Oslo Jazzfestival 2010: Festivalavis by Oslo Jazzfestival

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

OSZO AJLZ ZSZO LJOA LAOZ JZOS AZLO SOZJ ZOAL OSJZ SOZL ZOJA ZOLS JAZO www.oslojazz.no

Spillesug En jazzdokumentar

Kaare Sandegren skriver om sine opplevelser som ung musiker og om jazzmiljøet i Oslo-området under og etter krigen – og før. Boka «Spillesug» tar opp situasjonen for jazzmusikken og jazzmusikere under og etter krigen, bak blendingsgardinene og i gledesrusen da friheten og fredsutbruddet kom.

Sjarme, kultur og ærverdighet

Forfatteren gir i førtien profiler et bilde av datidas fremste jazzmusikere, hvorav han har intervjuet trettifire – i dag rundt åtti år gamle. Utviklingen i norsk jazz i tjue- og tretti-åra, blir gjennomgått på grunnlag av intervjuer gjort av Norsk Jazzarkiv med eldre norske jazzmusikere i 1980-åra. Ordinær pris kr. 375,- inkl. CD av 15 minutters varighet.

Bestill hos din nærmeste bokhandel eller www.kolofon.com

når du skal overnatte midt i byen ...til hyggelige priser! Overnatting pr. person i dobbeltrom fra kr. 498,Konferanse dagpakke pr. person fra kr. 465,Spør oss om gode hotellavtaler for din bedrift. Stolt samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival. Vi ønsker alle en god festival!

En del av eliten samlet privat på Snarøya i 1946 (eller 1947). Fra venstre: Henrik Klaveness, Stein Lorentzen, Hein Paulsen (Sven Lundby?), Kristian Bergheim, Bjarne Nerem, Bjørn Lyng-Nielsen, Rowland “Roolan” Greenberg, Kaare Sandegren og Carsten Klouman.

Best Western Karl Johan Hotell Tlf. 23 16 17 00

service@karljohan.no www.karljohan.no SIMPLY CLEVER

PRESSEOMTALER: ”Her er den nye folkebilen” VG, mai 2009 ”Dette er en norgesbil” Klikk.no, juni 2009 ”Škoda Yeti er skreddersydd for det norske markedet” Bil, mai 2009

Nye ŠkodaYeti

4X4? kr. 311.900,-*

AUTOMAT? kr. 265.000,-*

TDI 110 hk 4X4

TSI 105 hk DSG automat

BEGGE DELER? kr. 386.500,-* TDI 140 hk 4X4 DSG automat

www.yeti.no

mollerbil.no

Etterstad Grenseveien 67, 0663 Oslo Tel: 24 03 22 60

Rud Grorud Olav Ingstadsvei 8, 1351 Rud Jernkroken 11, 0976 Oslo Tel: 24 03 22 70 Tel: 24 03 22 80

* Prisene er veil. levert forhandler inkl. frakt og leveringsomk. Årsavgift kommer i tillegg. Bilene i annonsen kan ha ekstrautstyr.

Forbruk og CO2 utslipp Yeti: 0,56-0,80 l/mil, 139-189 g/km DIESELPARTIKKELFILTER ER STANDARD

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Side 3

Kulturuke kulturuke ulturkuke tulkuruke ultkuruke ukturulke tlukuruke ukturkule urtukulke turlukuke kulrukute ultrukuke kuleturuk ruletukuk tulekukur luretukuk kukuterul ruktukule lurekuktu luekuktur kutlukure rukletuku tuklekuru urukekult kuruketul

– Jan Erik Vold, Kykelipi, 1969

ra 16. til 21. august arrangerer Oslo Jazzfestival nok en gang jazzuke i hovedstaden, og i år er Oslo-venn og jazzelsker Jan Erik Volds dikt Kulturuke en av inspirasjonskildene til den visuelle profilen. Jeg har ikke tenkt å begi meg ut på en diktanalyse, men nøyer meg bare med å konstatere at man kan kjenne igjen noen av jazzens egenskaper i dette diktet: Overraskende, humoristisk, fandenivoldsk, lekende m.m. Kulturlandskapet i Oslo har endret seg kraftig siden Jan Erik Vold ga ut Kykelipi, men også siden Oslo Jazzfestivals oppstart i 1986. Noen år senere kom Oslo Kammermusikk Festival og Norwegian Wood, og etter hvert har hovedstaden fått en rekke andre festivaler som Ultima, Øya og Mela. I løpet av de siste årene har Oslo også hatt en formidable vekst i antall spillesteder og antall konserter. Tilbudet er ikke bare stort i volum. Det er også svært mangfoldig. Antallet jazzkonserter har også økt, og siste skudd på stammen er Nasjonal jazzscene Victoria som vel er selve kronen på verket for oss i jazzbransjen. Men i hele Oslo Jazzfestivals historie har festivalen neppe sett maken til den konsertsommeren som Oslo skilter med i år. Det hele ble sparket i gang med Grand Prix-sirkus på Telenor Arena og fortsetter med konserter på alt fra idrettsstadioner til operatak. I et landskap som dette, er det ikke alltid like lett å være arrangør av en jazzuke. Som alle andre, vil vi både nå ut til vårt trofaste publikum og pirre nysgjerrigheten til nye publikummere. Derfor lager vi blant annet denne avisen som vi produserer for 16. gang i år.

Innhold Med denne avisen når festivalen potensielt alle husstander i Oslo, samt ØBs abonnenter i Follo og Budstikkas abonnenter i Asker/Bærum. I tillegg distribueres avisen via NSB og Hi-Fi Klubben. Avisen kan også leses på nett, og det var det faktisk mange som gjorde i fjor. I år tjuvstarter festivalen allerede 30. juli. Kanskje litt i overkant tidlig, men når USAs nye vokalstjerne ønsket å komme tilbake til Oslo, og det lå an til konsert ved Karpedammen, ble det umulig for Oslo Jazzfestival å takke nei. Konserter i omgivelsene ved Karpedammen er en helt spesiell opplevelse, og Melody Gardot er en av artistene som virkelig kler denne settingen. Årets offisielle åpning i Den Norske Opera & Ballett skal Toots Thielemans ta seg av. Han spilte i Oslo for første gang med Benny Goodman i 1950, og han er en av de som virkelig fortsatt vet å begeistre publikum. I skrivende stund er denne konserten nesten utsolgt, men det er faktisk fortsatt mulig å få billetter til en annen konsert samme sted og samme kveld. Legendariske Ornette Coleman spiller i Oslo for aller første gang, og det skjer som sagt, også på festivalens åpningsdag. Dette er noen av årets headlinere, men konsertopplevelsene står i kø gjennom hele jazzuka, og her i avisen kan du lese mer om noen av disse. Resten kan du lese om på www.oslojazz.no eller i hovedprogrammet som kommer i begynnelsen av august. Vi som driver med festival til daglig, liker å si at festivalproduksjon er en risikosport, og det er faktisk en ganske bra sammenlikning. Marginene er ofte små både med hensyn til økonomi og menneskelige ressurser. Dette gjelder også for Oslo Jazzfestival.

Billettinntekter er vår største og viktigste inntektskilde, men hvis festivalen skal helfinansieres med billettinntekter, må hver eneste billett koste det dobbelte av hva den koster i dag. Derfor er det svært gledelig at Oslo kommune og Norsk kulturråd fortsetter å støtte oss, samt at festivalen i år har inngått en ny 3-årsavtale med Statkraft som er vår hovedsponsor. Les mer om Oslo Jazzfestivals samarbeidspartnere på side 23 i avisen. Også frivillig innsats er helt avgjørende for en ideell stiftelse som Oslo Jazzfestival, og jeg ønsker derfor å avslutte denne spalten med en superstor takk til Oslo Jazzfestivals frivillige: – Dere gjør en helt enestående innsats for festivalen, og akkurat som festivalens publikum, kommer dere tilbake år etter år. Det er imponerende! Nye frivillige strømmer også til hvert år, og det er svært viktig for festivalens fremtid. Tusen hjertelig takk til dere alle!

Jeg spiller så lenge det er pust i meg

Øyeblikk av storhet

Tjuvstart med Melody Gardot

Requiem

Ornette Coleman

Something Else

Statkrafts Young Star 2009: Guro Skumsnes Moe

Kortreist musikk

Mer givende å leke enn å strebe

All the jazz, all the time, all at once, as fast as possible

Musikalsk allsidighet 14 Hyllest til Ella Fitzgerald

Danmarks nye jazzhåp 19 Cassandra Wilson

Polsk jazzmester

Velkommen til en leken jazzkulturuke i Oslo!

The Trio of Oz

Program

Oslo Jazzfestivals samarbeidspartnere

– Lise Gulbransen

Utgiver: Oslo Jazzfestival Redaktør: Lise Gulbransen Annonser: Edvard Askeland/Lars Kurverud/ Lokalavisene Oslo Grafisk design/layout: Node Berlin Oslo Trykk: Edda Trykk Opplag: 10 000 Styreleder: Jan Myhr Daglig leder: Edvard Askeland Adresse: Fredensborgveien 24D, 0177 Oslo Telefon: 22 42 91 20 E-post: info@oslojazz.no Internett: www.oslojazz.no Festivalperiode i 2011: 15. – 20. august Redaksjonen ble avsluttet 15. juni 2010

Side 4

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Det lyder som en besvergelse, men for Toots Thielemans er påstanden høyst reell. Munnspillet og musikeren er som siamesiske tvillinger; han kan ikke tenke seg å eksistere uten, og vi kan ikke forestille oss munnspilljazz uten å tenke på Toots Thielemans.

Jeg spiller så lenge det er pust i meg J

eg hadde fire fulle hus på Blue Note i New York nylig. Hvor mange artister på min alder klarer det? Nå gleder jeg meg til å spille videre i Europa og komme til Oslo i august, lyder det fra mannen som har levd et lengre liv på jazzscenen enn de aller, aller fleste. – Ja, jeg har turnert i over 60 år nå. Og jeg holder koken fortsatt. Men jeg spiller ikke lenger gitar på konsertene mine. Nøyer meg med munnspillet. Fordelen med det er at du kan spille enten du står, sitter eller ligger, humrer han. Han medgir at han akkurat nå sitter i en lenestol, og stadfester at han ellers har det helt strålende en liten uke før sin 88-årsdag. – Lyst til å høre meg spille, skyter Thielemans inn i vår telefonsamtale. Til leserens informasjon kan jeg fortelle at dette intervjuet fant sted pr. telefon i Brussel i slutten av april, og før denne lett forfjamsede intervjueren rekker å svare et ærbødig ja til det unike tilbudet, smyger de første tonene av signaturlåten Bluesette seg inn i hodet mitt. – Likte du det, spør han etter å ha levert noen takter. Selv om en skranglete Nokia ikke på noen måte yter verken artist eller melodi rettferdighet, er tonen satt. Det er musikken alt dreier seg om for Toots Thielemans, og det til tross for at han både er blitt utnevnt til baron av hjemlandet Belgia, har fått en gate oppkalt etter seg i hjembyen Brussel og kan ta en øl i baren

som bærer hans navn i nabobyen Rotterdam. Toots Thielemans har beveget seg på tvers av flere musikalske genre og vært innom mange stilarter fra bebop til bossa, men hvordan karakterisere han seg selv som musiker? – Jeg har alltid sett på meg selv som jazzmusiker, først og fremst, selv om jeg har spilt med både pop og rockartister, komponert filmmusikk og lytter til mye annet inkludert klassisk musikk.

”

Toots, the way you play the harmonica they should not call it a miscellaneous instrument.

– Clifford Brown

– Ditt første forbilde var gitaristen Django Reinhardt; vil du si at den stilen han skapte, string swing, har en spesiell plass i ditt hjerte? – Django var og er et av mine idoler selv om jeg aldri fikk spilt med ham. Men han er langt fra det eneste forbildet, og noen utpreget string swing mann vil jeg ikke si at jeg er. For meg har poenget alltid vært å skape min egen stil og min egen tone. Samtidig har jeg bestandig konsentrert meg om å finne frem til det melodiske og skape den gode melodien uansett stil eller genre. Thielemans trekker frem en rekke av de musikerne han har spilt med siden gjennombruddet tidlig på 1950-tallet og frem til i dag; fra Louis Armstrong, Charlie Parker og Benny Goodman til Bill Evans, Paul Simon og Quincy Jones. For ikke å nevne de kvinnelige vokalistene han har gitt tonefølge, live eller på plate; Ella Fitzgerald og Sarah Vaughan til Monica Zetterlund og Silje Nergaard. Den legendariske bassisten Jaco Pastorius, mest kjent fra jazzrockgruppen Weather Report og fra samarbeidet med sanger og låtskriver Joni Mitchell, hadde Thielemans et særlig nært forhold til, og sanger og låtskriver Billy Joel har han samarbeidet mye med. De to høstet laurbær fra både publikum og kritikere forrige gang Thielemans inntok jazzklubben Blue Note som 80-åring. – Det har alltid vært viktig for meg å følge med på det som kommer fra nye og nyskapende musikere enten det var John Coltrane og Miles Davis

eller Quincy Jones. Å være åpen for evolusjonen fra yngre krefter gir de viktigste impulsene til min egen musikk. – Hva kan du si om konserten du skal holde i Den Norske Opera & Ballett 16. august? – Jeg ser frem til å spille i Skandinavia igjen og vil gjerne at du ønsker publikum i Oslo hjertelig velkommen. Jeg skal spille så lenge det er pust i meg, avslutter Toots. Tekst: Johnny Gimmestad Foto: Jos L. Knaepen

Diskografi (utvalg) �The Sound (Columbia 1955) �Man Bites Harmonica (Riverside Records 1958) �The Soul of Toots Thielemans (Doctor Jazz 1960) �Live (Polygram 1974) �Captured Alive (Choice 1974) �Live vol 2 (Inner City Records 1975) �Live in the Netherlands (Pablo Records/OJC 1980) �Do Not Leave Me (Vintage Jazz 1986) �Only Trust Your Heart (Concord Records 1988) �Footprints (Verve 1990) �For My Lady (Emarcy 1991) �The Brasil Project (Private Music 1992) �The Brasil Project vol 2. (Private Music 1993) �Concerto For Harmonica (TCB Records 1995) �Chez Toots (Private Music 1998) �Toots Thielemans & Kenny Werner (Universal Music 2001) �One More For The Road (Universal Music/Verve 2006)

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Silje Nergaard som selv medvirker på Toots Thielemans siste CD, har høye forventninger til mannen bak Bluesette når han åpner Oslo Jazzfestival 2010.

oots Thielemans var en del av min musikalske oppvekst. Som en av de gode, gamle, ble platene hans spilt jevnlig hjemme. Så jeg har en positiv opplevelse av ham fra tidlig barndom, forteller Silje Nergaard om sitt forhold til Thielemans. – En ære for meg, sier Nergaard om det å synge den litt bittersøte balladen Last Night When We Were Young på Toots Thielemans’ hittil siste utgivelse, akkompagnert av sjefen selv på munnspill. – Hvordan, og hvorfor, ble du valgt ut? – Så vidt jeg vet plukket han selv ut artister som han hadde festet seg ved. Jeg er veldig fornøyd med at en av

Øyeblikk av storhet

dem var meg og er stolt over å ha fått delta på platen til en så legendarisk musiker. Selve innspillingen foregikk i Holland, men jeg traff ham ikke den gangen. Våre bidrag ble spilt inn hver for seg, forklarer Nergaard.

