Overhalla Gruppen magasin by Overhalla Gruppen AS

S. 6 BYG G E R B O D Ø I F E L L E S S KA P S. 10 DRØMMEHUS FOR ANDERS B A R DA L S. 30 O P P D R E T T S I N N OVA S J O N I B E TO N G

I FELLESSKAP KAN VI FÅ TIL ALT

L E S O M H VO R DA N « B U I L D I N G O F T H E Y E A R 2 0 1 5 » B L E S KA P T S. 26

E T M ØT E M E D A R N T OV E A M DA L , E I E R OV E R H A L L A G R U P P E N

FRAMOVERLENT INDUSTRIEVENTYR Det er gjerne på små steder at store ting oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag er i så måte ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende ved det industrieventyret som utspiller seg i landbruksbygda.

Te k s t : BÅ R D S V E N D S E N Fo t o : J Ø R A N WÆ R DA H L / G R A HA M S T O K E S

–D

u kan si at vi lener oss på hverandre, og da er det veldig trygt og komfortabelt for deg å lene deg på oss, også, sier Arnt Ove Amdal i Overhalla Gruppen med en blanding av et smil og ettertenksomhet. Direktøren for industrieventyret i Overhalla vet at han jobber med en gruppe selskaper som kan levere unike ting. Og det er tydelig at han gleder seg til fortsettelsen. Det er gjerne på små steder at store ting oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag er i så måte ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende med det industrieventyret som utspiller seg i landbruksbygda. Med bygdas navn som merkevare har Overhalla Gruppen samlet bedrifter som produserer og monterer elementer i betong, tre og stål, samt at de har et eget transportselskap som frakter elementene ut til de ulike byggeplassene.

OV E R H A L L A G R U P P E N

– Vi er nok en av få industrimiljøer i Norge som leverer elementer innen både tre, stål og betong. Den kombinasjonen er det ingen andre som har, og det er klart det gir oss store fordeler. Veldig mange prosjekter handler jo om en kombinasjon av de tre materialene. SA M M E N SV E I S E T G R U P P E Merkevaren Over-

egne hus. Produktutvikling er et annet område hvor det nå er mer naturlig å trekke veksler på hverandre. Vi har blant annet samarbeidet om et passivhusprosjekt som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Videre er alt av profilering felles, også når det gjelder bekledning, så det er en helt annen hverdag hvis man tenker merkevarebygging og markedsføring. Jeg tror rett og slett at vi tenker rett.

halla Gruppen så dagens lys i 2013. Fram til da hadde de fire selskapene operert som selvstendige selskaper, med Overhalla Gruppen AS som største aksjonær. I N D U STR IA LI S E R T S K R E D D E R SØ M Det at Det lå mange følelser i lufta den dagen ideen om et Overhalla Gruppen har fire bedrifter som leverer produkfelles selskap for første gang ble uttalt. Før det kom så ter og tjenester i ulike materialer gir en enorm styrke. langt hadde Arnt Ove i lang tid gått og – Å få hele leveransen fra en og samme tenkt at det måtte da gå an å utnytte alle leverandør tror jeg oppfattes som en stor fellesnevnerne på en bedre måte enn fordel ute blant kundene. De vet at vi har «OFTE de gjorde på det tidspunktet. Selv om samarbeida og kvalitetssikra kompatibiliteTRENGS EN samlokalisering og samarbeidet allerede ten mellom de ulike elementene, og at alle KOMBINASJON materialene har hatt likt fokus gjennom hele var en viktig faktor, ville det å framstå AV FLERE med en felles merkevare kunne åpne for prosjekteringen. I tillegg er alle bedriftene nye muligheter. fokusert på industrialisering og effektivitet. TYPER Forløsningen kom først etter en For nettopp det er et av de store forMATERIALER samling i regi av Innovasjon Norge. trinnene til Overhalla Gruppen. De leverer PÅ ETT OG Samlingen handla om markedsi flere materialer og de har spesialisert seg SAMME kommunikasjon og markedsarbeid, og på industrialisert produksjon av elementene PROSJEKT, potensialet til de fire selskapene ble for de leverer. Bedriftene har i tillegg egne OG DA KAN alvor synliggjort. Kostnader, utvikling, konstruksjonsavdelinger som tegner i 3D og OVERHALLA administrasjon; det var et gedigent benytter BIM – verktøy. GRUPPEN uforløst potensiale som lå der, og som – Mange tenker at `industrialisert` TILBY DETTE» ble stadig mer tydelig jo mer det ble betyr at vi lar maskinene gjøre all jobben og snakket om. produserer det samme hele tiden, men det er Spoler vi tilbake til 14. Juni 2013 var det en betydelig jo et stykke unna sannheten, sier Arnt Ove. prosess som hadde foregått. Ideen om en felles merkevare – Industrialisering er ikke bare at vi flytter produkog uttrykk, hadde ikke bare slått rot. Den hadde gått fra sjonen inn i fabrikk, men at deler av produksjonen også å være noe litt skummelt og fremmed til å ha blitt en blir automatisert. Overhalla Hus kan faktisk produsere ett gruppe selskaper som sammen hadde staket ut en felles hus per dag. Og husene kan se ut slik kunden vil. At prokurs. Med et felles navn. sessen er automatisert gjør oss jo bare enda mer fleksible I dag har samarbeidet satt seg for alvor, og mange har med tanke på hva vi kan produsere. Men vi er avhengige vanskeligheter med å se for seg hvordan disse selskapene av gode fagarbeidere på alle områder dersom industriaskulle fortsatt det nære samarbeidet uten å ende opp liseringa skal fungere. En maskin kan aldri erstatte den under en felles paraply. menneskelige kompetansen og alle våre elementer går – Det gir bare mening, og det vil bli bedre og bedre gjennom flere prosesser og kvalitetssikringer av våre etterhvert, sier Arnt Ove, før han begynner å liste opp ansatte. noen av de mest nærliggende synergiene selskapene har For en utenforstående høres det nesten uvirkelig ut, opplevd etter endringen. et helt hus, med malte vinduer, isolasjon, og grunnet – Når vi leverer anbud gjør vi det ofte sammen, og vi kledning produseres ferdig i løpet av en dag. I Overhalla kan jo levere på alt, siden vi har både tre, stål og betong i er det hverdagen.

OV E R H A L L A G R U P P E N

OVERHALLA BETONGBYGG

OVERHALLA TRANSPORT

Overhalla Betongbygg ble grunnlagt på Bjørnes i Overhalla i 1946. På 90-tallet startet de elementproduksjon og er nå en av de største elementprodusentene i landet. Som den eneste leverandøren nord for Dovre, kan Overhalla Betongbygg tilby slipte og børstede betongelementer i alle varianter. Overhalla Betongbygg jobber for det meste mot entreprenører og landbruksmarkedet og leverer elementer til alt fra skoler, leiligheter, kulturhus lager og produksjonsbygninger i ulike bransjer.

Overhalla Transport hadde sin opprinnelse som Amdals Maskin i 1972, og har siden drevet hovedsakelig med anleggsvirksomhet og massetransport. Selskapet har i dag spesialisert seg på frakte betongelementer levert av Overhalla Betongbygg. Av åtte biler er fem spesialdesignet for nettopp for denne typen frakt. Bedriften ble i 2011 utropt til årets Gasellebedrift i Nord-Trøndelag.

• • •

Omsetning på 254 millioner i 2014 Stiftet i 1946 121 ansatte

• • •

Omsetning på 14 millioner i 2014 10 ansatte Kjører 800 000 km i året

Selv om bedriftene i Overhalla Gruppen veldig bra, er det ikke noe vi kan slå oss på opererer i ulike markeder er noe av det som brystet med i dag. I høst mistet Overhalla driver utviklingen framover, deres Transport en kollega i en dødsulykke, store fokus på fleksibilitet. At det og det er en tragisk hendelse som ferdigproduseres elementer inne sitter i oss alle. Vi håper og tror at vi AT DET i en fabrikk, betyr slett ikke at det i felleskap skal komme oss styrket FERDIGlages de samme elementene hele PRODUSERES igjennom dette. tiden. Ikke bare produserer de Det å være i stadig utvikling handELEMENTER mange byggtyper. Hver kunde har ler også mye om å stadig fokusere INNE I EN også sine egne ønsker, og i enkelte på kontinuerlig forbedring. Det var FABRIKK, tilfeller har de levert hus som slett her metoden Lean kom inn i bildet BETYR SLETT ikke ligner på noen av de husi 2013, som et ledd i utviklingen av IKKE AT typene de bruker som utgangsOverhalla Gruppen. DET LAGES punkt. Det er slike utfordringer – Lean Production, eller «slank DE SAMME de vil ha, og det er slik de ønsker produksjon» som det gjerne kalles ELEMENTENE på norsk, er en metodikk som helt å jobbe. HELE TIDEN Alle bedriftene under enkelt sagt handler om å framstille Overhallaparaplyen har et systevarer og tjenester på best mulig måte. matisk og forpliktende forhold til Metodikken fokuserer på å HMS. De ansatte er gruppens viktigste ressurs, eliminere sløsing og unødvendige operasjoner, og velferd, sikkerhet og faglig utvikling er noe og ser på kundens opplevelse av trygg leveranse som settes i høysetet. og høy kvalitet på sluttproduktet. Selv om vår skadestatistikk jevnt over er For en bedrift som møter konkurranse både

OV E R H A L L A G R U P P E N

OVERHALLA HUS

OVERHALLA MEKANISKE

Overhalla Hus har i snart 45 år produsert og levert utallige hustyper og elementer til både privat– og proffmarkedet. Med innendørs, automatisert produksjonslinje kan de produsere ett hus per skift ved optimal produksjon. Dette skjer under tørre, stabile og sikre forhold. Fleksibiliteten er stor, og kunden får drømmehuset akkurat som bestilt. Levert og montert. Overhalla Hus var en av de første bedriftene som tok i bruk den industrialiserte byggemetoden.

Fra å være ei lokal bygdesmie i 1887, har Overhalla Mekaniske (tidl. Øiesvold Maskinverksted) i dag utviklet seg til å være en sentral del av Overhalla Gruppen. Stål og aluminium leveres både til Overhalla Hus, -Betongbygg og -Transport, og til store eksterne prosjekter. Med ny skjæremaskin på plass er Overhalla Mekaniske rustet for en spennende framtid, med skipsverftindustrien som siktemål.

• • •

43 ansatte Oppstart av bedrift i 1971 Omsetning på 100 millioner i 2014

• • •

12 ansatte Omsetning 2014: 9 millioner Har i en årrekke vært Gaselle- og AAA-bedrift

nasjonalt og internasjonalt, er det viktig å være ut, men skal vi nå målene våre er vi nødt til å i front av utviklingen, ikke bare når det gjelder jobbe sånn. verktøy og maskiner, men også hvordan man Målene Arnt Ove snakker om er knytta bruker dem. til tall. Store ord om framtida er ikke Arnt – Dersom vi ikke tenker flyt og Oves måte å gjøre ting på. Han liker best å la effektivisering så er vi ikke i dette arbeidet som legges ned i markedet om 10 år. produksjonslokalene snakke «VI HAR ET – En egen Lean-konsulent er for seg. Likevel drister han seg ET MÅL OM ansatt i Overhalla Gruppen for å til å være litt tallkonkret når følge opp arbeidet. For her er det han blir utfordra. Å HA 100 ikke snakk om en engangsprosess, – Omsetter Overhalla FORBEDRINGER dette er en metodikk som er Gruppen for en halv milliard HVER MÅNED» implementert og skal etterleves på i år (2015), og for en milliard alle plan, kontinuerlig. SINTEF om 10 år, da er det i hvert fall har også vært sterkt involvert i startfasen av ting som tyder på at det vi har gjort er riktig. prosjektet og kommer jevnlig på fabrikkbesøk Og veien dit, den går via enda mer systematisk for å følge opp. arbeid i fabrikkene, mer markedsføring, flere – For å bruke Overhalla Betongbygg som selgere, flere forhandlere og enda flere flinke et eksempel; her har vi et mål om å ha 100 ansatte. forbedringer hver måned innenfor selskapet – Vi mener vi er skodd for fremtiden og vi som helhet. For å få til dette er vi nødt til å hele ser lyst på fortsettelsen, avslutter Amdal. tiden søke å gjøre ting på enklere, raskere og smartere måter. Det høres kanskje omfattende

OV E R H A L L A G R U P P E N

Oversiktsbilde: Mørkvedlia Studentboliger. Fasadeelementer i treverk og betongelementer.

