Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal by Oxford Research Norge

Analyse av innovasjonssystemene i MĂ¸re og Romsdal En smart spesialisering tilnĂŚrming

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Dato 30.09.2015 Prosjektteam Senioranalytiker Bjørn Brastad Senioranalytiker Andrè Flatnes Analytiker Marte Tobro Om Oxford Research Knowledge for a better society

Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research ble grunnlagt i 1995 og har selskaper i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Latvia. Oxford Research er en del av Oxfordgruppen og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge (+47) 40 00 57 93 post@oxford.no www.oxford.no

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Innhold 1.

Sammendrag

Bakgrunn, formål og problemstillinger

2.1

Bakgrunn

2.2

Formål med analysen

2.3

Hovedproblemstillinger

2.4

Smart Spesialisering

2.4.1

2.5

EU kommisjonens guide

Videre innhold

Metodisk opplegg

3.1

Litteraturstudier

3.2

Dybdeintervjuer

3.3

Registerdata

3.4

Swot-Analyse

Sentrale indikatorer for Møre og Romsdal

4.1

Verdiskaping i Møre og Romsdal

4.2

Næringsliv og FoU nøkkeltall, Møre og Romsdal

4.3

Sysselsetting

4.4

Kompetanse

4.5

Hovedpoeng fra FoU-streategi for Møre og Romsdal 2012-2016

Kartlegging av innovasjonssystemer i Møre og Romsdal

5.1

Klyngeinitiativ

5.2

Akademia og Forskningsinstitusjoner

5.3

Virkemiddelapparatet og offentlig sektor

5.4

Samspill og rollefordeling

5.4.1 5.4.2

25 28

Relasjoner til virkemiddelapparatet i Møre og Romsdal Relasjoner til akademia, og fusjonen mellom HiAls og NTNU

Regionens konkurransepotensial i det internasjonale markedet

6.1

Oppfattet konkurransefortrinn

6.2

Hva påvirker regionen og næringenes konkurransepotensial?

6.3

Klyngens tilgang på dynamiske ressurser

6.4

Oppgraderingsmekanismer i klyngene

6.4.1 6.4.2 6.4.3 6.4.4 6.4.5

31 33 33 34 34

Maritim Marin Petroleum Møbelindustrien Oppsummering

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

6.5

Vekstpotensial i klyngene

6.6

Interklyngesamarbeid

Nye muligheter og potensial for entreprenørielle oppdagelser

7.1

Hva er entreprenørielle oppdagelser?

7.2

Generiske kilder og tiltak for å skape nye utviklingsbaner

7.2.1 7.2.2 7.2.3 7.2.4 7.2.5 7.2.6

39 39 40 41 42 43

7.3

7.4

Klynger og klyngepoltikk som virkemiddel for nye utviklingsbaner

7.3.1 7.3.2

44 45

Innovasjon ved kompetanseutvikling Muligheter for utvikling på tvers?

Potensielle nye muligheter i Møre og Romsdal

Samlet analyse

8.1

SWOT ved innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

8.1.1 8.1.2 8.1.3 8.1.4

48 49 49 49

8.2

8.3

Felles visjon for utvikling av Møre og Romsdal Styrking av eksisterende regionale kunnskapsbaser Identifisering og innhenting av global kunnskap Oppdatert på nye disruptive teknologier Bred forståelse av entreprenørielle oppdagelser Særlige utfordringer som følge av nedgangen i oljeprisen

Styrker Svakheter Muligheter Trusler

Hvordan bør innovasjonssystemet i fylket videreutvikles?

8.2.1 8.2.2 8.2.3 8.2.4 8.2.5 8.2.6 8.2.7 8.2.8

51 51 52 55 55 56 57 57

Forholdet mellom effektivitet og fordeling Utvikling av attraktivitet Hvordan skape noe nytt basert på det en allerede har? Hvordan legge til rette for å helt nye utviklingsbaner? Hvordan bør en gå fram for å utvikle en smart spesialiserings strategi? Hvordan ivareta den entreprenørielle oppdagelsesprosessen? Forholdet mellom det regionale og nasjonale nivået i den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Dybdeanalyser av innovasjonsprosessen

Forslag til tiltak for fylkeskommunen

Litteraturliste

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Figurliste Figur 1: Triple Helix ...........................................................................................................................................................7 Figur 2: Verdiskaping per næring i MRD. kroner (2013) .................................................................................... 11 Figur 3: Verdiskaping per kommune (2013) ........................................................................................................... 11 Figur 4: Totale FoU-utgifter i Møre og Romsdal, i mill. 2013 ........................................................................... 12 Figur 5: FOU-utgifter i næringslivet, befolkningsjustert................................................................................... 12 Figur 6: Andel bedrifter som overlever 3 år etter oppstart ............................................................................. 12 Figur 7: Skattefunn, totalbeløp og antall prosjekter ......................................................................................... 13 Figur 8: Prosjekter fra forskningsrådet .................................................................................................................. 13 Figur 9: Antall meddelte patenter i Møre og Romsdal ...................................................................................... 13 Figur 10: Sysselsetting i Møre og Romsdal og Norge, Lokaliseringskvotient i Møre og Romsdal ...... 14 Figur 11: Sysselsatte i de største næringene fordelt på kommune ................................................................ 16 Figur 12: Andelen av befolkningen med høyere utdanning ............................................................................. 17 FIGUR 13: PENDLING BLANT SYSSELSATTE I KOMMUNENE (2014)................................................................ 18 Figur 14: Elementene i regionale innovasjonssystemer .................................................................................... 20 Figur 15: Nøkkeltall fra innovasjon Norge.............................................................................................................. 24 Figur 16: Smaragdmodellen ........................................................................................................................................ 30 Figur 17: SWOT ................................................................................................................................................................ 50

Tabelliste Tabell 1: De største næringene i Møre og Romsdal etter lokaliseringskvotient, tall fra 2014. ............................. 15 Tabell 2: Klyngeegenskaper i fire klynger i Møre og Romsdal.................................................................................. 31 Tabell 3 Potensielle nye muligheter som er identifisert i de ulike næringene i Møre og Romsdal ...................... 47

1. Sammendrag Denne rapporten er en analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal i anledning utarbeidelse av en Smart Spesialisering strategi.

I metodikken smart spesialisering skal slike nye muligheter identifiseres. Dette er kjent som «entreprenørielle oppdagelser». Å identifisere nye muligheter er en kontinuerlig prosess som pågår gjennom hele strategiperioden, men krever også et godt utgangspunkt og faktagrunnlag. Som grunnlag for å utforme den nye FoU-strategien basert på smart spesialiseringstilnærmingen anbefaler vi følgende tiltak for fylkeskommunen (utdypes i kapittel 8):

Smart Spesialisering er en metodikk utarbeidet av EU-kommisjonen for å utvikle regionale FoU- og innovasjonsstrategier. Første steg i utarbeidelsen er en analyse av det regionale innovasjonssystemet, for å gi et kunnskapsgrunnlag for utviklingen av strategien. Denne rapporten er første steg i dette kunnskapsgrunnlaget.



Metodikken vektlegger at strategien skal utarbeides i samarbeid med alle aktører i innovasjonssystemet. Et annet hovedpoeng er at den skal prioritere de næringer man tror har størst vekstpotensial i fremtiden. Gjennom dette vil en kunne legge til rette for en kontinuerlig fornying, nye aktiviteter basert på det etablerte næringslivet og realisering av helt nye muligheter.

  

For å sette rapporten i riktig kontekst har vi inkludert oppdatert statistikk om ulike sentrale samfunnsindikatorer i fylket. Statistikkene viser blant annet at fylket fremdeles har mange av de samme utfordringene som tidligere. Blant annet er det lavt utdanningsnivå og lave investeringer i FoU. Aktørene i innovasjonssystemet har gode relasjoner, med lav terskel for å oppsøke hverandre, om det skulle være de lokale høgskolene, virkemiddelapparatet eller andre bedrifter.

 



Sett fra et nasjonalt perspektiv har Møre og Romsdal et sterkt næringsliv. Det er den maritime næringen som dominerer som den sterkeste, men også marine næringer, møbelindustrien og petroleumsnæringen er godt forankret. Regionen vil nok merke konsekvenser av reduksjon i oljepris, men det er et større mangfold i fylket enn man kanskje først skulle tro. Mye av den maritime næringen er nært knyttet til oljesektoren, «men kan det flyte er det relevant». Det ligger et stort potensial i utnytting av havrommet.



Prioriter! Det må foretas en avveining mellom hvor stor vekt en legger på effektivitet (verdiskaping) og regional utvikling i bred forstand. Fortsette å arbeide med omdømmebygging for fylket. Dette er svært viktig for næringslivet, men ikke noe de kan håndtere selv. Jobbe systematisk med hvordan en kan videreutvikle offentlige innkjøp som verktøy for å fremme utvikling av nye varer og tjenester. Gjennomføre systematiske analyser av potensialet for entreprenørielle oppdagelser innen og mellom bransjer. Dette krever grundige prosesser og involvering av et bredt spekter av aktører. Sammen med andre virkemiddelaktører arbeide for å styrke tilgangen på tidligfasekapital i Møre og Romsdal. Arbeide med å heve absorbsjonskapasiteten i fylket. Her kan blant annet en systematisk utnyttelse av fordelene som fusjonen mellom høgskolen i Ålesund og NTNU være en mulighet. Støtte klyngenes samarbeid med andre internasjonale klynger og fagmiljø. På den måten får en nye impulser til fylket, og unngår å bli låst fast i etablerte måter å gjøre ting på. En videre satsing på utbygging av testfasiliteter/testlaber kan være en mulighet for å styrke innovasjonsmulighetene.

2. Bakgrunn, formål og problemstillinger 2.1

paratet. Mye av industrien er også nært knyttet til oljeproduksjon, og endringene i oljeprisen har flere konsekvenser for næringslivet. For noen betyr det lavere etterspørsel, for andre betyr det større konkurransekraft med svakere kronekurs.

BAKGRUNN

FoU-strategien for Møre og Romsdal (2012-2016) går snart ut. Denne strategien ble laget som et konkret redskap for å utvikle forskning for innovasjon i nærings- og samfunnsliv. For å få på plass et nytt strategidokument er det viktig med et godt kunnskapsgrunnlag om nye utviklingstrekk og utviklingsmuligheter i regionen. Denne rapporten er et bidrag til et slikt kunnskapsgrunnlag.

2.2

FORMÅL MED ANALYSEN

Formålet med denne analysen er å gi Møre og Romsdal fylkeskommune et kunnskapsgrunnlag som kan bidra i utarbeidelsen av ny forskning og innovasjonsstrategi for fylket. Denne strategien skal utformes ved hjelp av metodikken smart spesialisering. Denne er designet for å fremme effektivitet i bruken av offentlige investeringer i innovasjonspolitikken. Målet er å øke regional innovasjon for å oppnå økonomisk vekst og velstand. Dette skal skje gjennom diversifisert spesialisering/spesialisert differensiering (Asheim og Grillitsch, 2015b). En smart spesialiseringsstrategi må bygges på en god analyse av regionale midler og teknologi. Den bør også inneholde en analyse av potensielle partnere i andre regioner slik at en unngår unødvendig dobbeltarbeid. Smart spesialisering må være basert på et sterkt partnerskap mellom bedrifter, offentlige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner. Slike partnerskap er anerkjent som viktig for å lykkes1.

En del av EUs strategi for å komme seg ut av den økonomiske krisen er å investere mer i forskning for å utnytte innovasjonspotensialet maksimalt. Som et verktøy i denne strategien brukes en metodikk som heter smart spesialisering. Denne metodikken handler om effektiv bruk av offentlige midler i innovasjonsarbeidet og hvordan prioritere disse midlene i tråd med det som er regionens styrker og framtidige muligheter. For å oppnå bærekraftig vekst er det svært viktig for regioner å utvikle økonomien basert på kunnskap og innovasjon. En god innovasjonspolitikk kan bidra til å inkludere vekst mellom og innen regioner, styrke samhørighet, skape økonomiske muligheter, kompetanseutvikling, bedre jobber og sosial innovasjon (Foray et al, 2012). Det underliggende rasjonale bak smart spesialisering er at en ved å konsentrere kunnskapsressurser og knytte dem til et bestemt antall prioriterte økonomiske aktiviteter, land og regioner kan bli (eller forbli) konkurransedyktig i den globale økonomien. Smart spesialisering tvinger regioner til å lage eksplisitte innovasjonsstrategier, og i større grad involvere alle aktører i denne prosessen.

2.3

HOVEDPROBLEMSTILLINGER

Hovedproblemstillingene vi har studert er en del av smart spesialiseringsmetodikken. Vi har tatt for oss følgende spørsmål: 

Møre og Romsdal domineres av eksportrettede næringer, og industrien i regionen er helt avhengig av å holde seg konkurransedyktig internasjonalt for å overleve. Dette innebærer at bedriftene hele tiden må forbedre seg, bli mer effektive og tenke nytt. Dette stiller også høye krav til det offentlig virkemiddelap-

  

EU: http://ec.europa.eu/research/regions/index_en.cfm?pg=smart_specialisation 1

Identifisering av kritisk masse (næringsstruktur, relasjoner, FoU-miljø) Regionens konkurransepotensial i det internasjonale markedet Nye muligheter og potensial for entreprenørielle oppdagelser Offentlig sektors rolle som pådriver og tilrettelegger for regional utvikling

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Belysningen av de ulike spørsmålene har dannet grunnlag for en samlet SWOT-analyse av innovasjonssystemene og innovasjonspotensialet i Møre- og Romsdal. Denne vil gi et godt utgangspunkt for å kunne utforme en forsknings- og innovasjonsstrategi basert på en smart spesialiserings-tilnærming. De tre første elementene som inngår i analysen er de sentrale elementene som skal inngå ved bruk av smart spesialiseringstilnærmingen (Nordlandsforskning, 2013). I det videre ser vi noe mer inngående på hva som menes med smart spesialisering. Dette danner et viktig fundament for analysen.

2.4

Ordet spesialisering er brukt for å vise til at mange bedrifter i samme næring, verdikjede eller med samme teknologi i en region, gir bedrifter noen konkurransefordeler i forhold til bedrifter som ikke har et tilsvarende regionalt næringsmiljø å støtte seg til (Isaksen, 2015). Mange mener at begrepet «spesialisering» ikke er riktig siden strategimetoden fokuser på å finne diversifiserende næringer, i krysspunktet mellom næringer eller en bredde innen samme næring som hentyder til konkurransepotensial. Smart spesialiserings-strategien er opptatt av resultatet, forstått som hvilke næringer, teknologier og bedriftsgrupper som kan utgjøre framtidas spesialisering i en region. Regioner bør således diversifisere deres næringsaktiviteter basert på hva som er deres eksisterende styrker og ekspertise. Dette fundamentet bør benyttes til å skape aktiviteter i nye relaterte områder gjennom regional forgreining (Boschma og Frenken, 2011). For å identifisere disse områdene, skal en identifisere disse gjennom en prosess knyttet til entreprenørielle oppdagelser. Asheim og Grillitsch, 2015 påpeker at det «entreprenørielle» må forstås bredt: “entrepreneurial’ should be understood broadly to encompass all actors (including individual entrepreneurs), organisations (including firms and universities through intrapreneurship, knowledge based entrepreneurship and spin-offs) and agencies (technology transfer offices and regional development agencies) that have the capacity to discover domains for securing existing and future competitiveness”. Vi går nærmere inn på hva som menes med entreprenørielle oppdagelser kapittel 7.

SMART SPESIALISERING

Smart spesialisering er en metode for å utvikle regionale innovasjonsstrategier. Det grunnleggende rasjonale er at en ved å prioritere samfunnets ressurser til de næringene som i fremtiden vil ha størst komparative fortrinn, vil det bidra til å skape en mer konkurransedyktig region i den globale økonomien. Gjennom å spisse midlene fra de offentlige virkemiddelaktørene, kan man skape større vekst. Man må altså først identifisere de områder hvor regionen har eksisterende eller potensielt komparative fortrinn. En smart spesialiserings-strategi innebærer at alle regioner skal maksimere det kunnskapsbaserte utviklingspotensialet i regionen uavhengig av om næringsstrukturen er høy- eller lavteknologisk. Ordet smart viser til hvordan nye spesialiseringer skal identifiseres. Strategien handler som nevnt om å finne fremtidens sterke næringer. Dette kan være de samme som finnes nå, men det kan også være helt nye muligheter som dukker opp. En fundamental del av arbeidet er at utviklingen av strategien skal foregå i samarbeid med sentrale aktører i regionen som har kjennskap til dagens innovasjonsbilde. Dette inkluderer både personer fra virkemiddelapparatet, akademia og spesielt sentrale aktører fra næringslivet. Smart spesialisering er en metode for regional utvikling, men en utfordring kan være at de sentrale næringene som skal satses på er lokalisert i kjernen av regionen. McCann og Ortega-Argilés (2015) gir en grundig diskusjon om hvordan smart spesialisering likevel kan brukes som regional utviklingspolitikk innenfor en slik setting.

2.4.1

EU kommisjonens guide

EU kommisjonen har utgitt «Guide to Research and Innovation Strategies for Smart Specilisation» (RIS3) som veiledning i utarbeidelsen av strategien (Foray et al, 2012). Det følgende delkapittelet er en oppsummering av denne guiden. Regioner kan ha veldig ulik grad av spesialisering som et utgangspunkt. Møre og Romsdal har lange tradisjoner innen sine sterke næringer, og har derfor stor grad av spesialisering allerede. På en annen side diskuteres det om regionen har for lite mangfold. De største verdiene skapes i havrommet.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Analyse av regionale konteksten og potensial for innovasjon

«Alle regioner har en rolle i kunnskapsøkonomien så lenge de kan identifisere sine komparative fortrinn og potensiale i spesifikke sektorer eller nisjer i markedet».

I det første steget skal man kartlegge eksisterende ressurser og se på muligheter og utfordringer for regionen spesielt. Dette gjelder både innen næringslivet og samfunnet generelt.

Guide to Research and Innovation strategies for Smart Spescialisations (RIS3), EU kommisjonen 2012

Grunnen til at man trenger en grundig kartlegging er for å få et tilstrekkelig faktagrunnlag for den prioriteringsprosessen som er kjernen av smart spesialiseringsmetodikken. Denne analysen må være todelt, først en gjennomgang av muligheter og utfordringer for næringslivet, deretter en kartlegging av hva den offentlige infrastrukturen gjør for å støtte innovasjon. «Gapet» mellom disse analysene vil vise hvor det er nødvendig med ytterligere støtte, men også effekten eksisterende støtte.

En typisk svakhet ved tidligere strategier er at offentlige investeringer i FoU har vært for lite forankret i næringslivet og at det har vært for lite kunnskap om regionens styrker (RIS3, 2012). Regionale forsknings- og innovasjonsstrategier for smart spesialisering skal være regionalt forankret: 

Strategien skal fokusere på regionens nøkkelprioriteringer, utfordringer og behovet for kunnskapsbasert utvikling  Strategien skal bygge på regionens styrker, konkurransefortrinn og potensial  Den skal støtte både teknologisk og praktisk innovasjon og stimulere investeringer i privat FoU  Mobilisere regionale aktører, oppfordre og motivere til innovasjon og eksperimentering EU kommisjonen har publisert en guide med seks praktiske steg for hvordan regioner bør utvikle innovasjonsstrategi. De seks trinnene er:

Det er flere innfallsvinkler som er anbefalt for å skape et samlet bilde av innovasjonssystemet:   

1. Gjennomføre en analyse av regionale konteksten og potensialet for innovasjon. 2. Gjøre en grundig analyse av styringsstrukturen. 3. Utarbeide en samlet visjon for regionen 4. Utvelgelse av et begrenset antall prioriteringen for den regionale utviklingen 5. Etablere en passende politikk og handlingsplan 6. Integrere evalueringsmekanismer



Analyse av vitenskapelige spesialisering ved publisering, patenter, sitasjoner og FoU-investeringer. Analyse av økonomisk spesialisering gjennom sysselsettingsdata eller informasjon om verdiskaping Case-studie i klynger ved intervjuer, blant annet for å fine eventuelle linker mellom klyngene. En mer kvantitativ tilnærming er å undersøke graden av arbeidsmobilitet mellom klyngevirksomheter. Forsight-undersøkelse. Gjennom for eksempel intervjuer, spørreundersøkelse eller ekspertpanel fra det regionale innovasjonssystemet til å si noe om fremtidige muligheter.

I den foreliggende analysen har vi benyttet oss av elementer fra alle disse. Styringsstruktur og offentlige inngrep

Disse seks stegene utgjør rammeverket for utviklingen av en smart spesialiseringstrategi. Rapporten fra Oxford Research omhandler primært det første steget i prosessen og noe om det andre. Vi vil allikevel gi noen pekepinner for de neste stegene.

Steg 2 i strategiutviklingen handler om hvordan regionen må samle relevante aktører i utviklingen av den. Aktører fra offentlig sektor, akademia og næringslivet skal være med. I tillegg anbefaler en å hente innspill fra markedet ved forbrukere og frivillige organisasjoner, det siste leddet i quadruple helix. Det er

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

sentralt å bestemme omfanget av strategien. Alle aktører har en egen agenda og vil fremme egne prioriteringer. Derfor anbefaler RIS3 å ta i bruk et utvidet innovasjonsbegrep og fremhever at innovasjon kan være mye mer enn teknologiutvikling på sentrale områder. Det kan være innovasjon i offentlig sektor, innovasjon fra forskning (STI) eller fra anvendt kunnskap og tradisjoner (DUI). Innovasjon kan utføres av alle i quadruple helix, ikke bare næringslivet.

RIS3 guiden foreslår en rekke tradisjonelle og nyere verktøy som kan brukes i denne prosessen. De anbefaler også å kjøre i gang pilotprosjekter så snart strategien er publisert. Disse kan fungere som flaggskip for strategien og vise at den inneholder konkrete handlinger. Integrere evalueringsmekanismer Det er viktig å kontinuerlig overvåke elementene i strategien etter hvert som de blir iverksatt. Dermed kan man følge med på om aktiviteter fungerer som planlagt og at midler blir brukt riktig etter formålet.

Utarbeide en samlet visjon for regionen Det første som må gjøres i utviklingen av en strategi er å definere visjon og målsettinger. Fra en tydelig langsiktig visjon, kan strategien forme målsettinger for å nå visjonen. Visjonen skal gi retningen for hvordan regionen skal posisjonere seg internasjonalt. En god visjon skal ha mobiliseringskraft, men det er viktig at den holder balansen mellom ambisjon og kredibilitet.

I etterkant av implementeringen er det anbefalt å gjennomføre en evaluering for å finne effekten av tiltakene. Både overvåking og evaluering må foregå ved bruk av systematiske metoder, og måles i forhold til konkrete målsettinger. Det kan også være en fordel å utvikle spesifikke indikatorer koblet til langsiktige målsettinger.

Prioriteringer Det er svært viktig at strategien fokuserer på et begrenset antall av innovasjons- og forskningsmessige prioriteringer. Dette skal være områder hvor det er realistisk at regionen kan utmerke seg. Dette kan være områder hvor regionen allerede er sterk, men også de som er kommende muligheter.

2.5

VIDERE INNHOLD

Det neste kapittelet, kapittel 3, gir en kort oppsummering av metodene vi har benyttet i analysen. Det har væt gjennomført flere analyser av innovasjonssystemet i Møre og Romsdal tidligere. Denne rapporten trekker fram de viktigste momentene fra disse, samt supplerer med egen innhentet informasjon.

I tillegg til å prioritere spesielle næringer er det viktig å følge med på eventuelle horisontale prioriteringer, som finansiering til entreprenører, klyngevirksomheter eller offentlig innovasjon.

For å forstå styrker og svakheter i innovasjonssystemet er det viktig å se utfordringene i en regional kontekst. Vi starter derfor analysen i kapittel 4 med en kort innføring i viktige samfunnsindikatorer for Møre og Romsdal. Informasjonen er først og fremst sekundærstatistikk, men er i tillegg supplert med inntrykk fra intervjuer vi har gjennomført.

RIS3 guiden presiserer at det er viktig å la prioriteringene være basert på analyser og undersøkelser, slik at man ikke blir låst inne av tradisjonelle oppfatninger. Etablere en politikk og handlingsplan Som følge til strategien er det viktig å utarbeide en handlingsplan med konkrete retningslinjer for hvordan strategien skal implementeres i forhold til de utfordringer den skisserer. Det må være godt definerte mål og tidsrammer, samt mekanismer for å måle og indentifisere resultater av tiltakene.

I kapittel 5 gir vi en mer detaljert oversikt over de viktigste aktørene i innovasjonssystemet og diskuterer relasjonene mellom disse aktørene. Kapittel 6 handler om regionenes konkurransepotensial, og mer spesifikt om de mest sentrale næringenes konkurransepotensial.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Kapittel 7 dekker diskusjon om nye muligheter og smart spesialisering begrepet «entreprenørielle oppdagelser». Entreprenørielle oppdagelser handler om hvordan en kan legge til rette for at nye næringer kan vokse fram fra eksisterende næringer eller –ressursgrunnlag. Her gir vi innblikk i fremtidige muligheter for regionen.

I det siste kapittelet gir vi en samlet analyse innenfor en SWOT-ramme samt presenterer hvilke anbefalinger vi har for videre arbeid og satsninger for Fylkeskommunen i prosessen med smart spesialisering.

3. Metodisk opplegg Dette kapittelet presenter det metodiske tilnærmingene og verktøyene vi har bruk i analysen.    

vi skal identifisere den kritisk masse i innovasjonssystemet. I denne fasen vil vi bygge videre på mye av det som er gjort tidligere.

