q9')=='1'
END
Ingen grad Liten grad Noen grad Stor grad Svært stor grad Vet ikke
Condition f('tjeneste1')=='10'
87
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q12
- Innovasjon Norges betydning for prosjektet
Hva tror du ville skjedd med prosjektet dersom Innovasjon Norge ikke hadde gitt deg/virksomheten din støtte/rådgiving? (kun ett svar)
CONDITION
Sannsynligvis gjennomført i samme skala og med samme tidsskjema Sannsynligvis gjennomført i samme skala, men på et senere tidspunkt Sannsynligvis gjennomført i mindre skala, men med samme tidsskjema Sannsynligvis gjennomført i mindre skala og på et senere tidspunkt Sannsynligvis ikke gjennomført i det hele tatt Vet ikke
q13
f('leveranse')=='2'
true
false
Question q13(Leveransen)
- Leveransen
Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for at du/dere valgte å gjennomføre prosjektet? (kun ett svar)
END
^f('tjeneste1')^ langt viktigere enn ^f('tjeneste2')^ ^f('tjeneste1')^ noe viktigere enn ^f('tjeneste2')^ ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^ like viktige ^f('tjeneste2')^ noe viktigere enn ^f('tjeneste1')^ ^f('tjeneste2')^ langt viktigere enn ^f('tjeneste1')^ Tjenestene gjaldt ulike og ikke-relaterte prosjekter
q14
Condition f('leveranse')=='2'
- Samarbeid
Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med aktører utenfor virksomheten din?
Ja Nei Vet ikke
88
CONDITION
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q15
f('q14')=='1'
true
false
Question q15(Samarbeid med andre)
- Samarbeid med andre
Har eller vil prosjektet føre til økt samarbeid med noen av følgende virksomheter?
Nei
Vet ikke
Universiteter og høyskoler
Forskningsinstitutter
Kunder
Leverandører
Konkurrenter
Konsulenter
Investorer/finansiering
Offentlige myndigheter
Bransjeorganisasjoner
END
Ja
Condition f('q14')=='1'
89
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q16
- Kompetanse
Har eller vil prosjektet tilføre virksomheten din ny kompetanse?
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
q17
f('q16')=='1'
true
false
Question q17(Økt kompetanse)
- Økt kompetanse
I hvilken grad har eller vil prosjektet øke din/virksomhetens kompetanse om… (ett svar per linje) Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
utvikling av nye produkter i form av varer
utvikling av nye produkter i form av tjenester
forbedring av produksjonsprosesser
utvikling av markeder
utvikling av organisasjon og ledelse i virksomheten
strategiprosesser og veivalg
rekruttering og opplæring av ansatte
økonomi, budsjettering og økonomistyring
mulighet ved samarbeid og nettverk
90
END
Condition f('q16')=='1'
CONDITION
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
f('ruting')=='1'
i18
true
false
Info i18 (Innovasjoner)
- Innovasjoner
Virksomheter kan gjennomføre innovasjoner i form av forbedring eller utvikling av varer, tjenester og produksjonsprosesser, innen markedsføring og innen organisasjonsutvikling. De følgende spørsmålene omhandler slike kreative aktiviteter i ditt prosjekt som følge av finansieringen eller kontakten du og din virksonhet har hatt med Innovasjon Norge, i Norge eller utenlands.
q19
- Utvikling og forbedring av varer
Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye varer eller forbedring av eksisterende varer?
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
f('q19')=='1'
true
false
Question q20(Utvikling og forbedring)
91
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q20
- Utvikling og forbedring
I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende?
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Utvikling av helt ny vare
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende vare
CONDITION
Ingen grad
q21
f('q20')['1']!='1'
true
false
Question q21(Ny vare)
- Ny vare
Hvordan vil du beskrive den nye varen? (kun ett svar)
END
Condition f('q20')['1']!='1'
END
Helt ny - finnes ikke fra før Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet Ny for virksomheten din - men kjent på markedet Vet ikke/ikke relevant
Condition f('q19')=='1'
92
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q22
- Utvikling og forbedring av tjenester
Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye tjenester eller forbedring av eksisterende tjenester?
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
q23
f('q22')=='1'
true
false
Question q23(Utvikling og forbedring)
- Utvikling og forbedring
I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (ett svar per linje) Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Utvikling av helt ny tjeneste
Forbedring av design, egenskap og/eller kvalitet på eksisterende tjeneste
CONDITION
Ingen grad
q24
f('q23')['1']=='2' || f('q23')['1']=='3' || f('q23')['1']=='4' || f('q23')['1']=='5'
true
false
Question q24(Ny tjeneste)
- Ny tjeneste
Hvordan vil du beskrive den nye tjenesten?
