Evaluering av program for kreative næringer by Oxford Research Norge

Evaluering av Program for kreative næringer Utført på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune

April 2016

Evaluering av Program for kreative næringer

Om rapporten Evaluering av Program for kreative næringer Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjektperiode Desember 2015 – april 2016 Prosjektteam André Flatnes og Tor Borgar Hansen Om Oxford Research Knowledge for a better society

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige og Finland. Oxford Research er en del av Oxford-gruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no www.oxford.no

Evaluering av Program for kreative næringer

Innhold 1.

Sammendrag

Metode

2.1

Dokumenter

2.2

Spørreundersøkelse til bedrifter og etablerere

2.3

Intervjuer

2.4

Leserveiledning

Programmets bakgrunn og innhold

3.1

Om programmet

3.1.1 3.1.2 3.1.3

8 9 10

3.2

Målsettinger Finansiering Organisering

Innretting av programmet

Beskrivelse av prosjektporteføljen

4.1

Midler til samlokalisering

4.1.1 4.1.2 4.1.3

13 14 14

4.2

Aura Kulturhage Øygardshamna AS Kreative Molde - Pixelparken

Midler til møteplasser, nettverk og kompetanse

4.2.1 4.2.2 4.2.3

15 16 17

kreativfylket.no Kreativ Arena Plassen Kulturkandidat

4.3

Etablering av gallerier for unge kunstnere

4.4

Virkemiddel for utvikling av film

4.5

Kurs i forretningsplanlegging

4.6

Startstipend for kreative talent

4.7

Etablerertilskudd

4.8

Avklaringsmidler til hoppid.no

4.9

Forskningsprosjekt

Funn i spørreundersøkelsen

Resultater og vurdering

6.1

Gjennomføringen av tiltakene

6.2

Virkemiddelapparatet og kreativ næring

6.3

Måloppnåelse og måleutfordringer

6.4

Justeringsforslag

6.5

Overordnet vurdering av programmet

Evaluering av Program for kreative næringer

Sammendrag

Program for kreative næringer i Møre og Romsdal (2013-16) er et samarbeid mellom kulturavdelingen og regional- og næringsavdelingen i fylkeskommunen, samt Innovasjon Norge. Programmet er en næringssatsing, og skal støtte opp om utvikling av arbeidsplasser innen kreative næringen ved å tilrettelegge for møteplasser, nettverk og kompetanseøkning. Programmet er tilført et budsjett på 28 millioner kroner (dette inkluderer midler til satsing på film i årene 2010-13). Budsjettmidlene er delvis tildelt næringsaktører og etablerere innen kreative næringer, og delvis fasilitatorer som tilrettelegger for utvikling av kreative næringer. Midlene er i all hovedsak fordelt på grunnlag av åpne utlysninger. Det er Oxford Researchs vurdering at program for kreative næringer er en vellykket virkemiddelsatsing. Utformingen av programmet er basert på grundige undersøkelser av behovet i næringen, slik at ressursene som tilføres næringsaktørene gjennom programmets ulike tiltak er relevante for næringen, og bidrar til å styrke deres overlevelse og konkurransekraft. De ulike tiltakene som utgjør innholdet i programmet har i all hovedsak vært gjennomført, eller er i ferd med å bli gjennomført, på en god måte og i henhold til prosjektplaner. Programmet har lyktes med å mobilisere relevante miljøer og kulturutøvere i forbindelse med åpne utlysninger, og har hatt et godt søknadstilfang å velge fra i behandling av søknader og beslutning om tilsagn. At programmets innhold er levert som forutsatt, skyldes også kompetente og engasjerte prosjektledere i Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt eksterne samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere er utviklingsaktørene som har fått tilsagn fra programmet og fasilitert gjennomføringen av nettverksog samlokaliseringsprosjekter. Etablerere og bedrifter som har deltatt i programmet rapporterer om stor merverdi og nytte av deltakelsen. Prosjektporteføljen består delvis av tiltak rettet mot individuelle kulturutøvere, og delvis av tilretteleggende prosjekter som bidrar til etablering av en infrastruktur av samlokaliseringer, møteplasser og nettverk som i neste omgang skal utgjøre en ressurs for næringsaktørene. Et viktig trekk ved programmet er synergien som oppstår ved at ulike ordninger støtter opp om hverandre. Programmet har tilført aktører innen kreativ næring ressurser som samlokaliseringsarenaer, møteserier, kompetansetilbud og finansiering, som i sum bidrar til informasjonsflyt, koblinger og andre innsatsfaktorer som næringsaktørene kan anvende i sin forretningsvirksomhet. Oxford Research oppfatter at programmet har medført betydelig læring i virkemiddelapparatet når det gjelder kreativ næring og dennes virkemiddelbehov. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge på dette feltet er dessuten styrket som et resultat av programmet. På grunnlag av erfaringene i programmet gir Oxford Research enkelte anbefalinger om justeringer i en eventuell oppfølging av programmet. Evaluator foreslår blant annet å etablere en mentorordning samt å tilby forretningsmodellering som et verktøy for utvikling av bedrifter i kreativ næring.

Evaluering av Program for kreative næringer

2. Metode Dette kapittelet inneholder en kort beskrivelse av de ulike datakildene som ligger til grunn for rapporten, inkludert evaluators vurderinger og anbefalinger. Evaluator har benyttet dokumentgjennomgang, spørreundersøkelse og intervjuer som metode for datainnhenting.

2.1

DOKUMENTER

Evaluator har mottatt og gått gjennom følgende dokumenter:          

2.2

Program for kreative næringer i Møre og Romsdal 2013-2016 - programbeskrivelsen Saksfremlegg, Møre og Romsdal fylkeskommune Oversikt over tiltak i program for kreative næringer Utlysninger i programmet Innvilgede søknader til programmet Diverse artikler på nettsiden til Møre og Romsdal fylkeskommune Diverse medieoppslag Oslo Economics (2015): Evaluering av kulturnæringssatsingen Menon (2012): Kulturnæringen i Møre og Romsdal – status og utvikling 2004-2010 Oxford Research (2010): To mål – to midler

SPØRREUNDERSØKELSE TIL BEDRIFTER OG ETABLERERE

Som del av evalueringen er det gjennomført en spørreundersøkelse til individuelle kulturutøvere som har mottatt støtte gjennom program for kreative næringer i Møre og Romsdal, i form av ett eller flere av følgende tilbud:    

Kompetansetilførsel gjennom Bygg bedrift-kurs Etablerertilskudd (gjennom Innovasjon Norge) Startstipend for kreativ talent Samlokalisering i Aura kulturhage

Spørreundersøkelsen hadde en mottakergruppe på 39 personer, hvorav 22 responderte. Dette gir en svarprosent på 56, hvilket evaluator betrakter som akseptabelt. Spørreskjemaet ble forelagt og kvalitetssikret av oppdragsgiver i forkant av utsendelsen.

2.3

INTERVJUER

Som del av datainnhentingen intervjuet vi involverte personer i Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge, samt mottakere av tilsagn fra programmet. Følgende 19 intervjuer er gjennomført som del av evalueringsarbeidet:

Evaluering av Program for kreative næringer

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Navn Carina Stokke, Angela Hagen Frank Madsøy Heidi-Iren Wedlog Olsen May Britt Roald Bodil Palma Hollingsæter Margot Tvedt Ante Giskeødegård Stine Tvedten Maria Sandsmark Martin Gjellestad Sidsel Sæterøy Malene Aaram Vike Anna Tokle Amundsen Thomas Bjørnager Milosz Janicki Martin Foldal Mette Westlie Yvonne Cathrine Senn Ingeborg Refsnes

Aktør MRFK, Prosjektleder/prosjektmedarbeider for programmet MRFK, Assisterende regional- og næringssjef (tidl.) MRFK, Fylkeskultursjef MRFK, Ansvarlig for hoppid.no Innovasjon Norge Møre og Romsdal, Direktør Innovasjon Norge Møre og Romsdal, Rådgiver Øygardshamna AS Vestnorsk filmsenter Galleri Gnist Totjueto Filmproduksjon AS Undine AS Aura Kulturhage Kreative Romsdal/Kreativ Arena Plassen Teateret Vårt Kreativ Arena Plassen Sunnmøre Kulturnæringshage Hermetikken Næringshage Mottaker av startstipend Mottaker av startstipend

Kilde: Oxford Research

2.4

LESERVEILEDNING

I kapittel 3 og 4 presenteres program for kreative næringer, basert på data innhentet gjennom dokumentgjennomgangen, intervjuer og fritekstkommentarer fra spørreundersøkelsen. I kapittel 3 beskrives programmets bakgrunn, målsettinger, organisering og finansiering, og i kapittel 4 beskrives porteføljen av tiltak og prosjekter som er gjennomført innen rammen av programmet. Kapittel 5 presenterer resultatene fra surveyen til de individuelle kulturutøverne som har mottatt støtte gjennom programmet. Kapittel 6 inneholder Oxford Researchs vurdering av programmets gjennomføring, resultater og måloppnåelse. Satsing på film gjennom de tre aktørene Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz startet før programsatsingen, men har hatt et tett forhold til programmet. Da samarbeidet med de tre aktørene startet, var det starten på satsing på kreative næringer i Møre og Romsdal. Vestnorsk Filmsenter har en 50 % stilling i Volda og har samarbeidet tett med Sunnmøre Kulturnæringshage før satsingen startet opp, og samarbeidet har holdt frem gjennom prosjektet kreativfylket.no. Film er et viktig satsingsområde for Møre og Romsdal fylkeskommune, og forsterker programsatsingen på kreative næringer. Tilknytningen til de tre aktørene gjør at aktører i Møre og Romsdal bli en del av filmmiljøet på Vestlandet og med det får et større miljø og marked. Satsingen på film omtales kort i denne rapporten, men inngår ikke i grunnlaget for evaluators vurderinger.