255 NYE BOLIGER FOR STUDENTENE I BODØ Studentsamskipnaden i Bodø er snart ferdige med bygging av 255 studentboliger i Mørkvedlia i Bodø. Boligene bygges i gangavstand til Universitetet i Nordland og Politihøgskolen, og er et historisk løft for studentene i Glimt-byen. Te k s t : K J E R S T I N O P DA H L Fo t o : BÅ R D HA N S E N O G K J E R S T I N O P DA H L

Da entreprenør Gunvald Johansen fikk totalentreprisen på byggetrinn èn i dette prosjektet, valgte de tre og betong fra Overhalla Gruppen. Det ble det hittil største samarbeidsprosjektet til Overhallabedriftene. Studentboligene i Bodø er kanskje det beste eksemplet på byggtyper som bedriftene i Overhalla Gruppen samarbeider på. Prosjektleder i Gunvald Johansen, Rune Eliseussen er en av dem som har vært med på hele prosessen rundt utvelgelsen av underleverandører og kan bekrefte dette. – For oss som har totalentreprisen på et så stort bygg er det viktig med forutsigbarhet. En tett dialog mellom de største bedriftene i prosjektet er noe av grunnen til at vi valgte å gå for tre– og betongelementer fra Overhalla Gruppen. Bedrifter som kjenner hverandre godt har større forutsetning til å levere gode underlag, tegninger og utvikle detaljer. Mye tid kan spares på god kommunikasjon og tett samarbeid, forklarer han.

OV E R H A L L A G R U P P E N

OV E R : Opplasting av betongelementer ved fabrikken i Overhalla. U N D E R T.V. : Selger og prosjektleder i Overhalla Hus Stein Sagvik, Tore Hansen selger i Overhalla Betongbygg

På prosjektet i Mørkvedlia har Overhalla Betongbygg levert måten samarbeidet er organisert på, bedrer kommunikasjonsbæresystem og skillevegger i betong, mens Overhalla Hus har flyten ut til kunden. produsert ytterveggselementene i treverk. Overhalla Transport – Vi bruker moderne teknologi og produksjonsmetoder, har stått for det meste av frakten opp til Bodø men man kommer ikke bort fra at god dialog sammen med andre lokale transportfirma. mellom involverte i prosjektet er et svært viktig Overhalla Hus har levert sine veggelemensuksesskriterium. I tillegg synes vi det er bra at FAKTA ter ferdige med vinduer og dører, og selv vi klarte å konkurrere ut utenlandske aktører på om man må kunne påregne litt etterarbeid, dette prosjektet. sier Sagvik. STUDENTforenkler dette byggeprosessen. Siden bjelkelag, bærekonstruksjoner og skilBOLIGENE levegger i boligbygget er laget i betong får også • Det bygges 255 boliger, I N D U STR IA LI S E R I N G I P R A K S I S . kunden og sluttbrukerne et bygg som er brannmed totalt areal på ca Selger og prosjektleder i Overhalla Hus, Stein sikkert. Kombinert med fasader i treverk gir det 8000 m2 fordelt på 2 Sagvik jobber til daglig med entreprenører bygningen et flott uttrykk. Byggenes plassering bygg i 3 og 5 etasjer og store byggeprosjekter. Sammen med Tore gjør at den arkitektoniske utformingen, fargevalg • Prosjekteier: StudentHansen i Overhalla Betongbygg er de viktige og materialvalg er spesielt vektlagt. Byggene er samskipnaden i Bodø brikker i Bodø-prosjektet. plassert i svak bueform og følger topografien på • Entreprenør: Gunvald – Entreprenører ønsker i mindre grad åsen. Utsiden og innsiden av byggene er gitt ulike Johansen AS å sitte på en stor arbeidsstokk, forklarer materialvalg og utsiden tar utgangspunkt i den • Total økonomisk ramme Hansen. dominerende trefasaden, teglforblending, som for prosjektet: ca. 230 – Vårt inntrykk er at de ønsker å få tettet finnes på Universitetet i Nordland (UiN), mens mill. kr. inkl. bygging av bygget så snart som mulig slik at de inninnsiden har en varmere karakter og materiale infrastruktur i området. vendige arbeidene kan starte. Det er dette som i større grad forbindes med boliger. Det er som tar tid og med effektive bærekonstrukulike fasdeuttrykk med egne platefelt for hver sjoner og fasader kommer de seg fortere i hybel hvor fargene varierer avhengig av etasje. gang med det. Sagvik og Hansen har hatt et tett samarbeid Området hvor boligene reises er regulert for 600 boenhesammen med andre prosjektledere og konstruksjonsavdelinger ter hvor 1. byggetrinn på totalt 255 enheter er under bygi de to Overhallabedriftene. De er av klar oppfatning av at ging. Høstens studenter har dermed mye å se frem til.

OV E R H A L L A G R U P P E N

NYHETER

FØLG MED PÅ VÅRE NETTSIDER FOR FLERE NYHETER WWW.OVERHALLAGRUPPEN.NO

OVERHALLA HUS:

LANSERING AV NYE HUSMODELLER vert år utvikler Overhalla Hus fire til åtte nye husmodeller. Fokus er ikke bare uttrykk og planløsning. Energieffektive løsninger står også i sentrum.

En viktig del av utviklingen i Overhalla Hus er å produsere nye typer bolighus som passer ulike familier. Gjennom årene forandres behov og uttrykk i takt med trender og samfunnsmessige strukturer. De siste årene har etterspørselen av boliger med et moderne uttrykk vært større enn tidligere og fokuset har vært å utvikle denne typen. Ved slutten av 2015 lanserer Overhalla Hus flere nye husmodeller. Hustypene Miranda og Savanna er to i den moderne linjen som allerede finnes i huskatalogen. – Ved siden av å utvikle nye arkitektoniske uttrykk og planløsninger er det viktig for oss å høre på tilbakemeldinger fra markedet og våre kunder, sier salgs – og markedssjef Stig Morten Paulsen. – I tillegg til dette jobber vi med å kunne tilby energieffektive løsninger. Vi har hatt vellykkede passivhusprosjekter og vårt neste mål er å kunne bidra til utviklingen av nullenergihus, sier Paulsen. Nullenergihus handler om alt fra plassering av huset på tomten til isolasjonsløsninger og bruk av solcelleenergi. – Regjeringen har en uttalt visjon om at alle nybygg skal bli nullvisjonshus innen 2020. Dette ønsker vi å være med på. Alle våre husmodeller kan gjøres om til energibesparende hus og sammen med kunden ønsker vi å finne gode løsninger. De nye modellene kommer i katalogen i slutten av 2015.

VÅRE FORHANDLERE: Overhalla Hus har forhandlere i store deler av landet. Ta gjerne kontakt med dem for mer informasjon. Kontaktinformasjon til hver forhandler finnes på; www.overhallahus.no

AVERØY Toro Bygg AS

KYRKSÆTERØRA G-Bygg AS

TROFORS Grane Hytteservice AS

VALDERØY Nordstrand Bygg1 AS

KORGEN Totalbygg AS

GAUSDAL Gausdal Byggservice AS

TROMSØ Tromsø Boligsenter AS

STEINKJER

SJØVEGAN Sjøveganhytta AS

ÅLVUNDFJORD Nordmørsbygg AS

LEKSVIK Vågen Bygg AS

DRØBAK Sats Bygg AS

Trøndelag Mur og Bygg AS

OVERHALLA FJØS:

MASTEROPPGAVE I OVERHALLA FJØS

tudentene ved BI Trondheim syntes samarbeidet i Overhalla Fjøs var så annerledes og spennende at de valgte å skrive masteroppgave på det.

Da masterstudentene Sverre Petter Solum og Tore Bakken Bolme fikk høre om samarbeidet i Overhalla Fjøs mente de dette måtte bli deres avslutningsoppgave som studenter i Trondheim. De har fokusert på hva som fremmer kompetanseutvikling i et bedriftssamarbeid. Noen av funnene deres var at Overhalla Fjøs har en organisering som er høyst uvanlig i byggebransjen. Bedriftene i Overhalla Fjøs tar med seg kompetanse fra et byggeprosjekt til neste prosjekt. Kompetansen utvikles og akkumuleres. Alle bedriftene har vært involverte i oppgaven og studentene har presentert funnene for ledelsen i Overhalla Fjøs.

OVERHALLA BETONGBYGG:

FLERE PROSJEKT PÅ GANG Bedriftene i Overhalla Gruppen har for tiden flere prosjekter i Bodø – regionen. Det er mye aktivitet i området og flere av bedriftene fra miljøet i Overhalla er godt representert. Ved Bodø nødsentral og brannstasjon leverer Overhalla Betongbygg slipte fasader i svart og hvitt. Dette er en oppsiktsvekkende og annerledes betongfasade og bygget skal stå klart våren 2016. Det er ikke bare i Bodø det bygges og betongprodusentene i Overhalla har flere spennende prosjekter på gang: • Drømmebakeriet i Lierne Kommune • Senja Videregående Skole • Troms Stamfiskstasjon • City Nord kjøpesenter i Bodø • Rock Garden leiligheter i Namsos Følg gjerne med på våre nettsider og på sosiale medier for oppdatering på våre prosjekter.

OVERHALLA BETONGBYGG:

BYGGER NYTT SMOLTANLEGG PÅ SENJA

Overhalla Betongbygg har i den siste tiden fått flere prosjekter i oppdrettsnæringa. Den siste kontrakten ble inngått med Troms Stamfiskstasjon som skal bygge et 12.000 m2 stort landbasert smoltanlegg på Senja. Produksjonen av betongelementer skal foregå 50% hos Overhalla Betongbygg sin søsterbedrift, Element Nor i Troms, og 50% på fabrikken i Overhalla. Prosjekteringen er godt i gang og byggestart er satt til august 2015. Leveransen består av fasadeelementer, bærekonstruksjoner og elementer til smoltkar. Det beregnes cirka et års byggetid på prosjektet.

Skihopperen Anders Bardal er historie. Nå er det familiefar-Anders som gjelder, og noe av det som har opptatt ham mest av alt den siste tiden, er husbygging.

HUSDRØMMEN BLE TIL

DRØMMEHUSET Te k s t : BÅ R D S V E N D S E N Fo t o : J Ø R A N WÆ R DA H L , G R A HA M S T O K E S O G K J E R S T I N O P DA H L

flere år hadde Anders og kona Ingrid hatt et ønske om å bygge sitt eget hus. Når familien fant ei tomt de hadde lyst til å bygge på, var det på mange måter forløsende for planer som de hadde gått med lenge. – Det er en følelse og en drøm vi har hatt i mange år, at det måtte vært en stor opplevelse å få bygge sitt eget hus. Det er en tanke som kanskje har vært vel så sterk som akkurat hvordan et selvbygget hus skal se ut. Som så mange andre husbyggere, eller husdrømmere, begynte de med å orientere seg om hva slags muligheter de egentlig hadde. Tomt på Lø på Steinkjer var allerede sikra, ei tomt som ligger på en høyde og nærmest ”krever” et hus som gir mye utsikt. Flere leverandører og entreprenører ble besøkt, utallige kataloger ble trålt og etter hvert satt de igjen med fire aktuelle leverandører. De tok kontakt med dem en etter en.

Anders og Ingrid hadde allerede en god del tanker om hvordan de ønsket at et framtidig hus skulle se ut, og hva slags funksjoner det skulle dekke. Det var flere av leverandørene som i og for seg kunne levere dette. Likevel falt valget på Overhalla Hus, fra Overhalla Gruppen. – Når jeg ser tilbake på det ble vi vel egentlig ”solgt” allerede i det første møtet med Overhalla Hus. Måten de tok i mot oss på, presenterte seg selv og sine fleksible løsninger på, ga oss umiddelbart en god følelse. Det at Overhalla Gruppen kunne levere i et så bredt sortiment, og i så mange materialer, var også betryggende. Og den gode følelsen har de hatt med seg videre i prosjektet. Overhalla Hus har en innendørs produksjonslinje, hvor de produserer ferdige elementer som fraktes til byggeplassen og settes sammen, som et byggesett.