Helt ny - finnes ikke fra før Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet Ny for virksomheten din - men kjent på markedet Vet ikke/ikke relevant
93
END
Condition f('q23')['1']=='2' || f('q23')['1']=='3' || f('q23')['1']=='4' || f('q23')['1']=='5'
END
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
Condition f('q22')=='1'
q25
- Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser
Har eller vil prosjektet føre til utvikling av nye produksjonsprosesser eller effektivisering/forbedring av eksisterende produksjonsprosesser?
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
q26
f('q25')=='1'
true
false
Question q26(Prosjektet fører til)
- Prosjektet fører til
I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? (kun ett svar per linje) Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Utvikling av helt ny produksjonsprosess
Effektivisering av eksisterende produksjonsprosesser
Forbedring av metoder for lagring, levering og/eller distribusjon
94
CONDITION
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q27
f('q26')['1'].any('2','3','4','5')
true
false
Question q27(Den nye produksjolnsprosessen)
- Den nye produksjolnsprosessen
Hvordan vil du beskrive den nye produksjonsprosessen? (Kun ett svar)
END
Condition f('q26')['1'].any('2','3','4','5')
END
Condition f('q25')=='1'
CONDITION
Helt ny - finnes ikke fra før Ny på det norske markedet - men kjent i utlandet Ny på det regionale markedet - men kjent på det nasjonale markedet Ny for virksomheten din - men kjent på markedet Vet ikke/ikke relevant
f('q20')['1'].any('2','3','4','5') || f('q23')['1'].any('2','3','4','5') || f('q26')['1'].any('2','3','4','5')
true
false
Question q28(Beskyttelse av den nye varen, tjenesten og/eller prosessen)
95
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q28
- Beskyttelse av den nye varen, tjenesten og/eller prosessen
Har eller tror du at virksomheten din vil komme til å bruke noen av følgende metoder for å beskytte det nye som utvikles i prosjektet? Nei
Vet ikke/ikke relevant
Patent
Registrert varemerke
Registrert design
Fortrolighetsavtaler
Hemmelighold
Opphavsrett/copyright
Kompleks utforming/design
Annet
END
Ja
q29
Condition f('q20')['1'].any('2','3','4','5') || f('q23')['1'].any('2','3','4','5') || f('q26')['1'].any('2','3','4','5')
- Markedsføring og markedsutvikling
Har eller vil prosjektet føre til markedsutvikling og/eller endret markedsføring?
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
f('q29')=='1'
true
false
Question q30(Prosjektet fører til)
96
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q30
- Prosjektet fører til
I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til følgende? Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Anvendelse av nye salgskanaler eller markedsføringsmetoder
Introduksjon av varer/tjenester til nye geografiske markeder
Lansering av varer/tjenester på en ny måte (f. eks. ny design eller innpakning)
Identifisering av nye behov hos eksisterende eller nye kunder
END
Ingen grad
q31
Condition f('q29')=='1'
- Organisasjonsutvikling
Har eller vil prosjektet føre til at virksomheten din tar i bruk nye organisatoriske løsninger internt eller i sitt markedsarbeid?