Til gjengjeld traff hun ham senere, da de begge medvirket ved North Sea-festivalen i Holland. – Vi møttes tilfeldig i frokostsalen på hotellet og hadde en hyggelig prat. Han reagerte veldig positivt på

det jeg bidro med på platen. – Hva kan vi vente av konserten hans denne gangen? – Han er jo godt voksen. Det må vi respektere. Og i en så høy alder kan man aldri helt vite hva man får av en musiker. Uansett er jeg sikker på at det blir en fantastisk kveld med noen eller mange øyeblikk av storhet. Og det er fantastisk at Toots Thielemans fremdeles er på veien. Jeg vet han er overbevist om at nettopp det å turnere er det som fortsatt holder ham vital og i live. Tekst: Johnny Gimmestad Foto: Mathias Bothor

I år tjuvstarter Oslo Jazzfestival allerede i juli. I samarbeid med Stageway skal festivalen presentere Melody Gardot ved Karpedammen på Akershus festning fredag 30. juli.

Tjuvstart med Melody Gardot

elody Gardot har tatt verden og Norge med storm. I fjor høst gjorde hun furore på Skavlan med et gripende intervju og en suveren liveopptreden. Tidligere denne våren spilte hun for fulle hus i Stavanger Konserthus og Grieghallen i Bergen, samt to kvelder på rad i Oslo Konserthus. Samtlige konserter ble utsolgt lang tid i forveien og ble meget godt mottatt både blant publikum og anmeldere. Konsertene fikk blant annet terningkast fem i BA og Dagsavisen, samt terningkast seks i Stavanger Aftenblad. Til Karpedammen Nå får publikum i Oslo en ny anledning til å oppleve Melody

til artister som Norah Jones. Resultatet er en fengende blanding av jazz, blues og pop. Gardots stemme kan utvilsomt måles med vokaljazzens store navn, og hun har nådd bredt ut i løpet av svært kort tid. Platedebuten i 2008 med Worrisome Heart ble raskt fulgt av en omfattende turné, og fjorårets oppfølger My One And Only Thrill ble en stor suksess med blant annet 27 uker på VG-lista. Gardot mottok platinatrofé for sistnevnte album da hun spilte i Oslo Konserthus. Gardot. Denne gangen blir det utendørskonsert i fantastiske omgivelser ved Karpedammen på Akershus festning. Dette blir opptakten til årets Oslo Jazzfestival som arrangerer konserten i samarbeid med Stageway.

27 uker på vg-lista Amerikanske Melody Gardot spiller egenkomponerte låter med personlige tekster og sterke melodier. Musikken er inspirert av 1940- og 50-tallsjazz med referanser

Tekst: Lise Gulbransen Foto: Macklam Feldman Management

Side 5

Side 6

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

2010 er Erlend Skomsvolls år. I januar mottok han Adresseavisens høythengende kulturpris, og han ble nylig ansatt som kunstnerisk leder for Trondheim Jazzorkester. I august er det duket for Oslo-premiere på hans verk Requiem.

Requiem O

slo Kammermusikk Festival og Oslo Jazzfestival har sameksistert i over 20 år, og i august samarbeider festivalene om Oslo-premieren av Erlend Skomsvolls Requiem som ble urfremført i Nidarosdomen under Orgelfest 09. Med seg har Skomsvoll et orkester og to kor, samt to store norske solister. Under ledelse av den meget anerkjente og ettertraktede dirigenten Peter Szilvay skal Requiem fremføres av Kringkastingsorkestret sammen med Schola Cantorum og Kammerkoret NOVA. Sopran Birgitte Christensen og fiolinist Arve Tellefsen var solister under urfremførelsen og skal også være solister under Oslo-premieren. – Det var veldig flott å samarbeide med Birgitte og Arve, og jeg er veldig glad for at de også er med på Oslopremieren. Birgitte Christensen behersker mange ulike uttrykk som jeg også trenger i mitt rekviem. Arve Tellefsen er et forbilde for meg i måten han møter mennesker og musikk på, sier Erlend Skomsvoll som selv skal spille piano under konserten i Oslo domkirke. Requiem er en vakker og personlig messe for kor og orkester. Verket tar for seg ulike sider av menneskers følelser rundt døden. – Musikken skal gi rom for publikums tanker for de som er gått bort, men jeg ønsket først og fremst å sette fokus på savnet til de som står igjen fremfor spørsmålene knyttet til hva som hender med den som er død. Verket inviterer til ettertanke, men det dreier seg ikke bare om de tunge følelsene som vemod og avmakt. Her finnes hele spekteret av følelser inkludert kjærlighet og glede. Det var Nidarosdomens guttekor som bestilte verket, men Skomsvoll hadde gått svanger med et rekviem i lang

Profiler Erlend fredrik Skomsvoll er musiker og orkesterleder, arrangør og komponist. Han har hatt stor suksess som en fjerdedel av Come Shine og i spissen for Trondheim Jazzorkester. Han er også kjent fra samarbeidsprosjekter med blant andre Chick Corea og Pat Metheny, samt fra egne prosjekter som Skomsork. Som komponist, har han skrevet musikk for en rekke ensembler, musikkformer og uttrykk i tillegg til en rekke verk og arrangementer for alt fra solo klarinett til fullt orkester.

tid, og han var både mentalt og følelsesmessig klar for oppdraget da henvendelsen kom. – Dette rekviemet har jeg ønsket å skrive i mange år, men det var først nå jeg var i stand til å skrive det. Dette har med ulike ting å gjøre: Erfaring, alder, modenhet, motivasjon og så videre. Som de fleste, har jeg også min historie i forhold til død og sorg. Skriveprosessen var derfor meget interessant, men samtidig også veldig utfordrende fordi jeg, i samspill med tekstarbeidet, måtte kjenne på en rekke ulike former for følelser, stemninger, musikalske virkemidler og musikalske teknikker for å kunne skape et verk med den riktige balansen. – Man opplever ikke bare én type sorg når et menneske man står nær på en eller annen måte går bort. Det oppstår gjerne en bred palett av følelser med utgangspunkt i hva slags forhold man hadde til den som har gått bort. Samtidig vil nødvendigvis erindringer fra ulik historikk komme opp, og da kan sinne, glede og alle mulige andre følelser komme fram. Erlend Skomsvoll har erfaring fra en rekke forskjellige musikkmiljøer og har brukt virkemidler fra flere

sjangre og musikalske epoker for å formidle denne paletten av følelser. – Det var nødvendig for meg å bruke en rekke ulike musikalske teknikker for å uttrykke alle disse ulike sidene, og jeg starter verket på en måte som skal samle rommet vi er i når vi hører på, og samtidig symboliserer jeg med starten en livets puls. Dette er altså Introitus. Deretter kommer stillheten med Kyrie, og så kommer sinne og fortvilelse med Dies Irae og så videre. – Letthet kommer ganske sent i rekviemet med Libera Me som jeg også bruker til å gi meg selv fri fra sorgen som den dagen faren min, da jeg var femten, ble begravet. På kvelden dro vi og så en fotballkamp, og det var en veldig viktig oppdagelse for meg. Det er en tid for alt, også sorg, men også rom som er fri for sorg, også midt i en sterk sorgprosess. – Til slutt søker jeg å uttrykke en slags konsolidert fred med Lux Aeterna, evig lys. På veien har rekviemet også vært igjennom sødme, melankoli, sårhet, storhet og en lang rekke andre emosjonelle valører. For Skomsvoll ble også forholdet mellom komponist

og mottaker ganske avgjørende i skriveprosessen, og han dvelte en del ved dette underveis. – Et rekviem skal jo faktisk fungere i en situasjon hvor man sørger over at noen har gått bort, og det krevde en helt spesiell måte å jobbe på, ikke minst fordi sjanger er en underordnet funksjon i dette tilfellet. Selv om jeg i utgangspunktet finner det veldig givende og interessant å jobbe med ulike uttrykk. Verket var fjorårets høydepunkt under Orgelfest 09 og fikk en meget positiv mottakelse hos publikum, samt strålende anmeldelser og omtaler i både Adresse avisen og Dagsrevyen etter urfremførelsen. – Det var veldig sterkt etter urfremføringen da jeg møtte flere ulike mennesker jeg kjenner som nylig har mistet mennesker de er glad i. Deres tilbakemeldinger varmet meg, og jeg håper at mitt rekviem kan være til nytte for mange uansett om de er i en sorgprosess eller kan bruke denne musikken som et godt rom å være i. Tekst: Lise Gulbransen Foto: Jan Granlie

Birgitte Christensen fullførte sine studier ved Norges musikkhøgskole i 1997. Året etter debuterte hun på Den Norske Opera & Ballett som Nattens Dronning i Trylle fløyten. I perioden 1999-2003 var hun engasjert ved operaen i Innsbruck, og i 2006 ble hun ansatt som fast solist ved Den Norske Opera & Ballett. For øvrig er hun kjent fra sitt arbeid med en rekke ledende dirigenter og jevnlige opptredener med norske og utenlandske orkestre. Arve Tellefsen er en av verdens fremste fiolinister og en av Norges mest anerkjente musikere gjennom tidene. Han har samarbeidet med et stort utvalg av verdens ledende dirigenter og orkestre, samt spilt i konsertsaler og på festivaler over hele verden. Han har solgt over en halv million CD-er bare i Norge og har mottatt en lang rekke priser og utmerkelser for sitt virke. I 1989 startet Arve Tellefsen Oslo Kammermusikk Festival. Peter Szilvay er utdannet ved Norges musikkhøgskole og dirigerte Kringkastingsorkestret for første gang i forbindelse med sin diplomeksamen i 1996. Han vant konkurransen Årets dirigent i 1998, og samme år ble han assistent til Mariss Jansons. Szilvay har dirigert samtlige større norske orkestre inkludert Oslo Filharmoniske Orkester og har også hatt flere oppdrag i utlandet som for eksempel med St. Petersburg Philharmonic Orchestra og Göteborgs Symfoniker.

i sal

g på

(Stu SON www GK den .bill ter, etts mus ORT ervi K iker ce.n e NJ R 12 o (P oste F 00 kun n, N kr. 7 arve 0 sen og 7 0) Elev en

)

JOHN SCOFIELD TRIO TORD GUSTAVSEN KARIN KROG & JOHN SURMAN

DAVE HOLLAND QUINTET • PUMA TRONDHEIM VOICES • BENNY GOLSON QUINTET SUSANNA & THE MAGICAL ORCHESTRA OLA KVERNBERG • JON EBERSON GROUP ATOMIC + VANDERMARK FIVE

PER ODDVAR JOHANSEN SOLO • ROCKETTOTHESKY • IN THE COUNTRY • BODIL NISKA TRONDHEIM JAzzORKESTER & KOBERT + PAVVO • EPLE TRIO + OLGA KONKOVA SOLO BRAzz BROTHERS • KLANG KOLLEKTIf • VIJAY IYVER TRIO • TzUMO TRIO • TIN HAT KITCHEN ORCHESTRA MED ALExANDER VON SCHLIPPENBACH • THE INDIAN CORE JOHN TILBURY + GERM STUDIES • fUNKY BUTT • BJøRN ALTERHAUG QUINTET SIDSEL ENDRESEN/STIAN WESTERHUS + ELLEN UGELVIK • GJERSTAD/PARKER/DRAKE STEINAR RAKNES TANGOS BALLADS AND MORE • MOTIf • xAVIER CHARLES SOLO + NILS øKLAND SOLO • WILLIAM-OLSSON/BODILSEN/NUSSBAUM • SOMMERfUGLfISK + SMITH KOMMA JOHN • KARL SEGLEM KVARTETT • fRIENDS AND NEIGHBOURS + THOMAS TORSTRUP TRIO • IVAR GRYDELAND SOLO + MAGDA MAYA & TONY BUCK • PIxEL + HULLYBOO • ISTANBUL SESSIONS fEAT. BUGGE WESSELTOfT • TINEKE POSTMA TIM COLLINS/BJøRN VIDAR SOLLI/MATT CLOHESY/JON WIKAN BRÖTzMAN TENTET fESTIVAL • BUSHMANS REVENGE + CORTEx fLUx + WHEN THE SHIP COMES IN • LEAN MEAN JAzzMACHINE mer info og oppdatert program: www.nasjonaljazzscene.no

Side 8

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Ornette Colemann er en av jazzhistoriens største musikere og komponister. Han fylte 80 år i april, og før høsten setter inn vil den legendariske saksofonisten og hans kvartett begeistre jazzhjertene til publikum i Den norske Opera & Ballett.