OV E R H A L L A H U S

FAKTA

Produksjonsmetoden er standardisert og i stor grad maskinell, men standardiseringen gjelder i høyeste grad bare produksjonsmetoden og ikke hvordan det endelige huset skal se ut. Overhalla Hus har et utvalg av standard-hus i sitt sortiment, men husbyggere som ønsker sine egne løsninger har full mulighet til det. Det var mye godt dette Anders og Ingrid falt for. I løpet av den første samtalen med selgerne i Overhalla Hus ble det mange aha-opplevelser og befriende bekreftelser. Flere av alternativene de hadde sjekket ut, tilsa at de måtte inngå kompromisser når det gjaldt å få huset så funksjonelt som de hadde ønsker om. Hos Overhalla Hus opplevde de derimot at det var rom for det de selv hadde av planer, samtidig som Overhalla Hus sin produksjonsmetode og modulbaserte tilnærming til husbygginga ville sikre rask framgang.

OV E R H A L L A H U S

ANDERS BARDAL • Anders Bardal, Steinkjer. • Født 1982, gift, 2 barn. • Tidligere landslangshopper på ski. • Debuterte i verdenscupen i 2001, og vant verdenscupen sammenlagt i sesongen 2011/2012. • 18 NM-medaljer, hvorav 8 gull • 10 VM-medaljer, hvorav 2 gull • 2 bronsemedaljer i OL. • La opp som skihopper etter sesongen 2014/2015.

PÅ FABRIKKEN: Ingrid og Anders på fabrikkbesøk i Overhalla

Møter med arkitektene til Overhalla Hus viste at de kunne utforme huset slik de ville. Tomtas særegenheter og kvaliteter var det også fullt mulig å utnytte.

Overhalla Hus når nettopp deres hus ble produsert, i lokalene på Skogmo Industripark. Fascinasjonen var stor, når vegger ble til, isolasjon kom på plass og vinduer ble satt inn. – Det er egentlig helt utrolig at elementer til et helt hus kan F LE R E M Ø TE R M E D S E LG E R OG A R K ITE K T ble produseres på èn dag, og å få være til stede denne dagen var en gjennomført, og til slutt hadde Anders og Ingrid spennende opplevelse for oss begge. kommet fram til et hus som var akkurat slik de Overhalla Hus har flere lokale partnere de samønsket seg. arbeider med når husene skal settes opp. I MidtTIL SLUTT Etter hvert ble prosjektleder Sven Harald Hovd Norge har de 10 lokale leverandører, og til sammen HADDE også koblet på, og husdrømmen var enda noen setter disse opp cirka 30 % av alle prosjektene ANDERS steg nærmere å bli en realitet. Overhalla Hus leverer. Enten det er hus, hytter eller OG INGRID Som prosjektleder hadde Hovd ansvaret for andre typer bygg. 40 % av prosjektene setter de opp KOMMET blant annet å sette opp en produksjonsplan og selv, og resten leveres som byggesett på byggeplasFRAM TIL gjøre nødvendige eksterne bestillinger. I dette lå sen og så står kunden for selve byggejobben, med også å sørge for at alt av materiell og spesialbestilegne arbeidsfolk. ET HUS linger følges opp. I neste omgang ble det så laget en For familien Bardal sin del er det Trøndelag Mur SOM VAR byggeplass-bok, som ble sendt til den som skulle og Bygg som har vært den lokale entreprenøren. AKKURAT sette opp bygget. Anders er full av lovord om kommunikasjonen med SLIK DE Selv om huset til Anders og familien er av det dem, og også hvor sømløst samarbeidet har vært ØNSKET SEG ordinære slaget, var det mye skreddersøm som mellom Trøndelag Mur og Bygg og Overhalla Hus. måtte til, sammenlignet med husene de hadde – Mye av dialogen har vi faktisk hatt med Trønsett i katalogen. Da var Hovd god å ha, og han sørget for at alt delag Mur og Bygg, og de har på mange måter opptrådt som en fra vinduer og dører til kjøkken, bad og trapper ble bestilt i forlenget arm av Overhalla Hus. De har hatt veldig god oversikt henhold til ønskene. over prosessen, og gitt gode svar og råd hele veien. Anders forteller at han i utgangspunktet hadde mangelfull kunnskap når det gjaldt konseptet ferdighus, eller elementhus. I STA R TE N PÅ J U N I var tida kommet for det som mye av Forestillingene om lite valgfrihet var så absolutt til stede, og det siste halve året hadde handlet om, nemlig selve monterinderfor var følelsen desto bedre når han forstod at her kunne gen av huset. Prosjektleder Hovd hadde da, i nært samarbeid han få akkurat det huset han ønsket. Med drømmen om å med Trøndelag Mur og Bygg, sørget for at alle involverte ledd i bygge eget hus har også ønsket om å vite mest mulig om det praktiske arbeidet, var koordinert. prosessen hele tiden vært til stede. Det var derfor mye av både På tomta var allerede mye nødvendig forarbeid gjort, glede og spenning når Anders og Ingrid fikk være til stede hos blant annet i form av at grunnmur og gulv var støpt, og at alt

OV E R H A L L A H U S

LES MER PÅ NETT

INGRID OG ANDERS’ BYGGEBLOGG:

HUSET: 3D tegninger av huset til familien Bardal

tranebarvegen12.no

nødvendig rørarbeid var på plass. Elementene Anders og Ingrid hadde sett bli til, kranbil, montører fra Trøndelag Mur og Bygg og flere ansatte fra Overhalla Hus var til stede. Tomta det kanskje kunne virke som det hadde skjedd litt lite på, var med ett fylt av aktivitet. I løpet av et par timer var veggene i første etasje på plass. En etter en, sirlig løftet på plass av kranbilen. – Det var imponerende å se prosessen med egne øyne. Jeg hadde jo en klar forestilling om hvordan selve monteringen skulle foregå, men likevel var det spesielt å se de store elementene, ett etter ett, bli satt på plass og bli til en etasje i et hus. Vårt hus. Gulvet i andre etasje ble så montert, og noen dager senere ble veggene i andre etasje montert, på samme måte som den første. Til slutt ble elementene som utgjør taket lagt på plass. Etter en grundig runde med tetningsarbeid var så tida kommet for resten av alt som må på plass i et hus. Bad, kjøkken, trapper og veldig mye mer. Overhalla Hus kunne vært leverandør og koordinator for alt dette også, men på enkelte punkter har Anders og Ingrid likevel valgt andre leverandører. – Enkelte elementer valgte vi å ta ut av ”pakken” som lå i tilbudet. Vi kunne latt Overhalla Hus levere alt fra kjøkken og bad til trapper og annet innvendig materiale, men på enkelte punkter valgte vi altså annerledes. Alt handler vel egentlig om å ende opp med å få det akkurat som man vil, og det føler jeg er helt i tråd med den fleksibiliteten vi hele tida har opplevd med Overhalla Hus. Anders Bardal og familien går nå sommeren i møte, vel vitende om at husdrømmen er oppfylt.

OV E R : Montasje av første etasje på Løsberga i Steinkjer.

OV E R H A L L A H U S

Moelven Van Severen I over 100 år har Moelven levert trevarer til ulike formål. Kontrasten er på mange måter stor mellom produksjon av trefat og den produksjonen konsernet har i dag. Men det er ikke bare konsernet Moelven som har lange tradisjoner, også knutepunktet i Namsos har vært et symbol på arbeid, vekst og industri. Det er ikke uten grunn Namsos er trelastbyen. Det var et titalls sagbruk i Namdalen før ladestedet Namsos ble anlagt. Dette var mindre sagmøller anlagt av skogeierne på gunstige steder i forhold til tømmerskog og fossefall. Da belgiske interesser gikk inn i namdalske skogeiendommer ble Namsos første dampsag grunnlagt. To brødre ved navn Van Severen stiftet selskapet i 1862 og beredte grunnen for det som i dag eies av Moelven og er det eneste gjenværende av de gamle sagbrukene i Namsos.

KO R T R E I S T T R E L A S T T I L OV E R H A L L A H U S I dag er det en helt annen drift som gjelder. Moelven Van Severen er fortsatt hjørnesteinsbedriften i industrimiljøet i Namsos, men det er noe helt annet enn trefat som produseres. Så er det også sånn at Bjøra Bruk og Namsen Trelastforæning fra Overhalla, gikk inn under Van Severen sin paraply. Da er det på mange måter riktig at trevarene kom tilbake til Overhalla og produksjonen av Overhalla Hus. For det er kortreist kvalitetstrelast fra Namsos som brukes i husfabrikken i Overhalla. I N D U S T R I A L I S E R I NG Administrerende Direktør i Moelven Van Severen, Knut Dreier, har i dag 65 ansatte og en omsetning over 200 millioner. Det er ikke til å unngå å legge merke til at dette er en stor og betydningsfull bedrift når du kjører over Namsosbrua.

– Selskapet vi har i dag består av flere ulike områder. Moelven Wood er vårt trelastselskapmed både produksjon og salg, og det er gjennom dette vi har leveranser til Overhalla. Gjennom over 50 år har vi hatt et tett og godt samarbeid med husprodusentene i Overhalla og vi er sikre på at de som kjøper elementer herfra får et godt produkt, sier Dreier. – Vi leverer trelast til både inn og utland men det er litt ekstra fint å kjøre forbi et Overhalla hus og vite at leveransene kommer fra samme område. Det gir et ekstra historisk sus over det hele.

M O D E R N E P R O D U K S J ON Moelven Van Severen og Moelven Wood i Namsos leverer vi byggtre til konstruksjoner, fasader og uteplasser. Produktene tilpasses i stadig større grad forbrukernes økende etterspørsel etter produkter som krever minst mulig bearbeiding etter montering. Innenfor byggtre tilbyr vi fasadekledning som er ferdig grunnet eller malt og her kan kunden til Overhalla Hus velge hvilke materialer man ønsker. - Vårt samarbeid med Overhalla Hus kommer til å fortsette i mange år og vivil fortsette å tilby kvalitetstre til alle typer elementbygg fra Overhalla også i fremtiden, avslutter Knut Dreier. Moelven Van Severen AS kan med stolthet betrakte seg som en hjørnesteinsbedrift i trelastbyen Namsos.

ANNONSE

FYLLER OPP: Fredrik Nilsen (t.v.) og Steinar Vist sørger for å fylle opp bilene som tar varene fra Steinkjer og ut til Giplings 15 butikker.

LØNNSOM LOGISTIKK Giplings logistikkløsninger øker effektiviteten og lønnsomheten for gode PROFFkunder såvel som selskapet selv. Sentrallageret på Nordsileiret i Steinkjer er hjertet for all logistikk i konsernet. Gode logistikkløsninger har vært et område Byggmakker Gipling har arbeidet målbevisst med i flere år. Med nytt sentrallager og 15 butikker fra Mo i Rana i Nord til Tynset i sør er det utfordringer knyttet til organiseringen, men først og fremst store muligheter.

LEVERIN GSE VNE For å møte kundenes behov, både privatkunder og PROFF- kunder er evnen til å levere helt avgjørende. – Alle butikker kan ikke ha alle varer på lager. Det som er viktig for oss er derfor å ha evnen til å kunne levere varer så raskt som mulig. For å gjøre dette best mulig, har konsernet etablert et sentrallager for konsernet i Steinkjer. Derfra går det vareruter til Midtre Namdal tirsdager og torsdager. Bilene gjøres klar dagen i forveien, så ordre må senest være inne klokka ni dagen før, forteller Steinar Vist ved sentrallageret til Gipling Distribusjon. HJELP ER HVE RANDRE Giplings 15 butikker sitter hver for seg med betydelige lokale varelager. Disse lagrene er til hjelp ikke bare for den enkelte butikken. – I tillegg til å kjøre ut varer fra sentrallageret, kan bilene også frakte varer

mellom våre avdelinger, for hurtigst mulig levering til kundene. På denne måten har vi alle 14 «gode hjelpere» i tillegg til sentrallageret, forteller PROFF- ansvarlig Jørgen Sollie ved Byggmakker Gipling i Overhalla.

