Funkis i Moss i et modernististik utstillingsrom

Page 1

camilla Gjendem utstillingskatalog

functionalist style in moss Modernist architecture in a modernist exhibition room


© Østfoldmuseene 2011

© Østfoldmuseene 2011

Manus: Camilla Gjendem, Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum Fotoredaktør: Trine Gjøsund, Østfoldmuseet – Moss by- og industrimuseum Foto: Roderick Ewart, Østfoldmuseene – Østfold fylkes billedarkiv Grafisk design og produksjon: Runar Drønen, Byline AS Oversetting: Cathrine Solheim Oversetting Trykk: Krona Trykk, Moss

Manuscript: Camilla Gjendem, Østfold Museum Foundation —Moss Town and Industry Museum Photo editor: Trine Gjøsund, Østfold Museum Foundation —Moss Town and Industry Museum Photo: Roderick Ewart, Østfold Museum Foundation —Østfold County Photographic Archives Graphic design and production: Runar Drønen, Byline AS Translation: Cathrine Solheim Oversetting Printing: Krona Trykk, Moss

ISBN 978-82-92759-11-0

ISBN 978-82-92759-11-0


camilla Gjendem

Utstillingskatalog

functionalist style in moss Modernist architecture in a modernist exhibition room


Moss by- og industrimuseum takker følgende personer og institusjoner for samarbeidet: Alle eierne av bygningene som er presentert i utstillingen Følgende «mosseborgere» som har lånt og gitt oss materiale: Siri Eriksen Gjems, Kjell Henriksen, Kjell Olsen, Marit Rynnås, Karin Behn Skjævestad og Trygve Aas En særlig takk til Jen Lissitzky, som ga meg fri tilgang til hans fars materiale. Dr. Ines Katenhusen ved Leibniz Universität Hannover, som deler interessen for Alexander Dorner og har vært en døråpner for meg til det tyske fagmiljøet. Sprengel Museum Hannover Hauptstaatsarchiv Hannover Goethe-Institut Norwegen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Moss kommune ved Kommunal avdeling plan og teknisk Lantmännen Cerealia, avdeling Moss Norsk Teknisk Museum Punkt Ø Takk også til Susann Andersen og Johan Broen for uvurderlig hjelp i kommunens byggesaksarkiv. Jon Brænne for velvillig utlån av digitalt fargekart. Harald Stenerud og Christian Hallan for innlån av plakater. Mette L’orange for samtaler om fargebruk. May Mollan for befaring i hennes funkishjem. Marit Rynnås for korrektur og språkvask. Seniorkuratorene Eva Madshus og Ulf Grønvold ved Nasjonalmuseet for gode råd og innspill. Arkitekt MNAL Jan Jansen, Moss, for innspill og samarbeid om byvandringer. Utstillingens medarbeidere og produsenter Prosjektansvarlig: Morten Skadsem, Moss by- og industrimuseum Prosjektledelse og utstillingsidé: Camilla Gjendem, Moss byog industrimuseum Utstillingskomité Siv. ark. MNAL Harald Stenerud, Moss kommune Bygningsantikvar og arkitekt David Brand, Norsk Telemuseum/ BRAND & CO AS Dreiebok, tegningsutvalg og fotoutvalg: Trine Gjøsund, Moss by- og industrimuseum Rekvisita, reklame og tidsskriftsinnsamling: Bjørg Holsvik, Moss by- og industrimuseum Fotografering og fotobearbeidelse: Roderick Ewart, Østfoldmuseene – Østfold fylkes billedarkiv Utstillingsarkitekt: Sigrid Aarønæs, interiørarkitekt MNIL Grafisk design og layout: Byline AS ved Runar Drønen Grafisk produksjon: Expomedia ved Trond Tokt Redigering og installering av AV-produksjoner: SL Produksjon ved Sondre Larssen Modeller: Frysja Modellverksted AS Produksjon og montering av innredning: Snekkerhuset AS ved Kai Stenersen Elektroinstallasjon: Bravida AS ved Atle Andreassen Utstillingen og katalogen er sponset av Institusjonen Fritt Ord og Østfold fylkeskommune

Moss Town and Industry Museum would like to thank the following individuals and institutions for their cooperation: All the owners of buildings presented in the exhibition The Moss residents who have lent us and donated material: Siri Eriksen Gjems, Kjell Henriksen, Kjell Olsen, Marit Rynnås, Karin Behn Skjævestad og Trygve Aas Special thanks are extended to Jen Lissitzky who gave me free access to his father’s material. Dr. Ines Katenhusen at Leibniz Universität Hannover who shares my interest in Alexander Dorner and who has opened many doors for me into the German academic community. Sprengel Museum Hannover Hauptstaatsarchiv Hannover Goethe-Institut Norwegen The National Museum of Art, Architecture and Design Moss local authority Lantmännen Cerealia, Moss The Norwegian Museum of Science, Technology and Medicine Punkt Ø Thanks also to Susann Andersen and Johan Broen for inestimable help in the Moss local authority archive. Jon Brænne for kindly lending me a digital colour chart. Harald Stenerud and Christian Hallan for lending posters. Mette L’orange for conversations about the use of colours. May Mollan for letting me visit her functionalist house. Marit Rynnås for proofreading and editing. Senior curators Eva Madshus and Ulf Grønvold at the National Museum for their good advice and input. Architect MNAL Jan Jansen, Moss, for input and cooperation concerning city walks. Exhibition producers and workers Project manager: Morten Skadsem, Moss Town and Industry Museum Project management and exhibition idea: Camilla Gjendem, Moss Town and Industry Museum Exhibition committee Harald Stenerud, architect MNAL, Moss local authority David Brand, building conservator and architect, the Norwegian Telecom Museum/BRAND & CO AS Script, selection of drawings and photos: Trine Gjøsund, Moss Town and Industry Museum Props, advertising and collection of periodicals: Bjørg Holsvik, Moss Town and Industry Museum Photographs and photo processing: Roderick Ewart, Østfold Museum Foundation—Østfold County Photographic Archives Exhibition architect: Sigrid Aarønæs, interior architect MNIL Graphical design and layout: Byline AS c/o Runar Drønen Graphical production: Expomedia c/o Trond Tokt Editing and installation of AV productions: SL Produksjon c/o Sondre Larssen Models: Frysja Modellverksted AS Production and installation of fixtures: Snekkerhuset AS c/o Kai Stenersen Electro-installation: Bravida AS c/o Atle Andreassen The exhibition and the catalogue are sponsored by The Freedom of Expression Foundation and Østfold county


forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Moss by var åpen for de nye strømningene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Verden må aldri bli den samme igjen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Transformasjon og tilpasning av en utstillingsform . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

«Det abstrakte kabinettet» .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innhold

Innhold/Contents

9

Alexander Dorner (1893–1957) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 El Lissitzky (1890–1941) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Et modernistisk utstillingsrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Mellomkrigstiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Arkitekturkabinettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Fra Hannover til Moss . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Modernisme og funksjonalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Den nordiske funksjonalismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Den nye arkitekturen .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

15

Internasjonal påvirkning og regional tilpasning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Boligens planløsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Funksjonalismens fargebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Moss – fremtidens by . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Mellomkrigstidens byplanlegging . . . . . . . Den visjonære byingeniøren og byplanen .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

23 23

Utstillingen «Moss 1937» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 English summary . Byggkavalkade .

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

33

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

43

Om utvalget av prosjektene i utstillingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Arkitekter fra hovedstaden og byggmestere fra Moss . . . . . . . . . . . . . . 43 Boligområdet Thorneløkka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Boligområdet Fjordveien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Kilder og anvendt litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 3


Arkitekturkabinettet i Moss by- og industrimuseum. Modeller, skuffer og skyvesystem. Foto: Trine Gjøsund, Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum. Architecture cabinet in Moss Town and Industry Museum. Models, drawers and sliding system. Photo: Trine Gjøsund, Østfold Museum Foundation—Moss Town and Industry Museum.

4


Industrialiseringen omkring forrige århundreskifte ga et helt nytt grunnlag for samfunnsutviklingen. Framtidstroen som ble skapt av idealer om demokrati og velstandsfordeling, revolusjonerte kunst og kultur, og selvfølgelig også arkitekturen. Funksjonalismen ble tidsåndens ideologiske svar. Det faglige innholdet var det nyskapende «form følger funksjon». Det sosiale budskapet var å benytte de nye byggemulighetene som armert betong, stål og glass skapte, i en frigjøring fra nød og trangboddhet i byene. Med disse ideene fikk modernismen sitt gjennombrudd i arkitektur og byplanlegging. Moss by preges av åpenheten for de nye strømningene. Funksjonalismens pionertid før krigen benevnes i dag ofte som funkis. Den nye stilen fikk en oppsiktsvekkende markering i Mosseutstillingen på Skarmyra i 1937 og representeres både av markante enkeltbyggverk som i dag verdsettes som viktige kulturminner i byen, og i større, enhetlige og harmoniske boligområder.

forord

Moss by var åpen for de nye strømningene

Moss by- og industrimuseum må berømmes for å trekke denne avgjørende bevegelsen i arkitekturhistorien fram i lyset med noen av de beste lokale eksemplene, og ikke minst av et utsøkt utstillingsarrangement, gjenskapt i den rette tidsånd. Nils Ellefsen Byarkitekt Moss kommune

5


Verden må aldri bli den samme igjen!

Som betrakter og besøkende kan man ikke unngå å kjenne hvilken kraftig endrende karakter modernismen må ha hatt og har når man står inne i Det Abstrakte Kabinett i Moss by- og industrimuseum i Møllebyen. Man trer inn i et slags modernistisk urkammer med vertikalstilte stållister i sort og hvitt, rødfargede lister som snor seg høyt og lavt, bevegelige veggelementer samt et overhengende takraster som lyset filtreres gjennom ned mot et sort linoleums­ gulv som avdemper det hele: lekkert, pulserende, dynamisk og utforskende for kropp og sjel. Nå har det i mellomkrigstiden kommet mange modernistiske og eksistensielle eksperimenterende impulser til Norge fra kontinentet. Disse kunstnerne ville finne frem til nye verdener for den nye tiden – og de ville gestalte det også i form av rom. Wilhelm Reich (1897–1957) som var i Norge i årene 1934– 1939, er blitt kjent for sine Ortogoner som han mente kunne samle den kosmiske energien. Kurt Schwitters (1887–1944) bygde sine Merzbau både på Lysaker og på Hjertøya i Moldefjorden på 1930-tallet. De ble begge ødelagt som følge av den andre verdenskrig, men en rekonstruksjon av en Merzbau er i dag permanent utstilt på Henie-Onstad kunstsenter. En versjon av El Lissitzky og Alexander Dorners Det Abstrakte Kabinett har fått sin plass i Moss by- og industrimuseum som utstillingsmodul for presentasjonen av funksjonalistisk arkitektur i Moss. Hvilken genial idé å presentere den modernistiske gjennombruddsarkitekturen i en utstillingsmodul oppfunnet i den samme perioden og med den samme visjon og tidsånd. Gratulerer og stor takk til Moss by- og industrimuseum og spesialrådgiver/ konservator Camilla Gjendem som med dette har greid å løfte museologi og arkitekturformidling opp på et kvalitativt meget høyt nivå.

Dag Aak Sveinar Direktør/Director Punkt Ø as, Galleri F15 & Momentum

6


Transformasjon og tilpasning av en utstillingsform

Utstillingen «funkis i moss – MODERNISTISK ARKITEKTUR I ET MODERNISTISK UTSTILLINGSROM» åpnet i Moss by- og industrimuseum 25. september 2010. Den er en del av et forskningsprosjekt ved Østfoldmuseene, der for­ søket på å overføre en utstillingsform fra et kunstmuseum i Tyskland i 1927 til et kulturhistorisk museum i Norge anno 2010 blir problematisert. Bakgrunnen for prosjektet i Moss er min tidligere hovedfagsavhandling i kunsthistorie om «Kunstmuseenes utstillingspraksis». Her var Alexander Dorners teorier om «det levende museet» og hans samarbeid med kunstneren El Lissitzky om Det abstrakte kabinettet i Landesmuseum Hannover viet mye oppmerksomhet. Mine år som arkivleder i Norsk Arkitekturmuseum skjerpet min interesse for arkitekturtegningene som en viktig innfallsport til arkitekturhistorien og den tiden de manifesterer. Det har derfor vært spennende å kunne fylle «Arkitekturkabinettet» vårt nettopp med denne typen 1930-tallsmateriale. Camilla Gjendem Konservator NMF Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum

7


El Lissitzky, skisseutkast til Det abstrakte kabinettet 1927. Gouache og collage. Utlånt fra Sprengel Museum Hannover. © Bono, Oslo. El Lissitzky, sketch for The Abstract Cabinet 1927. Gouache and collage. On loan from Sprengel Museum Hannover.© Bono, Oslo.

8


«Det abstrakte kabinettet» var preget av datidens nyeste teknologi og materialer. Rommet skulle danne rammen rundt visning av de nye moderne, abstrakte kunstretningene. Som i den samtidige konstruktivistiske kunsten ble det fokusert på forholdet mellom flaten, massen og linjen. Det var et tilsiktet samsvar og påvirkning mellom rommets konstruksjon og verkenes konstruksjon. Ved bruk av vertikale stållameller som var malt hvite på den ene siden og svarte på den andre, fikk veggene en flytende og optisk virkning. Veggflaten ble opphevet, og de utstilte kunstverkene ble på samme måte bevegelige og endret karakter etter hvor betrakteren stod i rommet. Grensen mellom kunstverk og rom ble oppløst. Hensikten med dette var i følge Alexander Dorner å gjengi den nye virkelighetens skapende pulsslag. Skyvbare kassetter og bestemte farger og sammensetninger i bakgrunn og vegger var effekter som skulle gi publikum opplevelsen av dette. Publikum måtte selv være aktivt for å få fullt utbytte. Det abstrakte kabinettet var et radikalt brudd med den tradisjonelle kunstutstillingen med sine statiske vegger og verkenes kronologiske plassering. Rommet var et ledd i Alexander Dorners forsøk på å levendegjøre og reformere kunstmuseets tradisjonelle formidlingsmetoder. «Det abstrakte kabinettet» vakte internasjonal oppsikt og diskusjon med det samme det ble installert i Landesmuseum Hannover. Alfred H. Barr fra Museum of Modern Art i New York kom ens ærend til Hannover for å se på rommet. Også arkitekturteoretikeren Siegfried Gideon fra Sveits deltok i debatten om rommet i positive ordelag. Dette moderne eksperimentet ble dessverre sett på som «degenerert» av nazistene og ødelagt i 1937. Heldigvis ble det rekonstruert i Landesmuseum Hannover i 1968. I 1979 ble det flyttet over til Sprengel Museum for moderne kunst i samme by, hvor det nå er oppført som et permanent utstillingsrom for museets samling av klassisk modernistisk kunst.