Dokumentstudier Dybdeintervju Registerdata SWOT-analyse

I 2013 utførte Helge Bremnes i Møreforskning en kartlegging av innovasjonssystemet i Møre og Romsdal i forbindelse med fylkets søknad om deltakelse i VRI-programmet fra Forskningsrådet. I denne var det en kartlegging av de mest sentrale aktørene i innovasjonssystemet. En annen sentral studie i vårt arbeid har vært en regional rapport for Møre og Romsdal som Asheim og Grillitsch (2015) har utarbeidet i forbindelse med EU-prosjektet «Smart Specialisation for Regional Innovation». Denne analysen belyser Møre og Romsdal ut fra et smart spesialiserings-perspektiv, og ser særlig på hvordan innovasjonssystemet fungerer samt mulighetene for entreprenørielle oppdagelser og fornyelse. Vi har også benyttet kartleggingen i den forrige strategiplanen som et utgangspunkt for våre analyser. Vi har blant annet laget mange av de samme figurene med oppdaterte verdier, noe som gjør det lettere å sammenligne og følge utviklingen til de ulike segmentene.

I det videre går vi kort nærmere inn på hver av disse. Gjennomgående er det slik at de ulike datakildene og tilnærmingene er med på å si noe om aktørene innenfor triple helix; næringsliv, akademia og offentlig sektor. Figur 1: Triple Helix

Akademia

Næringsliv

I tillegg til de nevnte arbeidene, har vi også gått gjennom en del andre dokumenter som belyser dagens situasjon i Møre og Romsdal, liknende studier av innovasjonssystemet og noen sentrale nasjonale analyser og evalueringer. Disse er referert til i de aktuelle kapitlene.

Offentlig sektor

Kilde: Oxford Research

3.1

3.2

DYBDEINTERVJUER

Vi har gjennomført 24 dybdeintervjuer. Vi har hovedsakelig snakket med daglig leder, administrerende direktør og i noen tilfeller forskningsleder i institusjonene listet under eller bedrifter innenfor de største sektorene. Hos noen organisasjoner har vi snakket med flere representanter. Vi skulle gjerne snakket med flere representanter fra bedrifter og næringsliv. Dessverre har de travle agendaer, og noen måtte også kansellere avtalte møter. Vi fikk dessverre ikke et intervju med en bedriftsleder i maritim sektor, men for å kompensere for dette valgte derfor å intervjue flere ved klyngeinitiativet GCE Blue Maritime. Disse er

LITTERATURSTUDIER

Litteraturstudier har vært en svært sentral del av dette prosjektet siden arbeidet skal inneholde en systematisk oversikt og analyse basert på studier som er gjennomført tidligere. Gjennom dette får en et godt grunnlag for å si noe om hvordan innovasjonssystemene fungerer. I våre analyse er det noen arbeider som har vært særlig sentrale. Litteraturstudier er spesielt relevant når

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

svært tett på næringen og har god kjennskap til det som foregår.

Om konkurransefortrinn, kompetanse, investorer og mangfoldighet  Aktørene i innovasjonssystemet o Om forhold til FoU-institusjoner, næringsliv og virkemiddelapparat  Entreprenørielle oppdagelser o Om fremtidige muligheter og flaskehalser Avslutningsvis ble aktørene også spurt om hva de mener bør være fokus i en FoU-strategi for fylket. o

Under gis det en nærmere oversikt over de aktørene som vi intervjuet i tilknytning til henholdsvis klyngene, akademia, forskningsinstitutter, virkemiddelapparatet og næringslivet. Klyngene  GCE Blue Maritime  iKuben  Norwegian Rooms  LEGASEA  Petroleumsnettverk

3.3

REGISTERDATA

Gjennom registerdata kan vi få en god oversikt over hovedtrendene i næringslivet de siste årene. Gjennom hele rapporten har vi inkludert statistikk fra ulike kilder som er listet opp under:

Akademia  Høgskolen i Ålesund  NTNU  Høgskolen i Molde  Høgskolen i Volda



Forskningsinstitutter  Møreforskning  Nofima avd. Sunndalsøra 

Virkemiddelapparatet  Innovasjon Norge  Regional representant fra Forskningsrådet  Bølgen Næringshage  Siv industri-inkubator AS  Nordveggen innovasjonsselskap

 

Representanter fra næringslivet  Marin  Møbel  Petroleum



Alle intervjuene ble gjennomført ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide. Intervjuguiden var delt inn i fire hovedbolker som gjenspeiler de fire hovedproblemstillingene våre.  

SSB

o Fylkesfordelt nasjonalregnskap o Eksportverdier o Sysselsettingsregisteret o Virksomhet- og foretaksregisteret o Utdanningsnivå o Arbeidsinnvandring NIFU o FoU-budsjettandeler o Tildelinger Forskningsrådet o Prosjektbanken o Statistikkbanken Oxford Research regnskapsdatabase o Verdiskaping per næring (sortert etter Nace-koder) o Verdiskaping per kommune Patentstyret o Antall patenter

Ikke alle interessante variabler er godt dekket av offentlig nasjonal statistikk. Spesielt oversikt over eksportverdier fra de ulike næringene ville vært interessant å studere nærmere. SSB publiserer her bare statistikk på nasjonalt nivå, med noen næringer som unntak. Å studere eksportverdier over tid gir god innsikt i regionens konkurransekraft, og det vil også fange opp markedsendringer. For eksempel har både bedrifter innen den marine næringen og møbelindustrien voksende andeler på det norske markedet,

Bakgrunn o For å få et forståelse grunnlag for samtalen videre Regionens konkurransepotensial

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

dette på tross av den lave valutakursen som gir større fordeler på eksportmarkedet.

3.4

SWOT-ANALYSE

Som et avsluttende grep har analysen blitt summert opp ved hjelp av en SWOT-analyse knyttet til innovasjonssystemene og innovasjonspotensialet i Møreog Romsdal. En slik samlet analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler gir et godt utgangspunkt for å kunne utforme en forsknings- og innovasjonsstrategi basert på en smart spesialiserings-tilnærming.

4. Sentrale indikatorer for Møre og Romsdal Det er viktig å ha riktig konteksten på plass når vi diskuterer innovasjonssystemet og dens styrker og svakheter. Spesielt viktig er dette fordi utfordringer som gjelder på samfunnsnivå, er utfordringer som næringslivet ikke kan løse på egenhånd. I samtaler med ulike aktører i næringslivet blir ofte samfunnsutfordringer tatt opp som viktige for bedriften, og utfordringer de ønsker at fylkeskommunen kan jobbe mer med. Dette gjelder spesielt bostedsattraktivitet, hele regionen har større eller mindre utfordringer med å tiltrekke riktig kompetanse.   



Verdiskaping – er absolutt en av fylkets store styrker. Møre og Romsdal har et sterkt næringsliv med store eksportandeler og global konkurranseevne. FoU i Møre og Romsdal – Den gode verdiskapingen skjer kanskje på tross av FoU nivåene. For det er lite investeringer i FoU i fylket fra nasjonale myndigheter, og investeringen i næringslivet er bare midt på treet i nasjonalsammenheng. Sysselsetting – Mange av aktørene vi har snakket med trekker frem at det er viktig å få til god bostedsattraktivitet i fylke, slik at det er lettere å tiltrekke sysselsatte med høy kompetanse. Det har lenge vært kjent at mange har utfordringer med å tiltrekke riktig kompetanse. Noe av dette problemet er mindre nå som mange reduserer bemanning å grunn av oljeprisen og det er flere arbeidssøkende i markedet. En del av det å bedre bostedsattraktivitet er å få et mer åpent arbeidsmarked slik at mulighetene i fylket blir mer synlig. Utdanningsnivå – Møre og Romsdal har fremdeles befolkning med lavere utdanningsnivå enn landet for øvrig. Men for eksempel Høgskolen i Ålesund hadde søkerrekord i år.

For at bedrifter skal oppnå best mulig vekst og innovasjon må omgivelsene være tilrettelagt på best mulig måte. Dette innebærer både finansiell og ikke-finansiell støtte som gir insentiver for både entreprenører og eksisterende bedrifter til å innovere og dermed vokse til å for å konkurrere på det globale markedet.

4.1

VERDISKAPING I MØRE OG ROMSDAL

Anslag gjort av SSB viser at det var en økning i bruttoprodukt for primærnæringene i 2014 i forhold til året før. Dette er hovedsakelig som følge av sterk vekst i fiske og oppdrettsnæringen. I samme rapport fra SSB finner vi at industrien hadde en litt sterkere vekst enn resten av landet i 2014. Det er forventet 2015 blir et nedgangsår som følge av lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen.

Tilgang på sysselsatte med høyere utdanning har lenge blitt tatt opp som en utfordring i Møre og Romsdal, spesielt kvinner med høyere utdanning er en knapphet. Fylket har blant de laveste andelene unge kvinner i landet. Smaragdmodellen til Torbjørn Reve handler om de områder som er viktige for bedrifters lokaliseringsbeslutninger. Blant disse er utdanningsattraktivitet og talentattraktivitet to av de seks kriteriene. Dette er områder som bedrifter i liten grad kan styre selv, men hvor offentlige myndigheter har en sentral rolle.

De to følgende figurene er laget basert på tall fra regnskapsdatabasen til Oxford Research AS. Disse figurene viser verdiskaping per næring og verdiskaping fordelt på kommuner i fylke. Verdiskaping er her regnet ut ved å ta driftsresultat fra bedriftene pluss totale lønnsutgifter. Orisdatabasen inneholder virksomheter og foretak med regnskapsplikt til Brønnøysundregisteret.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Figur 2: Verdiskaping per næring i MRD. kroner (2013)

Kilde ORIS databasen fra Oxford Research AS

Figur 3: Verdiskaping per kommune (2013)

De gjenstående kommunene er (etter størrelse på verdiskaping): Eide, Ørskog, Skodje, Midsund, Aukra, Rindal, Smøla, Nesset, Tingvoll, Gjemnes, Norddal, Vanylven, Stordal og Halsa Kilde ORIS databasen fra Oxford Research AS

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

4.2

Figur 5: FOU-utgifter i næringslivet, befolkningsjustert

NÆRINGSLIV OG FOU NØKKELTALL, MØRE OG ROMSDAL

Finnmark Hedmark Nord-Trøndelag Troms Nordland Østfold Sogn og Fjordane Oppland Agderfylkene Møre og Romsdal Hordaland Rogaland Telemark Vestfold Akershus Buskerud Oslo Sør-Trøndelag

I dette delkapittelet gjennomgår vi statistikk relatert til næringsliv og FoU-virksomhet i fylket. Ved fremstillinger av denne statistikken ønsker vi å sette leseren inn i riktig kontekst for den videre analysen. Møre og Romsdal har svært lave nivåer på utgifter til FoU. I 2013 var det totale beløpet på 959 millioner kroner, som tilsvarer 1,84 prosent av de totale FoUutgiftene i Norge. Til sammenligning har Møre og Romsdal omtrent 5 prosent av Norges befolkning. Over 80 prosent av midlene til FoU i Universitet og høgskolesektoren er tilegnet de fire fylkene med de største universitetene. Møre og Romsdals andel er bare 0,74 prosent av totalen. Figur 4: Totale FoU-utgifter i Møre og Romsdal, i mill. 2013 Universitets- og høgskolesektoren

kr -

Figur 6 viser andelen bedrifter som fremdeles er i drift 3 år etter oppstart. Årstallet på figuren er foretakets oppstartsår. Andelen som overlever er noe høyere i Møre og Romsdal enn landsgjennomsnittet.

146

Næringslivet

695 0

200

kr 8 000

Kilde: NIFU, SSB og Oxford Research

118

Instituttsektoren

kr 4 000

400

600

800

Figur 6: Andel bedrifter som overlever 3 år etter oppstart

Kilde: NIFU

60% 50%

FoU-investeringer i næringslivet er noe bedre, der har Møre og Romsdal 3,09 prosent av midlene. Dersom vi justerer for befolkningsstørrelse er Møre og Romsdal rangert som nummer 9 i FoU-utgifter i næringslivet, og rangert som nummer 12 i total bruk på FoU.

40% 30% 20% 10% 0%

Møre og Romsdal

Kilde: SSB og Oxford Research

Hele landet

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

SkatteFUNN er en skattefradragsordning for norske bedrifter som har forskningog/eller utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter), eller som planlegger å starte slike prosjekter. SkatteFUNN gir disse rett til skattefradrag for slike tiltak.2 Totalt har Møre og Romsdal 6,6 prosent av midlene til SkatteFUNN i Norge (rangert som nr. 6).

Figur 8: Prosjekter fra forskningsrådet Beløp i mill. NOK

Figur 7: Skattefunn, totalbeløp og antall prosjekter Antall Prosjekter

kr 180 kr 160 kr 140 kr 120 kr 100 kr 80 kr 60 kr 40 kr 20 kr -

100 80 60 40 20 0

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Sum i mill. NOK

Antall Prosjekter

kr 140 kr 120 kr 100 kr 80 kr 60 kr 40 kr 20 kr -

400 350

Kilde: Forskningsrådet

300 250 200

Den neste grafen viser hvor mange patenter fra fylket som har blitt meddelt i fylket siste 5 år (meddelt: patentene har trådt i kraft). Totalt i Norge var det 461 meddelte patenter i 2014. Dermed har Møre og Romsdal 6,3 % av søknadene.

150 100 50

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Figur 9: Antall meddelte patenter i Møre og Romsdal

Kilde: Forskningsrådet

Møre og Romsdal mottok omtrent 80 millioner fra prosjektmidlene til Forskningsrådet i 2014. Totalt delte Forskningsrådet ut 7 mrd. kroner i 2014, hvilket betyr at Møre og Romsdal mottar omtrent 1,1 prosent av midlene fra forskningsrådet. Av midlene gitt til Møre og Romsdal de siste seks årene, hovedvekten gått til teknologiutvikling (63%) og fiskerifag (20%).

40 30

2011

2012

2013

29 21

20 10 0

*Per juli 2015 Kilde: Patentstyret og Oxford Research

http://www.skattefunn.no/prognett-skattefunn/Hva_er_SkatteFUNN/1253987672438?lang=no 2

2014

2015*

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Figur 10: Sysselsetting i Møre og Romsdal og Norge, Lokaliseringskvotient i Møre og Romsdal Møre og Romsdal

Hele landet

25%

Lokaliseringskvotient 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00

20% 15% 10% 5% 0%

Kilde: SSB

4.3

nedgang som følge av oljeprisen enn landet for øvrig. Årsaken til dette er at produksjon av verkstedprodukter, skip og oljeplattformer er overrepresentert i fylket. Men etter dette bortfallet av etterspørsel fra petroleumsnæringen, vil de mer tradisjonelle eksportorienterte delene av industrien etter hvert få en bedret kostnadsmessig konkurranseevne.

SYSSELSETTING

Møre og Romsdal har en litt høyere sysselsettingsandel enn landssnittet. I Rapport 2015/10 «Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal» av SSB forventes det en fortsatt vekst i sysselsettingen i fylket, men noe svakere vekst enn 2014. Det er forventet en nedgang i industrisysselsettingen, mens offentlig tjenesteyting står for det meste av veksten. Det er forventet noe større økning i arbeidsstyrken enn i sysselsettingen, noe som forårsaker litt høyere arbeidsledighet. Arbeidsledigheten er allikevel lav i fylket og hadde et årsgjennomsnitt i 2014 på 2,2% registrerte arbeidsledige (SSB). Samme år var det 2,8 registrerte arbeidsledige på landsbasis. Samtidig har også Møre og Romsdal en noe høyere sysselsettingsandel på 70,2 % i forhold til landsgjennomsnittet som var 68,5 % i 2014.

Regionen har de siste årene hatt en økning i arbeidsstyrken. Selv om fylket har netto utvandring fra lokalbefolkning er det totalt en netto innvandring på grunn av en stor andel tilflyttere fra utlandet. Mange av disse i arbeidsfør alder. Sysselsettingsverdiene fordelt per næring viser de sterkeste næringene i regionen. Her har vi også regnet ut lokaliseringskvotienten3 til de ulike næringene. Vi ser at det er industri, jordbruk, skogbruk og fiske samt transport og lagring som dominerer med større andeler av de sysselsatte i forhold til resten av landet. Disse verdiene har ikke endret seg noe særlig fra 2012 (Bremnes, 2013:22)

Fallet i oljeprisen i 2014 vil påvirke den norske økonomien mye i tiden som kommer. SSB skriver i sin rapport at Møre og Romsdal vil merke en kraftigere Lokaliseringskvotienten regnes ut ved å se på sysselsettingsandelen i de ulke næringene i Møre og Romsdal, i forhold til sysselsettingsandelen i

de samme næringene på landsnivå. Vi har benyttet Bremnes (2013) som sammenligningsgrunnlag.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Men dersom man ser på de mer detaljerte næringene derimot har det skjedd noen endringer i rangeringen av lokaliseringskvotienten i fra 2012 til 2014. Her har tekstilindustrien falt fra nummer 2 til 4. Denne næringen kan nok oppleve større svingninger fordi den er såpass liten. Tekstilindustri, møbelindustri og til dels gummivare- og plastindustri regnes som deler av møbelklyngen. Det er også andre som har byttet plass i rangeringen de siste to årene, sjøfart har for eksempel gått forbi fiskeribransjen. Fiske, fangst og akvakultur utgjør det meste av den marine næringen, men vi har også inkludert 11. plass; næringsmiddelindustrien her. Metallindustri kan i viss grad tilregnes petroleumsmiljøet.

seg lav mobilitet i arbeidsmarkedet. Det kan virke trygt å bare rekruttere de man kjenner, men på en annen side får ikke bedriftene de nye perspektivene de kanskje trenger. Spesielt på tvers av næringer hvor man kanskje har mindre nettverk eller nye ansatte fra miljøer andre steder. Figuren på neste side viser en geografisk fordeling av sysselsatte i de ulike næringene. Dette viser også hvor hovedvekten av de store næringene befinner seg. Figur 13 på side 12 gir en oversikt over hvordan daglig mobilitet foregår på tvers av kommunene ved innog utpendling.

Tabell 1: De største næringene i Møre og Romsdal etter lokaliseringskvotient, tall fra 2014.

Næring (88-grupper SN2007) Møbelindustri Sjøfart Fiske, fangst og akvakultur Tekstilindustri Transportmiddelindustri ellers Maskinindustri Gummivare- og plastindustri Metallindustri Elektroteknisk industri Metallvareindustri Næringsmiddelindustri

Lokaliserings-kvotient med 2014-tall*

Rangering med 2012tall **

7,63 3,61

1. 4.

3,24 3,18

3. 2.

3,10 2,70

6. 5.

2,33 2,06

7. 9.

2,05 2,02

8. 10.

1,55

*Kilde: SSB **Kilde: Bremnes, 2013

Mange av de vi har hatt samtaler med har trukket frem utfordringen ved at Møre og Romsdal har et veldig lukket arbeidsmarked. Mange av de stillingene som finnes blir aldri lyst ut og arbeidsmarkedet virker derfor mye mindre enn det egentlig er. Aktørene i fylket har tradisjoner ved å rekrutterer via nettverk og bekjente. Lukkede rekrutteringsprosesser kan gi konsekvenser for næringslivet på sikt og fører med

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Figur 11: Sysselsatte i de største næringene fordelt på kommune

Denne figuren er laget basert på næringskoder fra SSB. Den vil ikke være helt nøyaktig, men gir et godt bilde av hvor hovedvekten til de ulike næringene er. Kategoriene er  Marin: Næringsmiddelindustri og Fiske, fangst og akvakultur  Maritim: Sjøfart, Transportmiddelindustri og Maskinindustri  Petroleum: Utvinning av råolje og naturgass og Tjenester til bergverk og utvinning  Møbelindustri: Møbelindustri Kilde: SSB og ORIS databasen fra Oxford Research

4.4

mange bedrifter i oljebransjen og oljerelaterte næringer nedbemanner, dette gir økt tilbud til en lavere pris enn tidligere år. Mange av de som for få år siden hadde problem med å rekruttere ingeniører opplever nå at dette har blitt lettere. Det har selvfølgelig også en sammenheng med at mange i denne bransjen nå ikke ønsker å rekruttere mange nye ansatte. Tidligere har utfordringen vært knyttet til sysselsatte på blant annet mellomledernivå, der kandidatene som var tilgjengelig var for kostbare, da spesielt for næringer som ikke var direkte knyttet til oljevirksomheter. Vi kan forvente at dette blir et mindre problem i tiden som kommer.

KOMPETANSE

Det har lenge vært en utfordring for regionen å få tak i sysselsatte med høyere utdannelse. Bare 30 prosent av kvinner og 22 prosent av menn har 3 år eller mer fra høgskole eller universitet, et godt stykke under landssnittet. Samtaler med næringsaktører har riktig nok avdekket at denne utfordringen har blitt mindre den senere tiden. Dette har sannsynligvis en sammenheng med at

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Bedrifter rapporterer også at det er vanskelig å rekruttere ansatte med god kompetanse om markedsorientering, «branding» og nye markeder.

Figur 12: Andelen av befolkningen med høyere utdanning

Utfordringer med kompetanseinnhenting er ofte størst for bedrifter som er lokalisert i desentraliserte strøk.

Hele landet, Menn Hele landet, Kvinner Møre og Romsdal, Menn

Også for nyutdannede som skal søke arbeid kan dette være en utfordring. De som har utdannet seg ved skoler utenfor regionen og internasjonalt blir ikke gjort oppmerksom på de muligheter som finnes i fylket fordi mange stillinger aldri blir lyst ut. Gjennom intervjuer har vi lært at mye rekrutering skjer gjennom nettverk og bekjentskap. Det finnes mange jobber i fylket. Høgskolen i Oslo og Akershus gjorde i 2014 en studie av sysselsetting etter endt høgskoleutdanning fra 1997-2008. Der fant de ut at av de som ble uteksaminert ved Høgskolen i Molde var det 42,6 prosent som ble i Møre og Romsdal. Av de som ble uteksaminert ved Høgskolen i Volda, var det langt færre som ble i regionen, bare 12,4 prosent. Det er mediefag som er størst i Volda, og de fleste av studentene der rekrutteres til Oslo. Ved høgskolen i Ålesund er det totalt 54,7 prosent som blir arbeidene i fylket etter endt utdanning.

Møre og Romsdal, Kvinner 40 35 30 25 20 15

Kilde: SSB

Et skjult arbeidsmarked gjør det også vanskelig å trekke høyt utdannet arbeidskraft fra utsiden av regionen. De som er høyt utdannet har oftest høyt utdannede ektefeller, og dersom en får tilbud jobb i regionen vil det allikevel være vanskelig å flytte fordi det er vanskelig å finne en stilling til ektefellen. Et lukket arbeidsmarked gir også lav mobilitet av arbeidskraft mellom næringer. Mange deler av regionen har høy arbeidsinnvandring, men de tiltrekker hovedsakelig høyt utdannede menn mellom 20-59 år. Arbeidsinnvandringen er med på å forsterke overskuddet av menn (Giskeødegård og Grimsrud, 2015).

2013

2011

2009

2007

2005

2003

2001

1999

1997

1995

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Figur 13: Pendling blant sysselsatte i kommunene (2014)

Denne figuren viser pendling av sysselsatte i kommunene. Det er Ålesund som har mest innpendling med 8486 personer som arbeider i kommunen som har bostedsadresse i en annen kommune. Dette tilsvarer nesten 30 % av de sysselsatte i Ålesund. Molde følger etter med 5936 pendlere som tilsvarer hele 33 % av de sysselsatte. Kilde: Registrerte sysselsatte, SSB

4.5

ringsliv og FoU-institusjoner har hatt vellykket samarbeid. Forskningsmiljøene og høgskolene har roller som et midtpunkt i utviklingen av det nye «kunnskapsbaserte» fylket, ved å blant annet etablere flere møteplasser og arenaer der forskningsmiljø og arbeidsliv kan møtes, samt styrke både eksisterende og nye klyngesatsinger. Man må styrke kompetansen i forskningsinstitusjonene, og man må bedre forskningsinfrastrukturen i fylket med blant annet mer og bedre utstyr. Sterk integrering av nærings,- utdanningsog forskningsmiljø, skaper grunnlaget for å bygge langsiktig kompetanse.

HOVEDPOENG FRA FOUSTREATEGI FOR MØRE OG ROMSDAL 2012-2016

«Skal Møre og Romsdal som region utvikle seg og styrke konkurransekrafta i eit globalisert kunnskapssamfunn, må vi satse på kunnskap.» Møre og Romsdals FoU-strategi 2012-2016 inneholder tre satsingsområder; nettverkssamarbeid, bygge langsiktig kompetanse, og synliggjøre kunnskapsfylket M&R.

En av understrategiene for å oppnå dette er å bygge allianser med andre nasjonale og internasjonale forskningsmiljø. I tillegg legger man i strategien vekt på å påvirke nasjonale rammevilkår for å gi fylket en økning i offentlige FoU-midler. Et konkret forslag er å påvirke slik at man får tildeling til en ny sentersat-

Strategien inneholder målsettinger om tettere samarbeid mellom regionens forsknings- og utdanningsmiljø, brukere i næringsliv og offentlig sektor. Ved å blant annet bruke erfaringene fra kunnskapssamarbeidet innen den marine og maritime klyngen der næ-

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

sing: Senter for bedriftsforankret forskningsinnovasjon. En slik langsiktig sentersatsing kan føre til mer overføring fra staten til fylket i forskningssammenheng.

Siste del av strategien er å synliggjøre kunnskapsfylket Møre og Romsdal. Blant annet ved å utarbeide en omdømme- og kommunikasjonsstrategi der man toner ned M&R sitt «image» som et kranglefylke. Man må stå samlet for å framstå som attraktiv nok for arbeidstakere med høyt utdanningsog kompetansenivå. I tillegg vil det være viktig å synliggjøre de kunnskapsmiljøene der fylket er i en ledende posisjon nasjonalt, og få frem satsingen på å styrke forskningen opp mot næringslivet for å virke mer attraktive for virksomheter og arbeidstakere, både hjemlige i tillegg til de som ikke har tilhørighet til fylket

En annen målsetting handlet om å bygge et mer robust næringsliv i regionen. Samarbeid spres ut til flere næringer, som f.eks. blå og grønn bioøkonomi, møbelnæringa, og kultur- og opplevingsnæringa. Kunnskapsparkene og næringshagene blir fremhevet som viktige katalysatorer og bindeledd inn mot FoU-støtteapparatet for de næringene de kaller «det ufødte» næringslivet.

