Historikk ”Har man først fått den nødvendige øvelse, kan man ved hjelp av den tobladede åre tvinge sig gjennem vannet med en forbausende hurtighet i allslags vær, og kajakken er uten sammenligning den ypperste enkeltmannsfarkost som finnes”. Utdrag fra Friluftsmagasinet UTE nr. 04-2004 (www.ute.as). Tekst og foto: Trond J. Hansen, www.tekstogfoto.no.
FRA SELSKINN TIL GLASSFIBER Slik beskriver Fridtjof Nansen kajakken, i sin bok ”Eskimoliv” fra 1890. Og den berømte eventyreren burde vite hva han snakket om, for som det står i forordet til boken: ”han levde selv eskimolivet, flyttet sammen med grønlendere, spiste deres mat, drev jakt sammen med dem, og sist, men ikke minst imponerende, lærte å padle i kajakk og oppnådde heri på en eneste vinter, en ferdighet som meget få europeere før ham kunne”. Ja, den godeste Nansen er uten tvil vår første habile havpadler. Mens turkajakkene tradisjonelt har vært store, brede og tungpadlet har de fått sin renessanse med de moderne havkajakkene. Og det er nettopp eskimo-kajakkene som har vært modell for disse farkostene. Men der det før var spant av treverk, trukket med selskinn, er det nå glassfi ber eller plast i friske farger. Når det gjelder sjødyktighet står ikke de nye modellene tilbake for de originale. Kajakken er fortsatt den ypperste enkeltmannsfarkost som finnes.
NORDKAPP Jeg har sett bilder i mine foreldres fo-
toalbum der de padler rundt i en bred
og tung seildukskajakk – med seil. Det har vært kajakker i kryssfi ner, og da glassfi berbåtene kom dukket de første kajakkene i dette byggemateriale opp. Enkle skjærgårdskajakker til bruk i skjermet farvann. Den moderne utviklingen av havkajakker begynte på midten av syttitallet, og det var engelskmennene som gikk i bresjen. På de kanter er de glad i å dra på ekspedisjoner, de har tradisjoner for slikt. Til en kajakk-ekspedisjon langs norskekysten, rundt Nordkapp ble det utviklet en sjøsikker havkajakk i glassfiber. Utstyrt med liten, tettsittende cockpit og vanntette rom. Og nettopp eskimokajakken hadde vært modell for disse båtene. Kajakken ble produsert av Valley Canoe, og fikk naturlig nok navnet ”Nordkapp”. Den var smekker og elegant, med høye stevner. Siden kom fl ere produsenter til. P&H begynte å produsere kajakker utviklet av havpadlereksperten Derek Hutchinson, som siden har skrevet en rekke bøker og artikler om havpadling. Disse båtene var ganske lik ”Nordkapp”, men bredere og med mer volum. Parallelt skjedde det også en utvikling av kajakker i Amerika. Her satset de i stor grad på litt større kajakker – bredere, lengre og uten den karakteristiske eskimokajakk-fasongen. En av de mest kjente båtene var ”Mariner”, og flere av
disse ble importert til Norge. De var spesielt populære i Bodø-området.
JAN BULL De første ”Nordkappene” kom til Norge på slutten av syttitallet. Det var Jan Bull som tok dem inn, gjennom sitt firma Bull Kajakk A/S i Oslo. Bull begynte å sysle med salg av kajakker allerede på slutten av 50-tallet, etter å ha drevet som aktiv padler i mange år. Jeg hadde gleden av å treffe Jan Bull under en kajakksamling i Ålesund i 1986. Han fortalte at da de første havkajakkene kom til Norge så synes folk at dette var underlige farkoster, og var i begynnelsen meget skeptiske. Salget gikk heller dårlig de første årene. Siden fikk folk øye for farkostenes gode sjøegenskaper og hvor godt egnet de var til å dra på tur med. Dessverre døde Jan Bull i en bilulykke, men firmaet lever i beste velstående. Selv kom jeg over en ”Nordkapp” kajakk i en sportsbutikk i Bergen i 1979. Det ble forelskelse ved første blikk. Uten å noensinne ha sittet i en kajakk kjøpte jeg og en kamerat, de to kajakkene butikken hadde fått inn Fra Bull Kajakk. En oransje til meg selv, og en rød til kompisen. Begge kajakkene med vanntette rom og bak, men uten dekksliner, ror eller senkekjøl som dagens farkoster er utstyrt med.