Evaluering av Program for kreative næringer

3. Programmets bakgrunn og innhold Møre og Romsdal fylkeskommune har støttet aktivt opp om kreative næringer siden 2008-09, da det ble tatt initiativ til en særlig satsing på filmindustri. Initiativet ledet frem til etableringen av program for kreative næringer i 2013. Det er et betydelig engasjement for kreative næringer og for programmet i kultur- og folkehelseutvalget og i regional- og næringsutvalget. Det politiske nivået i fylkeskommunen hadde uttrykt at det var ønskelig med en satsing på denne næringen, uten at programmet var resultat av en konkret bestilling fra dem. Ønsket om å støtte opp om utviklingen av kreative næringer springer ut av en forståelse om at differensiering av næringslivet i en region er hensiktsmessig. Møre og Romsdals næringsliv har en særlig tyngde innen olje og gass, maritim sektor og marin sektor, og er således sårbar for konjunkturendringer innen disse næringene. En styrking av kreative næringer vil bidra til å redusere denne sårbarheten, gjennom et mer variert og robust næringsliv. I tillegg eksisterer det en oppfatning om at det finnes et potensial for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser innen næringen, på grunnlag av en økt etterspørsel etter kulturelle produkter i samfunnet. Dessuten vurderes kultur å ha en samfunnsverdi og å være en innsatsfaktor for øvrig næringsliv, som også bidrar til å styrke attraktiviteten til Møre og Romsdal som arbeids-, bo- og besøkssted. Kreativ næring kan oppleves som noe motsetningsfull, ved at kulturaktører kan ha en kunstnerisk og ikke-kommersiell drivkraft og motivasjon for sin virksomhet.1 Til dels finnes holdninger om at kultur og kommersialisme bør holdes adskilt, samtidig som slike holdninger blir stadig mindre fremtredende. Særlig blant kulturutøvere i den yngre generasjonen er det forståelse for det kommersielle aspektet ved egen virksomhet. Visjonen for programmet er å bidra til en mer positiv holdning til næringsvirksomhet blant kulturutøvere. Møre og Romsdal har ingen særlig tyngde innen kreative næringer sammenlignet med andre fylker. Næringen i Møre og Romsdal omfattet i 2010 994 kulturbedrifter. Disse sysselsatte i overkant av 2400 personer og hadde en samlet verdiskaping på 1,2 milliarder kroner. Lønnsomhet til kulturnæringen i fylket, målt i driftsmargin, ligger likt eller litt over tilsvarende mål for næringen nasjonalt. Kulturnæringene i fylket er i god vekst – på seks år (fra 2004 til 2010) økte tallet på sysselsatte med 28 prosent, og verdiskapingen økte med 50 prosent.2 Møre og Romsdal omfatter et sterkt fagmiljø innen film og journalistikk sentrert omkring Høgskolen i Volda. I Volda finnes også Sunnmøre Kulturnæringshage, som ble etablert i 2012 og som deltar i Sivas næringshageprogram. Kulturnæringshagen er et knutepunkt for de kreative næringene i Møre og Romsdal med fokus på film, video, animasjon, fotografi, PR, kommunikasjon, media, IKT og design.

1 2

Oxford Research (2010): To mål – to midler. Økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene. Menon (2012): Kulturnæringen i Møre og Romsdal – status og utvikling 2004-2010

Evaluering av Program for kreative næringer

3.1

OM PROGRAMMET

Program for kreative næringer i Møre og Romsdal er forankret i fylkesplanen (2013-16, og før det 2009-12). Satsingen er et samarbeid mellom kulturavdelingen og regional- og næringsavdelingen i fylkeskommunen, samt Innovasjon Norge. Programmet er en næringssatsing, og skal støtte opp om utvikling av arbeidsplasser i næringen. Utvikling av kreative næringer har vært et satsingsområde for Møre og Romsdal fylkeskommune fra 2009, da dette ble nedfelt i Fylkesplanen for 2009-12. I perioden 2013-2016 har fylkeskommunen sammen med Innovasjon Norge en programsatsing for de kreative næringene. Programmet ble vedtatt i fylkesutvalget 1. juli 2013, og var operativt fra høsten 2013. Satsingens bakgrunn, målsettinger og tiltak fremgår av programbeskrivelsen Program for kreative næringer i Møre og Romsdal 2013-2016. En relativt stor andel av budsjettmidlene ble tildelt i tidlig fase av programmet, som flerårige prosjekter. Programmet varer fra 1. september 2013 til 31. desember 2016. Kreative næringer er definert som bransjene trykte medium, kulturarv, annonse og reklame, arkitektur, musikk, kunstnerisk virksomhet, film, foto, spill, design, tv og radio (SSB). 3.1.1

Målsettinger

Hensikten med program for kreative næringer er økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering innen næringen, ved aktivt å utfordre og stimulere eksisterende og nye virksomheter og aktører. Målsettingene i programmet er å:   

Øke tallet på arbeidsplasser innen kreative næringer, og øke overlevings- og innovasjonsgrad (i eksisterende virksomheter) Legge til rette for møteplasser, nettverk og kompetanseøkning Videreutvikle virkemidler slik at de blir relevante, forstått og funksjonelle for de kreative næringene

Målsettingen om arbeidsplasser og overlevings- og innovasjonsgrad er effektmål, mens de to øvrige omtaler aktiviteter/strategier for å nå effektmålet. Målsettingen om å øke antall arbeidsplasser og økt overlevings- og innovasjonsgrad er meget utfordrende å måle, ettersom slike effekter inntreffer over tid og på grunnlag av komplekse årsakssammenhenger. Dette anerkjennes av fylkeskommunen. Programplanen oppgir følgende målgrupper for satsingen:     

Gründeren og entreprenøren Eksisterende næringsliv Kulturmiljø/kulturinstitusjoner Næringshager og kunnskapsparker Høgskolene

Det presiseres også at store bedrifter innen media, arkitektur og design ikke er primærmålgruppen, men kan være nettverkspartnere for mindre bedrifter.

Evaluering av Program for kreative næringer

Satsingsområder for programmet er:     

Kompetanse Nettverk, møteplasser og samlokalisering Trainee-ordning Utøvende kunstvirksomhet Natur- og kulturarv

Innen rammen av program for kreative næringer er arbeidsdelingen at Innovasjon Norge støtter enkeltbedrifter og bedriftsgrupperinger, mens fylkeskommunen ivaretar de tilretteleggende tiltakene. 3.1.2

Finansiering

Program for kreative næringer har i perioden 2010-16 blitt tilført et budsjett på 28 millioner kroner. Disse midlene er dels hentet fra regionale utviklingsmidler (kapittel 551 post 60) tilført Møre og Romsdal fylkeskommune fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fylkeskommunen har valgt å bevilge 16,9 millioner kroner fra denne posten til program for kreative næringer, og har supplert med 11,2 millioner kroner av egne midler. Finansieringskilder med beløp fremgår av tabellen under. Finansieringskilde

Beløp

Regionale utviklingsmidler – Post 60 Fylkeskommunale midler Sum

16 860 000 11 169 708 28 029 708

Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Budsjettmidlene er delvis tildelt næringsaktører og etablerere innen kreative næringer, og delvis fasilitatorer som tilrettelegger for utvikling av kreative næringer. Midlene er i all hovedsak fordelt på grunnlag av åpne utlysninger. De regionale utviklingsmidlene har enkelte bindinger, blant annet når det gjelder hvilke geografiske områder de kan benyttes i, som fylkeskommunens egne budsjettmidler ikke har. Kombinasjonen av de to typene midler har dermed gitt programmet større fleksibilitet i anvendelsen. Tabellen under viser tiltakene som inngår i programmet, tilsagnsmottakere og tilsagnsbeløp. Tiltak

Mottaker

Utlysning av midler til møteplasser, nettverk og kompetansenettverk

kreativfylket.no – Sunnmøre Kulturnæringshage Kultur og teknologi og Kreative Sunnmøre Fra kulturnett til næringsvett, Aura kulturhage Kreativ Arena Plassen Kulturkandidat – Undine AS Anna Design AS – Kreative Romsdal Kreative Molde Aura Kulturhage – opp og fram Økonomi, salg og samlokalisering, Øygardshamna AS Galleri Gnist, Molde

Utlysning av midler til samlokaliseringer

Beløp

1 455 000 540 000 650 000 1 015 000 780 000 240 000 447 000 700 000 250 000 500 000

Evaluering av Program for kreative næringer

Fra gråpapir til galleri Kjøl Filmsatsing (2010-16)

Startstipend for kreative talent Etablerertilskudd Avklaringsmidler til hoppid.no Forskningsprosjekt Kreative Nordmøre Location MR Mentorordning Arbeidsfellesskap for profesjonelle kunstnere Startstipend kreative talent Etablerertilskudd Administrasjon, etc. Sum

Nordic Light Art Gallery, Kristiansund Galleri Kråke, Ålesund Vestnorsk filmsenter Vestnorsk Filmsenter Western Norway Film Commission Filmfondet Fuzz 5 stipendiater 7 etablerere Etablerere, via hoppid.no Hermetikken Næringshage Aura Næringshage Vestnorsk Filmsenter (2016) Anbud vår 2016 Utlysing vår 2016 Utlysing/tildeling høst 2016 Innovasjon Norge (2016)

500 000 500 000 500 000 6 797 000 2 459 708 2 996 000 700 000 1 000 000 500 000 140 000 60 000 600 000 1 500 000 1 500 000 400 000 1 000 000 300 000 28 029 708

Kilde: Møre og Romsdal fylkeskommune

Tilskudd fra fylkeskommunen til utviklingsprosjekter har utløst betydelige beløp fra andre finansieringskilder. Fra 2010 til 2016 har fylkeskommunen bevilget 28 millioner kroner til utvikling av næringen. Her er også støtte til film tatt med, selv om dette samarbeidet startet før programmet ble vedtatt. Disse midlene har utløst 10,8 millioner kroner fra lokale og regionale aktører i virkemiddelapparatet, privat næringsliv, bank, kulturinstitusjoner og statlige aktører. I tillegg til dette har midlene til film utløst midler fra blant andre Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner, som sammen har bidratt til utvikling av film på Vestlandet. 3.1.3

Organisering

Program for kreative næringer er organisert som et samarbeidsprosjekt, og har en organisasjon bestående av en prosjektgruppe og en styringsgruppe. Prosjektgruppen består av to personer i administrasjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune, samt én person fra Innovasjon Norge. Prosjektleder er rekruttert fra tjenesteområdet kultur, og prosjektmedarbeider fra tjenesteområdet regional- og næringsutvikling. Prosjektledelsen har vært den aktive og ledende delen av organisasjonen. Utskiftninger i Innovasjon Norge har medført begrenset involvering i perioder, men siden våren 2015 har Innovasjon Norges representant vært tett påkoblet programmet. Informanter rapporterer at det har vært noe utfordrende å forankre programmet internt i kulturavdelingen, gitt programmets tydelige næringsorientering. Prosjektledelsens kompetanse og engasjement trekkes frem av informanter som en suksessfaktor i programmet. De ulike aktivitetene i programmet er fulgt tett opp av prosjektledelsen, både formelt og

Evaluering av Program for kreative næringer

uformelt. Utviklingsaktørene i det ytre apparatet beskriver prosjektledelsen som ubyråkratisk og på tilbudssiden. Styringsgruppen består av fem personer. Politiske representanter er lederne av kultur- og folkehelseutvalget og regional- og næringsutvalget, fylkeskultursjefen og ass. regional- og næringssjef har representert administrasjonen og Innovasjon Norge er representert ved direktøren. Frem til høsten 2015 møtte styringsgruppen kvartalsvis, mens det etter dette tidspunktet ikke har vært behov for møter. Styringsgruppen har en viktig funksjon når det gjelder den politiske forankringen av satsingen. Det er informert om programmet i politiske utvalg, og de politiske representantene i styringsgruppen har hatt en eierskapsfølelse til programmet. Styringsgruppen har, sammen med politiske utvalg, hatt ansvar for strategiske beslutninger innen rammen av programmet. Handlingsprogram for satsingen er politisk vedtatt gjennom årlige rulleringer av handlingsprogram knyttet til fire satsingsområder i Fylkesplan 2013-2016. Styringsgruppen har vært en arena for diskusjon rundt veivalg og tiltak som har blitt prioritert i de årlige handlingsprogrammene. Styringsgruppen har ikke behandlet detaljer i ulike tiltak, men vært med på å peke ut retning for tiltak.