LOK A LT L AG E R I Overhalla ligger Gipling så og si vegg i vegg med Overhallahus. Dette sikrer kommunikasjonen mellom Overhallahus som kunde og Gipling som leverandør. I tillegg blir det som å ha et ekstra lager i nabohuset. – Overhallahus og Overhalla Betongbygg er en meget god kunde og samarbeidspartner for oss. De er gode til å planlegge sine behov, men det blir likevel en god del besøk til butikken, sier Sollie. Sollie holder frem Byggmakkers sentrallager og transportruter, kombinert med Netthandelen som viktige faktorer i eget og kundenes arbeid. – Men heldigvis har vi fortsatt behov for personlig kontakt. Den menneskelige faktoren i det daglige samarbeidet er med og sikrer best mulig planlegging og utnytting av de gode logistikkløsningene i konsernet, avslutter Sollie ved et av sine mange besøk hos sin gode nabo på Skogmo.

ANNONSE

ON THE ROAD: Sjåfør Jørgen Lervik trives godt på sine turer til Namdalen fra sentrallageret på Steinkjer.

GODE NABOER: Daglig leder Jomar Sagmo i Overhallahus setter pris på den personlige kontakten med PROFF- ansvarlig Jørgen Sollie

I H U S FA B R I K K E N : Daglig leder Jomar Sagmo og fabrikksjef Svenn Harald Hovd ved produksjonslinjen i fabrikken.

OPPGRADERT HUSFABRIKK Etter å ha drevet med industriell produksjon og elementbygg i over 40 år, tok Overhalla Hus sats og investerte i en helautomatisk produksjonslinje for litt over tre år siden. Nå kommer byggetrinn to – med nye moderne fabrikklokaler og enda en ny produksjonslinje. Te k s t : K J E R S T I N O P DA H L Fo t o : G R A HA M S T O K E S

et datastyrte og automatiserte produksjonsutstyret går nå for fullt og kan ved optimal produksjon produsere veggelementer til ett hus per skift. Det som før tok tre dager, kan nå gjøres på en tredel av tida. Produksjon av elementbygg er i utgangspunktet ingen nyskaping. Overhalla Hus har snart 45-års erfaring med denne typen produksjon. Konseptet er fortsatt det samme som ved oppstarten i 1971 hvor det aller meste av huset bygges i

fabrikken, og deretter fraktes og monteres på tomta. Elementproduksjon i 2015 er likevel noe ganske annet. Nå kommer neste investering – enda en ny produksjonslinje og et helt nytt fabrikkbygg. Daglig leder i Overhalla Hus, Jomar Sagmo, ser stolt og spent ut når han viser frem tegningene og planene for det nye fabrikklokalet. – Overhalla Hus har i mange år drevet med elementproduksjon og har i løpet av de siste årene gjort betydelige investeringer for å holde seg i front på industriell produksjon. Vi har gjort investeringer for om lag 20 millioner i løpet av de siste årene, noe som har kommet kundene til gode, forteller Sagmo. – Vår bygningsmasse på Skogmo har imidlertid ikke blitt oppgradert på mange år og det er nå på tide å sørge for at også fabrikkbygningene blir moderne, mer effektive og bidrar til et godt arbeidsmiljø for våre produksjonsmedarbeidere. For det er ikke bare maskiner som gjør jobben i industriell produksjon. Overhalla Hus er svært avhengige av gode fagarbeidere som er med i alle ledd av produksjonen for å legge en faglig hånd på elementveggene. Fabrikksjef Svenn Harald Hovd kan si seg enig i dette. – Vi har mange gode ansatte som har vært her i mange år og som trives med å jobbe her. Det er på tide at de får moderne fasiliteter og en lettere arbeidshverdag. Med nytt pauserom,

OV E R H A L L A H U S

OVERHALLA HUS FABRIKK

Fag.

Teg. nr.

Rev.id

A A04

LEAN I OVERHALLA Rev id

Beskrivelse

All produksjon, alle produkter, alle leveranser og alle ytelser er resultatet av en prosess. For Overhalla Gruppen er denne prosessen nøkkelen til suksess. Leankoordinator i Overhalla Gruppen, Ragnhild Solvi forklarer at metoden de baserer seg på kalles Lean. - Vi ønsker å jobbe etter en arbeidsform hvor forenkling og flyt er viktig og hvor man utnytter potensialet som finnes i hver eneste medarbeider. Det handler om å skape de gode prosessene, en hverdag uten jag og mas, og med fornøyde kunder og medarbeidere. De beste ideene kommer når ansatte får sjansen til å være kreative og innovative på arbeidsplassen. Det er disse ideene som skaper en målrettet og tilrettelagt bedrift, sier Solvi. Overhalla Betongbygg og Overhalla Hus er foreløpig de bedriftene i Overhalla Gruppen som benytter denne metoden i daglig drift og produksjon. Etter planen skal Overhalla Mekaniske følge på til høsten. - For oss er handler Lean mye om at vi alltid kan bli bedre, og dette trigger oss til å lære mer og å gi litt mer for å bli best. Det er vår måte å lede organisasjonen på for å skape maksimal verdi for kunden. Dette er måten vi jobber på i Overhallagruppen, dette er Overhalla-måten. Dato

Jon A. Olsen Arkitektkontor AS

Sign

Verftsgata 12 - 7800 Namsos Tlf 916 21 920 - 905 90 420 post@jonark.no

Tegn. status

S LI K B LI R D E T: Tegninger av det nye produksjonslokalet på Skogmo.

SKISSE POSJEKT Byggherre

Overhalla Hus AS Prosjekt

OVERHALLA HUS FABRIKK Tittel

BILDE Prosj. nr.

14016

Dato

JAO Fag

Målestokk

2014.04.08

Oppdragsansv. Tegnet av

AW Tegn. nr

A04

Sidem.kontr.

Tverrf.kontr.

Rev.index

Tegningen tilhører Jon A Olsen Arkitektkontor og kan ikke brukes uten tillatelse.

lyse og trivelige lokaler bør vi kunne legge ting godt til rette for å få til det, sier Hovd Slikt blir det også flere arbeidsplasser av, og fabrikksjefen ser for seg en bemanningsøkning i året som kommer. – På sikt ser vi for oss at vi trenger 15 flere fagarbeidere i produksjonen. Vi kommer til å bruke tid på dette slik at hver enkelt ansatt får god og riktig opplæring i de nye maskinene som skal brukes. Det er en litt annerledes hverdag enn ute på byggeplass og det må vi ta hensyn til. I tillegg må vi kunne si det er fint å kunne jobbe innendørs i tørre og fine lokaler når Namdalsværet herjer som verst utenfor, smiler han. Det er ikke bare bygningsmassen det investeres i. Overhalla Hus skal også kjøpe enda en produksjonslinje som skal produsere tak– og bjelkelagselementer. Sagmo kan fortelle om en bevisst satsing på elementproduksjon i alle faser av produksjonen. – Ved å produsere mest mulig maskinelt får vi utnyttet logistikken og effektiviteten. Vi bygger ut for å kunne møte konkurransen i markedet både fra utlandet og i Norge. Vi ønsker å satse sterkere på proffmarkedet og være med i konkurransen om å bygge leilighetsbygg og andre større bygningsmasser til entreprenører som ønsker elementer i tre. Dette er noe vi gjør sammen med bedriftene i Overhalla Gruppen slik at vi kan tilby en kombinasjon med elementer i tre, betong og stål. Med produksjonslinjer for både veggelementer, tak og bjelkelag kan vi doble volumet og levere

enda raskere. Sammen med resten av bedriftene i Overhalla Gruppen kan vi være med på flere og større prosjekter i tillegg til å levere drømmehus og hytter til privatmarkedet. FO R D E LE R FO R K U N D E N

Jomar Sagmo kan fortelle at mange kunder i privatmarkedet lurer på hva elementproduksjon er og hvilken betydning dette har for valg av leverandør. – Enkelt sagt kan vi si at når store deler av bygningsmassen kommer ferdig til tomta, gjør det prosessen mye sikrere for kunden. Huset blir raskt tett og man slipper å bekymre seg over fuktskader som kan oppstå underveis. Den reduserte byggetiden gjør også at vi konkurrerer godt på pris. Litt avhengig av hustypen, tar ikke selve montasjen av råbygget mer enn to -tre dager. I tillegg til dette jobber vi mye med å skape energieffektive hus. Vi har vært med på å utvikle ulike løsninger for hvordan et hus kan bruke minst mulig energi og vår kompetanse på dette området kan benyttes i alle våre hustyper, avslutter Sagmo. P RO D U K S J O N S STA R T TI L VÅ R E N Etter planen starter utbyg-

gingen i Overhalla høsten 2015 og den første produksjonen i nye lokaler skal tre i kraft sommeren 2016. Både ledelse og produksjonsansatte gleder seg stort til å få nye lokaler og ta i bruk nye produksjonsmetoder. Innen den tid foregår produksjonen av drømmehus hver eneste dag i Overhalla. R AG N H I LD SO LVI : Leankoordinator i Overhalla Gruppen

OV E R H A L L A H U S

STÅL I MER ENN BEN OG ARMER En veteran i faget, det er hva man med rette kan kalle seg hvis man har vært virksom i tre forskjellige hundreår. For Overhalla Mekaniske startet eventyret nettopp på slutten av 1800-tallet, men fremdeles er det ungdommelig pågangsmot og løsningsorientering som preger bedriften. Hvis de får det som de vil er skipsindustrien neste stopp. Te k s t : BÅ R D S V E N D S E N Fo t o : G R A HA M S T O K E S

Blikket er hevet, og siktepunktet høyt, for Overhalla Mekaniske. Fra å i dag levere stål til konstruksjoner som siloer, støpeformer og maskinredskaper, har de konkrete mål om å bli leverandør av stål til konstruksjoner av helt andre dimensjoner. Skipsverftindustrien er et slikt mål, og samtidig et eksempel på en bransje hvor mye av det stålet som Overhalla Mekaniske kan levere, i dag importeres fra andre land. For å være rustet til denne typen produksjoner har selskapet blant annet gått til innkjøp av maskinelt utstyr som ut i fra dagens produksjon er betydelig overdimensjonert. Men, som er helt nødvendig for å ta de nye, store stegene de har planer om. De har også kjøpt tomteområder som gjør at de enkelt kan utvide produksjonslokalene

OV E R H A L L A M E K A N I S K E

FAKTA

OVERHALLA MEKANISKE • Overhalla Mekaniske er Overhallas eldste bedrift • Våre produkter er levert over hele verden med sydpolen som sørligste, og Svalbard som nordligste punkt. • Alle våre ansatte er fagarbeidere og/eller sertifiserte sveisere.

den dagen de ser at behovet melder seg. Og dèt kan godt bli en realitet i ganske så nær framtid. I en helt annen tid under helt andre forhold, på Øyesvold i Overhalla kommune, startet i 1887 en virksomhet som i aller høyeste grad skulle vise seg å ha livets rett. Fra ei lita bygdesmie ble det produsert stål til blant annet sleder, vogner og sparkstøttinger. Lite visste de som startet denne geskjeften, at arven etter det de satte i gang skulle være så i aller høyeste grad til stede, og utgjøre en sentral del av en hjørnesteinsbedrift, nesten 130 år seinere. På slutten av 1940-tallet ble den første masseproduksjonslinja tatt i bruk, og produksjonen ble utvidet til å omfatte landbruksutstyr til bruk bak hester og etter hvert også utstyr til traktorer. Det var heller ingen ulempe å ha jernbanen like ved, som kunne frakte godset dit det skulle, og dermed utvide

nedslagsfeltet. Fra 1950 – 1970 var virksomheten på topp. Innen da hadde omfanget på produktene vokst til å innbefatte landbruksmaskiner, og på veien hadde Øiesvold Maskinverksted vært innom produksjon av bilplattinger med førerhus til Ford sine lastebilchassiser. På det meste var det ansatt 35 mann på verkstedet. I dag er det fortsatt stål og aluminium det dreier seg om, men i helt andre dimensjoner. I 2007 ble firmaet kjøpt opp av det som i dag er Overhalla Gruppen, og siden det har det vært en annen hverdag for den rutinerte bedriften. For nystartet Daglig leder Ivar Lysberg, er ringen på mange måter sluttet. Han hadde sin første jobb på det som den gang het Øyesvold Maskinfabrikk i 1981. Etter flere år i andre virksomheter, og også andre bransjer, er han nå tilbake ved roret i ett av de fire benene Overhalla Gruppen har å stå på.