Foto av Det abstrakte kabinettet 1930. Til venstre på veggen ser vi El Lissitzkys «Proun R.V.N.2» fra 1923. Utlånt fra Sprengel Museum Hannover. Photo of The Abstract Cabinet 1930. On the wall to the left we see El Lissitzky’s «Proun R.V.N.2» from 1923. On loan from Sprengel Museum ­Hannover.

«Det abstrakte kabinettet»

I 1927 åpnet «Det abstrakte kabinettet» i Landesmuseum Hannover i Tyskland. Kabinettet var et utstillingsrom spesielt beregnet på å vise fram den nye, moderne og abstrakte kunsten som var i sterk fremvekst i mellomkrigstidens Europa. Det var den russiske kunstneren og arkitekten El Lissitzky som hadde laget rommet på oppdrag fra den tyske museumsfilosofen og museumslederen Alexander Dorner. El Lissitzky hadde året før konstruert et lignende rom for den internasjonale kunstutstillingen i Dresden.

9


Alexander Dorner (1893–1957) Kunsthistorikeren og museumsfilosofen Alexander Dorner ble født i Königsberg i Tyskland i 1893. Fra 1922 til 1936 ledet han kunstavdelingen ved Landesmuseum Hannover, samtidig som han var professor ved den tekniske høyskolen. Han var aktivt med i byens progressive kunstforening « Der Kestner–Gesellschaft» og var i en periode leder av foreningen. «Der Kestner-Gesellschaft» er fortsatt en viktig forening og utstillingsarena for moderne kunst i Hannover.

Portrett av Alexander Dorner, 1924. Utlånt fra Niedersächsisches Landes­ museum Hannover. Portrait of Alexander Dorner, 1924. On loan from Niedersächsisches Landesmuseum Hannover

Idéen om «Det abstrakte kabinettet» står i sammenheng med Alexander Dorners øvrige intensjoner om å skape et « levende museum». Han mente at museet måtte endre seg fra å være en statisk og snever institusjon for de få til å bli et besøkelsessted for de mange, med nye formidlingsmetoder. Det moderne museet skulle gi publikum muligheten til en helhetlig forståelse av virkeligheten. Dorner innredet alle utstillingsrommene i museet i såkalte atmosfærerom. Utstillingsformen skulle gi innlevelse i den tidsånden og det idé-innholdet som preget epoken. Alexander Dorners arbeid i kunstmuseet bar preg av den tyske Weimarrepublikkens optimisme, eksperimentering og nytenking. Kunst og teknologi skulle integreres, en filosofi som Dorner delte med arkitekten Walter Gropius som ledet Bauhaus-bevegelsen i Weimar. Som kjent ble ikke slike tanker satt pris på av nazistene, og i 1937 endte begge derfor som «kulturflyktninger» i USA.

El Lissitzky (1890–1941) Russiske El Lissitzky ble født i Pochinok i regionen Smolensk i 1890. Han var utdannet både som arkitekt og billedkunstner og fikk ansvaret for den kunstneriske utformingen av offentlige bannere under Oktoberrevolusjonen i 1917, deriblant det sovjetiske flagget. Senere hadde han flere utsmykningsoppdrag for kommunistpartiets sentralkomite. Lissitzky var også ansvarlig for utformingen av den russiske paviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1937. Gjennom kontakten med den tyske kunstneren Kurt Schwitters flyttet Lissitzky for en periode til Hannover i Tyskland hvor det var et miljø av kunstnere som arbeidet med nye, kunstneriske uttrykk. Han ble involvert i Schwitters dadatidskrift «Mertz» og ble tilknyttet den tyske Bauhaus-bevegelsen. I Hannover ble han medlem av den progressive kunstinstitusjonen «Der Kestner-Gesellschaft», hvor også Alexander Dorner hadde en sentral posisjon.

10

Lissitzky var en aktiv ambassadør for den nye russiske kunsten gjennom utstillinger og foredrag. Selv var han en ivrig utøver av den konstruktivistiske kunstretningen. Fra 1919 arbeidet han med å skape nye former gjennom sine «Proun»-komposisjoner som han karakteriserte som «omstignings­stasjoner»


El Lissitzky, selvportrett 1924. Glassnegativ. Utlånt fra Sprengel Museum Hannover. Repro: Michael Herling/Alina Gwose, Sprengel museum Hannover. © BONO, Oslo. El Lissitzky, self-portrait 1924. Glass negative. On loan from Sprengel Museum Hannover. Repro: Michael Herling/Alina Gwose, Sprengel Museum Hannover. © BONO, Oslo.

fra maleri til arkitektur. Dette var i tråd med den internasjonale konstruktivismen som var å søke bort fra det individuelle og mot et verdensomspennende samarbeid om det universelle.

11


12


Moss by- og industrimuseum har latt seg inspirere av «Det abstrakte kabinettet» og idéene som lå bak det. Vi har derfor bygd et arkitekturkabinett over samme lest, ikke som en kopi, men som en inspirasjonskilde til et rom for interaktiv formidling av funkisarkitektur fra 1930-tallet i Moss. Vårt kabinett er dermed et rom fylt med modernistisk arkitektur i stedet for modernistisk kunst. Fordi det var den samme tidsånden som lå til grunn for synet på den abstrakte kunsten og arkitekturen, er vi i tråd med intensjonene til Dorner og Lissitzky. «Det abstrakte kabinettet» skulle gjengi den nye virkelighetens skapende pulsslag. Det samme er våre intensjoner med utstillingen av byens modernistiske og funksjonalistiske arkitektur.

Mellomkrigstiden Mellomkrigstiden var preget av en optimisme og tro på fremtiden. Mye av det nyskapende og spennende som skjedde innenfor arkitektur, design og billedkunst fikk lov til å blomstre. I særlig grad ble det gitt rom for dette under den tyske Weimarrepublikken. Bauhaus-skolen, under ledelse av den tyske arkitekten Walter Gropius, var en pådriver i utviklingen av en helhetstenking mellom kunst og teknologi. Disse ideene inspirerte også mange av de norske arkitektene. Gjennom modernistiske arkitekturprosjekter med nasjonal tilpasning bidro de til å «bygge» det moderne Norge. Situasjonen i Norge på 1930-tallet var en sammensatt tid. Den var preget av høy arbeidsledighet og krise, men også industriell vekst og velstandsutvikling. Det var oppsving i byggebransjen, og det ble bygd moderne fabrikker og villaer for de velstående, men også boliger for folk flest.

Arkitekturkabinettet i Moss by- og industrimuseum sett fra inngangspartiet. «Den røde linjens energi» er brukt både i rommet og i utstillingens grafiske profil. Foto: Trine Gjøsund, Østfoldmuseene—Moss by- og industrimuseum. The Architecture Cabinet in Moss Town and Industry Museum seen from the entrance. “The energy of the red line” has been used in the room and also in the exhibition’s graphic profile. Photo: Trine Gjøsund, Østfold Museum Foundation—Moss Town and Industry Museum.

Fra Hannover til Moss

Et modernistisk utstillingsrom

Arkitekturkabinettet I vår utstilling om funkisarkitektur i Moss viser vi eksempler på bygg innenfor ulike kategorier som boliger, forretningsgårder, industribygg og offentlige

13


A

Interiørarkitekt MNIL Sigrid Aarønæs. Arkitekturkabinettet i Moss. Aksonometri. Sigrid Aarønæs, interior architect MNIL. The Architecture cabinet in Moss. Axonometry.

B bygg. Fordi utstillingsarealet vårt bare er på vel 20 kvadratmeter, har vi valgt å presentere et utvalg av sentrumsnære bygninger som ligger innenfor gangavstand til museet. Det er dessverre derfor mange interessante bygninger vi ikke har fått med i denne omgangen. Da arkitekturkabinettet vil være en permanent installasjon i museet, vil vi kunne vise disse på et senere tidspunkt. Hensikten med kabinettet er at det skal være en arena for formidling av viktige epoker innenfor arkitekturhistorien og byplanutviklingen i Moss.

14

Utstillingens hovedmateriale er arkitekturtegninger. Tegningene består av skisseutkast, arbeids- og presentasjonstegninger. Alle disse tegningstypene ble brukt i prosessen fra idé til ferdig utkast, og gjenspeiler litt av arkitektenes arbeidsmåte og hverdag på 1930-tallet. Det har vært lagt vekt på å presentere bygningenes form, konstruksjon og materiale.


Modernisme er en samlebetegnelse for en gjennomgripende samfunnsmessig forandring ved inngangen til det forrige århundre. Forandringen var internasjonal og påvirket også arkitekturen. Den tyske arkitekten Walter Gropius introduserte begrepet «Internationale Architektur» i serien «Bauhausbücher» fra 1924. Det var Bauhaus som først brukte betegnelsen modernisme om det skillet som en ny arkitektur og en ny form skapte (Findal 1996:8,9). Den sveitsiske arkitekten Le Corbusier og den nederlandske arkitekten Mies van der Rohe var begge ledende inspiratorer for den modernistiske arkitekturen som vokste frem i Europa i første halvdel av 1900-tallet. De mente at en bygning skulle være mer enn ren funksjon og teknikk og at konstruksjonene skulle være vakre. Den nye arkitekturen var en ny tankegang og arbeidsmetode, og det estetiske skulle ligge til grunn for det praktiske. Le Corbusiers bok «Vers une architecture», som ble utgitt i 1923, ble en rettesnor for de modernistiske arkitektene. Hans byggeprinsipper i fem punkter for en ny arkitektur ble publisert i 1927 i forbindelse med den internasjonale utstillingen «die Wohnung» i Weissenhof-området i Stuttgart. To år senere ble hans Villa Savoye i Paris ferdigstilt, og denne bygningen blir ofte trukket fram som en illustrasjon på de fem punktene om at bygningen skulle reises på søyler, at skjelettsystemet gjorde bærende vegger overflødige, at da ytterveggene ikke hadde en bærende funksjon, kunne sammenhengende vindusrekker strekkes over hele veggens lengde. Fasaden vokste frem som en logisk konsekvens av planen, og bygningene skulle prosjekteres med takterrasse for å utnytte takets areal og gi rom for sol, lys og luft (Findal 1996:22,23).

Den nye arkitekturen

Modernisme og funksjonalisme

Den nordiske funksjonalismen Den svenske arkitekten Uno Åhrén brukte begrepet «funksjonalistisk» allerede i 1925 i sin beskrivelse av Le Corbusiers paviljong på Parisutstillingen samme år. Deretter ble funksjonalisme den faste stilbetegnelsen på den nye arkitekturen i Sverige (Rudberg 1999: 27). Begrepet var også kjent og brukt av norske arkitekter på denne tiden.

15


Åhrén var medforfatter til den svenske boken «acceptera» som ble publisert til den store Stockholmsutstillingen i 1930. Her ble det redegjort for den nye tiden, dens målsettinger og dens uttrykksformer. Den ble avsluttet med et manifest om å «akseptere» den nye virkeligheten, den nye tidens livsform som ble gjengitt i arkitektur og bruksgjenstander.

Internasjonal påvirkning og regional tilpasning Den internasjonale modernistiske arkitekturen ble tidlig kjent og godt mottatt av de norske arkitektene. Året 1926 står som et merkeår for den moderne arkitekturens innpass i Norge. I arkitekturtidsskriftet Byggekunst fra samme år skrev arkitekt Edvard Heiberg en lang artikkel som hyllet Le Corbusiers idéer. I samme årgang introduserte arkitekt Lars Backer den moderne bevegelsens kamprop i Norge om å skape en ny arkitektur i kontakt med tiden vi lever i, naturlig for det materialet vi bygger av, og å la det formålstjenlige skape formen. Hans tanker om den nye arkitekturen kunne avleses i restaurant Skansen i Oslo som stod ferdig i 1927. Dette praktbygget, som blir regnet som det første funksjonalistiske byggverket i Norden, ble dessverre revet i 1970. Arkitekt Johan Ellefsen fulgte opp Heiberg og Backers ytringer med et foredrag om den nye arkitekturen på et møte i Oslo Arkitektforening i 1927. Innlegget kan betraktes som modernismens norske manifest (Findal 1996:32). Impulser fra andre Den populære betegnelsen «funkis» ble første gang områder i samfunnet påvirket den nye arkitekturen, lansert av kåsøren Barco i forbindelse med Stockog teknologien ble en viktig faktor innenfor kunst og holmsutstillingen i 1930 (Rudberg 1999: 27). arkitektur. Den nye arkitekturen skulle ta hensyn til det nasjonale og det lokale, selv om den i grunnleggende trekk var internasjonal. Regionale betingelser som klima, topografi og materialer ble vektlagt og tilpasset hos de norske arkitektene. Selv om jernbetong var den nye arkitekturens fremste materiale, ble det her til lands også bygd i tegl og tre. I 1928 dro flere norske arkitekter på studietur til Holland. Turen ble senere kjent som «Hollandreisen» og fikk stor betydning for mange av arkitektenes interesse for den nye arkitekturen. Da Le Corbusier holdt foredrag om «En ny byplan» i Oslo Arkitektforening i 1933 var dette foran en stor forsamling av allerede erfarne norske funksjonalister, skriver Christian Norberg-Schulz i sin artikkel om Funksjonalismen i Norge i arkitekturtidsskriftet Byggekunst nr. 3–4 1980.

16


boligens planlØsninger De moderne arkitektene med Le Corbusier i spissen tok boligproblemet i mellomkrigstiden på alvor. Boligen skulle fra nå av gi velvære. Det ble satset på lys, luft og grønt, hygiene og komfort. Produksjonen av boliger med tidsmessige, modernistiske planløsninger ble satt i system, og helhetsinteriøret var et ideal. Ved siden av borgerskapets mer «avantgardistiske» og større eneboliger satset det norske sosialdemokratiet på gode boliger for folk flest. Boligene fikk en nøktern standard tilpasset en middels økonomi. I tråd med modernismens drøm om det gode liv ble boligen generelt mer lettstelt og komfortabel. Innredningen gikk fra å være representativ til en mer uformell og fleksibel bruk av rommene.