3.2

INNRETTING AV PROGRAMMET

Fylkeskommunen hadde ikke tidligere erfaring med utvikling av innhold i næringssatsing for kreative næringer, og gikk bredt ut for å sikre at næringens behov ble fanget opp og tydelig identifisert. Før initieringen av programmet ble derfor behovene til bedriftene innen kreativ næring kartlagt, blant annet gjennom møter der fylkeskommunen inviterte næringen til å delta og gi innspill. Det ble gjennomført tre arbeidsmøter, med god deltakelse fra næringslivet. Totalt deltok om lag 120 personer på møtene. Også Innovasjon Norge var tilstede på disse møtene. Informanter fremholder at arbeidsmøtene var et vellykket grep, ettersom programeier kom i dialog med næringen og på den måten fikk et kunnskapsgrunnlag å basere programmet på. På arbeidsmøtene ble det påpekt at det eksisterer få eller ingen nettverksbyggende møteplasser for kreative næringer i Møre og Romsdal. De sentrale behov som ble identifisert var nettverk, møteplasser og forretningskompetanse, hvilket reflekteres i programmets målstruktur. Nesten alle tiltak i programmet er spilt inn av aktører innen kreative næringer, gjennom de tre arbeidsmøtene som ble arrangert i forkant av lanseringen av programmet. Kartleggingsprosessen innebar også møter med representanter for kreativ næring og kulturinstitusjoner i Møre og Romsdal, samt en studiereise til Finnmark og Buskerud fylkeskommuner, som begge har en særlig kompetanse på feltet og som samarbeider med spesialiserte utviklingsaktører i sine respektive fylker. Kartleggingsprosessen resulterte i et godt kunnskapsgrunnlag om næringens utfordringer og muligheter, og tydelige innspill til innrettingen av programmet. I oktober 2015 ble det gjennomført tre arbeidsmøter gjennom møterundene til kreativfylket.no. Hensikten med møtene var å få innspill på tiltakene i program for kreative næringer, forslag til justeringer og innspill til nye tiltak. Møteserien var en oppfølging av tilsvarende møter i 2013, og gir innspill til fylkeskommunens støtte til kreative næringer etter 2016.

Evaluering av Program for kreative næringer

4. Beskrivelse av prosjektporteføljen Porteføljen av tiltak under program for kreative næringer skal omsette ressursene i programmet til resultater og effekter skissert i programmets målstruktur. Tiltakene varierer blant annet når det gjelder formål, innretting og mottakergruppe. De aller fleste tiltakene har omfattet åpne utlysninger, delvis rettet mot etablerere og bedrifter og delvis utviklingsaktører som tilretteleggere for etablerere og bedrifter. Søknadstilfanget har i hovedsak vært meget tilfredsstillende. I programmet er det erfart at det er viktig å være svært tydelig i utlysninger på hva som kan og ikke kan støttes, slik at man unngår søknader som faller utenfor faktiske kriterier. Programmet bygger på og støtter opp om eksisterende miljøer. Disse miljøene har god kjennskap og erfaring både med virkemiddelapparatet og næringen, og programmet ble delvis en forsterket innsats for å videreutvikle miljøene som fasilitatorer for næringsutvikling. I programmet har det vært to åpne utlysninger rettet mot utviklingsaktører. I 2013 ble det lyst ut og tildelt midler til prosjekt som skulle legge til rette for møteplasser, nettverk og kompetanse. Seks prosjekter fikk tildelt midler for en treårig prosjektperiode. I 2015 ble det lyst ut midler til samlokalisering av kreative næringer, alle toårige prosjekt. Felles for prosjektene er at de er tilretteleggende aktiviteter der en fasilitatorfunksjon tilgjengeliggjør ulike ikke-finansielle ressurser for et større antall aktører innen kreativ næring. Formålet med prosjektene er å styrke grunnlaget for utvikling av ny og overlevelsesdyktig virksomhet innen kreative næringer. Samlokalisering og nettverk gir arenaer for kompetansedeling, faglige ressurser og mulighet til å prøve ut nye forretningsmodeller, idéer og aktiviteter sammen med andre aktører. I 2013 var det 23 søknader og i 2015 var det 15 søknader. «Fra Gråpapir til galleri» er også et tilretteleggende tilbud, som er åpent for alle unge kunstnere i fylket, uavhengig av kunstuttrykk. De som driver galleriet driver ikke for sin egen del, men som en fasilitator på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg har programmet forsterket eksisterende satsinger som virkemiddelet etablerertilskudd (Innovasjon Norge) og entreprenørskapsprogrammet hoppid.no, ved å tilføre midler øremerket for kreative næringer. Fire tiltak retter seg mot individuelle kulturnæringsaktører i tidlig kommersialiseringsfase:    

Etablerertilskudd – supplerende midler til Innovasjon Norges virkemiddelordning, øremerket kreativ næring Avklaringsmidler gjennom hoppid.no – Øremerkede midler til kreativ næring Startstipend for kreativt talent Kurs i forretningsplanlegging for kreative næringer – Kompetansehevingstilbud, organisert gjennom hoppid.no i samarbeid med Innovasjon Norge

Utover dette er tre prosjekter og satsinger støttet:  

Støtte til etablering og drift av tre gallerier innrettet spesifikt mot unge kunstnere Støttet til gjennomføring av et forskningsprosjekt med relevans for kreativ næring og for programmets målsettinger

Evaluering av Program for kreative næringer



Støtte til filmindustrien

I det videre presenteres de ulike tiltakene i programmet i større detalj. Beskrivelsene omfatter tiltakenes formål, innhold, gjennomføring og, så langt det er mulig å bedømme, resultater.

4.1

MIDLER TIL SAMLOKALISERING

Midler til samlokalisering er gitt i to runder/utlysninger. I den første runden ble det tildelt midler til samlokaliseringsprosjekter og andre typer nettverksog kompetanseprosjekter, mens den andre runden kun omfattet samlokalisering. I første runde ble det tildelt samlokaliseringsprosjekter til Aura Kulturhage og Øygardshamna AS. Disse mottok supplerende midler i den andre utlysningsrunden, da også Kreative Molde mottok tilsagn. 4.1.1

Aura Kulturhage

Aura Kulturhage i Sunndalsøra er en avdeling av Aura Næringshage, etablert med tilsagn fra og som resultat av program for kreativ næring. Aura Kulturhage mottok tilsagn på 650 000,- kroner i 2013, inkludert 240 000,- kroner øremerket Kreative Nordmøre, og 700 000,- kroner i 2015. Kulturhagen åpnet i september 2014, med tilbud om åtte kontorplasser. Forankringen i næringshagen, som dessuten er samlokalisert med det lokale hoppid.no-kontoret og Sunndal Næringsselskap, sikrer et sterkt kompetansefundament for kulturhagen. Kulturhagen omfatter en prosjektlederressurs som bistår etablererne og bedriftene løpende. Samlokalisering av bedrifter innen kreativ næring var allerede på agendaen for Aura Næringshage da initiativet kom fra program for kreativ næring, samtidig som tilsagnet fra fylkeskommunen var nødvendig for å realisere prosjektet. Næringshagen hadde dialog med fylkeskommunen i forkant av søknadsfristen, og tilpasset søknaden til utlysningen. Etter innvilget søknad ble lokaler satt i stand og raskt fylt opp av leietakere. Kulturhagen flyttet til nye lokaler i oktober 2015, og kan nå også tilby produksjonslokaler i tillegg til kontorplasser. Mens den første tildelingen fra program for kreative næringer ble benyttet til å etablere kulturhagen, er den andre tildelingen gått til konsolidering av samlokaliseringen. Kulturhagen skal være et lavterskeltilbud til etablerere og små bedrifter innen kreativ næring, og skal bidra til å løfte bedrifter opp på et mer profesjonelt og levedyktig nivå. I tillegg til samlokalisering og kontorplass på rimelige vilkår, tilbys nettverksvirksomhet og uformell kompetansetilførsel, samt informasjon om andre tilgjengelige tilbud fra virkemiddelapparatet. En stor andel av leietakerne deltok på Bygg bedrift-kurset som ble gjennomført i Sunndal som del av program for kreative næringer. Aura Kulturhage er også partner i møteserien kreativfylket.no på Nordmøre, som bedriftene har deltatt i. Bedrifter er dessuten koblet på tilbud som Startstipend for kreativt talent og Etablerertilskudd. For leietakerne betyr samlokaliseringen tilgang til rimelige lokaler og nettverk med andre forretningsdrivende som man kan diskutere problemstillinger med. Informanter betegner kulturhagen som en suksess, og bedriftene gir positive tilbakemeldinger på samlokaliseringen og kompetansetilførselen som følger med. I samsvar med intensjonen er leietakerne profesjonalisert som følge av deltakelsen i kulturhagen.