OV E R H A L L A M E K A N I S K E

2 1 : Driftssjef Odd Langen kvalitetssjekker produksjonsutstyret 2 : Daglig leder Ivar Lysberg i samtale med en av de ansatte.

Overhalla Mekaniske driver fortsatt med reparasjoner av i Overhalla Gruppen. De leverer bukkene som Overhalla landbruksmaskiner. Fokuset ligger likevel i mye større grad Transport bruker når de transporterer de gedigne betongpå å levere stål og aluminium til større konstruksjoner. Og om elementene fra Overhalla Betongbygg. Og de lager støpeforkonstruksjonene de jobber med er store er ambisjonene enda mene til betongelementene. For Overhalla Hus lager de også større. en del utstyr, og utfører reparasjoner og vedlikehold i elementFram til nå har Overhalla Mekaniske i stor grad vært en fabrikken. Evnen selskapene i Overhalla Gruppen har til å dra underleverandør til Overhalla Betongbygg. veksler på hverandre er med andre ord veldig Størsteparten av det de leverer foreløpig er progod. Noe som kommer dem alle til gode. duksjon av støpeformer for betongelementene Stadig oftere ser de at det er jobber som OM Overhalla Betongbygg leverer. KONSTRUKSJONENE krever leveranser fra alle de tre selskapene, ”Kongstanken” er å så raskt som mulig bli og den nye maskinen vil bare bidra til at disse ER STORE en likeverdig aktør i det store fellesskapet, på leveranse i framtida kan bli både enda større ER AMBISJONENE linje med Overhalla Hus og Overhalla Betongog enda bedre. Med det håper også OverENDA bygg. Når de kommer dit har de både ambihalla Mekaniske å ta steget opp fra å være en STØRRE sjoner om og muligheter til å drive i helt andre underleverandør til å være ”en av de store”. divisjoner, og gjøre mer selvstendige jobber. Skal man vokse er man ofte avhengig av Store jobber. å se muligheter utenfor den daglige sfæren. Forutsetningene for å oppfylle ambisjonene og målene som For egen del ser Overhalla Mekaniske store muligheter innen er lagt for Overhalla Mekaniske, er på mange måter altså på skipsverftindustrien. Dette er en industri som importerer mye plass, i form av en ny maskin som skjærer stålplater. Maskinen av det stålet som Overhalla Mekaniske kan levere, og flere av var på plass på starten av 2015, og kostet totalt 2,5 millioner. verftene ligger slik til at det vil være naturlig å samarbeide med Maskinen er kjøpt med tanke på å vokse. Den kan skjære dem, når leveransen er klar. opp til 120 millimeter tykke plater og håndterer plater på 8 x – Med den nye maskinen er det ingen ting som holder oss 3 meter. Den er en av de største i Trøndelag i sitt slag. Blant tilbake når det gjelder hva vi kan levere. Maskinen er 10 ganger funksjonene Lysberg trekker fram med den datastyrte (CMC) større enn det vi trenger akkurat nå, men den er kjøpt med skjæremaskinen, er at den skjærer etter tegninger fra kunder, at tanke på framtida, og framtida er også i mårra, sier Lysberg, og den kan lage tekst i stålet og ikke minst montasjemerker som er illustrerer med dette sin iver etter å komme i gang med større så gode at elementene kan settes sammen nesten uten tegning. ting. Overhalla Mekaniske gjør allerede mange jobber internt En annen bransje Overhalla Mekaniske har begynt å snuse

OV E R H A L L A M E K A N I S K E

4 3 : Stålplate automatisk beskjært i skjæremaskin. 4 : Ny skjæremaskin i full drift

på er oppdrettsindustrien. Dette er en bransje med mange og store aktører, også i Midt-Norge, og behovet for leveranser av utstyr og konstruksjoner er stort.

annet et verksted for kjøretøy, komplett maskinverksted med fire dreiebenker, to freser og en egen sveisehall. Med nye bransjer på kundelista og nye produksjonsmetoder som tvinger seg fram, er det imidlertid klart at fornying også FO R UT S E TN I N G FO R V E K ST For å komme dit de vil må skje i egne rekker og i produksjonslokalene. er Overhalla Mekaniske ivrige etter å komme Alt handler egentlig om industrialisering og i gang med organisatoriske og formelle grep. effektivisering. Det å ha maskiner som tar de DET Å HA Det ene er at de har de mål om å sertifiseres tunge arbeidsprosessene og flinke folk som igjen innenfor alle krav som stilles til byggebrantar seg av maskinene er alfa og omega for en MASKINER SOM sjen. Dette er planlagt gjort i løpet av det ambisiøs aktør. TAR DE TUNGE neste halvåret. Et annet grep er å komme i ARBEIDSgang med Lean-jobbing, på samme måte som M E N N E S K E R OG M A S K I N E R Også PROSESSENE Overhalla Hus og Overhalla Betongbygg har HMS-messig er det viktig å ha maskiner som tar OG FLINKE FOLK gjort. Lean-tankegangen går ut på å slanke seg av de tyngste og farligste jobbene. Et sykeSOM IGJEN arbeidsprosesser og gjøre ting så enkelt og fravær på kun 2 %, cirka 1/5 av det som er vanlig TAR SEG AV effektivt som mulig uten at det går på bekosti offentlig sektor, er fasiten, og mye av dette MASKINENE ER ning av kvalitet. skyldes fokuset på gode arbeidsprosesser. ALFA OG OMEGA Overhalla Gruppen som helhet har alleAkkurat når veksten kommer tør ikke Lysberg rede ansatt en Lean-koordinator som jobber spå, han er opptatt av at de skal vokse i riktig med disse prosessene, og når den mekaniske avdelingen også tempo. Likevel er det tydelig at han er ivrig på å komme i gang, kommer i gang, allerede til høsten, tror Lysberg de kommer til og kanskje aller helst skulle han sett at de allerede var større å ta nye steg. For i en konkurranseutsatt bransje, hvor konkurenn de er, og at de var inne på nye arenaer i mårra. ransen like godt kommer fra utlandet, er det viktig å fokusere Uansett, når veksten kommer er Overhalla Mekaniske klare. på alt som er med på å effektivisere og forbedre leveransen. Alt Framtidsmaskinen er allerede kjøpt inn, og de har også kjøpt for å møte konkurransen på best mulig måte. tomteområder som gjør at de kan utvide bygningsmassen Flere maskiner kan også om være på vei inn portene, men betraktelig den dagen de ser at behovet er der. For Overhalla før de trykker på kjøpknappen er Lysberg opptatt av å ha Mekaniske er det nemlig ikke et spørsmål om hvis, men når. grunnlag for å sikre at de gjør riktige kjøp. De leverer allerede på mye, og løser de fleste problemer. Per i dag har de blant

OV E R H A L L A M E K A N I S K E

DA ROMFARTEN KOM TIL OVERHALLA HĂ¸sten 2013 sto et leilighetsbygg pĂĽ Skage i Overhalla ferdig og innflytningsklart. Lite visste de unge guttene, som leier gjennom flyktningetjenesten i Overhalla, at de skulle bo i et hus som inneholder et isolasjonsmateriale benyttet av NASA.

OV E R H A L L A H U S

Det lyser stolthet i øynene til Jomar Sagmo når er lavere enn det vi forventet, må vi kunne si at vi har fått gode han får spørsmål om prosjektet. Som daglig leder i resultater. Det betyr imidlertid ikke at vi er ferdige med å utvikle Overhalla Hus har han vært svært involvert i progode løsninger. Det finnes fortsatt utfordringer som må løses og sessen og har høstet mange lovord fra bransjen i vi skal være med på utviklingen av en nullvisjon for energiforetterkant. – Det er klart vi er stolte av å ha fått til dette, sier han. bruk. Dette jobber vi med hver eneste dag, avslutter Sagmo. Men dette er ikke først og fremst et Overhalla Hus-prosjekt. Det tette samarbeidet som ble utviklet mellom de involverte I K K E BA R E E T Ø KO N O M I S K M OTIV - Jeg har innbedriftene er en svært viktig årsak til at målsettingen vår ble trykk av at våre beboere på Skage synes dette er godt hus å bo i, nådd, forklarer han. sier rådmann i Overhalla Trond Stenvik. Overhalla Hus inngikk i oktober 2012 en offentlig – Overhalla kommune mener det er viktig å være med på å forsknings – og utviklingskontrakt (OFU) med Overhalla bidra til at slike prosjekter blir en realitet. Det er helt i tråd med kommune. Pilotleveransen var et leilighetsbygg på seks leiligkommunens klima - og miljøplan i forhold til satsing på energiheter og prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Grannes effektive bygg. Når våre bygninger blir mer energieffektive så VVS og Overhalla Betongbygg. I felleskap skulle er ikke det en bare et kostnadsbesparende tiltak, de finne fram til det optimale samspillet mellom det er også et samfunnsmessig ansvar vi velger å ta. «I FELLESKAP Til høsten åpner den nye barneskolen ved Overmaterialene betong og tre som kunne gi de de SKULLE DE beste egenskapene for isolasjonsevne og elementhalla Barne – og ungdomsskole. Også her har vi FINNE FRAM produksjon. Konseptet skulle sette sammen bygbenyttet passivhusmetoden med blant annet over TIL DET ningskomponenter og tekniske løsninger utviklet 300 kvadratmeter solcellepaneler på taket. Det blir OPTIMALE separat og i sammenheng. En ny integrasjon i nesten som en kraftstasjon, sier Stenvik. byggeindustrien. Byggeprosjektet på Skage ble avsluttet våren SAMSPILLET 2014 og har fått mye oppmerksomhet i etterMELLOM S KOG M O I N D U STR I PA R K Omfanget av MATERIALENE kant. I 2014 vant prosjektet nyskapingsprisen ved prosjektet ble fort såpass stort at det ble løftet opp Næringskonferansen i Namsos. I år har de vært BETONG til Skogmo Industripark, som er et bedriftseiet nominert til beste nyskaping ved NHO Trøndelag OG TRE» utviklingsselskap for en rekke industribedrifter sin årskonferanse og til ”årets boligprosjekt” hos i Overhalla. Her ble forsknings – og finansierBoligprodusentenes landsforening. Nyskapingen ingsinstutisjonene koblet på og miljøet fattet raskt interesse for har gitt mersmak og Overhalla Hus er nå i gang med et EUprosjektet. prosjekt i samarbeid med en bedrift fra Tyskland. Her skal det – Vi ønsket å utvikle måten dagens passivhus blir bygd på, utvikles gode løsninger for industriell produksjon av trefasader sier daglig leder i Skogmo Industripark, Svein Egil Ristad. til bruk i høyhus. Utviklingen står i fokus, også i fremtiden for – For å få til dette var vi avhengig av et godt samarbeid med boligprodusentene i Overhalla. SINTEF byggforsk og det har vi hatt gjennom hele prosessen. Gjennom arbeidet kom vi frem til en spesiell type vakuumisolasjon som kunne benyttes i veggene slik at man fikk like god isolasjonseffekt med mye tynnere vegger. Fordelen med dette er at det blir enklere å prefabrikkere elementer i fabrikk. I målinger som er gjort i etterkant ser vi faktisk en bedre effekt når det gjelder redusering av energiforbruket, sier Ristad. – Grunnen til at vi i det hele tatt startet å tenke på dette, var at det har vært knyttet utfordringer til noen av passivhusene som har vært bygd tidligere. Vi mener det ikke har vært forsket godt nok på gode løsninger før myndighetene kom med sine forskrifter, sier Jomar Sagmo engasjert. – Spesielt i enkelte barnehager, bygd etter passivhusstandarden, har de slitt med at forventet energibruk har vært høyere enn forespeilet. Med vårt prosjekt kan vi ta i bruk den industrielle byggemåten ved å levere ferdig isolerte, tynnere elementer til byggeplass, noe som reduserer byggetiden og kostnadene. Når vi da i tillegg ser at energiforbruket

OV E R H A L L A H U S

Overhalla kommune og Skogmo Industripark – BEST PÅ UTVIKLING – Sammen jobber vi mot felles mål, sier ordfører Per Olav Tyldum, rådmann Trond Stenvik og daglig leder i Skogmo Industripark, Svein Egil Ristad. Økonomisk bærekraft er viktig når det gjelder utvikling av kommunen og næringslivet, mener de tre. Både bedriftene og Overhalla kommune tør å være nyskapende, samtidig som alle har en langsiktig systematikk i måten vi driver utvikling på. - Bedriftene i Skogmo Industripark har høye ambisjoner og hele miljøet kjennetegnes av høy utviklingstakt og åpent samarbeid, sier daglig leder Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark. I 2014 hadde bedriftene en samlet omsetning på 1,66 milliarder kroner, og vi har ambisjon om en omsetning på 3 milliarder kr i 2020. I dag er vi 455 ansatte totalt, og det tallet kommer til å bli betydelig høyere. Ordføreren kan med stolthet fortelle at Overhalla er en av tre kommuner i Nord-Trøndelag som er beregnet å få en vekst i antall innbyggere på over 25 % fram til 2040. Et kreativt utviklingsmiljø med ambisjoner og godt samspill slik som i Skogmo Industripark utgjør en viktig del av fundamentet for at vi stadig blir flere innbyggere i kommunen. - Skogmo Industripark og Overhalla kommune har felles ambisjon om enda flere bedrifter på Skogmo, sier ordfører Per Olav Tyldum. Vi ønsker nye bedrifter velkommen til å etablere seg på byggeklare tomter i et aktivt miljø. - Vi vil sammen bidra til at nye bedrifter på kort tid blir en del miljøet. Her er det tomteareal som står klar til

bygging. I et aktivt næringsmiljø er det gode muligheter for vekst. Nye bedrifter som etablerer seg på Skogmo blir en del av et stort nettverk, bekrefter Ristad.