Fjordveien 72 i moss. plan av første etasje. arkitekt mnal Finn saugestad 1939. Moss kommune. Fjordveien 72 in moss. plan of the ground floor. architect mnal Finn saugestad 1939. Moss Local Authority.

17


Nedfellbart strykebrett på kjøkkenet i Fjordveien 75, Moss. Foto: Trine Gjøsund, Østfoldmuseene-Moss by- og industrimuseum. Inbuilt ironing board in the kitchen of Fjordveien 75, Moss. Photo: Trine Gjøsund, Østfold Museum Foundation—Moss Town and Industry Museum.

18

Fra kjøkkeninnredningen i Fjordveien 75 i Moss. Overskapet har skyvbare dører og innebygget tørkestativ for tallerkener. Foto: Trine Gjøsund, Østfoldmuseene – Moss by- og industrimuseum.

Typiske trekk var færre rom. Et allrom erstattet tidligere salong og spisestue. I eneboliger ble soverommene lagt til andre etasje med et større foreldresoverom og mindre soverom for barna, helst separate gutte- og jenterom. Baderommet ble sentralt plassert, og toalettet ble adskilt fra baderommet.

Kitchen furnishings from Fjordveien 75 in Moss. The upper cupboard has sliding doors and a built-in drying rack for plates. Photo: Trine Gjøsund, Østfold Museum Foundation—Moss Town and Industry Museum.

Kjøkkenet var det rommet som gjennomgikk den største forandringen. Det fikk direkte inngang fra entreen, og ble et strengt innredet arbeidsrom med fokus på matlaging og oppbevaring av mat. Kjøkkenet ble et servicerom og laboratorium for den moderne husmoren med faste innredninger og praktiske løsninger der alle hjelpemidler var innen rekkevidde.


19


20


Fargeskjema for et utvalg av husene i Havna Allé i Oslo, tegnet av arkitekt Arne Korsmo, 1931–1936. Utført av Jon Brænne, malerikonservator/seniorforsker ved NIKU. Originalen tilhører Jon Brænne. Colour scheme for a selection of the houses on Havna Allé in Oslo, designed by Arne Korsmo, 1931–1936. Prepared by Jon Brænne, painting conservator/senior researcher at NIKU. The original belongs to Jon Brænne.

Funksjonalismens fargebruk Mange forbinder funksjonalismens bygninger med den hvite fargen, men bildet er mer nyansert enn som så. Hvitfargen ble først og fremst benyttet i den tidlige fasen på kontinentet, i særlig grad i boligene tegnet av Le Corbusier og i fabrikkbygningene til Walter Gropius. Flere hus som var tegnet av De Stilj-gruppen i Holland hadde også hvite fasader. Senere ble fargebruken mer variert og nyansert. Hvite bygninger som eksisterer i Norge, er gjerne større bygninger av mur, som f.eks. restaurant «Dronningen» fra 1931, tegnet av arkitektene Bjercke og Eliassen, og «Ingierstrand Bad» fra 1933, tegnet av arkitekt Lars Backer. Flere av de større murbygningene som tilsynelatende ser hvite ut, er likevel malt i en gylden tone. Om bygningskroppen var hvit, eller tilsynelatende hvit, ble det gjerne brukt kontrastfarger på listverk, dører og vinduer. Funksjonalismens fargebruk varierte også i forhold til bygningstyper og materialvarianter som trefunkis, murfunkis, betong, stål og glass. Hus kunne også bli delt horisontalt og fargesatt i to farger. De norske arkitektene Sverre Aasland og Arne Korsmo introduserte en ny og spennende palett med kraftig røde og gylne farger, grønne og blå nyanser. Korsmo mente at det nordiske lyset krevde en varmere fargeholdning enn den man fant i middelhavslandene. Dette finner vi spor av i flere betydningsfulle funksjonalistiske bygg, særlig i Oslo, som den opprinnelige varme rødfargen på Ingeniørenes hus, tegnet av arkitektene Eivind Moestue og Ole Schistad, oppført i 1931, den brungylne fargen på Ekeberg-restauranten, oppført i 1929, og på flere av funkisvillaene tegnet av Korsmo selv (L’orange 2008:49,50). Mange av funkisarkitektene både på kontinentet og i Norge samarbeidet med samtidens kunstnere om farger. Fargen skulle være en integrert del av helheten. Eksteriør og interiør skulle gi inntrykk av en skulpturell og fargerik helhet. 21


22


Moss – fremtidens by

« Moss står som alt annet i forvandlingens tegn. Moderne byregulering gjennemføres efterhvert med bredere gater og åpne plasser, og en meget livlig byggevirksomhet, for en stor del med funkis og tillempet funkis, bevirker i løpet av få år større forandringer enn tidligere i løpet av en menneskealder.» Sitat fra pamfletten Moss Oslofjordens industricentrum, utgitt av «Moss 1937», Propagandakomiteen, s.12.

Mellomkrigstidens byplanlegging Mellomkrigstidens byplanlegging i Norge var preget av de to arkitektene Harald Hals og Sverre Pedersen, førstnevnte som reguleringssjef i Oslo og sistnevnte som Skandinavias første professor i byplanlegging på NTH i Trondheim. Et av de viktigste bidragene fra Hals var innføringen av underlagsanalyser av bysamfunnets sosiale, økonomiske og tekniske forhold. Lys og luft skulle inn i boligområdene. Pedersen la de samme metodene til grunn for sine analyser og så dem i sammenheng også med regionale problemstillinger (Aspen 2007:14,15). Hans tyske utdannelse var preget av idealer fra de barokke byenes storhetstid, og dette ga utslag i hans praksis med sans for det monumentale, for åpne plasser og akser. I hans konkurranseutkast fra 1923 for området mellom universitetet på Blindern og Frognerparken i Oslo finner vi «Sverre Pedersens akse» som er blitt et «ikon» i arkitekturfaglige kretser. (Brochmann 2003:114)

Den visjonære byingeniøren og byplanen Einar Mathisen fra Oslo ble ansatt som byingeniør i Moss i 1931. Han var en fremtidsrettet og visjonær mann. Dette satte spor i den nye byplanen for Moss som først ble vedtatt av bystyret i 1934 og endelig vedtatt av departementet i 1937. I april 1938 ble bygrensen i Moss utvidet. Da ble Melløsområdet,

Byplan for Moss ble utarbeidet av byingeniør Einar Mathisen i 1933, vedtatt av bystyret i 1934 og endelig vedtatt av departementet i 1937. Planen viser de gamle bygrensene før utvidelsen i april 1938. Da ble områdene Melløs, Klommesten, Kallum, Høyden og Øre inkludert i Moss by. Moss kommune. The city plan for Moss was designed by City Engineer Einar Mathisen in 1933, adopted by the City Council in 1934 and finally approved by the Ministry in 1937. The plan shows the old city limits before the expansion in April 1938. Then the districts Melløs, Klommesten, Kallum, Høyden and Øre were included in the city of Moss. Moss local authority.

23


«kanalplassen og rådhuset sett fra kanalbroens vestside». tegning signert kristofer lange, datert 8/2 – 33. Moss kommune. “kanalplassen og rådhuset sett fra kanalbroens vestside” (the canal square and town hall seen from the west side of the canal bridge). drawing signed by kristofer lange, dated 8/2/33. Moss local authority.

Klommesten, Kallum, Høyden og Øre inkludert. I 1946 ble Jeløy kommune og Moss kommune slått sammen. I Mathisens plan ble byen, på typisk funkisvis, delt inn i soner for boliger, handel og industri. I gater med tett bebyggelse skulle bebyggelsen oppføres i tre etasjer. På de angitte industriarealene skulle byggehøyden tilpasses den enkelte bedrifts behov hvis det ikke var skjemmende for gatebildet. I murtvangstrøket ble det tillatt bebyggelse bare i to etasjer. I åpne boligstrøk var hverken industri-, handels- eller kafévirksomhet tillatt. I planen ble det lagt vekt på gode kommunikasjonsforhold. Det ble derfor inntegnet fremtidsrettede brede gater, både som promenade og praktiske forretningsgater med to kjøreretninger, fortau og parkering. I følge byingeniøren var en gates funksjon å formidle trafikken og å gi åpning for lys og luft til bebyggelsen på begge sider.

24

Arkitekt Kristofer Lange fra Oslo tegnet flere utkast til byplanen. Hans utkast til rådhus i Moss sett fra kanalbroen er et klassisk eksempel på de tyske byplanidealer som også preget den norske byplantekningen i 1930-årene. Denne ideologien fortsatte også etter krigen, gjennom «Brente steders regulering», ledet av professor Sverre Pedersen.


«Helgerødgatens akse er ført inn på Thorneløkken med det fremtidige rådhus i fonden. For ytterligere å fremheve denne akse og få et vakkert bybillede er Helgerødgaten regulert i 20 m.s bredde, og på østsiden av Kanalen er foreslått den tidligere omtalte plass. Dette kan synes noget flott, men man må være opmerksom på hvad man opnår arkitektonisk ved en sådan løsning, samtidig som man bringer både Jeløy og Kanalen i mere kontakt med byen for øvrig, hvad jeg har søkt å vise i de fremlagte perspektiver, utført av arkitekt Kristofer Lange.» Byplan for Moss s. 6

Ikke alle var like begeistret for Mathisens byplan for Moss. Borgermester Arne Magnussen var bekymret for om det var riktig tidspunkt å vedta en slik visjonær byplan, mens arkitekt Kristofer Lange mente den foreslåtte planen var for lite visjonær. I Arne Magnussens kommentarer til byplanen, datert 1. februar 1934, skriver han følgende:

«Vi lever i en tidsalder, preget av den størst mulige enkelhet og et gjennemført praktisk syn, det er som maskinene i forskjellige former preget hele vort daglige liv, også vore byer, gatene og de åpne plasser i byene. Funksjonalisme kunde settes som et passende motto over den av herr byingeniøren utarbeidede byplan. Den er således i høi grad et tidstypisk dokument, med tidstypens fordeler, men også preget av den usikkerhet overfor det ukjente som følger med funksjonalismen. Da jeg neppe kan tro at den byggeskikk og den tidstype som nu er den rådende, vil få nogen særlig lang levetid, har jeg også av denne grunn store betenkeligheter ved å foreslå byplanen fremmet.» Byplan for Moss s. 45

25


26


Utstillingen gikk av stabelen i perioden 9. juni til 29.august og hadde 300 000 besøkende. Utstillingsområdet var på Skarmyra ved Bytårnet i Moss. Utstillingen ble åpnet av Kong Haakon 7. «Moss 1937» ble arrangert i forbindelse med Moss Handelsstands Forenings 50-årsfeiring. Fabrikkeier konsul Helly Hansen var formann i jubileumskomiteen.

Fugl Fønix som symbol på fremtidens Moss, tegnet av teatermaler Alexey Zaitzow, ble brukt som gjennomgangsmotiv på plakater, katalog og trykksaker under Mosseutstillingen på Skarmyra i 1937. Original tilhører Harald Stenerud, Moss.

The phoenix as a symbol of the Moss of the future, designed by stage decorator Alexey Zaitzow, was used as a recurring motif on posters, catalogues and printed matter for the Moss exhibition at Skarmyra in 1937. The original belongs to Harald Stenerud, Moss.

Utstillingen «Moss 1937»

Troen på fremtiden var en drivkraft for planleggingen og gjennomføringen av den store Mosseutstillingen i 1937. Byen med sin beliggenhet midt i Oslofjorden var et viktig trafikk-knutepunkt til lands og til vanns, og Moss ble av «propagandakomiteen» omtalt som Oslofjordens industrisentrum. Et kjennetegn for byen var den allsidige industrivirksomheten som hadde overlevd den lange depresjonstiden etter første verdenskrig. Det var en jevn tilgang på nye og levedyktige bedrifter samtidig som de gamle hadde evnen til en nødvendig modernisering.

Restauranten under bygging. Foto tilhører Moss by- og industrimuseum, Helly Hansensamlingen. The restaurant under construction. The photo belongs to Moss Town and Industry Museum, the Helly Hansen collection.

27


Fra Mosseutstillingens restaurant. Foto tilhører Kjell Henriksen, Moss. The Moss exhibition restaurant. The photo belongs to Kjell Henriksen, Moss.

Fra Mosseutstillingen, Narvesens Kioskkompani. Foto tilhører Kjell Olsen, Moss. From the Moss exhibition, Narvesens Kioskkompani. The photo belongs to Kjell Olsen, Moss. 28


Handel og industri, håndverk og kunsthåndverk i Moss og omegn ble presentert. Hver sektor fikk sine tildelte områder. Industrihallen var på 900 kvadratmeter og 50 mossebedrifter hadde utstillingsplass. Det ble laget en byhistorisk utstilling, en scene for underholdning og en stor restaurantbygning. Utstillingen ble en arena for eksponering av 1930-tallets arbeid og fritid.

Seks glade damer og en herremann besøker Mosseutstillingen. Foto tilhører Kjell Olsen, Moss. Six happy ladies and a gentleman visiting the Moss exhibition. The photo belongs to Kjell Olsen, Moss.

Mosseutstillingen var et ledd i rekken av populære varemesser i inn- og utland på 1930-tallet. Det ble avholdt flere arkitektkonkurranser for utforming av messeområdene. Arkitektene Arne Korsmo og Frithjof Reppen formga utstillingen i Moss. De tegnet restaurant, utstillingshall og områdeplan. I tidsskriftet «Norges industri» fra juni 1937 ble arkitektenes løsninger omtalt som nyskapende, vakre og interessante. De brøt med den tidligere varemessetradisjonen og fremstilte bedrifter og produkter på en helt ny måte. «Det er tre personer i Moss-utstillingens persongalleri som skiller sig klart ut fra alle andre, og uten hvis innsats utstillingen i dens nuværende form ikke er tenkelig. Det er konsul Helly Hansen, formann i hovedkomiteen, og de to arkitekter, Arne Korsmo og Fritjof Reppen. Den første livsklok og stor administrator, den annen spirituell, fantastisk og kampglad, den tredje formsikker og formfullendt.»