Evaluering av Program for kreative næringer

4.1.2 Øygardshamna AS Prosjektet har som formål å systematisere og videreutvikle en av de største kulturnæringsklyngene i Møre og Romsdal, lokalisert på Giske. Miljøet har vokst raskt de seneste årene, delvis som resultat av at bedrifter er re-lokalisert til Giske og delvis som resultat av nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter. Utviklingsselskapet Øygardshamna har tre ansatte, mens næringsmiljøet som selskapet er en del av utgjør om lag 50 ansatte fordelt på åtte-ni bedrifter. Gjennom prosjektet skal det utvikles fysiske og virtuelle nettverk for bransjen, og Øygardshavna skal videreutvikles til å bli et kompetansesenter for kulturnæring for Ålesunds-regionen. Prosjektets innhold er ansvar for møteserien Kreative Sunnmøre, tilbud til etablerere om rimelige kontorlokaler i et sterkt fagmiljø, og etablering av et eget forum for utvikling av nye produkter og samarbeid i krysningspunktet mellom kultur og teknologi. Øygardshavna har en egen økonomifunksjon med en regnskapsavdeling som har spesialisert seg innenfor kulturnæring, og som således utgjør en ressurs for næringsmiljøet. Satsingen har siden starten lagt til rette for høy grad av samarbeid, kunnskapsutveksling og synergieffekter. Øygardshamna mottok 540 000,- kroner fra program for kreative næringer i forbindelse med utlysningen i 2013, hvorav 240 000,- kroner til Kreative Sunnmøre og 300 000,- kroner til prosjektet «Kultur og teknologi», som omhandler utvikling i krysningspunktet mellom kultur og teknologi (for eksempel billettsystemer), der det vurderes å være et stort verdiskapingspotensial. Ved utlysing i 2015 ble Øygardshamna tildelt 250 000,- kroner. Søknaden fra 2015 inneholder en arbeidspakke knyttet til økonomi og salg. Fra prosjektet rapporteres det at arbeidet med denne er kommet kort. Innholdet i arbeidspakken er å gi et rammeverk for kommersiell tankegang i bedrifter, ved å arbeide konkret i bedrifter med å implementere retningslinjer og rutiner. For begge søknadene fra Øygardshamna gjelder at omsøkt beløp langt oversteg innvilget beløp. Dette innebærer at prosjektplanene slik disse fremkommer i søknadene er nedskalert og avgrenset. 4.1.3 Kreative Molde - Pixelparken Kreative Molde er et samarbeid mellom Totjueto Filmproduksjon AS, Sunnmøre Kulturnæringshage og Molde Kunnskapspark. Prosjektet fikk tilsagn på 447 000,- kroner fra program for kreative næringer i 2015, og har som formål å etablere en samlokalisering av frilansere og små bedrifter i Molde. Sunnmøre Kulturnæringshage har brakt kompetanse blant annet innen kreativ næring inn i prosjektet, mens Molde Kunnskapspark har bidratt med administrativ kompetanse. Molde Kunnskapspark besitter i tillegg omfattende kompetanse knyttet til bedriftsutvikling, som en potensiell ressurs for prosjektet. Prosjektets har som målsetting å styrke fagmiljøene innen audiovisuell næring i regionen gjennom en samlokalisering. Fysisk samlokalisering antas å bidra til kunnskapsflyt mellom frilanserne, og det skal også tilbys tilgang til felles tekniske fasiliteter. Samlokaliseringen skal bidra til mer samarbeid mellom bedrifter, og tydeliggjøre næringen ut mot markedet.

Evaluering av Program for kreative næringer

Under navnet Pixelparken er det etablert en samlokalisering av bedrifter i tilknytning til Molde Kunnskapspark, og det tilgjengelige lokalet er tilnærmet fylt opp med leietakere. Ni profesjonelle næringsaktører er per tid leietakere i samlokaliseringen. Ved behov er det mulig å utvide det disponible arealet. Et Bygg bedrift-kurs gjennomføres våren 2016 i Molde, med deltakelse fra bedriftene i samlokaliseringen. Totjueto Filmproduksjon er et privat selskap som har vært prosjektleder i den innledende fasen, men prosjektet planlegges overført til utviklingsselskapene som er involvert. En ny prosjektleder, med erfaring fra utviklingen av Aura Kulturhage, er engasjert i 2016, mens Totjueto Filmproduksjon foreløpig opprettholder prosjekteierskapet. Pixelparken skal etableres som et eget AS, og i intensjonsavtalen for det nye selskapet legges det opp til lik fordeling av eierskapet mellom Sunnmøre Kulturnæringshage og Molde Kunnskapspark. Målsettingen er at bedriftene i samlokaliseringen etter hvert tar en betydelig del av eierskapet i selskapet. Informanter fremholder at prosjektet er ferdigstilt på en god måte, og har nå leieinntekter på et nivå som bringer det tilnærmet i balanse.

4.2

MIDLER TIL MØTEPLASSER, NETTVERK OG KOMPETANSE

Program for kreative næringer har gitt støtte til tre større, tilretteleggende prosjekter med formål å etablere møteplasser og nettverk, eller sikre kompetansedeling og -utvikling i næringen. 4.2.1 kreativfylket.no Prosjektet kreativfylket.no har gjennom en langsiktig satsing etablert fysiske og virtuelle møteplasser for kreative næringer i Møre og Romsdal, med knutepunkt (noder) på Nordmøre, i Romsdal, på Sunnmøre og på Søre Sunnmøre. Kreativfylket.no har gjennom fire møteserier etablert nettverksbyggende møteplasser. I tillegg er det utviklet og driftes et nettsted (kreativfylket.no) som skal fungere som en virtuell møteplass og ressurs for aktører innen de kreative næringene i Møre og Romsdal. Det er en målsetting at prosjektet skal være selvgående etter avslutning av prosjektperioden. Gjennom ti årlige møter i hver av nodene skal det inviteres bredt og inkluderende. Ved bruk av referenter skal samlingene dokumenteres og publisere på den virtuelle møteplassen kreativfylket.no. Modellen for opplegget er basert på erfaringer og kunnskap Sunnmøre Kulturnæringshage har bygd opp som partner i møteserien Kreative Søre Sunnmøre. Denne er arrangert siden 2010, med nettverksbygging og presentasjoner fra lokale, regionale og nasjonale aktører innen de kreative næringene. Målsettingene med prosjektet er å spre informasjon om kreativ næring og å bringe aktører i næringen sammen, for på denne måten øke kunnskap om aktørbildet og medføre koblinger og samarbeid. Prosjektet skal også øke kunnskapen om tilbudet til virkemiddelapparatet og de ulike utviklingsaktørene som finnes. Dette skal så bidra til forbedret overlevingsgrad og økt verdiskaping, samt flere arbeidsplasser innen kreative næringer. Sunnmøre Kulturnæringshage mottok tilsagn på 1 455 000,- kroner for å etablere og gjennomføre møteplassen kreativfylket.no. Sunnmøre Kulturnæringshage er prosjektleder, og samarbeider med Vestnorsk filmsenter på Søre Sunnmøre, Øygardshamna på Sunnmøre, Anna Design i Romsdal og Aura Næringshage/Undine/Nordic Light på Nordmøre.

Evaluering av Program for kreative næringer

Det er noe variasjon mellom de fire nodene når det gjelder deltakelse på møtene, med gjennomsnittlig flere deltakere i Søre Sunnmøre, Sunnmøre og Romsdal (om lag 30-40 deltakere) enn i Nordmøre (om lag ti deltakere). Generelt gjelder at frilansere deltar i stort antall, mens andre typer aktører deltar avhengig av tematikken i det enkelt møte. Det er betydelig utskiftning av deltakere fra møte til møte. Før planleggingen av møteseriene i 2016 ble det i prosjektet undersøkt om behovet til næringslivet hadde endret seg siden oppstarten av prosjektet. Tilbakemeldingen fra næringsaktørene var at det var mindre behov for generell nettverksbygging, samt et ønske om mer faglig innhold i møtene. Det ble også gitt tilbakemelding om at møtehyppigheten kunne reduseres. På grunnlag av dette er antall møter i den enkelte node redusert til fem i 2016. Informanter fremholder at muligheten for å opprettholde møteseriene etter avslutning av prosjektet er større på Søre Sunnmøre, der møteserien har en historie og utviklingsaktører med god mulighet til å inkorporere dette i øvrig virksomhet, enn på Nordmøre, der oppslutningen har vært lavere. Anna Design AS er ansvarlig for Kreative Romsdal. Oppdraget ble gitt som et administrativt tilsagn, etter politisk beslutning som ga administrativt løyve til tildeling. Anna Design AS, Aura Næringshage og Øygardshamnas har hver mottatt tilsagn på 240 000,- kroner for å gjennomføre møteserien i sin region i tre år. Møteserien betegnes av informanter som vellykkede, vurdert ut fra oppmøte og synergier som oppstår. Møtene innebærer utstrakt koblingsvirksomhet, og tiltak som Pixelparken og Galleri Gnist springer ut av slike koblinger. Møtene benyttes også til å informere om andre tilbud i program for kreative næringer og virkemiddelapparatet for øvrig, og er en viktig arena for rekruttering til andre tiltak. 4.2.2 Kreativ Arena Plassen Teatret Vårt og Møre og Romsdal Kunstsenter er profesjonelle kompetansesentre innen henholdsvis teater og billedkunst, og samlokalisert i kulturhuset Plassen. Prosjektet Kreativ Arena Plassen tar utgangspunkt i antakelsen om at samlokaliseringen tilrettelegger for synergieffekter mellom fagfeltene. I prosjektet skal det skapes en utviklingsarena der eksisterende talenter kobles sammen, ved å tilby en mentorordning for kreative enkeltpersoner eller grupper fra kreative næringer som skal styrke utøvende kunstnere og kulturentreprenører sin kompetanse når det gjelder å bruke ekspertise og bakgrunn i en videre kontekst. Prosjektet ble initiert av Teateret Vårt som et svar på den offentlige utlysningen fra program for kreative næringer. Utgangspunktet for prosjektet var blant annet et ønske om en sterkere integrasjon mellom de to involverte institusjonene, og forsterket nettverk mellom teater og billedkunst. Prosjektet utgjør et strategisk grep fra teaterets side, der bevisstheten om egen kompetanse på ulike felt blir styrket, samt synliggjort for omverdenen. I prosjektet er det utviklet kursmoduler som er tilført alle prosjektgruppene, og i tillegg har gruppene mottatt tilpasset mentorstøtte og rådgivning. Personell ved Teateret Vårt og Møre og Romsdal Kunstsenter deltar som mentorer og ressurser i de ulike modulene. Hver gruppe består av tre eller fire ut-