Å DELE KUNNSKAP OG ERFARING ER VE RD I F ULLT FO R E N H VE R B E D RI F T – Ny industri oppstår ikke fra bunnen av, men i et miljø hvor det gror ut av etablerte kunnskapsmiljøer, har økonomiprofessor R. Boschma uttalt. Ett av hans hovedpoenger er at vekst og innovasjon oppstår i etablerte bedriftsklynger og miljøer. Hovedmålet for Skogmo Industripark er å være et ledende industrimiljø i Trøndelag. I vår strategiplan har vi prioritert de arbeidsområder som er viktig for oss, kommenterer Svein Egil Ristad. - Vi har fokus på kompetanse, nettverksbygging, utvikling og kommunikasjon. - Noe av det som kjennetegner miljøet i Skogmo Industripark, er handling og gjennomføringsevne. Eksempler på det er samarbeidskonseptet Overhallafjøs, der fire bedrifter har gått sammen om å levere komplette landbruksbygg. Det unike med dette samarbeidet er at de utvikler hverandre og hele tiden tar med seg kompetanse fra et byggeprosjekt til neste, fortsetter Ristad, som har vært sentral i prosjektet. Skogmo Industripark har også planer om å etablere et kompetansesenter i samarbeid med andre aktører. Vi ønsker å utvikle en arena for kunnskapsbedrifter som kan ha en tilknytning til miljøet, forteller Ristad.

OV E R H A L L A H U S

Det er i dag mange av bedriftene på Skogmo som har behov for flere kontorplasser, og i tillegg er det aktuelt å knytte til seg andre tjenesteytende bedrifter som vil etablere seg her. En samlokalisering av ulik kompetanse vil bli en styrke for hele miljøet. - Et nytt kompetansesenter er svært interessant for kommunen, og vi ønsker å bidra på vår måte for at det kan realiseres, tilføyer ordfører Per Olav Tyldum. - Vi har også andre planer som er i startfasen, som å etablere et felles servicebygg for transportbedriftene, hvor vi kan samle verkstedtjenester, utstyr og utvikle nye samarbeidsløsninger, fortsetter Ristad. Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark har sammen utviklet og gjennomført bygging av et nyskapende leilighetsbygg i energieffektiv passivhus standard. Dette var et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) støttet av Innovasjon Norge. Bygget ble tatt i bruk i høsten 2013.

K ULTUR FO R SA M A RB EI D O G U T V I K LI N G Skogmo Industripark ble etablert i 2006, og utgangs-punktet var å få til mer sammen. Miljøet har utviklet en kultur for samarbeid og samhandling og stiller samtidig krav til hverandre. Bedriftene jobber hardt og står på for kundene sine. Bedriftene i Skogmo Industripark leverer varene. De har et stort konkurranseinstinkt. De vil rett og slett være et «hestehode foran». Det er moro å være i et miljø som hele tida er i utvikling, sier Ristad. Det smitter blant bedriftslederne, og det påvirker kulturen blant de ansatte på en positiv måte. Kommunen og bedriftene er framtidsrettet. I felleskap jobber vi ut fra at miljøfokus også kan være god butikk og bærekraftig på alle måter. Det er artig å se at kommunens klima- og miljøarbeid møtes og utvikles i godt samspill med virksomheter i Skogmo Industripark som viser en helhetlig og langsiktig satsing, sier rådmann Trond Stenvik. Både kommunen og flere av bedriftene er miljøsertifisert, og har kontinuerlig forbedring som felles motto. Industrialisering og LEAN production, som er satsingsområder ved flere av bedriftene på Skogmo, viser at bedriftene jobber hele tiden med å oppnå forbedringer. Det betyr at arbeidsplassene gir muligheter til utvikling for den enkelte medarbeider. Det gir også karrieremuligheter for personer som har bakgrunn i nye fag og fagkombinasjoner. Bedriftene er hele tida på utkikk etter dyktige medarbeidere. - I Overhalla og på Skogmo så heier vi på hverandre, og vi liker at alle andre lykkes. Det går an å lykkes ute «på bygda», sier Per Olav Tyldum overbevisende. Overhalla kommune og Skogmo Industripark er to aktører som sammen bidrar til at bedriftene lykkes i lag. Ordfører, rådmann og daglig leder i Skogmo Industripark ønsker flere bedrifter og medarbeidere velkommen på laget!

VA K S I N E F Y LLI N G : ved PHARMAQ

TR A N S P O R T: Arve Flasnes (til venstre) og daglig leder Erik Flasnes i E. Flasnes Transport.

S KO G M O I N D U S T R I PA R K

Utviklingsselskapet som jobber for nyskaping og vekst i bedriftene.

OV E R H A L L A KOM M U N E

Den lokale, offentlige aktøren som legger til rette for næringsutvikling. Antall innbyggere: 3751 Areal: 729,79 km2 Ordfører: Per Olav Tyldum Rådmann: Trond Stenvik E-post: postmottak@overhalla.kommune.no Nettside: www.overhalla.kommune.no Telefon: 74 28 00 00

OV E R H A L L A H U S

Omsetning totalt alle bedrifter: kr 1,66 milliarder (2014) Antall bedrifter: 32 Antall ansatte i bedriftene: 455 Antall ansatte i Skogmo Industrpark AS: 2 Visjon: Best på utvikling Styreleder: Svein H. Karlsen Daglig leder: Svein Egil Ristad Telefon: 906 96 083 E-post: svein@skogmindustripark.no Nettside: www.skogmoindustripark.no Eier: Bedrifter på Skogmo i Overhalla

FAKTA

DRDH ARCHITECHTS • DRDH Architechts er et Londonbasert arkitektfirma. • Firmaet har 10 ansatte og har vært med på flere store prosjekter i Storbritannia. • For jobben de gjorde med Stormen i Bodø har de allerede høstet flere priser. ”Building of the year 2015” - AJ Annual Review og ”5 best buildings of 2014” – The Telegraph. • Stormen Konserthus er deres første prosjekt i Norge.

A R K ITE K TE N E : Richard Marks og David Howarth i DRDH Architechts

OV E R H A L L A B E TO N G BYG G

BYGGER BODØ I BETONG Stormen Kulturhus i Bodø sto ferdig høsten 2014. Det første du møter er en skinnende hvit betong -og marmorfasade. Betongspesialistene i Overhalla Betongbygg har produsert og levert selve ansiktet utad, og arkitektene fra DRDH Architechts i London er godt fornøyd med sitt valg av norskprodusert betong.

Te k s t : K J E R S T I N O P DA H L Fo t o : B YG G E N Y T T

ulturkvartalet i Bodø har en prislapp på 1,2 milliarder og vil være et viktig signalbygg i NordNorge i årene fremover. Overhalla Betongbygg vant den harde konkurransen om å levere fasader, en kontrakt til en verdi i overkant av 70 millioner. Det britiske arkitektfirmaet DRDH vant i sin tid konkurransen med mange andre om å lage Bodø sin nye stolthet. Det er deres desidert største prosjekt i Norge og de gjorde mange undersøkelser før valget falt på den norskproduserte betongfasaden fra Overhalla. Et fabrikkbesøk gjorde at de tok den endelige avgjørelsen. – Bedriften var veldig imøtekommende, fleksible og innstilte på å utvikle den beste fasadetypen sammen med oss, sier Richard Marks i DRDH Architechts. Det var viktig for oss å finne en leverandør som kunne gi oss ulike prøver og tester før vi tok avgjørelsen. Det gjorde de i Overhalla. Marks mener de har gjort et godt materialvalg når det kommer til betongfasaden som er benyttet i bygget. Fasaden

OV E R H A L L A B E TO N G BYG G

kan til forveksling ligne på marmorsteinen som er brukt ved Operahuset i Oslo, men Marks forklarer hvorfor de valgte en annen løsning i Bodø. - Vi ønsket å lage fasaden ut av store elementer, nesten som et forhistorisk monument. Med prefabrikkerte elementer i betong kunne vi lage store vegger med lite luft mellom. Vi ønsket også at fasaden skulle tåle det røffe klimaet ved Bodø havn slik at det vil se like fint ut også om mange år. I tillegg er betongfasadene 11 cm tykke i forhold til steinfliser som kun vil bli omtrent 2 cm. Betongen er i tillegg enklere å reparere dersom det oppstår skader og dette er viktig på et bygg som skal stå midt i bykjernen.

teksturer og overflater. For Stormenprosjektet valgte vi en hvit betong, som føles litt som en hvit granitt eller marmor. Den har et veldig ensartet utseende på avstand, og en vakker tekstur og korn når du er nær den. UT VI K LI N G AV N Y E P RO D U K TE R Samarbeidet

har ført til at de har utviklet et dreneringssystem som gjør at bygget er rustet for det arktiske været. Amdal mener at slikt samarbeid gir gode muligheter for produktutvikling og gjør at norske betongaktører kan markere seg i konkurransen med de utenlandske aktørene. – Det er viktig å være innovativ og framoverlent. Konkurransen er hard og vi må bruke de muligheBETONG ER ET STO R A K TIVITE T I BO DØ Administretene vi får godt, sier Amdal. Vi synes det er viktig SKULPTURELT rende direktør i Overhalla Betongbygg, Arnt å vise at bedrifter som er lokalisert i distriktene MATERIALE Ove Amdal bekrefter det Marks sier. har like store muligheter til å hevde seg og levere SOM KAN – I de siste årene har vi vært med på å kvalitet i alle typer prosjekter. Arkitektene i DRDH FORMES bygge mange store bygg i Bodø. Nybygget på er enige i dette. TIL ENHVER Bodø videregående skole og sykehuset Nord– Det har også gitt oss muligheten til å gjøre FASONG OG land er av de største prosjektene og betongens mye forskning på arbeid med ulike materialer FARGE egenskaper passer perfekt inn i det nord- som prefabrikkert betong - for å finne måter norske klimaet, sier Amdal. å lage et bygg som er både vakkert og som kan – Betong tåler ekstremt mye vær og vind og trenger svært overleve i ekstreme værforhold for polarsirkelen. Vi jobbet lite vedlikehold. Når vi nå i tillegg kan levere skreddersydde med Overhalla Betongbygg om å utvikle et unik to-trinns fasader tør vi påstå at betong er et materiale som passer alle fasadesegl, noe som betyr at selv om den ytre tetningen sviktyper bygg. ter, vil en indre forsegling fange vann som kommer inn, og la Richards Marks mener også arkitekter bør bli mye mer oppdet renne trygt bort. Vi ønsket en bygning som fortsatt vil se merksomme på de mulighetene man har med å bruke betong. bra ut, og gjøre det bra i 50 eller 100 år fra nå - noe byen kan – Betong er et skulpturelt materiale som kan formes til være stolte av i lang tid framover, sier Richard Marks i DRDH enhver fasong og farge, sier Marks. Vi fant ikke noe annet Architechts. materiale som kunne ta oss til den visjonen vi hadde for bygget I desember 2012 ble de siste betongelementene løftet på i Bodø og det er fantastisk at vi fant det hos en norsk lokal plass, over 30 meter over bakken. Stormen Konserthus er nå leverandør. i full bruk, Bodø blir bygd i betong og arkitekturen har en – Betongelementer har et meget bredt utvalg av farger, sentral plass i bybildet.

