Følgeevaluering av Bedriftene i fokus - delrapport 2015 by Oxford Research Norge

FĂ¸lgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2015

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Om rapporten Følgeevaluering av Bedriftene i fokus Delrapport 2015 Oppdragsgiver Oppland fylkeskommune Prosjektperiode Mars 2014 – februar 2017 Prosjektteam Harald Furre, André Flatnes og Bjørn Brastad Om Oxford Research Knowledge for a better society

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er en del av Oxford-gruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no www.oxford.no

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Innhold 1.

Vurdering og anbefalinger

1.1

Vurdering

1.2

Anbefalinger

Innhold og fremdrift i programmet

2.1

Programmets fremdrift

2.2

Mobilisering og rekruttering

2.3

Aktiviteter

2.4

Oppfølgende tiltak

2.5

Bedriftsnettverk

2.6

Kurs for bedrifter

Funn i casestudien

3.1

Rekruttering og motivasjon for å delta

3.2

Hvordan har bistanden fra «Bedriftene i fokus» fungert?

3.3

Hva har bistanden ført til i bedriftene?

Data fra survey til bedrifter

Erfaringer med arbeidsformen

5.1

Samarbeid internt i regionene

5.2

Samarbeid mellom regionene og virkemiddelapparatet i Oppland

5.3

Lærdommer om arbeidsformen overfor enkeltbedrifter

Metodebeskrivelse

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Vurdering og anbefalinger

Næringsprogrammet «Bedriftene i fokus» er en forsterket innsats for å styrke næringslivet primært i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Oppland fylkeskommune har bevilget 15 millioner kroner til satsingen, som gjennomføres i perioden januar 2014 til februar 2017. Denne rapporten inneholder en vurdering av status for programmet per mai 2015.

1.1

VURDERING

I samsvar med formålet med innsatsen er det mobilisert og rekruttert bedrifter til ulike utviklingsog kompetansehevingstiltak, i form av forretningsmodelleringsprosesser, utvikling av bedriftsnettverk og kursdeltakelse. Programmet er proaktivt i rekrutteringen av bedrifter, ettersom målgruppen er bedrifter med liten utviklingsaktivitet og med liten eller ingen inngripen med virkemiddelapparatet. Det er Oxford Researchs vurdering at programmet gjennom den proaktive arbeidsformen har lykkes med å komme i inngripen med næringsaktører som ellers ikke ville vært brukere av virkemiddelapparatet. I tillegg er enkelte bedrifter rekruttert etter henvisning fra Innovasjon Norges ordinære apparat, eller på grunnlag av henvendelse til programmet. Fremdriften i programmet i form av antall deltakere i de ulike tiltakene er i samsvar med de vedtatte måltallene. Programmet har lykkes med å rekruttere det antall bedrifter man ønsket på dette tidspunktet, og det er godt tilfang av bedrifter som melder at de ønsker å delta i programmet. Det er per tid en viss geografisk skjevfordeling i bedriftsporteføljen, der Valdres er underrepresentert, og det arbeides i programmet for å rette opp dette. Porteføljen har en god bransjemessig spredning. Programmets innsatsaddisjonalitet, det vil si i hvilken grad deltakelsen i programmet er utløsende for å iverksette eller forsterke utviklingstiltak, er stor. Bedriftene som deltar har alle potensial for å forbedre ulike sider ved virksomheten, men har tidligere ikke tatt tak i slike muligheter på grunn av manglende kompetanse eller nedprioritering av utviklingsoppgaver til fordel for driftsoppgaver. Bistanden fra programmet i form av forretningsmodellering har medvirket til å identifisere ulike utviklingsmuligheter i de deltakende bedriftene. Bedriftene er tilført verktøy og kompetanse for å vurdere egen forretningsmodell, og har på dette grunnlag foretatt endringer som har styrket bedriften, enten som en intern «ryddejobb» eller i form av utviklingsprosjekter med oppfølgende bistand fra virkemiddelapparatet. Tiltakene har adressert ulike forhold, inkludert produkter, produksjonsprosesser, markedsrelasjoner, etc. De deltakende bedriftene har mottatt kompetanse knyttet til egen forretningsmodell, og det har forekommet en tydelig bevisstgjøring omkring denne internt i bedriftene. Deltakernes holdninger til utviklingsaktiviteter er blitt mer positiv, hvilket påvirker deres adferd og prioriteringer. Dette er et tydelig resultat av programmet. Hvorvidt Næringsprogrammet på sikt bidrar til økt verdiskaping i de involverte bedriftene gjenstår å se. Slike effekter inntreffer potensielt først på noe sikt, og det er ennå prematurt å forsøke å dokumentere disse. Imidlertid fremstår det som rimelig å konkludere allerede nå at de deltakende bedrif-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

tene gjennom kompetanseheving og bevisstgjøring om egen forretningsmodell har bidratt til å konsolidere egen bedrift. Oxford Research opplever at det foretas en god kvalitetssikring i forbindelse med rekrutteringen av bedrifter, der deres vilje og evne til å gjennomføre utviklingsaktiviteter blir undersøkt og kravene til deltakerbedrifter i så måte blir tydelig kommunisert. Dette bidrar til å redusere antallet bedrifter som ikke lykkes med å nyttiggjøre seg bistanden fra Næringsprogrammet. Næringsprogrammet har en proaktiv arbeidsform, der Innovasjon Norge som prosessleder, i samarbeid med regionale partnere, oppsøker bedrifter for å mobilisere dem til utviklingsaktiviteter, basert på en oppfatning om at disse bedriftene har et uforløst potensial. Denne tjenesten skiller seg fra Innovasjon Norges ordinære tilbud, og representerer dermed en utvidelse av virkemiddeltilbudet i fylket. Med de geografiske føringene som er gitt for programmet og den proaktive arbeidsformen kan de fastslås at «Bedriftene i fokus» svarer på den utfordringen som lå til grunn for etableringen, i form av et næringsliv med lite utviklingsfokus og liten inngripen med virkemiddelapparatet. Næringsprogrammet har bidratt til nærmere samarbeid mellom Innovasjon Norge og de regionale utviklingsaktørene i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres. Internt i hver av de tre regionene er aktører som regionråd, næringshage, næringsforening og næringssjefer i varierende grad involvert i programmet. De opprinnelige prosessene med identifisering av potensielle bedrifter hadde bred involvering. I den operative fasen av programmet er regionene representert i prosjektgruppen og i kompetansegruppen. I tillegg er det økt uformell kontakt mellom de regionale aktørene og Innovasjon Norge, ettersom samarbeidet i programmet har senket terskelen for å ta kontakt. Involveringen i Næringsprogrammet har dessuten hevet kompetansen om bedriftsutvikling i det regionale apparatet. Oxford Research mener Næringsprogrammet så langt kan vise til god utvikling, med fremdrift og innhold i samsvar med plan og målsettinger for innsatsen. Tilbakemeldingene fra deltakerne i programmet er positive, og bedriftene melder om stor nytte av bistanden og tilfredshet med prosesslederne. Programmets tilbud, med blant annet bedriftsutvikling og kompetanseheving gjennom forretningsmodellering og kurs, er godt tilpasset målsetningene for satsingen. Det er derfor Oxford Researchs vurdering at programmets tiltak og gjennomføring er egnet til å avhjelpe de utfordringer som ligger til grunn for den forsterkede satsingen. Et viktig spørsmål å stille i evalueringen av et næringsutviklingstiltak er om ressursene anvendes på en slik måte at resultatene optimaliseres. Bedriftene i fokus utgjør en betydelig næringspolitisk satsing for Oppland fylkeskommune, med et budsjett på 15 millioner kroner over tre år. Næringsprogrammet innebærer kostnadskrevende arbeidsprosesser som tilbys et relativt lite antall bedrifter, slik at investeringen i den enkelte bedrift og i summen av bedriftene bør kunne forventes å være vesentlige. Resultatene av Næringsprogrammet vil manifestere seg utover i programperioden, og vil være vesentlige i vurderingen av innsatsen ved avslutningen av programmet.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