Ornette Coleman

usikeren og komponisten Ornette Coleman har bidratt til å forme jazzen og vår oppfatning av denne sjangeren. Han er en fargerik og kontroversiell musikkpersonlighet og regnes som en av grunnleggerne av frijazzen, men merkelapper kler ham dårlig. Ornette Coleman overrasker ofte lytterne i sine

tone ut til et større publikum enn da han kom som et rabulistisk stjerneskudd på slutten av 1950-tallet. Han brøt datidens normer med sin særegne musikk og spillestil. Ikke alle jazzmusikere på den tiden tok ham på alvor, men musikk historien har i ettertid bekreftet at Ornette Coleman fikk rett i titlene på debutplaten Some thing Else fra 1958 og ikke minst oppfølgeren The Shape of Jazz to Come fra 1959. komposisjoner og improvisasjoner der han øser av sitt artistiske overflødighetshorn med fargerike harmonier og tone- og temposkift. Hans versjon av frijazz er strukturert, og selv kaller han sitt musikalske konsept harmolo dics. Han karakteriserer musikken sin som et språk mellom språkene, et musikalsk språk som kommer inn og fortsetter der ordene slutter. I dag når Colemans musikk og personlige, sjelfulle

Autodidakt og hedret tonekunstner Ornette Coleman ble født i enkle kår i Texas under depresjonen i 1930. Som 14-åring lærte han på egen hånd noter og å spille saksofon. Senere lærte han seg også å spille fiolin og trompet. 19 år gammel dro han til Los Angles og traff for første gang en rekke musikere som hadde sans for hans særegne

Ornette Coleman er en stor jazzlegende som fremdeles bidrar til å forme dagens jazz, ikke minst gjennom alle yngre utøvere som har blitt inspirert av hans musikk.

Something Else Petter Wettre – Jeg er fascinert av Colemans melodiske teft og underfundige måte å komponere på; under tilsynelatende enkle komposisjoner skjuler det seg flere lag og strukturer med tone- og taktskifter, sier saksofonist og komponist Petter Wettre. Wettre er ikke i tvil om at Ornette Coleman har hatt stor betydning for utviklingen av frijazzen som stilart, og han innrømmer gjerne at noen av hans første opptredener var med tributeband der blant annet Colemans musikk var inspirasjonskilde. – Kan du anbefale et Coleman-album? – Jeg har en stor Ornette Coleman CD-boks jeg gjerne

anbefaler, men jeg har en spesiell forkjærlighet for låten Beauty Is a Rare Thing fra albumet This Is Our Music fra 1961. Hvis jeg må velge et album, blir det et av de aller første og gjerne debutalbumet Something Else fra 1958. – Har du truffet Coleman? – Nei, men jeg har hørt ham både i Molde og på Kongsberg. Det var to vidt forskjellige konserter. Om jeg møter ham i Oslo, tror jeg ikke at jeg kan si annet til ham enn takk! Atle Nymo Atle Nymo er en annen sakso fonist og komponist som også understreker Ornette Colemans betydning for dagens jazzmusikere.

– Ornette Coleman er en bauta innen jazzen, mener Nymo og tilføyer at det spesielt er den melodiske teften han faller for. – Kan du anbefale et Coleman-album? – Om jeg bare skal anbefale én Ornette Coleman plate, må det bli Something Else, debutalbumet fra 1958. Og for meg er The Blessing fra denne platen en av de aller fineste låtene. Her høres melodikeren Coleman med den helhetlige og lyriske fortellertonen med sjel og harmoni. Tekst: Jan Stangeby Nielsen Foto: Jimmy Katz

musikalske konsept. Det var trompeterne Don Cherry og Bobby Bradford og trommeslagerne Ed Blackwell og Billy Higgins, samt bassisten Charlie Haden. Ornette Coleman er en produktiv komponist og musiker. Fra debuten i 1958 og gjennom 1960-tallet ga han ut mer enn 15 kritikerroste album. Han har også utgitt dobbelalbumet Song X med Pat Metheny og spilt med rockeartister som Lou Reed og Greatful Dead-gitaristen Jerry Garcia. Coleman er for øvrig den eneste jazzmusiker som har fått Pulitzer-prisen. Det var for albumet Sound Grammar som kom i 2006. I 2008 ble Ornette Cole man inkludert i jazzens Hall of Fame, og i 2009 fikk han Miles Davis Award som blir delt ut under jazzfestivalen i Montreal.

Ornette Colemans første konsert i Oslo Denne begivenheten blir ikke mindre av at det er første gang Ornette Coleman spiller i Oslo. Han har vært her på besøk, men han har aldri tidligere spilt konsert i Norges hovedstad. Til Oslo Jazzfestival 2010 og Den Norske Opera & Ballett har Ornette Coleman med el-bassisten Al MacDowell som blant andre har spilt med Billy Joel og Grace Jones, den klassisk skolerte kontrabassisten Tony Falanga som blant andre har spilt med Andre Previn, Randy Brecker og Wynton Marsalis, samt sin egen sønn Denardo Coleman som nå har mer enn 30 års erfaring bak trommene.

Diskografi (utvalg) �Something Else!!!!: The Music of Ornette Coleman (Contemporary/OJC 1958) �The Shape of Jazz to Come (Rhino 1959) �Tomorrow Is the Question! (Original Jazz Classics 1959) �Free Jazz (Rhino 1960) �Change of the Century (Warner Jazz 1960) �Jazzlore: Ornette Coleman Vol 29 (Atlantic Records 1961) �Ornette (Hi Horse Records 1961) �The Art of the Improvisers (Water Music Records 1961) �This Is Our Music (Sepia Tone 1961) �Ornette on Tenor (Rhino/Atlantic Records 1962) �An Evening with Ornette Coleman (1965) �At the «Golden Circle» Stockholm, Vol. 1 (Blue Note 1965) �At the «Golden Circle» Stockholm, Vol. 2 (Blue Note 1965) �Who’s Crazy? (Affinity 1966) �Crisis (Impulse! 1969) �Friends and Neighbors: Live at Prince Street (RCA Records 1970) �Science Fiction (Sony BMG 1971) �Skies of America (Colombia Records/Legacy 1972) �Body Meta (Verve 1976) �Dancing in Your Head (Universal Music 1976) �Soapsuds, Soapsuds (Verve 1977) �Of Human Feelings (Mango Records 1979) �The Unprecedented Music of Ornette Coleman (Crown 1980) �Opening the Caravan of Dreams (Caravan of Dreams Productions 1985) �In All Languages (Polygram 1987) �Virgin Beauty (Phantom Import Distribution 1988) �Tone Dialing (Hamolodic/Verve 1995) �Colors: Live from Leipzig (Harmolodic/Verve 1996) �Sound Grammar (Sound Grammar 2006) �Live in Paris 1971 (Jazz Row 2008)

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Side 9

Under Oslo Jazzfestival 2009 gikk Statkrafts Young Star-stipend til bassist Guro Skumsnes Moe, og i år vender hun tilbake til festivalen med konsert på Deichmanske hovedbibliotek tirsdag 17. august.

oung Star Stipendet er et samarbeid mellom Oslo Jazzfestival og Statskraft, og Guro Skumsnes Moe er tredje stipendmottaker. En jury bestående av Bugge Wesseltoft, Susanna K. Wallumrød, Martin Revheim og Stein Dale kom frem til vinneren av 2009-stipendet, og juryen sa følgende om fjorårets vinner: «Årets prisvinner er en musiker som i løpet av flere år har gjort seg bemerket som en aktiv og talentfull utøver. Vedkommende arbeider særlig med å skape musikk gjennom improvisasjon i samarbeid med mange ulike utøvere innen ulike kunstformer og stilarter, men komponerer også musikk i mer tradisjonell forstand. Musikken derimot er langt fra tradisjonell. Med

en svært åpen og musikalsk tilnærming lager årets prisvinner sjangeroverskridende og interessant musikk som vi gleder oss til å høre mer av.» – Hvordan ble du interessert i improvisasjon? – Jeg har alltid vært interessert i musikk. Gjennom studier og møter med unike mennesker har improvisert musikk vokst til å bli en stor del av mitt liv. – Hvordan kom du frem til kontrabass som instrument? – Etter mange år med el-bass i rockeband, ble jeg under studiene i Kristiansand mer og mer bevisst på at det var lyden av kontrabass jeg lette etter. – Hva er det som inspirerer deg? – Møter med mennesker, med nye steder og med andre kunstformer inspirerer stort. Jeg inspireres av mye forskjellig musikk. Alt som har

tredje og siste nivået bryter vi ned strukturen, og det vil være konserten. – Stipendet og konserten har gitt meg muligheten til å skape mitt eget bestillingsverk Skygger. Sammen med Maja og Else har jeg utarbeidet en åpen komposisjon som inneholder nye innfallsvinkler i møte med den improviserte musikken og i møte med skygger av historien, skygger av hverandre og skygger bakenfor store ord. en personlighet. I vinter har jeg hørt mye på rock. Ellers hører jeg jo mye på improvisert musikk. Det er jo det jeg driver med, og en del klassisk musikk. – Hva har publikum i vente når du som mottaker av Young Star-stipendet, kommer tilbake til Oslo Jazzfestival i august?

– Jeg kommer sammen Else Olsen Storesund og Maja Ratkje som er noen av mine store forbilder. Vi er midt i en forberedelsesprosess til konserten som jeg ser for meg i tre nivåer. I det første nivået skriver jeg tekster som skal gi inspirasjon til musikken som presenteres. I det andre nivået setter vi en struktur. I det

Statkrafts Young Star 2010 Mottaker av Statkrafts Young Star-stipend for 2010 blir offentliggjort i forkant av en av årets konserter, men i skrivende stund er ikke tid og sted bestemt. Tekst: Elisabeth Gulbransen Foto: Stein Hæskja

Side 10

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Bendik Hofseth har opplevd det mange unge musikere drømmer om. I 1987, bare 25 år gammel, ble han headhuntet av Mike Mainieri, leder for jazzrockgruppen Steps (Ahead), for å etterfølge selveste Michael Brecker som saksofonist i gruppen. Hofseth takket ja, og frem til 1992 hadde han New York som hovedbase for verdensomspennende turnéer.

nder Oslo Jazzfestival i august står Mike Mainieri og Bendik Hofseth sammen på scenen i Kulturkirken Jakob. Nå er det Hofseth som har ansvaret og stiller med nyskrevet musikk og nytt band. – Hvordan var det å komme til New York som ung musiker den gangen? – Det var veldig spennende og lærerikt. Jeg var jo student her i Oslo og landet på en måte på toppen av en skyskraper i New York. Det var noen fantastiske år. Jeg fikk virkelig utviklet meg og brukt meg selv, og jeg lærte veldig mye. Mike og jeg hadde også et studio sammen der vi gjorde forskjellige musikalske produksjoner, og store stjerner som Mark Knopfler og Art Garfunkel gikk inn og ut. Vi spilte også veldig mange konserter verden rundt, og jeg fikk den erfaringen jeg trengte for å utvikle meg som musiker og å beherske scenerommet. – Og musikkmiljøet i New York var vel litt større enn i Oslo? – Det var det. Det var mye tøffere, flere om jobbene og hardere konkurranse. Det var siling på alle nivåer i forhold til auditions, og kamp om hver eneste krone. Men min fordel var at jeg var ung og ignorant. Jeg hadde tro på meg selv, men visste nok ikke hva jeg ikke kunne. Jeg måtte stole på min egenart, og det fungerte rimelig bra. – Hva var det som gjorde at en ung gutt fra Lørenskog på 1970-tallet begynte å interessere seg for å spille jazz? – Jeg vokste opp på Lørenskog, men familien kom fra Molde, og som ganske ung begynte jeg å gå på jazzkonserter der. Dette var i den gyldne

æraen til de store norske profilene, Terje Rypdal, Jan Garbarek, Arild Andersen og ikke minst Jon Christensen, og det var kort avstand mellom sal og scene. Jeg var veldig heldig som kunne engasjere meg i en musikkform som hadde lokale forbilder. Jeg dro på jazzkurs i 16-års alderen og ble kjent med andre likesinnede og fikk et nettverk. Jeg traff folk som også fortsatte med musikk som Carl Størmer, Erik Wøllo og Tore Brunborg. Denne tiden bar preg av at det var mange jazzklubber rundt i landet og et levende jazzmiljø. Vi ble ganske fort gode, og vi så at vi fylte et behov, og at det var rom for oss. Bendik Hofseth markerte seg sterkt her i landet før han flyttet til New York. Han spilte i mange forskjellige sammenhenger blant annet med Knut Reiersrud og Bjørn Eidsvåg. – Jeg var ute etter å lære så mye som mulig av forskjellige ting. På den tiden gikk jeg på komposisjonslinja ved Norges musikkhøgskole og holdt på med samtidsmusikk, men for å slippe å ta studielån og for å tjene egne penger var det mange muligheter. Jeg hang meg på så mye som mulig. Jeg spilte i Heavy Gentleman, i bluesband som Four Roosters og med Knut Reiersrud. Og så var det studiospilling som jo var et ganske stort marked den gangen. Jeg spilte også en del med Bjørn Eidsvåg både på plater og konserter. – Du omtaler den musikken du holder på å skrive nå som kortreist musikk. Hva legger du i det begrepet? – Jeg skriver musikk med arbeidstittelen Oslo og har satt opp en tavle med de bydeler jeg beveger meg i for å se om det kan være låter som passer til de forskjellige

bydelene. Musikk er jo musikk og som sådan et språk som følger sin egen logikk og sin egen utvikling. Men siden en konsert er en offentlig ytring kan en jo benytte anledningen til problematisere sider ved tilværelsen. – Jeg er litt bekymret over utviklingen på musikkfeltet. Musikken mister noe ved sentreringen rundt festivaler. Kortreist musikk kan likestilles med kortreist mat siden det å turnere og reise rundt med en produksjon også har en miljøside. Festivalene bidrar til denne utviklingen ved å være avhengig av å importere opplevelser, headlinere og eksotiske artister, for å overleve i sitt marked. Dette gjør at jeg for eksempel er mer attraktiv i Cape Town og Paris enn jeg er i Oslo. Jeg tjener bedre og kommer høyere opp på plakaten. Jeg savner at jeg og andre kunne jobbe mer lokalt, utvikle en musikkform sammen med et publikum over tid. Det er slik genuin kultur oppstår. Her er det et hull i forhold til kulturpolitiske insentiver, og her oppstår et paradoks i forhold til den uttalte nasjonale kulturagenda. I tillegg til å komponere og spille har Bendik Hofseth i det siste tiåret engasjert seg i nasjonale og internasjonale spørsmål om opphavsrett. Det begynte i NOPA og TONO, og nå er han styreleder i CIAM som er en internasjonal paraplyorganisasjonen for komponister og tekstforfattere. – CIAM jobber for komponister og tekstforfatteres rettigheter. Akkurat nå jobber vi mest med bruk av musikk via nett som nedlasting og streaming. Vi driver med lobbyvirksomhet inn mot EU i Brussel og i Washington i forhold til amerikansk lovgivning. I tillegg engasjerer vi oss for