Sitat sakfører Vebjørn Gudem Larssen, Moss 1937, utstillingskatalogen

29


Arkitektene Arne Korsmo og Frithjof Reppens aksonometri av Mosseutstillingen 1937. Moss kommune. Axonometry by Arne Korsmo and Frithjof Reppen of the Moss exhibition 1937. Moss local authority.

30


«… å se den skjønnhet som preger det hele anlegg, dristig, men harmonisk i farver og linjer. Arkitektene Korsmo og Reppen vil ha ære av sitt verk.»

Sitat fra Norges Industri nr. 12, 1937, s. 146, Helly Hansens omtale av utstillingen.

31


32


The city of Moss welcomed the new wave of ideas The industrialisation movement around the turn of the previous century gave a whole new basis for societal development. The optimism that was created by the ideals of democracy and distribution of prosperity revolutionised art and culture, and also, of course, architecture. The functionalist style captured the ideological spirit of the times. The architectural premise was the innovative idea that “form follows function”. The social message was to utilise the new construction possibilities provided by reinforced concrete, steel and glass to liberate cities from distress and urban overcrowding. These ideas paved the way for the breakthrough of modernism in architecture and urban planning. The city of Moss welcomed this new wave of ideas. The pioneer period of the functionalist style before the war is today often called the “Funkis”, or functionalist, era. The new style had remarkable impact at the Moss Exhibition at Skarmyra in 1937, and was represented by outstanding individual buildings, appreciated today as important cultural monuments in the city, and by large uniform and harmonious residential areas. Moss Town and Industry Museum must be applauded for putting this decisive movement in architectural history into the spotlight by featuring some of the best local examples, and also not least through an exquisite exhibition, recreated in precisely the right spirit of the age. Nils Ellefsen City architect City of Moss

The world must never be the same again! As a viewer and visitor one cannot avoid feeling the forceful changing effect modernism must have had and still has when standing inside the “Det Abstrakte Kabinett” (The abstract cabinet) in Moss Town and Industry Museum in Møllebyen. You enter a modernist original chamber with vertical steel mouldings in black and white, red-coloured moulding twisting high and low, sliding wall elements and an overhanging ceiling lattice grid which filters light down on to a black linoleum floor, giving a subdued overall feeling: appealing, pulsating, dynamic and explorative for body and soul. During the inter-war years many modernist and existential experimental impulses made their way to Norway from the Continent. The artists involved wished to find new worlds for the new times – and they also wanted to express these within the framework of rooms. Wilhelm Reich (1897–1957), who lived in Norway from 1934 to1939, is famous for his “orgone”, which he said was a cosmic energy accumulator. Kurt Schwitters (1887–1944) built his Merz collages at both Lysaker (in Oslo) and Hjertøya in the Molde fjord in the 1930s. Both were destroyed during WWII, but a reconstruction of a “Merzbau” (Merz collage) is today on permanent display at the HenieOnstad Art Centre. A version of The Abstract Cabinet by El Lissitzky and Alexander Dorner is exhibited in Moss Town and Industry Museum as a module presenting functionalist architecture in Moss. What a brilliant idea to present ground-breaking modernist architecture in an exhibition module invented during the same period

and with the same vision and spirit of the age! Congratulations and many thanks to Moss Town and Industry Museum and special advisor/conservator Camilla Gjendem who has managed to elevate the quality of museology and architectural presentation to a very high level. Dag Aak Sveinar Director Punkt Ø as, Galleri F15 & Momentum

Transformation and adaptation of an exhibition form The exhibition “funkis i moss – MODERNISTISK ARKITEKTUR I ET MODERNISTISK UTSTILLINGSROM”

[Functionalist style in Moss—Modernist architecture in a modernist exhibition room] opened in Moss Town and Industry Museum on 25 September 2010. It is part of a research project by Østfold Museum Foundation examining the attempt to transfer an exhibition form from an art museum in Germany in 1927 to a cultural history museum in Norway in 2010. The background for the project in Moss is my earlier thesis in art history on “Kunstmuseenes utstillingspraksis” (The exhibition practice of art museums). The focus in the paper was on Alexander Dorner’s theories of “the living museum” and his cooperation with the artist El Lissitzky on The Abstract Cabinet in Landesmuseum Hannover. My years working as head of archives at the National Museum of Art, Architecture and Design heightened my interest in architectural drawings as an important gateway to architectural history and the period of time they manifest. It

English summary

Preface

33


has therefore been exciting to fill our “Architecture cabinet” with precisely this type of material from the 1930s. Camilla Gjendem Conservator NMF The Østfold Museum Foundation—Moss Town and Industry Museum

“The Abstract Cabinet”

34

In 1927 “The Abstract Cabinet” opened in Landesmuseum Hannover in Germany. The cabinet was an exhibition room especially designed to display the new modern and abstract art that was becoming very popular in Europe between the wars. The Russian artist and architect El Lissitzky designed the room on assignment from the German museum philosopher and museum manager Alexander Dorner. The previous year El Lissitzky had designed a similar room for the international art exhibition in Dresden. “The Abstract Cabinet” bore all the signs of the latest contemporary technology and materials. The room was to form the framework around the display of the new modern abstract art ideas. As in constructivist art from the same time period, the focus was on the relationship between surface, mass and line. There was intentional correspondence and influence between the design of the room and the works. Using vertical steel lamina painted white on one side and black on the other, the walls had a fluid and optical effect. The wall spaces were dissolved, and the works of art on display were in similar movement and changed character according to where the viewer stood in the room. The bound-

ary between the work of art and the room was dissolved. According to Alexander Dorner, the aim was to reproduce the creative pulse strokes of the new reality. Sliding cassettes and definitive colours and compositions in the background and walls were effects that would give the viewers a sense of this. A viewer would need to be personally active to fully benefit from the display. The active viewer. The Abstract Cabinet was a radical departure from the traditional art exhibition with its static walls and hanging the works of art chronologically. The room was a stage in Alexander Dorner’s attempt to reform and bring the traditional presentation methods of the art museum alive. “The Abstract Cabinet” achieved international acclaim and was the focus of debate from the moment it had been installed in the Landesmuseum Hannover. Alfred H. Barr from the Museum of Modern Art in New York came to Hannover for the sole purpose of seeing the room. Architecture theorist Siegfried Gideon from Switzerland also joined the debate with positive praise. This modern experiment was regrettably considered “degenerate” by the Nazis and destroyed in 1937. Fortunately, it was reconstructed in Landesmuseum Hannover in 1968. In 1979 it was moved to the Sprengel Museum of Modern Art in the same city, where it is now a permanent exhibition room for the museum’s collection of classic modernist art. Alexander Dorner (1893–1957) The art historian and museum philosopher Alexander Dorner was born in Königsberg in Germany in 1893. From 1922 to 1936 he headed the art department of Landesmuseum

Hannover, while he was also a professor at the technical college. He was an active member of the city’s progressive art association, “Der Kestner–Gesellschaft”, and for a period of time served as its chairman. The Kestner Gesellschaft continues to be an important association and exhibition arena for modern art in Hannover. The idea of The Abstract Cabinet is connected to Alexander Dorner’s other intentions to create a “living museum”. He believed that museums needed to change from being static and narrow institutions for the few into places to visit for the many with new methods of presentation. The modern museum should help viewers gain a holistic understanding of reality. Dorner thus furnished all the exhibition rooms in the museum to serve as “atmosphere rooms”. The intention of this type of exhibition was to give a sense of the spirit of the age and to express the ideas that dominated the epoch. Alexander Dorner’s work in the art museum was a reflection of the optimism, experimentation and innovation of the German Weimar Republic. Art and technology should be integrated, a philosophy also shared by the architect Walter Gropius who led the Bauhaus movement in Weimar. It is well known that the Nazis did not appreciate such thoughts, and therefore both these men became “cultural refugees” in the USA in 1937. El Lissitzky (1890–1941) El Lissitzky was born in Pochinok in the Smolensk region of Russia in 1890. He was trained as an architect and visual artist and was given responsibility for the artistic design of public banners during the October


Revolution in 1917, including the Soviet flag. Later he also had several decoration assignments for the Central Committee of the Communist Party. Lissitzky was also in charge of the design of the Russian pavilion at the World Exhibition in Paris in 1937. Through his contact with German artist Kurt Schwitters, Lissitzky moved to Hannover in Germany for a period of time where there was a community of artists working with new artistic expressions. He was involved in Schwitters’s dada periodical “Mertz” and was connected to the German Bauhaus movement. In Hannover he also became a member of the progressive art association “Der Kestner-Gesellschaft”, where also Alexander Dorner had a central position. Lissitzky was an active ambassador for the new Russian art through exhibitions and presentations. Personally he was an eager performer in the constructivist art movement. From 1919 he worked on creating new forms through his “Proun” compositions, which he designated “transfer stations” from painting to architecture. This was in accordance with international constructivism, which sought to depart from the individual level and move towards worldwide cooperation on the universal level.

From Hannover to Moss A modernist exhibition room Moss Town and Industry Museum has been inspired by The Abstract Cabinet and its underlying ideas. We have therefore designed an architecture cabinet based on the same model, not as a copy, but rather as

a source of inspiration for a room to interactively present functionalist style architecture from the 1930s in Moss. Our cabinet is thus a room filled with modernist architecture instead of modernist art. Because it was the same spirit of the age that was the underpinning for the view on abstract art and architecture, we are faithful to the intentions Dorner and Lissitzky had. The Abstract Cabinet was designed to reproduce the creative pulse of the new reality. This is also our intention with the exhibition of the city’s modernist and functionalist architecture. The inter-war years The period between the wars was dominated by optimism and belief in the future. Much of what was innovative and exciting in architecture, design and visual art was allowed to flourish. This was particularly the case in the German Weimar Republic. The Bauhaus school led by the German architect Walter Gropius was a prime mover in the development of uniform thinking about art and technology. These ideas also inspired many of the Norwegian architects. Through modernist architecture projects with national adaptations they contributed to “building” modern Norway. The situation in Norway in the 1930s was complex: high unemployment and crises, but also industrial growth and rising affluence. The construction industry was booming, and modern factories and villas were built for the well-off, in addition to housing for the general population. The Architecture Cabinet In our exhibition of functional style architecture in Moss we display examples of buildings in different

categories, such as dwellings, office buildings, industrial plants and public buildings. Because our exhibition area is only 20 square meters large, we have chosen to present a selection of buildings located in the downtown area within easy walking distance of the museum. Regrettably there are therefore many interesting buildings we have been unable to include this time around. As the architecture cabinet will be a permanent installation at the museum, we will be able to display these at a later date. The cabinet is intended to serve as an arena for the presentation of important epochs within architectural history and the development of urban planning in Moss. The exhibition’s primary material is architecture drawings: sketches, and work and presentation drawings. All these types of drawing were used in the process from idea to the finished plan, and reflect some of the architects’ work methods and workdays in the 1930s. Emphasis has been given to presenting the form, design and materials of the buildings.

The new architecture Modernism and functionalism Modernism is a collective term for a comprehensive social transformation that took place in the early part of the previous century. The change was international in scope and also influenced architecture. The German architect Walter Gropius introduced the concept of “Internationale Architektur” in the “Bauhausbücher” series from 1924. The Bauhaus movement was the first to use the term modernism to describe the dividing line created by the new architecture

35


and form (Findal 1996:8, 9). The Swiss architect Le Corbusier and the Dutch architect Mies van der Rohe were both leaders of the modernist architecture that emerged in Europe in the first half of the 1900s. They believed that a building ought to be more than pure function and technology and that the design should be beautiful. The new architecture represented a new way of thinking and working, where the aesthetic had to be the underpinning for the practical. Le Corbusier’s book “Vers une architecture”, published in 1923, became the guideline for the modernist architects. His principles of construction, five points for a new architecture, were published in 1927 in connection with the international exhibition “die Wohnung” in the Weissenhof district in Stuttgart. Two years later his Villa Savoye in Paris was completed, and this building is often highlighted as an illustration of the five points: the building must be constructed on pillars, the building skeleton should render supporting walls superfluous, and as the external walls did not have supporting functions, windows could be stretched across the entire length of the wall. The façade emerged as a logical consequence of the plan, and buildings should be designed with roof terraces to utilize the roof area and allow sun, light and air (Findal 1996:22, 23).

36

Nordic functionalism The Swedish architect Uno Åhrén used the term “functionalist” as early as in 1925 in his description of Le Corbusier’s pavilion at the Paris exhibition the same year. From this time on, functionalism became the permanent style term for the new

architecture in Sweden (Rudberg 1999: 27). The term was also known and used by Norwegian architects at this time. Åhrén was a co-author of the book “acceptera” (accept) which was published in time for the large Stockholm exhibition in 1930. It explained the new age, its aims and its forms of expression. Its conclusion was a manifest exhorting the reader to “accept” the new reality, the life form of the new era that was reproduced in architecture and artefacts for day-to-day use. International influence and regional adaptation The international modernist architecture was familiar to and well received by Norwegian architects at an early stage. 1926 is a milestone year for the acceptance of modern architecture in Norway. In the architect periodical Byggekunst [Building art] from the same year, the architect Edvard Heiberg wrote a long article praising the ideas of Le Corbusier. In the same volume the architect Lars Backer introduced the battle cry of the modern movement in Norway: create a new architecture in touch with the times in which we live and natural for the new material we build with, and also to allow form to follow function. His ideas about the new architecture could be seen in the Skansen restaurant in Oslo which was completed in 1927. This magnificent building, regarded as the first functionalist building in the Nordic countries, was sadly torn down in 1970. The architect Johan Ellefsen followed up Heiberg and Backer’s words with a lecture on the new architecture at a meeting of the Oslo Architect Association in 1927. His

presentation may be considered the Norwegian manifesto on modernism (Findal 1996:32). Impulses from other areas of society influenced the new architecture, and technology became an important factor for art and architecture. The new architecture must consider the national and the local, even if its fundamental features were international. Regional conditions such as climate, topography and materials were assigned importance and adapted by the Norwegian architects. Even if reinforced concrete was the foremost construction material of the new architecture, bricks and wood were also used in this country. In 1928 several Norwegian architects went on a study trip to Holland. The trip, later referred to as “the Holland trip”, had great importance for the interest of many of the architects in the new architecture. When Le Corbusier gave a lecture on “En ny byplan” (A new city plan) in the Oslo Architect Association in 1933, he spoke to a large assembly of already experienced Norwegian functionalists, Christian Norberg-Schulz writes in his article on functionalism in Norway in the architecture periodical Byggekunst no. 3–4 1980. The house floor plan In the 1930s “Living in funkis” (living in a functionalist house) was synonymous with something modern. Some would use this term as a derogatory word, while others would use it as a word of praise. The popular “funkis” term was allegedly initially launched by the causeur Barco in connection with the Stockholm exhibition in 1930 (Rudberg 1999: 27). The modern architects, with Le Corbusier in the lead, took the


housing problems of the inter-war period seriously. From now on the house would need to promote wellbeing. The focus was on light, air and greenery, hygiene and comfort. The production of dwellings with modernist floor plans in accordance with the contemporary ideals was systematised, and the holistic interior became the ideal. In addition to the more avantgarde and larger detached houses of the bourgeoisie, the Norwegian social democratic authorities built good housing for the general public. Dwellings were given a subdued standard suitable for the moderate economic times. In accordance with the dream of modernism and the good life, dwellings generally were more easily maintained and comfortable. Fixtures and furniture went from being representative to more informal with a flexible use of the rooms. One typical feature was the lower number of rooms. A general livingroom replaced the earlier drawingroom and dining room. In detached houses the bedrooms were placed on the upper floor with a large parents’ bedroom and smaller bedrooms for the children, preferably separate rooms for girls and boys. The bathroom was given central placement, and the toilet was separated from the bathroom. The kitchen was the room that underwent the greatest change. It was given direct access from the hall, becoming a functionally appointed workroom with the focus on preparing and storing food. The kitchen became a service room and a laboratory for the modern housewife with permanent fixtures and appliances and practical solutions where all aids were within easy reach.