CONDITION
Ja Nei Vet ikke
f('q31')=='1'
true
false
Question q32(Endring i bedriften)
97
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q32
- Endring i bedriften
I hvilken grad har eller tror du prosjektet vil føre til endring i følgende forhold i virksomheten din? (ett svar per linje) Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Ledelsesfunksjoner og/eller strukturer
Forretningsmodellen
Opplæringssystemer, arbeidsprosedyrer eller kvalitetsstyring
Arbeidsansvar og beslutningsprosedyrer
Organisering av relasjoner til andre virksomheter eller offentlige institusjoner
Prosesser/metoder for å identifisere kundebehov
END
Ingen grad
q33
Condition f('q31')=='1'
- Økonomiske effekter
I hvilken grad har eller vil prosjektet føre til følgende for virksomheten din? (ett svar per linje) Ingen grad
Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Økt omsetning
Økt eksport
Bedret konkurranseevne
Bedret lønnsomhet
Bedret overlevelsesmulighet
Økt sysselsetting
98
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
CONDITION
f('leveranse')=='2' && f('q13')!='6' && (f('q33')['1'].any('3','4','5') || f('q33')['2'].any('3','4','5') || f('q33')['3'].any('3','4','5') || f('q33')['4'].any('3','4','5') || f('q33')['5'].any('3','4','5') || f('q33')['6'].any('3','4','5'))
q34
true
false
Question q34(Tjenestens betydning)
- Tjenestens betydning
Leveransen du mottok fra Innovasjon Norge besto av flere ulike tjenester, nemlig ^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^. Sett opp mot hverandre, kan du vurdere hvilke av disse som hadde størst betydning for:
^f('tjeneste1')^ noe viktigere enn ^f('tjeneste2')^
^f('tjeneste1')^ og ^f('tjeneste2')^ like viktige
^f('tjeneste2')^ noe viktigere enn ^f('tjeneste1')^
^f('tjeneste2')^ langt viktigere enn ^f('tjeneste1')^
Økt omsetning
Økt port
Bedret konkurranseevne
Bedret lønnsomhet
Bedret overlevelsesmulighet
Økt sysselsetting
END
^f('tjeneste1')^ langt viktigere enn ^f('tjeneste2')^
eks-
Condition f('leveranse')=='2' && f('q13')!='6' && (f('q33')['1'].any('3','4','5') || f('q33')['2'].any('3','4','5') || f('q33')['3'].any('3','4','5') || f('q33')['4'].any('3','4','5') || f('q33')['5'].any('3','4','5') || f('q33')['6'].any('3','4','5'))
99
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q35
- Ikke økonomiske effekter
I hvilken grad har eller vil prosjektet føre til følgende? (ett svar per linje)*For eksempel etiske retningslinjer for virksomheten din, hvordan man ivaretar ansvar knyttet til arbeidsforhold eller miljøforhold i leverandørkjeden, korrupsjon Liten grad
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
Vet ikke
Kompetansespredning utenfor virksomheten din
Redusert miljøbelastning i eller utenfor virksomheten din
END
Ingen grad
q36
Condition f('ruting')=='1'
- Bakgrunnsinformasjon om virksomheten
Gjelder dine svar i denne undersøkelsen en allerede etablert virksomhet?
CONDITION
Ja, etablert i 2010 eller før Ja, etablert etter 2010 Nei
q37
f('q36').any('1','2')
true
false
Question q37(År etablert?)
- År etablert?
Hvilket år ble virksomheten din etablert? (eks: 2012)
100
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
q38
- Omsetning eksportert
Omtrent hvor stor prosentandel av samlet omsetning ble eksportert i 2014? (kun tall)
q39
- Antall ansatte
Hvor mange ansatte hadde virksomheten din per 31.12.2014? (kun tall)
q40
- Antall årsverk
Hvor mange årsverk hadde virksomheten din per 31.12.2014
q41
- Utenlandske eiere?
Har virksomheten din utenlandske eiere?
END
Ja, heleid av utenlandske eiere Ja, en majoritet blant eierne er utenlandske Ja, en minoritet blant eierne er utenlandske Nei, selskapet er 100 prosent norsk eid
q42
Condition f('q36').any('1','2')
- Annen person?
Du vil motta en ny undersøkelse om 3-4 år der hensikten er å kartlegge faktiske effekter av leveransen. Dersom en annen person enn deg bør motta denne undersøkelsen, ber vi deg fylle inn følgende opplysninger: Navn:
______________________________
Epostadresse:
______________________________
q47
- Tilleggsinformasjon eller kommentarer
Dersom du har tilleggsinformasjon eller kommentarer til undersøkelsen, kan du skrive det her:
101
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
102
Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen
DANMARK
NORGE
SVERIGE
FINLAND
BRUXELLES
LATVIJA
Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg Danmark Tel: (+45) 3369 1369 office@oxfordresearch.dk
Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Tel: (+47) 4000 5793 post@oxford.no
Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 103 93 Stockholm Sverige Tel: (+46) 08 240 700 office@oxfordresearch.se
Oxford Research Oy Fredrikinkatu 61a 00100 Helsinki Finnland www.oxfordresearch.fi 0 office@oxfordresearch.fi
Oxford Research C/o ENSR 5. Rue Archiméde Box 4, 1000 Brussels www.oxfordresearch.eu office@oxfordresearch.eu
Baltijas Konsultācijas, SIA Vīlandes iela 6-1 LV-1010, Rīga, Latvija Tel.: (+371) 67338804 info@balticconsulting.com www.balticconsulting.com