1.2

ANBEFALINGER

Basert på innhentede data og analyser av disse våren 2015, har Oxford Research enkelte anbefalinger for det videre arbeidet i Næringsprogrammet. En satsing av Næringsprogrammets omfang bør forventes å medføre substansielle effekter for bedriftene som deltar, både på holdningene til deltakerne og til dels på bedriftenes bunnlinje. Kompetansehevingen som bedriftene får gjennom deltakelse på arbeidsmøter og den øvrige veiledningen fra prosesslederne, bør medføre en mer fremoverlent innstilling til å prioritere utviklingsaktiviteter i bedriften. En bevisstgjøring om egen forretningsmodell er i seg selv et resultat av programmet, som bidrar til virksomhetens robusthet. I tillegg er det ønskelig at en stor andel av bedriftene følger opp kompetansehevingen i form av konkrete utviklingsprosjekter, gjerne med finansiell støtte fra virkemiddelapparatet. Effekter av Næringsprogrammet i form av forbedret konkurransekraft, nye markeder og økt lønnsomhet kan primært forventes å inntreffe for de bedrifter som etablerer innovasjonsog utviklingsprosjekter i forlengelsen av arbeidsmøtene. Oxford Research mener det derfor er nødvendig å etablere klare prosedyrer for oppfølging av bedrifter, slik at gevinstrealisering sikres. Næringsprogrammet bør være proaktive i oppfølgingen av bedriftene, og en pådriver for etablering av oppfølgende prosjekter i den enkelte bedrift. Med en stadig økende portefølje kan det være behov for en sterkere grad av formalisering av dette arbeidet, slik at programmet får en best mulig forvaltning av bedriftsporteføljen som inngår. Oxford Research anbefaler også at Næringsprogrammet blir enda mer strategisk i rekrutteringen av bedrifter. Bedriftene som velges ut bør være de med størst potensial for å realisere økt verdiskaping og nye arbeidsplasser, samtidig som prinsippet om å rette seg mot bedrifter uten erfaring med virkemiddelapparatet og som historisk sett har fokusert lite på utviklingsoppgaver blir opprettholdt. Dette kan tale for å prioritere de noe større bedriftene, samt bedrifter som vurderes å ha et visst vekstpotensial.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

2. Innhold og fremdrift i programmet Formålet med Bedriftene i fokus er å adressere utfordringer blant annet knyttet til lite innovasjon og utvikling i næringslivet i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og Valdres, ved å levere utviklingstjenester i en ny form og med et nytt innhold. Hovedmålene med Bedriftene i fokus er:  

At enkeltbedrifter og klynger med utviklingsog vekstpotensial er i gang med kompetanse/FoUtiltak som skal føre til økt lønnsomhet, konkurransekraft og vekst når programperioden er over. Ny kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet gjennom økt tverrfaglig arbeid lykkes i å nå målet om utvikling og vekst i bedriftene.

Høsten 2014 ble det fastsatt måltall knyttet til de ulike typer tiltak som gjennomføres i programmet. Tiltakene kan kategoriseres i tre hoveddtper: Mobilisering og utvikling i enkeltbedrifter, bistand til bedriftsnettverk og kompetanseheving gjennom kurs. Måltallene for bistand til enkeltbedrifter er spesifisert på år og type bistand, og fremgår av tabellen under.

Tabell 1 MÅLTALL FOR NÆRINGSPROGRAMMET Periode 2014 2015 2016 Totalt

Antall mobilisert

Antall 1. arbeidsmøte

40 50 10 100

22 41 7 70

Antall deltakende bedrifter 14 26 4 44

Kilde: Næringsprogrammet

Mobilisering av bedrifter innebærer å gjennomføre et innledende møte og avklare bedriftens behov. Målsettingen er å mobilisere 100 bedrifter i løpet av programperioden. Mobilisering av bedrifter skjer frem til utgangen av første kvartal 2016. Etter dette tidspunkt vil det kun arbeides med å realisere gevinster i bedriftene som frem til dette er mobilisert av programmet. Av de hundre mobiliserte bedriftene er det målsetting om å gjennomføre (minst) ett arbeidsmøte med 70 bedrifter, basert på resultater fra det innledende møtet og behovsavklaringen. Videre er målsettingen for programmet at 44 bedrifter skal få en oppfølging i programmet etter arbeidsmøtet, det vil si at det gjennomføres en form for utviklingstiltak i bedriften. Videre er det en målsetting å bidra til etablering av fem nye bedriftsnettverk i løpet av programperioden, innen fem definerte næringsområder: Tre, betong, bygg og anlegg og varehandel, samt et nettverk på tvers av bransjer (pakking av produkter/tjenester mot hyttemarkedet er en mulighet). Minst to av nettverkene skal ha kommet frem til hovedprosjektfase, og de øvrige til forprosjektfase, i løpet av programperioden.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

I tillegg har programmet målsetting om å tilby ti målrettede kurs mot næringslivet (basert på behovskartlegging), med deltakelse fra totalt 50 bedrifter fra hver av de tre regionene, det vil si 150 bedrifter totalt. Kurstilbudet skal være tilrettelagt for bedriftene og inneholde både en teoretisk del og en praktisk tilnærming til den enkelte bedrifts virksomhet.