Functionalism’s use of colours Many connect functionalist buildings with the colour white, but the picture is much broader than that. The colour white was primarily used in the early phase on the Continent, particularly houses designed by Le Corbusier and factory buildings by Walter Gropius. Many houses designed by the De Stijl movement in the Netherlands also had white façades. Later, the use of colours was more varied and more balanced. White buildings in Norway are often large brick buildings, such as the “Dronningen” restaurant in Oslo from 1931, designed by the architects Bjercke and Eliassen, and “Ingierstrand Bad” (a swimming facility) from 1933, also in Oslo, designed by Lars Backer. Several of the large brick buildings that appear to be white are really painted in a golden tint. If the building itself was white, or apparently white, contrasting colours would often be used on mouldings, doors and windows. The functionalist use of colours also varied in relation to building types and different materials, such as wood functionalist, brick functionalist, concrete, steel and glass. Houses could also be divided horizontally and painted in two colours. The Norwegian architects Sverre Aasland and Arne Korsmo introduced a new and exciting palette with strong red and golden colours, with hints of greens and blues. Korsmo believed that the Nordic light demanded a warmer tone than found in the Mediterranean countries. We find traces of this on several important functionalist buildings, particularly in Oslo, such as the originally warm red colour on “Ingeniørenes hus” (The

Engineers’ House), designed by architects Eivind Moestue and Ole Schistad, constructed in 1931, the golden brown colour of the Ekeberg restaurant, constructed in 1929, and on several of the functionalist villas designed by Korsmo (L’orange 2008:49, 50). Many of the functionalist architects on the Continent and in Norway cooperated with contemporary artists on colours. The colour should be an integral part of the whole. The exterior and the interior must give the impression of a sculptured and colourful whole.

“Moss—the city of the future” “As everything else, Moss is under the sign of change. Modern urban planning is gradually taking over, with broader streets and open spaces, and teeming construction activities, largely in the functionalist style or variants thereof, are creating larger changes in the space of a few years than previously in the course of a generation.” (Quote from the pamphlet Moss Oslofjordens industricentrum (Moss, the industrial centre of the Oslo fjord), published by “Moss 1937”, Propagandakomiteen, p. 12.9 Urban planning in the inter-war years Urban planning in the inter-war years was dominated by two architects, Harald Hals and Sverre Pedersen, the former the head of the zoning office in Oslo and the latter Scandinavia’s first professor of urban planning at the then NTH (the Norwegian University of Technology, now NTNU) in Trondheim. One of

37


Hals’s most important contributions was the introduction of data analyses of the social, financial and technical conditions of the urban community. Light and air were needed in the residential areas. Pedersen applied the same methods for his analyses and also considered them together with regional issues (Aspen 2007:14, 15). His training from Germany had given him ideals from the flourishing period of Baroque towns, and this was evident in his practice featuring monumental design, open spaces and axes. His competition sketch from 1923 for the area between the University at Blindern and Frogner Park in Oslo features “Sverre Pedersen’s axis”, which has become an icon for professional architects (Brochmann 2003:114).

38

The visionar y city engineer and the city plan Einar Mathisen from Oslo was employed as the city engineer in Moss in 1931. He was an innovative had visionary man, and this was apparent in the new city plan for Moss which was initially adopted by the City Council in 1934 and finally approved by the Ministry in 1937. In April 1938 the city limits were expanded around Moss. Then the districts of Melløs, Klommesten, Kallum, Høyden and Øre were incorporated into the city. In 1946 the municipalities of Jeløy and Moss merged. In a typically functionalist manner, Mathisen’s plan divided the city into zones for housing, trade and industry. On streets with dense housing, buildings would be constructed up to three stories high. In the indicated industrial zones, the construction height would be adapted to each firm’s requirements unless it would have a negative visual impact. In the

zones where only brick buildings were permitted, houses could only be built as high as two stories. In open residential zones no industry, trade or cafés were permitted. The plan gave special attention to good transportation conditions. In planning for future needs, wide streets were designed, intended as promenades, along with practical commercial streets with vehicle traffic in both directions, sidewalks and parking. According to the city engineer, the function of a street was to carry traffic and provide openings for light and air to the buildings on both sides. The architect Kristofer Lange from Oslo made several sketches for the city plan. His proposed town hall in Moss as seen from the canal bridge is a classic example of the German city planning ideals which also permeated Norwegian city planning ideas in the 1930s. This ideology was also continued after the war through “Brente steders regulering” (The zoning of razed places), under the leadership of Professor Sverre Pedersen. “The axis of Helgerød street has been continued into the Thorne lot with the future town hall square in the background. To further highlight this axis and beautify the city picture, Helgerød Street has been given a width of 20 metres, and on the east side of the canal room is made for the proposed square. This may appear slightly grand, but consider what is achieved architectonically with such a solution, while at the same time, both Jeløy and the canal are brought into closer contact with the rest of the city, which I have attempted to show in the submitted perspective sketches designed by the

architect Kristofer Lange” (Moss city plan p. 6). There was no unanimous enthusiasm for Mathisen’s Moss city plan. The mayor, Arne Magnussen, was concerned whether it was the right time to adopt such a visionary city plan, while the architect Kristofer Lange believed that the proposed plan was not visionary enough. Arne Magnussen writes the following comment on the city plan on 1 February 1934: “We live in a period of time dominated by the greatest possible simplicity and a thoroughly practical attitude, it is as if machines in various forms characterise all our day-to-day lives, also our cities, streets and the open spaces in the cities. Functionalism might be a suitable motto for the city plan designed by the honourable city engineer. The document is thus very typical of the time, with the advantages of the present time, but also dominated by the uncertainty about the unknown that is part of functionalism. As I can hardly believe that the building tradition and the design that is now in fashion will have any significant life span, I have also for this reason great qualms about proposing that the city plan be adopted” (Moss city plan p. 45).

The “Moss 1937” exhibition Belief in the future was the driving force behind the planning and implementation of the large Moss exhibition in 1937. With its location on the Oslo fjord, Moss was an important traffic hub on land and on water, and the “propaganda committee” called Moss the industrial centre


of the Oslo fjord. One characteristic of the city was the versatile industrial activities that had survived the great depression after WWI. New and viable companies were being launched quite regularly, while the older firms were able to undertake the necessary modernisation. The exhibition was open from 9 June to 29 August and had 300 000 visitors. Located at Skarmyra by Bytårnet in Moss, the exhibition was opened by King Haakon 7th. “Moss 1937” was arranged as part of the celebrations of the 50th anniversary of Moss Handelsstands Forening (Moss Chamber of Commerce). The factory owner and consul Helly Hansen was the chairman of the anniversary committee. Trade and industry, crafts and handicrafts in and around Moss were presented. Each sector was assigned space. The industry hall covered 900 square meters and 50 Moss companies had displays. There was a city history exhibition, a stage for entertainment and a large restaurant building. The exhibition was an arena for the display of the labour and leisure of the 1930s. The Moss exhibition was one of a series of popular trade fairs in Norway and abroad in the 1930s. A number of architectural competitions were arranged for the design of the trade fair areas. Architects Arne Korsmo and Frithjof Reppen designed the Moss exhibition. They designed the restaurant, exhibition hall and the plan for the area. The periodical “Norges industri” (Norway’s industry) from June 1937 called the architects’ solutions innovative, beautiful and interesting. They departed from the previous trade fair tradition,

presenting companies and products in entirely new ways. “Three persons among those involved in the Moss exhibition clearly stand out from all the others, and without their efforts the exhibition in its present form would be unthinkable. These are Helly Hansen, consul and chairman of the main committee, and the two architects Arne Korsmo and Fritjof Reppen: the first a wise and great administrator, the second spiritual, fabulous and ready to take on a fight, the third with a confident eye for design and form” (Quote from Vebjørn Gudem Larssen, counsel, Moss 1937, the exhibition catalogue). “ … seeing the beauty that pervades the whole facility, bold but harmonious in colours and lines. The architects Korsmo and Reppen are honoured by their work.” (Quotation from Norges Industri no. 12, 1937, p. 146, Helly Hansen’s presentation of the exhibition.)

Cavalcade of buildings About the selection of projects in the exhibition We display a total of 15 functionalist buildings in the Architecture Cabinet. Outside the cabinet we also have a little about the Moss exhibition and a sketch of Melløs stadium. There are many more functionalist buildings in Moss than we have the space to display in the cabinet, and we are aware that there are many “gems” that would absolutely have deserved a place. Jeløy Radio is one of these. The criterion for our selection has been that the buildings should be located close to downtown, within

walking distance of Moss Town and Industry Museum. Another aim was to present different building categories, such as residences, office buildings with flats, public buildings and industrial buildings. Architects from the capital builders from Moss A dominant feature of our selection of functional architecture in Moss is that most of the architects came from Oslo. Only three architects were from Moss. The fact that only one of the architects was a woman probably reflects the state of affairs in the rest of Norway at the time. Another aspect is that almost all the architects were members of N.A.L. (the National Association of Norwegian Architects). Kristofer Lange made this a requirement in relation to the buildings on Thorneløkka in his comments to the Moss City Plan under the section on by-laws, p. 31: “It should, moreover, be required that the buildings are designed and registered by architects that are qualified for membership in N.A.L.” When it comes to contractors, builders, craftsmen and suppliers, most of our functionalist buildings were built by local entrepreneurs. Our material also shows that there were many “repeat performers”. The master builder Sigurd Peterson from Moss was, for example, the main contractor for around half of our exhibited projects. In the list below, the 15 exhibition projects are arranged in accordance with the category of building they belong under. The red numbers indicate the placement in the exhibition. RESIDENCES Thorneløkka We can safely say that Thorneløkka

39


is the most sophisticated of the residential areas dominated by the functionalist style in Moss. Most of the houses there were constructed during the last half of the 1930s, and are generally of high quality, made from dressed concrete and brick. Thorneløkkveien 4, or “Villa Reppen” which it is called in architect circles, is a fine representative of detached houses in the functionalist style. Fjordveien The first residential houses on Fjordveien were constructed in 1939. After the war several more were built, and most of them were built along similar lines. The buildings here are generally more modest when it comes to use of materials and area than the modernistic villas built for the bourgeoisie. But variations are also found on Fjordveien. Here we find detached houses and duplexes. Many have been designed by local architects or builders, and some are designed by architects from Oslo.

40

OFFICE BUILDINGS WITH FLATS Parkgården (the Park building) Architect: Fredrik E. Thoring, Moss. 1933 In the application for a construction licence, Parkgården is listed as an office building with offices, restaurant and flats. It was to be constructed on the difficult triangle lot between Skrågata and Dronningens gate. The composition and design of the building is obviously dominated by the international modernistic metropolitan architecture, and thus gave the small town of Moss an air of the continental. It was as the first downtown building constructed with five stories without verandas and bay

windows. Today the address is Dronningens gate 30. Prinsens gate 6–8, Moss Architect: Ragnar Dahl MNAL, Oslo. 1937 In the application for a construction licence dated 28 May 1935, the building is designated as an office building with residential flats on the upper floors. The building is constructed of reinforced concrete with dressed façades, roofing in “thermosit” concrete and double asphalted roofing felt. The builder was Sigurd Peterson from Moss. Kongens gate 19 Architect: Marie Karsten/ F.S. Platou MNAL. 1939 The building was to have a shop on the two lower floors, a dressmaker’s on the next floor, and residential flats on the two upper floors. It was to be constructed of reinforced concrete with “Gullaugsten” insulation. The construction application was signed by Rolf Sterud, the owner, and Marie Karsten is listed as the architect. Further on in the case it appears that Architect MNAL F.S. Platou in Oslo took over the assignment. The building roof is flat, and at the front of the recessed upper floor the characteristic iron railing has been drawn in. We also find this on the entire façade on the back of the building. The new building was joined with the old office block no. 17 from 1895. Storgata 4 Architect: Erling Bjertnæs MNAL, Oslo. 1935. The construction application is dated 8 May 1935, in Moss, and signed by MNAL Erling Bjertnæs, Hans

S. Jacobsen for the builder and B. Brynildsen as the person in charge. The application was for constructing a four-storey building with a shop on the ground floor and a sausage maker’s in the basement. In addition to a WC, laundry and drying facilities in the basement, all the flats were to be furnished with a water closet, bathtub or shower. The building material was reinforced concrete with 3 cm cork, internal supporting pillars and supporting staircase walls. On the concrete roof there were two layers of bitumen roofing felt with wear protection provided by gravel and concrete plates.

OFFICIAL BUILDINGS Moss chapel and crematorium Architect MNAL Eyvind Mostue. 1937. The crematorium was a gift given to Moss by Moss Sparebank, and is situated on the site of the earlier burial chapel in Moss churchyard. It was opened in May 1938. The building is made of reinforced concrete, and dressed on the outside with light crystallite. The strong basement level is designed as a niche wall (columbarium) with urn chambers on three levels. Above the basement, the upper section of the crematorium rises up and resembles a shining white cube. The chapel seats 150, and on the gallery drawing, space has been provided for a choir and string quartet. The crematorium in Moss was the first in Norway with an electric cremation furnace. Cremation in this facility ceased in 2001. The chapel hall was restored in 2004.