Evaluering av Program for kreative næringer

øvere, og det er profesjonalitetskrav for deltakelse i prosjektet. For deltakerne medfører tilbudet kompetansetilførsel og nettverk. Den enkelte prosjektgruppe kobler til seg en næringslivsaktør som partner i prosjektet. Rekrutteringen av deltakere rapporteres å ha vært mer utfordrende enn antatt, og har krevd en proaktiv tilnærming. Nettverksmøter i kreativfylket.no har vært en arena for rekruttering. Mange av deltakerne er selvstendige næringsaktører organisert i enkeltpersonforetak, og høye krav til kunstnerisk kompetanse og utdannelse og ingen avlønning av deltakelsen medførte utfordringer i rekrutteringsarbeidet. Deltakerne gjennomfører prosjektene på fritidsbasis. Det begrensede tilfanget av interessenter har betydd at det ikke har vært rom for den tiltenkte systematiske sammensetningen av prosjektgrupper, der utgangspunktet er en formening om at kobling av utøverne i prosjektgrupper vil resultere i prosjekter den enkelte deltaker ikke kunne gjennomført på egenhånd. Prosjektet mottok tilsagn fra program for kreative næringer på 1 015 000,- kroner. En koordinatorfunksjon ble engasjert i gjennomføringen av prosjektet. Det ble foretatt endringer i prosjektet på grunn av få søkere. Per april 2016 er den tredje prosjektgruppen i gang, hvilket er etter skjema fra prosjektplanen. Det svake søknadstilfanget resulterte i omlegging til et mer arrangementbasert prosjekt. Informanter fremholder at det er utfordrende å vurdere effekten av prosjektet, og det oppleves også som noe vanskelig å kommunisere prosjektets innhold. Deltakerne er imidlertid tilført betydelig kompetanse og det er etablert nettverk med de øvrige deltakerne og med aktører på Plassen. Kompetansen og erfaringen kan potensielt styrke deltakernes overlevelses- og verdiskapingsevne i deres videre virksomhet. Også for Teatret Vårt og Møre og Romsdal Kunstsenter gir prosjektet resultater, blant annet i form av økt synlighet og refleksjon om egne ressurser. 4.2.3 Kulturkandidat Prosjektet Kulturkandidat skal utvikle og utprøve et rekrutteringsprogram der kulturinstitusjoner og tradisjonelle næringsaktører kan teste kandidatens kreative og kulturelle kompetanse. I programmet testes det hvordan kandidatene i tillegg kan arbeide med egne prosjekter, og hvordan oppstart av egen bedrift innen kreativ næring kan kombineres med annet arbeid. Målgruppen for prosjektet er unge personer med høyere utdannelse innen kultur og kreative fag, som kandidater, og næringsaktører og offentlige institusjoner som verter for kandidatene. Næringsaktørene og institusjonene antas å ha nytte av å tiltrekke seg kreativ kompetanse, mens kandidatene antas å ha nytte av å forstå tradisjonelle tankesett og kulturer, når de eventuelt skal kommersialisere egen kulturvirksomhet. Prosjektleder er Undine AS, som tidligere har utviklet og driftet trainee-ordningen Kom Trainee. Idéen til prosjektet ble utviklet i forbindelse med arbeidsmøtene i forkant av lanseringen av program for kreative næringer, og omsøkt i den første utlysningen av midler til møteplasser, nettverk og kompetanse. Prosjektet mottok 780 000,- kroner i tilskudd fra program for kreative næringer, og har i tillegg finansiering fra Kristiansund og Averøy kommuner, Undine og Averøy Næringsforum og nærings- og kulturaktørene selv. 19 bedrifter, kulturinstitusjoner og offentlige virksomheter er rekruttert til ordningen. Samtlige av disse er lokalisert i Kristiansund-regionen. Det rapporteres at rekrutteringsprosessen har vært noe utfordrende, blant annet på grunn av kravet til disse om egenfinansiering. Det har imidlertid vært et meget

Evaluering av Program for kreative næringer

godt tilfang av søknader på stilling som trainee, med 80 søkere fra hele landet i første utlysningsrunde. Ordningen innebærer et toårig løp der hver trainee skal innom tre bedrifter eller institusjoner. Prosjektet er om lag ett år forsinket sammenlignet med tidsplanen angitt i søknaden. Årsaken til forsinkelsen er blant annet utfordringer med å få på plass finansieringen fra Kristiansund og Averøy kommuner. Rammen for og faginnholdet i ordningen er utviklet. Per april 2016 skulle to kull vært gjennom trainee-ordningen. Det ble startet opp et kull med fire traineer i januar 2016, mens et nytt kull vil starte opp i september 2016. Prosjektledelsen i Undine er optimistisk med tanke på å gjøre ordningen permanent når prosjektperioden er over. Det kan også være potensial for å eksportere modellen til andre deler av landet.

4.3

ETABLERING AV GALLERIER FOR UNGE KUNSTNERE

Satsingen «Fra gråpapir til galleri» skal tilrettelegge for at unge kunstnere får vist seg fram, ved å støtte etablering av gallerier i ledige forretningslokaler i sentrum av Kristiansund, Molde og Ålesund. Målet for utlysningen er å utvikle et lavterskel-galleri for unge kunstnere som bor og arbeider i Møre og Romsdal, i form av mulighet for utstillingsplass med gode vilkår hva angår husleie og provisjon ved salg. For galleriene var det krav om å tilby utstillingsplass til kunstnere mellom 20-39 år, samt at de skulle være åpne for alle kunstuttrykk. Det var også et krav at tilsagnsmottakerne skulle ha ambisjon om fortsatt drift etter prosjektperioden på to år. Søker måtte vise til kunstfaglig utdanning eller kompetanse, eller erfaring fra drift av galleri. Det kom inn totalt 13 søknader på utlysningen. Tre gallerier er støttet gjennom ordningen, og startet opp sommeren 2015. Disse er Galleri Gnist i Molde, Nordic Light Art Gallery i Kristiansund og Galleri Kråke i Ålesund. De tre galleriene har mottatt 500 000,- kroner hver fra programmet. Tilsagnsmidlene kunne benyttes til prosjektledelse og drift av galleriet (husleie, driftskostnader, m.m.) i to år. Galleriene er profilert med en felles grafisk profil, og er koblet til hoppid.no og kreativfylket.no. Tilsagn ble gitt i februar 2015, og galleriene brukte tiden i første halvdel av 2015 på å finne og sette i stand lokaler for galleriene. I samme perioden ble det også arbeidet med å markedsføre tilbudet, identifisere interessenter og prioritere mellom disse. Det var nødvendig å arbeide proaktivt for å rekruttere utstillere med den ønskede kunstneriske kvaliteten. Aldersgrensen for målgruppen ble i så måte oppfattet som noe kunstig. Det ble gitt tilbakemelding til fylkeskommunen om dette, og kravet ble tatt bort. Denne fleksibiliteten i fylkeskommunen omtales positivt av informanter. Etter hvert som tilbudet er blitt bedre kjent er tilfanget av potensielle utstillere blitt bedre. Muligheten for videre drift av galleriene etter prosjektperioden på to år vil forutsette bærekraft i forretningsmodellen. Modellen som benyttes i prosjektperioden innebærer subsidiering gjennom program for kreative næringer, og lønnsomheten må styrkes betraktelig fra tidspunktet prosjektstøtten avvikles. I tillegg rapporteres det om betydelig «dugnadsarbeid» i prosjektet. Videreføring på kommersielle vilkår vil kreve fortsatt lave driftsutgifter i form av rimelige lokaler etc., samt utstillere med et betydelig salg og dermed provisjon til galleriet.

Evaluering av Program for kreative næringer

For kunstnerne som gis mulighet til å stille ut egen produksjon under svært fordelaktige vilkår, er galleritilbudet meget attraktivt. Kunstnerne blir markedsført og synliggjort i galleriet, gjennom medieomtale, etc. Enkelte kan i tillegg vise til god omsetning. Tilbudet fungerer dermed etter planen, ved at det bidrar til utviklingen av kunstnerens virksomhet. Det er kontakt og dialog mellom de tre galleriene, men ikke konkrete samarbeidsaktiviteter.

4.4

VIRKEMIDDEL FOR UTVIKLING AV FILM

Møre og Romsdal var i 2009 ett av få fylker som ikke hadde en aktiv og gjennomarbeidet filmpolitikk. I 2010 ble det gitt utviklingsmidler til Vestnorsk Filmsenter, Western Norway Film Commission og Filmfondet Fuzz for at disse tre aktørene og fylkeskommunen skulle utvikle en filmpolitikk og utvikle bransjen i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune vedtok i 2011 filmpolitikk for Møre og Romsdal. Utviklingsperioden gikk fra 2010 til 2013, og etter denne mottar aktørene faste driftstilskudd fra fylkeskommunen (2014-2018). Totalt, inkludert prosjektet Kjøl, er det tildelt 12,8 millioner kroner til filmutvikling i Møre og Romsdal. Samarbeidet ble etablert etter en modell der de tre institusjonene utvider sitt ansvars- og arbeidsområde til også å omfatte Møre og Romsdal. Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda produserer kandidater og kompetanse som på grunn av arbeidsmarkedsforhold i liten grad forblir i Møre og Romsdal. Likevel har det vokst frem noen filmmiljøer i fylket. Målet for prosjektet er å tilrettelegge for utvikling av kompetanse i bransjen i Møre og Romsdal, øke tilgangen til finansiering, både av idéer/manus og produksjoner, samt øke tallet på innspillinger i fylket. Aktørene er Møre og Romsdal fylkeskommune sitt virkemiddelapparat på filmfeltet. Filmsatsingen ble etablert før program for kreative næringer, og er en samarbeidspartner for programmet. Satsingen har bidratt til å forsterke Volda som kompetansesenter for film i form av et produksjonsmiljø og støttefunksjoner for innspilling, delvis lokalisert til Sunnmøre Kulturnæringshage. I tillegg har Møre og Romsdal blitt satt på kartet som lokasjon for nasjonale og internasjonale innspillinger. Før samarbeidet ble inngått ble det knapt gjennomført en eneste filmproduksjon i Møre og Romsdal. Etter 2010 har 15 internasjonale kino- og tv-filmer blitt spilt inn i fylket. Som del av filmsatsingen er det gitt tilsagn til prosjektet Kjøl, som ble initiert og driftet av Vestnorsk filmsenter, og er støttet av Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylkeskommuner. Prosjektet mottok 500 000,- kroner i tilsagn fra Møre og Romsdal fylkeskommune i 2012, og hadde et totalt budsjett på fire millioner kroner. Det ble tildelt produksjonsstøtte til seks filmer som alle var samarbeidsprosjekter mellom filmprodusenter og museer, arkiver eller biblioteker. Det var en forutsetning at filmene hadde en klar kunstnerisk ambisjon og ikke var rene oppdragsfilmer, reportasjer eller informasjonsfilmer. Formålet med prosjektet var å skape nye visningsarenaer for den profesjonelle filmbransjen, og samtidig heve kvaliteten på og kunnskapen om film i museums-, arkiv- og bibliotekbransjen. Et filmproduksjonsselskap i Møre og Romsdal fikk produsere en av filmene i samarbeid med et museum.

