fleste lokalitetene med bergmalerier finnes det ikke utfellinger av jernoksider/hydroksider i den grad at skrapeteknikken kan ha vært brukt.
Okermalt menneskefigur som sitter utapå skorpeaktige utfellinger av kalsitt. Brusteinarhola, Gildeskål kommune. foto arve kjersheim, riksantikvaren.
for at bergkunsten knytta til huler og hellere er malt med rød oker, er at det finnes lokaliteter hvor maleriene sitter utapå skorpeaktige utfellinger av kalsitt (Norsted 1998a:16), som for eksempel i Brusteinarhola i Gildeskål. Normalt tar det tusenvis av år å bygge opp ei slik utfelling, selv om det under gunstige forhold med kalkholdig berg og vatn finnes eksempler på at ei slik oppbygning kan skje på svært kort tid (Slinning 2002:8). Et annet moment som taler for at figurene er malt, er at på de aller
Som vi har vært inne på, skiller både motivvalgene og størrelsen på figurene seg en del mellom de ulike bergkunsttypene. De slipte ristningene består nesten utelukkende av store land- og havpattedyr, men et par svømmefugler, en hare og et solkors finnes også. De dominerende motivene er først og fremst elg og rein samt noen bjørner, sjøpattedyr, som en stor spekkhogger i full størrelse (7,60 meter), niser og noen seler. De hogde ristningene har et mye breiere innhold idet menneskefigurer og motiver som kan knyttes til menneskelige aktiviteter, er en del av repertoaret. Det dominerende motivvalget består av store landpattedyr som elg, rein og bjørn samt samhandlende mennesker, ofte framstilt som jegere eller i en rituell kontekst. Sjøpattedyr, fugler, fisk, frosk og ormer er også motiver som finnes blant denne ristningstypen. Når man ser på tidsintervallet mellom de hogde ristningene, viser det seg at de tidligste fasene domineres av hjortedyr, mens i de yngre fasene er menneskefigurer godt representert. Motivene blir mer utvikla og innholdsrike, og man får figurer og motiver i kombinasjon, såkalte scener. Heilt til slutt kan nevnes en stor gruppe ristninger som går under sekkebenevnelsen geometriske eller abstrakte figurer. Dette er FORSKNING, FORVALTNING OG FORMIDLING
|
27