Parkteatret, Dronningens gate 25 Architect: Leif and Ernst Torp, MNAL. 1939 The Parkteatret cinema is designed as an almost square cube with a flat roof. It has red bricks in patterns in the dados on the façade. The subfloor is recessed with visible supporting pillars. A thin concrete plate protrudes above the entrance, and is the base for the neon advertising. Parallel neon tubes light the way for the audience through the entrance. A total of 802 persons could be seated in the hall and on the gallery. The cinema was municipally owned from its opening in 20 April 1939 until 1997, and later privately operated until 2001. Parkteatret was furnished in the typical way for cinema architecture of the 1930s, and can still be compared to its protected “sibling” Klingenberg cinema in Oslo from 1938, designed by the architects Blakstad and Munthe-Kaas. Gimle cinema, Helgerødgata 33 Architect: Jacob Hansen. 1939 Gimle cinema, also called Gimle movie theatre, opened on 26 December 1939, at the time situated in the municipality of Jeløy. The building was designed by the architect Jacob Hanssen, Oslo. The contractor was the entrepreneur Thor Thorsen, Moss. The architect was also in charge of the artistic decoration jointly with the artist Albert Jærn. A great frieze in the vestibule with motives from various historical epochs from Adam and Eve in Paradise to modern times with jazz and Charleston dance welcomed the audience. The beautiful hall had 550 seats and a stage for drama performances. The cinema was municipally operated from 1939, the year it opened, until it closed in 1984. Today the building

has been renovated into modern flats.

INDUSTRIAL BUILDINGS Kornsilo I, Havnestredet 1 Architect: Eivind Moestue, Ole Lind Schistad, MNAL. 1939 The new grain silo in concrete painted white was ready for grain storage in October 1939. The silo could store 15 000 tonnes, making it the second largest grain silo in Norway next to Oslo port silo. The silo consists of a 37 m high elevator tower and 30 cylinder cells 30 m high. As was the case with most other Norwegian silos, the Moss mills’ silo facility has many similarities with American grain silo architecture from the early 1900s. Linoxtårnet, Fjellveien 11 Architect: Frithjof Reppen MNAL, Oslo. 1939 The construction application is dated 30 November 1938. The builder in charge was Sigurd Peterson from Moss. The contract called for a “Drying tower on an existing factory building.” It was to be used for continuous drying of oilcloth according to modern principles. The existing factory building had been constructed in 1938 and was designed by Frithjof Reppen. On the right side of the tower a building was erected in 1935, designed by the architect Ragnar Dahl, Oslo. The Linox tower looms high, and for many years it served as the landmark of the industrial city Moss. After the company relocated to Solgård forest in 1989, the tower was used for advertising until it was demolished in 1997. Linox neon sign A characteristic feature in the mod-

ern cities of the inter-war period is the electric neon advertising. The Linox advertising on the Helly Hansen factory drying tower at Fjellveien 11 in Moss was first lighted on 2 November 1939. It was designed and supplied by Norsk Elektrisk & Brown Boveri’s Oslo Department A/S. This drawing shows the night effect of the envisioned design, and was delivered with the following information: The letters were 3.7 m high and 60 cm wide. They would be made from “leaded iron sheets”. The letter base was blue, and the neon tubes would give a blue light. To achieve a good effect in daylight, a silver tube with a dimension of 50 millimetres was inserted into the letter frame. The sign would then have a good overall effect “in the daytime as well as in the evening”.

Persil-fabrikken A/S, Verftsgt 7, Moss Architect: Engineer Kristian Foss. 1939 The Persil detergent factory on the “Alpha lot” on Verftsgata was constructed in 1939. The assignment was for the German company Henkel A/S in Düsseldorf. The builder was Sigurd Peterson from Moss, and the master bricklayer Th. Tønnesen was responsible for the bricklaying. The plant developed new and improved detergents. “Persil-fabrikken A/S” in Moss was the only Norwegian plant with a “tailored building” for powder production. The atomizer tower was crucial because it was here that the liquid mass was transformed into non-dusting powder.

41


42


I Arkitekturkabinettet viser vi til sammen 15 funkisbygninger. Det har vært lagt vekt på å vise eksisterende bygninger. Utenfor kabinettet viser vi litt fra Mosseutstillingen 1937, et riss av Melløs stadion, samt den kolorerte originale Byplan for Moss 1933 utført på lerret. Det er selvsagt mange flere funkisbygninger i Moss enn vi har hatt plass til å vise i kabinettet, og vi vet at det er mange «perler» som absolutt hadde fortjent en plass. Jeløy Radio er en av dem. Kriteriet for utvalget vårt har imidlertid vært at bygningene skulle være sentrumsnære og i gangavstand fra Moss by- og industrimuseum. Samtidig har vi vært bevisst på å presentere forskjellige bygningskategorier som boliger, forretningsgårder med leiligheter, offentlige bygg og industribygg.

Byggkavalkade

Om utvalget av prosjektene i utstillingen

Arkitekter fra hovedstaden og byggmestere fra Moss Et gjennomgående trekk ved vårt utvalg av funkisarkitektur i Moss er at de fleste arkitektene var hjemmehørende i Oslo. Bare tre arkitekter var fra Moss. Det at kun en av arkitektene var kvinne, var nok gjengs i landet for øvrig på denne tiden. Et annet moment er at nesten alle arkitektene var medlemmer av Norske Arkitekters Landsforbund. Dette stilte blant annet Kristofer Lange krav om når det gjaldt Thorneløkkas bygninger. I hans kommentarer til «Byplan for Moss» under avsnittet om Vedtekter s. 31 skriver han: «Bygningene bør videre kreves tegnet og anmeldt av arkitekter som er kvalifisert til N.A.L.» Når det gjaldt byggmestere, håndverkere og leverandører, er bildet et annet. Byggingen av de fleste av våre funkisbygninger ble utført av lokale entrepenører og håndverkere. Materialet viser også at det er mange «gjengangere». Byggmester Sigurd Peterson fra Moss var f. eks. hovedentrepenør for om lag halvparten av våre utstilte prosjekter.

43


16 17

Fjordveien. Ideutkast til innganger og treplanting. O. Moen 1939. Moss kommune. Fjordveien. Idea sketch of entrances and landscaping. O. Moen 1939. Moss local authority.

44


Boligområdet Thorneløkka Thorneløkka, området mellom jernbanestasjonen og nåværende Moss rådhus, ble regulert til boligområde og inntegnet i forslag til byplan for Moss datert 10.2.1933. Områdets vakre beliggenhet med sin markerte front mot vest ble fremhevet, og det ble stilt spesielle krav til en åpen bebyggelse av eneboliger. De fleste boligene ble oppført i siste halvdel av 1930-tallet. Bebyggelsen var av høy kvalitet og stort sett i pusset mur eller tegl. Boligene ble tegnet av flere kjente Oslo-arkitekter som Nicolay Beer, Frithjof Reppen og Kirsten Sinding Larsen. Arkitekt Finn Saugestad fra Moss tegnet også sin bolig her. Thorneløkka er preget av utsøkte og velproporsjonerte boliger og kan vel sies å være det mest sofistikerte av funksjonalismens villastrøk i Moss.

Boligområdet Fjordveien Fjordveien og boligområdet rundt ble anlagt i 1938. Hovedgaten har flere stikkveger opp mot Malakoff og ned til fjorden. I forbindelse med utvidelsen av bygrensen samme år festet Moss kommune bort tomter fra Malakoff. I påvente av gatenummer hadde derfor flere av boligene tomtenummer og kvartalshenvisninger i byggemeldingene. I forhold til det mer sofistikerte Thorneløkka ble mange av boligene i Fjordveien bygget i en mer «folkelig» funkis, av mange kalt «folkefunkis» eller «byggmesterfunkis». Husene var gjennomgående mer nøkterne i materialbruk og areal enn de modernistiske villaene som ble bygd for borgerskapet. Likevel finner vi variasjoner også i Fjordveien. Her er både eneboliger og tomannsboliger. Mange er tegnet av lokale arkitekter eller byggmestere. Ytterst få er tegnet av de mer berømte Oslo-arkitekter. Et eksempel er likevel Fjordveien 56 som ble tegnet av arkitekt Frithjof Reppen for byingeniør Einar Mathisen. Dominerende i utforming og materialbruk er kubiske bygninger i bindingsverk, med yttervegger enten i liggende eller i stående panel eller i både liggende og stående panel. De sistnevnte bygningene kalles gjerne «skjørt og bluse». De fleste har lave overdekkende valmtak, også kalt pyramidetak. I tråd med idealet om lys og luft har de fleste boligene mange vinduer, terrasse og veranda. Flere av bygningene har hager mot sørvest, med en stor plen og epletrær, noe som kommer tydelig frem i O. Moens idéutkast.

45


Enebolig/Detached house «Villa Reppen», Thorneløkkveien 4 Byggeår/Year of construction: 1937 Arkitekt/Architect: Frithjof Reppen MNAL, Oslo Byggherre/Builder: Byggmester Hjalmar Fr. Andersen, Moss

6c

6d

Thorneløkkveien 4, eller «Villa Reppen», som den blir kalt i arkitektkretser, er en fin representant for funksjonalismens eneboliger. Hovedformen er sammenstilte kuber med et flatt utoverhengende valmtak. Taktekkingen er av krum takstein. Hjørnevinduer og inntrukne partier understreker kubevirkningene. Inngangspartiet i hjørnet får med det høye vinduet over, en vertikalvirkning som er delt av den tynne betongskiven som stikker ut over døra. Betongskiven gjentas i garasjetaket og som dekke på verandaen. Her er også det tynne «skipsrekkverket», som er et mye brukt element i den modernistiske arkitekturen. Både hagegjerdet, postkassa i porten og mange detaljer innvendig er tegnet av arkitekten. Dette gir en helhet i innhold og form, noe som preget den modernistiske arkitekturen i mellomkrigstiden.

Postkasse i portstolpen. Mailbox in the gatepost.

«Skipsrekkverket» var mye brukt i den modernistiske arkitekturen. “Marine railings” were often used in modernist architecture. Oppriss av postkasse. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

46

Sketch of mailbox. The National Museum of Art, Architecture and Design.

8


Fasade mot syd. Moss kommune.

Boliger/ RESIDENCES

Façade towards the south. Moss local authority.

Fasade mot øst. Moss kommune. Façade towards the east. Moss local authority.

47


villa, Fjordveien 56 byggeår/year of construction:1939 arkitekt/architect: frithjof reppen Mnal, oslo byggherre/builder: byingeniør/city engineer einar Mathisen, Moss

Som nevnt tidligere var ytterst få av boligene i Fjordveien tegnet av de mer berømte Oslo-arkitekter. Et eksempel er likevel Fjordveien 56 som ble tegnet av arkitekt Frithjof Reppen for byingeniør Einar Mathisen. Ansvarshavende byggmestere var Olaf og Hjalmar Fr. Andersen fra Moss. Huset ble bygd som enebolig med en hovedetasje som inneholder bl.a. pikerom og anretning i tillegg til datters værelse, stue og spisestue, samt en stor terrasse på nærmere 39 kvadratmeter. Hovedetasjen er kledd med stående panel, mens den høye underetasjen er i pusset mur. Her er bl.a. foreldresoverom,

wc, vaskerom og fyrrom. Tomtens størrelse var på vel 832 kvadratme-

Fasade mot syd. arkitekt Frithjof reppen 1938. Moss kommune. 48

Façade towards the south. architect Frithjof reppen 1938. Moss local authority.

15

ter og areal av nybygg var på vel 124 kvadratmeter.

Fjordveien 56. snitt. arkitekt Frithjof reppen 1938. Moss kommune. Fjordveien 56. section. architect Frithjof reppen 1938. Moss local authority.


enebolig i to etasjer/detached two-storey house, Fjordveien 75 byggeår/year of construction: 1953 arkitekt/architect: tryggve jenssen Mnal, Moss byggherre/builder: avdelingssjef/head of departMent finn hansen, Moss

18

Fasader. arkitekt tryggve jenssen mnal 1953. Moss kommune. Façades. architect tryggve jensen mnal 1953. Moss local authority.

boliger/ residences

De første boligene i Fjordveien ble bygd i 1939. Etter krigen ble det flere, og de fleste ble bygd på samme måte. Fjordveien 75 er et eksempel på dette. Huset ble bygd som enebolig. Hovedetasjene er forbeholdt stue med utgang til terrasse, spisestue, kjøkken og entre, mens tre soverom og bad ligger i andre etasje. I kjeller er boder, wc og vaskerom. Tomtens størrelse var på 800 kvadratmeter og areal av nybygg var på 72 kvadratmeter. Bygningen er kledd med stående panel.

49


enebolig/detached house, Fjordveien 50 19 byggeår/year of construction: 1939 arkitekt/architect: Marie karsten, oslo byggherre/builder: sjåfør og drosjeeier/driver and taxi oWner karl arnesen, Moss

Som vi ser ble Fjordveien 50 også tegnet av en Oslo-arkitekt, og attpåtil av en kvinnelig arkitekt. I byggemeldingen er byggmester Norheim, Moss oppført som ansvarshavende. Huset er i to etasjer og inneholder to leiligheter bestående av tre værelser med kjøkken. I kjelleren var det bryggerhus, rulle og tørkerom pluss boder. Tomtens størrelse er oppgitt å være på 940 kvadratmeter og areal nybygg på vel 85 kvadratmeter. Bygningen er kledd med liggende panel.

50

Fasade mot nord. arkitekt marie karsten 1938. Moss kommune.

Fasade mot vest. arkitekt marie karsten 1938. Moss kommune.

Façade towards the north. Moss local authority.

Façade towards the west. Moss local authority.


enebolig i to etasjer/ detached two-storey house, Fjordveien 72 byggeår/year of construction: 1939 arkitekt/architect: finn saugestad, Mnal, Moss byggherre/builder: lærer/teacher olav holien, Moss

Huset ble bygd som enebolig i to etasjer. Ansvarshavende byggmester var E. Norheim, Moss. Hovedetasjen inneholder spisestue, stue med utgang til terrasse, arbeidsrom med peis, kjøkken og entré. I byggemeldingen er det oppført et hybelrom som

20

måtte tinglyses. Tomtens størrelse er oppgitt til ca. 790 kvadratmeter og areal nybygg på vel 82 kvadratmeter. Bygningen er kledd i både liggende og stående panel. Dette gjelder hovedsakelig i fasadene mot vest og nord.