2.1

PROGRAMMETS FREMDRIFT

Virkemiddelet Bedriftene i fokus skal mobilisere næringslivet i de tre regionene til å gjennomføre utviklingsaktiviteter. Rasjonale bak etableringen av programmet var liten grad av innovasjon og utvikling og anvendelse av virkemiddelapparatet blant bedriftene i programmets primære nedslagsområde. Fylkeskommunen og regionene ønsket derfor en spisset innsats som både kunne mobilisere næringslivet og rekruttere bedrifter til programmet, og samtidig bistå bedriftene på en annen måte enn det ordinære virkemiddelapparatet. Pådriverne for innsatsen argumenterte for at bedriftene skulle møtes der de er, av et mer proaktivt virkemiddelapparat, basert på et identifisert behov i næringslivet som Innovasjon Norges eksisterende portefølje ikke møtte. Programmets fremdrift er i henhold til plan. Per mars 2015 arbeides det med 18 bedrifter som har gjennomført arbeidsmøter. Ytterligere tre bedrifter har gjennomført arbeidsmøter, men er av ulike årsaker ikke aktive i oppfølgingen av disse. Årsakene er knyttet til bedriftenes mulighet til å følge opp bistanden. Totalt har programmet mobilisert 58 bedrifter, som enten har gjennomført arbeidsmøte, venter på å gjennomføre arbeidsmøte eller er avgrenset ut fra videre bistand fra programmet. En stor andel av bedriftene (brorparten) som skal bistås av programmet skal tas opp i 2015, og det vil komme inn noen bedrifter som er større og mer krevende enn de som har deltatt frem til nå. De regionale aktørene og virkemiddelaktørene melder om positive tilbakemeldinger fra bedriftene som har deltatt i arbeidsmøter og på kurs. Bedriftene opplyser at de er tilfreds med bistanden de har mottatt, og at den tilførte kompetansen har verdi for utviklingen av egen bedrift. Et fåtall mindre positive tilbakemeldinger kan tilskrives manglende realitetsorientering fra bedriftenes side. Budsjettmidlene til Næringsprogrammet er i hovedsak gått til lønn til prosesslederne. I tillegg er det benyttet midler til organisering (næringshager) og gjennomføring (konsulenter) av kurs, samt innkjøp av mentortjenester til én bedrift. Programmet har hatt noe underforbruk av midler.

2.2

MOBILISERING OG REKRUTTERING

Det ble tidlig i 2014 gjennomført brede mobiliseringsprosesser, der regionråd, næringsforeninger, næringshager og næringssjefer, i ulike konstellasjoner i hver av regionene, arbeidet for å identifisere bedrifter som var potensielle deltakere i programmet. Fra høsten 2014 er det annonsert offentlig om muligheten for deltakelse i programmet, og bedrifter har dermed selv hatt muligheten til å melde sin interesse for å delta. Informasjon om programmet sprer seg dessuten blant næringsaktører og andre etter hvert som flere bedrifter har mottatt bistand fra programmet eller deltatt på kurs i regi av programmet. I sum er det et godt tilfang av bedrifter til programmet, og det er bedrifter på venteliste for å gjennomføre arbeidsmøter. Dette indikerer at til-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

budet fra Næringsprogrammet er etterspurt og at det er et behov for tilbudet blant næringsaktører i de tre regionene som omfattes. Det er en kontinuerlig dialog mellom prosessteamet og de regionale utviklingsaktørene om opptak av nye bedrifter til programmet. Bedrifter er også rekruttert til programmet gjennom kundeansvarlige i Innovasjon Norge, som har henvist bedrifter videre til Næringsprogrammet. Blant kursdeltakerne er det få bedrifter som tidligere har erfaring med Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet ellers. Bedriftene som velges ut til å motta støtte må ha evne og vilje til å gjennomføre utviklingsaktiviteter, inkludert en viss robusthet i bedriften som sannsynliggjør fortsatt drift. Bedriftene må ha tid og ressurser til å nyttiggjøre seg bistanden fra programmet. Prosessteamet har fokus på å oppnå en spredning i bedriftsporteføljen hva gjelder både bransje og geografi. Man har lyktes i å få en god spredning på bransjer, mens det er en viss skjevfordeling geografisk. Av de 18 bedriftene som betegnes som «deltakende bedrifter» per mars 2015 er ti fra NordGudbrandsdal, seks fra Midt-Gudbrandsdal og to fra Valdres. Samtidig preger det bedriftsporteføljen at utviklingsaktivitetene som gjennomføres med bistand fra Næringsprogrammet ikke ville blitt gjennomført uten denne bistanden. Bedriftene blir proaktivt rekruttert av programmet, slik at innsatsaddisjonaliteten av programmet er stor. Rasjonalet bak satsingen er å mobilisere bedrifter med vilje og evne til utvikling, men som i liten grad har kontakt med det ordinære tilbudet til virkemiddelapparatet. En del av bedriftene vil ikke være innenfor Innovasjon Norges ordinære målgrupper. Næringsprogrammet har arbeidet med bedrifter innen ulike bransjer, inkludert varehandel, som ikke støttes av Innovasjon Norges ordinære tilbud.

2.3

AKTIVITETER

Næringsprogrammet fokuserer på bedriftsutviklingsprosesser i den enkelte bedrift, og på verdiskaping mer enn innovasjonshøyde. Innovasjon Norges ordinære tilbud er mer programrettet når det gjelder kompetanseutvikling i bedrifter, eksempelvis gjennom FRAM-programmet. Forskjellen mellom Innovasjon Norges ordinære tilbud og Næringsprogrammet er at sistnevnte jobber dypere med den enkelte bedrift for å avdekke behov som bedriftene har i forhold til sin overlevelse og utvikling. Prosessteamet arbeider bredt, og bistår bedrifter på ulike vis. Mandatet for Næringsprogrammet innebar ambisjoner om å arbeide med bedrifter med internasjonale markeder og som anvender FoU som utviklingsstrategi. Det har etter hvert skjedd en realitetsorientering, og kravene til bedriftene som skal delta er senket. I de tilfellene det er relevant er bedrifter koblet til FoU-miljøer eller bedriftsutviklingskonsulenter. Man introduserer disse elementene i den grad det er mulig, eventuelt etter en modningsprosess for bedriften. Også når det gjelder satsingen på «næringsklynger» er det foretatt en tilpasning sammenlignet med ordlyden i mandatet. Ambisjonen er å bistå nettverk av bedrifter, selv om disse ikke møter definisjonskravene for klynger, som krever en sterkere grad av samarbeid og interaksjon, og som det tar lengre tid å etablere og forankre.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Programmet gir relativt omfattende bistand til bedriftene det arbeides med, og bistanden tilpasses behovet i den enkelte bedrift. Bistanden som gis bedriftene er ofte relativt elementær og på et grunnleggende plan for bedriftene. Dette oppleves som nyttig av bedriftene, som setter av tid til gjennomføring av heldags arbeidsmøter og gjennomfører oppfølgende aktiviteter.