5. Kartlegging av innovasjonssystemer i Møre og Romsdal Det er stort sett gode relasjoner mellom aktørene i fylket, men alltid rom for forbedringer. Det finnes noe overlapp mellom de ulike virkemiddelaktørene, men dette kommer fra den sentrale organiseringen og rammebetingelsene til de ulike organisasjonene. Aktørene vi har snakket mer er stort sett fornøyde med de tjenestene som tilbys av virkemiddelapparatet, men savner løsninger for tidligkapital. Dette ikke et nytt problem, og det er heller ikke særegent for Møre og Romsdal. Men det er ekstra viktig å få på plass i denne regionen som er kjent for sin innovasjonsvilje og nyskaping. Dette kapittelet har også et spesielt fokus på fusjonen mellom NTNU og Høgskolen i Ålesund. Konklusjonen fra våre samtaler med sentrale aktører er at de fleste er positive til fusjonen, men spent på hvordan organiseringen blir på sikt. Mange har stor tro på mulighetene dette vil gi i form av bedre tilgang på kompetanse, men frykter at denne kompetansen på sikt vi flyttes ut av regionen. Et regionalt innovasjonssystem består av en konstellasjon av aktører, nettverk og institusjoner som er gjensidig avhengige av hverandre. Aktørene deles gjerne i tre grupper; produksjonsstrukturen, altså virksomheter, kunnskapsstrukturen (Universitetet, FoU-miljøer) og den støttende strukturen som innbefatter en rekke organisasjoner som ofte er offentlig finansierte og som har som formål å støtte opp om næringslivet. Disse tre gruppene er gjerne sammenvevd i formelle og uformelle nettverk, sammen benevnes de ofte som triple helix. Innenfor produksjonsstrukturen er det typiske nettverket det nettverket som finnes mellom samarbeidspartnere, kunder og leverandører. Regionale innovasjonssystemer har i tillegg et samspill i form av kunnskapsflyt til og fra regionen gjennom verdikjeder (næringslivet) og ved koblinger til eksterne kunnskapsmiljøer.

Figur 14: Elementene i regionale innovasjonssystemer

Kilde: Isaksen, 2012

Regionale innovasjonssystemer jevnstilles av enkelte med klynger (Tödtling og Trippl 2005), men det som skiller slike systemer fra klynger er at det foreligger en gjensidig avhengighet mellom de tre aktørgruppene og den sterke betoningen av samfunnsinstitusjoners betydning for det økonomiske systemets funksjonalitet. Men disse tre gruppene er ikke bundet sammen av funksjonelle, formaliserte relasjoner, men skal fungere med hverandre i harmoni slik at de forsterker hverandre. For eksempel skal kunnskapsinfrastrukturen levere humankapital som etterspørres av produksjonsstrukturen og den støttende strukturen skal levere tiltak som de andre to har behov for.

Grunnleggende snakker vi om nasjonale og regional innovasjonssystemer (NIS og RIS), og om et virkemiddelapparats nasjonale, regionale og lokale utforming. På samme tid er både innovasjonssystemene og virkemiddelapparatet virksomt overfor næringsaktører som ofte er innvevd i internasjonale markeder og produksjonssystemer (Porter, 1990). Smart spesialisering representerer i seg selv en bevisst tematisering av disse sammenhengene I figuren under vises elementene i regionale innovasjonssystemer.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Og det er her det offentlige virkemiddelapparatet kommer inn, for dette betyr at proaktiv innsats fra offentlig sektor har sentral betydning for innovasjonssystemene.

Smart spesialisering strategien bør også studere rammeverket klyngen operer i med tanke på forskningog testfasiliteter, utdanningsutvikling og kontakt med andre lokale aktører (RIS3, 2012).

En meningsfull måte å studere innovasjonssystemer på er gjennom å studere systemets funksjonalitet nedbrutt på de ulike delene i systemet. Her er det viktig å huske på at systemet ikke skal betraktes som en aktør, men heller at det tegner et analytisk rammeverk som poengterer hvordan aktørene fra de tre delsystemene kan samvirke for å skape og opprettholde en innovasjonsstøttene struktur (Tödtling og Trippl 2005).

Maritim næringsklynge: GCE Blue Maritime Den største industrien i Møre og Romsdal er den maritime industrien. Og i spissen for denne næringen er klyngen GCE Blue Maritime. Klyngen består av 20 rederier, 14 skipsverft, 13 designselskap og 169 utstyrsleverandører som til sammen hadde en omsetning på 55 milliarder kroner i 2013. Klyngen fokuserer på kompetanseheving, innovasjon og globale kunnskapskoblinger og utfordrer medlemmene til å øke innovasjonstakten gjennom konkrete prosjekter som innfører nye ideer og kunnskap.

Innen en smart spesialiserings plattform er det særlig sentralt å få identifisert den kritiske massen i en region; næringer, klynger eller nettverk av næringer med stort volum. Det er denne kritiske massen som betegnes som regionens spesialisering.

Bedriftene i klyngen har sterke lokale relasjoner, og det er mye handel mellom bedriftene vertikalt i verdikjeden. Samtidig er det sterk horisontal konkurranse. GCE Blue Maritime har medlemmer fra hele fylket, men hovedvekten er på Sunnmøre og klyngen er derfor lokalisert i Ålesund. Klyngen samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner og er sammen med blant annet Høgskolen i Ålesund medlem av en SFI.

Møreforskning ved Helge Bremnes gjorde en grundig kartlegging av det regionale innovasjonssystemet i 2013. Vi bruker informasjonen i denne rapporten som et utgangspunkt for vår kartlegging. Når vi gjennomfører kartleggingen av aktørene i innovasjonssystemet vil vi ta utgangspunkt i triple helix inndelingen: Næringsmiljøet, akademia og virkemiddelapparatet som den støttende strukturen.

5.1

Marin næringsklynge: Legasea Legasea ble opprettet i 2013 som en utvidelse av det tidligere Omegaland arenaprosjektet. Omegaland hadde produsenter av Omega 3 som sin målgruppe, men Leagsea har utvidet dette til å inkludere mer av verdikjeden. Nå er også deler av den mer tradisjonelle marine næringen som fiskeri og havbruk inkludert.

KLYNGEINITIATIV

Næringslivet i Møre og Romsdal er som kjent dominert av fire store industrier; maritim, marin, møbelindustri og petroleum. Alle disse industriene har nettverk knyttet til seg der de tre førstnevnte har klynger knyttet til klyngeprogrammet fasilitert av Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge.

Nær 10 % av den globale foredlingen av biomarine ingredienser skjer i Møre og Romsdal.

Det er viktig å inkludere klynger i smart spesialiserings strategien fordi de er et kraftig verktøy for å drive fram konkurransekraft og innovasjon hos ulike innovasjonsaktører i næringene. Klyngene kjenner styrkene til de ulike næringene og kan slik bidra både i utformingen og implementereringen av en smart spesialiseringsstrategi. Klynger er også viktige ledd i samarbeid på tvers av næringer, og klyngeinitiativene kan fungere som fasilitator for slike møteplasser.

Petroleumsklyngen I 2014 var det 3550 sysselsatte bosatt i Møre og Romsdal registrert til tjenester knyttet til utvinning- og utvinning av råolje og naturgasser. Dette er over en dobling fra 2008. Det er allikevel bare omtrent halvparten av disse som har arbeidssted i fylket. Hovedvekten av petroleumsbedriftene er lokalisert i Kristiansundregionen.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Møreforskning har gjennom flere år gjennomført ringvirkningsanalyser av petroleumsrelaterte virksomheter i Kristiansund (2006,2008,2012). I den siste rapporten er det beskrevet at den største veksten i virksomheter relatert til petroleum er tekniske tjenester.

5.2

AKADEMIA OG FORSKNINGSINSTITUSJONER

Høgskolen i Molde Høgskolen i Molde har status som vitenskapelig høgskole i logistikk. HiMolde tilbyr rundt 30 ulike studieprogram innen logistikk, økonomi, IT, idrett, juss, samfunnsfag og helse- og sosialfag. Omtrent 2700 studenter og rundt 200 ansatte er tilknyttet HiMolde, med tilhold både i Molde, Kristiansund og Ålesund.

Med den kraftige reduksjonen i oljeprisen som vi har sett det siste året kan vi forvente en nedgang i sysselsetting for denne næringen. Møbelindustri: Norwegian Rooms Dette er en nasjonal klynge, men hovedvekten av medlemmene er lokalisert i Møre og Romsdal. Nesten 40 % av alle sysselsatte i møbelindustrien i Norge er ansatt i Møre og Romsdal.

Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Ålesund har over 2200 studenter og 230 ansatte. Høgskolen har en viktig rolle som leverandør av kompetanse i regionen, og mange utdanninger har et nært samarbeid med næringslivet. Utdanningene skal bidra til å dekke behovet for fagfolk med høyere utdanning i egen region. Nesten 90 % av de som fullfører utdanningen får jobb i regionen. Høgskolen satser på å utvikle seg i takt med behov i samfunnet og å møte behov for innovasjon og nyskaping og skal være blant de fremste i landet på sine fagområder som er; biologiske fag, helsefag, ingeniør og realfag, internasjonal business og maritim teknologi og operasjoner.

iKuben Det siste av dagens klyngeinitiativ i Møre og Romsdal er arenaprosjektet industriklyngen iKuben. Dette klyngeinitiativet skiller seg fra de andre fordi det er en kompetanseklynge, og ikke en bransjeklynge som er det mest vanlige. iKuben har medlemmer fra mange ulike bransjer, med felles faglige utfordringer. Medlemsbedriftene kommer hovedsakelig fra bedrifter som er leverandører til maritim- og petroleumssektoren. Klyngen jobber med kompetansebygging gjennom FoU-prosjekter, erfaringsutveksling, kurs og seminarer. De har blant annet hatt stor suksess med prosjekter gjennom Forskningsrådet, og fått innvilget 9 søknader. Styrken til denne klyngen er at medlemsbedriftene kan jobbe sammen om å løse utfordringer, uten å være bekymret for å gi konkurrenter et fortrinn. Vi kommer tilbake til styrken med kompetansenettverk i kapittel 7.

Fra 1. januar 2016 blir Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slått sammen til ett universitet med navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Etter denne fusjonen blir NTNU landets største universitet med 38 000 studenter4. Forventninger til fusjonen vil bli diskutert nærmere senere i dette kapittelet. Campus Ålesund blir dermed en liten del av det store universitetet. Høgskolen i Volda Høgskolen i Volda er høgskolen for human- og samfunnsvitenskapene i Møre og Romsdal, og har litt i underkant av 4300 studenter og 350 ansatte. Høgskolen tilbyr fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå for skole og barnehage, velferd, media og kultur. Utover dette satser

http://www.ntnu.no/documents/1262755726/1262827395/sammenlinging_korrigert+%282%29.pptx/1abbe4d1-6344-4710-a6fb1ba1fdcc3413 4

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

høgskolen på nynorsk i utdanning, forsking og formidling. Høgskolen er mest kjent for sine mediefag.

5.3

Møreforskning Møreforskning er et forskningsinstitutt med kontorer både i Molde, Ålesund og Volda. Instituttet har 55 ansatte, som utfører forskning, utvikling, rådgivning og kunnskapsutvikling. Møreforskning eies av fylkeskommunen, høgskolene. Og har mange av de samme forskningsområdene som høgskolene som logistikk, samfunn, marin, nærings- og transportøkonomi.

VIRKEMIDDELAPPARATET OG OFFENTLIG SEKTOR5

Forskningsrådet Forskningsrådets rolle er å bidra til et helhetlig forskningssystem i Norge. Forskningsrådet er organisert sentralt, men noen får representanter i regionene. I Møre og Romsdal er det én representant som er stasjonert i Ålesund. Flere har kommentert nytten av å ha regionale representanter fra forskningsrådet, og mange ønsker at de flyttet flere av sine ansatte til regionene. Dette kan gi bedriftene lavere terskel til å søke om midler, og gi dem bedre kjennskap til de mulighetene som finnes.

Møreforskning har på vegne av Forskningsforum Møre nylig ansatt en egen Horizon 2020 koordinator, som skal bidra med søknader til programmet. Horizon 2020 som er finansiert av EU og er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på syv år.

VRI VRI er et av Forskningsrådets nasjonale satsningprogrammer for forskning og innovasjon i regionene. VRI i Møre og Romsdal skal fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom samhandling mellom FoU-institusjoner, regionale bedrifter og offentlig sektor, slik at regionens spesielle fortrinn styrkes. Dette gjøres gjennom en rekke virkemidler, som for eksempel kompetansemegling, forprosjektmidler, utveksling av fagfolk og læringsarenaer.

Nofima Nofima er et nasjonalt marint forskningsinstitutt med kontor i blant annet Sunndalsøra. Der har de 41 ansatte. Nofima driver mest forskning på marinbiologi og forskning på mat fra havet. Nofima ble som en av 17 vertskap for prestisjetung programmet Senter for forskningsdrevet innovasjon. På Sunndalsøra skal det utvikles et nytt lukket oppdrettsanlegg, og det overordnede målet er å gjøre slike anlegg til en pålitelig og økonomisk levedyktig teknologi.

Siva Siva er et statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet som har som hovedoppgave å investere i-, samt utvikle næringshager og innovasjonsselskap. Gjennom dette arbeidet kan de redusere risikoen ved nyetableringer og skape koblinger mellom ulike nærings- og kunnskapsmiljøer. Det finnes totalt 15 ulike initiativ tilknyttet Siva i Møre og Romsdal, fordelt på 10 kommuner. Noen av initiativene er samlokalisert.

NIBIO (tidligere Bioforsk) Bioforsk ble 1. juli 2015 en del av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonom), som er en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og NILF. Samen blir disse et av Norges største forskningsinstitutt med over 700 ansatt fordelt på 18 steder over hele landet. Avdelingen på Tingvoll er nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Der er det 31 ansatte som driver forskning på hele verdikjeden til matproduksjon. I tilknytting til senteret fins det et økologisk gårdsbruk, økologisk hage, laboratorium, klimarom, bibliotek og komposthus.

     

Informasjonen om de ulike aktørene er i hovedsak hentet fra institusjonenes egne nettsider. 5

Volda: Sunnmøre kulturnæringshage Fosnavåg: Siva Industrianlegg AS Stranda: Siva Industrianlegg AS Valldal: Fjordhagen AS Ålesund: ÅKP AS og NMK Holding AS Vestnes: Føniks Næringshage AS

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

   

Molde: Molde Kunnskapspark AS og Kunnskapsparken Eiendom AS Sunndalsøra: Sunndal Næringseiendom AS og Aura Næringshage AS Surnadal: SIV Industri-inkubator AS Kristiansund: Bølgen Invest AS, Bølgen Næringshage AS og Knudzon Senteret AS

Innovasjon Norge Innovasjon Norge har kontorer i Ålesund og Molde, samt er til stede i Kristiansund en gang i uken. De har totalt 27 personer som jobber spesielt mot regionen. Figur 15: Nøkkeltall fra innovasjon Norge

Tre av klyngeinitiativene; GCE Blue Maritime, Legasea og Norwegian Rooms i fylket holder til hos ÅKP AS i Ålesund. iKuben har hjemsted hos Molde kunnskapspark. Mange av de ulike initiativene er vertskap for hoppid.no som er et prosjekt som skal gjøre det lettere å være gründer i fylket. Prosjektet skal støtte både de om ønsker å starte en bedrift og de som allerede har startet for seg selv. Hoppid.no-prosjektet skal bygge kompetanse hos gründere, samt tilby gründere rådgivning om søknadsskriving, finansiering, nettverksbygging. Prosjektet er et samarbeid mellom Møre og Romsdal fylkeskommune, kommunene, Innovasjon Norge og fylkesmannen Fylkeskommunen i Møre og Romsdal Fylkeskommunene er leverandører av velferdstjenester med særskilt ansvar for regional utvikling. Fylkeskommune håndterer spesielt prosjekter på tvers av kommunegrenser eller som er for store for kommunene alene. Blant de viktigste oppgavene er næringsutvikling og forvaltning av regionale utviklingsmidler. Fylkeskommunene i Møre og Romsdal har omtrent 250 ansatte i sentraladministrasjonen i Molde.

Den høye andelen midler til Møre og Romsdal skyldes i hovedsak lavrisikolån, tjenesteyting og fiskeri. Kilde: Innovasjon Norge, Årsrapport 2014, s 4

Fylkesmannen Fylkesmannen er statens representant i regionene med ansvar for å følge opp tiltak fra stortinget og regjeringen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal holder til i Molde og har omtrent 130 ansatte. Regionale forskingsfond Midt-Norge Dette initiativer er et samarbeid mellom Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene. Fondet skal støtte opp under gode forskningsprosjekter som har utspring i regionen. Fondet skal prioritere problemstillinger som er regionspesifikke og som ikke prioriteres av nasjonale forskningsprogram.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

5.4

vil dette lederskapet bli utført og legitimert av rammene av den regionale smart spesialisering-plattformen.

SAMSPILL OG ROLLEFORDELING

Smart spesialiseringsmetodikken presiserer viktigheten av å inkludere alle sentrale aktører fra innovasjonssystemet i utviklingen av strategien. Dette er nøye beskrevet i punkt 2 i guiden fra EU kommisjonen (oppsummert i kapittel 2.4). Aktører fra alle nivåer av quadruple helix bør inkluderes i prosessen fordi innovasjon kan skje i alle ledd av innovasjonssystemet. Så langt er det imidlertid få regioner som i stor grad har trukket inn aktører utenfor triple helix i prosessen. For å klare å involvere forbrukersiden kan en mulighet være å trekke på de systemene for innhenting av markeds- og kundeinformasjon som flere bedrifter har.

5.4.1

Relasjoner til virkemiddelapparatet i Møre og Romsdal

Gjennom samtaler med sentrale aktører får vi inntrykk av at det er gode relasjoner mellom de ulike aktørene i innovasjonssystemet. Virkemiddelapparatet fungerer godt med resten av innovasjonssystemet. Spesielt Forskningsrådet og Innovasjon Norge trekkes fram som gode samarbeidspartnere. Mange ønsker seg større regional tilstedeværelse fra forskningsrådet, eventuelt at konsulentene fra Innovasjon Norge får bedre kjennskap til programmene fra Forskningsrådet og kan veilede i riktig retning. Dette er selvfølgelig bestemmelser som må gjøres på nasjonalt nivå, men fylkeskommunen kan gi sin stemme på vegne av næringslivet i slik politikkutforming. Nærings- og fiskeridepartementet har nylig lyst ut et prosjekt for å avdekke grenseflater mellom de nasjonale virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Dette kan bety at noen funksjoner blir omorganisert om ikke alt for lenge.

Sammen må disse aktørene sette visjon og målsettinger for strategien. Arbeidet med strategien vil være en dynamisk prosess og vil foregå så lenge strategien løper. Dette er et kontinuerlig arbeid, og det er viktig å oppnå konsensus og enighet blant aktørene om hvor man skal satse. Det er implisitt i RIS3 dokumentasjonen at entreprenørielle oppdagelser bør forståes bredt som alle aktører (inkludert entreprenørene) som er del av det regionale innovasjonssystemet, og som har kapasitet til å oppdage nye områder (diversifiseringer) som kan sikre regionalt næringsliv konkurransekraft i fremtiden. I et slikt perspektiv skiller smart spesialisering seg fra tradisjonelle planprosesser ved at den vil være en pågående prosess, der policy i stor grad handler om å identifisere næringer, bedrifter og entreprenører med et innovativt potensial, og som kunnskapsmessig kan være relatert til en regions styrker og komparative fortrinn. Denne type nedenfra og oppprosesser kommer ikke automatisk, men krever politisk ledelse langt utover offentlige administrasjon på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. I litteraturen refereres denne type rolleforståelse og utøvelse ofte til som regional ledelse, (Sotarauta, 2012) og innebærer at regionale aktører eller aktørsett evner å skape meningsbærende koalisjoner på tvers av administrative, sektor og institusjonelle grenser både lokalt, regionalt, nasjonalt og gjerne med internasjonale koplinger. I konteksten av smart spesialisering

Det ble nevnt en del ganger at det er potensiale for mer samarbeid mellom de ulike virkemiddelaktørene. Spesielt blant de som opererer på mer lokalt nivå kan tjenes med å løfte blikket for å finne partnere utenfor egen region. Arbo (2000) argumenterer for at det er en del fellestrekk ved formålene som de sentrale virkemiddelaktørene har. Vår vurdering er at disse fellestrekkene i stor grad gjelder fortsatt og er viktige å ta hensyn til: 



Alle er opptatt av verdiskapende FoU-prosesser, styrking av bedriftenes kompetansemessige forutsetninger og økt innovasjon. Det er kunnskapsbasert nyskapning som står i sentrum, med fokus på mange av de samme næringsfeltene. Aktørene er basert på en interaktiv innovasjonsforståelse. Det legges vekt på samspill, kunnskapsflyt og gjensidig læring. Dette betyr at vir-

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal



kemiddelaktørene skal arbeide for å skape nettverk mellom bedrifter og for å knytte kontakter mellom bedrifter og eksterne kompetansemiljø. Virkemiddelaktørene skal være proaktive. De skal være med på å motivere, initiere og aktivisere. De skal formidle kontakter og kapital. De skal veilede og assistere samt stille krav og følge opp prosjekter. De skal konsentrere seg om risikofylte satsinger med høy addisjonalitet. De skal ikke medvirke i prosjekter som ville ha blitt gjennomført uansett om de fikk offentlig støtte eller ikke. De skal være strategiske rådgivere og premissleverandører overfor sentrale myndigheter og andre beslutningstakere.



Konsekvensene av en slik innretning er at virkemiddelapparatet ” klumper seg”. Alle vil påta seg samme misjon. De er i særlig grad interessert i å henvende seg til de mest utviklingsdyktige bedriftene og krevende prosjektene. Det vil si at de begrenser den relevante målgruppen, noe som innebærer at det blir nødvendig å ta stilling til hvordan det er mest hensiktsmessig å håndtere grenseflatene dem imellom.

For offentlige støtteordninger som ikke er rettighetsfestet, vil dessuten den første kontakten ofte skje via venner og bekjente. Man kjenner noen som har benyttet tilbudene før, eller man kjenner noen som kan formidle relevant informasjon. Alternativt blir potensielle søkere oppsøkt direkte. I begge tilfeller er det person- nettverkene som har størst betydning, ikke den organisatoriske strukturen på virkemiddelapparatet.

Selv om det er mange argumenter som taler for at samordning er nødvendig, er det også noen argumenter som tilsier at det ikke er like viktig. Arbo (2000) trekker fram flere forhold her: 



lingsberedskap? Ved at oppgaver ikke er reservert for en enkel organisasjon, åpnes det dessuten for en utprøving av flere muligheter. Støtteorganene skaffer seg et større handlingsrepertoar, noe som kan sees på som en slags forsikring mot uforutsette hendelser i framtiden. Et vanlig argument for samordning bedriftene må ha ett sted å henvende seg eller en aktør som leder dem videre. Men er bedriftene så hjelpeløse at de ikke finner fram om ikke alt er samlet på ett sted? Hvordan kan det forventes at de samme bedriftene skal klare å orientere seg og finne fram til samarbeidspartnere på kompleks og uoversiktlig markedsarena? Hvis alle søkere skal sluses inn gjennom én port, øker også sjansene for at gode prosjekter forskusles av ulike grunner. Flere dører gir flere henvendelsesmuligheter.

Med mange overlappende grenseflater og mange aktører kan det være vanskelig å finne fram i virkemiddeljungelen for de som er interessert i å starte et prosjekt. Asheim og Grillitsch (2015) skriver fra et internasjonalt synspunkt og sier at virkemiddelapparatet i Norge er unødvendig komplisert i forhold til mange andre land. Fylkeskommunens rådgivende rolle for næringsliv som ønsker kontakt med virkemiddelapparatet ble i flere av samtalene fremhevet som en viktig tjeneste, noe som understreker at systemet per dags dato er uoversiktlig. Nærings- og fiskeridepartementet setter i oktober 2015 i gang et prosjekt som skal belyse samspillet og grenseflatene mellom Innovasjon Norge, forskningsrådet, Siva og fylkeskommunene. Dette innebærer også å gi innspill til forbedringer.

Når omgivelsene blir preget av økende kompleksitet, endringstakt og usikkerhet, lar det seg ikke gjøre å opprettholde hierarkiske og regelstyrte organisasjoner. Det må satses på mer nettverksbaserte og fleksible løsninger. Vertikal styring må erstattes med horisontal koordinering. Dermed blir organisasjonsgrensene nødvendigvis mer flytende. Forenklinger og rigide grensedragninger som blir pålagt ovenfra, har lett den kostnad at organisasjonene ikke klarer å forholde seg til sine omgivelser på en adekvat måte. Samordningstiltak handler om å eliminere konkurranse. Men hvis konkurranse er bra i markedene, hvorfor er det ikke da også bra i det offentlige støttesystemet? Kanskje er konkurranse mellom virkemiddelaktører nettopp et virkemiddel for å fremme kreativitet, nytenkning og omstil-

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

2015 ble det lansert et nytt investeringsselskap i fylket. Novela AS er et samarbeidsprosjekt med lokale næringslivstopper som aksjonærer. Målsettingen er å få et mer aktivt investeringsselskap som, i tillegg til kapital, kan tilføre kompetanse og nettverk i prosjektene. Målgruppen for dette investeringsselskapet er mellomstore bedrifter fra Nordfjord i sør til Kristiansund i nord.