OV E R H A L L A B E TO N G BYG G

Betongprodukter med null karbonutslipp Betong er et helt nødvendig og uunnværlig materiale for en rekke konstruksjoner. Styrken og holdbarheten gjør at konstruksjonene står i år etter år. Den største miljømessige ulempen med betong er utslipp av CO2 under produksjon av sement, bindemiddelet i betong. Kalkstein er det det viktigste råmaterialet for å lage sement. Når kalksteinen brennes på høye temperatur i sement-ovnen frigjøres CO2 fra mineralet. I tillegg kommer det CO2 fra brenselet. Til sammen gjør dette at produksjon av sement har store utslipp av CO2. Norcem er Norges eneste produsent av sement, med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik. Norcem har en visjon om null utslipp av CO2 for betongprodukter, sett over deres levetid. Hvordan kan det være mulig? Fem områder er viktige om nullvisjonen skal nås: Energi-effektivisering, bruk av alternativt brensel, nye sementsorter, karbonatisering og karbonfangst/-lagring. Energieffektivitet er et område hvor det hele tiden gjøres små forbedringer. Det handler om tilpasninger av maskiner og utstyr, bedret logistikk etc. Alternativt brensel er et område hvor Norcem har tatt store skritt de senere år. Stadig større deler av brenselet er nå basert på avfall, ofte biomasse som er karbonnøytralt. Alternativt brensel reduserer

bruken av kull, og bidrar også til en miljømessig god løsning på avfallsproblemet i samfunnet. Utvikling og forbedring av sementproduktene har også som mål om å redusere CO2-utslippene ytterligere. Norcem bruker blant annet flygeaske og kalksteinmel som innblanding i sementen. Dette bidrar til å minske karbonavtrykket til produktene. Karbonatisering er en kjemisk prosess som foregår i herdet betong. Den innebærer at betongen trekker til

seg CO2 fra omgivelsene. Prosessen er langsom og kan være negativ for armerte betongkonstruksjoner om den ikke er tatt høyde for i prosjekteringen. Etter endt levetid for konstruksjonen vil betongen fortsette med opptak av CO2. Denne prosessen kan forsterkes om betongen knuses ned. I Norge opptar betongkonstruksjoner om lag 200 000 tonn CO2 i året. Karbonfangst er det siste steget på veien mot null karbon-utslipp. Norcem var første sementprodusent med et testanlegg for CO2-fangst, og flere teknologier har blitt testet. Planer om et fullskala fangstanlegg er under utarbeidelse. En realisering av dette vil være et stort løft for Norcem, men også for industrien for øvrig.

N U LLUT S LI P P : Norcem er Norges eneste sementprodusent, og vil ha nullutslipp av CO2

ANNONSE

M O NTA S J E : Montasjen av betongelementer er godt i gang. Deler av bygningsmassen har blitt slepet med lekter fra Namsos til Helgeland.

OPPDRETTSNNOVASJON I BETONG Te k s t : K J E R S T I N O P DA H L Fo t o : K J E R S T I N O P DA H L O G Y N G V E B R OX GULDBJØRNSEN

I nærheten av Reppa kraftstasjon på Helgeland skal det bygges et hypermoderne landbasert smoltanlegg. Overhalla Betongbygg skal være med på utbyggingen med en rekordstor kontrakt på 103 millioner kroner.

D TE G N I N G E R : Ferdig produksjonsbygg

et Lovund-baserte selskapet Nova Sea, satser sammen med tre andre lokale oppdrettsselskap på mer vekst og har fått innvilget produksjon av åtte millioner smolt. – Dette er et anlegg for stor laksesmolt, fisk på 250-300 gram opplyser daglig leder, Tor Arne Gransjøen i det nyopprettede selskapet Helgeland Smolt. Anlegget vil ha en kapasitet til å produsere omlag 2000 tonn biomasse årlig og vil med det trolig bli Norges største landbaserte anlegg. Nova Sea driver i dag smoltproduksjon gjennom selskapet Sundsfjord Smolt AS som produserer om lag 13 millioner fisk årlig. – Ettersom kapasiteten der er sprengt har vi en tid jobbet for å få på plass et

OV E R H A L L A B E TO N G BYG G

nytt anlegg, sier Gransjøen. – Vi innså tidlig i prosjektet at vi måtte finne samarbeidspartnere som var villig til å tenke nye tanker rundt kar og bygg og hos Overhalla fant vi løsningsorienterte folk som både var villige til å tenke nytt og å bruke tid sammen med oss på dette, konstaterer Gransjøen. – Jeg er i dag svært glad for at vi kom i mål med gode tekniske løsninger og innenfor en økonomisk ramme som er til å leve med. Jeg er helt sikker på at vi skal greie å bygge ett topp moderne landbasert oppdrettsanlegg sammen. G O DT SA M S P I LL M E D K U N D E N

Salgssjef i Overhalla Betongbygg, Kjell Bjarne Kjøglum forteller at det har vært en lang og spennende prosess. – Helgeland Smolt tok kontakt med

STØRSTE KONTRAKT GJENNOM TIDENE

PÅ TO MTA : Daglig leder ved Helgeland Smolt, Tor Arne Gransjøen, på tomta før bygging.

oss i januar i fjor og vi startet da med – Materialforskere fra SINTEF har å utvikle et tradisjonelt bygg med løse derfor vært tett på prosessen i forhold kar innvendig. I løpet av prosessen til å sikre at smoltkarene er like vannkom vi frem til en annen, kompakt og tette som om de var plasstøpte. Det mer integrert løsning. Siden da har vi er nemlig en stor fordel med å kunne jobbet mye sammen med dem for å prefabrikkere også slike elementer. Ved finne gode løsninger, forteller Kjøglum. bruk av betongelementer kan vi bygge Videre kan han fortelle at Helgeland ett kar per dag mens man ved tradisjoSmolt ønsket å benytte prefabrikkerte nell plasstøping ville brukt 3 ganger så betongelementer i sine åttekantede lang tid. Når det da skal lages totalt 43 smoltkar, og dette var noe som ikke kar, så er dette en metode som er svært hadde blitt gjort tidligere. Etter flere effektiv, forteller Grannes. runder med ideer og forslag til design, UT VI K LI N G AV N Y E BYG G utførelse og samkjøring av kundens L ØS N I N G E R Det er ikke bare behov for optimale produksjonslokaler, smoltkarene som er basert på nye bygkom man i fellesskap frem til gode gemetoder når det gjelder anlegget til løsninger. Helgeland Smolt. Selvet bygget er satt - Tradisjonelt har bruk av betong i på toppen av karene og dette er brukt vanntette basseng stort sett vært plassom fundament for andre etasje som støpt. På grunn av redusert byggetid og huser arbeidsplattformene. Karveggene kostnader ønsket Helgeland Smolt å se blir også benyttet som yttervegg, og på muligheten for at karene kunne pregjør at ett produkt kan utnyttes til flere fabrikeres og monteres på byggplass, funksjoner. I tillegg vil det sprøytes sier Kjøglum. - Dagens på en plastmembran på alt måte å bygge slike typer som er i kontakt med vann. bygg på krever at man Dette gjøres for å bidra til at BYGGETS har et godt samspill overflatene blir helt glatte, AREAL med kunden og at man slik at man unngår skader og slitasje på fisken. treffes tidlig i prosessen. ER PÅ Dette mener jeg er svært 13.000 M2 SA M F U N N S viktig for å få lagd så gode Ø KO N O M I S K VI K TI G ELLER løsninger som mulig, P ROS J E K T Alt i alt er RUNDT 5 forklarer Kjøglum. det rundt 1500 elementFOTBALL- er som skal fraktes fra SA M A R B E I D M E D Overhalla til Helgeland og BANER S I NTE F Både Kjøglum byggets areal er på 13.000 og prosjektkoordinator m2 eller tilsvarende rundt Karl Magne Grannes har vært sterkt 5 fotballbaner. Det er med andre ord involvert i prosessen og utviklingen, en stor satsing for samfunnet i Reppen sammen med Tor Arne Gransjøen og og prosjektet vil bidra til mange nye konsulent Trond Mellerud. – Siden arbeidsplasser både i Overhalla og på dette var noe helt nytt for oss, har det Helgeland. Produksjonen og montasjen av betongelementene har allerede vært viktig å få kvalitetssikret produkstartet og man regner med at byggepertet i i den forstand at det skulle fungere ioden går over et års tid. slik kunden ønsket, sier Grannes.

OV E R H A L L A B E TO N G BYG G

Administrerende direktør i Overhalla Betongbygg, Arnt Ove Amdal foreller at denne kontrakten er den desidert største i bedriftens historie. – Dette er en stor milepæl, og der er et langt og intenst arbeid som ligger bak når vi nå gledelig kan gå ut med denne nyheten, sier en svært entusiastisk Amdal. – For oss er det utrolig viktig å få slike prosjekter, både fordi det er et spennende og nyskapende prosjekt, men også fordi det skaper en langsiktighet i vår drift. Vi har muligheten til å legge til rette for økt sysselsetting i Overhalla samtidig som vi kan utvikle oss på nye områder. Fokuset på nyskaping og innovasjon har ført til at flere aktører innen oppdrettsnæringen har fattet interesse for betongprodusentene i Overhalla. Oppdrettsnæringen har i de siste årene fått oppmerksomhet som følger av lakserømming og sikring av merder. I Havforskningsinstituttet sin rapport ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett”, blir smoltrømming identifisert som den høyeste risikoen for genetisk interaksjon. Oppdrettslaks som går opp i elvene og deltar i forplantningen, kan på sikt svekke de ville bestandene sitt genetiske materiale. Landbaserte anlegg vil derfor være noe som flere aktører kommer til å forholde seg til. Sammen med forskningsinstitusjonene og oppdrettsnæringa er Overhalla Betongbygg klar til å møte utfordringene slik at Norge fortsatt kan levere laks av god kvalitet til hele verden.