2.4

OPPFØLGENDE TILTAK

Programmet har fokus på om bedrifter kan bistås videre av ordinære programmer i Innovasjon Norge, men dette må i så fall skje på initiativ fra bedriften selv. Prosesslederne har god oversikt over tilbudet til virkemiddelapparatet som helhet. I situasjoner der andre virkemidler fra Innovasjon Norge benyttes er det kundeansvarlig i Innovasjon Norge som håndterer dette. Prosessledelsen i Næringsprogrammet vil kun ha en uformell rolle, men vil naturlig involveres i dialogen med bedriften og kundeansvarlig. Bedriftene har gjennomført oppfølgende tiltak med støtte av ulike virkemidler og tilbud:       

Én bedrift har gått videre med støtte fra FRAM-programmet til Innovasjon Norge Flere bedrifter har benyttet design- og merkevareprogrammet til Innovasjon Norge En bedrift er innvilget Vekstfinansiering fra Innovasjon Norge Én bedrift har mottatt Distriktsmidler fra Innovasjon Norge Én bedrift er koblet til kompetansemegler/SINTEF (innkjøp av FoU-tjenester knyttet til LEAN, finansiert av Næringsprogrammet) To bedrifter har mottatt mentortjenester innen økonomistyring og administrasjon (finansiert av Næringsprogrammet, levert av Deloitte) Tre bedrifter innen byggenæringen har etablert et bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Prosesslederne har også spilt inn SkatteFUNN som en mulighet for bedrifter. Etter gjennomføring av arbeidsmøter har prosessteamet en skriftlig og en muntlig oppfølging med bedriften. Programmet har ikke etablert en formalisert prosedyre for oppfølging av bedrifter, men det foretas regelmessig en systematisk gjennomgang av porteføljen for å avgjøre hvilke bedrifter det er riktig å følge opp på det aktuelle tidspunktet. Næringsprogrammet vil ha mer fokus på knoppskyting fremover. Flere bedrifter det arbeides med har planer om å skille ut eller etablere virksomhet utenfor kjernevirksomheten. Tilbudet om mentortjenester innen økonomi og administrasjon er foreløpig gitt til to bedrifter som en pilotordning. Mentortjenesten er finansiert direkte av Næringsprogrammet, og adresserer behovet for kompetanseheving som karakteriserer store deler av næringslivet i regionene.

2.5

BEDRIFTSNETTVERK

Næringsprogrammet har målsetting om å bidra til etablering av fem bedriftsnettverk. Per mars 2015 er status at ett bedriftsnettverk er etablert, innen byggenæringen. Det er i tillegg gjennomført et felles

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

behovskartleggingsmøte med syv bedrifter innen varehandel, og det identifiserte behovet er fulgt opp gjennom etablering av kurstilbud. Det arbeides med ytterligere potensielle nettverksdannelser.

2.6

KURS FOR BEDRIFTER

På grunnlag av brede kartleggingsprosesser som blant annet involverte de regionale utviklingsaktørene er det etablert to kursserier som gjennomføres innen de tre regionene. Kartleggingen av kompetansebehov er foretatt av «Kompetansegruppen», som inkluderer representanter fra de tre regionene og «Karriere Oppland». Regionene er representert ved Valdres Næringshage, MidtGudbrandsdalen Næringshage og Lom kommune. De to kursseriene som er etablert er «Salg», som omhandler salgssituasjonen i butikken, og «Digitale medier», som har til hensikt å bevisstgjøre bedriftene om betydningen av å bruke digitale medier i markedsføring og relasjonsbygging med kundene, og trekke kunder til virksomheten. Kursene går over seks uker/moduler, og retter seg særlig mot varehandelen og besøksnæringen. Konsulenter leies inn som kursholdere, mens de regionale aktørene håndterer praktiske sider ved kursgjennomføringen, inkludert rekruttering av deltakere. Næringsprogrammet anvender dermed de regionale utviklingsaktørene i leveransen av kurstilbudet. Deltakende bedrifter betaler en egenandel (1500,- kroner for én deltaker og 2500,- kroner for to deltakere). I Valdres gjennomføres én kursserie i digitale medier og en kursserie i salg våren 2015. Nord- og Midt-Gudbrandsdalen arrangerer felles kurs, og også her gjennomføres én kursserie i digitale medier og en kursserie i salg våren 2015. Kursene i digitale medier startet opp i februar, med 29 deltakere fra 26 bedrifter i Valdres og 29 deltakere fra 20 bedrifter i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

3. Funn i casestudien Det er gjennomført casestudier av fire bedrifter for å få en god forståelse av hvordan programmet har støttet opp om bedriftsutvikling. Både Valdres, Midt-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen er representert med bedrifter i studien. Det varierer hvor langt bedriftene er kommet i prosessen med Næringsprogrammet. I dette kapittelet presenteres funn fra studien, etter følgende struktur:   

3.1

Rekruttering og motivasjon for å delta i programmet Hvordan har bistanden fra «Bedriftene i fokus» fungert? Hva har bistanden ført til i bedriftene?

REKRUTTERING OG MOTIVASJON FOR Å DELTA

«Bedriftene i fokus» har som målsetning at de primært skal nå bedrifter som ikke har et kundeforhold til Innovasjon Norge. Av casebedriftene er det kun én av virksomhetene som har mottatt midler fra Innovasjon Norge tidligere, men dette var så langt tilbake som på slutten av 1990-tallet. Det gjennomgående er således at de fire bedriftene ikke har hatt et aktivt kundeforhold til Innovasjon Norge før de ble med i Næringsprogrammet. Det varierer hvordan bedriftene er blitt rekruttert inn i programmet. Rekrutteringsformen strekker seg over hele spekteret fra at virksomheten selv tok kontakt til oppsøkende virksomhet fra Innovasjon Norge sin side. En bedrift ble tipset om programmet og fikk hjelp fra regionrådet til å lage søknad. En annen ble programdeltaker som følge av proaktiv innsats fra Innovasjon Norges side. Gjennom at Innovasjon Norge oppsøkte virksomheten ble en klar over mulighetene og valgte å søke. En tredje vei inn i programmet var kontakt med Innovasjon Norge knyttet til muligheter for investeringsstøtte. Som følge av dialogen med Innovasjon Norge knyttet til dette, søkte bedriften også om få bli en del av «Bedriftene i fokus». Bedriftenes motivasjon for å delta i programmet har mange fellestrekk. Hovedbildet er at de ser et potensial for videre utvikling, men de er ikke i stand til å utnytte disse mulighetene. Som for mange småbedrifter er det utfordrende å ivareta balansen mellom kortsiktig drift og langsiktige utviklingsog innovasjonstiltak. Virksomhetene blir i stor grad fanget i den daglige driften. Det blir mange oppgaver å ivareta for den som er daglig leder, og bedriftene trenger hjelp for å komme seg videre og se ting i nytt lys. Tilførsel av utviklingskompetanse er da viktig.