5.4.1.1 Tidlig kapital Mangelen på tilgang til tidligkapital har blitt tatt opp som en av de største flaskehalsene for å utvikle nye muligheter. Dette er nok også en nasjonal utfordring, men en som til en viss grad kan løses regionalt. Såkorn AS var et initiativ fra Fylkeskommunen i Møre og Romsdal for tidligkapital. Dette prosjektet ble ikke en suksess, og fondet ble avviklet i 2013 etter seks års drift. Årsaken til avviklingen var begrenset tilgang til investeringsobjekt som innfridde fondets kriterier, samt dårlige resultater på de investeringer gjort6.

Et annet alternativ er Crowdfunding (CF). Dette er et åpent anbud, gjennom internett, for finansielle ressurser. Enten i form av donasjoner (uten belønning), eller i bytte for noe form for belønning eller stemmerett for å støtte bestemte formål» (Lambert & Schwienbacher, 2010).

Gjennom samtaler med sentrale aktører både i næringsliv og virkemiddelapparatet er det mange som nevner mangelen på tidligkapital for gründere i fylket. Dette blir litt motstridende i forhold til at førnevnte fond ble avviklet blant annet på grunn av begrensede investeringsobjekt. Spørsmålet er om dette fondet traff etterspørselen? Det er ofte et problem at slike fond har alt for høye avkastningskrav. Dermed er det bare lønnsomt for fondene å investere ganske store midler i prosjekter uten alt for mye risiko. Bakvendt nok, mister mindre aktører muligheten fordi de bare har behov for små beløper. Et annet spørsmål er; hvor tidlig er tidligkapital? Det er tidligkapital i første ledd som ofte blir etterspurt, altså i utviklingen av prosjektideen, før man går til Innovasjon Norge for midler. Det skjer mye i fylket når det gjelder entreprenørskap og intraprenørskap i bedrifter. Men mange mangler midler til å utvikle nye ideer som kan bli prosjekt. For mange av bedriftene er det store, tekniske prosjekter som skal utvikles. Disse krever mye tid og ressurser å lage skisser til – det er denne kapitalen som mangler. Utfordringen er selvsagt at dette innebærer svært høy risiko.

Det er tre aktørgrupper som er involvert i crowdfnding prosessen:  



Spesielt innen forskning og innovasjon, har CF blitt utnyttet som en mekanisme av skaperne å skaffe penger til teknologibaserte og andre typer innovative nyetableringer. CF kan spille en komplementær rolle i finansiering av forskning og fylle hullene fra konvensjonelle finansieringsmekanismer som forskningstilskudd og lån. Dette gjelder både for kommersielle aktører (SMB og private aktører mer generelt) og for non-profit skapere som forskningsinstitutter, akademia og enkeltpersoner. Gitt en relativt liten skala i crowdfunding kampanjer, er finansieringen naturlig begrenset. CF har blitt mer og mer vanlig i USA og nå i større grad Europa, men det har vært lite snakk om i Norge så langt.

Det finnes flere muligheter for å legge til rette for tidligkapital, i det videre vil vi forslå noen eksempler: Et alternativ er å fortsette med fond for investeringer fra fylkeskommunen, men å la fondet akseptere større tap. Det er bare det offentlige som kan ta en slik rolle. Det finnes andre private næringsfond som kan dekke behovet for kapital senere. I september 6

Prosjektet initiator eller skaper - som foreslår idé, prosjekt og / eller oppstart skal finansieres; Crowdfunders - enkeltpersoner eller grupper som støtter kampanjen og enten gir egenkapitalfinansiering, et lån eller gjøre en donasjon; Crowdfunding "plattform" eller operatører (som bringer partene sammen for å lansere ideen).

Kilde: http://www.smp.no/nyheter/article8339069.ece

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

En annen mulighet er å utvikle en børs som kobler entreprenører med gode ideer sammen med investorer. Connect Norge er i ferd nå i ferd med å sluttføre utviklingen av en slik børs. Gjennom å bruke en spesialisert programvare som er utviklet i USA for slike formål, vil en koble entreprenører med gode ideer med investorer. Både entreprenørene og investorene blir kvalitetssikret av Connect. Investorene forplikter seg til å investerer et minimumsbeløp i året og entreprenørene legger ut ideene sin i portalene slik at alle investorene kan undersøke dem. På den måten kobles ideer og kapital, og en kan eventuelt avtale møter for å gå videre med et nærmere samarbeid.

5.4.2

er det nødvendig med mobilisering i næringslivet. En slik mobilisering bør klargjøre forventninger og realisme til samarbeid mellom akademia og næringsliv. Høgskolen i Ålesund får mye skryt for å være veldig næringsorientert, spesielt næringer relatert til maritim sektor. Høgskolen i Molde får mindre skryt om dette, men de jobber nå kontinuerlig med å forbedre næringskontakten, og flere i næringslivet rapporterer at de merker positive resultater av denne satsningen Fusjonen vil gi HiAls en mye større faglig bredde på områder som man tidligere ikke har hatt mulighet til å dekke selv og en større tyngde på de områder man allerede er gode. Den vil også gi NTNU nye kontakter i næringslivet, og gi master- og PhD studenter mulighet til tettere samarbeid med næringsaktører i utdanningen.

Relasjoner til akademia, og fusjonen mellom HiAls og NTNU

Det har i flere rapporter blitt pekt på behovet for mer forskningsbasert innovasjon i Møre og Romsdal (Asheim og Grillitsch, 2015). De fleste store bedrifter og konsern har kommet langt i utviklingen mot mer forskningsdrevet innovasjon, men det er fremdeles mange, spesielt små- og mellomstore bedrifter, som henger etter. Det er lite kultur og tradisjon i næringslivet for å samarbeide med akademia. Arbeidet framover blir å gi en større forståelse for forskning, nødvendighetene og mulighetene som finnes der. Når man for eksempel får inn sysselsatte med doktorgrad blir man med en gang mer forskningskompetenet, og bedrifter får lavere terskel for å ta i bruk den forskning som allerede finnes. Dette gir mulighet til å utfordre den etablerte kompetansen og etablerte sannheter, dette kan trekke næringslivet videre og styrke konkurranseevnen. For å oppnå mer slike samarbeid

I alle våre informantintervjuer har vi diskutert den kommende fusjonen. De fleste er positiv og håper på en kortere vei til kompetansen som NTNU besitter. Det er også en god del spent forventning til hvordan det nye NTNU blir organisert. Håpet er at fusjonen vil styrke grunnforskningen lokalt og tilføre mer faglig kompetanse. Frykten er at kjernekompetansen og utdanningene vil bli flyttet til Trondheim på sikt. NTNU på sin side sier de ønsker å inkludere næringslivet for å få til felles strategiplaner, at næringslivet deltar i utviklingen i studier. På den måten får de sikret at det NTNU gjør er relevant. Næringslivet får også mulighet til påvirke personalplaner for den nye skolens sete i Ålesund.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

6. Regionens konkurransepotensial i det internasjonale markedet Det kan pekes på ulike trekk ved innovasjonssystemet i Møre og Romsdal som utgjør ulemper og fortrinn for regionens konkurransepotensial i det internasjonale markedet, og dermed potensial for vekst og utvikling. Fylket har relativt lavt utdanningsnivå og lite bruk av FoU, og de regionale kunnskapsmiljøene er ikke fullt ut kompatible med næringslivets behov, hvilket er en ulempe for konkurransekraften. På den andre siden er næringslivet svært eksportrettet, og dermed utsatt for internasjonale konjunkturer, hvilket har medført stor omstillingsevne og innovasjonskraft. I Møre og Romsdal kan det identifiseres fire næringsmiljøer med særlige komparative fortrinn, og som i henhold til «smart spesialisering» - teori derfor bør satses på. Dette er de maritime næringene, petroleumsvirksomheten, de marine næringene og møbelindustrien. Variasjoner mellom næringene når det gjelder vertikal og horisontal integrasjon, samt næringsmiljøenes omfang, reflekteres i dynamikken og vekstkraften i næringene. Den maritime næringen har omfattende vertikal og horisontal integrasjon, har en fremtredende global posisjon, og kan betegnes som en robust og moden næringsklynge. Den marine næringen er mindre i omfang, men også denne har en global posisjon i nisjer innen foredling av biomarine ingredienser. Petroleumsklyngen og møbelklyngen er mindre næringer i regionen med en svakere global markedsposisjon, men særlig møbelindustrien har en tydelig konsentrasjon i regionen. Alle de fire næringene har et vekstpotensial. Den maritime næringen og petroleumsnæringen har opplevd sterk vekst over mange år, og har positive prognoser for vekst også fremover, til tross for lav oljepris på kort sikt. Den marine næringen har vokst betydelig det siste tiåret, og fortsatt vekst forventes. Møbelindustrien har vist en nedadgående trend over flere år, men denne nedgangen ser nå ut til å flate ut.

6.1

Videre blir det pekt på entreprenørskapsånden som et fortrinn godt forankret i regionens kultur og tradisjon. Gründerkulturen og viljen til å ta risiko er særlig fremtredende i næringslivet på Sunnmøre.

OPPFATTET KONKURRANSEFORTRINN

I intervjuer med aktører i regionen har Oxford Research undersøkt hva som blir oppfattet som regionens sterkeste konkurransefortrinn. Informantene trekker i stor grad frem de samme faktorene, samtidig som det argumenteres for noe geografisk variasjon.

Egalitær styringsstruktur i bedrifter, med lav terskel for dialog mellom personell, identifiseres også som et fortrinn. Innovasjon skjer derfor ofte som intraprenørskap i ulike ledd av bedriften. Informantene fremholder også at det er lav terskel for dialog mellom bedrifter.

Nærhet til havet og havets ressurser blir identifisert som et konkurransefortrinn. Regionen har en lang historie med handel og utnyttelse av ressursene i havet. Den erfaringsbaserte kunnskapen fra denne virksomheten kobles i økende grad til akademisk kunnskap.

Regionen har lang tradisjon med internasjonal handel og erfaring med å forholde seg til internasjonale konjunkturer. Dette har skapt en forretningskultur med evne til rask omstilling, hvilket utgjør et fortrinn.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Et siste fortrinn som trekkes frem er knyttet til næringslivets eierskapsstruktur. En betydelig andel av bedriftene i regionen er familieeide foretak, som gjerne sammenfaller med langsiktige strategier.

6.2

Figur 16: Smaragdmodellen

HVA PÅVIRKER REGIONEN OG NÆRINGENES KONKURRANSEPOTENSIAL?

Regionens konkurransepotensial i det internasjonale markedet handler om hvilke faktorer som gir bedrifter og næringer konkurransefortrinn, og dermed evne til vekst og verdiskaping.

Kilde: Reve, Torger og Amir Sasson (2012)

Smaragdmodellen består av seks attraktivitetsdimensjoner. Regioner har varierende attraktivitet når det gjelder deres evne til å tiltrekke avanserte læreinstitusjoner, talentfulle medarbeidere, akademiske spesialister, forsknings- og utviklingsprosjekter, kompetente og risikovillige investorer og eiere, mangfoldige og relaterte virksomheter og fremvekst og implementering av miljøvennlige løsninger. Høy score på de seks dimensjonene er nødvendige, men ikke tilstrekkelige, betingelser for å skape et globalt kunnskapsnivå. I tillegg har dynamikk mellom aktørene også en helt avgjørende effekt på klyngens prestasjoner. Dynamikken utgjør «høyden» i modellen. «Smaragdens størrelse» bestemmes av regionens nivå på de seks dimensjonene og i hvilken grad bedriftene klarer å utvikle og utnytte sine kunnskapsrelasjoner. Dynamikken i næringsklyngen kan nærmere beskrives som fem oppgraderingsmekanismer, som bidrar til økt innovasjon og produktivitet i den grad de er virksomme. Oppgraderingsmekanismene er:

Ressursbaseteori (Borch, 2004) fremholder at bedriftenes interne karakteristika og ressurser i stor grad er avgjørende for verdiskaping og vekst. Særlig såkalte «dynamiske ressurser» bidrar til at innovasjon og nyskaping blir en kontinuerlig prosess i bedriften. Dynamiske ressurser er rutiner og handlingsmåter som bringer ny kompetanse inn i bedriften, og organisatoriske mønstre og samarbeid som låser kunder og innsatsfaktorer til bedriften og tilrettelegger for nye forretningsideer og markedsmuligheter. De dynamiske ressursene er knyttet til enkeltpersoners talent, til samarbeidsprosesser som for eksempel næringsklynger og til erfaringsbaserte rutiner. Smaragdmodellen (Reve og Sasson, 2012) drøfter hva som bidrar til kunnskapsnivå og -dynamikk i en region eller næring, og som hva bidrar til å gi næringer konkurransefortrinn. Det er store variasjoner i verdiskapingen mellom ulike næringer, og det er ulike kritiske suksessfaktorer mellom forskjellige bransjer. En grunnleggende premiss for smaragdmodellen er at fremragende kunnskapsbasert utvikling oppstår i globale kunnskapsnivå eller superklynger. Disse er kjennetegnet av en høy konsentrasjon av innovative virksomheter som samarbeider tett med avanserte forskningsinstitusjoner, venturekapitalaktører og kompetente eiere. Utfordringen for lokale og nasjonale myndigheter blir dermed å skape de betingelsene som kan fremme slik utvikling.



Komplementaritet: En kritisk masse av produsenter og underleverandører, arbeidskraft, kunnskaps- og forskningsaktører, etc. medfører god tilgang av innsatsfaktorer. Innovasjonspress: Konkurranse mellom virksomheter, og tilstedeværelsen av krevende kunder og teknologisk ledende leverandører, tilrettelegger for innovasjon. Kunnskapsspredning: Samarbeid mellom aktører, mobilitet i arbeidsstyrken, spin-off bedrifter etc. medfører deling av kunnskap både formelt og uformelt.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

KLYNGENS TILGANG PÅ DYNAMISKE RESSURSER

6.4

Konseptet «smart spesialisering» bygger på forståelsen at kunnskapsressurser og offentlige midler til næringsutvikling bør konsentreres om de næringer der regionen har nærings- og kunnskapsmessige komparative fortrinn. På denne måten skal regionene bli mer konkurransedyktige i den globale økonomien.

De fire klyngene i Møre og Romsdal varierer når det gjelder utstrekning, modenhet og global markedsposisjon. Tabellen under viser en vurdering (Bremnes, 2013) av klyngenes egenskaper når det gjelder størrelse, vertikal og horisontal integrasjon, geografisk nærhet og arbeidsmarked. Under gis en nærmere beskrivelse av den enkelte næringsklynge.

I Møre og Romsdal er det identifisert fire næringsmiljøer med slike komparative fortrinn. Dette er de maritime næringene, petroleumsvirksomheten, de marine næringene og møbelindustrien. Alle disse næringene eksporterer en stor andel av produksjonen, og er således utsatt for internasjonale konjunkturer og konkurranse. Årsaken til at disse næringene identifiseres som de næringene fylket bør satse på i en «smart spesialisering» - tilnærming er deres posisjon i den totale sysselsettingen i fylket sammenlignet med andre fylker.

Tabell 2: Klyngeegenskaper i fire klynger i Møre og Romsdal

Maritim

Klyngeegenskaper

Størrelse Vertikal integrasjon

Næringslivet i Møre og Romsdal har spesifikke karakteristika for bruk av FoU sammenlignet med landet som helhet. Andelen personer med høyere utdanning er langt under landsgjennomsnittet, og regionen genererer relativt lite forskningsfinansiering fra offentlige kilder. Forskningsinstituttene og høgskolene er små og fragmenterte, og de lykkes i begrenset grad i konkurransen om forskningsfinansiering. Institusjonene har ikke tyngde til å møte næringslivets kompetansebehov, verken i form av kandidatproduksjon eller forskningsbasert kunnskap, med unntak av enkelte avgrensede områder. FoU-aktiviteten som gjennomføres blir i hovedsak utført og finansiert av næringslivet selv, og fylket har en høyere andel bedrifter som utfører FoU enn landsgjennomsnittet.

OPPGRADERINGSMEKANISMER I KLYNGENE7

Møbel

6.3

Petroleum



Næringslivet i fylket har en relativt høy andel eksportrettede bedrifter, og deres konkurranseevne er følgelig gjenstand for påvirkning fra internasjonale konjunkturer. Bedriftene er derfor vant med omstilling, innovasjon og tilpasning til endrede markedsforhold. Den private FoU-aktiviteten er i hovedsak bedriftsintern, men GCE og Arena-prosjektene, samt andre former for bedriftsnettverk, tilrettelegger for mer samordnet FoU-aktivitet i Møre og Romsdal (Bremnes, 2013).

Kollektiv læring: Samarbeid om felles FoU-prosjekter og sterke forretningsforbindelser gjennom etablering av langsiktige relasjoner tilrettelegger for felles utvikling av kunnskap. Global pipelines: Strategiske partnerskap med aktører utenfor næringsklyngen medfører tilførsel av kunnskap og forhindrer «lock-in».

Marin



Horisontal integrasjon Geografisk nærhet Arbeidsmarked Kilde: Bremnes, 2013

6.4.1 Maritim Den maritime klyngen i Møre og Romsdal besto i 2014 av 216 bedrifter, fordelt på 169 leverandører av maritimt utstyr og tjenester, 14 skipsverft, 13 designselskap og 20 rederier. Bedriftene hadde dette året om lag 22 500 ansatte og en samlet omsetning på nesten 55 milliarder kroner. Klyngen er moden og om-

Bremnes (2013) er en sentral datakilde for hele dette delkapittelet.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

fattende, og dens fremtredende globale posisjon reflekteres i klyngeprosjektet Blue Maritimes status som Global Centre of Expertise (GCE) som ble tildelt i 2014. Før dette hadde klyngeprosjektet status som Norwegian Centre of Expertice, fra 2006.

grad tilskrives en høy grad av spesialisering innen næringen. For å motvirke fallet i etterspørselen er diversifisering basert på eksisterende kompetanse, for eksempel innen fornybar energi, den viktigste prioriteten for både bedrifter og virkemiddelapparatet i fylket. Våre informanter ser også muligheter knyttet til hvordan en kan utnytte den maritime kompetansen knyttet til bygging av nye, avanserte fiskebåter og nye oppdrettsløsninger.

Klyngen innehar alle de sentrale klyngeegenskapene gjengitt i tabellen og er den sterkeste og mest utviklede av de fire klyngene som inngår i analysen. Klyngen innehar nødvendige strukturelle klyngeegenskaper som tett vertikal og horisontal struktur, samt betydelig geografisk nærhet og tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Det er utviklet gode mekanismer for FoU og innovasjon, og bedriftene har beveget seg mot sterkere grad av spesialiserte skreddersømprodukter.

Menon (2015) har nylig gjennomført en "Global Performance Benchmark"-analyse som har sammenlignet den maritime klyngen i Møre og Romsdal med andre relevante maritime klynger i verden. Formålet med analyse har vært å skape ny innsikt i hvilke drivere som påvirker konkurranseevnen til den maritime klyngen. Denne rapporten er ikke offentlig, men hovedfunnene ble presentert på GCE Blue Maritimes klyngekonferanse den 25. september. Menon (2015) påpeker at8:

Klyngen omfatter en komplett verdikjede med svært sterk vertikal integrasjon. Den maritime næringen har en lang historie i regionen, og relasjoner mellom bedriftene er bygget opp over lang tid. En stor del av omsetningen foregår mellom næringsaktører i klyngen (Hervik et al, 2012), der krevende kunder og spesialiserte leverandører tilrettelegger for kunnskapsflyt og innovasjonspress. Innovasjonspress skapes også av horisontal integrasjon, og for den maritime næringen er det sterk konkurranse på alle nivåene i verdikjeden. Det er altså komplementaritet i produktene og kompetansen til bedriftene, og en betydelig kunnskapsspredning gjennom mobilitet og gjennom andre formelle og uformelle kanaler.



Bedriftene i den maritime klyngen er globalt ledende. De har en sterk forankring regionalt, nasjonalt og globalt. Klyngen har en betydelig størrelse, og baserer seg hovedsakelig på modne teknologier og erfaringsbasert kunnskap. De ulike maritime bedriftene var dyktige til å utnytte oljeoppgangen til det fulle. Produksjonskapasiteten ble økt i stor grad og en bygget opp globale verdikjeder. Dette gjorde at regionale bedrifter fikk en større andel av verdiskapingen i den maritime næringen. I 2014 var den totale eksportandelen fra klyngen på 65 % (Breaking Waves, 2014).



Klyngen har hatt vesentlig høyere verdiskapingsvekst enn tilsvarende næringer i andre land. Dette gjelder også innen fire sentrale undergrupper – maritimt utstyr, tjenester, skipsverft og rederier. Klyngen i Møre og Romsdal og dets norske «speilbilde» har samlet sett vokst omtrent like raskt de siste 10 årene. For skipsverft og tjenester har veksten vært større, mens den har vært lavere for maritimt utstyr og rederier. Klyngen klart høyere arbeidsproduktivitet enn likeartede næringer i andre land –men svakere enn det norske «speilbildet». Det er særlig innen utstyr og rederivirksomhet produktiviteten er lavere enn det norske «speilbildet». Klyngen i Møre og Romsdal og USA har klart høyest driftsmarginer, men marginene er enda høyere i det norske «speilbildet». Dette skyldes imidlertid kun maritimt utstyr. For skipsverft, tjenester og er driftsmarginene høyere eller like.

En rimelig tolkning av dette er at den maritime klyngen i fylket fortsatt har gode muligheter for å hevde seg på det globale markedet.

Asheim and Grillitsch (2015) påpeker at det nylige fallet i oljeprisen og påfølgende reduksjon i etterspørselen har tydeliggjort sårbarheten i den maritime næringen i Møre og Romsdal. Sårbarheten kan i stor 8http://menon.no/upload/2015/09/29/klyngekonferansen-25-09.pdf

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Den marine industrien er ikke direkte berørt av fallet i oljeprisen og har i så måte et stort fremtidig markedspotensial. I en analyse som er gjort av DKNVS og NTVA i 2012 snakker en om en seksdobling av verdiskapingen fram mot 2050. Dersom en skal lykkes med en slik utvikling, forutsetter det en sterk satsing på forskning og kunnskapsutvikling (Næringsog fiskeridepartementet, 2015). Høye lønnskostnader innebærer behov for prosess- og produktinnovasjon, blant annet i form av økt automatisering og bedre utnyttelse av innsatsfaktorene. Marin næring har behov for kvalifisert arbeidskraft med forskningsbasert kompetanse, blant annet innen bioteknologi, og denne kompetansen er i stor grad manglende i regionens forsknings- og utdanningssystem.

6.4.2 Marin Fiskeindustrien i Møre og Romsdal består av tradisjonelt havfiske, oppdrett av marine arter og en ingrediensindustri som baserer seg på utnyttelse av rester fra fiskeråstoff, særlig fra oppdrettsnæringen. Den biomarine næringen støttes av Arena-programmet gjennom klyngeprosjektet Legasea (etablert 2013), som også hadde en forløper i det avsluttede Arena-prosjektet Omegaland (2009-12). Det nye Arena-prosjektet innebærer en bredere innretting, både horisontalt og vertikalt i verdikjeden. Legasea har bærekraftig og lønnsom utnyttelse av marin biomasse og restråstoffer som hovedmålsettingen. Det er identifisert en tydelig konsentrasjon av bedrifter med hovedaktivitet innen rensing, raffinering og oppkonsentrering av marine oljer i og rundt Ålesund (Richardsen, 2013). Nær 10 % av den globale foredlingen av biomarine ingredienser skjer i Møre og Romsdal. Innen segmentet konsentrater av omega-3 står industrien i fylket for 30 % av den globale produksjonen.9

Mange av teknologiene på det marine området er i en tidlig modningsfase, og næringen bruker for det meste analytisk, vitenskapsbasert kunnskap for å utvikle radikale innovasjoner, for eksempel nye smaker eller ingredienser. I motsetning til den maritime industrien, som søker fremtidig suksess gjennom diversifiseringsstrategier, sikter den marine industrien på spesialisering i nisjer der aktørene kan ha muligheter til å innta en global lederposisjon. Tanken med denne spesialiseringen er å øke verdien til næringen ved å skifte fra produksjon av råvarer til høyere verdi produkter, for eksempel helseprodukter, ingredienser og smaker. Dette er i tråd med de prioriteringene som legges til grunn i regjeringenes masterplan for marin forskning (2015). I denne påpekes det at det er et stort behov for kunnskap på tvers. Aktuelle tema er «de store mulighetene som finnes i den blå bioøkonomien, og utvikling av havrettet teknologi som kan brukes på tvers av de havbaserte næringene som marin, maritim og petroleum, men det gjelder også områder som ernæring og forebyggende helse».

Den marine næringen på Møre har klare klyngetendenser, og en klar geografisk konsentrasjon i regionen. Aktiviteten i næringen omfatter biomarin produksjon av marine ingredienser og farmasøytiske produkter. Klyngen har oppnådd en sterk posisjon i regionen og har en positiv utvikling mot en mer komplett klynge, parallelt med vekst i omsetning og omfang. Næringsklyngens utstrekning kan likevel betegnes som begrenset sammenlignet med den maritime klyngen. Klyngen har svak vertikal integrasjon. Industrien består av desintegrerte bedrifter langs en relativt komplett verdikjede. Tyngdepunktet ligger i leddene råvareanskaffelse, produksjon og prosessering, og første og andre grads foredling. Den største mangelen er knyttet til komplettering av verdikjeden, der spesielt de siste leddene mot kommersialiserte produkter til sluttbrukeren er svakt utviklet. Årsaken er at distribusjon av produkter innen helsekost, farmasi og smakstilsetning domineres av store globale aktører (Bremnes, 2013).