å bygge opp opphavsretts organisasjoner i den tredje verden. – Dette høres ut som et stort og omfattende arbeid. Føler du at det går på bekostning av de musikalske aktivitetene, eller virker det positivt? – Jeg jobber gjennom året ca. 20 prosent med dette, men setter av tid og jobber i bolker. Har nå nettopp hatt noen dager i Brussel på en høringsrunde. I forkant av slike møter skal det forberedes så det er ikke ulikt slik man ellers jobber opp mot konserter. Ellers jobber jeg nå tett sammen med Robin Gibb (fra Bee Gees) og føler at det er riktig av meg, i denne fasen, å bruke det jeg kan og mitt nettverk på dette området. Akkurat nå legges det juridiske fundamentet for onlinehandel. Forrige gang slike store omveltninger skjedde

var for 90 år siden da kringkasting ble etablert. Hvis jeg kan være med å forandre mine barns framtid til det bedre, er det viktig for meg å gjøre det nå i noen år. Så får jeg heller lage flere gode låter og spille flere bra soloer senere. – Jeg vet du hører mye på forskjellig musikk. Hva er det som fanger interessen akkurat nå? – Jeg er veldig glad for å kunne finne musikk online og er aktiv bruker av både Wimp og Spotify. Akkurat nå hører jeg på klassisk musikk, Bobby McFerrins siste, folkemusikk fra Malawi og elektronika. Jeg søker rundt for å finne ting som trigger meg. Tekst: Edvard Askeland Foto: Johs. Bøe

I SAMARBEID MED OSLO JAZZFESTIVAL

FREDAG 30. JULI KL. 20.00 KARPEDAMMEN AKERSHUS FESTNING WWW.BILLETTSERVICE.NO [815 33 133] NARVESEN POSTEN & 7-11 FOR HOTELLPAKKER RING 815 52 400 ELLER SE THONHOTELS.NO/SHOW

www.stageway.no | www.melodygardot.com | www.oslojazz.no

Side 12

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

– Jeg liker ikke musikk som oppleves ambisiøs. Jeg hadde en samtale med Misha Alperin om dette bare for noen dager siden, og vi var vel skjønt enige om at ting låter som regel best når man klarer å senke ambisjonsnivået. Det er mer givende å leke enn å strebe, og min største ambisjon er at det fortsatt skal være artig å spille piano og lage musikk.

Mer givende å leke enn å strebe

elge Lien er utdannet ved Norges musikkhøgskole og Rytmisk Musikkonservatorium i København, og årene under Misha Alperin ved NMH har hatt særlig stor betydning for Lien. – Misha har vært svært viktig for meg. Jeg møtte jo ham som 19-åring da jeg begynte på NMH rett fra videregående. Det var vel for et sjokk å regne. Han snudde opp ned på alt jeg til da skjønte og visste om musikk. Det var starten på en lang, spennende, litt smertefull og dypt inspirerende prosess, forteller Lien. – Misha har gitt meg ting å jobbe med for et helt liv, og han fortsetter å gjøre det hver gang jeg treffer ham. Veldig mye av min estetiske plattform, mine grunnleggende musikkfilosofiske rammer, er basert på ting jeg har fått av ham. Jeg har brukt mange år på å fordøye all informasjonen og gjøre det til mitt på min måte, og det er fortsatt masse igjen å bite i. Med fartstid fra blant annet Sandvika Storband og Tri O’Trang tok Helge Lien initiativet til Helge Lien Trio sammen med bassist Frode Berg og trommeslager Knut Aalefjær i 2001.

– I utgangspunktet var det ren intuisjon fra min side. Jeg hadde spilt litt med Frode og Knut i vidt forskjellige sammenhenger og fikk en veldig god følelse av det. Jeg huka dem inn, og vi spilte i vei. Jeg tok opp øvelsen på minidisc, og når jeg hørte på det etterpå fikk jeg kjempekick. Jeg hørte med en gang at det var noe spesielt i måten vi spilte sammen, noe jeg likte veldig godt. – I starten spilte vi nok mest standardlåter. Vi likte veldig godt den uforskammet frie innstillingen vi kunne ha til de mest kjente av låter. Vi brukte studioet på NMH ganske mye og spilte inn flere demoer, og dette ble grunnlaget for vår første utgivelse. Etter det har det jo bare ballet på seg. Vi har vært litt heldige og fikk mulighet til å gi ut flere skiver på det japanske plateselskapet DIW. Det var veldig utviklende prosjekter for oss. – Jeg opplever vel at platene har blitt mer og mer helhetlige gjennom årene. Det er akkurat som om vi modnes i forhold til å skape stadig større overbyggende sammenhenger. Jeg er veldig glad for å kunne merke at vi blir stadig klarere som band. Vi opptrer mer og mer som én organisme gående i samme retning.

En annen tydelig utvikling hos trioen ligger i repertoaret som inneholder en stadig større andel originalt materiale. Utgivelsene har ofte hatt en blanding av egenkomponerte låter og standardlåter mens trioens siste album Hello Troll består kun av Liens låter, og han trives godt som komponist. – Jeg vil vel si at jeg er ganske intuitiv, litt romantisk, litt melankolsk, og kanskje til og med litt ironisk, og med et litt skjevt glimt i øyet. – Jeg komponerer som regel på den måten at jeg bare spiller i vei. Jeg tar tak i ting jeg finner som små stemninger jeg fester meg ved eller en frase som treffer. Og så jobber jeg ting ut. Flytter rundt på ting, forstørrer og forminsker, snur og vender, abstraherer og assosierer. Målet mitt er at hver låt innehar en indre helhet, at det fortelles en liten historie, at låta i seg selv er et helt forløp. – Jeg inspireres egentlig av de utroligste ting. Det er jo kilder til inspirasjon overalt i hverdagen. For meg er inspirasjon en slags tilstand som kan trigges av for eksempel et fint møte med et annet menneske eller av å høre musikk som rører meg. Og det er ganske fascinerende hvordan inspirasjon kan finne på

å dukke opp helt uventet, kanskje i det jeg tester et piano i en butikk eller på en lydsjekk. Den kan også være fraværende i lange perioder, og det er faktisk ikke godt å si hva som direkte gjør at den plutselig dukker opp igjen. Jeg er vel bare takknemlig for hvert glimt av inspirasjon jeg blir tildelt. Gjennom årene har Helge Lien Trio hatt en relativ jevn konsertaktivitet, og de har etter hvert blitt veldig godt kjent med hverandre musikalsk. Helge Liens lyriske og dynamiske spillestil står sentralt i trioens uttrykk, men musikken preges også av et suverent samspill. – Jeg er veldig glad for å ha med disse to på laget. Jeg synes de er knakende bra musikanter. De tar prosjektet og musikken veldig på alvor samtidig som de ikke er redde for å rive og slite i tingene. Det gir både løft og nødvendig motstand i prosessene vi går inn i. Jeg gleder meg stort over å oppleve at de hele tiden utvikler seg som musikere. De blir klarere, tryggere, sterkere og i det hele tatt bedre, og de slutter aldri å overraske meg i samspillet. Jeg tror det er ganske unikt å kunne arbeide så lenge med de samme folka uten at man begynner å kjede seg.

Helge Lien Trio ble nominert til Spellemannsprisen 2002 i jazzklassen for Spiral Circle og mottok Spellemannsprisen 2008 i jazzklassen for Hello Troll. Trioen har i tillegg hatt stor suksess med konserter i Norge og turnéer over hele Skandinavia, samt i Tyskland, Canada og Japan. For tiden er de også en del av den prestisjetunge utenlandssatsingen Norwegian Jazz Launch som stiller midler til rådighet slik at bandet kan spille konserter i utlandet, men Liens ambisjoner er likevel beskjedne. – Min viktigste ambisjon er at vi fortsetter å utvikle oss som band, at vi kan gå inn i stadig nye musikalske rom sammen, og at vi fortsetter å synes det er gøy å spille sammen. Så er det bare å håpe at det finnes mennesker der ute som har lyst til å høre på oss også i fremtiden. Tekst: Lise Gulbransen Foto: CF Wesenberg

Diskografi �What Are You Doing The Rest Of Your Life (Curling Legs 2001) �Spiral Circle (DIW REcords 2002) �Asymmetrics (DIW Records 2003) �Live (Curling Legs 2005) �To The Little Radio (DIW Records 2006) �Hello Troll (Ozella Music 2008

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Side 13

Slik skriver jazzkvartetten med det fantastiske navnet Mostly Other People Do the Killing (heretter MOPDtK) om seg selv på sin MySpace-side. Her oppgir de også jazz, experimental og screamo – en frenetisk og aggressiv form for moderne rock preget av ropende vokal – som sjangerbeskrivelser.

All the jazz, all the time, all at once, as fast as possible

ette er både aldeles riktig og ganske misvisende på en gang, men mest av alt er det et bevis på MOPDtKs humor. Akkurat som bandnavnet, et sarkastisk «men du ser ikke bjelken i ditt eget øye»sleivspark om retorikken til Bush-administrasjonen og dens våpendragere. Men nok om politikk for et øyeblikk. Dette skal først og fremst handle om musikk. Og musikken til MOPDtK er medrivende, overraskende, fengende, fandenivoldsk, alltid morsom og aldeles strålende.

Det er Louis Armstrongs Hot Five, Thelonious Monk, Eric Dolphy, Henry Threadgills Air og indirockerne Pavement på en gang. Bassist, komponist og bandideolog Matthew T. «Moppa» Elliott møtte trompetist Peter Evans på Oberlin Conservatory of Music i Ohio i 1998. Etter å ha flyttet til New York kom de i kontakt med

saksofonist Jon Irabagon som blant annet har bakgrunn fra prestisjetunge Juilliard, samt det kritikerroste indierockbandet Bright Eyes. Sammen dannet de MOPDtK med Vincent Sperrazza på trommer i 2003. Sperrazza kunne ikke bli med på annet enn et par øvinger, og jakten på en ny trommeslager ble satt i gang. Elliott traff Kevin Shea via jazzgitaristen Mary Halvorson, og Sheas eksentriske spillestil og sceneopptreden skulle vise seg å passe perfekt. Komposisjonene til MOPDtK tar ofte utgangspunkt i sterke og løsslupne melodilinjer, skrevet av Elliott, med røtter tilbake til den gamle New Orleans-jazzen og dertilhørende kollektiv improvisasjon. Dette filtreres gjennom bebopens og hardbopens forkjærlighet for høyt tempo samtidig som inspirasjon fra 1960-tallets avantgarde gjør at de kan komme med plutselige kakofoniske utbrudd eller temposkifter. Låtene tar overraskende omveier og bryter med det kjente når du minst venter det. Det er Louis Armstrongs Hot Five, Thelonious Monk, Eric Dolphy, Henry Threadgills Air og indirockerne Pavement på en gang. Samtidig som det ikke er det. MOPDtK er forlengst blitt noe

helt unikt i dagens jazzflora. De klarer å syntetisere de tilsynelatende mange forskjellige inspirasjonskildene til en helhetlig musikalsk verden. Terrorist Be-Bop Über-Jass (sic) er også et begrep de har brukt for å beskrive seg selv. Ganske sikkert med et glimt i øyet der også.

«Moppa» Elliotts bunnsolide og drivende bassriff har sin motvekt i Kevin Sheas viltre, men elastiske, trommespill som fremstår som en blanding av Keith Moon, Animal fra the Muppet Show (også av utseende), Han Bennik og Elvin Jones.

Lek med kjente temaer er noe som gjennomsyrer MOPDtK som prosjekt. Ikke bare kan bandet spille riff og tema som hinter til jazzhistorien – bassgangen som åpner Little Hope fra bandets nyeste plate Forty Fort kan minne om noe Mingus ville åpnet med, mens tittellåten fra Shamokin!!!

sender tankene mot ragtime. Coverbildene på deres tre siste utgivelser peker også mot jazzens fortid; den buldrende Shamokin!!! fra 2007 låner design av Art Blakeys A Night In Tunisia. This Is Our Moosic hermer Ornette Colemans This Is Our Music både med tittel og bilde mens designet på Forty Fort har hentet inspirasjon fra Roy Haynes Out Of the Afternoon. Men ikke tro at det er gjøgleri på noe som helst måte. Deres musikk vitner om stor kunnskap og kjærlighet til jazzhistorien (Elliott underviser i både musikkhistorie og -teori ved siden av.), musikalsk dyktighet og idérikhet, og ikke minst vidd. Basis er alltid en solid melodi, men bandets mange krumspring og idéer gjør at lytteren aldri helt vet hva som vil dukke opp rundt neste sving. «Moppa» Elliotts bunnsolide og drivende bassriff har sin motvekt i Kevin Sheas viltre, men elastiske, trommespill som fremstår som en blanding av Keith Moon, Animal fra the Muppet Show (også av utseende), Han Bennik og Elvin Jones. I front blåser Evans og Irabagon i leken dialog, i heftig diskusjon eller i unison sang med både hverandre og rytmeseksjonen. Når hele bandet etter noen interessante omveier vender

tilbake til hovedtemaet, har de et herlig driv og er fantastisk morsomme å høre på. MOPDtK evner å trekke linjer fra jazzens vugge via stilskifter som bebop og frijazz og kombinerer disse til en frisk og leken helhet. Dette er et band som har potensialet til å forene tilhengere av tradisjonell jazz og avantgarde samtidig som de også med sin punkete holdning har potensialet til å kunne pirre nysgjerrigheten til folk som liker løssluppen og humørfylt indierock. Bandet har da også mottatt mye ros fra kritikere i USA blant annet i Village Voice. De vant også Down Beats pris for Rising Star Ensemble i 2009. Tekst: Chris Monsen Foto: MOPDtK

Side 14

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Torsdag 19. august 2010 er Oslo Jazzfestival vertskap for premieren på samarbeidet mellom Christianssand String Swing Ensemble (CSSE) og Fliflet/Hamre.