4.5

KURS I FORRETNINGSPLANLEGGING

Kompetanseprogrammet «Bygg Bedrift – forretningsutvikling for kulturbedrifter» er utviklet av Innovasjon Norge, og ble lansert i 2014. Programmet tilbys i flere fylker, og i Møre og Romsdal leveres tilbudet i samarbeid mellom hoppid.no, som er entreprenørskapsprogrammet i Møre og Romsdal

Evaluering av Program for kreative næringer

(samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og Innovasjon Norge), og Innovasjon Norge. Bakgrunnen for tilbudet er mangel på forretningskompetanse blant en del aktører som ønsker å utvikle næring av kultur. Kompetanseprogrammet skal resultere i at kulturgründere får hevet sin kompetanse på felt som forretningsdrift, prosjektledelse og markedsføring. Kurset tar utgangspunkt i forretningsmodellering, og tilpasser dette konseptet til kreativ næring. Samlingene består av workshops, gruppearbeid og presentasjoner. Kursene består av to samlinger over to dager, og deltakerne mottar også veiledning mellom samlingene. Den første samlingen omhandler hovedsakelig utvikling av forretningsmodell, mens den andre samlingen omhandler prosjektstyring, herunder å etablere mål og definere hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å nå målene.3 I Møre og Romsdal er selskapet Lean Business engasjert som kursholder og operatør, etter å ha deltatt i en åpen anbudskonkurranse. Kursdeltakerne gir gode tilbakemeldinger på kursene. Det er iverksatt totalt fire kursserier, i henholdsvis Molde, Sunndalsøra, Volda og igjen i Molde. Det første kurset ble startet opp høsten 2014. Målgruppen for kompetanseprogrammet er primært nyetablerte enkeltpersonforetak, men også andre kulturbedrifter med behov for kompetanseheving. I den fjerde kursserien er det krav til deltakerne om at bedrift må være etablert. Fokus i kursene er på eskalering og å få frem vekstpotensialet i den enkelte bedrift. Rekruttering til kursene har forekommet gjennom hoppid.no, kreativfylket.no og på andre måter. Også det ytre apparatet av utviklingsaktører, som Aura Kulturhage og Sunnmøre Kulturnæringshage, har bidratt aktivt til rekruttering. Antall deltakere på det enkelte kurs har vært i overkant av ti, og det har vært stor bredde blant deltakerne når det gjelder forretningsidéens innhold og modenhet. Det har vært noe krevende å rekruttere deltakere, hvilket ikke minst har sammenheng med at deltakelse på en kursserie over flere samlinger innebærer en betydelig investering for deltakerne. Samtidig har man lyktes med å få nok deltakere på alle kursene. Informanter fremholder at kursserien ikke ville blitt realisert uten program for kreative næringer. Programmet har ikke bevilget finansielle midler til kursserien, som er finansiert gjennom rammen til hoppid.no, men kursene er realisert gjennom partnerskapet og infrastrukturen som programmet utgjør. Både programmet og hoppid.no har et sterkt eierskap til kursserien, som fra og med det fjerde kurset er overtatt av Innovasjon Norge. Evalueringen av kompetanseprogrammet på nasjonalt plan tyder på at tiltaket bidrar til økt kunnskap. Særlig ser kompetanseprogrammet ut til å bidra til økt profesjonalisering og økt innovasjon, og på lengre sikt også til økt kommersialisering.4 Deltakelsen bidrar også til å etablere nettverk med andre bedrifter som er i en liknende situasjon.

4.6

STARTSTIPEND FOR KREATIVE TALENT

Startstipend for kreativt talent er et næringsstipend rettet mot unge voksne mellom 20 og 39 år med kreativ fagutdanning, som ønsker å tjene penger på talentet sitt, eventuelt ad-hoc grupperinger som ønsker å kommersialisere en idé og drive næringsvirksomhet i fylket. Søkeren må være folkeregistrert i Møre og Romsdal. I søknadsbehandlingen ble det lagt vekt på forretningspotensial og i hvilken grad 3 4

Oslo Economics (2015): Evaluering av kulturnæringssatsingen. Side 15. Ibid. Side 20.

Evaluering av Program for kreative næringer

stipendet er en utløsende faktor for å lykkes med forretningsdriften. Stipendene skal brukes til å utvikle forretningsideer og prosjekter som unge talent har. Gjennom programmet er det utlyst startstipend for kreativ talent ved to anledninger, i 2014 og 2015. Utlysningen ble annonsert blant annet gjennom møter i kreativfylket.no. Antall søkere var 27 i 2014 og 14 i 2015. Ved hver utlysning ble det innvilget tre startstipend, på henholdsvis 200 000,- kroner i første utlysningsrunde og 100 000,- i andre runde. Ett stipend tildelt i første runde ble imidlertid returnert og dermed ikke realisert. Totalt er det bevilget 700 000,- kroner til fem mottakere gjennom ordningen. Mottakere av startstipendet har ikke krav om å rapportere om bruken av midlene og resultater av aktiviteten til Møre og Romsdal fylkeskommune. Samtidig påpekes det at det er en uformell oppfølging fra fylkeskommunens side, og at prosjektledelsen i program for kreative næringer har god innsikt i prosjektenes fremdrift. Synliggjøring av stipendiatene gjennom presentasjon av forretningsidéen på konferanser etc. løftes frem som et tiltak som kunne vært benyttet i større utstrekning. Erfaringene med startstipendet er blandede, og fra programmets side uttrykkes det usikkerhet knyttet til addisjonaliteten i tiltaket, altså om stipendet er stort nok til å sikre at en etablererbedrift blir realisert og opprettholdt. Mottakere av stipendet gir uttrykk for at stipendet oppleves som en oppmuntring om å arbeide videre med egen forretningsidé, og de finansielle midlene gir også en forbedret mulighet for dette som en bunnplanke i utviklingsarbeidet. Stipendet, gjerne kombinert med andre støtteordninger som mentorordning, kompetanseheving gjennom kursdeltakelse, samlokalisering i kulturhage, etc., gir økt sannsynlighet for å realisere kulturbedriften som er under utvikling. Samtidig understreker stipendiater at etablererprosessen er forbundet med betydelig usikkerhet, og at forretningsidéens bærekraft avhenger av tilstrekkelig gjennomslag i markedet.

4.7

ETABLERERTILSKUDD

Etablerertilskudd er et tilbud til gründerbedrifter med vekstambisjoner og en forretningsidé som representerer noe vesentlig nytt i markedet. Tilskuddet skal bidra til å gjennomføre nødvendige tiltak i en tidlig oppstartsfase. Innen rammen av virkemiddelet kan de gis tilskudd til markedsavklaring og kommersialisering. Virkemiddelordningen forvaltes av Innovasjon Norge. Gjennom et politisk vedtak i Kultur- og folkehelseutvalget ble det tildelt én million kroner til Innovasjon Norge øremerket til etablerertilskudd for kreative næringer. Tilsagnet resulterte i en særskilt utlysning av etablerertilskudd, med en fastsatt søknadsfrist (mai 2015). Saksbehandlingen av mottatte søknader ble foretatt av Innovasjon Norge og fylkeskommunen i fellesskap, og blir beskrevet som effektiv og preget av omforent forståelse mellom de to partene. Innovasjon Norges kriterier knyttet til nyskaping og potensial for lønnsom, forretningsmessig drift ble lagt til grunn i vurderingen av søknadene. Kravet til nyhetsgrad ble imidlertid redusert noe, fra «nasjonal» til «regional» nyhet, hvilket Innovasjon Norges reglement gir åpning for i distriktsområder. Utlysningen medførte 14 søknader, hvorav syv ble innvilget. Av disse omfattet ett prosjekt markedsavklaring og seks prosjekter kommersialisering. Totalt mottok de syv etablererne 1 766 000,- kroner, ettersom Innovasjon Norge benyttet sin lokale ramme og supplerte tilsagnene. De syv innvilgede søknadene hadde omsøkt dette beløpet, og Innovasjon Norge vurderte søknadene som så gode at det

Evaluering av Program for kreative næringer

ikke var ønskelig å redusere beløpene. Tilsagnsmottakerne rapporterer ved utbetaling i forbindelse med avslutning av prosjektet. Per april 2016 er det rapportert for enkelte av prosjektene, mens andre fremdeles pågår.

4.8

AVKLARINGSMIDLER TIL HOPPID.NO

Førstelinjetjenesten i Møre og Romsdal leveres i form av konseptet hoppid.no, og denne infrastrukturen med desentraliserte kontorer utgjør en ressurs for etablerere innen kreative næringer og i næringslivet for øvrig. Hoppid.no er et samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Fylkesmannen og kommunene i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylkeskommune har målsetting om flere nyetableringer og høyere overlevelsesgrad,5 og hoppid.no er et viktig verktøy for å nå dette målet. Som del av hoppid.no tilbys avklaringsmidler, som er midler til avklaring av forretningsidéer i tidlig fase, for på denne måten å gi etablereren et vurderingsgrunnlag for videre satsing. Avklaringen er i de fleste tilfellene knyttet til markedspotensialet, men det kan også være aktuelt med for eksempel juridiske avklaringer. Avklaringsmidlene er begrenset oppad til 30 000,- kroner for hver forretningsidé. Idéen om avklaringsmidler øremerket for kreativ næring ble lansert etter oppstarten av program for kreative næringer, og ble realisert i 2015. Den totale rammen for ordningen i 2015 var 3,5 millioner kroner, hvorav 500 000,- ble øremerket kreativ næring. Disse midlene ble tildelt etablerere fra de ulike lokale kontorene i hoppid.no.

4.9

FORSKNINGSPROSJEKT

Møre og Romsdal fylkeskommune er partner i forskningsprosjektet «Hvordan lykkes stort som små?», som har til hensikt å fremskaffe kunnskap om hvordan virkemiddelapparatet kan bidra til bedre overlevelsesgrad for små bedrifter innen kreativ næring. Prosjektets overordnede mål er å øke lønnsomheten og overlevelsesgraden til mikrobedrifter (1-4 ansatte) innen kreative næringer og opplevelsesindustrien. Slike bedrifter har typisk utfordringer knyttet til utviklingsaktiviteter, som gjerne blir nedprioritert eller gjennomført med lav kvalitet som følge av kapasitetsutfordringer og kompetansemangel. Dermed kan bedriften risikere at potensialet i bedriften kun i begrenset grad blir realisert, eller at ineffektiv gjennomføring av utviklingsaktiviteter, økonomistyring, markedsføring, etc. går på bekostning av inntektsbringende virksomhet. De øvrige deltakerne i prosjektet er Finnmark og Buskerud fylkeskommuner, Hermetikken Næringshage (koordinator) og Østlandsforskning (forskningsmiljø). Finansiell støtte er mottatt fra blant annet Regionale forskningsfond Nord-Norge og Innovasjon Norge. De to fylkeskommunene har lang historikk med satsing på kreative næringer. Møre og Romsdal fylkeskommune ble invitert inn i prosjektet i 2013, etter å ha koblet seg til de øvrige aktørene i forberedelsene til fylkeskommunens egen satsing på kreativ næring. Med etableringen av program for kreative næringer fikk fylkeskommunen fleksibilitet til å delta i forskningsprosjektet, og totalt har fylkeskommunen bevilget 140 000,- kroner til prosjektet. Informanter rapporterer at samarbeidet i prosjektet har vært velfungerende.