6.4.3 Petroleum Petroleumsklyngen i Kristiansundsregionen er relativt liten i størrelse, men klyngen har et betydelig vekstpotensiale. Næringsklyngens 109 bedrifter sysselsatte i 2012 nesten 2 600 årsverk og hadde en omsetning på i overkant av 4,1 milliarder kroner (Bergen et al, 2013). Næringen har sitt utspring i olje- og gassutvinningen offhore, og Stortingets beslutning i 1975

Nettsiden til prosjektet Legasea. http://www.legasea.no/

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

om lokalisering av forsyningsbasen Vestbase. Næringen var i de følgende årene nært knyttet opp til forsyningsbasen, men har særlig fra 2000 utviklet seg til også å omfatte annen relatert tjeneste- og vareproduksjon. Næringsvirksomheten er knyttet til boreaktivitet, subsea-aktivitet, drift av felt og utbyggings- og modifikasjonsprosjekter.

kus på samarbeid og kompetanse om merkevarebygging, produktutvikling og konseptualisering i møbelog interiørbransjen. Klyngeegenskapene i møbelindustrien er svake, og består primært av et forholdsvis godt integrert arbeidsmarked for produksjonsbedriftene. Kompetanseutvikling og kunnskapsspredning mellom bedrifter skjer tilfeldig og i liten skala. Den vertikal integrasjon i regionen er svak. Store deler av leveransene (73 %) til møbelindustrien kommer i form av import, og også eksportandelen er høy (60 %). Deler av verdikjeden, som for eksempel designmiljøet, er nærmest fraværende i regionen, og også leverandørnæringen lokalt er svak. Møbelindustrien er relativt liten i utstrekning, den er dominert av noen få aktører, og det er liten konkurranse mellom de lokale produsentene. Den svake vertikale og horisontale integrasjonen kan redusere innovasjonspresset i næringen.

Klyngen har en sterk geografisk konsentrasjon i Kristiansundregionen. Den opplever utfordringer når det gjelder tilgangen til kompetent arbeidskraft, hvilket har sammenheng med en utvikling i retning mer spesialiserte og kompetanseintensive bedrifter. Økende horisontal integrasjon i form av etablering av nye tjenestefunksjoner er i ferd med å styrke klyngen, selv om den horisontale integrasjonen fremdeles er begrenset. Heller ikke de vertikale strukturene er fullt utviklet (Bremnes, 2013). Likevel er det grunnlag for å betegne bedriftene som en næringsklynge ettersom de samhandler via et felles markedsbehov, og innenfor en felles infrastruktur (Bergem et al, 2013).

6.4.5 Oppsummering Komplementaritet: Næringsklyngene kjennetegnes i varierende grad av vertikal integrasjon i form av en komplett og omfattende verdikjede. Sterkest vertikal integrasjon har den maritime klyngen, som i tillegg til skipsverft består av underleverandører, kunnskapsaktører og rederier, og der en stor del av omsetningen skjer mellom aktører i klyngen. Klyngens globale posisjon innebærer også at innsatsfaktorene som leveres av aktørene i regionen er i verdensklasse. Den marine klyngen og petroleumsklyngen er i en mellomposisjon, ettersom det kan pekes på bestemte mangler i verdikjedene, i form av henholdsvis salgsleddet mot sluttbruker og relevante forsknings- og utdanningsmiljøer. Møbelindustrien henter det meste av innsatsfaktorene fra aktører utenfor regionen

6.4.4 Møbelindustrien Møbelindustrien har en svært høy grad av regional spesialisering på Sunnmøre, hvor om lag halvparten av norsk møbelindustri er lokalisert. Næringen har imidlertid opplevd en vedvarende nedgang i antall ansatte, med omtrent en halvering fra 4 500 i 1998 til 2 300 i 2012 (Møre og Romsdal fylkeskommune, 2014). Verdikjeden består av produsenter, leverandører og designere. Det er identifisert 83 møbelrelaterte bedrifter i regionen, med en samlet omsetning på totalt 7,1 milliarder kroner i 2007. Det store flertallet av de ansatte tilhører produsentene, mens svært få er i kategorien designere. Produsentleddet inkluderer et fåtall store aktører med befestede internasjonale merkevarer, og de tre største produsentene står for 59 % av den samlede omsetningen til produsentene (Oterhals, Oddmund og Gøran Johannessen, 2009)

Innovasjonspress: Innovasjonspress forårsakes av blant annet vertikal og horisontal integrasjon. Som beskrevet over er det variasjon mellom klyngene når det gjelder vertikal integrasjon, i form av spesialiserte leverandører og krevende kunder lokalisert i regionen. Kun den maritime klyngen omfatter en komplett verdikjede i regionen, og dermed den vertikale integrasjonen med krevende kunder og teknologisk ledende leverandører som tilrettelegger for innovasjonspress. Når det gjelder horisontal integrasjon og

Møbelindustrien har etablert klyngeprosjektet Norwegian Rooms, som ble tatt opp i Arena-programmet i 2013. Prosjektet har et nasjonalt nedslagsfelt, men med en særlig tyngde i Møre og Romsdal. Møbel- og interiørbedriftene som deltar ønsker økt fo-

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

konkurranse mellom virksomheter så er denne sterkt gjeldende i den maritime og den marine klyngen, og noe svakere i de to øvrige klyngene.

opprettholdes gjennom innovasjonsarbeid, kompetanseutvikling, produktivitetsarbeid og gode logistikkløsninger (Hervik et al, 2012). Samtidig er det klart at oljeprisen og oljeselskapenes investeringsprogram er de viktigste driverne for aktivitetsnivået, og en langvarig, lav oljepris vil medføre utfordringer for næringen. Til tross for noen negative markedssignaler på kort sikt forventes fortsatt positiv langtidstrend og markedsutvikling fram mot 2020 (Hervik et al, 2014).

Kunnskapsspredning: Alle de fire klyngene kjennetegnes ved at de omfatter kunnskapsspredning som følge av mobilitet i arbeidsstyrken. Ut over dette spres kunnskap gjennom formelle og uformelle møteplasser, blant annet innen rammen av klyngeprosjektene som er etablert i tre av de fire klyngene.

Markedet for biomarine produkter har vokst de senere årene, og forventes å utvikle seg positivt også fremover. Høyforedling av biomarine ingredienser er en ung industrigren som har et betydelig potensial innen fôr/industri, helse/ernæring og farmasi. På landsbasis har marin ingrediensindustri opplevd en svært sterk vekst fra starten tidlig på 2000-tallet, fra en estimert omsetning på 1,1 milliarder kroner i 2001 til 8,1 milliarder kroner i 2011 (Richardsen, 2013). En utflating av veksten i 2010-11 tilskrives en nedgang i tilgang på pelagisk restråstoff på grunn av lavere kvoter på norsk vårgytende sild. Dette illustrerer næringens avhengighet til god ressurstilgang, og hvordan kvotebegrensninger setter tak for vekstpotensialet. Økt etterspørsel etter helseprodukter som omega-3 innebærer positive markedstendenser. En sterkere vertikal integrasjon mellom fangstleddet og raffineringsbedriftene kan medføre mer effektiv ressursutnyttelse, og kombinert med relevant FoUkompetanse kan et stort innovasjonspotensial realiseres. Raffineringsbedrifter opplever en økende interesse fra store internasjonale aktører som kan tilføre både kapital og vilje til forskningsbasert innovasjon (Bremnes, 2013).

Kollektiv læring: Kollektiv læring innebærer felles kunnskapsutvikling gjerne organisert som prosjekter delfinansiert av ulike virkemiddelordninger eller som prosjekter mellom to eller flere bedrifter, for eksempel som en innovativ innkjøpsprosess. I den maritime klyngen er det utviklet gode mekanismer for felles FoU og innovasjon, og slik aktivitet er også typiske for Arena-prosjekter, som i Møre og Romsdal er etablert innen marin sektor og møbelindustrien. Global pipelines: Den maritime klyngen og møbelindustrien har sterke koblinger internasjonalt både på leverandørsiden og på markedssiden, mens den marine næringen har en særlig sterk internasjonal orientering på markedssiden. Petroleumsnæringen har historisk sett vært nært knyttet til aktiviteten på sokkelen i regionen, men opererer samtidig innen en næringssegment som er global i sin natur.

6.5

VEKSTPOTENSIAL I KLYNGENE

Aktørene i den maritime klyngen er i god posisjon for å konkurrere internasjonalt på sine virksomhetsområder, som er dominert av offshore servicetjenester knyttet til olje- og gassutvinning. Internasjonale markedsanalyser viser at det vil bli sterk etterspørselsvekst for offshore service helt fram til 2020. Mye av veksten i oljetilførsel vil fortsatt komme fra offshorefelt. Dette vil gi sterk vekst i boring og dermed bygging av flyttbare rigger og boreskip, noe som i neste omgang vil gi økende behov for utstyr og tjenester til feltutbygging. Dette vil igjen gi et økt behov for offshore serviceskip, som i dag utgjør omkring 80 % av den samlede maritime næringen i Møre og Romsdal. Den maritime klyngen er i god posisjon for å ta del i den forventede positive markedsutviklingen, forutsatt at den internasjonal konkurranseevnen

Petroleumsklyngen økte sin sysselsetting fra 1 000 årsverk i 2004 til 2 600 i 2012, og forventer en tilsvarende vekst i perioden fram mot 2020. I 2020 forventes det mer enn 4 100 direkte sysselsatte og totalt mer enn 7 000 årsverk direkte og indirekte knyttet til petroleumsvirksomheten i Kristiansundsregionen. Det blir et stort behov for rekruttering og utdanning av kvalifisert personell, særlig ingeniører, sivilingeniører, fagteknikere og personell med fagbrev (Bergem et al, 2013). Når det gjelder møbelindustrien er vekstpotensialet noe usikkert, men på grunnlag av den kontinuerlige

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

nedgangen i omsetning de siste 15-20 årene er det grunn til å anta at fokus vil være på å stoppe eller begrense nedgangen i næringens omfang, fremfor vekst. Den nasjonale møbel- og designindustrien kan imidlertid vise til vekst i omsetning og design i 2014, for første gang siden finanskrisen inntraff i 2008.10

6.6

innovasjonssamarbeid, kompetansesamarbeid eller felles utvikling av forretningsmessig samarbeid. Dette kan omfatte samarbeid med andre klyngemiljøer regionalt, nasjonalt eller internasjonalt på tvers av sektorer og teknologier, eller innenfor verdikjeder. Her er det mulig å la seg inspirere av det arbeidet og den måten å jobbe på som iKuben benytter seg av. Det er et særlig siktemål å utforske innovasjons- og forretningsmuligheter i grenseområdet mellom sektorer og teknologier. Dette er et mulig virkemiddel for entreprenørielle oppdagelser og å skape nye muligheter. Vi vil komme nærmere tilbake til interklyngesamarbeid i Møre og Romsdal i kapittel 7.

INTERKLYNGESAMARBEID

Klynge-til-klyngesamarbeid er et sentralt aspekt ved Norwegian Innovation Clusters. For det enkelte klyngeprosjekt handler interklyngesamarbeid om å initiere og forsterke koplinger mellom klyngen og eksterne klynger, med sikte på teknologisamarbeid,

http://www.norwegianrooms.no/aktuelt/nyheter/mobel--og-interiorindustrien-har-vind-i-seilene/ 10

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

7. Nye muligheter og potensial for entreprenørielle oppdagelser Den entreprenørielle oppdagelsesprosessen handler om en kan skape en kontinuerlig fornying (path extension), skape nye aktiviteter basert på kompetansen og aktiviteten som er utviklet i det etablerte næringslivet (path renewal) samt skape og utnytte helt nye muligheter (path creation). I denne prosessen må entreprenørielle aktører må forstås bredt. Det inkluderer alle som har kapasitet til å videreføre regionens eksisterende og fremtidig konkurranseevne. Det finnes flere mer generiske kilder og tiltak som kan brukes for å skape nye utviklingsbaner. Dette er utvikling av en felles visjon, styrking av eksisterende regionale kunnskapsbaser, identifisering og innhenting av global kunnskap, å være oppdatert på nye disruptive teknologier og ha en relativt bred utforskingsprosess for gründere og oppstartere. Møre og Romsdal er allerede godt i gang med dette arbeidet, men det er behov for å jobbe videre med det og utvikle innsatsen på en systematisk måte. Klyngene i fylket har ulik dynamikk, er i forskjellige stadier og møter ulike utfordringer. Oxford Research ser likevel betydelig potensial for læring og utvikling mellom de sentrale klyngene og næringene. Det er svært vanskelig å forutsi hva som blir vinnernæringene framover. Det er også sentralt at en har god base av entreprenører som er i stand til å utnytte muligheter. For entreprenørene er det tilgang på tidligfasekapital viktig, men også tilførsel av kompetanse.

Både som følge av fallet i oljeprisen og det resulterende fallet i etterspørselen for den maritime industrien, er det et sterkt fokus på å finne nye relaterte og helt nye utviklingsbaner blant regionale utviklingsaktører i Møre og Romsdal. Smart Spesialiserings-metodikken handler om å spesialisere seg på områder hvor regionen har gode innovasjonsmuligheter og vekstpotensial. For å unngå «lock-in», legges det også stor vekt på hvordan en kan bruke det en har for å skape en kontinuerlig fornying (path extension), skape nye aktiviteter basert på kompetansen og aktiviteten som er utviklet i det etablerte næringslivet (path renewal) samt skape og utnytte helt nye muligheter (path creation). Dette kan skje gjennom at lokale entreprenører kommer opp med nye ideer, spinoff fra forskningsaktivitet eller gjennom at bedrifter kommer utenfra.

7.1

HVA ER ENTREPRENØRIELLE OPPDAGELSER?

For å få til fornying er entreprenørielle oppdagelser et sentralt begrep. Entreprenørielle oppdagelser handler om hvordan en kan legge til rette for at nye næringer kan vokse fram fra eksisterende næringer og ressursgrunnlag, eller der eksisterende næringer kan utvikle seg i nye retninger. Konseptet innebærer at “entrepreneurs and public stakeholders are exploring, experimenting and learning what an industry or even better players in a market niche should do in the field of R&D+I and non-technological innovation in order to build unique competitive advantage.”11. Entreprenørielle oppdagelser skjer et steg tidligere enn innovasjon. I følge Foray et al (2012) innebærer

http://www.know-hub.eu/knowledge-base/videos/entrepreneurialdiscovery-process.html 11

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal



dette at entreprenørielle oppdagelser vil øke sannsynligheten for flere innovasjoner i framtiden: 



 Fordi det er snakk om en mer generisk plattform for innovasjon, er muligheten til å beholde merverdien annerledes. Her er målet å skape uformelle ”spillovers” til andre miljøer og la den utforskende fasen være kollektiv. Slik maksimeres komplementære verdier, synergier og kritiske nettverk. Til slutt, i motsetning til innovasjon som et nytt produkt eller prosess, ordet oppdagelse betyr at det er det økonomiske fundamentet i en sektor som skal transformeres for å bygge konkurransefortrinn. Nye oppdagelser forteller hvor den neste spesialiseringen bør foregå.



Sterke industrielle aktører som ønsker å investere i de nye mulighetene Institusjonell og politisk støtte som åpner opp for den nye virksomheten Støtte fra aktører som er kritiske dersom utviklingen lykkes, som regionale myndigheter, sektormyndigheter og organiserte interesser som er berørt.

Dersom en skal lykkes med å få fram entreprenørielle oppdagelser, må alle disse faktorene være på plass. Dette betyr at å identifisere entreprenørielle oppdagelser er en interaktiv prosess som innebærer å snakke med og involvere alle sentrale aktører i regionen. I motsetning til tradisjonelle planprosesser og sykluser skiller den entreprenørielle oppdagelsesprosessen seg ut ved at den vil være en pågående prosess, der policy i stor grad handler om å identifisere næringer, bedrifter og entreprenører med et innovativt potensial, og som kunnskapsmessig kan være relatert til en regions styrker og komparative fortrinn. Denne typen nedenfra og opp-prosesser kommer ikke automatisk, men krever politisk ledelse langt utover offentlige administrasjon på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Denne type rolleforståelse og utøvelse refereres ofte til som regional ledelse og innebærer at regionale aktører eller aktørsett evner å skape meningsbærende koalisjoner på tvers av administrative, sektor og institusjonelle grenser både lokalt, regionalt, nasjonalt og gjerne med internasjonale koplinger (Sotarauta, Horlings and Liddle, 2012).

Entreprenører spiller en avgjørende rolle når det gjelder å realisere entreprenørielle oppdagelser. Entreprenørene kan åpne opp veien til utvikling av helt nye næringer, men de kan også komme med ideer som ikke er lønnsomme nå eller som bare kan bli lønnsomme etter store investeringer eller endringer av offentlige rammebetingelser (Nordlandsforskning, 2013). Asheim and Grillitsch (2015) påpeker at begrepet entreprenørielle oppdagelser ofte blir misforstått innenfor smart spesialisering. Det «entreprenørielle» skal ikke kun tolkes som den tradisjonelle entreprenør. I guiden er entreprenørene en bred gruppe aktører som inkluderer både individuelle entreprenører (individer), intraprenørskap i organisasjoner (firmaer, universiteter) og byråer (offisielle tjenester i regionen), hvor alle har den fellesnevneren at de har kapasitet til å videreføre regionens eksisterende og fremtidige konkurranseevne. Et annet viktig poeng er at entreprenørielle oppdagelser ikke nødvendigvis bare handler om vitenskap og teknologi. Det handler også om nyskaping knyttet til kunnskap om markedet og andre deler av verdikjeden hvor det er vekstpotensial (Foray et al, 2012).

7.2

GENERISKE KILDER OG TILTAK FOR Å SKAPE NYE UTVIKLINGSBANER

For å skape nye utviklingsbaner er det også en del mer generiske kilder og tiltak som kan benyttes. Gjennom de intervjuene Asheim og Grillitsch (2015) har gjennomført i tilknytning til sin analyse, er det flere kilder og tiltak for å skape nye utvikling som har blitt nevnt. Dette er:

I et regionalt innovasjonssystem der det er mulig å finne og realisere nye strategier, må det være mulig å organisere et sterkt nettverk som kan bidra til å realisere ideene. Slike sterke nettverk kan ifølge Nordlandsforskning (2013) bestå av:

 

Utvikling av en felles visjon Styrking av eksisterende regionale kunnskapsbaser

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

  

nye utviklingsbaner i grenseflatene mellom disse feltene (path renewal). En slik prioritering er også i tråd med regjeringens masterplan for marin forskning.

Identifisering og eventuelt innhenting av global kunnskap Kontinuerlig oppdateringer på nye disruptive teknologier En relativt bred utforskingsprosess for gründere og oppstartere.

Prioriteringen om å støtte møbelindustrien er litt annerledes. Støtten er nedfelt i eksisterende regionale dokumenter og materialiserer seg gjennom eksistensen av Arena-klyngen Norwegian Rooms. Denne prioriteringen er basert på at man har en rekke sterke bedrifter i denne sektoren. I motsetning til den maritime og de marine næringene er en slik type prioritering mer spisset, og dermed mest innrettet mot å videreutvikle den eksisterende utviklingsbanen (path extension). Våre intervjuer viser at møbelindustrien er opptatt av å ta i bruk nye automatiseringsteknologi, og slikt sett har den teknologiske utviklingsbehov som også andre bransjer i fylket er interessert i og kan dra nytte av. For å utvikle denne type teknologi er det ønskelig å ha god tilgang på testlaber.

I det videre går vi nærmere inn på hver av disse. Med unntak av punktet om å være oppdatert på nye disruptive teknologier bygger framstillingen på Asheim og Grillitsch (2015). Avslutningsvis i kapittelet ser vi kort på noen særlige utfordringer som følge av nedgangen i oljeprisen samt presenterer noen potensielle nye muligheter i Møre og Romsdal

7.2.1

Felles visjon for utvikling av Møre og Romsdal

Møre og Romsdal har valgt ut havet som sitt viktigste satsingsområde. Sjø og hav er helt klart et bredt tema der mange potensielle spesialiseringer kan være fruktbare. Dette er både knyttet hvilke forsknings- og utviklingsoppgaver som bør fokuseres på samt muligheter for oppdagelse av nye forretningsmuligheter. Innenfor hav- og sjøbruk er viktige utviklingsmuligheter relatert til både olje og gass (og undervannsoperasjoner), avanserte maritime operasjoner, skipsfart og transport, marin industri inkludert oppdrett, fiskeri og ingredienser samt fornybar energi. For å være i stand til å realisere disse mulighetene, er målet å utvikle generiske teknologier eller bygge kunnskap om generiske teknologier på områder som bioteknologi, logistikk, materialteknologi, prosess (spesielt automatisering og robotisering) og produktinnovasjoner, bioøkonomi, visualisering, simulatorteknololig media og kommunikasjon.

7.2.2

Styrking av eksisterende regionale kunnskapsbaser

Den globale konkurranse-landskapet har endret seg betydelig for tradisjonell industri. Globalt kapasitetsoverskudd innen skipsbygging og fremveksten av nye konkurrenter fra for eksempel Kina og Sør-Korea har ført til økende kostnadspress. Som et resultat har regionale aktører sterkt framhevet behovet for å utvikle den regionale kunnskapsbasen og tilby flere kunnskapsintensive produkter. Delvis er disse tiltakene rettet mot å øke effektiviteten ved å fokusere på prosessinnovasjoner, noe som er typisk for en videreutvikling av eksisterende utviklingsbaner. Ulike regionale bedrifter har fremhevet betydningen av forgrening inn i nye aktiviteter med høyere verdi. Eksempler på dette kan være12: 

Disse prioriteringene er godt reflektert i fylkets klyngeorganisasjoner. Både GCE Blå Maritime, og Arena-klyngene Legasea og iKuben er direkte knyttet til dette feltet. Dessuten er regionale forskningsmiljø spesialisert på de samme temaene. Sett i et bredt perspektiv, vil havrommet skape muligheter for å utvikle

 

I kapittel 7.4 gir vi en oversikt over mulige nye muligheter fordel etter næring. 12

Å flytte seg fra skipsbygging og over til skipsdesign og ledelse av komplekse prosjekter Å bevege seg fra å selge fisk som råstoff til produksjon av sunne oljer, ingredienser og smaker Å innføre innovasjoner innenfor forretningsmodeller og tjenestetilbud.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Dette er alle alternativer som har et potensial for å skape nye utviklingsbaner, men som Asheim og Grillitsch (2015) understreker krever det støtte fra forskningssiden for å klare å realisere dem. For å kunne møte de utfordringene som er uttrykt av bedriftene i regionen, har høgskolene styrket sine forskningskapasitet og andel ansatte med PhD utdanning. På den måten har de vært i stand til å delvis løse svakhetene påpekt ovenfor. Den maritime bransjen har sponset fem professorater ved høgskolen i Ålesund. I tillegg har de regionale forskningsorganisasjonene utvidet kapasiteten for å møte behovene til industrien på flere felt samt at ledende bedrifter, inkludert globale grupper, har økt sine samarbeidsaktiviteter med det regionale forskningsmiljøet.

vil bli resultatet av fusjonen, men de er spente på hva som vil skje framover.

7.2.3

Identifisering og innhenting av global kunnskap

Det er bevissthet blant regionale aktører at det vil være svært begrensede og innebære risiko for næringenes overlevelse å basere seg utelukkende på kunnskap og læring fra det lokale miljøet. Det er derfor høyt på dagsordenen til både næringsaktører og virkemiddelapparatet å identifisere og ta i bruk komplementær kunnskap og kompetanse fra utenfor regionen. Asheim og Grillitsch (2015) trekker fram flere eksempler på hvordan dette har blitt gjort i noen mindre bedrifter. Blant annet har et lokalt, familieeid firma satt opp et rådgivende utvalg med internasjonale eksperter. I tillegg er eieren av firmaet involvert i regionale klyngeaktiviteter og deler kunnskap med andre firmaer på komplementære områder. Et annet eksempel er en av de ledende lokale firmaer som søker eksplisitt for komplementært urelatert kunnskap. De som ble intervjuet hevdet at kunnskap som er svært ulik fra det som allerede er kjent i firmaet har det største potensialet for å utløse innovasjoner. Et samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo ble nevnt som et eksempel som førte til et unikt produkt.

Møre og Romsdal er vertskap for to av de 17 SFI prosjektene som ble tildelt i 2014. Den ene er MOVE - Maritime Operation Center hos Høgskolen i Ålesund og den andre er CtrlAQUA – Center for closed containment aquaculture hos Nofima. Høgskolen i Ålesund har som den første høgskolen noensinne fått midler til et "Senter for forskningsdrevet innovasjon" med blant annet NTNU og Statoil som partnere. Sentre for forskningsdrevet innovasjon er eid av forskningsinstitusjoner men krever også en sterk deltakelse og medfinansiering fra industrien. Etableringen av slike senter i regionen vil helt klart øke kapasiteten til å utføre strategisk eller målrettet basisforskning så vel som mer avansert anvendt forskning i nært samarbeid med industrielle partnere. Dette vil øke potensialet for å skape nye veier for utvikling (path renewal).

Også de mellomstore og store bedrifter med global virksomhet, hvorav noen har utenlandske eiere, er viktige noder i internasjonale kunnskapsnettverk. En internasjonal gruppe for eksempel, finansierer og opprettholder kompetansesentre over hele verden. Gjennom sterke input-output-forhold samt regionale kunnskapsnettverk fører det til en «spill-over-effekt» som gjør at deler av kunnskapen blir delt regionalt. Et annet eksempel på dette fra våre egne intervjuer er en bedrift som er en del av et internasjonalt konsern som leverer tjenester og komplette prosjekter til olje- og gassektoren globalt. Gjennom å være en del av dette konsernet får den lokale bedriftene et globalt tilsig av kunnskap samt kontinuerlige impulser fra de andre virksomhetene i konsernet. Dette gir den et godt utviklingsfundament.