Musikalsk allsidighet

hristianssand String Swing Ensemble og den bergenske duoen Fliflet/ Hamre er to av de mest energiske og hardtarbeidene bandene innenfor den norske klubb- og festivalscenen. Under Oslo jazzfestival 2010 er det endelig duket for det første «livemøtet» mellom de to ensemblene. Man kan forvente seg en energiladet konsert når Christianssand String Swing Ensemble og Fliflet/Hamre spiller sammen for første gang. Begge bandene dyrker det å gi publikum en totalt annerledes konsertopplevelse meget bevisst. Bandene henter sin musikk fra de fleste sjangere og gir tilbake sine egne tolkninger innen alt fra

Django-inspirert jazz til svenske religiøse folketoner. CSSE er en musikalsk energibombe på scenen med et melankolsk jazzuttrykk som gir en helhetlig konsertopplevelse. Fliflet/Hamre skaper sitt eget musikalske landskap av musikk med store kontraster og er kjent for et tett og dynamisk samspill. Første møte og albumsamarbeid Christianssand String Swing Ensemble og Fliflet/Hamre møttes for første gang under Polarjazz på Svalbard i 2007. De spilte ikke sammen da, men hadde dobbeltkonsert i Barentsburg og Longyearbyen. Det ble fort tydelig at de to ensemblene hadde en rekke likhetstrekk både i felles inspirasjonskilder

og virkemidler som flerstemt sang, humor og ikke minst med meget energiske konserter. Begge band har turnert landet opp og ned flere ganger og har et bredt og trofast publikum. Etter møtet på Svalbard og en inntrykksfull dobbeltkonsert med de to ensemblene i den russiske gruvebyen Barentsburg, begynte idéen om et musikalsk samarbeid å se dagens lys. I første omgang med Gabriel Fliflets deltakelse på CSSEs nye album i 2009, og nå som et felles musikalsk samarbeid med de to ensemblene. Og de har ikke tenkt til å la det bli med denne premieren. Det planlegges også flere konserter frem i tid.

Ensembler meD sterk egenart Dette er ensembler som på hver sin kant er kjent for gi mye energi på scenen, og begge har en meget sterk og identifiserbar egenart. Christianssand String Swing Ensemble er nå inne i sitt ellevte år, og 10-årsjubileet i 2009 ble grundig feiret med ny kritikerrost plate og jubileumsturné med 20 konserter i hele Norge. Med ingrediensene sigøynerjazz, franske chansons, amerikansk jazz, opera og en 1/4 kilo sirkusmusikk, blir møtet med bandet en uforutsigbar og annerledes affære. CSSE har gjennom sine innholdsrike konserter opparbeidet seg et ry som et av landets mest spesielle og originale liveband.

I Fliflet/Hamres musikk står lekelyst og innlevelse sentralt, og det meste kan skje: Rå balkantoner slynges ut mellom svenske religiøse folketoner, jødiske tristesser og hardtsvingende festmusikk fra Texas. Publikum trekkes med på værbitt norsk allsang, og Harald Sæverud havner på 9-taktskalas hos serbiske sigøynere. Iblant lar Ole Hamre trommene hvile. Da lager han vakker musikk på gryter eller melodika eller en ren rytmefest med sin helt spesielle stepping. Tekst: Frank Sandøy Foto: Asle Birkeland

Side 16

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

The First Lady of Jazz og Lady Ella er så avgjort en jazzartist som fortjener en stor hyllest under Oslo Jazzfestival. Det hører med til historien at festivalen på slutten av 1980-årene gjorde ærlige forsøk på å få Ella Fitzgerald til Oslo. Dessverre strandet disse forsøkene dels på grunn av økonomi og dels på grunn av hennes sviktende helse.

iden vi ikke kunne få originalen til Oslo Jazzfestival, er det ingenting som er bedre enn en hyllestkonsert med Danmarks og Norges store «Ella-dronning», Majken Christiansen, i spann med Kristoffer Kompen og Erik Eilertsens utvalgte musikere i Kaba Orchestra. – Kaba Orchestra er et nytt ministorband satt sammen i samarbeid med Oslo Jazzfestival, og konserten på Chat Noir blir orkesterets debutkonsert, forteller initiativtaker Kristoffer Kompen. – Ideen om Kaba Orchestra og en hyllest til The First Lady of Jazz har sprunget ut av tidligere samarbeid mellom Erik Eilertsen, Majken Christiansen og meg selv. Da ideen ble luftet for festivalen, fikk jeg god respons og et umiddelbart klarsignal. Musikerne i Kaba Orchestra har fartstid fra en rekke ulike band som Magnolia Jazzband, Young Swing Generation, Oslo String Swing Artillerie, Sharp 9 og Jazzin' Babies. – Ryktet om at den yngre generasjonen musikere ikke kan spille swing er helt feil. Det er Kaba Orchestra et bevis på! Dette kommer til å koke, ler Kompen. – Men hvorfor kalte dere orkesteret for Kaba Orchestra? – Kaba var en slags jazzklubb i Oslo på midten av 1930-tallet. Når Kaba Orchestra teller opp til første låt på Chat Noir i august, blir det ikke bare en hyllest til

Ella Fitzgerald og musikken tidligere generasjoner musikere spilte. Det blir også en kveld som viser at musikken på ingen måte er glemt eller utdatert. Heller tvert imot, konstaterer Kompen. Ella Jane Fitzgerald Ella Jane Fitzgerald står i en særstilling på

stjernehimmelen i amerikansk jazzhistorie. Hun spilte inn over 200 vinylplater og mottok 14 Grammy-priser i sin 59 år lange karriere. I sine unge år ønsket Fitzgerald å bli danser, og i 1934 fikk hun, 17 år gammel, sjansen til å delta i en amatørkonkurranse i Apollo Theater i Harlem. Hun hadde opprinnelig tenkt å danse,

men hun ble overtalt til å synge i stedet. Hun vant konkurransen og mottok en sjekk på $ 25. Som en del av førsteprisen, fikk hun også sjansen til å synge med Tiny Bradshaws orkester på The Harlem Opera House. Her traff hun Chick Webb, og det tok ikke lang tid før hun ble medlem i hans orkester på Harlem Savoy Ballroom. Deretter

fulgte en rekke plateinnspillinger, men det var hennes versjon av A-Tisket, A-Tasket i 1938 som førte til hennes store gjennombrudd. Da Chick Webb døde i 1939, overtok Fitzgerald hans orkester og ledet dette frem til 1942. Hun startet sin solokarriere og signerte for plateselskapet Decca. Den musikeren som kanskje hadde

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

størst betydning for hennes utvikling som jazzvokalist i denne perioden var Dizzie Gillespie. Det var i samspill med ham at hun begynte å utvikle sin scat-sang. Udødelige scat-innspillinger som Fly ing Home (1945) og Lady Be Good (1947) ble til på dette platemerket. Norman Granz hadde også stor betydning for Ella Fitzgeralds karriere. Hun ble med i hans Jazz At The Philharmonic-konserter allerede i midten av 1940-årene, men hennes karriere, spesielt internasjonalt, skjøt fart fra 1955 da Norman Granz ble hennes manager og startet plateselskapet

Verve. Plateinnspillingene The Cole Porter Songbook og Ella Fitzgerald Sings The Duke Ellington Songbook ble begge bestselgere. I tillegg til jobbing i studio gjennomførte hun verdensomspennende turnéer 40–45 uker pr. år med Norman Granz. Dette bidro til at Fitzgerald ble en av de mest etterspurte jazzartistene helt frem til sin død i 1996. Hennes mange turnéer og plateinnspillinger med Louis Armstrong, Count Basie, Duke Ellington, Frank Sinatra, Joe Pass, Tommy Flanagan med flere er historiske i jazzsammenheng.

Majken Christiansen Majken Christiansen er født i Gentofte i Danmark og kommer fra en musikalsk familie. Hennes far spilte banjo i et lokalt orkester, og han forsøkte å få henne til å synge med orkesteret, men i likhet med Ella Fitzgerald hadde Christiansen andre ønsker. Hun ville bli skuespiller. Følgelig dro hun til Norge og Romerike Folkehøyskole på Jessheim i 1986–87. Her tok hun teatertimer. Året etter dro hun til Hollywood for å studere musikk, og her fikk hun en stor aha-opplevelse. – Hvorfor skulle jeg kun drive med teater når sang

Side 17

gir meg like store og intense opplevelser? – For meg har det alltid vært viktig å leve meg inn i teksten. Hvis ikke, vil jeg ikke kunne formidle min sang på en god måte, bedyrer Majken Christiansen. Og vi tror henne. I 1990 kom Christiansen tilbake fra USA til København og startet bandet Majken og Fjeldtetten med basis i Ella Fitzgeralds mange sanger. Dette bandet eksisterer fremdeles og opptrer hvert år på jazzfestivalen i København. I midten av 1990-årene fikk hun sitt lenge iboende ønske oppfylt; å gjøre en plate med Ella Fitzgerald-låter. Platen fikk ganske riktig tittelen A Tribute To Ella. En snartur til Oslo og jamsession på Felix førte til at Majken Christiansen traff trommeslageren Torstein Ellingsen. Hennes sangdebut i Oslo fant sted litt senere på Herr Nilsen med Olga Konkova, Harald Johnsen, Roy Nicholaysen og Torstein Ellingsen. Christiansen flyttet til Oslo i 2001 sammen med sine over 70 Ella Fitzgeraldplater, og festivalpublikummet i Oslo skal ikke frykte for at hun ikke er vel forberedt til konserten på Chat Noir. Med Oslo Jazzfestival som springbrett Trombonisten Kristoffer Kompen er på mange måter et unikum i norsk jazz. Sine unge år til tross, fremstår han i dag som en av de absolutt fremste på sitt instrument i Europa. – På sett og vis har Oslo Jazzfestival vært litt delaktig i min utvikling som musiker, forteller Kompen. – Da festivalen i 1990-årene startet opp prosjektet Ungdom & Jazz med Tore Jensen som mentor og instruktør, var jeg medlem i et av bandene, Resolute Jazzband. I det andre orkesteret som deltok i prosjektet, Borg Hot Jazz, deltok trompeteren Erik Eilertsen som også blir å høre under årets konsert, og som vil være med på å arrangere musikken til orkesteret. Resolute Jazzband og Borg Hot Jazz slo seg for

øvrig sammen til et band i 2003 og tok navnet Jazzin' Babies. Både Erik Eilertsen og Kristoffer Kompen er utdannet ved Norges musikkhøgskole, og begge tok en glitrende god eksamen. Som NRK-journalist Erling Wicklund uttalte etter sistnevntes eksamenskonsert på Nasjonal jazzscene Victoria: «Dette er helt rått!» Og det blir garantert ikke mindre rått når eliten av musikere i Kaba Orchestra inntar scenen på Chat Noir i sin hyllest til Ella Fitzgerald. Tekst: Aage Teigen Foto: Scanpix/Johs. Bøe/ Christer Bell/Martin Holvik

Besetning Vokal: Majken Christiansen Trompet: Erik Eilertsen, Marius Haltli Kåre Nymark jr. Trombone: Kristoffer Kompen Jørgen Gjerde Saksofon: Frode Nymo, Kasper Værnes Håvard Fossum Piano: Torgeir Koppang Gitar: Axel Viale Bass: Jens Fossum Trommer: Torstein Ellingsen

Aleris sykehus og medisinsk senter på Frogner har samlet enda flere helsetjenester under ett tak:

MR og røntgen med svært kort ventetid Timebestilling: tlf 22 54 11 01 • Sentralbord: tlf 22 54 10 00 Frederik Stangs gate 11-13, 0264 Oslo (tidl. Røde Kors Klinikken på Frogner). Anne Bente Larsen, allmennlege

Trenger du legetime? Aleris tilbyr både drop-in og timebestilling hos allmennlegene. De henviser deg til MR og røntgen, spesialister eller fysioterapeut ved behov. Les mer om vårt tilbud på Aleris.no/Oslo

Helse og omsorg hele livet

e k s i s i g u t r o p r e l r e p y Ă¸ Madeirra

ete h g i l i e l l o s a naden Flor e m o r p v a h g oo Rett ved Lid

, 5 9 5 4 fra 1 uke i juli e n e r o z A n

Kun med

Solia!

arde G l a y o R l snĂŚre. e t m u r Ho t n e s g elig o hag Bo rolig, be

, 5 9 7 5 fra 1 uke i juli

Alle priser gjelder per person, utreise Oslo Lufthavn Gardermoen. Begrenset antall plasser.

Tlf. 810 67 700

.no

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Side 19

Plateaktuelle Sinne Eeg er blitt utropt til Danmarks nye jazzhåp i danske medier, og nå kommer dette ekstraordinære vokaltalentet til Oslo.