Fasade mot vest. Moss kommune.

Fasade mot øst. arkitekt Finn saugestad mnal. 1939. Moss kommune. Facade towards the east. Moss local authority.

boliger/ residences

Facade towards the west. Moss local authority.

plan av 1. etasje. Moss kommune. ground floor plan. Moss local authority.

51


Parkgården (the Park building), Dronningens gate 29 Byggeår/Year of construction: 1933 Arkitekt/Architect: Fredrik E. Thoring, Moss Byggherre/Builder: Moss Byggleverandør A/S

6g

6h

10

Parkgården er i byggemeldingen omtalt som forretningsbygg med kontorer, restaurant og leiligheter. Den skulle oppføres på den vanskelige trekanttomten mellom Skrågata og Dronningens gate. Tomten er ikke større enn bygningens grunnflate i første etasje. De øvrige etasjene har et fremspring på en halv meter utover denne. Gårdens komposisjon og utforming er tydelig preget av den internasjonale, modernistiske storbyarkitekturen og tilførte slik småbyen Moss en duft av kontinentet. Bygningen er utført i et bærende system av jernbetong med teglforblending mellom de lange vindusbåndene. Den «svever» over den inntrukne første etasje som domineres av store glassvinduer. Entrepenør for bygget var byggmester Sigurd Peterson fra Moss. Arkitektens opprinnelige forslag om at bygningen skulle oppføres i fem etasjer og ha karnapper og verandaer på fasadene, ble ikke godkjent verken av bygningsrådet eller skjønnhetsrådet. Etter lang behandlingstid med stadige omarbeidede skisser og tegninger, ble bygningen likevel oppført som den første bygningen i sentrum med fem etasjer, dog uten verandaer og karnapper. I avisinnlegg og på folkemunne ble Parkgården derfor omtalt som «skyskraperen». I dag har gården adresse Dronningens gate 30.

Perspektiv fra Skraagaten datert 10/2 -33. Moss kommune. Perspective from Skraagaten dated 10/2/33. Moss local authority.

Fasade mot Dronningens gate datert 13/04-32. Moss kommune. 52

Façade looking onto Dronningens gate, dated 13/04/32. Moss local authority.


Perspective of Dronningens gate 29, dated 24/9/32. Moss local authority.

Forretningsg책rder med leiligheter / OFFICE BUILDINGS WITH FLATS

Perspektiv av Dronningens gate 29 datert 24/9-32. Moss kommune.

En av trappeoppgangene i Parkg책rden. One of the stairwells in Parkg책rden.

53


prinsens gate 6–8, moss byggeår/year of construction: 1937 arkitekt/architect: ragnar dahl Mnal, oslo byggherre/builder: byggeselskapet prinsens gate 6–8

41 43

Huset ble bygd for post, telegraf og leiligheter. Et interessant tilskudd til bygningens historikk er å finne i Nasjonalmuseets arkitektursamling, der arkitektfirma Bjercke og Eliassen i Oslo har tegnet konkurranseutkast til kjøtthall og kino i 1936. En av perspektivskissene her, «Prinsensgate 6–8 Moss. Perspektiv set fra det nye Torv», er signert Ragnar Dahl som ble den utførende arkitekten for bygget. I byggemeldingen datert 28. mai 1935 er bygningen betegnet som forretningsgård med beboelsesleiligheter i 3. og 4. etasje. Det ble søkt om å få bygge i fire etasjer, med en tårnetasje i nordøstre hjørne for å oppnå en monumental virkning. Arkitekten skriver at uten denne vil bygningen virke flat og tørr på grunn av sin store lengde. Bygningen ble oppført i armert betong med pussede fasader, taktekking i thermosit betong og dobbelt asfaltpapp. Byggmester var Sigurd Peterson fra Moss.

prinsensgate 6. perspektiv sett fra det nye torv. avfotografert tegning. arkitekt ragnar dahl, udatert. Moss kommune. 54

perspective seen from the new market square. photographed drawing. architect ragnar dahl, not dated. Moss local authority.


perspektivskisse til kino og markedshall. arkitektfirma bjerke og eliassen. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. perspective sketch of cinema and market hall. architect firm bjerke and eliassen. The National Museum of Art, Architecture and Design.

butikkbygninger. langfasade. arkitektfirma bjerke og eliassen. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. shop buildings. long façade. architect firm bjerke and eliassen. The National Museum of Art, Architecture and Design.

forretningsgårder Med leiligheter / office buildings With flats

prinsensgate 6. Fasade mot gårdsplass. arkitekt ragnar dahl, 1935. moss kommune. Façade facing the yard. architect ragnar dahl, 1935. Moss local authority.

55


sterudgården, kongens gate 19 41 byggeår/year of construction: 1939 arkitekt/architect: Marie karsten/f.s.platou Mnal byggherre/builder: firMa l.p. sterud a/s ved/c/o kjøpMann/Merchant rolf sterud

42

Firmaet ble etablert allerede i 1895 av L.P. Sterud. I 1934 ble det omdannet til aksjeselskap og omfattet en-grosvirksomhet i tekstil og konfeksjon samt fabrikkavdelinger. Bygningen skulle inneholde forretninger i de to første etasjene, systue i 3. og beboelse i 4. og 5. etasje. Den skulle oppføres i armert betong isolert med Gullaugsten. Byggemeldingen er signert eier Rolf Sterud og Marie Karsten er oppført som arkitekt. Den videre saksgangen tyder på at arkitekt MNAL F.S. Platou i Oslo overtar oppdraget, mens Karstens innredningsforslag til beboelsesleiligheter blir beholdt. Taket på bygningen er flatt, og foran den inntrukne øverste etasjen er det tegnet inn det karakteristiske rekkverket av jern. Disse finner vi også på hele fasaden mot bakgården. Den nye bygningen nr. 19 ble sammenbygd med den den gamle forretningsgården nr. 17 fra 1895 med passasje i andre og tredje etasje. Det ble søkt om å sette opp tre stk. neon-taklysreklamer. Søker og utførende firma var Siemens Norsk Aktieselskap. Lysreklamen ble tegnet inn på en usignert fasadetegning merket «Forslag til Neon-Lysreklame for L.P. Sterud, Kongens gate 19, Moss», stemplet og datert bygningsrådet i Moss 20/11 1939.

gavlen mot kongensgate 21. arkitekt marie karsten, udatert. Moss kommune. the gable facing kongensgate 21. architect marie karsten, undated. Moss local authority. Forslag til neon-lysreklame. siemens, 1939. Moss kommune. 56

proposal for neon advertising. siemens, 1939. Moss local authority.


41 44

Byggemeldingen er datert Moss 8. mai 1935, undertegnet MNAL Erling Bjertnæs, Hans S. Jacobsen for byggherren og B. Brynildsen som ansvarshavende. Det ble søkt om oppføring av et bygg i fire etasjer med butikk i første etasje og pølsemakeri i kjelleren. I tillegg til wc, vaske- og tørkerom i kjeller skulle alle leilighetene utstyres med vannklosett, bad eller dusj. Byggematerialet var i armert betong med 3 cm kork, innvendig bærende pilarsystem og bærende trappevegger. På betongtaket skulle det legges to lag limt bitumen takpapp med slitasjebeskyttelse av grus og betongplater. I de første utkastene var det tegnet inn seks balkonger mot gårdsplassen og fire balkonger mot Storgaten. Etter anbefaling fra skjønnhetsrådet ble balkongene mot gaten sløyfet. Etter arkitektens mening var dette synd da nettopp balkongene ut mot Storgaten var tatt med av estetiske grunner.

Fasade mot gaten. Arkitekt Erling Bjertnæs, 1935. Moss kommune. Façade facing the street. Architect Erling Bjertnæs, 1935. Moss local authority.

Fasade mot gårdsplass. Arkitekt Erling Bjertnæs, 1936. Moss kommune. Façade facing the yard. Architect Erling Bjertnæs 1936. Moss local authority.

Forretningsgårder med leiligheter / OFFICE BUILDINGS WITH FLATS

Forretnings- og beboelseshus/Office and residential block, Storgata 4 Byggeår/Year of construction: 1935 Arkitekt/Architect: Erling Bjertnæs MNAL, Oslo Byggherre/Builder: Storgata 4 A/S

57


Moss kapell og krematorium/Moss chapel and crematorium, Høienhaldgt. 11 Byggeår/Year of construction: 1937 Arkitekt/Architect: MNAL Eyvind Mostue 6e Byggherrre/Builder: Moss Sparebank

6f

9

Arkitekt Eyvind Moestue, Oslo, vant oppdraget om å tegne Moss kapell og krematorium etter en engere konkurranse sommeren 1936. Konkurransen var arrangert av Norske Arkitekters Landsforbund (NAL). Anlegget ble innviet i mai 1938. Bygningene var en gave til Moss by fra Moss Sparebank. Hovedentrepenør var byggmester Sigurd Peterson, Moss. Krematoriet ligger på det tidligere gravkapellets plass på Moss kirkegård. Bygningen kom dermed med en gang inn i vakre omgivelser med gammel beplantning, men samtidig var plassen bundet opp og begrenset av gamle gravsteder. Tomten tillot ikke noe større tilbygg til seremonirommet, og hovedinngangen måtte som tidligere bli fra kirkegårdsalleen mot vest. Bygningen er oppført i jernbetong og pusset utvendig med lys krystallitt. Den kraftige sokkeletasjen er på inngangssiden utformet som en «Columbarievegg» (nisjevegg) med urnekamre i tre høyder. Over sokkelen løfter krematoriets øvre del seg som en skinnende hvit kube. Gjennom bygningens konstruksjon og planløsning var det en bevisst hensikt å skape store kontraster mellom lys og skygge. All lysstyrken skulle samle seg i seremoninisjen. Arkitekten ønsket å utsmykke denne med et relieff. Et freskomaleri ble i 1950 utført av kunstneren Håkon Willoch.

Interiørskisse. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Interior sketch. The National Museum of Art, Architecture and Design.

Kapellet har 150 sitteplasser, og på galleriet er det inntegnet plass til kor og strykekvartett. Her ble også det gamle ombygde orgelet fra det tidligere kapellet anbrakt bak et nytt prospekt. Krematoriet i Moss var det første i landet som hadde elektrisk kremasjonsanlegg. Bygningen ble også oppvarmet elektrisk. Kremasjon opphørte i 2001. Seremonisalen ble restaurert i 2004. Moss kapell og krematorium er et flott eksempel på et modernistisk byggverk i Norge. 58

Eksteriørskisse. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Exterior sketch. The National Museum of Art, Architecture and Design.


All the light would be focused on the ceremony niche. Photo: Teigens Photoatelier. The Norwegian Museum of Science, Technology and Medicine.

Offentlige bygninger / Official buildings

All lysstyrken skulle samle seg i seremoninisjen. Foto: Teigens fotoatelier. Norsk Teknisk Museum.

59


Parkteatret, Dronningens gate 25 Byggeår/Year of construction: 1939 Arkitekt/Architect: Leif og Ernst Torp, MNAL Byggherre/Builder: AS Moss Byggeselskap

22 26 27

Parkteatret har form av en nesten kvadratisk kube med flatt tak. Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden. Underetasjen er tilbaketrukket med synlige bærende søyler. En tynn betongplate stikker fram over inngangspartiet og er basis for lysreklamen. Parallelle neonrør lyser opp og leder publikum gjennom inngangspartiet. Vestibylens fondvegg hadde bølget listpanel med staffering som skulle bevirke at veggen skiftet i tre farger etter hvor en står plassert i rommet. Motsvarende vegg hadde store glassfelter for å gi illusjon av en større bredde. Salen hadde indirekte belysning i fire farger og god akustikk. Den oppribbede bakveggen i salen og taket var i en lys blå farge. På sideveggene var det et gult linstoff med diagonale sømmer. Det var til sammen 802 sitteplasser i sal og galleri. Kinoen var i kommunal eie fra den åpnet 20. april 1939 til 1997, senere ble den privat drevet fram til 2001. Parkteatret ble innredet i tråd med 1930-tallets typiske kinoarkitektur og kan ennå i dag måle seg med den fredede «storebror» Klingenberg kino i Oslo fra 1938, tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Hovedentrepenør for Parkteatret var byggmester Sigurd Peterson fra Moss.

Det er mønstermurt rød tegl i brystningene på fasaden. Parkteatret has red bricks in patterns in the dados on the façade. 60

Parallelle neonrør lyser opp og leder publikum gjennom inngangspartiet. Parallel neon tubes light the way for the audience through the entrance.


coal sketch of faรงade. architect firm torp & torp, undated. The National Museum of Art, Architecture and Design.

Fasade mot dronningens gate. arkitektfirma torp & torp, 1937. Moss kommune.

parkteatret som nybygg. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Faรงade facing dronningens gate. architect firm torp & torp, 1937. Moss local authority.

parkteatret when it was new. The National Museum of Art, Architecture and Design.

offentlige bygninger / official buildings

kulltegning av fasade. arkitektfirma torp & torp, udatert. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

61


gimle kino/gimle cinema, helgerØdgata 33 arkitekt/architect: jacob hansen byggeår/year of construction: 1939 byggherre/builder: ukjent/unknoWn

22 23 24 25

Gimle kino, også kalt Gimle filmteater, åpnet 26. desember 1939 og lå den gang i Jeløy kommune. Bygningen inneholdt også kontorer for el.verket, konditori, butikker og leiligheter. Gimle kino hadde en tidstypisk kubeform, og fasadene var preget av et fint samspill mellom tette og åpne partier. Materialet var pusset betong. Bygningen var bevisst plassert litt tilbaketrukket fra Helgerødgata. Plassen foran hadde mønstret brolegging med benker og trær. Arkitekt Jacob Hansen hadde ansvaret for den kunstneriske utsmykningen sammen med kunstneren Albert Jærn. En flott frise i vestibylen med motiver fra ulike historiske epoker fra Adam og Eva i Paradis til moderne tid med jazz og charlestondans møtte publikum. Den vakre salen hadde 550 sitteplasser med scene for teaterforestillinger. Taket var preget av skyformer i plafond-armatur og ribbevegger trukket med velour. Entrepenør var murmester Thor Thorsen fra Moss. Kinodriften var kommunal fra åpningsåret 1939 til den opphørte i 1984. I dag er bygningen omgjort til moderne leiligheter.

pastell av interiør. arkitekt jacob hansen, 1938. Moss kommune. watercolour of the interior. architect jacob hansen, 1938. Moss local authority..

himlingen var preget av skyformer i plafond-armatur. ribbevegger trukket med velour. Foto: Egil Kristiansen, Moss.