En tilsvarende styrking av kapasiteten i grunnforskningen kan komme som et resultat av fusjonen mellom Høgskolen i Ålesund og NTNU. I beste fall vil resultatet være at høgskolen blir en inngangsport til analytisk kunnskap og grunnleggende forskning samtidig som den kan opprettholde sin kapasitet til å drive anvendt forskning i nært samarbeid med det lokale næringslivet. Noen er imidlertid mer skeptiske og påpeker at en negativ konsekvens av fusjonen kan være at ressursene fra høgskolen til å gjennomføre industri-relevant forskning bli trukket mot NTNU. Dette vil da redusere tilgjengeligheten til relevant kunnskap for lokale bedrifter. De aller fleste av våre informanter har ikke noe klar formening om hva som

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Både høgskoler og lokalt baserte forskningsinstitutter spiller en viktig rolle for å skaffe tilgang til og innføre kunnskap utenfra. Disse organisasjonene har sterke bindinger til andre forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Dette er et annet eksempel på samspillet mellom regionale og såkalte «ekstra-regionale» kunnskapskilder. Denne kunnskapen, som er et resultat av kollektivt og integrerende arbeid, er en del av kjernen i å identifisere muligheter for nye utviklingsbaner (path renewal).

være mest sentrale for de næringene som er de viktigste i fylket i dag. Disruptive teknologier er teknologier som både har potensial til å transformere dagliglivet, bedriftene og den globale økonomien som helhet. McKinsey Global Institute (2013) gir en oversikt over de mest sentrale disruptive teknologiene: 

Informantene som Asheim og Grillitsch (2015) har intervjuet antydet at de regionale klyngeorganisasjoner og spesielt GCE Blue Maritime bør spille en nøkkelrolle i å identifisere, vurdere og spre ny kunnskap på en mer systematisk måte. Tanken er at disse støtteorganisasjoner bør delta på messer, snakke med beslutningstakere på nasjonalt og europeisk nivå, identifisere trender og endringer i ulike regelverk, etablere kontakt med ledende aktører internasjonalt, og trekke ut relevant kunnskap for bedrifter og politikere. En slik rolle er ikke ny for klyngeorganisasjoner, men flere som har blitt intervjuet har antydet at kunnskapssøkende aktiviteter for klynge-organisasjoner bør intensiveres. Oxford Research er enige i denne anbefalingen. Særlig anbefaler vi at en sørger for å etablere kontakt med andre klynger og forskningsinstitusjoner som er ledende på de områdene hvor Møre og Romsdal satser. Gjennom å etablere slike «global pipelines» øker mulighetene for fornyelse og økt verdiskaping.



På den ene siden retter kunnskapsøkene seg mot å utvide eksisterende veier for utvikling ved å introdusere teknologier som vil gjøre produksjonen mer kostnadseffektiv. På en annen side forsøker identifisering (scouting) av kunnskap å finne nye trender, i tillegg til nye markeder og teknologiske nisjer som potensielt kan føre til at man finner nye veier å utvikle seg på.

7.2.4



Oppdatert på nye disruptive teknologier

I forbindelse med kunnskapsspeidingen er det særlig viktig å følge med på utviklingen av disruptive teknologier som kan ha konsekvenser for et bredt spekter av næringer, og særlig de områdene som anses å



Mobilt Internett. I dag er det over en milliard mennesker som har smarttelefon eller nettbrett, og en stadig økende del av nettrafikken kommer fra mobile enheter. Mobilt Internett vil snart overta for kabelbaserte Internettjenester, og spesielt i utviklingsland har mobilnett bidratt til økt Internett-tilgang. Internett overalt. Nettilkoblede sensorer blir mer og mer vanlige overalt. Fjernstyring av varmen på hytta eller lokalisering av bilen er bare en forsmak på hva som venter oss når flere og flere av de gjenstandene vi bruker blir koblet opp til internett. Små sensorer kan plasseres nær sagt hvor som helst, og formidle informasjon om alt fra temperaturen på en vare, helsetilstanden til en kronisk pasient eller kvaliteten på drikkevannet i springen. Automatisering av kunnskapsarbeid. Utviklingen innenfor kunstig intelligens, lærende maskiner og naturlige brukergrensesnitt (f.eks. stemmegjenkjenning) gjør det mulig å automatisere oppgaver som tidligere ble ansett som umulig for maskiner å utføre. For eksempel blir datamaskiner stadig bedre til å besvare «ustrukturerte spørsmål», formulert i dagligtale. Flere roboter. Utviklingen i robotteknologi gjør robotene mindre, billigere og lettere tilgjengelige. Det betyr at roboter kan gjøre flere oppgaver innenfor produksjon, vedlikehold og tjenesteyting. Robotteknologi vil også i økende grad bli brukt i helsesektoren til undersøkelser, kirurgiske inngrep og bedre proteser. Skybaserte tjenester. Skybaserte tjenester vil bre om seg. I stedet for å installere programmer eller laste ned filmer, musikk eller bilder lokalt, vil vi i økende grad streame dem fra «skyen» ved behov. Bioteknologi. I dag kan genetiske kartlegginger gjøres på noen timer, og om noen år vil det være mulig å få svar på hvordan genetiske variasjoner kan disponere for ulike plager og sykdommer.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal



Genetisk kartlegging kan bli et vanlig diagnostisk verktøy som også gjør det mulig å skreddersy behandlingsopplegg til enkeltpersoner. Genmodifisering kan bli brukt innenfor medisin og landbruk, men også til å framstille nye medisiner. Bedre batterier. Nye elektriske biler kan kjøre flere hundre kilometer på én ladning, og både mobiltelefoner og laptoper har fått bedre ytelser og lengre batterilevetid. Forbedret batteriteknologi vil være avgjørende både for å framstille kjøretøyer som kan konkurrere med bensin- eller dieseldrevne biler, og for mer effektiv lagring av energi fra fornybare energikilder som vindmøller og solceller. 3D-printing. Den praktiske bruken av 3D-printere har så langt vært begrenset – ikke minst på grunn av kostnadene. Utviklingen går imidlertid i retning av flere typer printere som er rimeligere, mer effektive og bruker billigere materialer. Dette gjør at teknologien raskt kan bli mer utbredt, både hos vanlige forbrukere og i næringslivet. 3D-printing kan både gjøre reservedeler lettere tilgjengelig og redusere materialbruken ved produksjon. Teknologien åpner også for å lage gjenstander som vanskelig lar seg produsere med tradisjonelle produksjonsteknikker. Materialteknologi. Vi er bare i startgropa for utvikling av nye materialer. Materialer som er glattere, sterkere eller mer elastiske enn det vi vanligvis kjenner, åpner for helt nye produkter. Bedre skjermer, mer holdbare batterier og mer effektive medisiner er muligheter som blir skapt av nanoteknologien. (Nesten) automatiske kjøretøyer. Google har brukt førerløse biler for å fotografere gater og bygninger i flere amerikanske byer, og droner erstatter fly og helikoptre både til sivile og militære formål. Det kan ta litt tid før førerløse biler blir alminnelige i trafikken, men mye av teknologien finnes allerede. Sensorer, kunstig intelligens, avansert kamerateknologi og satellittnavigasjon gjør at den menneskelige føreren etter hvert blir borte.

til de andre teknologiene samt mulige kombinasjoner av disruptive teknologier. Norsk maritimt kompetansesenter i Ålesund huser mange av de store maritime bedriftene i regionen. Der finnes også simulatorteknologi i verdensklasse. Flere internasjonale bedrifter tar med mannskap hit for å trene på komplekse maritime operasjoner. Simulatorene gjør det også mulig å teste nye ideer raskt og kostnadseffektivt. Denne teknologien har gitt den maritime næringen i regionen et konkurransefortrinn i innovasjonsprosesser.

7.2.5

Bred forståelse av entreprenørielle oppdagelser

Innen Smart Spesialisering er en svært opptatt av prosessene rundt hva som fører til entreprenørielle oppdagelser. Asheim og Grillitsch (2015) finner at entreprenører i Møre og Romsdal oppstår gjennom eget initiativ, pågangsmot, kunnskap og egen evne til å mobilisere ressurser. I tillegg til i næringslivet finnes det eksempler på entreprenører innen regionale forsknings-, utdanningsog opplæringsmiljøer. Det er entreprenørene som driver ting fremover og tar på seg lederroller. Gründerne griper muligheter i det institusjonelle landskapet som klyngeprogrammene skaper. Disse programmene styrker ofte eksisterende kompetanse og bransjer ytterligere. For eksempel er "modenhet" en av de viktigste kriteriene for å bli tildelt GCE-status. Modenhet karakteriseres ofte ved grad av samlokalisering av kompetanse og aktører som dekker hele eller i hvert fall de fleste deler av verdikjeden, i hvilken grad en har globale forbindelser og en forståelse av internasjonale markeder. Asheim og Grillitsch (2015) hevder derfor at klyngeprogrammene heller støtter opp om den eksisterende veien og forlenger den fremfor å skape fornyelse gjennom nye utviklingsbaner. Entreprenørene (i bedrifter og andre organisasjoner) bruker imidlertid klyngeinstrumentene på en ganske kreativ måte. Blant annet blir aktiviteter rapportert at de er tilpasset de administrative kravene, mens de i realiteten brukes på en måte hvor medfølgende ressurser kombineres og skaper synergier mellom for eksempel aktivitetene til de ulike klyngeorganisasjonene. I praksis kan derfor klyngeorganisasjonene

Blant disse teknologiene er det etter Oxford Research sin vurdering viktig at en følger med på robotteknologi, bioteknologi, 3D-printing, materialteknologi og (nesten) automatiske kjøretøyer. Det er imidlertid og nødvendig å ha et beredskapsnivå i forhold

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

også bidra til å fornyede utviklingsbaner samt å skape helt nye utviklingsbaner (path creation). Dette krever at klyngelederne selv opptrer som entreprenører.

i transformasjonsprosessen. I forbindelse med deres analyse framhever Asheim og Grillitsch (2015) denne kampen for ressurser og dertil støtte reflektert i en viss grad i deres intervjuer og de gjennomførte fokusgruppene. Også de intervjuene som vi i Oxford Research har gjennomført bekrefter dette bildet.

Entreprenørielle aktiviteter er ikke bare begrenset til bedrifter, men dekker også for eksempel regionale forskningsmiljø og regionale aktører. Et eksempel på entreprenørielle aktiviteter i det regionale forskningsmiljøet er en søknadene om og tildeling av et Senter for forskningsdrevet innovasjon. Prosjektet initiert av Høgskolen i Ålesund tar for eksempel sikte på å studere og fremme teknologi for de mest krevende maritime operasjoner, herunder undervannsoperasjoner, installasjoner av offshore vindkraftverk, oljeutvinning og utvinning av mineraler under havoverflaten. Dette er en typisk gründervirksomhet som fokuserer på nyvinninger som kan åpne opp helt nye markeder og muligheter for en rekke bedrifter. I motsetning til Arena-, NCE- og GCE-programmer, fremmer Sentre for forskningsdrevet innovasjon grunnleggende strategisk eller målrettet forskning og har et mer transformativt fokus, dvs. er opptatt av banebrytende oppdagelser.

De nasjonale og regionale politiske retningslinjer har et sterkt fokus på den maritime næringen. Dette kan i en viss grad vanne ut mulighetene i andre bransjer, for eksempel møbler, materialer, produksjon, logistikk, eller marine. Når en så viktig næring for den nasjonale verdiskapingen som den maritime halter, vil derfor en sterk lobby og dertil sterk støtte til denne næringen ikke være overraskende. Imidlertid er det et vanskelig spørsmål hvordan man skal utforme støtten for ikke å skape negative «lock-ins» i områder med begrenset fremtidig potensial, men heller å stimulere til fornyelse, oppgradering og forgreninger til nye nisjer i markedet. Både fra industrien og regionalpolitiske aktører påpekes det at det er en manglende finansiering av innovasjonsaktiviteter som er «nærmere markedet», spesielt utviklingen av prototyper og produktdemonstrasjoner. Disse aktivitetene er kostbare og spesielt risikabelt dersom nye nisjer i markedet er målet. Ved å bidra økonomisk til utvikling av prototyper og produktdemonstrasjoner, mener industrien og regionalpolitiske aktører at en kan støtte transformasjonsprosessen av den maritime næringen. Demonstrasjonsprosjekter er for tiden finansiert under "grønn" agenda av Innovasjon Norge, men ikke for transformasjonen av den maritime næringen som sådan. Asheim og Grillitsch (2015) maner imidlertid til en viss forsiktighet her. Produktdemonstrasjon og innovasjonsaktiviteter som er «nærmere markedet» bærer med seg faren for å plukke vinnere, noe som kan føre til konkurransevridning. Hvis en slik prototyping og slike demonstrasjonsprosjekter skal subsidieres, må rasjonale begrunnes svært godt med tanke på hvor avgjørende det er for å kunne adressere nye markeder.

Asheim og Grillitsch (2015) påpeker også at det finnes eksempler på at regionale aktører leder an i prosessene knyttet til entreprenørielle oppdagelser. VRIprogrammet gir støtte til innovasjonsaktiviteter i små og mellomstore bedrifter. VRI medfinansierer innovative pilotprosjekter med inntil 200.000 kroner. Typiske aktiviteter er knyttet til for eksempel BioMarine og mat-verdikjeder, herunder utvikling av nye sjømatprodukter, eller jakten på nye ingredienser og smaker ved hjelp av bioteknologi eller automatisering av produksjonsteknologier. Mens de fleste prosjektene er knyttet til de dominerende næringer, dvs. maritime og marine, er programmet åpent for prosjekter i andre områder som offentlig helse eller bedrifter fra møbelindustrien.

7.2.6

Særlige utfordringer som følge av nedgangen i oljeprisen

Nedgangen i oljeprisen og følgende krise i den maritime næringen kan betraktes som en mulighet der lokale bedrifter forsøker å diversifisere seg inn i nye nisjer basert på deres eksisterende styrker. Men krisen kan også intensivere kampen for ressurser og gi gjeldende aktører en sterkere røst for å få politisk støtte

Veksten i den maritime næringen er sterkt knyttet til innenlands etterspørsel fra fiskeri og olje- og gassindustrien. Med denne etterspørselen svekket, er en annen potensiell vei det å skape innenlands etterspørsel

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

i beslektede områder, som fornybar energi og vindkraft. Gjennom sine intervjuer fikk Asheim og Grillitsch (2015) innspill på at opprettelsen av et statlig eid selskap som Statoil, men med fokus på fornybar energi kan være en mulighet. Tanken er at en slik organisasjon kan bidra til å skape etterspørsel for leverandører av utstyr og maskiner i Norge.

synspunkter fra de kvalitative intervjuene vi har gjennomført.

7.3.1

iKuben er en kompteanseklynge med sammensetting av bedrifter fra flere forskjellige næringer. iKubens vektlegging av generiske teknologier og muligheter gjør den til en god plattform for å utforske nye markeder eller sammenhenger der disse teknologiene og kapabilitetene kan brukes. iKuben er i sitt virke allerede en møteplass for bedrifter fra ulike næringer og klyngeinitiativet rapporterer spesiell suksess i de prosjekter på tvers av næringer, mer enn i samarbeidsprosjekter mellom konkurrerende bedrifter. Oxford Research anser kompetanseklynger eller kompetansenettverk som en hensiktsmessig møteplass mellom næringer. Mange av næringene har liknende utfordringer, bare i forskjellige kontekster.

Nedgangen i oljeprisen kan også gi muligheter til innovasjon for bedre kostnadseffektivitet i en sektor som har hatt høye kostnadsnivåer de siste årene.

7.3

Innovasjon ved kompetanseutvikling

KLYNGER OG KLYNGEPOLTIKK SOM VIRKEMIDDEL FOR NYE UTVIKLINGSBANER

Klynger og klyngepoltikk kan være et virkemiddel for å skape relaterte og helt nye utviklingsbaner. Møre og Romsdal har relaterte næringer og klynger som kan gi muligheter for å læring og fornyelse på tvers. Dette kan gjøres gjennom at en både benytter kunnskap og tilgjengelige ressurser i de relaterte klyngene.

Det finnes en del overlappende problemstillinger knyttet til innovasjon innen produksjonsprosesser, supply chain management, lean produksjon og bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi i produksjonen mellom møbel og den maritime klyngen. Det samme gjelder knyttet til robotisert produksjon samt behovet for å videreutvikle avansere testlaber som kan brukes til å utvikle nye produkter som innebærer mer radikale innovasjoner. Slikt sett kan bygging av labber betraktes som et tiltak som er en form for entreprenørielle oppdagelse. Høgskolen i Molde og NTNU har nylig blitt tildelt en forskningsstipend for å bygge kompetanse på innovasjon innen produksjonsprosesser, supply chain management, lean produksjon og bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi. Forskningsstipendet ble initiert av iKuben i samarbeid med «Norwegian Rooms», Sintef, Møreforskning, Ekornes, Kleven, Brunvoll, NOV og Pipe. En forventer at dette stipendet vil øke de regionale aktørenes kapasitet til å identifisere, tilegne, og bruke relatert teknologi for å generere mer innovasjon og styrke konkurransekraften i de gjeldende næringer.

Klynger og klyngepolitikk spiller en viktig rolle for regional utvikling i Møre og Romsdal. Som nevnt tidligere finnes det klyngeorganisasjoner som i stor grad er knyttet opp mot hovednæringene i fylket; maritim, marin, olje og gass, og møbel. En har GCE Blue Maritime som dekker det maritime samt tre Arenaklynger. Blant disse dekker Legasea biomarin industri, Norwegian Rooms fokuserer på møbelindustrien, mens iKuben er rettet mot material- og prosessteknologi og logistikk. Læring og utvikling på tvers av næringsområder er et tema som har vært diskutert av regionale interessenter, og man kan delvis se det igjen i ulike klynge-strategier. Kunnskapsparken i Ålesund (ÅKP) forsøker å stimulere til læring mellom de fire klyngene. Våre intervjuer viser med de ansvarlige for de ulike klyngene viser at en har kommet lengst i diskutere muligheter på tvers knyttet til det maritime og det marine. Vi kommer nærmere tilbake til det senere. Asheim and Grillitsch (2015) har en analyse av mulighetene for å skape utvikling på tvers mellom de ulike klyngene. Den videre framstillingen tar først utgangspunkt i deres rapport, men supplerer den med

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

7.3.2

kapasitet til å absorbere resultatene fra denne forskningen, er det grunn for å tro at en del av de grunnleggende forskningsoppgavene som må til for kommersialisering vil bli løst på sikt. Dette gjør at det vil åpne seg opp et handlingsrom. I denne samme handlingsplanen påpeker regjeringen som nevnt at det finnes store muligheter i den blå bioøkonomien, og utvikling av havrettet teknologi som kan brukes på tvers av de havbaserte næringene som marin, maritim og petroleum, men også områder som ernæring og forebyggende helse. Dette er alle næringer hvor Møre og Romsdal har et godt utgangpunkt i dag, noe som gir et godt utgangspunkt for videreutvikling på tvers gjennom systematisk jobbing både innad og på tvers av næringene. Vi kommer nærmere tilbake til noe grep som kan gjøres for å få dette til i praksis.

Muligheter for utvikling på tvers?

Asheim and Grillitsch (2015) trekker fram at diversifiseringsprosessen innen den maritime klyngen vanskeliggjøres av lite organisatorisk fleksibilitet, som igjen er en konsekvens av oppskalering av produksjonskapasiteten innen bestemte globale nisjer. Læring og rask tilpasning er blitt vanskeligere fordi funksjonelle enheter i dag er mer geografisk spredt. I prinsippet kunne iKuben med sitt fokus på generelle material- og produksjonsteknologier, samt logistikk være en verdifull ressurs inn i diversifiseringsprosessen. Imidlertid har eksplisitt samarbeid eller læring og utvikling med denne klyngen og tilknyttede bedrifter ikke materialisert seg ennå. Slik Oxford Research vurderer det, er et slikt samarbeid noe en bør arbeide for å få til. Et annet alternativ er å opprette egne kompetansenettverk nærmere det maritime fagfeltet.

Asheim and Grillitsch (2015) ser noen begrensinger ved situasjonen i Møre og Romsdal når det gjelder å få til læring og utvikling mellom klynger. Regionale aktører anser det som viktig å finne kilder for ny og komplementær kunnskap, og kombinere dette med eksisterende kompetanse. Denne prosessen skal føre til en spredning basert på dagens sterke sider ved regionen, og til muligheten for å utnytte nye markeder. En utfordring for å få dette til er at de identifiserte klyngene er i forskjellige stadier, har ulik dynamikk innad, og møter ulike problemstillinger i sitt virke. Dette innebærer ifølge Asheim and Grillitsch (2015) at potensialet for læring og utvikling mellom klynger i regionen er mer begrenset enn først antatt.

Den marine klyngen i Møre og Romsdal kan bygge på flere styrker i regionen. Det er en utfyllende kompetanse i den maritime næringen, god kapasitet på anvendt forskning og sterkt regionalt samarbeid. Overlappingen med den maritime industrien gjelder i stor grad utstyr som kreves for marine operasjoner, for eksempel i forhold til utformingen av fartøyer og utstyr som benyttes for høsting av råmateriale. Imidlertid har regionen begrenset potensial når det gjelder de analytiske kunnskapene som kreves for å skape noe nytt i den marine næringen. Asheim and Grillitsch (2015) påpeker derfor at det er en viktig strategi for denne sektoren å skape internasjonale forbindelser med ledende universiteter, forskningsmiljøer og bedrifter. I tillegg er mobilitet og fleksibilitet i arbeidsstyrken er en viktig mekanisme for å få til slike forbindelser.

For eksempel kan aktører innen fornybar energi benytte seg av diversifiseringen i den maritime næringen. Mye av den teknologiske kompetansen kan overføres direkte til dette feltet. På den andre siden kan ikke den marine næringen eller møbelindustrien bidra i noen særlig grad innenfor denne nye vegen å gå (fornybar energi) for å ta i bruk eksisterende teknologi og kompetanse. Den marine industrien kan dra nytte av den maritime kompetansen i operative spørsmål, men innovasjon er i stor grad avhengig av analytisk kunnskap som ikke kan gis av de andre næringene i regionen. Også når det gjelder møbler kan nisjer finnes i skjæringspunktet med den maritime næringen; for eksempel knyttet til det indre av

Det mer grunnleggende forskningsbehovet som en har innen marine næringer vil i stor grad bli dekket gjennom en sterk satsing på marin forskning framover. I regjeringens masterplan for marin forskning13 skisseres det hva en vil satse på i Norge framover på forskningssiden. Gjennom å sørge for at Møre og Romsdal deltar i, følger med på og har tilstrekkelig

Nærings- og fiskeridepartementet, 2015. Masterplan for marin forskning. 13

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

skip. Enda mer sentralt kan imidlertid være deling av nyskapende design og nye måter å distribuere og produsere, herunder bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (Asheim and Grillitsch,2015)

for å kunne fasilitere slike møteplasser. Møteplasser kan også gjerne være for kompetanseutvikling, med fagområder som går på tvers av næringer. I en samlet analyse konkluderer Asheim and Grillitsch (2015) med at det er potensial for læring og utvikling mellom klynger, men også viktige begrensninger og hindringer grunnet klyngenes ulike dynamikk, at de er i forskjellige stadier og at de møter ulike utfordringer. Oxford Research ser imidlertid mer positivt på mulighetene for utvikling på tvers av de sentrale klyngene og næringene.

Selv om det kan være begrensninger i utviklingsmuligheter på tvers av klynger, er det slik Oxford Research vurderer det fortsatt mulighet for utvikling gjennom at store bedrifter innen ulike næringer samarbeider. Disse vil ofte ha felles utviklingsbehov knyttet til sentrale oppgaver samt kunne få ideer til nyutvikling gjennom diskusjoner med hverandre. Dette gjelder trolig først og fremst knyttet til det mer kontinuerlige og gradvise innovasjonsarbeidet, men også i en viss grad for skape fornyede utviklingsbaner (path renewal) gjennom utvikling av helt nye varer og tjenester. For å få til utvikling gjennom bedriftssamarbeid er det naturlig at bedriftene utnytter sitt formelle og uformelle nettverk, men også benytter de verktøyene de har for å systematisere markedsinformasjon. Disse kan være med på å identifisere både mulige interessante samarbeidspartnere, men også gi ideer til hva det kan være interessant å fokusere på fremover knyttet til ulike markedsbehov.

7.4

POTENSIELLE NYE MULIGHETER I MØRE OG ROMSDAL

Det er svært vanskelig å forutsi hva som blir vinnernæringene framover. I tillegg til de mulighetene som er nevnt over, er det også sentralt at en har god base av entreprenører som er i stand til å utnytte muligheter. Som påpekt innledningsvis i kapittelet kan entreprenørene åpne opp veien til utvikling av helt nye næringer, men de kan også komme med ideer som ikke er lønnsomme nå eller som bare kan bli lønnsomme etter store investeringer eller endringer av offentlige rammebetingelser. Skal en lykkes med å stimulere til utvikling av helt nye næringer og ideer, krever det at en har en politikk som bidrar til å støtte opp om entreprenører generelt. Her er tilgang på tidligfase-kapital viktig, men også tilførsel av kompetanse. Et eksempel på det sistnevnte er MI-programmet MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Programme. Her deltar fylker fra Agder til Møre og Romsdal i et program skal bidra til å fremme entreprenørskap i åtte regioner i verden som står over omstillingsutfordringer. I Møre og Romsdal er GCE Blue Maritime en del av prosjektet.