Danmarks nye jazzhåp Be So Blue i norske medier, men så vidt jeg husker har i hvert fall Dagsavisens Roald Helgheim latt seg imponere. Oslo-debut Sinne Eegs Oslo-debut blir på Nasjonal jazzscene Victoria lørdag 21. august. Med seg i bandet som kommer til Oslo Jazzfestival 2010, har Eeg den prisbelønte pianisten Peter Rosendal som har gitt ut flere album i eget navn både i soloformat

ed Wimp som guide lytter jeg meg gjennom Sinne Eegs utgivelser. Eegs stemme er frisk og elegant, men samtidig moden, og stemmebruken vitner om at hun allerede er en erfaren vokalist. Hun sammenliknes blant andre med Sarah Vaughan og Nancy Wilson, men Eeg er på ingen måte bare en kopi av disse jazzvokalikonene. Hun har utviklet sin egen stil, og jeg er overbevist: Dette vil jeg høre live, og denne Oslojazz-konserten skal jeg få med meg! Piano, fløyte og saksofon Sarah Vaughan, Betty Carter, Dinah Washington, Miles Davis, Keith Jarrett, Chet Baker og Oscar Peterson er noen av inspirasjonskildene til Sinne Eeg som vokste opp i et musikalsk hjem og bestemte seg for å bli musiker tidlig i tenårene. Hun fikk sitt gjennombrudd i Danmark med albumet Waiting For Dawn som kom i 2007 og ble kåret til beste vokaljazzalbum av jazzforbundet

i Danmark, men som for jazzmusikere flest, kom ikke denne suksessen over natten. Jazz hørte hun nok allerede før hun kunne gå, og denne musikkformen var overalt rundt henne i oppveksten. Hun spilte først piano og fløyte, men byttet etter hvert til saksofon og begynte å spille i storband. Her fikk hun mye spilleerfaring både fra regelmessige øvelser og hyppig konsertering. I løpet av tenårene ble hennes musikkinteresse og særlig hennes jazzinteresse ytterligere styrket, og i 1997 begynte hun på musikkonservatoriet i Esbjerg. Etter fem års studier flyttet hun til København og inntok byens jamsessions for å bli kjent med jazzmiljøet og utøverne der. I løpet av et par år bygde hun opp et solid musikernettverk og fikk omfattende konserterfaring. Tre måneder i Shanghai Hun platedebuterte i 2003 og har siden gitt ut fire album som alle er blitt svært godt mottatt av både publikum og kritikere i hjemlandet. Men

hun nøyde seg ikke med lille Danmark. Etter en stund dro hun også til Japan og Kina, og hun fikk blant annet et 3-måneders engasjement på en jazzklubb i Shanghai. Hittil har hun hatt enorm suksess i Danmark, men hun har også nådd ut ellers i Europa og USA så vel som i Asia. På 2009-utgvelsen Remembering You samarbeider hun for øvrig med et topp internasjonalt lag bestående av trompeter Randy Brecker, vokalist og saksofonist Curtis Stigers og bassist Chris Minh Doky som også har produsert dette albumet. Don’t Be So Blue Sinne Eeg har i stor utstrekning tolket standardlåter og popklassikere på sine utgivelser, men hennes nyeste utgivelse, Don’t Be So Blue, består hovedsakelig av egenkomponerte låter. Med seg på albumet har hun et knallsterkt lag med unge danske jazzmusikere. Det er balladebasert. Det er vakkert. Det er velspilt. Og jeg anbefaler så definitivt dette albumet. Jeg har ikke sett så mange anmeldelser av Don’t

og med trioen rosendal.earle. templeton. Hun har også med seg bassist Morten Ramsbøl med bakgrunn som pedagog og studiomusiker så vel som fra storband og mindre grupper, samt en av Danmarks for tiden mest ettertraktede trommeslagere, Morten Lund. Håper vi ses på Nasjonal jazzscene Victoria! Tekst: Lise Gulbransen Foto: Jesper Skoubølling

SOMMERKAMPANJE på diamantsmykker ÷30-50% Anheng, ringer, ørepynt: fra 0,05ct Twsi - 0,40ct Twsi Brilliant og Princesscut PRISEKS.: Ring Ring Rekkering

0,30ct Twsi kr 6.900 14.000 0,40ct Twsi kr 11.900 20.000 5x0,10ct Twsi kr. 10.900 17.500

Reparasjoner utføres på dagen, onsdager og torsdager Gravering- Taksering

Oslo DiamantSenter AS Ditt fagsenter for diamanter og gullsmedarbeid Avd. Oslo Storgaten 14. Tlf. 22 17 40 00 Åpent 09.30 - 17.00 Avd. Ski Tlf. 64 87 10 49 Idrettsveien 2 Åpent 09.00 - 17.00

Side 20

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

I 2001 ble Cassandra Wilson kåret til USAs beste vokalist av CNN og Time Magazine. Hun er uredd og allsidig med sterke røtter i USAs musikalske tradisjoner, men hun er samtidig nyskapende og beveger seg fritt og elegant mellom ulike sjangre.

Cassandra Wilson

et er først og fremst som jazzvokalist Cassandra Wilson har markert seg, men med røtter i folk, blues og R&B har hun omfavnet USAs flora av musikalske uttrykk. Hun har fremført Joni Mitchell-låter, sunget i funkband og vært toneangivende i New Yorks avantgardemiljø, og hun har samarbeidet med så vidt forskjellige musikere som Henry Threadgill og Wynton Marsalis. Mangfoldige musikalske røtter Cassandra Wilson har særdeles mangfoldige musikalske røtter. Hun er født og oppvokst i Jackson, Mississippi med en mor som elsket Motown og en far som spilte både bass og gitar. Som barn tok hun pianotimer med fokus på klassisk musikk, og i ungdommen spilte hun klarinett i skolekorpset, samt lærte seg selv å spille gitar. Hun begynte også tidlig å skrive egne låter, og disse var folkinspirerte. I studietiden spilte hun i

R&B-, funk- og popband, og da studiene var fullført, flyttet hun til New Orleans. Der jobbet hun en kort stund i en lokal tv-stasjon, men det var møtet med blant andre Alvin Batiste og Ellis Marsalis som skulle få avgjørende betydning for Wilsons liv. I 1982 flyttet Cassandra Wilson til New York fast bestemt på en karriere som jazzmusiker. Her bidro hun ofte ved byens jamsessions og samarbeidet blant andre med Dave Holland og Abbey Lincoln. Wilson møtte etter hvert Steve Coleman og ble med i hans M-Base Collective. Etter en periode som hovedvokalist i kollektivet, tok hun fatt på solokarrieren. Syntese av blues, jazz og pop Da Wilson platedebuterte i eget navn med Point of View i 1986, var det egenkomponerte låter som stod i fokus, og hun har siden gitt ut en rekke album med både eget materiell og tolkninger av standardlåter, samt egne versjoner av pop- og rockklassikere. Men det er

definitivt som jazzvokalist hun skinner, og noen av hennes mest vellykkede album er standardlåtbaserte. Det var 1988-albumet Blue Skies som ga Cassandra Wilson det første store gjennombruddet, og på begynnelsen av 1990-tallet signet hun med Blue Note. Siden har hun solgt flere hundre tusen plater med sin egen særdeles vellykkede og meget tiltalende syntese av blues, jazz og pop. I 1996 mottok hun en Grammy-pris for New Moon Daughter, og i 2009 gjentok hun denne bragden med albumet Loverly. Begge disse innspillingene preges av Wilsons enestående evne til å formidle sine musikalske tradisjoner samtidig som hun oppdaterer låtene med sine egne selvsikre og tidsriktige tolkninger. Foruten Cassandra Wilsons mange fantastiske tolkninger av standardlåter, har undertegnede noen soleklare favoritter blant Wilsons versjoner av pop- og rocklåter. Det finnes neppe en vakrere versjon av Cindy Laupers Time After Time enn Wilsons tolkning på Closer to

You: The Pop Side, og det er nesten nifst å høre hennes versjon av Harvest Moon til filmen My Blueberry Nights. Bedre kan det ikke gjøres. Unnskyld, Neil … Eksklusiv opplevelse Cassandra Wilson spiller ikke ofte i Europa, og det kan bli lenge til neste gang hun besøker Norge. Oslo Jazzfestivals konsert blir derfor en ganske eksklusiv opplevelse. Konserten finner sted på Sentrum Scene tirsdag 17. august. Denne kvelden blir det kun sitteplasser tilgjengelig på Sentrum Scene, og dermed blir det også kun plass til knappe 1000 personer. Til Oslo Jazzfestival 2010 kommer Cassandra Wilson med deler av bandet fra sitt Grammy-vinnende standardlåtalbum Loverly: Marvin Sewell på gitar, Jonathan Batiste på tangenter, Reginald Veal på bass, Lekan Babalola på perkusjon og Herlin Riley på trommer. Tekst: Lise Gulbransen Foto: Ojah Media Group

Diskografi (utvalg) �Point of View (JMT 1985) �Days Aweigh (Winter & Winter 1987) �Blue Skies (Winter & Winter 1988) �She Who Weeps (Winter & Winter 1990) �Blue Light ’Til Dawn (Blue Note 1993) �New Moon Daughter (Blue Note 1995) �After the Beginning Again (Polygram 1997) �Traveling Miles (Blue Note 1999) �Belly of the Sun (Blue Note 2002) �Glamoured (EMI Music Distribution 2003) �Thunderbird (Blue Note 2006) �Loverly (Blue Note 2008) �Closer to You: The Pop Side (BlueNote 2009) �Silver Pony (Blue Note 2010)

Side 22

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Tomasz Stanko er uten tvil en av Europas beste trompetere. Han bidro meget sterkt til utviklingen av europeisk jazz på 1960-tallet, og han har i nærmere femti år vært en stor drivkraft innen europeisk jazzmusikk.

Polsk jazzmester

olens store jazztrompetist, Tomasz Stanko. kommer til årets jazzfestival med en ny skandina-

visk kvintett. Stanko er musikernes musiker. Han har nådd ut til publikum med sin melodiøse og meditative musikk i en krysning mellom jazzens tradisjoner og en stadig nytenkning. Gjennom hans lange karriere har intensiteten og en identifiserbar trompetlyd vært de største kjennetegnene. Hans musikk er ganske mørk og melankolsk med røtter i polske folketemaer. Han har alltid vært i stadig utvikling uten at han har forandret skarpheten og livet i sin musikk, noe som også har vært hans kjennetegn.

”

One of the world’s most original and inventive jazz trumpeters …

– The New Yorker

Stankos historie Hans første møte med jazz var gjennom Voice of America, og i 1958 så han sin første jazzkonsert med Dave Brubeck. Det som imponerte Tomasz Stanko var at jazz hadde et budskap om frihet. Da han gikk på Krakow Music Academy, dannet han sin første gruppe i 1962 sammen med pianist Adam Makowicz. De kalte gruppen Jazz Darings og hentet inspirasjon fra musikken til enkeltpersoner som Ornette Coleman, George Russell og Miles Davis. Jazz Darings anses av mange for å være den første gruppen i Europa som spilte frijazz. I 1963 blir Tomasz Stanko med i Krzysztof Komedas kvintett. Årene med Komeda blir helt avgjørende for Stankos utvikling som musiker. Han turnerte fem ganger med pianisten og spilte inn elleve album med ham. På Komedas album Astigmatic som kom ut i 1966, var Stanko veldig sentral.

I løpet av 1970-tallet er han innom flere grupper og band som for eksempel Globe Unity Orchestra. Han samarbeider også med Don Cherry og den finske trommeslageren Edward Vesala. Samarbeidet med Vesala regnes som noe av det viktigste i hans karriere, og i løpet av 1970-årene etablerte Tomasz Stanko et rykte som en ledende skikkelse ikke bare innen polsk jazz, men også internasjonalt. På 1980-tallet reiste han blant annet til India med Vesala og spilte inn en trompetsolo i Taj Mahal. I 1984 ble han medlem av Cecil Taylors storband, og mot slutten av dette tiåret jobbet Stanko også i en trio med Jon Christensen og Arild Andresen. I løpet av 1990-årene samarbeidet Stanko med utallige musikere fra Europa og USA og fikk etter hvert også suksess med en et helpolsk band. Han ga ut en rekke album på ECM og startet også en jazzfestival med ECM musikere. Festivalen holder det fortsatt gående. I 2004 ble Tomasz Stanko hedret av den polske presidenten med en orden fra Polonia Restituta som er ranket nest høyeste blant sivile dekorasjoner i Polen. Ny skandinavisk kvintett Tomasz Stanko har besøkt Norge flere ganger og spilte sist på Moldejazz i 2009 og på Oslo Jazzfestival i 2006. Bandet som han tar med seg til Oslo Jazzfestival 2010, er et samarbeid med meget dyktige unge jazzmusikere fra Danmark og Finland: Jakob Bro på gitar, Alexi Tuomarila på piano, Anders Christensen på bass og Olavi Louhivuori på trommer. Dette er for øvrig samme besetning som spiller med Stanko på albumet Dark Eyes. Jakob Bro har ikke bare gjort et inntrykk på den danske jazzscenen, men han er også høyt ansett blant mange topp amerikanske musikere. Han er medlem av bandet til den legendariske trommeslageren Paul Motian som kaller Bro veldig talentfull.

gjennom alle notearkene. Han kikket på den første noten, tok opp trompeten og startet å spille. Alt var så og si helt etter notene. Tomasz kikket ikke på arkene en eneste gang. Da fikk jeg hakeslepp. Det imponerte meg virkelig, avslutter bassisten. Tekst: Frank Sandøy Foto: Wojtek Kornet

Diskografi (utvalg)

Alexi Tuomarila har spilt piano siden han var fire år og tok utdannelse ved Espoo Music Academy og Oulunkyl Pop & Jazz Conservatory i Finland før han dro til Royal Conservatory i Brussel. Han har vunnet mange priser og konkurranse både som solist og med band.

”

Stanko developed his own, highly integrated, transparent style. The music on this record is really absorbing, the execution impressive.