Fylkesplan for Møre og Romsdal fylkeskommune 2013-2016

Evaluering av Program for kreative næringer

Det er gjennomført en forstudie, og forprosjektet ferdigstilles innen første halvår 2016. Forprosjektet skal blant annet resultere i økt kunnskap om utfordringssituasjonen, kartlegge det relevante tilbudet som finnes i virkemiddelapparatet, og foreslå nye modeller og verktøy for uttesting i et hovedprosjekt. Det planlegges et hovedprosjekt, og det er aktuelt å søke støtte fra Norges forskningsråd.

Evaluering av Program for kreative næringer

5. Funn i spørreundersøkelsen I dette kapittelet presenteres data fra spørreundersøkelsen til individuelle kulturutøvere som har mottatt støtte gjennom program for kreative næringer i Møre og Romsdal, i form av ett eller flere av følgende tilbud: Kompetansetilførsel gjennom Bygg bedrift-kurs, etablerertilskudd (gjennom Innovasjon Norge), startstipend for kreativ talent og samlokalisering i Aura kulturhage. Mottakerne av undersøkelsen fikk spørsmål om hvilket utviklingsnivå forretningsidéen/bedriften befinner seg på. Av 22 respondenter svarte 2 (9 %) at bedriften er godt etablert, 11 (50 %) at eget produkt eller tjeneste er kommersialisert og at bedriften har inntekter fra salg, 6 (27 %) at eget produkt eller tjeneste er under utvikling og ennå ikke kommersialisert, og 3 (14 %) at forretningsidéen kun er på idéstadiet. Tallene fremgår av figur 1. Det kan dermed sies at programmet har nådd en nokså differensiert gruppe når det gjelder utviklingsnivå. 59 % av respondentene har produkter/tjenester i markedet, mens 41 % ennå ikke har passert denne barrieren. Samtidig plasserer 77 % av respondentene seg på de to midterste svaralternativene, der bedriften enten har produkter eller tjenester i markedet, men samtidig ikke betegner seg som en godt etablert bedrift, eller har produkter eller tjenester under utvikling, men ennå ikke har introdusert disse i markedet.

Figur 1: Forretningsidéen/bedriftens utviklingsnivå

Godt etablert bedrift

Produkt/tjeneste kommersialisert (har inntekter fra salg)

Produkt/tjeneste under utvikling, ikke kommersialisert

Forretningsidé, ikke kommersialisert

Mottakerne av undersøkelsen fikk videre spørsmål om i hvilken grad støtten har vært nyttig for egen forretningsidé/bedrift. Av 22 respondenter svarte 16 (73 %) i stor grad, 2 (9 %) i noen grad og 4 (18 %) i liten grad. Tallene fremgår av figur 2. Et stort flertall av respondentene sier dermed at de har hatt stor nytte av støtten som er gitt gjennom programmet.

Evaluering av Program for kreative næringer

Figur 2: Nytte av støtten

80 60

40 20

0 Stor grad

Noen grad

Liten grad

Mottakerne av undersøkelsen fikk spørsmål om hvordan de vurderer egen forretningsidé/bedrifts utvikling ville vært uten støtten som er mottatt. Av 22 respondenter svarte 1 (5 %) at bedriften/forretningsidéen ville vært nedlagt/ikke videreført, 9 (41 %) at bedriften/forretningsidéen ville ikke hatt like positiv utvikling, 7 (32 %) at bedriften/forretningsidéen ville utviklet seg på samme måte, men at det ville tatt lengre tid, og 5 (23 %) at bedriften/forretningsidéen ville utviklet seg på samme måte. Tallene fremgår av figur 3. Et stort flertall av respondentene (77 %) sier dermed at støtten fra programmet har medført en mer positiv utvikling enn hva som ville vært tilfelle uten støtten fra programmet. Programmet kan dermed sies å ha en betydelig merverdi, eller resultataddisjonalitet.

Figur 3: Støttens addisjonalitet

Bedriften/forretningsideen ville vært nedlagt/ikke videreført

Bedriften/forretningsideen ville ikke hatt like positiv utvikling

Bedriften/forretningsideen ville utviklet seg på samme måte, men det ville tatt lengre tid

Bedriften/forretningsideen ville utviklet seg på samme måte

Mottakerne av undersøkelsen fikk til sist spørsmål om i hvilken grad støtten har bidratt til utvikling av ulike aspekt ved forretningsidéen eller bedriften. Av 21 respondenter var det flest som svarte at støtten gjennom programmet i stor eller noen grad har bidratt til nettverk med andre bedrifter innen kreativ næring (86 %), økt profesjonalisering av bedriften (81 %), nye verktøy for salg og markedsfø-

Evaluering av Program for kreative næringer

ring (76 %) og forbedrede produkter/tjenester (76 %). Andelen er lavere for svarkategoriene økt omsetning (38 %) og bedret lønnsomhet (48 %). Tallene fremgår av figur 4. Totalt sett viser tallene at støtten gjennom programmet har medført betydelige resultater for mottakerne. Resultatene er særlig sterke for nettverksbygging og profesjonalisering, og noe lavere for lønnsomhet og omsetning. Forskjellen i respondentenes svargivning er ikke overraskende, ettersom endringer på bedriftens topp- og bunnlinje må forventes å inntreffe først på noe lengere sikt enn nettverksbygging og kompetanseheving som profesjonaliserer forretningsdriften.

Figur 4: Resultater av støtten

Nye verktøy for salg og markedsføring (markedsinnovasjon)

48 33

Forbedrede arbeidsprosesser (prosessinnovasjon) Forbedrede produkter/tjenester (produkt/tjenesteinnovasjon)

19 43

Økt profesjonalisering av bedriften 0% Noen grad

20 % Liten grad

14 24

40 %

5 14

Nettverk med andre bedrifter innen kreativ næring

14 24

Økt omsetning

Bedret lønnsomhet

Forbedret markedsdifferensiering (større kundebase)

Stor grad

60 %

Vet ikke/ikke relevant

19 80 %

100 %

Evaluering av Program for kreative næringer

6. Resultater og vurdering Dette kapittelet inneholder evaluators oppsummering og vurdering av programmets gjennomføring, resultater og måloppnåelse.

6.1

GJENNOMFØRINGEN AV TILTAKENE

Det er Oxford Researchs erfaring at de ulike tiltakene under programmet i hovedsak er gjennomført, eller er i ferd med å gjennomføres, i samsvar med intensjoner og prosjektplaner. At programmets innhold er levert som forutsatt, skyldes blant annet kompetente og engasjerte prosjektledere i Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune, samt eksterne samarbeidspartnere. Samarbeidspartnere er utviklingsaktørene som har fått tilsagn fra programmet og fasilitert gjennomføringen av nettverksog samlokaliseringsprosjekter. Prosjektledelsen for programmet som helhet har hatt anledning til å velge de mest relevante og velkvalifiserte blant et relativt stort antall søknader, og har i tillegg fulgt opp tilsagnsmottakerne for å sikre god fremdrift. Det er dermed velutviklede prosjektplaner som er initiert med støtte fra programmet. I enkelte prosjekter har det vært mindre avvik fra prosjektplaner, forårsaket av endrede forutsetninger og lærdommer underveis. Oxford Research mener slike mindre avvik må påregnes i et program av denne størrelsen, og at dette i seg selv ikke er en svakhet ved programmet. Det er få tiltak og prosjekter som ikke har vært vellykkede. Prosjektene Kulturkandidat og Kreativ Arena Plassen har hatt svakere fremdrift og mindre omfang enn forutsatt, og møteserien i Kristiansund under kreativfylket.no har ikke lyktes med rekruttering av deltakere i det omfang som er ønskelig.

6.2

VIRKEMIDDELAPPARATET OG KREATIV NÆRING

Programmet har hatt et tydelig pilotaspekt, der ulike typer tiltak har medført ulike lærdommer. Oxford Research oppfatter at programmet har medført betydelig læring i virkemiddelapparatet når det gjelder kreativ næring og dennes virkemiddelbehov. Samarbeidet mellom fylkeskommunen og Innovasjon Norge på dette feltet er dessuten styrket som et resultat av programmet. Informanter argumenterer for at Innovasjon Norge har tilegnet seg en sterkere forståelse for kreative næringer de senere årene, som resultat av programmet i Møre og Romsdal og Innovasjon Norges nasjonale satsing på kreativ næring. Det er opparbeidet en større bevissthet om næringens egenart, hvilket blant annet kommer til uttrykk gjennom kursserien Bygg bedrift. Programmet har basert seg på å besvare næringens behov slik disse er beskrevet av næringen selv, og har i stor grad benyttet eksisterende infrastruktur (virkemidler og utviklingsaktører) i leveransen av programmet. Deler av kreativ næring kjennetegnes av mangel på forretningskompetanse, men dette er samtidig et trekk ved entreprenører og etablerere generelt. Både fylkeskommunen og Innovasjon Norge har virkemidler og satsinger spesielt rettet mot etablerere. Kreativ næring i Møre og Romsdal er en liten del av næringslivet som helhet, og utgjør også en liten andel av Innovasjon Norges brukere. Aktiviteten innen programmet har imidlertid medført at kreativ næring har fått økt oppmerksomhet i Innovasjon Norge og i fylkeskommunen.

