SpareBank 1 Nord-Norges historie Lokalbank og samfunnsaktør BIND 1

finansiering av handel, industri og moderniseringa av jordbruket. Men vi må likevel avgrense dette som et gjennombrudd i Sør-Norge, og med klare forskjeller også mellom de sørnorske områdene.

Når vi skal tidfeste sparebankenes gjennombrudd i Nord-Norge, må vi se på antall sparebanker, fordeling i de ulike områdene i landsdelen og sparebankenes volum i økonomien. Tabell 1.1 viser tidspunktet for etablering av sparebanker i Nord-Norge og landet som helhet fra 1822 til 1930. Ved slutten av denne perioden var det etablert 88 sparebanker i Nord-Norge. I alt var 84 av disse bankene i virksomhet i 1930. Vi ser også en markert forskjell mellom Nord-Norge og landet som helhet: Mens 65 prosent av sparebankene i landet ble etablert før 1900, gjaldt det bare 44 prosent av sparebankene i Nord-Norge. Både gjennombruddet for sparebankene og tyngdepunktet i etableringene kom seinere i nord enn i sør. Det ble også etablert tre nye sparebanker i Nord-Norge etter 1930, den siste så seint som i 1949. Totalt sett har det vært 91 lokale sparebanker i virksomhet i landsdelen. Den videre utviklinga av sparebankene fram til vår egen tid har skjedd ved sammenslutninger og omdanninger av disse opprinnelige bankene.

Det var ikke uventet at de neste banketableringene i Nord-Norge etter 1850 kom i byene Vadsø og Bodø. Finnmark var først ute. Tanken om en sparebank i Vadsø ble lagt fram av kjøpmann Johan Rasch Jentoft, som i 1851 flyttet til Vadsø fra Hammerfest. Byen i Vest-Finnmark hadde fått sin bank få år tidligere. Ordføreren, sogneprest Peter Martin Bergwitz, la saken fram for bystyret, som i februar 1853 vedtok å opprette en sparebank.41 Fullt så raskt gikk ikke arbeidet med etableringa av den første banken i Nordland, Bodø Sparebank.

Fylkets første, og så langt eneste by, var etablert i 1816. Tanken om en kjøpstad i Nordland ble båret fram av Petter Dass allerede omkring 1700 – i diktverket «Nordlands Trompet». Men det var først i 1789, i forbindelse med debatten om etablering av byer i Finnmarkens amt (Troms og Finnmark), at spørsmålet ble mer konkret. Da fremmet amtmannen i Nordland et forslag til kongen i København om også å opprette en kjøpstad i Nordland. Det vakte voldsom motstand blant de kondisjonerte i Bergen, som fryktet byens undergang dersom man opprettet nye byer i det bergenske handelsomland. Motstanden kunne likevel ikke hindre at tanken om en by i Nordland festet seg. Den dansk-norske staten vedtok ved en kongelig resolusjon i mai 1813 å opprette en kjøpstad på Bodøen. Napoleonskrigen og unionsoppløsningen forsinket prosessen, og det var først etter vedtak i det norske stortinget i mars 1816, at Bodø ble etablert som by. Kanskje var ikke tida for en by i Nordland moden likevel? Det bodde bare 250 mennesker i kjøpstaden ti år etter byetableringa. Utviklinga sto nesten stille de neste tre tiårene, slik at det i 1855 fortsatt ikke bodde mer enn knapt 270 sjeler her. Det bør 43