– The Wire om Bluish

Anders Christensen er en travelt opptatt mann. Han varierer mellom jazz og rock og er en ettertraktet studiomusiker. Han var tidligere medlem av The Raveonettes og har spilt jevnlig i Paul Motians band. Han er også bassist i Jakob Bros og Jakob Dinesens trio. Olavi Louhivuori begynte å studere fiolin i en alder av fire år, men gikk over til cello og piano og til slutt trommer som han har spilt siden han var ni år. Helt siden studietiden har han vært aktiv i mange forskjellige jazzgrupper. Louhivuori er også kjent for

sine komposisjoner for ulike ensembler. Fotografisk minne for noter Arild Andersen traff Tomasz Stanko for første gang i Finland på 1970-tallet. Siden har de holdt kontakten. – Hva var utgangspunktet for samarbeidet mellom deg, Jon Christensen og Tomasz Stanko? – Tomasz ville samarbeide med oss. Han ringte, og så møttes vi i studio og lagde albumet Bluish, forteller Andersen. – Men samarbeidet varte ikke så lenge. Det ble ett album og noen få spillejobber i Polen. Jeg ble syk og måtte på sykehus for operere blindtarmen. Deretter gikk alle til sitt. – Hvordan var det å spille med Stanko? – Tomasz er veldig spontan som musiker. Det er mye show når han spiller. Han er en veldig hyggelig fyr med et stort musikalsk engasjement. Han har en personlig stil og en veldig distinkt lyd med en inderlighet og en melankoli. Hans stil og musikk er særlig preget av hans polske musikalske røtter. – Han har et fotografisk minne for noter; en form for egen musikalsk hukommelse. Dette er noe han lærte på skolen. En spesiell hendelse som jeg husker veldig godt, var en gang Tomasz bladde

�Music for K. (Power Bros Records 1970) �TWET (Polskie Nagrania 1975) �Almost Green (Leo Records 1978) �Music from Taj Mahal and Karla Caves (Leo Records 1980) �Chameleon (Utopia Records 1982) �AiJ (Polonia Records 1982) �C.O.C.X (Polonia Records 1983) �Lady Go(Polskie Nagrania 1986) �Bluish (Power Bros Records 1991) �Caoma (Konnex Records1991) �Bosonossa And Other Ballads (Gowi Records 1993) �Matka Joanna (ECM Records 1994) �Roberto Zucco (Polonia Records 1996) �Litania: The Music of �Krzysztof Komeda (ECM Records 1997) �Balladyna (ECM Records 2000) �Leosia (ECM Records 2000) �From Green Hill (ECM Records 2000) �Soul of Things (ECM Records 2002) �Suspended Night (ECM Records 2004) �Lontano (ECM Records 2006) �Dark Eyes (ECM Records 2009)

Velkommen til

Oslosmøbelbutikk! koseligste Gårsdagen er borte. Morgendagen har ikke kommet enda. Vi har bare i dag. La oss begynne.

STRØMSVEIEN 195, OSLO ÅPENT: 10-20 (18) TELEFON: 2222 9999

ALNA

Side 24

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Bak bandnavnet The Trio of Oz skjuler det seg et repertoar som spenner fra Ellington til Bjørk, og musikere som ellers jobber med noen av verdens største popstjerner.

The Trio of Oz

he Trio of Oz er først og fremst pianist Rachel Zs band. Hun heter egentlig Rachel Carmel Nicolazzo og er kanskje mest kjent som Peter Gabriels faste keyboardist i årene 2002–2006, men hun er også en av veldig få kvinnelige jazzpianister som har markert seg i det internasjonale toppsjiktet de siste årene. Rachel Z Pianist Rachel Z ble for alvor lagt merke til da hun i 1995

var ansvarlig for keyboardarrangementer og pianosoloer på Wayne Shorters album High Life. For denne CD-en mottok Shorter en Grammy i klassen for beste moderne jazzalbum. Dette satte også full fart på karrieren til Rachel Z. I tillegg til innspillinger og konserter med egen trio spilte hun i flere år med Mike Mainieri i Steps Ahead og medvirket på prosjekter med Stanley Clarke og Lenny White. Som Peter Gabriels keyboardist, har hun i tillegg til omfattende turnering også medvirket på flere CD- og DVD-utgivelser.

Vil du støtte Oslo Jazzfestival?

Omar Hakim Omar Hakim er en av de trommeslagerne du garantert har hørt spille, men sannsynligheten er også veldig stor for at du har hørt ham uten å vite at det var han som spilte. Han spiller nemlig trommer på innspillingen av David Bowies Let’s Dance i 1983. Hakim spiller også på Money for Nothing med Dire Straits og på Sting-albumet Dream of the Blue Turtles. Han har også jobbet med Madonna, Lionel Richie, Miles Davis og Mike Mainieri.

Omar Hakim spilte også fast i den siste utgaven av Weather Report frem til bandet ble oppløst i 1985. I tillegg til å ha spilt på hundrevis av plater med andre har han også gitt ut et par soloplater. Yngstemann Bassist Maeve Royce er tredje dame på laget i The Trio of Oz. Hun har en master i jazzstudier fra NewYork University og er yngst i bandet. Hun er en virtuos solist og har studert både klassisk og jazz. Royce spiller også i Dept. of Good and Evil sammen med Rachel Z.

Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte som din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte Oslo Jazzfestival!

Fra Ellington til Bjørk Repertoaret til denne trioen strekker seg fra komposisjoner av alt fra Duke Ellington via Wayne Shorter og Joni Mitchell til Sting, Coldplay og Bjørk. Utgangspunktet er hele tiden låter som har en solid groove og et rikt harmonisk lydbilde, samt at låtene fungerer som utgangspunkt for improvisasjoner. Tekst: Edvard Askeland/Lise Gulbransen Foto: Robert Meyer

OSLO JAZZFESTIVAL STIFTELSEN Organisasjonsnummer: 971565780

Dette kan du gjøre på en av følgende måter: 1. Hos kommisjonæren: Ta med strekkoden eller organisasjonsnummeret og spillerkortet til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. 2. Send SMS: GRASROTANDELEN 971565780 til 2020 (tjenesten er gratis). 3. Internettregistrering: www.grasrotandelen.no eller www.norsk-tipping.no Ved spill hos Norsk Tipping vil 5% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller din forening. Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din.

3277497156780

Oslo er hjemmet mitt!

For meg er Oslo byen der jeg ble født og byen der jeg skal dø.

LIsa Tønne, Komiker (Ali Reza)

Finn Bjelke, PopQuiz på Nrk

russebuss

barnetog 17. mai

Siri Nordby, Røa Dynamite Girls

Karl Gunnar Opdal, Adm. dir. Edda Media

skatepark stjeler russ

lottomillionær

Vålerenga VIF Lyn rock Holmenkollen Oslopakke 3 Politi Rockestjerner brann tigger hjemløs

trafikk

sykkelveier

Oslo

trygt Østmarka

Skal man oppleve ekte byliv i Norge er Oslo det eneste stedet

Det er å komme kjørende på vei til hjemmekamp og se kampbanneret flagre ved Røakrysset. Da kommer godfølelsen.

Oslo er den lille byen der jeg likevel føler at jeg nyter storbylivet

Terje Naudeer, Skuespiller

Tøyenbadet Frognerbadet

skambitt ny E18 Røatunnel Mossevei

deponi søppel hovedstad mobbing skole

Nordmarka barnehager eldre bil trafikk

bolig Østensjø Søndre Nordstrand Grorud

Stovner Bjerke Alna Sentrum Sagene Grünerløkka Gamle Oslo St. Hanshaugen Frogner Røa Vestre Aker Oslomarka Nordstrand Groruddalen Nordre Aker Ullern Østkanten Vestkanten elektronikk

mote

film

Øyafestivalen

musikk

mat drikke reise livsstil konserter

uteliv

Akerselva Norwegian

Wood villa

borettslag Nationaltheateret park Grand Prix Fabian Stang interiør sykkel kongen bildeserier matte språk konkurranser gangster streik skjenketid slum dataspill video båndtvang premier…

www.dittOslo.no Det finnes bare ett sted jeg kan tenke meg å bo. Oslo!

www.lokalavisen.no Noe av det beste med Oslo er at det er gangavstand til alle de gode kulturtilbudene. Byen har også klart å ivareta subkulturen, der det er plass til alle.

Mohammed «Moa» Abdellaoue , VIF

Jonas Prangerød, Pressesjef Øyafestivalen

www.noblad.no www.ostkantavisa.no Oslo er min storby – det beste av alt!

Else-Marthe Sørlie Lybekk, Håndballandslaget

www.nab.no Oslo betyr alt!

Espen shampo Knutsen, Trener VIF Hockey

www.akersposten.no www.lokalavisenfrogner.no

Side 26

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Program R/T/S

18.00 Jazz i Operaen: Toots Thielemans Quartet MA Den Norske Opera & Ballett Se www.operaen.no eller ring 21422121 for billetter. få bill. igjen 19.30 Cellular Structures Blåseensemblet med Steffen Schorn og internasjonale solister Va Kulturkirken Jakob 240 21.30 Jazz i Operaen: Ornette Coleman MO Den Norske Opera & Ballett Se www.operaen.no eller ring 21422121 for billetter.

18.00 Einar «Pastor’n» Iversen – et jazzliv Per Husby i samtale med «Pastor’n» Forfatter Hilde Brunsvik leser fra boken Deichmanske hovedbibliotek GRATIS

21.00 Dr. Bekken/Richard Gjems BL New Orleans Restaurant 230

19.30 Christian Wallumrød Ensemble Kulturkirken Jakob 240 20.00 Tomasz Stanko Quintet Mo Nasjonal jazzscene Victoria

14.00 Ellingtones MA Saras Telt Gratis 18.00 Statkrafts Young Star 2009: Guro Skumsnes Moe/Else Storesund/ Maja Ratkje Mo Deichmanske hovedbibliotek GRATIS R/T/S

19.00 Bodil Niska/Ulf Wakenius med Claes Crona Trio MA Chat Noir 350 20.00 The Trio of Oz Rachel Z/Maeve Royce/ Omar Hakim MO Nasjonal jazzscene Victoria

21.00 Hyllest til Nina Simone Susanne Fuhr med Knut Reiersrud/ Olga Konkova/Per Mathisen/ Paolo Vinaccia MA/BL Teaterkjeller’n 230 21.00 TBA Parkteatret R/T/S

22.00 Tonje Unstad med Børge P. Øverleir/ Jørn Øien/Svein Schultz/ Rune Arnesen VA Herr Nilsen 190

21.30 Cassandra Wilson VA Sentrum Scene 370

20.00 Erlend Skomsvolls Requiem KORK/Schola Cantorum/Kammerkoret NOVA med Birgitte Christensen/ Arve Tellefsen/Erlend Skomsvoll Dirgent: Peter Szilvay Va Oslo domkirke 300

ons 18. aug

19.00 Papa Bue’s Viking Jazzband Chat Noir 350

14.00 Gamle Sandvika Storband med Palle Wagnberg Va Saras Telt Gratis

20.00 Eric Alexander/ Dave O'Higgins Quintet Mo Nasjonal jazzscene Victoria 240

16.00 Young Star: sgrow VA Statkraftscenen Gratis

21.00 Kjersti Stubø Band Teaterkjeller’n 230

Se www.oslojazz.no eller www.billettservice.no eller ring 815 33 133. Billetter/kort kan kjøpes på www.billettservice.no eller bestilles på telefon 815 33 133 og hentes på Posten, Narvesen eller 7-Eleven. Billetter/kort kan også kjøpes på postkontor, Narvesenkiosker og 7-Elevenbutikker over hele landet. I perioden 9.– 21. august kan billetter/kort hentes og kjøpes i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria. Ledige billetter selges i døren. NB! Publikum med forhåndskjøpte billetter/kort slippes inn først. Sitteplasser kan ikke garanteres.

Se www.oslojazz.no for informasjon om aldersgrenser og tilgang for rullestolbrukere. Fikk du beskjed om at konserten er utsolgt? Prøv likevel ved inngangen før konsertstart! Oslo Jazzfestival 2010 er støttet av Oslo kommune.

15.00 Jazzcruise: Ytre Suløens Jass-ensemble R/T/S MS Bjørvika 275

16.00 T8 Hans Martin Austestad/Stian Omenås/ Morten Halle/Kristoffer Kompen/ Martin Taxt/Eyolf Dale/Sigurd Hole/ Terje Engen Mo Herr Nilsen 175

19.00 Hyllest til Ella Fitzgerald Kaba Orchestra med Majken Christiansen Chat Noir 350

19.00 Frode Thingnæs 70 år Frode Thingnæs Kvintett/ Kampen Janitsjar med Christin Bastiansen/Johan Bergli MA/VA

Chat Noir

19.30 Bendik Hofseth Kortreist musikk med Mike Mainieri/ Alessandro Galati/Mats Eilertsen/ Paolo Vinaccia Va Kulturkirken Jakob 240

21.00 Caledonia Jazzband med Bob Barnard R/T/S New Orleans Restaurant

21.00 Christiania 12 med Wendell Brunious New Orleans Restaurant 230 22.00 Mostly Other People Do the Killing Nasjonal jazzscene Victoria 240

22.00 Charles Gayle solo Mono 175

Fredag 30. juli 20.00

23.00 Ketil Bjørnstad/Tore Brunborg/ Jon Christensen Mo Oslo domkirke 275

275

23.59 Nattjazz med jam: Roger Johansen Trio Va Nasjonal jazzscene Victoria

BL = BLUES EL = ELECTRONICA Ma = Mainstream

MELODY GARDOT

Dørene åpner 18.30. Festivalkort og rabatter gjelder ikke på denne konserten.

spillesteder 13

Mobil: Send JAZZ START til 1938 for å motta informasjon om festivalen på din mobil.

ÅPNINGSTIDER

3 Ka rl J oh an s

11 6 10 16 5 15

ga te

Hovedkontor på Grand Hotel 14.–21. august 10.00–20.00

Nationaltheatret

Infobod i Spikersuppa 14.–21. august 10.00–20.00 Billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria på Karl Johan 9.–13. august 12.00–18.00 14.–21. august 10.00–20.00

Mo = Modern R/T/S = Rag/Trad/Swing Va = Various

Forbehold om endringer.

Internett: Se www.oslojazz.no for nyheter, oppdatert program, konkurranser m.m. Følg festivalen på www.twitter.com/oslojazz og www.myspace. com/oslojazz. Se også Oslo Jazzfestivals profil på Facebook.

Besøk: Oslo Jazzfestival har infobod i Spikersuppa og hovedkontor på Grand Hotel i perioden 14.–21. august.