3.2

HVORDAN HAR BISTANDEN FRA «BEDRIFTENE I FOKUS» FUNGERT?

For at innsatsen gjennom «Bedriftene i fokus» skal kunne legitimeres, må det mellom annet føre til at en utløser aktiviteter i bedriftene som ellers ikke ville ha blitt gjennomført. Et gjennomgående trekk i de fire bedriftene er at de ikke ville ha gjennomført en tilsvarende utviklingsprosess uten støtten fra Næringsprogrammet. Dette innebærer at innsatsaddisjonaliteten kan betegnes som høy. Høy innsatsaddisjonalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for at programmet har en eksistensberettigelse. I tillegg må en oppnå noen konkrete resultater i de virksomhetene som deltar.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Det hjelper ikke med høy innsatsaddisjonalitet hvis ikke oppnår noen positive resultater på sikt i de bedriftene som deltar. Vi kommer nærmere tilbake til resultatdimensjonen under. Bedriftene er svært godt fornøyd med den bistanden som de har fått fra programmet. Tilnærmingen med å jobbe med forretningsmodellering har fungert svært godt for bedriftene. Gjennom å jobbe med forretningsmodellering har en fått en systematisk tilnærming til utviklingen av bedriften. Dette har gjort at en på en god måte har blitt i stand til å identifisere de utviklingsmuligheter- og behov som gjelder for hver enkelt bedrift. Som følge av dette har en også blitt i stand til:  

Å identifisere gode og mulige utviklingstiltak Å få til en god diskusjon om hva det er viktigst å prioritere framover med tanke på å skape videre vekst og styrke bunnlinjen

I og med at det er variasjon mellom bedriftene når det gjelder hvor langt de har kommet i prosessen, varierer det hvor langt en har kommet i å gjennomføre konkrete utviklingstiltak. De to bedriftene som er kommet kortest i prosessen har bestemt hvilke tiltak de vil satse på, mens to av bedriftene er i gang med gjennomføringen av tiltakene. Når det gjelder valg av tiltak har en valgt å begynne med de som en mener har størst betydning for lønnsomhetsutviklingen. Noen konkrete eksempler på dette er:     

Utvikling av en ny pakkeprosess som reduserer kostandene og frigjør tid til andre oppgaver Identifisert hvilke produkter som bidrar mest til inntjeningen, for en mer optimal produktportefølje framover Utvikling av en tydeligere firmaprofil og mer målrettet markedsvirksomhet Å styrke satsingen på salg og jobbe bevist mot potensielle kunder Utarbeiding av SkatteFUNN-søknad knyttet til programvareutvikling

I prosessen med å identifisere tiltakene har det vært avholdt flere møter mellom bedriftene og prosesslederne i Næringsprogrammet, og det har vært en jevn oppfølging. Etter at tiltakene er avklart, har oppfølgingshyppigheten avtatt, men fortsatt følger Innovasjon Norge godt med på hva som skjer med bedriftene. Samlet sett er bedriftene svært godt fornøyde med både oppfølgingen og kompetanse til de i Innovasjon Norge som jobber med oppfølgingen av bedriftene. Innovasjon Norges medarbeidere oppfattes som gode støttespillere i bedriftenes utviklingsarbeid.

3.3

HVA HAR BISTANDEN FØRT TIL I BEDRIFTENE?

Bedriftene har gjennomgående kommet kort i sin utviklingsprosess. Det er derfor for tidlig å si hva innsatsen «Bedriftene i fokus» vil føre til og hva som blir resultatene av de tiltakene som settes i gang for bedriftenes sysselsettings-, omsetnings-, og lønnsomhetsutvikling. Til tross for dette observerer vi imidlertid allerede nå at det har skjedd viktige endringer i måten bedriftene tenker på: 

Det har skjedd en bevisstgjøring om hva som er viktig for utvikling av bedriften. Bedriftene har fått økt kompetanse på mange områder.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

 

Bistanden gjennom «Bedriftene i fokus» har bidratt til å endre bedriftenes adferd. Virksomhetene har blitt mer utviklingsog innovasjonsorienterte. Utviklingsarbeidet har bidratt til at bedriftene ser seg selv i nytt lys og ser flere utviklingsmuligheter som kan gi dem vekst og økt lønnsomhet.

For å arbeide videre med utvikling av bedriftene og gjennomføring av konkrete tiltak er en avhengig av at bedriftene bruker tidsmessige og finansielle ressurser på dette. To av de fire bedriftene har fått finansiell støtte fra Innovasjon Norge til gjennomføring av konkrete tiltak, mens én også har deltatt på kurs i regi av Innovasjon Norge for å få tilført kompetanse. For to av bedriftene ser en større utfordringer med å følge opp og realisere det potensialet som identifiseres gjennom arbeidet sammen med Innovasjon Norge. Det er utfordrende å skaffe seg nødvendig tid til å jobbe med utviklingstiltakene, og også å skaffe finansiering for å gjennomføre tiltak. Det vil være nyttig for bedriftene med en generell orientering fra Innovasjon Norge om hva de kan tilby når virksomhetene har kommet så langt at de er ferdig med å prioritere de ulike tiltakene.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Data fra survey til bedrifter

Som del av følgeevalueringen er det foretatt en spørreundersøkelse til bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte med prosesslederne fra Næringsprogrammet. Totalt mottok 17 bedrifter denne undersøkelsen, hvorav 15 responderte. Dette gir en svarprosent på 88. Data fra spørreundersøkelsen presenteres i dette kapittelet. Bedriftene fikk først spørsmål om hvordan de opplevde servicen og oppfølgingen fra Næringsprogrammet. Alle de 15 respondentene er i stor eller svært stor grad enige i at de ble møtt med interesse av prosesslederne, mens 14 respondenter i stor eller svært stor grad er enige i at prosesslederne har god kompetanse og at bedriften fikk god veiledning og oppfølging. Antall respondenter som svarer i stor eller svært stor grad er tolv for påstanden «prosesslederne forstår min bedrifts utfordringer» og elleve for påstanden «jeg/min bedrift fikk god oversikt over hvilke andre muligheter og tilbud i virkemiddelapparatet som kan være relevant for oss». Totalt sett gir respondentene uttrykk for at de er godt tilfreds med service og oppfølging fra programmet. Figur 1: Service og oppfølging Jeg/min bedrift fikk god oversikt over hvilke andre muligheter og tilbud i virkemiddelapparatet som kan være relevant for oss