Evaluering av Program for kreative næringer

6.3

MÅLOPPNÅELSE OG MÅLEUTFORDRINGER

Informantene fremholder at programmet er vellykket, og både sentrale samarbeidspartnere i fylket og brukerne gir programmet en positiv vurdering. Resultatene i programmet er gode sett ut fra tilgjengelige budsjettmidler og personellressurser. Programmet har spilt på sitt eget entreprenørskapsprogram, hoppid.no, Innovasjon Norge og de eksterne samarbeidspartnerne. Programmet har medført stor utviklingsaktivitet, svarer på identifiserte utfordringer i kreativ næring og får god respons og omtale blant næringsaktørene i målgruppen. Programmet svarer på en oppfattet utfordring i næringslivet som helhet, i form av manglende differensiering, og har dermed også et viktig rasjonale som grunnlag. Oxford Research mener at et sentralt trekk ved programmet er den interne logikken, der de ulike tiltakene samspiller i utviklingen av kreative næringer. Næringsaktørene mottar ulike typer ressurser, som koblinger, kompetanse og finansielle midler, i de ulike tiltakene, og i sum bidrar dette til å utvikle og/eller konsolidere næringsvirksomheten. Støtten til den enkelte etablerer og bedrift bidrar på denne måten til å nå målsettingen om etablering av flere arbeidsplasser innen kreativ næring. Ved å tilføre forretningskompetanse gjennom Bygg bedrift-kurs forsterkes effekten av et tilsagn, for eksempel etablerertilskudd, i den enkelte bedrift. Aktivitetene innen programmet støtter også opp om hverandre ved at deltakere på ett tiltak informeres og rekrutteres gjennom deltakelse på andre tiltak. For eksempel har det ytre apparatet som fasiliterer møteplasser, nettverk og samlokaliseringer bidratt betydelig til å rekruttere til Bygg bedrift-kursene og til å generere søknader til utlysningen av etablerertilskudd innen kreative næringer. Programmet har også bidratt til å realisere og utvikle en infrastruktur for kreativ næring i Møre og Romsdal, bestående av tre samlokaliseringer og ulike møteplasser som sørger for informasjonsflyt og tilgang til koblinger som tilrettelegger for verdiskaping og arbeidsplassvekst. Samtidig er det utfordrende å måle effekten av tiltak som for eksempel startstipend, de enkelte delprosjekter under Kreativ Arena Plassen og galleri-prosjektet. Slike tiltak løfter mottakerne av tiltaket, men hvorvidt dette er tilstrekkelig eller avgjørende for etablering eller sikring av én eller flere arbeidsplasser kan vanskelig måles presist. For det første er det ikke mulig å isolere effekten av tiltaket fra andre forhold som påvirker muligheten for etablering av arbeidsplassen. For det andre vil det først etter noe tid kunne bedømmes om arbeidsplassen er bærekraftig. Tilsagnsmottakere rapporterer formelt i forbindelse med oppfordring om utbetaling av tilsagn. Tilsagn fra etablerertilskudd og hoppid.no rapporterer gjennom disse ordningenes ordinære rutiner. I tillegg følges prosjektene løpende av prosjektledelsen i programmet, som fremholder at den har god oversikt over innhold og fremdrift i de ulike tiltakene. Mottakere av startstipend rapporterer ikke formelt. Ambisjonen i programmet er at de tilretteleggende og infrastrukturbyggende tiltakene, i form av møteserier, samlokaliseringer, gallerier, etc., i det minste delvis skal videreføres i forlengelsen av støtten fra programmet. I dette ligger det en viss forventning om at tiltakene blir økonomisk bærekraftige etter at støtten fra program for kreative næringer opphører. Dette krever alternativ finansiering, for eksempel helt eller delvis i form av brukerbetaling. De tre samlokaliseringsarenaene har etablert strukturer som tilrettelegger for bærekraft utover programperioden, mens det for enkelte av galleriene og møteseriene under kreativfylket.no vil være utfordrende å realisere en slik fortsettelse på egen kjøl.

Evaluering av Program for kreative næringer

6.4

JUSTERINGSFORSLAG

Det er iverksatt prosesser i fylkeskommunen for å avgjøre hvordan program for kreative næringer kan tas videre, og den eksterne evalueringen inngår i dette arbeidet. Oxford Research mener det potensielt kan argumenteres for en sterkere konsentrasjon og målretting av midlene basert på lærdommene i programmet. I løpet av de tre årene med program for kreativ næring er det generert betydelig kompetanse i fylkeskommunen og Innovasjon Norge, samt blant deltakende utviklingsmiljøer og næringsaktører. Det bør derfor være mulig å spisse innsatsen ytterligere i en eventuell videreføring, slik at potensialet for resultatoppnåelse forbedres. Samtidig er en viktig lærdom fra arbeidet til nå at de ulike tiltakene i stor grad støtter opp om hverandre, og denne dimensjonen må også vektlegges. Fra næringen er det meldt inn behov for en mentorordning for bransjen, der mentor har kompetanse innen kreativ næring i tillegg til generell forretningsutviklingskompetanse. Næringens behov synes å ligge i krysningspunktet mellom en mentor og en rådgiver, som altså både kan tilføre mer generell kompetanse og samtidig kan kontaktes ved behov for å gi råd på spesifikke spørsmål knyttet til forretningsmessig drift. Det synes å være behov for kunnskap om forretningsdrift generelt. Blant annet etterspør bedriftene kompetanse og rådgivning om hvordan bedriften kan sikre tilgang til offentlig finansiering, og om hvordan bedriften bør innrette seg for å sikre bærekraftig inntjening i et kommersielt marked. Et slikt tilbud er på agendaen i virkemiddelapparatet, og vil bli koordinert med Innovasjon Norges mentortjeneste. Det synes å være et trekk ved en betydelig andel av etablererne og nyetablerte bedrifter som har vært i kontakt med programmet at den store utfordringen er å komme i markedsinngripen og generere nok inntekter til å videreføre forretningsidéen og etter hvert konsolidere denne. Samtidig gjør denne utfordringen seg gjeldende for etablerere også i andre bransjer enn kreative næringer. Det kan likevel synes som det er et betydelig behov for kunnskap om markedsorientering, og det er et potensial for å adressere denne utfordringen i programmets eventuelle videreføring. En type forretningsmodelleringsprosess der etablerer eller bedriftseier blir bevisstgjort eget produkt, marked etc. kan være et svar på en slik utfordring. Et slikt verktøy kan også være svært nyttig for etablerte bedrifter innen kreativ næring, inkludert kunstnere. Prosessen vil innebære en strategisk gjennomgang av bedriftens muligheter og utfordringer, og identifisere behov for tiltak som styrker bedriftens posisjon og overlevelsesevne. Program for kreativ næring kan potensielt utvide sin portefølje av tiltak med et tilbud om forretningsmodelleringsprosesser for nyetablerere, etablerte utøvende kunstnere og eventuelt andre målgrupper. Kompetansen for å gjennomføre tiltaket eksisterer i Innovasjon Norge, i næringshager og blant private konsulenter, og kan settes ut på anbud til en ekstern operatør basert på nærmere kriterier for innholdet i leveransen. Programmet har møtt utfordringer når det gjelder å komme i kontakt med det etablerte kunstneriske miljøet i fylket. Blant annet i prosjektet Kreativ Arena Plassen er det erfart at aktiviteten er innrettet på en slik måte at det finnes barrierer mot deltakelse fra dette miljøet. Dersom det fra programmets side er ønskelig å komme i sterkere inngripen med det etablerte kunstneriske miljøet, er det nødvendig å hensynta deres interesser og forretningsmodell i sterkere grad.

Evaluering av Program for kreative næringer

6.5

OVERORDNET VURDERING AV PROGRAMMET

Det er Oxford Researchs vurdering at program for kreative næringer er en vellykket virkemiddelsatsing. Utformingen av programmet er basert på grundige undersøkelser av behovet i næringen, slik at ressursene som tilføres næringsaktørene gjennom programmets ulike tiltak er relevante for næringen, og bidrar til å styrke deres overlevelse og konkurransekraft. De ulike tiltakene som utgjør innholdet i programmet har i all hovedsak vært gjennomført, eller er i ferd med å bli gjennomført, på en god måte og i henhold til prosjektplaner. Programmet har lyktes med å mobilisere relevante miljøer og kulturutøvere i forbindelse med åpne utlysninger, og har hatt et godt søknadstilfang å velge fra i behandling av søknader og beslutning om tilsagn. Prosjektporteføljen består delvis av tiltak rettet mot individuelle kulturutøvere, og delvis av tilretteleggende prosjekter som bidrar til etablering av en infrastruktur av samlokaliseringer, møteplasser og nettverk som i neste omgang skal utgjøre en ressurs for næringsaktørene. Et viktig trekk ved programmet er synergien som oppstår ved at ulike ordninger støtter opp om hverandre. De ulike tiltakene medfører informasjonsflyt og rekruttering til andre tiltak, og bidrar på denne måten til at den enkelte bedrift eller etablerer får tilgang til ulike ressurser som styrker bedriften eller utviklingen av forretningsidéen. Programmet har tilført aktører innen kreativ næring ressurser som samlokaliseringsarenaer, møteserier, kompetansetilbud og finansiering, som i sum bidrar til informasjonsflyt, koblinger og andre innsatsfaktorer som næringsaktørene kan anvende i sin forretningsvirksomhet. Programmet har lyktes med å komme i inngripen med etablerere og nystartede bedrifter, gjennom tiltak som hoppid.no, etablerertilskudd, startstipend og kursserien Bygg bedrift. Disse tiltakene retter seg eksplisitt mot en slik mottakergruppe. Også samlokaliseringsprosjektene, galleriene og traineeordningen har etablerere og nystartede bedrifter som viktig målgruppe, men involverer i tillegg aktører med en lengre kommersiell historikk. Mottakergruppens profil følger langt på vei av tiltakene som er valgt innen rammen av programmet. Kreativ næring kjennetegnes av at det ofte er lange utviklingsprosesser for å definere og foredle produktet som tilbys markedet. Det er også et kjennetegn at bedriftene har noe kompliserte inntektssystemer, der inntekter gjerne kommer fra ulike private og offentlige kilder. Dette innebærer at til tross for at støtten fra programmet, i form av finansielle midler, kompetanse og andre viktige innsatsfaktorer, er instrumentell i utviklingen av forretningsidéen eller den nystartede bedriften, så vil disse fremdeles i stor utstrekning møte risiko knyttet til inntjening. Spørreundersøkelsen til kulturutøvere som er gjennomført som en del av evalueringen viser at satsingen har medført betydelig merverdi, og brukerne rapporterer om stor nytte av støtten som er gitt gjennom programmet. Etablererne og kulturbedriftene oppgir at programmet har stor innsatsaddisjonalitet, det vil si at det er iverksatt utviklingsaktiviteter som følge av tilsagn fra programmet, og betydelig resultataddisjonalitet, hvilket betyr at bedriften eller forretningsidéen har hatt en mer positiv utvikling enn hva som ville vært tilfelle uten støtten fra programmet. Det er også god grunn til å anta et programmet har medført atferdsaddisjonalitet, det vil si at bedriftene og etablererne agerer på en annen måte i utviklingen av egen bedrift eller forretningside, på grunnlag av kompetanse og andre innsatsfaktorer som er tilført dem fra programmet.

Evaluering av Program for kreative næringer

Prosjektledelsen er utført med kompetanse og engasjement, og har vært en suksessfaktor i gjennomføringen av programmet. Prosjektledelsen har fulgt opp de ulike tiltakene både formelt og uformelt, og har vært lyttende og fleksibel i samspillet med tilsagnsmottakerne.

Evaluering av Program for kreative næringer

DANMARK

NORGE

SVERIGE

FINLAND

BRUXELLES

LATVIJA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg Danmark Tel: (+45) 3369 1369 office@oxfordresearch.dk

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Tel: (+47) 4000 5793 post@oxford.no

Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 103 93 Stockholm Sverige Tel: (+46) 08 240 700 office@oxfordresearch.se

Oxford Research Oy Helsinki: Fredrikinkatu 61a, 6krs. 00100 Helsinki, Suomi www.oxfordresearch.fi 0 office@oxfordresearch.fi

Oxford Research C/o ENSR 5. Rue Archiméde Box 4, 1000 Brussels www.oxfordresearch.eu office@oxfordresearch.eu

Baltijas Konsultācijas, SIA Vīlandes iela 6-1 LV-1010, Rīga, Latvija Tel.: (+371) 67338804 info@balticconsulting.com www.balticconsulting.com