Gjennom intervjuer med sentrale aktører påpekes det at det er behov for kompetanse om markedsføring, merkevarebygging og «brand management» i regionen. For eksempel både møbel- og den biomarine industrien har behov for kunnskap i dette feltet. Begge konkurrerer på et stort internasjonalt marked hvor det er vanskelig å bli hørt. Det er også rapportert mangel på kompetanse om å innføre produkter på nye markeder. Her er det om ikke en synergi, så et potensiale for samarbeid mellom to klynger med noe av det samme behovet. Særlig for å få til utvikling på tvers av klynger og næringer er det behov for å skape arenaer der både sentrale bedrifter, administrativt personale fra klyngene, personer fra virkemiddelapparatet og akademia kan møtes for å skape en systematisk diskusjon rundt utviklingsmuligheter. Siden klyngene spiller en sentral rolle i det mer operative innovasjonsarbeidet mot bedriftene, vil det slik Oxford Research vurderer det være hensiktsmessig at det er disse som får denne rollen. Det er også allerede en mer uformell diskusjon mellom lederne av klyngeinitiativene om slike muligheter, noe som vil gi dem et godt utgangspunkt

Gjennom intervjuene med de ulike informantene har vi identifisert en del potensielle muligheter som en kan satse på for å skape nye muligheter i Møre og Romsdal. De fleste av disse er knyttet til å skape en kontinuerlig fornying (path extension) og å skape nye aktiviteter basert på det en allerede har (path renewal). Dersom en skal legge til rette for å realisere de ulike mulighetene, er en avhengig av å skape arenaer som gjør at en blir i stand til å jobbe systematisk og kontinuerlig med entreprenørielle oppdagelser og

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

prosessen for å realisere slike. Vi kommer nærmere tilbake til dette i kapittel 8.

I tabellen under gis det en oppsummering av de nye muligheter vi har avdekket gjennom intervjuer. Listen er ikke uttømmende, men rapporterer det vi har plukket opp i våre samtaler.

Tabell 3 Potensielle nye muligheter som er identifisert i de ulike næringene i Møre og Romsdal

.Næring Petroleum

Marin

Maritim

Møbel

Andre næringer nevnt

Mulighet Innovasjon for mer kostnadseffektive løsninger. Bruk situasjonen til å forbedre fartøyer som nå ligger til land Mer miljøvennlige løsninger Vindkraft – andre energimuligheter Effektivisering ved bruk av ulike tekniske løsninger i havbruk Fabrikk på båt Automasjon i verdikjeden til fiske Bruk av hele fisken uten å ødelegge resten. For eksempel å hente ut både fileter, fett og proteiner. Mikroalger Utvikle "fremtidens fiskebåt" (cross-over maritim næring) Makroalger Havbruk Offshore Mer biomasse fra havet Havbruk på land – lukket produksjon (SFI, Nofima) Videreutvikle forskning testing, simulering virtuelt. Dette senker kostnadene til innovasjon Mineralutvinning på havbunnen (SFI, HiAls) Utvikling av havbruksanlegg (cross-over marin næring) Skip til offshore-vindindustri og spesialskip for opphogging av gamle plattformer Har vært veldig stor produksjonsorientering, men må fokusere på nye verdikjeder. Automasjon i produksjonen (Generisk over alle bransjer) Samarbeid utfordringer i leverandørbransjen Aluminium og plastindustri, produksjon av rør, reiseliv, treindustri, helse og offentlig innovasjon

8. Samlet analyse Et regionalt innovasjonssystem består av en konstellasjon av aktører, nettverk og institusjoner som er gjensidig avhengige av hverandre. Aktørene deles gjerne i tre grupper; produksjonsstrukturen, kunnskapsstrukturen og den støttende strukturen. Disse tre gruppene er gjerne sammenvevd i formelle og uformelle nettverk. Sammen benevnes de ofte som triple helix. Innenfor produksjonsstrukturen er det typiske nettverket det nettverket som finnes mellom samarbeidspartnere, kunder og leverandører. Regionale innovasjonssystemer har i tillegg et samspill i form av kunnskapsflyt til og fra regionen gjennom verdikjeder (næringslivet) og ved koblinger til eksterne kunnskapsmiljøer.

stor grad enighet om hva som er sitasjonen i fylket og hva som er utfordringsbildet. I de neste delkapitlene gir vi en oppsummering av de mest sentrale styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene ved innovasjonssystemene i Møre og Romsdal.

8.1.1

Møre og Romsdal har flere sterke næringer med store eksportandeler. Den maritime næringen er internasjonalt ledende på sitt felt. Den marine næringen har store globale markedsandeler. Alle de fire næringene har høye eksportandeler, og Møre og Romsdal er et av de største eksportfylkene i Norge. Regionen har svært lav arbeidsledighet og mye arbeidsinnvandring.

Utfordringen er at det ikke finnes noen generell modell for å analysere regionale innovasjonssystemer. Derfor finnes det heller ingen allmenn oppskrift på hvordan en god innovasjonspolitikk skal se ut. Men en slik policy må nødvendigvis være innvevd i den aktuelle regionens spesifikke forutsetninger og problemer. Dette betyr at innovasjonspolitikken vil variere fra sted til sted ettersom hva som finnes i regionen av ressurser og aktører, og hva slags virksomheter som finnes samt hva slags potensial disse oppviser varierer. Dette er selve kjernen innenfor en smart spesialiserings-tilnærming.

Det blir også ofte brakt frem at det er svært nære relasjoner mellom akademia og næringslivet. Spesielt Høgskolen i Ålesund får mye skryt for å være næringsrelevant. Dette samarbeidet er et godt fundament for videre vekst, spesielt for å få til relevant grunnforskning. For nå er det en økende forståelse i næringslivet for behovet for forskning, med det er fremdeles en vei å gå der. Nære tilknytninger og uformell kommunikasjon både innad og mellom bedrifter. Entreprenørskap er den del av kulturen i regionen. Entreprenørskap skal her forstås i den brede definisjonen som inkluderer all innovasjon, for det meste av innovasjon skjer i bedrifter (intraprenørskap). Denne flate strukturen kommer også til syne i klyngeinitiativene. De store næringene har klynger knyttet til seg, initiativene har veldig ulik grad av modenhet, men bedriftene rapporterer samarbeidene som positivt. Regionen har alltid vært nært knyttet til det internasjonale markedet og internasjonale konjunkturer. Dette har gitt gode tradisjoner for innovasjon, og evnen til å snu seg raskt om markedet endrer seg.

I det videre summerer vi ført opp hva som er styrker, svakheter, muligheter og trusler ved innovasjonssystemene i Møre og Romsdal. Deretter diskuterer vi ulike utfordringer som fylket må adressere samt gir konkrete anbefalinger til hvordan innovasjonssystemet i fylket bør utvikles. Dette innebærer et særskilt fokus på fylkeskommunenes rolle.

8.1

Styrker

SWOT VED INNOVASJONSSYSTEMENE I MØRE OG ROMSDAL

Vår analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal bekrefter i stor grad funnene fra andre analyser, evalueringer og strategidokumenter. Det er i

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

8.1.2

vekst for grønn framtid» (2015) og «Masterplan for marin forskning» (2015)

Svakheter

På tross av at regionen gjør det bra økonomisk har Møre og Romsdal lave nivåer i de tradisjonelle innovasjonsindikatorene:

Fusjonen mellom Høgskolen i Ålesund og NTNU kan gi regionen et løft i forskningskapasitet. Dette gjelder spesielt maritim sektor, men også de andre næringene vil få kortere vei til kunnskap. Også Høgskolen i Molde har begynt en større satsning på samarbeid med næringslivet, og allerede merker mange resultater av denne satsningen.

Lavt utdanningsnivå og lave nivåer av investeringer i FoU gir bedriftene lav absorbsjonskapasitet, som begrenser mulighetene for innhenting av ekstern kunnskap, ta i bruk nytt produksjonsutstyr og finne nye markeder. Lavt utdanningsnivå i næringslivet skaper også en barriere for å samarbeide med- og ta i bruk forskning fra akademiske institusjoner (Asheim og Grillitsch, 2015b), det er spesielt få med doktorgrad i næringslivet i Møre og Romsdal. Det er et stort behov for mer grunnforskning. Og forskningsinstitusjonene i regionen har lave publikasjonstall (Asheim og Grillitsch, 2015b)

Nedgangen i etterspørselen fra oljesektoren kan også være en mulighet. Nå må alle i verdikjeden effektivisere og fornye seg for å gå framover. Dette kan også gi den maritime sektoren mulighet til å utforske nyere markeder, blant annet se på synergier med marin sektor.

8.1.4

Selv om akademia i regionen får skryt for tette bånd til næringslivet, mangler forskningsmiljøene tyngden til å bli ledende innen de aktuelle feltene. Det er bare en liten andel av nasjonal finansiering fra det offentlige til forskningsinstitusjonene i regionen.

For den marine næringen er den største trusselen at mange andre regioner i verden satser tungt på å utvikle næringen, blant annet Irland, Portugal, Island og Kina. Disse regionene har stort fokus på forskningsutvikling i næringen.

Den nære tilknytningen til oljebransjen har fått konsekvenser nå i nyere tid. Fallet i oljeprisen har ført til lavere etterspørsel hos mange av de maritime bedriftene og de forventer å gå inn i en nedgangsperiode.

Mange av aktørene vi har snakket med ser på fusjonen mellom HiAls og NTNU som en mulig trussel på sikt. Dette gjelder dersom det vil skje en kompetanseoverføring én vei framover.

Lite tilgang på tidligkapital er også tatt opp som en svakhet for regionen. Mange får ikke startet første utviklingsfase for ideer fordi de mangler midler til å prioritere tiden.

Det er også en stor trussel om de bedriftene som er nært knyttet til oljebransjen ikke klarer å tilpasse seg det lavere prisnivået. Det er en betydelig usikkerhet til sitasjonen framover, noe

Lukkede arbeidsmarkeder er også en svakhet for regionen. Lukkede rekrutteringsprosesser kan gi konsekvenser for næringslivet på sikt og fører med seg lav mobilitet i arbeidsmarkedet. Dette kan hindre næringslivet i å få inn nye impulser fra andre næringer og utdanninger.

8.1.3

Trusler

som gjør det nødvendig med et sterkt fokus på omstilling.

Muligheter

Næringer tilknyttet til havrommet er nå også i fokus på nasjonalt nivå. Regjeringen vil satse på havrommet med strategier som «Maritime muligheter – blå

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Figur 17: SWOT Styrker

Svakheter

• Sterkt og mangfoldig næringsliv • Store eksportandeler • Tette relasjoner mellom akademia og næringslivet • Flate hierarkiske strukturer • nære relasjoner og uformell kommunikasjon mellom bedrifter • Entreprenørkultur og tradisjoner for innovasjon • Sterke klynger

• Lave nivåer av FoU-investeringer • Lav andel av befolking med høyere utdanning • Spesielt få med doktorgrad • Lav absorbasjonskapasitet • Lite grunnforskning • Lave publikasjonstall • Stor andel av næringslivet knyttet til oljesektoren • Behov for tidligkapital • Lukkede arbeidsmarkeder

SWOT

Muligheter

Trusler

• De sentrale næringene er en del av nasjonale prioriteringer • Fusjonen mellom HiAls og NTNU kan gi muligheter for kompetanseflyt • Negangen i oljesektoren kan gi den maritime næringen mulighet til å utforske nyere markeder, blant annet se på synergier med marin sektor. • Teknologier • Merkevarebygging

8.2

• Den ujevne kjønns- og aldersbalansen kan medføre utfordringer for samfunnet senere, dette er spesielt en trussel for distriktene • Det er en trussel om ikke bedriftene nært knyttet til oljesektoren klarer å tilpasse seg situasjonen • Fusjonen mellom HiAls og NTNU er også en mulig trussel, dersom orgnasieringen fører til kunnskapsoverføring én vei • For Marin næring er det en trussel at mange andre regioner i verden satser tungt på feltet biomarin

for å realisere de mulighetene som identifiseres på systemnivå. Dette innbefatter også å jobbe inngående med hvordan en kan bidra til å fasiliterere prosessen med entreprenørielle oppdagelse samt hvilke muligheter en faktisk har i fylket.

HVORDAN BØR INNOVASJONSSYSTEMET I FYLKET VIDEREUTVIKLES?

I dette kapittelet ser vi nærmere hvordan innovasjonssystemet i fylket kan videreutvikles. Dette er for det første knyttet til noen utfordringer som fylket må adressere i forbindelse med utformingen av en konkret smart spesialiserings strategi samt en ny forsknings- og innovasjonsstrategi. For det andre gir vi noen mer konkrete anbefalinger knyttet til hvordan innovasjonssystemet i fylket bør utvikles. Dette innebærer også et fokus på fylkeskommunenes rolle og prioriteringer.

I det videre tar vi for oss følgende momenter:

Et fellestrekk ved de analysene og evalueringene som er gjennomført til nå er at de har hatt relativt små budsjetter og ikke mulighet til å gå tilstrekkelig i dybden. Dersom er skal være i stand til videreutvikle innovasjonssystemene i Møre og Romsdal ytterligere er det behov for å gjøre analyser som bidrar til å skape en mer dyptpløyende kunnskap om hva en må gjøre



Forholdet mellom effektivitet og fordeling



Utvikling av attraktivitet



Hvordan skape noe nytt basert på det en allerede har?



Hvordan legge til rette for å helt nye utviklingsbaner?



Hvordan bør en gå fram for å utvikle en smart spesialiserings strategi?



Hvordan ivareta den entreprenørielle oppdagelsesprosessen?

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal



Forholdet mellom det regionale og nasjonale nivået i den entreprenørielle oppdagelsesprosessen



Dybdeanalyser av innovasjonsprosessen

8.2.1

Forholdet mellom effektivitet og fordeling

Et viktig premiss innen en smart spesialiserings-tilnærming er at en skal bruke regionenes sterke sider for å skape et konkurransedyktig næringsliv. Dette premisset får noen konsekvenser for de strategiske prioriteringene som gjøres. Det innebærer at en vil satse på de næringene som har de beste forutsetningene i dag. Tyngden av disse næringene er imidlertid ulikt fordelt i fylket. De er i sterkere grad representert langs kysten og på Sunnmøre. En forsterket satsing på disse vil dermed ha noen fordelingsmessige konsekvenser som det er viktig for fylkeskommunen å adressere.

Hvilke markeder opererer virksomhetene i? Hvilke muligheter og trusler har de i forhold til framtidige utvikling? Hvilke utviklingsambisjoner har de?



Hvordan kan bedriftene eventuelt benytte og utvide sin nåværende kompetanse på en slik måte at de blir relevante for nettverkene/klyngene? I hvilken grad er det mulig å anvende kompetansen i relaterte næringer?

Denne kartleggingen bør suppleres med dybdeintervjuer med de største bedriftene som kan tenkes å bli medlemmer eller underleverandører til nettverkene/klyngene og med representanter for nettverks/klyngeorganisasjonene. Dette vil bidra til å gi:

Fylkeskommunen skal legge til rette for regional utvikling i hele fylket. Dette innebærer at en må foreta en avveining mellom hvor stor vekt en legger på effektivitet (verdiskaping) og regional utvikling i bred forstand. Hvordan denne balansen bør være, er det ikke mulig å si noe om fra et rent faglig ståsted. Det er en politisk beslutning som fylkeskommunen selv må ta. Hva skal de overordnede målsetningene være? Dette er det svært viktig at fylkeskommunen avklarer før en setter i gang med det detaljerte arbeidet med utforming av en ny forsknings- og innovasjonsstrategi. Muligheter for økt tilkobling til sentrale næringsklyngene i fylket?



Innsikt i hvilke forutsetninger bedriftene har for videre utvikling, hvilke ressurser som er mest kritiske å utvikle eller få tilgang på samt hvilke muligheter de har for at de ulike næringsklyngene i fylket støtter opp om utviklingen.



Innsikt i hvilke behov de ulike næringsklyngene har og hva bedriftene må gjøre for å kunne levere til dem og eventuelt bli medlemmer på sikt. I hvilken grad er det mulig å utnytte, komplettere og endre ressurssammensetningen i bedriftene på en slik måte at de får innpass i nettverkene/klyngene? Er det mulig å utnytte bedriftenes eksisterende kompetanse på nye områder som gjør at blir i stand til å levere til klyngene samt lære av dem gjennom at de opererer i en relatert næring?

8.2.2

Utvikling av attraktivitet

Mange av våre intervjuobjekter påpeker at det er viktig å jobbe med markedsføring av fylket og utvikling av attraktivitet. Dette er både viktig for å tiltrekke seg relevant kompetanse til fylket og å beholde de som allerede er her. Asheim og Grillitsch (2015b) framhever at Møre og Romsdal er en semi-perifer region som har relativt lav attraktivitet i sine urbane boligområder. Selv om dette er en fordel for personer som liker naturopplevelser, kan mange unge akademikere foretrekke et livligere bymiljø. Dette er også knyttet til det mangfoldet av arbeidsplasser som er tilgjengelig og at de dominerende sektorene fortsatt

For å kunne forene både effektivitet og fordeling, kan det være interessant å gjennomføre en systematisk analyse av muligheter og barrierer for at bedrifter utenfor de sentrale næringsklyngene i fylket, og da særlig de bedriftene som er en del av disse næringene, i større grad kan koble seg opp mot klyngene. En slik analyse bør i første omgang ta for seg følgende dimensjoner: 



Hvilke ressurser har bedriftene å basere seg på? Hva er de viktigste styrkene og svakhetene i dem?

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

er mannsdominerte. Unge talenter, spesielt utdannede kvinner, har en høy tendens til å flytte ut.

bedrifter i samme næring eller samme verdikjede. Stor variasjon betyr at en region har næringer innen helt ulike kunnskapsbaser og markeder, som gir robusthet i forhold til ytre endringer. Næringene har imidlertid lite nytte av hverandre i den forstand at deres kunnskapsbaser og innsatsfaktorer er så ulike at det er lite å lære på tvers av næringer. Relatert variasjon betegner næringer som er passelig ulike; de ligger så nære hverandre at bedrifter i ulike næringer kan lære av hverandre, men bedriftene er ikke så like at de kan omtrent det samme.

For å gjøre noe med denne utviklingen har fylkeskommunen et særskilt ansvar. Som ramme for å dette arbeidet anbefaler Oxford Research at fylkeskommunen bygger videre på prosjektet «Byen som regional motor»14. I dette arbeider Ålesund, Molde og Kristiansund og fylkeskommunen sammen om å utvikle attraktive bysentra, styrke utdanningsmiljø og få til bedre samferdselsløsninger. Det er i lag med internasjonale ressurser på byutvikling fra Gehl Architects og PWC.

Relatert variasjon kan hindre problemer knyttet til fastlåsing (lock-in) av en regions næringsstruktur i stagnerende og krympende sektorer og heller stimulere til regional branching, som betegner at nye bedrifter vokser fram i næringer som er relatert til eksisterende næringer i en region. I følge Boschma og Frenken (2011) kan ‘pre-existing regional industrial structures (…) boost the emergence and growth of new industries’ (s. 190). Det skjer blant annet når etablerere utnytter erfaringsbasert kunnskap ervervet i tidligere arbeidsforhold og kobler sammen ulike typer av kunnskap ved nyetableringer. Det skjer også når eksisterende bedrifter ‘spinner ut av’ relaterte aktiviteter.

Disse skal jobbe sammen med fylkeskommunen og lokale arbeidsgrupper gjennom hele 2015. Arbeidet vil bli koordinert med prosesser rundt bypakkene og KMD sitt byregionprogram. PWC og Gehl har i samarbeid med kommunene drevet med kunnskapsinnhenting for å lage et strategidokument hver for henholdsvis Ålesund, Molde og Kristiansund. Oxford Research anbefaler at en bygger videre på dette arbeidet og det arbeidet som gjøres gjennom Byregionprogrammet. I arbeidet er det særlig et behov for å fokusere på tiltak rettet mot kvinner samt langsiktig arbeid med tanke på å utvikle attraktive bysentra.

8.2.3

Spørsmålet blir da hva en kan gjøre for å få en til utvikling basert på relatert variasjon i fylket? Skal en lykkes med det, blir det nødvendig å koble systemnivået med bedrifts- og bransjenivået. Mer spesifikt blir det nødvendig å gå nøye inn i hva det er som bidrar til å gi bedrifter konkurransefortrinn samt hva som er avgjørende på næringsnivå. Her finnes det ulike alternativer både på bedrifts og bransjenivå:

Hvordan skape noe nytt basert på det en allerede har?

Som påpekt innebærer smart spesialisering å legge til rette for videre utvikling med utgangspunkt i næringer der en allerede er sterk. En utfordring i denne sammenhengen er å sikre kontinuerlig utvikling og skape noe nytt basert på det en allerede har og gjennom å koble sammen næringer. På systemnivå er begrepet ”relatert variasjon” sentralt for å forstå hvordan næringslivet kan fornye seg selv gjennom nye bedrifter og næringer som vokser fram gjennom kobling av eksisterende, relaterte kunnskapsbiter. Relatert variasjon ligger mellom spesialisering og stor variasjon i næringsstrukturen i en region. Spesialisering betyr at en region har mange Møre og Romsdal fylkeskommune. Handlingsprogram for verdiskaping. 14



Offentlig innkjøp som utviklingsmotor



Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene



Heve utdanningsog kompetansenivået i bedriftene og klyngene



Systematisk analyser av potensialet for entreprenørielle oppdagelser innen og mellom bransjer

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Offentlig innkjøp som utviklingsmotor

innebærer også anbefalinger om hvordan bedriftene konkret kan gjøre det.

Det offentlige i fylket kan legge til rette for utvikling av nye varer og tjenester gjennom å legge til rette for det gjennom sine innkjøp. EU påpeker at offentlige anskaffelser er en sentral pådriver for innovasjon15. Det kan både bidra til at innovative bedrifter fremskynder markedsintroduksjon og øker avkastningen på investeringen. Innovative offentlige anskaffelser innebærer at det offentlige tar på seg rollen og risikoen som «lead-kunde», og samtidig legge til rette for å forbedre kvalitet på sine tjenester og øke produktiviteten.

Heve utdanningsog kompetansenivået i bedriftene og klyngene Asheim og Grillitsch (2015) understreker at hovedproblemet som mer tradisjonelle næringer har med å skape fornyede utviklingsbaner og mer kontinuerlig innovasjon er at de de har et lavt et lavt utdanningsog kompetansenivå samt investerer lite i FoU. Dette går ut over deres absorbsjonskapasitet, noe som begrenser deres evne til å skaffe seg tilgang på og utnytte ny kompetanse, ta i bruk nytt produksjonsutstyr og få innpass på nye markeder. Det gjør det også vanskeligere for dem å ta kontakt med universiteter for å skaffe seg en mer kunnskapsbasert kompetansebase. På den måten blir det vanskelige for dem å skape innovasjoner basert på en STI-måte. For å gjøre noe med dette, er det svært viktig at en jobber med å utvikle absorbsjonskapasiteten i bedriftene gjennom å heve deres forskningsbaserte kompetanse. Dette krever at en jobber for å heve det formelle kompetansenivået i bedriftene. Dersom en lykkes med det, vil det gi bedriftene en bredere utviklingsplattform. Det vil også bidra til at det vil være lettere for bedriftene å skaffe seg nødvendig kompetanse utenfra regionen.

For å bruke det offentlige som utviklingsmotor vil det det være naturlig å ta utgangspunkt i den eksisterende OFU-ordningen til Innovasjon Norge og tenke systematisk igjennom hvordan en i fylket kan utnytte denne og eventuelt andre tilsvarende virkemidler for å fremme utvikling i særlig små- og mellomstor bedrifter i fylket. Systematisk jobbing med markedsorientering i bedriftene En god del av bedriftene i fylket, særlig de store, har gode rutiner som gjør at de blir i stand til å utnytte markedsinformasjon på en systematisk måte i sitt innovasjonsarbeid. Gjennom å ha systematiske verktøy for innhenting av markedsinformasjon, tilbakemelding fra kunder og leverandører samt analyse av det innsamlede materialet, blir de i stand til å drive et kontinuerlig innovasjonsarbeid. Dette bidrar først og fremt til mer inkrementelle innovasjoner, men kan også bidra til at en ser større muligheter. Slikt sett kan systematisk jobbing med markedsorientering betraktes som en dynamisk kapabilitet, det vil si en mekanisme i bedriften som legger til rette for kontinuerlig utvikling og gjennom det opprettholdelse av konkurransefortrinn.

For å heve kompetansenivået i bedriftene og klyngene er det som påpekt i kapittel 7 viktig å identifisere, vurdere og spre ny kunnskap som kommer utenfra fylket. I denne sammenhengen er det naturlig at næringsklyngene spiller en sentral rolle. Oxford Research anbefaler at en arbeider for å styrker arbeidet med å etablerer kontakt med andre klynger og forskningsinstitusjoner som er ledende på de områdene hvor Møre og Romsdal selv er tunge. Gjennom å etablerer slike «global pipelines» øker mulighetene for fornyelse og økt verdiskaping. Det er godt kjent at det er behov for mer høyere kompetanse, men de gode innovasjonene kommer ikke nødvendigvis alltid fra denne gruppen. Det er viktig å ikke gi slipp på den DUI-innoveringen som har gitt regionen sitt gode entreprenørrykte. Flat og uformell struktur i næringslivet er et viktig bidrag til

For å få flere bedrifter i fylket til å jobbe med markedsorientering på en slik systematisk måte, er det behov for at virkemiddelapparatet fortsetter å jobbe aktivt med det i de bedriftene hvor de er inne. Dette

http://ec.europa.eu/regional_policy/sources/docoffic/official/communic/smart_growth/comm2010_553_en.pdf 15

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

at innovasjon kan skje i alle ledd og man må ikke utelukke de som faktisk operasjonaliserer prosjektene. Det er like viktig å passe på å utvikle fagarbeidere til å bli relevante for næringslivet. For eksempel elektrofaglinje i automasjon er et fagområde som krever kontinuerlig oppdateringer. Det finnes syv skoler som tilbyr denne utdanningen, og det er viktig å passe på at disse linjene utvikles jevnlig for å forbli relevante.

tråd med snart spesialiseringsplattformen må en unngå at midlene spres «tynt utover». Med tanke å skape nye, relaterte utviklingsbaner, er det enda viktigere hvordan en kan skape arenaer for å diskutere mulige entreprenørielle oppdagelser i grenselandet mellom de sentrale næringene/klyngene. Dette krever en svært grundigere prosess og en kritisk vurdering av hvilke aktører som bør delta. Det vil også være avgjørende å finne en aktør som kan fasilitere prosessen. Her kan det være et alternativ å benytte Kunnskapsparken i Ålesund i og med at de er involvert i flere av næringsklyngene. Alternativt kan det også tenkes at en lager en overbygning over klyngene etter modell fra innovasjon Norges klyngesatsing. En vil da kunne tenke seg et Møre og Romsdal Innovation clusters som har et særskilt ansvar for å se muligheter på tvers av klyngene og jobbe med felles utvikling av dem.