Jeg/min bedrift fikk god veiledning og oppfølging

1 I svært stor grad I stor grad

Prosesslederne har god kompetanse

I noen grad I liten grad

Prosesslederne forstår min bedrifts utfordringer

Jeg/vi ble møtt med interesse av prosesslederne (fra Innovasjon Norge)

I svært liten grad

Bedriftene ble spurt om hvordan de vurderer at deres utvikling ville vært uten deltakelse i programmet. Ingen oppgir at bedriften ville vært nedlagt, men hele ni respondenter svarer bedriften ikke ville hatt like positiv utvikling.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Figur 2: Bedriftens forventede utvikling uten deltakelse i programmet

Bedriften ville vært nedlagt

Bedriften ville ikke hatt like positiv utvikling

Bedriften ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid

Bedriften ville utviklet seg på samme måte

1 0

Bedriftene fikk videre flere spørsmål knyttet til resultater av deltakelse i programmet. Først ble det spurt om deltakelsen hadde ført til (eller vil føre til) økt samarbeid med ulike aktørtyper. Av 15 respondenter svarer åtte at deltakelsen har ført til økt samarbeid med konsulenter, syv med offentlige myndigheter og seks med kunder. Kun én bedrift svarer at deltakelsen har medført økt samarbeid med forskningsinstitutter, og to med universiteter og høgskoler. Figur 3: Økt samarbeid med ulike aktørtyper som resultat av deltakelse i programmet

Offentlige mydigheter

Konsulenter

6 8

Leverandører

2 5

5 Ja

Konkurrenter

Kunder

Forskningsinstitutter

Universiteter og høyskoler 0

10 2

Vet ikke

11 2

Nei

3 8

Bedriftene ble spurt om deltakelsen i programmet hadde ført til (eller vil føre til) økt kompetanse på ulike områder. Antall respondenter som oppgir å ha fått økt kompetanse i stor eller svært stor grad er elleve for strategi og ti for markedsutvikling og for prosessutvikling. Minst kompetanseheving har det vært på områdene eksport (ingen respondenter svarer i stor eller svært stor grad) og bruk av forskning og utvikling (to respondenter svarer i stor eller svært stor grad).

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Figur 4: Økt kompetanse på ulike områder som følge av deltakelsen i programmet Eksport

Opparbeiding av nettverk

Bruk av forskning og utvikling

Organisasjon og ledelse

1 I svært stor grad

I stor grad 4

Strategi

Markedsutvikling

Prosessutvikling

Produktutvikling

2 0

2 6

I liten grad

I noen grad

I svært liten grad

Vet ikke/ikke relevant

Bedriftene ble videre spurt om deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) at de var mer utviklingsorienterte. Ti av de 15 respondentene oppgir at de i stor eller svært stor grad har økt fokus på utviklingsog endringsprosesser, mens åtte respondenter oppgir det samme for utvikling av samarbeid/nettverk, kompetanseutvikling i bedriften, bedre utnyttelse av kunnskap og økt fokus på utvikling og innovasjon. Kun to respondenter oppgir stor eller svært stor grad av økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører. Figur 5: Økt utviklingsfokus som følge av deltakelsen i programmet Økt kontakt med forsknings- og utviklingsaktører

1 1

Utvikling av samarbeid/nettverk

Kompetanseutvikling hos meg selv/medarbeiderne

4 4

I svært stor grad I stor grad

I noen grad

Bedre utnyttelse av kunnskap

I liten grad I svært liten grad

Økt fokus på utviklingsog endringsprosesser i bedriften

Økt fokus på utvikling og innovasjon

2 0

6 2

5 6

1 1

Vet ikke/ikke relevant

1 1 12

Bedriftene ble spurt om i hvilken grad deltakelsen i programmet hadde medført (eller vil medføre) utvikling av ulike aspekt ved bedriften. Antall respondenter som svarte i stor eller svært stor grad er

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

ni for markedsutvikling og/eller endret markedsføring, syv for utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester, seks for utvikling og forbedring av produksjonsprosesser og fem for organisasjonsutvikling. Figur 6: Utvikling av bedriften som følge av deltakelsen i programmet

Organisasjonsutvikling

2 I svært stor grad

Markedsutvikling og/eller endret markedsføring

1 1

I stor grad I noen grad

Utvikling og forbedring av produksjonsprosesser

I liten grad

I svært liten grad Vet ikke/ikke relevant

Utvikling og forbedring av produkter/varer og tjenester

Bedriftene ble også spurt om effekten (inkludert forventet effekt) av deltakelsen i programmet. Antall respondenter som svarte i stor eller svært stor grad er seks for bedret overlevelsesmulighet, fem for bedret lønnsomhet, tre for både bedret konkurranseevne og økt omsetning, og to for økt sysselsetting. Figur 7: Effekt av deltakelse i programmet

Økt sysselsetting

Økt omsetning

I svært stor grad

I stor grad Bedret overlevelsesmulighet

I noen grad

I liten grad Bedret lønnsomhet

I svært liten grad

Vet ikke/ikke relevant Bedret konkurranseevne

3 0

8 2

1 8

1 12

2 14

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

5. Erfaringer med arbeidsformen Målsetting nummer to i Næringsprogrammet omhandler utprøving av arbeidsformer og medfølgende kunnskapsgenerering. Med arbeidsformer forstås samarbeidsformer mellom aktørene internt i regionene, samarbeidsformer mellom regionene og det sentrale virkemiddelapparatet, primært Innovasjon Norge, i fylket, og arbeidsformen som benyttes overfor den enkelte bedrift. Fylkeskommunen ønsker kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet bør rigges for å kunne bistå næringslivet på best mulig måte. Samarbeidet mellom Oppland fylkeskommune og Innovasjon Norge har fungert som forutsatt.