MUSKLER TIL DET M For 10 år siden nikket en hver overhalling gjenkjennende hvis du nevnte Amdals Maskin. I dag klinger Overhalla Transport nesten vel så godt. Transportselskapet som har spesialisert seg på transport av betongelementer og blitt en sentral del av Overhalla Gruppen, ikke minst på grunn av sin solide vekst. Te k s t : BÅ R D S V E N D S E N Fo t o : G R A HA M S T O K E S O G K J E R S T I N O P DA H L

OV E R H A L L A T R A N S P O R T

Med oppdrag fra Gardermoen i sør til Tromsø i nord, er det en travel hverdag for de 10 ansatte i Overhalla Transport. Sammen med Overhalla Hus, Overhalla Mekaniske og Overhalla Betongbygg utgjør de Overhalla Gruppen. Sistnevnte firma er den desidert største oppdragsgiveren. I tillegg kommer det en del oppdrag fra Element Nor i Storsteinnes i Troms. Selskapet som i 1972 ble startet som

MESTE Amdal Maskin, av Rolf Amdal, drev med mange typer maskinvirksomhet og massetransport. Da oppdrag på maskinsiden avtok valgt selskapet å satse på mere transportoppdrag. Amdal tok firmaet inn i Overhalla Gruppen og endret senere navn til Overhalla Transport. Etter hvert har de fått en spisskompetanse innen betongtransport som få andre kan matche dem på. Og

Amdal, han er fortsatt daglig leder. ledende aktør innen transport av betonMed spesialproduserte hengere, er de gelementer, ligger mange av ambisjonene i stand til å transportere betongelementer for Overhalla Transport og hviler på Overpå opptil 30 meter. En slik ferd er nærmest halla Betongbygg. Som desidert største som en attraksjon å regne, med blinkende oppdragsgiver spiller betongfirmaet en følgebiler både foran og bak, og politi som sentral rolle i Overhalla Transport sin behørig styrer trafikken og leder konvoien framtid. fram etter vegene. Som leverandør av elementene på I den faste stallen har Overhalla Transbyggeplasser, er bilene fra Overhalla port åtte biler, men de leier inn flere ved Transport godt synlige. I mange tilfeller er behov. I vinter måtte de leie inn enda åtte det de som er Overhalla Gruppens ansikt biler, og hadde totalt 16 biler på veien. Det utad. Bilene vekker oppsikt, og ikke sjelvar travle tider, men er det den får sjåførene spørsmål noe Overhalla Transport som legger opp til at de får «JO MER har blitt vant til, så er det fortalt om samarbeidet som nettopp det. Og de liker det. foregår i industriparken i VI HAR Ordet `gaselle` skaper SPESIALISERT Overhalla. forestillinger om noe som Sånn sett er de både OSS, JO manøvrer seg elegant og markedsførere og ambassaraskt ved hjelp av spenstige dører for sin egen bedrift, og BEDRE HAR muskler. Og det er nettopp DET EGENTLIG også for de andre bedriftene det som kjennetegner de i Overhalla Gruppen. GÅTT» bedriftene som kan kalle Med mange timer bak seg gasellebedrifter. De har et ratt er det ikke fritt for vokst, raskt og mye. at sjåførene til Overhalla Transport blir Fra selskapet gikk inn i Overhalla godt kjent med veinettet i Norge, på godt Gruppen i 2007, har pila kun pekt èn vei. og vondt. Det siste fikk de i fjor nært inn I årene fra 2007 til 2011 ble omsetningen på seg, da selskapet og ansatte mistet en ni-doblet, og når årets gasellebedrift 2011 kollega i en dødsulykke. skulle utropes, var Overhalla Transport Amdal forteller at hendelsen gikk hardt fylkesvinner i Nord-Trøndelag. inn på alle i selskapet, men tror det har Utnevnelsen viste både at Overhalla styrket samholdet og at fokus på sikkerhet Transport hadde planlagt og agert riktig, er skjerpet hos alle. og at de hadde hatt evnen til å følge opp og håndtere veksten når planene slo til. H I STO R I E R F R A V E I E N En annen Selv om dette nå er fire år siden, sier det som vet hva han snakker om når det mye om det fundamentet som finnes i gjelder transport og vei er Ståle Evensen. selskapet, og den reisen som både ledelsen Ståle har jobbet som sjåfør i Overhalla og sjåførene har vært med på. Betongbygg og Overhalla Transport siden Inntredenen i Overhalla Gruppen 2007. Både før det og etter det har han var med andre ord en stor suksess for utallige mil bak seg, med tung last, på transportfirmaet. Amdal er da også full av norske veier. lovord om det å være en del av industrieDet å ha veien som arbeidsplass er ventyret på Skogmo Industripark. ikke en ufarlig øvelse. Å være tungtrans-Vi har hatt en helt eventyrlig vekst port-sjåfør på norske veier er slett ikke for etter at vi tok steget inn sammen med de hvem som helst, slår han fast. andre selskapene, og la om driften til å bli -Du skal ha god psyke og kontroll på et rent transportfirma. For oss har det mye nervene, når du ferdes på norske veier å si at tilgangen på oppdrag fra Overhalla med så mange tonn bak deg, som det vi Betongbygg har hatt så fin utvikling, og jo gjør. Enkelte steder er veien så smal og mer vi har spesialisert oss, jo bedre har det dårlig at det er direkte farlig, sier Ståle, og egentlig gått. forteller om episoder hvor han har møtt Foruten å ha som målsetning å være en andre biler på veier som er så smale at

OV E R H A L L A T R A N S P O R T

TR A N S P O R T: 30 meter lang last på vei opp til Sandnessjøen bad- og kulturhus. Deler av strekningen krever politieskorte.

speilene nærmest har vært borti hverandre. Ståle har de siste årene hatt en god del turer nordover, i forbindelse med prosjekter som kulturhuset Stormen i Bodø. Vær og føre har noen ganger vært helt på grensa før det har blitt stopp, og da særlig vinterstid. -Vi kan nesten ikke kjøre med kjettinger fra Overhalla til Bodø, heller, sier Ståle litt oppgitt. Den rutinerte sjåføren, som vet bedre enn veldig mange andre hvordan det er å kjøre med tonnevis med betong bak på bilen, har også spennende utfordringer å fortelle om, med litt mer positivt fortegn. -Jeg har visst til og med vært ”på Månen” og levert betong, i hvert fall hvis du skal tro en kar jeg møtte på traktor i Råkvåg, flirer Ståle, før han fortsetter på en historie om da han skulle levere en last på cirka 25 tonn med betongelementer til et fjøs i Rissa. Når han spurte seg fram om veien til gården, fikk han høre at den lå slik til at den bare ble kalt Månen, og at han aldri kom til å komme seg opp, med den lasten han hadde bakpå bilen. Det var riktig nok på hengende håret at betongen kom fram, men ved hjelp av rutinen som sjåfør, og hjelp også av bondens traktor som måtte bidra med trekkraft opp bakken, ble fjøset til slutt en realitet. En annen gang gikk det ikke bra. På vei nordover kom han til en strekning han mente det var uforsvarlig å kjøre, og ringte 175 for å be om at veien ble strødd. Før noe rakk å bli gjort, skjedde det en dødsulykke på strekningen han egentlig skulle lagt ut på, noe han ble klar over via radioen. Når han etter hvert tok fatt på strekningen selv, var veien strødd så mye at han knapt trodde det var sant. Ståle mener hendelsen

illustrerer en hverdag de som sjåfører har tett innpå seg, og som politikerne ikke tar på alvor. F R A A TI L B Men, Ståle er også opptatt

av å fortelle at det er veldig mange fine stunder i bilen, ikke minst på grunn av den gode komforten i bilene til Overhalla Transport. Med mange døgn borte fra familie og hjem er det et gode han setter stor pris på. -Bilene har gode seter, og vi har både kjøleskap, tv og seng. Det har mye å si for trivselen og det å holde seg opplagt på lange turer, at man kan slappe av godt og sove godt uten for mye strabaser. Har man veien som arbeidsplass er man kanskje også i overkant interessert i temaet. -Vi har jo en del turer nordover, for eksempel til Bodø. På grunn av underganger som er for lave til at bilene våre kan passere, må bilene kjøre veien om Misvær. Dèt er ikke akkurat å ta den korteste strekningen fra A til B, men det er det som må til skal vi få gjort leveransene våre, avslutter daglig leder Rolf Amdal. Andre steder, som for eksempel på Melhus i Overhalla, er det gjort endringer på veien som et resultat av tilbakemeldinger fra blant annet transportbransjen. Der har utbedringer blitt gjort slik at bilene slipper å kjøre omveier. Flere døgn på norske veier, borte fra familien, det må Ståle og de andre sjåførene bare belage seg på. Det er gode tider for Overhalla Betongbygg. Dermed er det også mange lass med betongelementer som skal fraktes både sørover og nordover den kommende tiden. Bilene fra Overhalla vil nok bli mye å se langs norske veier nå og i fremtiden.

OV E R H A L L A T R A N S P O R T

FAKTA

ÅRETS GASELLEBEDRIFT • Utmerkelsen ”Årets gasellebedrift” deles ut av Dagens Næringsliv i samarbeid med økonomigiganten Dun & Bradstreet, og vinnere kåres i hvert fylke. Kriteriene for å bli en gasellsbedrift er blant annet: • At det er 4 år eller mer siden bedriften ble etablert • At bedriften skal ha hatt omsetningsvekst de siste 4 årene • At omsetningen skal være mer enn doblet de siste 4 årene • At bedriften har hatt positivt driftsresultat i alle de siste 4 årene

FAKTA

OVERHALLA TRANSPORT • Overhalla Transport har 8 biler og 13 hengere. • I 2014 kjørte de rundt 37 000 tonn betongelementer til norske byggplasser. • Sjåførene kjører omtrent 800.000km per år. • 10 ansatte.

FAKTA

OVERHALLA FJØS • Overhalla Fjøs består av fire bedrifter • Overhalla Betongbygg leverer prefabrikkerte veggelementer i betong. Overhalla Hus leverer takstoler, Skogmo Tre monterer tak og GB Entreprenør leverer betongarbeider. • Overhalla Fjøs er produktet av samarbeidet mellom disse bedriftene og leverer komplette byggløsninger til landbruket. Bedriftene er spesialiser på hvert sitt fagområde og kan levere driftsbygninger, lager og andre landbruksbygg

M O NTA S J E : Montasje av vegger til et Overhallafjøs.

KOMPLETTE LANDBRUKSBYGG Tekst og foto: KJERSTIN OPDAHL De kommende ti årene må det investeres omlag fem milliarder kroner i nordtrønderske fjøs for å oppnå målet om vekst i matproduksjonen. Dette betyr nye satsingsområder for bøndene og for bedriftene i Overhalla Fjøs. – Vi hadde egentlig ikke så mye valg, sier melkebonde Jon Sæternes fra Overhalla. Han kikker seg rundt på gården som rommer både melkefjøs, kyllingfjøs og kornåkre. – Landbruksnæringa er i endring og dersom vi skal klare å henge med på dette må vi satse. Ikke bare for vår egen del, men for de som kommer etter oss og skal føre drifta av gården videre, sier Sæternes. Han tenker på sønnen og familien som har flyttet til gården og skal ha et livsgrunnlag å bygge videre på. VA LGTE OV E R H A LL A FJ ØS

– Da vi først bestemte oss for å utvide og sette i stand vårt gamle fjøs, gikk vi noen runder for å se på ulike aktører i byggebransjen. Sæternes forklarer at det ikke bare var pris som var viktig, men gjennomføring, assistanse i byggeprosessen og rask leveranse var viktige kriterier. – Som bonde er man på mange måter

alene om mye. Et stort byggeprosjekt er utfordrende å håndtere selv og man er avhengig av å komme raskt i gang med drifta. – Løsningene bedriftene i Overhalla Fjøs kom med, gjorde at valget ble enklere å ta. SA M A R B E I D PÅ T V E R S AV B E D R I F TE N E Overhalla Fjøs er et

samarbeid mellom fire bedrifter som i felleskap kan levere komplette byggløsninger til landbruket. Salgssjef i Overhalla Betongbygg, Kenneth Amdal Hals, forklarer dette; – Det faktum at folk i dag ønsker mer totalkonsept, er bakgrunnen for at vi har inngått samarbeidet. Gjennom årene så vi at vi møttes i flere og flere prosjekter og fant gode løsninger sammen. Det bare ble sånn. Og i dag kjennes det veldig riktig ut, sier Amdal Hals. – Å kunne levere et totalkonsept gir kunden en større trygghet i byggefasen, sier daglig leder i GB Entreprenør, Ketil Heglum – Byggetiden blir betraktelig redusert, noe som fører til billigere løsninger og enklere logistikk.

• www.overhallafjos.no

fornøyd med prosessen og veien frem til ferdig bygg. – Det har vært en veldig god opplevelse å bygge sammen med bedriftene i Overhalla Fjøs, sier Sæternes. – I stedet for at jeg som bedriftseier måtte forholde meg til alle leverandørene underveis har Overhalla Fjøs koordinert store deler av byggeprosessen. Dette har uten tvil lettet min hverdag og jeg har kunnet konsentrere meg om drifta i større del. I tillegg ble bygget raskt ferdig og vi kunne ta det i bruk når vi trengte det forklarer han. Fra samarbeidet startet i 2013 og til dags dato har gjengen i Overhalla Fjøs levert over 20 fjøs til bønder i trøndelagsområdet. – Utviklingen i landbruket i dag gjør at vi har stor tro på fremtiden. 90 prosent av fjøsene vi setter opp er i trøndelagsområdet, men vi har ingen begrensninger når det gjelder hvor vi kan levere, sier Amdal Hals i Overhalla Betongbygg.

G O DT FO R N Ø Y D Tilbake på gården

Solum i Overhalla har Jon for lengst tatt i bruk sitt Overhalla Fjøs og er godt

OV E R H A L L A FJ Ø S

TRYGGHET I PROSESSEN www.overhallagruppen.no