62

the ceiling featured cloud formations in the plafond fittings. the ribbed walls were covered with velour. Photo: Egil Kristiansen, Moss.

pastell av interiør. arkitekt jacob hansen, 1938. Moss kommune. watercolour of the interior. architect jacob hansen, 1938. Moss local authority.


meny brukt ved 책pningen av gimle kinoteater. Gave til Moss by- og industrimuseum fra Trygve Aas, Moss.

vestibyle. arkitekt jacob hansen, 1938. Moss kommune. vestibule. architect jacob hansen, 1938. Moss local authority.

offentlige bygninger / official buildings

menu used for the opening of gimle cinema. Gift to Moss Town and Industry Museum from Trygve Aas, Moss.

63


Kornsilo I (grain silo), Havnestredet 1 Byggeår/Year of construction: 1939 Arkitekt/Architect: Eivind Moestue, Ole Lind Schistad, MNAL Byggherre/Builder: Moss Aktiemøller

6a

6b

7

Planleggingen av Moss Aktiemøllers nye kornsilo på «Fjøstomten», Havnestredet 1, startet i 1936. Entrepenør var A/S Høyer-Ellefsen og Ingeniørene Bonde & Co var konsulenter. I oktober 1939 stod Silo I ferdig til bruk for kornlagring med en lagringskapasitet på 15.000 tonn. Kornsiloen i Moss var den nest største i landet etter Oslo Havnesilo. Da Silo II og Silo III stod ferdig i 1954 og 1965 hadde bedriften en total lagringskapasitet på 50.000 tonn. Silo I er 30 meter høy og består av 30 sylinderformede celler. Mellom disse er det 18 stjerneformede celler. I de opprinnelige planene var det prosjektert 27 celler, men antallet ble utvidet innen oppføringen. Et elevatortårn med front mot sør er 37 meter høyt. Den nedre delen er forbundet med losseanlegget i vest med transportsystem i rør. I 1962 ble elevatortårnet ombygd til den utformingen det har i dag. På det opprinnelige elevatortårnets tak var det tegnet inn et neonskilt med Moss Aktiemøllers karakteristiske initialer. Fronten på tårnet hadde et midtstilt vertikalt «bånd» av vinduer. Under vinduene var det inntegnet en lasteluke og inngangsdør under et skrått overbygg. Med byggematerialene glass, stål og betong og en hvitmalt fasade er Silo I et fremragende eksempel på den internasjonale modernistiske arkitekturen.

Foto fra byggingen av Silo I datert 21.5.1939. Lantmännen Cerealia avd Moss. Fotograf Lindmands atelier, Moss. Photo from the construction of Silo I dated 21 May 1939. Lantmännen Cerealia avd Moss. Photographer Lindmands atelier, Moss.

Mossemøllenes siloanlegg har, som de norske kornsiloene for øvrig, mange likhetstrekk med den amerikanske kornsiloarkitekturen fra begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan være stolte av å ha et slikt arkitektonisk og industrihistorisk landemerke midt i byen.

Utsnitt av situasjonsplan. Lantmännen Cerealia avd. Moss. Part of the situation plan. Lantmännen Cerealia avd Moss. 64


Kortfasader. Arkitektene Moestue og Schistad. Lantmännen Cerealia avd. Moss.

Fasade mot nordvest. Arkitektene Moestue og Schistad. Lantmännen Cerealia avd. Moss. Façade towards the northwest. Lantmännen Cerealia avd Moss. Photographer Lindmands atelier, Moss.

Industribygg / Industrial buildings

Short facades. Moestue and Schistad, architects. Lantmännen Cerealia avd Moss. Photographer Lindmands atelier, Moss.

65


linoxtårnet (the linox tower), Fjellveien 11, moss byggeår/year of construction: 1939 arkitekt/architect: frithjof reppen Mnal, oslo byggherre/builder: helly j. hansen a/s

11 12

Byggemeldingen er datert 30. november 1938. Ansvarshavende byggmester var Sigurd Peterson fra Moss. Byggeoppdraget var et «Tørretårn på eksisterende fabrikkbygning.» Det skulle brukes til kontinuerlig tørking av oljelerret etter moderne prinsipper. Den eksisterende fabrikkbygningen var oppført i 1938 og tegnet av Frithjof Reppen. Ved tårnets høyre side stod en bygning oppført i 1935, tegnet av arkitekt Ragnar Dahl, Oslo. Det ble søkt om dispensasjon fra lovens maksimum på 15 meter til anmeldte 28 meter. Argumentasjonen var økt produksjon og økt sikkerhet. Det ble henvist til erfaringer gjennom 10 år fra det gamle tørketårnet, tegnet av Ragnar Dahl, og opplysninger innhentet fra flere utenlandske fabrikker.

linoxtårnet, helly j. hansen a/s, Fjellveien 11. Foto: Johan Rynnås, Moss. the linox tower, helly j. hansen a/s, Fjellveien 11. Photo: Johan Rynnås, Moss.

Da Moss brannstyre hadde bemerkninger vedrørende sprinkelanlegg ble saken videresendt departementet for offentlige arbeider. Her ble oppføringen tillatt 19.desember 1938 med visse betingelser for sprinkelanlegget. Vinduene måtte utføres av jern, og trapperommets vinduer måtte kunne åpnes. Dørene måtte være ildfaste og selvlukkende. Som innvendig adkomst måtte inntegnet jernstige byttes ut med trapp. Taket måtte utføres lett av hensyn til eksplosjonsfaren. Tørketårnet ble oppført i utvendig pusset jernbetong med innvendig korkisolasjon. Taktekkingen var i to lags asfaltpapp. brann i tårnet I Moss og Omegns Arbeiderblad 22. januar 1940 leser vi at Helly Hansens nye tørketårn ble ødelagt av brann på morgenen dagen før. Den største faren med brannen var den store mengden med lerret som hang til tørk. Veggene i tårnet viste seg å være veldig motstandsdyktige og ble ikke skadet, men taket og ledningene til de store bokstavene på tårnets utside gikk tapt. Tårnet ble i full drift igjen kort tid etter.

66

Linoxtårnet ruvet høyt i bybildet og var i mange år et landemerke for industribyen Moss. Etter at bedriften flyttet til Solgård skog i 1989, ble tårnet brukt som reklametårn inntil det revet i 1997.

linoxtårnet, arkitekt Frithjof reppen, 1939. Moss kommune. the linox tower, architect Frithjof reppen, 1939. Moss local authority.


21

lysreklame linox Et karakteristisk innslag i mellomkrigstidens moderne byer er de elektriske neonlysreklamene.

Bokstavhøyden var på 3,7 meter med en stammebredde på 60 cm. Bokstavene skulle utføres av «forblyete jernplater». Bokstavunderlagene var blå, og rørkonturene skulle gi et blått lys. For å oppnå en god dagsvirkning ble det i bokstavrammen satt et sølvrør med en dimensjon på 50 millimeter. Skiltet skulle da få en veldig god helhetsvirkning «såvel om dagen som om aftenen».

industribygg / industrial buildings

Linoxreklamen på Helly Hansen-fabrikkens tørketårn i Fjellveien 11 i Moss ble tent 2. november 1939. Den ble konstruert og levert av Norsk Elektrisk & Brown Boveri’s Oslo-avdeling A/S. Denne tegningen viser nattvirkningen av «det tenkte arrangement», og ble levert med følgende opplysninger:

67


persil-Fabrikken a/s, verFtsgt. 7, moss byggeår/year of construction: 1939 arkitekt/architect: ingeniør kristian foss byggherre/builder: aktieselskapet henkel

13 14

Persil-fabrikken på «Alphatomten» i Verftsgata ble oppført i1939. Oppdragsgiver var det tyske firmaet Henkel A/S i Düsseldorf. Byggmester var Sigurd Peterson fra Moss, og murmester Th. Tønnesen hadde ansvaret for murarbeidet. Det ble søkt om oppføring av et fabrikkanlegg som bestod av kontorbygning og fabrikk. Fabrikken skulle bygges for fremstilling av vaskemidler. Naboene til fabrikken var A/S Sigurd Hesselberg, Oslo i Verftsgata 7a og Moss Havnevesen i nr. 6 Fabrikken hadde et nært samarbeid med industri og landbruk og utviklet nye og forbedrede vaske- og rensemidler. Persil-fabrikken A/S i Moss var den eneste norske fabrikk som hadde en «skreddersydd» bygning for pulverproduksjon. Forstøvingstårnet var sentralt fordi det var her den flytende massen ble omdannet til ikke-støvende pulver. Bygningen ble oppført i jernbetong og teglstein, med bærekonstruksjoner av jernbetong der det var påkrevd. Byggegrunnen var sandholdig, derfor ble bygningen fundamentert på trepåler. Tomtens størrelse var på ca. 4950 kvadratmeter. I sakspapirene kommer det frem at det har vært en diskusjon om takformen. Byggherren ønsket saltak eller valmtak, mens skjønnhetsrådet ville ha flatt tak. Og flatt tak ble det. På fabrikkbygningen ble det lagt jernbetongtak med asfaltpapp. Bygningen har store vindusfelter på alle sidene, sikkert med forbilde i de første moderne fabrikkbygningene på kontinentet. Ved en nyinnredning i 1941 viser plantegningene at kvinner og menn hadde atskilte spiserom og garderober. Det var sentraloppvarming i kontorbygningen, pakkeriet og lageret i første etasje. Resten av fabrikken var uten oppvarming. Dørene i forbindelse med trapperommet og heisdørene var i helpresset stål. 68

helsides annonse i aftenposten 22. 01. 1940. symboliserer persilfabrikkens flotte brevhode den oppadgående sol som kaster sine stråler over en ny tid for industribyen moss? Moss kommune. Full-page advertising spread in the aftenposten newspaper 22 january 1940. does the grand letterhead of the persil plant symbolise the rising sun throwing its rays on a new era for the industrial city of moss? Moss local authority.


persilfabrikken, verftsgata 7. architect kristian Foss, 1939. Moss local authority.

industribygg / industrial buildings

persilfabrikken, verftsgata 7. arkitekt kristian Foss, 1939. Moss kommune.

69


Persilfabrikkens brevhode. The letterhead of the Persil plant.


Fotografiene i utstillingen tilhører Sprengel Museum Hannover, Niedersächsisches Landesmuseum Hannover, Norsk Teknisk Museum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Østfold fylkes billedarkiv, Moss by- og industrimuseum og privatpersoner. En viktig kilde til historien bak hvert enkelt prosjekt i Arkitekturkabinettet og i katalogens byggkavalkade har vært de kommunale byggesaksdokumentene, arkitektenes egne beskrivelser i tidsskriftet «Byggekunst», samt tidligere byarkitekt Ragnar Hagens upubliserte manus til arkitekturguide for Moss år 2000. Viktige kilder til forståelsen av «Det abstrakte kabinettet» har vært diverse tyske artikler og utstillingskataloger, samt tilgang til Alexander Dorner-arkivet i Sprengel Museum Hannover og Statsarkivet i Hannover.

Sources An important source for the history behind each project in the Architecture Cabinet and in the catalogue building cavalcade has been the municipal construction case documents, the descriptions by the architects in the periodical “Byggekunst”, and the unpublished manuscript of former city architect Hagen for the Architecture guide for Moss 2000. Important sources for understanding “The Abstract Cabinet” include various German articles and exhibition catalogues, as well as access to the Alexander Dorner Archives in Sprengel Museum Hannover and the State Archives in Hannover.

Det abstrakte kabinettet Cauman, S.: das lebende museum, erfahrungen eines kunsthistorikers und museumsdirektors alexander dorner, Hannover 1960

Kilder og anvendt litteratur

Tegningene tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Moss kommune ved Kommunal avdeling plan, miljø og teknisk og Lantmännen Cerealias arkiv i Moss.

Kreis, Aleksander Dorner: überwindung der ‘kunst’. Zum 100. Geburtstag des Kunsthistorikers Alexander Dorner, Hannover 1993 71


Gjendem, Camilla: Kunstmuseets utstillingspraksis, Nordisk Museologi ­2000-2 «museum» Sprengel Museum Hannover, utstillingskatalog, Hannover 1990 Tupitsyn, Margarita: El lissitzky, Jenseits der Abstraktion, Sprengel Museum Hannover 1999

Den nye arkitekturen Findal, Wenche: Norsk Modernistisk Arkitektur om funksjonalismen, Oslo, 1996 Asplund, Gunnar m.fl.: acceptera, Arlöv 1980 Brænne, Jon, Bøe, Eirik T. og Skjerven, Astrid: Arne Korsmo. Arkitektur og design, Universitetsforlaget 2004 L’orange, Mette: Farger i arkitekturen. Byen, stedet, gata, Scandinavian Academic Press/Spartacus Forlag 2008 Norberg-Schulz, Christian: Nattlandene, Oslo 1993 Norberg-Schulz, Christian: Funksjonalismen I Norge, Byggekunst 3–4 1980 Rudberg, Eva: Stockholmsutställningen 1930, Stockholm 1999

«Moss – fremtidens by» Aspen, Jonny: Funksjonalisme som byplanideologi, Fremtid for fortiden, nr. 3/4-2007 «Byplan for Moss», byingeniør Einar Mathisen, 1934 Brochmann, Odd: Bygget i Norge bd 2, Andresen & Butenschøn AS, 2003 Norges Industri nr. 12, 1937 Katalog til utstillingen «Moss 1937» Moss Fremtidens by, utgitt av «Moss 1937», Propagandakomiteen. Pamflett.

72


Orgelprospekt i Moss Krematorium. Arkitekt MNAL Eyvind Moestue. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Organ prospect in Moss Crematorium. Architect MNAL Eyvind Moestue. The National Museum of Art, Architecture and Design.


9

788292 759110

Foto: Johan Rynn책s, Moss

ISBN 978-82-92759-11-0


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.