5.1

SAMARBEID INTERNT I REGIONENE

Regionrådet og samtlige næringssjefer i Nord-Gudbrandsdalen var involvert i prosessen med å etablere programmet, inkludert mobilisering av næringslivet og identifisering av potensielle støttebedrifter. Samtlige seks kommuner i regionen har næringssjefer. Det eksisterer en næringshage og en næringsforening i regionen. Disse er informert om programmet og var involvert i noen grad i programmets tidlige fase, men har totalt sett hatt en perifer rolle i Næringsprogrammet. I Midt-Gudbrandsdalen er næringsforeningen den sentrale aktøren, som også representerer regionen i prosjektgruppen. I identifiseringen av potensielle støttebedrifter var også næringshagen involvert. Næringshagen er representert i Kompetansegruppen og samarbeider med Næringsprogrammet om gjennomføring av kurs. Kun noen av kommunene i regionen har egne næringssjefer, og disse har hatt liten inngripen med programmet. Region Valdres ble sent koblet på programmet, og det var behov for å bruke noe tid på å finne en hensiktsmessig og god samarbeidsform. Det ble ikke gjennomført en behovskartlegging i regionen, og fraværet av en forutgående prosess medvirket til en noe svak forankring i tidlig fase av Næringsprogrammet. Valdres Næringshage er den sentrale operative aktøren i Valdres, mens det er Regionrådet som representerer Valdres i prosjektgruppen for Bedriftene i fokus. Utviklingsaktørene i Valdres har vært opptatt av å støtte opp om næringshagen som en ressurs for næringslivet i regionen, og Valdres Næringshage utgjør et sterkt utviklingsapparat for regionen. De seks kommunene i Valdres har kun i noen grad stillinger til næringsutvikling. Det finnes en næringsforening i Valdres, men denne har i liten grad vært koblet på Næringsprogrammet. I det andre året av programmet er forankringen god, og det er etablert et godt samarbeid mellom næringshagen og prosesslederne i Innovasjon Norge. Valdres Næringshage betrakter Næringsprogrammet som en utvidelse av tilbudet til regionens bedrifter, og et tilbud næringshagen kan kanalisere bedrifter til.

5.2

SAMARBEID MELLOM REGIONENE OG VIRKEMIDDELAPPARATET I OPPLAND

Programmet innebærer et forbedret samarbeid mellom Innovasjon Norge og de tre regionene. Prosjektgruppen og de involverte personene fra regionene (inkludert vararepresentanter) blir kanaler mellom aktørene. Gjennomføringen av arbeidsmøter i regionene innebærer dessuten at Innovasjon

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Norges tilstedeværelse blir mer synlig. Næringsprogrammet har medført at de regionale aktørene er koblet tettere på Innovasjon Norge og at det er lavere terskel for å ta kontakt. Dette rapporteres å være en markant endring fra tidligere. Regionene ser at det har skjedd en tilpasning av virkemiddeltilbudet, er innført en ny måte å levere tjenesten på og tettere koblinger mellom utviklingsapparatet i regionene og Innovasjon Norge, og i sum kan dette betraktes som en ny arbeidsform. De regionale aktørene er godt kjent med og informert om Næringsprogrammet, delvis gjennom direkte og uformell kontakt med prosessteamet for eksempel i forbindelse med bistand til enkeltbedrifter, og delvis gjennom den enkelte regions representant i prosjektgruppen. Kommunikasjonen mellom Innovasjon Norge og regionene rapporteres å være god. Næringsprogrammet medfører økt kompetanse om bedriftsutvikling i de regionale apparatene, hvilket også betraktes som et ønsket resultat av innsatsen. Prosjektgruppen har redusert møtefrekvensen til to møter i året, hvilket rapporteres å være fornuftig gitt gruppens funksjon. Gruppen har i noen grad hatt en funksjon som «styringsgruppe» eller «referansegruppe» for Næringsprogrammet. Informanter fremholder imidlertid at gruppen ikke har en strategisk funksjon når det gjelder arbeidet med enkeltbedrifter, og de regionale deltakerne har heller ikke innsikt i hvilke bedrifter som har mottatt støtte (med enkelte unntak – noen bedrifter har for eksempel godkjent å bli profilert som deltaker i programmet). Gruppen har imidlertid tatt en rolle når det gjelder å identifisere behov for kurs i regionene. Prosjektgruppen er blitt noe mindre viktig etter hvert som programmet har funnet sin form, og det dessuten er god kommunikasjon mellom medlemmene også utenom selve møtene. De regionale aktørene var aktivt involvert i utviklingen av Næringsprogrammet, og tok en mer tilbaketrukket rolle da programmet kom inn i en operativ fase. I sammensetningen av prosjektgruppen ble representantene for regionene rekruttert fra ulike aktørtyper, som regionråd og næringsforening, for å inkludere bredt. Særlig i den tidlige fasen av programmet ble det brukt mye tid på forankring og organisasjonsform. Styringsstrukturen med styret i Innovasjon Norge som styringsgruppe også for Næringsprogrammet ble valgt av pragmatiske hensyn. Styringsgruppen får nå en egen innkallelse til møter i Bedrifter i fokus, selv om møtene er samordnet med styremøter i Innovasjon Norge. Dette bidrar til å styrke programmets posisjon i Innovasjon Norges styre, og avgrenser programmet fra styrets øvrige virksomhet. En ulempe med den valgte styringsstrukturen er at den ikke gir fylkeskommunen direkte styringsmulighet, men Innovasjon Norge er samtidig gitt et tydelig oppdrag fra Oppland fylkeskommune. Det kan også vurderes som en ulempe at styringsgruppen følger Næringsprogrammet på et relativt overordnet nivå uten detaljert innsikt i programmets arbeid, men styringsgruppen er tilstrekkelig informert til å utøve sin rolle og forestå den strategiske styringen av innsatsen. Styringsgruppemøtene har hatt noe karakter av å være rapporteringer til styringsgruppen, der det i liten grad er gitt tilbakemeldinger fra styringsgruppen til programmet og prosessledelsen. Prosjektgruppen kunne hatt funksjon som styringsgruppe uten at dette hadde svekket styringen av programmet. Fylkes-

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

kommunen opplever at Næringsprogrammet rent faktisk styres og gjennomføres på en fullt ut tilfredsstillende måte. Det er bevilget midler fra programmet til næringshagene i regionene for å organisere kurs, hvilket har bidratt til å integrere disse tettere med programmet. Samtidig kan det i noen grad pekes på overlapp mellom Næringsprogrammet og SIVAs næringshageprogram som tilbyr utviklingsaktiviteter til målbedrifter. For eksempel er en av bedriftene i Valdres som har mottatt støtte fra Næringsprogrammet i tillegg en målbedrift for næringshagen. Også næringshagene anvender Osterwaldermetodikken i arbeidet med bedriftene. Det er imidlertid nyanseforskjeller mellom tilbudet fra Næringsprogrammet og næringshagene. Næringshagene arbeider noe mer kontinuerlig og langsiktig med sine målbedrifter enn det gjøres i Næringsprogrammet. Informanter argumenterer i tillegg for at de som tilbys veiledning av Bedriftene i fokus ikke ellers ville gått til anskaffelse av veiledningstjenester. Næringshagene har et krav til 25 prosent egenfinansiering av utviklingstjenester, mens Næringsprogrammet ikke krever betaling fra bedriftene som deltar. Gjennom arbeidsmøter med bedriftene basert på forretningsmodellering bidrar Bedrifter i fokus til å avdekke behovene som bedriftene har. Oppsummeringen de deretter mottar inne-holder blant annet mulige kompetansetiltak de kan sette i verk, for eksempel ved å koble på ekstern kompetanse i form av næringshagene eller andre aktører. På denne måten etableres det en hensiktsmessig funksjonsdeling mellom Næringsprogrammet og næringshagene.