Gratis

NB! DØRENE ÅPNER CA. 1 TIME FØR SPILLESTART. KARPEDAMMEN og Sentrum Scene ÅPNER 1 ½ TIME FØR SPILLESTART.

Karpedammen

3 4 5 6 7 8 9

11 Grønland

12 13

Jernbanetorget Oslo Sentralstasjon

ta ga or St

12 Stortinget

14 15 16 17

Akershus festning

MS Bjørvika Chat Noir Deichmanske hovedbibliotek Den Norske Opera & Ballett Grand Hotel Herr Nilsen Karpedammen Kulturkirken Jakob Mono Nasjonal jazzscene Victoria New Orleans Restaurant Oslo domkirke Parkteatret scene Teaterkjeller’n Saras Telt Statkraftscenen Sentrum Scene

R/T/S

22.00 Vidar Johansen Kvartett med Calle Neumann Mo Herr Nilsen 190

230

22.00 Archie Shepp Quartet MO Nasjonal jazzscene Victoria 22.00 Felix Peikli Quintet Herr Nilsen 190

300

21.00 The Real Thing Ma/VA Teaterkjeller’n 230

21.00 The Real Thing MA/VA Teaterkjeller’n 230

T-skjorter, handlenett, paraplyer o.l. selges i Saras Telt i perioden 14.–21. august.

Hovedprogram: Kommer i begynnelsen av august og legges ut på festivalens spillesteder.

240

19.00 Ytre Suløens Jass-ensemble med TC Hawkins R/T/S Oslo domkirke 275

Ekstrakonsert

Festivalavis: Kommer som innstikk i Lokalavisene i Oslo 10. juni, Østlandets Blad 11. juni og Budstikka 12. juni. Distribueres også via NSB og Hi-Fi Klubben.

18.00 Sinne Eeg Mo Nasjonal jazzscene Victoria

18.00 Petter Wettre/Jason Rebello + Jazzintro-vinner 2010 MO Nasjonal jazzscene Victoria 240

Festivaleffekter

INFORMASJON

17.00 Showcase for unge talenter: Hullyboo + Friis & Co Va Statkraftscenen Gratis

te ga

Billettavgift fra Billettservice kommer i tillegg til oppgitte billett- og kortpriser.

R/T/S

16.00 Young Star Seminar 2010 Statkraftscenen Gratis

s nn ma us Ha

Dagskort koster kr 500 pr. dag. Kort er ikke gyldig i Den Norske Opera & Ballett og Chat Noir. Kjøpte dagskort byttes i bånd i billettluka ved Nasjonal jazzscene Victoria i perioden 9.– 21. august.

R/T/S

14.00 HiO Storband VA Saras Telt Gratis

17.00 Showcase for unge talenter: Øystein Aarnes Vik Kvartett + We Had Goldfish Va Statkraftscenen Gratis

17.00 Showcase for unge talenter: Chili Vanilla + Knyst! Va Statkraftscenen Gratis

15.00 Jazzcruise: Friends Of Big Chief MS Bjørvika 275

Gratis

23.59 Nattjazz med jam: Frode Kjekstad Trio Va Nasjonal jazzscene Victoria

Gratis

14.00 Kjell Eriksen Septett med Jazzådu Saras Telt Gratis

R/T/S

13.00 Gateparade R/T/S Karl Johan til Spikersuppa

fre 20. aug

16.00 Young Star: EllenM trio Statkraftscenen Gratis

21.00 Hyllest til Nina Simone Susanne Fuhr med Knut Reiersrud/ Olga Konkova/Per Mathisen/ Paolo Vinaccia MA/BL Teaterkjeller’n 230

BILLETTER/Dagskort

Gratis

16.00 Young Star: Røksund/Grønås/Vik Statkraftscenen Gratis

22.00 Alexis Bosch and the Cuban Jazz Project MO Herr Nilsen 190

23.59 Nattjazz med jam: Frode Kjekstad Trio VA Nasjonal jazzscene Victoria

12.00 Barnekonsert: Klangbein Morten Barrikmo Engebretsen/ Ole Jørn Myklebust Va Statkraftscenen Gratis

16.00 Made in Corea Sekstett Herr Nilsen 175

Gratis

lør 21. aug

22.00 Slugfield Maja Ratkje/Lasse Marhaug/ Paal Nilssen-Love Mo Mono 175

14.00 Royal Garden Jazzband Saras Telt Gratis

23.59 Nattjazz med jam: Roger Johansen Trio VA Nasjonal jazzscene Victoria

13.00 Gateparade R/T/S Karl Johan til Spikersuppa

tor 19. aug 240

22.00 Mats Eilertsen Quartet Herr Nilsen 190

23.00 Helge Lien Trio MO Kulturkirken Jakob 240

22.00 Mari Kvien Brunvoll +Tape MO/EL Mono 175

275

21.00 Stokstad/Jensen Tradband New Orleans Restaurant 230

Tir 17. aug

19.00 Magnolia Jazzband med Topsy Chapman Oslo domkirke 275

21.00 Christianssand String Swing Ensemble med Fliflet/Hamre VA Parkteatret 240

Thorvald Meyers gate

14.00 Aspheim Oldtimers Saras Telt Gratis

17.00 Showcase for unge talenter: Monkey Plot + SynKoke Va Statkraftscenen Gratis

Ak ers ga ta

man 16. aug

Oslo Jazzfestival 16.–21. august 2010

Side 27

Oslo Jazzfestivals samarbeidspartnere Statkraft er størst i Europa innen fornybar energi. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft, solkraft og fjernvarme og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene. Statkraft utvikler også marin energi, saltkraft og andre nye energiløsninger. Gjennom eierskap i andre selskaper leveres strøm og varme til om lag 600 000 kunder i Norge. Konsernet hadde i 2009 en omsetning på 26 milliarder kroner. Statkraft har 3400 medarbeidere i mer enn 20 land. Se www.statkraft.no.

Lokalavisene Oslo utgir 12 ultralokale bydelsaviser hver torsdag. Avisene blir distribuert i hele Oslo og har totalt 227 000 lesere! Vår nye nettavis, dittOslo.no, binder sammen våre lokale nettsatsninger. Med dittOslo-logoen representert på alle avisenes førstesider, vil du enkelt se hvilke lokalaviser vi utgir i Oslo. Som annonsør kan du velge fritt hvilke aviser og nettsteder du ønsker å annonsere i. Nettstedet www.dittOslo.no er det beste fra Oslo på ett sted!

Midt på Karl Johan, og med Stortinget som nærmeste nabo, ligger dette sjarmerende, ærverdige og historiske hotellet med røtter tilbake til slutten av 1800- tallet. Karl Johan Hotell har 114 velutstyrte rom, i tillegg til 5 flotte møtesaler med kapasitet på opp til 60 personer. De fleste hotellrommene er renovert i løpet av det siste halvannet året. Vi er meget stolte av å bli valgt som preferert samarbeidspartner til Oslo Jazzfestival og lover å ta ekstra godt vare på jazzfolket. God festival! Se www.karljohan.no.

NSB AS er en av landets viktigste transportbedrifter, og tog er et av de mest miljøvennlige og energieffektive transportalternativene. En komfortabel og sosial reise er en god start på et vellykket arrangement, og ikke minst en behagelig avslutning. Enten du reiser kort med NSB Lokaltog eller lengre med NSB Regiontog, gir toget deg anledning til å lade opp før festivalen. Du slipper å tenke på parkering og kan reise effektivt og miljøvennlig til opplevelsene. Billetter kjøper du på www.nsb.no.

Skoda har siden 1991 vært importert og solgt i Norge av Møllergruppen. I en verden hvor klimaet er i endring, må også bilbransjen ta ansvar. MøllerGruppen ønsker å gjøre sitt for å påvirke samfunnsutviklingen i riktig retning. Som en samfunnsansvarlig aktør ønsker vi å: Være ledende på miljø innenfor bilbransjen Være en ressurs innen bil- og miljøspørsmål Tilrettelegge for at våre kunder foretar gode miljøvalg Være en attraktiv arbeidsplass for våre ansatte. Se www.skoda-auto.no.

Hi-Fi Klubben er Skandinavias ledende aktør innenfor kvalitets lyd- og bildeløsninger til hjemmet. Gjennom våre 75 butikker i Norge, Sverige og Danmark selger vi kun ledende merkevarer, som vi hovedsakelig også importerer selv. Direkte til deg gir Europas laveste priser på kvalitets hi-fi! Gleden ved musikk gjennomsyrer alt vi foretar oss, og derfor er vårt slagord: «Respekt for musikken». Se www.hifiklubben.no.

Dagsavisen er en uavhengig og samfunnsengasjert kvalitetsavis med fokus på politikk, samfunnsliv, kultur, debatt og kommentarer. Dagsavisens slagord, Nyheter med mening, er beskrivende for den type journalistikk vi driver. Vi fokuserer på de sentrale nyhetene og graver ofte frem egne nyhetssaker. Avisen støtter en rekke kulturbegivenheter i Osloområdet. Vi ønsker å bidra til et rikt kulturliv, og våre lesere er også aktive brukere av byens kulturliv. Se www.dagsavisen.no.

Grand Hotel tilhører Oslos mest eksklusive hoteller og har byens beste beliggenhet midt på Karl Johan. Våre værelser og suiter har unikt særpreg, og fem restauranter og barer tilbyr alt fra lett lunsj til internasjonalt kjøkken i stjerneklasse. Møte-, bankett- og selskapsavdelingen tar hånd om arrangementer for grupper opp til 400 personer. I toppetasjen finner du vårt SPA senter med svømmebasseng, en solfylt terrasse og en verden av velvære i elegante omgivelser. Se www.grand.no.

Du vil få oppleve en rekke av MFOs nær 7000 medlemmer under Oslo Jazzfestival, og flere kan høres på Øyafestivalen, Oslo Kammermusikkfestival, Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, Infernofestivalen og by:Larm, samt i KORK og på Den Norske Opera & Ballett. Vi treffes også som lærere i Oslo musikk- og kulturskole og på Barratt Due musikkinstitutt, samt i videregående skole, på Norges musikkhøgskole og på Kunsthøgskolen i Oslo. Dette er noen av våre arbeidsplasser i Oslo. Se www.musikerorg.no.

Det eneste du trenger å gjøre for å kunne lytte til musikken er å installere WiMP på din PC, Mac eller mobiltelefon. Utvalget vokser raskt, og vi jobber for å ha et så komplett utvalg som mulig, med et spesielt fokus på norsk musikk. Registrer deg i dag på www.wimp.no.

NOPA er en interesseorganisasjon for komponister og forfattere av tekster til musikk. Navnet NOPA tok utgangspunkt i «norske populærautorer», da organisasjonen ble stiftet i 1937 etter initiativ fra kjente slagerkomponister. I dag organiserer NOPA ca 700 medlemmer, de fleste kjente komponister og sangtekstforfattere. NOPA er en medlemsorganisasjon og søsterorganisasjon av Norsk Komponistforening. NOPA arbeider med viktige opphavsrettslige spørsmål, utdeler priser og stipendier, og gir økonomisk støtte til sine medlemmers prosjekter. Se www.nopa.no.

Phonero er en fullservice leverandør av telefoni- og mobiltjenester til norske bedrifter og offentlig sektor i Norge. Selskapet har etablert en betydelig organisk vekst, med en forventet årlig omsetningsøkning på mer enn 100 millioner. Selskapet har hovedkontor i Kristiansand, med avdelingskontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Selskapets hovedaksjonær er Kistefos, en aktiv og ledende aktør innen IT og teknologi i Norge. Phonero tilbyr helhetsløsninger innen fasttelefoni, mobiltelefoni, mobilt bredbånd og tilhørende tjenester. Se www.phonero.no.

STØRRE LYDOPPLEVELSER

Oslo Jazzfestival er støttet av Norsk kulturråd, KOMP (Norsk musikkråd), Fond for utøvende kunstnere og Uten riksdepartementet.

Effektive behandlinger hos klinikk Oslo Teosyal/Restylane mot rynker Injiseres for å løfte huden slik at rynkene glattes ut. Metoden gir best resultat på større og dypere rynker. Resultatet av behandlingen kan ses umiddelbart, men bedres etter 1-2 uker. Vi kan forbedre rynkene ved å kombinere fillere med Botox. Effekten varer i 6 til 18 måneder.

Ring 2298 0538 for konsultasjon om hva som er mulig for deg!

Lipolyse injeksjon Behandling for fjerning av mindre fettansamlinger fra områder i ansikt, hals, under haken, kinn, bryst (menn), armer, mage og lår. Dette kan være en alternativ behandling til kirurgi. Vi injiserer fosfatidylkolin i det øvre fettlaget i huden som bryter ned fettcellens vegger. Det må påregnes minimum 2 behandlinger for å oppnå ønsket resultat.

E-mail: firmapost@klinikk-oslo.no I Web: www.klinikk-oslo.no

Åreknutebehandling med laser Nå finnes en ny effektiv metode for behandling av åreknuter hvor det benyttes laser. Fordelene med laserbehandling er at du slipper narkose, unngår hudsnitt i lysken, mindre ubehag og lokale symptomer på det behandlede området og kort rekonvalesenstid.

Ansvarlig lege ved Klinikk Oslo Dr. Stephan Truedsson

w w w. k l i n i k k o s l o . n o

Du vet ikke hva et nytt C.Bechstein instrument er før du har spilt på et! Ekslusiv agent for Norge, Hellstrøm Flygel & Piano t. 22 28 90 77 www.hellstrompiano.no post@hellstrompiano.no

DDB OSLO KF20 Foto: Damian Heinisch / Gimpville

Jazzmusikere trenger nye energiløsninger. Siden Statkraft allerede i dag er størst i Europa innenfor fornybar energi, får mange konserter og festivaler sin strøm fra norsk vann- og vindkraft. Statkraft fortsetter å satse på fornybar energi, og utvikler

Det er mulig å se lyst på fremtiden.

vindkraft, vannkraft og fjernvarme både i Norge og i utlandet slik at fremtidige generasjoner også kan glede seg over musikken den bringer.