Systematisk analyser av potensialet for entreprenørielle oppdagelser innen og mellom bransjer Å klare å få til en kontinuerlig utvikling av næringslivet og særlig nye utviklingsbaner basert på det en allerede har, er svært komplekst. Det krever at en jobber systematisk med prosessen knyttet til entreprenørielle oppdagelser. Både innen næringer og mellom næringer er det behov for at en går detaljert inn i dette. Dette krever at fylkeskommunen og de sentrale næringsklyngene i fellesskap tar initiativ til å få gjennomført slike utviklingsprosesser. Oxford Research vil understreke at dette blir svært viktig med tanke på å lage en god smart spesialiseringsstrategi.

Et konkret verktøy for å kunne si noe om entreprenørielle oppdagelser innen og mellom bransjer er foresight analyser. Målet med slike er å utnytte sentrale eksperters synspunkter på framtidige utviklingstrekk og gjøre dem tilgjengelige for nåværende beslutninger. Rollen til forsight prosesser er belyse mulige veier for fremtidig utvikling gjennom diskusjon av mulige utviklingsbaner samt hva en kan gjøre for å fremme dem. En god forsight-prosess har følgende karateristika; den er handlingsorientert; åpen for alternative framtider, involverer bredt og er tverrfaglig (Forey et al, 2012). Det finnes flere måte å gjennomføres slike analyser på. De varierer alle i sine forventede fordeler, bruksforhold, og tidskrav, men et fellestrekk er at de er svært avhengige av ekspertkunnskap og interaksjon mellom eksperter. For prosesser i Møre og Romsdal vil foresightstudier ideelt kombinere regional kompetanse med internasjonal ekspertise. På den måte blir en i stand til å sette regionale midler i perspektiv med bredere trender. Innen konteksten av Møre og Romsdal må en avklare hvilke tilnærminger som er mest hensiktsmessige for å bidra til de ønskede resultatene.

Å identifisere entreprenørielle oppdagelser er en interaktiv prosess som innebærer å snakke med sentrale aktører i regionen. For å diskutere hva som er mulige entreprenørielle oppdagelser samt hvordan en kan legge til rette for å fremme dem, er det nødvendig å ha med seg aktører som har både inngående teknologisk/naturvitenskaplig, økonomisk samt markedsmessig kompetanse. Dette innebærer at sentrale representanter fra bedriftene, næringsklyngene og forskningsmiljøene må være med. I tillegg må også aktører fra det offentlige virkemiddelapparatet delta for å diskutere hvordan de kan være med på å støtte opp under prosessen. Dette gjelder både på bransjenivå og mellom bransjer. Når en har kompetansen på plass, er det nødvendig å jobbe med systematiske analyser og foresightproseser på bransjenivå/i de sentrale næringsklyngene. Da vil en være i stand til å få en grundig diskusjon rundt mulige entreprenørielle oppdagelser og hvordan en kan bidra til å realisere dem. I denne sammenhengen vil det også være svært sentralt med en diskusjon om hvilke muligheter en skal prioritere. I

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

8.2.4

Selv om tilgang på tidligfase-kapital er et nasjonalt problem, anbefaler Oxford Research at fylkeskommunene i samarbeid med de andre virkemiddelaktørene arbeider for styrke tilgangen på den typen kapital i Møre og Romsdal. I første omgang anbefaler vi at en lager en utredning der en drøfter mulige modeller. På bakgrunn av dette beslutter en hvilket alternativ en vil gå videre med.

Hvordan legge til rette for å helt nye utviklingsbaner?

For Møre og Romsdal er det en enda større utfordring å være i stand til å utnytte helt nye muligheter som ikke ligger nærme det en allerede har (path creation). Helt nye utviklingsbaner inkluderer etablering av nye bedrifter i nye sektorer, eller bedrifter som introduserer nye produkter, prosesser og /eller forretningsmodeller i den regionale økonomien. I følge Asheim og Grillitsch (2015) er etableringen av helt nye utviklingsbaner oftest FoU-drevet og kan enten være et resultat av kunnskapsbaserte entreprenørielle oppdagelser (kommersialisering av forskningsresultater gjennom spin-offs), eller offensiv regional innovasjonspolitikk med sikte på bygging av regionale fortrinn.

8.2.5

Hvordan bør en gå fram for å utvikle en smart spesialiserings strategi?

EU-guiden for utformingen av forsknings- og innovasjonsstrategier basert på smart spesialisering (RIS3). Guiden inneholder noen grunnleggende prinsipper for prosjektstyring og organisering som vi anbefaler at Møre og Romsdal legger til grunn i sitt videre arbeid. I det videre går vi nærmere inn på disse.

Dersom en skal lykkes i å skape noe helt nytt, er en slik Oxford Research vurderer det avhengig av å styrke den forskningsmessige kompetansen i fylket. Åsheim og Grillitsch påpeker at den den regionale kapasiteten til å drive grunnleggende forskning og å trekke på analytisk kunnskap for å fremme fornyelse er relativt lav. Dette er bekymringsfullt i og med at konkurransen har blitt endret. Bedriftene konkurrerer i økende grad innen kunnskapsintensive aktiviteter som skipsdesign, prosjektledelse og bioteknolgi. Mens de ledende bedriftene i regionen bruker kilder utenom regionen for å få tilgang på analytisk kunnskap, mangler andre absorbsjonkapasitet til å gjøre det samme på grunn av den lave andelen ansatte med høyere utdanning. Dette er noe som regionale aktører er klar over, men har slitt med å gjøre noe med. En mulig innfallsvinkel for å adressere dette kan være en systematisk utnyttelse av oppsidene som fusjonen mellom høgskolen i Ålesund og NTNU kan gi. En annen mulighet er langsiktig jobbing med attraktivitet og særlig tiltak som er viktig for å tiltrekke seg og beholde kvinner.

Ved utformingen av en smart spesialiserings strategi er det viktig å ta hensyn til at tilnærmingen er basert på et bredt perspektiv på innovasjon. En implikasjon av dette er at interessenter av ulike typer og på ulike nivåer i stor grad bør delta i utformingen av strategien. Den kanskje vanligste, tredelte styringsmodellen basert på involvering av næringsliv, utdanning og forskningsinstitusjoner og det offentlige, er ikke lenger nok i sammenheng med smart spesialisering. Innovasjonsbrukerne, grupper som representere etterspørselssiden og konsumentene samt non-profit organisasjoner som representerer borgere og arbeidstakere bør ideelt sett også inkluderes i smart spesialiserings-utviklingsprosessen. Med andre ord betyr det at styringsmodellen også bør omfatte markedet og det sivile samfunn. En bred og inkluderende styringsstruktur vil kunne hindre at en fanges av bestemte interessegrupper eller sterke regionale interesser når det gjelder de endelige strategiske prioriteringene. Det finnes foreløpig relativt få eksempler på involvering av aktører utenfor triple helix, noe som gjør at det behov for å jobbe nærmere med hvordan en kan gripe dette an i det videre arbeidet med smart spesialisering i fylket. Som tidligere nevnt kan et al-

Som nevnt tidligere er det også viktig å skape gode vilkår for entreprenører generelt og særlig gjøre noe med tilgangen på tidligfase-kapital. Gjennom dette vil en ha en generell kapasitet til å utnytte muligheter i alle næringer.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

ternativ være en systematisk utnyttelse av de systemene som bedriftene har for innhenting av markedsinformasjon (se kapittel 8.2.3 for en utdyping).

bedrifter og entreprenører med et innovativt potensial, og som kunnskapsmessig kan være relatert til en regions styrker og komparative fortrinn. Videre er det om å legge til rette for regionens evne til å rekombinere og styrke kunnskapsressursene på systematisk måte.

For å sikre at alle interessenter har eierskap til og deler strategien, bør styringen åpne opp for «collaborative leadership». Dette innebærer at beslutningsprosessen bør være fleksibel nok til å la hver aktør ha en rolle, og i noe tilfeller ledelsen i bestemte faser av smart spesialiserings utformingen, i henhold til aktørenes egenskaper, bakgrunn og kapasitet.

Skal en lykkes med dette på regionalt nivå, krever det en regional utviklingsplattform og omfattende politisk ledelse. I praksis innebærer det at det må utvikles en tilnærming til hvordan den entreprenørielle oppdagelsesprosessen skal ivaretas. Dette er svært viktig for å kunne bruke strategien som et utviklingsverktøy.

Når aktørene er mange og forskjellige, kan det være svært vanskelig for dem å finne sin egen måte å samarbeide og håndtere potensielle konflikter på. For å takle dette potensielle problemet, bør det i styringen av strategiprosessen inkluderes «boundary spanners». Dette er mennesker eller organisasjoner med tverrfaglig kunnskap eller dokumentert erfaring i samhandling med ulike aktører. Disse kan være med på å smøre prosessen og sikre framdrift. De er dermed svært viktige for å få til en velfungerende prosess.

Slik Oxford Research vurderer det er det fylkeskommunen som i første omgang må ta ansvar for å utvikle denne tilnærmingen og utviklingsplattformen. En må blant annet både diskutere hvilke arenaer/forum som kan være best egnet, hvor mange som bør delta i prosessen, hvilken profil deltakerne bør ha både næringsmessig og kompetansemessig og hvordan prosessen bør organiseres og fasiliteres. I denne sammenhengen er det viktig at en innhenter internasjonal inspirasjon. Blant annet inneholder EU-guiden for utformingen av forsknings- og innovasjons-strategier basert på smart spesialisering (RIS3) noe anbefalinger knyttet til aktørspekteret og organiseringen av prosessen.

Ved utarbeiding av selve strategien er det svært viktig at den fokuserer på et begrenset antall av innovasjons- og forskningsmessige prioriteringer. Dette skal være områder hvor det er realistisk at regionen kan utmerke seg. Dette kan være områder hvor regionen allerede er sterk, men også de som er kommende muligheter. I tillegg til å prioritere spesielle næringer er det viktig å følge med på eventuelle horisontale prioriteringer, som finansiering til entreprenører, klyngevirksomheter eller offentlig innovasjon.

8.2.6

Selv om det er fylkeskommunen som bør utvikle hvordan en bør jobbe for å ivareta prosessen rundt entreprenørielle oppdagelsen betyr ikke det at det er fylkeskommunen som trenger å fylle den mer operative drifts- og fasilitatorrollen. I utgangspunktet mener Oxford Research at det vil være mest hensiktsmessig å legge oppgaven til en organisasjon som er tett på bedriftene og allerede har en mer direkte utviklingsrolle overfor dem. Her kan en tenke seg en av klyngeorganisasjonene eller et av innovasjonsselskapene i fylket. Dette er imidlertid noe som må diskuteres mer inngående. Det viktige for den organisasjonen som får rollen er at de har personer som har egenskaper som gjør at de blir i stand til å fylle rollen som «boundary spanners». Hva dette innebærer er nærmere omtalt over.

Hvordan ivareta den entreprenørielle oppdagelsesprosessen?

I EU-guiden for utformingen av forsknings- og innovasjons-strategier basert på smart spesialisering (RIS3) understreker en at det er det viktig å utarbeide en handlingsplan med konkrete retningslinjer for hvordan strategien skal implementeres. I motsetning til tradisjonelle planprosesser skiller den entreprenørielle oppdagelsesprosessen seg ut ved at den vil være en pågående prosess. I denne prosessen handler poltikkutviklingen i stor grad om å identifisere næringer,

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Denne analysen bør ta utgangspunkt i et sosialt nettverksperspektiv. Det bør gjennomføres en grundig kartlegging av alle de aktørene som bidrar til innovasjonsprosessen i bedriftene – både kunder, leverandører, forsknings- og utviklingsmiljøer, det offentlige virkemiddelapparatet og frivillig sektor. Gjennom identifisering av de mest sentrale aktørene i denne sammenhengen bør det gjennomføres intervjuer med disse. I denne sammenhengen vil det være naturlig å starte med bedriften selv og få en detaljert innsikt i hva de gjør for å videreutvikle og skape nye varer og tjenester. Gjennom å supplere det bildet som framkommer her med informasjon fra de andre sentrale aktørene i sfæren rundt bedriften vil det oppstå et «rikt bilde» av innovasjonsprosessen. Det vil være svært nyttig med tanke på å få innspill som kan bidra til detaljert innsikt i innovasjonsprosessen og hvordan det offentlige virkemiddelapparatet kan bidra til å støtte opp om den.

8.2.7 Forholdet mellom det regionale og nasjonale nivået i den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Mange av de forholdene som må til for å realisere entreprenørielle oppdagelser er forhold som primært avhenger av nasjonale tiltak. Noen tiltak kan det imidlertid også være hensiktsmessig å gjennomføre på et regionalt nivå. I forbindelse med utarbeidingen av en ny FoU-strategi i fylket er det nødvendig å diskutere og ta stilling til hva som er et nasjonalt ansvar og hva som bør utvikles regionalt. Slik Oxford Research vurderer det, kan en regional mulighet være å satse videre på utbygging av testfasiliteter/testlaber. Dette er noe som flere av informantene vi har intervjuet etterlyser, særlig i møbelindustrien, og det vil være særlig nyttig med tanke på at å skaffe små- og mellomstore bedrifter tilgang på fasiliteter som kan bidra til verifisering og utvikling av nye produkter og forbedring av eksisterende.

I en slik dybdestudie er det særlig viktig å være opptatt av dynamiske endringsevner. Dynamiske endringsevner eller kapabiliteter representerer organisatoriske mekanismer, forankret i ledelsens oppfatning av mulighetene til endringer av ressurssammensetning og rutiner, deres villighet til å foreta slike endringer og deres ferdigheter til å iverksette slike endringsaktiviteter. Dynamiske endringsevner har derfor betydning for en bedrifts evner til tilpasning og endring, og er ansett å være sentrale for bedrifter, særlig i mer turbulente og krevende markedssituasjoner. Slike egenskaper kan dermed være avgjørende for utvikling av en bedrifts konkurransefortrinn i og med at det handler om grunnlaget for å få til mer kontinuerlige endringer i bedriftene. Dette bidrar til å utvikle langvarige konkurransefortrinn for dem.

For å finne ut hvordan slike testfasiliteter/testlaber er det behov for å gjennomføre en mer inngående analyse av behovet i sentrale næringer. Hva er det spesifikt behov for i noen næringer og hva er det genriske behovet på tvers av næringer?

8.2.8

Dybdeanalyser av innovasjonsprosessen

Utvikling av en god policy-mix på innovasjonsfeltet krever en inngående kjennskap i hvordan innovasjonsprosessen foregår på bedriftsnivå og hvordan en bruker det samlede nettverket som bedriften har til rådighet for å skape innovasjon. Dette har det ikke vært rom for å gjennomføre i den foreliggende analysen. Det er heller ikke noe som blir dekket i tilstrekkelig detalj i andre analyser og evalueringer. De fleste holder seg på systemnivået uten å dekke bedriftsnivået på en fyllestgjørende måte. Dette er det ønskelig at fylkeskommunen gjør noe med i arbeidet med FOU-strategien, og for å utvikle en generell kunnskapsbase.

I følge Hou (2008) kan de dynamiske endringsevnene deles inn i fire kategorier:    

Oppfattelsesevner Absorberende evner Integrerende evner Innovasjonsevner

Disse vil ut fra Oxford Research sin vurdering være sentrale å dekke i dybdestudien. Vi går ikke nærmere inn på hva som menes med hver av dem her, men

Oxford Research foreslår at det gjennomføres dyptpløyende casestudier i to bedrifter hver i henholdsvis maritim, marin, petroleums- og møbelnæringen.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

viser til Oxford Research sin evaluering av IFU/OFU-ordningen for en nærmere omtale. 

8.3

FORSLAG TIL TILTAK FOR FYLKESKOMMUNEN



Et grunnprinsipp innen smart spesialisering er prioritering. Ved utarbeiding av den nye FoU-strategien er det svært viktig at en fokuserer på et begrenset antall av innovasjons- og forskningsmessige prioriteringer. Dette bør være områder hvor det er realistisk at Møre og Romsdal kan utmerke seg.



For å fremme en kontinuerlig fornying, skape nye aktiviteter basert på det etablerte næringslivet samt skape og utnytte helt nye muligheter, er det nødvendig at fylkeskommunen utarbeider en metodikk for hvordan en kan legge til rette for å fremme entreprenørielle oppdagelser. I motsetning til tradisjonelle planprosesser skiller den entreprenørielle oppdagelsesprosessen seg ut ved at den er en pågående prosess. Her handler poltikkutviklingen i stor grad om å identifisere næringer, bedrifter og entreprenører med et innovativt potensial, og som kunnskapsmessig kan være relatert til en regions styrker og komparative fortrinn. Dette krever en omfattende politisk ledelse, og i første omgang bør fylkeskommunene utvikle en tilnærming for hvordan den entreprenørielle oppdagelsesprosessen skal ivaretas.



I utformingen en FoU-strategi basert på smart spesialisering er det også noen andre tiltak som fylkeskommunen kan benytte seg av: 



En smart spesialiserings-tilnærming for noen fordelingsmessige konsekvenser. Det må foretas en avveining mellom hvor stor vekt en legger på effektivitet (verdiskaping) og regional utvikling i bred forstand. For å tiltrekke seg og beholde relevant kompetanse bør en fortsette å arbeide med markedsføring av fylket og utvikling av attraktivitet. Her



kan en bygge videre på prosjektet «Byen som regional motor» og KMD sitt byregionprogram. Jobbe med hvordan en kan videreutvikle offentlig innkjøp som verktøy for å fremme utvikling av nye varer og tjenester. Legger til rette for å styrke næringsklyngenes arbeidet med å etablerer kontakt med andre nasjonale og internasjonale klynger og forskningsinstitusjoner som er ledende på de områdene hvor Møre og Romsdal selv er tunge. Gjennom å etablerer slike «global pipelines» øker mulighetene for fornyelse og økt verdiskaping. Gjennomfører systematisk analyser av potensialet for entreprenørielle oppdagelser innen og mellom bransjer. Dette krever at fylkeskommunen og de sentrale næringsklyngene i fellesskap tar initiativ til å få gjennomført slike utviklingsprosesser og analyser. Dette blir svært viktig med tanke på å lage en god smart spesialiseringsstrategi. Sammen med andre virkemiddelaktører arbeide for å styrke tilgangen på tidligfase-kapital i Møre og Romsdal. I første omgang anbefaler vi at en lager en utredning der en drøfter mulige modeller. Dersom en skal lykkes i å skape fornyelse er en avhengig av å styrke den forskningsmessige kompetansen og heve absorbsjonskapasiteten i fylket. Her kan blant annet en systematisk utnyttelse av oppsidene som fusjonen mellom høgskolen i Ålesund og NTNU være en mulighet. En videre satsing på utbygging av testfasiliteter/testlaber kan være en mulighet. Det er behov for å gjennomføre en mer inngående analyse av behovet i sentrale næringer. Utvikling av en god policy-mix på innovasjonsfeltet krever inngående kjennskap til hvordan innovasjonsprosessen foregår på bedriftsnivå og hvordan bedriftene bruker det samlede nettverket sitt for å skape innovasjon. Fylkeskommunen bør gjennomføre dyptpløyende studier i to bedrifter hver i henholdsvis maritim, marin, petroleums- og møbelnæringen for å skape dybdeinnsikt

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Foray, D., P.A. David and B.H. Hall (2011), Smart specialisation: From academic idea to political instrument, the surprising career of a concept and the difficulties involved in its implementation (Working Paper, No. 2011-001, Lausanne MTEI École Polytechnique Fédérale de Lausanne).

9. Litteraturliste Arbo, Peter. "Framtidig organisering av det FoU-rettede virkemiddelapparatet–Hvem skal ha ansvaret for hva." Paper, Universitetet i Tromsø (2000). Asheim, Bjørn, and Markus Grillitsch. Regional Report: Møre and Romsdal. Project Report. Smart Specialisation for Regional Innovation. Financed under the 7th Framework Programme of the European Commission, 2015a

Foray, Dominique, John Goddard, and Xabier Goenaga Beldarrain. Guide to research and innovation strategies for smart specialisation (RIS 3). EU, 2012. Giskeødegård, Marte Fanneløb, and Gro Marit Grimsrud. "Kjønnsperspektiv på rekruttering av innbyggjarar." (2015).

Asheim, Bjørn, and Markus Grillitsch. Smart specialisation: Sources for new path development in a peripheral manufacturing region. No. 2015/11. Lund University, CIRCLE-Center for Innovation, Research and Competences in the Learning Economy, 2015b.

Hervik, Arild, et al. "NCE Maritime klyngeanalyse 2012: Status for maritime næringer i Møre og Romsdal." Møreforsking Molde AS. Molde (2012).

Belleflamme, Paul, Thomas Lambert, and Armin Schwienbacher. "Crowdfunding: An industrial organization perspective." Prepared for the workshop Digital Business Models: Understanding Strategies’, held in Paris on June. 2010.

Hervik, Arild, et al. "Status for petroleumsrelatert virksomhet i Kristiansundsergionen" Møreforsking Molde AS, Molde (2008). Hervik, Arild, Oddmund Oterhals, Bjørn G. Bergem (2014): Maritim klyngeanalyse 2014: Økonomisk press, men fortsatt lyse utsikter. Møreforskning Molde AS

Bergem, Bjørn G., Oddmund Oterhals, Arild Hervik, Gøran Johannessen og Helge Hegerberg (2013): Ringvirkningsanalyse av petroleumsklyngen i Kristiansundsregionen – Status 2012 og utsikter frem mot 2020. Møreforskning Molde AS

Hou, J.J. (2008). Toward a research model of market orientation and dynamic capablilities. Social behavior and personallity, 2008, 36(9), 1251-1268

Borch, Odd Jarl. "Nærings-og innovasjonspolitikken sett nedenfra–med bedriften i fokus." Innovasjonspolitikkens Scenografi (2004): 285-307.

McCann, P. & Ortega-Argilés, R. (2015) Smart Specialization, Regional Growth and Applications to European Union Cohesion Policy, Regional Studies, 49:8, 1291-1302.

Boschma, R. and Frenken, K. (2011). Technological relatedness, related variety and economic geography, in P. Cooke, B. Asheim, R. Boschma, R. Martin, D. Schwartz, and F. Tödtling (eds.), Handbook of Regional Innovation and Growth. Edward Elgar: Cheltenham, 187-197.

McKinsey Global Institute, 2013. Disruptive technologies: Advances that will transform life, business and the global economy. Møre og Romsdal fylkeskommune (2014): "Fylkesstatistikk for Møre og Romsdal". Molde

Bremnes, Helge. "Det regionale innovasjonssystemet i Møre og Romsdal Møre og Romsdal som innovasjons-og kunnskapsregion." (2013).

Nordlandsforskning, 2013. Smart 4H. Forslag til smart spesialisering for Nordland. Nordlandsforskning, Bodø.

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

Nærings- og fiskeridepartementet. (2015) "Masterplan for maring forskning". Oslo. Nærings- og fiskeridepartemenet

Reve, Torger, and Amir Sasson. "Et kunnskapsbasert Norge." Oslo: Universitetsforlaget (2012). Richardsen, Roger (2013): Norsk marin ingrediensindustri: Struktur og lønnsomhet 2007-2011.

Olafsen, T., et al. "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050." Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab (DKNVT) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), 2012.

Sotarauta, M., L. Horlings and J. Liddle (eds.) (2012), Leadership and Change in Sustainable Regional Development (Abingdon: Routledge).

Oterhals, Oddmund og Gøran Johannessen (2009): Møbelbransjens klyngeanalyse – et delprosjekt under Innovasjon Møbel. Møreforskning

Tödtling, Franz, and Michaela Trippl. "One size fits all?: Towards a differentiated regional innovation policy approach." Research policy 34.8 (2005): 12031219.

Porter, Michael E. "The competitive advantage of nations." Harvard business review 68.2 (1990): 7393.

åkp ved GCE Blue Maritime. (2014). "Breaking Waves Driftsrapport 2014". Ålesund. åkp

Analyse av innovasjonssystemene i Møre og Romsdal

DANMARK

NORGE

SVERIGE

FINLAND

BRUXELLES

LATVIJA

Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg Danmark Tel: (+45) 3369 1369 office@oxfordresearch.dk

Oxford Research AS Østre Strandgate 1 4610 Kristiansand Norge Tel: (+47) 4000 5793 post@oxford.no

Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 103 93 Stockholm Sverige Tel: (+46) 08 240 700 office@oxfordresearch.se

Oxford Research Oy Fredrikinkatu 61a 00100 Helsinki Finnland www.oxfordresearch.fi 0 office@oxfordresearch.fi

Oxford Research C/o ENSR 5. Rue Archiméde Box 4, 1000 Brussels www.oxfordresearch.eu office@oxfordresearch.eu

Baltijas Konsultācijas, SIA Vīlandes iela 6-1 LV-1010, Rīga, Latvija Tel.: (+371) 67338804 info@balticconsulting.com www.balticconsulting.com