5.3

LÆRDOMMER OM ARBEIDSFORMEN OVERFOR ENKELTBEDRIFTER

Fylkeskommunen ønsker å generere kunnskap om hvordan finansielle og kompetansemessige ressurser på best mulig måte kan omsettes i aktiviteter som leder til de ønskede resultater i form av mer utviklingsorienterte bedrifter og økt verdiskaping. Den proaktive arbeidsformen i programmet har i så måte karakter av å være en pilot. Gjennom hele programperioden skal det derfor høstes erfaringer og drives videreutvikling av programmet. Resultater overfor enkeltbedrifter og arbeidsformens hensiktsmessighet skal dokumenteres, og gi innspill til innrettingen av virkemidler for næringsutvikling i oppfølgingen av programmet. Innovasjon Norge har som strategi å bli mindre saksbehandlende og mer mobiliserende, og virkemidler vil bli kalibrert annerledes i tiden fremover. Næringsprogrammet kan gi erfaringer og kunnskap om hvordan man kan arbeide mer effektivt med næringsutvikling. Programmet Bedriftene i fokus innebærer en ny arbeidsform ved å tilby relativt omfattende prosessbistand til bedrifter, i form av arbeidsmøter og medfølgende forretningsmodellering. Arbeidsformen er i svært begrenset grad også tilbudt av Innovasjon Norge gjennom andre ordninger, men da kun til de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte virksomhetene. Tilbudet i programmet innebærer dermed en utvidelse av tilbudet fra virkemiddelapparatet. Innovasjon Norges ordinære tilbud retter seg i stor grad mot entreprenører og næringsklynger, og tilbyr finansielle midler (og kompetanse) til disse. Næringsprogrammet skiller seg fra hoveddelen av Innovasjon Norges ordinære tilbud både hva gjelder målgruppe og type bistand som tilbys.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

Næringsprogrammet kan betraktes som et «lavterskeltilbud» til næringslivet i tre regioner som er underrepresenterte i anvendelsen av virkemiddelapparatet. En del distriktsmidler allokeres riktignok til disse regionene, men det bevilges lite midler til regionene fra programmer og tjenester som krever stor vekstkraft og høyt innovasjonsnivå, og innebærer forskningsdrevet innovasjon. Programmet oppfattes som et noe «fritt» virkemiddel som i noen grad kan anvendes eksperimentelt. Oppland fylkeskommune er opptatt av at programmet skal ha en klar avgrensing fra Innovasjon Norges ordinære portefølje. Regionene rapporterer at de opplever et klart skille mellom dette programmet og Innovasjon Norges øvrige virksomhet, og at Innovasjon Norge forholder seg til dette skillet på en ryddig måte. Ettersom Næringsprogrammet ikke tilbyr finansieringsmidler er det mulig å markere et tydelig skille til en eventuell oppfølging av støtten fra programmet, der tilsagn gis fra en annen virkemiddelordning. I de tilfellene der bedrifter som støttes har et etablert kundeforhold til Innovasjon Norge er det fokus på å ikke undergrave tidligere arbeid, gjennom dialog og avklaring med kundeansvarlig. Et fortrinn ved å ha Innovasjon Norge som operatør for programmet er muligheten til å koble bedriftene på øvrige virkemidler ved behov. Prosessteamet fra Innovasjon Norge har inngående kunnskap om det totale tilbudet fra virkemiddelapparatet, samtidig som det har den nødvendige avstanden til Innovasjon Norges øvrige portefølje. Prosessteamet driver ikke aktivt innsalg av Innovasjon Norges øvrige tilbud. Arbeidsmetodikken som er prøvd ut omtales positivt av både bedrifter og utviklingsaktører med inngripen med programmet, og informantene er opptatt av at arbeidsmetodikken må få en videreføring etter avslutning av Næringsprogrammet. Behovet for bistanden og merverdien av innsatsen betraktes som betydelig og gjentakende.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

6. Metodebeskrivelse Dette kapittelet inneholder en kort beskrivelse av de ulike datakildene som ligger til grunn for rapporten, inkludert følgeevaluators vurderinger og anbefalinger. Dokumenter Følgeevaluator har tilgang til relevante dokumenter fra programmet. I forbindelse med denne rapporteringen har vi særlig hatt nytte av prosessteamets orienteringer for styringsgruppen og for prosjektgruppen. Intervjuer Det er våren 2015 gjennomført intervjuer med næringsseksjonen i Oppland fylkeskommune, samt med prosjektleder, prosessteam og direktør i Innovasjon Norge Oppland. I tillegg er representanter for hver av de tre regionene intervjuet. Ut over dette har følgeevaluator deltatt på et arbeidsmøte mellom en bedrift og prosesslederne i programmet, som observatør. Case Det er gjennomført casestudier av fire bedrifter, for å få en god forståelse av hvordan programmet har støttet opp om bedriftsutvikling. Både Valdres, Midt-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen er representert med bedrifter i studien. Den enkelte bedrifts inngripen med programmet ble belyst gjennom intervjuer med bedriften selv og med prosesslederne i Innovasjon Norge. Følgeevaluator har også hatt tilgang til de skriftlige oppsummeringene fra arbeidsmøtene, foretatt av prosessleder. Survey Som del av følgeevalueringen er det foretatt en spørreundersøkelse til bedriftene som har gjennomført arbeidsmøte med prosesslederne fra Næringsprogrammet. Totalt mottok 17 bedrifter denne undersøkelsen, hvorav 15 responderte. Dette gir en svarprosent på 88.

Følgeevaluering av Bedriftene i fokus – Delrapport 2015

DANMARK

NORGE

SVERIGE

FINLAND

BRUXELLES

LATVIJA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg Danmark Tel: (+45) 3369 1369 office@oxfordresearch.dk

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Tel: (+47) 4000 5793 post@oxford.no

Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 103 93 Stockholm Sverige Tel: (+46) 08 240 700 office@oxfordresearch.se

Oxford Research Oy Helsinki: Fredrikinkatu 61a, 6krs. 00100 Helsinki, Suomi www.oxfordresearch.fi 0 office@oxfordresearch.fi

Oxford Research C/o ENSR 5. Rue Archiméde Box 4, 1000 Brussels www.oxfordresearch.eu office@oxfordresearch.eu

Baltijas Konsultācijas, SIA Vīlandes iela 6-1 LV-1010, Rīga, Latvija Tel.: (+371) 67338804 info@balticconsulting.com www.balticconsulting.com